13.07.2015 Views

Biologiske verdier og hensyn langs Akerselva

Biologiske verdier og hensyn langs Akerselva

Biologiske verdier og hensyn langs Akerselva

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Biol<strong>og</strong>iske</strong> <strong>verdier</strong> <strong>og</strong> <strong>hensyn</strong> <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>Bård Bredesen <strong>og</strong> Anders Gimse, SFN-avdelingen, Friluftsetaten 13.06.20031. Innledning<strong>Akerselva</strong> <strong>og</strong> naturområdene <strong>langs</strong> elva har i lang tid vært påvirket av utbygging,tilrettelegging <strong>og</strong> andre tiltak. For å sikre <strong>Akerselva</strong> som miljøpark vedtok Oslo bystyre28.11.90 kommunedelplan for <strong>Akerselva</strong> (Oslo byplankontor 1989 <strong>og</strong> 1991). Denne girretningslinjer for arealbruk <strong>og</strong> skjøtsel av elvas ulike delområder. Begrensede midler harimidlertid medført utilstrekkelig skjøtsel <strong>og</strong> at flere foreslåtte tiltak ikke er gjennomført. For åbedre forholdene for brukerne av området er det gjennom arbeidet med <strong>Akerselva</strong> Miljøparkfremkommet en felles interesse hos det private næringsliv <strong>og</strong> kommunen om å bedrestandarden <strong>og</strong> videreutvikle områdene <strong>langs</strong> elva (Friluftsetaten 2001). Det ble derfor i mai2003 utarbeidet et utkast til prosjektkatal<strong>og</strong> for tiltak <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong> (Friluftsetaten <strong>og</strong> INBY 2003).Bystyret har vedtatt at <strong>hensyn</strong>et til biol<strong>og</strong>isk mangfold skal integreres i all arealbasertsaksbehandling <strong>og</strong> i skjøtsel <strong>og</strong> drift av naturområder. Friluftsetaten har sammen med Plan<strong>og</strong>bygningsetaten fått hovedansvaret for dette viktige arbeidet (jr. Byøkol<strong>og</strong>isk pr<strong>og</strong>ram2002-2014, bystyresak 317 om Kartlegging <strong>og</strong> bevaring av biol<strong>og</strong>isk mangfold <strong>og</strong>Friluftsetatens strategiske plan).For å tilfredstille bystyrets <strong>og</strong> etatens prioriteringer er det nødvendig å innarbeide <strong>hensyn</strong>et tildet biol<strong>og</strong>iske mangfoldet i arbeidet med <strong>Akerselva</strong>. Denne rapporten er et innspill i denneforbindelse.Rapporten gir innspill til følgende problemstillinger:• Hvilke biol<strong>og</strong>iske <strong>verdier</strong> har <strong>Akerselva</strong>?• Hvilke tiltak <strong>og</strong> hva slags skjøtsel bør gjennomføres for bevaring <strong>og</strong> videreutvikling avbiol<strong>og</strong>isk mangfold?• Hva slags tiltak kommer ikke i nevneverdig konflikt med biol<strong>og</strong>isk mangfold?<strong>Akerselva</strong>s plante- <strong>og</strong> dyreliv er godt dokumentert i rapporter om botanikk, fugl, bever,amfibier, bunndyr <strong>og</strong> fisk (se litteraturliste). Dataene er sammenstilt i kommunens databaseNatur2000 <strong>og</strong> kartverk for biol<strong>og</strong>isk mangfold. Vurderingene <strong>og</strong> anbefalingene i dennerapporten er utarbeidet på grunnlag av nevnte publikasjoner <strong>og</strong> naturfaglige vurderinger ute ide aktuelle områdene.Under hvert kapittel er det først en generell omtale av økol<strong>og</strong>iske <strong>hensyn</strong> <strong>og</strong>forvaltningsmessige prinsipper som er aktuelle for <strong>Akerselva</strong>. Dernest følger en ramme meddiskusjon av foreslåtte tiltak som kan ha betydelig innvirkning på biol<strong>og</strong>isk mangfold.Nummereringen i rammene i denne rapporten følger nummereringen i prosjektkatal<strong>og</strong>en(Friluftsetaten 2003).Rapporten omfatter hele <strong>Akerselva</strong>, uavhengig av eierforhold <strong>og</strong> regulering.1


5. TiltaksplanBerikelse <strong>og</strong> videreutvikling av det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet er et viktig formål medgjennomføring av tiltaksplaner (jr. Byøkol<strong>og</strong>isk pr<strong>og</strong>ram 2002-2014, bystyresak 317 omKartlegging <strong>og</strong> bevaring av biol<strong>og</strong>isk mangfold <strong>og</strong> Friluftsetatens strategiske plan). Derfor må<strong>hensyn</strong>et til biol<strong>og</strong>isk mangfold integreres som en viktig del av tiltakene som skalgjennomføres <strong>Akerselva</strong> (se kapittel 3). Aktuelle tiltak er for eksempel fjerning avparkeringsplasser <strong>langs</strong> elvebreddene, oppgraving av dammer, oppsetting fuglekasser,fjerning av fremmede arter, fjerning <strong>og</strong> opparbeiding av parkanlegg, reetablering avkantsoner, sikring av bevaringsverdige løvsk<strong>og</strong>er (se kapittel 3). Det bør <strong>og</strong>så gjennomførestiltak som begunstiger biol<strong>og</strong>isk mangfold andre steder enn det som er foreslått i gjeldendeplan, inklusive områder ovenfor Nydalen. For flere tiltak er det vanskelig å vurdereinnvirkningen på det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet, fordi prosjektkatal<strong>og</strong>en ikke gir en godbeskrivelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Hensynet til biol<strong>og</strong>isk mangfold måderfor <strong>og</strong>så vurderes i planleggingen fremover. Foreslåtte tiltak bør ikke innebære h<strong>og</strong>st avgamle trær eller inngrep i verdifulle naturområder.Ved Bentse brug er det flere elveløp <strong>og</strong> kulper, <strong>og</strong> frodig svartorsk<strong>og</strong> på øyer i elva som skaper verdifulle livsmiljøerfor planter <strong>og</strong> dyr.1


Kommentarer til foreslåtte tiltakAv de tiltaksplanene som er foreslått i rapporten har vi kommentarer til følgende planer:Elgsletta: Flere gjengrodde hageanlegg med et stort antall skrantende busker finnes både ved Elgsletta <strong>og</strong>mellom Olafiaplassen <strong>og</strong> Elgsletta. Det bør vurderes om disse kan erstattes med hjemmehørende trær<strong>og</strong> busker.Th. Kittelses plass: Det er ønskelig med reetablering av noe trevegetasjon <strong>langs</strong> elva.Ankerbrua: Det er ønskelig med bruk av hjemmehørende arter ved etablering av nye buskfelt.Humle, som finnes naturlig lenger opp <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong> (Ytterhorn <strong>og</strong> Rui 1996), kan for eksempelbrukes isteden for klatrehortensia.Ankertorget: Tiltaket bør ikke gjennomføres slik at det innebærer h<strong>og</strong>st av gamle trær <strong>langs</strong> gangveien.Indigo: Den toppkappede grove almen bør beholdes av <strong>hensyn</strong> til arter som lever i død ved.Nedre Foss: Fremmede mispelarter med mer bør fjernes.Marselis gate: Siden sk<strong>og</strong>en <strong>langs</strong> elva er biol<strong>og</strong>isk verdifull, må man ved eventuell bygging av ny gangveisørge for at alle eldre trær spares. Det må ikke fylles ut masser i elveløpet. Mot elva finneset stort gjengrodd buskfelt med fremmede arter. Med bakgrunn i at dette buskfeltet ligger inntil etbiol<strong>og</strong>isk verdifullt sk<strong>og</strong>parti ved fossen anbefales det at feltet erstattes med stedegen vegetasjon (sekap. 4.2). Hageanleggene på vestsiden av elva, noen hundre meter lenger nord på Kuba bør i størregrad holdes under kontroll <strong>og</strong> på sikt gradvis skiftes ut med stedegen vegetasjon (se bilde kap. 4.2).Labakken: Ved planting av villroser bør man bruke stedegne arter som kjøttnype, bustnype <strong>og</strong>/eller kanelnype.Det bør reetableres noe trevegetasjon <strong>langs</strong> elva.Myra: Se forslag om reetablering av dam på østsiden av elva ved Myra (kap. 3.4).Myraløkka: Fremmede bartrær bør fjernes, slik at disse ikke sprer frøplanter inn i nærliggende verdifullløvsk<strong>og</strong>.Bentse brug: Omfattende tiltak kan være svært uheldig for de biol<strong>og</strong>iske kvalitetene som dette området har(se bilde s.14). Endringer i bekkeløp <strong>og</strong> inngrep i vegetasjonen bør ikke gjennomføres. Dettebør ikke være til hinder for vedlikehold av eksisterende dam som kulturminne. Den eldreedelløvsk<strong>og</strong>en på østsiden av elveløpet, som var noe påvirket av h<strong>og</strong>st <strong>og</strong> gravearbeider, må<strong>og</strong>så skånes for inngrep (se <strong>og</strong>så kap. 3.4).Treschow skråning: Fremmede bartrær bør fjernes, slik at disse ikke sprer frøplanter inn i nærliggende sværtverdifull løvsk<strong>og</strong>.Hageanlegg ved Bjølsen valsemølle: Det bør ikke gjennomføres inngrep i den rike <strong>og</strong> urørte edelløvsk<strong>og</strong>enmellom Treschow skråning <strong>og</strong> Bjølsen valsemølle, inkl. sk<strong>og</strong>en på motsatt side av elva. Dissearealene bør reguleres til bevaring. Avgrensing <strong>og</strong> avveiinger i forhold til den verdifulle løvsk<strong>og</strong>enmå gjøres før man tar stilling til om <strong>og</strong> hvordan man skal opparbeide et hageanlegg.Havna: Opparbeiding av ledningsbrua til gangbru er svært lite ønskelig i forhold til biol<strong>og</strong>isk mangfold, dadet er urørt <strong>og</strong> bevaringsverdig edelløvsk<strong>og</strong> på øya. I tillegg kan det hekke fugler her som er vare forforstyrrelser <strong>og</strong> som har få andre tilholdsteder <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>. Vegetasjonen på øyene <strong>og</strong> <strong>langs</strong>elvebreddene bør isteden reguleres til bevaring.6. LitteraturBremnes, T. <strong>og</strong> Saltveit, S.J. 2001. Bunndyr <strong>og</strong> fisk i <strong>Akerselva</strong> <strong>og</strong> Hovinbekken. Rapp. Lab.Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 211, 27 s.Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. Og Stensland, P. 2001. Guide til fuglelivet iOslo <strong>og</strong> Akershus. Norsk Ornitol<strong>og</strong>isk Forening, avdeling Oslo <strong>og</strong> Akershus.Friluftsetaten 2001. <strong>Akerselva</strong> Miljøpark – i et nytt århundre. FRI saksnr. 200102342-5.Friluftsetaten 2002. Fuglelivet <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>. Oslo kommune. Rapport nr 1/2002.Friluftsetaten <strong>og</strong> IN BY 2003. <strong>Akerselva</strong> miljøpark. Prosjektkatal<strong>og</strong>. Foreløpig utkast. Mai2003.Oslo byplankontor 1989. Forslag til kommunedelplan. <strong>Akerselva</strong> miljøpark.Oslo byplankontor 1991. Komunedelplan <strong>Akerselva</strong> miljøpark. Bestemmelser <strong>og</strong>retningslinjer for plan- <strong>og</strong> byggesaksbehandling. Vedtatt av Oslo bystyre 28.11.90.2


Pedersen Å. Ø. 2000. Kartlegging av bever høsten 2000. <strong>Akerselva</strong> <strong>og</strong> skarselva. Feltrapport5 Friluftsetaten, div. sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> friluft. 7s.Sandaas K. 1989. <strong>Akerselva</strong>. Natur<strong>verdier</strong>, forvaltning <strong>og</strong> skjøtsel. Oslo kommune rapport nr.1/89.Sandaas K. 2001. Kartlegging av amfibier i <strong>Akerselva</strong>. Oslo kommune. Rapport 26/2001.Ytterhorn O. <strong>og</strong> Rui S. 1996. Botanisk diversitet ved <strong>Akerselva</strong>. Vurdering av verneverdi <strong>og</strong>skjøtsel.3


4. Prinsipper for driftPå samme måte som for tiltak <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong> (se kap. 3) må driften både ta <strong>hensyn</strong> til<strong>Akerselva</strong>s viktige naturkvaliteter <strong>og</strong> være målrettet i forhold til å videreutvikle kvalitetene.De siste tiår har naturområder <strong>langs</strong> elva blitt erstattet av parker med et stort antall fremmendearter. Det er derfor en viktig utfordring å bevare de gjenværende sk<strong>og</strong>områdene mest muligurørt, å gjenskape naturkvaliteter som har gått tapt <strong>og</strong> å fjerne konkurransesterke fremmendearter.4.1 Bevaring <strong>og</strong> skjøtsel av vegetasjonDe få områdene med våtmarks- <strong>og</strong> sumpvegetasjon som finnes <strong>langs</strong> elva må bevares <strong>og</strong>/ellervidereutvikles. I de mest urørte <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk mest verdifulle sk<strong>og</strong>områdene (se naturtyper påvedlagte kart) anbefales at naturen får utvikle seg uten inngrep eller gjennomføring avskjøtselstiltak av betydning. Masser som er utfyllt i disse naturområdene, som for eksempelved Kuba <strong>og</strong> i Nydalen (se bilde), bør fjernes. Det er <strong>og</strong>så viktig å hindre at driften avparkeringsplasser <strong>langs</strong> elva medfører deponering av snø i tilgrensende verdifullenaturområder.Friluftsetaten er positive til publikums bruk av naturområdene <strong>langs</strong> elva. Bruken børimidlertid være <strong>hensyn</strong>sfull <strong>og</strong> ikke innebære skade på vegetasjonen. Enkelte steder mellomBrekke <strong>og</strong> Nydalen medfører ”hyttebygging” i trær til betydelig skade på vegetasjonen. Slikvirksomhet bør derfor begrenses.Dumping av grusmasser i edelløvsk<strong>og</strong> i Nydalen endrervegetasjonen.”Hyttebygging” ved Stilla fører til markslitasje <strong>og</strong> skader påtrevegetasjonen.I samsvar med bystyresak 417 ”Kartlegging <strong>og</strong> verdsetting av naturtyper <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>iskmangfold” skal det for de mest verneverdige <strong>og</strong> truede områdene i Oslo utarbeides egnereguleringsplaner med formål bevaring. Dette bør vurderes for løvsk<strong>og</strong> ved Grønnvoll(Brekke), mellom Kjellsås <strong>og</strong> Nydalen, ved Badebakken <strong>og</strong> nedenfor Bjølsen valsemølle.1


Eksempler på bevaringsverdige naturmiljøer <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>.Nedstrøms Bjølsen valsemølle er det en stor, gammel edelløvsk<strong>og</strong> (til venstre), ovenfor Beiernbrua er det gammel svartorsk<strong>og</strong>på øyer i elva <strong>og</strong> <strong>langs</strong> elvebredden (øverst til høyre) <strong>og</strong> ved Stilla omkranser store urørte løvsk<strong>og</strong>er den meandrerende elva.Også utenfor de naturområdene som det er aktuelt å regulere til bevaring er det viktig at dettas generelle <strong>hensyn</strong> som ivaretar biol<strong>og</strong>isk mangfold (se <strong>og</strong>så Friluftsetaten 2002):• Variert <strong>og</strong> sammenhengende vegetasjon bør bevares <strong>og</strong> videreutvikles.Stor variasjon i treslag bidrar til å øke mangfoldet. Det bør reetableres felt-, busk- <strong>og</strong>tresjikt på steder der disse sjiktene er fjernet eller forsvunnet. Bl.a. bør man se påmuligheten for å etablere naturlig vegetasjon på strekninger <strong>langs</strong> elva som i dag bestårav store, åpne plen- <strong>og</strong> industriarealer. Naturlig hjemmehørende busker <strong>og</strong> småvokstetreslag, som hassel, hegg, selje, r<strong>og</strong>n, leddved <strong>og</strong> rosebusker bør begunstiges eller plantesut i naturområdene. I tillegg kan tynning være ønskelig på steder med tett ungsk<strong>og</strong> for åfå frem enkelte store trær.• Kantsonene av løvtrær <strong>langs</strong> elveløpet bør bevares <strong>og</strong> videreutvikles.Dette er et av de viktigste livsmiljøene for det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet <strong>langs</strong> elva. Kvistingav trær ned mot bakken bør begrenses, spesielt ut mot elva. Der det mangler kantsonerbør man vurdere å etablere en sone med naturlig tre- <strong>og</strong> buskvegetasjon. Mellom elv <strong>og</strong>gangvei kan man av <strong>hensyn</strong> til opplevelsen (for eksempel ved benkeplasser) gjerne sørgefor en veksling mellom lavvokst tre-/buskvegetasjon <strong>og</strong> åpen vegetasjon som ikkeskygger for elva. Dersom det er nødvendig å h<strong>og</strong>ge trær som ødelegger elveforbygninger(se kapittel 3.3) bør disse erstattes med trær som plantes på oversiden av forbygningen.Man bør av <strong>hensyn</strong> til erosjon <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk verdifulle kantsoner ikke nyetablere elleropprettholde gressplener helt ned mot elvebredden, men heller sørge for reetablering avnaturlig urte-/sumpvegetasjonvegetasjon som ikke har behov for jevnlig klipping.2


Arealene mellom gangvei <strong>og</strong> elv bør få utvikle seg naturlig eller eventuelt slås noen fåganger i løpet av året.• Store, gamle <strong>og</strong> hule trær bør bevares.Store hule trær er små økosystemer med et stort antall spesialiserte arter. Alle potensiellereirtrær for hulrugende fugler bør bevares.Gamle, hule trær er viktig å bevare for spesialiserte insekter <strong>og</strong> sopp. Her er en grov, hul alm ved Vaterlands bru.• Død ved bør ikke fjernes fra naturområdene <strong>langs</strong> elva.Død ved i ulike nedbrytningstadier <strong>og</strong> stående døde trær er <strong>og</strong>så små økosystemer i segselv med et stort antall spesialiserte arter. Dersom det er nødvendig å felle eller beskjæretrær bør den døde veden få ligge i området. Eventuelt kan man flytte det døde trevirket tilet sted i nærheten. Almesyke trær kan <strong>og</strong>så av samme grunn få stå urørt eller beskjæres,så sant disse utgjør et sikkerhetsmessig problem.• Naturlig hjemmehørende bærproduserende trær <strong>og</strong> busker bør bevares <strong>og</strong> videreutvikles.Disse artene gir viktig næring til en rekke fugler <strong>og</strong> andre dyr. De hjemmehørende trærne<strong>og</strong> buskene bør erstatte de innførte artene. (se kap. 4.2):• Bare naturlig hjemmehørende arter <strong>og</strong> varianter med lokal herkomst bør benyttes.Introduserte arter kan konkurrere ut vår opprinnelige flora <strong>og</strong> fauna. Introduserte arter børderfor bekjempes i naturområdene <strong>og</strong> erstattes med hjemmehørende arter (se kapittel 4.2).• Rike blomsterenger bør klippes en gang i året, evt. annenhvert år.Klipping bør skje på sensommeren. Dette er nødvendig for å ta vare på den spesiellefloraen i slike blomsterenger. Enger uten slike kvaliteter kan slås noe hyppigere. Engermed et stort antall fremmede urter, som kanadagullris <strong>og</strong> lupin, bør slås hyppig ellerdekkes til. Dette vil bidra til å redusere disse konkurransesterke artenes utbredelse (seforøvrig kapittel 4.2).• Bergskrenter med kalkskifer nordøst for Beiernbrua <strong>og</strong> ved Kuba må bevares.På slikt fjell kan det leve spesialiserte lav-, mose- <strong>og</strong> karplantearter som er avhengige avkalk.3


Kalkberg, ved hhv. Kuba <strong>og</strong> Beiernbrua, kan ha en interessant flora. Skrenten ved Kuba har fått redusert sine naturkvalitetersom følge av nylig gjennomført h<strong>og</strong>st av en rekke gamle edelløvtrær.• Det bør settes opp metallnetting rundt de sørste <strong>og</strong> eldste løvtrærne i Stilla.For å hindre at beveren feller store <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk verdifulle løvtrær bør disse beskyttes.Jordganger <strong>og</strong> et betydelig antall felte trær ved Stilla viser at beveren trolig har etablertseg her (Pedersen 2000, egne registreringer). Beverens virksomhet ved felling av trær <strong>og</strong>bygging av demninger <strong>og</strong> hytter fører ofte til berikelse av mangfoldet av arter som eravhengig av døde trær <strong>og</strong> våtmark. Dersom en stor del av de store løvtrærne i områdetblir felt kan derimot dette ha negativ innvirkning på arter som er avhengig av gamlestående trær. Det er <strong>og</strong>så viktig at trær som er felt av beveren ikke kappes opp <strong>og</strong> fjernesfra naturområdene. Da fjernes samtidig beverens naturlige føde, <strong>og</strong> beveren må felle nyetrær for å få tilstrekkelig med næring.Det er viktig at beverfellte bjørker ved Stilla ikke fjernes.• Det bør henges opp fuglekasser.For å reetablere hekkeplasser er det fornuftig å henge opp fuglekasser. Kassene børtilpasses ulike fuglearter <strong>og</strong> henges opp i ulike miljøer <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>, slik atmangfoldet av fuglearter økes. Det er størst behov for opphenging av fuglekasser mellomVaterland <strong>og</strong> Nydalen.En stor bestand av introduserte gjess i Oslo bidrar enkelte steder til omfattende erosjon avvannkanter <strong>og</strong> forurensning av vannmiljøer. Det er i dag imidlertid lite gjess <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>.4


4.2 Hageanlegg <strong>og</strong> fremmede arter for øvrigSpredning av fremmede arter utgjør en av de største utfordringene i forhold til bevaring avbiol<strong>og</strong>isk mangfold i Oslo. Det er derfor viktig å begrense spredningen av fremmende arter <strong>og</strong>fjerne konkurrasesterke arter som konkurrerer ut hjemmehørende vegetasjon:• Hageavfall må ikke deponeres.Fremmende arter kan spre seg fra komposthaugene <strong>og</strong> endre den naturlige vegetasjonen inaturområdene <strong>langs</strong> elva. Eksisterende komposthauger bør derfor fjernes.• Gjengrodde parkanlegg bør skiftes ut med naturlig vegetasjon.En mengde arter som sprer seg fra parkanlegg endrer den naturlige vegetasjonen <strong>langs</strong><strong>Akerselva</strong>. Hageanlegg som har grodd kraftig igjen <strong>og</strong> blandet seg med den naturligevegetasjonen bør skiftes ut med hjemmehørende vegetasjon, alternativt tilbakeføres tilparkanlegg. En gradvis utskifting av hageplantene er trolig nødvendig for å sikre at fuglersom er avhengige av busker ikke får redusert sine leveområder. For <strong>Akerselva</strong> er hegg,hassel, selje, gråselje, r<strong>og</strong>n, leddved, kjøttnype, bustnype <strong>og</strong> kanelnype aktuelle arter åbenytte ved en slik utskifting. Det er viktig at man bruker planter av lokal herkomst, somer tilpasset voksestedet• Fremmende busker som har etablert seg i de verdifulle naturområdene bør fjernes raskt.I naturområdene <strong>langs</strong> elva finnes det i dag et stort antall individer av en rekkehageplanter, som bl.a. gulrein, ulike mispelarter <strong>og</strong> spireaarter, rynkerose <strong>og</strong> berberiss.Disse bør fjernes. Det må utarbeides rutiner som i fremtiden sikrer regelmessig fjerningav planter som spres utenfor parkanleggene.Et stort buskfelt ved Kuba inneholder mange fremmede arter, der flere sprer seg ut i nærliggende naturområder.5


Uskjøttet buskfelt med et stort antall dødebusker ned mot elva ved Marselis gate, sombør erstattes med hjemmehørende trær.Felt med de fremmedne artene parkslirekne <strong>og</strong> legepestrot ned mot elve vedGrunerbrua.• Konkurransesterke arter må ikke plantes, men bekjempes aktivt.Dette gjelder først <strong>og</strong> fremst parkslirekne, legepestrot, platanlønn <strong>og</strong> fremmede bartrær (sevedlagt kart som viser forekomst av utvalgte arter). Parkslirekne er et rotugress som ervanskelig å bekjempe. Det mest effektive er trolig tildekking over en periode på minst 2år. Man kan dekke til med en nedbrytbar matte <strong>og</strong> jord. Nord for Nydalen vokser artendelvis inne i sk<strong>og</strong>. Her bør man trolig kombinere tildekking med luking. Det er viktig ikkeå flytte plantedeler av parkslirekne til nye steder, da arten er i stand til å spire fra stengler.Legepestrot regnes som en pestplante i flere andre land, bla. i våre nærmeste naboland.Arten er imidlertid fortsatt et forholdsvis sjelden rotugras i Norge <strong>og</strong> er i Oslo trolig barefunnet 2 steder. Man bør holde forekomsten på østsiden av elva like syd for Grunerbruaunder oppsikt <strong>og</strong> helst sette i verk tiltak for å fjerne plantene.Lupiner <strong>og</strong> kanadagullris bør <strong>og</strong>så bekjempes aktivt, da disse er konkurransesterke <strong>og</strong>lokalt kan konkurrere ut all annen vegetasjon. Lupiner endrer i tillegg jordforholdenedrastisk, da det er nitr<strong>og</strong>enfikserende erteplanter. Felter med disse plantene kan dekkes tileller slås hyppig slik at de ikke setter frø.• Det må ikke benyttes masser med frø fra fremmende arter.Bruk av masser med ukjent frømateriale kan føre til spredning av fremmende arter til nyesteder. Man må derfor <strong>og</strong>så være sikker på at frøblandinger som benyttes <strong>og</strong> arter somplantes inn i naturområdene bare inneholder naturlig hjemmehørende arter <strong>og</strong> planter avlokal herkomst.Befaringene som ligger til grunn for denne rapporten var grovkornet <strong>og</strong> ble gjennomført tidligi mai, før vekstsesongen hadde kommet skikkelig i gang. Kartleggingen gir derfor ikke etfullstendig bilde av forekomsten av fremmede arter. Tidligere botaniske undersøkelser(Ytterhorn <strong>og</strong> Rui 1996) viser for eksempel flere forekomster av parkslirekne (ved Sagene <strong>og</strong>nord for Nydalen) som ikke ble funnet under vår befaring, men som likevel kan finnes her.For å få en bedre oversikt over forekomst av fremmede arter er det derfor nødvendig med enmer detaljert kartlegging av noen utvalgte arter. Med bakgrunn i en slik kartlegging bør detutarbeides en plan for bekjempelse av fremmede arter <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>.6


2. Naturkvaliteter<strong>Akerselva</strong> <strong>og</strong> naturområdet <strong>langs</strong> elva er karakterisert som et biol<strong>og</strong>isk viktig bekkedrag medregional verdi for biol<strong>og</strong>isk mangfold. Sk<strong>og</strong>områdene <strong>langs</strong> elva utgjør et av de størrenaturområdene i Oslo by, med flere relativt urørte edelløvsk<strong>og</strong>er med et artsrikt plante- <strong>og</strong>fugleliv. Disse svært verdifulle naturtypene finnes først <strong>og</strong> fremst i de øvre delene avvassdraget; ved Sagene, Stilla <strong>og</strong> Brekke (se vedlagte kart). Her er det tildels godeforekomster av gamle <strong>og</strong> døde trær, som er levested for spesialiserte arter knyttet til slikemiljøer.<strong>Akerselva</strong> representerer en viktig levested for fugl <strong>og</strong> fisk. Blant annet er elva et spesieltviktig overvintringsområde for vannfugl. I tillegg fungerer området som en betydningsfullgrøntkorrior gjennom byen som fugle- <strong>og</strong> plantearter kan spre seg <strong>langs</strong>. Øvre del av<strong>Akerselva</strong> har en god bestand av kreps, samt en bestand av bekkeniøye <strong>og</strong> forekomst avbever. Her finnes flere velutviklede fuktenger <strong>og</strong> små vannansamlinger, som bl.a. er viktigefor amfibier (frosk, padde). Elvestrekningen nedenfor Nedre Foss er viktig for sjøørret <strong>og</strong>laks, med til dels gode gyte- <strong>og</strong> oppvekstområder.3. Prinsipper for tiltakDet er politisk besluttet at Oslo skal forvalte sitt biol<strong>og</strong>iske mangfold på en bærekraftig måte,åpne byens elver der dette er mulig <strong>og</strong> bevare, videreutvikle <strong>og</strong> forvalte naturområdene isamsvar med gode økol<strong>og</strong>iske prinsipper (Byøkol<strong>og</strong>isk pr<strong>og</strong>ram 2002-2014). Biol<strong>og</strong>iskviktige lokaliteter skal taes <strong>hensyn</strong> til i arealbasert saksbehandling, i planlegging av tiltak <strong>og</strong>ved drift <strong>og</strong> skjøtsel av natur.Tiltakene som planlegges for <strong>Akerselva</strong> må både ta nødvendige <strong>hensyn</strong> til viktigenaturkvaliteter <strong>og</strong> være målrettet i forhold til å videreutvikle kvalitetene. Tiltak som vurdereså være uheldige for biol<strong>og</strong>isk mangfold bør utgå. Med de omfattende forbygningene <strong>og</strong> andreinngrep som har skjedd i elveløpet er det en viktig utfordring å bevare naturlige elvebredder<strong>og</strong> å gjenskape kvaliteter i <strong>og</strong> <strong>langs</strong> elva.3.1 BenkeplasserFor å gjøre områdene <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong> mer attraktive for befolkningen er det planlagt å setteopp et betydelig antall nye benker (Friluftsetaten <strong>og</strong> IN BY 2003).Benker bør plasseres slik at det ikke fører til fjerning av eldre trær. For å hindre erosjon <strong>og</strong>sikre muligheten for bevaring <strong>og</strong> utvikling av kantvegetasjonen ned mot elva bør benkeplasserhelst ikke lokaliseres helt ned mot elvebredden.Bare noen få av benkeplassene som er planlagt (detaljkart som viser forslag til plassering)vurderes å ha nevneverdig negativ innvirkning på biol<strong>og</strong>isk mangfold. Dette gjelder benkersom er planlagt satt opp på steder som fortrenger naturlig vegetasjon eller i områder medspesielle biol<strong>og</strong>iske kvaliteter.2


Kommentarer til foreslåtte tiltakVed følgende planlagte benkeplasser gjør <strong>hensyn</strong> til bevaring av vegetasjonen det nødvending å vurderealternativ plassering:25 (09.02, Kuba): Benkene er foreslått satt opp ut mot elvebredden i et område med naturlig vegetasjon sombør bevares urørt (se kap. 4.1). Eventuelle benker må plasseres slik at den verdifulle trevegetasjonenikke skades <strong>og</strong> slik at man skåner elvebredden <strong>og</strong> vegetasjonen <strong>langs</strong> elvebredden.45 (17.01-18.02, Badebakken): Benkene bør av <strong>hensyn</strong> til elvebreden <strong>og</strong> den verdifulle kantvegetasjonen <strong>langs</strong>elva plasseres i lenger avstand fra elva, helst inntil gangveien i overkant. Det erviktig at trevegetasjonen <strong>langs</strong> elva ikke skades.3.2 Annen møbleringFor bl.a. å heve standarden <strong>og</strong> få en mer enhetlig tilrettelegging er det foreslått utskifting,flytting <strong>og</strong>/eller anleggelse av en rekke nye installasjoner, som gjerder <strong>og</strong> rekkverk,skulpturer, skilt, sykkelparkering <strong>og</strong> installasjoner for lek (Friluftsetaten <strong>og</strong> IN BY 2003).Denne møbleringen bør plasseres slik at det ikke innebærer h<strong>og</strong>st av trær eller inngrep ielvebredden. Utskifting <strong>og</strong> oppsetting av nye gjerder <strong>og</strong> skilting <strong>og</strong> belysning vurderes å haliten innvirkning på flora <strong>og</strong> fauna. Eventuelle nye skultpturer, sykkelparkering <strong>og</strong>installasjoner for lek bør ikke plasseres ned mot elvebredden eller i områder som bør bevaresurørt (se kap. 4.1).3.3 Forbygning av elvebreddenI prosjektkatal<strong>og</strong>en for <strong>Akerselva</strong> (Friluftsetaten <strong>og</strong> IN BY 2003) er det både foreslått flerenye forbygningstiltak <strong>og</strong> reparasjon av eksisterende forbygninger.Elvebreddene <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>, som representerer overgangsonen mellom land <strong>og</strong> vann, er demest verdifulle for det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet <strong>langs</strong> elva. Naturmiljøene <strong>og</strong> artene som erknyttet til slike elvemiljøer påvirkes til stadighet av elvas graving <strong>og</strong> sedimentering. For å tavare på naturkvalitetene knyttet til slike miljøer er det derfor viktig at elva i størst mulig gradfå lov til å leve sitt eget liv.Deler av elvestrekningene <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong> er ikke forbygd, spesielt nord for Nydalen. I detteområdet graver elva lite eller det er ikke anlagt turveier eller andre anlegg ned motelvebredden. De naturlige elvebreddene på disse stedene har naturkvaliteter som er verdifulleå bevare. Dette gjelder spesielt på strekninger med eldre urørt løvsk<strong>og</strong> (se under 4.1),inklusive øyene i elva. Samtidig bidrar de naturlige elvebreddene til at vannets hastighetreduseres, noe som <strong>og</strong>så kan redusere erosjonen.3


Ved Myra er deler av elvebredden, med eldre svartorsk<strong>og</strong>, uten forbygning.Naturlik forbygning ved Frysja.Dersom det av <strong>hensyn</strong> til anlegg <strong>langs</strong> elva er behov for å hindre at elva eroderer bør manvurdere andre tiltak enn plastring med grove steiner <strong>og</strong> blokker. Eksempler på ”myke” tiltakkan være utlegging av kokossmatter med vannkantvegetasjon, utvikling av trevegetasjon medrøtter som binder jorda <strong>og</strong> bruk av naturstein. Forbygning med hydroblokker er store inngrep ielvebredden <strong>og</strong> kan føre til at vannet får mer fart. Hydroblokker bør derfor begrenses tilstrekninger der de allerede er benyttet. Enkelte steder bør man i tillegg vurdere muligheten forå erstatte oppsatte hydroblokker med mer naturlige forbygningsmaterialer. Ved reparasjonerav skader på eksisterende elveforbygninger bør man bruke samme materialer som er brukttidligere eller enklere <strong>og</strong> mer naturlige materialer.Man bør <strong>og</strong>så vurdere muligheten for å gjenskape en mest mulig naturlik elvebredd, foreksempel med naturstein, grus <strong>og</strong> andre masser som naturlig hører hjemme på det stedet dertiltaket er planlagt gjennomført. Hard leire er lite egnet da det vanskelig etablerer segvegetasjon <strong>og</strong> derigjennom lett oppstår erosjonsproblemer. Masser som benyttes i anleggenemå ikke være forurenset med frø fra arter som ikke er naturlig hjemmehørende i området. Forå få til en rask etablering av vegetasjon vil det ofte være nødvendig å så <strong>og</strong>/eller plante ulikearter. Man må da sørge for å bruke planter som er naturlig hjemmehørende på stedet <strong>og</strong> sombinder massene effektivt. I mange tilfeller kan det være kostnadseffektivt å brukevegetasjonsmatter med plantemateriale.Langs enkelte elvebredder kan forbygninger fjernes uten at eventuell erosjon skaperproblemer. Forbygninger bør i tillegg fjernes <strong>langs</strong> elvebredder som ikke vil komme til å bliutsatt for nevneverdig erosjon.Hensynet til bevaring <strong>og</strong> eventuell videreutvikling av naturkvaliteter bør vektlegges framfor”rene” estetiske <strong>hensyn</strong>. Man bør bare unntaksvis gjennomføre forbygning som estetisk tiltak.4


Kommentarer til foreslåtte tiltakAv de forbygningstiltakene som er foreslått i rapporten har vi kommentarer til følgende planer:Sentrum2: Bruk av hydroblokker er lite ønskelig. Reetablering av en mer naturlik elvebredd bør vurderes. Dettesamsvarer med den naturlike elvebredden både opp <strong>og</strong> nedstrøms. Et alternativ til forbygning erfjerning av noe sprengstein, påfylling av mer naturlige masser <strong>og</strong> reetablering av vegetasjon.5 <strong>og</strong> 6: Omfattende forbygningstiltak er ikke ønskelige. De vil ha negativ innvirkning på det biol<strong>og</strong>iskemangfoldet (bla. fisk <strong>og</strong> kantvegetasjon) i området.Foss7: Før man beslutter å gå inn for dette tiltaket må de hydrol<strong>og</strong>iske effektene for elva oppstrøms <strong>og</strong>nedstrøms vurderes. Tiltaket må eventuelt utføres i henhold til nevnte vurderinger. For å reduserevannets hastighet bør man se på muligheten for å gjøre elva noe bredere på deler av strekningen.Tiltaket må vurderes i forhold til den uttalelse som vil komme fra NVE. Utskifting av forbygdstrekning med hydroblokker kan være positivt for biol<strong>og</strong>isk mangfold.8: Ved reparasjon av forbygning bør man bruke samme type materialer som tidligere eller mer naturlikematerialer. Plastring med vegetasjonsmatter med hjemmehørende vegetasjon bør vurderes somerstatning for eksisterende forbygning. Trær i forbygning som må h<strong>og</strong>ges bør erstattes med nye trærsom plantes på innsiden (se 4.1).Sagene11: Tiltaket bør ikke fortsette sydvest for brua. Her er det eldre svartorsk<strong>og</strong> som bør bevares urørt.12: Gammel svartorsk<strong>og</strong> under brua bør bevares mest mulig urørt.13: Her er det ikke ønskelig med forbygning med hydroblokker. Glatte elvebredder kan økevannhastigheten, noe som kan føre til enda mer erosjon på øya nedstrøms. Fjerning av deler avforbygningen under brua bør vurderes for bl.a. å redusere vannhastigheten.3.4 Andre tiltak i elveløpetI prosjektkatal<strong>og</strong>en for <strong>Akerselva</strong> (Friluftsetaten <strong>og</strong> IN BY 2003) er det både foreslått nyeterkler, rehabilitering av industridammer <strong>og</strong> fjerning av forbygning.Bilder fra 1888 (Oslo byplankontor 1989) viser at <strong>Akerselva</strong> tidligere hadde et bredereelveløp med flere øyer, bukter, bekkeutløp <strong>og</strong> små <strong>og</strong> store dammer/vannansamlinger. Detteer kvaliteter som kjennetegner en naturlig elv <strong>og</strong> som er viktige for et variert biol<strong>og</strong>iskmangfold. Ved gjennomføring av nye tiltak <strong>langs</strong> elva bør man tilstrebe å reetablerenaturkvaliteter som tidligere kjennetegnet <strong>Akerselva</strong>.Oppgraving av grus som presser på de kunstige tersklene i elva kan bli aktuelt etter hvert somelva avsetter stadig nye masser. Disse massene er imidlertid ikke vurdert å utgjøre noe stortproblem for konstruksjonene i dag. Ved eventuell oppgraving av grus må det taes <strong>hensyn</strong> til atdette er et viktig substrat for gytende fisk <strong>og</strong> andre vannlevende dyr. Bare masser som vilkomme til å utgjøre et problem for konstruksjonene bør fjernes.Det må ikke settes opp nye hindringer for fisk <strong>og</strong> andre vandrende dyr. For å bedre forholdenefor fisk <strong>og</strong> andre vannlevende dyr er det nødvendig å opprettholde en akseptabelminstevannføring i <strong>Akerselva</strong> <strong>og</strong> gjøre en innsats for å redusere forurensningene.I samsvar med byøkol<strong>og</strong>isk pr<strong>og</strong>ram bør man åpne <strong>Akerselva</strong> gjennom hele Nydalen <strong>og</strong> fraGrønland til Bjørvika. Strekningen ned mot Bjørvika er særlig viktig siden den er en av få5


elvestrekninger i Oslo med sjøørret <strong>og</strong> laks. Ved gjenåpning av elveløpet bør man <strong>og</strong>så sørgefor å reetablere naturlig vegetasjon. Se kapittel 3.3 for <strong>hensyn</strong> ved reetablering av vegetasjon.I tillegg de typer av tiltak som prosjektkatal<strong>og</strong>en beskriver gjennomføres det til stadighetutbyggingstiltak <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>. Ved gjennomføring av slike tiltak er det viktig å påse atverdifulle naturområder <strong>og</strong> naturkvaliteter bevares.Kommentarer til foreslåtte tiltakVi har følgende kommentarer til de foreslåtte tiltakene i elveløpet:Foss1: Ved rehabilitering av industridam må eksisterende vegetasjon bevares.2 <strong>og</strong> 3: Før man evt. går inn for dette tiltaket må de hydrol<strong>og</strong>iske effektene på elva oppstrøms <strong>og</strong> nedstrømsvurderes nøye. De positive effektene med å fjerne elveforbygning oppstrøms må vurderes opp mot denegative effektene av å gjennomføre nye inngrep i elva.4: Ved eventuell fjerning av forbygning må man sikre rask etablering av naturlik elvebredd som ikkeeroderes bort, for eksempel ved å bruke vegetasjonsmatter <strong>og</strong> naturstein. Dersom tiltaket kan medføreomfattende erosjon på øya bør det ikke gjennomføres.5 <strong>og</strong> 6: Etablering av nye terskler i elveløpet bør begrenses da det kan ha hydrol<strong>og</strong>iske effekter <strong>og</strong> derigjennom<strong>og</strong>så negativ innvirkning på biol<strong>og</strong>isk mangfold. Kart fra 1888 viser ikke at det har vært gamleterskler her. Tiltakene bør derfor ikke gjennomføres.Sagene7: Nytten ved anleggelse av eventuell ny terskel må vurderes i forhold til hydrol<strong>og</strong>iske effekter.Dersom man kan kombinere et slikt tiltak med fjerning av forbygde hydroblokker, anleggelse av en bukti elveløpet <strong>og</strong> reetablering av en dam øst for elveløpet vil det kunne være svært positivt for biol<strong>og</strong>iskmangfold (se <strong>og</strong>så kap. 3).8: Omfattende tiltak her kan være svært uheldig for de biol<strong>og</strong>iske kvalitetene som detteområdet har i form av gamle trær, kulper <strong>og</strong> flere elveløp. Endringer i bekkeløp <strong>og</strong> inngrep ivegetasjonen må ikke gjennomføres. Dette er ikke til hinder for vedlikehold aveksisterende dam som kulturminne. Den eldre edelløvsk<strong>og</strong>en på østsiden av elveløpet, der det nylig ergjennomført noe h<strong>og</strong>st <strong>og</strong> gravearbeid, bør <strong>og</strong>så skånes for inngrep.9: Fjerning av forbygning er svært lite ønskelig da det kan medføre at store deler av elva eroderes bort.Dette er ikke ønskelig, da de øyene som finnes i elva ved Badebakken utgjør en av de mest verdifulleområder for biol<strong>og</strong>isk mangfold nedenfor Nydalen.Derimot bør man legge forholdene til rette for reetablering av naturlig vegetasjon på hele den delen avøya der det tidligere er påført masser. Det anbefales å påføre noe finere masser (småstein, grus <strong>og</strong> noejord) <strong>og</strong> vegetasjonsmatter med hjemmehørende planter som finnes på disse øyene. Kløver frarådes, dadette er arter som endrer vegetasjonen (binder nitr<strong>og</strong>en) <strong>og</strong> som ikke hører naturlig hjemme et slikt sted.Tiltaket må vurderes i forhold til den uttalelse som vil komme fra NVE.Forslag til nye tiltakI tillegg til foreslåtte tiltak bør følgende tiltak vurderes i forhold til reetablering <strong>og</strong>nyetablering av viktige biol<strong>og</strong>iske kvaliteter (se kart):1. Fjerning parkeringsplasser.Det er anlagt parkeringsplasser ned mot elvebredden flere steder <strong>langs</strong> <strong>Akerselva</strong>, foreksempel ved Kuba. I tillegg til at disse beslaglegger viktige naturområder, førersnødeponering <strong>og</strong> annen forurensning til endringer i vegetasjonen <strong>langs</strong> elva.Parkeringsplassene bør derfor fjernes <strong>og</strong> naturlig elvebredd reetableres.2. Reetablering av dam ved Myra.Kart fra 1887 viser at det har vært en stor dam øst for elva ved Myra. Her er det egnede6


arealer for reetablering av en dam. For å sikre vanngjennomstrømning forbindes dammen<strong>og</strong> elva via kanaler. Vann- <strong>og</strong> vannkantvegetasjon som kan gi dammen liv kan med fordelinnplantes, for eksempel dekorative arter som sverdlilje, kattehale <strong>og</strong> myrkongle.3. Oppgraving av dam ved Svenskenga.Enga ligger i yttersving, mellom elva <strong>og</strong> turveien, ca. 150 meter sydvest for Svenskeenga(se avmerket fukteng på vedlagt kart). I vannansamlinger her ble det observert 10-15eggklaser av frosk under befaringen 8.5.2003. I tillegg ble det observert en god deleggklaser av frosk <strong>langs</strong> elva <strong>og</strong> i en annen tilfeldig vannansamling mellom gangveien <strong>og</strong>Gjøvikbanen. Nyetablering av en isolert dam i fuktenga vil trolig gjøre området merverdifullt for amfibier. Samtidig vil det bidra til gjenskaping av kvaliteter som er groddigjen <strong>og</strong> som i stor grad er nedbygd <strong>og</strong> gjenfylt andre steder <strong>langs</strong> elva.4. Oppgraving av dam syd for Maridalsvannet.Enga ligger <strong>langs</strong> småbekker i elvas yttersving, mellom turvei <strong>og</strong> Gjøvikbanen, ca. 200meter syd for Maridalsvannets utløp (se avmerket fukteng på vedlagt kart). Ved utløpet avsamme bekkesig i <strong>Akerselva</strong> ble det i 8.5.2003 observert ca. 50 klaser med froskeegg, noesom samsvarer med tidligere registreringer (Sandaas 2001). Sandaas (2001) mener <strong>og</strong>så atfuktenga øst for turveien er et gyteområde for frosk, uten at det ble observert underbefaringen. Vannansamlingene som finnes her er trolig i gjengroing <strong>og</strong> i dag lite egnet forgytende frosk. Nyetablering av en isolert dam i fuktenga vil trolig gjøre området merverdifullt for amfibier. Samtidig vil det bidra til gjenskaping av kvaliteter som er groddigjen <strong>og</strong> som i stor grad er nedbygd <strong>og</strong> gjenfylt andre steder <strong>langs</strong> elva.3.5 Turveiene i parkenEnkel utbedring <strong>og</strong> opparbeiding anses ikke å ha negativ innvirkning på biol<strong>og</strong>isk mangfold.Hvis det i fremtiden blir aktuelt å vurdere nye veier <strong>og</strong>/eller standardheving av eksisterendeveier må det gjennomføres en ny naturfaglig vurdering.7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!