BYGGFAGBLADET

NR.02.2004BYGGFAGBLADETTømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • MontørerMEDLEMSEIDINTERESSE-ORGANISASJONside 8-9LEDER:TARIFFPRINSIPPERside 21. mai 2004INTERVJU MEDKJELL RØTTERENGside 10-115 DRAPSTILTALT I KAMPEN-ULYKKENkommer i neste nummer...ARBEIDSRETTIGHETERUNDER ANGREP! se side 6-7

BYGGFAGBLADET 2/2004ESLERTerje SkulstadDe esler som smidig på fire går,kan lett man kjenne på ører og hår.Akk, kunde man bare på ørene kjenne;alle de esler som vandrer på tvenne..."Jeg har valgt diktet fordi jeg syntesdet er morsomt, - og en påminnelseom at man av og til blir overasketover mennesker man treffer på!”Jeg utfordrer Robert Larsen, arb.formann hos Bentsen Byggpartner AS.Glenn Aspen, Knut Skutle AS3

DEBATTALTERNATIVELØNNSSYSTEMER- en trussel motHovedlønnssystemet?Byggfagbladet har bedt Helge Breistein, som er leder og oppmåler i Bærum og Asker Fagforeningfor Byggefagene, om å kommentere de nye bestemmelsene om alternative lønnsystemer som kommed årets tariffoppgjør. Kommentarene er drøftet med bygningsmiljøene i hele landet (red.).TEKST: Helge BreisteinEtter årets tariffoppgjør har vi fått en nybestemmelse som kalles 2.6.3.De gamle 2.6 bestemmelsen som vi fikki 1996 har ikke fungert slik partenehadde til hensikt og ved tariffrevisjoneni 2002 ble det enighet om å sette ned etutvalg som skulle ”vurdere andre typerlønnssystemer på bedriftene ennnåværende hovedlønnssystem. Vi somtillitsvalgte har etter 1996-oppgjøretogså ment at 2.6 bestemmelsen vi fikkda ikke var bra og vi har derfor foreslåttat den måtte endres. Det resultat vi fikki år mener vi heller ikke er bra fordi atdette kan ødelegge sikkerhetsventilenved å ha hovedlønnssystemet inntaktog med oppegående fagmiljøer. Sammenmed dere må vi hindre at denne nyebestemmelsen ikke får ødelegge hovedlønnssystemetog rive ned tillitsmannsapparatetfor bygningsarbeiderne.Her kommer en gjennomgang av noenav de viktigste bestemmelsene, medmine kommentarer:§ 2-6 Nytt punkt 3:3.1 Lokalt avtalt lønnssystem utenorganisasjonsmessig godkjenningPartene på bedriften kan bli enige om åetablere et lokalt avtalt lønnssystem,det vises til FOB § 2-6 nr. 3.Kommentar: Avtalen er ment å fangeopp det ”tarifftomme rom” og er ikkement å sette Hovedlønnssystemet tilside. Det er de bedriftstillitsvalgte (ikkekonserntillitsvalgte) etter FOB 1-1-nr5 som har forhandlingsretten. Forhandlingenesom føres skal være reelle ogdet skal settes opp protokoll, sominneholder avtalen og angir rammenefor avtalen. Er partene ikke enigegjelder § 4 fullt og helt. Det anbefalesat særavtalen som inngåes gjøresgjeldene inntil videre, da har vi mulighetfor å si opp avtalen med minst enmåneds varsel HA § 4-2.3 Det betyr ogat er der ingen avtale i bedriften gjortav de bedriftstillitvalgte, kan ikke etakkordlag på eget initiativ gjøre enavtale om dette med bedriften. Ved enbedriftsvis avtale, vil det enkelte akkordlagstå fritt til å ikke bruke bedriftsavtalenog på eget grunnlag kunne velgehovedlønnssystemet. Følgende deler avoverenskomstens bestemmelser kanikke fravikes i en bedriftsavtale:§4-3 Utarifferte arbeider§4-4 Akkordfortjeneste - fordeling av§4-5 Arbeidsgivers plikter§4-6 Arbeidstakers plikter§4-7 Akkordsedler - timelister§4-8 Organisering av akkordlaget§4-10 Avbrytelse av akkordarbeidet§4-11 Betaling for akkordarbeid§4-13 Utbetaling av akkordoverskudd3.2 Definisjonerog avgrensningerMed lokal avtale om lønnssystemmenes en avtale mellom partene påbedriften om et bedriftstilpasset produktivitetslønnssystemeller prestasjonslønnssystem.Partene på bedriften er definert i FOB§ 1-1 nr. 5.I utgangspunktet gjelder FOB kapittel 4også for det lokalt avtalte lønnssystemet,med unntak av de bestemmelserpartene på bedriften er enigeom ikke skal gjelde. De kjøreregler/prosedyre-regler som avtales lokalt skalbaseres på og tolkes ut fra tilsvarendebestemmelser i FOB kapittel 4. I punkt5 under er opplistet bestemmelser i FOBkapittel 4 som det kan være aktuelt åfravike i det lokalt avtalte lønnssystem.3.5 Bestemmelser i FOBkapittel 4 som kan fravikesa. § 4-1 Omfangsbestemmelseb. § 4-2 Akkordtariffenec. § 4-12 Retten til målingd. § 4-14 Målegebyre. § 4.15 Reguleringsbestemmelsef. § 4-16 Teknisk revisjong. § 4-17 Tvisterh. Bilag 13B4

BYGGFAGBLADET 2/2004Kommentar: “Kan” betyr ikke at detskal fravikes. Ved lokale avtaler børman sikre seg en regulering, for eksempel,etter § 4-15.Kommentar: Bestemmelsene som kanfravikes, betyr ikke at de skal, disse kanog settes inn i en avtale. Bonussystemvil ikke bli godkjent heller ikke fasttimelønn. Partene kan ikke velge ogbruke en av de aktuelle akkordtariffertil grunn for sin lokale avtale.3.3 Fagforeningens rolle3.3.1 Bedriften og tillitsvalgte kanrådføre seg med målekontoret nårpartene lokalt forhandler om lokaltlønnssystem. Målekontoret kan ogsåkontrollere at de lokalt avtalte kjørereglene/prosedyreregleneikke stridermot intensjonene i FOB, jf. punktene 1og 2 over.Kommentar: Kan rådføre - men behøverikke å gjøre det. Vi må henstille til detillitsvalgte at de tar med forening/målekontor på forhånd før de inngårbedriftsvise avtaler.Målekontoret kan betyr at målekontorethar rett til, på selvstendig grunnlag åforeta en kontroll. Der skal være førtakkordseddel (FOB §4-7, se også Wernerog Winter dommen fra Arbeidsretten)3.3.2 Målekontoret kan kontrollere atdet avtalte lønnssystem følges og atavlønning skjer i henhold til de inngåtteavtaler. Når målekontoret engasjeres avlagbas/tillitsvalgte til å utføre et arbeid,avsettes et målegebyr avtalt mellombedriften, de tillitsvalgte og målekontoret.Gebyret skal avspeileomfanget av det arbeidet målekontoretutfører, og oppad begrenses til 2,5 %av den enkelte arbeidstakers lønn.Gebyret trekkes i de ansattes lønn ogutbetales etter nærmere avtale mellombedriften og målekontoret.Kommentar: “Målekontoret kan” betyrat målekontoret har rett til. Når vi brukerdenne retten, har vi også krav påmålegebyr. Målegebyrets størrelse settestil 2,5 % av hele lønnsmassen for detenkelte prosjekt/lag som avtalen berører.Målekontoret er part i avtalen på detpunkt som gjelder målegebyret.Føle overenskomstens bestemmelse -skriv akkordseddel før arbeidet påbegynnes,undertegnet av begge parter.Om dette ikke er gjort og vi kommer pået arbeidsplassbesøk for eksempel2 uker etter at arbeidet er startet vil vikunne sende krav om måling på vanligmåte og Hovedlønnssystemet gjelder.Skal målekontoret gjøre en masseberegningav jobben vil det være detsamme som full måling og vi har da retttil å kreve fullt målegebyr som detenkelte målekontor har vedtatt.Styringsgruppeog gjennomføringKommentar: Det er oppnevnt enstyringsgruppe for gjennomføring avbestemmelsene. Våre representanteri gruppen er Petter (Oslo) og Asbjørn(Trondheim) i tillegg en representantfra Fellesforbundet sentralt.Vesentlige brudd er når det ikke erinngått en skriftlig avtale, ikke skrivesakkordseddel, ikke inneholder noe ommålegebyr.Det er anbefalt av Fellesforbundet atman ikke inngår avtaler før styringsgruppenhar kommet med retningslinjer.ANNONSEBank-NM 2003-2004:Norges beste lønnskonto 4 år på rad!www.skandiabanken.no5

DEBATTArbeidslivslovutvalget er oveross. Lovverket i arbeidslivetskal samordnes, moderniseresog liberaliseres. Til høstenplanlegges aksjonsdager,- LOsentralt; 12. oktober (?) ogLOs distriktsorganisasjoner;12. november (?) For å klargjørenoen av de valgenesom skal gjøres, trykker Byggfagbladeten uttalelse fraFellesforbundet Region Oslo.Red.Høring på Arbeidslivslovutvalgetsinnstilling.Region Oslo har behandlet Arbeidslivslovutvalgetsinnstilling til ny Arbeidslivslovbåde i styremøter og på konferanse13. april. På bakgrunn av dette vil vikomme med følgende uttalelse/innspilltil høringa på nevnte innstilling.Styrk arbeidsmiljøet – avvisarbeidslivslovutvalgetDet manglet ikke på advarsler i 2001den gang LO-kongressen diskuterteideen om å bruke faglige rettighetersom et slags trumfkort i valgkampen.Advarslene ble oversett. Høyresida vantvalget og Bondevik 2 tok plass iregjeringslokalene.Dette har medført en rekke angrep påfaglige rettigheter. Arbeidslivslovutvalget(ALLU) sitt endelige forslag er hittil detværste. Aftenposten har konstatert heltriktig at dette gir økt makt til sjefene.Under dekke av moderniseringskrus klokka tilbakeFor første gang i arbeidervernlovgivningenshistorie fremmes forslag til lengrearbeidstid: I en situasjon der flere enn100.000 er uten jobb, 65.000 årsverk erovertid og undersøkelser viser at sykefraværøker med ukurante arbeidstider.ALLU går inn for en sammenblandingav arbeidstid, pålagt overtid og frivilligovertid som både kan gi 48 timers ukeog gratis overtidsarbeid. Legger man tilmulig gjennomsnittsberegning avarbeidstid kan man oppleve 78 timersuke flere uker i strekk. Alt uten attillitsvalgte kan kreve mer enn drøftingav såkalt pålagt overtid, uten å ha retttil å kontrollere den enkeltes overtidsbruk.I tillegg fjernes retten til korterearbeidstid ved skift, gis økt adgang tilnattarbeid og det generelle forbudetmot søndagsarbeid oppheves.ALLU vil ha flere lausbikkjer i arbeidslivetved generell adgang til tidsbegrensetansettelse på inntil 6 mnd,og oppheving av forbudet mot innleiefra såkalte leiebedrifter.Midlertidig ansettelse betyr at arbeidsgiverfår et overtak. I tillegg kommerøkt økonomisk utrygghet: Problemermed lån i bank. Tap i forhold til sykepenger,ledighetstrygd og pensjonspoeng.Utvalget foreslår dessuten at retten til åstå i stilling kun skal gjelde til behandlingi første rettsinstans.Den korte høringsfristen og den ”omfattendemoderniseringen”, må medføreat utvalgets innstilling utsettes til etterstortingsvalget i 2005.Uttalelse fra FF-Region Oslo:ARBEIDSRETTIGHETERUNDER ANGREP!6

BYGGFAGBLADET 2/2004Partier som vil ha fagbevegelsens støttei valgkampen må forplikte seg til ikke åfølge ALLUs forslag, og å omgjørevedtak som Bondevik 2 eventuelt klarerå gjennomføre.LO, YS og UHO står heldigvis sammenom en rekke dissenser som må støttes.Men verbal støtte er ikke nok. Fagorganiserteoppfordres til å gjennomføredemonstrasjoner, aksjoner og politiskestreiker for å drive folkeopplysning, ogå rette søkelys på konsekvensene avforslagene.ALLU betyr et mer brutalt arbeidsliv ogøkt press på tariffavtalene – det stikkmotsatte av et inkluderende arbeidsliv.Fri-flyt-kapitalismens krav til konkurranseevneog rammevilkår gjør ansattetil salderingspost slik vi stadig oftereser i f. eks EU- land og USA. Kampen forå hindre sosial dumping og undergravingav opparbeidede rettigheter kreverfaglig solidaritet på tvers av landegrensene.Fellesforbundet må ta initiativtil felles kampkrav og aksjonsdager isine faglige internasjonaler.Partier som vil ha fagbevegelsensstøtte i valgkampen må forplikteseg til ikke å følge ALLUs forslag,og å omgjøre vedtak somBondevik 2 eventuelt klarer ågjennomføre.Kravene til ny arbeidslivlov:• Arbeid på jul-, pinse- ogpåskeaften stanses kl.15.00.• Den ukentlig arbeidstid lovfestes til37.5 timer.Stillingsvernet• Stillingsvernet må ikke svekkes.Tvert i mot må dette styrkes slik atavskjed og oppsigelsesbestemmelsenelikestilles med hensyn tilretten til å stå i stilling/motta lønninntil saken er endelig avklart.• Loven må styrke stillingsvernet vedmasseoppsigelser. Det må innføreskraftige sanksjoner og bøter vednedleggelse av bedrifter medoverskudd.• Gjeninntredelsesretten vedoppsigelser som skyldesinnskrenkinger må styrkes.Ansettelsesvilkårene• § 58 må skjerpes – ikke svekkes.En enklere midlertidig ansettelsekan føre til at flere arbeidstakereblir ”løsarbeidere” med et utrygtarbeidsforhold.• § 55 K og L må også sees isammenheng med en eventuelluthuling av §58A. Innleie avarbeidskraft må forutsette enighetmellom tillitsvalgte og ledelse.Vikarer må bare kunne innleies fornavngitte personer som er ipermisjon eller er sykemeldt.• Forbund, fagforening, klubb, ellerannet forhandlingsberettigetorganisasjonsledd, må ha rett tilanmeldelses-/stevningsrett overforbedrifter som bryter inneleiebestemmelsereller §58A.Andre forhold• § 12 må inneholde ekstrabeskyttelse mot trakassering avtillitsvalgte og ansattes representanter.En slik bestemmelse måogså inneholde konkretebestemmelser om rettsforfølgelseog straffebestemmelser.• Bortsetting (outsource) av arbeid/bruk av ekstern konsulentvirksomhetmå være forhandlingsgjenstandog bare begrunnet ikompetanse/ressursmangel og atarbeidsgiver ikke selv kan skaffeslik kompetanse/ressurs.Bortsetting av arbeid må ikkeunder noen omstendighet brukesfor å kvitte seg med ansatte.• Ved virksomhetsoverdragelse måtariffterte lønns- og arbeidsbetingelserog pensjonsrettigheteropprettholdes.• Det må innføres kraftige bøter ogsanksjoner mot bedrifter sombedriver sosial dumping ellerbryter AML.• Verneombudenes rolle måtydeliggjøres og styrkes.• Sikre ansattes rett til seriøsbedrifthelsetjeneste.Oslo 13. april 2004.Fellesforbundet Region OsloVi krever at arbeidslivsloven forandrestil arbeidervernloven.Arbeidstid• Svekkelser i bestemmelsene omovertid må reverseres.Begrensninger på 10 timer pr. ukeog 25 timer pr. 4 uker må tas med.Bestemmelsene om at arbeidsgivernemå avtale overtid med detillitsvalgte må også tilbake påplass. Dette er viktig også for atarbeidsgiverne ikke skal kunneundergrave tariffbestemmelser omarbeidstid.• Bestemmelsen om arbeid pånatten må fortsatt være kl. 21.00.• Skift- og turnusarbeid må likestillesmed hensyn til arbeidstid.• Vilkår for søndagsarbeid må værelike strenge som for nattarbeid.Ingen liberalisering.• Bestemmelsen om stans av arbeidkl.18.00 før helligdager må opprettholdes.Tømrer og byggfagforeningen:AVSTEMNINGSRESULTATER /TARIFFOPPGJØRET 2004 – BEDRIFTSVIS:Bedrift Ja Nei Blanke Forkastet TotalFOB:Selvaag 15 31 2 48Peab 28 8 1 37Stensrud-Stensrud 3 4 7Realbygg 1 5 6NCC 12 22 2 3 39Skanska 17 33 50Nordia 10 6 16Veidekke 32 13 3 48AFR 21 41 1 63Stensrud Vedl.h. 11 0 11Backe 1 8 9Francke Onsrud 1 21 22Mod.Byggfornyelse 9 3 12Protan 6 1 7OKK 2 3 5Hesselberg 11 8 19Skutle 3 12 15Poststemmer 31 4 35Sum 214 223 9 3 449Byggeindustrien:CA Johansson 6 0 67

OPPRISSEt viktig fagforeningsvalg:MEDLEMSEIDE INTERESSE-ORGANISASJONER,- eller delav det offentlige apparatet.TEKST: Egil Mongstad8Transportstreiken er slutt. En langvarig kampom et omstridt krav fikk en lykkelig slutt. Foross som har støttet streiken økonomisk ogsolidarisk, men som ikke kunne støtte kravetvar i hvert fall slutten lykkelig; Det ble opprettetet fond for å fremme organisertearbeidsforhold i bedriftene, mens kravet omet eget lønnstillegg for de organiserte ikkeble innfridd.Dette kravet har vakt en bitter ogprinsipiell strid, - ikke bare mellomtransportarbeiderforbundet og arbeidsgivernei HSH, men også innenfagbevegelsen vekker kravet om “uliklønn for organiserte og uorganiserte”strid og debatt. Det er ingen storuenighet om at uorganiserte som koketterermed å ”spare” kontingenten,mens de høster ”samme fordeler” somde organiserte er et alvorlig problem,- det er først når det kommer forslagom hvilke virkemidler vi skal bruke mot“gratispassasjerene” at uenighetenefagorganiserte i mellom kommer frem.UfravikelighetsprinsippetI debatten om transportstreiken bledette begrepet flittig brukt. Hva betyrdet? I kortversjonen er dette et“ulovfestet prinsipp” som slår fast aten arbeidsgiver ikke uten saklig grunnkan forskjellsbehandle ulike arbeidstakergrupper.For eksempel kan ikke enarbeidsgiver, dersom de har flere tariffavtaler,opprette ulike lønns- og arbeidsvilkårfor samme arbeid (arbeid av likverdi). Dette prinsippet blir nå ogsåbrukt for å hindre at bedrifter ikke skaltjene på å bruke uorganiserte; De skal iprinsippet ha samme lønn.

BYGGFAGBLADET 2/2004Dette er et krav som kommer frafagforeningenes barndom, da det ikkevar uvanlig at arbeidsgivere hentet innuorganiserte som var villige til å “jobbeunder tariff”, som et middel til å dumpelønn, og motvirke fagorganisering.Bryter kravet om et egetlønnstillegg for fagorganisertemed dette viktige prinsippet?Etter min oppfatning, ja. Hvis man kantenke seg et eget lønnstillegg for LOorganiserte,så kan man tenkes seg atenkelte bedrifter, der fagbevegelsenstår svakt, kan innføre lønnstillegg foruorganiserte, for å ”kjøpe” seg unnafagorganisering.Det er og problematisk å definerte hvasom er “organiserte”. Dersom det barefantes LO, gikk det kanskje ann, men settat de uorganiserte var smarte nok til å“organisere” seg i en “hyggeforening”med lav kontingent, så kan man tenkeseg at arbeidsgivere må utbetale “fagorganiseringstillegget”også til disse.Hvem skal da være dommer og vurderehvem som er fagorganisert eller ikke?Kampen mot sosial dumpinger viktigstSelv om vi kan dele irritasjonen over“gratispassasjerene”, så er det ikkedette som er hovedproblemet forfagbevegelsen i Norge. Både nasjonaltog internasjonalt er det nok en størreutfordring med ulike arbeidstakergruppersom lar seg bruke til lønns- og arbeidsvilkårsom ligger langt under tariffavtalen.Jeg tror at vi trenger alle deargumentene vi kan finne i kampen forå få aksept for “lik lønn for likt arbeid”.I denne kampen må vi i fremtiden ståsammen med mange arbeidstakeresom i dag er uorganiserte. Å lefle medprinsipper om at lønna skal variereetter hvor du er fagorganisert, - er ettermin oppfatning å leke med ilden.“Gratispassasjerene” må håndteres derhvor de er; Ute i bedriftene, der organiserte og tillitsvalgte har oversikt overde uorganiserte og deres motiver.En sentral tariffavtale om dettespørsmål vil kunne ramme enkeltindivideneurettferdig. Uttrykket “Gratispassasjerer”er et helt feil uttrykk,brukt generelt om uorganiserte.(Her har jeg brukt et sitat fra Tømrer ogByggfagforeningens forslag til LO-Kongressen):”Å kalle denne uensartede gruppen,som de uorganiserte er, for gratispassasjerer,er et forsøk fra enkelteinnefor organisasjonene å frata uorganisertesom gruppe alle “fornuftige”argumenter for å ikke være medlem.En slik unyansert holdning kan bareføre til fiendskap og antagoniseringmellom ulike arbeidstakergrupper.De uorganiserte som gruppe måbetraktes som våre fremtidige medlemmer.LO må finne andre måter å fremståsom attraktiv overfor nye arbeidstakergrupper,enn å prøve å få “motparten”til å betale kontingenten for våremedlemmer.”Hva slags organisasjon vil vi ha?Da er jeg tilbake til overskriften min.Fra Transportarbeidets side ble detunder streiken argumentert med at fagbevegelsenhar kjempet frem mange avde velferdsgodene som i dag blir tattsom selvfølge av alle innbyggerne.Dette er selvsagt riktig, - men er det etargument for at enkeltarbeidsgivereskal betale kontingenten for en frivilliginteresseorganisasjon?Hvis man mener at fagbevegelsensfaglig/politiske fortjenester skal betylavere kontingent for våre medlemmer,så burde man foreslå at Statenfinansierte fagbevegelsen. I og med atLO er premissleverandør og drivkraftfor viktige sosiale reformer, så kan manjo, rent logisk, argumentere for at Statenburde betale LO for den jobben de gjørfor samfunnet.Det er det ingen som gjør! Hvorfor?Jeg tror at en av grunnene til dette er aterfaringene fra Øst-blokken med statsfinansierteog statsdirigerte fagforeningerskremmer. Men å gi defagorganiserte et skikkelig fradrag påskatten, for den “samfunnsinnsats”som de utfører er, etter min oppfatninger farbart kompromiss.Jeg håper at vi, også i fremtiden, vilbevare fagforeningene som kjempendeinteresseorganisasjoner, heleid av våremedlemmer.Det står ikke i motsetning til å hasamfunnsvisjoner.FAKTA:FORSLAG TIL LO-KONGRESSENFRA FELLESFORBUNDETREGION OSLO:”Gratispassasjerene" irriterer!Mange har sett seg lei på atuorganiserte, som spekulerer i åvære ”gratispassasjerer”, høsterav godene som fagbevegelsen harkjempet fram.Transportarbeiderforbundet harreist krav om et eget lønnstilleggfor LO-medlemmer som skal veieopp for fagforeningskontingentenmedlemmene må betale.LO mener at alle arbeidstakereomfattet av en tariffavtale skal harettighetene i tariffavtalen.Prinsippet om tariffavtalensufravikelighet sikrer både atarbeidsgiverne ikke kjøper billigerearbeidskraft eller at arbeidstakerneunderbyr hverandre. Det hindrerogså at uorganiserte får høyerelønn enn de organiserte. Dette erviktig i de tilfeller hvor arbeidsgivernevelger å motarbeidefagorganisering eller ønske å”kjøpe” folk fra å organisere seg.LO krever fullt skattefradrag forfagforeningskontingenten.9

INTERVJUINTERVJU MEDKJELL RØTTERENGI mai la Tariffnemnda fram sitt høringsutkasttil forskrift om allmenngjøring av tariffavtalerfor sju petrokjemianlegg. Samme dag babyggforeningene rundt Oslofjorden Fellesforbundetframsette begjæring for Tariffnemdamed krav om allmenngjøring av bestemmelseri Fellesoverenskomsten for byggfag for byggeplasseri Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud,Vestfold og Telemark. Fagbladet har i denanledning slått av en prat med Kjell Røtterengi Fellesforbundet.TEKST: Kjell SkjervøMange er bekymret for hvordandet skal bli etter EU-utvidelsen.Deler dere bekymringa?Arbeidsvandring er ikke noe problem iseg sjøl. Vi ønsker bygningsarbeiderefra Øst-Europa hjertelig velkommen.Jeg trur de kommer til å berike norskarbeidsliv. Men de skal ha samme vilkårsom oss.Vi må skape tillit. Vi må få dem til åskjønne at vi er på deres side. Det erikke sikkert det er enkelt. Vi må ikkeglemme at ikke alle som kommer har allverdens beste erfaringer med fagforeninger.Norge har tatt i bruk adgangentil overgangsordninger slik somLandsmøtet i Fellesforbundetkrevde. Syns du dette har svarttil forventningene?Nei, jeg syns ikke det. Jeg trur ikkeovergangsordningene får særlig storbetydning for byggenæringen.Det er enighet om at krav omarbeidstillatelse og dermedkravet om tarifflønn ikke gjelderansatte i polske eller baltiskeselksaper som tar entrepriseoppdragi Norge. Men det har værtuklart om hva som gjelder vedutleieoppdrag? Har forbundetgreid å få noen klarhet i dette?Ja, her har det vært ulike oppfatninger.Vi har sendt brev til Kommunal- ogadministrasjonsdepartementet for å fåen avklaring av dette. Men så langt harvi ikke fått noe svar.Hva syns forbundet om utkastettil forskrift om allmenngjøringfor de 7 petrokjemianleggene?Forbundsstyret har gjort et enstemmigvedtak om dette. Vi mener utkastet ergreit, og vi støtter dette i hovedsak.Men vi vil stramme til når det gjelderreise- og oppholdsbestemmelsene.Det gjelder tolkningen av hva som erhjemreise og bopel. Det heter at forarbeidsoppdrag hvor nattopphold utaforhjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiveretter nærmere avtale dekke de faktiskeutgifter for et rimelig antall hjemreiserog nødvendige utgifter til kost og losji.Hva er hjemmet her? Det er der arbeidstakerenhar sin permanente bolig. Ikkeder han bor midlertidig når han er utepå oppdrag.Videre har tariffnemnda ikke tatt stillingtil om vedtaket skal gjelde alle de sjuanleggene det er krevd allmenngjøringfor. Vi har krevd forskriften gjort gjeldendefor alle de 7 anleggene.Fagforeningene somskal håndtere dettemå ha rett til innsyni lønns- og arbeidsvilkårder det ikke ertillitsvalgte.17 foreninger har bedt forbundetom å fremme begjæring omallmenngjøring for de seksfylkene rundt Oslo-fjorden.Hvordan stiller forbundet seg tildette?Vi er positive til henvendelsen. Jeg synsdette er et godt initiativ. Vi har venta påinitiativ fra avdelingene i denne saka.10

BYGGFAGBLADET 2/2004Det har versert påstander om atallmenngjøring bare kan gjøresgjeldende for navngitte prosjekter?Det er bl.a. hevdet flereganger på forbundets nettside?Dette er ukjent for meg. Jeg var med påbehandlinga av lovforslaget da Lov omallmenngjøring av tariffavtaler kom i1993. Formålet med loven ble endraunder Stortingsbehandlingen. Det blestrammet til slik at formålet er atutenlandsk arbeidskraft ikke skal kunnearbeide i Norge på ringere vilkår ennvåre. Men det er ingenting i loven omat allmenngjøring bare kan gjøresgjeldende for det enkelte prosjekt.Tariffavtalens bestemmelser kanallmenngjøres for hele landet, deler avlandet eller for ett eller flere prosjekter.Det kreves at vi skal dokumentereopplysninger som er taushetsbelagte.Dette er håpløst og forferdelig tungvint.Min mening er at bevisbyrdenburde vært snudd."Hva med å allmenngjøre bestemmelserfor hele byggebransjen?Det er en mulighet. Vi har så langt ikketatt stilling til dette. Først vil vi havedtak i den pågående saken på plass.Dernest må vi ha mulighet til åhåndtere almenngjøring. Vi må kunneturnere dette.Vi må ha et kontrollapparatpå plass.Vi må ha mulighet til å avdekkebrudd på allmenngjøringsvedtak. Sågjør vi det som tjener bransjen best.KOMMENTAR:Når det er sagt, så er det jo ingen hemmelighetat det ikke har vært motstandi LO mot allmenngjøring. Enkelte har værtveldig reserverte. Sånn har det jo vært ivårt eget forbund også, det vet jo du.Tariffnemda har brukt fire mnd.på å behandle sin første sak.Er ikke det væl lang tid?Ja, det har tatt lang tid. Det harsammenheng med at det har vært stiltstore krav til dokumentasjon. Dessutenhar det vært holdt to høringsrunder.Men det har også opplagt vært bremseklosserher. Statoil og Hydro, for ånevne to.Neste gang regner vi med at dette gårraskere. Det er jo ingenting nytt i detkravet dere har framsatt i forhold til dekravene som er behandlet nå. Kravenefra foreningene rundt Oslo-fjorden er jomindre omfattende enn det vi gikk utmed på de 7 petrokjemianleggene. Dekravene dere har fremmet er altbehandlet i tariffnemnda.Etter loven kan det treffesvedtak om allmenngjøring hvisutenlandske arbeidstakere samletsett har påviselig dårligerelønns- og arbeidsvilkår enn detnorske arbeidstakere har.Hvordan mener du nemnda harhåndtert kravet til dokumentasjon?Vi blir egentlig stilt overfor et umuligkrav til dokumentasjon. Det kreves at viskal dokumentere opplysninger som ertaushetsbelagte. Dette er håpløst ogforferdelig tungvint. Min mening er atbevisbyrden burde vært snudd her.NHO MED NEI TIL ALLMENNGJØRINGTariffnemda skulle egentlig sluttbehandle utkast til forskrift om allmengjøring avtariffavtaler i juni i år. Forskriften var foreslått å gjelde bestemmelser i tre overenskomsterfor 7 landsbaserte petrokjemianlegg. NHO la fram sin høringsuttalelsesamme dag som høringsfristen gikk ut. NHO mener at vilkåret for å allmengjøretariffavtalene ikke er oppfylt, og at vedtak vil være lovstridig. NHO plasserer segmed dette langt utafor virkeligheten i byggenæringen og hinsides enhver fornuftigdiskusjon om sosial dumping. Det er ikke dokumentert at utenlandske arbeiderehar dårligere lønns- og arbeidsforhold enn norske, ifølge NHO. NHO slutter seg ikketil Tariffnemndas forslag om å allmenngjøre deler av tre landsomfattende tariffavtalerpå syv petroleumsanlegg på land. - Det er viktig at utenlandske arbeidstakereikke utsettes for ”sosial dumping” og at bedriftene opptrer ansvarlig og seriøst iforhold til sine ansatte. Det er ikke noe i dokumentasjonen som gir grunnlag for å hevdeat utenlandske arbeidsgivere generelt opptrer mindre seriøst enn norske. Det erheller ikke holdepunkter for å slå fast at dette snart vil skje, sier direktør i NHOSigrun Vågeng. Av loven følger det at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring,hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønnsogarbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. NHO mener atdet ikke er dokumentert. Vi merker oss at høringsuttalelsen er avgitt på vegne avbl.a. Byggenæringens landsforening (BNL). Mange av BNLs medlemsbedrifter skali tida framover konkurrere med polske og baltiske selskaper som tilbyr arbeidskrafttil en timepris på 140 kroner og billigere. Hvordan de kan leve med enhovedorganisasjon som gjør sitt beste for å sette kroken på døra i egne medlemsbedrifter,er for oss vanskelig å forstå.Tariffnemnda nevner at det harvært vanskelig å skaffe til veiedokumentasjon, bl.a. fordi fagforeningeneikke har innsynsretti uorganiserte/utenlandskearbeidstakeres lønnsforhold.Bør ikke fagforeningene få enslik innsynsrett?Jo, absolutt. De fagforeningene somskal håndtere dette må ha rett tilinnsyn i lønns- og arbeidsvilkår der detikke er tillitsvalgte. Vel og merke der detikke er tillitsvalgte. Der det er tillitsvalgte,er det de som må ha innsynsretten.Dette er også noe å se på iforhold til Hovedavtalen. Også fordidette er ei svært vanskelig sak for detillitsvalgte å håndtere aleine.FAKTA:FAKTA OM ALLMENNGJØRING• I desember 2003 krevde LOallmenngjort bestemmelser i trelandsomfattende tariffavtaler for7 landbaserte petrokejmianlegg.• I mai 2004 la Tariffnemnda framutkast til forskrift om allmenngjøringav bestemmelser, bl. a. at arbeidstakeresom utfører bygningsarbeidskal ha minst 125 kroner i timen.• Samme dag som Tariffnemndasendte ut sitt høringsutkast, babyggforeningene rundt OslofjordenFellesforbundet om å framsettebegjæring for Tariffnemda medkrav om allmenngjøring avbestemmelser i Fellesoverenskomstenfor byggfag for byggeplasseri Østfold, Akershus, Oslo,Buskerud, Vestfold og Telemark.17 avdelinger står bak henvendelsentil forbundet.• Det er minstelønnsbestemmelser,arbeidstidsbestemmelser, reise- ogoppholdsbestemmelser og brakkebestemmelsersom kreves allmenngjort.• I juni 2004 gikk NHO hardt ut motTariffnemndas forslag: "Et eventueltvedtak om allmenngjøring villevære lovstridig fordi det ikke erdokumentert at utenlandske arbeiderehar påviselig dårligere lønnsogarbeidsvilkår enn norske", skrevarbeidsgiverorganisasjonen. Etterdette snudde flertallet i tariffnemnda.Et flertall i tariffnemndamente nå at sosial dumping ikkevar tilstrekkelig dokumentert.• Tariffnemnda vil nå inviteretillitsvalgte fra de anlegg sakengjelder til en høring slik at de kanforklare seg og fortelle om sineerfaringer med sosial dumping.Høringen er berammet til 25. august.11

OPPSLAGSTAVLARUNDE ÅR 2. KVARTAL 200495 ÅR:Fritjof Gunnar Pedersen 31.08.190990 ÅR:Helge O. Leret 22.07.1914Sigurd Karlsen 22.08.1914Wilhelm Hassrød 23.08.191485 ÅR:Trygve J. Andersen 19.09.191980 ÅR:Lars Marius Petersen 02.07.1924Kåre Engebretsen 12.07.1924Hans Henrik Madsen 11.08.1924Henry Fagerli 12.08.1924Alf Røtterud 22.08.1924Arthur Wollert Hansen 22.08.1924Magne Thorvaldsen 23.08.1924Hugo Pedersen 13.09.1924Johan Benterud 26.09.192475 ÅR:Arne Lønnrusten 10.07.1929Leif Arne Holtet 15.07.1929Arvid Ensrudhagen 16.07.1929Bjarne Olav Burås 03.08.1929Ole Rokke 17.08.1929Leif Vambeseth 30.08.1929Torger Gulliksrud 31.08.192970 ÅR:Helge Ekornhol 20.09.1934Arne Bekken 30.09.193460 ÅR:Egil Kvamme 25.07.1944Willy Kreutz 27.07.1944Jan Stenseth 12.08.1944Jan-Erik Evander 28.08.1944Per Kristian Lytomt 28.09.194450 ÅR:Einar Grønlund 22.08.1954Kristian Grønlund 22.08.1954Helge Holten 07.09.1954Helge Sæterdal 14.09.1954Benny Nymark 17.09.1954Erik Breivik 19.09.1954MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORTfødt dødJens Gulbrandsen 09.04.1921 25.01.2004Hans Ragnar Trandem 11.05.1911 05.02.2004Reidar Berg Hertaas 18.07.1926 01.03.2004Knut Iversen 27.11.1940 22.03.2004Arve Moe 12.07.1918 03.04.2004Lars Kjell Jensen 26.02.1922 04.04.2004Dagfinn Wulff 10.09.1937 23.04.2004Reidar Hermod Andersen 08.06.1924 21.05.2004STYREMØTER 1. HALVÅR 20049. august – 23. august – 6. september – 20. september – 4. oktober18. oktober – 1. november – 15. november – 29. november – 13. desember.På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl. 15.30 – 16.30.Halvårsmøtet holdes 27. september kl. 17.00 på Kvisten (10. etg. i Møllergt. 37).ForeningsstyretHUSK!Fra 1. juli er kontingenten 1.8% av brutto lønn.Sjekk lønnsslippen din hvis du har kontingenttrekkfor å se om arbeidsgiver har husket å redusere.AdministrasjonenVi ønsker alle en riktiggod og varm sommer!Å r e m å l s l e i e p å “ B æ k ”F RA 1. OKTOBER 2004 ER DET EN LEDIG HYTTE FORÅREMÅLSLEIE PÅ EIENDOMMEN ”BÆK” I Å S K OMMUNE.E R DU INTERESSERT?K ONTAKT M ETTE PÅ TLF. 22 99 28 73 ELLERE GIL PÅ TLF. 22 99 28 74 FOR NÆRMERE OPPLYSNINGER.12

ANNONSEBYGGFAGBLADET 2/2004FAKTA:Har du lyst til å øke inntekten din?A KKORRDKURS FOR T ØMRERE OG B LIKKENSLAGEREI OKTOBER 2004Tre ettermiddager på kvisten i Møllergata 376. - 13. og 20 oktober fra kl. 17.00 til ca. kl. 19.30.Vi gjennomgår regelverket for akkord i de to fagene,og dere får en enkel servering.Helgen 22. til 24. oktober reiser vi til en av nabobyene i Østlandsområdet,og der blir det anledning tilå praktisere akkordsystemet, gå i dybden påenkelttemaer og bli kjent med andre fagforeningskolleger.TILTALT FOR DRAP!5 arbeidsgiverrepresentanter, hvorav 2 fraKnut Skutle AS, er tiltalt for uaktsomt drapetter ulykken på Kampen Skole, høsten2002. (Se Fagbladet Bygning 4/02),To svenske unggutter omkom i ulykken.Da Byggfagbladet gikk i trykken, var siktelsenennå ikke offentliggjort, og vi kommerderfor tilbake i neste nummer med omtaleav denne viktige prinsippsaken.Red.A LT DETTE ER GRATIS FOR MEDLEMMER AVTØMRER OG BYGGFAGFORENINGENP ÅMELDINGSFRIST; SÅ SNART SOM MULIG, SEINEST 30. SEPTEMBERTLF 22 99 28 70F AKS 22 99 28 71E - POST snekfaos@online.noSTYRET:Datakurs - Gratis for alle medlemmer!O NSDAG 8. SEPTEMBER OG 15. SEPTEMBER 2004,KL. 16.30 – PÅ “KVISTEN”Leder:Nestleder:Sekretær:Visesekretær:Styremedlem:Styremedlem:Styremedlem:Styremedlem:Egil Roald MongstadKen Gordon SolfjeldRune TrønningsdalTerje ÅrstadSvein Dagfinn VestheimJan-Åke PerssonLeif NylendenBjørnar Nilsen• Har du lyst til å lære mer om data?• Lære å “surfe” på internet?•Bruke “timekonteringsprogram”?Målekont.repr.: Ivar Dahl HansenStudieleder: Knut Frode FarholmUngdomsleder: Thomas Rustestuen1. vararepr.: Pål Richard Larsen2. vararepr.: Jan Erik Siggerud3. vararepr.: Bjørn Larsen4. vararepr.: Kjetil NygårdForretningsfører: Mette RuudP ÅMELDING INNEN UTGANGEN AV AUGUST TIL FORENINGEN:TLF 22 99 28 70F AKS 22 99 28 71E - POST snekfaos@online.noeller kontakt en av oppmålerne på Målekontoret Byggfag.Medl.håndtering: Randi Grotterød22 99 28 72randi.avd601.ff.@loit.noStudiekomiteen13

NYTT OM RØLP“DEN MANNEN SUPER JU,DEN KAN MAN INTE HANOGOT ATT GJØRA MED”TEKST: Kjell SkjervøEt av de store leiefirmaene i Oslo-området harvært Andersson Bygg AS. Firmaet har vært fastinventar på byggeplassene til Øie AS, BundeBygg AS og flere. Innehaver: Kent Andersson fraTrollhättan. Kent har samarbeidet med flere avde store kjeltringene i byggebransjen: GunnarRask, Geir Stenmark Berg og Mark Stein Hansen.Kent har tjent millioner av kroner på handelmed svart arbeidskraft. Inntil han ble haninnhentet av skattemyndighetene.Mer enn én gang har vi konfrontertKent med hans forhold til tvilsommefirmaer og personer. Hver gang har hanbedyret at han er blitt lurt, eller utnyttet,eller begge deler. Men Kent har ikkevært så uskyldig som han vil ha det til.Han har vært med på leken.Vi traff Kent på Holmenkollen terrasse i1996. Hans enkeltmannsforetak KABygg var innleid til Rexus, som haddeinnvendig tømrerarbeider for Lundenes.Det ble arrangert at Lundenes skullebetalte KA Byggs ansatte netto lønn.Ingen betalte skatt og arbeidsgiveravgift.Seinere overtok Lundenes KAByggs snickare. Som kontaktet oss for åfå ut sitt tilgodehavende. KA Bygg bleslått konkurs. KA Byggs snickare fikksine penger. - Jag ble lurad, bedyretKent den gangen. - Jag fikk inte enkrona. Dom høll sej för magen ochskrattade åt mej.Neste gang var på Jessheim i 1997. Herhadde LCE tømrerarbeider for Øie. MenLCE skyldte halvannen millioner kronertil skattemyndighetene. Noe som gjordeselskapet tungdrevet. Jobben bleovertatt av Gunnar Rasks firma RCC.Men Rask kom full på byggeplassen ogdro med seg oppstasa ungjenter i besteBør Børson-stil. - Är detta vår arbetsgivare,undrade RCCs skøtsamma snickare.RCC ble droppa. Kent Andersson, somvar med, startet Abygg. Abygg overtokRCCs ansatte og jobben for Øie.Senere søkte Abygg sveisere, elektrikere,snickare og malere gjennomsvensk arbeidsformidling. Men Abyggvar et reint snekkerfirma. Kontaktpersonenvar innehaver av det førnevnte kølsvarte LCE.Vi ringer Abygg. En Geir Berg tar telefonen.Geir Stenmark Berg, som erettersøkt gjennom Interpool for svindelmed falske fakturaer for 20 millionerkroner i Netsalg Norge AS, satt altså pådenne tida på Abyggs kontor. Senere fårvi tak i Kent. Kent har ingen forklaringpå plassannonsen. Han har ikke lengernoe med verken nevnte person ellerGunnar Rask å gjøre. Han mener athans ”leietaker” Geir Berg kanskje kanha noe med saken å gjøre. Senere får viskriftlig forklaring: Abygg er forsøktmisbrukt av en person uten noentilknytning til firmaet. Vedkommendehar fått beskjed om at han vil blipolitianmeldt dersom han prøver segen gang til.Sommeren 1998 treffer vi Abyggssnickare på Teisen skole. De er innleidtil Falcon Bygg, som har tømrerarbeiderfor Bunde Bygg. Innehaver av FalconBygg: Gunnar Rask. Kent forklartesenere at Teisen skole var et hendeliguhell. Og nå har ikke lenger noe medRask å gjøre. - Den mannen super ju,den kan man inte ha nogot att gjøramed.Nå flytter Andersson fra Strømsveien258 til Verkseier Furulunds vei 11.Andersson Bygg er allerede registrether. Her har Geir Stenmark Berg holdttil med Netsalg (som vi innledet denneserien med årgangsrølp med). AnderssonBygg overtar lokalene til Netsalg.Abyggsansatte blir overført til Andersson Bygg.Virksomheten fortsetter som før medoppdrag for Øie og Bunde Bygg.Sommeren 2001 ble det annonsert iHarstad Tidende etter forskalingssnekkereog jernbindere til en størrebetongjobb i Oslo. Ikke noe firmanavn.Sekretæren i Tromsø Bygning ringer. Ogfår tilbud om "svart". Den som kommermed tilbudet: Mark Stein Hansen.Betongjobben viste seg å være Danzasbyggeti grustaket på Berger for Øie.Øie har ikke kontrahert noen underentreprenørpå betongsida enda. MenAndersson Bygg er bedt om å gi pris påjobben.Vi konfronterer Kent Andersson medhistoria. Jo, en Mark Hansen, som han14

BYGGFAGBLADET 2/2004ikke kjente, hadde ringt og spurte omhan trengte folk. Jo, det gjorde han. OmHansen kunne få fram noen folk? Jo,det kunne han. Meninga var atAndersson Bygg skal leie inn folk fraVekteren Bygg og Interiør. Men atVekteren har søkt etter folk, ellertilbudt ”svart”, det hadde han ingenanelse om."Dom høll sej för magenoch skrattade åt mej."Kent ordner at vi får snakke medHansen på telefon. Hansen bekrefter altKent har sagt. Hansen kjenner ikkeKent, som han nå ikke en gang husketnavnet på. Han bare ”satt og ringterundt”. Men Mark Hansens firmaByggfag Holding har både før og etterdette fakturert Andersson Bygg AS fortil sammen 2 millioner kroner. Det harvært innleid svenske og finske bygningsarbeiderefra Byggfag Holding tilAndersson Bygg. Men i ByggfagHolding var det ingen ansatte. Kent sersvært overrasket ut når vi framholder atByggfag Holding er firmaet til MarkHansen. Når vi forteller at Gunnar Rasker med, ser han om mulig enda meroverrasket ut. Vi spør hvem i ByggfagHolding han har hatt med å gjøre. MenByggfag Holding var noe en av hansarbeidsledere hadde holdt på med,ifølge Kent. Nå har kemneren i Oslo harhatt bokettersyn i Andersson Bygg. Deter utbetalt 18 millioner kroner fraAndersson Bygg til svarte firmaer. Kenthar gått i banken og tatt ut penger.Penga har han betalt i kontanter tildiverse svarte firmaer, eller deres ansatte,ofte på byggeplassen, med eller utenkvittering. Bostyrer i Andersson Byggbemerker tørt at Andersson måtteforstå at dette ville medføre at hansunderentreprenører ville foreta utbetalingav svart lønn til sine ansatte." Det er utbetalt 18 millionerkroner fra Andersson Byggtil svarte firmaer."Kemneren gjorde Andersson Byggsolidarisk ansvarlig for manglendeforskuddstrekk og arbeidsgiveravgift avsvarte lønninger for 10 millioner kroner.I mellomtida fortsatte Andersson Byggvirksomheten med innleie av svartarbeidskraft fra Volls Eiendomsserviceog PEAX, bl.a. på Øies byggeplassStrømmen Park. Så var det slutt.20 PÅ BÅNNAnders Blomstrand Bygg & Eiendom ASAshton Ejendomsselskap LimitedBetong Bygg ASBygge PetBygg- og Tømrermester Tim Øhman ASByggkraft NorgeDitt Ønskehus AS (Ny)Evtom Consulting Tommy LarssonForge Systems Scandinavia LtdNordisk Industri Consult ASNo Staal oh Byggteknikk Ltd (Ny)Murer Puds og Fliser Jan FredriksenPortenbygg ASSand Invest ASStrøms Interiørentreprenør ASTom Stian Øhman Bygg ØstfoldTom Con Industri ASVikabygg ASØstlandets Bygg- & Innredningsmontering DAHus og Hytte Bygg ASHus og Hytte Bygg ASmå ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS,som er et seriøst firma!ffkjell@online.no15

16ANNONSE

BYGGFAGBLADET 2/2004Visste du at...SIGURDarbeidsmiljølovens § 12 forbyr mobbingpå arbeidsplassen?Hva er mobbing?Arbeidstilsynet legger til grunn: Mobbing er når en persongjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger.Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing,sårende erting o.l. Offeret er ofte ikke i stand til å forsvare seg.En person kan bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer.KonsekvenserDet er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing ogpsykiske plager; Stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer,muskel/skjelettplager og problemer med fordøyelse.Andre konsekvenser kan være sosial isolasjon, familieproblemerog økonomiske problemer som følge av nedsatt arbeidsevne.Hvorfor oppstår mobbing?Faktorer som øker risikoen for mobbing: Arbeidsmiljø somtolererer mobbing, plutselige organisatoriske endringer, usikreansettelsesforhold, dårlig forhold mellom arbeidstakere ogledelse, dårlig forhold mellom kollegaer, ekstremt høye arbeidskrav,mangler i personalpolitikken og mangel på felles verdier,høyt arbeidsbetinget stress og rollekonflikter.Hvis du ønsker å vite mer om dette temaet kan du gå inn påarbeidstilsynets faktasider på internet www.arbeidstilsynet.noEgentlig hadde jeg ikke tid til å ta feriei år. Det høres nesten dumt ut, men detvar bare så utrulig mye som skulleordnes først. Litt uvant, for vanligvis erferien et etterlengta endelig! Tidsklemma,er et nytt ord som er greit åforholde seg til men som passer dårligher.Det dreier seg mer om prioriteringerog det som kan utsettes til i morgen...Så er det ikke flere i morgen, det erendelig ferie. Har ikke tid til å ta feriedu liksom, hørt på Tull? Nei skal detprioriteres noen gang, så må det velvære nå! Kan det utsettes til i morgen,så kan det utsettes tre uker til.Jeg liker ikke ordet engang jeg, ogbruker det heller ikke. Men det høresstadig oftere.Det er rart med det en ikke liker, det ernoen ting som en liker og ikke liker påen måte.For meg er Brynjar Melling og MullaKrekar en sånn liker og ikke liker ting.Det har ikke noe med saken til mullaenå gjøre, og om hva som er rett ellergalt der i gården. Nei da, det dreierseg om å bli dritt lei av å høre detsamma gnålet om og om igjen. Hvorforhar den mest PR`kåte advokaten somer å oppdrive frikort i alle medier? Oghvorfor kunne ikke hu Shabana damatatt og løfta advokaten isteden og sattham på en øde øy.Tenk en sommer hvor radioen harfilter, og bare de gode nyhetene fikkslippe til! Ja, sånn som det var føri tiden. Den gangen det kom noen småregnbyger om natta, det var 25 graderi vannet og sola skinte hele ferien. Detvar GOD SOMMER! Det.17

REPOTASJETEKST: Johan ØstbergDE LÆRDE STRIDESDet at de lærde strides kan være relevant i såmange sammenhenger. En god kamerat av meghadde dette som sitt yndlingsuttrykk, da en avpartene i en opphetet disputt ville forfekte åbesitte den fulle sannhet.18Pensjonistenes lille hjørneDa jeg i slutten av førtiåra var med igjenoppbyggingen av Elverum by,opplevde jeg å bli del i en spesiellkultur på byggeplassene; Nemligveddemålkulturen. Det gikk ut på å bliuenig i en konkret sak der det riktigesvaret kunne fastslås etter nærmeregranskning.Det var fastlagt strenge regler forinnsatsen i hvert veddemål og hvordanden skulle effektueres. Partene kunnesatse fra en til fem kaffe med to valgfriekaker til hver kopp, antall kaffe varsjølsagt i forhold til hvor sikre partenevar i sin sak. Partene skulle umiddelbart,når det riktige svaret forelå, sammeninnta kaffen på nærmeste kafé, dertaperen spanderte. Bakgrunnen for dennekulturen var jo at alle byggeforetakder oppe aksepterte som en uskrevenlov at det skulle være tjue minutterskaffepause i midtskiftet, og at det vartillatt å innta kaffen på kafé. En måttebare være nøye med å koordinere detslik at ikke alle forlot byggeplassensamtidig.Vel kan det jo ofte være slik som detuttrykkes i gresk filosofi at: ”Kunnskapensitter i hodet og ikke i alderdommen”,så er det nå allikevel slik at har en nåddalderdommen så sitter en dog med etvell av erfaringer. Noen angrer for noede har gjort og andre igjen for det deikke har gjort. For som en dame på 85år ga offentlig uttrykk for der hun sattog filosoferte i sin alderdom: ”Jegskulle ha slått ut håret mye mer”!Dette tror jeg kan være lurt å tenkeigjennom for de som enda er underveisog enda har tid på seg før alderdommensiger inn.Det er viktig etter beste evne å ta varepå sin helse, sette tæring etter næringog støtte kreftene som vil bevarefellesskapet og styrke det! Ta skarpavstand fra de som vil gi de som harmye enda mer under skalkeskjul atdette skaper arbeidsplasser.5. februar dette år deltok ReidarMørkhagen og jeg på et dagsseminar iregi av Oslo Fylkesforening av NorskPensjonistforbund.Her deltok et sekstitalls medlemmerfordelt på 34 yrkes- og arbeidsplassforeninger.Det er mye godt stoff enkunne hente ut av dette seminaret,men la meg bare dvele litt ved hovedbekymringenogså der.GAPSKRATTENDet var da Josef og Maria gikk fra herberge tilherberge for å finne et sted å sove. De kom frem til etherberge og sa til eieren; - Kan vi få låne en seng inatt? Min trolovede venter barn.- Det er jo ikke min feil, sa verten.- Ikke min heller, svarte Josef.(Sakset fra “Rëka”,- bladet til AFR-klubben)Nemlig rekrutteringen av nye medlemmer.For tross at antall trygdede og pensjonertepersoner øker enormt, så gårmedlemsmassen i Norsk Pensjonistforbundsterkt tilbake. Siden kontingentener deres økonomi, er de bekymretfor å bli svekket i sitt arbeid med å sikrepensjonistene bedre levekår. Derfor harde satt i gang en flere trinns vervekampanje,hvor de vil gi tilbud om etdirekte støttemedlemskap, for som dehevder alle pensjonister nyter jo godtav de forbedringer som Forbundetforhandler fram med myndighetene.Da bekymrer det meg litt at pensjonisterstrides om hvorvidt det er best å væremedlem i en pensjonistforening eller etpensjonistparti, slik jeg leser den eneduellen etter den andre på lesernesspalteplass i en Østlandsavis.

I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 2/2004Neste år fyller Tømrer og Byggfagforeningen120 år. Byggfagbladet vil i tiden fremovertrykke klipp fra foreningens 120 års historie. Vimener at det er mange trekk i dagenssamfunnsutvikling som låner trekk fra “gamledager”, - før krigens gru og gjenoppbyggingensoveroptimisme .“Historien gjentar seg”, - heter det på folkemunne,“men aldri helt identisk”, - føyer gjernehistorikerne til for å minne om at historien eri utvikling. Historieboka finnes i foreningen, ogkan fås gratis ved henvendelse.(Temautvalget er gjort av red.)TEKST: Hallvar TjelmelandMellom fagforening og laugDet var ikke slik at industriarbeiderneog håndverkssvennene så å si i et slagbrøt med paternalismen og laugssamholdeti og med at de dannet fagforeninger.Det var ikke sjolsagt atarbeiderne skulle organisere seg imotsetning til arbeidsgiverne og borgerskapet– verken faglig eller politisk.Ingen av de første fagforeninger på80-tallet ble danne i motsetning tilarbeidsgiverne. I Mekanikernes Foreningvar flere av styremedlemmene formennog verksmestre. I Bryggearbeidernesforening var offiserer og funksjonærerrepresentert i styret, og i medlemsfortegnelsenfinner man skipsrederFearnley. Foreninga var dessuten ogsåblant de mer konservative, ikke utensammenheng med det ovenstående måman tru. Karakteristisk nok ville ikkeforeninga delta i hyllingstoget tilBjørnstjerne Bjørnson i 1887 ”da flereav principalerne har uttalt sin misnøiemed at fanen og foreningen har værtmed ved en tidligere leilighet”.Tobakksfabrikant J.A. Pettersen var iflere år formann i Tobakksarbeidernesforening (stiftet 1881).Også i håndverksfaga var den sammepositive innstilling til arbeidsgiverneframherskende – her var det tradisjonenefra laugstida som satte sitt preg på deførste år. I innkallinga til det håndverksmøteti 1883 som var foranledningen tilopprettinga av Fagforeningenes Centralkomité,var et av de oppsatte tema”Foreningers Nytte baade for Arbeiderog Arbeidsgiver”, og FagforeningenesCentralkomité uttalte samme år at”saavel Principal som Arbeider harsamme Interesser” og gikk inn for atmestrene skulle ha adgang til fagforeningene.Murernes Union haddeved stiftinga i 1882 200 medlemmer,deriblant flere av våre anerkjente solidemurmestre”, som det heter i møtereferatet.Foreningas første formann varmester, og i formålsparagrafen var detda heller ikke motsetningen til mesternesom ble framhevd, men arbeidet for”nyttige kunnskapers utberedelseinnen håndverket” og ”våke overFAGFORENINGI OVER 120Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland.profesjonens interesser”. Malersvennenedannet ei fagforening i 1881 som skullestå på et sjølstendig grunnlag og væreei rein svenneforening. Bakgrunnen varda også et mislykket forsøk på å få enavtale med mestrene om lønnsøkning.Denne foreninga avgikk imidlertid veden tidlig død. Året etter tok mestreneinitiativ til å danne en fellesforening avmestre og svenner, men formannenskulle alltid være mester. Formaalsparagrafenvar et tydelig tegne på atdet her dreide seg om å gjenoppvekkedet gamle laugssamholdet: ”Foreningensformål er at forene alle Mestere,Svende og Arbeidere inden Malerfagetfor at samvirke til et bedre Forhold forderigjennom at vække Sandsen forProfesjonens Udvikling, samt vedbelærende Foredrag og Oplæsninger atbidrage til fælles Oplysning og Hygge”.Men laugsidyllen var ugjenkalleligbrutt, det tok ikke mange år før disseorganisasjoner kom ut i sin første streikog definitivt tok skrittet inn på denmoderne fagbevegelsens sosialistiskeog klassekamporienterte grunnlag. Fornoen kom denne avklaringa alt på1880-tallet (for eksempel Tømmermændenesfagforening).Det var derfor ikke noe særsyn ellernoe spesielt påfallende i at den førsteformann i Tømmermændenes fagforening– W. Bredesen – var mester.Tømmermændenes fagforening var daheller ikke tenkt som en klasseorganisasjoni frontstilling mot arbeidsgiverne.De første lover for foreninga erikke å oppspore, men i medlemsmøteprotokollener gjengitt en”Motivering af de vedtagne Lover” –dvs. en nærmere begrunnelse for deenkelte paragrafer. Her er en lengrekommentar til paragraf 1 – formålsparagrafen.Denne siteres her i sinhelhet da den er svært illustrerende forden laugsbevissthet som stadig må hastått sterkt: ”Foreningens Formaal erikke alene at samle omkring Fanen vedProsesioner men ogsaa at samle alle afFaget ind i Foreningen, thi kun dervedkan vi opnaa vort formaal. Belærendeforedrag menes kun de at være somgavner Faget eller skaffe densMedlemmer Dannelse og Oplysning”.19

ANNONSEBLADBBYGGFAGBLADETRETURADRESSE:Stiftelsen BækTømrer og Snekkernes FeriefondMøllergt. 370179 OsloSYNFIBERWORKWEARSynfiber er en av Norges ledendeleverandører av profil- og yrkesklær.Selskapet ble etablert i 1963og har over 40 års erfaring innenproduktutvikling, produksjon, salgog distribusjon av profil-, yrkes- ogvernebekledning.Synfiber leverer et fullsortiment avarbeidstøy tilpasset alle årstider,har bred dekning i Norge ogmarkedsfører i dag sine produkteri de fleste europeiske land.SYNFIBER KONFEKSJON ASProfessor Birkelands vei 35Postboks 12 Leirdal, 1008 OsloTelefon: 23 17 75 00Telefaks: 23 17 75 01E-mail: kundeservice@synfiber.nowww.synfiber.no20