2009:2 - Universitetet i Oslo

foreninger.uio.no
  • No tags were found...

2009:2 - Universitetet i Oslo

innsynBedre blikk med matematikkAv: Peter GrutleI denne utgaven av Observator kan dulese portrettintervjuer med to av deviktigste aktørene i utformingen av norskøkonomisk politikk, finansråd ToreEriksen og sentralbanksjef Svein Gjedrem.Begge har sin utdannelse fra Økonomiskinstitutt. I denne forbindelse fikk vi hørehva de mente var det viktigste en studentpå samfunnsøkonomistudiet bør tilegneseg. Både Eriksen og Gjedrem vektlamatematikk og analytiske ferdigheter.At Økonomisk institutt har fokus pådisse områdene er velkjent og mangestudenter har nok tvilt på om all dennematematikken vil komme til nytte. Da kandet være greit å få en bekreftelse fra to avNorges mest fremstående økonomer.”Når man starter må man passe på åfå det løftet i matematikk-kunnskapersom gjør at en kan lese lærebøker, oglese artikler slik at en kan bruke detinstrumentet som matematikken er. Hvisikke vil jeg tro at det kan bli veldig myeoppoverbakke”, uttalte sentralbanksjefen.”Det kreves tålmodighet for å skjønne atman vil få stor nytte av dette senere. Jegså lyset etter et par år, men jeg så det ikkemed en gang”, meddelte finansråden.Forhåpentligvis vil dette gi motivasjontil studenter som kanskje ikke har settlyset ennå. For bachelorstudenter ogmasterstudenter som velger henholdsvisECON4120 - Mathematics 2: Calculusand linear algebra og ECON4145Mathematics 3: Differential equations,static and dynamic optimizationsom valgfag, vil dette kanskje væreen bedre investering enn de selv tror.Portrettintervjuene kan leses i sin helhetpå sidene 13- 17.Dersom en likevel skulle ønske mindrefokus på matematikk eller et annerledesfagtilbud i ett eller to semestre, er det nokav muligheter gjennom utveksling. Dissemulighetene blir stadig bredere; somUiO-student kan du i dag velge mellomutallige utdanningsinstitusjoner over heleverden. Er privatøkonomien et hinder,finnes det en rekke stipender og legatersom venter på søkere. I denne utgavenav Observator får vi innblikk i hvordandet er å være utvekslingsstudent ved toanerkjente universiteter; Mannheimuniversiteteti Tyskland på side 31 ogUniversity of Washington i USA på side18- 19.Observator-redaksjonen ønsker godlesing og alle våre medstudenter lykke tilmed eksamen!Utskiftninger ved instituttetDet er ikke bare studenter som drarutenlands. Professor Jon Strand fikktidligere i år forlenget sin permisjonfor å arbeide i forskningsavdelingeni Verdensbanken. Mens noen tarpermisjon, fratrer andre sine stillinger;Senere i år vil Atle Seierstad og YngveWillassen fratre sine stillinger somprofessorer. Michelle Rendall har sagt oppsin stilling som postdoktor fra august.ECON4310-duoen Espen Henriksen ogKaiji Chen slutter også innen sammemåned. Vi ønsker dem lykke til videre.REDAKTØRERAskill Harkjerr HalsePeter GrutleMichael W. MadsenJonas ChristensenADMINSTRASJONGuri Lise PettersenKathrine LebesbyKorneliya KyosevaRunar AlmsengenØVRIGE SKRIBENTERMorten GrindakerEspen Willassen HoelLasse ThorvaldsenRasmus Bøgh HolmenAndré AnundsenTord Kopland EidPaal WangnessKaren Contreras LisperguerAnsvarlig redaktørMedredaktørMedredaktørMedredaktørØkonomiansvarligHR-ansvarligPR-ansvarligWeb-ansvarlig


utsynI gode og onde dagerAv: Askill HalseSelv om finanskrisa er i alle medierom dagen, er det slående lite fokus påde realøkonomiske konsekvensene avkrisa i forskjellige land. Vi har fått viteat antallet arbeidsledige amerikanerevokser i et skremmende høyt tempo, ogat ledigheten har begynt å øke også herhjemme. Men hvordan står det til i andreland som er mye hardere rammet ennoss, for eksempel i Øst-Europa?I nyhetsmagasinet Der Spiegel (23. mars)gis det noen innledende svar: Blant denye EU-landene 1 har flertallet hatt enårlig nedgang i industriproduksjonen fradesember 2007 til 2008 på mellom 10 og20 prosent. Til sammenlikning haddeNorge en økning i samme periode på fireprosent i følge SSB. (Januartallene viserimidlertid nullvekst.)Som du kan lese i denne Observatorutgavenpå side 10- 12 har både Ungarn,Latvia og Romania fått store kriselånfra Det internasjonale pengefondet(IMF) blant annet for å hjelpe bankenesine. Dette er høyst nødvendig ettersomdisse landene verken har et bunnløstoljefond å øse av eller har den sammekredittverdigheten som de vesteuropeiskeindustrilandene når det gjelder å lånepå de internasjonale kapitalmarkedene.Muligheten deres til å drive aktivmotkonjunkturpolitikk for å redde restenav økonomien er av samme grunn sterktbegrenset.Samtidig ser vi en viss ideologiskmotvilje mot keynesiansketterspørselsstimulering også. Underen debatt i Europaparlamentet kalteden tsjekkiske presidenten MirekTopolanek ifølge den danske avisenPolitiken president Obamas økonomiskestrategi mot finanskrisen for ”en vei tilhelvete”. Topolanek, som fortsatt lederEUs formannskap denne perioden tiltross for at han ikke har tillit i sitt egetparlament, kritiserte USAs presidentBarack Obamas oppfordring til verdensledere om å bruke mer offentlige midlerfor å skape vekst og optimisme. ”EUsstørste suksess er å unngå å gå den veien,”sa presidenten.Da den alternative økonomen ErikReinert gjestet U1 for debatt i mars, vardet med dystre spådommer om kaos og”nyføydalisme” i Øst-Europa som følgeav finanskrisen. (For mer om debattense side 26- 27.) Landet der han har sinuniversitetsstilling, Estland, er for øvrigdet landet på Spiegels oversikt som hardet største fallet i industriproduksjonen.Den økonomiske bråstoppen i østkommer etter år med svært høy fart.De nye EU-landene har nytt godtav alle de fire frihetene: De har fåttnye eksportmarkeder og tilgang påfinanskapital til investeringer. De harkunnet reise vestover for å arbeide,og bedrifter har flyttet motsatt vei.EUs vektlegging av bedriftsmobilitetkan imidlertid ha ført til hardereskattekonkurranse landene imellom,og for eksempel i Baltikum er en flat(og lav) skattesats svært utbredt. Dettegjør mulighetene for sosial utjevningmindre. De bedriftene som flytterraskest på seg ved utsikter til litt lavereskattesatser er heller neppe de medmest kunnskapsbasert produksjon oglangsiktig perspektiv.Og hva med de som har jobbether i landet? Senterpartiets PerOlaf Lundteigen foreslo å begrensearbeidsledige østeuropeeres rettighetertil å motta dagpenger på lik linje medandre arbeidsledige, rettigheter de selvhar opparbeidet seg gjennom arbeid pånorske byggeplasser og i andre bransjer.Utsagnet kan tolkes som et enkeltståendehåpløst utspill, men også som eksempelpå en nasjonalistisk retorikk som en sermer av i krisetider.Vi burde heller bekymre oss for dearbeidsinnvandrerne som drar tilbaketil sine hjemland etter å ha mistetjobben, og de andre der som nå møteren hverdag med et langt mer usikkertinntektsgrunnlag enn for bare sværtkort tid siden. Tsjekkia nærmerseg for eksempel ifølge Spiegel enarbeidsledighet på 12 prosent. Bildet erikke entydig når det gjelder utbredelsenav velferdsordninger i de nye EUlandene,men sosiale sikkerhetsnetthar ikke vært prioritert så høyt som dekunne ha vært i de eventyrlige vekstårenelandene har opplevd. Dersom dissenettene ikke i stor nok grad fanger oppde som faller fra arbeidslivet, kan det føretil massive sosiale problemer og politiskuro.Det knytter seg også spenning til ihvilken grad de rike nabolandene i vestvil iverksette krisetiltak som redder egnebedrifter på bekostning av de i andreland. Tiden framover kan gi svar på omintegrasjonen med deler av det gamlejernteppet er et forhold både for gode ogonde dager.1De ”nye” EU-landene er Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Romania og Bulgaria. Jeg beklager for øvrig at det i dennekommentaren ikke gis mer plass til de viktige forskjellene mellom disse landene.POSTADRESSEObservatorPostboks 1095 Blindern0317 OSLOANNONSEPRISERKvartside kr 750,-Halvside kr 1250,-Helside kr 2000,-Observator tilbyr utformingUTGIS MED STØTTE FRAØkonomisk insitutt vedUniversitetet i Oslo ogKulturstyret vedStudentskipnaden i OsloREDAKSJON AVSLUTTET05.06.2009OPPLAG600KONTAKTINFORMASJONTelefon: 22 85 59 42Fax: 22 85 50 35e-post: tidsskrift.observator@gmail.comABONNENTPRISERKr 100,- for personerKr 200,- for institusjonerTRYKKLobo Media46. ÅRGANG


FAFO- KONFERANSENObservator |2009|-02Kunnskap er maktI et søk etter politiske prosjekter i de økonomiske nedgangstidene, bør fokus rettes mot utfordringeneknyttet til utvikling av kunnskapsintensiv og samtidig høyproduktiv produksjon. Omstillingen til en merkunnskapsbasert økonomi vil ha konsekvenser både for samfunnsøkonomisk tankegang og politisk handling.Tekst: Jonas ChristensenFoto: Lasse ThorvaldsenTenk langsiktig og handle kortsiktig.Om ikke annet var dette et minste fellesmultiplum for trekløveret Tor Steig, SteinReegård og Victor Norman under åretsFAFO-konferanse.Kjent for de fleste er Victor Norman,professor i samfunnsøkonomi vedNorges Handelshøyskole og tidligerestatsråd for Høyre. Noe mindre kjent erkanskje sjefsøkonomene i LO og NHO,henholdsvis Stein Reegård og Tor Steig.Som samfunnsøkonomer og fagfolkrepresenterer de en tankegang vi kjennergodt igjen fra vår egen studiehverdag.Som politiske aktører har de en agendaå forsvare, noe det selvsagt er verdt åbite seg merke i. Imidlertid bød debattenmellom de tre rutinerte herrene på meroppklaring enn forvirring. Overraskendeofte rådet konsensus fremfor krangel utenat debatten var for grunn eller generell.Potensielle løsninger på de økonomiskenedgangstidene fyller for tidenspaltemeter på spaltemeter i alleverdens medier. Kortsiktig keynesianskstimulering av etterspørselen er i vindensom aldri før − det virker tilrådelig åstimulere realøkonomien i et forsøkpå å holde hjulene i gang. Passivitet,enten motivert av laissez-faire politikkeller ønsket om en revolusjon av detøkonomiske systemet, anerkjennessjeldent som en reell mulighet.Som Victor Norman poengterer er ikketiden inne for å statuere et eksempel nå:”Man forbanner seg ikke over et barnsom skulle ha gått på svømmekurs i detdrukningsdøden er i ferd med å inntreffe,man redder det”. På lengre sikt må manimidlertid ta i betraktning økonomiensgrunnleggende strukturer for å finnelangsiktige løsninger på utfordringenom kontinuerlig vekst og utvikling.Et mulig utgangspunkt kan være å senærmere på økonomiens innsatsfaktorer,deres sammensetning og egenskaper.Arbeidskraft og realkapital utgjør itradisjonelle modeller fundamentet foren slik analyse. Imidlertid er skillet merutydelig enn som så; kapital finnes i flereformer, og det er særlig investering ikunnskap og utdanning som gjør bildettåkete. Hybridformen av arbeid og kapitalkalles gjerne humankapital, og vi tenkerførst og fremst på humankapital som detvi får tilbake fra investeringer i utdanningog forskning.Det er dette perspektivet Victor Normanbringer på banen når han snakker omdet utviskede skillet mellom forbrukog investering. Det trenger ikkenødvendigvis være en motsetningmellom å løse akutte problemer og åhåndtere langsiktige utfordringer hvisde umiddelbare tiltakene, gjennom6


FAFO- KONFERANSENObservator |2009|-02Fafo-konferansen 20098Tekst og foto: Lasse ThorvaldsenDen 26. februar ble Fafo-konferansen2009 med tittelen «Stat og marked – enny politisk agenda i Europa» avholdt.Temaene som ble drøftet var blant annetvelferdsstatens fremtid og tiltak som kandempe problemene rundt finanskrisen,som den økte ledigheten. Videre var detfokus på migrasjon og sosial ulikhet, ogringvirkningene av dette.Oslo konferansesenter oste avgjennomgående god stemning, taleresom kommuniserte bra med publikumog satire på Siv Jensens bekostning. I dennesten fullsatte salen befant seg blant annetuniversitetstilsatte, rådgivere, direktører ogjournalister, som alle spent fulgte med påinnlegg fra talere som Jonas Gahr Støre ogVictor Norman.Eldreomsorg og homofile samerKonferansens arrangør, Fafo, eren uavhengig stiftelse som driverforskning på problemstillinger innenarbeidsliv, velferdspolitikk og levekår.Fafo ble grunnlagt av LO i 1982 somFagbevegelsens senter for forskning,utredning og dokumentasjon. Fafohar mange forskningprosjektergående, blant annet «De 10 størstehumanitære utfordringer i Norge», «Denoffentlige eldreomsorgens betydningfor yrkesaktivitet blant våre eldstearbeidstakere» og «Levekår blant lesbiskeog homofile samer».Latter i nedgangstideneKonferansen ble åpnet ved RoarFlåthen, som ved siden av å være LOledersitter i styret til Fafo. Deretterleste den selvtitulerte “satiremerra”Else Michelet fra NRK et kåseri. Hunlaget en humoristisk reportasje der hunintervjuet forskjellige karakterer om deøkonomiske nedgangstidene, med seg selvsom intervjuer og som intervjuobjekter.Jon M. Hippe og Tone Fløtten, beggefra Fafo, fulgte opp med drøftingermed tittelen “Den norske modellen –ny politisk agenda”. Videre ble et vidtspekter av temaer presentert av mangehøyt respekterte aktører innen politikkog forskning (les mer om programmet ifaktaboks).ForskertorgUnder konferansen ble Fafos «forskertorg»promotert hyppig. Dette torget bestodav plakater opphengt i foajéen medkorte presentasjoner av noen av Fafosforskningsområder. Under skiltene stoddet forskere fra Fafo som utdypet temaetog svarte på spørsmål fra deltakerne.Informasjonen var lett tilgjengelig, oghele arrangementet bar preg av godorganisering og planlegging. Undertegnedekan anbefale neste års konferanse tilalle studenter som interesserer seg forsamfunnsforskning, og som ikke errastløse eller har «venstreside-allergi».Mingling under Fafo-konferansens lunsjbuffet.Program:• Et felles europeisk reformkart? (Jørgen GoulAndersen, professor i sosiologi, Aalborg universitet)• De politiske utfordringene (Jonas Gahr Støre,utenriksminister)• The political response of organized labor inEurope (John Monks, generalsekretær, EuropeanTrade Union Confederation)• Finanskrise og realøkonomisk krise – nyepolitiske svar eller mer av det samme?(Presentasjon av Victor Norman, professor isosialøkonomi, Norges handelshøyskole)• Treffer de politiske tiltakene? (Kommentarerav Stein Reegård, sjefsøkonom, LO og Tor Steigsjefsøkonom NHO)• Debatt (Norman, Reegård og Steig debattererover nevnte temaer. Leder: Aslak Bonde,redaktør på politiskanalyse.no). Les mer påside 7.• Parallellsesjoner:– Widening gaps: European labour markets intransition– From ‘Lagos’ to the streets of Oslo: crossingborders, adaptive livelihoods– Innenfor og utenfor – arbeidslinja underpress?• “Mortgage Capital and its Particularities:A New Frontier for Global Finance” (SaskiaSassen, professor i sosiologi, Columbia University)• Globalization and the finance crisis –rethinking poverty, distribution and theenvironment? (Sony Kapoor, daglig leder Re-Define(Rethinking Development, Finance & Environment))• Holdbare strategier for Norden ogEuropa? (Joakim Palme, daglig leder, Institutet förFramtidsstudier)• Avslutning (Jon M. Hippe, Fafo)


DET INTERNASJONALE PENGEFONDETObservator |2009|-02Det internasjonale pengefondet i en ny evolusjonsfaseAv: Korneliya KyosevaDet internasjonale pengefondet er enverdensomspennende institusjon formonetært samarbeid. Rammene rundtorganisasjonen ble bestemt rundt midtenav forrige århundre. Ved starten i 1944hadde Pengefondet 29 medlemsland, idag har antall medlemmer økt til 185.Bakgrunnen for opprettelsen av IMFvar erfaringene preget av Den storedepresjonen, proteksjonisme, den såkalte”beggar-thy-neighbor” 1 politikken ogden andre verdenskrig. Formålet medorganisasjonen var den gang som nåå legge et grunnlag for monetær ogfinansiell stabilitet internasjonalt, som enforutsetning for vekst og velstand.Fram til begynnelsen av 1970-tallet varIMFs hovedoppgave å opprettholdeBretton-Woods-systemet med fastevalutakurser. Etter at dette systemetkollapset har organisasjonens profilendret seg. IMF gjorde en innsatsfor å løse av gjeldskrisen i Latin-Amerika på 1980-tallet, støttet denøkonomiske overgangen i Øst-Europaog Sovjetunionen i 1990-årene ogresponderte på den asiatiske og defremvoksende markedenes finansiellekrise sent på 1990-tallet og tidligere i dettetiåret.IMF i dagØkt omfang av kapitalbevegelser ogsterkere integrasjon av finansmarkedenehar ført til at oppmerksomheten i økendegrad er blitt rettet mot å forebyggefinansielle kriser og hindre deressmittende effekter. I den forbindelsehar Pengefondet vært utsatt for sterkkritikk. Kritikken går ut på at støttentil kriserammede land ofte ikkefungerer etter hensikten, at vilkårenefor tilbakebetaling er urimelige 2 , og atfordelingen mellom ulike land er skjevog politisk styrt. IMFs virksomhetbestår i dag av tre nøkkelområder:kriselångivning, overvåkning og tekniskassistanse. IMFs rolle i den nåværendeglobale krisen kan betraktes i lys av to avdisse sfærene.Kriselån livgivendeHovedformålet med kriselån er ågjenopprette tillit på de internasjonalefinansmarkedene slik at långivning,utenlandske investeringer og1Den gikk ut på at land forsøkte å skyve egne problemer over på andre land ved handels- og valutarestriksjoner og konkurrerende devalueringer. Dette bidro tilproduksjonsfall og masseledighet.2IMF har krevd for mange reformer i bytte mot finansiell støtte. I en studie om IMFs långivning http://www.ieo-imf.org/eval/complete/eval_01032008.htmlgjennomført av the Independent Evaluation Office (IEO) i 2007 påstås det at en betydelig andel av de strukturelle kravene er veldig detaljerte og ofte oppfattet sompåtrengende og undergravende for det innenlandske eierskapet av programmene.10


Observator |2009|-02AKTUELTbetalingsformidling kan foregå i normaltomfang. Stabilisering av situasjonen erogså viktig for å hindre at problemene bliroverført til andre land. Kriselån fra IMFbrukes til å forsterke valutareservene, noesom kan frigjøre ressurser til intervensjonpå valutamarkedene. De finansielleressursene fra Pengefondet kan ogsåbrukes til betjening av myndighetenesgjeldsforpliktelser, til rekapitalisering avbanksektoren eller til sikkerhetsstillelseved rullering av gjeld.Ungarn, Ukraina, Island og Pakistan harvært utsatt for akutte betalingsproblemerunder finanskrisen. IMF har reagertmed utlån gjennom såkalte ”standbyarrangements”. Dette er fondets finansielleredskap som raskt kan bli implementertgjennom nødprosedyrer og ekspanderti visse omstendigheter gjennom fondetsunntaksvise adgangsregler. Ungarn,Ukraina, Island og Pakistan har fåtthenholdsvis 15,7, 16,4, 2,1 og 7,6milliarder dollar gjennom denne kanalen.Standby-ordningene medfører forpliktelsefra hvert land til å foreta tiltak som tarsikte på å rette opp økonomiske ubalanserog sette landet i stand til å tilbakebetalelånet.I løpet av de siste seks månedene harkretsen av land som har fått krisehjelpblitt utvidet med Latvia (10,4 milliarderdollar), Hviterussland (2,5 milliarderdollar) og Serbia (516 millioner dollar).Dette gir en samlet gjeld for de åttelandene på 55 milliarder dollar. Romaniaog Tyrkia er i gang med forhandlingermed IMF om framtidige lån. Og flereandre land kan eventuelt være nødt til åty til Pengefondet. IMF planlegger også åtrappe opp sin støtte til lavinntektsland,hvor nedgangen truer med å undergraveden oppnådde økonomiske utviklingen ogå skape en humanitær krise.Långivningen en utfordringPengefondets tilbakekomst somhovedaktør på verdens scene i kraft avå være en finansiell feltlege etter et parårs fravær, har brakt på bane spørsmåletom IMF har behov for en massivkapitalinnsprøyting. IMFs ressurser bestårDemonstrasjon under toppmøtet i London tidligere i år.av midler innbetalt av medlemslandenei forbindelse med tildeling av kvoter.Medlemslandenes innskutte kapital –eller kvoter – er beregnet ut ifra deresøkonomiske størrelse. Hvert femte årvurderes det om det er behov for økning ikvotene.De økningene som har funnet sted siden1944 står imidlertid ikke i forhold tilveksten i verdensøkonomien, noe somhar vekket oppsikt og blitt pekt på somet område for reform. Norges kvoteer på 0,77 prosent og korresponderertil en stemmeandel på 0,77 prosent.Til sammenlikning er de tilsvarendeprosentene for USA og Kina henholdsvis17,9 (stemmeandel 16,77) og 3,72(stemmeandel 3,66).IMFs statutter utelukker ikke at fondet kanoppta lån i de internasjonale markedene.IMF kan også øke sine ressurser ved åutstede såkalte spesielle trekkrettigheter(SDR) 3 til medlemslandene, en prosedyresom likner trykking av penger og som erreservert for unntakstilfeller.Japan tilbød seg for ikke lenge sidenå midlertidig stille til rådighet $100milliarder i tråd med Pengefondetsmulighet til å låne fra sine medlemmer. 4Reserverike land som Kina kunne ogsåbidra, men det fryktes at prisen for sliketilskudd kan bli mindre kritikk av Kinasvalutakurspolitikk.På G20-møtet den 14. mars ble detannonsert at fondets bailout-pott 5 kanbli mer enn doblet, noe som vil sikremidler til eventuelle ”standbys” eller ”theFlexible Credit Line”. Sistnevnte er enordning som gir støtte til framvoksendeøkonomier med sunn profil, men som harlikviditetsproblemer. 6 Denne ordningentilhører et sett av nylig introduserte tiltaksom representerer en evolusjon i IMFsutlånsrammeverk ifølge John Lipsky, IMFsførste varastyremedlem. Blant dem erogså modernisert kondisjonalitet, doblingav tilgjengelige lånegrenser, forenklingav kostnadsstrukturer og av eksisterendeinstrumenter, omforming av ordningerfor lavinntektsland for å åpne for merkortsiktig nødfinansiering. Endringeneskal muliggjøre en mer effektiv respons påden globale krisen.Snikende tradeoff bak finansieringenDet er mistanke om at det bak kulisseneforegår en hestehandel: USA går innfor en ekspansjon av Pengefondet, deframvoksende økonomiene får mer3I 1970 innførte IMF SDR Special Drawing Rights, kreditter som landene kan trekke på uten å ha foretatt innbetaling på forhånd.4Det refereres til en bilateral avtale mellom IMF og Japan fra 13. februar i tillegg til de eksisterende NAB («New Arrangements to Borrow») som er en ordning derenkelte medlemsland og institusjoner gir IMF kortsiktige lån for å styrke fondets likviditet i krisesituasjoner.5For et halvt år siden hadde IMF sirka $200 milliarder i form av tilgjengelige til utlån ressurser fra sine kvotebaserte midler, pluss ekstraordinære 50 milliarderdollar sikret ved NAB, sammenlagt 250 milliarder dollar. 55milliarder har allerede blitt brukt.6Mexico har allerede søkt om 47 milliarder dollar under FCL. Denne opplysningen og alle tall og fakta om IMF er hentet fra http://www.imf.org.11


DET INTERNASJONALE PENGEFONDETObservator |2009|-02finansielle systemet. Formålet er å bidra tilå forebygge at alvorlige kriser oppstår ogsprer seg.Et sentralt aspekt ved IMFs rolle somovervåker er knyttet til den globaleinnsatsen for å reparere det finansiellesystemet og forbedre reguleringen av densmekanismer.IMFs unike innsikt i forbindelsen mellomfinanssektoren og realøkonomien er enviktig forutsetning for utarbeidelsen aveffektive rammeverk for regulering.Den amerikanske presidenten Barack Obama talte til verdens mektigste under G20-møteti London i april i år.medbestemmelsesrett i verdens økonomiog Europa får kontanter av IMF til å reddekriserammede land i sin østlige periferi.Til gjengjeld prøver USA, misfornøydmed sitt lodd som ”demander of lastresort”, å verve IMF til sin kampanjefor å presse resten av verden og spesieltmotvillige europeiske finansministre tilå gjennomføre finanspolitisk stimulansetilsvarende to prosent av BNP i år og nesteår. 6Overdimensjonering av IMF farligIfølge Ken Rogoff, økonomiprofessorved Harvard-universitetet, ville detvære en stor tabbe å superdimensjonerefondet i sin nåværende utgave. 7 Et avargumentene er at IMF ikke har detnødvendige rammeverket for håndteringav omfattende ”defaults” i kjølvannet aven stor økning i utlånskapasiteten. Destomindre er den politiske viljen til å skillemellom land som opplever kortsiktigelikviditetsproblemer og land som egentliglider av insolvens. Spesielt farlig kan detvære å bruke SDR, tatt i betraktning detmangelfulle systemet for global styring.Rike land bør heller foretakrisefinansiering utenom fondet. IMFbør etter Rogoffs anbefaling opptresom en finansiell Argus og skifte fokusfra kriselångivning til overvåking,som tradisjonelt har tilhørt fondetsfokusområder.IMFs overvåkingsfunksjonIMF foretar regelmessig en gjennomgangav økonomien, en såkalt artikkel IVkonsultasjon,og utgir en rapport medvurderinger av utviklingen og anbefalingerom den økonomiske politikken.Rapporten diskuteres i IMFs styre.Knyttet til overvåkningsfunksjonen erIMFs bidrag i form av prognoser ogpolitikkanbefalinger.Globale økonomiskeutviklingstrekk analyseres i publikasjonersom World Economic Outlook og GlobalFinancial Stability Report. Et nærliggendeeksempel er også IMFs vurderingerav de pågående fiskale implikasjonerav krisen og utsiktene for de offentligefinansene som kan leses i en fersk rapport 8fra 6. mars i år. Blant resultatene der eren prognose som sier at offentlig gjeldi de avanserte G20-landene vil stigemed nesten 25 prosent fram til 2014sammenliknet med nivåene før krisen.Overvåkingen suppleres med såkalte”Financial Sector Assessment Programs”der finanssektoren i et land granskes.Denne overvåkingen konsentreres omland med problemer i finanssektoreneller land som er viktige for det globaleEt nytt historisk øyeblikkPengefondets rolle er et gjennomgåendetema i debatten om den globale finansiellearkitekturen som har blitt gjenopptatt ti åretter Asias finansielle krise. Internasjonaleinstitusjoners, spesielt IMFs oppdateringi en endret verden (særlig med tankepå representativitet, kapasitet ogutlånspolitikk) ble et av punktene somble diskutert på G20-toppmøtet i London3. april. På møtet forventet man at detskulle råde en “Bretton Woods”-ånd,preget av en innsikt om at betydeligereformer er nødvendig for å håndtere deglobale økonomiske utfordringene nå og ifremtiden. 9En økt bemidling av IMF var blantde få tiltakene partene ble enige om.Pengefondet får sine ressurser økt med250 milliarder dollar ved hjelp av bidragfra medlemslandene, deriblant Norgesom har lovet 4,5 milliarder dollar. Detnorske bidraget har blitt oppfattet somkontroversielt, spesielt sett i lys av fondetsdårlige håndtering av Asiakrisen og detsmislykkede fattigdomsbekjempelse iutviklingsland. For å gi mer til det sisteformålet har Pengefondet bestemt seg forå sette av 6 milliarder dollar av tidligereavtalt salg av gull fra sine reserver. I tillegghar G20-landene støttet en allokeringav spesielle trekkrettigheter, ekvivalentetil 250 milliarder dollar, for å tilføremer likviditet på verdensbasis. G20 harogså oppmuntret til en ratifisering av enendring i IMFs statutter som sikter til enmer rettferdig fordeling av SDR.Disse beslutningene, som ikke heltavspeilet de skyhøye forventningene tilG20-toppmøtet, vil ha gjennomgripendekonsekvenser for den globale økonomiskeutviklingen og vil sikkert få plass ihistoriebøkene, der de skal leses oganalyseres av framtidige observatører.6En mer utfyllende politisk kommentar kan man finne her: Beattie, Alan “Geithner looks for a trade-off over IMF”, FT, 13. March 2009, http://www.ft.com/cms/s/0/6328efd0-0f6f-11de-ba10-0000779fd2ac.html?nclick_12check=17 Rogoff, Ken Super-Sizing the IMF is Wrong, Project Syndicate, november 2008.8 IMF paper, The State of Public Finances : Outlook and Medium-Term Policies After the 2008 Crisis, URL: http://www.imf.org/external/np/pp/eng/2009/030609.pdf9 Mer om forventningene til møtet kan man lese bl.a. her: The G20. Talking-Shop-on-Thames, The Economist, 12. March 2009, URL: http://www4.economist.com/displaystory.cfm?story_id=13278766


Observator |2009|-02PORTRETTPengepolitikkens midtbanespillerDet er lenge siden sentralbanksjefen spilte fotball på toppnivå, men en midtbanestrateg er han fortsatt.Tekst 1 : Peter Grutle Foto: Guri Lise PettersenI 1964, fjorten år gammel, tok SveinGjedrem en viktig beslutning. Fra sitttrygge hjem på Finnøy, en liten øy iRyfylke, dro han til Stavanger. For å spillefotball.- Den gang hadde vi syvårig skole. Defleste gikk videre på noe som ble kaltframhaldsskolen etterpå. Men det gjordeikke jeg. Jeg sluttet etter disse syv åreneog begynte istedenfor på realskole påkatedralskolen i Stavanger og boddepå hybel. Grunnen var at jeg ville spillefotball i Viking, forteller sentralbanksjefen.Når han sitter foran oss i kjent stil, medskjorte og slips, er det vanskelig å forestilleseg at det lenge var fotballdraktensom dominerte. Året etter at hanflyttet til Stavanger som fjortenåring,ble han norgesmester med Vikingsjuniorlag. Midtbanespilleren debutertefor A-laget da han var 17 år. Militæretog sosialøkonomistudier i Oslo frahøsten 1970 var heller ingen hindre forfotballkarrieren. I Oslo spilte han forLyn i hele syv sesonger - lenger enn hele1Intervjuet med Svein Gjedrem fant sted 6. mars.studieperioden. Mye fotball til tross, hannedprioriterte aldri studiene.- Jeg var som alle andre studenter, jobbetog leste. Det var den gangen studenteneleste ganske hardt.Det blir stille i noen sekunder før SveinGjedrem smiler lurt og ler.- Neida, jeg bare tuller.- Men jeg husker at vi hadde et godtforhold til lærerne og vi hadde enkollokviegruppe som jobbet sammen imange år. Jeg var blant annet på gruppemed Asbjørn Rødseth, som i dag erprofessor ved Økonomisk institutt.Press knyttet til usikkerhetFørti år etter studiestart jobberGjedrem og Rødseth fortsatt sammen,nå i hovedstyret i Norges Bank, somsentralbanksjefen er leder for ogprofessoren medlem av. Det er som kjenti hovedstyrets rentemøter hver sjette ukeat vedtak om renteendringer og andreviktige omlegginger blir truffet. Rentenog pengepolitikken er det mange som harformeninger om. Til tider virker pressetpå sentralbanksjefen stort, som i fjor høst.Hvordan takler man slikt press?- Vi har jo en stor stab som jobber iforkant av våre rentebeslutninger og medpengepolitikken generelt. Det leggesså frem tilrådninger til vårt hovedstyresom tar de beslutningene som skal til.Det er en disiplinert beslutningsprosesssom bygger på stor informasjonstilgang.Vi innhenter og får inn informasjon frausedvanlig mange kilder som nasjonal- oginternasjonal statistikk og fra kontakterinnenfor næringslivet og øvrige offentligevirksomheter. Et sett av økonomiskemodeller og beregninger ligger til grunnfor beslutningene.Sentralbanksjefen tar en kort pause førhan fortsetter:- Det som er krevende, er at det tidviser stor usikkerhet om den økonomiskeutviklingen. Det er usikkerhet om hvasom er situasjonen i økonomien på dettidspunkt man tar en beslutning. For allstatistikk og kunnskap er etterslepende.13


SVEIN GJEDREMObservator |2009|-02Det er usikkerhet om hvordan utviklingenvil være fremover, og det er usikkerhetrundt hvordan renteendringen vilvirke. Så det er beslutninger som fattesunder usikkerhet. Tidvis som nå, erdet usedvanlig stor usikkerhet om denøkonomiske utviklingen. Hvis press erordet, så er det mer knyttet til denneusikkerheten. Det at det er en offentligdebatt og diskurs om pengepolitikken erbare inspirerende. Jeg har aldri oppfattetdet som noe press i den forstand.Inspirert av BernankeSentralbanksjefen ser tenkende ut avvinduet på kontoret sitt. Det er neppeutsikten han finner tankevekkende, forden kan han nok utenat etter snart ti år isjefsstolen i Norges Bank.- Det er en usikkerhet om denøkonomiske utviklingen, som er større nåenn jeg har opplevd i min yrkeskarriere.Det er stor usikkerhet i den internasjonaleøkonomien, om effektiviteten av allede virkemidlene som brukes for åstabilisere situasjonen. Akkurat nå erdet helt spesielt. Det påvirker alle våreansvarsområder hvor det er grunnlag forbeslutninger om pengepolitikk. All uroen ifinansmarkedene påvirker også stabiliteteni de finansielle markedene, grunnlaget foroljefondet, og vår kapitalforvaltning.- Hvilke historiske erfaringer er nyttigenår en skal løse dagens finanskrise?- Vi har trukket paralleller til 30-talletnår det gjelder bankkrise og kredittørke;en kreditt-deflasjonstendens hvorformuesprisene faller og kredittilgangenstrupes. Den amerikanskesentralbanksjefen Bernanke har jo studert30-årene nøye og skrevet mye om disseårene og de mekanismene som gjorde atdet gikk så ille. Så han har jo en ballasti studiet av den depresjonen som hansikkert har glede av når Federal Reservenå formulerer en ukonvensjonell politikkfor å stabilisere situasjonen. Dette er enpengepolitikk som de må føre når rentener kommet i null og ikke kan reduseresmer.Tror inflasjonsmålet bestårGjedrem trekker også frem vår krise påslutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.- Det var jo en bankkrise som skyldtesnorske forhold, hvor det var en veldigsterk kredittekspansjon på 1980-talletog boligbobler i eiendomsmarkedet. Nåer det litt annerledes, for nå kommerkrisen utenfra. Problemet i de norskefinansmarkedene skyldes at de er integrerti det internasjonale kapitalmarkedet.Så det er litt annerledes, men det erlærdommer fra den perioden som ergreit å ha med seg når vi nå forsøkerå stabilisere utviklingen her hjemme,forklarer Gjedrem.Finanskrisen har ikke bare satt søkelysetpå historiske erfaringer, men også påarbeidet med finansiell stabilitet i NorgesBank. Dette virksomhetsområdet har fåttøkt betydning de siste par årene. Gjedremtror at det vil bli jobbet systematisk medfinansiell stabilitet fremover. Han tror ogsåat det vil bli brukt mye tid og tankekraft påå etablere virkemidler som kan motvirkeden type utfordringer verden opplever idag.- Når det gjelder pengepolitikken haddevi jo lenge et valutakursmål, altså en fasteller stabil valutakurs. De siste 10-12årene har vi hatt et inflasjonsmål forpengepolitikken. Det er på linje med alleandre land vi kan sammenligne oss med,og det er ingenting som tyder på at detblir endringer i de styringssystemene.Det som har vært tale om, men som envel hører litt mindre om nå, er at manistedenfor et inflasjonsmål skal ha etprisnivåmål for pengepolitikken. Dette harblitt diskutert en del, også i faglitteraturen.Men nå er alle opptatt av de finansiellestabilitetsutfordringene.14


Observator |2009|-02PORTRETTSamspillet med FinansdepartementetNorges Bank har sammen medFinansdepartementet en sentralrolle i styringen av norsk økonomi.Finansdepartementets øversteembetsmann, finansråd Tore Eriksen,ble som Gjedrem ferdigutdannetsosialøkonom i 1975. Det er altså to75-ere som leder to av de viktigstefinansinstitusjonene. Hvordan oppleversentralbanksjefen samspillet mellomNorges Bank og Finansdepartementet?- Det er regjeringen og Stortinget somsetter målene for pengepolitikken. Det erde som har definert et inflasjonsmål. Detbetyr at målet for pengepolitikken harpolitisk forankring i regjering og Storting.Så er det hovedstyret i Norges Bank somsetter renten med sikte på å nå dette målet.Vi har altså en instrumentuavhengig,men ikke en måluavhengig sentralbank.Så det er en grei deling av myndighet ogpengepolitikk.Sentralbanksjefen forklarer at NorgesBank etter loven har plikt til å fremmeforslag for Finansdepartementet, hvisde mener det er riktig at departementetiverksetter tiltak for å påvirke denøkonomiske politikken, eller penge- ogkredittforholdene. Det har Norges Bankgjort to ganger under den nåværendeekstraordinære perioden.- I fjor høst foreslo vi en byttelånsordningsom skulle styrke tilgangen påmellomlangsiktig kreditt til norskebanker, etter at tilgangen på kreditt tilde internasjonale bankene stoppet opppå grunn av finanskrisen. Den andregangen var i desember i fjor, hvor vi ogsåforeslo tiltak for å styrke egenkapitaleni det norske banksystemet. Så da er vårrolle å gi råd til Finansdepartementethvor departementet og regjeringen harbeslutningsmyndighet. Disse rådene varinnenfor det politikkområdet vi kan kalle”finansiell stabilitet”. Rådene kommer somet resultat av vårt arbeid på det området.Så våre relasjoner til regjeringen og tilFinansdepartementet er litt ulike på deulike områdene.Gjedrem kjenner samspillet og relasjonenefra begge sider av bordet. Han har nemligjobbet i Finansdepartementet i til sammen20 år, og var finansråd i perioden 1996-1998, før Tore Eriksen tok over.- Jeg visste om Tore fra studietiden.Han jobbet som vitenskapelig assistent,og begynte i Finansdepartementetfør jeg begynte der. Vi var kolleger iFinansdepartementet, så jeg kjenner hanfra da.Gjedrem lener seg tilbake i stolen.- Alle disse årene, ler han litt nostalgisk.Fritid, sa du?I sine yngre dager var Gjedrem interesserti matematikk. Han søkte derfor etstudium hvor han visste han kunne jobbemed sin interesse. Og han understrekermatematikkens betydning i økonomifaget.Et tilstrekkelig matematikknivå tilå kunne fordype seg i økonomiskteori er det viktigste en student påsamfunnsøkonomistudiet bør tilegne seg,mener Gjedrem.- Så når man starter må man passe på åfå det løftet i matematikk-kunnskapersom gjør at en kan lese lærebøker, oglese artikler slik at en kan bruke detinstrumentet som matematikken er.Hvis ikke vil jeg tro at det kan bli veldigmye oppoverbakke. Så er det viktig åjobbe hardt med å lære seg teorien, ogdet man lærer på et universitet: Å bli enspørrende og tvilende student. Ikke godtaalt en lærer sier, men stille spørsmål. Forå lykkes både i studiet og i arbeidslivet,er det også viktig å lære seg nødvendigarbeidsdisiplin.Akkurat som mange av dagens studenter,hadde også sentralbanksjefen KnutSydsæter som matematikkforeleser.- Han var en usedvanlig inspirerendelærer, så det var en glede å følge hansundervisning og bruke bøkene hans.- Helt til slutt, hva gjør du på fritiden?- Hva kalte du det?Slik avslutter Gjedrem før han bryter ut ilatter.Kampen mot finanskrisen har nettoppbegynt. Det er en tøff kamp formidtbanestrategen Gjedrem. Resultatetblir viktig for oss alle.15


PORTRETTObservator |2009|-02Løser krisa i søvneNår dagene ikke strekker til, tar en av Norges mest sentrale byråkrater med seg finanskrisen inn i nattesøvnen.Tekst 1 og foto: Morten Grindaker og Peter Grutle- Det siste halve året har vært uvanlighektisk. Ting foregår i høyt tempo. Så dethender at man våkner om morgenen ogtror enten at man har fått noen gode ideer,eller forstår at de ideene man hadde ikkevar så gode likevel, sier finansråd ToreEriksen og smiler.Det er liten tvil om atFinansdepartementet har vært et traveltsted å være den siste tiden. Helt sidenvarselklokkene begynte å ringe i august,har departementet jobbet på spreng medå begrense konsekvensene av finanskrisenfor norsk økonomi. Som øversteembetsmann i Finansdepartementet erpresset på Eriksen stort.- Vi må forsøke å hjelpe til for at norskøkonomi kommer minst mulig skadeskuttgjennom denne økonomiske krisen somer global, og som er voldsom. Jeg harikke sett noe sånt i min levetid og detteligner ikke på noe jeg har vært gjennomtidligere. Det er dramatisk ute i verden,1Intervjuet med Tore Eriksen fant sted 13. mars.sier han alvorlig.Desto mer finansråden forteller omkrisen, desto mer synlig blir hansengasjement. For samtidig som krisener alvorstung, er den også en stor fagligutfordring.- Det mest spennende jeg har vært medpå, er det vi driver med nå. Og vi har ikkesett slutten ennå, sier han ivrig.- Styrken er jo så enorm, og den harkommet så fort. Gjennom det siste årettror jeg det bare var tre land i Europa somhadde positiv økonomisk vekst, og Norgevar blant de tre. Andre land hadde negativvekst gjennom fjoråret, til dels veldigkraftig negativ vekst. Mange av landenei Øst-Europa er jo i en dyp økonomiskkrise, påpeker Eriksen.De økonomiske utsiktene ser dystre utfor mange land. Men finansråden serlysere på hvordan Norge vil komme ut avfinanskrisen:- Vi er ikke upåvirket, og det vil vi ikkevære. Men så langt så har vi vel sluppetrelativt greiere fra det enn de flesteandre land. Det er flere forklaringer pådet. Én forklaring er at vi har en relativtstor offentlig sektor som ligger som enstabilisator.Eriksen forteller at så langt tilbake somdet er sammenlignbare tall, har det aldriblitt gitt så sterk stimulans gjennomfinanspolitikken som nå.- Det er mulig at årene fra 1974 til 1976kan sammenlignes, men vi har ikke tallsom gjør det enkelt å stille dem oppmot hverandre. Jeg tror likevel at vimå omtrent tilbake til da for å se noelignende.Ministre går, finansråden bestårFinansråden vet hva han snakker om.Med en fartstid i Finansdepartementetpå nærmere tretti år, de siste ti somøverste embetsmann, er det ikke mangei nyere tid som har vært mer sentrale16


Observator |2009|-02TORE ERIKSENi utformingen av den økonomiskepolitikken. Eriksen var for eksempel sterktinvolvert i arbeidet med handlingsregeleni 2001. Dette var utvilsomt noe avbakgrunnen for at han i 2006 ble kåret tilNorges fjerde mektigste person av VG.- Min innflytelse ligger vel i at jeg eren nær rådgiver for finansministeren,som alltid er en av de aller viktigste i enregjering. Men først og fremst vil nokinnflytelsen ligge i at jeg er rådgiver overlang tid for flere finansministre. Jeg villikevel si at om man tar et øyeblikksbilde,slik VG gjør, og plasserer noen av ossbyråkrater høyt oppe på lista, blir detfeil både ut i fra formelle og reellebetraktninger.Eriksen er krystallklar på hvem somfaktisk tar beslutningene om denøkonomiske politikken.- Det er finansministeren som tarbeslutningene, det er det ingen tvil om.Byråkratiets innflytelse ligger altså iden kontinuiteten vi representerer, atvi får anledning til å gi råd til mangefinansministre over lang tid.De ti siste årene har Eriksen gitt rådtil fire forskjellige finansministre frafire forskjellige partier. Men selv omstatsrådene har hatt svært ulike syn på denøkonomiske politikken, forteller Eriksenat man blir profesjonell og evner å opptrepartipolitisk nøytralt.- Hvis vi går tilbake til høsten 2005, er jegmed på å takke av en finansminister fraHøyre det ene øyeblikket, og fem minutteretterpå så skal jeg sette meg ned i detførste møtet med en finansminister fraSV. Hvis jeg oppfattes å ha en partipolitiskagenda, så tror jeg ikke tilliten til meg vilvære den beste.- Når det er sagt, så er de skjematiskeskillene mellom fag og politikk ikkealltid så klare. Det vil alltid være ensvær gråsone. Når jeg gir råd, så girdet ikke mening hele tiden å si tilstatsråden at dette rådet gir jeg deg pårent faglig grunnlag. Jeg må, og vi iFinansdepartementet må også sørge for atde rådene vi gir oppleves som relevante.Vi følger godt med på partiprogrammer.Vi må forstå hva en finansministersviktigste politiske saker er. Så en del sånnerammebetingelser må vi selvfølgeligforholde oss til, forklarer han.Embetet som livskallFør Eriksen begynte sin karriere iFinansdepartementet, jobbet han somvitenskapelig assistent i tre år vedØkonomisk institutt. Han vurderte enliten stund om han skulle satse på enakademisk karriere, men valgte å droppedet. Det angrer han ikke på i dag.- For det første vet jeg ikke om jeg haddedet store forskertalentet. Dessuten er jegikke så tålmodig av natur at jeg greierå sitte og jobbe veldig lenge med ett littsmalt tema. Eriksen smiler og fortsetter.- Jeg fikk lyst til å drive med økonomiskpolitikk. Så da jeg søkte jobber, vardet nokså nærliggende for meg å lete iFinansdepartementet.I dette departementet har Eriksenvært siden, med unntak av tre år påstatsministerens kontor og et halvt årsstudiepersmisjon.- Jeg kom inn i byråkratiet og har værtmed på så mye spennende at det aldri harvært aktuelt å søke seg tilbake til Blindern,ler han.Hva som gjør jobben så interessant, harEriksen ingen problemer med å forklare.- Det aller mest spennende er å ha 300dedikerte medarbeidere rundt seg. Deter jo et fantastisk fagmiljø her med veldigmange flinke folk. Finansdepartementetsbygning, spesielt sett utenfra, ser kanskjelitt utilgjengelig ut. Man tror vel at dette eret nokså kjedelig sted hvor folk sitter sombyråkrater på hver sine kontorer. Men deter et pulserende faglig liv her, og det er etspennende sted å være.Han trekker særlig frem spenningsfeltetmellom fag og politikk som noe helt unikt.- En får hele tiden bekreftet at det enarbeider med er viktig. Det angår alle ogjeg tror ikke det er noe departement somfår sine saker beskrevet med så mangespaltemetre eller så mange etermediesiderhver dag som Finansdepartementet.Jøss, er dette samfunnsøkonomi?At han skulle drive med økonomiskpolitikk i nesten hele sitt yrkesliv, varnoe Eriksen langt ifra planla. Egentligvar det nokså tilfeldig at han i det heletatt begynte å studere økonomi. Eriksenhadde et bredt interessefelt, og gikk førstløs på realfag på Blindern.- Men jeg fant ut i løpet av et års tid atdet ikke var dette jeg ville bruke livet mittpå. Det måtte være noe samfunnsfaglig,så gikk jeg over på sosialøkonomi. Så detvar ikke sånn at jeg tidlig i ungdommentenkte at ”ja, sosialøkonom, det skal jegbli”. Tvert i mot, vil jeg si.Selv beskriver finansråden seg som enganske ordinær student. Relativt flittig,men ikke blant de flittigste.- Det jeg husker best fra studenttida er detintense livet på Blindern. Den gangen varvi på Blindern hele tiden. Det var et stedvi studerte, drev idrett, og hadde mye avvårt sosiale liv. Det var et oppholdssted foross studenter hvor vi var mye sammen.Det tror jeg er en stor forskjell fra i dag,sier Eriksen nostalgisk.Selv om han ble engasjert isamfunnsøkonomi utover studieperioden,tok det litt tid før interessen ble vekket.- Jeg husker det første jeg møtte da jegbegynte på sosialøkonomi, var denveldig tekniske produksjonsteorien. Såjeg tenkte ”jøss, er det dette som er livettil en sosialøkonomistudent”. Det var etlite sjokk. Vi brukte veldig mye tid påteknisk-analytiske bøker med relativtkrevende matematikk, så det tok litt tidfør vi skjønte at vi drev med samfunnsfag.Men en del av disse analytiskeferdighetene som man fikk gjennom bådeproduksjonsteori og makrofag og ikkeminst statistikk, tror jeg var veldig viktige.Det kreves tålmodighet for å skjønne atman vil få stor nytte av dette senere. Jegså lyset etter et par år, men jeg så det ikkemed en gang.Mozart-effekt?At Eriksen etter hvert så lyset istudieårene, er åpenbart. Sammen medsentralbanksjef Svein Gjedrem, er Eriksenen av de viktigste aktørene i utformingenav norsk økonomisk politikk.Selv om de kjenner hverandre godt, er detikke slik at de to setter seg ned og forsøkerå løse store spørsmål uformelt over etkaffebord, forteller Eriksen.- Det er viktig at relasjonene mellomNorges Bank og Finansdepartementet erkorrekte, så de diskusjonene vi har foregåri de fora der de skal.Begge tok embetseksamen isosialøkonomi i 1975, men det var først iFinansdepartementet at de ble godt kjentmed hverandre.- Vi studerte samtidig, men jeg tror Sveinvar mindre på Blindern siden han spiltefotball på høyt nivå. Han hadde nokderfor en mye mer programmert hverdagenn det jeg hadde, forklarer Eriksen.I fritiden spilte Eriksen også myefotball, men for snart ti år siden ødelahan akillessenen. Nå hører han mest påklassisk musikk når han skal slappe av.Om hans favorittkomponist, Mozart, ikkebare bidrar til nattesøvnen, men ogsågir faglig inspirasjon, får bli emne for etoppfølgende intervju.17


UTVEKSLINGObservator |2009|-02The Emerald CityPresidentvalget, spennende fagtilbud og musikkbyen Seattle er noe av det jeg har fått oppleve somutvekslingsstudent ved University of Washington.Av: André AnundsenDa jeg først ble spurt om å skrive denneartikkelen om hvordan det er å studere iUSA, tenkte jeg: ”Hm, hvem i all verdenbryr seg egentlig om hva jeg gjør herborte?”.Etter å ha tenkt litt mer over det hele,bestemte jeg meg allikevel for å skrive enkort artikkel om mitt utvekslingsoppholdved University of Washington i Seattle.En kort artikkel om faglige og sosialeopplevelser kan forhåpentligvis besvareen del spørsmål for andre studenter somvurderer et utvekslingsår i USA. Sjumåneder har gått siden jeg flyttet til ”thePacific West”, og jeg skal snart flytte hjemtil Norge. Mange opplevelser og inntrykkhar satt seg etter å ha bodd i et annet landså lenge. 1MottakelsenEtter en 12 timers flyreise, fem gin & tonicog null timer søvn de siste 30 timeneankom jeg endelig flyplassen i Seattle:SeaTac. Jeg ante ikke hvor jeg skulle boeller hvilke fag jeg skulle melde meg oppi. Jeg var så heldig at jeg hadde noenbekjente i Seattle, som kom og hentet megpå flyplassen. De første to ukene tilbraktejeg hos dem, frem til jeg fant meg minegen leilighet rett ved universitetet.Om man ikke kjenner noen i byen fra før,så er University of Washington utroligbehjelpelig med å finne leiligheter. Deter også mulig å delta i et såkalt ”homestay” program, hvor man bor hos noesom tilnærmet kan kalles en vertsfamiliede første to-tre ukene. Mange av minegode venner deltok i dette programmet,og det er et flott tilbud for internasjonalestudenter som kommer til en ny by uten åhelt vite hvordan alt fungerer. Det er ogsålettere å finne et billigere og bedre stedå bo dersom man begynner å lete etter åha ankommet byen. Det finnes mang enskrekkhistorie om utvekslingsstudentersom valgte å finne seg et sted å bo overinternett før de reiste.De første to ukene var proppa medspennende aktiviteter og ”events”. Det varvirkelig stelt i stand en stor mottakelsefor alle de nye internasjonale studentene.Med en gjennomsnittstemperaturpå 23 grader celsius i hele septembermanglet det ikke på aktiviteter å ta segtil: Fotballturneringer (Ja, ekte fotball!),camping i fjellet, ferjeturer i fjordene somomkranser Seattle og mye mer.UndervisningenEtter å ha funnet en leilighet, blitt litt kjentmed byen og truffet mange nye vennervar det tid for første forelesning. Førdenne var jeg fylt med spenning og littnervøsitet. Hvordan fungerer dette her?Har UiO gitt meg nok forkunnskaper? Viljeg klare å henge med?Undervisningsmetoden i USA er veldigforskjellig fra hva man er vant medfra Blindern. Man er under konstantevaluering: Hjemmelekser, prøver,presentasjoner, ”papers”, ”mid-terms”1Jeg har valgt å separere avsnittene, slik at man slipper å lese hele artikkelen om man kun bryr seg om det faglige, eller eventuelt bare det sosiale.18


Observator |2009|-02SEATTLEog til slutt ”finals”. I begynnelsen var jegnaturligvis spent på hvordan dette skullegå, og hvordan i all verden jeg skulleklare å forandre den studieteknikken jeghadde opparbeidet meg gjennom tre årpå Blindern. Det er overraskende hvorfort vi mennesker klarer å omstille oss,og nå synes jeg det er utrolig deilig å sprerisikoen litt ut over semesteret. Om duer lei av at hele karakteren din baseres påen eksamen på slutten av semesteret, såer dette definitivt en evalueringsform dukommer til å være tilfreds med.Fagtilbudet i USA er spennende, bredereog annerledes. Selvfølgelig tilbys allede vanlige fagene i mikro, makro ogøkonometri, men det er også muligheterfor å studere fag som ”Financial Crises”og ”Economic Transformation ofRussia and Eastern Europe”, for å nevnenoen av kursene som tilbys. Fageneog undervisningen har vært utroligspennende, utfordrende og motiverende.Det er veldig moro å bruke økonomisketeorier direkte på relevante spørsmål, ogikke bare sitte å derivere uten å helt vitehva man egentlig vil.Etter å ha oppvokst med jantelovennærmest som en bibel, tok det en litenstund for meg å venne meg til måtenundervisningen legges opp på i USA.Om du gjør det bra på en hjemmelekseeller skriver en oppgave som foreleserener fornøyd med, så er det store sjanserfor at du blir utfordret til å holde enpresentasjon for hele klassen. Dette varogså uvant og litt rart i begynnelsen, menjeg er overbevist om at dette har ført til engod akademisk og personlig utvikling formin egen del.Ikke bare fagligSom utvekslingsstudent er jo de fleste ogsåute etter utenomfaglige opplevelser. Defleste av oss reiser jo tross alt på utvekslingav flere grunner: Faglige, sosiale og ikkeminst i et ønske om å forbedre sinespråklige ferdigheter.I en by som Seattle mangler det ikke påting å ta seg til. Byen er utrolig pulserendeog det finnes aktiviteter for alle og enhver.For kaffeelskerne, hva er vel bedre ennen kaffe på den første Starbucks-kaféen iverden? Digga du Bruce Lee, gå å besøkCampus på University of Washington.hans grav! Seattle er også en av verdensstørste musikkbyer, og er hjembyen tilbåde Jimmi Hendrix og grungekulturen,sistnevnte særlig representert ved Nirvana.Om man får spart opp litt penger, så erdet gode muligheter for litt lengre turerogså. Lei en bil og kjør tre timer nordover,og du er i Vancouver, som er en fantastiskby. Kjør tre timer østover og du er midti ørkenen. Washington har en fantastisknatur og variasjonen i topografien er somforskjellene mellom inflasjon og deflasjon.Det er heller ikke vanskelig å finne billigeinnenlandske flybilletter, og man kanog bør jo tross alt få meg seg minst en”road trip” når man er i USA. Selv kjørtejeg sammen med en kompis fra Tucson iArizona til Las Vegas. Det var en fantastiskopplevelse, og Las Vegas var en like absurdby som jeg på forhånd hadde trodd.Det historiske valgetEt av de største og mest spennendeøyeblikkene jeg har opplevd under mittopphold i USA, var presidentvalget; villedet bli en gammel og gråhåret mann fraArizona, eller en ung afroamerikanskjurist fra Illinois? På denne tiden haddejeg besøk av en av mine kompiser fraNorge. Trofaste sosialdemokrater som vibegge er, bestemte vi oss selvfølgelig forå dra på demokratenes største ”event”.Lokalet var stappfullt av mennesker ogstemningen var fantastisk. Da resultatenebegynte å tikke inn sto jubelen i taket,og alle hoppet rundt og ga hverandreklemmer. Det var nærmest som om åtte årmed krig endelig var over og at en nasjonigjen ble samlet. Dette er vel kanskjeheller ikke så langt fra sannheten, selv omfølelsen av samling kanskje var mindre irepublikanernes leir.Jeg husker godt en ung afroamerikanskkvinne som gren av glede over skuldrenepå sin hvite kjæreste. Det var et fantastiskog rørende syn. Måten valgseieren blefeiret på minnet nærmest om feiringen avet VM-gull i fotball.Etter at Obama formelt var utnevnt tilUSA’s 44. president og den første avafroamerikansk herkomst, var gatenestappfulle av mennesker. Folk kjørterundt i sine biler med Obama-postere ogtutet og feiret. Titusener av menneskerløp nedover gatene og ga klemmer tilvilt fremmede. Flere amerikanere jegsnakket med sa at de aldri hadde opplevdnoe lignende. Det var en så stor gledeog spenning knyttet til dette. Jeg huskeren amerikaner også sa til meg: ”Trordu kanskje at dere europere vil like ossbedre nå? Tror du at vi endelig kan reise iEuropa uten å være forhatt og bli sett nedpå?”Jeg håper denne artikkelen har vært medpå å besvare noen spørsmål og eventueltmotivere andre studenter som vurdereret år ”overseas”. Personlig synes jeg i allerhøyeste grad at det er verdt det, og jeg eroverbevist om at det også har utvidet minfaglige horisont og tyngde. 22Om noen har noen spørsmål eller ting de lurer på angående utveksling ved University of Washington, så ikke nøl med å ta kontakt med meg via mail: andrekan@student.sv.uio.no.19


Eksamensfest 04.06.2009Flere bilder på:http://foreninger.uio.no/frederik


Observator |2009|-02ANNONSEOBSERVATOR WANTS YOU!Observator seeks new members among all students of economics. Oureditorial staff is mainly involved in revising and writing, but some of usare also engaged in accounting, HR, IT, layout, photographing and PR.Observator offers you the opportunity to…• Acquire and apply economic and social scientific knowledge about various topics (i.e. aspecific business sector or our department)• Be a part of a social group and get friends for lifetime• Develop and verify advanced writing skills that you can grow upon and that could giveyou a benefit on the job marked in the future• Have a relevant engagement beside the study and earn a worthy certificate after goodwork• Learn to act like a journalist in various settings (i.e. background research, carry outinterviews, cover specific events or write book reviews)• Specialize and get experience within layout, IT, photographing and in the future alsoaccounting• Set the agenda, follow and contribute to the economic debate• Write and revise articles in topics of your interestObservator is an open student organization. This implies that what part youplay will mainly be up to you. However, we expect that every member of theeditor staff live up to their word and contribute within reasonable limits.We specifically encourage international students to join us. New studentsdo not have to worry about “lack of experience or education”; advices andopportunities will be given to everyone interested.If you want any further information, please do not hesitate to contact us attidsskrift.observator@gmail.com.


THE ARGENTINE DEBT CRISISObservator |2009|-02The World’s Biggest Sovereign Debt CrisisText: André AnundsenThe “Lost Decade” left the Argentineeconomy in deep problems; GDP growthwas stagnating, inequality was rising, theunemployment rate kept accelerating,the inflation rates had reached 4000%and international investors had noconfidence in Argentine financial markets.Something had to be done! The resultwas a currency board that pegged theArgentine peso to the US dollar. The pegturned out to be a gift but also a curse tothe Argentine economy: It brought downinflation and left Argentina as the mostsuccessful emerging market in the world,but was later one of the factors leading theArgentine economy into the biggest debtcrisis the world had ever seen. How couldthis happen? Was it a result of neo-liberalreforms being pushed on Argentina by theIMF, as claimed by many contemporaryjournalists and analysts?The Convertibility PlanWhen the neo-liberal politician CarlosMenem was elected president in 1989, hedeclared that fighting the hyperinflationand getting a sound monetary policywould be the most important goals for thenew administration. He did not succeedduring his first two years. In 1991, acommittee under the leadership of thenew Finance Minister Domingo Cavallowas established to develop a plan to bringdown the unsustainable inflation rate. Theend result was the Convertibility Plan thatwas put into action the same year.The Convertibility Plan comprised acurrency board where the Argentine pesowas pegged on a one to one parity with theUS dollar. An increase in the money supplywas allowed only if it was backed 100% bydollar reserves, except under exceptionalcircumstances where the reserverequirements could be relaxed to 80%.This was to be the case only four years laterduring the so-called Tequila crisis.In 1994, three years after theimplementation of the Convertibility Plan,the Argentine inflation was brought downfrom nearly 4000% to 3.4%. DomingoCavallo, the main architect of the plan,was praised and seen as one of the saviorsof the Argentine economy. Everythinglooked prosperous for Argentina whichwas now seen as one of the most successfulemerging markets in the world. Inflationwas stabilized and GDP grew by 28%between 1991 and 1994. Argentina becameIMF’s favorite pupil and received largeamounts of loans.A key problem that should have receivedmore attention at the time, at least seen inretrospect, was the large fiscal deficits. Afiscal deficit in itself is not necessarily a badthing, but for an indebted country to runsubstantial deficits in times of abundancecan prove to have devastating effects. Ifa government is not able to restrain itsspending when GDP is growing abovenormal rates and tax income is usuallyhigher than normal, this witnesses of ageneral lack of fiscal discipline. How willthe government ever be able to collect thenecessary revenue to repay the debt whenit cannot even do so when the economyis booming? This would also prove to beone of the factors that brought down theArgentine government in 2001 and led tototal collapse of the Argentine economy.The Dominos Start to FallIn 1994-1995 came the first big test to thesustainability of the Convertibility Plan;The Tequila crisis in Mexico. The effects ofthe crisis spread contagiously to Argentina.The country managed to come out ofthe crisis relatively fast, but was left withan unemployment rate exceeding 18%.During the Tequila crisis, the IMF allowedthe Argentine government to run higherfiscal deficits to stimulate the economy. TheArgentine economy and the ConvertibilityPlan both survived the crisis, and manywould argue that the Tequila crisis shouldhave marked the end of the plan.22


Observator |2009|-02DEVELOPMENTLeft:Illustration of theArgentine Peg.Why should the Tequila crisis havesignaled the end of the ConvertibilityPlan? First of all, the main intention ofthe currency board was already achieved;the rampant inflation rates were broughtdown to single-digit numbers. Secondly,with a very different economic climatethan the U.S, the Argentine economy wasvulnerable to different shocks than theU.S. economy. With the currency board inplace the Argentine monetary policy wasimpaired and was of no use if the countrywas to be hit by a shock. Thirdly, a growingfear was that if the Brazilian Crawlingpeg was to fall, international investorswould become anxious that the Argentinepeso would follow suit and a self fulfillingprophecy would eventually bring down thepeso.There were two major factors that easedthe pressure on the Argentine economyfollowing the Tequila crisis. Both factorswere external and it can be argued thatthe survival of the Argentine economywas pure luck. First, the U.S. interestrates were decreased, something whichbrought on a depreciation of the Dollar.With the peso pegged to the Dollar thismeant an improvement in Argentinecompetitiveness. Second, at the very sametime the Brazilian real appreciated. Brazilis one of Argentina’s most importanttrading partners and the appreciation ofthe Brazilian real gave a further boost toexports and softened the negative impulsesfrom the Tequila crisis.Right:Former FinanceMinister DomingoCavallo.In the wake of the Asian crisis in 1997that shut down the engines of thesuccessful Tiger economies came theRussian financial collapse in 1998. Thesetwo crises had severe effects on theArgentine economy. The debt default byRussia precipitated a period of financialinstability in global financial markets andthe Russian meltdown widened interestspreads dramatically. With an Argentinegovernment unable to increase its taxrevenues, the concern about the Argentinefinancial stability and the future of theConvertibility Plan started growing. 1The CollapseThe collapse of the Brazilian crawling pegin 1999 signals the beginning of the end ofthe Convertibility plan. The abandonmentof the real plan in 1999 led to negativespillovers to the Argentine economy. TheBrazilian real depreciated substantially andthereby resulted in a negative export shock.Compounded with an appreciating dollarthis brought the Argentine economy intoa recession and the debt increased to 50%of GDP by 2000. In these circumstancesa tighter fiscal policy was politically andeconomically infeasible, and Argentina’sdebt problems worsened.Most government spending wasdecentralized, while the revenue basewas centralized. This can easily lead tooverspending. 2 The government under theleadership of President Menem continuedto run increasingly higher fiscal deficits.By late 2000 interest spreads had reached750 basis points and the confidencedeteriorated further.Despite the negative spiral, the IMF gaveits favorite pupil additional support inthe crisis period to give it one last chanceto avoid a default and to abandon theConvertibility Plan. The augmentationwould not have been unreasonable if theFund had been stricter in its demandsregarding fiscal discipline. No majorbank runs had started at this point andArgentina still had a fair chance to get outof its problems.In a final attempt to save the Argentineeconomy, Domingo Cavallo was rehiredand he revised the Convertibility Planto a 50-50 peg (euro/dollar). Cavalloalso coordinated a debt swap to ease thepressure on the Argentine economy andremoved Governor Pou after an accusationof whitewashing. It was pretty obviousthat Cavallo was just looking for a goodreason to remove the Governor, whoseopinions were strong and conflicting withhis own. Following these two events, theinternational community lost confidencein the Argentine markets and saw theactions by Cavallo as desperate moves.It seemed clear that also the Argentinegovernment saw a default as inevitable.Lower than expected tax revenues, bankruns and a currency crisis in Turkeybrought interest spreads above 2000 basis1Using a very simple inequality we can demonstrate what would have been sustainable interest spreads given the circumstances of the Argentine economy: The expression is b≥d(r-g) ,where d is the debt to GDP ratio, g is the growth rate of the economy, r is the interest rate on government debt and b is the budget surplus. With realistic estimates of Argentine growth ratesand also what could be seen as a conceivable fiscal surplus, it can easily be shown that any interest spread exceeding 1000 basis points would be unsustainable. This can be seen as a signthat Argentina would default.2See for example Persson and Tabellini.23


THE ARGENTINE DEBT CRISISObservator |2009|-02Former Argentine President Carlos Menem.points. With interest spreads at this level,there were no plausible reforms that couldbe implemented to save the Argentineeconomy. Cavallo was forced to announcethat Argentina would have to request adebt rescheduling.An internal factor often seen as the lastdomino was when President De la Ruarefused to back his new finance minister,Ricardo Lopez Murphy, in his plan toconsolidate the fiscal deficits. WhenArgentina announced its default, the IMFturned its back on the country and thecollapse was inevitable. Riots in the cities,pesos traded for 25% of its face value in theblack market and increasing bank runs ledto the resignation of both Cavallo and Dela Rua. Argentina experienced the biggestsovereign debt crisis the world had everseen.Can We Blame the Fund?Many contemporary journalists blamedthe Fund for the Argentine debt default.They claimed it was a direct result of theWashington Consensus and neo-liberalreforms being pushed on Argentina bythe IMF. But this is not true. The crisis inArgentina was a result of complete lack offiscal discipline and an impaired monetarypolicy. The crisis could have been avoidedif it was not for the high fiscal deficits andif Argentina had had more flexibility in itsmonetary policy.All reforms implemented in Argentinawere done so under the initiative of theArgentine government itself. The Fundcould be blamed for not opposing any ofthese reform programs and giving themboth its moral and economical support.However, a bigger mistake made by theIMF was that it did not press hard enoughfor a strict fiscal policy in the years whenthe economy was growing rapidly. TheArgentine government was running afiscal deficit in the range 4-9% from 1994to 1998, a period when the economy wasexpanding (excluding the Tequila crisisin 1995). The Fund should clearly havepressed for a tighter fiscal policy in thisperiod.How would Argentina ever have been ableto repay its debt if it could not save even ingood times? It was reasonable by the Fundto allow increasing fiscal deficits duringthe Tequila crisis in 1995, but the problemwas that this was not symmetricallyfollowed when the Argentine economy wasrecovering and again growing at a highrate.Another mistake by the Fund was its lastattempt to save the Argentine economyin 2001 when interest spreads exceeded1000 basis points. This was a bad move, butcould be legitimatized by the uniformity oftreatment approach pursued by the Fund.However, at this point everyone saw thecollapse as inevitable. It would have beenbetter to let the economy collapse andinstead have used the money in rebuildingthe Argentine economy.Recovery and Future ProspectsWhen the Convertibility Plan was formallyabandoned in 2002, the peso depreciatedsubstantially, leading to a boost toArgentine exports. The economy recoveredrapidly and reached its pre-crisis level in2005. In the first six months following thecrisis, the growth was mainly driven byimprovements in net exports caused bythe depreciation. Net exports accountedfor as much as 239.1% of the growth inthis period. However, in the succeedingyears net exports contributed negatively togrowth while consumption and investmenthave been the driving forces of growth.IMF has actually worked as an oppositelender of last resort by collecting debt andhas also systematically underestimatedthe growth in Argentina in all of theyears following the default. Foreign directinvestment (FDI) was not the mainreason for the Argentine recovery, ashas often been stated by the media. TheArgentine economy recovered by itself.A very successful monetary policy is themain reason. Higher commodity prices,especially on soy beans, enhanced therecovery.All prospects looked better for theArgentine economy (at least until thestart of the current financial crisis);falling inequality, declining poverty, lowerunemployment rates and a growth rateaveraging at 9% for five consecutive years.The financial crisis in the US is predictedto have devastating effects on the LatinAmerican economies in 2009. It is harderto obtain loans with a non-functioningfinancial market. Add to this fallingcommodity prices and lower demandfrom the Western world, and you havea life threatening cocktail. A weaker jobmarket in the developed countries whichwill reduce remittances is also a potentialproblem. It will be interesting to see howfar down the Argentine economy will goin 2009.References:Michael Mussa, “Argentina and the Fund: From Triumph to Tragedy”, Policy Analyses in International Economics 67, 2002.Torsten Persson and Guido Tabellini, Political Economics: Explaining Economic Policy, MIT press, 2000.M Weisbrot, L Sandoval , “Argentina’s Economic Recovery: Policy Choices and Implications”, Washingtion, DC: Center for Economic and Policy Research, 2007.24


Observator |2009|-02“KJØP AMERIKANSK”“Kjøp amerikansk!”Amerikanske myndigheter har nylig innført tiltak for å beskytte egen industri mot utenlandsk konkurranse.Dystre spådommer indikerer at politikken kjent som “Buy American”, eller “Kjøp amerikansk”, kan forverreden internasjonale økonomiske krisen ytterligere.Av: Åshild EklundUnder valgkampen i USA høsten 2008ble Barack Obama sett på som denpresidentkandidaten som var best i standtil å håndtere den økonomiske krisen.Dette var nok også en av hovedgrunnenetil at han ble valgt til president.Forhåpningene var skyhøye, og ettermye forhandlinger frem og tilbake bleendelig en stimuleringspakke verdt 787milliarder dollar vedtatt i den amerikanskekongressen i begynnelsen av februar. Detvar mange som pustet lettet ut da det bleklart at president Obama fikk uventetstøtte fra tre republikanske senatorer, ogpakken endelig ble godkjent.Støtte i folketLikevel har stimuleringspakken møttmye motbør. Særlig har “Buy American”-klausulen vekket oppsikt både innadi USA og internasjonalt. Klausuleninnebærer at den amerikanske statener pålagt å kjøpe amerikansk stål ogandre amerikanskproduserte varer.Siden den amerikanske staten er verdensstørste importør, forstår vi at dettekan få store ringvirkninger. Kritikernebeskylder amerikanere for å innføreproteksjonistiske tiltak, noe de fleste vilvære enige i. Frykten er at andre landvil svare på dette ved å innføre egneproteksjonistiske tiltak. Det advaresogså fra forskjellige hold mot en nyproteksjonistisk ”era” lik den vi så før Denstore depresjonen på 30-tallet.Den økonomiske krisen har rammetden gjennomsnittlige amerikaner hardt.Mye hardere enn den har rammet Norge.Arbeidsløsheten er høyere enn den harvært på flere tiår og tallet på hjemløsestiger. Det er lett å forstå at et land med enrelativt svak velferdsstat og et dårlig sosialtsikkerhetsnett ønsker å innføre tiltak forå stimulere egen økonomi. For den jevneamerikaner er heller ikke “Buy American”-klausulen særlig omstridt. Snarere tvertimot. Mange har heller ikke engang fåttsaken med seg i nyhetsbildet. Når du spørfolk svarer de fleste at det viktigste er åbeholde og å skape nye arbeidsplasser.Veldig få ser saken i et internasjonaltperspektiv, og de fleste fokuserer påhvordan situasjonen kan forbedres lokalt.Flere multinasjonale selskaper med basei USA har gått offentlig ut og sagt at deikke støtter denne politikken. Dette haroverrasket mange. Ved første øyekastvirker det jo faktisk som om “BuyAmerican” gir selskapene store fordeler.De slipper utenlandsk konkurranse, ogvil sannsynligvis få en god pris for varenesine grunnet færre aktører på markedet.Stålindustrien tjenerCaterpillar er et av de multinasjonaleselskapene som har gått hardest ut mot“Buy American”. Selskapet selger maskinerog utstyr som brukes til blant annetveibygging, anleggsarbeid og gruvedrift.Ifølge BBC selges halvparten av maskinenetil Caterpillar utenlands. Også store delerav produksjonen og råvarehandelen skjerutenfor USAs grenser. Følgelig står detmye på spill for Caterpillar hvis andreland tar etter USA og innfører egneproteksjonistiske tiltak. Av den grunner det i Caterpillars interesse å hindretiltak som “Buy American”, og å jobbe forfrihandel.Det er ingen hemmelighet at det førstog fremst er stål- og jernindustrien somvil tjene på “Buy American”. Selskapenei bransjen selger nær 100 prosent avvarene sine på det amerikanske markedet,og bare i sjeldne tilfeller blir deler avproduksjonen eksportert. Siden de nå blirskjermet for utenlandsk konkurranse, vilbransjen nyte godt av stimuleringspakken.Samtidig vil industri i USAs naboland,Canada, rammes og arbeidsplasser kangå tapt der i stedet. En betydelig andel avkanadisk metallproduksjon eksporteresnemlig til USA.President Obama har uttalt at han ikkeønsker å signalisere proteksjonismesiden dette kan være med å utløse enhandelskrig. Uttalelsene hans beroligetmange, men de fleste ville helst sett “BuyAmerican” fjernet fra stimuleringspakken.Det blir spennende å følge utviklingenvidere. La oss bare håpe at vi slipperhandelskrig. Det vil de aller fleste tape på.25


DEBATTObservator |2009|-02En annerledestenkende økonomErik Reinerts gjensyn med Kalle Moene i debatt ble langt fra den duellen publikum kanskje hadde forventet påforhånd. I stedet fikk de sprikende spådommer om følgene av finanskrisen.Tekst: Espen Willassen HoelFoto: Askill H. HalseOnsdag 18. mars ble det avholdtfestdebatt i U1. Fagutvalget haddesamlet et panel bestående av vår egenKalle Moene, Morten Berg fra NæringsogHandelsdepartementet (NHD),og Erik Reinert fra Tallin Universityof Technology i Estland. Temaet var“Finanskrisen, økonomisk teori ogøkonomiske systemer”Kjellerpuben på SV var fylt til randenav ivrige tilhørere for denne debatten,og, med all respekt for de andredeltagerne, så var nok Erik Reinert detstore trekkplastret. Reinert har markertseg i offentlige debatter de siste årenemed kritikk av de store økonomiskeinstitusjonene som Verdensbankenog IMF, så vel som kritikk av enkeltesamfunnsøkonomiske teorier. Reinerthar de siste årene skrevet flere bøker omglobalisering, og ble i 2008 tildelt Myrdalprisenfor nyvinnende økonomisktenkning for boken “How Rich CountriesGot Rich...and Why Poor Countries StayPoor.”Det er lite å utsette på Reinerts CV; St.Gallen i Sveits, Harvard og Cornell iUSA er alle institusjoner det klingerfint av. Forskningsdirektør for NorskInvestorforum, en posisjon ved Senterfor Utvikling og Miljø (SUM) her veduniversitetet og leder for “The OtherCanon”, en forening for heterodoksøkonomisk tenkning antyder også atmannen har kunnskapene i orden.Reinert vs. MoeneLike fullt er Reinert en kontroversiellperson som over en lengre periodehar vært involvert i faglige uenighetermed representanter for det “etablerte”økonommiljøet i Norge, særlig ansatteved Økonomisk institutt på Blindern.Våren 2008 pågikk en debatt omsamfunnsøkonomifaget på Dagbladetskronikksider med blant andre Reinertog statsviter Bent Sofus Tranøy på denene siden, og Eric Nævdal og HelleStensbak på den andre. Sistnevnte varforøvrig hentet inn fra sin nåværendestilling ved Kredittilsynet for å væreordstyrer i debatten på U1. I kronikkenesine anklaget både Tranøy og Reinertøkonomifaget for å være intolerantoverfor alternative syn og for å, slikReinert formulerte det, ha fulgt “minstematematiske motstandsvei” ved å kun sepå kvantifiserbare størrelser.26


Observator |2009|-02REINERT VS. MOENEI 2005 ble Reinerts bok “GlobalØkonomi” gitt ut, og lovordene haglet frabåde de tabloide og de politikkorientertemedia. Professor Kalle Moene anmeldteboken for Morgenbladet, og var ikke likenådig i sin karakteristikk. Moene anklagetReinert for å ikke forstå økonomiskelæreboksteoriene, og at Reinerts kritikkav de rådende økonomiske teorienederfor falt på sin egen urimelighet. Medtre av hovedaktørene fra de siste årenesuenighet på samme scene, lå alt til rettefor en god og interessant debatt.Kan vi ikke bare være venner?Reinert åpnet sitt innlegg med et ønskeom å begrave stridsøksa. Hans håp medå delta på disse debattene var å få entoleranse innenfor akademia overforandre måter å se økonomifaget på. IfølgeReinert kan vi lære mye av å se på teorierutenfor “standardmodellene”, og særligøkonomisk historie burde alle økonomervære kjent med. Han refererte til seg selvsom en “nekrofil økonom”, i og med athan har en forkjærlighet for økonomisketeorier som for lengst har blitt avskrevetav massene.Reinert trakk frem tre tenkere somogså omtalte økonomiske kriser, deresopprinnelse og deres nytte. Hammurabi(ca 1750 f.kr.) omtalte viktigheten av atgjeld ble slettet ved jevne mellomrom,noe à la hva en devaluering vil kunnegjøre i dag.Den venezuelanske økonomenCarlota Perez har siden 1980-talletomtalt dannelsen av bobler og densdynamiske effekt på økonomien, mensden amerikanske økonomen HymanMinsky har sett på hvordan boblerleder til manglende finansiering til godeprosjekter. Minsky skiller mellom treformer for investeringer, nemlig sikre,usikre og Ponzi-finansierte. Bobledannelsenesløfte om lettjente pengergjør at folk låner over evne, og låner pånytt for å betale lån, og dermed enderdet med Ponzi-finansiering. Slik adferdble ulovlig i USA som følge av Glass-Steagall Act i 1933, men etter at den bleopphevet i 1999 har de amerikanskefinansintitusjonene kunnet spekulere fritti det som senere har blitt kjent som “subprime”lån.Nostradamus, ta deg en bolleReinert gikk så videre med å spå hvasom blir effektene av finanskrisen:For de vestlige landene i EU ser hanstor arbeidsledighet og et økendeklasseskille, da de som beholder jobbenogså beholder lønnsnivået. I øst vilbøndenes inntekt falle som følge av atprisene på jordbruksprodukter synker.Reinert spår med dette en økonomiskkollaps på Baltikum, noe som vil giringvirkninger til Skandinavia. Swedbanker en av de største aktørene i det baltiskebankmarkedet, og Reinert mener at devil gå under som følge av situasjonender. Han er i den forbindelse også uroligfor DnB Nor, som både har en betydeligandel investert i Baltikum og i Swedbank.Til slutt frykter Reinert at vi vil ende oppi en “ny-middelalder”, der vi vil oppleveøkt kriminalitet og økt sosial nød.Imøtekom kritikkenEtter slike dystre spådommer var detKalle Moene sin tur til å holde sittinnlegg. Han fulgte opp oppfordringenom toleranse med å rose Reinert forinnledningen hans. Samtidig la han vektpå at faget har klart å modernisere segog ta tidligere feil innover seg. Moenepekte på at det har blitt et økt fokus på åinkludere imperfeksjoner i modellene,blant annet har imperfekt informasjon,imperfekt konkurranse og imperfekt tillitbidratt til at faget er blitt mer realistisk.Han mente også at Reinert tok feil i sinpåstand om at empiri ikke vektlegges isamfunnsøkonomien, og sa at “den somikke ser dette, ser dårlig”.Moene var ikke like spesifikk isine fremtidsutsikter, men påpekteat bonusene og lederlønningenevi er vitne til i dag vil føre til merdemokrati på arbeidsplasser verdenover. Effekten av at ”ulikhet skaperulikhet” vil fungere demotiverende påøkonomiens mikrofundament, og deneneste løsningen kan bli at ordinærearbeidere får mer innflytelse på sin egenarbeidsplass.Debattens siste deltager var MortenBerg fra NHD. Med en bakgrunn fraNHH og BI regnet han seg som Reinertsmotstykke, og det var også Berg somgikk klarest i angrep på Reinert. Blantannet anklaget han Reinert for å værehyklerisk i sin appell for toleranse, da hanselv ikke viser noen toleranse for dagensøkonomiske vitenskap. Berg la vekt påat vi må stille krav til og tørre å kritiserebåde kritikken og kritikeren.Les mindre; se flere debatter!Kranglete fortid og gode innleggtil tross, så ble aldri debatten noenhöjdare. Gjennom hele dabatten snakketinnlederne Reinert og Moene mest omdet de selv var opptatt av og berørte i litengrad hverandres poenger. Mot sluttenholdt student Kim-André Åsheim etinnlegg der han påpekte mangelen påkritisk diskusjon i forelesningene vedinstituttet. Moene mente grunnen tildette er at samfunnsøkonomistudentergenerelt er for lite engasjerte i andreting enn pensum, og burde kommeseg mer på debatter for eksempel påStudentersamfundet. Hvis studentene tardenne oppfordringen, får vi håpe de fåroppleve mer temperatur der enn de fikkpå U1 denne kvelden.27


OPINIONSObservator |2009|-02Why CO2 Cap & Trade Can beText: Paal WangsnessThis article contains mostly normativeargumentation about what should be doneas we face global warming and climatechange. I base my argumentation on widelyaccepted principles and some use (or abuse)of economic theory. My goal is to stir upsome debate and to encourage people ingeneral, economists in particular, to makeup their minds on what I believe is themost pressing question right now, namelywhich distribution of the total CO2-quotabetween nations do we want and whichdistribution should we fight for?Most of us are dead certain that globalwarming is a threat to the world’s economiclife and to life in general. We are pretty surethat it is our increasing emissions that arecausing this high-speed global warming.The warming process has already gone sofar that the most ambitious goal withinreach seems to be to limit the averagetemperature increase to two degreesCelsius. We know that global cooperationis needed in order to achieve this goal.We also know that self-interest in keycountries will make this cooperation hardor even impossible. Developing countrieswill also have to participate in the battleagainst climate change in order to reduceemissions on a global scale. There isno way around it. Most of the world’spopulation lives in developing countries,and both their populations and emissionsare growing faster than in the rest of theworld. The Clean Development Mechanism(CDM) contains too many drawbacks tomake a significant impact on emissions indeveloping countries.Both the awareness of global warming andthe challenges of dealing with it seem tobe growing in people’s minds. Yet, it seemslike there is a growing resignation on theentire subject, in spite of the increasedrecruiting to environmental organizations.I’ve heard less and less talk about climatechange over the past year, also from myfellow economics students. Topics ofconversations are of course to a large extentaffected by headlines: today the financialcrisis have overshadowed global warming.Given that we still value life on earth morethan five years into the future, dealing withglobal warming should have a larger partof our hearts and minds. I believe thatespecially people in touch with economicsshould discuss the problem more. Not onlythat, they should be very enthusiastic aboutit.Probably the most efficient way to reducecarbon emissions on a global scale isthrough tradable quotas. Every countrymust participate, also the developingcountries. Climate scientists have calculatedthe maximum level of emissions forhumankind as a whole, and how this sizemust shrink every year until 2050 so thatwe can reach our goal of only 2 degreesincrease. This is step one, which is based onscience.The next step is how we distribute the rightsto emit CO2, given this maximum level oftotal emissions. This is where economictheory provides valuable insight. Whenthere is a maximum amount of allowedemissions, the right to emit becomes ascarce resource. Firms must rationalizetheir emissions. And when the quotas aretradable, a price on emissions will emerge.This price will simply reflect the marginallycheapest way to reduce emissions, giventhat the world does not emit more than thedetermined level of maximum quota. Thereduction of emission will happen throughsubstitution of factors of production, newtechnology and reduced production. Inother words, the reduction of emissiondepends on firms making rational decisionson how to maximize their own profits.In theory, the price on emissions will bethe same, no matter how the quotas aredistributed. The marginal cost of reducingemissions will always equal the price of thequota. This is efficient from an economicpoint of view, and it’s reasonable and fairfrom an environmental point of view. Aton of CO2 released into our atmospherewill result in the same damage to our worldwhether its origin was Ghana or Germany.The message is clear: One quota, one price.The distribution of the quotas does notaffect firms’ marginal decisions, so the28


Observator |2009|-02CO2 TRADEan Economist’s Wet Dreamresulting cuts in emissions will be thesame at any distribution. But it does affecttheir profits. So the distribution of quotasamong countries does affect the countries’aggregate profits. This is why countriescan’t rationally agree to an effective systemof quotas. Those countries that expect thatthey’ll have to buy additional quotas fromabroad, the net buyers, fear that they willlose substantial profits to the net sellers ofquotas.In order for an agreement to take place,there has to be a distribution that keynations can accept. The interests in such anagreement are not just based on economiccosts and benefits, but also questions ofjustice and fairness. A country will use itsbargaining power for what it’s worth tosatisfy their interests.We are now approaching my view of how asystem of quotas might look like and howthe quotas can be distributed. We can applymicroeconomic theory in an exciting way.A new amount of quotas are distributedevery year, corresponding to a maximumlevel of emissions X tconsistent with whatthe goal of two degrees allows. Unusedquotas are worthless after the end ofthe year and can be considered as anunexpected bonus to Mother Nature.If total emissions exceed more than themaximum quota, which means that oneor more countries are polluting more thanwhat they pay for. This implies that theexcess use plus interest (reflecting the costcarried by Mother Nature when someone“screws with the plan” in a given year)should be subtracted from their quota forthe next year.We need a plan for how this quota is to bedistributed every year. One way of doing it,would be to distribute them according tosome universal principle that would be hardto argue against without looking like anobvious hypocrite. Many countries officiallyshare the principle that all humans are bornwith the same basic rights and share thesame human value. Those countries thatdon’t will have a hard time arguing for analternative in an international forum suchas the UN. This principle will indicate thatevery person alive in the world should begiven a quota of the same size every year,X t/N t(N t= world population in year t).No person should initially be denied whatothers get. Everyone starts off every yearwith an equal right to emit, and everyperson can decide for himself if he wantsto use his quota, or sell it. Every person canmake his own decision, and faces the sameprice as everybody else. This efficient andfair outcome sums up to a nice slogan: Oneman, one quota, one price.The right to emit becomes a scarce good,and at the beginning of each year, everyperson will be given an equal-sized quotaof this good. This becomes each person’sinitial endowment. An economist wouldsay that this is a part of their budgetconstraint. Each person will then choosehow much to consume of this good, andhow much to exchange for other goods(indirectly through money). If we haveutility-maximizing agents with fairly wellbehavedpreferences and a fairly frictionlessmarket for quotas, then every agent willdispose their initial endowment accordingto their preferences. The allocation isPareto-efficient.This is probably starting to sound familiarto those with a minimum background ofeconomics. Yessir, it’s the pure exchangeeconomy! I am suggesting to apply this inreal life, all over the world. CO2 emissionsshall be reduced, it will be done efficientlyand righteously and it will not be the end ofthe world as we know it because the worldis not an oyster; it’s an Edgeworth box.Just imagine; every agent receives hisinitial endowment, rightfully, and if ourperception of justice should change, wecan easily change the distribution throughlump-sum taxation. We can achieve aPareto-efficient equilibrium along with afair distribution. I don’t know about you,but my economist’s heart is swelling.Of course, it will not be that simple in thereal world, even if this proposition (orsomething similar) was accepted at thesummit in Copenhagen. The quotas willbe distributed among nations (accordingto their population), not to individuals. Sothere could be problems related to large29


OPINIONSObservator |2009|-02nations obtaining market power, alongwith the obvious practical problems relatedto measurement and embezzlement. Ibelieve there should be strong sanctionsfor CO2-embezzlement and for refusing topay for your emissions. Both trade and aidsanctions are needed. But then we have thepolitical problems. Some nations are harderto sanction than others.The biggest political problem is to get allnations, at least all the key nations, to accepta system like this. It will involve large sumsof money moving from rich and inefficientcountries, to poor and/or efficientcountries. Some voices in the former willsay that it’s too much, and some voices inthe latter might say it’s not enough. To saythat it’s too much seems hard to justify.I would like to hear an American coalproducer say “yes, an American is moreworth than an Ethiopian”.The ones who say that it’s not enough, areusually poor countries that argue that richcountries have enjoyed full freedom to emitthroughout their development, and it wouldbe unfair to deny poor countries the same.This is an easy argument to understand,but luckily, we can easily extend thissimple system of quotas to incorporatehistorical emissions when we calculate afair distribution. Rich countries’ historicalemissions can be seen as a CO2-debt thathas to be paid within 2050. Rich countrieshave used up more than their rightful shareuntil now, so they will have to receive lessthan their share until the debt is paid.When is it reasonable to say that our debtstarted? One suggestion is to start countingfrom the year when it would have beenrational to start the battle against climatechange. My opinion is that rich countriesshould pay for their excessive emissionsfrom year 1987 when the Brundtlandcommissionpresented their report OurCommon Future, which gave a prettyclear picture of the dangers ahead. Theprice of CO2 will still be the same as it waswithout the debt-extension in the efficientpure exchange economy equilibrium,but more money will be transferred fromrich countries to the poor. But let’s notforget that these are legitimate transfersfrom rich to poor countries, without theunfortunate side effects that aid sometimeshas. This might even give rich countriesstronger incentives to economize withtheir aid money and demand more bangfor their buck. It will now probably bein rich countries self-interest that poorcountries preserve their forests and makefamily planning possible in order to fightunsustainable population growth. It mightalso give strong incentives to relieve debtand to share greener technology withdeveloping countries.These are all just semi-utopian dreamsunless our politicians will actually fightfor them. We have to make sure thatpoliticians have the incentives to fight forwhat is efficient and righteous. They mustbe squeezed a little. We have to use ourvoice and our vote. And we have to keepfocus on the relevant issue, namely how theworlds total quota should be distributed.Especially my fellow economists, andeconomists-to-be, should speak up on thisissue, because achieving a good system ofquotas is not only crucial for the world’sself preservation, but it would be a majorvictory to our science!I hope the readers have found myideas interesting. These ideas are souncomplicated that I doubt I’m the first oneto come with such a suggestion. But since Ihaven’t read or heard any other suggestions,we’re maybe not talking enough about it.If you know a better idea on this subject,please educate me. If you think my oneman, one quota, one price- ideas are halfwaydecent, please feel free to develop themfurther. But most importantly, just keeptalking about it, and spread the good word.1)BI eller Blindern?Dette er en form for quiz, hvor du skalgjette om trynene under tilhører BI ellerBlindern.Svarene finner du nederst på side 33.8)2)5)9)3)6) 10)4)7)11)30


Observator |2009|-02UTVEKSLING TIL MANNHEIMUniversitetet i Mannheim –Tysklands svar på Harvard?Av: Tord Kopland Eid”Man gråter to ganger mens man er iMannheim. En gang når man kommerog en gang når man drar”. Slik lyder etordtak fra denne sørtyske byen med 320000 innbyggere som ligger mellom elveneRhinen og Neckar. Undertegnede kan ihvertfall avkrefte at den første delen avsitatet stemmer. For selv om Mannheimkanskje ikke er den vakreste og mestspektakulære byen, så har den likevel sittsærpreg. Byen har historisk sett vært etsenter for industri og teknologisk utvikling(Carl Benz rullet for eksempel rundt medverdens første bil her i 1886), og dette varhovedårsaken til at byen nærmest ble totalttilintetgjort av et flyangrep under annenverdenskrig. Sentrum har siden den gangblitt gjenoppbygd i samme stil, med 144kvartaler og helt rette gater. I enden liggerdet karakteristiske Mannheim slott som erverdens nest største barokkslott, og somfår Henrik Ibsens gate 1 til å virke ganskestusselig i forhold.Selv om slottet i dag utgjør hoveddelen avUniversitetet i Mannheim (UiM), holderøkonomistudentene til i et nyere bygg rettved siden av. Etter undertegnedes erfaringholder forelesningene et meget høyt nivå.Ettersom et flertall av fagene går på tysk,kan man imidlertid ende opp med noebegrensede valgmuligheter. Samtidig er detandre fordeler (?): For det første er fageneher mindre (gjerne 3-8 studiepoeng), slik atman selv på ett semester har mulighetenetil å prøve litt av hvert. For det andre eruniversitetet kjent for å i større grad kobleøkonomi med andre fagområder. Manhar for eksempel gode muligheter forå få med seg en del økonomisk historiemens man er her. Verdt å merke seg er detogså at studentene i tyskspråklige land,til min store forskrekkelse, avslutter hverforelesning med å slå knokene i bordet somen hyllest til foreleseren.Dersom man skulle ønske å friske opptyskkunnskapene, er det også godemuligheter for det. Hvert semesterarrangeres henholdsvis ”SummerAcademy” og ”Winter Academy” for deinternasjonale studentene som melderseg på. Programmet varer i 4-5 uker oginneholder et intensivkurs i tysk, fester,arrangementer og turer til blant annetFrankfurt og Heidelberg. Dette er ikkebare en unik mulighet til å bli kjent medandre internasjonale studenter. Det er ogsåøkonomisk gunstig ettersom Lånekassenmed sitt språkstipend sørger for at manender opp med ca 10 000 kroner i nettofortjeneste dersom man deltar. Forøvrigarrangeres det også språkkurs gjennom detordinære semesteret, for de som vil læreenda mer tysk.Dersom du leker med tanken om å drasørover er det flere kanaler som kan føredeg fra UiO til Universitetet i Mannheim.Det samfunnsvitenskapelige fakultethar for eksempel en Erasmusavtale medUiM på bachelornivå. For studenter medRuhrgasstipend bør Mannheim ogsåkunne være et godt alternativ. Fordelenmed UiM i forhold til andre skoler iTyskland er at semesteret begynnertidligere, slik at du faktisk blir ferdigfør juli. I tillegg har det internasjonalekontoret mange studentboliger i områdetrundt sentrum av byen. Takket væreden karakteristiske trikken, er disse ikkemange minutter unna verken universitetet,kneipene eller togstasjonen. Reisen hjemtil Norge er heller ikke noe problem. MedRyanair fra Frankfurt-Hahn eller SAS fraFrankfurt, er det verken dyrt eller vanskeligå ta seg en tur hjem. Og skulle du ønskeå dra andre steder, er ikke Frankrike ogSveits mer enn henholdsvis én time og totimer unna med toget.Over halvparten av universitetets 11500 studenter går på økonomi ogadministrasjon eller samfunnsøkonomi,noe som reflekterer at det er dissefagområdene universitetet er mest kjentfor. I 2004 ble UiM kåret til Tysklandsbeste høyskole av 600 tyske firmaer, mensukesavisen Die Zeit beskrev Mannheimsom Tysklands svar på Harvard. Selv omdette må sies å være en stor overdrivelsenår det gjelder internasjonal anerkjennelse,så er det likevel ingen tvil om at skolen haret godt rykte i Tyskland.Det er derfor mange gode grunner til åvelge Universitetet i Mannheim dersom duhar tenkt deg utenlands.31


NYTT FRA FAGUTVALGETNytt fra FagutvalgetObservator |2009|-02Fagutvalget har fått muligheten til å ha denne spalten i Observator, og vi kommer til å bruke den for å fortelledere studenter ved Økonomisk Institutt hva vi jobber med, og hvorfor vi gjør som vi gjør.––––Undervisningspris. Vi ønsker å sette et positivt fokus på undervisning og skal hvert semester kåre den beste foreleseren vedinstituttet. Vi ønsker å trekke frem studentenes meninger; hva gjør en god forelesning, hvilke hjelpemidler benytter de godeforeleserne seg av, hvordan har de organisert seminaropplegget? Utdelingen vil skje gjennom åpen nominasjon, og en avgjørelse ien komité. Vi ønsker åpent valg til denne komiteen på allmøtet, det skal ikke være en lukket prosess i Fagutvalget.Reduksjon av antall masterinnleveringer/muntlige eksaminasjoner. Instituttet har uttrykt ønske om å bedre progresjonen påmaster, og har derfor kommet med en rekke forslag for bedret oppfølging av studenter som nærmer seg oppgave. Veileder skalutnevnes tidligere, det skal avholdes flere informasjonsmøter, og studentene skal sterkere oppfordres til å komme i gang tidligere.Det er en oppfatning at en del studenter egentlig ønsker å begynne skrivingen tidligere enn de gjør, de bare kommer aldri helti gang. Dette vil instituttet bøte på. Det har også blitt bestemt at antallet frister for innlevering/muligheter for muntlig eksamenskal reduseres fra fire til tre ganger i året. Følgende er forslaget som er oppe til behandling: Levering/muntlig i 1) mai/juni, 2)september/oktober og 3) januar/februar. Forslaget innebærer også at dette ikke vil bli satt i verk før 2012. Da vil alle kandidatersom har kommet inn på masterprogrammet på januaropptaket ha levert. Siste januaropptak var som kjent januar 2009.Forslag til endringer i seminaropplegget. En viktig oppgave for Fagutvalget er å jobbe for best mulig studiekvalitet, på trossav kutt i seminarer og obligatoriske oppgaver. Vi mener mangelen på obligatorisk oppgave er et særlig alvorlig problem, fordisamfunnsøkonomistudenter nå knapt får noen skrivetrening før selve masteroppgaven. Også instituttets arbeidsgiverpanel girtilbakemelding om at kandidatene scorer dårlig på både skriftlig og muntlig formidling av faget.Vi mener derfor gjeninnføring av obligatorisk oppgave må prioriteres, hvert fall i noen fag. I enkelte emnetyper (f.eks.matematikk) tror vi flere små seminargrupper kan erstattes med én felles oppgaveløsning i plenum. På den måten får vi frigjortlærerkrefter som heller kan brukes til å rette obligatorisk innlevering. Her får vi hjelp av kontaktstudentene til å finne frem til defagene der det er særlig viktig at studentene får vurdert et skriftlig arbeid. Her tar vi veldig gjerne imot innspill fra flere hold.Min professor. Fagutvalget har søkt samarbeid med instituttet om at nye studenter ved ØI kan få muligheten til å møtevitenskapelig ansatte i en mer uformell setting. Tanken er at faddere med sine fadderbarn kan ha et møte med en professor i 12.etasje, hvor man kan bli litt kjent, tar en kaffe samt snakker om andre ting enn bare fag.Målet er at et slikt møte skal gjøre våre nye medstudenter mer kjent påinstituttet. Vi tror at det i fremtiden vil senke terskelen for å ta heisen opp i 12., og at man har enklere for å stille de ansatte fagligespørsmål. At studenter viser et større faglig engasjement er positivt for instituttet, studentmiljøet og forholdet mellom studenterog ansatte.Om nytte- og profittmaksimeringFra “Lammefesten”, Observator nr. 4-91:“Resten av kvelden forløp som alle andre sos.øk fester. Det blemusikk, dansing og nyttemaksimering av gode nr. x 1, som herer skrevet i hemmelig kode lø, og dette ble gjort ved hjelp avLagranges metode der alt annet konsum ble holdt konstant.”Fra “Hemsedal 1992”, Observator nr. 2-92:“Som de glade, slitne “sosiolistene” vi er, brøy vi oss ikke ombagateller og startet isteden nyttemaksimering av godenespagetti (x 1) og alc. (x 2). Gode x 2har den egenskapen at den harstigende grensenytte helt til et visst stadium. Når en har nådddette forsvinner lysten på både x 1og x 2, dermed er maksimalnytte oppnådd.”“I tretiden dro de fleste på nachspiel på ymse steder, og enkeltestartet konsum av gode x 1, som var veldig godt akkurat da, mensandre fortsatte forbruket av x 2.”“Her er det forøvrgig verdt å nevne at Hemsedal er ett av toslike anlegg her i landet som går med overskudd (px-c(x) > 0).Hemsedal er primært et alpinsted. Årsaken til dette er å finnei at det er mye mer lukrativt å sende folk opp til toppen av etfjell for deretter å sende dem ned igjen slik at de må betale for åkomme opp igjen, enn det er å la dem bli på toppen.”“Såkalte alpinski skiller seg fra mer konvensjonelle ski, ved at deer store, tunge, dyre og raske. Og de blir stadig raskere, for dastår alpinistene enda fortere ned og det blir mer penger i kassa.”32


Observator |2009|-02PREDIKATORFra finanskrisen til finanskrise– Fallet blir størst når man sikter mot himmelenAv: Michael W. Madsen v2.0 og Rasmus Bøgh Holmen JR., hentet fra Predikator 2044:02I 2044 heller det atter en gang mot en finanskrise. Den forrigefinanskrisen ble antatt å bare være en liten fartsdump på denøkonomiske motorveien, men varte helt til flyvebilene fløy verden utav problemene i midten av 2030-årene. Det skulle ta skjebnesvangretjuefem år før den globale handelen var på samme nivå som i 2008.Det verdensamfunnet for all del må unngå denne gangen, erproteksjonistiske krisepakker med klausuler à la “buy american”-klausulen amerikanerne kom med i 2009. Dessverre ser ikke USAsbefolkning ut til å dele denne oppfatningen, hvilket illusteres klartav deres valg av ny president. Hvite, middelaldrende Ballack Osamavant nemlig valget lett under slagordet “let there be stability” ogplanlegger å stå fast ved gamle rutiner. Kinas finansminister Full-Peng Pung har imidlertid vært godt fornøyd med “buy american”-klausulen, ettersom Kina har sikret seg gjeldstyngede amerikanskenasjonalsymboler som Noodle King (tidligere Burger King)og Shanghai Yankees (tidligere New York Yankees). Det enestegjenværende nasjonalsymbolet på amerikanske hender, The Coca-Cola Company, slet også lenge, men fikk fart på kundelojalitetenda de gjeninnførte kokain som ingrediens i sine produkter. Ogsåi Europa har det vært harde kår, særlig etter at Russlands nyeoligarker la restriksjoner på energiforskyningene vestover.Overraskende nok var det en helt annen region som skulle hjelpeverdensøkonomien på fote. Etter å ha slitt med sanitære forholdog indre uro, regnes Den Afrikanske Union nå som det fremsteskoleeksemplet på et vekstmirakel. Predikators utsendte lyktes idenne forbindelse med å få en uttalelse fra stipendiat Lotte TallulahFrisch ved Økonomisk fakultet: “Afrika sør for Sahara slet lengemed epidimier og konflikter. Selv i de mindre alvorlige konfliktenekunne dødsfallene være høye. Problemet var at hver gang noenropte «get down» begynte folk å danse.” Stipendiaten kremter, førhun fortsetter: “Med unionen har imidlertid Afrika sør for Saharasamlet seg og opprettet en utrolig fellesfølelse og evne til å lyktessom verden ikke før har sett maken til. Konfliktene har stilnet,samtidig som bedre tilførsel av rent vann, samt vaksinene mot aidsog malaria har hjulpet på. At klimaendringene har gjort Sahara tilen jungel er et faktum man heller ikke må glemme”.For Norges del betød ikke forrige krise allverden. Riktignok fikkden noen negative virkninger som noe høyere arbeidsledighetog lavere produksjon. Det ble heller ikke bedre ved atkoordineringen av lønnsforhandlingene på nasjonalt plan brøtsammen etter demonstrasjoner ledet av Arne Forbannelsen iPolitiets Rebellforbund. Nedgangstiden ble imidlertid dempetav at svineinfluensaen tok liv av seksualforbrytere og andre svinsom belastet det norske fengselsvesenet i 2010. Nasjonalistiskestrømninger og optimisme rørte seg på folkedypet etter atDrillos EM-bragd i 2012 og ved gjeninnføring av adel i Norgepå begynnelsen 2020-tallet. Som følge av finanskrisen nåddenasjonalismen nye høyder, blant annet gjennom oppkjøpet av Islandfor en slikk og ingenting i 2016. Dette som en konsekvens av enklausul i kontrakten til nordmannen Svein Harald Øygard som bleutnevnt til islandsk sentralbanksjef i 2008. Dersom islendingenesparket han, skulle han få en fallskjerm som innebar at Norgekunne kjøpe Island for en milliard islandske kroner. Dessutenkunne han omdøpe Islandshestene til Mosseponnier, noe som sidenhar falt i god jord hos Ari Behn, den nye hertugen av Moss. Ogsåislendingene var storfornøyd med oppkjøpet, ettersom arbeidsledigeog hardtarbeidende polakker ble loset over i mossejoller av dennorske regjeringen for å gjenoppbygge sagaøyen.Etter dette ble nordmenn flest enda mer kjepphøye og selvgode,hvilket de har forblitt inntil i dag. Siden finanskrisen startet vedårskifte har imidlertid problemene tårnet seg opp, og det kan seut til at EU-medlemskap og salg av Nord-Norge til Russland blireneste utvei. Nordlendingene ser ut til å være glade til med et sliktutfall, i og med at “de onde søringan” har satt stopper for samtligeOL og grandprix-finaler i Nord-Norge i snart femti år. Harmenover at Nord-Norge fikk mindre innflytelse på tinget etter at dennye valgordningen ble innført i 2010 har heller ikke gitt seg. Påtoppen av det hele vil nordlendingene gjerne holde oljepengene franordområdene borte fra “Oslogrytas sugerør”.Det har for øvrig vært høy temperatur over den norske debatten omvår samtids finanskrise. Trolig de mest kontroversielle uttalelsenevedrørende tiltak i dagens krise, er det Tilbakeskrittspartietsfinanspolitiske talsmann Stein Leirulf som står for. Han menerman må fjerne alt som er av penger og gå tilbake til en renbytteøkonomi. Blant annet argumenterer Leirulf med at dette villeeliminere mye av problemet med de overfylte søppelfyllingene.Iverksetting av forslaget kan gjøre at folk blir kvitt ting de ikke vilha, for så å bytte de mot ting de faktisk vil ha, påpeker han. Viderehevder Leirulf at dette uten tvil vil skape en vinn-vinn situasjon.Tilbakeskrittspartipolitikeren får ikke uventet støtte fra førsteamanuensis Kent Confucius Tranøy ved Institutt for Statsvitenskap.Han hevder at bytteøkonomi er nødt til å være Pareto-optimalt, menblir usikker når han blir bedt om å illustrere dette grafisk. Leder avFagforbundet for eldre arbeidere (FELA), Thorvald Stoltenberg (113år), har følgende å si til forslaget: “Hvem pokker vil bytte bort en biffmot en penn?” Et liknende motargument kommer fra en oppbraktfinansminister Halvor Kristinson, i det han advarer mot komplettbonanza på matbutikker landet rundt. “«Je» er forbanna, så «je» måaggere” utdyper Kristinson overfor Predikators utsendte. Uttalelsenkommer til tross for at flere norske medier i senere tid har beskyldtKrisinson for å ha byttet bort StatoilHydro mot Møkke-løkka medVel-Signe Møkke.Det blir spennende å følge debatten videre. For øvrig skal leggestil at redaksjonen i Predikator ikke har hørt noe om hvorvidt detØkonomiske fakultet blir rammet av krisen. Med andre ord viløltårnet i kantina bestå enn så lenge. Vi ønsker med dette alle riktiggod eksamenslesning og håper at flest mulig blir med på Frederikskommende studietur til Månen.SVAR: BI eller Blindern?1) BI (Magnus Vyrje- Internasjonal markedsføring), 2) Blindern (Neth- Asiatiske studier), 3) BI (Nima- Internasjonal markedsføring), 4) Blindern (Nikolina- Sosialantropologi), 5) BI(Edvin Skaali-Internasjonal markedsføring), 6) Blindern (Ildri -Baby), 7) Blindern (Julie- Sosialantropologi), 8) Blindern (Magnus- IT), 9) BI (Martin- Varehandelsledelse), 10) BI (Sofie-Eiendomsmegling), 11) Blindern (Aina- Språk)33


RUSSLANDS OLIGARKERObservator |2009|-02Russlands oligarker:Hvem er de, og hvordan ble de så rike og mektige?Av: André AnundsenMikhail Khodorkovskij sitter fengslet.I kjølvannet av oppløsningen av tidligere Sovjetunionen var det noen få, smarte og kyniske businessmenn somklarte å skaffe seg stor politisk innflytelse og akkumulere skyhøye formuer. Disse menneskene, hovedsakeligmenn, har senere blitt omtalt som Russlands oligarker. Hvem er disse mennene, og hvordan klarte de åopparbeide seg slike enorme formuer? I lys av dagens verdensomspennende finanskrise – hva vil skje med dem?Etter at det planøkonomiskesystemet i Sovjet kollapset, var deten rekke diskusjoner om hvordanman skulle transformere de tidligerekommuniststatene til markedsøkonomierav vestlig standard. Det var hovedsakeligto hovedteorier som utviklet seg; gradvisliberalisering og sjokkterapi.Tilhengerne av gradvis liberaliseringså det som helt imperativt å etablerenødvendige institusjoner før man kunneslippe markedskreftene fri. Det var detteKina tidligere hadde gjort, og de mente atden eneste måten å oppnå en suksessfulltransformasjon på, var å følge i Kinasfotspor. De argumenterte med at det villeskapes institusjonelt vakuum uten dissemarkedsinstitusjonene på plass. I tilleggville faren for korrupsjon, ”rent seeking”og inntoget av svarte og grå markedervære stor.På den motsatte fløy satt tilhengerne avsjokkterapi, som mente at den enestemåten man kunne oppnå en vellykkettransformasjon på, var gjennom et såkalt”Big Bang”. De hevdet at privatiseringenmåtte nå et visst nivå før de tidligerekommunistlandene kunne høstefruktene av kapitalismen. Dessutenargumenterte de med at man trengteen stor omveltning for å forandre folksforventninger og for å vippe den gamlekommunisteliten ut av førersetet. Depåsto at dette ikke kunne bli oppnåddom man beveget seg trinnvis, slik somgradualistene ville. Deres oppfatningvar at en slik reformasjon av økonomienkrevde at en sjokkterapi, à la detBalcerowicz hadde implementert i Polennoen år tidligere, måtte bli adoptert ogsåi de andre landene.Flesteparten av de tidligere sovjetstateneer i dag mer eller mindre transformert tilmarkedsøkonomier, selv om noen av demfremdeles sliter på den politiske arenaen.34


Observator |2009|-02OLIGARKII Russland ble begge teoriene jeg skisserteover forsøkt. Mange vil hevde at de somfulgte “Big Bang” metoden viste seg åvære de mest suksessfulle landene. Ettermin oppfatning er dette noe villedende,da det i mange tilfeller har vist seg aten gradvis liberalisering har vært merbærekraftig på lang sikt. Landene somadopterte gradvis liberalisering har sidenbegynnelsen på 2000-tallet utkonkurrert”sjokkterapilandene” hva angår vekst.Prisen Russland, og også flere av de andrelandene, har måttet betale for et stortsett velfungerende markedssystem erhøyere ulikhet og oppstandelsen av en nybusinesselite: Oligarkene.Oligarkiets oppstandelseEt oligarki er ikke noe nytt fenomenog det er ikke noe som er særegentfor Russland eller de tidligereøstblokklandene. Begrepet oligarkistammer fra gresk og betyr maktsamlet hos de få. Allerede på slutten av1800-tallet fantes det grupper i USA,som kan sammenlignes med dagensoligarker i Russland− de såkalte ”RobberBarons”. Kjente familier som Carnegieog Rockefeller var datidens oligarker.De tjente seg rike på institusjonelleforandringer, høstet monopolprofitt vedå kontrollere jernbanesystemet og ble iøkende grad forhatt av folket.Oligarkier har tradisjonelt funnet singrobunn i store markeder der man kandrive storskaladrift, i samfunn som hargjennomgått en rask og brutal strukturellomlegging. Steder med grobunnfor oligarkliknende grupperingerer kjennetegnet ved at det er godemuligheter for å høste monopolprofitt.Videre er ofte ”rent seeking” utbredt,samtidig som det gjeldende regelverketgjerne er svakt eller fraværende.Da privatiseringsprosessen startet iRussland var det store muligheter til åkarre til seg enorme ressurser og rikdom,som noen få kaldblodige og rasjonellebusinessmenn innså. I Sovjetunionensruiner fantes ingen klart definerteeiendomsrettigheter og rettsapparatetvar i stor grad fraværende i den førsteovergangsfasen. Store og verdifulleressurser lå ubevoktet og dette vardet noen som visste å benytte seg av.Russlands oligarker har vært beskyldt forUnder Boris Jeltsin startet fremveksten av Russlands oligarker for fullt.å være tyver og banditter. Kikker manpå deres tidligere historie kan vel dennebeskrivelsen virke treffende, i alle fallfor noen av dem. Det har allikevel vistseg i senere tid at de er blant de størstedrivkreftene bak den positive trendeni russisk økonomi og at deres bedrifterutkonkurrerer de statlige hva angårinnovasjon og effektivitet. 1Da prisliberaliseringen startet bleprisene bestemt i markedet i stedet forav den russiske plankomitéen, Gosplan.Dette ga opphav til store forskjellermellom de statlig kontrollerte priseneog markedsprisene som ga rom for høyetilfeldige gevinster. I tillegg til dette vardet en periode hvor flere ulike valutaervar i omløp, som var med på å økedenne gevinsten. På toppen av det helevar inflasjonen svært høy samtidig somrentenivået ble holdt nede. Dette førte tilat man mottok rene rentesubsidier ved åta opp lån.Alle de overnevnte faktorene bidro tilfødselen og fremveksten av Russlandsoligarker. Da Boris Jeltsin senere solgteut store statlige eierandeler i det såkalte”loans for shares” programmet, vardet mange av oligarkene som økte sininnflytelse. Det er ikke riktig, som mangehar hevdet, at det var dette som førtetil oligarkiets oppstandelse i Russland.Det som derimot er korrekt er at detteøkte oligarkenes rikdom og politiskeinnflytelse.Hvem er oligarkene?De fleste av Russlands oligarker ermenn i 40 års alderen som gjordeseg rike da Gorbatsjov startetreformeringen av Russland. De allerfleste av dem er utdannet ingeniører. Iall hovedsak kan Russlands oligarkerdeles inn i to hovedgrupper− deeldre oligarkene som er tidligeremedlemmer av kommunistpartiets elite,Nomenklaturaen, og de yngre oligarkenesom gjerne karakteriseres som “selfmade”.Under Sovjettiden satt medlemmene avNomenklaturaen på ledende posisjoneri de da statlige bedriftene. De haddekontrollrettigheter, men de mottok ingen1Anders Åslund, “How Capitalisation was Built”35


Observator |2009|-02ECON1810Eksamensbesvarelse ECON 1810 våren 2007Oppgavetekst finnes på http://www.oekonomi.uio.no/eksamen/Eksamensoppgaver.htmlOPPGAVE 1a.) Den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet er 400 – 320 = 80 dvs. det overskuddet som prosjektet generer. (Verdi minuskostnad)b.) En relasjonsspesifikk investering er en investering som har redusert eller ingen (i ekstreme tilfeller) verdi utenfor etbedriftssamarbeid. Dette er illustrert i eksepelet ved at verdien av produksjonen blir redusert til 320 – M for byggefirmaet dersomtrykkeriet ikke kjøper varene. I et slikt tilfelle er M er ugjenkallelig kostnad, og størrelsen på M bestemmes av hvor mye mindreverdifull den relasjonsspesifikke investeringen er utenfor samarbeidet med trykkeriet. Man kan for eksempel tenke seg atproduksjonslokalene egner seg mindre til bruk i andre virksomheter ettersom det kreves stor plass til trykkeripresser osv.c.) Uten å trekke inn M i utgangspunktet må trykkeribedriften betale 320 + 80/2 = 260 for leveransen. Et slikt resultat baserer seg påat det er mulig å skrive komplette kontrakter, slik at residualprofitten M ikke skaper noe grunnlag for reforhandlinger ex-post.d.) Hold-up problemet er et resultat av det er umulig å skrive komplette kontrakter i kombinasjon med at den ugjenkallelige kostnadenM for byggefirmaet skaper er residualprofitt i samarbeidet mellom trykkeriet og byggefirmaet. Trykkeriet er klar over at verdien avinvesteringen reduseres til 320 – M utenfor samarbeidet og vil derfor reforhandle om prisen etter at investeringen allerede er foretatt.Det nye overskuddet det forhandles om blir 80 + M. Siden bedriftene har kontraktfestet ex-ante at overskuddet skal deles 50/50, betyrdette at trykkeriet kan tilegne seg (80 + M)/2, mens byggefirmaets profitt reduseres til 360 – 320 – M/2 = 40 – M/2. Med andre ordkan dette føre til at byggefirmaet taper penger på den relasjonsspesifikke investeringer hvis M er stor nok.B = byggefirmaet. T = trykkerietPROFITT:i) M = 20 B: 40 – 10 = 30T: (80 + 20)/2 = 50ii) M = 70 B: 40 – 35 = 5T: (80 + 70)/2 = 75iii) M = 160 B: 40 – 80 = -40T: (80 + 160)/2 = 160I både i) og ii) tjener byggefirmaet på den relasjonsspesifikke investeringen selv om profitten er redusert i forhold til en situasjon medkomplette kontrakter. I disse to situasjonene er altså ikke M stor nok til å avskrekke byggefirmaet fra å foreta investeringen på tross avat det oppstår forhandlinger ex-post om residualprofitten. Det er her med andre ord ingen ex-ante kostnad ved hold-up. I iii) derimotblir hold-up problemet alvorlig siden M er stor nok til å gi byggefirmaet negativ profitt under reforhandlingene. Kostnaden ved holdupex-ante i dette tilfellet er at det ikke blir foretatt noen relasjonsspesifikk investetering i det hele tatt. Hold-up problemet fører altsåtil et samfunnsøkonomisk tap siden en verdifull investering ikke blir gjennomført. Selv om byggefirmaet taper penger er fremdelesden samfunnsøkonomiske gevinsten ved investeringen 160 – 40 = 80.Ufullstendige kontrakter åpner for opportunistisk adferd fra trykkeriet sin side.e.) i) Hvis det er mulig å skrive fullstendige kontrakter er det ikke nødvendig å slå sammen selskapene selv om M = 100 som vedukomplette kontrakter ville ha resultert i negativ profitt lik – 10 for byggefirmaet. I komplette kontrakter vil man kunne forutseforhandlingene om residualprofitten (og andre problemer som måtte kunne oppstå) og således gjøre slike reforhandlinger umulige,eller evt. nedtegne en ordning om at trykkeriet må kompensere byggefirmaet. Komplette kontrakter fjerner betydningen av M ogsåledes hold-up problemet, og det er derfor ønskelig å ikke slå sammen bedriftene for å slippe administrasjonskostnader.ii) Når det ikke er mulig å skrive fullstendige kontrakter kan byggefirmaet forvente å høste negativ profitt lik -10 og hold-upproblemet fører dermed til at den relasjonsspesifikke investeringen ikke blir foretatt. Løsningen her vil være å slå sammen de toselskapene. Det samfunnsøkonomiske overskuddet blir da svaret i oppgave a.) minus administrasjonskostnaden dvs. 80 – 60 = 20.Selv om 20 er bedre enn 0 som er resultatet av ”ingen investering” er sammenslåing en nest-best løsning som følge av at man ikke kanskrive fullstendige kontrakter 20 < 80.f.) Hvis M = 70 vil byggefirmaet investere slik at det totale overskuddet som realiseres er: 50 + 75 = 80. I dette tilfellet er M ikke stornok til at sammenslåing er nødvendig. Samarbeid i markedet fremfor sammenslåing gjør at man sparer administrasjonskostnaden.Selv om en 50/50 deling av overskuddet ved sammenslåing gjør at byggefirmaet kommer bedre ut 10 > 5 har ikke fordelingen avoverskuddet noen betydning i vurderingen om en løsning er effektiv fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Det er størrelsen av detsamlede overskuddet som teller og derfor er en markedsløsning uten sammenslåing best når M = 70 og det eksisterer enadministrasjonskostnad.OPPGAVE 2a.) Det store multinasjonale selskapet (P) vil stå ovenfor en avveining mellom bruk av insentiver dvs. produksjonsavhengig lønn ellerher: bonuser, og en effektiv spredning av risiko. Ved å anta at P er risikonøytral mens datterselskapene (A) er risikoaverse, innebærerbruk av bonuser som avlønning en risikokostnad for A som P må kompensere for gjennom høyere lønn. P på formulere enlønnsordning slik at kontrakten ved økt bruk av bonus på marginen (høyere risiko) er lik gevinsten ved bruk av bonus på marginen(økte produksjonsinsentiver). Jo større volalitet desto dyrere blir det for P å skape insentiver gjennom bonuser for A. Et marked medhøy volalitet resulterer altså i relativ liten bruk av bonus, mens et stabilt marked med liten usikkerhet knyttet til A sin produksjonpåkaller omfattende bruk av bonuser.37


EKSAMENSOPPGAVEObservator |2009|-02Grunnen til at volalitet skaper en risikokostnad er at ikke kan observere sin innsats direkte, men bare nivået på produksjonen slik atGrunnenen høy innsatstil at volalitetfra ikkeskaperalltidenresulterrisikokostnad en høyerbonus.at P ikke sinkanlønnsfunksjonobservere Akansin innsatsskrives:direkte, men βZbareder nivåeter et fastlønnselementpå produksjonenogslik aterenbonushøyavhengiginnsats fraavAproduksjonenikke alltid resulterZ. igjeni en høybestemmesbonus. Aavsininnsatslønnsfunksjon og usikkerhetenkan skrives:(f. eks.W =etterspørselssvingningerα + βZ der α er et fastlønnselement markedet) μ.og β erbonus μ. Innenavhengigprinsipal-agentmodellenav produksjonen Z.kanZ igjenvalgbestemmesav avlønningavskrivesinnsatssome ogetusikkerhetenspill på ekstensiv(f. eks.form:etterspørselssvingninger i markedet) μ. Z = e+ μ. Innen prinsipal-agentmodellen kan valg av avlønning skrives som et spill på ekstensiv form:For at lønnskontrakten skal være effektiv må (1) deltakervilkåret og (2) insentivvilkåret være oppfylt.For at lønnskontrakten skal være effektiv må (1) deltakervilkåret og (2) insentivvilkåret være oppfylt.(1)(1)(2)(2)Fra moderselskapet sitt synspunkt er avlønningen effektiv når ledelsen datterselskaper yter størst mulig innsats for minst mulig lønn.Fra moderselskapet sitt synspunkt er avlønningen effektiv når ledelsen i datterselskaper yter størst mulig innsats for minst mulig lønn.b.) Bruken av bonus påvirkes også av andre faktorer enn hvor volatilt (usikkert) markedet er. Det finnes for eksempel grader avb.)risikoaversjon.Bruken av bonusHvis påvirkeser ekstremtogsårisikoaversav andre faktorerslik atennkostnadenhvor volatiltved bruk(usikkert)av bonusermarkedetgjør heleer. Detinsentivordningenfinnes for eksempelulønnsom,graderkanavdet værerisikoaversjon.optimalt for Hvista heleA errisikoenekstremtselvrisikoaversog gi fastslikbetalingat kostnadenistedenfor.ved brukHvoravkraftigbonuser reagerergjør helepåinsentivordningeninsentiver er ogsåulønnsom,viktig dvs.kanmandetgirværeoptimaltstørre insentiverfor P å tanårhelekostnadenrisikoenvedselvøktoginnsatsgi A fastpåbetalingmarginenistedenfor.for er relativtHvor kraftigliten. OmA reagererbrukenpåavinsentiverbonus fremmerer ogsåuansvarligviktig dvs.hosmanA.girStorstørre insentiver når kostnaden ved økt innsats på marginen for A er relativt liten. Om bruken av bonus fremmer uansvarlig hos A. Stor38


Observator |2009|-02ECON1810bonus kan lede A til å ta unødvendig høye risikoer for å øke egen inntjening, noe som er ugunstig for moderselskapet. Om andrelignende selskapers prestasjoner kan observeres, blir bonusordningen mindre risikofylt.**Om bruken av bonus går på bekostning av andre hensyn A bør ta. F.eks. prinsippet om lik kompensasjon.c.) Hvis morselskapet fullt kan observere innsatsen til ledelsen i datterselskapet kan man gjøre lønnen til datterselskapet fullstendigavhengig av innsats. W = βZ dvs. en ren bonusbasert avlønning. Når informasjonsproblemet (skjult informasjon) forsvinner er ikkelenger A utsatt for noen eksogen risiko som bestemmer lønnen. Når P ikke lenger trenger å kompensere A sin risikoaversjon er størstmulig insentiver den mest effektive (innsatsfremmende) formen for avlønning.OPPGAVE 3a.) Her står kundene ovenfor et problem med asymmetrisk informasjon dvs. reiseoperatørene har overlegen informasjon og kundene måsette sin lit til at de forteller sannheten. Muligheter for opportunistisk adferd pga. informasjonsasymmetrien fører imidlertid til atreiseoperatørene kan overdrive kvaliteten på sine respektive feriesteder og hvis dette informasjonsproblemet er stort nok kan det føre tilat forhandlingene bryter sammen.b.) Når et reiseselskap melder seg inn i ferieklagenemden er dette en form for signalisering til kundene. Solreiser viser at de ikke har noeå skjule mhp. kvaliteten på feriestedet og bidrar dermed til å redusere informasjonsasymmetrien ovenfor kundene. Når Fritidsreiserunnlater å melde seg inn er det naturlig å anta at et medlemskap ville medføre en kostnad for selskapet som er større enn for Solreiser.Fritidsreiser fremstår altså som et mindre seriøst selskap som baserer seg på å lyve om den sanne kvaliteten om feriestedene sine.Aktører som ønsker å formidle gode egenskaper velger altså å påta seg en kostnad for å kunne signalisere dette vedinformasjonsasymmetri. Jo ”dårligere” aktøren er, desto høyere blir kostnaden ved signalisering. Andre eksempler er: utdanning,betalingsrulleblad osv.c.) Merkevarebygging er viktig for å kunne sende gode signaler om produktet basert på renommé, og således kunne skille sitt produkt fraandres. I Solreiser sitt tilfelle vil en historie med få klager fra misfornøyde kunder til ferieklagenemden bidra til å etablere et solid imageutad til nye potensielle kunder av produktet. En etablert merkevare vil delvis ha hevet seg over informasjonsproblemene i markedet etterhvert som mange mennesker får et forhold til dette. Slik merkevarebygging blir dessuten viktigere jo flere aktører det finnes i markedetsom tilbyr substitutter for produktet.Det er naturlig å tro at det finnes mange alternative selskaper til Solreiser som tilbyr samme type ferieturer. Merkevarebygging gjør detmulig å skille seg ut i markeder med mange substitutter. Eksempler på selskaper som bruker store summer på å signalisere til kundenegjennom brand-ing er Coca Cola, Marlburough (ikke i Norge) og Mercedes.Kommentarer til besvarelsePostdoktor Kari Eika, Økonomisk instituttKandidaten svarar svært godt på oppgave 1, og er stø i si forståing av kva problem relasjonsspesifikke investeringar kan skape nårkontraktar er ufullstendige. I svaret på 1 b) er fyrste setning – som framstår som ein definisjon av relasjonsspesifikke investeringar –noko upresis og uklar, men kandidaten viser så til eksempelet i oppgava og gir ei klargjerande konkretisering.Forklaringa av hold-upproblemet i pkt d) er ryddig. Det er når det ikkje er mogleg å skrive fullstendige kontraktar at relasjonspesifikkeinvesteringar kan bli eit problem. Trykkeriet har insentiv til å reforhandle om pris (”hold-up”) etter at produksjonsbedrifta har investertrelasjonsspesifikt. Ex ante-kostnaden ved hold-up er tapet som oppstår ved at samfunnsøkonomisk lønsame investeringar ikkje blirgjennomført. Som kandidaten viser, vil det bare vera ein slik kostnad i tilfelle iii), og ikkje i i)-ii). Formlane kunne vore sett opp nokoenklare, men det spelar inga rolle for vurderinga av svaret.Ein liten merknad til: Lik deling av overskot kan ein sjå på som ein teknisk føresetnad og ikkje noko ein må forstå og grunngje (dvs.teoriane vi brukar her prøvar ikkje å forklare kolries forhandlingsprosessen foregår og kor stor andel kvar av partane får); det er genereltikkje slik at det er mogleg på førehand (ex ante) å kontraktsfeste lik deling av ex post-overskotet (400- 320 + M) slik kandidaten skriv.Det følgjer av føresetnaden om ufullstendige kontraktar. Dette spelar heller inga rolle for vurderinga av eksamenssvaret.I oppgåve 2 gjer kandidaten noko veldig lurt: Svaret byrjar med å presisere korleis kandidaten forstår oppgaveteksten. Her er dette nyttigfordi oppg.teksten er mindre spesifikk og meir open for tolking enn tilfellet var i oppgave 1. Kandidaten drøftar dette som eit prinsipalagentproblem,føreset at P (det multinasjonale selskapet) er risikonøytral (noko oppgteksten ikkje seier noko om), og forstår bonus somprod.avhengig løn. Dette gir grunnlag for ei meiningsfull og ryddig drøfting av a)-c).I a) er den sentrale avveginga mellom insentiv og kostnaden ved inntektsusikkerhet for agenten. Ei presisering ifht det kandidaten skriv:Inntektsusikkereht (risiko) medfører ein nyttekostnad for A som P må kompensere for gjennom høgare forventa løn. Oppsettet av speltretil sist i pkt a) er noko ufullstendig og hadde ikkje vore naudsynt. Kandidaten har alt svart fyldestgjerande på spørsmålet før figuren bleipresentert. Tidskostnaden ved for omfattande delsvar kan vera stor på eksamen!I oppgåve 3 a) er svaret ufullstendig. Kandidaten burde forklart kva for type informasjonsasymmetri det her er snakk om. Skjulteeigenskapar blir ikkje nemnt i oppg.svaret i det heile. Fekk vedkomande for lita tid? Drøftinga i pkt b) viser likevel god forståing. I pkt c)kunne kandidaten vore meir eksplisitt i si forklaring. Teorien om gjentekne spel er relevant her.Alt i alt er dette like fullt ein god A.39


6 i HF-heisenReturadresseObservatorPB 1095 Blindern0317 OsloBHva forbinder du med ensamfunnsøkonom?Navn: Inge Slartmann“Jeg forstår ingenting av det.”Navn: Espen Goffeng“Noe venstrevridd økonom som er merinteressert i hvordan økonomi fungererenn å tjene penger på økonomi. For degår på BI.”Navn: Robin Holm“Tørt.”Navn: Inge (ønsket ikke å bli tatt bilde av)“En byråkrat.”Navn: Maria Foss“En som jobber i det offentlige. Godutdannelse med høy matematiskkompetanse.”Navn: Espen S.“En som har en viktig jobb å gjøre iforhold til å få verdensøkonomien til ågå på skinner igjen.”

More magazines by this user
Similar magazines