Miljørapport 2007 - Sør-Norge Aluminium AS

soral.no
  • No tags were found...

Miljørapport 2007 - Sør-Norge Aluminium AS

Sør-Norge Aluminium ASMiljørapport 2007Environmental report 2007


I N N H A L D1. Kort om bedrifta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32. Helse-, miljø-, sikkerhet- og kvalitetsstyresystem . . . . . . . . . . . . 53. Ressursbruk og produksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64. Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95. Produkt og livssyklus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186. Transport. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197. Styresmakter, naboar og samfunnet elles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208. Program og mål for stadig betring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239. Berekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Vidare framArbeidet med å oppgradera ogfornya dei gamle anlegga i «anodeområdet»er godt i gang. Delerav det gamle utstyret har allereiefått avløysing, og i løpet av 2008 vilme ha gjort det meste av det somer planlagt. Totalt vil me då ha lagtned over 150 mill kroner i dennedelen av verksemda.Anlegget for forsyning av el-energier ei livsnerve i eit kvart elektrolyseanlegg.Slik er det også hos oss.Gjennom dei siste åra har me lagtned store pengesummar i oppgraderingav desse anlegga. Når pågåandearbeid er gjort, vil me hainvestert meir enn 60 mill kroner idenne delen av SØRAL.Etter dette står bedrifta fram sombåde teknologisk oppgradert oggodt modernisert for å møta nyeutfordringar.Men SØRAL er langt meir ennomnar, transportband, køyretøy ogalt anna teknisk utstyr som trengstfor å produsera aluminium. SØRALer mest av alt dei menneska somkvar dag gjer si gjerning for verksemda– ein organisasjon med høgkompetanse i alle ledd.2007 gav oss nye utfordringar.Kvalitetsproblem på leverte anodarførte til ekstra utfall av omnar oghøgare fluorutslepp enn ønskjeleg.Godt arbeid i elektrolysen fekk ossattende til stabil drift att ved årsskiftet.SØRAL har ei klår målsetjing om ågå gjennom kvart kalenderår utanskadar.I fjor vart det to skadar med fråverog sju utan fråver. Sjølv om me dåogså tel med alle dei som er innleigdetil å gjera ulike tenester, erikkje dette resultatet i tråd medmåla våre.Trygt arbeid utan skadar og miljøutsleppgodt under grensene iutsleppsløyve vil vera høgste målsetjinganei året som kjem.Med helsingJan O. Yttredal2


Årsverk - SØRALDagleg drift500450400422414 418 415 410 416 410399389380 383SØRAL3503001997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20071. Kort om bedriftaSør-Norge Aluminium AS (SØRAL) vart etablertsom selskap i 1962. I dag eig Alcan HoldingSwitzerland Ltd 50% – og Hydro AluminiumASA 49,9% av aksjane.SØRAL er den største industriarbeidsplassen iKvinnherad kommune.Tilsette ved utgangen av 2007 utgjorde 383 årsverk,– ein liten oppgang frå året før. I tillegg vardet mange innleigde årsverk.VERN OG SIKKERHET• Bedrifteshelsetenesta• Vern og sikkerhet• IndustrivernADM. DIRLOGISTIKK / INNKJØP• Innkjøp• Sentrallager• Husnes havnSØRAL ligg på Husnes i Kvinnherad kommune.SØRAL sine produkt, i all hovudsak pressbolt,vert selde til SØRAL sine eigarar. Dei nyttarprodukta i eigne pressverk eller sel dei vidare tileksterne kundar. Elektrolyseproduksjonen i2007 var 160 464 tonn, omlag 3 000 tonn mindreenn i 2007. Produksjonsnedgongen skuldastdriftsvanskar knytt til dårleg anodekvalitet ideler av året.I Støyperiet var totalproduksjonen 186 275 tonn,mot 180 368 tonn året før. Innkjøp og nedsmeltingav kaldmetall vart omlag 25 000 tonn somer vesentleg høgare enn tidlegare år.Heile industriområdet er inngjerda, og tilgangskontroller etablert. SØRAL si hamn er godkjentav Kystverket etter ISPS-krava. (ISPS: InternasjonalShip and Port Sequrity facility)ADM. STØTTEFUNKSJONAR• Controller / Finans• Energi• Ytre miljø / Kvalitet• Personell / Lønn• Opplæring / Info.• Bedriftsutvikling• RR-prosjekt• Sakkun. driftsleiarhøg-/lågspentTEKNISK• Mekanisk vedlikehald• Elektrisk vedlikehald• Verksforsyning• Bygg• Kjøretøy• ProsjektSTØYPERI• Sal / logistikk• Marknad• LaboratoriumØKONOMI / IT• Reknskap• Faktura• Budsjett• ITELEKTROLYSE• Omnshallar• Anode• Katode3


SØRAL med Husnesfjorden i bakgrunnen.Some facts aboutthe companySØRALSør Norge Aluminium AS was establishedin 1962. Alcan HoldingsSwitzerland holds 50 % of theshare capital employed and HydroAluminium ASA holds 49.9%.SØRAL is today the largest industrialemployer in the municipalitywith 383 man-labour years.SØRAL is located in Husnes, in themunicipality of Kvinnherad, in theouter edge of the Hardanger fjord.SØRAL eksporterer ihovudsak til Europa.4


2. Helse, miljø, sikkerhetog kvalitetsstyresystemSØRAL har eit prosessretta, samordnastyresystem for helse, miljø,sikkerhet og kvalitet. Styresystemeter aktivt i bruk i heile organisasjonen.SØRAL vart i januar 2007 resertifisertetter standardane:• NS-EN ISO 9001:2000, som skalhjelpa oss å sikra kvaliteten påprodukt og interne prosessar.• NS-EN ISO 14001:2004, somskal sikra god styring for å etterlevakrav i forhold til ytre miljø.• OHSAS 18001:1999, som leggføringar knytt til helse og sikkerhet.(OHSAS 18001 er no revidert ogny utgåve vart gyldig frå 1. juli2007. Periodisk revisjon i 2008 vilverta gjennomført etter revidertstandard.)SØRAL si interne revisjonsgruppegjennomførte 5 interne revisjonarog 5 revisjonar hos teneste- ogvareleverandørar i 2007. Resultatog oppfølging etter revisjonane erdokumenterte.Vidare har Hydro gjennomført einkvalitets- og prosessrevisjon istøyperiet.Ingen alvorlege avvik vart funne.Nokre mindre vart registrerte og erno lukka.Control systems forhealth, safety, environmentand quality controlSØRAL’s Environmental ControlSystem is certified in accordancewith the standard NS-EN ISO14001:2004. The quality system iscertified in accordance with thestandard NS-EN ISO 9001:2000and the health and safety systemis certified in accordance with thestandard OHSAS 18001:1999.5


Olje- og gassforbruk (t/år)SØRALUtvikling elektrolyseproduksjon(1000 tonn Al/år)2500200015001000500010841927265 224225815271032886613 647 656 579118 102 106 115 1232001 2002 2003 2004 2005 2006 2007Olje Propangass Naturgass19901801601401201008060115123 125134159164 163 164 1601999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20073. Ressursbruk og produksjonAluminiumoksid, råstoffet til aluminium,kjem med båt til SØRAL ogvert lossa ved hjelp av ein «sugelossar».Deretter vert oksidentransportert på lukka transportbandog i røyr via lagringssiloar,gjennom reinseanlegg og fram tilelektrolyseomnane. Transportengjev lite støvtap og utslepp. I elektrolyseanleggetinngår 2 omnshallarmed til saman 400 lukka omnar.Avgassane frå omnane blir samlaog reinsa i tørreinseanlegg somfjernar fluoridar (HF), og i våtvaskararsom vaskar ut fluoridar, svoveldioksid(SO 2 ) og støv. Ein stordel av fluoridane vert gjenvunneunder tørreinsinga og ført tilbake tilelektrolyseomnane.Levering av aluminiumoksid(Al2O3) og anodar (petrolkoks ogbek) er sikra gjennom langsiktigeavtalar med Alcan Trading Ltd ogHydro Aluminium ASA. I 2007 varforbruket av oksid 306 514 tonn.Boliden Odda AS leverte 2 664tonn Aluminiumfluorid.Anodeforbruket var 82 704 tonnbrutto. Av dette gjekk 12 513 tonnrestar attende til produsent forresirkulering. Anodestøv og badinfiserteanoderestar til deponi vart3 030 tonn siste året.Kvalitetsproblem på leverte anodarførte til ekstra utfall av omnar i2007. Kun 392 omnar var difor isnitt i kontinuerleg drift.Flytande aluminium (900 °C) fråelektrolyseomnane vert tappa ogtransportert til støyperiet i lukkadigler på kjøretøy. Her vert metalletfylt på 3 omnar som kvar rommar55 tonn. Ulike legeringsmetall verttilsett, metallet vert reinsa ogstøypt ut ved ca. 700 °C.Aluminiumsbolt i ulike dimensjonarvert støypt i to støypemaskinar.Boltane vert etterpå varma opp pånytt til ca 600 °C, og deretter nedkjølteatt. Slik vert strukturen inne iboltane mest mogeleg homogenog tilpassa kundane sine kvalitetskrav.El. energiEnergiforbruket for kvar kg produsertaluminium i omnshallane var i2007 14,4 kWh, om lag som åretfør. SØRAL sitt totalforbruk av elektriskenergi var 2 483 GWh, mot2 513 GWh i 2006.Det vart ikkje inngått nye langsiktigekraftavtalar i 2007. SØRALarbeider framleis med å betralangsiktig inndekking av energi.Ulike alternativ vert vurdert.Etablering av eit kolkraftverk medCO2-fangst på Husnes er underutgreiing som eitt alternativ. Her erdet etablert eit samarbeid medTinfos AS, Eramet Norway AS ogteknologiselskapet SARGAS. Eiførehandsmelding om prosjektetvart i november sendt til NVE.Olje og gassforbrukSØRAL nyttar naturgass som energitil støyperiomnane. Lettolje kannyttast som reserveenergi. Dei flestekjøretøya går på lettolje (diesel).Propangass vert nytta til oppvarmingav elektrolyseomnar som harvore ute av drift på grunn av mindrereparasjonar, til forvarming ogtørking av metalldigler og ved innstøypingav anodekol og katodekol.Auke i forbruket av naturgass(LNG) i støyperiet i 2007 skuldast6


ALUMINIUMOKSID306514 tonnLIKERETTARELKRAFT2483 GWhAL.FLUORID2664 tonnPRIMÆRSILOSEKUNDÆRSILOTOTALT UTSLEPP TIL LUFTFRÅ OMNSHALLAR/STØYPERIINNKJØPT KALDMETALL24944 tonnLEGERINGSMETALL2522 tonnANODEKOL82704 tonnGASSREINSEANLEGGCO2-ekv:SO2:STØV:FLUORIDAR:291806 tonn250 tonn85 tonn77 tonnELEKTROLYSEOMNOMNSGASSARFRÅ ELEKTROLYSE TIL STØYPERI160464 tonnBRUKTE KATODARANODESTØVANODERESTAR9793 tonnTIL DEPONITOTAL TILFØRT STØYPERIOMNAR199783 tonnANODERESTAR12513 tonnTIL GJENNVINNINGHOMOGENISERTALUMINIUM1652 tonnSTØYPEOMNAL.SLAGG/UTBREKK2841 tonnHOMOGENISERINGUHOMOGENISERTKAPP/OMSMELT10201 tonnMELLOMLAGERBOLTESAGPRESS-BOLT181175 tonnUHOMOGENISERTBOLT5100 tonnT-BARRAR0 tonnPÅ LAGER+466 tonnTIL KUNDE184494 tonnProduksjonsprosessen.rekordhøg nedsmelting av innkjøptmetall, - omlag 25 000 tonn mot15 000 tonn i 2006.EnergisparetiltakSØRAL har pr. i dag varmegjenvinningfrå kjølevatnet på trykkluftkompressorane.Varmen vert nyttatil oppvarming av bygg og sanitærvatn.Støyperiet vert varma opp avvarme frå homogeniseringsanlegga.Totalt reknar vi at omlag 6,6GWh energi vert gjennvunnenårleg.I 2007 vart det montert utstyr forbetre å kunne overvaka og følgjaopp lekkasjane på trykkluftnettetved bedrifta. Det står att nokoarbeid med datainnsamling ogpresentasjon. Det er ei klar målsetjingat det i framtida skal vera raskareå kunne lokalisera og tettalekkasjar. Dette vil redusera energibrukentil trykkluftproduksjonen.Studiar/forprosjekt gjort i 2007 rettamot utnytting av spillvarme fråelektrolyseprosessen, har ikkjeenda i konkrete prosjekt så langt.Eit mogleg framtidig kolkraftverklokalisert nær bedrifta, kan gje nyeog endra føresetnader for utnyttingav spillvarmen. Dette er med ogpåverkar moglege varmegjennvinningsprosjektpr. i dag. Eksterneinteressentar/investorar ønskjernok ei samla avklaring før dei kansatsa på utnytting av SØRAL sinspillvarme.SØRAL ser positivt på å ta fram attplanane for tørking av trepelletseller leveranse av varme til eksterndistributør når aktuelle interessentarmelder seg. I 2007 har vi ogsåsett på om det er mogleg å utnyttadeler av spillvarmen frå elektrolysentil oppvarming av bygningarinne på eige industriområde.Desse planane kan verta realisertedei komande åra.Use of resources andproduction conditionsAlumina, the main raw material foraluminium production, is transportedto SØRAL by ship. The electrolysisplant has two pot rooms witha total of 400 closed pots with calcinated(prebaked) anodes.Unstable quality of anodes in partsof the year caused that only 392pots in average were utilized in2007.The alumina consumption was at306 514 tonnes. In the cast housethere are 3 furnaces receiving themetal. A number of alloy metalsare bought in and used in this process.The electric power is now mainlybought in the open Nordic market.The main part of the supply isclean, hydroelectric power, as isthe norm for all Norwegian aluminiumsmelters. But the Norwegianenergy system is connected in aNordic grid.Energy consumption per kilo aluminiumthat is produced has beenreduced over the last years.Caused to the unstable anode situationthis positive trend has changedand the consumption has in2007 increased from 14,3 - to 14,4kWh/kg Al.Natural gas is used for heating thecast house furnaces. The consumptionis increased in 2007 dueto much higher volum of remeltedmetal.7


El.energiforbruk elektrolyse (kWh/kg Al)OmnshallaneOlje- og gassforbruk (kg/t Al-produkt)Støyperiet15,415,315,215,115,014,914,814,714,614,514,414,314,2199119921993199419951996199719981999200020012002200320042005200620072015105012,212,69,09,88,08,99,15,95,7 6,11998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20078


4. Ytre miljøLokalt kontrollutvalStyresmaktene oppretta på 1960-talet lokale kontrollutval for aluminiumindustrien.Betre teknologi ogmedviten innsats frå industrien hargradvis ført til reduserte utslepp.Kontrollutvalet vart formelt lagt nedi 1993. SØRAL har likevel valt åoppretthalda kontakten med lokalefagfolk. Utvalet består no av landbrukssjef,skogbrukssjef, seniorinspektør/veterinærfrå Mattilsynet ogrepresentantar frå SØRAL.I årlege møte vert miljørelatertemålingar gjennomgått og vurderte.Kontrollutvalet har ikkje vorte kallainn til møte i 2007. Det er planlagtmøte våren 2008.AvfallSØRAL leverte i 2007 avfall til ulike mottaksstader.Aluminiumsslagg frå støyperiet . . . . . . . . . . . . . Heckett Multiserv AS, Karmøy i RogalandKolstøv frå elektrolyseprosess,anodestøv, div. eldfast avfall, slaggog brukt stålsand m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NOAH AS, Langøya, OslofjordenKatodeavfall frå elektrolyseomnane . . . . . . . . . . Via SPL-Norway AS, Høylandsbygd til NOAH ASMetallskrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . West Metallretur AS, Eldøyane – StordAnoderestar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ALUCHEMIE i Holland og HYDRO Aluminium i ÅrdalFarleg avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring AS, Eldøyane på StordBildekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vianor AS i HaugesundAnna avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring AS, Eldøyane på Stord9


Sjøkantdeponiet er no lukka.DeponiområdetSØRAL sitt sjøkantdeponi vartlukka i 2007 i tråd med godkjentlukkingsplan. Deler av området erno påkjørt steinmassar, planertmed finmassar og asfaltert. Andredeler av deponiet er dekka medjord og tilsådd. Sørvest på tidlegarelukka deponiområde er det tilrettelagtfor fotball, - tennis, - sandvolleyballog badminton. Detteområdet kan nyttast fritt og liggutafor inngjerda industriområde.Husnes Båtlag har laga ei fin småbåthamni nærleiken.Det er tinglyst avgrensingar i eigar(SØRAL) sin råderett over tidlegaredeponiområde.SØRAL har saman med aluminiumindustrieni Noreg delteke i eit forskingsprosjektutført av InternationalResearch Institute ofStavanger, IRIS (tidlegare Rogalandsforskning) og SINTEF Kjemi.Effekten av å lagra katodeavfall isjøkantdeponi vart undersøkt.Rapporten vart utgitt i 2000 (deponeringav katodeavfall) og i 2002(RF – Rogalandsforskning:2002/261). Cyanidar og fluoridargjev noko verknad på organismar istrandsona nær opp til deponiet.Det er funne svært små mengderav tungmetall og PAH i strandsona.Undersøking av blåskjel utanfordeponiet viser at lekkasje frå deponietberre gjev «marginale» verknaderpå organismane i nærområdet.Nye undersøkingar av moglegeskadeverknader i nærmiljøet erplanlagt gjennomført i 2008. Detteer først og fremst for å sjå utviklingai det marine miljøet etter atdeponiet er lukka.Avfallsmengder til deponiAvfallstypar, som tidllegare år vartdeponert i internt sjøkantdeponi,vart i 2007 sendt til NOAH AS påLangøya i Oslofjorden for deponering.Her vart også katoderestane(SPL-avfallet), som SPL-Norway ASfjernar frå omnane i Høylandsbygd,sendt til deponering. Det varstor utskifting av elektrolyseomnar i2007. Dette resultere i storemengder SPL-avfall til deponering.Også mengdene av anoderestarog filterstøv vart påverka av denvanskelege driftssituasjonen knytttil anodekvalitet gjennom mestepartenav året. Vanskane førdeogså til ekstra utvikling av sot sommåtte fjernast frå omnane. Heile720 tonn sot vart kjørt til deponi.10


Til deponi på Langøya i 2007, (tidlegare år i sjøkantdeponi ved SØRAL):2007 2006 2005 2004 2003 2002Katoderestar (i tonn) 5723 4200 2975 1750 2320 4080Anoderestar/filterstøv (i tonn) 2130 1290 1102 1000 1138 1077Anodekol (i tonn) 900 900 210 227 200 200Diverse inert avfall (i tonn) 320 449Sot frå elektrolyse 720Avfall til mottaksstasjonSØRAL kjeldesorterer avfallet. Siktemålet er størst mogleg gjenbruk. Avfall utan gjenbruksordning vert levertusortert til SIM. I 2007 har det vore forholdsvis høg prosjektaktivitet ved bedrifta med mellom anna fornying ogmodernisering i anodeverkstaden. Dette syner att i auka avfallsmengder.AVFALL TIL DEPONERING VIA SIM NÆRING AS:2007 2006 2005 2004 2003 2002Blanda avfall (i tonn): 234 195 176 171 184 248Resirkulert materialeSØRAL arbeider aktivt for å auka resirkulering av prosessavfall. Avfallsmengdene for siste år ligg innafor det somer normale variasjonar. Sett i relasjon til sterk produksjonsauke etter 2002, er avfallsmengdene reduserte.RESIRKULERT MATERIALE LEVERT DIV. MOTTAKARAR (i tonn):2007 2006 2005 2004 2003 2002Papp og papir: 35 28 25 24 22 33Treavfall: 212 184 167 125 133 288Jarn 1215 1139 779 609 475 961Bildekk 14,1 16,5 17 16,5 7,8 6,5Plast 6,7 1 5,4 6,4 6 5AL-slagg/utbrekk 2833 2395 2509 3197 3306 3017Anodekol 12513 11137 11805 12104 12440 11021EE-avfall 7,2 4,8 6,4 1,2 8,9 4,6SØRAL er medlem av RENAS som er ei returordning for elektriske- og elektroniske produkt. SØRAL er og medlemav Grønt Punkt Norge AS som arbeider med organisering av innsamlings- og gjenvinningsordningane.Farleg avfallHMS-datablad for alle kjemikaliar og stoff som vert nytta i bedrifta, ligg lagra elektronisk. Farleg avfall som spillolje,hydraulikkolje, oljefilter, måling, lakkrestar m.m. vert samla opp, deklarert og levert til godkjent mottakar.SØRAL har eigen sikkerhetsrådgjevar som organiserer dette arbeidet. Kvar eining har utnemnt eigen koordinatorfor kjemikaliar og farleg avfall. Koordinatorane vert fagleg oppdaterte gjennom samlingar og teamarbeid. Hervert det mellom anna arbeidd med å erstatta helseskadelege stoff med mindre skadelege.FARLEG AVFALL LEVERT GODKJENT MOTTAKAR (i tonn):2007 2006 2005 2004 2003 2002Farleg avfall (i tonn) 37,7 35,6 35,0 26,9 55,1 52,811


Utsleppstal.Utslepp frå omnshallaneUtsleppsløyve er gitt av Statensforurensingstilsyn (SFT).Styresmaktene har samordnautsleppsløyva for alle aluminiumsverkai Noreg. Grenseverdiar forutslepp er fastsett i samsvar mednasjonale og internasjonale krav.Ingen grenseverdiar i utsleppsløyveer overskridne i 2007.UTSLEPP TIL LUFTUTSLEPP AV FLUORID(Frå elektrolyseprosessen.)Dårlig anodekvalitet frå leverandørheldt fram i størstedelen av 2007.Utsleppa av fluoridar (F-utslepp)vart 0,48 kg/tonn Al., - tett oppunderutsleppsgrensa på 0,50kg/tonn. Ekstra ressursar vart settinn i omnshallane på bl.a. vedlikehaldav omnsdeksel. I tillegg hardet vore arbeidd jamleg mot anodeleverandørfor å få produktkvalitetenattende til akseptabelt nivå.Ved årsskiftet 2007/2008 ser det utfor at elektrolysedrifta igjen er normal.UTSLEPP AV SVOVELDIOKSID(Frå forbrenning av anodekol sominneheld svovel.)Utslepp av svoveldioksid (SO2) lågpå 1,56 g/kg Al. Dette er litt lågareenn føregåande år og godt underkonsesjonsgrensa på 2,5 g/kg.STØVUTSLEPP(I hovudsak frå aluminiumoksid oganodekol i prosessen.)Utslepp av støv i 2007 var 0,53g/kg Al, - litt høgare enn året før.Utsleppsgrensa for støv vart01.01.2007 justert frå 1,7 - til 1,2g/kg Al og vidare til 1,0 g/kg Al frå31.10.2007.KARBONDIOKSID (I hovudsak fråforbrenning av anodekol.)Frå sjølve elektrolyseprosessen varutsleppa i 2007 243 201 tonn CO2.Dette er ein kalkulert verdi rekna utfrå nettoforbruk av anodar i prosessen.Her vert og gjort nokre justeringarpå bakgrunn av svovel- ogaskeinnhald i anodane.I tillegg er det frå elektrolyseprosessenutslepp av PFK-gassar(perfluorkarbonar) som vert reknaom til CO2-ekvivalentar.Driftsvanskar knytt til dårleg anodekvalitet,førte også til aukautslepp av PFK-gassar. Inkludertdesse gassane, vart utsleppa avCO2-ekvivalentar frå elektrolyseprosessensamla 285 846 tonn i2007. Med ein normal anodekvalitetville truleg desse utsleppavore omlag 7 % lågare.UTSLEPP TIL SJØFLUORID kjem frå elektrolyseprosessenog vert ført til sjø frå sjøvassreinsingaav omnsgassen.Utsleppa låg i snitt på 17,5 kg/timei 2007. Dette er litt lågare enn åretfør. Det er ikkje noko øvreutsleppsgrense for fluorid til sjø.12


1,0Utslepp av fluorid til luft (g/kg Al)OmnshallaneUtslepp av svoveldioksid (SO 2 )til luft (g/kg Al)Omnshallane0,85,00,60,40,20,47 0,440,400,470,460,450,39 0,390,380,484,03,02,01,02,712,291,69 1,681,951,301,66 1,56 1,72 1,560,01998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20070,01998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007FluoridUtsleppsgrenseSvoveldioksidUtsleppsgrenseUtsleppa har ikkje merkbar innverknadpå fluorinnhaldet somopprinneleg finst i sjøvatnet.TØRRSTOFF kjem frå vaskinga avomnsgassen frå elektrolyseprosessen.Støvutsleppet har lege påomlag samme nivå dei siste åra.Utsleppsgrensa er her 4 kg/timepå årsbasis. Målte utslepp i 2007låg på 1,76 kg/time.SULFAT kjem av SO 2 -utslepp fråsvovel i anodar og andre råstoff. Ikontakt med sjøvatn vert SO2(svoveldioksid) omdanna til SO4(sulfat). Det er ikkje fastsett nokoutsleppsgrense for sulfat til sjø.Sulfatutsleppa har noko innverknadpå pH-verdien i sjøvatnet nær utløpet.PH-verdien vert følgd oppgjennom jamlege målingar. I snittvart det vaska ut 1 065 kg sulfat/timei 2007. Dette er omtrentidentisk med føregåande år.Utslepp frå støyperietUtsleppa frå støyperiet er lågesamanlikna med utsleppa frå elektrolyseprosessen.UTSLEPP TIL LUFTFLUORIDAR kjem frå bad og ureintmetall frå omnshallane.Fluoridutsleppet er om lag 0,7 %av utsleppa frå elektrolyseprosessen.Det har såleis liten innverknadpå totalutsleppa frå verket.SVOVELDIOKSID kjem frå forbrenningav olje. Etter overgangen tilnaturgass er utsleppa av svoveldioksidjamnt låge, og vi kan omtrentsjå bort frå desse som noko miljøaspekt.STØV kjem i hovudsak frå støyperiomnane.Det er registrert auke istøvutsleppet i 2007. Årsaka ernedsmelting av større mengderinnkjøpt metall. Konsesjonsgrensafor utslepp av støv frå kvar av støyperiskorsteinaneer 25 mg/Nm3.I 2007 registrerte vi eit snittutsleppå 14,6 mg/Nm 3 frå fellesskorsteinfor omnane A1/A2. Frå B1-skorsteinvar utsleppet 21,6 mg/Nm 3 .NITROGENDIOKSID kjem frå forbrenningav olje og gass og er istor grad proprosjonal med forbruket.I 2007 var utsleppet i overkantav 6 tonn.KARBONDIOKSID kjem frå forbrenningav olje og gass. 5 491tonn vart sleppt ut frå støyperiet i2007. Dette utgjer i underkant av2 % av samla utslepp av CO2-ekvivalentar ved bedrifta.UTSLEPPSLØYVEAluminiumindustrien i Noreg må tilfredsstillanasjonale og internasjonalekrav.SØRAL er pålagt av Statens forurensingstilsyn(SFT) å følgja fastsettegrenseverdiar for utslepp tilluft og vatn. SØRAL rapportererårleg om miljøforhold og om beredskapmot forureining og ulukker.MiljøutfordringarVed uhell i prosess eller ved menneskelegsvikt kan det oppståsituasjonar som fører til skade påmenneske eller miljø. Vår utfordringligg i å fornya og vedlikehalda prosessutstyrog kompetanse på ulikefagfelt. Vidare vert det kontinuerlegarbeidd med å redusera bruken avhelsefarlege stoff, utnytta ressursanebest mogleg og reduserautslepp, avfall og energibruk.Uønskte hendingar vert systematiskregistrerte og analyserte før tiltakvert sett i verk. Dette vert dokumenterti elektronisk database.UTSLEPP TIL LUFTFrå elektrolyseprosessen er detutslepp av karbondioksid, hydrogenfluorid,svoveldioksid og støv. Itillegg gjev produksjonen ogsåperfluorkarbongassane CF4 ogC2F6.13


Utslepp fluoridar til luft (g/time)StøyperietUtslepp svoveldioksid til luft (kg/time)Støyperiet3000,50,40,40,40,42001820,310009030806044 508 161998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007640,20,10,00,20,20,150,01 0,01 0,01 0,0041998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007Klimagassutslepp frå SØRAL, totalt291 708 tonn CO 2 - ekvivalentar,vart noko høgare enn året før. Utsleppautgjer i underkant av 0,6 %av samla årlege utslepp i Noreg.God styring av elektrolyseprosessenog lågt forbruk av anodekolgjev minst utslepp av klimagassar.Elektrolyseomnar med høg spenning(bluss) skil ut PFK (perfluorkarbon).Sjølv om gassmengdeneer små, vil dei uttrykt i CO2-ekvivalentar, utgjera nokså mykje.Verknaden av ein kilo av klimagassenCF 4 gjev ein miljøeffekt tilsvarande6 500 kg CO2.SØRAL, og dei andre aluminiumsverkai Norge, inngjekk i 1997 einfrivillig avtale med Miljøverndepartementetom å redusera utsleppaav klimagassar. SØRAL forpliktaseg til å redusera utsleppa avCO2-ekvivalentar med 50 % innanår 2000 og opp til 55 % innan år2005. Samanlikningsåret er 1990.SFT er tilsynsorgan og skal kontrolleraat avtalen vert følgd. Den frivilligeavtalen om å ikkje auka utsleppaover ei øvre grense, vart vidareførttil utgangen av 2007. 55 % avSØRAL sine klimautsleppa i 1990utgjer omlag 340 000 tonn. Sjølvmed ein noko vanskeleg driftssituasjoni 2007, vart utsleppa mest50 000 tonn lågare enn dette. Medstabil og god elektrolyseprosess erdet realistisk med eit samla klimagassutslepppå omlag 270 000tonn årleg.SØRAL har ambisjonar om å verablant dei beste både nasjonalt oginternasjonalt på dette området.God drift på reinseanlegga og tetteog godt vedlikehaldne omnsdekseler avgjerande for at utsleppa avhydrogenfluorid, svoveldioksid ogstøv skal verta så låge som mogeleg.Det store talet på avviksanodari 2007 gjorde det ekstra krevjandeå halda oppe ein god dekselstandard.Ekstra ressursarmåtte difor setjast inn på detteområdet.Sidan SØRAL berre nyttar anodarsom er kalsinerte («prebaked») påførehand, vert det minimaleutslepp av tjørestoff (PAH) frå prosessen.Under smeltebehandling og omnsfyringi støyperiet, oppstår detnoko utslepp av fluorid, støv, nitrogenoksidog karbondioksid.Mengdene er her små samanliknamed utsleppa frå elektrolyseprosessen.PÅVERKNAD PÅ VEGETASJON INÆROMRÅDETSØRAL ligg tett inntil skog- ogjordbruksareal. Skadeverknad påbarnåler og gras vert difor undersøkt.Prøvar vert samla inn vår oghaust. På grunn av noko auka fluorutsleppi 2007, vart det gjennomførtekstra kontroll av vegetasjoneni nærområdet til verket. På deifaste prøvetakingsstasjonene vartdet ikkje konstatert vesentlege fluorskadar.Tett inntil austsida avproduksjonsanlegget vart det derimotkonstatert synleg skade påyngre furuer. Utviklinga her vil deinæraste åra verta følgt opp medjamlege målinger.UTSLEPP TIL VATNDet aller meste av støv og fluoridfrå elektrolyseomnane vert reinsaunder tørreinsinga, men noko vertreinsa av sjøvatnet og ført ut somutslepp til sjø. Omnsgassen bliretter tørreinsing, ført til ein våtvaskarsom nyttar sjøvatn for å reduserautsleppa av svoveldioksid,støv og fluorid til luft. Vatnet førermed seg svoveldioksid (SO2) tilsjø. I sjøvatnet blir SO2 oksidert tilsulfat (SO4). Vanleg sjøvatn inneheldstore mengder sulfat og fluorid,med konsentrasjonar på omlag 2,5 g sulfat - og 1,0 mg fluorid14


Utslepp støv til luft (g/time)StøyperietSlagg til gjennvinning (kg/t Al)Støyperiet180016001400120010008006004002000446 490 500100664058017706161091 11301998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 200730252015105017,9 18,7 18,920,519,517,9 17,515,913,315,31998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007pr. liter sjøvatn. Det er ikkje kjendenegative miljøeffektar av desseutsleppa.SØRAL nyttar ferskvatn frå Hellandselvaog Opsangervatnet tilkjøling av likerettarane. Vatnet går ilukka system attende til Opsangervatnetog vert ikkje ureina av produksjonsprosessane.For å sikra mot eventuelle uhell ogsøl med oljeprodukt til vatn og sjø,er det montert oljeutskiljar på samleleidningenmot Opsangervatnet isør, og på leidningen for avløp avferskvatn mot sjø i nord. Desseavløpspunkta vart inspiserte to tiltre gonger kvar veke, og det erikkje registrert oljeutslepp til vatndet siste året.FORBRUK AV VATNSØRAL nyttar sjøvatn fråHusnesvågen til å reinsa avgassenfrå omnshallane. Det går med omlag 2 800 m 3 i timen. Sjøvatnet gårtilbake til fjorden. Ein pumpestasjonved sjøkanten leverer sjøvatnetgjennom røyrsystem til reinseanlegga.SØRAL tok ut omlag 9 m 3 /timemed ferskvatn frå Hellandselva.Dette vatnet vert levert via detkommunale vassverket. Vatnet vertnytta til sanitærvatn, drikkevatn ogdiverse kjøling.Anna industrivatn kjem i hovudsakfrå Opsangervatnet. Tett ved vatnetligg ein pumpestasjon som førervatnet inn til ulike forbruksstaderpå verket. Forbruket av industrivatnvar omlag 660 m3 i timen.Vatnet vert nytta til kjøling– under støypeprosessen istøyperiet– av smelteomnar for jarn til innstøypingav anodar i anodeverkstaden– av straumlikerettar for elektrolyseprosessen– til ulike andre reingjerings- ogkjøleformålVatn frå kjøling av likerettarar ogtransformatorar går tilbake tilOpsangervatnet, medan vatn tilkjøling av boltestøyp, anodestøypog prosessutstyr går til sjøen.Det er installert måleutstyr og programfor oppfølging av forbruksmengder.Kontroll med mengder og bruk avferskvatn vert ei prioritert oppgåvei åra framover.STØYSØRAL måler støy ved nabogrenserder det er bustader.Konsesjonen tillet maksimalt 50dBA. Det er ikkje registrert overskridingari 2007.SØRAL er svært oppteken av atutstyr som vert installert, er støysvakt,slik at støy til omgjevnad ogpersoneksponering vert lågastmogeleg.MILJØKRAV TILUNDERLEVERANDØRARSØRAL har utarbeidd HMS-krav tilteneste- og vareleverandørar. Foralle prosjekt over ein viss storleikvert det utarbeidd ein spesifikkHMS-plan som presiserer relevantemiljø- og sikkerheitskrav. Det vertutnemnt HMS-koordinatorar fråSØRAL og frå leverandør.Gjennom spørjeundersøkingar ogrevisjonar retta mot helse- sikkerheit-og miljøkrav, vert leverandøraneklassifiserte i forhold til HMSprestasjonar.ELEKTROLYSEOMNARBrukte omnar vart sendt til SPL-Norway AS på Halsnøy for utgravingog reparasjon. SPL-Norwaysine ambisiøse planar om fraksjoneringog gjenbruk har ikkje vorterealiserte i 2007. Det har ikkje lukkastå finna mottakarar som kannytta dette avfallet.SØRAL, og resten av aluminiums-15


Utslepp av sulfat, fluorid ogsuspendert tørrstoff til vatn (kg/time)OmnshallaneUtslepp av støv til luft (g/kg Al)Omnshallane3025201510501260113011401056 106520,820,085218,215,917,558013,210,910,4 4722366,22,10,8 1,26 0,93 1,43 1,82 2,19 1,91 1,761999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 200714001200100080060040020004,03,02,01,00,01,29 1,19 1,300,921,250,53 0,47 0,50 0,49 0,531998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007Fluorid Suspendert tørrstoff SulfatStøvUtsleppsgrenseindustrien, har framleis ei storutfordring for å få til gjenbruk avulike avfallsfraksjonar.REACH(Registrering, evaluering ogautorisering av kjemikaliar)1. juli 2007 vart det innført eit nyttstoff- og kjemikalieregelverk iEU/EØS-området. Personell påSØRAL har i 2007 gjennomførtnødvendig opplæring for å kunnetilpassa seg det nye regelverket.Det er ein overgangsperiode førfullstendige stoffregistreringartreng vera på plass. Ein viktig periodevert i 2. halvår i 2008 då produsent/importør(til EU/EØS) måpreregistrera alle eksisterandestoff. SØRAL må sikra at aktuelleprodusentar og importørar gjerjobben sin slik at vi får forutseielegeforsyningar av viktige varerogså i framtida.NABOKLAGARDet vart ikkje rapportert naboklagarav noko slag i 2007.External environmentIn recent years there have been norecords of damage to the fir needlesfrom spruce or pine, the vegetationin the surrounding or to anygrazing animals.The waste materials from SØRALwere in 2007 delivered to a specialland fill at NOAH AS on the islandLangoya in the fjord close to Oslo.The waste quantities depositedwere higher than previous yeardue to increased exchange of cathodes.At SØRAL all waste is sortedinto separate sections in orderto achieve the highest possibledegree of recycling.SØRAL works actively to increaserecycling of production waste andto reduce the total waste quantity.The last 15,000 sq. metres of localdepository for cathode remnantsand anode dust were permanentlyclosed in springtime 2007. Someof this area is now covered by soiland subsequently planted. Therest area is covered with asphaltand prepared for parking and storage.Some new investigation regardingpossible impact to the marine environmentand the surroundingsassociated with the closed landfillwill be executed in 2008.The Company maintains EHS datasheets for oil, paint, solvents etc.,in an electronic data base.Continuous efforts are being madeto replace health-damaging materialswith less dangerous alternatives.No acute pollution incidents havebeen recorded in 2007. The emissionof fluoride from the pot rooms,as measured in g/kilo Al, has hada considerable increase the lastyear caused to all the deviations ofanodes. The emission of sulphurdioxide has had a small decreasein the same period.The emission of dust from the potrooms is at a stable low level.The emission of fluorides from thecast house is at a low level.The emission of sulphur dioxidefrom the cast house is at a lowlevel due to use of natural gas.Dust emission has increased dueto higher quantity of processedconvert metal. The quantity of aluminiumdross per ton Al has alsobeen increased due to the samereason. The same has also gas16


consumption per kilo aluminium.The maximum permitted noiselevel close to neighbouring borderis 50 dBA, and no breaches havebeen measured so far.The production of aluminium causesemissions of carbon dioxide,hydrogen fluoride, sulphur dioxideand dust. In addition to this, theprocess itself also emits gassessuch as carbon fluoride and nitrogenoxide.The anodes that are used atSØRAL are pre-calcinated, whichgenerates minimal tar (PAH) emissionfrom the process.The gasses emanating from theelectrolytic process are dry cleansedand subsequently led to awashing unit utilising sea water toreduce the content of sulphur dioxide.SØRAL consumes around 9cubic m/hour of fresh water fromthe Helland River for sanitary anddrinking.For cooling the machinery, SØRALuses approx. 660 cubic m/hour.This water is tapped from theOpsanger Lake and River.SØRAL signed a voluntary agreementwith the «Ministry of theEnvironment» in, 1997, regardingless emission of greenhouse gassesfrom the plant. In the agreement,SØRAL committed itself toreducing emissions of greenhousegasses CF 4 and C2F6, per ton aluminiumproduced, by 50% by year2000 and by 55% by 2005. Thebasis year of comparison was1990.SØRAL has met the requirementsso far.The agreement SØRAL and theAluminium industry in Norway hasregarding the 2005 target, wasgoing on till year 2007.SØRAL has expanded and followedup their EHS requirements tocontractors and suppliers.No complaints from neighbourshave been recorded in 2007.


Lasting av metall.5. Produkt og livssyklusAluminium eignar seg svært godttil gjenbruk. I og utanfor Europahar SØRAL sine eigarselskap bygdopp fleire omsmelteverk.Omsmelta metall har same eigenskapsom metall produsert gjennomelektrolyse, men energimengdasom trengst til omsmelting ermykje lågare. Mengda av returmetallsom går til gjenbruk er aukande.To andre positive særtrekk medaluminiumsprodukta:– aluminium i bruk medfører ingenkjende miljø- eller helseskadelegeutslepp.– aluminium i bruk for transportføremålkrev mindre energi pågrunn av låg vekt.Product and life cyclesAluminium is a product that is wellsuited for recycling. SØRAL’s parentcompanies have established anumber of resmelting plants withinand outside Europe. Recycling haslow energy consumption.Two features are common to allaluminium products:– Aluminium, when used, does notcause emissions that aredetrimental to the environmentor to health.– Aluminium, by nature has lowweight and save energy used inthe transport sectors.18


Husnes hamn.6. TransportStorparten av transporten av ferdigproduktetgår med båt til internasjonalhamn (ca. 90%). Restengår landevegen med trailerar.All aluminiumoksid vert transportertmed båt til SØRAL.All transport av anodekol kjemsjøvegen med båt.Aluminiumsfluorid vert transportertmed bil frå Odda (ca. 70 km).TransportationThe main portion of finishedproducts is transported by boat tointernational ports (approx. 90 %).The rest of it goes overland by car.All of the alumina is delivered byship.All of the carbon anodes aredelivered by ship.Aluminium fluoride is transportedby car from Odda (about 70 kmaway).19


7. Styresmakter, naboarog samfunnet ellesKartlegging avstorulukkerRisiko for storulukker ved Sør-Norge Aluminium AS er kartlagtgjennom risikovurderingar som vertoppdatert ved endringar i anleggog installasjonar.Dei anlegga som inneheld størstpotensiale for storulukker er:NATURGASSTANK(250M 3 ) VED KAIGassutslepp etterfølgt av tenningog sterk varme, kan gje alvorlegebrannskadar på personar, vegetasjonog brennbare materialarinnanfor og utanfor SØRAL sittinngjerda område. Størstesikringssone er 1000 m.PROPANTANKDen gamle propantanken (233m 3 )nede mot hamneområdet vart fjernai 2007. Ny og mindre propantankpå 20 m 3 er montert aust forkompressorstasjonen. Ein dagtankpå 7 m 3 som tidlegare sto her, erogså fjerna. Samla sett er risikoknytt til bruk og lagring av propanredusert i 2007.FORUREINING AV FLUORForureining av fluor kan gi lokalureining og skade på det marinemiljøet (fisk, sjødyr og vegetasjon).Fluorutslepp til luft kan gi sviskadepå furu, gran og anna vegetasjon.Utslepp til jord/vegetasjon kan indirektegi fluorose på dyr (skade påtenner og skjelett).Fluoridar er ein del av råstoffet tilelektrolyseprosessen og finst i flytandeog fast form. I fast form erfluoridar bundet til pulver eller«badklump». I flytande form finstfluoridane i elektrolytt (bad) i elektrolyseomnane.Forureining fråfluoridar er risiko i forhold til luft ogvatn.Fluorimengd:Badklump og pulver:Elektrolytt (bad i elektrolyseomnar):Aluminiumfluorid:Sekundæroksid:ca. 3000 tonn (av dette fluor ca. 200 tonn)ca. 4000 tonn (av dette fluor ca. 280 tonn)ca. 100 tonn (av dette fluor ca. 60 tonn)ca. 1000 tonn (av dette fluor ca. 14 tonn)20


Industrivernøving.Foto: Arild Saugestad.IndustrivernIndustrivernmannskap hargjennomført øvingar i samsvarmed krav frå styresmaktene. Pånaturgassanlegget har det voreøving/gjennomgang av nødprosedyrarog varslingsrutinar. Vidarehar det vore trent på utlegging avoljelenser på sjø. Bedrifta har forsterkabrannvern og sanitet. Detteinneber røykdykkarteneste ogførstehjelpspersonell som har tilleggsøvingar.Totalt var 75 personartilknytt industrivernet. Av desseer 60 personar i innsatsgrupper.Katastrofeøving og opplæring forredningsstab vart ikkje gjennomførti 2007. Dette er planlagt våren2008.SØRAL sin ambulanse hadde 7utrykkingar i 2007.Industrivernet var i innsats i sambandmed følgjande brannar:– i støypestasjon i anodeverkstad– i kompressorstasjon/fyrhus– i kjøretøy i omnshall– 12 utrykningar i samband medbrannalarm/røykutviklingElles er det brukt pulverapparat i36 tilfeller for å sløkkja mindre ogstørre brannar.I 2008 er det planlagt ein samlarisikoanalyse for ytre miljø ogberedskap knytt til storulukker.21


8. Program og målfor stadig betringSØRAL sin HMS-politikk– SØRAL forpliktar seg på å etterlevakrav, forskrifter og lovverkfrå styresmaktene.– Leiinga skal leggja til rette for atkvar og ein får utvikla seg gjennomengasjerande oppgåver.– Målretta informasjon til medarbeidarar,samfunn og andreinteressentar skal prioriterast.– HMS skal integrerast i det daglegearbeidet.– Aktiv medverknad og godt leiarskapskal skapa trygg åtferd.– Gjennom systematisk og haldningsskapandearbeid skal viførebyggja mot personskadar oguønskte hendingar.– Utsleppa til luft, jord og vatnskal vera så låge at omgjevnadeneikkje vert påført skadareller ulemper.Konkret i 2008– Påverka til gjenbruk av katodeavfall.– Avslutta resterande arbeid med«LOTO». (Betra tryggleik vedvedlikehald og drift av anlegg.)– Arbeida for reduksjon av sjukefråveret.– Arbeida konkret for 0 yrkesrelatertesjukdomar.– Meir aktiv og synleg leiing gjennombetre og fleire HMS-rundar.– Trafikksikring utandørs.HMS-politikken er tilgjengeleg iSØRAL-Kunnskapsport, som er detintranettbaserte styresystemet vedbedrifta. Her framgår også SØRALsine overordna mål og forretningsplansom legg føringar for ein femårsperiode. Prosesseigarane skalfølgja opp målsetjingane gjennomlokale mål og handlingsplanar. Detskal vera ein raud tråd frå politikktil handling.Bremstølen med Mjelkhaug i bakgrunnen.23


Anodeskifting i omnshall.HMS-oppgåver dei næraste åra:• Redusera avfall, og auka gjenvinning.• Sikra låge utslepp av fluorgassar og støv frå omnshallane.• Halda utsleppa av klimagassar frå bluss på jamnt lavt nivå.• Redusera støy, ytre og indre.• Redusera elektrisk energiforbruk i elektrolyseomnane (kWh/kg Al).• Redusera bruk av helseskadeleg kjemikaliar.• Gjennomføra miljøaspektidentifisering og miljørisikovurdering og sikring mot akutt forureining.• Gjennvinna energi frå prosessane.• Kartleggja ferskvassforbruk, og om mogleg redusera vassforbruk.• Arbeida for sikker lagring og gjenbruk av brukte katodar.• Redusera diffuse støvutslepp gjennom å modernisera og fornya bad og- slagghandteringa.• Få på plass tørkekammer for kaldmetall.24


Miljø – mål og resultatSØRAL arbeider medvite for å ha eit arbeidsmiljø som ikkje gjev helseskadar. Aktivt HMS-arbeid skal føregå påalle nivå i organisasjonen og vera ein integrert del av dagleg aktivitet.Utslepp elektrolyse, g/kg AlResultat Mål Resultat Mål Mål2006 2006 2007 2007 2008- Fluorid 0,38 < 0,37 0.48 < 0,37 < 0,36- Svoveldioksid 1,72 < 1,50 1,56 < 1,50


Utsikt frå Vikefjell mot Sunde.Programs and goals forcontinuous improvementsSØRAL has clearly defined longrangegoals concerning health,environment, safety and qualityefforts that are well within theexpectations and requirements ofemployees, owners and the societyat large.The company has by own choicecommitted itself to informing theemployees and the public aboutexternal environmental conditions.The environmental efforts with thehighest priority in 2007 are:• Prevention of personal injuriesand damage to the environment.• Reduction of waste andincreased recycling.• Lower emissions of fluoridegasses and dust from the potrooms into the atmosphere.• Lower emissions of greenhousegasses caused by anode effectsin the pots.• Reduction of noise, bothexternal and internal.• Reduction of electric powerconsumption in the electrolyticcells (kWh/kg Al).• Reduction in the use of healththreatening chemicals.• Carry out an investigation on theenvironmental aspects and anenvironmental risk analysis andtake precautions against acutecontamination.• Survey, and if possible reducefresh water consumption.• Safe storage and recycling ofused cathodes.• Renewing of bath- and drosstreatment plant.• New drying furnace for remeltmetal.Primary goalSØRAL will strive determinedlytowards creating a working environmentwithout detrimental healtheffects. Emissions to air, soil andwater shall be of such a characterand as modest in volume that it willcause no damage or inconvenienceto the surroundings and theneighbours.26


9. BerekraftEi berekraftig utvikling innebermellom anna at SØRAL systematiskmå utvikla bedrifta vidare tilbeste for medarbeidarar, lokalsamfunnog ytre miljø.Gjennom klare forpliktingar på åetterleva bedrifta sin politikk ogmålsetjingar, skal vi sikra bedriftasine levekår for framtida.SustainabilityWe believe that economic growthshould be linked to environmentaland social well-being.SØRAL believes that the HSEefforts and activities are soundinvestments to the benefit of theemployees and the company. Theresult will be a better working environmentand, in consequently, ahigher level of work enjoyment,reduced absence due to illnesses,fewer personal injuries and higherproductivity.Negative effects on the externalenvironment will be reduced andcostly remedial actions will beprevented. The consumption ofresources will be lower and,consequently, so will the cost.The responses from the society,the owners, the interested partiesand the authorities will becomemore positive. All of this will ensurethat the company has a competitiveedge in a successful future.27


SØRAL MILJØRAPPORT 2007Utgitt av Sør-Norge Aluminium AS,5460 Husnes. Telefon 53 47 50 00Redaksjon: Årstein Eik, Geir BerntzenBilete: Geir Berntzen, Arild SaugestadGrafisk produksjon og trykk:Odda Trykkeri ASEigen helse- og sikkerhetsrapportkjem ut innan 01.07.2008Sør-Norge Aluminium ASwww.soral.no

More magazines by this user
Similar magazines