13.07.2015 Views

Utdanning nummer 09 2012 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 09 2012 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 09 2012 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Utdanning</strong> på nettetPå <strong>Utdanning</strong>s nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktør<strong>Utdanning</strong>Utgitt av <strong>Utdanning</strong>sforbundetOahppolihttuBesøksadresse<strong>Utdanning</strong>sforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Godkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteVisjon og virkelighet ikommunesektorenNok en gang ble det brudd i forhandlingene i offentligsektor, og både kommuneoppgjøret, oppgjøret i staten ogoppgjøret i Oslo kommune er sendt videre til mekling.Bruddene i stat og kommune kom lenge før forhandlingsfristensutløp, og det skjedde på bakgrunn av at organisasjoneneikke så <strong>no</strong>en grunn til å holde på lenger. Motpartenviste ingen tegn til å ville komme med <strong>no</strong>e tilbud, og da ermye av vitsen med å fortsette forhandlingene borte. Detteer blitt det vanlige i oppgjørene i offentlig sektor de sisteårene, og det ender som regel med en svært anstrengendeog nervepirrende meklingsinnspurt i siste halvdel av mai.Slik blir det temmelig sikkert denne gangen også.34Portrettet– Norge roser seg av å være «likestillingslandet»,men fortsatt er fire av fem i maktelitenmenn, og kvinner tjener to tredeler av mennsinntekt, sier Torild Skard, tidligere politiker meden rekke internasjonale stillinger i FN-regi påCV-en.24Mellom ensomhetog diskrimineringI Kinas provinser må mange foreldre velge entenå la barna bo hos slekta når foreldrene søkerjobb i storbyene eller å ta barna med til byene,der fordommer og diskriminering kan gjøre livetsurt for dem.Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.<strong>no</strong>AbonnementsserviceMedlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Medlem avDen Norske Fagpresses Forening<strong>Utdanning</strong> redigeres etter Redaktørplakate<strong>no</strong>g Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetNå skal førskolelærere oglærere få etiske retningslinjerfor arbeidet sitt. <strong>Utdanning</strong>sforbundetsforslag er ute påhøring.Ill.foto: SciencePhoto Library /NTB ScanpixLeder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreI forkant av oppgjørene er det som regel helt andre toner,selv om arbeidsgiversiden alltid er flink til å peke på at detikke er mulig å innfri alle krav. På hjemmesidene til KS liggerdet mye informasjon om hva KS står for, blant annet nårdet gjelder arbeidsgiverpolitikk. Der kan vi blant annet lesefølgende under overskriften «Stolt og unik – Arbeidsgiverstrategi2020»: - KS mener at våre medlemmers arbeidsgiverpolitikkmå bygge på kommunesektorens unike roller,oppgaver, verdier og kvaliteter. Vår egenart og konkurransefortrinnmå kommuniseres langt bedre til våre omgivelserenn vi gjør i dag. Behovet for en felles identitet gjenspeilesi tittelen på strategien – «Stolt og unik».Det lyder jo vakkert, men vi har liten tro på at ansatte ikommuner og fylkeskommuner kjenner seg igjen i dette.De skulle gjerne sett at det hadde vært slik, men virkelighetener dessverre en helt annen for de fleste, enten dearbeider i barnehagen, skolen, helsesektoren eller andrekommunale sektorer. De opplever ikke at deres store ogviktige innsats blir tilstrekkelig verdsatt, det merkes bådepå lønnsnivået og på arbeidsvilkårene rent generelt. Detskal spares og spinkes på det aller meste. Da blir det <strong>no</strong>ehult å lese at motivasjon og lønnspolitikk er definert somet av de viktigste innsatsområdene.I meklingsinnspurten kan kanskje KS for en gangs skyldoverraske de mange tusen arbeidstakerne i Kommune-Norge positivt og komme med tilbud som samsvarer littbedre med det de beskriver i sine egne dokumenter. Det erstort behov for rekruttering av mange ulike yrkesgruppertil kommunesektoren, og lønn er selvsagt et viktig virkemiddel.La oss slippe en ny, utmattende mekling som bliretterfulgt av en bitter konflikt. Noe må da også KS ha lærtav det som skjedde i 2008 og 2010.3 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


AktueltHolmboeprisen til Trondheim-lærerNorsk matematikkråd har besluttet å tildele Bernt Michael Holmboes minnepris for <strong>2012</strong> til Gina Onsrud,Nardo skole i Trondheim. – Hun behersker kunsten å gjøre faget attraktivt og levende for elevene samtidigsom hun holder faglig fokus, sier styreleder Arvid Siqveland. Holmboeprisen er på 100.000 kroner,som deles mellom prisvinneren og skolen.Høyere utdanningFlere vil bli lærereFlere søker lærerutdanning.Men kunnskapsministereninnrømmer at for få gjen<strong>no</strong>mfører.TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>23. april presenterte kunnskapsminister KristinHalvorsen tallene for søking til høyere utdanningfra Samordna opptak. Fra i fjor til i år økersøkningen til de nye lærerutdanningene med 7,5prosent. Førskolelærerutdanningen har en økningpå 22 prosent.Halvorsen mener den positive utviklingen i søketalleneskyldes at departementet har god kontaktog samarbeid med lærerorganisasjonene, KS oglærerutdannerne.– Men også at vi har lagt vekt på å fortelle hvoravgjørende det er å ha dyktige lærere, sier hun til<strong>Utdanning</strong>.– Hva med alle de som ikke kvalifiserer seg til studiet,og de som ikke fullfører?– Vi har <strong>no</strong>en utfordringer med gjen<strong>no</strong>mføringen,både på lærer- og førskolelærerstudiet. Nå har jegfått høyere utdanning som nytt felt, men det er enav de tingene som jeg vil gå nøyere inn i fordi deter opplagt at mange flere har muligheten til å gjen<strong>no</strong>mførepå <strong>no</strong>rmert tid enn i dag, sier hun.– Det er også mange som får plass, men som ikke møteropp ved studiestart.– Det er det i alle utdanninger, og de som har fåtten plass og som vet at de ikke skal bruke den, må siifra med en gang, sier hun.– Hvordan skal vi få lærere som er i andre yrker, tilbaketil klasserommet?– Blant annet ved å styrke lærertettheten i skolen.Mange oppgir nemlig utilstrekkelighet som grunn tilat de velger seg et annet yrke, sier Halvorsen.– Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det allerede om åtte årmangle mellom 14.000 og 18.000 lærere. Hvor skal dissehentes fra?– Vi har mange kilder vi kan hente lærere fra:nyutdannete og de som jobber i andre yrker somvi skal kunne lokke tilbake. Og så har du de somsnuser på å bli pensjonister i en alder av 62 år. Deser jeg alltid veldig strengt på. Vi trenger dem lengeri skolen, sier Halvorsen.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kunne presentere en økning i antall søkere til lærerutdanning.Samtidig erkjenner hun at andelen som fullfører, ikke er høy <strong>no</strong>k. FOTO PAAL M. SVENDSEN– Framgang, men ikke godt <strong>no</strong>kFlere søker seg til lærerutdanningen,men det er ikke godt <strong>no</strong>k nårman ser på behovet, konkluderernestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,Ragnhild Lied.– Det er jo en framgang som er viktig,men ikke god <strong>no</strong>k i forhold tilbehovet. Mankoen kan ikke dekkesinn kun gjen<strong>no</strong>m nyutdannetelærere. Vi har også en stor reservestyrkesom er ute i andre yrker.Vi må appellere til den, sier Lied til<strong>Utdanning</strong>.Hun sier det er svært gledelig åse at det er solid søking til førskolelærerutdanningen,spesielt etter atantall søkere har falt de tre foregåendeårene.– Hvordan får man det til?– Det handler om å følge opp desom er i skole og barnehage medhøyere lønn og tid til å gjøre oppgavenesom de er utdannet til å gjøre.Ragnhild Lied, nestleder i<strong>Utdanning</strong>sforbundet.FOTO: TOM-EGIL JENSEN4 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


AktueltVervestrid mellom lærerforbundBladet Lärarnas Tidning skriver at Lärarnas Riksförbund i Sverige har egne avmeldingsblanketter for medlemmerav Lärarförbundet, <strong>no</strong>e som ifølge lederen i Lärarförbundet i Stockholm er i strid med en avtalemellom forbundene. Lederen for LRs studentavdeling sier at begge organisasjonene kjemper om hverandresmedlemmer, og at det er grunn til å se på avtalen på nytt. Ingen sentrale ledere ville kommentere saken.TariffBrudd i kommuneoppgjøretStor avstand mellom krav og tilbud førte tilbrudd i tariffoppgjøret i kommunesektoren.tEKSt Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>– Det er ingen bevegelse i øko<strong>no</strong>mieni oppgjøret i det hele tatt, vi har ingenøko<strong>no</strong>miske størrelser å forholde osstil per i dag. I tillegg er det angrep påopparbeidete rettigheter både når detgjelder sykelønn og ammepermisjon.Det er også uklarheter når det gjelderinnleid arbeidskraft og problemeromkring heltid- og deltidsproblematikken,sa Mimi Bjerkestrand,forhandlingsleder for Unio da det blebrudd i kommuneoppgjøret 27. april.De andre arbeidstakersammenslutningene,LO, YS og Akademikerne,brøt også forhandlingene.– Det er vel ikke helt heldig at man måtil Riksmeklingsmannen år etter år for åbli enige?– Det er helt riktig, men situasjonener slik den er i år, og da må vi tilmekleren, sier hun.KS’ forhandlingsleder Per KristianSundnes bekrefter at øko<strong>no</strong>mien blirvesentlig.– Det begynner å ligne på situasjonenvi hadde i 2010, ved at forventningenehos arbeidstakerne er myestørre enn det som er realistisk, sierhan til <strong>Utdanning</strong>.Sundnes påengterer at kommunesektorenikke går så bra som storedeler av privat sektor.Meklingen i oppgjøret startet 2.mai. Fristen for å komme til enighetog unngå streik er midnatt før 24.mai. Den samme meklingsfristen ersatt for oppgjørene i statlig sektor ogi Oslo kommune, der forhandlingeneogså endte med brudd.Mimi Bjerkestrand (Unio) og Per Kristian Sundnes (KS) signerer protokollen og går tilmekling hos Riksmekleren.FOtO: PAAL M. SVENDSEN– Lærere og førskolelærere harhavnet i ei lønnsmessig bakevjeSpesielt ett av tariffkravene fra Unio illustrererutfordringen med lønn i kommunal sektor,mener Unio-leder anders Folkestad.– Vi krever garantilønn på 435.000 kroner forpersoner med 20 års ansiennitet og med treårigutdannelse, som omfatter førskolelærere og enrekke andre. Det illustrerer et svært lavt lønnsnivåi kommunene når vi vet at gjen<strong>no</strong>msnittslønna iNorge er på drøyt 450.000 kroner, sier han.Han mener at det også er ille at lærere hele tidenblir trukket fram som en høytlønnet yrkesgruppe ikommunal sektor.– Hva tenker du om at dere må gå til mekling år etter årfor å få tariffoppgjøret i havn?– Det er ingen ønskelig situasjon. Vi har hattstreik de to siste hovedtariffoppgjørene, og manglendeforhandlingsrom fra KS har ført hele kommunalsektor i ei bakevje.Han sier at måten KS holder tilbake på, er en teknikkde bruker i tariffoppgjør.– De bruker budsjettallene fra staten som sitthandlingsrom, men de er en selvstendig sektor,både forvaltnings- og forhandlingsmessig, og damå de kunne forhandle og ta fighten med staten,sier Folkestad.● Unios krav i kommuneoppgjøret• Et generelt prosentvis tillegg til alle ansatte• Heving av minstelønnssatser utover dettegenerelle tillegget, som må gi økt lønnsmessiguttelling for ansatte med universitets- oghøyskoleutdanning• Heving av satsene for lørdags- ogsøndagstillegget• Varige grep i lønnssystemet som sikrer atogså skoleverket får en lønnsutvikling som erpå linje med andre sektorer i samfunnet.• Sikre retten til hel stilling og tiltak mot sosialdumping6 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


– nye studieplasser må fullfinansieresForskerforbundet advarer mot å ta opp flere studenter enn det er ressursertil. – Deler av høyere utdanning har vært drevet på dugnad nå i flere år, ogdette legger press på utdanningskvaliteten for studentene og arbeidsvilkårenefor de ansatte, sier forbundsleder Bjarne Hodne i en pressemelding.Elever må sikres boligerDersom det ikke er mulig å skaffe et sted å bo til en elev på videregående skole,innenfor en avstand med mulighet for daglig skyss, må fylkeskommunen byggeelevboliger. Det slår <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet fast i en tolkning av lovverketetter en forespørsel fra Fylkesmannen i Finnmark.StatenSkuffa, frustrerteog forbannaForhandlingslederne i statsoppgjøret er rasende på motparten,som de mener holdt dem for narr i to uker.Partene i oppgjøret for statsansatte klarte ikke åkomme til enighet og brøt forhandlingene 26. april.Dermed går oppgjøret for om lag 30.000 Uniomedlemmeri staten til mekling. Partene i oppgjøreter Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet(FAD) som arbeidsgiver og Unio stat, LOStat, Akademikerne og YS Stat på arbeidstakersidenArne Johannessen i Unio Stat sier at de gikk inni forhandlingene med å levere inn krav om alt deville – med unntak av de konkrete øko<strong>no</strong>miskerammene.– Men staten har ikke signalisert tilbake på etteneste av våre krav. Det er <strong>no</strong>kså oppsiktsvekkendenår vi har forhandlet i 13 dager. Det er jo ingen somtror at staten sitter på en fullmakt som er lik null. Enplass må de jo begynne, sa en frustrert JohannessenBrudd også i Oslo kommuneOgså i Oslo går årets lønnsoppgjør til meklingetter at Unio Oslo 30. april sammen med deandre hovedsammenslutningene brøt forhandlingenemed Oslo kommune.Partene har ikke klart å komme til enighet omhvordan man skal rekruttere og beholde høytutdannet arbeidskraft. Partene kom heller ikke sålangt at man kunne begynne å diskutere øko<strong>no</strong>mi.– Det har vært liten fremdrift. Vi har hatt firerunder, og Oslo kommune har avvist omtrent alt.Det gjør at vi ikke hadde mulighet til å komme tilenighet, sier Unios forhandlingsleder Terje Vil<strong>no</strong>ifølge unio.<strong>no</strong>.Oslo kommune er avhengig av å rekruttere ogbeholde langt flere arbeidstakere med kompetansepå høyskole- og universitetsnivå om de skal klareå møte fremtidens behov for kommunale tjenester,mener Unio.– Blir ansatte i kommunen tilbudt vesentlighøyere lønn andre steder, vil mange velge det.Det taper Oslo kommune på, og det vil igjen gåut over dem som bor her ved at de får dårligerekommunale tjenester, sier Vil<strong>no</strong>.Ifølge finansbyråd Kristin Vinje (H) har reallønnsveksteni Norge vært svært god de siste årene.– Fra Oslo kommunes side er det avgjørende åfå til et oppgjør som tar hensyn til kommunensøko<strong>no</strong>miske situasjon og som sikrer at rammen foroppgjøret ikke går ut over kommunens evne til ålevere gode kommunale tjenester til befolkningen,sier Vinje i ei pressemelding.Viktige krav fra Unioi årets lønnsoppgjør har vært:• Et generelt prosentvis tillegg til alle ansatte• Sentrale lønnsmessige tiltak/justeringer somgir økt uttelling for ansatte med universitets- oghøyskoleutdanning og som sikrer forbedret lønnpå grunnlag av videreutdanning på høyskolenivå,spesialistnivå, mastergrad og doktorgradtil journalister da bruddet var klart. Han oppleverdet som har skjedd fra statens side som en styringmot mekling.Johannessen sier at staten har «signalisert uformelleskisser».– Men det er ikke <strong>no</strong>e vi kan ta stilling til så lengevi ikke har fått svar på vårt første krav. De har ikkekommet med <strong>no</strong>en respons på de kravene vi harkommet med. Vi ønsker å komme til en enighet,men dersom meklingen ikke fører fram, er vi klarefor streik fra 24. mai, sier Johannessen.– Det er en undergraving av forhandlingssystemet.Det tar bort legitimiteten. Vi er skuffa,frustrerte og ganske så forbanna, uttalte ToneRø<strong>no</strong>ldtangen i LO Stat på en pressekonferanse iAkersgata i Oslo etter bruddet.– Det er å bli holdt for narr over en periode på touker. Vi har en intensjon når vi går inn i forhandlingerat vi møter en motpart med fullmakter. Nårdet ikke er tilfelle ser vi ingen grunn til å forhandlevidere. Vi mener at dette må få konsekvenser, sierRikke Ringsrød i Akademikerne.VelferdsordningerFornyings- og administrasjonsminister RigmorAasrud sier til NRK at hun er irritert over at fagorganisasjonenei staten brøt forhandlingene førfristen gikk ut. Hun avviser at hun har styrt forhandlingeneinn mot en mekling hos Riksmekleren.Aasrud sier det er kravene fra de statsansattesom er årsaken til bruddet.– En rekke velferdsordninger som går på utvidetordning om fravær fra arbeid, kan vi ikke på <strong>no</strong>enmåte imøtekomme uten at det blir en del av detøko<strong>no</strong>miske oppgjøret. Det er en rekke forskjelligekrav de har lagt frem for oss, som vi ikke kan gåmed på, sier Aasrud.Følg utviklingen i tariffoppgjørenepå utdanningsnytt.<strong>no</strong>7 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


AktueltAnne Lindboe blir nytt barneombudRegjeringen har utnevnt Anne Lindboe til nytt barneombud etter Reidar Hjermann. Hun starter i jobbensenere i år. Lindboe er 40 år og barnelege. Dette er første gang barn og unge har blitt tatt med på råd iansettelsen av et barneombud. Det har skjedd gjen<strong>no</strong>m et eget barnepanel som har jobbet sammen medministeren.YrkesfaglærereØkende interessefor utdanningenFlere enn før søker den treårige yrkesfaglærerutdanningenved NTNU og Høgskolen iSør-Trøndelag. Søkertallene har gått opp påsamtlige utdanningsprogrammer, med unntakav bygg- og anleggsteknikk.TEKST Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Jarle Landro, som er rådgiver/koordinatorfor yrkesfaglærerutdanningen(YFL) ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) ogHøgskolen i Sør-Trøndelag (HiST),sier til <strong>Utdanning</strong> at det i år er 139førstevalgsøkere til 50 studieplasser.Det tilsvarer 2,8 førstevalgsøkere perstudieplass.– Treårig yrkesfaglærerutdanning(YFL) ved NTNU og HiST tilbyr i årflere utdanningsprogrammer enn<strong>no</strong>en gang tidligere, opplyser Landro.Her er de fem programmene:• Bygg- og anleggsteknikk• Elektrofag• Teknikk og industriell produksjon• Helse- og sosialfag• Restaurant- og matfag– Søkertallene har gått opp på samtligeutdanningsprogrammer med unntakav bygg- og anleggsteknikk. NTNUog HiST har tidligere bedt Kunnskapsdepartementetøke opptaksrammen,men har ikke fått gjen<strong>no</strong>mslag. 2,8 førstevalgsøkereper studieplass bør væreet godt argument for at studiet tildelesflere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett,sier Landro til <strong>Utdanning</strong>.Til sammenligning: Høgskolen iOslo og Akershus har i år totalt sett1,3 førstevalgsøkere per studieplasspå YFL-studietHelse- og sosialfag er blant utdanningsprogrammenesom flere ønskerå undervise i. ILL.FOTO ERIK M. SUNDTRagnhild Setsaas ny statssekretær7. mai tok Ragnhild Setsaas over som ny statssekretæri Kunnskapsdepartementet. Hunerstattet Kyrre Lekve.Setsaas er 61 år og tidligere vararepresentant forSV på Stortinget fra Sør-Trøndelag. Hun er rådgiveri Trondheim kommune og ble utpekt av Kunnskapsdepartementetsom styreleder ved Høgskoleni Sør-Trøndelag for perioden 2011–2015. Hunhar også vært varaordfører i Trondheim og styremedlemi NSB.Kyrre Lekve (44) har vært statssekretær medansvar for politikken knyttet til forskning oghøyere utdanning. Han forklarer avgangen medat han ikke lenger har motivasjonen som skaltil for å gjøre jobben som statssekretær. Lekvesavgang følger også overgangen fra to til en statsrådi Kunnskapsdepartementet etter at KristinHalvorsen overtok forskningsministerposten tilTora Aasland.«I en tid med store endringer og fornyelser harogså jeg tenkt gjen<strong>no</strong>m egne ønsker og ambisjoner,og for en tid tilbake bestemte jeg meg for attiden var inne til å slutte. Jeg har kommet framtil at jeg ikke har motivasjonen som skal til for åstå på for fullt lenger. Jeg går derfor av etter egetønske,» skriver Lekve på sin blogg.I tillegg til statsråd Kristin Halvorsen og statssekretærRagnhild Setsaas består politisk ledelsenå av statssekretær Elisabet Dahle og politiskrådgiver Kathrine Gramnæs.8 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Pengene skal komme barna til godeRegjeringen la 27. april fram forslag om endringer i barnehageloven.De private barnehagene kan etter forslaget ikke ha vesentlig laverepersonalkostnader enn kommunens. Lovendringen vil dessuten begrenseprivate barnehagers rett til uttak av verdier.nesten halvparten gjen<strong>no</strong>mførte ikke påbygging37 prosent av elevene som tok påbygging til generell studiekompetansestrøk, mens 7 prosent sluttet i løpet av året. Det går fram av en kartleggingforskningsstiftelsen NIFU gjorde i fem fylker for skoleåret 2010-11, meldernettsidene til Buskerud fylkeskommune.<strong>Utdanning</strong>sforbundetHolst tar ikke gjenvalg<strong>Utdanning</strong>sforbundets enenestleder Haldis Holst har fåttjobb som visegeneralsekretæri education international. Hunstiller dermed ikke til gjenvalgved landsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundettil høsten.Haldis Holst stiller ikketil gjenvalg i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,men flyttertil Brussel og ny jobb iEducation International.tekst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Holst begynner i stillingen som én av tre visegeneralsekretæreri den verdensomspennende lærerorganisasjonen1. januar 2013. Sammen med toandre og generalsekretær Fred van Leeuwen skalhun lede organisasjonen både administrativt ogpolitisk.Holst sitt ansvarsområde vil være menneskerettigheterog fagforeningsrettigheter, og hun skal følgeopp internasjonale konvensjoner og likestilling.– Norge har jobbet mye med urfolks rettigheterblant samene, men også med rettigheter for lesbiskeog homofile og funksjonshemmedes rettigheter. Deter et bredt spekter, sier hun.Å styre en stor organisasjon– Hvordan ser du på å være med å lede en verdensomspennendeorganisasjon med svært mange forskjelligekulturer?– En arbeidsplass som er satt sammen av folkmed ulik bakgrunn, kan være krevende, men ogsåmer spennende. Jeg ser ikke på det som <strong>no</strong>e spesieltvanskelig. Min erfaring er at personer som har valgtå jobbe i et flerkulturelt miljø, ser på dette som etpositivt trekk ved arbeidet, sier hun.– Men er det ikke vanskelig å holde organisasjonensamlet?– Nei, det vil jeg ikke si. Hver medlemsorganisasjonstyrer seg selv. EI har en rekke grunnleggendekrav for å kunne bli medlem, som at man må væredemokratisk styrt og uavhengig av landets myndigheter,men ut over det styrer ikke EI hver enkeltorganisasjon. Når man har søkt seg inn i EI, sier mansamtidig ja til de grunnleggende prinsippene EI stårfor, sier Holst.– Hva kan en så stor og vidtrekkende organisasjon klareå få til, helt konkret?– Vi har blant annet fått til en avtale i Afrika somsier at arbeidsgivere som bruker personer som ikkehar lærerutdanning, er pliktig til å tilby dem utdanninginnen et visst antall år. Det er et eksempel påhvordan man kan presse fram konkrete løsningertil det beste for lærerne, sier hun og presiserer atdet alltid vil være langt fra hva man gjør i en slikorganisasjon til det som skjer i klasserommet.Forbundets nye ledelse– Ville du ha valgt å fortsette i <strong>Utdanning</strong>sforbundet dersomEI-jobben ikke var aktuell?– Det blir et hypotetisk spørsmål, men det villeabsolutt vært et alternativ. Jeg søkte ikke på jobbeni EI fordi jeg ikke trives her i forbundet eller ikke serutfordringer her. Jeg trives her, men tror også jeg viltrives i Brussel, sier hun til <strong>Utdanning</strong>.l Education International• EI er en global sammenslutning av lærerorganisasjonersom representerer flere enn30 millioner lærere, fra barnehage til høyereutdanning, verden over.• EI har i dag 401 medlemsorganisasjoner i172 land. Det gjør organisasjonen til verdensstørste globale sammenslutning av yrkesforbund,og den eneste organisasjonen somforener lærere på alle verdens kontinenter.• EI ble etablert i Stockholm i januar 1993 daWCOTP og IFFTU ble slått sammen.• EI styres av en kongress som samles hvertfjerde år. Hovedkontor i Brussel i Belgia.9 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opputdanningsnytt.<strong>no</strong>AktueltFoten ned for samanslåingFylkesmannen i Møre og Romsdal har slått fast at barnehagane i Smøla kommune ikkje har ei forsvarlegpedagogisk og administrativ leiing når fire barnehagar deler ein styrar og er organisert som ein barnehagemed fire avdelingar. Fylkesmannen opplyser til <strong>Utdanning</strong> at hovudårsaka er avstandane dei imellom, sompå det meste er 26 kilometer.Fylkesårsmøter i <strong>Utdanning</strong>sforbundetFylkeslederduell i VestfoldEtter en spennende duellmellom to kandidater frasamme lokallag ble PetterAndersen valgt til ny leder i<strong>Utdanning</strong>sforbundet Vestfold.TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Valgkomiteen hadde innstilt Kjell Ivar Einarsensom ny leder. Men Petter Andersen, leder for seksjonsstyretfor grunnskolen, gikk av med seierenved valget 3. mai. Andersen vant med 72 mot 39stemmer. Begge kommer fra <strong>Utdanning</strong>sforbundetSandefjord, der også årsmøtet ble arrangert.Etterpå takket Andersen både for tilliten og foren god tone under valgkampen. Einarsen haddefølgende hilsen til valgets vinner:– Hvis du faller i den byråkratiske grøfta, skal jegkomme og sparke deg på den politiske leggen.Andersen sa at han er glad i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsom organisasjon og samtidig opptatt av fagforeningensrolle i samfunnet.– Jeg ønsker å bli en synlig leder, og jeg vil leggevekt på å komme meg ut til klubber og lokallagrundt i fylket. Jeg skal også gjøre mitt beste for ågjøre <strong>Utdanning</strong>sforbundet mer synlig i media, sahan.I debatten før valget sa Andersen at han er opptattav å ivareta mangfoldet i organisasjonen og la særligvekt på å inkludere små medlemsgrupper somansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).Einarsen var opptatt av at medlemmene i <strong>Utdanning</strong>sforbundeter med i samme organisasjonsom lederne sine og at dette av og til føles som etdilemma. Han trakk fram sin egen ledererfaringog erfaring med øko<strong>no</strong>mistyring som <strong>no</strong>en av sinesterke sider.Ny nestleder<strong>Utdanning</strong>sforbundet Vestfold har også fått nynestleder, Marie Bru fra Tønsberg ble valgt med61 stemmer. Hun var innstilt av valgkomiteen.Stine Borg fikk 48 stemmer, mens Kjellaug Lienfikk to stemmer.> Les om fylkesårsmøtene på utdanningsnytt.<strong>no</strong>og i kommende nr. av <strong>Utdanning</strong>.Petter Andersen (til venstre) og Kjell Ivar Einarsen hadde en god tone i valgkampduellen. Andersen gikk av med seieren.Fleire nestleiarari Hordaland?Blir det ein eller to nestleiarar iHordaland? Det er eit av spenningsmomentapå årsmøtet i Hordalanddenne veka.TEKST Ingebjørg JensenDet er lokallaget på Askøy som kjemmed forslaget til ordninga om to nestleiarar,som ikkje har vore prøvd utfør i eit fylkeslag. Dersom årsmøteti Ulvik 9.–11. mai støttar framlegget,har valkomiteen eit ekstra nestleiarnamni ermet i tillegg til innstillingapå Mildrid K. Økland som ny nestleiar.Noverande leiar i Hordaland, JohnTorsvik, held fram i vervet dersomårsmøtet ønskjer det. Eva Steinfeld,som har vore nestleiar i seks år, harderimot trekt seg. Ho er på plass somstyrar for ein barnehage på Askøy frå1. august.Dersom årsmøtet vil ha to nestleiarar,må det godkjennast som forsøksordningav sentralstyret, slik atnestleiar <strong>nummer</strong> to kan kjøpast fri,påpeikar Steinfeld.1918. <strong>no</strong>vember 2011Hovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringer<strong>Utdanning</strong>på nettbrett!Last ned <strong>Utdanning</strong>som app iApp Store, Google Play(tidligere Android Market)eller m.utdanningsnytt.<strong>no</strong>10 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Aktuelt namnForfattar påoppfordringMarit Eikemo vart forfattar på oppfordring. Nå trur ho litteratur kangjere verda betre. I alle fall i Odda.tEKSt Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong> FOtO Mimsy MøllerMarit Eikemo(41)AktuellFekk Ny<strong>no</strong>rsklitteraturpris underlandsmøtet i NoregsMållag 27. april forboka «Samtale ventar».«LitteratursymposietgjerOdda til ein betrestad enn hanhadde vore utan.»gratulerer med ny<strong>no</strong>rsk litteraturpris! Kvagledde deg mest i grunngjevinga frå juryen?Juryen seier mellom anna at eg har eit eige blikkfor den isolerte outsideren, og at «Samtale ventar»skildrar eit sterkt eksistensielt ubehag og klarer åseie <strong>no</strong>ko klokt om einsemd og fellesskap og omå leve i Noreg i dag. Det syns eg er ei fantastisk tilbakemelding.ikkje alle anmeldarane var positive til boka. Kandet vere eit kvalitetsteikn ved litteratur?Nei, det trur eg ikkje. Når <strong>no</strong>en får både ros og slakt,trur eg mest det handlar om subjektive oppfatningarhos dei som les.du har vore journalist, redaktør i Syn og Segn,informasjonsleiar for Festspillene i Bergen ogdifor skrive i ulike sjangrar. Kvifor skriv du nåskjønnlitteratur?Det var forlaget, Samlaget, som oppfordra meg tildet. Eg hadde skrive ei reportasjebok. På forlagetmeinte dei at språket mitt ville høve i skjønnlitteratur.Eg hadde <strong>no</strong>k ikkje starta utan den oppfordringa.du er også leiar av Litteratursymposiet i Odda,fødestaden din. Er litteraturfestivalar i ferd medå ta over for historiske spel som kulturmarkør forbygdene?I Odda har vi aldri hatt <strong>no</strong>e spel, men det er rett atdet nå er fleire litteraturfestivalar som skaper kjærkomeliv og røre utafor dei store byane.Programmet for i år er framleis hemmeleg, menkva var du mest nøgd med under symposiet i fjor?Vi hadde ein <strong>no</strong>vellemaraton som var spennande.Eg trur og det var første gongen Dag Solstad og KjellAskildsen møttest til offentleg samtale. Festivalen ifjor hadde óg det mest omfattande programmet ogdet største publikumstalet <strong>no</strong>en gong.Kva for ein kjend person ville du hatt som lærar?Eg tenkjer ofte «kva ville Georg Johannessen sagt»når viktige ting skjer. Som rettssaka nå etter 22. juli.Eg hadde han aldri som lærar sjølv, men ein timeved kateteret til denne professoren og forfattarenhadde vore flott.Kva for ei bok har du ikkje fått lest?Eg merkar at vi las mye meir for det eldste barnetenn for det neste. Nå er det kome eit tredje barn, einsvært aktiv baby. Så eg må svare alle dei bøkene egikkje har lest for barnet i midten.Kva gjer du for å få ut frustrasjon?Eg spring opp Stoltzen! Det er ein bratt steinlagttursti og trapp med 800 trappetrinn opp mot Sandviksfjellether i Bergen. Å springe er alltid bra. I detheile tatt trenar eg mye.nå seier alle forfattarar under femti at dei trenar.tidlegare sat forfattarar på kafé når dei ikkjeskreiv!Eg kan ikkje sitje i fylleangst og lage litteratur. Skaleg skrive, må eg vere i form. Da må eg trene.Har du ein favorittpolitikar?Anniken Huitfeldt er ein visjonær politikar, og egsyns ho er ein flott kulturminister.Kva gjer du for å redde verda?Mitt bidrag til å redde verda er <strong>no</strong>k ikkje så stort.Men Litteratursymposiet gjer Odda til ein betrestad enn han hadde vore utan. Odda er eit samfunnprega av sterke motsetnader og splid. Konfliktenkan samanfattast til spørsmålet om kva tomta til detnedlagde smelteverket skal nyttast til. Men Litteratursymposietgir folk <strong>no</strong>e å vere stolte av og interessertei på tvers av desse motsetnadene. Så sidanOdda er ein del av verda, svarer eg det.11 | <strong>Utdanning</strong> nr. 15/23. septem-1ber | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>2011


HovedsakenProfesjonsetikkKart og kompasfor pedagogerI høst får <strong>no</strong>rske lærere og førskolelærereetiske retningslinjer å støtte seg til i vanskeligedilemmaer. <strong>Utdanning</strong>sforbundet står bak etforslag til profesjonsetikk som er på høring.iLL.Foto: sxc12 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011


s13 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011


Hovedsakenprofesjonsetikk– Vi lærere trenger å være etiskbevisste, vite hva vi vil med yrket vårt,hva vi står for og ønsker. Vi må dra isamme retning og klare å fronte detutad. Det vil løfte lærernes status.tEKSt Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Lærere– Vitrengeren fellesetikkKlubbleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet på Nesoddtangenskole på Nesodden i Akershus, Ingrid Odberg,hilser utkastet til «Profesjonsetisk plattform» fra<strong>Utdanning</strong>sforbundet velkommen.Det samme gjør kollegene Synnøve Eng Vange<strong>no</strong>g Mette Lanckmans Gregersen.De har hørt om plattformen og synes det er braat den kommer. Det samme synes øvrige kolleger,rapporterer de.– Vi har ikke lest forslaget så grundig ennå. Viskal behandle det i klubbmøte neste uke og viluttale oss i høringen, sier Vangen.– Det er bra vi får en profesjonsetisk plattform. Vitrenger jevnlig å diskutere jobben vi gjør og etiskedilemmaer. Det var så å si ikke tema under lærerutdanningen,sier Gregersen.– Hva synes dere om forslagets ordlyd?– Det er vanskelig å få tak i, med mange svevende,fine ord. Her står dessuten mye selvsagt ogopplagt. Er alt nødvendig? undrer Odberg.– Burde den vært mer konkret? På skolen har viutarbeidet en sosial handlingsplan der et av målenenettopp har vært at den skal være konkret og lett åleve etter, sier Eng Vangen.– Det er litt uklart hvem plattformen er ment for,er den for lærere eller for samfunnet? Er den mestfor lærere, burde den vært mer konkret og mindrepompøs, mener Gregersen.– Tror dere pedagogene vil bruke plattformen?– Det er jeg spent på. Det avhenger av om de fårhøre om den, får tid til å lese og snakke om den, ogom de forstår at dette er viktig. I klubben her settervi av tid til dette, sier Odberg.– Spørsmålet er om plattformen er starten på <strong>no</strong>esom vil løfte læreryrket på sikt, eller om det bareblir litt blest om den nå, for at den så blir lagt i enskuff, sier Gregersen.– VesentligRektor Bente Haugland er enig med lærerne i atprofesjonsetiske regler er vesentlige. Hun sier atskolen i flere år har jobbet med å utarbeide retningslinjerfor hvordan personalet, elever og foreldreskal opptre slik at alle drar i samme retning.– Vi er blitt mer bevisste på hva vi står for og hvavi vil med skolen vår. En profesjonsetisk plattformvil bidra enda mer til at lærerne opptrer samlet ogprofesjonelt, håper hun.– Vil gi oss rettere rygg– Hvis den profesjonsetiske plattformen tas i bruk,vil den virke samlende for profesjonen. Vi håper atden vil gjøre oss mer stolte av og bevisste om egneog kollektivets verdier og holdninger.Torill Marie Kufaas Karlsen og Anne Siri Bentseni fylkesstyret i <strong>Utdanning</strong>sforbundet Sogn og Fjordanemener at høringsutkastet til profesjonsetiskplattform er et godt utgangspunkt. De synes den erlett å forholde seg til og at målet er godt ivaretatt.– Det avgjørende er likevel arbeidet framover:At det blir en levende diskusjon rundt plattformen,rundt hvordan lærerne skal anvende den og at denforplikter oss, sier Karlsen.Sogn og Fjordane er det fylkeslaget i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsom har kommet lengst i arbeidet medprofesjonsetikk. Helt siden landsmøtet i 20<strong>09</strong> vedtokat profesjonsetiske retningslinjer skulle behandlesav landsmøtet <strong>2012</strong>, har fylkeslaget arbeidet medsaken. Siden våren 2011 har fylkeslaget holdt kursog møter om temaet og utarbeidet et debatthefte omprofesjonsetikk til bruk i klubber og lokallag.Nå skal høringsutkastet drøftes grundig på fylkesårsmøtet.– Å snakke om profesjonsetikk engasjerer folk,særlig når vi diskuterer etiske dilemmaer somlærere, førskolelærere og ledere opplever i hverdagen.Gjen<strong>no</strong>m disse diskusjonene er vi med på å økebevisstheten om etikk, sier Bentsen.– Trengs en skriftlig plattform?– Ja. En felles plattform alle kan stille seg bak ogargumentere ut fra, vil virke samlende for profesjonen,sier Karlsen.14 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Lærerne Synnøve EngVangen, Mette LanckmansGregersen og IngridOdberg på Nesoddtangenskole er spent på detvidere arbeidet medplattformen.Foto: LENa OPsEth– EninternasjonaltendensiLL. Foto: ntB Scanpix– Pynter på sannheten– Mitt mest opplagte etiske dilemma i skolehverdagen?Det er hvorvidt jeg deltar i en pyntekultureller ikke, kommenterer lærer Bjørn Olav Tveit iKvinnherad.– Lærerne har ansvar for å skildre nivået ogkvaliteten på undervisningen realistisk. Når ressursmangelsvekker undervisningen, deltar jeg dai en pyntekultur ved ikke å si ifra? Et særtrekk vedlærerprofesjonen sitt ansvar, er at brukerne er bar<strong>no</strong>g unge som ofte ikke er i stand til å påpeke kritikkverdigeforhold. Bidrar jeg til å svekke tilbudetytterligere, til å svekke læreryrket? Dette er et veldigrelevant etisk problem for meg som lærer i grunnskolen,sier Tveit.– Det ventes at jeg skal tilpasse og konkretisereundervisningen for å få alle med. Men i matematikkmed 27–30 elever i klassen og uten delingstimer,har jeg ingen mulighet til å gjen<strong>no</strong>mføre det i trådmed forventingene. Tar jeg for mye av ansvaret selv?Burde ansvaret plasseres et annet sted?– Med to lærere i en klasse på 30 har vi mulighetfor å tilpasse og konkretisere undervisningen. I detsiste har klasseledelse dominert den pedagogiskediskusjonen: God klasseledelse er mantraet, ogved å være en god klasseleder skal læreren løse detmeste, men stemmer det? Har elevtall i klassen oglærertetthet <strong>no</strong>e å si?– Et viktig arbeidKunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at <strong>Utdanning</strong>sforbundethar satt i gang et viktig arbeid somhandler om egen profesjon og identitet.– Det er viktig at de har invitert også eksterneinstanser til å delta i høringen og bedt om synspunkterpå lærerens, førskolelærerens, skolens ogbarnehagens oppfatning av sitt samfunnsmandat.Jeg deltar gjerne i en åpen diskusjon om plattformen,sier hun.«Profesjonsetisk plattform»<strong>Utdanning</strong>sforbundet vedtok i 2002 å utarbeideen felles yrkesetisk plattform. Landsmøtet 20<strong>09</strong>vedtok å arbeide videre med profesjonsetikk ogutarbeide yrkesetiske retningslinjer.Et tresiders utkast til «Profesjonsetisk plattform»er på høring med frist 25. mai.Plattformen skal være for førskolelærere, lærereog ledere i barnehage og skole, også for ikke-medlemmer.Målet er å fremme og støtte opp underetisk forsvarlig praksis slik at pedagogene ka<strong>no</strong>pptre mer enhetlig. Det vil samtidig garantereutad at profesjonen står for en etisk standard oggi beskjed til samfunnet hva man kan forvente avyrkesgruppen.I høringsrunden bes det om synspunkter på språkbrukog innhold og på hvordan profesjonsetikkenkan styrkes på arbeidsplassen.På <strong>Utdanning</strong>sforbundets landsmøte i <strong>no</strong>vembervil profesjonsetikk og hvordan forbundet skallegge til rette for at plattformen brukes blantlærere, førskolelærere og ledere, være en avhovedsakene. For mer informasjon, se www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/profesjonsetikk.– Det at <strong>no</strong>rske lærere nå fåretiske retningslinjer, speiler eninternasjonal tendens, sier MimiBjerkestrand, leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.– Lærerne i våre naboland fikk etiske retningslinjeri løpet av 2000-tallet. Education Internationalvedtok i fjor et dokument der de sterkt anbefaleralle lærerorganisasjoner å ta tak i profesjonsetikken,sier hun.Bjerkestrand hevder at lærerorganisasjonene iland etter land utvikler egne profesjonsstrategierfor å gjenvinne definisjonsmakten over hva utdanningskal handle om og hva profesjonen skal ståfor. Lærerrollen har for lenge vært presset i retningav en funksjonærrolle, og lærerne vil forsvare sinselvstendige lærerprofesjon.– Hvordan kan etiske retningslinjer gi lærerne øktstatus?– Lærerne skaper en etisk plattform som tydeligsier hva de er forpliktet til, som definerer degrunnleggende verdiene i jobben og som sier hvadet å være profesjonell yrkesutøver handler om.Det vil hjelpe lærerne til løpende å hevde sin egenprofesjonalitet – samt garantere utad at profesjonenstår for en etisk standard.– Kan retningslinjene hjelpe lærerne til å protesteremot nedskjæringer og pålegg ovenfra som skaper etiskedilemmaer for lærerne?– I dag skjer <strong>no</strong>k det for sjelden. Dersom detoppstår en situasjon der lærere sier: «Dette gjør viikke!», og de begrunner det ut fra profesjonsetiskeretningslinjer og egen oppdragsforståelse, vil detoppstå friksjon. <strong>Utdanning</strong>sforbundet er utrent islike situasjoner, og vi må bli flinkere til det. Jussenvil også være uklar som veiviser overfor mangemulige dilemmaer.– Hvilke innspill har forbundet fått til utkastet?– Det er på høring ennå. Vi venter mange innspillsom <strong>no</strong>k vil sprike i mange retninger. Løsningenmå bli et dokument vi synes er godt <strong>no</strong>k.Deretter begynner det virkelige arbeidet: Å løfteden profesjonsetiske diskusjonen på arbeidsplassenerundt om; lakmustesten på om plattformenvirker.15 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


HovedsakenprofesjonsetikkStudier viser at læreregjør 700 valg hver dag,mange er etiske valg. Utenetiske retningslinjer måde streve med sine valg ogdilemmaer alene.Foto sxcVerdierpå spillHer er et knippe etiskedilemmaer. Når skal du somprofesjonsutøver sette fotenned? Hvor ligger lojaliteten din isaker som disse? Hva gjør du?l Magnus Marsdal viser i boka «Kunnskapsbløffen»hvordan <strong>no</strong>en lærere og rektorermanipulerer nasjonale prøver for å få goderesultater.l «Jeg orker ikke arbeide med Lars i 6. klasselenger. Lars oppfører seg dårlig mot meg somlærer og medelevene sine. Elever med så storeatferdsvansker skulle vært et helt annet sted»,sukker en kollega til deg.l Kommunen kutter midler til deling av klasseri praktisk-estetiske fag. I kompetansemålenei fagene står det at elevene «skal» læredet og det.l Fellesskolen står sterkt i lovgivningen. Likevelopprettes det nivådelte grupper i fag imange skoler og kommuner.l Elever med krav på spesialundervisning mistertilbudet når læreren de har, må steppe innsom vikar for en hel klasse.700 dilemmaer da– Det er pinlig at lærere mangler profesjonsetiskeretningslinjer for sin yrkesutøvelse nårdet er så mye oppmerksomhet rundt etikk ialle samfunnslag, sier Frøydis Oma Ohnstad.Hun har forsket i hvordan lærere løser etiske dilemmaer somoppstår i skolehverdagen: Med sin egen privatmoral.– Lærere går alene med dilemmaene og må oftest også håndteredem helt alene. Det er ikke tid til annet. De velger å løsedem mer eller mindre ubevisst basert på privatmoral, rutiner ogting som tas for gitt, sier Ohnstad, førsteamanuensis ved lærerutdanningen,Høgskolen i Oslo og Akershus.Hun er den i Norge som i nyere tid har forsket i hvordanlærere løser og begrunner etiske dilemmaer i jobben. Hun harfulgt 25 lærere gjen<strong>no</strong>m ett år og samtalt med dem om etiskedilemmaer og skrevet doktoravhandling om saken. Hun fant atlærernes dilemmaer i hovedsak var knyttet til relasjoner. Etiskedilemmaer knyttet til utvalg av lærestoff, metoder, arbeidsmåterog organisering av undervisningen, var nesten fraværende.På bakgrunn av doktoravhandlingen har hun skrevet boka«Profesjonsetikk i skolen – læreres etiske ansvar» som brukessom lærebok i de nye grunnskolelærerutdanningene. Ohnstadpåpeker at profesjonsetikken har fått en større plass enn tidligerei de nye grunnskolelærerutdanningene.– Hvor bevisste er lærere at de står overfor etiske dilemmaer?– Lærerne i min studie strevde med å identifisere etiske dilemmaerfør de «ble satt på sporet» av hva etiske dilemmaer er. Menda kom de med et utall dilemmaer de møter daglig. Studier viserat lærere gjør over 700 valg hver dag. Mange av disse er etiske valg.Så lenge profesjonsetikk ikke settes på dagsordenen, må lærerestreve med sine dilemmaer alene. De får verken tid eller anledningtil å utvikle profesjonsetisk bevissthet eller å drøfte med kollega-16 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


«… Barn er imidlertid sårbare og skjønner det ofteikke dersom de blir utsatt for dårlig etisk håndteringeller integritetskrenkelser. Det gjør det ekstraviktig at nettopp lærerne er etisk bevisste,identifiserer etiske dilemmaer og granskeregen praksis i et etisk lys.»Frøydis Oma Ohnstad, 1.-amanuensis ved lærerutdanningen,Høgskolen i Oslo og Akershusgligene hvordan de kan håndtere dilemmaene profesjonelt, sier hun.Både leger, sosio<strong>no</strong>mer, journalister, ansatte i Tele<strong>no</strong>r og Statoilmed flere har en yrkeskodeks som definerer god og dårligyrkesutøvelse.– Profesjonsetikken innebærer at lærere må kunne identifisereetiske dilemmaer, sette ord på og argumentere for det vigjør, men det viktigste er å handle etisk godt for barn og unge,slik at både skole og barnehage blir gode steder å være for dem.Ved å ha profesjonsetiske retningslinjer vil samfunnets tillit tillæreren ivaretas på en god måte. Slike retningslinjer vil kunnevise at det er samfunnsmandatet og barn og unges beste somvektlegges, ikke lærernes egeninteresse eller <strong>no</strong>e annet.– Hvorfor er profesjonsetiske retningslinjer viktige?– Gjen<strong>no</strong>m læreplan, lover og forskrifter er lærerne forpliktettil å undervise og gi en oppdragelse som er god for alle bar<strong>no</strong>g unge. Både læreplan og styringsdokumenter er imidlertidspekket med til dels motstridende verdier og signaliserer etuklart verdihierarki. De sier ikke hva som er viktigst å ivareta!Dessuten, med opptil 30 elever i klassen, kommer læreren oppi etiske dilemmaer og må gjøre valg som kan være vanskelige.Å veie mellom å ivareta enkeltelever versus klassen/gruppensom helhet, er ett eksempel.– Lærere har stor frihet og valgfrihet i yrket, stor innflytelsepå manges liv og ansvar for barn. Læreren er den sterkeste parte<strong>no</strong>g skal ikke misbruke sin makt. Alle barn har krav på åbli etisk godt behandlet. Barn er imidlertid sårbare og skjønnerdet ofte ikke dersom de blir utsatt for dårlig etisk håndteringeller integritetskrenkelser. Det gjør det ekstra viktig at nettopplærerne er etisk bevisste, identifiserer etiske dilemmaerog gransker sin egen praksis i et etisk lys. Målet er å utvikle engod praksis.– Hvordan kan etikken settes ut i praksis?– Jeg anbefaler at lærere kontinuerlig tar opp etiske dilemmaerde møter, setter ord på dem og diskuterer, for eksempel i teamet:Hvordan løser vi dette på vår skole? Slik vil lærerne få etikkenFrøydis Oma Ohnstad er glad for at profesjonsetisk plattform kommer,men ønsker den mer konkret.Foto: LENa OPsEthi ryggmargen og finne realistiske og gode handlingsalternativer.– Det fins ikke fasitsvar til etiske dilemmaer. Det aller viktigsteer tid og rom for samtaler om etikken på skoler. Det måskolens ledelse rydde tid til, sier Oma Ohnstad.Hun tilføyer at lærerne også kan trenge hjelp til å kommefram til en god profesjonsetikk. Det er lett å ta mange ting forgitt: Vi bruker for eksempel begrep som «dialog» med eleven,sier at vi handler til «barnets beste». Mange forskjellige handlingerkan knyttes til disse begrepene – og ikke alle handlingeneer nødvendigvis etisk forsvarlige.– Hva synes du om utkastet til «Profesjonsetisk plattform»?– Det er for stort og ordrikt og overlapper på flere områder.Dersom plattformen blir for overordnet, vil den ikke kommuniseregodt <strong>no</strong>k til lærerne, ei heller virke retningsgivende forarbeidet og/eller diskusjonene i lærergruppene, sier Ohnstad.Hun synes videre at lærernes hovedfokus burde vært løftetbedre fram: Å ivareta barn og unge best mulig. Likedan, nårbegrepet «profesjonens verdier» er nevnt, burde verdiene værteksplisitt nevnt slik at de hadde vært lettere for lærerne å diskutere.– Gjør plattformen mer konkret, og ikke så overordnet, oppsummererOma Ohnstad.NaboeneslæreretikkBåde i sverige ogFinland har lærerorganisasjoneneopprettetet yrkesetisk råd hvorlærere kan be om hjelpi etiske spørsmål.Lars svensson i detsvenske Lärarförbundetsier at rådet ikkefår så mange henvendelsersom ønskelig,men når lærere førstber om hjelp, er rådetraske til å ta saken.Rådets oppgave erellers å tilby kurs ogutdanning i yrkesetiskespørsmål til skoler oglærere.– Bevisstheten omyrkesetikk er økendeblant lærerne, spesieltblant lærere som hardeltatt på kurs ogjobbet med det. atlærerne selv driverprofesjonsetikkenfram, har en profesjonaliserendeeffekt, siersvensson, som påpekerat god yrkesetikk er enav lærerens viktigsteressurser.17 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Kort og godt«Store Folk og småe Born era like; dei tola so litet vondt.»Ivar Aasen (1813–1896)Data og barnMobbing føles eklere enn por<strong>no</strong>Nettmobbing skader barn, men foreldre er mest redd for at barna skal snuble over por<strong>no</strong> på nettet.ILLUSTRASJONSFOTO: BO MATHISENMobbing fra andre barn er uten tvil det vednettbruk som skader barna mest på sikt.Det er én av konklusjonene i ElisabethStaksruds doktoravhandling fra institutt formedier og kommunikasjon ved Universiteteti Oslo. I avhandlingen inngår flere studier somomhandler <strong>no</strong>rske barns reelle risikoopplevelserpå nett, melder forskning.<strong>no</strong>Å snuble over por<strong>no</strong>grafi på nett opplevesSikkerhetBarnehagene vil lære om trafikkMange barnehageansatte ønsker kurs om hvordande skal arbeide med trafikkopplæring ibarnehagen.Trygg Trafikk får stadig henvendelser fra barnehageansattesom ønsker hjelp. Derfor arrangererTrygg Trafikk Oppland kurs for barnehageansatte ifylket nå i mai. Det melder Fylkesmannen i Opplandpå sine nettsider.I Oppland fylke var det 36 trafikkulykker deførste to månedene i år. 55 personer ble skada,tre drept. Trygg Trafikk Oppland minner om dettesamtidig som de understreker at trafikkopplæring ibarnehage og skole er et satsingsområde for dem.stort sett som uproblematisk av barn, og girikke langvarig skade, ifølge forskeren.Likevel var alle foreldrene i en studie Staksrudbruker i avhandlingen sin, mest bekymretfor nettopp por<strong>no</strong>ens effekt på poden.Selv om det alltid vil være ubehagelige inntrykkå komme over på internett, er det ikkenødvendigvis så fryktelig skadelig, menerStaksrud.Barnehageansatte tar kontakt med Trygg Trafikk for å fåhjelp til trafikkopplæring i barnehagen.ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDTBarnelitteraturLitteraturpris til Linn T. SunneLinn T. Sunne (bildet) harfått årets pris fra Skolebibliotekarforeningenfor sine barne- ogungdomsbøker.Sunne debuterte i2000 med boka Stjernestøv.Siden debutenhar det kommet et titallbøker på forlageneSamlaget og Gyldendal. I begrunnelsen sier juryenat bøkene på Samlaget spesielt utmerket seg.Linn T. Sunne har et stort sprang i typen bøker hunskriver. Hun har kommet ut med bildebøker, lettlestbøker,barne- og ungdomsbøker.– Sunne lesser ikke på med beskrivelser, me<strong>no</strong>verlater til leseren å lese mellom linjene og skapesine egne bilder. Forfatteren gir ikke leseren løsningpå livets mange vanskelige problemer, menlikevel sitter vi igjen med en lysning i mørket,heter det i juryens begrunnelse.Linn T. Sunne er 41 år, utdannet allmennlærer oghar arbeidet i barne- og ungdomsskolen. Hun bornå på Dokka og arbeider med litteraturformidlingfor barn og ungdom på bokbussen i Oppland.KryssordløsningS T B JP I K A R O S UD I P L O M A T I S KB E R E T T E R L Ø SN S Ø T E P A T Å MI D E R E R R H E S T GD A C H S E V E T Y R R E OA V O K A E A T K A R LR O L V U D Å D T L N GO S E L S K E E S E A B B AI S A D H E R S K E R R Y E TØ N S K E L Y O N E N S AK S A B A N D Y N E T TK O L I K K A G E S K E PM A K E N I S Æ R S V E P EM O T L Ø S F M A T K R ID U S I L T E R T O V E R S E SN O G I I R I S K O A KF E R D J E N T E R O A R N OR A D I A N T V E M E R K E SVinnerne av påskekryssordet i nr. 6:Inger Brunsvik, Thomesheivn. 3, 3770 KragerøEli Bruusgaard, Framnesvn. 17, 1367 SnarøyaVi gratulerer!18 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Ut i verdenArbeid med ordwww.arbeidmedord.<strong>no</strong>BEGYNNEROPPLÆRINGENI MATEMATIKKNYHET!!TysklandIkkje framandspråkfor dei minsteEuforien over å starte framandspråkundervisningatidleg er i ferdmed å leggje seg, melder Zeit online.I Tyskland har elevar i første til tredjeklasse dei siste ti åra hatt engelskeller fransk to eller tre timar i veka.Dei burde heller hatt tysk, meiner nåfleire forskarar. Den tidlegare direktørenved Max-Planck-Institutet forutdanningsforsking, Jürgen Baumerthar, saman med andre forskarar, rådapolitikarane i delstaten Baden-Württembergtil å ikkje starte med framandspråkfør etter tredje klasse.Grunnane er fleire. Men det heilespring ut av erkjenninga av at det erfeil at små skolebarn lærer framandspråklike lett som morsmålet om deiberre får høyre og oppleve språket.Når barna nærmar seg skolealder,er denne evna til språklæring sterktsvekka.Difor bør tida i dei første skoleåraheller brukast på morsmålet og matematikk,seier forskarane. Dei legg ògtil at for barn som ikkje har tysk sommorsmål, blir engelsk eller fransk iUSAVeksande protest mot testarBruk tida i dei første skoleåra påmorsmål, ikkje framandspråk, er rådet fråtyske forskarar til utdaningspolitikarane idelstaten Baden-Württemberg.ILLUSTRASJONSFOTO: ANNE LISE FLAVIKsmåskolen ikkje eit første, men eitandre framandspråk. Det kan lett blieitt for mye. Dessutan har berre ein avfem lærarar som underviser dei minstei framandspråk, sjølv opplæring iå undervise engelsk eller fransk fordenne aldersgruppa, skriv Zeit online.I Texas, New York, Illi<strong>no</strong>is og andre amerikanske delstatar veks protestane mot åbruke standardiserte poenggivande testar for å evaluere elevar, lærarar og skolar,skriv The Washington Post.Forskarar har igjen og igjen åtvara mot denne forma for evaluering, som dei seierikkje står til truande. Mellom anna tar ikkje testane <strong>no</strong>k omsyn til kva elevarlærer utafor skolen, og at dei difor ikkje gir <strong>no</strong>e godt bilde av kvaliteten påundervisninga.I New York har nå fleire hundre forskarar ved universitet og college gått saman omeit protestbrev til styresmaktene i delstaten. Dei protesterer mot eit nytt evalueringssystemsom nettopp er bygd opp av poengscoring i standardiserte skjema.1432 rektorar i New York har fått med seg 4860 likesinna på ein liknande protest.Fem bøker for 1. trinn.* Mange oppgaver * Systematisk oppsett* Tallforståelse * Addisjon/subtraksjon* Mange øvelser i å skrive tall * Egen lærerveiledning* A5 format kr 50,- per bok * Bokmål og ny<strong>no</strong>rskLESEOPPLÆRING 1.-3. TRINNSystematisk trening gir resultater.Bokmål og Ny<strong>no</strong>rsk.Jeg vil lære å lese 1-4Leseboka mi 1 og 2Kr 90,- pr. bok.På gang!Lydlek* Lekbasert opplegg forinnlæring av språklydene/språklydkombinasjonene.* Ferdig ved skolestart<strong>2012</strong>.Store ellersmå bokstaverKr 40,- pr. bok.Tim og Tom 1 og 2Kr 95,- pr. bok.Spill og lær* Spill for 5.-7. trinn.* Matematikk, <strong>no</strong>rsk ogorienteringsfag.* Ferdig høsten <strong>2012</strong>.Historie og geografi* Tilrettelagte opplegg.* Egner seg for barn ogvoksne.* Historiedelen er ferdig.* Geografidelen ferdig vedskolestart <strong>2012</strong>.Arbeid med ordLæremidler A/STlf.: 380 33 002www.arbeidmedord.<strong>no</strong>Les mer: www.arbeidmedord.<strong>no</strong>19 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>. Merk e-posten «Mitt tips».InnsamlingElevmedvirkning gaknallresultatVed Lassa skole i Stavanger tar man elevmedvirkning på alvor.Det har gitt overraskende resultater.TEKST OG FOTO Elisabeth RongvedElevmedvirkning:Ved Lassa skoleer målet for elevrådsarbeidetreellelevmedvirkning. Foreksempel har eleveneselv, i elevråd og klasseråd,valgt å delta i etbistandsprosjekt, valgtprosjektet og hvilketland de ville jobbe for,og hvordan de skulle fåinn penger.– Hvis lærerne og de voksne finner på alt foross, er det ikke sikkert vi har <strong>no</strong>e lyst til å gjøredet de kommer på. Men når vi får være med på åbestemme ting selv, er det jo kjekt, oppsummererEmma Tørneng (11).Emma er nestleder i elevrådet på Lassa barneskolei Stavanger, en skole som har lagt kanskje merenn vanlig vekt på det som så fint heter «elevmedvirkning».Effekten av dét har bistandsorganisasjonenHei Verden merket. I 2011 samlet elevene inn110.000 kroner til et Hei Verden-prosjekt i Zambia.– Vi kunne nesten ikke tro det da vi fikk pengenefra Lassa, sier daglig leder Kari Vestbø i Hei Verden.– Beløpet de fikk inn, er imponerende i seg selv,og enda mer oppsiktsvekkende at dette var førstegang skolen jobbet med et sånt prosjekt.– ImponerendeElevrådskontakt Anne Fossan forteller om arbeidetbak resultatet:– I fjor omorganiserte vi elevrådsarbeidet, medmålet å jobbe for stadig mer reell elevmedvirkningved skolen. Da elevrådet gikk inn for å delta i solidaritetsarbeidettil Hei Verden, var det med detteutgangspunktet at vi kontaktlærere valgte en rollesom veiledere og la til rette for å involvere elevrådetog klasserådene i alle beslutninger og ledd i prosessen.– Vi overlot til elevene selv, i elevråd og klasseråd,å bestemme seg for om de skulle være med på etbistandsprosjekt, og hvilket de skulle velge. Derettermåtte de bestemme hvilket land de ville jobbe for,og hvordan de skulle få inn penger. De landet på åha en elev- og familiekveld, der hver klasse haddefunnet forskjellige måter å skaffe penger på. Noensolgte selvlagede produkter, andre opptrådte, <strong>no</strong>entilbød aktiviteter som massasje og ridning på enhjemmesnekret trehest. Det var helt imponerende!– Engasjementet har hele veien vært mye størreenn vi tror hadde vært tilfelle dersom vi voksnehadde styrt det hele. Det var også kjekt å se hvordanforeldrene støttet opp om elevenes engasjement,sier Fossan.SystematiskFossan fikk bruk fra egen erfaring fra arbeid medflyktningemedvirkning ved asylmottak da hun bleelevrådskontakt i 2010. For selv om elevmedvirkningser fint ut på papiret, er det ikke alltid lett ipraksis. Løsningen på Lassa skole har vært å gåsystematisk til verks og å engasjere alle elevene,ikke bare elevrådsrepresentantene.– Et eksempel var da vi skulle velge hvilket landvi skulle samle inn penger til. Det hadde jo værtenklest dersom ledelsen eller elevrådet hadde valgtet land. Men i stedet lot vi elevrådsrepresentantenehelt ned i tredje klasse presentere de tre aktuellelandene for klassene sine. Alle elevene var så med– Vi opplever sjelden atskoler samler inn så storepengebeløp, sier dagligleder Kari Vestbø i HeiVerden.20 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Fra venstre: ElevrådskontakterGroLarsen og Anne Fossan,elevrådsleder JaneBastiansen, nestlederEmma Tørneng.IdébankenNå samler vialle gode tipsI <strong>Utdanning</strong>s nye netttjenesteIdébankenkan folk i hele utdanningssektorenfinnetips til undervisningeller drift.Her kan du også delekunnskapen din medandre ved å legge inntips selv.Det ligger alleredemye spennende i Idébanken.Se selv:på avstemningen, og hver stemme talte like mye.Fossan skryter også av skoleledelsen.– Ledelsen lar oss jobbe på en måte som selvsagtav og til er mer tidkrevende. Men det er viktig å hatillit til elevene og å ha respekt for deres kunnskaperog kreativitet. Når elevene får ta del i hele ansvaretfor jobben, blir resultatet bedre og læringsutbyttetstørre.Demokrati i praksisGjen<strong>no</strong>m Hei Verden lærer elevene om barnshverdag i andre land. Samtidig får de mulighet tilå lære om verdier som samarbeid og demokrati ipraksis, tror elevrådskontakt Gro Larsen.– Det skal ikke bare være elevrådsrepresentantenesom utgjør elevdemokratiet. Ved at allepå skolen er med på avstemninger og diskusjoner,som så tas videre til elevrådet, opplever de hva detvil si å engasjere seg, argumentere for sin sak, ogikke minst at de av og til må bøye seg for flertallet. Ipraksis lærer de hvordan et demokrati fungerer ogat man både har rettigheter og plikter. Det er viktiglærdom, mener Larsen.– Faktisk minner dette på mange måter om erfaringerfra bistandsarbeid, sier Kari Vestbø i Hei Verden.–Man kan ha all verdens metoder og teknikker,men alt handler til syvende og sist om hvilken holdningman har til det man gjør, og om man tror pådet man er satt til å utføre. Mitt inntrykk er at Lassaskole genuint har tro på elevmedvirkning. Det erikke bare fine ord. Resultatet er ekte engasjementog elever som føler reelt eierskap til prosjektet, ogsom derfor ønsker å lykkes. Det er imponerende.Enda mer elevstyrtSkolen planlegger nå årets Hei Verden-aksjon.Ansvaret overlates i enda større grad til Emma ogelevrådsleder Jane Bastiansen (12). Blant annetskal Jane ringe Kari Vestbø eller andre i Hei Verdendersom hun trenger informasjon eller må gien beskjed.– Det er litt vanskelig å skulle gjøre så mye selv,men det er kjekt og interessant også, sier Jane.– Vi holder oss selvsagt på sidelinjen og støtter ogveileder, men vi merker jo at vi kan overlate stadigmer av ansvaret til Jane, Emma og de andre elevene,sier Anne Fossan.Det er ikke bare i forbindelse med Hei Verdenprosjektetat Lassa-elevene er involvert.– Et annet prosjekt vi har jobbet mye med, har vikalt «trivsel i friminuttene». Også her har elevenevært med på å komme med forslag til aktiviteterog løsninger som kan gjøre friminuttene kjekke. Viopplever at holdningene har endret seg både hoselever og personale etter at vi begynte å arbeidesystematisk med elevdeltakelse. Vårt inntrykk er atelevene nå umiddelbart tenker på hvordan de selvkan bidra, sier Larsen.«I praksislærer dehvordan etdemokratifungerer, ogat man bådeharrettigheterog plikter.»Gro Larsen,elevrådskontakt● Enklere matstellEt oppskriftshefte påhver avdeling har gjortmatstellet mye enklere ien barnehage i Oslo.● Kreativt musikkromMusikkrommet vedÅkeberg barnehageenheter fullt av kreativeløsninger. Rommet vareksamensoppgaven til20 førskolelærerstudenterved Høgskoleni Oslo.● Å skrive en romanElleve ungdomsskoleklasseri Horten skriverhvert sitt kapittel iromanen «Mysteriet påKarljohansvern».utdanningsnytt.<strong>no</strong>/idebanken21 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeHjelp frå IslandTakkebrevakom endeleg fram– Æðislegt! Supert! Dette er verkelegmoro!Inga Hrefna (76) står saman medbroren Jóhann og strålar med to<strong>no</strong>rske takkebrev frå 1946 i handa.tEKSt: Ove OrvikFOtO : Ingrid SkjoldværRundt om i galleri Skaftfell i Seyðisfjörður på Aust-Island står elevar frå tredje klasse musikk ved Sortlandvidaregåande skule, vi to lærarane, eit team fråRÚV, det islandske fjernsynet, pluss <strong>no</strong>kre turistar.Akkurat <strong>no</strong> handlar det om dei to islendingane somendeleg har fått synleg takk. Takkebreva er frå trevesterålske skuleborn, skrivne i 1946.Forlagte brev returnertI fjor omtala <strong>Utdanning</strong> rundt 250 takkebrev frå<strong>no</strong>rske skuleborn, brev som nyleg dukka opp iReykjavik og seinare vart levert Arkiv i Nordlandvia leiar for <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Mimi Bjerkestrand.Desse breva blei alle skrivne i 1946, sendt viaSverige til Island for så å bli forlagt på eit kontori Reykjavik. Bodø var naturleg endestasjon, sidanalle breva var skrivne av <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske skuleborn.– Å sitte der og opne desse sekstiseks år gamlebreva gav oss ei spesiell kjensle, seier Nansy M.Schulzki ved Arkiv i Nordland.Leiteaksjon i <strong>no</strong>rdMe fekk ein idé: Kunne det la seg gjere å få tak i<strong>no</strong>kre av breva, identifisere brevskrivarane og fålov å ta med breva til Island? Og endå betre; identifisere<strong>no</strong>kre av same generasjon borte på Islandsom deltok i aksjonen 1943-1945?Arkiv i Nordland tente på ideen, Nansy Schultzsendte raskt over ei oversikt over dei rundt 250brevskrivarane. Lista inneheld namn, kor og nårbreva blei skrivne samt eit par setningar om innhaldet.Dette såg lovande ut. Kunne vi få digitalisertfire av breva? Jau, snart kunne dei skrivastut på Sortland. Bygdebokforfattar Johan Borgostrengte berre <strong>no</strong>kre få minutt før han hadde kartlagttre av dei, med <strong>no</strong>verande adresse, ektemakeog mykje meir. Vidare telefonarbeid gav megresten av svara.Innhenta av fortidaAgnes Lassesen frå Øksnes budde på Skogsøya hosonkel og tante då ho i 1946 skreiv sitt takkebrev.Det er lenge, lenge sidan. No bur ho i Oslo og heiterRønstad i etternamn.– Eg kan ikkje seie at eg huskar å ha skrive brevet,men eg huskar at me fekk desse grå pakkane.Det var <strong>no</strong> ho Rigmor som skreiv det meste.Det blir den tredje av søstrene, Asbjørg Berg, somhar den beste nyheita. Ho bur på Myre i Øksnes, derogså Rigmor bur.– Me brevveksla ei tid med dei som sendte osspakke, eg har forresten eit par bilde dei la i einepakken. Dei ligg ein stad her i huset, det er eg<strong>no</strong>kså sikker på. Det stod <strong>no</strong>ko på baksida, nam<strong>no</strong>g adresse, meiner eg. Men, dei har stått i eit album.Enden på visa er at me møtest på buss-stasjonenpå Sortland. Asbjørg skal vidare til Agnes i Oslo.Eg får dei gamle fotografia, og Asbjørg snakkar innei videohelsing.Via telefon, slekt og vener får eg kontakt med ogløyve frå i alt fire damer som gjerne ser at brevetfrå 1946 kjem fram. To bur framleis i Vesterålen,ei i Oslo og ei i Porsgrunn. Fire brev kan leggasti bagasjen.Søskenparet Jóhann Sveinnbjörnsson og Inga H. Sveinnbjörnsdóttir har endeleg fått takkebrev frå tre vesterålskeskuleborn, skrive i 1946. Elevane Fay Høyfjell, Marlene Ø. Nilssen og Gaute Steiro frå Sortland vidaregåande skuleoverrekte takkebrev frå kvar sin kommune. Bak, i strikkegenser: Ove Orvik.Napp på sagaøya16. mars reiser me til Island. Elevane har stigandereisefeber. Kan me makte å finne dei rettemottakarane på den korte tida som er igjen? Egskannar dei to bilda på begge sider og sender deisom e-post til redaksjonen i Morgunblaðið, ei avdei største avisene på Island. Medan eg ventar, prøvereg å finne søskena Rosenkrans via Simaskrá,Islands 1881, ut frå skrivemåten på bilda, menforgjeves.Til slutt blir det korrespondenten til islandskradio i Oslo som løyser gåta.– Det må vere Rósinkranz, seier han.To minutt seinare har han funne Gunnar ogBergljót Rósinkranz, og han veit meir.– Gunnar driv eller har drive eit hotell i Reykjavik,Hotel Frón.Eg ringjer Gunnar, får kontakt med ein forundramann som gjerne vil høyre frå oss når me erframme i Reykjavik. Suksess!22 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Nord<strong>no</strong>rske skuleborn uttrykte takksemda si i brev til dei islandske hjelparane.Møte på Hotel FrónI god tid er me der, helsar på resepsjonisten og spøretter søskenflokken. Så er dei der, Gunnar og deito søstrene. Etter innleiande formalitetar må mesvare på all verdas spørsmål. Kven er me eigentleg?Korleis hamna me oppi dette osv. Me svarer sågodt me kan, og latteren sit laust hos islendingane.Så legg me fram dei to gamle bilda.– Ja, der er du, Gunnar, vesle karen!– Ja, ja, eg var <strong>no</strong> tre år der.Me spør kven dei er, desse på det største bildet.– Det er frå ein gebursdag. De ser oss tre merkamed bokstav, så er det Hervör der til venstre. Og, ja– der bak til høgre står Vigdis. Ja du veit, ho buddei nabohuset og passa meg ofte då eg var liten.– Vigdis?– Ja, det er vår Vigdís som står der, Vigdís Finnbogadóttir!Praten går om hotelldrift i Reykjavik, om krigstidadei ikkje huskar så mykje av lenger, om Vesteråle<strong>no</strong>g dei historiske banda. Musikkelev Martaoverrekker brevet som Agnes skreiv i mars 1946medan Morgunblaðið tek sine bilde og lurer innspørsmål. Gunnar er villig med på å sende ei helsingtil Øksnessøstrene per video.Meir enn ei elevutvekslingSå er me der me byrja, i Seyðisfjörður. Alle takkebrever levert, jobben er gjort. Elevutvekslingamed Menntaskólinn og Aust-Island blei <strong>no</strong>ko meir,og det kjennest bra. Det same gjer e-posten frå einav dei eg spurte om hjelp ei par veker tidlegare:«Like I told you the people I talked to here inAkureyri remembered it well (innsamlingsaksjonen1943-1945, anm.) but had <strong>no</strong>t been active inthe support.This has started discussion among young peoplearound here to become more active in supportingothers and what effect it can have in the long run.Best wishesStefan B. Sigurdsson, rektorHáskólinn á Akureyri»Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid23 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeMå velge mellomensomhet ellerdiskrimineringKinas «flyten24 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


I Kinas provinser må stadig flereforeldre gjøre et vanskelig valg.Skal barna bli igjen hos slektningernår foreldrene jakter etter arbeid ide nye millionbyene? Eller skal defølge med til byen, der fordommerog diskriminering gjør livet vanskeligfor Kinas «flytende» barn.tekst Yngve Leonhardsen og Kjetil Gybergfoto Yngve LeonhardsenDet er kaldt på rommet til familien Qiu, og brunkulluktsiver inn gjen<strong>no</strong>m utette dør- og vinduskarmerfra matlaging på gangstien utenfor. Ti år gamleZhi Kun er i gang med leksene, mens lillebroren ZhiSheng på åtte og minstejenta Jia Jia på sju leker mednabobarna utenfor det knappe 20 kvadratmeterstore hjemmet her i tettstedet Pi Cun, i den <strong>no</strong>rdøstligeutkanten av Beijing. Søsknene er tre av Beijingsnærmere 500.000 migrantarbeiderbarn.– Før gikk guttene våre på den lokale migrantskolen,sier moren Wu Jie mens hun byr på en koppvarmt vann.– Men nivået på den statlige skolen er mye høyere.For om lag 5000 yuan (i underkant av 5000 kr)i «sponsoravgift» har hun og ektemannen nå fåttskrevet inn de to eldste barna der.Tung børWu Jie leder oppmerksomheten vår til en rad stensilermed hedersplass på veggen. Det er sønnen ZhiKun som har gjort seg fortjent til diplomene.– Han fikk 100 poeng i kinesisk, sier hun stolt.– Og nesten full pott i engelsk og matte også.Selv har moren nesten ingen utdanning og harhittil måttet jobbe under svært dårlige arbeidsforhold.Nå er hun arbeidsledig. Det er derfor mannensinntekt som må bære den tunge investeringeni barnas fremtid. Det er et stort løft for en familiesom betaler 200-300 yuan i måneden i leie. I tilleggkommer utgifter til bøker og skolemat: Når yngstedatterenetter planen begynner på den statlige>de»barnFamilieenheter utgjør nå en firedel av migrantbefolkningen.En tredel av alle migranter sier deikke har <strong>no</strong>en planer om å forlate byen igjen. Dethar heller ikke familien Qiu i Pi Cun, et tettstedi den <strong>no</strong>rdøstlige utkanten av Beijing. Her ermoren Wu Jie sammen med barna (f.v.) Zhi Sheng(8), Jia Jia (7) og Zhi Kun (10).25 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


men også til at migrantarbeiderbarn er overrepresentertpå statistikkene over ungdomskriminalitet.By-kvoteringUtfordringene for migrantbarna og foreldrene deresbegrenser seg ikke til den niårige folkeskolen. Allesom vil skaffe seg videre studiekompetanse, mågjøre det på «hjemstedet» og tvinges på den måtentil å reise etter fullført grunnskole. Elever med byhukouhar i det hele tatt langt bedre forutsetingerfor å kunne ta høyere utdanning. Ikke bare har deforeldre med en mer stabil inntekt, de har også enfordel i konkurransen om universitetsplassene:Andelen Beijing-studenter i hele den nasjonalesøkermassen til de to topp-universitetene i byen er1 prosent, men de har likevel en kvote på 10 prosent.Det samme gjelder i Shanghai.Store tallDet nasjonale statistikkbyrået i Kina har i år slått fastat det nå for første gang bor flere kinesere i byeneenn på landet. Av dem er 224 millioner migrantarbeidere.Mens 58 millioner barn vokser opp utenEn usikker fremtid venter migrantarbeiderne i Lu Cun, en tidligere landsby som nåjevnes med jorden til fordel for eiendomsutvikling i den ekspanderende kinesiske hovedstaden.En far sykler sønnen og datteren hjem etter skoleslutt. Bestemor har hentetminstemann i barnehagen.begge foreldre, de aller fleste hos besteforeldrenepå landsbygda, er antallet «flytende» barn, de somblir med foreldrene til byen, nå oppe i 20 millioner.– Dette begrepet er jo latterlig, sier Ren Xingui ogtrekker oppgitt på skuldrene.– Barna kan jo ha bodd i byen hele livet.27 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeMona Røsseland, foredragsholder og forfatter, mener lærerne iungdomsskolen må konkretisere undervisningen mer.Tredjeårsstudent Anna Margrete Huglen presenterte bacheloroppgaven sin «Garden som ressurs» underkonferansen.Høgskolen Stord/HaugesundStudentene holderegen konferanseVed Høgskolen Stord/Haugesund(HSH) arrangerer studentene egenforskingskonferanse.– Dette er medbestemmelse oggir ansvar, sier andreårsstudentAsbjørn Bryne Hogstad.tEKSt Og FOtO: Lise-M. Vikse KallåkUndervegs <strong>2012</strong> er den andre i rekken av det somer blitt en årlig konferanse og en integrert del avgrunnskolelærerutdanningen.– Hovedmålet er å gi studentene anledning tilå utvikle forskerinnstilling til egne studier og tilsenere arbeid i skolen, sier Jorunn Høyland, prosjektlederfor institusjon, region og samfunn vedHSH.Under konferansen viser både lærere og studenterfram egen forskning, samtidig som de oppleverhvordan en konferanse er og blir til.– De planlegger og driver fram prosjektet. Deter en viktig kompetanse å ha, forklarer Høyland.Selv om studentene står for arrangementet,har lærere ved skolen vært mentorer for de ulikekomiteene. Høyland understreker at de har prøvdikke å blande seg for mye inn.Andreklasse arrangererDet er yr i lufta når <strong>Utdanning</strong> ankommer avdelingStord i Sunnhordland på konferansens førstedag, en tidlig morgen 12. april. Et par elever fragrunnskolelærerutdanningen (GLU) 2 jakter etteren teiprull. Plakater som viser vei til aulaen, skalpå plass. En lærer kommer springende til. Ellerser det stille i korridorene, før studenter og lærerevelter inn og skal registreres. De fleste er elever.Aulaen fylles opp. Av rundt 200 påmeldte er 150skolens egne lærerstudenter. En og annen grunnskolelærerfra Haugalandet og Sunnhordland erogså å se. Asbjørn Bryne Hogstad, leder for programkomiteen,har tatt plass ved scenen. Han skalåpne Undervegs <strong>2012</strong>. Han opplyser publikumom at konferansen er uten påvirkning fra skolensansatte.– Andreklasse er arrangør og alle har bidratt,fortsetter han, og introduserer programmet.Presentasjon av bacheloroppgaverUnder konferansen skal tredjeårsstudentenepresentere bacheloroppgavene sine: <strong>no</strong>en somforedrag, andre som posters ute i foajeen. AnnaMargrete Huglen er en av dem som har valgt pos-28 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Førsteårsstudentene Geir Magnus Thorsen (f.v.), MadsMeløy og Hege Larsen tok med seg tipset om å konkretiserematematikkundervisningen.Linda Jacobsen, leder for vertskomiteen, Asbjørn Bryne Hogstad, leder for programkomiteen og BjarteRossehaug fra PR-komiteen mener det beste med konferansen er at alle bidrar og at så mange kansamarbeide.ters som presentasjonsform for bacheloroppgavensin «Garden som ressurs».– Kjekt å prøve denne metoden, du kan få andrespørsmål og diskusjoner. Det kan bli interessant,sier Huglen.Hun har allerede framført for egen klasse ogfått oppgaven godkjent som posters i fellesarealet.Fortsatt gjenstår imidlertid en del analysearbeidfør oppgaven leveres 25. mai. Så langt harhun brukt det meste av tiden på undersøkelser.Huglen er selv fra gård og ønsket å bruke gårdensom alternativ læringsarena én dag i måneden forhele klasser, ikke kun for enkeltelever eller gruppermed spesialpedagogiske tiltak.– Problemstillingen er knyttet til naturfag, opplyserbachelorstudenten, som ønsker å finne svarpå «Hvordan gi endring i motivasjonen og mestringserkjennelse?»Hun forklarer at arbeidsoppgavene elevene får,har mening og verdi på gården.– Elevene er tilknyttet dyrene, som er avhengigeav dem. Elevene får tillit av bonden til å brukeverktøy, samtidig som de kan påvirke og endre tingpå gården, forklarer Huglen.Hun mener dette gir mestringsfølelse, som igjenmotiverer.– Motivasjonen øker hos elevene når de kanrelatere det de har lært på gården til teorien. Samtidigfår lærer og elever et felles erfaringsgrunnlagde kan ta av, forklarer hun.>www.skolecamp.<strong>no</strong>Leirskoleningen har settmaken til!Bo 3 døgn-betal for 229 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeBjarte Rossehaug, PR-komiteen (f.v.), Linda Jacobsen, leder for vertskomiteen ogAsbjørn Bryne Hogstad, leder for programkomiteen, valgte temaet «Lærelyst» fordi deville vite mer om hvordan man kan engasjere elevene i skolen.Tredjeårsstudent Kristian Bjørgen legger her fram sin bacheloroppgave «Bruk avdigitale verktøy i matematikkfaget».Eksterne forelesereEn nysgjerrig lærer kommer bort til Huglen mensvi setter oss ned med Asbjørn Bryne Hogstad,Bjarte Rossehaug fra PR-komiteen og Linda Jacobsen,leder for vertskomiteen.– Vi er den eneste høyskolen som holder en slikkonferanse, opplyser Bryne Hogstad.Han forteller at arrangementet er et pilotprosjektog en del av samfunnspraksisen.– Det er en unik mulighet til å bestemme hva viskal lære mer om og hvem vi ønsker som forelesere,fortsetter han.– Temaet for årets konferanse er Lærelyst. Hvorfor?– Vi ønsket å vite mer om hvordan engasjereelevene i skolen, hvordan gjøre dem sultne påkunnskap, sier Bryne Hogstad.Dette håper de å få svar på av foreleserne HåvardTjora og Mona Røsseland. Tjora er kjent fra realityserien«Blanke ark» i TV Norge høsten 20<strong>09</strong>.Han fulgte åtte ungdommer fra niendeklasse vedTåsen skole i Oslo. Mona Røsseland er forfatter avlæreverket Multi og foredragsholder. Hun har bakgrunnsom allmennlærer og har master i undervisningsvitenskapmed vekt på matematikk. Vedå benytte eksterne forelesere ønsker arrangøreneå styrke konferansen og få mer blest rundt den.Rosseland mener kjente foredragsholdere påUndervegs-programmet vil gjøre det lettere åskaffe nye foredragsholdere. Han regner også medat flere sponsorer vil bidra, siden kjente foredragsholderegjerne fører til mer blest i media, <strong>no</strong>e somtrekker flere deltakere slik at sponsorene når ut tilflere. Han vil ikke ut med hva de har fått i kronerog øre i år, men sier at konferansen gikk medoverskudd i fjor med kun interne forelesere. Ellersstøtter HSH arrangementet, som er gratis og obligatoriskfor skolens lærerstudenter. De som kommerutenifra, må derimot punge ut med 50 kroner.Et par andreårsstudenter passerer med hvert sittfruktfat. Leder for vertskomiteen følger dem medblikket og konstaterer at alt flyter som det skal.– Det beste med konferansen er at alle bidrar ogat så mange kan samarbeide, påpeker Jacobsen.– … gleden av å ha skapt den selv, supplererBryne Hogstad.Han forteller at det har vært et puslespill å fåalle brikkene i programmet til å passe.– Alle foreleserne ville ha mer tid, forklarer han,og røper at han laget 15 utkast til programmet førdet satt.– Hva er dere mest stolte av?– At vi har fått kjente forelesere, og at de er relaterttil programmet, svarer Bryne Hogstad.Hatet matematikk i 10. klasseMona Røsseland forteller om et forskningsprosjekthun gjen<strong>no</strong>mførte i forbindelse med masterstudiet,der hun fulgte åtte gutter siste halvåret av 10.trinn.– De var knallgode i matematikk på barneskolen,men dette endret seg radikalt på ungdomsskolen.Til jul i 10. hadde de 2 i faget. Hvorfor er det slik?spør Røsseland, som mener at den utløsende faktorenvar da de begynte med algebra, abstrakte symbolerog huskeregler som de ikke skjønte <strong>no</strong>e av.– Elevene må ha mer konkrete referanser enna-er og b-er. De trenger bilder og kjennetegn.Røsseland opplyser at praktisk matematikk vari vinden på 1960-tallet, da elevene tegnet referentertil symbolene og knyttet det til <strong>no</strong>e praktisk,som gjorde at de forstod.Hun forteller at i Asia, med fem land som erblant de beste i realfagstesten Timss, er de dyktigei å konkretisere matematikken. Røsseland har selvtilbrakt ett år i Asia og sett på hvordan det undervisesder. Elevene lærte også mye av hverandre vedå jobbe sammen i grupper. Det erfarte hun også atde åtte guttene hun fulgte, gjorde.Hun vil likevel ikke svartmale <strong>no</strong>rsk skole.Mange skoler og lærere, spesielt på barnetrinnet,mener hun er på rett vei. Hun viser til at Norge fraTimss 2003 til Timss 2007 hadde en reell fremgangnår det gjaldt resultatene til 4.trinn, og kompå fjerde plass i verden i fremgang.– Vi er blitt flinkere i refleksjon og matematiskesamtaler, mener lærebokforfatteren.Fikk flere undervisningstipsPå vei ut av aulaen treffer vi på førsteårsstudenteneHege Larsen, Mads Meløy og Geir MagnusThorsen.– Hva synes dere om konferansen så langt?– Forelesningen med Røsseland var veldiginteressant og motiverende, sier Larsen, som fikklyst til å velge matematikk for neste skoleår.Thorsen nikker samtykkende: – Det var etlærerikt foredrag, sier han, og forklarer at hanhar plukket med seg flere tips, som å konkretisereundervisningen og gjøre det enkelt ved å skapereferanser.Å få impulser fra andre studenter synes de treogså er nyttig. Neste år er det deres tur til å arrangereUndervegs.– Det er kjekt å se hvordan det fungerer, sierThorsen.30 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeSkolelunsjVarm og billig matUngdommene på Frydenbergskole i Oslo får varm lunsj for 15kroner. Både kantina, biblioteketog trening på ettermiddagene drivesav bydelen.TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>– Det er deilig mat her, sier Layth Attayef (14). Hanser ned på tallerkenen med varm lasagne og salat.– Det varierer hver dag. Noen ganger er det fiskogså, sier han.Sammen med kameraten Sushil Malhotra (13) gårhan mot et ledig bord. Kantina er stor og i ferd medå fylles av ungdomsskoleelever. Frydenberg skoleåpnet for <strong>no</strong>en måneder siden og hadde allerede frastarten en spesiell avtale med Grünerløkka bydeli Oslo.– Bydelen tok kontakt med oss og ønsket et tettsamarbeid. Det sa vi ja til, og det er vi glade for, sierrektor Ronny Trogstad.Bydelen har bare én ungdomsskole, og den satsesdet på. Bydelen driver kantina, et treningstilbud omettermiddagen og skal snart åpne og drive bibliotekpå skolen.– For oss betyr det at lærerne kan bruke all energipå undervisning, sier rektoren.Nesten gratisUkemenyen er listet opp på skjermer rundt på skolen.Fisk, kylling og kjøttkaker er <strong>no</strong>e av det somstår på menyen. Denne dagen lukter det pasta ogtomatsaus i kantina. Layth og Sushil spiser sakte.Sushil starter med desserten.– Jeg liker fruktsalat, sier han og smiler.Tallerkener og bestikk er av god kvalitet.– Vi har hatt papptallerkener et par ganger. Dable det mye rot og søppel. Det er <strong>no</strong>e annet å spiseav porselen. Elevene skal få en følelse av at det erordentlig her, sier Trogstad. Varm skolemat har værtet populært løfte fra politikerne, og Frydenberg harnesten innfridd det. Prisen er så lav at de flesteelever har råd til mat hver dag.Layth Attayef (14) og Sushil Malhotra (13) er svært fornøyd med kantina: – Vi føler oss heldige som får så god mat påskolen, sier Sushil.– 15 kroner er billig. Det har jeg råd til, sier Layth.Grunnen til at maten er så rimelig, er samarbeidetmed bydelen. Flere årsaker gjorde at billig og godmat i kantina ble prioritert da skolen ble planlagt.– Vi vet hvor viktig det er at elevene spiser i løpetav dagen, og at de spiser sunt. I kantina selges detikke brus, godteri eller chips. I tillegg blir ungdommeneværende på skolen i storefri. Det skaper etbedre skolemiljø, og vi unngår at ungdommene gårrundt i boligstrøket her, sier Trogstad.Bydelen inn i skolenFlere ansatte i bydelen har kontor på skolen. En prosjektleder,en sykepleier og en med oppfølgingsansvarfor kantina og biblioteket. De kantineansatte erpå arbeidstrening fra Nav.– Vi vil også bruke en fra Nav i biblioteket, sierprosjektleder fra Grünerløkka bydel, Nina JeanettWadstrøm Kristiansen. Hennes kontor ligger vedsiden av rektors.– Kantina er en del av vår satsing på ungdom, sierKristiansen.Hun mener Frydenberg er den første skolen her ilandet som har et så tett samarbeid med kommunen.– Vi har både sykepleier, organiserer idrettsaktiviteterog har en fra gateteamet her. Dette gjør at vifår et tett forhold til ungdommene og god oversiktover miljøet, sier Kristiansen.Hun anbefaler modellen til andre skoler.– Flere skoler kunne dratt nytte av et tettere samarbeidmed bydel og kommune. Vi opplever det somen stor fordel å ha bydelen så tett, sier rektor RonnyTrogstad.Kantina er storbonusen.– Vi ville ikke ha en kommersiell aktør inn i skolen.Driften skal gå i null, sier han.Layth og Sushil har nesten avsluttet lunsjen. Beggespiser opp alt, også grønnsakene og frukten.– Ikke minst er foreldrene også veldig glade for atungene får sunn mat, sier rektor.31 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


ReportasjeFrançois Hollande er denpresidentkandidaten somhar stått sterkest blantfranske lærere.FrankrikeEPa/ian LANGSDON/SCANPIXLærerstøttetilHollandeSosialisten François Hollande har vært franske læreresfavoritt i kampen om å bli Frankrikes president.tEKSt Ingjerd Terese SkaugFor første gang i historien måtte en sittende presidentnøye seg med annenplass i første valgrunde.Utbredt misnøye førte til at mange stemte påFrançois Hollande fra sosialistpartiet, men ogsåpå partier på ytterste venstre og høyre fløy.Tøft politisk klima– Jeg hadde egentlig tenkt å stemme på Eva Joly,men nå har jeg bestemt meg for å stemme påFrançois Hollande, i likhet med kollegaene mineved fakultetet, sier Anne Robin.Robin er førsteamanuensis i italiensk ved universiteteti Lille. Hun er utstyrt med tykk vinterkåpeog paraply idet hun entrer valglokalet ihjemkommunen Sceaux utenfor Paris. Til tross forværgudenes vrede fant hele 80 prosent av franskevelgere veien til valglokalet for å avlegge sinstemme i denne første valgrunden, som har blitttolket som et protestvalg mot sittende presidentNicolas Sarkozy og den vanskelige øko<strong>no</strong>miskesituasjonen landet befinner seg i, med arbeidsløshetpå over 10 prosent.I Frankrike stemmer undervisningspersonelltradisjonelt på sosialistpartiet, og de utgjørbortimot ti prosent av velgermassen. Ifølge enmeningsmåling fra markedsanalysebyrået IPSOSsom forelå før valget, kom det frem at 46 prosentav lærerne ville stemme på Hollande mot kun12,5 prosent på Sarkozy. Og hele 79 prosent avlærerne svarte at de ville stemme på Hollande iandre valgrunde. Kun 21 prosent svarte at de villestemme på Sarkozy. Resultatet samsvarer dessutenmed inntrykket jeg har etter å ha snakket medlærere på forskjellige skoler.– Det var viktig for meg å stemme på en kandidatsom hadde en reell sjanse til å komme til andrerunde i valgomgangen, sier hun.Skuffet over Eva JolyI denne politiske konteksten ble det vanskelig formiljøpartiet (EELV) å hevde seg, men det var ikkehovedgrunnen til at Anne Robin ikke stemte påEva Joly, slik hun opprinnelig hadde tenkt.– Jeg synes ikke Eva Joly gjorde <strong>no</strong>en god figuri valgkampen. Hun er for kategorisk og direkte,hevder Anne Robin, som imidlertid er enig i storedeler av valgprogrammet til EELV, der det blantannet foreslås et nytt evalueringssystem somerstatter karakterene i grunnskolen. Elever heltned i seksårsalderen får karakterer, og de elev-Anne Robin, førsteamanuensis ved universitetet i Lille,utfører sin borgerplikt den 22. april ved stemmelokalenei Sceaux utenfor Paris.FOtO: INGJERD TERESE SKAUG32 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


«Man kan ikketilby en lønnsøkningpå 25 prosentsamtidig somarbeidsbyrden økermed 50 prosent.»ene som ikke kan lese og skrive innen de er syvår, må gå et år om igjen. Frankrike er ifølge PISAundersøkelsendet landet i OECD som i størst gradpraktiserer dette systemet med å gå om igjen.Miljøpartiet EELV tar også til orde for at læreresom skal undervise i de hardt belastede drabantbyene,må ha minst fem års erfaring. EELV vil derforendre nåværende system, der de nyutdannedelærerne sendes til disse skolene, mens de erfarnesøker seg til mer prestisjefylte skoler. I tillegg foreslårEELV å innskrenke skolekretsene for å sikrestørre sosial utjevning. Og sist, men ikke minst,foreslår partiet til presidentkandidat Eva Joly åopprette 20.000 nye årsverk innen utdanningssektoren.Strid om skolereformerFrançois Hollande har kommet med mange kritiskeutspill mot Sarkozys utdanningspolitikk,deriblant reformen han har innført i inneværendepresidentperiode, som har ført til at utdanningssektorenhar mistet 80.000 årsverk på fem år. Hollandehar derfor lovet å gje<strong>no</strong>pprette 60.000 nyestillinger dersom han blir valgt. Finansieringener imidlertid uklar, samtidig som rekrutteringenblir vanskelig, for Frankrike sliter allerede medrekruttering til læreryrket. En rektor ved en barneskole<strong>no</strong>rd i Paris, som ikke vil ha navnet sitt påtrykk, uttrykker skepsis overfor dette valgløftet,og mener det ikke er gjen<strong>no</strong>mførbart i den øko<strong>no</strong>miskesituasjonen Frankrike er i. For utdanningssektorenutgjør allerede den største postenpå statsbudsjettet med 60 milliarder euro i årligeoverføringer ifølge det franske utdanningsdepartementet.Dette var grunnen til at Sarkozy satte igang store sparetiltak, <strong>no</strong>e han også gikk til valgpå for fem år siden.I valgkampen har Hollande også kritisert Sarkozyfor måten han har implementert reforme<strong>no</strong>m privatiseringen av de tidligere statseide franskeuniversitetene i inneværende presidentperiode.Ifølge avisen Le Monde lovet Hollande i en taleden 5. mars å endre denne reformen, dersom hanble valgt til president. Utgangspunktet for privatiseringenvar å høyne nivået ved de franske universiteteneved at disse får frihet i ansettelses- oglønnsprosesser. Ifølge en studie som ble omtalt avFinancial Times i fjor, kommer det beste franskeuniversitetet på 33. plass.– Men vi mangler jo penger til å ansette høytkvalifiserte forelesere, sukker en oppgitt Robin,som viser til at franske universiteter er gratis ogmottar få donasjoner fra den private sektor fordidet ikke er <strong>no</strong>en kultur for dette i Frankrike.Lærernes kandidatDe to presidentkandidatene Sarkozy og Hollandeer heller ikke enige om organiseringen av lærerutdanningen.Hollande vil gjeninnføre den pedagogiskeog praktiske delen av lærerutdanningentil fordel for en teoretisk del som ble innført iinneværende presidentperiode. Her har Hollandebred støtte hos lærerorganisasjonene Unsa, FSUog CFDT. Videre går polemikken mellom de topresidentkandidatene på lærernes arbeidstid. Idag har franske lærere mellom 15 og 18 undervisningstimer.Et av valgløftene til Sarkozy har værtå tilby lærerne 25 prosent høyere lønn mot åtteekstra undervisningstimer. «Humbug», menerbåde lærerorganisasjonene og François Hollande.De argumenterer med at man ikke kan tilby enlønnsøkning på 25 prosent samtidig som arbeidsbyrdenøker med 50 prosent.<strong>Utdanning</strong> gikk i trykken før siste runde av presidentvalget6. mai.33 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


PortrettetKvinnekampLøven TorildTorild Skard er opprømt: Hun har to intervjuavtaler på én dag! Kjønn ogalder taler ellers mot at <strong>no</strong>en gidder høre på henne, mener hun.tEKSt lena opseth | lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Foto Erik M. Sundt- Aftenposten og Dagbladet refuserer innleggenemine. Bare Klassekampen tar dem inn, og tidvisDagsavisen. SV vil ikke høre på mine råd. Der følerjeg meg ikke særlig hjemme lenger. Det foregåraldersdiskriminering i Norge – bare se på regjeringen:Ingen var over 55 år da de ble utnevnt. Unntaketvar Tora Aasland, og hun måtte gå, sier Torild Skard.– Du har ikke vurdert å melde deg ut av SV?– SV har jeg vært med å stifte. Det er ikke <strong>no</strong>ebedre sted å gå.14. mars i år ble Torild Skard utnevnt til Kommandørav St. Olavs Orden for sin innsats for kvinnersog barns rettigheter. Men hun er kjent for flere ting:Som aktivist, SV-politiker, hun var den til da yngstekvinne på Stortinget i 1965, den første kvinneligelagtingspresident i 1973, den første kvinneligeekspedisjonssjef i Departementet for utviklingshjelpog Utenriksdepartementet på 1980- og 1990-tallet.Hun har hatt en rekke internasjonale stillinger iFN-regi.– Stemmer det at du også er Kommandør av den senegalesiskeløveordenen?Torild Skard spretter opp, henter fram en liten,grønn eske. Wow: En gyllen senegalesisk løveorden!– Er den av gull?– Det synes jeg ikke jeg kunne spørre presidente<strong>no</strong>m! ler Torild Skard.– Ja, for i Senegal er det selveste presidenten somoverrekker medaljen!Hun fikk medaljen i 1998 i forbindelse med sittarbeid som regionaldirektør for FNs barnefond Unicefi 23 afrikanske land.– Det er den mest interessante og givende jobbenjeg har hatt. Vet du hvordan jeg fikk den?– Jo, en veldig klok og hyggelig amerikansk lederfor Unicef, Jim Grant, bestemte seg for at han gjen<strong>no</strong>mto år bare ville ansette kvinner hvis det ikke varspesielle grunner for å ansette menn, for å øke andelenkvinnelige ledere i organisasjonen. Han kjentetil meg gjen<strong>no</strong>m jobben i Utenriksdepartementet,ringte meg og spurt om jeg kunne fransk. Det kanjeg. Dermed var jobben min, ler Torild Skard.– Jeg jobbet med helse og utdanning for barn. Jegbidro blant annet til å bygge opp helsestasjoner ogfikk kvinner med i de lokale helseutvalgene.Som regionalråd hadde hun ressurser og makt ogkunne gjøre <strong>no</strong>e. Hun har skrevet boka «Mødreneskontinent» på bakgrunn av erfaringene.– Det var en brå overgang å komme fra Afrika,der man har respekt for alderdom og erfaringer, ogtil Norge, kommenterer hun.– Torild Skard burde vært i folkets hukommelse,men kjønnsbarrierer og det at eldre menneskerskunnskap ikke blir verdsatt, gjør at hun går med iunderstrømmen. Vi var tre kvinner som ble valgt inni SV-gruppa på Stortinget i 1973, Hanna Kvanmo varden tredje. Torild passet på som en ørn at kvinneperspektivetble ivaretatt, menn glemte det hele tiden,forteller Berit Ås.– Torild Skard kjenner hele FN-systemet fra innside<strong>no</strong>g har bred erfaring og innsikt i politikk oginternasjonalt arbeid. Hun har et dypt engasjementfor kvinner og barns rettigheter, lyder det fra Utenriksdepartementet.Hun har invitert til intervju i leiligheten i Bærumi Akershus, byr vennlig på et titall varianter kaffe.–Var den for sterk? For svak? Mer melk?Torild Skard er en omsorgsfull vertinne. Hun hargod tid.Leiligheten er nøkternt møblert. Vi har satt ossved stuebordet.>Torild Skard(75)Yrkepensjonist, seniorforsker,forfatter,leder av <strong>no</strong>rskKvinnesaksforeningBakgrunnHun er utdannet lærer,har pedagogisk embetseksamen,godkjent psykologi 1975, har studerti oslo og paris.Hun har vært lektor vedStatens Spesiallærerhøyskole,universitetslektori Tromsø, forskerved Arbeidsforskningsinstituttet,direktørfor kvinnespørsmål iUnesco, ekspedisjonssjefog assisterendeutenriksråd i Utenriksdepartementet,regional direktør forUnicef i vest-Afrika,seniorforsker ved nupi2003–2011. Hun erkjent som Sv-politiker,stortingsrepresentantog lagtingspresident.34 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


35 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011


Portrettet17. mai feiring i USAunder krigen, fra v. TorildSkard, prins Harald,Målfrid Skard, HalvdanSkard, prinsesse Astrid ogAnders Evang.Foto: ScAnpixEn tjukk A4-perm ligger på bordet.– Det er et bokmanus. Jeg har jobbet med det iflere år. Boka er nettopp ferdig, nikker Torild Skard.– Den heter «Maktens kvinner» og handler omverdens kvinnelige presidenter og statsministre fra1960 til 2010, 73 kvinner i 53 land. Det blir lansering22. mai. Både Gro Harlem Brundtland og VigdísFinnbogadóttir kommer.På stuegulvet troner en ergometersykkel.– Du trener?– Jeg sykler hver dag, mens jeg ser Dagsrevyen.Jeg er standhaftig når det gjelder mosjon. Dette erdet ikke så mange som vet, humrer hun.Hun har mellom 30 og 40 minutter gymnastikkhver dag, fører nøyaktig logg. Hvert halvår regnerhun ut gjen<strong>no</strong>msnittet. Er det lavere enn sist, tar hundet igjen.– Hvordan står det til med likestillingskampen i dag? Erkvinneperspektivet vekk?– Ser vi på unge kvinners selvbilde, har kvinnesakentapt så det griner, sier Torild Skard engasjert.– Man kan smile av bh-brenningen på 1970-tallet.Tanken bak var likevel at kvinner skulle lære å likekroppen sin som den er og se den som god og nyttig.I dag pepres unge jenter av ekstremt seksualisertekvinnebilder. Det er stort press på hvordan du ser ut,ikke hva du tenker, hvem du er, sier hun.Det er ikke så lett å komme til orde med synspunkteri likestillingssaker, ifølge Torild Skard. Norgeroser seg av å være «likestillingslandet» – men fortsatter fire av fem i makteliten menn, kvinner tjenerto tredeler av menns inntekt, og vi har systemer somopprettholder forskjellene.– Norsk likestillingspolitikk legger for stor vektpå kjønnsnøytralitet og mekanisk likebehandling avkvinner og menn. Men vi er jo forskjellige. Jeg haropplevd morsrollen i ulike samfunn og ser at kvinneri vårt samfunn må kjempe for retten til å væremødre, ikke bare samfunnsborgere og yrkesarbeidere,og for å bli skikkelig verdsatt, ikke minst forsin omsorgsinnsats, sier hun.– Blir du aldri lei kvinnesak?– Mye har gått framover. Men atskillig går tregereenn forventet, og en del ting går i feil retning. Dethjelper meg å tenke på mormor, Karen Grude Koht.Hun var kvinnesakspioner og sloss for stemmerett,men måtte samtidig underordne seg morfar, somfikk utfolde seg og bruke evnene sine, <strong>no</strong>e mormorfikk i liten grad. I dag får kvinner utfolde seg på enhelt annen måte, men vi er fortsatt underordnetgenerelt sett.– Og nå leder du Norsk Kvinnesaksforening!– Jeg har ledet den i seks år og stilte som betingelseat vi måtte styrke kvinner både i politikk ogøko<strong>no</strong>mi og som mødre.Torild Skard skryter gjerne av å være 3.-generasjonskvinnesakskvinne: Moren, Åse Gruda Skard,var feminist og barnepsykolog og startet Ammehjelpen.– Fikk du kvinnesaken inn med morsmelka?– Ammingen fungerte ikke helt bra, det er vi enigeom, Målfrid og jeg. Mor var travel yrkeskvinne. Menhun lærte av det! Da neste tvillingpar kom, ble detmer og lenger.Torild Skard er tvillingsøster med Målfrid GrudeFlekkøy, verdens første barneombud. Tvillingbrødreneer Halvdan, mangeårig leder av KS, ogÅsmund, arkitekt. Seinere kom lillesøsteren Annetil, psykolog og journalist.– Vi har alle hatt jobber der vi har tatt sosialtansvar. Det fikk vi med oss hjemmefra.Torild Skard gikk sine første skoleår i USA, familienflyktet dit under krigen.– Jeg gikk på en progressiv barneskole i en klassemed 25 elever. Vi gikk halve året sammen med 25som var eldre enn oss, og halve med 25 som varyngre, og vi arbeidet i vekslende store og små grupper.Det lå en bevisst tenkning bak: Mennesket eret mangfoldig vesen som utvikler seg best i sosialerelasjoner og grupper.Det ble et sjokk å komme til Lysaker skole iBærum med ren, tradisjonell klasseromsundervisningRegionaldirektør i Unicef,Torild Skard, og den lokaleUnicef-representantenSamir Sobhy, på feltbesøk iGambia i 1998.Privat foTo36 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Norges førstekvinnelige lagtingspresident,Torild Skardi 1973.Foto: TErJE AKErHAUG,ArbEiDErblADETDet er første gang deter tre generasjoner kvinneligestudenter. Året er1954, fra v. Moren ÅseGruda Skard, mormorKaren Grude Koht og TorildSkard.Foto: AllE KvinnEr«SV, da degikk inn iregjering,gikk langtinn iHøyresskoletenkning»– Hvorfor ville du bli lærer?– Det var mor som mente jeg burde bli lærer! Etuniversitetsstudium var langt, og Målfrid og jeg blekanskje ikke ferdige, mente hun. Derfor presset hu<strong>no</strong>ss til å ta en kort yrkesutdanning først, som kunnekombineres med familie. Men brødrene mine bleikke presset i en slik retning.Dermed ble det Sagene lærerskole.– At jeg holdt ut, er ikke til å tro!Torild Skard slår i bordet: På lærerskolen var dettilbake til ren, tradisjonell klasseromsundervisning.Og pedagogikklæreren: Det var enka etter pedagogikklæreren,som var blitt drept under andre verdenskrig!Etter en kort periode som lærer, blant annet vedMøllergata skole i Oslo der hun underviste 1. klassei en badegarderobe der det ikke var ørenslyd å få, sahun takk for seg.– Jeg tenkte med meg selv: Torild, dette klarer duikke å løfte alene!– Hva synes du om SVs skolepolitikk?– Jeg ble sint da den rødgrønne regjeringen døpteom <strong>Utdanning</strong>sdepartementet til Kunnskapsdepartementet.Hvilket syn på skolen ligger bak når manendrer betegnelsen til <strong>no</strong>e som ligger så nært Høyresteoriskole? Hvor blir det hele mennesket av?Men statsråd Øystein Djupedal var lite lærenem,synes Torild Skard.– Jeg føler at SV, da de gikk inn i regjering, gikklangt inn i Høyres skoletenkning. Jeg er bekymretover presset i retning av bokteoretisk lærdom og atpraktiske ferdigheter nedvurderes. Dessuten dreierdebatten seg aldri lenger om skolen som et sosialtsamfunn med verdier, <strong>no</strong>rmer og roller. Men det erhelt vesentlig.Torild Skard var såpass uroet over dreiningen i SVvekk fra fellesskap og sosiale bånd, mot en mer individualistiskretning, at hun for en tid tilbake ga seg tilå analysere SVs nye programutkast. Hun fant at ordsom gruppe, venn, familie, forening, lokalsamfunn,med mer, knapt var nevnt. Ekteskap var nevnt éngang – som tvangsekteskap!– En politikk må handle om sosiale bånd, hjelpemennesker til å samarbeide, ta seg av hverandre,bli samfunnsskapende, kreative og bidragende. Vier avhengige av og ansvarlige for hverandre. Slikde øko<strong>no</strong>miske kreftene preger samfunnet i dag,svekkes de sosiale bånd, menneskenes behov blirunderlagt kapitalens.– Du er SVer og antirojalist – men har ingen problemermed å ta imot den kongelige St. Olavs Orden?– Det kan jeg godt svare på! Kongen er vårtstatsoverhode, og jeg har dessuten en god barndomsopplevelsemed kongefamilien fra USA underkrigen. Den gjør at jeg siden har tenkt: Hvis vi haren anstendig kongefamilie – betyr det så mye omden er folkevalgt eller ikke? For øvrig var jo kongHaakon folkevalgt.Hun vil gjerne fortelle:– Morfar, Halvdan Koht, var utenriksminister iNorge da krigen brøt ut og ble kritisert for ting hangjorde. Han gikk av og ble svartelistet av den <strong>no</strong>rskeregjering. Vår familie bodde sammen med hami USA. Selv om vi bare bodde <strong>no</strong>en minutter fra den<strong>no</strong>rske ambassaden, ble vi aldri invitert dit. Menkronprinsfamilien inviterte oss til seg på Pooks Hillfor å feire 17. mai. Det gjorde inntrykk. Jeg opplevdeat kongefamilien var mer anstendig enn politikereog diplomati.Hun har svart raust på alle spørsmål. Torild Skardhar en røff humor, latteren sitter løst. Tida har flydd.Nå ringer intervjuavtale <strong>nummer</strong> to på døra:– Lisbeth Bang, fotograf, presenterer hun seg. Hunjobber med et prosjekt: Å fotografere eldre kvinnerog menn med et interessant liv.– Det blir fotoutstilling i Rådhuset i Oslo, i høst,reklamerer hun. Hun samarbeider med en engelskfotograf, og det blir utstilling i London neste år medsamme tema. De vil starte en trend; å verdsette eldrekvinners liv og erfaring.– Jeg skal holde ut så lenge jeg kan, humrer TorildSkard.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stilt– Hvorfor valgte duFN-sambandet somsted for overrekkelsenav St. Olavs Orden?– fordi fn og internasjonaltsamarbeid på etlikestilt plan har værten viktig, rød tråd i helemitt liv. Jeg har et godtforhold til fn-sambandet,mitt første tillitsvervute<strong>no</strong>m skolen varå lede fn-sambandetsungdomsgruppe.Dessuten er lederenav fn-sambandet, KariSolholm, en dyktig ogframsynt kvinne.37 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


FriminuttTilbakeblikkPetitIkke modne <strong>no</strong>kStein Gjulempensjonist ogfrilansskribentDet er fint med barn som snakker voksent. Medbarn som resonnerer. Med barn som trøster. Og nårde gjør alle tre tingene på en gang, da blir det baretil å undre seg, og kanskje takke Vårherre for densosiale intelligens og den empati skaperen har lagtned i menneskesjelen, i hjertet, eller hvor det nåhar funnet rom i herberget.For ikke bare mistet jeg munn og mæle der jegsto – og egentlig ikke snakket med <strong>no</strong>en. Det varså vidt jeg ikke mistet svampen og slangen også,der jeg befant meg på gårdsplassen for å vaske minkones bil. Ja, slik menn ofte gjør. Fortsatt gjør! Deter vel motytelsen mot å få skjorta og 17.-maisløyfaferdig strøket. Men uansett likestillingen – ellermangel på – der kom de altså, trillende sine sykleropp den bratte bakken.Egentlig hørte jeg ikke helt hva temaet var, mentrolig hadde det skjedd <strong>no</strong>e ugreie på skolen, ellerpå veien derfra. I hvert fall var det helt tydelig atdet handlet om en forulempet part, for det jeghørte, var følgende:– Enten liker de deg ikke eller så tør de ikke. Ogda får vi håpe det er det siste.Og så føyde han til, etter å ha tenkt seg litt om:– Eller så er de ikke modne <strong>no</strong>k!Er ikke det bra sagt da, når man bare er elleve?Nesten så en voksen ikke kunne ha sagt det bedre.Ja, hvis hun ikke er psykolog da. For psykologer ergode i slikt. Psykologer og kvinnelige barneskolelærere.De kan det der med å trøste og bære.Da jeg av ren nysgjerrighet ikke kunne dy meg,og derfor spurte guttene hva som hadde skjedd,kom svaret kort:– Ingenting!Jeg sto igjen og tenkte: Enten var dette en hemmeliggreie som jeg ikke hadde <strong>no</strong>e med – og dethadde jeg jo for så vidt ikke – eller så bare glappdet ut av den ene: «Ingenting».For det var helt tydelig, at her hadde det skjeddmye mer enn ingenting.«– Enten liker de deg ikkeeller så tør de ikke. Og da fårvi håpe det er det siste.»I den forbindelse er det ikke tvil om at språketkan utfordre, og dét ikke bare for vår tids «aribehner».Den greske historiker, filosof og essayist,Plutark, som levde fra år 42 til år 122, like etterKristus, han sa det slik i sin «De recta rationeaudendi»: De fleste sofister bruker i sine diskusjonerog kunsttaler, ordet som et slør over tanken.Men det var kanskje før det, og itte <strong>no</strong>.For 25 år sidenSkal skoleelever fortsattbare lese por<strong>no</strong> i smug?Langvarig uenighet omundervisningsoppleggi por<strong>no</strong>grafi: (…) Menspolitikerne diskutererdenne saken på tredjeåret er lærerne og eleveneoverlatt til seg selv. Detfinnes ingen hjelp til holdningsskapendetiltak motpor<strong>no</strong>grafi, selv om fremtredenderepresentanterfor Kristelig Folkeparti gårinn for å få gjort <strong>no</strong>e meddenne saken.Skoleforumnr. 9/1987For 50 år sidenArbeidet i lokallagaArbeidet i lokallagaer sjølve livsnerven iorganisasjonen. Det ergrunnlaget som krinslag,landsstyre og sekretariatskal byggje sitt arbeidpå. Det er først og fremstder – i lokallaget – dei einskildemedlemmene skalgjere sitt arbeid i organisasjonen.Der skal deivinne røynsler for innsatspå andre plan, t. d. i krinsoglandsmøte. Arbeidet ilokallaget er avgjerandefor styrken og sambandet iorganisasjonen vår.Norsk skolebladnr. 10/1962PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse38 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Gylne øyeblikkI denne spalten forteller lærere og førskolelærere om<strong>no</strong>e de har lyktes særlig godt med.BukkesprangetEtt eneste hopp kan endre et menneske. – Det somkan virke umulig for elevene, er faktisk mulig å få til,men det gjelder å ha trua på dem, sier lærer HaraldØdegaard.TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>HaraldØdegaard(46)HvemNorsk- og samfunnsfaglærervedEngebråten skolei Oslo.Godt å tenke på:Hvis du viser eleveneat du har tro på dem, vilde også våge å tro påseg selv.FOTO: PRIVATHistorien han trekker fram som et gyllent øyeblikk,er fra en gymnastikktime hvor en av øvelsenevar å hoppe over en bukk.- Det var én elev som ikke klarte det, men hanskjulte godt at dette var et stort nederlag for ham.Da det nærmet seg hans tur å hoppe over bukken,stoppet han gjerne for å knyte skolissene ellergjorde <strong>no</strong>e annet for å unngå øvelsen, sier Ødegaard,som først og fremst underviser i samfunnsfagog <strong>no</strong>rsk ved Engebråten ungdomsskole i Oslo.Han er kjent som læreren fra rekrutteringsfilmen iårets Gnist-kampanje, og han var også med i serien«Klasse 10 B» som gikk på NRK for et par år siden.MånelandingenHan husker godt hvordan eleven i gymtimen vedhvert eneste forsøk endte med å bremse ned likefør bukken og dunke inn i den uten å komme over.– For alle andre var jo dette en fillesak, men fordenne eleven hadde det kjempestor betydning, sierØdegaard.Han forsøkte å fortelle eleven at verden ikkeville gå under selv om han ikke klarte å kommeover bukken.– Men hvorfor får alle andre det til? Jeg har sålyst til å få det til, men jeg tør ikke og har gitt opp,sa eleven fortvilet.– Hvis det betyr så mye for deg, vil du klare dettil slutt. Du må bare trene. Når gymtimen er ferdig,tar vi fram bukken og bruker ti minutter til å trenepå det, sa Ødegaard.I hver gymtime de neste ukene sto Ødegaardigjen med eleven i <strong>no</strong>en minutter etter timens sluttog trente på å hoppe bukk. Eleven syntes det varlitt flaut, minnes Ødegaard, men trangen til å klaredet vant over sjenansen.Og én dag tar han sats, hopper, kommer over oglander på beina på andre siden.– Det så ut som han hadde landet på månen,sier Ødegaard.Den erfarne læreren husker øyeblikket som omdet var i går.– Han jublet høyt, så sa han: «Jeg kan ikke ventemed å komme hjem til mamma og fortelle at jegklarte det», sier Ødegaard.– Betydde altKampen mot og seieren over bukken smittet ogsåover på andre fag for eleven, hvor han gikk på medfriskt mot og opplevde faglig framgang.– Etter den gymtimen, da han klarte å hoppeover bukken, skjedde det <strong>no</strong>e med ham. Han fikkmer selvtillit, selvinnsikt og selvfølelse, og han fikket helt annet syn på skole. Han skjønte at for å få til<strong>no</strong>e, krevde det trening og innsats, sier Ødegaard.På sommeravslutningen i 10. klasse, to år senere,mintes eleven fortsatt forløsningen og sa til Ødegaardat «da fikk jeg fart på skolen».– Å klare det spranget betydde ingenting forverden for øvrig, men for ham betydde dette alt,sier Ødegaard.Han forteller at denne historien ofte kommertil ham som en påminnelse mens han står i klasserommet.– For dette er måten jeg forsøker å jobbe medalle elever på. Man skal ha respekt for intimgrensenetil elevene, og man skal ikke forverre vanskerde har, men man må gå i dialog med dem. Du måha tro på elevene, og så må du si at du aldri kommertil å gi dem opp, sier Ødegaard.39 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


InnspillVeien til en bedre skoleIngrid Hofstadelev i klasse 1MDD vedMosjøen videregående skoleFoto OLav SKaarDaLSMOReven skifter pels, men ikke vaner.Hva med skolen? Er det bare sånt vimå finne oss i?Dette er en kommentar til Asbjørn Geithus’artikkel i <strong>Utdanning</strong> nr. 20/2. desember 2011.Hvordan skolen utvikler seg, er et tema som tittog ofte dukker opp i nyhetene. Politikerne harsine meninger om hvordan en skole skal fungere;elever og lærere har andre meninger. Nårpolitikerne roter seg opp i den innvikla utviklingatil skolen, da blir det litt aggressiv stemningmellom dem og lærerne som faktisk skalgjen<strong>no</strong>mføre dette i praksis. Selvfølgelig vil viat alt skal være rosenrødt og fungere perfekt.Én ting er å komme med forslag, en annen tinger å gjen<strong>no</strong>mføre dem.De fleste vet at det er lettere å si <strong>no</strong>e enn ågjøre <strong>no</strong>e i praksis. Vi tror alle vi har løsningenpå klimaproblemene og reiser verden rundt for åholde foredrag om det. Jo da, vi blir motivert til ågjøre <strong>no</strong>e, men klarer vi det? Hjelper det å reiseverden rundt i en flymaskin som forurenser merenn hele Afrika til sammen for å spre et budskapom regler man selv ikke følger? Enda vanskeligereer det hvis målet er for optimistisk. Klart deter viktig å sette seg mål, og å gjen<strong>no</strong>mføre demføles jo enda bedre. Mestringsfølelse er viktig, det!Men å tro at man kan finne Gud hvis man reisertil månen, eller andre ting man vet det ikke finnes<strong>no</strong>e tydelig og klart svar på, er urealistisk. Dermedøker fallhøyden.Jeg mener det er bra at en som Asbjørn Geithus,som har jobbet som lektor, presser skolemyndighetenelitt på de rette punktene. Riktig<strong>no</strong>k er jegikke enig i alt han skriver, men det kommer vi til.Å få beskjed om at eleven er din kunde, blir feil.Selv skriver Geithus: « ... dette fjaset var langt fråvår skulekultur, vårt menneskesyn og vårt syn påtilhøvet mellom skule/lærar og elev» Sant <strong>no</strong>k. Visier én ting, men samtidig motsier vi oss selv ved ågjøre det motsatte. Vi skriver en lov, men praktisereren annen. Jeg er vel ikke den eneste som medhånda på hjertet kan si jeg er møkk lei av detteoverfladiske politiske styret med regler som ikkeer gjen<strong>no</strong>mførbare. Hvem spør elevene hvordande lærer best? Det evige spørsmålet om undervisningenskal foregå på tavla eller med digitalehjelpemidler. Lærebok eller internett? Til tidermener jeg at data og digitale hjelpemidler kan talitt overhånd, og som Geithus skriver, er Finlandlangt oppe når det gjelder kunnskap, og der brukesikke mye data i skolen! Greit <strong>no</strong>k, du kan unngåskrivekrampe på heldagsprøver ved å bruke tastatur,og riktig<strong>no</strong>k går jobben litt raskere. Det er OK.Men kopiering fra internett er et problem som harblitt større de siste årene. Vi har blitt godt vant medde digitale hjelpemidlene de siste årene. Vi vil jonødig kvitte oss med <strong>no</strong>e som kommer til nytte! Vihar blitt slik, vi mennesker. Modus vivendi.Det er ikke <strong>no</strong>e tvil om at en lærer skal væremotiverende og gi signaler som skal hjelpe elevenpå riktig vei. Samtidig skal eleven yte sitt beste,gjøre en god innsats og repetere det han/hun lærerfor å holde det ved like. Øvelse gjør mester. Lærerenveileder, men eleven selv gjør jobben. Hvorhardt er man villig til å jobbe? Hvis man blir inspirertav en god lærer, kan jobben gå lettere. Jobbemå vi gjøre resten av livet uansett for å tjene tillivets opphold. Kanskje er det vår skjebne. Husk:Non scolae, sed vitae discimus (lære for livet, ikkefor skolen). Håper det kunne være <strong>no</strong>en trøstendeord. Som Geithus også skriver: «Ein kjem aldribort ifrå at læring krev innsats, og ein må aldriinnbille seg at det kan finnast opp <strong>no</strong>ko lurt somgjer slutt på slitet.» Vel er det ikke det smartestejeg har sett at man omtaler jobben som slit. Hvisman ser på det som slit, da blir det slit. Hvis manser på det som nyttig læring og prøver å gjøre dettil <strong>no</strong>e positivt, da blir det artigere, mener jeg. Derspiller muligens det sosiale en viktig rolle også.Samarbeidet mellom skole og elev henger veldigtett sammen, og det tror jeg er viktig at det gjør.Løft elevene opp, i stedet for å trykke dem ned!Selv merker jeg hvor viktig dette med positive tilbakemeldingerer. Det er viktig å høre at du kan<strong>no</strong>e, spesielt for ungdommer. Det kan gjøre detlettere å komme seg over dørstokken om morgenen.I en så travel hverdag er det lett å glemme årose hverandre. Men det er mens vi er «i siget»det er viktigst å høre varme ord, slik at vi holdermotivasjonen og drivkraften oppe. Slike ting giroverskudd både på hjemmebane og på skolebenken.Elever skal behandles som medmennesker avlærere. Muligens gir det bedre kommunikasjon, ogjeg lever i troen på at kommunikasjonen er nøkkelentil alt. Vel, selv om dataen mer eller mindrehar tatt over skolehverdagen, har vi ennå ikkenådd det punktet at læreren sitter inni en datamaski<strong>no</strong>g underviser. Hvem vet, kanskje om 30år? Vi vet lite om hvordan utviklingen vil fortsettede nærmeste år, vi vet bare at vi muligens må gjøre<strong>no</strong>e med det. Det er det Geithus stresser med, ogdet kommer vel tydelig fram hva han ønsker merav! Tavleundervisning, og gamle, slitte lærebøker.Hjernen, den er veldig viktig. For det er i hjernenalt sitter. Der lagres det vi lærer oss skikkelig,og vi memorerer det. Viktig er det også å utfordrehjernen til litt spennende oppgaver. Blir detfor lett, gidder vi ikke bruke så mye energi på åhuske det. Hjernen må nærmest utvides! Noen kantakke gode gener for at hjernen lettere plukkeropp informasjon enn den kanskje gjør for andre.Vi er alle skapt (nesten) like, så det skal ikke være<strong>no</strong>e i veien for at alle kan nå like langt, uansettom foreldrene er veterinærer eller jobber på Rimi.Men det er klart, miljøet påvirker oss og former osstil de personene vi er.Debatten om hva som er best å bruke, tavle/lærebøker eller digitale hjelpemidler, vil fortsette.Det finnes neppe et fasitsvar på hva som er best.Det blir også opp til hver enkelt å avgjøre hva delærer mest av, så får forskerne bare forske så myede vil. Men det er ikke forskerne som sitter mednesa i skolebøker/PC og skal lære. Forskerne forholderseg til teori.«Det blir opp til hver enkeltå avgjøre hva de lærer mestav, så får forskerne bareforske så mye de vil.»40 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Ferdig manus – nei takk!Anne HeleneMyrvolladjunktFoto privatFør rettssaken mot Anders BehringBreivik ble råd til skolene frabarnepsykolog Magne Raundale<strong>no</strong>g spesialpedagogene Jon-HåkonSchultz og Åse Langballe lagt ut på<strong>Utdanning</strong>snytt.<strong>no</strong> under tittelen«Skolene og terrorrettssaken»(10.4.).Jeg reagerer veldig på at det i denne veiledningener laget et slags «ferdig manuskript» somkan leses opp for elevene som forsøk på forklaringpå hvorfor ABB gjorde det han gjorde. Vi vetat mange barn bare vil få med seg bruddstykkerav disse «forklaringene». Noe av innholdeti enkelte avsnitt tror jeg vil kunne skape utrygghethos 10-12-åringer. Og en del av veiledningensynes jeg er <strong>no</strong>e politisk farget.Jeg har plukket ut <strong>no</strong>en sitater som jeg syneser ekstra ille: Sitat: «Han ble veldig opptatt avat han syntes det kom for mange flyktninger tilNorge. Han var veldig uenig med Gro HarlemBrundtland som hadde vært statsminister forArbeiderpartiet for over 20 år siden, og med JensStoltenberg som nå er statsminister for Arbeiderpartiet.Han anklaget dem for at de haddesluppet inn for mange muslimer i Norge.» (Sitatslutt). Skaper det trygghet hos barn når de fårhøre denne beskrivelsen av ABB? For <strong>no</strong>en vildet <strong>no</strong>k det, men jeg tror ikke det skaper trygghethos de barna som får høre meninger hjemmehos mamma og pappa at det er sluppet inn formange flyktninger/asylsøkere fra andre landinn i Norge. Jeg tror ikke det skaper trygghethos de barna som har en mamma og pappa somhar uttalt at de er uenige med Jens Stoltenberg.Vil <strong>no</strong>en barn tro at man kan bli en ABB dersomman er uenig med statsministeren? Dette minnerom politisk propaganda!At ABB antagelig har en slags «tankesykdom» erogså et nytt ord for mange, men tankesykdommerblir forklart på en merkelig måte til barna.Sitat: «Vi kan tenke oss at alle tankene våre, omoss selv, om hvem vi er, om Norge og politikke<strong>no</strong>g Stoltenberg, mamma, pappa, skole, fortid,framtid – er et fint og ferdig puslespill sattsammen av mange brikker inne i vår tankeverden.Vi har et <strong>no</strong>rmalt syn på oss selv og en<strong>no</strong>rmal oppfatning av hva andre tenker om oss.En tankesykdom kan virke slik at alle bitene harfalt sammen i en eneste haug og den syke harpuslet de på plass der han fikk de til å passe, ogikke der brikkene hørte hjemme.» (Sitat slutt).Det er altså «et fint og ferdig puslespill» som erdet «<strong>no</strong>rmale» ifølge veiledningen. «Et fint ogferdig puslespill» inneholder altså blant annetbrikkene Jens Stoltenberg, mamma og pappa. Jeger ikke så sikker på at alle synes denne forklaringengir trygghet, eller at mamma og pappaer «brikker på riktig plass» for alle barn. Jegsynes denne veiledningen skaper utrygghet forbarn hvor «puslespillbrikkene» deres kanskjenettopp har rast sammen i en haug på grunn avulike ting, for eksempel der mamma og pappahar skilt lag. At til og med Jens Stoltenberg ernevnt som en av brikkene i «et fint puslespill»,det kaller jeg politisk indoktrinering av skolebarn.Jeg fatter ikke at <strong>Utdanning</strong>snytt ukritisktrykker denne veiledningen. I mange menneskers«puslespill» hører ikke Jens Stoltenberghjemme. Skal vi drive politikk i skolen ved åfortelle 10-11-åringer at Jens Stoltenberg hørerhjemme i de «fine puslespillene», slik det ståri veiledningen?Veiledningen gir videre råd om at skolene skalse det som en pedagogisk oppgave å samle elevenestil en felles kunnskapsbase ved blant annet åtrekke nyheter fra rettssaken inn i jevnlige diskusjoneri klassen. Sitat: «Det er en utfordring atelevene representerer store variasjoner i detaljkunnskapenrundt 22. juli. De vil følge rettssakenmed ulikt engasjement. Noen vil få med segalle detaljer, andre vil aktivt skjerme seg, mensandre ikke er særlig interesserte. En kan se detsom en pedagogisk oppgave å samle elevene tilen felles kunnskapsbase slik at elevene sammenkan bevege seg videre. Vi vil derfor anbefale at«Vil <strong>no</strong>en barn tro atman kan bli en ABBdersom man er uenigmed statsministeren?»det lages faste rammer for når og hvordan rettssakenløftes inn i opplæringen slik at det blirforutsigbart. Eksempelvis kan en se Super Nytttil faste tider, kanskje en eller to ganger i uken ogdermed ha oppsummerende diskusjoner om hvasom har kommet frem i media de siste dagene.»(Sitat slutt).Jeg forholder meg heller til hva psykolog AtleDyregrov, Senter for Krisepsykologi, uttaler påung.<strong>no</strong> (som er det offentliges informasjonskanalfor ungdom, ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).Han fokuserer på at man må respektere at deter svært ulike behov når det gjelder hvor myeen ønsker å følge med i saken. Og at det er ulikemåter å forsøke å mestre det som gjør inntrykk påoss. Sitat: «Noen snakker mye om inntrykkene ogtankene sine, andre blir tause. Noen synes det ergodt å høre på musikk eller trene, for da slipper deå tenke på det. Det er helt ok å ikke involvere segmye i alt det som kommer i media. Det er ikke slikat det finnes en mestringsmåte som fungerer foralle. Når det gjelder venner og voksne er det viktigat du respekterer at andre er forskjellig fra deg.»Psykolog Atle Dyregrov anbefaler unge å unngåå følge nøye med. Sitat: «Fordi det vil være såmye sterk informasjon som kommer frem somkan gi sterke inntrykk, vil vi anbefale at du tenkerdeg godt om før du ser og leser mye av dette.Mitt råd er at du unngår å følge nøye med, og omdet går bra for deg at du bare får med hovedpunkteneved å bruke kort tid en gang om dagenpå nyhetene på TV eller nettet. Når du begrensertiden du eksponerer deg selv for dette, erdet mindre sjanser for at tanker og inntrykk frarettssaken vil forstyrre hverdagen din og skolearbeidetditt. Gjør det du pleier å gjøre og ikkebruk mye tid på rettssaken.»41 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


InnspillHva skjer egentlig med <strong>no</strong>rskfaget?Bente HeianSeniorrådgiver,<strong>Utdanning</strong>sdirektoratetFOtO UTDANNINGSDIREKTORATETEli Karin FlagtvedtAvdelingsdirektør,<strong>Utdanning</strong>sdirektoratetFOtO JANNECKE SANNELæreplanen i <strong>no</strong>rskfaget skal justeresi 2013. <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetlegger opp til en åpen læreplanprosessog en bred debatt om faget.Til nå har debatten først og fremst dreid seg omsidemålets plass i <strong>no</strong>rskfaget. Justeringen av <strong>no</strong>rskfagethar imidlertid et bredere siktemål og må seesi sammenheng med direktoratets justering av enrekke andre fellesfag fram mot 2013.Hvilke føringer ligger til grunn for justeringenav læreplanen i <strong>no</strong>rsk, hvordan foregår justeringsarbeidetog hvilke konsekvenser kan det få for<strong>no</strong>rskfaget?Hvorfor justerer vi <strong>no</strong>rskplanen nå?Forskning viser at arbeidet med de grunnleggendeferdighetene ennå ikke er en godt integrert del avskolehverdagen. Kunnskapsdepartementet harderfor bedt oss om å justere fellesfagene <strong>no</strong>rsk,samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelskfor å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ilæreplanene. Tydeligere læreplaner skal gjøre detlettere for lærere og skoler å legge til rette for godprogresjon i utviklingen av elevenes grunnleggendeferdigheter gjen<strong>no</strong>m hele skoleløpet. Justeringen av<strong>no</strong>rskfaget går inn som en del av dette revisjonsarbeidet.Samtidig ber departementet oss om å ta en bredgjen<strong>no</strong>mgang av læreplanen i <strong>no</strong>rsk. Bakgrunnenfor dette er at <strong>no</strong>rskfaget ble mer omfattende vedinnføringen av Kunnskapsløftet. Tekstbegrepet bleutvidet, det <strong>no</strong>rdiske og europeiske perspektivetkom sterkere inn i planen, og målene ble mer åpneog omfattende. En sammenlignende studie av førstespråksplanenei en rekke land viser at breddeni <strong>no</strong>rskfaget er større enn tilsvarende i andre land.Samtidig melder mange praktiserende lærere at<strong>no</strong>rskfaget er svært omfattende og at det er krevendeå legge opp til en opplæring som ivaretarhele faget.Dette åpner for en diskusjon om hva som børvære de viktigste prioriteringene i faget. Et viktigdiskusjonsforum når det gjelder bruken av læreplanenei <strong>no</strong>rsk, har vært Forum for <strong>no</strong>rskfaget.Forumet har gjen<strong>no</strong>m en toårsperiode kommetmed innspill til direktoratet der de har pekt påutfordringer, gitt råd og foreslått endringer i fagetog læreplanen. Dette er vurderinger vi og læreplangruppatar med oss i arbeidet med justeringenav læreplanen i <strong>no</strong>rsk.Får dere en «ny» læreplan i <strong>no</strong>rsk?Kunnskapsdepartementet legger vekt på at viikke skal utvikle helt nye læreplaner. Det dreierseg kun om en revidering av planene. Norskfagetskal beholde sin identitet som både ferdighetsfagog kulturfag etter justeringen. Selv om et hovedmålmed justeringen er å legge til rette for en mersystematisk utvikling av elevenes grunnleggendespråkferdigheter, skal danningsdelen av faget ikkesvekkes. Revideringen skal heller ikke innebære engenerell svekkelse av det faglige nivået i forhold tilland det er naturlig å sammenligne seg med.I gjen<strong>no</strong>mgangen av læreplanen skal vi se spesieltpå grunnleggende ferdigheter slik de kommer tiluttrykk i kompetansemålene i faget. Det er derfornaturlig <strong>no</strong>k i kompetansemålene dere vil se flestendringer i en justert plan.Kunnskapsdepartementet har også bedt omen gjen<strong>no</strong>mgang av vurderingsordningen i faget.Derfor kan høringsutkastet også inneholde forslagtil endringer i standpunktvurdering, eksamen ogantall karakterer i faget. Oppdraget åpner i tilleggfor endringer i andre deler av planen, somfor eksempel inndelingen i hovedområder. Læreplangruppavil derfor vurdere hvor hensiktsmessigden nåværende inndelingen er, og eventueltfremme forslag til en alternativ inndeling. Formåletskal speile helheten i læreplanen og må derforjusteres for å fange opp endringer i ulike deler avplanen.Hvilket mandat har læreplangruppa i<strong>no</strong>rsk fått?Læreplangruppene i alle fag som omfattes av oppdraget,har fått i oppgave å– tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ikompetansemålene og legge til rette for god progresjongjen<strong>no</strong>m hele opplæringsløpet– utvikle kjennetegn på måloppnåelse for 10.trinnKjennetegnene skal beskrive kvaliteten på deteleven mestrer etter kompetansemålene. Kjennetegneneskal ikke ha forskriftsstatus, men skalvære veiledende og til støtte for lærerens standpunktvurdering.Læreplangruppa i <strong>no</strong>rsk har i tillegg fått somsærskilt oppgave å– styrke språklæringsperspektivet i planen oglegge til rette for god progresjon i lesing, skrivingog muntlige ferdigheter– vurdere omfanget av planen, det vil si hvormange og vidtrekkende emner faget skal omfatte– sikre tydelige kompetansemål som blant annetklargjør hvilke krav som stilles til hovedmål ogsidemålHvordan skal læreplanen tydeliggjørekravene til skrivekompetanse isidemålet?En tydeliggjøring kan innebære at kompetansemålenetil skriftlig hovedmål og sidemål blir ulike iden justerte læreplanen. I dag er det samme kravtil skrivekompetanse i sidemål som i hovedmål.Dette er etter vår vurdering et for ambisiøst mål,siden opplæringstiden for sidemålet er vesentligkortere enn for hovedmålet. Tanken er at elevenefremdeles skal mestre begge målformer, men at alleikke nødvendigvis må beherske begge to like godtskriftlig. Samtidig skal gjen<strong>no</strong>mgangen av skrivemåli planen bidra til å styrke elevenes skrivekompetansei hovedmålet – <strong>no</strong>e som vil komme elevermed ny<strong>no</strong>rsk som hovedmål til gode så vel somelever med bokmål som hovedmål.Å kunne lese både bokmål og ny<strong>no</strong>rsk er imidlertidnødvendig kompetanse for alle. En viktigpremiss for læreplanjusteringen er derfor at eleveneskal lese et økt omfang tekster på begge målformenegjen<strong>no</strong>m hele opplæringsløpet.Hva skjer med vurderingsordning ogtall på karakterer i faget?Mange <strong>no</strong>rsklærere har gitt oss tilbakemeldingerom at det er krevende å få et godt vurderings-42 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


«Derfor har vi foreslått åredusere tallet på karaktererslik at det blir én felleskarakter for <strong>no</strong>rsk skriftlig,som omfatter både hovedmålog sidemål.»grunnlag med tre standpunktkarakterer i <strong>no</strong>rskfaget,og arbeidsbelastningen kan være stor. Derforhar vi foreslått å redusere tallet på karakterer slikat det blir én felles karakter for <strong>no</strong>rsk skriftlig,som omfatter både hovedmål og sidemål. Vi harogså foreslått at elever som blir trukket ut til eksameni <strong>no</strong>rsk på ungdomstrinnet, bare skal prøvesi hovedmålet sitt. På studieforberedende utdanningsprogramhar vi foreslått å beholde den eksamensordningenvi har i dag.Alle endringer i vurderings- og eksamensordningeni grunnskolen og i videregående opplæringmå imidlertid sees i sammenheng med andre endringeri læreplanen. Direktoratet vil derfor paralleltmed justeringen av læreplanen gå gjen<strong>no</strong>m alle fagligeinnspill til vurderingsordning og antall karaktererpå nytt. Forslag til endringer i både læreplane<strong>no</strong>g vurderingsordningen vil inngå i direktoratetshøring, som kommer høsten <strong>2012</strong>.Hvordan er prosessen framover motjustert læreplan?Læreplangruppa i <strong>no</strong>rsk leverte sitt førsteutkasttil justert læreplan i slutten av februar. Det nesteutkastet blir levert i løpet av våren, og skal offentliggjøres.Utkastene gjen<strong>no</strong>mgås av en responsgruppeog justeres i tråd med tilbakemeldinger fradenne gruppa. En ekstern ressursgruppe leser ogsåutkastene til justert <strong>no</strong>rskplan opp mot justeringeri læreplaner i de andre fagene, for å sikre helhet ogsammenheng mellom læreplanene.Læreplangruppa leverer sitt endelige forslag til<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet i august/september, og visender vårt høringsforslag til Kunnskapsdepartementet1.10.<strong>2012</strong>. Forslaget sendes så ut på en bredog offentlig høring, der vi ønsker mange og godeinnspill. Læreplanen justeres så på bakgrunn avhøringen og gjøres gjeldende fra skoleåret 2013-2014.Læreplanen i <strong>no</strong>rsk for elever som har samisksom førstespråk, <strong>no</strong>rsk tegnspråk og <strong>no</strong>rsk for døveog sterkt tunghørte, sendes på høring samtidig medden ordinære <strong>no</strong>rskplanen. Læreplanen i grunnleggende<strong>no</strong>rsk for språklige mi<strong>no</strong>riteter er i førsteomgang ikke berørt av justeringen.Vi oppfordrer dere som er interesserte i prosessenå følge med på nettsidene våre: http://www.udir.<strong>no</strong>/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Gjen<strong>no</strong>mgang-av-<strong>no</strong>rskfaget/Bruk din medlemsfordelRente fra3.25%Flytt boliglånet til Swedbank ogspar tusenlapperwww.swedbank.<strong>no</strong>/udf43 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


InnspillTanker fra et klubbmøte<strong>Utdanning</strong>sforbundets klubbVallalia barnehage i Bergen«Vi har en utfordring når detgjelder romfordeling.»Når vi nå har <strong>no</strong>tert ned vår tidsbruk,får vi flere aha-opplevelser.Vi synes samtalen vår om ubundentid er engasjerende og spennende.Ubunden tid vil vi <strong>no</strong>k prøve åkartlegge videre:– Vi oppdager at vi har gjort en del i «ubundentid» som vi skulle gjort i vår «bundne tid», foreksempel «individuell utviklingsplan»-møte ogå sjekke e-post.– Vi oppdager at ikke alt er like lett å <strong>no</strong>terened. For eksempel har vi gjerne tenkt på temaertil samlingsstund i bilen på vei til jobb, eller brukttid hjemme til å reflektere over enkelte situasjoneroppstått i løpet av dagen.– Vi strever litt med å sette ord på tidsbruk derman går bort fra avdelingen i arbeidstiden. Skal vifor eksempel hente et spill i gangen, møter vi ofte enansatt eller et barn med et problem som må løses. Vitror at vi bruker mer tid på organisering og samtaleri gangene enn det vi har <strong>no</strong>tert ned.– Møtevirksomhet prøver vi å begrense til detminimale i hverdagen.Vi arbeider forskjellig, og det kan være et stortbehov for å snakke om hvordan vi bør prioritere åbruke den ubundne tiden.– Vi har flere individuelle behov. Nyutdannetebruker for eksempel lang tid på å komme inn i ting.Førskolelærere med lengre erfaring har oppgaver ilederteamet. Det medfører planlegging og organiseringi annen grad enn for andre.– Vi har ulikt antall barn på de ulike avdelingene.Enkelte avdelinger har en ekstra førskolelærer somarbeid kan fordeles på. Foreldresamtale-tiden er foreksempel travlere for enkelte av våre pedagoger ennandre.– Vi snakket også om at pedagogiske ledere ogførskolelærer 2 har ulike oppgaver.Vi har en utfordring når det gjelder romfordeling.Vi har ett arbeidsrom som fungerer som rom forspesialpedagog, rom for foreldresamtaler, arbeidsromfor lærling, rom for veiledning med studenterog rom for andre møter. Dette rommet er ofte fullt,og vi ser ikke hvordan alle seks pedagogene skal fåplass til å arbeide i dette rommet.. Alternativet erå sitte på avdeling eller pauserom med bærbar pc,men dette gir ikke alltid god arbeidsro.De gangene vi pedagoger har ubunden tid på huset,blir vi ofte avbrutt av andre («nå sitter de rolig, ogvi kan spørre/få tid til å diskutere»).Vi ønsker en felles diskusjon på huset der viavklarer hva ubunden tid er, og vi ønsker å skapegode holdninger slik at den ubundne tiden blireffektiv <strong>no</strong>k. Det hadde vært supert med en egenkontorplass. Hos oss opererer vi alle med «bærbare»kontor, og vi bruker mye tid på å finne fremoppgaver vi er begynt på og å holde orden i papirenevåre. Oppgavene våre er mange, og det blir endel rot.Ønsker for ubunden tid:– Egen tid der vi får planlagt foreldresamtaler ogandre planer som gjelder enkeltbarn (de som har topedagoger, kan gjerne prate sammen).– Egen tid til å planlegge møter (avdelingsmøter,møter for pedagogiske ledere, personalmøter, ulikekomiteer)– Egen tid til å lese teori og holde oss fagligoppdatert. Barna har ulike egenskaper og behov.Vi trenger av og til å få mer kunnskap for bedreå kunne håndtere situasjoner. Vi har lært å væreobjektive i vårt arbeid med barn. Teori og ny forskninghjelper oss til å forstå hva som er bra for barn.– Vi ønsker å ta vare på didaktikken: Vi vil hatid til å planlegge og evaluere aktiviteter og samlingsstunder.Dette innebærer organisering til de enkeltebarnas behov og interesser, lage plan over hvilketutstyr som er nødvendig, passe på at planene er itråd med rammeplan, årsplan med mer.– Vi ønsker tid til å skrive månedsplan, månedsbrevog ulike informasjonsskriv til ansatte og foreldre.– Vi synes det hadde vært spennende med fellesubunden tid med andre pedagoger, med visserammer. Vi ønsker å kalle den tiden pedagogtid, slikat dette dekker alle pedagoger. Fokuset skal være åreflektere sammen over det vi opplever i hverdagen.Flere hoder kan tenke bedre enn ett.Vi ønsker ikke møte for pedagogiske ledere iubunden tid, der vi informeres om øko<strong>no</strong>mi ognye retningslinjer eller gjør arbeid vi ikke rekker ihverdagen, som å skrive årsplan eller gjøre oppgaverpålagt oss av Bergen kommune.Vi tror at å endre arbeidstidsordningen vil få konsekvenserfor mottak av studenter og lærlinger hososs. Skal vi arbeide mer på arbeidsplassen, har viikke <strong>no</strong>k rom og plass til veiledning, praksismøtermed mer. Lærlinger har også behov for tre timersplanleggingstid.Vi er også redd for at den nye arbeidstiden «spisesopp» av oppgaver fra arbeidsgiver, og at vi får for litetid til å ta vare på didaktikken.Innspillet er et svar til <strong>Utdanning</strong>sforbundet Hordaland.Fylkeslaget har spurt klubbene blant annet om åkartlegge tidsbruken og komme med ønsker om hva de vilha på plass.44 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


MinneordFrode Bernhard SylteBrått ble Frode Bernhard Sylte (51) revet bort frasin familie og arbeidsfellesskapet ved Fræna videregåendeskole i påskeferien. Vi som var kollegaerav Frode, har store vansker med å forstå at hanikke lenger er blant oss.Frode vokste opp i Tresfjord. Etter militærtjenestenvervet han seg til de fredsbevarende styrkene iLiba<strong>no</strong>n. Deretter tok han lærerskolen i Volda medvidereutdanning. Han jobbet ett år på idrettslinjaved Stranda vgs. før han ble ansatt ved Frænavgs. i 1989. Hos oss underviste han hovedsakelig ikroppsøving og religion, men også <strong>no</strong>rsk, grunnleggende<strong>no</strong>rsk for mi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever,samfunnsfag og nå det siste året også reiseliv. Detteer fag han har vært med på å prege ved skolen vår.Det er et stort tomrom Frode etterlater seg bådeblant elever og kollegaer, og vi er dypt takknemligefor det arbeidet han har lagt ned for oss påFræna vgs. Han utstrålte en aura av varme ogempati. Han var en dyktig pedagog, interessert ielevene sine, var positiv, forståelsesfull og tolketalt i beste mening. Han var åpen, raus og inkluderendeog evnet på det viset å tilpasse opplæringaslik at han fikk alle med på laget. Møtet mellomhan og elevene var i høy grad prega av likeverdog respekt. Som kollega var han svært omgjengelig,fleksibel og lett å samarbeide med. Hanvar tolerant og interessert i oss som mennesker,uhøytidelig og uformell. I tillegg var han en gledessprederved sitt gode humør og spontane ogfordomsfrie væremåte. Frode holdt for eksempelalltid morsomme taler til oss i sosiale sammenkomster.Frode realiserte begrepet kollegastøtte påen forbilledlig måte.Hans genuine interesse for andre mennesker ka<strong>no</strong>gså utvides over landegrensene. Han hadde kjørtpå motorsykkelferie i de fleste europeiske land(38 land) og hadde god kjennskap til Midtøste<strong>no</strong>g fortalte stadig vekk levende om land, folk ogulike opplevelser han hadde hatt på de forskjelligeturene sine. Alltid dukket det opp anledningertil å fortelle om ulike levemåter og interessanteeksempler på ulike kulturforskjeller fra hansmange reiser. Her la vi merke til hvor opptatt hanvar av interkulturell forståelse og respekt i kommunikasjonmed andre. Vi ble stadig imponertover kultur-, geografi og historiekunnskapenehans. Han kunne gjerne bli kalt en europeer.Realkompetansen hans var med andre ord bred.Spesielt likte han seg godt i Praha, der han møttesin fremtidige kone og kjøpte seg to ferieleiligheter.Det internasjonale solidaritetsengasjementethans resulterte også i at han sammen med elevrådetved skolen vår innstiftet Ukraina-aksjonen.Dette var et alternativ til Operasjon Dagsverk derelevene våre med selvsyn kunne se hva pengenegikk til. Hver høst drar et utvalg av elevene våre tilUkraina for å besøke de institusjonene som nytergodt av pengegavene fra denne aksjonen.Likevel er det viktig å minne om at Frode varjordnær, opptatt av røtter, heimbygda, tradisjoner,verdier og familien. Han var ofte heime på gårdenfor å hjelpe sin far – både med daglige gjøremål ogjuletresalget hver desember. Tresfjord-dialektenvar han spesielt opptatt av og ikke minst stolt av.Vi kunne ofte nyte godt av mange sprudlende ogkreative etymologiske utredninger av ulike dialektordi lunsjpausene rundt kaffekoppen. Nettoppdet å forene det lokale med det internasjonale vardet flotte ved Frode.Å ta på seg nye utfordringer var heller ikke Froderedd for. Dette skoleåret underviste han som nevnti reiseliv – <strong>no</strong>e som han mestret meget godt. Rettfør påske hadde han nettopp gjen<strong>no</strong>mført en vellykkastudietur til Aqaba i Jordan sammen medreiselivsgruppa. Der viste han handlekraftig håndteringav situasjoner som krevde nettopp kulturforståelseog interkulturell innsikt.Hele skolen samlet seg og gjen<strong>no</strong>mførte en verdigog fin minnestund på morgenen den første skoledagenetter påske der vi også inviterte familien.Både elever, kollegaer og familien satte stor pris pådette. Det var viktig for oss å markere bortgangenhans sammen. Jeg vil spesielt takke eleven BjørnPetter Tøsse, som fremførte sitt fremragende egenkomponertemusikkstykke for anledningen bådeved minnestunda og i kirka under begravelsen.Det var gripende. Jeg vil også takke elevene i reiselivsgruppahans, som markerte avskjeden medFrode både i kirka og i Gildehallen på en rørendemåte. Likedan vil jeg takke elevrådsleder KatrinKleppen, Nadja Myrbø og Tony Malmedal for flottesanginnslag i Gildehallen til slutt.Frode vil alltid være med oss i form av det godeettermælet sitt. Vi vokser alle i samkvem medandre mennesker, og han har gitt et kraftfulltbidrag til denne veksten. Vi vil alle savne det bredesmilet ditt, Frode.Arne Tjelle45 | UTdAnning nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


DebattTariffFrontfagmodellen er en tvangstrøyeFrontfagmodellen som rammefor lønnsoppgjøret garanterer atansatte i det offentlige hele tidenmå bli lønnstapere.Lønnsgapet mellom ansatte iprivat og offentlig sektor øker, ogi enden av dette har vi blant annetlærerne, som ikke har <strong>no</strong>en tilsvarendeyrkesgruppe å sammenligneseg med. Lærerne har de siste årenehatt en reallønnsnedgang, som en avfå yrkesgrupper.Arbeidsvilkårene forverres vedat vi pålegges flere oppgaver somikke kun er av administrativ art ogsom igjen tærer på det overskuddetman må ha. Frontfagmodellener garantien for at vi aldri får etskikkelig lønnsoppgjør. Det er garantienfor at det offentlige får billigarbeidskraft fordi vi aldri kan måleresultater i skolen på samme måtesom i næringslivet. Det andre er atarbeidsmarkedet for lærere ikkefungerer så lenge vi har en sentralarbeidsgiver i det offentlige.Jan-Eirik FrivågKommentar til FrivågUnderbetaltekommunearbeidereStatistisk sentralbyrå har kommetmed sine beregninger over <strong>no</strong>rskgjen<strong>no</strong>msnittslønn. Det er interessantlesning, men ikke særlig brafor lærere med hjerteproblemereller høyt blodtrykk. Norsk gjen<strong>no</strong>msnittslønn2011 var 453.000,i undervisningssektoren 440.000,i det offentlige 470.000 og ifinansnæringen 643.000. Jeg harfem års utdannelse og 42 år i 100prosent stilling i skolen og liggerakkurat på <strong>no</strong>rsk gjen<strong>no</strong>msnittslønn.<strong>Utdanning</strong>, ansvar og erfaring tatt ibetraktning burde jeg ligget skyhøytover. Jeg lurer på om jeg i det heletatt kommer over 500.000 før jeggår av med pensjon om et års tid?Beviselig har vi også sakket godtakterut etter at tidligere statsrådKristin Clemet overførte arbeidsgiveransvaretfor lærerne fra statentil KS og gjorde oss til underbetaltekommunearbeidere. <strong>Utdanning</strong>sforbundetbør derfor også prioritereå få arbeidsgiveransvaret forlærerne tilbake til staten. KS harvist seg som en ganske så udugeligforhandlingsmotpart.Karl Erik LarsenFrontfagmodellen er basert på at lønnsutviklingen i hele arbeidslivet skal være innenfordet konkurranseutsatt sektor kan tåle. Det hindrer et skikkelig lønnsoppgjør forlærerne, framholder innsenderen. iLL..FOtO DAG JENSSEN/SAMFOTO/SCANPIXNorskNy<strong>no</strong>rsk sidemål på ungdomstrinnetJeg er overbevist om at de somkjemper for eksamen i skriftligny<strong>no</strong>rsk på ungdomstrinnet, gjørfaget en bjørnetjeneste. De presserfrem ei undervisning som gjør atelevene etter endt skolegang aldrileser ei bok eller annet på ny<strong>no</strong>rsk.Fikk jeg bruke sidemålsundervisningentil å lese god ny<strong>no</strong>rsk litteraturmed elevene, ville de bli glade i språketslik jeg er det og lese med glede.Om de senere fikk behov for å skriveny<strong>no</strong>rsk, ville de lære seg dette utenvansker.Halvdan Haug46 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


NorskDet finnes ikke grunnlag forsidemålskarakter i læreplanenEtter <strong>Utdanning</strong>sdirektoratets forslagtil endringer i <strong>no</strong>rskfaget har detdukket opp mange rare innspill i detsom har blitt en nærmest rendyrketdebatt om sidemålets framtid. Detsom forbløffer meg mest, er detingen andre debattanter har tatt taki, så vidt jeg har sett.Det finnes ingen reell basis forto skriftligkarakterer i <strong>no</strong>rsk i læreplanen.I <strong>no</strong>rsk som i alle andre fag iKunnskapsløftet skal vurdering skjeut fra kompetansemålene i læreplanen.Dersom man ser nøye på læreplaneni <strong>no</strong>rsk, ser man fort at korrektbruk av ordformer og korrekt syntakser en forsvinnende liten del av detsom skal vurderes når elever levererfra seg et skriftlig arbeid. Det vil siat hoveddelen av det man vurderernår en elev har skrevet en hovedmålstekstog en sidemålstekst, er nøyaktigdet samme. Under overskriftenSkriftlige tekster er kompetansemåletat elevene skal beherske formverkog tekstbinding på både ny<strong>no</strong>rsk ogbokmål, kun ett av ni kompetansemål.Kompetansen i de øvrige målene måantas å være den samme, uavhengigav hvilken målform som skrives. Itillegg kommer åtte kompetansemålunder overskriften Språk og kultur.Hvis vi regner alle disse som relevantefor skriftlig vurdering, sitter vialtså igjen med at ett av sytten kompetansemålpåvirkes av målformendet skrives på.Hvis man skal ta læreplanen alvorlig,blir det dermed ganske meningsløstå skulle gi to karakterer i skriftlig<strong>no</strong>rsk. Dette tydeliggjør at sidemåleter et slags språkpolitisk verktøyfor å holde kunstig liv i ny<strong>no</strong>rsk. Dettragiske er at dette i mine og mangeandres øyne fungerer mot sin hensikt.I stedet for å styrke ny<strong>no</strong>rskensposisjon i landet vårt, fører dennemeningsløse praksisen til sterktnegative holdninger til ny<strong>no</strong>rsk overstore deler av Østlandet.Jeg er glad i ny<strong>no</strong>rsk og ønskerslett ikke at ny<strong>no</strong>rskopplæringenskal ut av <strong>no</strong>rskfaget i de delene avlandet der bokmål er det dominerendehovedmålet. Jeg ønsker tvertimot en styrking av ny<strong>no</strong>rskopplæringe<strong>no</strong>g en endring av holdningenmange elever har til ny<strong>no</strong>rsk. Forå få til det, mener jeg den enestefornuftige veien videre er å kutte utsidemålskarakteren.Svein Angelskår | lektor ved St. Olavvideregående skole, Sarpsborg• Pedagogikk årsstudium• Statsvitenskap årsstudium• Sosiologi årsstudium• Spesialpedagogikk• GLSM for førskolelærere• Småbarnspedagogikk• Biologi• Mediepedagogikk• Pedagogisk utviklingsarbeid• Karriereveiledning60 stp60 stp60 stp30 stp30 stp30 stp30 stp15 stp15 stp7,5 stpwww.nks.<strong>no</strong>/skolePÅ NETT MED DE BESTE47 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


DebattNorskSpråket i læreplanenSuldal <strong>Utdanning</strong>sforbund meinerat me nå må nytta høvet til å styrkjany<strong>no</strong>rskdelen i LK 06. Språket i læreplanenfor dette nye faget, valfag,bør derfor vera ny<strong>no</strong>rsk. Det gjeldalle einskilde fagplanar. Om me samanliknarspråket i LK 06 medL 97, ser me at ny<strong>no</strong>rsk totalt setthar måtta vika plass for bokmål.Læreplanane for valfaget er eitgrunnlagsdokument med eit ordtilfangsom vil ha stor påverknad påbåde munnleg og skriftleg språkutvikling.Staten ved departement ogdirektorat må stø opp om ny<strong>no</strong>rsksom bruksspråk og hjelpa dei elevanesom har ny<strong>no</strong>rsk som hovudmål,til å bli gode og trygge språkbrukarar.Då må ein nytta det høvet som nåbyr seg.Me har hatt ein omfattandeLån i StatensPensjonskasseat et lærerpar på ett år kan plusse34.000 kroner på lønna ved å talån i Statens Pensjonskasse (SPK),slik <strong>Utdanning</strong> skriver, er en uheldigpresentasjon av saken, særlig av våregen fagforening. Av vinklingen kanen få inntrykk av at vi som låner avpensjonskassen snyter. Men for å låneav SPK må en kjøpe ny bolig som enskal bo i. Videre kan en låne til å løseut annet boliglån samt til kostnadsberegnetutbedring av den boligenen bor i. Så det er ikke fritt fram. Menrenta er god. Det er imidlertid en delav den totale godtgjøring (lønn) i dejobbene vi har. Renta er regulert i forholdtil Norges Banks styringsrente.Til «Lærere kan tjene penger på å låne penger»på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Det vil si at også bankene har goderentevilkår ved låneopptak i NorgesBank. Men de setter likevel ikke nedsin lånerente. Slik at når fordelene vedlån i pensjonskassen nå er større ennfør, er det fordi bankene øker differansenmellom innlån og videre utlån tilboligformål. Det er da også i bankenesinteresse å få det til å virke suspekt ålåne i SPK. Personlig har jeg lenge hatthuslån i private banker. Det har ogsåsine fordeler, da en kan låne til bil påhuset, det kan en ikke i SPK. Og tidligerevar renteforskjellen mye mindre.terje Veimooffentleg diskusjon om sidemålet, ipraksis ny<strong>no</strong>rsk, i <strong>no</strong>rsk skule denneettervinteren. Ny<strong>no</strong>rsk som hovudmåler likevel det me må ha størstomsut for. Elevar med ny<strong>no</strong>rsk somhovudmål er alt utsette for eit stortog tungt bokmålspress. LK 06 sittkrav om å bruka internett, mellomanna, for å finna informasjon/fagstoff,undergrev ny<strong>no</strong>rsk ordtilfangog dreg ny<strong>no</strong>rsk språkføring i retningbokmål. I tillegg er elevane utsettefor eit sterkt bokmålspress gjen<strong>no</strong>mskjønnlitteratur, gjen<strong>no</strong>m undervisningsoppleggfrå ulike organisasjonar,der ei lang rekkje er baserte påstatleg finansiering, og elles i sinalminnelege kvardag.Språket i læreplanane har statensjølv fullt og heilt hand om. Omdirektorat og departement nå vilstyra i tråd med vedteken politikk iArbeidsgiveransvar for lærereJa til Staten<strong>Utdanning</strong>sforbundet må på ny<strong>no</strong>rskbrukaranesine vegner krevja meir ny<strong>no</strong>rsk iLæreplanen for Kunnskapsløftet 2006,skriv innsendarane.iLL. FOtO TORE MAGNE GUNDERSENtil dømes Stortingsmelding nr. 35,Mål og meining, der det heiter atdet ny<strong>no</strong>rske språket skal styrkjast,må me som skal undervisa og brukaspråket i vårt daglege virke, få dennestøtta som ny<strong>no</strong>rske fagplanar gjev.Elevane våre, som er i ein heilt annanspråksituasjon enn bokmålselevar,treng det og fortener det. <strong>Utdanning</strong>sforbundetmå på ny<strong>no</strong>rskbrukaranesine vegner krevja meir ny<strong>no</strong>rski LK 06.Styret i <strong>Utdanning</strong>sforbundet Suldal«<strong>Utdanning</strong>sforbundet Voss krevei snarleg tilbakeføring av forhandlings/arbeidsgjevaransvaret forskuleverket frå KS til Staten», heterdet i en resolusjon på utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Dette er et flott innspill fraVoss. Håper mange andre kan menedette også.anne-grete Johansen48 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. <strong>Utdanning</strong> tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, <strong>no</strong>kre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>ÅrsmøteresolusjonKvalitet i barnehagenMed full barnehagedekning og lavepriser ser det ut til at så godt somalle barn i Norge tilbringer sine førsteleveår i barnehagen. Pedagogene ergarantistene for at vi skal kunne tilbybarnehager med god kvalitet for allebarn. Dagens minste<strong>no</strong>rm er at det erén pedagog i hver barnehageavdeling.Denne skal ha tid til faglig planleggingog oppfølging/veiledning av foreldreog andre ansatte. Barn som har oppholdstidi barnehagen fra halv sju tilfem, vil ikke ha denne pedagogen tilstede i barnegruppa mer enn litt overhalve tida. Vi støtter derfor fullt ut atdet må flere pedagoger inn i barnehagene.Målet må være at halvpartenav de som jobber i barnehagen ,er førskolelærere.Dette vil styrke det fagligemiljøet og garantere for kvalitetog et godt tilbud til det enkelte barn.For å få til denne styrkingen må detsatses på å utdanne flere førskolelærere.Yrket må gjøres mer attraktivtved at lønna bedres og at arbeidsforholdeneblir slik at folk blir værende iyrket. Norge bør ha råd til denne satsingenpå de små som er framtida vår.Årsmøtet i<strong>Utdanning</strong>sforbundet MelhusFørskolelæreryrket må gjøres mer attraktivt ved at lønna bedres og at arbeidsforholdeneblir slik at folk blir værende i yrket, skriver innsenderne.aRKiVFOtO SILJE KATRINE ROBINSONNYHET!DRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literEsso MasterCard er mer enngode rabatter på drivstoff.Det er også et fullverdigkredittkort uten årsavgift,som sparer deg for penger.Les mer om alle fordelenepå nettsiden vår.Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.Tilbudet gjelder medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.49 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Debatt«De» og «dem»Respekter <strong>no</strong>rsk lov om muntlig språkbruk i undervisninga!trond Vivelstad hevder i et innlegg i<strong>Utdanning</strong> 05/<strong>2012</strong> at det bør være<strong>no</strong>rsklærerens oppgave å lære elevene«riktig» bruk av de og dem. At Vivelstadprimært tenker på muntlig språkbruk,går blant annet fram av denne formuleringa:«La det gå sport i å finne flesteksempler på misbruk på TV eller radiofra en skoledag til den neste». Jeg minnerom følgende stortingsvedtak fra1878: «Undervisningen i Almueskolenbør saavidt muligt meddeles paa Børneneseget Talesprog.» Dersom en tardette vedtaket bokstavelig, betyr detat læreren skal snakke elevens dialekt.Slik har det neppe vært praktisert, ogdet er umulig i dag med det språkligemangfold som møter læreren i mangeklasser i vår tid. Den formuleringa somgjelder for muntlig språkbruk i skolen idag, finner vi i Opplæringslova av 1998,paragraf 2-5, annet avsnitt, der det stårslik: «I den munnlege opplæringa avgjerelevane og undervisningspersonaletsjølve kva for talemål dei vil bruke.Undervisningspersonalet og skoleleiingaskal likevel i størst mogleg grad taomsyn til talemålet til elevane i ordvalog uttrykksmåtar.»En praksis som den Vivelstad leggeropp til i sitt innlegg, vil altså i så fallvære et eklatant brudd med offisiell<strong>no</strong>rsk språkpolitikk i skolen gjen<strong>no</strong>mlang tid. Personlig finner jeg det derforbeklagelig at <strong>Utdanning</strong> velger å publisereet innlegg som så klart oppfordrertil å bryte <strong>no</strong>rsk lov når det gjelder<strong>no</strong>rske elevers lovfesta rett til å brukesitt naturlige talemål i undervisningauten å risikere å bli retta på av en besserwissersom åpenbart ikke kjennergjeldende bestemmelser på området.arne torpIfølge Opplæringslova av 1998 skalelevene og undervisningspersonaletselv avgjøre hvilket talemål de vil bruke.Personalet og skoleledelsen skal likeveli størst mulig grad ta hensyn til elevenestalemål i ordvalg og uttrykksmåter,skriver innsenderen.FOtO SXCSkolene og terrorrettssakenVær til stede og hjelp elevene å ta imot nyhetenedet er ikke lett for <strong>no</strong>en å vite hva viskal gjøre i traumatiske situasjoner – ogikke minst; oppleves det som like traumatiskfor alle? Det beste vi kan gjøre,er å la elevene selv sette ord på tankerrundt alt som skjer i samfunnet, og oftekommer de med de mest presise formuleringersom ikke er til å misforstå.Jeg underviser i videregående skole.Da nyheten om at terroristen ble funnettilregnelig, ble presentert, lyttetvi til sendingen samtidig som elevenearbeidet med repetisjonsarbeid. Enspesialist kommenterte at dette bliren spennende rettssak (vi kan jo forståat det juridisk sett er spennende, menå benytte det ordet?) Jeg sa ut i luften:Ønsker vi at rettssaken skal være spennende,da? Svaret kom entydig fra flerepå en gang. Nei, vi ønsker rettferdighetog at han skal bli straffet! Jeg ble ikkeoverrasket over at elevene tenker selvog er klare i synspunktene sine. Deressynspunkter er ofte uten politisk farge,og de er opptatt av at det skal værerettferdighet i samfunnet. Eksempeletviser at vi ved å stille spørsmål, og lade selv være kritiske til all formidling,senere vil sette dem i stand til selv åreflektere sunt over hva som skjer isamfunnet. Det kom <strong>no</strong>en spørsmål omhvordan terroristen kunne sette segselv i stand til å utføre sine handlinger.Er det mulig å rasjonelt forklare galskap?Dette kan de lærde strides om,og historisk sett har vel egentlig filosofenesvaret. Her må vi vurdere hvor myetid vi skal ta av undervisningen i forholdtil hva elevene trenger av støtte i dennesaken. Vi fant til slutt ut at vi ikke har<strong>no</strong>e svar, og jeg sammenlignet medhunder som blir gale og angriper ogbiter både mennesker og dyr. Noen blirbare så forstyrret at de gjør gale ting.Er det vårt ansvar å måtte gå inn i dettetankemønsteret eller i det hele tatt åmåtte forklare det? Kan vi som pedagogerlegge vekt på det fantastiskeomsorgsarbeidet som ble iverksattetter 22. juli? Kan vi fokusere på fredeligheteni landet, og at det er riktig åopptre med verdighet til tross for at vier sinte inne i oss? Om det finnes godeeksempler på hvordan vi som pedagogertakler denne situasjonen, burde visamle disse eksemplene i <strong>Utdanning</strong>sforbundetfor å danne grunnlaget forfelles refleksjon. Og vi bør alle arbeidefor at vårt fredelige land må benyttelærdommen og erfaringene vi får fradenne tragiske hendelsen i framtiden.Elisabeth Holst50 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Rettpå sakSkolene ogterrorrettssakenFeil tankerRådene fra barnepsykolog MagneRaundalen og spesialpedagogeneJon-Håkon Schultz og Åse Langballetil skolene før rettssaken motAnders Behring Breivik, publisertpå utdanningsnytt.<strong>no</strong> 10. april, erhelt sikkert velmente. De flestevirker også formålstjenlige, men deer også svært utbroderte – kanskjelitt i overkant. Barn og unge forstårog tåler ofte mer enn vi tror,så lenge vi voksne avholder ossfra å overdramatisere, kamuflere<strong>no</strong>e eller lar dem utsettes for verdensondskap altfor hyppig. Ellerinnfører kunstige nyord som kanforkludre forståelsen. Dette børgjøres enklere. Fyren som omtales,har vrangforestillinger somer farlige for andre mennesker.Han er stormannsgal, voldelig ogfølelseskald. Han kan altså beskrivesmed gjengse <strong>no</strong>rske ord somi hvert fall vi pedagoger enkeltburde kunne forklare til både bar<strong>no</strong>g unge. «Feiltanker» har så langtingen virkelig onde menneskerblitt beskyldt for å ha, ikke engangAdolf Hitler eller Josef Stalin. Hvorspesiell og skremmende må ikkedenne ABB være da? I en helt egenliga! Skrudde enkeltindivider somBreivik vil med statistisk nødvendigheten sjelden gang dukke oppogså i såkalt velfungerende samfunn,med mindre alle tvangsfôresmed Soma og statskonstruertetankemønstre og -ord fra barnsbenav. Og slik vil vi jo ikke ha det her.Jamfør Newspeak i George Orwellsroman «1984». Jeg lar feiltankenetil Schultz og Raundalen forblideres egne og bruker vanlig godt<strong>no</strong>rsk i formidlingen av 22. juli, ABBog medieshowet.Åsmund Støren | adjunktYrkesfagHar vi <strong>no</strong>e å lære av tyskland?Anne Tingelstad Wøienskolepolitisk talskvinne i SenterpartietFOtO SENTERPARTIETDet er på høy tid å ta grep nårdet gjelder yrkesfagene i videregåendeopplæring.Elevene må møtes av et system med større fleksibilitetder de kommer raskere ut i praksis og får tidlig kjennskaptil sitt fag. Vi trenger en fagopplæring som ivaretarelevenes og arbeidslivets behov på best mulig måte.Neste år kommer regjeringen med en stortingsmeldingsom vil omhandle yrkesfagene og erfaringene etterinnføringen av Kunnskapsløftet. Flere evalueringsrapporterskal danne grunnlaget for meldingen. For egendel mener jeg at vi også må lære av land som viser atde får ungdom gjen<strong>no</strong>m utdanningsløpet og ut i arbeid.I mars var jeg derfor på besøk i Tyskland for å læreom hvordan de organiserer yrkesfagene. I motsetning tilandre europeiske land som sliter med svært høy ungdomsledighet,har Tyskland forholdsvis lav arbeidsløshetblant ungdom. Faktisk er ledigheten lavere i gruppa15-25 år (6,3 prosent) enn i gruppa 55-65 år (8,9 prosent).Det tyske skolesystemet er ganske annerledes ennvårt. Den mest slående forskjellen er at det i Tysklander en langt sterkere integrasjon av praksis gjen<strong>no</strong>mgåendei utdanningsløpet enn tilfellet er med den <strong>no</strong>rske2+2-modellen. Tyske yrkesfagelever veksler mellomopplæring i bedrift og i skole gjen<strong>no</strong>m uka fra førstedag. I tillegg varierer lengden på yrkesutdanningen frafag til fag.Fram til stortingsmeldingen legges fram skal detgjøres et grundig arbeid. Senterpartiet har allerede tatttil orde for å se på en bedre tilrettelegging for fleksibleløp der en kommer raskere ut i praksis. Vi mener vimå splitte <strong>no</strong>en av kursene i yrkesfag på videregåendetrinn 1 (vg1) (for eksempel bygg- og anleggsteknikk ogteknikk og industriell produksjon, TIP) for å holde påelevenes motivasjon for det faget de sikter seg inn påog forberede dem tilstrekkelig på hva som møter dem ilæretida. Et helt avgjørende tiltak for å hindre frafall oggjøre teoriopplæringen mer relevant, vil være å yrkesrettefellesfagene mer enn vi gjør i dag.I tillegg mener vi det er behov for flere «hybrid-linjer»som kombinerer yrkesfagene med studiespesialiserendefag etter modell av tekniske og allmenne fag,TAF, innen blant annet helsefag og naturbruk.I dag hopper mange elever av yrkesfag og over på studiespesialiserendepåbygning. Mange erfarer at detteblir et teoretisk tungt og krevende år. Resultatet blir aten stor andel slutter eller stryker, uten å ha oppnåddverken fagbrev eller studiekompetanse. Senterpartiethar derfor tatt til orde for å gi en rett til påbygning etter åha tatt fagbrev. En må også se på mulighetene for hvordanen skal kunne ta fagbrev etter studieforberedendefor også å åpne for en slik mulighet for kompetanse.Signaler fra bransjeorganisasjoner og lærebedrifterher hjemme er at de savner en bedre aldersblandingblant elever og lærlinger. I dag må du ha en ufrivillig«pause» i muligheten for å ta utdanning mellom 21 og25 år dersom du har «brukt opp» elevretten din og Navblir ansvarshavende.Yrkesfagstoltheten er sterk i Tyskland. For meg virkerdet som om tyskerne har et system som legger vekt på åvære fleksible og være til for å få flest mulig elever gjen<strong>no</strong>mutdanningsløpet med kompetanse. I vårt eget systemer jeg redd vi har lagt mer vekt på systemet framforelevenes og samfunnets behov for kompetanse.Senterpartiet ser behovet for et mer fleksibelt systemsom gir mulighet for ulike kombinasjoner, legger endabedre til rette for teori og praksis og som gir mulighetfor tidligere spesialisering. Slik kan flere elever lykkesog kvaliteten på framtidas arbeidskraft økes.51 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


KronikkOppvekstsenter –alternativ til skulenedlegging?KristofferMelheimFørstelektor vedhøgskolen iSogn og FjordaneFOtO: HISF«Di fleire funksjonar detomfattar, til dømes folkebibliotek,kulturskule medmeir, di betre vil det verebåde for øko<strong>no</strong>mien, forborna og bygda.»«181 skular er nedlagde dei sistefire åra». Slik lydde eitt av oppslagai innleiinga av valkampen i fjor.Det er lenge sidan barnehage ogskule var ein sjølvsagd ting i nærmiljøet.iLLUStRaSJOn Lars Aurtande | lars@aurtande.<strong>no</strong>Men treng utviklinga nødvendigvis gå dennevegen? Finst det ikkje <strong>no</strong>ko alternativ? Eg meinerja. Det finst alternativ.I denne kronikken vil eg derfor presentere einannan måte å organisere barnehage og skule på:Ein måte som gjer at tilbodet ikkje blir borte, meni staden oppstår på nytt der innbyggjarane ønskjerdet. Alternativet heiter oppvekstsenter. Denneordninga er utvikla i meir enn 100 kommunar.Dei ti siste åra har eg delteke i utviklingsarbeid ioppvekstsenter i fleire kommunar og sett at slikesenter gir barn og unge eit kvalitativt godt tilbod.Kva er eit oppvekstsenter?Eit oppvekstsenter er eit heilskapstilbod til bornfrå dei er eitt til dei er tretten (seksten) år. Oppvekstsenteretkan ha frå <strong>no</strong>kre få til svært mangefunksjonar. Som minimum må senteret omfattebarnehage og grunnskule. Til vanleg er dei undersame tak og same leiing. Skulefritidsordningainngår som regel i oppvekstsenteret. Di fleirefunksjonar det omfattar, til dømes folkebibliotek,kulturskule med meir, di betre vil det vere bådefor øko<strong>no</strong>mien, for borna og bygda.Utgangspunktet for oppvekstsenter har oftevore å samla små einingar for at dei skal styrkjakvarandre. Dette vart diskutert i høyringsutkastettil ny barnehagelov, der dei nærast set som vilkårat oppvekstsenter «berre gjeld mindre einingar».Praksis frå mange kommunar er likevel at det eroppvekstsenter med mange born. Variasjonen erstor. Torvmyrane i Flora har 220 born frå eitt tiltretten år. Fjordtun i Balestrand har 16 born i samealdersspennet.Rambøll Management fann i 2007 at det varoppvekstsenter i 132 av 431 kommunar. Mangekommunar har fleire oppvekstsenter. I Sogn ogFjordane er det oppvekstsenter i 12 av 26 kommunar.I alt er det 37 oppvekstsenter i fylket.Bakgrunn og historikkDei første oppvekstsentra i Noreg vaks fram påbyrjinga av 1990-talet. Det var ikkje tilfeldig. Dethadde nær samanheng med store skulepolitiskereformer. Seksåringane inn i skulen og skulefritidsordningavar viktige politiske reformer somvart diskuterte på denne tida, før dei vart vedteknei 1993. Samfunnsendringar med begge foreldrai arbeid gjorde at det også var behov for barnehagepå bygdene. Øyremerkte midlar til å byggje ut skulefritidsordningarog fridom til å finne sine eigneløysingar skapte rom for kommunar som ønskte åprøve ut ulike forsøk, og dei første oppvekstsentravart etablerte. Oppvekstsenter viste seg å vere eigod organisatorisk løysing, særleg i små bygderder det var behov for å behalde både barnehageog skule.Stundom hadde elevtalet på skulen gått så sterktattende at det var plass til barnehage i skulebygningen.Det var berre små ombyggingar som skulletil. Frå ei spe byrjing for 20 år sidan har det vorteetablert oppvekstsenter overalt i landet. Vekstenskuldast ikkje berre øko<strong>no</strong>misk innsparing ogenklare organisatorisk løysing av barnehage- ogskuletilbod i bygdene. Det har etter kvart vaksefram pedagogisk grunngjeving for aldersblanding,samarbeid mellom barnehage og skule og mjukovergang mellom barnehage og skule. Det har diforav pedagogiske grunnar vorte oppretta oppvekstsenterogså i byar.Kvifor oppvekstsenter?Kommunane kan ha ulike motiv og utgangspunktfor å opprette oppvekstsenter med felles leiing avbarnehage og skule. Eitt kan vere at skulen oglokalsamfunnet skal få fleire bein å stå på. Det kanvere einaste måten å få til barnehagetilbod og skulefritidsordningi nærmiljøet. Det er lite effektivtå ha to leiarar som driv med budsjett, rekneskapmed meir når barnehage og skule er under sametak eller ligg i same tun. Lærarar og assistentar ioppvekstsenteret kan arbeide både i barnehage ogskule. Det kan såleis bli fleire heile stillingar ogmeir fleksibel bruk av det pedagogiske personalet.>52 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


53 | <strong>Utdanning</strong> nr.9/11. mai <strong>2012</strong>


Kronikk«Det har etter kvart vakse fram pedagogisk grunngjevingfor aldersblanding, samarbeid mellom barnehage og skuleog mjuk overgang mellom barnehage og skule.»Øko<strong>no</strong>misk ligg den største gevinsten i at barnehage<strong>no</strong>g skulen kan ha felles utstyr, uteområdemed meir.Sjølv om utgangspunktet for oppvekstsentereter ein mogleg effektiviseringsgevinst både øko<strong>no</strong>misk,organisatorisk og menneskeleg, opnar detogså for ei drøfting av det pedagogiske innhaldet.Særleg ligg det til rette for det dersom assistentar,førskulelærarar og lærarar er tilsette i oppvekstsenteretog ikkje i kvar sin institusjon. Då er detmogleg å få til eit heilskapleg pedagogisk tilbodtil alle borna i bygda frå dei kjem inn i barnehagentil dei går ut av grunnskulen. Det er ein måteå organisere opplæringa på som kan ta vare påmange av intensjonane i statlege dokument somalle poengterer kor viktig det er med tidleg innsatsfor livslang læring. Det gir eit langsiktig perspektivpå opplæringa som både barnet, heimen og oppvekstsenteretkan dra fordelar av.Omlegginga til oppvekstsenter har ikkje alltidgått smertefritt. Førskulelærarane og lærarane harulike arbeidsavtalar. Det er ulike kulturar i barnehageog skule, og endringar i haldningar i personalgruppatek tid. Førskulelærarane er også reddefor at dei misser dei mest attraktive jobbane – deiadministrative. Organiseringa varierer med storleiken.Store oppvekstsenter kan ha ein rektor ogto assisterande rektorar: ein for skulen og ein forbarnehagen. Små oppvekstsenter har ein rektorfor oppvekstsenteret og skulen og ein pedagogiskleiar for barnehagen. Barnehagen og skulen vertdrivne etter kvar sine lover, forskrifter og planar,men i oppvekstsenter kan dei likevel ha mangeaktivitetar i lag. I eit utviklingsarbeid eg leia i Vikog Balestrand, vart det utarbeidd gjen<strong>no</strong>mgåandeplanar i <strong>no</strong>rsk, matematikk, vurdering og heimskule-samarbeidfor heile oppvekstsenteret.Forskarar frå Nordlandsforsking har studertoppvekstsenter, og konklusjonane deira er eintydige.Dette er ein positiv modell for dei små bygdene.Det viktigaste argumentet er at den størreeininga – med samanslegen barnehage, skule ogSFO – tilfører dei små miljøa ein fleksibilitet deitidlegare ikkje hadde. Fleksibiliteten er knyttbåde til disponering av pengar og bruk av materiell,utstyr og personale i det pedagogiske tilbodet.Denne gevinsten blir mindre når oppvekstsenteretblir stort. Ein står likevel att med den pedagogiskefordelen det er for borna med samanheng og kontinuiteti opplæringa, og at føresette får ein institusjonå forhalda seg til i staden for to.Oppvekstsenter i statlege dokumentog lovverketOvergangen mellom barnehage og skule og betydningaav eit tidleg og systematisk pedagogisk tilbodtil alle born, er omtalt i ei rekkje offentlegedokument som har komme dei siste åra:• Stortingsmelding 16 (2006-2007: «... og ingen stoigjen: Tidleg innsats for livslang læring», s. 26-27• Stortingsmelding 41: (2008-20<strong>09</strong>): «Kvalitet ibarnehagen», kap. 10, s. 81-85• Kompetanse i barnehagen. Der er samarbeid ogsamanheng mellom barnehage og skule eitt av firesatsingsområde.• Veilederen: «Frå eldst til yngst – samarbeid ogsamanheng mellom barnehage og skole» utarbeiddav Dep. i 2008• NOU 2010:8: Med forskertrang og lekelyst. Systematiskpedagogisk tilbod til alle førskolebarn.NOU 2010:8 er den siste rapporten på området,og det er difor interessant å sjå kva dette utvaletmeiner og kjem med framlegg om når det gjeldovergang og samarbeid. Utvalet meiner at eitbetre samarbeid og meir samanheng mellom barnehageog skule er avgjerande for å kunne sikreat alle barn, uavhengig av funksjonsnivå og sosialbakgrunn, får eit godt utgangspunkt for å klare segi skulen og i samfunnet elles. Utvalet meiner regelverketer uklart når det gjelder samarbeid mellombarnehage og skule, og at det særleg er skulen sittregelverk som må bli tydelegare.Utvalet føreslår at det må innførast ei plikt tilsamarbeid mellom barnehage og skule i regelverkog planverk for både barnehage og grun<strong>no</strong>pplæringa.Utvalet meiner det er viktig at kommunen harein heilskapleg politikk på korleis dette samarbeidetskal takast i vare, og at det ikkje bør vere opptil den enkelte barnehage og skule. Kommunanemå forpliktast til å lage ein overordna plan forkorleis samanhengen mellom barnehage og skuleskal sikrast, og korleis overgangen skal gjerast bestmogleg for borna. Rettleiaren «Fra eldst til yngst»gjev eit godt utgangspunkt for arbeidet med dettetemaet. Utvalet føreslår at delar av innhaldet irettleiaren må konkretiserast og gjerast gjensidigforpliktande ved at dette inngår i forskriftene tilbåde barnehagelova og opplæringslova.Utvalet meiner at det er viktig at dei tilsette ibarnehage og skule har kjennskap til arbeidet tilkvarandre og kunnskap om korleis ein kan få tileit godt samarbeid. Utvalet føreslår også at tilsettei barnehage og skule må hospitere hjå kvarandrefor å auke kunnskapen om arbeidsfeltet til kvarandre,og det må gjevast felles kompetanseutviklingtil førskulelærarar og grunnskulelærarar om samarbeidmellom barnehage og skule.Det er grunn til å merke seg at mange av desseforslaga alt er praksis i oppvekstsenter, og at alleforslaga let seg lettare gjen<strong>no</strong>mføre om barnehage<strong>no</strong>g skulen er ei eining. Totalt sett blir det skissert eirekkje organisatoriske og pedagogiske tiltak for ågjere overgangen mellom barnehagen og skulen sågod og trygg som mogleg for borna. Eg meiner atdet er ein stor mangel ved arbeidet til utvalet at detkorkje drøftar eller oppmuntrar til at barnehage og54 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.skule kan vere ei eining med felles leiing.I tillegg til desse dokumenta er det i læreplanverketfor Kunnskapsløftet 2006 (LK 06) formulertklare krav om samarbeid i «Prinsipper for opplæringen»:«Godt og systematisk samarbeid mellom barnehageog barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn,ungdomstrinnet og videregående opplæring skalbidra til å lette overgangen mellom trinnene iopplæringsløpet.»(LK 06 s. 35)Oppvekstsenter blir ikkje nemnt i desse dokumenta,sjølv om den måten å organisere opplæringapå kan ta vare på mange av dei omsyna somblir omtala og gjer at mange av tiltaka er innarbeiddei sjølve organisasjonen oppvekstsenter.Som nemnt er det oppvekstsenter i godt over 100kommunar i landet vårt. Lovverket seier ingentingdirekte om oppvekstsenter, men det er heller ikkjetil hinder for å etablere oppvekstsenter. Rapportenfrå Rambøll management (2007) seier også at lovverketgjer det mogleg å etablere oppvekstsenter,men sentrale krav må oppfyllast: «I prinsippethindrer verken Opplæringsloven eller Barnehagelovenfelles ledelse i skole og oppvekst, så lengeden faglige, pedagogiske og administrative ledelsenved skolene og barnehagene er forsvarlig.»Kva inneber det at den faglege, pedagogiske ogadministrative leiinga av barnehagen og skulenmå vere forsvarleg? I opplæringslova blir det stiltstrenge krav til at rektor må ha god kjennskap tilden daglege drifta av verksemda og arbeider forå vidareutvikle verksemda. Dette må gjelde bådebarnehagen og skulen, og anten den felles rektorenblir rekruttert frå barnehagen eller skulen.Sjølv om oppvekstsenter med felles rektor eroppretta for å effektivisere administrasjonen ogkanskje spare øko<strong>no</strong>misk, må ikkje øko<strong>no</strong>miskeinnsparingar komma i første rekkje. Det må sikrastat både barnehagen og skulen får ei forsvarlegleiing. Men Rambøll peikar på at oppvekstsenterhar ført til betre utnytting av dei administrativeressursane. At ein person tek seg av det øko<strong>no</strong>miskei staden for to, har ført til meir oversiktlegorganisering av barnehagen og skulen, Det har førttil auka fokus på organisasjonsutvikling og leiing.Det blir også gjeve uttrykk for at det har skjedd eiomdisponering av midlar frå administrativ leiingtil pedagogisk leiing.Oppvekstsenter i distriktsperspektivStortingsmelding nr. 25 (2008-20<strong>09</strong>): Lokalvekstkraft og framtidstru støttar seg på den størsteflyttemotivundersøkinga i landet vårt på 36år. Meldinga peikar på to område som er særsviktige for barnefamiliar. Arbeid er for dei flesteein avgjerande faktor. Men den viktigaste tenestasmåbarnsfamiliar la vekt på ved val av kvar deiskal busetja seg, var tilgang og kvalitet på barnehagetilbod,grunnskule og SFO. Dette har mellomanna Bremanger kommune sett. Bremanger harfem oppvekstsenter, og ein rein skule og ein reinbarnehage. Rådmannen sa i eit radiointervju at einslik desentralisert strategi bør vere ein konkurransefordelfor Bremanger.SluttordOppvekstsenter syner at utviklinga i barnehage ogskule kan komme nedanfrå og frå utkantane, ogetter det prinsippet som eg her vel å kalla: «Dennegative handlingsregelen»: Sentrale lover hindrarikkje oppretting av oppvekstsenter. Oppvekstsenterer totalt utegløymt til og med i stortingsmeldingarog rettleiarar som snakkar om kor viktigdet er med samarbeid mellom barnehage og skule.Innleiingsvis viste eg til at 181 skular er nedlagdesiste åra. Det går føre seg debattar om nedleggingav små skular i mest alle kommunar. Alternativetmed oppvekstsenter bør vere oppe til vurdering ialle kommunar som diskuterer skulestruktur.Kjelder:Befring, E. (2004): Skolen for barns beste.Oppvekst og læring i eit pedagogisk perspektiv.Det Norske Samlaget, OsloBefring, E. (2011): Nærsamfunnet som arena foroppvekst og læring. I Melheim (red): Oppvekstsenter:Barnehage og skule hand i hand. LUFS 2011Bergersen, A. (2011): De første oppvekstsentreog sosialiseringsvilkår i tette samfunn. I Melheim(red): Oppvekstsenter: Barnehage og skule hand ihand. LUFS 2011Bergersen & Sataøen: Svanøy- ei perle også i detpedagogisk landskapet. HSF-rapport 4/95Bremanger kommune (2010): Strategisk planfor oppvekstsektoren i Bremanger kommune1010–<strong>2012</strong>.Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanverketfor Kunnskapsløftet, Midlertidig utgave juni 2006,OsloKunnskapsdepartementet (2008): Frå eldst tilyngst. Samarbeid mellom barnehage og skole, OsloMelheim, K. (2006): Oppvekstsenter som pedagogiskbrubyggjar. I Befring & Helland (red): Barnehagepedagogikk,Oslo, SamlagetMelheim, K.(red). (20<strong>09</strong>): Nærmiljøpedagogikk,Oslo, SamlagetMelheim (red). (2011): Oppvekstsenter: Barnehageog skule hand i hand. LUFSNOU 2010:8: Med forskertrang og lekelystRambøll management (2007): Felles ledelse iskole- og oppvekstsektoren. KS rapport 2007.Rønning, Solstad og Øines: (2003): Det trengs eihel bygd for å oppdra et barn. NF-rapport nr. 3:2003. Bodø, NordlandsforskingSt.meld. nr. 16.(2006-2007) … og ingen sto igjen.Tidlig innsats for livslang læringSt.meld. nr. 25 (2008-20<strong>09</strong>): Lokal vekstkraft ogframtidstruSt.meld. nr. 41: (2008-20<strong>09</strong>): «Kvalitet ibarnehagen»Internett-sider: Skoleplassen.<strong>no</strong>«Oppvekstsenter harført til betre utnytting av deiadministrative ressursane.»55 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


frantz.<strong>no</strong>frantz.<strong>no</strong>02_Øst-NorgeAn<strong>no</strong>nser Øst-NorgeFrogn kommuneKommunen har 15.000 innbyggere og 7 kommunalebarnehager. Kommunesenteret Drøbak ligger ca. 30 km fraOslo, med en unik beliggenhet ved Oslofjorden.Barnehagesjef til FrognFrogn kommune er en dynamisk og utviklingsorientert organisasjon.Nå søker vi en tydelig, motiverende, ambisiøs og målrettet leder forkommunens barnehager.Kontaktperson: Olav Neander, tlf. 64 90 64 96 eller 456 61 685,Rådmannsgruppa.Mer informasjon om stillingen på www.frogn.<strong>no</strong>Søknadsfrist: 25. mai <strong>2012</strong>Pedagogisk veileder i Fredrikstad kommuneI Fredrikstad kommune er det ledig stilling som pedagogisk veilederf.o.m. 1.august <strong>2012</strong> ved Pedagogisk senter.Stillingen inngår i kommunens arbeid for skoleutvikling.Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på:www.fredrikstad.kommune.<strong>no</strong>.Søknadsfrist 1. juni <strong>2012</strong>.Frogn kommuneFrogn kommune er en dynamisk og utviklingsorientertorganisasjon, og kommunen har 15.000 innbyggere og 6grunnskoler.Spennende lederstilling på 1–10. skoleFrognskolen er 11. best i Norge når det gjelder resultatene for eleveneslæring. For deg som har lyst til å være med å utvikle våre skoler videre, ernå stillingen som undervisningsinspektør for Dyrløkkeåsen skole ledig.Søknadsfrist 25. mai <strong>2012</strong>, referanse<strong>nummer</strong> 12/1029Kontaktperson: Enhetsleder Unni Hansen, tlf. 64 90 68 02/904 78 673Fullstendig utlysningstekst på www.frogn.<strong>no</strong>Enebakk kommuneKultur, oppvekst og skoleavdelingenLÆRERESkoleåret <strong>2012</strong>-2013 er det ledig flere faste stillinger ogvikariater i grunnskolen og i vokse<strong>no</strong>pplæringen formi<strong>no</strong>ritetsspråklige.Utlysning av stillingene og elektronisk søknadsskjemafinner du på våre nettsider www.enebakk.kommune.<strong>no</strong>Søknadsfrist: 16. mai <strong>2012</strong>Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.<strong>no</strong>RektorArbeidssted: Ski skoleSøknadsfrist: 18.05.<strong>2012</strong>Saksnr.: 12/942Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, sewww.ski.kommune.<strong>no</strong>/ledigestillingerEnebakk kommuneKultur, oppvekst og skoleavdelingenHauglia skoleREKTOR OGUNDERVISNINGSINSPEKTØRLedig fom. 01.08.<strong>2012</strong>.Hauglia skole ligger på Flateby, 19 km. fra Lillestrøm. Skolen har ca. 230 eleverpå 1. - 4. trinn, SFO med 140 barn og ca. 30 årsverk totalt.Utlysning av stillingene og elektronisk søknadsskjema finner du på vårenettsider www.enebakk.kommune.<strong>no</strong>. Søknadsfrist: 23. mai <strong>2012</strong>Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.<strong>no</strong>FØRSKOLELÆREREr du førskolelærer kan du være den vi søker etter.Bydel Ullern har ledige stillinger for pedagogiske ledere i flere av dekommunale barnehagene.Kan du tenke deg en jobb hos oss så gleder vi oss til å høre fra nettopp deg:Gå inn på lenken under, sjekk ledige stillinger, bydel Ullern, og søkelektronisk til våre barnehager.http://ledigestillinger.oslo.kommune.<strong>no</strong>/Tør å satse da vel!Oslo kommuneBydel Ullern56 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Nes kommuneNes kommune i Akershus har en visjon om ”det gode liv der elvenemøtes”. Innbyggerne settes i sentrum gjen<strong>no</strong>m medarbeidere somoppviser god service, utviklingsvilje og stort engasjement.Kommunen har 19.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rikefrilufts, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv påGlomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrumÅrnes er lokalisert.Nes-skolen trenger flere dyktige ogengasjerte lærereVed Neskollen skole er det ledig 3 100% lærerstillinger for hele skoleåret,samt 2 80% lærerstillinger fra 01.08.12-31.12.12, deretter 60% lærerstilling fra01.01.13-31.07.13.Kontakt rektor Hilde Halvorsen, tlf. 63 91 22 72, for nærmere informasjon.Ved Fenstad skole er det ledig 2 100% lærerstillinger fra 01.08.12.Kontakt rektor Astrid Kjensli, tlf. 63 91 13 80 for nærmere informasjon.Ved Framtun skole er det ledig inntil 2 100% lærerstillinger fra 01.08.12.Kontakt rektor Grethe Kverme, tlf. 63 91 15 80, for nærmere informasjon.Ved Skogbygda skole er det ledig 3 100% lærerstillinger fra 01.08.12.Kontakt rektor Arve Spigseth, tlf. 63 90 89 70, for nærmere informasjon.Ved Østgård skole er det ledig en 100% og en 40% lærerstilling fra 01.08.12.Kontakt rektor Turid Stokke Folmo, tlf. 63 91 16 40, for nærmere informasjon.Ved Vormsund ungdomsskole er det ledig en 100% lærerstilling fra 01.08.12Kontakt rektor Kjell Øygard, tlf. 63 91 28 40, for nærmere informasjon.Ved Runni ungdomsskole er det ledig 3 100% lærerstillinger,samt 2 65% lærerstillinger fra 01.08.12.Kontakt rektor Kai Reidar Andreassen, tlf. 63 91 13 00, for nærmereinformasjon.Informasjon om den enkelte skole finnes også på Nes kommuneshjemmeside: http://www.nes-ak.kommune.<strong>no</strong>.Denne an<strong>no</strong>nsen gjelder for alle stillinger som event. blir ledige frem til skolestart.Fullstendig utlysning med fagbehov m.m se www.nes-ak.kommune.<strong>no</strong>Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema somfinnes på kommunens internettsider. Papirsøknad med CV sendes Neskommune, postboks 114, 2151 Årnes.Husk å merke søknaden med ref.nr. <strong>2012</strong>/1117og ID.nr.696.Søknadsfrist: 25. mai <strong>2012</strong>.Modum kommuneVikariat for rektor, Søndre Modum ungdomsskoleModum kommune har skoleåret <strong>2012</strong>/13 ledig vikariat som rektor vedSøndre Modum ungdomsskole.SMU har fokus på alle kommunens tre hovedsatsingsområder:• Elevvurdering (underveisvurdering)• Lesing av fagtekster (lesestrategier)• Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen)For mer informasjon, se www.modum.kommune.<strong>no</strong> eller kontaktundervisningssjef Jan Samuelsen, tlf 32 78 93 43/41 41 17 90.Søknadsfrist: 24. mai <strong>2012</strong>. Velkommen som søker.<strong>Utdanning</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetParallellan<strong>no</strong>nseringpå utdanningsnytt.<strong>no</strong>uten ekstra kostnaderAn<strong>no</strong>nser Øst-NorgeStallen barnehageStallen barnehage på Ål er ein barnehage med plass til 18 barn mellom 0 og 6år. Me held til i eit hus som ligg midt på gardstunet. På garden er det mangesmå og store dyr som me har kontakt med. Det er også eit ridesenter på garden.Barna i Stallen er mykje ute i skog og mark, og me har dyr som me har detdaglege ansvaret for. Ein lavvo som er like i nærleiken besøkjer me ofte.Førskulelærar / Ped. lederMe er på leiting etter ein førskulelærar/ped. leder som vil vera medå gjeva barna gode barndomsminner ut i frå opplevingane dei fårsaman med dyra og undringa over den mektige naturen som me erein del av. Barnehagen legg dessutan vekt på dei fagområda som allebarnehagane arbeider med. Er du interesser i å ta del i dette oppleggetså ta kontakt med oss.Me har ei 100% stilling ledig til deg.Du som får denne stillinga kan få bruke ei hytte i høgfjella i Hallingdal!Om du har med deg eigne barn i barnehagen får du barnehageplassentil halv pris.Lønn etter avtale.Søknaden med cv sender du til Stallen barnehage før 25. mai <strong>2012</strong>.Mail: stallen.barnehage@sdsl.<strong>no</strong>Adresse: Stallen barnehage v/Ingrid Ådnegard, 3570 ÅlHol kommuneHol kommune ligger øverst i Hallingdal og har ca. 4500innbyggere. Største tettsted er Geilo.Mulighetene for friluftsliv er unike gjen<strong>no</strong>m hele året.UndervisningsstillingerHol kommune kan fremdeles ha <strong>no</strong>en få ledige undervisningsstillingerledig fra 01.08.12 på disse skolene:Geilo skole ca 250 elever,rektor Magne Berg tlf. 32 <strong>09</strong> 58 01Hovet skole ca 40 elever,rektor Annette Medhus tlf. 32 <strong>09</strong> 56 02Hol ungdomsskole, MOT-skole ca 162 elever,rektor Inger Arnesen tlf. 32 <strong>09</strong> 66 21Hol kultur- og musikkskole ca 130 elever,rektor Annette Gluck tlf. 32 <strong>09</strong> 28 10Alle barneskoler har skolefritidstilbud.Kontakt rektor for mer info.For fullstendig utlysning, sehttp://www.hol.kommune.<strong>no</strong>/nb-<strong>no</strong>/Ledige-stillinger/Søknadsfrist: 21. mai <strong>2012</strong>.Utlysingen vil også gjelde for stillinger som måtte bli ledig fram tilskolestart i <strong>2012</strong>, og tilsettinger vil skje fortløpende i denne perioden.57 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


frantz.<strong>no</strong>An<strong>no</strong>nser Sør-Norge/Vest-Norge/Midt-NorgeArendal kommuneDet er ledig stillinger somEnhetsleder/rektori Arendal fra 1. august <strong>2012</strong>.Søknadsfrist: 20. mai <strong>2012</strong>.Se fullstendig utlysning på www.arendal.kommune.<strong>no</strong>Fræna kommuneRådmannenFræna er nabokommune til Molde, og har ca. 9400innbyggarar. Kommunen har ei svært positiv utvikling,mellom anna med vekst i folketalet. Fræna kommune erorganisert med ein flat administrativ struktur og har p.t. 24tenesteproduserande resultateiningar, mellom desse er åtteskular.Vi har <strong>no</strong> ledig to faste stillingar somEiningsleiar/rektorBud barne- og ungdomsskule, fast 100 % stilling (Id.nr. 520)Bud barne- og ungdomsskule har ca. 190 elevar frå 1. til 10. trinn. Skulen erlokalisert i Bud sentrum. Skulen har 20 lærarar, 7 assistentar og skuleleiingmed to avdelingsleiarar og einingsleiar/rektor.Sylte skule, fast 100 % stilling (Id.nr. 521)Sylte skule har ca. 90 elevar frå 1. til 4. trinn. Skulen ligg om lag 5 km fråElnesvågen. Skulen har 9 lærarar, 8 assistentar og einingsleiar/rektor.Viktige satsingsområde for begge skulane er lese- og skriveopplæring,mellom anna innføring av SOL, «skrive seg til lesing», og fokus påpedagogisk bruk av skulebiblioteket.Kvalifikasjonskrav:• Godkjent fagleg og pedagogisk kompetanse• Leiarerfaring og kjennskap til avtaleverk• Evne til å arbeide strukturert og sjølvstendigDet vert lagt vekt på personlege eigenskapar.Vil du vite meir?Nærare opplysningar om stillingane får du ved å kontakte kommunalsjefOdd Eirik Bergheim, tlf. 71 26 81 08/480 52 746,eller via e-post odd-eirik.bergheim@frana.kommune.<strong>no</strong>Fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknadsskjema finn du på vårheimeside www.frana.kommune.<strong>no</strong>.Søknadsfrist 21. mai <strong>2012</strong>.Kristiansund kommuneI medvind uansett værVerdal videregående skole har ca. 580 elever fordelt på 7 programområder.I tillegg har skolen ca. 200 personer som gjen<strong>no</strong>mfører vokse<strong>no</strong>pplæring ogannen kursaktivitet. Skolen legger spesielt vekt på å være en inkluderendeskole, hvor alle blir sett og lykkes faglig og sosialt gjen<strong>no</strong>m fellesskap ogmangfold. God samhandling med næringsliv og offentlig virksomhet bidrar tilå sikre gode tilbud som gir framtidsrettede muligheter for videre utdanning ogarbeid. Skolen har et stort internasjonalt engasjement gjen<strong>no</strong>m utveksling ogsamarbeid med andre land.REKTOR, VERDALVIDEREGÅENDE SKOLESkolens rektor gjen<strong>no</strong>m mange år går av med pensjonhøsten <strong>2012</strong>, og fylkesopplæringssjefen søker nå etterhennes etterfølger.Det tilbys en utfordrende stilling i et godt sosialt miljøog i et nært samarbeid med fylkesopplæringssjefen.Tiltredelse medio oktober <strong>2012</strong>.Søknadsfrist: 15. mai <strong>2012</strong>Fullstendig utlysningstekst er lagt ut påNord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside:http://www.ntfk.<strong>no</strong>/ under «Ledige stillinger».Levanger kommuneKommunen har som visjon å arbeide for ”Livskvalitet ogVekst”. Levanger er regionens handelssenter og har ett riktkulturliv. Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevnvekst. Innbyggertallet er ca. 19.000. Kommunen samarbeidertett med nabokommunen Verdal i prosjektet Innherredsamkommune.Enhetsleder/rektor ved Ytterøy osEttårig vikariat med mulighet for fast ansettelseVil du være med å lede utviklingen av Ytterøy oppvekstsenter?Ytterøy, kjent som Trondheimsfjordens perle, ligger 30 minutt medferje fra Levanger. Her finner du et aktivt og utviklingsorientertlokalsamfunn som har et stort engasjement og hjerte for barnehage<strong>no</strong>g skolen. Skolens ansatte har et sterkt faglig fokus og jobber godtmed leseopplæring og læringsmiljø. Ytterøy oppvekstsenter skal væreet godt sted å lære og et godt sted å være.Vi søker etter enhetsleder/rektor ved Ytterøy oppvekstsenter i 100 %stilling i et ettårig vikariat fra 1.8.12, med mulighet for fast ansettelse.Kristiansund kommune har 9 barneskoler og 3 ungdomsskoler.Ved en av skolene er det nå ledig stilling som rektor/enhetsleder.Vi søker derfor etter:Rektor Gomalandet skoleBarneskole med ca 160 elever.Søknadsfrist: 27. mai <strong>2012</strong>.Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema finner du på www.kristiansund.<strong>no</strong>Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside:www.levanger.kommune.<strong>no</strong>.Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, 952 58 008.Søknadsfrist: 21. mai. <strong>2012</strong>58 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Lenvik kommune ligger i Midt-Troms, 1 times båttur sør for Tromsø,og 45 min. kjøring fra Bardufoss flyplass.Kommunen har i overkant av 11 200 innbyggere, hvorav drøyt5000 bori regionsentret og barnebyen Finnsnes.Kommunenhar et variert tilbud innen undervisning, kultur og fritid.Lenvik kommune har totalt 11 grunnskoler, og virksomhetslederne/rektorene for disseskolene har et etablert rektornettverk. Finnsnes ungdomsskole er en 8-10 skole med ca.250 elever og ca. 33 årsverk.Lenvik kommunestyre har vedtatt bygging av ny ungdomsskole på Finnsnes. Den nyeskolen er vedtatt sammenslått med Silsand ungdomsskole. Den nye skolen vil få 350-400 elever og ca. 50 årsverk.Finnsnes ungdomsskoleVirksomhetsleder/rektor• Lenvik kommune har ledig fast stilling somvirksomhetsleder/rektor ved Finnsnes ungdomsskole.Virksomhetsleder vil ha fullt personal- og øko<strong>no</strong>miansvar.Lenvik kommune er en 2-nivå kommune, og nærmeste leder vil blikommunalsjef.Det stilles krav om pedagogisk utdanning, og gode datakunnskaperinnenfor de administrative oppgavene. Vi søker fortrinnsvis etter ledermed pedagogisk lederutdanning.Spørsmål om stillingen kan rettes til kommunalsjef Arne Bergland,tlf. 77 87 10 14, eller 997 03 791.Søknadsfrist: 20. mai <strong>2012</strong>Søknader sendes elektronisk via www.jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong> eller www.lenvik.kommune.<strong>no</strong>– her finner du også full utlysingstekst.I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger omsøkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodetom å ikke bli oppført på søkerlisten.Gyldendal Kompetanse inviterer lærere og skolelederei ungdomsskolen til todagers konferanse«Jeg fiksa det!»– om læring og mestringUngdomsskolekonferansen <strong>2012</strong>17. - 18. september <strong>2012</strong>, Quality Airport Hotel, GardermoenInnhold:• Praktiske parallellsesjoner i grunnleggende ferdigheter• Læring og forløsende pedagogikk• Ungdomsskoleeleven: sterk – svak og midt i mellom• Ny GIV overgangsprosjektet• Bedre læringsmiljøHør blant andre: Finn Skårderud, Edvard Befring,Lisbeth Brevik, Sigrun Ertesvåg, Jarl Inge WærnessHurtigrabatt ved påmelding innen 1. juni.Påmelding og informasjon:www.gyldendal.<strong>no</strong>/kompetansetlf. 22 99 04 64 – mob. 911 36 7<strong>09</strong>An<strong>no</strong>nser Nord-Norge/Svalbard/KunngjøringerLedige stiLLingerpå svaLbardFølgende stillinger er ledige fra august <strong>2012</strong>:• barnehager- Styrerstilling- Pedagogisk leder• Longyearbyen skoleAvdelingsleder videregående avd.Fullstendig utlysningstekst med elektronisksøknadsskjema, samt opplysninger omsøknadsfrist og kontaktpersoner finner dupå vår hjemmeside, www.lokalstyre.<strong>no</strong>Gyldendal Kompetanse inviterer lærere og skolelederei videregående skole til todagers konferanseKompetent ogsamfunnsforberedtVideregåendekonferansen <strong>2012</strong>24. - 25. september <strong>2012</strong>, Quality Airport Hotel, GardermoenInnhold:• <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetom reviderte læreplanerog grunnleggende ferdigheter• Johan H. Andreassen- eier og konsernsjef i Ferd,om læring, kompetanseog engasjement• Fellesfagene: slik sikrervi konkretiseringBjørn Helge Græsli• Spennende parallellsesjoner m.m.Hurtigrabatt ved påmeldinginnen 10. juni.Påmelding og informasjon:www.gyldendal.<strong>no</strong>/kompetansetlf. 22 99 04 64 – mob. 911 36 7<strong>09</strong>59 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


An<strong>no</strong>nser KunngjøringerTid forvidereutdanning?Her er <strong>no</strong>en av våre studietilbudDigitale lære- og hjelpemidler i særskilt tilrettelagt opplæringKarriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivningKontaktlærer og klasselederSosialt entrepenørskap og in<strong>no</strong>vasjonVoksenpedagogikk og realkompetansevurderingFor mer informasjon: www.hioa.<strong>no</strong>/studietilbud[masternivå, 30 studiepoeng]<strong>Utdanning</strong>sledelseStudiet er likeverdig med den nasjonale rektorutdanningen og belyser også ledelsei barnehagesektoren. Studiet retter seg mot lærere og ledere på alle nivå. Studietkvalifiserer for ledelse av utviklingsarbeid og lederoppgaver på organisasjonsnivå,på kommunalt administrativt nivå og på politisk nivå (skoleeiernivå). Gjen<strong>no</strong>mstudentaktive arbeidsformer knyttes studiet til den enkeltes egenerfaringer,og studiet vil slik også bidra i det pågående utviklingsarbeidet på den enkeltesarbeidsplass. Studiet kan tas som frittstående videreutdanningsmodul ellersom valgfri del av mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging og leiing i Volda.Undervisningen er lagt opp med åtte to-dagerssamlinger knyttet til to delemner:Ledelse, læring og utvikling• Skoleperspektiv• Samfunnsperspektiv• UtviklingsperspektivSkolen som organisasjon, mellom politikk, forvaltning og profesjon• Grunnleggende organisasjonsteori• Ledelse i ulike organisasjonsperspektiv• Ledelse av utvikling i organisasjoner• Arbeide i offentlig virksomhet/offentlige organisasjoner.www.hivolda.<strong>no</strong>LEDIGE STUDIEPLASSARNYNORSK SKRIFTKULTUR[mastergrad]Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø.Studentane arbeider tett med undervisarar og rettleiarar frå fleire fagmiljøi Volda, og frå andre institusjonar i inn- og utland. Mastergradsstudiet iny<strong>no</strong>rsk skriftkultur er eineståande i Noreg, og legg vekt på skriftkulturenallment, samstundes som det ny<strong>no</strong>rske eksempelet vert brukt for å vise korleismenneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska.Studiet tilsvarar 120 studiepoeng, og kan takast på heiltid eller deltid.Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det erogså opning for utanlandsopphald. Studiet gir brei kulturkompetanse ogkvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privatkultursektor, i utdanningssektoren, i forlag, i media, i kulturadministrasjon,ved kulturformidlingsinstitusjonar. Fullført mastergrad gir høve til å søkje omopptak ved doktorgradsprogram.Kontakt instituttleiar Stephen Walton, e-post: stephen.walton@hivolda.<strong>no</strong>,T: 70 07 52 17 eller Roger Ole Rangsæter: ror@hivolda.<strong>no</strong>, T: 70 07 50 16StudieturStudiestart: 23. augustKontakt: Fagansvarlig: Roy-Asle Andreassen, T: 70075257, RoyA@hivolda.<strong>no</strong>Søknadsfrist: Løpende opptak fram til studiestart<strong>Utdanning</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetNettan<strong>no</strong>nse?kontakthkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>KILROY group travel skreddersyr studieturen deres,så ønsker dere å kombinere to byer er det mange muligheter.Krakow / Berlin6 dager / 5 netterInkl. fly fra Oslo, 3 overnattinger i Krakow og2 i Berlin på ungdomshotell/herberge. fra kr. ........... 2.875,-eksempel på kulturelt- og faglig program:F.eks: Auschwitz/Birkenau, Wieliczka salt gruver, Sachsenhausen,Stasi-fengselet, Check Point Charlie og mye mer.NB! Transport mellom de to byene kommer i tillegg. Prisene er gyldige for grupper påmin. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi hartatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer somkan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingningerLes mer på www.kilroygroups.<strong>no</strong>Tlf.: 23 10 23 40groups@kilroy.<strong>no</strong>fly60 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


VIDEREUTDANNINGSTILBUD FOR LÆREREVeiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 og 2• Hvordan veilede lærerstudenter som er i praksis?• Hvordan støtte opp under nye læreres mestringog utvikling i lærerarbeidet?• Hvordan bidra til utvikling av lærerprofesjonen påegen skole eller i kommunen?• Hvordan videreutvikle egen undervisningspraksis?An<strong>no</strong>nser KunngjøringerStudiet retter seg mot erfarne lærere og er erfaringsbasert.Studiet består av to deler (15 + 15 studiepoeng).Studiestart for del 1: 31. augustSøknadsfrist: 1. juniuv.uio.<strong>no</strong>/ils/studier/evuMA in Teaching English toYoung Learners<strong>Utdanning</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetThe award-winning MA in TEYL commences in Norway on2nd July <strong>2012</strong>, in partnership with UiS Pluss, Universitetet iStavanger (University of Stavanger), Norway.The MA in TEYL comprises a one-week intensive face-tofacemodule delivered annually in Norway, and 8multimedia, self-study modules. Emphasis within thesemodules is on the linking of theory and practice in TEYL.Throughout the programme, students have continuousguidance and support from a dedicated supervisor and areexpected to study for 13-18 hours per week.For further information, eligibility and fees please visitour website at www.york.ac.uk/teyl.Enquiries can be sent to the MA in TEYL administrator ateduc12@york.ac.uk or Deborah Larssen atdeborah.larssen@uis.<strong>no</strong>.“This is a course of the highest quality.”MA TEYL graduateFor an<strong>no</strong>nser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsan<strong>no</strong>nser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Produktan<strong>no</strong>nser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nettan<strong>no</strong>nser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>61 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


An<strong>no</strong>nser Kunngjøringer<strong>Utdanning</strong>Utgivelser<strong>2012</strong>Nr. Materiellfrist Utkommer1 21. des 13. jan2 12. jan 27. jan3 26. jan 10. feb4 <strong>09</strong>. feb 24. feb5 23. feb <strong>09</strong>. mars6 08. mars 23. mars7 22. mars 13. apr8 12. apr 27. apr9 26. apr 11. mai10 10. mai 25. mai11 24. mai 08. juni12 07. juni 22. juni13 <strong>09</strong>. aug 24. aug14 23. aug 07. sep15 06. sep 21. sep16 20. sep 05.okt17 04. okt 19. okt18 18. okt 02. <strong>no</strong>v19 01. <strong>no</strong>v 16. <strong>no</strong>v20 15. <strong>no</strong>v 30. <strong>no</strong>v21 29. <strong>no</strong>v 14. desFor an<strong>no</strong>nser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsan<strong>no</strong>nser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Produktan<strong>no</strong>nser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nettan<strong>no</strong>nser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>62 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


JussEllen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma RauglandFOTO INGER STENVOLLLovogrettHøyesterettsavgjørelse om mobbingDen 1. februar <strong>2012</strong> avsa Høyesterett endom som gjaldt erstatningssøksmål motKristiansand kommune for de skadene enelev hadde blitt påført som følge av mobbingi barneskolen i årene 1987 til 1993.Eleven startet i første klasse på en skole i Kristiansand kommunei 1987, ett år tidligere enn <strong>no</strong>rmalt. Helt frem til sjetteklasse ble han isolert og ertet av sine medelever. Han blir omtaltsom «klassens hakkekylling». Etter søknad fra foreldrene komhan i ny klasse ved at han fikk gå sjette klasse om igjen. Hangjen<strong>no</strong>mførte så ungdomsskolen og videregående skole på <strong>no</strong>rmalmåte.Da han begynte på høyere utdanning, fikk han forsinketstudieprogresjon, og måtte i 2007 avbryte studiet på grunn avpsykiske plager. Det ble avdekket at han led av posttraumatiskstresslidelse, sosial fobi og depresjon, og at dette hadde sin bakgrunni plagene fra barneskolen.I 20<strong>09</strong> reiste han søksmål mot Kristiansand kommune medpåstand om erstatning oppad begrenset til 1,5 millioner kroner.Tingretten fant det bevist at eleven hadde vært utsatt for massivpsykisk mobbing, men frifant kommunen fordi de ikke fant detsannsynliggjort at skolens ansatte hadde utvist uaktsomhet ellerklanderverdig atferd.Lagmannsretten kom til motsatt resultat, og fant altså atflere ansatte i kommunen hadde utvist erstatningsbetingendeuaktsomhet. Kommunen ble dømt til å betale standardiserterstatning med 756.410 kroner, samt erstatning for påløpte ogfremtidige utgifter med 170.515 kroner.Kristiansand kommune anket dommen til Høyesterett. Detvar enighet om at gutten hadde blitt utsatt for langvarig ogomfattende trakassering som måtte kunne karakteriseres sommobbing, men kommunen erkjente ikke ansvar for de skadenehan var blitt påført som følge av det. Kommunen mente Lagmannsrettenhadde lagt en for streng aktsomhets<strong>no</strong>rm til grunnved sin vurdering. Kommunen hevdet at de ansatte hadde gjortdet som man med rimelighet kan forvente i en slik situasjo<strong>no</strong>g at omfanget av mobbingen ikke hadde vært synlig for dem.I sin vurdering presiserer Høyesterett at skolesituasjonenskiller seg fra andre situasjoner man er i fordi man i prinsippetikke kan velge den bort, jfr. den lovfestede plikten til å gå påskole. Videre viste Høyesterett til de rettigheter elever har til etforsvarlig arbeidsmiljø, og hvilke plikter som påhviler skolenspersonale for å oppfylle denne målsettingen. Dette er begge elementersom skjerper kravet til aktsomhet for ansatte i skolen.Man stod dessuten overfor en sårbar elev som det burde værtrettet spesiell oppmerksomhet mot.Det avgjørende for å kunne ilegge kommunen erstatningsansvarvar å finne om kommunens ansatte – lærere, rektorog pedagogisk-psykologisk tjeneste kunne bebreides for atomsorgsplikten overfor eleven ikke var tilstrekkelig ivaretatt.Det er i en slik sak ikke nødvendig å påvise at hver enkelts feiler av en slik karakter at vedkommende kan gjøres ansvarlig. Deter tilstrekkelig at det er begått flere feil av en eller flere ansattesom til sammen blir klanderverdig <strong>no</strong>k til å utløse ansvar.Høyesterett fant etter en vurdering at det var gjort for lite avskolens ansatte i saken, og at tiltakene som var iverksatt varutilstrekkelige som forsøk på å stanse mobbingen. Høyesterettbaserte sin vurdering på hva som var tilgjengelig fagkunnskapinnenfor mobbeforskning i det aktuelle tidsrommet. En avhovedinnvendingene til Høyesterett var at ingen av tiltakenesom ble iverksatt av skolen, var rettet direkte mot mobberne,men heller mot mobbeofferet.Strategien skolen la opp til, synes å være at mobbeofferet skulleutvikle sine sosiale ferdigheter og at det skulle skværes oppmellom ham og mobberne. Allerede i litteratur tilgjengeliggjortfor alle skoler av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1983,fremgikk det at man ved mobbing skulle identifisere mobberneog klart meddele dem at de måtte slutte. Høyesterett fant at skolensmanglende avklaring av elevens situasjon samt manglendeiverksettelse av tiltak som kunne stanset selve mobbingen, samletsett gjorde at kommunen måtte ilegges erstatningsansvar.«... ingenav tiltakenesom bleiverksatt avskolen, varrettet direktemot mobberne,menheller motmobbeofferet.»63 | UTDANNING nr. 15/23. september 201163 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Fra forbundet<strong>Utdanning</strong>sforbundetRagnhild Lied | NestleiarFOTO TOM-EGIL JENSENOppgjer til meklingI eit Europa – og for dendel i ei vestleg verd –prega av finanskrise ogstigande arbeidsløyse, skilNoreg seg ut. Hos oss erhovudbiletet at øko<strong>no</strong>miener sterk.Det er gode tider i handelsnæring og reiseliv.Bygg- og anleggsbransjen har fulle ordrebøker ogvel så det. I næringslivet går det så vidt godt at deti fleire sektorar er hard kamp om arbeidskrafta.Ikkje minst gjeld dette den høgt utdanna arbeidskrafta.Dette er ein viktig del av bakteppet for hovudtariffoppgjeretdenne våren. I denne situasjonenskal dei offentlege arbeidsgjevarane ta ansvar forå rekruttere og halde på medarbeidarar med høgkompetanse. Vi veit <strong>no</strong> ein del om kva arbeidsgjevarari stat og kommune då må leve opp til. Ioppgjeret mellom LO og NHO vart det semje omein lønsvekst på 2,15 prosent. Før dei lokale forhandlingane,vel å merke. Der vil det kome meir.All erfaring tilseier at det endelege resultatet iindustrien vil passere 4 prosent. Dei fleste analytikaranelegg det til grunn for sine prog<strong>no</strong>sar. Egtrur dei vil få rett. Og i særleg grad trur eg dei vilfå rett når det gjeld lønsveksten for utdanningsgruppenei privat sektor.Stein Aabø omtalar dette på denne måten i Dagbladet3. mai: «I månedsvis har vi hørt at det ikkevil være mye å hente ved lønnsoppgjøret i år pågrunn av situasjonen i Europa. Det må bli et solidarisklønnsoppgjør. (…) Derfor er den såkaltefrontfagsmodellen viktigere enn <strong>no</strong>ensinne. Dethar Jens Stoltenberg sagt og LO-ledelsen sluttetseg til. Frontfaget må gå foran og definere en forsvarliglønnsutvikling. Arve Bakke i Fellesforbundetog Stein Lier Hansen i Norsk Industri gikki front og ble enige om <strong>no</strong>e som liknet en rammepå 4 prosent.»Unio har <strong>no</strong>, saman med alle dei andre organisasjonane,brote forhandlingane i Staten, KSog Oslo kommune. Grunngjevinga er den samealle stader. Den handlar om øko<strong>no</strong>mien. Ikkjepå <strong>no</strong>kon av desse forhandlingsområda møtte viein motpart som synte vilje til å gå inn i reelleforhandlingar om øko<strong>no</strong>mi og lønn. Det allermeste ligg eigentleg uløyst. Og det er eit tankekorssom burde bekymre fleire enn oss, at dei offentlegearbeidsgjevarane i realiteten styrer rett motmekling ved ikkje å legge på bordet øko<strong>no</strong>misketilbod som har eit slikt innhald at det blir <strong>no</strong>koreelt å forhandle om. No går alle desse oppgjeratil mekling. Innspurten i meklinga er lagt til vekafør pinse.Etter alt snakket om frontfagsmodellen i heilehaust og heile vinter, blei det plutseleg stille etterat avtalen mellom LO og NHO var i hamn førpåske. Påfallande stille. Då begynte <strong>no</strong>kon strakså skjøne at dette <strong>no</strong>k ein gong ville ende med einlønnsvekst i industrien på firetalet ein stad. Ogdet er meir enn det leiarane i stat og kommunehadde tenkt seg.Men nett der ligg da også vår sjølvsagte forventning.Unio skal ha eit resultat i offentleg sektorgodt opp på firetalet. Vi har både rettmessige ogoffensive krav på vegner av kompetansegruppenei velferdssamfunnet. Å få desse krava innfridd erheilt nødvendig for å sikre kvalitativt gode tenesteri framtida.Heilt stille blei det forresten ikkje. Vi fekk motbørfrå eit hald vi ikkje hadde venta. Det er – for åseie det mildt – svært provoserande når vi, midtunder eigne forhandlingar, møter ein forbundsleiarfrå LO som går offentleg ut og åtvarar motvåre krav. Det lar vi oss ikkje skremme av! Vi gårgodt førebudde inn i meklinga, vi har motiverteog dyktige tillitsvalde og medlemmer med evneog vilje til å ta i bruk kampmiddel om det skullebli nødvendig.«Unio skal ha eit resultat ioffentleg sektor godt opp påfiretalet.»64 | UTDANNING nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


<strong>Utdanning</strong>sforbundetTove Marie Børresen | medlem i sentralstyret i <strong>Utdanning</strong>sforbundetarkivfoto: WiLLiAM GuNNESDAL<strong>Utdanning</strong>sforbundet FinnmarkKunnskapsparken, Postboks 1434, 9506 Altafinnmark@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Tlf.: 23 13 89 70Kari Lium, fungerende lederTlf.: 23 13 89 78 / 95 23 51 36kari.lium@udf.<strong>no</strong>Medbestemmelseog samarbeidI februar i 2011 lanserte<strong>Utdanning</strong>sforbundetog KS sitt fellesprosjekt«Ledelse og tillitsvalgtesammen om den godeutdanningsledelse».Det ble utviklet et hefte som ble distribuert tilalle landets kommunale barnehager, videregåendeskoler og barne- og ungdomsskoler. Måletvar at heftet skulle brukes aktivt ute på denenkelte arbeidsplass. Fellesprosjektet underbyggerat <strong>Utdanning</strong>sforbundet og KS er enige om atgode samarbeidsprosesser har stor betydning forkvalitetsutviklingen av barnehager og skoler. I heftetsinnledning står det følgende: «Skoler og barnehagertrenger gode utdanningsledere som kanrealisere god utdanningsledelse.»Leder og tillitsvalgt har begge et medansvar for åfå til godt samarbeid og god samhandling. Hovedavtalener et godt redskap hvis den blir brukt etterintensjonen. De tillitsvalgtes og ansattes mulighettil deltakelse i prosessene før avgjørelse blir tatter helt avgjørende for å følge opp intensjoneni hovedavtalen. Den formaliserte medbestemmelsesrettenmå alltid finne sted for å oppfylle dekravene vi finner i avtaleverket, uansett hvordandialogen mellom leder og ansatte har vært i detdaglige. Det er bare på den måten at avgjørelser fåren juridisk og avtalemessig legitimitet, også i enskole og barnehage der den profesjonsorienterteutdanningsledelsen er styrende.Selv om lederen involverer medarbeiderne i prosesseri forkant av avgjørelser, vil det likevel væretilfeller der det er nødvendig at leder bruker sinstyringsrett. Vi ønsker tydelige ledere som taransvar. Handlingsrommet til en leder er stort, mendet vil være uklokt å bruke styringsretten som enmaktdemonstrasjon. Ledere skal ta ansvar for å taavgjørelser når det er nødvendig, men likevel harespekt for førskolelærernes og lærernes auto<strong>no</strong>mi.Samtidig må de ansatte akseptere at det er <strong>no</strong>ensom må ta avgjørelser. Dette handler om en gjensidigrespekt og tillit som må være på plass for å lykkesmed den gode samhandlingen. Arbeidsplasserder samarbeidet er dårlig, er ofte preget av mistillit.Når det gjelder skoleverket, har professor EirikIrgens gjort en undersøkelse av arbeidet med nyarbeidstidsavtale i 2006 (heftet «Ledelse og tillitsvalgtesammen om den gode utdanningsledelse»).Han peker på tre utfordringer: Spenningsforholdetmellom drift og utvikling, mellom individuell ogkollektiv praksis og mellom det legale og det legitime(hva rektor har rett til og hva rektor gis retttil). Konklusjonen er at godt samarbeid må til forå utvikle en organisasjon og en felleskapspraksissom understøtter den enkelte yrkesutøver og elevenesrett til læring. Disse punktene kan i like storgrad gjelde barnehagen.Vi må holde på den <strong>no</strong>rske modellen med åpenbedriftskultur og samarbeid mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker. Både nasjonalt og internasjonalt blåserdet sterke politiske vinder der profesjonstenkningenikke er vektlagt når det gjelder ledelse av barnehageog skole. Dette bekrefter at det er svært viktigat ledere, førskolelærere og lærere må kjempe enfelles kamp for den gode barnehagen og skolen!Synnøve Thomassen, leder for seksjon barnehageTlf.: 23 13 89 71 / 97 60 41 03syn<strong>no</strong>ve.thomassen@ udf.<strong>no</strong>Eskil Hoholm Hovland, leder for seksjon grunnskoleTlf.: 23 13 89 72 / 95 49 89 15eskil.hoholm.hovland@ udf.<strong>no</strong>Bjørnar Mjøen, leder for seksjon skoleledereTlf.: 23 13 89 75 / 97 74 39 87bjornar.mjoen@ udf.<strong>no</strong>Sissel Breie Henriksen, leder for kontaktgruppevideregående opplæringTlf.: 23 13 89 73 / 95 72 33 98sissel.breie.henriksen@ udf.<strong>no</strong>Anders Nybø, hovedtillitsvalgt fylkeTlf.: 23 13 89 74 / 95 77 47 44anders.nybo@ udf.<strong>no</strong>Sissel Gaup, leder av samisk utvalgTlf.: 78 92 56 61 / 41 56 41 81sissel.gaup@komsa.<strong>no</strong>Marit LundgrenTlf.: 78 48 18 40 / 97 52 47 24lundgrenmarit@hotmail.comWenke NilsenTlf.: 78 43 14 33 / 94 84 46 40wenke.nilsen@alta.kommune.<strong>no</strong>Knut Einar KristensenTlf.: 78 44 11 00 / 78 44 11 90 / 78 43 41 50 /90 93 62 61knut.einar.kristensen@ffk.vgs.<strong>no</strong>Jan Olav Guttorm, hovedtillitsvalgt, samisk videregåendeskoleTlf.: 78 48 45 00 / 78 48 62 68 / 99 47 52 13jan.olav.guttorm@samisk.vgs.<strong>no</strong>Tove Didriksen, kontaktperson for faglig administrativtstøttesystemTlf.: 91 35 63 07tove.didriksen@karasjok.kommune.<strong>no</strong>Trine Høiberget, 1. varaTlf.: 91 35 48 52 / 93 21 33 50hotrine@gmail.comKurt Schjølberg, 2. varaTlf.: 78 94 28 00 / 78 95 37 14 / 47 23 72 75k­kurtis@online.<strong>no</strong>Berith Titternes, 3. varaTlf.: 78 46 08 00 / 78 46 25 49 / 98 61 15 62berith@online.<strong>no</strong>Birgit Simensen, 4. varaTlf.: 78 43 31 01 / 78 43 32 17 / 90 06 88 66birgit­s@online.<strong>no</strong>65 | <strong>Utdanning</strong> nr. 9/11. mai <strong>2012</strong>


Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Redaksjonen denne gangen: Ole-Andreas Pedersen, Nina Hulthin og Stig BrusegardFlere søker lærerutdan<strong>Utdanning</strong>sforbundetgleder seg over at søkningentil lærerutdanningenei Norge øker fra i fjor tili år. Men det må fortsattflere søkere til.Av søkertallene for <strong>2012</strong> ser vi en framgang iantall søknader med førskolelærerutdanning somførstevalg.3.721 søkere hadde førskolelærerutdanning somførstevalg da søknadsfristen til høyere utdanninggikk ut 15.april i år, mot 3.050 søkere i 2011.Ikke tilstrekkelig- Det er flott at vi nå ser en ny interesse for førskolelærerutdanningenetter flere år med nedgang isøkertallene, sier nestleder Ragnhild Lied i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.- En økning på 22 prosent er bra, selv om detikke er tilstrekkelig for å fylle alle stillinger der deter gitt dispensasjoner fra kravet om førskolelæreri barnehagene, fortsetter hun.Nye lærerutdanninger trekker søkereÅrets søkertall viser også at det er framgang isøkningen til lærerutdanningene i Norge. Antallsøkere som har lærerutdanning som sitt førstevalg,har økt med over 50 prosent i perioden fra 2008til <strong>2012</strong>.Til sammen er det 2.351 flere søkere enn i 2008.Fra i fjor til i år øker søkningen til de nye lærerutdanningenemed om lag 7,5 prosent.Årets lærerkampanjer har trolig bidratt positivttil bedringen i søkertallene.Viktig jobb gjenstår- Det er bra med kampanjer, men den viktigstejobben gjenstår både for førskolelærere og lærere.De skal fullføre studiene, og de skal velge å jobbei barnehagen og i skolen etterpå. Når det er sagt,så er dette hyggelige tall, og vi er glade for at fleresøker lærerutdanningene, sier Lied.Hun viser samtidig til at tilbakemeldingene fradem som nå jobber som lærere, er at det må skje<strong>no</strong>e med lønns- og arbeidsvilkårene for å sikreat folk søker seg til lærerutdanningene, fullførerutdanningene og blir i læreryrket etterpå.Økning totalt settViktige faktorer å undersøke i tiden som kommer,er hvordan søkerne fordeler seg geografisk oghvordan de fordeler seg mellom lærerutdanningfor 1.-7.trinn og lærerutdanning for 5.-10.trinn.For selv om situasjonen totalt sett ser bra ut forlærerutdanningene, så kan det være geografiskeforskjeller som ikke er heldige, eller det kan væreskjev fordeling mellom de to grunnskolelærerutdanningene.Totalt søkte 115.764 personer høyere utdanninggjen<strong>no</strong>m Samordna opptak i <strong>2012</strong>. Det er 6,6 prosentflere enn i fjor.– Det er gledelig at flere interesserer seg spesielt forførskoleutdanning, men det mangler fortsatt søkere, sierRagnhild Lied i <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Foto UtdAnningsfoRbUndet– Alle verdens barn må få omsorg og utdanningDette kravet har vært fremmet foralle lands myndigheter av lærerorganisasjonerog andre aktørerover hele verden de siste ukene.Første steg i utdanningssystemetDet er Global Campaign for Education som gjen<strong>no</strong>msitt nettverk av aktører står bak Global ActionWeek. Gjen<strong>no</strong>m den internasjonale lærerorganisasjonenEducation International (EI) er <strong>Utdanning</strong>sforbundetmed på den årlige kampanjen forå sikre utdanning til alle – fra barnehage til vokse<strong>no</strong>pplæring.- I år handler kampanjen spesielt om å sikreomsorg og utdanning fra tidlig barndom til allebarn i verden. Av Education for All sine seks målsom det er enighet om internasjonalt, er dette ettav målene der det gjenstår mest arbeid. Men barnehagehar blitt satt på dagsorden internasjonalt,og det er politisk vilje til å investere i barnehageog til å se på barnehagen som det første trinnet iutdanningssystemet, sier nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetog visepresident i Education International,Haldis Holst.Legger press på myndigheteneI likhet med UNESCO-ledede Education for All,tar også FNs tusenårsmål sikte på å sikre grunnleggendeutdanningstilbud til alle innen 2015.Holst sier Global Action Week handler om ålegge press på myndighetene i verdens land for åfå dem til å se viktigheten av et godt barnehagetilbud.Hun mener Norge kan bidra med egne erfaringerinnenfor sektoren, med bistand eller vedå arbeide politisk for å sikre at de alle de minstebarna får et barnehagetilbud.Arbeid gjenstår også i Norge- Innen barnehagesektoren forventer vi at detoffentlige tar ansvar, at barnehage ikke er et luksusgode,men blir et reelt tilbud for alle. Det eruten tvil en god investering. Det er stor spredningi kvaliteten på det tilbudet som gis i ulike land,66 | <strong>Utdanning</strong> nr.9/11. mai <strong>2012</strong>


Åretslønnsoppgjørtil meklingningdet er brudd i årets lønnsforhandlinger ibåde staten, kommunen og i oslo. Unio harvalgt å bryte alle stedene på grunn av manglendefremgang i forhandlingene.fra tidlig barndomog det er ikke alle som har tilgang. Når barnehagei Norge koster penger, så er det reelt sett ikke ettilbud for alle. Selv her har vi fortsatt en vei å gå,men i en global sammenheng har Norge kommetlangt, sier Haldis Holst.Global Action Week i Norge arrangeres ved atbarn i <strong>no</strong>rske barnehager inviteres til å tegne sindrømmebarnehage. Av alle tegningene som sendesinn, plukkes 40 ut til å inngå i en kort film derogså det politiske budskapet bak kampanjen blirpresentert. Filmen vil bli publisert på <strong>Utdanning</strong>sforbundetsnettsider, på YouTube og i andre sosialemedier i løpet av de nærmeste ukene.www.UdF.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong>sforbundetUnio statI tariffområde stat brøt Unio forhandlingene 26.april. Forhandlingsleder Arne Johannesen i Uniostat så ingen annen mulighet enn å bryte.- Staten har ikke gitt <strong>no</strong>e reelt tilbud, de harikke gått inn i forhandlinger. Derimot har statensignalisert angrep på opparbeidede rettigheter.Dette er ikke <strong>no</strong>e grunnlag å gå videre på. Deter tydelig at staten ikke vil ha <strong>no</strong>en løsning, sierhan.Unio kommuneI tariffområde kommune brøt Unio forhandlingene27. april. Forhandlingsleder Mimi Bjerkestrandi Unio kommune så ingen grunn til åholde på lenger når det ikke var <strong>no</strong>en framdrift.- Manglende framdrift knyttet til øko<strong>no</strong>mieni oppgjøret er årsak til bruddet mellom KS ogUnio, sier hun, og legger til:- Da vi nærmet oss de krevende diskusjoneneom øko<strong>no</strong>mi og lønn, skjønte vi at avstandenvar for stor til at det kunne gi en forhandlingsløsning.Vi så dermed heller ingen grunn til åfortsette forhandlingene.Unio OsloI tariffområde for Oslo kommune valgte Unio åbryte forhandlingene 30. april. ForhandlingslederTerje Vil<strong>no</strong> i Unio Oslo ønsker å unngå etbrudd.- Vi har hatt fire runder, og Oslo kommunehar avvist alt. Det gjør at vi ikke har mulighettil å komme til enighet, <strong>no</strong>e vi fra arbeidstakersidensterkt hadde ønsket, sier han.Forhandlingsdatoer– andre tariffområderPBL–A: 29.-30. mai, reserve 11. juniFUS: 11. og 15. juniVirke (tidligere HSH): 12.–14. juniKA: 18.-20. juniFaktaPartene har ikke funnet en forhandlingsløsningog har meldt bruddet til Riksmekleren. det forventesmeklingsinnspurt uken før pinse.67 | <strong>Utdanning</strong> nr.9/11. mai <strong>2012</strong>


B-POSTABONNEMENTReturadresse:<strong>Utdanning</strong>Postboks 9191, Grønland 0134 OsloUTDANNING– NÅ OGSÅPÅ NETT-BRETTLast ned<strong>Utdanning</strong>som appi App Store,Google Play(tidligereAndroid Market) ellerm.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hårGylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem310. februar <strong>2012</strong>utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hovedsaken AnbudLønnsdumpingmed vikarbyrå

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!