kvinner-paa-flukt

lonealic

kvinner-paa-flukt

Gitt ut av Landsorganisasjonen i Norge og KrisesentersekretariatetLayout: LOs informasjon- og rådgivningsavdelingTrykk: Oslo KongressenterOpplag 2012: XXXX eksIllustrasjoner: Tor Baklund25. november – 10. desember 2012Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner«Det verste er jo angsten som ligger bak, da. Redselen forat han en dag skal finne oss. Det sier Wenche, en kvinne islutten av tredveårene. For to år siden måtte Wenche og de tobarna hennes flykte fra det livet de kjente».NRKKvinnerpå fluktMange hundre kvinner og deres barn må hvert år flykte fra sine hjem for å redde liv og helse på grunn av mennsvold og trusler. Vi krever et styrket rettsvern for voldsutsatte, og at samfunnet demonstrerer nulltolereanse overforvold og undertrykking av kvinner.


Menns vold mot kvinner - et globalt menneskerettighetsproblemSeksuell trakassering, psykisk og fysisk vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi,prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås motkvinner og barn i hele verden.Kvinner, uavhengig av hvor de lever, hvor gamle de er eller hvilken status de har, er utsatt for vold. Globalt sett harhver tredje kvinne vært utsatt for mishandling, seksuelle overgrep eller andre former for vold i løpet av sin levetid.Vold mot kvinner er så omfattende at det i følge en studie fra Verdensbanken utgjør en global helsetrussel på linjemed HIV/AIDS og kreft.På flukt i likestillingsparadisetTil tross for at Norge ansees som et av verdens mest likestilte land, blir kvinner og unge jenter hver dag utsatt forgrove overgrep. Krisesentrene rapporterer om mange som lever under konstante trusler mot sitt liv.Det er uakseptabelt at noen kvinner og barn får sine liv begrenset av en mann, gjennom trusler, overgrep og iekstreme tilfeller drap.Det er uakseptabelt at hjelpen i en akuttsituasjon ikke finnes i nærmiljøet for alle voldsutsatte.Det er uakseptabelt at noen kvinner og barn må leve på hemmelige adresser og slette sin identitet for å berge liv oghelse.Og det er uakseptabelt at majoriteten av de som anmelder overgrep, ikke får rettsapparatets oppreisning, da de flestesakene blir henlagt og få overgripere blir dømt.FN og Europarådet ser på vold mot kvinner som et alvorliginternasjonalt problem som krever kontinuerlig og langsiktig arbeid,samt betydelig økte økonomiske ressurser.LO og Krisesentersekretariatet fremmer her krav for å styrke overgrepsutsattekvinners rettsikkerhet og rettsvern:Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for rettenslik at samfunnet viser en klar reaksjon på brudd.Ordningen med besøksforbud må evalueres.Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggendekampanje med fokus på holdninger, på lik linje medandre nasjonale opplysningskampanjer.Det må utarbeides en lov om forebygging av vold motkvinner og vold i nære relasjoner.Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonaleretningslinjer for finansieringen og avklaring avansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften ogkommunene 50 %.Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbarøkonomi slik at de kan legge langsiktige planer forarbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentreneopprettholdes. Nærheten til et krisesentertilbud er medå øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet.Krisesentersekretariatet må sikres nok midler tilforutsigbar drift.Kompetansen og kunnskapen om menns vold motkvinner må styrkes i politi og hele rettsapparatet.Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennomfamiliegjenforening får en oppholdstillatelse som eravhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelenmå endres til et år. Det er grunn til å skjerperettssikkerheten for denne gruppen.Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende mennsvold mot kvinner og vold i nære relasjoner en høyprioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker måstyrkes.Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken.Av politiets registre bør det også fremgå om en personer ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd påbesøksforbudet. Seksuell relasjon bør inkluderes ipolitiets registre over partnerdrap.Kommunene må utarbeide og implementerehandlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold inære relasjoner.Europarådets konvensjon om forebyggelse ogbekjempelse av vold mot kvinner og vold i nærerelasjoner må ratifiseres.2 3


Voldens mange ansikter”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter,skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.”Seksuell trakassering - “klåing” eller annenuvelkommen bevisst kroppsberøring eller skjellsordsom hore, fitte osv.Dette kan også forekomme påarbeidsplassen.Økonomisk vold - i form av kontroll over økonomiskeressurser. Spesielt når en kvinne har begrenset elleringen inntekt, kan en samlivspartner kontrollere livet tilen kvinne. Krisesentrene kan fortelle om flere tilfellerder kvinner blir nektet mat, eller midler til innkjøp avmat til seg og barna.Sosial vold - ved å begrense kontakten med venner,familie, kolleger og naboer. Dette medfører at kvinnerblir totalt isolert. Isolasjonen tjener to funksjoner:Kvinnen blir mer avhengig av voldsutøveren, og hunfår ingen korrigering fra sine omgivelser på det somforegår. Som en følge av dette skjer det over tid enforskyvning av grensene for hva kvinnen oppfattersom akseptabelt. Det unormale blir normalt. I tilleggopplever de fleste skyld og skam.Psykisk vold/trusler - ved latterliggjøring, taushet,avvisning, skremme eller ydmyke med våpen, truslerom voldtekt, drapstrusler, eller trussel om å ta sitteget liv eller å ta fra kvinnen barna hvis hun går osv.Kvinner med annen etnisk bakgrunn blir ofte truet medPsykolog Per Isdalhjemsendelse til opprinnelseslandet, eller de frykterat de ikke får opphold i landet, da særlig de som erkommet på familiegjenforening som ikke har vært gifti tre år.Materiell vold - knuse ting i sinne, sparke til dører,møbler osv med hensikt å true eller kontrollere.Fysisk vold - kan være slag, spark, lugging, biting,kvelertak, knivbruk, brenne med sigarettglo og forsøkpå drap.Seksuelle overgrep - Incest og voldtekt er en av de mestekstreme former for seksualisert vold.Tvangsekteskap - der unge kvinner/menn nektes rettentil å bestemme hvem de vil gifte seg med.Prostitusjon – sexslavehandel med kvinner og barnStrukturell vold/diskriminering - organisering av tiltakeller mangel på tiltak som fører til at den voldsutsattesliv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt enten det skjer iprivat eller offentlig regi.Særskilt sårbare kvinnerEn del kvinner kan være mer sårbar for vold og overgrep. Dette gjelderkvinner med funksjonsnedsettelse, kvinner med minoritetsbakgrunnsom ikke er integrert i det norske samfunn, eldre kvinner, kvinnermed rus- og/eller psykiatriproblematikk, kvinner i prostitusjon, gravidekvinner og lesbiske, bifile eller transpersoner. Krisesentrene har erfart atselv om enkelte grupper er mer sårbare enn andre, er likhetstrekkene ideres erfaringer som voldsutsatte kvinner det mest vesentlige.En rekke forhold er med å påvirke mulighetene kvinner medminoritetsbakgrunn har til å komme seg ut av en relasjon med vold.Kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening får ikkeselvstendig status før etter 3 års opphold i Norge («tre-års regelen»).Dette betyr at dersom man skiller seg før tre år er gått, vil man normaltikke få oppholdstillatelse. Dette utnyttes av enkelte ektefeller som etmaktmiddel i mishandlingsforholdet. At kvinner er truet av utvisning fralandet kan oppfattes av kvinnene som en ekstra straff som er sanksjonertav samfunnet – en form for strukturell eller systemisk vold somkommer på toppen av volden den enkelte kvinne er blitt utsatt for. Selvom det er gjort unntak fra tre-års regelen dersom det sannsynliggjøresat kvinnen er blitt utsatt for mishandling, oppfatter krisesentrene atreglene praktiseres på en slik måte at de ikke gir kvinnen tilstrekkeligbeskyttelse.Kilde: NOU 2003:31 ”Retten til et liv uten vold”.«Å bli truet med motorsag er i seg selv ikke nok til at det kan karakteriseres som mishandling, ifølgeUtlendingsdirektoratet (UDI). «Referansepersonens truende atferd med sag fremstår mer som enenkeltstående handling knyttet til konkrete uoverensstemmelser mellom ektefellene, enn som del av ethandlingsmønster, heter det i avslaget. Videre skriver UDI at kvinnen ikke er blitt mishandlet i lovensforstand, og at motorsagepisoden mer er å betrakte som «ekteskapelige problemer med påfølgendesamlivsbrudd».Bergens Tidende4 5


Kvinner på krisesentrene 1)Kvinner som rapporterer at de erutsatt for vold 2)Kvinner som ikke rapporterer atde er utsatt for vold 3)Toppen av et isfjell1) Kvinner på krisesentreneÅrlig har landets krisesentre om lag 20 000 henvendelser.2 449 personer hadde et opphold på et krisesenter i 2011.2082 personer kom til krisesentrene som dagbrukere8 566 ganger for oppfølging og samtaler. 62 % avkrisesenterbeboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 25% av innvandrerbeboerne rapporterte om en overgripermed norsk bakgrunn. 52 % av dagbrukere hadde norskbakgrunn. Omtrent halvparten av de som kom tilkrisesentrene hadde med seg barn. Av de 1 725 barna varhalvparten under 5 år. 93 % av krisesenterbrukerne haddevært utsatt for vold gjentatte ganger.Kilde: Sentio Research (2012).Rapportering frakrisesentertilbudene 20112) Kvinner som rapporterer at de er utsatt for voldHver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annenform for vold eller trusler om vold i Norge viser enundersøkelse gjennomført av NIBR og NTNU i 2005.Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte15 år opplevd voldtekt, og 20 % voldtektsforsøk. I 2011 bledet registrert 3114 anmeldelser i kategorien mishandling ifamilieforhold, 1077 anmeldte voldtekter og 140 anmeldtevoldtektsforsøk (STRASAK). Rundt 10 % av de voldtekteneog voldtektsforsøkene som begås, anmeldes til politiet.Ca 80 % av sakene blir henlagt. Av de 938 anmeldtevoldtektene i 2010, ble kun 129 dømt (SSB). I 2011 ble detanmeldt 1544 brudd på besøksforbudet(STRASAK)3) Kvinner som ikke rapporterer at de er utsatt for voldMørketallet er stort.De aller fleste overgrep som begås mot kvinner ogderes barn kommer ikke til politiets kunnskap.Det antas for eksempel at 90 % av alle voldtekter sombegås aldri blir kjent for politiet.Grunnene er mange og her er noen:Forgår i nære relasjonerTabubelagtMangler kunnskap om egne rettigheterSkyld og skamManglende tillit til offentlige myndigheterRedsel for negative konsekvenserHoldninger i samfunnetMediafokusetTrussel fra gjerningsmannen, at dersom kvinnenanmelder vil noe mer alvorlig skje henne eller hennesbarnTall på voldenDet norske samfunn har noen indikasjoner på hvormange som hver dag utsettes for overgrep, menmanglende nasjonale forekomstundersøkelser ogstatistikk fra ulike etater er med på å undergrave etalvorlig samfunnsproblem.6 7


Kvinners rettssikkerhet er statens ansvar“Den som utøver enhver form for vold mot kvinner har begått en forbrytelse. En regjering som ikke utvikler,finansierer og gjennomfører alle nødvendige lover og tiltak for å forebygge og straffe denne volden bryterinternasjonale menneskerettigheter. Både den enkelte som begår vold og regjeringen som gladlig lar det skjemå stilles til ansvar. “Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær.Kvinners menneskerettigheter skal vernes i privatsfærenog arbeidslivet. Staten plikter derfor også å iverksettetiltak for å fjerne alle former for kvinnediskrimineringsom utøves av enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter.Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)fastsetter også at en hver som lovlig befinner seg på enstats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfordette territorium, og rett til fritt å velge sitt bosted.På grunn av et manglende reelt rettsvern fra trusler motvold og drap lever mange hundre kvinner og deres barn idag i skjul på hemmelige adresser for å anonymisere sittbosted, sin identitet og sin eksistens overfor overgriper/ene. Mange kjemper fortvilet og forgjeves for å komme utav sin håpløse situasjon.I 2010 gikk en kvinne på flukt til erstatningssakmot staten for brudd på Den europeiskemenneskerettighetskonvensjonen (EMK). 18. septemberi år ble staten dømt. Borgarting lagmannsrett slår fast idommen at myndighetene ikke gjorde nok for å beskyttekvinnen.Denne dommen må skape presedens. Den slår fast at en forfulgt kvinne ikke skal være nødt til å flyttefra sitt hjem og leve på sperret adresse et helt annet sted i landet i frykt for en gjerningsmann som fårbevege seg bortimot fritt.“Dommen er et uttrykk for at hensynet til offeret skal veie tyngre enn hensynet til gjerningsmannen”«Advokaten forteller at den drepte kvinnenhar blitt drapstruet flere ganger, og at hunblant annet har levert en anmeldelse tilpolitiet etter at samlivet ble brutt. Hansøkte selv om å bli bistandsadvokat forkvinnen.– Men tingretten mente atsaken ikke var alvorlig nok, og at dekrenkelsene som hun fortalte politiet omvar av en så lav intensitet at tingrettenikke oppnevnte noen bistandsadvokat, sierHaaheim».NRK8 9


Reell beskyttelse mot overgrep ogtrusler?Til tross for at besøksforbud og alarm har vist seg å væreen effektiv beskyttelse for mange trusselutsatte kvinner,er det flere som ikke har samme opplevelse. Kvinner sommelder om stadige brudd på besøksforbudet opplever atsaken blir henlagt, eller at politiet ikke tror på kvinnene ogikke etterforsker sakene. For oss ser det ut som om dissesakene ikke har høy prioritet.Fra besøksforbudet ble innført i 1995, og fram til i dag harordningen aldri vært evaluert eller utredet. Myndighetenehar aldri stilt spørsmålet, var dette et effektivt vern? Vi harheller ikke statistikker på hvor mange besøksforbud som erutstedt. Vi har ikke statistikker eller koder i STRASAK overregistrert vold mot kvinner, og anmeldte voldsforbrytelserer ikke kjønnet. Dette er med på å undergrave et stortsamfunnsproblem.Vilkårene for å få utstedt besøksforbudet opplever vi ogsåpersonavhengig og tilfeldig. Ved enkelte politidistrikter “lista” for å få utstedt besøksforbudet lagt høyt, ogved andre politidistrikt er den lagt lavt. Dette finner vidiskriminerende, da kvinner som blir utsatt for trusler ogvold bør få likt tilbud over hele landet.«Politiet har bedt om varetektsfengsling av en21-åring som har brutt et besøksforbud 3.600ganger i løpet av en måned».Helgeland ArbeiderbladTrygghet fra frykt, trygghet fra voldEuroparådets nye konvensjon om forebygging ogbekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjonerer den mest omfattende internasjonale traktat somskal ivareta slike overtredelser av menneskerettigheter.Den erkjenner vold mot kvinner som krenkelse avmenneskerettigheter og en form for diskriminering. Detteinnebærer at en stat må stå til ansvar hvis den ikke visertilstrekkelig respons på slik vold.Det som er svært gledelig og viktig, er at dette er den førsteinternasjonale traktat som inneholder en klar definisjonav kjønn. Det vil si at det nå erkjennes at kvinner og mennikke bare er biologiske hun- og hankjønn, men at det ogsåfinnes en sosial konstruert kjønnskategori som tildelerkvinner og menn deres spesielle rollemønstre og atferd.– Unnskyldninger som baserer seg på kultur, skikker,religion eller såkalt ”ære” anses ikke å berettige envoldshandling som kommer inn under virkeområder fordenne konvensjonen.Forebygging av vold, beskyttelse av ofre ogstraffeforfølgelse av gjerningsmenn er konvensjonenshjørnesteiner. Den har også som mål å endre individuellehjerter og sinn ved å arbeide for å få alle samfunnetsmedlemmer, spesielt menn og gutter, til å endre sineholdninger. I hovedsak er dette et nytt krav om størrelikestilling mellom kvinner og menn, fordi vold motkvinner har dype røtter i ulikheter mellom kvinnerog menn i samfunnet, og opprettholdes i en kultur avtoleranse og fornektelse.Norge har signert konvensjonen, men ikke ratifisert den.Historisk tilbakeblikk på krisesentreneDa det første krisesentret ble åpnet i England i 1972,var nok ingen klar over at de skulle bli en del aven verdensomspennende reaksjon på mennsvold mot kvinner. Og ingen var nok klar over atdette var temaer som etter hvert skulle få storoppmerksomhet fra både EU, Europarådet, VerdensHelseorganisasjon (WHO) og FN - langt mindre fravår egne regjeringer.2. mai 1978 åpnet Camilla Krisesenter i Oslo somdet første krisesenteret i Norge og Norden. Etterhvert ble det opprettet flere og flere sentre. Etter over 34års drift kan vi trygt si at krisesentrene har vært og er detviktigste sosialpolitiske tiltak for volds- og overgrepsutsattekvinner og deres barn i Norge. Takket være mange hundrekvinners solidaritet med vold- og overgrepsutsatte kvinner,har krisesentrene siden oppstart gitt et unikt tilbud.Krisesentertilbudet ble lovefestet i 2010.Krisesentrene arbeider på samfunns-, gruppe- ogindividnivå for alle kvinners rett til:RespektTrygghet og sikkerhetTankefrihet, ytringsfrihet, religiøs og politisk frihetPrivatlivEt liv uten trusler, vold og overgrepBeskyttelse under lovenArbeidHelsewww.krisesenter.comEn kvinne omtalerkrisesenteret som sitteneste fristed.«Hvis jeg hadde dratt til andre, så hadde hansporet meg opp. Jeg ville ha et fristed, melde megut av verden» og «… der får han ikke tak i meg».fra ”Et hjem for oss, et hjem for deg…” NKVTS 201010 11

More magazines by this user
Similar magazines