13.07.2015 Views

Lese- og skrivevansker – Hva gir grunn til bekymring ... - Lesesenteret

Lese- og skrivevansker – Hva gir grunn til bekymring ... - Lesesenteret

Lese- og skrivevansker – Hva gir grunn til bekymring ... - Lesesenteret

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Lese</strong>- <strong>og</strong> <strong>skrivevansker</strong> på mellomtrinnet- hva <strong>gir</strong> <strong>grunn</strong> <strong>til</strong> <strong>bekymring</strong>?Kjersti Lundetræ26. mars 2012<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


I denne økten• <strong>Hva</strong> forventer vi at elevene skal mestre– Lesing som <strong>grunn</strong>leggende ferdighet– Avkodingsferdigheter– Forståelse• Tiltak– Avkoding/ordgjenkjenning– <strong>Lese</strong>forståelse<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


Lesing i Kunnskapsløftet:- en <strong>grunn</strong>leggende ferdighetÅ kunne lese i norsk…Lesing er både en ferdighet <strong>og</strong> en kulturell kompetanse. Å kunne leseomfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag <strong>og</strong>å oppleve <strong>og</strong> forstå resonnementer <strong>og</strong> frams<strong>til</strong>linger i et bredt spekterav tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, <strong>og</strong> samtidigutvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del itekstkulturen, <strong>og</strong> kan utvikle evnen <strong>til</strong> å tolke <strong>og</strong> forstå ulike tekster.Dermed får de erfaringer som <strong>gir</strong> mulighet for læring <strong>og</strong> opplevelse <strong>og</strong>for å forstå seg selv <strong>og</strong> kunne være deltaker i samfunnet.<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


Lesing i Kunnskapsløftet:- en <strong>grunn</strong>leggende ferdighetÅ kunne lese i samfunnsfag…setje seg inn i, granske, tolke <strong>og</strong> reflektere over faglege tekstar <strong>og</strong>skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt medandre tider, stader <strong>og</strong> menneske. Å kunne lese vil samtidig seie åbehandle <strong>og</strong> bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar,grafar, tabellar, globus <strong>og</strong> kart. For å forstå <strong>og</strong> delta aktivt i samfunnetein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese <strong>og</strong> samle informasjon fråoppslagsverk, aviser <strong>og</strong> Internett <strong>og</strong> vurdere dette kritisk.<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


• Teknisk komponentHovedkomponenter i lesing– Avkoding – gjenkjenning• alfabetisk kode• ort<strong>og</strong>rafiske regler– /j/ kan skrives jul, hjul, gjemme, gikk– /kj/ kan skrives kjeks, kirke, kylling– hard, love, låve, det, seg, alltid, aldri osv.• Meningskomponent– <strong>Lese</strong>forståelse• forstå tekster• målet med leseopplæringen• avhengig av språkforståelse <strong>og</strong> avkoding/gjenkjenning


Stadiemodell av den typiske utviklingen iordlesing (Høien & Lundberg, 2000; 2012)


Kontekstavhengige strategier• Semantiske holdepunkter– Bussen var forsinka, så Linn kom for s_ _ _ _ på skolen.• Syntaktiske holdepunkter– Ivar hopper langt, men Oskar hopper l_ _ _ _ _.• Pragmatiske holdepunkter– Benytte ledetråder i bilder eller forhåndskunnskaper– Foran henne stod en diger e _ _ _ _ _ _.


Kompetansemål 2. klasse• Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd <strong>og</strong> bokstav <strong>og</strong>mellom talespråk <strong>og</strong> skriftspråk• Trekke bokstavlyder sammen <strong>til</strong> ord• <strong>Lese</strong> store <strong>og</strong> små trykte bokstaver• <strong>Lese</strong> enkle tekster med sammenheng <strong>og</strong> forståelse• Bruke enkle strategier for leseforståelse• Bruke egne kunnskaper <strong>og</strong> erfaringer for å forstå <strong>og</strong> kommentereinnholdet i leste tekster• Finne skjønnlitteratur <strong>og</strong> faktabøker på biblioteket <strong>til</strong> egen lesing


Kompetansemål 4. klasse• <strong>Lese</strong> skjønnlitteratur <strong>og</strong> fagtekster for barn med flyt, sammenheng<strong>og</strong> forståelse• Trekke slutninger på <strong>grunn</strong>lag av forståelse for sammenhengmellom deler <strong>og</strong> helhet i tekster• Bruke lesestrategier <strong>og</strong> tekstkunnskap målrettet for å lære• Gjenkjenne <strong>og</strong> bruke de språklige virkemidlene gjentakelse,kontrast <strong>og</strong> enkle språklige bilder• Vurdere <strong>og</strong> sammenligne egne <strong>og</strong> andres tekster• Finne stoff <strong>til</strong> egne skrive- <strong>og</strong> arbeidsoppgaver på biblioteket <strong>og</strong>Internett• Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord <strong>og</strong>illustrasjon


Kompetansemål 7. klasse• <strong>Lese</strong> et mangfold av tekster i ulike sjangrer <strong>og</strong> av ulik kompleksitetpå bokmål <strong>og</strong> nynorsk (…)• Formulere tolkninger av leste tekster• Uttrykke egne opplevelser av <strong>og</strong> be<strong>grunn</strong>e egne synspunkter påleste tekster• Bruke ulike lesestrategier <strong>til</strong>passet formålet med lesingen• Med egne ord referere <strong>og</strong> oppsummere hovedmomenter i en tekst• Forstå, tolke <strong>og</strong> sammenholde opplysninger fra flereuttrykksformer i en sammensatt tekst• Bruke bibliotek <strong>og</strong> digitale informasjonskanaler på en målrettetmåte• Mestre ort<strong>og</strong>rafi, tegnsetting, variert ordforråd <strong>og</strong> bruk av ulikesetningskonstruksjoner


Nasjonale prøver• Hovedmål: Å kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvarmed kompetansemål i Kunnskapsløftet– Skal primært gi styringsinformasjon <strong>til</strong> skolene <strong>og</strong> kommunene.– Skal komme <strong>til</strong> nytte for den enkelte elevs pedag<strong>og</strong>iske utvikling i samarbeid mellomlærer, elev <strong>og</strong> foresatte.• Måler lesing som <strong>grunn</strong>leggende ferdighet på tvers av fag• Årlig, alle elever på 5., 8. <strong>og</strong> 9. trinn<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


FinneMestringsnivå, nasjonale prøver1. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon2. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerendeinformasjon3. skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant foroppgavenTolke1. trekke enkle slutninger <strong>og</strong> kombinere informasjon fra flere steder i teksten2. oppfatte hovedtemaet <strong>og</strong> forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt iteksten3. forstå motsetningsfylt innhold <strong>og</strong> komplekse sammenhenger i tekstenReflektere1. bruke personlige meninger <strong>til</strong> å kommentere tekstens innhold2. identifisere formelle trekk ved tekster <strong>og</strong> ta s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> eller vurdere tekstens innhold3. bruke kunnskap om språk <strong>og</strong> tekst <strong>til</strong> å identifisere <strong>og</strong> forholde seg <strong>til</strong> merkomplekse trekk ved tekstens form <strong>og</strong> innhold


Mulige årsaker <strong>til</strong> lave prestasjoner pånasjonale prøver…• ordavkoding• lesehastighet• leseforståelse• konsentrasjon• motivasjon• språkproblemer• andre faktorer(Utdanningsdirektoratet (2011). Veiledning Nasjonale prøver for 5. trinn)<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


• Elever som ikke:Hvem skal vi bekymre oss for?– viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd <strong>og</strong> bokstav <strong>og</strong>mellom talespråk <strong>og</strong> skriftspråk– trekker bokstavlyder sammen <strong>til</strong> ord– leser store <strong>og</strong> små trykte bokstaver– leser skjønnlitteratur <strong>og</strong> fagtekster for barn med flyt, sammenheng <strong>og</strong>forståelse– bruker enkle strategier for leseforståelse– bruke egne kunnskaper <strong>og</strong> erfaringer for å forstå <strong>og</strong> kommentereinnholdet i leste tekster– trekker slutninger på <strong>grunn</strong>lag av forståelse for sammenheng mellomdeler <strong>og</strong> helhet i tekster– bruker lesestrategier <strong>og</strong> tekstkunnskap målrettet for å lære– finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord <strong>og</strong>illustrasjon


• Elever som ikke:Hvem skal vi bekymre oss for?– viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd <strong>og</strong> bokstav <strong>og</strong>mellom talespråk <strong>og</strong> skriftspråk– trekker bokstavlyder sammen <strong>til</strong> ord– leser store <strong>og</strong> små trykte bokstaver– leser skjønnlitteratur <strong>og</strong> fagtekster for barn med flyt, sammenheng <strong>og</strong>forståelse– bruker enkle strategier for leseforståelse– bruke egne kunnskaper <strong>og</strong> erfaringer for å forstå <strong>og</strong> kommentereinnholdet i leste tekster– trekker slutninger på <strong>grunn</strong>lag av forståelse for sammenheng mellomdeler <strong>og</strong> helhet i tekster– bruker lesestrategier <strong>og</strong> tekstkunnskap målrettet for å lære– finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord <strong>og</strong>illustrasjon


<strong>Lese</strong>flyt• <strong>Lese</strong>flyt innebærer lesenøyaktighet, prosodi <strong>og</strong> lesehastighet• <strong>Lese</strong>flyt innebærer at leseren– Automatisk gjenkjenner de fleste ordene (leser ort<strong>og</strong>rafisk).– Har kunnskap om de ulike skrifttegn (punktum, komma,spørretegn, utropstegn etc).– Bruker trykk <strong>og</strong> intonasjon som viser at han/hun forstår hvasom leses.


Tiltak for å fremme leseflyt• Kartlegge elevenes ordlesingsferdigheter– bokstav-lyd-kunnskap.– komplekse grafemer (skj-, gj- osv.).– etablert ort<strong>og</strong>rafiske identiteter.– kunnskap <strong>og</strong> bevissthet om hensiktsmessigeordlesingsstrategier.– bruk av ordlesingsstrategier.– ”gjetteleser”?, særlig endelsene (l<strong>og</strong><strong>og</strong>rafisk avkoding)• Nøyaktighet viktigere enn hurtighet!• Tilstrekkelig lesetrening• Mål: Rask gjenkjenning av bokstavmønsteret i ord,automatisk ordgjenkjenning


Tiltak for å fremme leseflyt:Kurs i ordlesingsteknikk• Tidsavgrenset, for eksempel 5 økter á 20 minutt.• Liten gruppe• Dial<strong>og</strong>: <strong>Hva</strong> gjør du når du skal lese ord?– Søke mening– Hvordan lese vanskelige ord• Bevisstgjøring på ulike ordlesingsstrategier.– Fonol<strong>og</strong>isk (bokstavlyd, ikke navn, bokstavgrupper skj-, kj-, hjosv.)– Bruke stavelser – finne melodien i ordet– Finne morfemer– Hele ord– Kombinasjoner• Øve seg på å lese ved hjelp av <strong>til</strong>passa lesestoff.


Tilpassa lesestoff!


Tilpassa lesestoff (lesetrening)!• Er boka for vanskelig?– Knytteneveprøven: Rett ut en fing for hvert ord du ikkeforstår. Går dette raskt, er boka for vanskelig. (Ikke merenn en neve på en vanlig side)• Viktig med <strong>til</strong>passa lesestoff– interesse <strong>og</strong> ferdighet– motivasjon <strong>og</strong> mestring• Småbøker (oversikt på www.lesesenteret.no)– 11 nivå<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


Nivå 5: Lengre setninger <strong>og</strong> litt vanskeligere ordKjennetegn:• 250–450 ord• en del ikke lydrett staving,en del sammensatte ord• litt mer variertsetningsoppbygning,overskrifter• ca 8 bilder, tekst som delvisfungerer uten bilder• ca 16 sider, ca 10 linjer peroppslag


Nivå 7: Mer automatisert lesingKjennetegn:• ca 850-1250 ord, mer ukjentvokabular• varierendesetningsoppbygning,rubrikker• ca 12 bilder, tekst somfungerer uten bilder• mer enn ca 24 sider, ca 15linjer per oppslag


Tiltak for å fremme leseflyt: Repetert lesing• Gjentatt lesing av samme tekst• Målet for lesingen kan varieres– Identifisere selve handlingen– Kjennetegn på hovedpersonen– Lete etter spennende eller vanskelige ord.– Et avsnitt som er morsomt, trist, overraskende, skremmendeeller interessant• Varier lesemåte– <strong>Lese</strong> for lærer– Medelev– Alene– Foreldre– Ev. sammen med lydbok.


Tiltak for å fremme leseflyt forts.• Velg tekster med riktig vanskenivå (bør mestre minst 90prosent av ordene).• Varier tekstene– Småbøker– Dikt– …• Studer ord/bokstavmønster.• Fint om samme ord går igjen i flere tekster.• Nøyaktighet <strong>og</strong> flyt viktigere enn å lese et visst antall ganger• Motivasjon <strong>og</strong> mestring…www.lesesenteret.no<strong>Lese</strong>senteret25


Registrering av framgang:Antall riktig leste ord pr 100 ord i Planetboka100989694929088868482801. gang 2. gang 3. gang 4. gangUke 1Uke2Uke 3Uke 4Uke 5<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


• <strong>Lese</strong> med lydstøtte– skolelydbok– skannerpenn– syntetisk taleKompensatoriske <strong>til</strong>tak


Bisfosfonatbehandling av osteoporose <strong>og</strong> andreskjelettsykdommer(Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011)SammendragBak<strong>grunn</strong>. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling avosteoporose. De benyttes <strong>og</strong>så ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokaledefekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi <strong>gir</strong> her en oversikt over farmakokinetikk,virkningsmekanismer <strong>og</strong> kliniske effekter.Materiale <strong>og</strong> metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed.Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet <strong>til</strong>hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe somfører <strong>til</strong> hemming av osteoklastaktiviteten <strong>og</strong> apoptose av osteoklasten. Det er dokumentertredusert insidens av vertebrale frakturer <strong>og</strong> hoftebrudd etter behandling med alendronat,risedronat <strong>og</strong> zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd.Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd <strong>og</strong> ble behandlet med zoledronat, ble det <strong>og</strong>såobservert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) <strong>og</strong> errelativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner <strong>og</strong>beinsmerter ved brystkreft, myelomatose <strong>og</strong> prostatakreft. De er <strong>og</strong>så effektive i behandling avPagets sykdom <strong>og</strong> beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk avperorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig vedintravenøs behandling.Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose <strong>og</strong> andrebeinsykdommer <strong>og</strong> som adjuvans i behandling av kreft.


Bisfosfonatbehandling av osteoporose <strong>og</strong> andreskjelettsykdommer(Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011)SammendragBak<strong>grunn</strong>. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling avosteoporose. De benyttes <strong>og</strong>så ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokaledefekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi <strong>gir</strong> her en oversikt over farmakokinetikk,virkningsmekanismer <strong>og</strong> kliniske effekter.Materiale <strong>og</strong> metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed.Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet <strong>til</strong>hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe somfører <strong>til</strong> hemming av osteoklastaktiviteten <strong>og</strong> apoptose av osteoklasten. Det er dokumentertredusert insidens av vertebrale frakturer <strong>og</strong> hoftebrudd etter behandling med alendronat,risedronat <strong>og</strong> zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd.Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd <strong>og</strong> ble behandlet med zoledronat, ble det <strong>og</strong>såobservert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) <strong>og</strong> errelativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner <strong>og</strong>beinsmerter ved brystkreft, myelomatose <strong>og</strong> prostatakreft. De er <strong>og</strong>så effektive i behandling avPagets sykdom <strong>og</strong> beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk avperorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig vedintravenøs behandling.Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose <strong>og</strong> andrebeinsykdommer <strong>og</strong> som adjuvans i behandling av kreft.


Bisfosfonatbehandling av osteoporose <strong>og</strong> andreskjelettsykdommer(Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011)SammendragBak<strong>grunn</strong>. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling avosteoporose. De benyttes <strong>og</strong>så ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokaledefekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi <strong>gir</strong> her en oversikt over farmakokinetikk,virkningsmekanismer <strong>og</strong> kliniske effekter.Materiale <strong>og</strong> metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed.Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet <strong>til</strong>hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe somfører <strong>til</strong> hemming av osteoklastaktiviteten <strong>og</strong> apoptose av osteoklasten. Det er dokumentertredusert insidens av vertebrale frakturer <strong>og</strong> hoftebrudd etter behandling med alendronat,risedronat <strong>og</strong> zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd.Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd <strong>og</strong> ble behandlet med zoledronat, ble det <strong>og</strong>såobservert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) <strong>og</strong> errelativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner <strong>og</strong>beinsmerter ved brystkreft, myelomatose <strong>og</strong> prostatakreft. De er <strong>og</strong>så effektive i behandling avPagets sykdom <strong>og</strong> beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk avperorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig vedintravenøs behandling.Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose <strong>og</strong> andrebeinsykdommer <strong>og</strong> som adjuvans i behandling av kreft.20 %


<strong>Lese</strong>forståelse <strong>og</strong> ordforråd• Språkforståelse – en forutsetning for leseforståelse– Dersom mer enn 20% av ordene i et avsnitt er ukjente, kommerforståelsen <strong>til</strong> kort (Høien & Lundberg, 2012)• Vanlig å vurdere ordforrådet ut fra antall ”ordrøtter” eleven kan• Barn som lever i godt stimulerende miljøer har ved treårsalderen etordforråd som er tre ganger så stort som barn som elever i mindreressurssterke omgivelser (eks. Rowe, 2008)• Ordkunnskap er mer enn det å assosiere ordet med en mening :– forstå ordet i ulike kontekster– ha kunnskap om ordets antonymer <strong>og</strong> synonymer– ordets morfem– ordets form– osv.


Tiltak som fremmer leseforståelse• Bedre avkodingsferdigheter• Arbeid med ord• Undervisning i lesestrategier:– Før lesing:• Aktivere bak<strong>grunn</strong>skunnskaper• Utnytte bilder <strong>og</strong> overskrifter• Skape forventninger <strong>til</strong> teksten• Tilpasse lesestrategi etter formålet med lesingen– Under lesing:• S<strong>til</strong>le spørsmål <strong>og</strong> reflektere underveis• Overvåke egen forståelse– Etter lesing:• Snakke om det man har lest• Kunne finne fram <strong>til</strong> det som er sentralt i teksten• S<strong>til</strong>le spørsmål <strong>til</strong> teksten


Tiltak som fremmer leseforståelse forts.• Lære ulike noteringsteknikker– Tankekart– Nøkkelord• Kunnskap om tekstorganisering/sjangerkunnskap• <strong>Lese</strong> mye – positiv inns<strong>til</strong>ling• Snakke om det som blir lest• Øke motivasjon• Læreren viktig!• Bruk foreldrene!<strong>Lese</strong>senteretwww.lesesenteret.no


Fag:Emne/ kapittel/ side:Før lesingEtter lesingJeg vet Jeg ønsker å vite mer om Jeg har lært


Oppsummering• På mellomtrinnet ønsker vi at alle kan lese med flyt<strong>og</strong> forståelse• Kartlegg ferdigheter, forståelse <strong>og</strong> holdninger• Gi direkte instruksjon i ordlesingsstrategier <strong>og</strong>leseforståelsesstrategier• Registrer framgang• Nøyaktighet viktigere enn hurtighet• Motivasjon <strong>og</strong> mestring!• Ikke vent <strong>og</strong> se!


<strong>Lese</strong>- <strong>og</strong> <strong>skrivevansker</strong>. Frateori <strong>til</strong> IKT-baserte <strong>til</strong>tak(Finnes i Lesing er-kassetten)(Finnes i Lesing er-kassetten)www.lesesenteret.noFølg <strong>Lese</strong>senteret på Facebook http://www.facebook.com/lesesenteret

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!