Høringsutkastet finner du her. - Sarpsborg kommune

sarpsborg.com

Høringsutkastet finner du her. - Sarpsborg kommune

PlanprogramKommunedelplan forfolkehelse 2015 – 2027HØRINGSUTKAST


Forslag til planprogram – kommunedelplan for folkehelse 2015 –20271. BAKGRUNN2. FØRINGER2.1 Tidsavgrensning3. DEFINISJONER3.1 Folkehelse3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid4. FORMÅL5. HOVEDTEMA I PLANEN6. DAGENS SITUASON6.1 Datagrunnlaget6.2 Behov for utredninger7. ORGANISERING8. MEDVIRKNING9. FRAMDRIFTSPLAN2


1. BAKGRUNNEtter plan- og bygningsloven kan det utarbeides kommunedelplan for bestemte områder,temaer eller virksomhetsområder.Kommunedelplanen skal:• ta stilling til langsiktige utfordringer mål og strategier• ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år ellermer, og revideres årligSarpsborg var tidlig ute med organisert folkehelsearbeid. Allerede i 1996 ble kommunen medi Folkehelseprosjektet sammen med Østfold fylkeskommune og kommunene Spydeberg ogVåler. Siden 2002 har kommunen vært med i partnerskapet Østfoldhelsa. Arbeidet medfolkehelse er forankret i kommuneplanens samfunnsdel.Gjennom dette planarbeidet skal det skapes grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer ognivåer. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennomkompetanseoppbygging, kvalitetsutvikling og systematisk helseovervåking. I tråd medfolkehelseloven skal planarbeidet skal ha et spesielt fokus på å utjevne sosialehelseforskjeller.2. FØRINGERPlan- og bygningsloven legger viktige overordnede føringer for arbeidet, særlig gjennombestemmelsene om at:• loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra tilå forebygge kriminalitet• prinsippet om universell utforming og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skalivaretas i planleggingenI henhold til Plan- og bygningsloven skal nasjonale og regionale rammer og retningslinjerlegges til grunn.Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den påleggerkommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap 2, § 4.Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positiveog negative faktorer som kan virke inn på denne, jfr. kap. 2, § 5.Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnetfor å møte lokale folkehelseutfordringer med utgangspunkt i oversikten etter § 5, 2. ledd iFolkehelseloven. Loven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte egnehelseutfordringer, jf. § 5. Kommunen kan gi informasjon, råd og veiledning om hva denenkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.I følge Forskrift om oversikt over folkehelsen § 5 skal kommuner og fylkeskommunerutarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for detlangsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidetmed planstrategi etter plan- og bygningsloven § 7-1 og § 10-1.3


Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunderutjevner sosiale helseforskjeller. Det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i helebefolkningen.Den nye loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet;prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, ”helse i alt vi gjør” (Health in All Policies),bærekraftig utvikling, føre - var og medvirkning (Rundskriv 1-6/2011 – Ikraftsetting avlov om folkehelsearbeid fra Helse- og omsorgsdepartementet).Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal man identifisere sinefolkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- ogbygningsloven, og som grunnlag for tiltak.Noen allerede igangsatte utviklingsarbeider er viktig å få tilpasset til arbeidet medkommunedelplanen. Det gjelder særlig prosjektet «Helhetlig forebygging for barn og unge(0-19 år)» og øvrig arbeid med å redusere sosiale forskjeller.Videre vil følgende lovverk/føringer bli vektlagt ved utarbeidelse av forslag tilkommunedelplan:Statlige føringer:- Lov om Helse- og omsorgstjenester- Samhandlingsreformen- FolkehelsemeldingenRegionale føringer:- Fylkesplanen – Østfold mot 2050- Regional plan for folkehelse- Planstrategi for Nedre GlommaKommunale føringer:- Kommuneplan for Sarpsborg – 2011 – 2023- Planstrategi for Sarpsborg kommune, vedtatt 13.12.2012- Kommunedelpan for fysisk aktivitet (under utarbeidelse)- Utdanningspolitisk plattform- Kommunedelplan for kulturminner- Kommunedelplan for mangfold og inkludering- Trafikksikkerhetsplanen- Kommuneplanens arealdel (pågående planarbeid)- Sentrumsplanen- Levekårskartlegging på sonenivå 2012- Plattform for frivillighet 2013 – 2016- Boligpolitisk plattform- Boligsosialt handlingsprogramDet finnes også mange andre føringer og planer som vil bli tatt med i det videre arbeidet.Partnerskapet Østfoldhelsa ble evaluert høsten 2010. Den vil sammen medpartnerskapsavtalen gi føringer for dette planarbeidet.4


2.1. TidsavgrensningPlanen har en tidshorisont på fire år: 2015-2018. Planen vil bli vurdert rullert i forhold tilnasjonale føringer og erfaringer med planen i folkehelsearbeidet. Helsefremmende ogforebyggende arbeid gir i mange tilfelle først resultater i et lengre perspektiv. De langsiktigemålene og strategiene vil derfor gjelde for en tolvårsperiode (2015-2027).3. DEFINISJONER3.1 FolkehelsePlanens område er folkehelse. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsenfordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for åpåvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebyggepsykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytte mot helsetrusler. I tillegg erutjevning av sosiale helseforskjeller viktig i dette arbeidet (jf. Folkehelseloven § 3).Begrepet “helse” i denne sammenheng skal forstås som “evne til å mestre hverdagens krav”,jfr. professor Peter F. Hjort. Folkehelse er viktig for den enkelte og en viktig ressurs forsamfunnet. Folkehelsearbeid i planen defineres som «tiltak for å fremme trivsel og mestring,bidra til at den enkelte kan ta vare på egen helse og redusere faktorer som bidrar til uhelse».Folkehelsearbeid er gode investeringer, både menneskelig og økonomisk. Folkehelsearbeid erå styrke fysisk og mental helse, styrke ernæringskompetanse, sikre gode læremuligheter, sikrearbeid og aktiviseringsmuligheter og sikre trygge miljø der vi ferdes. Det handler om vårtforhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å hamening, være forutsigbart og håndterbart. Dette er beskyttelses- eller mestringsfaktorer somgir den enkelte og befolkningsgrupper bærekraft og slitestyrke. Tanken bak er at hver enkeltmå ta et selvstendig ansvar og alle innbyggere må bli ansvarliggjort.3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeidFolkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og forebyggende tilnærminger.Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å mestrehverdagens utfordringer, styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er denenkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon.Forebyggende arbeid innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdomoppstår; sykdomsforebyggende arbeid. I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsats innenforbegge tilnærmingene utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ogsåha en sykdomsforebyggende effekt, og det meste av det som gjøres av sykdomsforebygginghar også potensial for å styrke og fremme helse.Forebyggende arbeid kan på sin side deles inn i:- Befolkningsrettet forebyggende arbeid – universelle tiltak rettet mot folk flest eller mot helebefolkningsgrupper- Grupperettet forebyggende arbeid – tiltak rettet mot grupper med kjent og forhøyet risiko forå utvikle sykdom.- Individrettet forebyggende arbeid - tiltak rettet mot individer med høy sykdomsrisiko ellerhøyt symptomnivå.5


I denne planen omfatter folkehelsearbeidet bare befolkningsrettede og grupperettede tiltak(nivå 1 og 2). Den vil omfatte folkehelsearbeid i regi av kommunen som tjenesteyter ogsamfunnsutvikler. Det innebærer samarbeid mellom kommunen og kommunesamfunnet(foreningsliv, nærmiljøer, næringsliv, fylkeskommunale, statlige organer mm) samt samarbeidmed partnerskapet Østfoldhelsa. Den vil i liten grad berøre folkehelsearbeid som bare utøvesav kommunesamfunnet.4. FORMÅLFormålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for folkehelse med tydeligeinnsatsområder, mål og tiltak. Kommunedelplanen skal svare på kravene i folkehelseloven utfra hvilke behov Sarpsborg har. Folkehelsearbeidet bør bygge på kunnskap og fakta om hvasom virker og hva kommunen kan gjøre noe med.Et av målene med planen vil være å lokalisere folkehelseutfordringene i kommunen, og vedhjelp av helsestatistikk, levekårskartlegginger og lokale erfaringer, definere hvordankommunen bør jobbe for å bedre folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller.Prioriteringer, tiltak og ansvarsområder må være tydelige og synlige i alle kommunensplaner, og inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen.5. HOVEDTEMA I PLANENDet som i første rekke påvirker folks helse er livsstil, levekår og fysiske- og sosialemiljøfaktorer. Kommunedelplanen bør inneholde mål, strategier og tiltak vedrørendelivsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus, skader og ulykker.Levekårsfaktorer som arbeid, utdanning, inntekt, fritid og samfunnsdeltakelse ogmiljøfaktorer som trygge og trivelige bo- og nærmiljøer, tilgjengelige rekreasjonsområder ogstøy- og luftforurensning har stor betydning for folks helse. Disse faktorene vil også inngå iplanen. I tillegg bør tverrsektorielt samarbeid om folkehelse drøftes, samt samarbeid på tversav forvaltningsnivåer og sektorer. Der hvor kommunen har kommunedelplaner, plattformer,handlingsprogram mm som omhandler ovennevnte temaer, vil kommunedelplan forfolkehelse henvise til disse.Hovedfokus bør rettes mot de områdene der kommunen og kommunesamfunnet kan påvirkeutviklingen og hvor kommunen har mulighet til å iverksette tiltak.Arbeidet må samordnes med annet pågående utrednings- og planarbeid som berørerfolkehelsespørsmål. Sarpsborg har som visjon å være kommunen der barn og unge lykkes.Det er derfor naturlig at barn og unge får et større fokus enn voksne og eldre.Kommunedelplan for folkehelse:• Skal inneholde mål og strategier samt en egen handlingsdel. Den bør inneholde konkretetiltaksforslag, gjerne med forslag til samarbeidspartnere og gjennomføringstidspunkt samtøkonomiske vurderinger.• Handlingsdelen vil gi sterke føringer til hvilke folkehelsetiltak handlingsprogram medøkonomiplan/budsjett bør inneholde• Kommunedelplanen gir føringer til utarbeidelsen av andre kommunedelplaner ogstyringsdokumenter som inneholder folkehelsetemaer (for eksempel prosjektet «helhetligforebygging barn og unge og kommuneplanens arealdel)6


• Utarbeidelse av virksomhetsplaner og annet utviklingsarbeid på kommuneområde- ogenhetsnivå• Gir rammer for kommunens engasjement i Østfoldhelsa6. DAGENS SITUASON6.1 DatagrunnlagetFolkehelseprofilen er et verktøy utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilen gir en oversiktover folkehelsetilstanden i den enkelte kommune gjennom grafer og tall.Det andre verktøyet som er laget og som er et nødvendig supplement for planarbeidet, erwww.kommunehelsa.no - en statistikkbank. Data til Kommunehelsa statistikkbank er hentetfra tilgjengelige offentlige kilder, blant annet sentrale helseregistre og Statistisk sentralbyrå,Andre viktige folkehelsekilder i denne planen er Østfold helseprofil 2011 – eninnbyggerundersøkelse med fakta om selvopplevd helse, Levekårsrapporten 2012 ogUNGdata-undersøkelsen 20136.2 Behov for utredningerFiguren nedenfor illustrer på mange måter prinsippet om ”helse i alt hva vi gjør” og at det erkomplisert samspill om hva som påvirker god helse.Faktorer som virker direkte eller indirekte på folks helse kan grupperes i livsstil, sosiale ogøkonomiske levekår og miljøfaktorer. En del av disse faktorene kan kommunen påvirke entendirekte eller indirekte. Mens andre faktorer avhenger av nasjonale politikk/nasjonale forholdog internasjonale forhold. Dette er illustrert ved figuren nederst på siden.I folkehelseprofilen utarbeidet av Norsk folkehelseinstitutt er det få indikatorer som berørerlivsstil. I dag er det kun indikatorer knyttet til tobakksbruk blant gravide og overvekt blantrekrutter i forsvaret. Det er behov for kunnskap om flere livsstilsfaktorer enn disse på lokaltnivå.7


Kommunen har gjennomført en levekårskartlegging på sonenivå. For å kunne bidra til åutjevne sosial ulikhet i helse, er det ønskelig med en innbyggerundersøkelse på lavtgeografisk nivå hvor man både får kartlagt livsstil og selvopplevd helse.7. ORGANISERING OG PROSESSTverrfaglig gruppe for planarbeidet er opprettet med folkehelsekoordinator som leder avplanarbeidet. En bred referansegruppe vil bli satt sammen av representanter fra bådekommuneorganisasjonen og det sivile samfunn.Som oversikten på side 3 i planprogrammet viser, fins det mange planer ogpolitikkdokumenter som henger sammen med folkehelse og som overlapper deler av detteplanarbeidet.Universell utforming bør være gjennomgående i all planverk og vil også være det ikommunedelplan for folkehelse.8. MEDVIRKNINGMedvirkning er et sentralt perspektiv innenfor folkehelsearbeid, og vil derfor være spesieltviktig i en kommunedelplan for folkehelse. Det bidrar til å øke eierforholdet til planen.Medvirkningsprosessene skal bidra til bedre planer, lette gjennomføring av planer og bidra tilat politikerens grunnlag for planbeslutninger skal bli best mulig. Planprosessen skal brukes tilå skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen og ibefolkningen for øvrig. Det legges vekt på bred medvirkning, og det vil bli lagt stor vekt på åskape arenaer for dialog med lag, foreninger, næringsliv og andre.9. FREMDRIFTSPLANJuni 2013: Planprogram sendes på høring med høringsfrist 06.09.August 2013og utover: Plangruppen jobberSenhøsten 2013: Innspill fra enheteneSenhøsten 2013/Vinteren 2014: Arenaer for medvirkning fra samfunnet SarpsborgVåren 2014: Ferdigstille planforslag som sendes på høring i 6 uker4. tertial 2014: Innspill tas inn og planen justeres fortløpende4. tertial 2014: Politisk behandling8

More magazines by this user
Similar magazines