Lensmannsbladet - Politilederen.no

politilederen.no

Lensmannsbladet - Politilederen.no

LensmannsbladetPOLITILEDERENNR. 2 • 2013 • ÅRGANG 116PST-sjefMarie Benedicte Bjørnland:Følgermed itidenSide 32AV INNHOLDET• Ny YS-leder s. 6• Ny lokallagsleder s.13• Gjest:Kjetil Mjøsund s.22• Tema: Tigging s.24


REDAKTØRENSSPALTELEDERENEvaluering av Politidirektoratet – Difirapport 2013:3Difis evaluering av Politidirektoratet ble lagt frem 1.3.13. Rapporten føyerseg inn i rekken av kritiske rapporter om politiet. Det som er verdt å merkeseg med denne rapporten er at det som ble påpekt som forbedringsområdei den forrige av Difi evalueringen kommer igjen i denne rapporten. Vi skal ikke gå idetalj i rapporten, men vil påpeke et område som vi mener er avgjørende for at Politidirektoratetskal være i bedre i stand til å lede norsk politi:«Det er viktig at POD utvikler seg til å bli et reelt utviklings-, ledelses- og samordningsorganfor norsk politi og tilfører etaten en tydelig merverdi. Tillitsbygging, ledelse oglederskap på alle nivåer må prioriteres og videreutvikles.» (Difirapporten)Norges Politilederlag har tidligere anført, og gjentar at det er strategisk viktig å leggeforholdene til rette for ledelsesutvikling av den enkelte leder og utvikle ledergruppene.Det bør være en selvfølge at en leder som tar videreutdanning innenledelse får forholdene lagt til rette. Dette kan for eksempel være permisjoner medlønn eller lettelser i rolle og ansvar under studiet.Vi vil også ta til orde for utvikling av ledernettverk mellom politidistriktene og særorganpå alle ledernivå. Politidirektør Humlegård skal ha ros for at han tar tak i denneutfordringen gjennom Endringsprogrammet. Vi har store forventninger tilarbeidsgruppen, som politimester Hans Vik leder, med ansvar for endringer innenforstyring, ledelse, kultur og holdninger.Registrering eller forbud mot tigging?I denne utgaven av LensmannsbladetPolitilederen tar vi opp tiggerproblemetbl.a. med bakgrunn i forslaget til nytt punkt 8 i Politilovens § 14. Problemet er dagsaktueltmed mange som argumenterer for et generelt tiggerforbud samtidig somandre mener vi har gode nok regler i dag. Slik vi ser det vil forslaget til lovendringføre til ulike regler for tigging rundt om i landet. Der det besluttes registrering avtiggere (innsamling av penger på offentlig sted) vil politiet få et merarbeid, samtidigsom det kan være uklart hvordan en slik ordning vil virke.Riksadvokaten sier i sin høringsuttalelse at lovforslaget bærer preg av at man ønskerå gjøre noe med den faktiske situasjonen, men ikke ønsker å ta steget fullt ved å forbytigging. Han peker videre på at endringen sannsynligvis vil ha liten effekt på deproblemene man vil komme til livs og mener at dette er et nasjonalt problem sommå løses direkte gjennom lovgivning.To politiledere, visepolitimester Gøril Våland og politistasjonssjef Bjørn Hansen,bidrar begge i bladet med sine meninger. De er begge på linje med riksadvokaten.Norges Politilederlag er av samme oppfatning. Det må være ensartede regler fortigging i hele landet og hvis samfunnet vil ha tiggerne vekk fra det offentlige rom vilet forbud være den rette vei å gå.Forts. neste sideGrøft på beggesider av veienRiksadvokat Tor-Aksel Busch harved flere anledninger uttrykt bekymringfor at den økte oppmerksomhetenrundt myndighetenes ønske omstyrking av beredskap og sikkerhetkan gå ut over etterforskning ogoppklaring av straffesaker. Sist i«Norsk Politi» peker han bl.a. på følgendefaresignaler:«Politiet behøver gode etterforskningsmiljøer.Nøkkelpersonell bør ikke avgistil andre funksjoner, selv om politietsberedskap rustes opp. Det er viktig atde gode forbildene og miljøskapernemed særlig anlegg for etterforskningblir på sin post.»Samtidig retter han en advarendepekefinger:«Dette og neste år blir avgjørende fornorsk politi. Det skjer mye akkurat nå,men det virker også som om nestenalt haster.»Og så understreker han at det i disseberedskaps- og sikkerhetstider erav særdeles stor viktighet at man tarvare på den gode sivile profilen politiethar.Vi tillater oss å si oss helt enig medriksadvokaten i disse kloke og balansertevurderinger han her kommermed. Ingen, og selvfølgelig heller ikkeriksadvokaten er uenig i at beredskapog sikkerhet gis større oppmerksomhet.Men det er ikke noen løsning åfå «sektorbeslutninger», slik Buschuttrykker det og at man dermed misterhelhetstankegangen. Etterforskningog iretteføring må derfor fortsattha høy prioritet, både når detgjelder ressurser og faglig kvalitet.


ORGANISASJONFortsatt sunn økonomi i NorgeAv Geir KroghTorsdag 7. mars deltok jegsammen med Jonny Nauste ogSvein Stuberg på YS – inntektpolitiskekonferanse. Tema varøkonomisk status i forkant avmellomoppgjøret og vi konkludertemed at forutsetningenefor årets lønnsoppgjør er gode– kjøpkraften vil sannsynligvisbli opprettholdt.Itillegg til YS-leder Jorunn Berland(ble valgt samme dag) fikk vi høresjefsøkonom i Pöyry, Roger Bjørnstadog sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak.Berland pekte på at selv om det fremdeleser mørke skyer i horisonten er detfortsatt høy sysselsetting i Norge og lavarbeidsledighet. Det er imidlertid tegnsom kan tyde på at arbeidsledighetenøker. Lønnsforskjellene har økt, spesieltkvinner og fagforeningene er bekymretog slik vil vi ikke ha det mente YSlederenog henviste bl.a. til YS –arbeidslivsbarometer.Berland avsluttet med visjonen: «Vi skapermorgendagens arbeidsliv.»Roger Bjørnstad, sjeføkonom Pöyry,gav oss et forståelig foredrag om komplisertesamfunnsøkonomiske tema; hvorforer produktiviteten i Norge så bra?Jeg lærte at produktivitet er viktig fordidet bestemmer vår lønnsvekst (verdiskapning/ antall timeverk). Norge har størresysselsetting enn andre land, men det somskiller oss fra andre land er en sterk effektiviseringav privat tjenesteytende virksomhet(bank, hotell, butikk mv).Bjørnstad stilte spørsmålet: Hvorfor såhøy produktivitet?Han svarte selv med at det er mye kapitali Norsk næringsliv, men der er humanogsosialkapitalen er de viktigste for vårproduktivitet. Vi har høy kompetanse ogkan generelt sett stole på de fleste mennesker.Nøkkelord er samarbeid, tillit ogrespekt. Det er sammenheng mellom dennorske økonomiske modellen og mellom -menneskelige tillit.Bjørnstad oppsummerte med at vi er verdensmest produktive fordi:– Vi har olje og gassindustrien– Vi er høyt utdannet– Vi har både rigide og fleksible lønningerHelle Stensbak, sjeføkonom i YS, og RogerBjørnstad, sjeføkonom i Pöyry, ga en godgjennomgang av den økonomiske situasjonenforan årets lønnsoppgjør. Foto: Ivan Tostrup.– Det er små lønnsforskjeller– Det er stor respekt og tillit i arbeids -livetSjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, presenterteferske tall fra TBU (Det tekniskeberegningsutvalget for lønnsoppgjørene)og pekte på at lav ledighet,høy inntektsvekst og store overskuddpå driftsbalansen gir Norge et godtutgangspunkt.Fjorårets oppgjør fører med seg etlønnsoverheng på en og tre kvart prosentfor 2013, noe som gjør at denne delenalene vil dekke den forventede inflasjonenpå 1,5 prosent i 2013. Hun konkludertemed at kjøpekraften etter all sannsynlighetvil bli opprettholdt.Lederen forts. fra s. 3Ledelse avet politi i endring !Lensmannsbladet / PolitilederenAnsv. redaktør: Generalsekretær Svein StubergE-post: svein.stuberg@politilederen.no – Tlf. 934 31 637Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: jonny.nauste@politilederen.no. Tlf. 977 35 460Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 OsloTelefon: 23 16 31 50 • Telefax: 23 16 31 55E-post: post@politilederen.no • Hjemmeside: www:politilederen.noProd. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf. 67 07 99 42 • ekaas.grafisk@nokab.noForsidefoto: Lene Bovim.Torsdag 30. og fredag 31. mai inviterervi igjen til den årlige ledersamlingen påGardermoen. Temaet i år er «ledelse avet politi i endring» og jeg er glad for at såmange sentrale ledere og samfunnsaktørerstiller opp med sine bidrag. Dette bliren strategisk viktig arena, mens vi ispenning venter på Politianalysen ogStortings pr 1 2013–2014.Velkommen skal dere alle sammenvære til seminaret.Jonny Nauste4Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


ORGANISASJONInkluderende lederskappå YS Stats ledersamlingAv Geir KroghYS-stat ledersamling ble arrangertfor andre gang 3. og 4.april 2013. Norges politilederlagdeltok med hele seks deltageresammen med ca 25 lederefra de andre forbundene i YSStat. Temaet for årets samlingvar inkluderende lederskap.YS-Stat leder, Pål N. Arnesen, ledetsamlingen og åpnet med å takkeArbeids- og administrasjonsdepartementetsom avsatte OU-midler tilslike arrangement. Ledere kan føle segmellom barken og veden i fagforeningog på slike samlinger møter vi andreledere, bygger nettverk, diskutere ogskaper begeistring, fortsatte Arnesen.Han påpekte imidlertid at YS ikke skalikke drive lederutvikling, det er ar -beids givers ansvar.Ledererfaringerved Ida BørresenIda Børresen, direktør i Stortinget(tidligere UDI direktør) var første foredragsholdermed temaet, leder -erfaringer. Hen mente selv hun var godtil å jobbe, men også god til å dovneseg! Gjennom ulike lederjobber harutviklet sin lederfilosofi; «det er bedre åta feil beslutninger enn ikke ta noenbeslutninger i det hele tatt». Beslutningersom er tatt kan man gjøre noemed, men tas det ikke beslutninger skjerdet ingenting, la hun til.Ida Børresen hevdet hun ikkeplanla karrieren, men har tatt deutfordringene hun har fått. Manutvikler seg ved å tørre å gå ut avkomfortsonen og er etter 6–8 år kandet være lurt å skifte beite. HunIda Børresen, direktør i Stortinget.mente videre at en leder bør villenoe og ønske å utgjøre en forskjell.Det er derfor viktig å heve blikket ogsamtidig kjenne detaljene.NPL’s deltagere sammen med noen av foredragsholderne: Fra venstre: Geir Krogh, Helge Stave, Jonny Nauste, Audhild Notø, Jørn Arild Flatha, PålN Arnesen, Marthe Sofie Kjellesvig, Rune Halvorsen, Arne Gloppen og Kjetil Mjøsund.8Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


Hennes største utfordring i karrierenfikk hun da hun overtok somleder for UDI etter krisen i 2006. Detvar splittelse i ledergruppen og sværtlav tillit i organisasjonen. Hun måttederfor starte med ro og tillit. Hunsamlet ledergruppen og tillitsvalgteog spurte følgende spørsmål: «Det ergransking – hva kommer til å kommefrem – og hva skal vi gjøre med det?»Dette gav arbeidsro og tillit bådeinnad og oppad. Videre måtte hunjobbe mye med kultur, verdier oglederutvikling. For å bygge en robustorganisasjon var det nødvendig medet godt fundament gjennom ut -vikling av rutiner og forbedringer.Organisasjonen måtte bygges stein påstein og sak for sak. Samtidig måttede overordnede strategier gjennombred involvering, hva skulle UDIvære?Nå som direktør på Stortinget har hunerkjent behov for en annen tilnærminggjennom utviklingsfokuset: «Ingenting var bedre før.» Hun erfarer at suksesset sted gir ikke nødvendigvis suksessandre steder – den samme medisinenpasser ikke alle pasienter.Mål og resultatstyring mente hun er eteffektiv lederverktøy, men vi må haenighet om hvor man skal og et systemfor sjekke at vi kommer dit.Børresen er stolt av å være byråkrat,men ønsker ikke å være byråkratisk.Hun har mer sans for KISS; «Keep ItStupid and Simple.»Hun avsluttet med følgende sitat: «Itmay be lonely on the top, but the serviceis better.» Samtidig bemerket hunviktigheten av nettverk og nødvendighetenav sammenheng mellomlederens liv og lære.Eget lederskap– brikke eller aktørEinar Øverenget er både filosof ogforsker og tilknyttet Humanistiskakademi (http://www.humanistiskakademi.com/om-oss/).Han jobber ofte ut mot arbeidslivetmed etikk og dilemmaer, for eksempelFilosof Einar Øverenget.det velge mellom rett eller rett,uansett blir det galt! Tema for foredragetvar; «eget lederskap – brikkeeller aktør?»Øverenget pekte på at demokrati iutgangspunktet er et tillitsbasert system,men utviklingen går mer og mermot et kontrollsamfunn, bl.a. fordi deter teknologisk er mulig.Spørsmålet er hvordan vi styrer samfunnet,med instrukser, regler og kontroll(reduserer den enkeltes ansvarlighet)eller ved utøvelse av skjønnunder personlig ansvar (fremmer ansvarlighet).Det er en grunnleggende verdi idemokrati å kunne klare seg selv fortsattØverenget, men hva vil detegentlig si å kunne noe? Han pekte påat den primære læringen foregår vedat vi etteraper hverandre. Filosofiutfordrer eksisterende praksis gjennomrefleksjon ved å stille spørsmål ved hvavi gjør. Øverenget mente det er nødvendigå sette oss i den andres sted ogspørre hva om noen hadde gjort detmot deg? Gjennom den «gylne regel»kan et samfunn bli selvregulerendemed frihet til å bestemme over seg selvog styring innenfra og ut.Øverenget fremhevet den humanistisketradisjon som består i evnen,retten og plikten til å bestemme overseg selv. De regulerende kreftene errutiner og konformitet. Menneskerher en tendens til å bli rutineblindeog må derfor hele tiden utfordres,samtidig som vi har en tendens for ågjøre som alle andre. Det handlermed andre ord om vi er aktører iegne handlinger eller bare en brikke iandres spill.Øverenget avsluttet med følgendespørsmål: Kan vi stole på våre følelser?Hans svar var et klart nei.Utdanning til gledeeller nytteBente Søgaard YS seniorrådgiver ogfagansvarlig for utdanning og kompetansesatte fokus på ressurser vi putterinn i utdanningssystemet sett iforhold til hva vi får ut av det i ar -beids livet.Hun kunne opplyse at utdannings -nivået har økt fra 7–13 år siden 1970og i dag er halvparten av 21 åringeneunder utdanning. Utdanning er billigSeniorrådgiver i YS, Bente Søgaard.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/20139


ORGANISASJONmed gode betingelser for lån ogstipend, både innenfor og utenfor landetsgrenser. Det er for eksempel ikkeuvanlig å ta et hvileår på Cuba fortalteSøgaard.Søgaard fortsatte med å beskrive destore ulikheter i Europa i forhold tilungdomsledighet. I mange land er opptil 50 % av ungdommen arbeidsløse ogdermed antagelig tapt for arbeidsmarkedet?Søgaard viste videre til at i Norge i1986 var det ca 30 % av arbeids plas -sene krevde bare grunnskolen, mensnå utgjør detteunder 10 % av arbeidsplassene.Antall med mastergrad harøkt radikalt, men i mange tilfeller ikkeinnenfor det de jobber med. I følgeSøgaard skaper dette individuell misstrivselfordi de ikke jobber med det eer utdannet til samtidig som defortrenger lavere utdannede arbeidstagere.I tillegg er det lønns- og prisdrivende.Stort frafall på videregående bekymretSøgaard, ca 30 % dropper ut og mangevil ikke få jobb. Hun kunne også opplyseat arbeidsinnvandringen samlerseg om spesielt bygg og anlegg og servicenæringen.Det er hevdet at hvisalle polakkene og svenskene dro hjemvil Norge bli helt lammet.Søgaard mente arbeidslivet i Norgestår i fare for å få feil kompetanse ogmangel på kompetanse på enkelteområder. Mange hopper av yrkesopplæringenog tar påbyning for å fåstudiekompetanse, mens nesten halvpartenstryker og blir stående utenbåde fagbrev og studiekompetanse,kunne hun opplyse. Utdanning er bra,men fagbrev kan være bedre enn enmastergrad!Hun påpekte avslutningsvis at vi må fåbedre samsvar mellom investering ogbehov for kompetanse. Aktuelle tiltakkan være:– Karriereveiledning (faglige krav tilvei ledere)– Bedre dimensjonering av skole ogstudieplasser– Stimuleringsordninger for studier viLeder YS-Stat Pål N. Arnesen.har spesielt behov for?– Strengere regler for tildeling av lånog stipend (fag og studier)– Tettere samarbeid mellom nærings -liv og utdanningLedelse og medbestemmelsePål N Arnesen orienterte om YSarbeidsbarometer og trepartsamarbeideti arbeidslivet.Han hevdet at medbestemmelsen erunder press og pekte på at arbeidslivsbarometerviser at det i 2009 var det38 % som kunne tenke seg å ta verv ifagforeninger, mens det nå er nede i31 %. Videre pekte han på at det i2011 var 73 % som følte at de blerespektert fra ledelsen, noe som nå erredusert til 61 %.Arnesen hevdet at mange tillitsvalgteikke blir tatt på alvor noe somkan skyldes manglende kunnskap omavtaleverket. Vi ledere må ta ansvarfor å involvere de tillitsvakte slo hanfast.Vår hovedoppgave er å kjempe for åbeholde det avtaleverket og de rettighetenevi har (ikke nødvendigvisvidereutvikle) – rettighetene kan blifjernet uten alternativer.Arnesen fortsatt med å orientere omYS prosjektet; «Synelighet, vekst ogpolitisk slagkraft.» Prosjektet erforankret i YS mottoet: Vi skaper morgendagensarbeidsliv!Måler er å bli en seriøs politisk aktørsom blir tatt med på råd før beslutningertas.Verdien i YS er tydelig identitet,preget av kvalitet.Synspunkter påmål- og resultatstyringTora Struve Jarlsby, juridisk- og avdelingsdirektøri Riksrevisjonen varutfordret til å komme med sine synspunkterpå mål og resultatstyring iRiksrevisjonen.Riksrevisjonen består av 560 ansatte ogledes av politisk valgte riksrevisorer (5stk). Årsaken til at de er så mange erpga manglende internrevisjon i staten.Jarlsby startet med å komme med endel spørsmål;– Fører mål- og resultatstyring fører tilmer rapportering og byråkrati?– Hvor stor frihet får virksomhetene,har de reelt handlingsrom?– Gjør mål- og resultatstyringen til atledelsen blir for kortsiktighet?Tora Struve Jarlsby, Riksrevisjonen.➢10Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


ORGANISASJON– Blir det mer fokus på kvantitet ogmindre fokus på kvalitet.– Fokuserer Riksrevisjonen for lite påproduktivitet og effektivitet vedsine revisjoner?Jarlsby fortsettet med å peke på atmål- og resultatstyringen må væretilpasset virksomhetens egenart. Samtidigmå risikostyring og internkontrollvære på plass.Hun avsluttet med hva Riksrevisjonenønsker å fokusere på i virksomhetene iforhold til målstyringen. For det førstemå målene være relevante for virksomhetene,videre må val av mål værebasert på risiko og vesentlighet ogendelig må vi stille spørsmålet; «hvaskal rapportene brukes til?»Arne Gloppen og Kjetil Mjøsund fra Politidirektoratet.Kunnskapsbasert politiarbeidi politi- og lensmannsetatenKjetil Mjøsund seksjonssjef og seniorrådgiverArne Gloppen orienterte ommål- og resultatstyring i politi- oglensmannsetaten og kunnskapsbasertpolitiarbeid.Helge Stave, Endringsprogrammet.Mjøsund hevdet at målet med målogresultatstyringen er mer politi fortildelte ressurser som igjen kanomfordeles til bedre forebygging ogkriminalitetsbekjempelse.Det arbeides med en ny målstrukturmed færre sentrale måleindikatorer ogflere valgfrie lokale mål fortsatte han.Dette vil kreve en helt ny tilnærmingtil målfastsettelsenEt av dilemmaene våre er, i følgeMjøsund, regjeringens behov for å synliggjøreenkeltsaker.Arne Gloppen orienterte om politietsstyringsverktøy (PSV). Dette verktøyetgjør at politiets ledelse kanbasere sine beslutninger på et godtkunnskapsgrunnlag. Utnyttelsen avverktøyet avhenger imidlertid av hvormy tid som brukes på vurderinger,risikovurderinger og tiltak med tidsfristog effektvurdering hevdet han.Gloppen avsluttet med at målet erutnytte bedre de mulighetene som liggeri verktøyet.Mål- og resultatstyring– teori og praksisHelge Stave, assisterende programdirektøri Politidirektoratet gav oss eninnføring i temaet mål- og resultatstyring,både teorietisk og prakisk.Stave hevdet at mål- og resultatsyringenførst og fremst er etstyringsverktøy. Gjennom korrekt ogrelevant informasjon kan vi ta godebeslutninger. Han viste til beslutningsteori(Linda Lay) hvor det opereresmed tre typer beslutninger;– valgbeslutninger mellom alternativer– evalueringsbeslutninger hvor vienten akseptere eller forkaster løsningen– konstruksjonsbeslutninger som taspå bakgrunn av utredningerStave fortsatte med at mange ledere erveldig styringsfokusert, men vet viegentlig hvordan bedrive vi ledelse?Han henviste til strategisk tenkningog en organisering ut fra oppgaver ogformål.Avslutningsvis redegjorde Stave foreffektivitet sett fra et styringsperspektiv,hvor det handler om tre ulikestyringslogikk;– ressursstyring (kvalitet blir underordnet)– produktivitetsstyring (fokus på kvan -titet)– effektivitetsstyrig (levering i forholdtil sitt formål med fokus både påproduktivitet og kvalitet)Han oppsummerte med at utfordringen,uansett logikk, blir å utforme presisemål.12Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


Jørn Arild Flatha, ny lokallags -leder i NPL – Hedmark og OpplandJørn Arild Flatha (40) blevalgt til ny leder av lokallaget iHedmark og Oppland på årsmøtetorsdag 21. mars 2013og vi benyttet anledningentil en prat med ham.Han overtok vervet etter BjørnBergundhaugen, politistasjonssjefi Lillehammer. Flatha er tildaglig driftsenhetsleder for Solør og lensmanni Åsnes, med 19 ansatte (12 politiog 7 sivil) og ansvar for 17000 innbygger itre kommune (Solør, Grue og Våler) medca 1300 saker. Han har bakgrunn fra Sentrumpolitistasjon i Oslo for han kom tilHedmark i 1999. Veien gikk fra Brumunddal,Løten og Våler før han ble lensmannog driftsenhetsleder i Solør i 2011.Flatha meldte seg inn i NPL for ca etår siden. Da han ble forespurt om å taledervervet sa han først nei, men bleoverbevist og beroliget av at Bjørn Bergundhaugenville fortsette i styret. Flathakjenner godt til lov og avtaleverk fra førbl.a. fordi han var leder av PF Hedmark i7 år. Han synes det er spennende å være ien lederposisjon i fagorganisasjonen, deter både utfordrende og gir mulighet til åvære med å påvirke. Samtidig for manJørn Arild Flatha, lensmann i Åsnes og nylokallagsleder i Hedmark og OpplandKilde: glomdalen.notilgang på et bredere informasjonstilfang,både lokalt og nasjonalt, legger han til.På spørsmål om hvorfor han meldteseg inn i Norges Politilederlag forklarerhan at det var en del støy rundt ansettelsenav han som lensmann. PF varuenige i ansettelsen og saksøkte politidistriktet.Flatha opplevde det somumulig å være i PF etter dette og så segom etter en annen fagforening. Det varhelt naturlig å melde seg inn i NorgesPolitilederlag. – Det er viktig å ha fokuspå arbeidsvilkår og lønn, men samtidiger fokuset på ledelse viktig og en godgrunn for å velge NPL, sier han. EtterFlathas oppfatning er det et stort potensialfor nye medlemmer i Hedmark ogOppland og han vil jobbe kontinuerligfor å verve flere.Flatha ble videre utfordret til å reflektererundt de viktigste utfordringene forpoliti- og lensmannsetaten i dag, sett frahans ståsted. – De største utfordringeneer ressursene, svarer han raskt. Han fortsettermed å peke på at det blir bevilgetpenger, men alt for mye er bundet opp ispesielle tiltak eller stillinger. – Vi manglerfrie driftsmidler, hevder han, mindredetaljstyring fra politikerne vil bidra tilen bedre utvikling av politiet. Han pekervidere på at etter 22. juli er det nedsattflere program, utredninger og prosessersom «spiser» mye ressurser fra hele etaten.I Solør rammer det først og fremstvakt og beredskapen.Som tillitsvalgte i Norges Politilederlagkan vi utgjøre en forskjell ved å kommemed innspill og peke på utfordringene, sierFlatha. – Vi er en part sammen med deøvrige organisasjonene og har derfor storemuligheter til å være med å påvirke sentralt,både opp mot POD og politikerne. Ipolitidistriktene er det viktig å være med,kjenne politidistriktet og ha gode argumenterfor sitt syn, avslutter han.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201313


ORGANISASJONNy leder i Akershus ogØstfold politilederlagElisabeth Bråten Engen blevalgt til ny leder i Akershus ogØstfold politilederlag, onsdag20. mars 2013. Hun overtokformannsklubben fra GeirKrogh, som har vært lederde siste fire årene.Elisabeth (55) har lang fartstid iPoliti- og lensmannsetaten etterfullført Politiskole i 1981. Yrkesveiengikk fra Vardø til Oslo før hun i1997 ble lensmannsbetjent i Aurskog ogHøland. Etter å ha vært innom bådeSørum lensmannskontor og Adm-enhetenble hun i 2002 politioverbetjent vedLørenskog. Deretter var hun personalsjefi Romerike politidistrikt i tre år før hun i2011 ble lensmann i Lørenskog.Til daglig er Elisabeth Bråten Engennå sjef for 40 ansatte og 6 studenter i detflunkende nye lensmannskontoret iLørenskog. Hun har selv fått være medpå å utforme de nye lokalene og etter littover et år konstaterer hun at de har truffetgodt med planløsningene. Sitt egetkontor har hun plassert midt i lokalenemed to dører – en til det operative kontorlandskapetog en til sivilseksjonen.Stort engasjementHun ser frem til vervet som leder for ca50 medlemmer og like mange pensjonisteri Akershus og Østfold Politilederlag.Hun har drevet mye med fagforeningsaktivitetertidligere i yrkeskarrieren ogsynes det er moro. Vi går spennende tideri møte, særlig sett fra et lederståsted fortellerhun – og som fagforeningsleder fårjeg mulighet til være med å utvikle politiet.Videre kan hun fortelle at hun alltidhar vært engasjert i foreningssammenhengbåde i jobben og privat. Det ermoro å være med å bestemme og somoftest har hun endt med å ta ledervervet,enten det dreier seg om kvinnenettverk,Lensmann i Lørenskog, Elisabeth Bråten Engen.FAU eller håndballaget til datteren.På spørsmål om hun har reflektertover å være den første kvinnelige lederenfor lokallaget har hun egentlig ikkesett det poenget. Hun er ingen kvinnesaksforkjemper,men trives i lederrollenog ser nødvendigheten av at noen tardette ansvaret.Hvorfor Norges PolitilederlagElisabeth har vært medlem i Norges politilederlagsiden 2009 og det er naturlig åspørre hvorfor hun valgte denne fagforeningen?– Jeg skiftet fagforening da jeg bleansatt som personalsjef i Romerike politidistrikt,opplyser hun. Hun opplevde atPolitiets fellesforbund ikke lenger varden rette fagorganisasjonen i en sliklederposisjon. Det var vanskelig å væremedlem av den samme fagforeningensom dem jeg hadde de fleste drøftinger ogforhandlinger med, det var problematiskbåde i forhold til uavhengigheten ogobjektiviteten, legger hun til. Det blederfor helt naturlig for henne å velgeNorges Politilederlag.Elisabeth fremhever fagforeningensfokus på lederutvikling gjennom seminarerog medlemssamlinger. Norges Politilederlaghar klart å skape et fagmiljø forledere og knytte sammen ledere på sammenivå i gode nettverk på tvers av politidistrikterog særorgan, fortsetter hun. –Jeg opplever at vi har de samme pro -blem stillin gene i hverdagen og kan diskuteredette uforpliktende med kollegerutenom eget politidistrikt, sier hun. Hunopplever videre at dette er med på åutvikle henne som leder, en uformelllederutvikling gjennom å høre hvordanandre håndterer ulike daglige utfordringerog organiserer virksomheten.Lønn og kompetanseutviklingPå spørsmål om hva hun synes er de viktigsteutfordringer for ledere i Politi- oglensmannsetaten i dag, svarer hun raskt,lønn. – Lekkasjen er stor fra distriktenetil sentrale enheter, forklarer hun og fortsetter,jo bedre utdannet lederne blir, jovanskeligere er det å beholde dem i politidistriktet.Det handler både om lønn ogFortsettelse s. 2314Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


ORGANISASJONStiftet 1893Til RepresentantskapetLandsstyrets vararepresentanter Oslo, den 9. april 2013INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE – LEDERSEMINARVi innkaller med dette Norges Politilederlag sitt Representantskap (lokallagsledere og Landsstyret)til ordinært representantskapsmøte på Scandic Oslo Airport, Gardermoen,torsdag den 30. mai 2013 kl.1000.Representantskapsmøtet beregnes å være avsluttet kl. 1400Norges Politilederlag Akershus og Østfold arrangerer lederseminartorsdag den 30. mai 2013 kl.1500 – 1800 og fredag den 31. mai kl 0900 – 1300 på sammested. Det forutsettes at Representantskapets medlemmer deltar på seminaret.Invitasjon og program kommer senere. Det blir middag på hotellet samme kveld.Vi har bestilt overnatting på hotellet.Etter vedtektene skal denne innkalling sendes minst 1 måned før møtet. Saksunderlag blirutsendt senest den 01.05.13 Forfall eller at varamedlemmer møter må meldes innen 10.5.13.FORELØPIG SAKLISTENr Sak Merknad1 Åpning av representantskapsmøte Leder2 Navneopprop3 Godkjenning av innkalling og sakliste4 Valg av referent5 Valg av dirigent6 Godkjenning av forretningsorden Dirigent7 Beretning 2012 - 2013 Leder8 Handlingsprogram 2013 - 20159 Fastsetting av kontingent Leder10 Regnskap for Norges Politilederlag 2012 Generalsekretær11 Budsjett for Norges Politilederlag for 2013 ”12 Valg av revisor Leder13 ValgMed hilsen Jonny Nauste/sign16Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


SIVILE GJØREMÅLUttalelse fra Justisdepartementets Lovavdeling til namsfogden i Oslo av 18.april 2013:Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-14, 7-6 og 7-10Vi viser til brev 9. november 2012, derLovavdelingen anmodes om å uttale segom hvorvidt det er adgang til å unnlatemeddelelse til saksøkte etter tvangsfullbyrdelsesloven(tvfl.) § 5-14 der tvangsgrunnlageter et skriftstykke etter tvfl. §7-2 bokstav f. Bakgrunnen for spørsmåleter at enkelte namsmenn synes å være avden oppfatning at varslingsbestemmelsenei tvfl. § 7-6 tredje ledd og § 7-10tredje ledd går foran tvfl. § 5-14 og dermeder til hinder for tvangsfullbyrdelseder forsøk på varsling på saksøktes registrerteadresse har vært mislykket.Tvfl. § 7-6 første ledd første punktumbestemmer at utleggsbegjæringen skalmeddeles saksøkte med oppfordring ominnen to uker å uttale seg om forhold avbetydning for om utlegg skal tas, og omvalg av gjenstand for utlegget. Tvfl. § 7-10første ledd første punktum bestemmer atsaksøkte, før utleggsforretningen holdes,skal gis meddelelse om tid og sted for forretningen.Begge bestemmelser gir på vissevilkår adgang til å unnlate meddelelse tilsaksøkte. I den forbindelse bestemmer tvfl.§ 7-6 tredje ledd første punktum at foreleggelsekan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsenvil bli vesentlig vanskeliggjort.Tvfl. § 7-10 første ledd annet punktumbestemmer at varsel om utleggsforretningentil saksøkte kan unnlates dersom«namsmannen finner saksøkte eller enmyndig person i saksøktes husstand på stedet,dersom fullbyrdelsen ville bli vesentligvanskeliggjort om slik meddelelse ble gitt,eller dersom forretningen holdes på namsmannenskontor etter tvfl. § 7-9 annetledd bokstav b».Både tvfl. §§ 7-6 og 7-10 gjør imidlertidunntak fra adgangen til å unnlate meddelelsenår tvangsgrunnlaget er et skriftstykkeetter tvfl. § 7-2 bokstav f. Tvfl. § 7-6tredje ledd annet punktum bestemmer atforeleggelse ikke kan unnlates i slike tilfeller,og tvfl. § 7-10 tredje ledd bestemmerat «[v]ed begjæring om utlegg etter § 7-2bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningenbare unnlates dersom namsmannenfinner saksøkte på stedet».Tvfl. § 5-14 første ledd bestemmer følgende:«Selv om namsmannen etter loven erpålagt å gi noen en meddelelse, kantvangsfullbyrdelsen likevel gjennomføresuten meddelelse dersom vedkommendeikke har kjent oppholdssted eller kjentfullmektig med kjent oppholdssted.»Vi vil bemerke at tvfl. § 5-14 etter sinordlyd ikke er til hinder for å unnlatemeddelelse der tvangsgrunnlaget er etskriftstykke etter tvfl. § 7-2 bokstav f.Det er ikke gjort unntak for tvangsgrunnlagetter tvfl. § 7-2 bokstav f, slikdet er gjort i tvfl. §§ 7-6 og 7-10.Vi forstår namsfogdens brev dithen atenkelte namsmenn tolker Høyesterettsankeutvalgs kjennelse i Rt. 2012 side1195 slik at tvfl. § 5-14 ikke gjelder isaker hvor tvangsgrunnlaget er skriftstykkeetter tvfl. § 7-2 bokstav f. Kjennelsengjelder direkte hva som kreves forat det skal foreligge tvangsgrunnlag ettertvfl. § 7-2 bokstav f. Ankeutvalget leggeri avsnitt 11 til grunn at tvfl. § 7-2 bokstavf bare gir tvangsgrunnlag dersom detaktuelle skriftstykket er meddelt skyldnerenpå en måte som gjør det mulig forham å ta stilling til kravet og eventueltimøtegå dette. I avsnitt 12 i kjennelsenuttales følgende om tvfl. § 5-14:«Bestemmelsen tar sikte på lovpålagtemeddelelser fra namsmannen. Denomfatter ikke den situasjon som reguleresav § 7-2 bokstav f; at fordringshaverenkan oppnå særskilt tvangsgrunnlag ved åsende skyldneren et skriftstykke somviser kravets grunnlag og omfang.»Ankeutvalget uttaler seg med andreord om kreditors sending av skriftstykkeetter tvfl. § 7-2 bokstav f. Vi kan ikke seat man i kjennelsen uttaler seg om namsmannensadgang til å unnlate meddelelseetter tvfl. § 5-14.Videre forstår vi namsfogden dithen aten del namsmenn forankrer sin innskrenkendetolkning av tvfl. § 5-14 i lovforarbeidene.I NOU 1992: 35 er detuttalt følgende på side 27:«Etter § 7-10 første ledd er namsmannengitt en temmelig vid adgang til å unnlatevarsling om avholdelse av utleggsforretningi utleggssaker. Dette gjelder etterbestemmelsen også i enkelte tilfeller derutleggsforretningen holdes uten personligfremmøte hos debitor. Utvalget foreslår itredje ledd en bestemmelse som sikrer atdebitor enten mottar varsel om utleggsforretningeneller møter namsmannen personligi forbindelse med utleggsforretningennår begjæring fremmes på grunnlag av§ 7-2 bokstav f. Debitor vil derved sikresny mulighet til å fremme innsigelser, eventueltdirekte overfor namsmannen vedutleggsforretningen, før utleggsforretningengjennomføres.»Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) side 50nøyer seg med å referere ovennevnteuttalelse fra utredningen. Ettersom forholdettil tvfl. § 5-14 ikke er nevnt, harvi vanskelig for å se at uttalelsen kan tastil inntekt for at tvfl. § 7-10 tredje ledder ment å innskrenke anvendelsesområdettil tvfl. § 5-14.Vi tilføyer at tvfl. § 1-8 femte leddfjerde punktum forutsetter at det kantvangsfullbyrdes overfor personer medukjent oppholdssted. Det følger av dennebestemmelsen at personer uten kjentoppholdssted i riket har verneting i denrettskrets eller i det namsmannsdistriktder han eller hun sist hadde kjent bopeleller oppholdssted.Også reelle hensyn taler etter vårt synfor at et skriftstykke etter tvfl. § 7-2 bokstavf må kunne være tvangsgrunnlag selvom namsmannen ikke når skyldneren. Viviser til at det vil være svært upraktisk –og stimulere til unndragelse – dersom saksøkerenmå henvises til å skaffe seg annettvangsgrunnlag. Og selv om saksøkerenskulle oppnå dette – for eksempel i form aven fraværsdom – ville saksøkte fortsattkunne være like uvitende om tvangsfullbyrdelsen.Dersom namsmannen ikke nårskyldneren, vil han dessuten uansett hafått slik meddelelse fra kreditor som gjør attvangsfullbyrdelsen ikke kan komme altforoverraskende på ham, jf. omtalen av kjennelseninntatt i Rt. 2012 side 1195 ovenfor.Konklusjonen blir etter dette at det eradgang til å unnlate meddelelse til saksøkteetter tvfl. § 5-14 også der tvangsgrunnlageter et skriftstykke etter tvfl.§ 7-2 bokstav f.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201317


SIVILE GJØREMÅLTvangsfullbyrdelse.TvangsfullbyrdelseslovenKjennelse Borgartinglagmannsrett 04.04. 2013Saken gjelder utleggi bankkonto.Kemneren i Follo tok 14. september2012 utlegg i to konti i Den norske BankASA, nr. 0000.00.00572 og nr.0000.00.00774. Begge konti disponeresav A. Det ble tatt utlegg til dekning foret skattekrav, som per utleggsdato utgjorde1 553 492 kroner.Den 21. september 2012 påklaget Autlegget til Follo tingrett, som avsa kjennelse10. desember 2012 med slik slutning:1. Utlegg i kontonr. 0000 00 00774opprettholdes.2. Utlegg i kontonr. 0000 00 00572oppheves.Innestående på konto nr. 0000.00.00774var 267 912 kroner.A har anket tingrettens kjennelse forså vidt gjelder slutningens punkt 1, tilBorgarting lagmannsrett og har i hovedtrekkgjort gjeldende:Midlene på konto nr. 0000.00.00774 tilhørerikke A, men en gammel venn, B,som han de siste sju årene har hjulpetmed å disponere et seniorlån hun har tattopp i Bien Sparebank. På grunn av pressfra datteren om penger ønsker ikke B åha hele lånebeløpet på sin egen konto.Datteren og datterdatteren mottar jevnligmindre utbetalinger fra As konto,samtidig som B selv kan ta ut midler vedbehov. Midlene på kontoen oppbevaresav A på vegne av B.A har selv redegjort for dette arrangementeti en skriftlig uttalelse. Han harlagt fram kontoutskrifter som bekrefterarrangementet. Bien Sparebank har heletiden vært kjent med arrangementet oghar bekreftet det i brev. B har også avgitten skriftlig uttalelse, som bekrefter arrangementet.Som innvendinger mot tingrettensbevisvurdering er anført at økningen avBs seniorlån med vel 300 000 kroner ijuni 2012 ble utbetalt av banken til Asprivate konto, men allerede dagen etteroverført til kontoen med Bs penger. Deter ikke noe påfallende i at det bare skjeddetre utbetalinger fra kontoen til B ogbarnebarnet i 2012. Hyppigheten avutbetalingene i 2012 skiller seg ikke frade øvrige utbetalingene som er foretattunder arrangementet. At utbetalingene i2012 er foretatt fra en annen konto ennutbetalingene i 2009-2011, er ikke tilhinder for at det er realitet i arrangementet.To uttak og ett innskudd i 2012 gjelderikke arrangementet, men kortvarige,private lån A ble innvilget av B. As tidligerebolig var nettopp blitt tvangssolgt,og han hadde et kortvarig likviditetsbehovi påvente av utbetaling av overskuddetfra tvangssalget.Slike private disposisjoner er ikke til hinderfor at midlene på kontoen tilhører B,jf. for eksempel LH-2006-39279. Uttalelsenfra Bien Sparebank, fra B og fra Aselv er troverdige. Det har dessuten formodningenmot seg at A skulle eie etsåpass betydelig beløp som på kontoenuten å benytte det til nedbetaling av forfaltgjeld.A har lagt ned slik påstand:1. Kemnerens utlegg i konto0000.00.00774 av 14. septembe 2012oppheves.2. Ankende part tilkjennes sakensomkostninger for tingrett og lagmannsrett.Staten ved kemneren i Follo har ihovedtrekk gjort gjeldende:Tingretten bevisbedømmelse og rettsanvendelseer i det alt vesentlige riktig.Konto nr. 0000.00.00774 er registrert påA, som alene har rådigheten over kontoen.B satte inn penger på konto nr.0000.00.00282, som også disponeres avA. Denne kontoen var da i minus, noesom tyder på at de innsatte midlene erpenger A skal ha rett til å disponere somsine egne.Arrangementet hevdes å ha foregåttfra 2006. I tillegg til de to nevnte kontienehar A i den forbindelse brukt enkonto som tilhører hans selskap X AS.Konto nr. 0000.00.00282, som B overførtepenger til, er samme konto som Abenyttet til å innbetale en femtedel avskattekravet. Det er denne kontoen somfigurerer flest ganger ved overføringer tilfamilien B. Konto nr. 0000.00.00774 erbenyttet til dette først fra 4. juni 2012.Konto nr. 0000.00.00774, som det er tattutlegg i, framstår som en konto der Aforetar overføringer, i det alt vesentligetil andre konti tilhørende ham selv. Haddeformålet vært å oppbevare penger forB, kunne han ikke blandet midlene sammenmed sine egne midler, men hattpengene på en egen sparekonto.Måten pengetransaksjonene er håndtertpå av A, gjør det sannsynlig at pengenekan disponeres av ham slik han har gjort,dvs. at pengene på kontoen det er tattutlegg i, tilhører A.Staten ved kemneren i Follo har lagt nedslik påstand:1. Anken forkastes.2. Staten v/kemneren i Follo tilkjennessakens omkostninger.Lagmannsretten bemerker:Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1andre ledd kan det tas utlegg i « ethvertformuesgode som tilhører saksøkte », ogsom det etter dekningsloven kapittel 2kan tas beslag i. Dersom det er tvil omeierforholdet, har tvangsfullbyrdelsesloven§ 7-13 visse bevisregler. Første leddførste punktum er aktuell i denne sakenog lyder:Utlegg kan tas i ikkerealregistrertløsøre og verdipapirer som er i saksøktesbesittelse, dersom det ikke sannsynliggjøresat en annen er eier. ➢18Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


Omgjøring av gjeldsordningKjennelse av Frostatinglagmannsrett 23.04.2013Saken gjelder skyldners begjæring omomgjøring av gjeldsordning hvor hun harmottatt en arv på 93.419 kroner. Denreiser spørsmål om hvor stort beløpskyldneren skal beholde og hvor myesom skal tilfalle kreditorene.A, født 1961, arbeider som barnevernspedagog.Hun er enslig etter et bruttsamboerforhold og har to sønner, fødthenholdsvis *.*.1992 og *.*.1994.Sør-Trøndelag tingrett stadfestet 23.april 2010 forslag til tvungen gjeldsordningmed en gjeldsordningsperiode på 7år. På dette tidspunktet var gjelden på890.949 kroner, fordelt på 11 kreditorer,hvorav studiegjeld på 309.095 kroner(kreditor Statens Innkrevingssentral –heretter SI).Ved brev av 2. desember 2011 varslet Akreditorene om at hun hadde mottatt enarv på 93.419,90 kroner. Hun foreslo åfordele beløpet med en halvpart hver tilkreditorene og seg selv. Hun kom ikke tilenighet med kreditorene.Den 5. juli 2012 begjærte hun endring avgjeldsordningen. Overfor tingretten foreslohun å få beholde 30.903 kroner, fordeltpå 10.000 kroner til reparasjon av engammel bil og 20.903 kroner til dekningav forventet underskudd til livsoppholdfor den yngste sønnen, som er elev påvideregående skole. Ingen av kreditorenemotsatte seg at A skulle får beholde10.000 kroner til bilreparasjon, mens SIaksepterte ikke at hun skulle få beholdemidler utover dette.Sør-Trøndelag tingrett avsa 22. november2012 kjennelse med slik slutning:Begjæring om omgjøring av gjeldsordning tasdelvis til følge. A, født *.*.1961, skalbeholde 10 000 – titusen – kroner av arvebeløpet.Det resterende beløpet på 83 149 –åttitretusenetthundreogførtini – kroner skalfordeles forholdsmessig på kreditorene somer omfattet av gjeldsordningen.A har anket kjennelsen til Frostatinglagmannsrett. SI har inngitt tilsvar.A har i hovedsak anført at tingrettenfeilaktig har forutsatt at den yngste søn-Konto nr. 0000.00.00774 er registrerti As navn og disponeres av ham. Det ersåledes på det rene at kontoen er i hansbesittelse. Dette trekker i retning av atpengene på kontoen er hans. Spørsmåleter om A likevel har sannsynliggjort atpengene tilhører B. Kravet om sannsynliggjøringskal anvendes med forsiktigheti klageomgangen, som her, jf. Falkangerm.fl., Tvangsfullbyrdelsesloven Kommentarutgave4. utgave s. 411.I teorien, jf. Mads Henry Andenæs, Konkurs3. utgave s. 176, oppstilles det tohovedvilkår for at penger i skyldnerens(her As) besittelse kan anses for å tilhøreskylderens rettsforgjenger (her B). Detførste vilkåret er at skyldneren eruberettiget til å råde over pengene forsine personlige formål. Det andre vilkåreter at pengene faktisk er holdt atskiltfra skyldnerens øvrige midler.Lagmannsretten kan vanskelig se at dissevilkårene er tilfredsstilt i denne saken.Etter lagmannsrettens syn er det for såvidt ingen grunn til å tvile på at A siden2006 har bistått B ved å ta imot hennesseniorlån og så dele ut midler til B selv,hennes datter og barnebarn. Sånn sett erA B skyldig den delen av seniorlånet somennå ikke er delt ut. Men disse midlenemå likevel anses å tilhøre A.Han kan for det første ikke anses for åha vært uberettiget til å råde over pengenetil egne formål. I 2012 brukte han avmidlene for å avhjelpe eget likviditetsbehovi forbindelse med tvangssalg av sintidligere bolig. Det er ikke framlagt noenlåneavtale for dette uttaket, og for lagmannsrettenframstår det som tvilsomtom B har vært inne i bildet overhodet.Under enhver omstendighet har Aikke holdt seniorlånet atskilt fra sineøvrige midler. I løpet av den perioden Ahar bistått B, har midlene vært innom ihvert fall tre konti, nr. 0000.00.00282 og0000.00.00774 tilhørende A selv og nr.0000.00.00572 tilhørende hans selskap XAS. I anken heter det om dette:Arrangementet ble innledningsvis fasilitertgjennom As heleide aksjeselskap XAS (konto 0000.00.00572), men siden2009 er oppbevaring og overføring foretattgjennom hans private konti (først0000.00.00282 og senere 0000.00.00774).Dette er konti som også har vært benyttettil andre formål enn oppbevaring ogutbetaling av penger for B. Flestepartenav de kontoutdragene som A har framlagtfor å vise utbetalinger under arrangementet,gjelder konto nr. 0000.00.00282,som uomtvistelig er As brukskonto.Vilkårene for å anse pengene på kontonr. 0000.00.00774 som tilhørende B eretter dette ikke oppfylt, og anken blir åforkaste.Staten ved kemneren i Follo har vunnetsaken og har krav på erstatning for sinesakskostnader, jf. tvangsfullbyrdelsesloven§ 3-3 og tvisteloven § 20-2 første ogandre ledd. Advokat Grønnerud harkrevd sakskostnader dekket for lagmannsrettenmed 9375 kroner inkl. mva.Kostnadene synes nødvendige og rimeligå pådra, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.Kjennelsen er enstemmig.Slutning1. Anken forkastes.2. I sakskostnader for lagmannsrettenbetaler A til staten ved kemneren iFollo 9375 – nitusentrehundreogsyttifem– kroner innen to uker fra forkynnelseav denne kjennelsen.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201319


SIVILE GJØREMÅLnen ville få utbetalt bidrag på 2.880 kronerpr. mnd. fra sin far etter fylte 18 år.Når det gjelder utgiftene til privatvideregående skole på 1.350 kroner pr.mnd., må det tas hensyn til at sønnenfortsatt vil gå der hvor han har venner ogtilhørighet. Han kan ikke straffes fordimoren er under gjeldsordning. Viderepåpekes at stipendet på 1.600 pr. mnd.utbetales til sønnen og tilhører ham.Dessuten stoppet barnetrygden på 1.940kroner pr. år ved fylte 18 år.Det vil trolig påløpe ytterligere 6.750kroner til bilreparasjoner, noe som ernødvendig fordi bilen skal på EU-kontrolli juli 2013.A har ikke nedlagt påstand, men det målegges til grunn at hun som for tingrettenkrever å beholde 20.903 kroner, tilsvarendeforventet underskudd for 2013, itillegg til reparasjonsutgifter for bil med10.000 kroner. Hun har krevd dekketsakskostnader for lagmannsretten.Statens Innkrevingssentral har tiltrådttingrettens kjennelse med hensyn tilbevisvurdering og lovanvendelse.Hovedregelen etter gjeldsordningsloven§ 6-2 andre ledd er at ekstramidler somarv skal fordeles på kreditorene i sin helhet.Unntak fra dette må begrunnes særskilt.Nødvendige livsoppholdskostnader kanbeholdes, avhengig av i hvilken grad deer påtrengende. Det generelle utgangspunktetfor hvilke midler som kan beholdesfinnes i gjeldsordningsloven § 4-3 utfra hva « med rimelighet trengs til underholdav skyldneren og personer dennehar lovbestemt forsørgelsesplikt for ».SI er enig i at det ikke kan tas hensyn tilutgifter til sønnens private skole og athans stipend må tas med i beregningenav hva han trenger til sitt livsopphold.SI er i utgangspunktet enig i at det irimelig utstrekning må kunne tas hensyntil det er truffet vedtak om at barnebidragetfalt bort etter fylt 18 år. Imidlertid vildet ha gått lang tid fra arven må antasmottatt til eventuelt underskudd hamaterialisert seg. Under henvisning tiltomåneders regelen i dekningsloven § 2-5, som må gis tilsvarende anvendelse, erdet ikke rimelig å ta hensyn til bortfall avbarnebidraget.Når det gjelder utgifter til ytterligere bilreparasjon,burde disse vært fremsatt pået tidligere tidspunkt enn under ankesaken.Dessuten kan det ikke tas hensyn tilutgifter som ikke eksisterte på tidspunktetfor mottak av arven.SI har nedlagt slik påstand:1. Anken forkastes.2. Partene bærer sine egne saksomkostninger.Lagmannsretten bemerker:Lagmannsretten er enig med tingretten iat vilkårene for omgjøring av skyldnerensgjeldsordning etter gjeldsordningsloven§ 6-2 første ledd er oppfylt, og atdet i denne forbindelse er uten betydningat det er skyldneren som har begjærtomgjøring.Arven på 93.419 kroner er utvilsomt åanse som et « betydelig beløp » ettergjeldsordningsloven § 6-2, og gir grunnlagfor omgjøring av gjeldsordningen.Arven skal i utgangspunktet fordeles påkreditorene i sin helhet. Unntak fra dettemå begrunnes særskilt.Ved omgjøringen må det ses hen tilgjeldsordningsloven § 4-3 om at « skyldnerenhar rett til å beholde så meget avsin inntekt at det dekker det som medrimelighet trengs til underhold av skyldnerenog personer denne har lovbestemtforsørgelsesplikt for ».As yngste sønn, som fylte 18 år *.*.2012,er i inneværende skoleår, 2012/2013,elev på videregående skole, slik at hunhar forsørgerplikt for ham etter barneloven§ 68. Tingretten forutsatte at farentil sønnen ville ha bidragsplikt i denneperioden i størrelsesorden 2.880 kronerpr. måned, og konkluderte med at Asunderskudd for 2013 på langt nær villebli så stort som anført.A har i forbindelse med anken lagt framvedtak av 6. november 2012 fra NAVForvaltning Orkdal, hvor det fremgår atsøknad om bidrag fra faren er avslått pågrunn av hans lave inntekt. Dette innebærerat tingretten har bygget på en forutsetningsom ikke har slått til.For lagmannsretten fremstår det derforsom rimelig at A får beholde noe mer avarven for å kompensere bortfallet avbidraget tilsvarende det underskuddethun har beregnet for 2013, det vil si20.903 kroner.Lagmannsretten finner ikke at SIs henvisningtil to månedersregelen idekningsloven § 2-5 er relevant forsaken.Til sammen avsies det kjennelse for at Askal beholde 30.903 kroner av arvebeløpet.Lagmannsretten finner det ikke nødvendigå komme nærmere inn på de øvrigeøkonomiske forhold som tingretten hartatt stilling til.Når det gjelder As henvisning til øktereparasjonsutgifter på bilen, fremstår detfor lagmannsretten som noe uklart omdette innebærer økning av kravet eller eret ledd i argumentasjonen for sammekrav som for tingretten. Under enhveromstendighet anser ikke lagmannsrettenreparasjonsutgiftene som tilstrekkeligdokumentert til å kunne vektlegges.A har krevet sine sakskostnader. Lagmannsrettentar kravet til følge, jf tvisteloven§ 20-2. Sakskostnadene settes liklagmannsrettens gebyr til kr 5.160.Kjennelsen er enstemmig.Slutning1. Begjæringen om omgjøring av gjeldsordningentas delvis til følge ved at A skalbeholde 30.903 – trettitusennihundreogtre– kroner av arvebeløpet. Det øvrigebeløpet på 62.517 – sekstitotusenfemhundreogsytten– kroner skal fordeles forholdsmessigpå kreditorene som er omfattetav gjeldsordningen.2. I saksomkostninger for lagmannsrettenbetaler Statens Innkrevingssentral til A5.160 – femtusenetthundreogseksti – kronerinnen 2 – to – uker fra forkynnelse avdenne kjennelsen.20Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


GJEST: Kjetil MjøsundKunnskapsbasert politiarbeid,planprosesser og bruk av PSV!Politidirektoratet startet i2011/2012 et betydelig arbeidknyttet til å gjøre norsk politimer kunnskapsbasert, rendyrkevåre planprosesser og bli mermålrettet og resultatorientert.Til dette arbeidet skulle Politietsstyringsverktøy (PSV) benyttes.PSV var tidligere innførtsom styringsverktøy i politiet,men tatt i bruk i begrenset ogulik grad i politidistriktene. Vivil under redegjøre for noe avdet arbeidet Politidirektoratethar gjennomført og som skalvidereføres og forsterkesi 2013.På bakgrunn av funn i Politidirektoratetstilsynsrapporter og erfaringergjort i drøftingsmøter høsten2011, besluttet direktoratet i noengrad å endre tilnærmingen til styringsdialogenfor 2012/2013, mellom Politidirektoratetog politidistriktene/særorgan.Endringene besto særlig i en mer strukturertog tilspisset tilnærming til det kunnskapsbasertepolitiarbeidet, med særligvekt på utvikling av analysen (diagnosegrunnlaget)i hvert politidistrikt.Videre var budskapet til politidistrikteneat en på bakgrunn av den kunnskapsbasertestrategiske analysen, skulleforeta strategiske valg for hvilke kriminalitetsområderen ville satse mot. Måletvar/er å skape en balanse mellom de aktiviteterpolitidistriktene har gående, ogde ressurser som til enhver tid er tilrådighet. Kort sagt; mest mulig polititjenesteinnenfor eksisterende ressurser.Det overordnede målet er å bli bedre til åforebygge og bekjempe kriminalitet ogdermed skape økt trygghet for borgerne.I dette ligger en erkjennelse av at viGjesteskribent politiinspektør Kjetil Mjøsund, seksjonssjef for etatsledelse i Politidirektoratet.aldri kan få «nok» ressurser til å løse allevåre oppgaver. Dette er ingen negativerkjennelse, dette gjelder for alle andresektorer i samfunnet og trolig må detvære slik. For å løse vårt samfunnsoppdraginnenfor tildelte ressurser må politiet,basert på et best mulig diagnosegrunnlag(analysen), være mest muligtreffsikker i våre aktiviteter.For å optimalisere planprosessene ogfor å forbedre vår resultat- og målstyring,ble det besluttet å ta i bruk PSV «fulltut». PSV ble egentlig besluttet tatt i bruki 2005, men politidistriktene har ikke itilfredstillende grad utnyttet funksjonalitetenverktøyet har gir muligheter for.Særorganer har tidligere ikke benyttetPSV i sin resultat- og målstyring. Etteregne møter med alle særorgan besluttetUP, Kripos, Økokrim og PU å ta verktøyeti bruk.Politidirektoratet initierte følgendeaktiviteter i 2012:• Opplæring av en Superbruker for Politietsstyringsverktøy (PSV) i hvertpolitidistrikt og særorgan, materialisertgjennom et todagers kurs i Oslo ifebruar/mars 2012• Dialogmøter mellom Politidirektoratetog ledergrupper i politidistrikter ogsærorgan, gjennomført som dagsmøte,i tidsrommet april til medio juni 2012• Tilbakemelding fra hvert politidistrikt/særorganetter dialogmøtene medforventninger om å sette egne mål forvidereutvikling og benyttelse av PSVinnenfor ulike tema• Krav ble satt om at PSV skulle tas ibruk «fullt ut» og at forberedelser tildrøftingsmøte høsten 2012 (planleggingsmøte2013), skulle være forberedti PSV• Drøftingsmøter (planleggingsmøte for2013) skulle gjennomføres etter «ny»modell, høsten 2012, med PSV somarbeidsverktøyI Plan- og rammeskrivet for 2013 ble detgitt føringer for at politidistriktene skullelegge følgende informasjon tilgjengelig i22Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


PSV før drøftingsmøtene:• Strategisk kriminalitetsanalyse• Forslag til resultatmål for 2013 medbegrunnelser og risikovurderinger• Vurdere lokale mål• Definere tiltak knyttet til både de sentraleog de lokale måleneDrøftingsmøtene med politidistrikteneog særorganene høsten 2012 (som kanbetegnes som planleggingsmøter for aktiviteti 2013) ble forberedt, gjennomførtog evaluert i PSV. Det ble vektlagt atalle politidistrikt hadde ferdigstilt enstrategisk analyse, ut fra analysen ogandre førende dokumenter og lokaleutfordringer gjort strategiske valg av hvaman ville satse på i 2013, definert måltallut fra en mer kunnskapsbasert tilnærming,underbygget med hvilke tiltak enville iverksette for å nå målene.Politidirektoratet mener arbeidet i 2012har vist at Politi- og lensmannsetaten haret betydelig potensial for å oppnå bedreresultater, gjennom å videreutvikle denkunnskapsbaserte tilnærming til oppgaveløsningen.Vi mener at politidistrikter ogsærorgan kan oppnå signifikante resultatforbedringerdersom utforming av tiltaksbeskrivelsen,tidsangivelse, ansvarliggjøringog effektvurdering blir gjennomførtmed større bevissthet, særlig basert pågode beslutningsgrunnlag.En utfordring er også at kunnskapsbasertevurderinger som benyttes i politiarbeidet,i for stor grad fortsatt er tilknyttetenkelte ansatte. Med bakgrunn i ønskeom å bli bedre på erfaringslæring er detteen utfordring.PSV sin totale funksjonalitet gir åpenbarefordeler for å aktivt kunne driveerfaringslæring. PSV er et transparentverktøy. Det vil si at et politidistrikt kanse hvordan et annet tenker og arbeider.Gode strategiske analyser blir tilgjengeligfor alle, gode tiltak kan gjenbrukes ogbenyttes av andre politidistrikter. Kravettil begrunnelser og vurderinger i PSV,skaper også erindringer og bevisstgjøring.Politidirektoratet har sett at en slikarbeidsmetodikk bidrar til en mer kunnskapsbaserttilnærming. I tillegg svarerPSV- funksjonaliteten opp noe av kritikkenpolitiet har blitt til del etter 22/7-kommisjonens rapport, i forhold til forliten kunnskapsbasert tilnærming tilpolitiarbeidet og et krav om forbedretresultat- og målstyring.En annen fordel er at PSV skaper en merenhetlig tilnærming til bruk av plandokumenter.Notoritet og historikk blirivaretatt gjennom verktøyet. Der dokumentertidligere ble lagret og oppbevartpå ulike steder, ligger nå alle dokumenterog dokumentasjon tilgjengelig i PSV.Politidirektoratet vil i 2013 ha fokus på åvidereutvikle det arbeidet vi har gjort i2012. PSV-superbrukere har i januar2013 vært samlet på en erfaringssamlingi Oslo og verktøyet videreutvikles kontinuerlig.Politidistriktenes og særorganenevil bli ytterligere fulgt opp våren2013, tilknyttet planprosesser for 2014.Alle deler av prosessen for 2014 kan blibedre og Politidirektoratet vil stillestrengere krav til politidistriktene ogsærorgan i tilnærmingen til neste årsmålfastsettelse.PSV brukes nå til å gjennomgå politidistriktenesårsrapporter for 2012 og alletilbakemeldinger knyttet til årsrapportenevil bli gitt i PSV. Videre er nå alle politidistriktpålagt å kommentere påavvik/resultatoppnåelse på fastlagte måleparameterfor 2013 hvert tertial i PSV.Politidirektoratet ble i Tildelingsbrevet for2013 fra Justisdepartementet, pålagtmange nødvendige rapporteringer. I tilleggtrenger vi ytterligere rapporteringer på ulikefagområder for å uttøve våre etatsstyringsoppgaver.PSV utvikles nå til å bli detverktøyet som skal benyttes til all rapporteringfra politidistrikter og særorgan. Rapporteringsmodulenskal være klar i god tidfør første tertial utløper.Arbeide som er gjort i Politidirektoratet i2012/2013, knyttet til kunnskapsbaserteanalyser, strategiske valg, fastsettelse avmåltall og tiltak for å nå målene, må ogsåses i sammenheng med det arbeidet somnå pågår i Endringsprogrammet og Politidirektoratetsøvrige oppfølginger etter22/7-kommisjonens rapport.På lengre sikt vil den kunnskapsbasertetilnærmingen videreføres inn i Merverdiprogrammet,som skal videreutvikle etatensIKT- verktøy. Alt til det beste for etfremtidsrettet og moderne politi!Fortsettelse fra s. 14Ny leder i Akershus og Østfold politilederlagnok utfordrende oppgaver. Det viser segat vi ikke i stor nok grad klarer å hengemed i og styre den generelle kompetansehevingeni etaten, erkjenner hun. Hunlegger imidlertid til at de endringene somvil komme i nær fremtid vil antagelig gioss alle store nok utfordringer.Hva er NorgesPolitilederlags bidragSom ny lokallagsleder utfordret vi Elisabethtil å reflektere over hva Norges Politilederlagkan bidra med for etatens utfordringer?– Lønn er jo midt i kjerneområdetfor en fagforening, men hun har opplevdat det er til dels store kompetansehull hosmange ledere. – De som skal forhandlelønn for våre medlemmer må være godtopplært og kjenne til de mulighetene somfinnes i avtaleverket, konstaterer hun. –Forhandlingsteknikk er viktig, i tillegg tilgrunnleggende kunnskaper om lov ogavtaleverket og her mener hun at fagforeningenhar en viktig oppgave. – Som enorganisasjon for ledere er det viktig å ivaretaansvarligheten som arbeidsgiverrepresentanter,samtidig som vi skal være gode iforhandlingssituasjoner og kjenne til devirkemidlene vi har.Elisabeth vil derfor, som leder av lokallaget,satse på opplæring i forhandlingsteknikkog kunnskap om avtaleverket. Samtidigønsker hun å videreføre det godearbeidet som har vært gjort innen nettverksbyggingblant medlemmene, noesom er avgjørende for å rekruttere ogbeholde medlemmer.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201323


POLITIFAGTema: Registrering avtiggere eller tiggerforbud?Våren er kommet de flestesteder i landet og med det ertiggerne tilbake på gater ogtorg. Tidligere har tigging værtet storbyfenomen, men de sisteårene har aktører hovedsakeligbestående av rombefolkning iØst – Europa, spredt tiggingenutover nesten hele landet. Detteutfordrer samfunnet vårt påmange måter. Tigging har værtlovlig siden løsgjengerloven bleopphevet i 2005 (ikrafttredelse1.7.06), begrunnet med at densom tigger ikke skader andreog derfor ikke bør straffes.Mange, bl.a i ledere i politiet,har stilt seg som talsmenn forå forby tigging, mens regjeringenhar foreslått at kommunenegjennom politivedtektene skal kunneinnføre meldeplikt for tiggere og hjemmelfor at politiet kan fastsette vilkår nårog hvor tiggingen skal foregå.I denne utgaven av LensmannsbladetPolitilederen vil vi presentere to sentralepolitilederes syn på tigging som problemog hvordan samfunnet og politiet børmøte disse utfordringene.Tigging må møtes medsosialpolitiske tiltakDet ene bidraget til debatten får vi i enkronikk av visepolitimester Gøril Vålandi Rogaland politidistrikt. Vi tok kontaktmed henne og på telefon fra Stavangermener hun at vi faktisk har et tilstekkeliglovverk i dag. Selvfølgelig er det et problemmed tiggere i bymiljøet, men hunsynes ikke noe om den foreslåtte registreringsordningen.Våland erkjenner at tiggingutfordrer våre holdninger, menpeker samtidig på at vi ikke kan straffeIllustrasjonsbilde.fattigdom. Hun fortsetter med å vise tilat lovforslaget skal behandles politisk oghvis politikerne mener at tigging er et såstort problem, er forbud et bedre verktøy.Tigging er utrykk for sosial nød og må,etter Vålands mening, møtes med sosialpolitisketiltak.I Rogaland er strategien for årets «tiggesesong»å utnytte eksisterende hjemleri lovverket aktivt. Saken har vært drøftetlokalt med kommunene i politirådene.Vi skal bruke de virkemidlene politiethar for å skape ro og orden, avslutterGøril Våland.Forslag til nytt punkt 8 i Politilovens § 14:«om meldeplikt for den som vil samle inn penger på offentlig sted til egneeller andres formål. Meldeplikten kan også omfatte den som vil framføresang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Det kan videre gisbestemmelser om at politiet kan fastsette vilkår, herunder med hensyn til tidog sted for virksomhet som er gjenstand for meldeplikt. Slike vilkår må værebegrunnet i ordensmessige forhold.»24Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


POLITIFAGEuropeisk fattigdom; – et ordensproblem iNorge, men skal vi virkelig registrere tiggere?Av Gøril Våland, visepolitimesteri Rogaland pdSommeren 2012 kunne romfolketbevege seg fritt inn i Norge.De kom og slo leir i nabolagetog tigget på åpen gate. De bleen føljetong i media og enutfordring for politiet. Nå foreslårJustisdepartementet meldeplikt/registreringav tiggerefor å redusere problemet. Erregistrering av tiggere denrette veien å gå?Det går mot sommer igjen, og vikan vente oss en ny strøm avromfolk inn til byene våre. Deførste er allerede kommet. De kommerfra Romania og Bulgaria for å søke lykkenher.Siden 2007 har statsborgere fra disseto EU-landene vært særbehandlet i Norge.Rumenere og bulgarere måtte, i motsetningtil polakker, dokumentere fastfulltidsstilling med tarifflønn for å fåoppholdstillatelse. 1 juni 2012 var detslutt. Da opphørte den spesielle bevegelsesbegrensingeninn til Norge.For det norske folk ble det et sjokk åoppleve fattige rumenere slå leir i detoffentlige rom og tigge på åpen gate. Detførte til store oppslag i media og til enoffentlig debatt om hvordan vi skulletakle vår nye hverdag. Befolkningenønsket problemet fjernet. Politiet grepinn, når hygieneforhold, trusler og andreplager tilsa at nok var nok. Romfolketble fjernet, når de forstyrret ro og orden.Tigging er ikke forbudtIngen skal stikke under en stol at det følgerkriminalitet med romfolket. Men deter ikke forbudt å tigge her i landet.Løsgjengerloven ble opphevet i 2005 avet enstemmig Storting, fordi de flestesom tigget, var rusavhengige og ventet påbehandlingsplass. Lovens straffebud mottigging ble ikke videreført i annen lovgivningog tigging ble derfor avkriminalisert.Det ble oppfattet som lite hensiktsmessigå botlegge tiggerne. Det ville barebidra til å forverre situasjonen for dem. Istedet ble det satt inn sosiale tiltak overfordenne gruppen. De skulle ikkebehandles som kriminelle.I den grad tigging utøves på en truendemåte, har politiet likevel hjemmel idagens regelverk til å gripe inn.Dagens lovverk fungerer,men er det godt nok?Politiloven § 7 gir politiet adgang til å gripeinn for å stanse forstyrrelser av denoffentlige ro og orden, for å ivareta en kelt -personers eller allmennhetens sikkerheteller for å avverge eller stanse lovbrudd.Paragrafen gir politiet vid adgang til åbortvise, fjerne eller anholde personer.Personer som tigger og har en aggressivfremferd, kan bli pålagt å fjerne seg fraaktuelt område for et bestemt tidsrommed hjemmel i politilovens § 7. Hvispersonen ikke følger politiets pålegg, kanvedkommende gis et forelegg for ikke åfølge de pålegg politiet gir.Straffeloven § 350 setter straff for densom ved utilbørlig atferd forstyrrer denalminnelige fred og orden. Dennebestemmelsen kan ramme dem som tiggerpå en pågående eller aggressiv måte.Straffeloven § 390 a rammer den sommed skremmende eller plagsom opptredeneller annen hensynsløs atferd krenkeren annens fred. Bestemmelsen kreverpåtalebegjæring fra en fornærmet.Gøril Våland, Visepolitimester og leder av Fellesoperativ enhet (FOE) i Rogaland politi distrikt.Justisdepartementet ser ut til å mene atlovverket likevel ikke er godt nok i forholdtil nye tiggere fra utlandet. 15.februar i år sendte Justis- og beredskapsdepartementetut på høring forslag tilendring av politiloven § 14 for å giadgang til å pålegge meldeplikt forpenge innsamling og til å regulere penge -innsamling på offentlig sted.Vil registrering avtiggere løse problemet?Lovforslaget er en direkte følge av alle defattige rumenerne som kommer til Norgefor å skaffe penger til familiene sine. Problemetfremstår med ulik styrke i ulikebyer. Men folk opplever det som ubehageligog plagsomt.Høringsforslaget lander altså på å løsetiggerproblemet med meldeplikt ellermed andre ord registrering. Fordelen meden slik registrering er at politiet harmuligheter for å skaffe oversikt overhvem som tigger.Det er i høringsforslaget foreslått et nyttpunkt 8 i politiloven § 14 første ledd.Der åpnes det for at kommunene i sine26Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


politivedtekter kan gi bestemmelser. Forslagetbærer preg av å omgå det faktumat Stortinget har bestemt å avkriminaliseretigging. For politiet vil det kreve storeressurser å registrere tiggere. De måmøte opp på en politistasjon der det måvære skjema og registreringsordninger.For å ivareta rettssikkerheten må de fåkommunisere på sitt eget språk. Det krevertolketjeneste. Tiggeren som ikkeregistrerer seg, kan bli botlagt. Men vildet løse problemet?Hvis motivet er å fjerne tigging vil detvære mer hensiktsmessig å innføre et forbudmot tigging.Etiske dilemmaerNoen kommuner har allerede innførtmeldeplikt/registrering av tiggere, fordipolitiloven § 14 gir kommunene hjemmeltil å gi vedtekter om orden på offentligsted. Det ser ut til at slike vedtekterskremmer bort tiggere, slik at det totaltsett blir færre tiggere i det offentlige rom.Mens Bergen kommune har prøvd åregistrere så mange som mulig av de somkommer, tilbyr Trondheim romfolketdusj og toalett.Forslaget fra Justisdepartementet ommeldeplikt for personer som vil samleinn penger, stiller oss overfor flere etiskedilemma.– Er det å be om penger til å leve detsamme som å samle inn penger?– Hva er forskjellen på en norsk rusmisbrukerog en fattig rumensk jente somsetter fram koppen for penger til åoverleve?– Kan vi registrere kvinnen med koppen,men ikke hun som selger kroppen?– Er det ikke like mye kriminalitet baken prostituert som bak en tigger?– Blir det mindre kriminalitet om detblir færre tiggere i bybildet?Tigging erinternasjonal sosialpolitikkVi har opphevet løsgjengerloven av sosialpolitiskegrunner, fordi det var nedverdigendeå straffe de rusavhengige. Så fårvi et problem fra utlandet og velger enlovendring som kan ha preg av å snikinnførevåre gamle regler overfor de fattigstei Europa. Rumenske tiggere trengerhjelp på et politisk internasjonalt nivå.Magasinet Plot valgte i fjor sommer å følgeet ungt rumensk par i en uke i Oslo.Journalisten levde sammen med dem,tigget, og ble jaget av politiet. Paret var19 og 24 år gamle. De hadde hørt at vennertjente penger i Norge. Men turen bleet feilsteg og de lengtet bare hjem til sin3 år gamle sønn. Mens dagspressen varopptatt av sigøynerleirene ved Sofienbergkirke i Oslo og på et steinbrudd påÅrvoll og hatmeldingene florerte motromfolket på nettet, viste reportasjen iPlot et annet bilde.Det er hjerteskjærende lesning om tounge mennesker, som lever i stor nød,bor i midlertidige leire og finner dyner isøppelet etter nordmenn. De både tiggerog er på flaskejakt. Det er de to måtenede har mulighet til å tjene penger på.Med dette som bakteppe er det langtvanskeligere å tenke tanken at de skalilegges meldeplikt/registrering som deteneste folket i Europa.Historisk har minoriteter som romfolketblitt forfulgt siden 1500 – tallet. Sikkerhetspolitieti Tyskland startet tidlig åregistrere sigøynere. Fra 1926 kunne sigøynereog omstreifere som ikke haddefast arbeid, settes i arbeidshus i to år. I1936 ble det opprettet et «Rikets sentralkontorfor kamp mot sigøynerplagen"ved hovedkvarteret til Rikets kriminalpolitii Berlin. Hitlers konsentrasjonsleiretok livet av 400 000 sigøynere og 6millioner jøder.Dette er en del av europeisk historiesom er smertefull og vanskelig.Menneskeverd og demokratiÅ innføre registrering i vår tid av et historiskforfulgt folk, vekker vår sosialesamvittighet og vår uro for menneskeverdet.Mobile vinningskriminelle blir ikkepålagt meldeplikt. De blir derfor hellerikke registrert. Vi vet ikke hvem de er førvi tar dem for kriminalitet, og de får enstraffesak mot seg.– Hvorfor skal vi bruke det på enminoritet som er forfulgt fra før? Detstemmer ikke med våre demokratiskeverdier og vårt varemerke som freds -nasjon.Nå skal det ikke underslås at romfolketselv har sørget for å etterlate seg enav de groveste kriminalsakene i Norge.Seks personer ble i Bergen tingrett dømtfor menneskehandel og fikk tilsammen14 år og 10 måneder i fengsel. Enrumensk kvinne ble dømt for å selge sinegen datter og medvirke til voldtekt.Menneskehandeler alvorlig kriminalitetDet norske rettssamfunn har prioritert åforfølge menneskehandel, og det er det viskal forfølge. Menneskehandel er organiserthandel med mennesker. Det er åutnytte barn, kvinner og menn til å utførearbeid og tjenester ved bruk av tvang,vold, trusler, forledelse eller ved å utnyttepersonens sårbare situasjon. Menneskehandeler forbudt i henhold til straffelovens§ 224 og kan straffes med inntilfem års fengsel.Internasjonalt antas det at over 20millioner blir utsatt for menneskehandelhvert år. I 2011 ble 274 personer fulgtopp som mulige ofre for menneskehandeli Norge. Menneskehandel er en særdelesalvorlig form for kriminalitet, som innebærerdirekte grove brudd på menneskerettighetene.Det norske rettssamfunnhar vist at det mestrer å skille mellomkultur, sosiale problemer og kriminalitet.Som nevnt innledningsvis; ingen skalstikke under en stol at det følger kriminalitetmed romfolket. Men som vi harsett rettssystemet skille mellom kultur ogkriminalitet, må vi og skille mellom kriminalitetog tigging.Vi må tåle passiv tiggingPassiv tigging i bybildet må vi tåle. Deter å tåle Europas fattigdom. Vi må ikkeoverføre noe vi har sagt farvel til overforvåre egne i 2005 til romfolket i 2013. Deter ikke riktig å straffe noen for noe somikke er til skade for andre.La politiet forfølge kriminaliteten, ogikke folk. Registrering av utenlandsketiggere, i realiteten bare romfolk, skaperubehagelige assosiasjoner.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201327


POLITIFAGEuropas problemerhar nådd ossSom politistasjonssjef derhvor tiggerproblemet er størst,oppsøkte vi Bjørn Åge Hansen,ved Sentrum politistasjoni Oslo. Han var klar og tydeligi forhold til det nye lovfor -slaget. – Hvis politikerne vilha slutt på tiggingen må devedta et tiggerforbud,hevder han.Sammen med sine 250 ansatte påSentrum politistasjon har BjørnÅge Hansen en av landets størsteutfordringer med tiggere. Oslo sentrumhar landets tetteste konsentrasjonav forretninger og utesteder og det ernaturlig at tiggerne er der folk ferdes,opplyser han.Hansen beskriver problemet på følgendetreffende måte: «Det opplevessom om byen flyter over sesongmessigebostedløse folk fra Østeuropa.» – Forrigetorsdag morgen var for eksempel 20av 40 innsatte i sentralarresten rumenere,legger han til.Selv om rumenerne står bak mye av densynlige gatekriminalitet i Oslo vil ikkeHansen være med på at alle som tiggerogså stjeler. De er imidlertid en del avdet samme miljøet, organisert i familiegruppermed internt selvstyre, forklarerhan. Noen hevder at tigging dermed erorganisert kriminalitet, men Hansen erikke enig i det. – Passiv tigging er lovligi Norge og organisering av lovlig virksomhetkan derfor ikke være organisertkriminalitet, sier han.Hansen er glad for at politikerne nåønsker å ta tak i problemene med tiggingi hovedstaden. Publikum ognæringslivet forventer at politiet gjørBjørn Åge Hansen – Politistasjonssjef Sentrum politistasjon i Oslo.noe. – Vi må imidlertid ta inn over ossat vi lever i et åpent globalt samfunn,fortsetter han. Verden har endret seg ogEuropas problemer har nå nådd oss.Forslaget om innføring av meldepliktfor tiggere har han imidlertid ikke tropå vil fungere. Det vil bli svært arbeidskrevendefor politiet, samtidig som deter betenkelig å registrere lovlig virksomhet.Riktignok har vi utfordringer idag med å håndtere aggressiv og pågåendetigging, påpeker han, men hvispolitikerne vil ha slutt på tiggingen måde vedta et tiggerforbud.Dagens regelverk i Politiloven og Straffelovener faktisk bedre å forholde segtil enn meldeplikt for tiggere. Det enestesom kan få slutt på tigging er et tiggerforbud,avslutter han.Like regler i hele landetLeder Jonny Nauste kommenterer tiggerproblematikkenog forslaget til nyttpunkt 8 i Politilovens § 8 i denne utgavensleder. Norges Politilederlag erkjennerat dette er et vanskelig område å lovregulere,bl.a. fordi det er i grenselandmellom sosialpolitikk og justispolitikk.Noe av problemene med lovforslaget erimidlertid at det vil bli ulike regler frakommune til kommune. Samtidig girlovene flere muligheter til å regulere tiggingenenn dagens lovverk.Vi mener at for store deler av landet erdagens regler i Politiloven og Straffeloventilstrekkelige for å håndtere problemene,mens på de stedene hvor problemer etstørst vil nok et forbud mot tigging væreenklest å forholde seg til.28Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


POLITIFAGPolitiets tjenester i fremtidenLokal tilstedeværelse må ikkebegrenses til å bli et spørsmålantall kontorer, det viktigste erat vi tilbyr det beste politiproduktetskriver seksjonssjef iPolitidirektoratet MortenHojem Ervik. – Færre politidistriktergjør at vi kan kraftsamleressursene, og utvikle fagmiljøersom øker kvaliteten på politietstjenester, fortsetter han idenne kronikken.Politiet har et omfattende oppgavespenn– alt fra sivil rettspleie tilredningstjeneste og kriminalitetsbekjempendeopp gaver. Oppgaveporteføljenkan oppleves som omfattende, men girsamtidig norsk politi et sivilt preg og enlokale forankring. Noen oppgaver er imidlertidviktigere enn andre. Å beskyttesamfunnet mot kriminelle handlinger oghåndtere store uønskede hendelser vil alltidvære kjerneoppgaver for politiet. Detsentrale spørsmålet er hvordan politietkan løse sine kjerneoppgaver best mulig.For å finne gode svar må vi se på dagensorganisering av etaten.KraftsamlingPolitiet står foran et svært viktig år.Regjeringen fremla onsdag 20. mars enstortingsmelding som skal svare ut deutfordringer 22. juli kommisjonen be -skrev i sin rapport. Videre vil den regjeringsoppnevntepolitianalysen avsluttesitt arbeid før sommeren. Begge dissedokumentene vil med stor sannsynlighetprege norsk politi i årene som kommer.Politireformen fra 2001 reduserte antallpolitidistrikter fra 54 til 27. Dette ga færreog mer robuste politidistrikter hvor en avgevinstene var døgnbemannede operasjonssentraleri alle distrikter. Vi tok etviktig og riktig skritt i 2001. Nå må vi ta etskritt til. For å ha mulighet til å møteutfordringene i dagens samfunn og innfribefolkningens forventninger til politietbør antall politidistrikter reduseres ytterligere.Færre politidistrikter gjør at vi kankraftsamle ressursene, og utvikle fagmiljøersom øker kvaliteten på politiets tjenester.Kraftigere vekst ibefolkningen enn politietKvaliteten på politiets tjenester hengeruløselig sammen med bemannings -situasjonen. Politirollemeldingen av2004–2005 ble lagt til grunn da Politidirektorateti 2007 fikk oppdraget med åutrede bemannings- og kompetansesituasjon.Rapporten viste at befolkningsvekstenhadde vært langt kraftigere enn politietsvekst.I tillegg hadde politiet blitt tilført nyeoppgaver. Dette hadde medført en reellsvekkelse av politiet, og det ble pekt påat politibemanningen på landsbasis burdeøke til 2,0 per 1000 innbygger for åkomme opp på nivå med de andre nordiskelandene.Befolkningsveksten i Norge er fortsattsterk. I mars 2012 passerte folketallet 5millioner og det antas at folketallet vilnå 6 millioner opp mot 2030. For å holdetritt med befolkningsutviklingen trengervi flere polititjenestemenn. Politihøgskolener allerede i ferd med å møte fremtiden.Til våren går det første store kulletpå 720 studenter ut fra Politihøgskolen.Vi regner med at regjeringen følger oppmed flere stillinger.Teknologisk utviklingEt annet sentralt utviklingstrekk er denteknologiske utviklingen. Det var globalt2,3 milliarder internettbrukere og 35milliarder enheter koblet til Internett i2011. Dette gir fantastiske muligheter forkommunikasjon og samhandling på tversav landegrenser. Men det gir også nyemuligheter for å begå kriminalitet. Internettmå ikke bli et fristed for kriminelle.Morten Hojem Ervik er leder av Seksjonssjefved forebygging og kriminalitetsbekjempelse iPolitidirektoratet. Ervik er 46 år og Cand. Jurfra Universitet i Oslo. Han er mangfoldig bakgrunnbåde i og utenfor og politiet. Han harvært politijurist ved Søndre Buskerud og Oslopolitidistrikt, statsadvokat før han ble seksjonssjefi Politidirektoratet i 2008.Politiet må ha like sterkt fokus på dennetype kriminalitet som annen kriminalitet.Utviklingen av teknologien er ikkeden eneste faktor som påvirker den internasjonalesamhandlingen. Økt internasjonalhandel, investeringer og kapitalflythar integrert nasjonale økonomierraskt. Vi er blitt mer avhengige av hverandre,og globale trender treffer mangeland samtidig.Finanskrisen har ført til høy vedvarendearbeidsledighet i mange land. Særliguheldig er det at ungdomsledighetensynes å bite seg fast. Dette vil kunne fåstore politiske og sosiale konsekvenser.Fremveksten av nasjonal ekstremisme ogekstrem islamisme bekymrer.Utfordringer er mange og spørsmåleter hvordan vi skal tilrettelegge for atnorsk politi skal løse de mangfoldigeoppgaver best mulig med de muligheterog utfordringer skiftende rammebetingelsergir. Vurderingene er komplekse ogdilemmaene mange. Ønsket om å se flestmulig polititjenestemenn og -kvinner iuniform i det offentlige rom trekker ikkenødvendigvis i samme retning somønsket om å styrke arbeidet med åbekjempe organisert og annen alvorligkriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet.Videre vil en økning i antall treningstimerfor polititjenestemenn ogkvinner summerer seg til ikke ubetydeligpolitikraft.30Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


STIFTET 1893Besøksadresse: Brugata 19, Oslo – Postboks 9096 Grønland, 0133 OsloTelefon: 23 26 31 50 – Mail: post@politilederen.no Hjemmeside: www.politilederen.noLeder Jonny Nauste 977 35 460 jonny.nauste@politilederen.noGeneralsekretær Svein Stuberg 934 31 637 svein.stuberg@politilederen.noForbundssekretær Geir Krogh 915 14 818 geir.krogh@politilederen.noLandsstyretLeder Jonny Nauste 977 35 460 jonny.nauste@politilederen.noNestleder Østlandet Bjørn Bergundhaugen 930 08 969 bjorn.bergundhaugen@politiet.noVara Geir Krogh 915 14 818 geir.krogh@politilederen.noSør-Vestlandet Kjetil Andersen 934 01 612 kjetil.andersen@politiet.noMidt-Norge Bente Markhus 906 75 615 bente.markhus@politiet.noNord-Norge Alf-Erling Isaksen 976 68 061 alf.erling.isaksen@politiet.noVara Asbjørn Sjølie 976 76 929 asbjorn.sjolie@politiet.noLokallagene i Norges PolitilederlagAkershus og Østfold Elisabeth Bråten Engen 67 91 38 38 elisabeth.engen@politiet.noHedmark og Oppland Jørn Arild Flatha 62 53 90 00 jorn.arild.flatha@politiet.noBuskerud Håvard Revå 32 86 91 16 havard.reva@politiet.noVestfold Frank Gran 97 55 24 94 frank.gran@politiet.noAgder Bent Moland 971 83 350 bent.moland@politiet.noRogaland Edvind Gard 90 66 54 50 edvind.gard@politiet.noHordaland Tore Salvesen 957 32 080 tore.salvesen@politiet.noSogn og fjordane Nils Erik Eggen 57 75 88 00 nils.erik.eggen@politiet.noSunnmøre Guttorm Hagen 70 04 81 67 guttorm.hagen@politiet.noNordmøre og Romsdal Alf Sollid 48 08 98 90 alf.sollid@politiet.noSør-Trøndelag Edgar Sumstad 73 85 61 00 edgar.sumstad@politiet.noMidt-Norge Snorre Haugdahl 971 84 837 snorre.haugdahl@politiet.noHålogaland Asbjørn Sjølie 976 76 929 asbjorn.sjolie@politiet.noFinnmark Alf-Erling Isaksen 976 68 061 alf.erling.isaksen@politiet.noBeredskap ogalvorlig kriminalitetSatsningen på beredskap er viktig. Forpolitiet er det en kjerneoppgave å kommetil unnsetning i kritiske situasjoner.Vi må søke å finne gode løsninger somsikrer at politiet er raskt til stede nåralvorlige hendelser skjer. Samtidig må vivokte oss vel for å ikke bli et politi somsitter og venter på de store hendelsene.Hverdagen er mangfoldig og tjenestetidenmå utnyttes effektivt. I tillegg tilsatsningen på beredskap må vi opprettholdearbeidet med forebygging og etterforskningav alvorlig kriminalitet. Detteomfatter innsats mot vold i nære relasjoner,seksuelle overgrep, menneskehandel,alvorlig narkotikakriminalitet, internettrelaterteovergrep mot barn, osv.Arbeidet gir resultater. Samtidig blir vitil stadig påminnet om at vi fortsatt haren vei å gå. Barn som har opplevd voldog seksuelle overgrep skal ikke vente på åbli avhørt. Ungdom som vokser opp iNorge skal ikke bli tvunget inn i ekteskap.Vi har kunnskap og kompetanse idag til å håndtere disse sakene på en godmåte, men dette krever løpende oppmerksomhetog ressurser.Faglige vurderingerNår vi denne gangen skal organisere ogstrukturere norsk politi er det viktig atdette tar utgangspunkt i faglige vurderinger.Det er krevende å tilrettelegge forrobuste operasjonssentraler, økt satsningpå beredskap, ulike koordinatorstillinger,økoteam og andre faglige miljøer. Det erheller ikke slik at større administrativeenheter utelukker lokal tilstedeværelse.Dette er avgjørende for politiets oppdrag,særlig for effektivt å kunne forebygge kriminalitet.Men lokal tilstedeværelse måikke begrenses til å bli et spørsmål antallkontorer. Det viktigste er at vi tilbyr detbeste politiproduktet, og i dette ligger atvi også utnytter de mange muligheterteknologien gir. Kanskje neste besøk påpolitistasjonen skjer fra sofakroken?(Denne kronikken er også publisert iDagsavisen mandag 8. april 2013.)Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201331


PORTRETTETFølger med i tidenTekst og foto: Lene BovimMarie Benedicte Bjørnlandhar ord på seg for å stille godtforberedt og ha full oversikt.Fremsynthet og evne til å lesepolitiske signaler er ikke noeminus for stillingen som PSTsjef.Ei heller erfaringen medå lede en beredskapsorganisasjon.Hun har kanskje den aller mest utsatteog krevende politisjefjobbenher i landet. Marie BenedicteBjørnland tenker ikke mye på det. Detsom fikk henne til å søke stillingen for ettår siden, var muligheten til å jobbe midt ikjernen noe viktig og samfunnskritisk.– Jeg tenkte at denne stillingen varspennende og givende. Jeg har værtmange år i politiet. Hele tiden har jeghatt opplevelsen av å være i en etat somutgjør en forskjell. Og slik føler jeg det nåogså, sier Bjørnland.Har giret opp noen hakkHun jobber på et høyere turtall enn tidligere.Skjønt, jobben som politimester iVestfold var heller ikke en åtte til firejobb.– Det er helt klart en forventning omat jeg som sjef for PST må ha evnen til åkaste meg raskt rundt. Men dette var jegforberedt på da jeg søkte, sier Bjørnland,som forteller at beslutningen om å søkepå en såpass utsatt stilling, var en prosessmed nøye overveiinger. En lang pendlerveier også en del av det nye livet.– Jeg har en mann som er støttende –med fart og kraft. Han har vært nødt til åtrå til enda mer på hjemmebane nå enntidligere. Men han har god oppdrift påegenhånd, forsikrer hun.Å være sjef for PST innebærer langedager. – Men det gir jo energi, også, sierhun. Pluss-siden veier langt tyngre ennminus.Marie Benedicte Bjørnland trives godt som medlem i Norges Politilederlag, og setter stor pris påfellesskapet med de andre politilederne. Hun har et stort hjerte for norsk politi, og innrømmer atdet var veldig rart å ta av seg politiuniformen da hun tiltrådte stillingen som PST-sjef. – Mange ipolitiet gjør mye godt arbeid – hver eneste dag, sier hun.Ikke cupcake-mammaNoen muffins- og cupcake-bakende morer hun ikke. – Jeg er ikke den som er førstute med å pynte til jul og påske heller,innrømmer hun litt beklagende. – Mendet er blitt mye kiosk-jobbing og andretyper vakter på idrettsarrangementer,forsvarer hun seg med.Bjørnland vedgår at livet i stor gradbegrenser seg til jobb og familie. Og etlite knippe lojale og snille venner er detogså plass til.Ingen store lidenskaper eller hobbyerkonkurrerer om hennes tid. Men hun harløpingen. Tre ganger i uka. – Helt nødvendigfor å holde meg i god form.Mental sortering– Når jeg står overfor vanskelige problemstillinger,bruker jeg kognitive teknikkerfor å sortere mentalt. Det har jegholdt på med i mange år. Det handler omrasjonell tenkning, forklarer Bjørnland. –Når det dukker opp en katastrofetanke ihodet, er det om å gjøre å ta over styringenog tenke rasjonelt, illustrerer hun.– Det er ikke sånn at jeg er en «ustresset»person som går rundt i hvilemodushele tiden, sier hun muntert. – Jeg delegerermye. Det kan kanskje oppleves sombelastende for de som jobber tett på meg.Men jeg har et høykompetent apparatrundt meg, fastslår hun.Hardt prøvet organisasjonSom politietaten for øvrig, har også PSTvært gjenstand for massiv kritikk i kjølevannetetter terroren som rammet 22.juli. PST er gått grundig etter i sømmene,både av Gjørv-kommisjonen ogTraavik-utvalget, som var nedsatt av Justisdepartementetfor å se nærmere påPSTs arbeid og prioriteringer.På toppen av det hele kom den plutseligeavgangen til forgjenger Janne Kristiansen.All den negative oppmerksomhetenhar vært en påkjenning for deansatte. Ikke minst for organisasjonensomdømme, har det vært utfordrende atmange har gått ut og ment at PST burdeha forhindret terroranslagene.Gjørv-kommisjonen konkluderte medat PST ikke kunne ha fanget opp Anders32Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013


Behring Breivik. – Vi er lettet over at dehar kommet til samme konklusjon somoss og lener oss på det, sier Bjørnland.Rapporten peker imidlertid på fleresvakheter hos PST. Flere anbefalinger omkonkrete forbedringspunkter er skissert iforhold til arbeidsmetoder, samhandlingog ressurser. Det er også anbefalt å ta tak iledelse, kultur og holdninger.Ansattes kravtil den nye sjefen– Jeg har på ingen måte kommet til enorganisasjon som ikke er velfungerende.Det er ting her – som i andre virksomheter,som kan forbedres. Men det er ikkesnakk om at babyen skal ut med badevannet.Vi må holde fast ved det som erbra, fremholder Bjørnland.De ansatte har vist stor vilje til endringog forbedring. De ønsket å ha et ord med ilaget i jakten på ny PST-sjef, og de ga Justisministerenen liste over kvalifikasjonerde mente deres nye leder burde inneha.Vedkommende skulle blant annet kunnehåndtere media, samt ha erfaring i å ledeen beredskapsorganisasjon.Lav terskel for stabEn viktig erfaring Bjørnland har med segfra Vestfold politidistrikt, er erfaringen iå lede krisestab. – I Vestfold hadde vi enlav terskel for å sette stab. Det gjorde atvi ble gode på stabsarbeid. Dette er enkompetanse jeg har med meg inn i PST,sier hun. – Det er ikke jeg som harbesluttet at PST skal ruste seg som beredskapsorganisasjon,det premisset lå derallerede, legger hun til.Et annet viktig fortrinn, er Bjørnlandserfaring i å være leder for lokalt PST. –Jeg har stor forventning til PST-leddeneute i politidistriktene. De er en viktigbrikke i arbeidet med å formidle sin kompetansevidere for å få relevant informasjontilbake. Det er ute i politidistriktene,i kommunene, at «folket» er.Derfor er det viktig at PST også er representertlokalt, fastslår Bjørnland.Hvordan PST skal organiseres «derute», vil i stor grad være avhengig avhvordan det konkluderes i politianalysen.Slås politidistrikter sammen, er detnaturlig også å kraftsamle lokalt PSTetter samme modell.– Min jobb handler om å omsette politikk til praksis. Slik var det også da jeg var politimester iVestfold. Men jeg merker jo helt klart at jeg jobber tettere på departementet nå, sier MarieBenedicte Bjørnland.Ønsker flere lokale PST-utspillNylig gikk leder for PST i Østfold, politioverbetjentKjetil Hansteen, ut i MossAvis med sin bekymring for den økteekstremismen i hans distrikt. Slike utspillvil Bjørnland gjerne ha flere av. – Detteer en flott måte å synliggjøre vårt lokalenærvær på, sier Bjørnland fornøyd.Mange er spent på om hun vil bidra tilen ny åpenhetskultur i organisasjonen. –PST er så åpen som PST kan være. Viforvalter gradert informasjon, svarerBjørnland diplomatisk.– Det betyr ikke at vi ikke kan væretilgjengelige. PST har hatt en eksplosjoni antall mediehenvendelser de siste tiårene, forteller hun.Forebygging ersatsning nummer énI PSTs årlige trusselanalyse, er ekstremislamisme trukket frem som den størstebekymringen. – Det å forebygge radikaliseringer et felles samfunnsansvar, ogikke PSTs jobb alene. Når en personførst er radikalisert, er det vårt ansvar.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201333


PORTRETTETHvordan informasjonsstrømmen blirhåndtert, er et sentralt punkt PST harsterkt fokus på.– Hvordan skal vi plukke ut de 10 viktigemeldingene blant 100.000 tips?Hvordan vi vurderer informasjonen ogpå hvilken måte vi sender den videre isystemet, kan ikke være overlatt til rentkjønn, illustrerer Bjørnland.Som svar på politikernes ønske om ettettere samarbeid mellom politi og forsvarinnenfor etterretning, lanserte justisministerentidligere i år en felles analyseenhet,det som skal hete «Felleskontraterrorsenter».– Tidligere har vi samhandlet. Nå skalvi også samlokaliseres – her hos oss, fortellerBjørnland. – Vi starter med et relativtbeskjedent antall personer, og såutvider vi etter hvert.Løfter blikket enda høyere– Jeg er veldig flink til å delegere. Kan hende de som jobber tett på meg opplever det som belastende,smiler PST-sjefen. – Men jeg har høyt kompetente medarbeidere rundt meg, roser hun.Men dette er et langt tyngre løp å følgeenn å forhindre at vedkommende glirinn i radikalisering, hevder Bjørnland.– Det er et stort potensial for å utviklemetoder for å jobbe forebyggende oppmot blant annet helsevesenet, skole ogpoliti, sier Bjørnland, og peker ut styrketsamhandling som et viktig stikkord forveien videre for PST.Hun mener mye kan gjøres innenforallerede eksisterende systemer. – Vi måbli flinkere til å benytte de kanalene viallerede har. Jobbe systematisk medinformasjonsutveksling der vi oppleverikke-systematisk informasjonsutveksling,fastslår hun.Og trekker frem SLT-samarbeidetmellom kommune og politi som en viktigsamhandlingsarena. SaLTo-prosjektet iOslo er etter hennes mening et godteksempel til etterfølgelse.Bedre påinformasjonsbehandlingMed den voldsomme teknologiske utviklingen,opplever PST en enormt storøkning i antall tips og henvendelser.Hvert år offentliggjør PST en rapportsom beskriver trusselbildet. Bjørnlandforteller at PST har ambisjoner om å lageen analyse som strekker enda lenger –flere år frem. – Omverdenanalysen i enlitt utvidet form vil være et viktig verktøyfor oss for å kunne møte vår tidsutfordringer, mener Bjørnland.– Hva står vi foran om tre år, fem år og10 år? Vi opplever en befolkningsnedgangi Syd-Europa. Fødselstallene synker.Hvis ting ikke endrer seg, vil for Hellas’del den greske etniske befolkningenvære halvert om 45 år. Samme situasjonser vi i Spania og Italia. Ungdomsledigheteni Hellas er på hele 60 prosent, medSpania og Italia også her tett bak. Engenerasjon som går tapt for arbeidslivet.Dette er utfordringer som fort gir grobunnfor ekstreme holdninger. Hvordanpåvirker Sør-Europas situasjon oss, spørBjørnland.Det er knapt en sak hos PST som ikkehar forgreininger til utlandet.PST-sjefen er opptatt av god og tett samhandlingmed politidistriktene for å kunnemøte fremtidens utfordringer. – Det erviktig at også lokalt politi har kompetanseinnenfor vårt fagfelt. Vi vil gjernevære på tilbudssida og stiller oss til disposisjonmed vår kunnskap. Det er bare å takontakt.34Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013

More magazines by this user
Similar magazines