Tipshefte: Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med ...

idrett.no

Tipshefte: Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med ...

TipshefteTilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker medpsykiske lidelser


”Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå.Hver dag går jeg meg til mitt dagligevelbefindende og fra enhver sykdom. Jeghar gått meg til mine beste tanker, ogkjenner ingen tanke så tung at man ikkekan gå den av seg”.Søren Kierkegaard 1813-1847


3ForordDette tipsheftet er laget for dere som vil sette i gang tilbud om fysisk aktivitet for menneskermed psykiske lidelser. Heftet gir en kort innføring i hvordan man kan planlegge og tilretteleggemosjonsaktiviteter for denne gruppen.Det er i de senere årene blitt forsket mye på helsegevinstene av en aktiv livsstil. Vi kan slå fastat regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt både i forebygging og i behandling av en rekkeav våre livsstilssykdommer. Allerede for 20 år siden mente man å kunne påvise at fysiskaktivitet var gunstig for den psykiske helsen. Siden den gang har det vært en økende interessefor verdien av fysisk aktivitet i det psykiske helsearbeidet. Dokumentasjonen viser nå at fysiskaktivitet bør ha en selvskreven plass i behandling av psykiske lidelser. De fleste av ossopplever også intuitivt at bevegelse er godt både for den fysiske og psykiske helsen vår.I behandlingen av psykiske lidelser har man bare i relativt liten grad benyttet seg av de helsebringendeeffektene fysisk aktivitet gir. For mange med psykiske lidelser, spesielt i institusjonmå vi nok erkjenne at hverdagen kan preges av kaffe, tobakk, medikamenter, mat og myestillesitting. Nettopp derfor er mennesker med psykiske lidelser en spesielt sårbar gruppe for åpådra seg lidelser knyttet til en usunn livsstil. Her har tjenesteapparatet en viktig forebyggendeoppgave foran seg!I Opptrappingsplanen for psykisk helse – Sosial- og helsedirektoratets forslag til tiltak 2003 –2006 vektlegges en styrking av tiltak som tar sikte på å fremme en mer systematisk bruk avfysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Vi håper dette tipsheftet kan være til hjelp og inspirasjonfor dere som vil bidra i arbeidet.Tipsheftet er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Norges idrettsforbundog Olympiske Komité. Idrettskonsulent Toril Moe, Aker Universitetssykehus, har også bidratt iarbeidet.Lykke til med tilretteleggingen!Bjørn Inge LarsenDirektørGunn-Elin Aa Bjørneboedivisjonsdirektør


4InnholdslistePsykiske lidelser og fysisk aktivitet ......................................................................................... 5Hvem kan bidra i tilretteleggingen?......................................................................................... 6Hvordan rekruttere deltakere?................................................................................................. 8Tips for gjennomføringen......................................................................................................... 9Instruktørrollen....................................................................................................................... 10Motivering av deltakerne ....................................................................................................... 10Aktivitetsforslag...................................................................................................................... 11Aktuelle prosjekter................................................................................................................. 13Reisemål................................................................................................................................ 14Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsform i psykiatrien ..................... 15Økonomi og finansiering........................................................................................................ 15Oversikt over brukerorganisasjoner ...................................................................................... 16Litteraturliste .......................................................................................................................... 16Anbefalt litteratur ................................................................................................................... 16


5Psykiske lidelser og fysisk aktivitetMange opplever å få psykiske problemer eller en psykisk lidelse i løpet av livet. Mest vanlig erdepresjoner, angstlidelser og misbruk/avhengighet av rusmidler. En mindre andel sliter medalvorlige psykiske lidelser som schizofreni og manisk-depressiv lidelse. Det har vært gjortatskillig for å forbedre tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Likevel er det myesom tyder på at samfunnet vårt i liten grad har klart å legge tilrette for å ivareta denne gruppas behov for fysisk aktivitet. Deter dokumentert at mennesker med psykiske lidelser er idårligere fysisk form enn befolkningen for øvrig. Det skyldesblant annet fysisk inaktivitet. I flere undersøkelser er detdessuten påvist at fysisk inaktive har større sjanse for å utvikledepresjoner enn fysisk aktive ( Rapport nr 2/2000, SHdir).Depresjon forventes å være denstørste årsak til sykdomsbelastningi den vestlige verden i 2020!(WHO-rapport, 2002)Effekter av fysisk aktivitetDet er velkjent at fysisk aktivitet har mange positive helsegevinster. Bevegelse er en kilde tilglede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevleser. Fysisk aktivitet påvirker humøret, girenergi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Regelmessig aktivitet bedrer denfysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagensAlle voksne mennesker anbefales åvære fysisk aktive minst 1/2 timehver dag!krav og utfordringer. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetodeer vitenskapelig godt dokumentert ved milde tilmoderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom.Her har fysisk aktivitet vist seg å være et like godt alternativsom de tradisjonelle behandlingsformene (Martinsen, 2000)Fysisk aktivitet – et bidrag til et bedre livMange personer med psykiske lidelser har lett for å trekke segtilbake og/eller har vanskelig for selv å fylle hverdagen med etmeningsskapende innhold. Aktiviteter sammen med andre vilvære en positiv arena for sosialt fellesskap og vil kunne styrkeden enkeltes muligheter til å delta på andre arenaer. Beskjederog instrukser krever oppmerksomhet og tilstedeværelse, ogFysisk aktivitet er et enkelt ogbillig tiltak som er effektivt vedforebygging og behandling avpsykiske lidelser!konsentrasjon blir rettet mot selve aktiviteten. Parallelt med at det sosiale nettverket utvides,opplever mange å få styrket selvbildet gjennom fysisk aktivitet. Fysisk utfoldelse fører også tilnaturlig tretthet og kan redusere behovet for avslappende medikamenter.


Hvem kan bidra i tilretteleggingen?Alle med engasjement kan ta initiativ til å lage ettilpasset aktivitetstilbud for mennesker medpsykiske lidelser. Tiltaket vil imidlertid stoppe fortopp dersom alt står og faller på noen få ildsjeler.Erfaringer viser at et forpliktende samarbeidemed konkrete avtaler mellom flere aktører eravgjørende for å lykkes over tid (Rapport- Øktfysisk aktivitet i psykiatrien 1999-2002, 2001).Samarbeidet må bygge på felles og oppnåeligemål!Brukerne og brukerorganisasjonenFor å kunne tilrettelegge et godt aktivitetstilbud børbrukerne involveres helt fra starten. Brukerorganisasjonenehar en god oversikt og kontakt medmålgruppen og vil være nyttige for å få kunnskap omhva slags aktivitetstilbud brukerne foretrekker.Offentlige tjenesteHelsepersonell som har jevn kontakt med mennesker medpsykiske lidelser, får ofte en avgjørende rolle for å motiverebrukerne til aktivitet. Initiativet til å starte en aktivitet kommergjerne fra ildsjeler i personalgruppen som er interessert i oghar kunnskap om effekten av fysisk aktivitet. Mange sykehushar også egne fritidsledere/ idrettskonsulenter som har etspesielt ansvar for dette. Det er viktig med bred enighet i helepersonalgruppen dersom et tiltak med fysisk aktivitet skal lykkesog bli et varig tilbud. Det forutsetter at tilbudet kan videreføresutenfor tjenesteapparatet.Kultur- og fritidsetaten har tilskuddsordninger, oversikt over alle frivilligeorganisasjoner og disponerer de fleste anleggene i kommunen.Kommunen kan derved sørge for at lag som organiserer aktiviteter formålgruppen, sikres tilstrekkelig anleggstid ute og inne. Enkelte kommunerhar fritidskonsulenter som jobber spesielt med tilrettelegging avaktiviteter for mennesker med psykiske lidelser. Kommunens støttekontakterbør motiveres til å støtte/oppmuntre pasienter til en aktiv hverdag


7og gjerne være en døråpner til å ta del i ulike aktiviteter. Flere av fylkeskommunenesidrettsavdelinger organiserer fylkesarrangementer med sommer- og vinteraktiviteter særligtilrettelagt for mennesker med spesielle behov.Helsetjenesten tar i en del kommuner ansvar for å opprette et aktivitetstilbud spesielt tilpassetmennesker med psykiske lidelser. Kommunen kan bidra med tilrettelegging for deltakelsegjennom ledsagertjeneste, transportordninger og informasjon. Sosial- og helseetaten ikommunen vil ha oversikt og kunnskap om målgruppen.Idrettslag, frivillige organisasjoner og frivillighetssentralerDet lokale idrettslaget, turlaget eller andre frivillige organisasjoner og foreninger har erfaringmed å organisere aktiviteter. Det er flere muligheter dersom man ønsker aktivitet gjennom enlokal forening:• Enkeltpersoner eller grupper kan meldes inn i et idrettslag og delta på lik linje med de øvrigemedlemmene, eventuelt sammen med støttepersoner.• Det kan opprettes egne grupper for mennesker med psykiske lidelser.• Det er mulig å melde seg på i bedriftsidrettsserien og trene på egen hånd.Idrettsrådet i kommunen eller idrettskretsen i fylket kan gi en oversikt over lokale idrettslag.Dersom det ikke allerede eksisterer et tilbud som passer for målgruppen, kan dere be om etsamarbeide for å få i gang en aktivitet. Ofte kan idrettslaget stille med støttekontakter, fritidsassistentereller tilsvarende. Det er dessuten mulig å danne en egen idrettsforening med derettigheter, plikter og stønadsberettigelse det medfører. En slik forening kan være åpen for allesom måtte ønske å delta på brukernes premisser. Ta kontakt med idrettskretsen for å få informasjonom hvordan dette skal gjøres.Frivillighetssentralene kan være en viktig samarbeidspartner for å lede og koordinere tilbud.De kan være behjelpelige med å drive egne grupper eller å bidra med å samordne for eksempellokaler, ledsagerer og transport. I mange kommuner er det allerede startet opp en rekkeaktiviteter der frivillige leder friluftsgrupper og salaktiviteter for mennesker med psykiskelidelser. En oversikt på frivillighetssentraler finner du på: www.frivillig.noFrivillige og humanitære organisasjoner ønsker i mange tilfeller å bidra til å organisereaktiviteter. Mange av disse driver et arbeid som inkluderer fysisk aktivitet, i noen kommunerspesielt tilrettelagt for denne brukergruppen.


8Hvordan rekruttere deltakere?Her følger en liste på rekrutteringsmetoder som er verdt å forsøke:• Benytt brukerorganisasjonene til å informere om tilbudet• Ta en direkte henvendelse til brukerne gjennom institusjonen, dagsenteret, poliklinikkeneller andre kanaler• Lag plakater og heng dem opp på offentlige steder.• Lag brosjyrer som kan legges ut på legekontorer, apotek, sosialkontor, poliklinikkog lignende.• Bruk mediene. Få lokalavisen til å lage en reportasje om tilbudet og eventueltintervjue en deltaker.• Etabler et personlig kontaktnett i behandlingsapparatet og blant andre aktuellesamarbeidspartnere som kan være med på å ufarliggjøre tilbudet.• Bruk «jungeltelegrafen» og «ryktebørsen».• Markedsfør tilbudet gjennom kommunens internettsider.


9Tips for gjennomføringen• I den grad det er mulig inkludere deltakerne i– valg av aktiviteter og programmet for aktivitetsgruppen– å ha ansvaret for tilretteleggingen– igjennomføringen av aktiviteter; oppvarming, uttøying med mer– å være støttespillere for hverandre• Legg opp til enkle, morsomme og trygge aktiviteter som krever lite utstyr.• Det bør legges vekt på lavterskelaktiviteter for å engasjere de mest inaktive. Samtidig børdet være muligheter for å delta i mer krevende aktiviteter som f.eks. aerobic, jogging ogballspill.• Ulike former for fysisk aktivitet viser seg å gi like gode psykologiske virkninger. Man trengerikke å bedre kondisjonen for å få positiv effekt på den psykiske helsen.• Deltakerne vil ha forskjellig aktivitetserfaring og enkelte vil nok være i dårlig fysisk form.Det bør velges aktivitetsformer som kan tilpasses den enkeltes yte- og mestringsevne, ogsamtidig legges opp til progresjon.• Mange vil trenge tid til å bli kjent med kroppen sin og dens fysiologiske reaksjoner på trening.Det er nødvendig å påpeke at pulsøkningen som kommer under aktivitet er en heltnaturlig fysiologisk reaksjon som kan forveksles med angstsymptomer.• Det er viktig med ressurspersoner/forbilder som kan motivere og trekke med seg deltakere,spesielt i startfasen. Benytt personalet og andre (støttekontakter, pårørende) som støttespillereog innhent eventuelt nødvendig informasjon fra dem.• Lag en brosjyre hvor nødvendig informasjon, rettigheter og krav for å delta på treningen erlistet opp.• Treneren og ledsagerne bør bruke treningstøy og delta aktivt i timene.• Legg vekt på det sosiale. Sett gjerne av tid til sosialt samvær i etterkant av aktiviteten.


10InstruktørrollenDet er en fordel dersom instruktøren har erfaring med igangsetting av fysisk aktivitet. Detviktigste er imidlertid at han/hun klarer å aktivisere gruppen, har gode sosiale egenskaper ogkan skape et inkluderende og trygt miljø! Som instruktør blir man et forbilde både forbrukerne/pasientene og de øvrige som følger opp treningen.• Det forventes at man planlegger, setter opp realistiske mål med treningen, tilrettelegger,gjennomfører og evaluerer aktiviteten.• Mest brukt instruksjonsmodell er vise/forklare. Også ”følg meg”/ apemodellen er relevant åbenytte.• Husk at dette er en gruppe hvor hver og en trenger og krever oppmerksomhet. Prøv derfor åta hensyn til alle, ikke utsett noen for ubehagelige situasjoner og unngå å peke ut enkeltpersoner.• Gi alltid klare beskjeder og positiv feed-back både kollektivt og individuelt uten å overdrive.• Faste rammer og klare avtaler under selve aktiviteten gir trygghet og forutsigbarhet. Av dengrunn kan det være en fordel å benytte samme treningsopplegg over en lengre periode.Motivering av deltakerneErfaringsmessig vil halvparten av de som begynner på et aktivitetstilbud, slutte innen et halvtårs tid. Det er derfor å forvente at en del vil falle fra, og tiltaket bør ikke anses som mislykketav den grunn. For å beholde flest mulig, bør det legges stor vekt på oppfølging og motivering.Her følger noen gode råd:• Begynn motiveringsarbeidet i god tid før trening• Innfør faste rutiner for oppmøte og avreise dersom det er aktuelt• Godta ikke et ”nei” uten videre, foreslå at personen kan være med og se på• Legg vekt på lystbetonte aktiviteter og fokuser på bevegelsesgleden• Gi mye ros og oppmuntring• Snakk om treningen i etterkant, bearbeid opplevelsene, både de positive og negative• Vis at du tar aktiviteten seriøst gjennom god planlegging og organisering• Bruk større arrangementer og «happeninger» som motivasjon for treningen


11• Informer brukerne om at fysisk aktivitet kan være et supplement/alternativ til annenbehandlingsmetode• Benytt ulike former for belønning;– registrer; - belønning til de med best fremmøte– lodd til de fremmøtte– T-skjorter, treningseffekter til de som møter frem• Oppmuntre deltakerne til å registrere hva de gjør av aktiviteter, også utenom treningen• Bruk av enkle tester kan være en god motivasjon og et redskap for at deltakerne selv skalregistrere hva som skjerAktivitetsforslagI tilretteleggingen av fysisk aktivitet kan det være greit å ha ulike aktivitetstilbud å tilby brukerne.Her følger noen forslag på lavterskelaktiviteter som lett kan gjennomføres og som ikkekrever mye tilrettelegging og utstyr. En mer inngående beskrivelse av aktivitetsformene og tipstil ulike aktiviteter vil finnes i anbefalt litteratur.Gåturer/friluftslivÅ gå tur er en ypperlig form for bevegelsestilvenning for de fleste mennesker. Aktiviteten erkjent og naturlig, og er ikke forbundet med noe prestasjonskrav. Sosial kontakt og en avslappetstemning skapes lett gjennom mosjonsformen som også gir frisk luft, avkobling og naturopplevelser.Gjennomføringen kan skje i store og små grupper eller individuelt. Det kan væremotiverende å gå til et sted hvor man kan sitte ned, få noe å spise/drikke og slå av en prat!Noen kombinerer gåturer med en historievandring. For enkelte kan jogging være et alternativtil gange. Den Norske Turistforening har et stort tilbud av turer, – også enkelte steder lokalt.For nærmer informasjon: http://www.turistforeningen.no. Stavgang er blitt en populær aktivitet.Norges mosjon og bedriftidrettsforbund har mye informasjon om denne treningsformen ogholder også kurs.VannaktiviteterVann har fra gamle tider av blitt ansett som positivt for sinnets helse. Mange opplever at det åvære i vannet er motiverende i seg selv, og stimulerer til aktivitet, lek og spontanitet. På grunnav oppdriften føler mange seg lettere i vann og en del bevegelser blir lettere, dette vil kunne gien god følelse. Det at vannet ”skjuler kroppen” kan også gjøre at man føler seg friere til åbevege seg. Øvelser i vann gir gode muligheter for sosial kontakt, og fysisk nærkontakt kanoppleves mer akseptabelt og ufarlig under vannøvelser.


12DanseaktiviteterDans er en aktivitet som de fleste har forsøkti en eller annen form. Mange har opplevdhvor glad man kan bli av å danse og hvorlevende man føler seg. Dans er en strukturertsamværsform, der de flestenaturlig tillater mer kroppskontakt ogberøring. Den uformelle kontaktensom oppstår under dansen, kan gigode opplevelser, anerkjennelse ogtilhørighet. Innlæring av ulike bevegelsesmøstretil forskjellige rytmer kreverdessuten konsentrasjon. En effektivdansetime vil samtidig kunne bedre kondisjonenog styrke muskulaturen.Aktiviteter i salUlike aktiviteter i sal gir mulighet til variert og morsom trening.Det kan være ballspill (volleyball, fotball, innebandy o.l.) ellergenerelle bevegelsesaktiviteter som styrketrening, stafetter ogleker. I slike aktiviteter innøves koordinasjon, reaksjon ogsamhandling med andre. Konkurranseaspekt gir spenning ogengasjement som kan være motiverende. Her deler manseier og nederlag med gruppen, og det er lett å føle seg somen del av fellesskapet. For å få aktivitetstips, ta gjerne kontaktmed de enkelte særforbundene innenfor idretten.Mange av forbundene har aktivitetshefter. For nærmereinformasjon: www.idrett.no/trenerArrangementerDet finnes flere arrangementer som er særlig tilrettelagtfor mennesker med psykiske lidelser. Slikearrangementer kan være motiverende kortsiktigemål. Eksempler på slike arrangementer er:Gaustadløpene (Oslo), Sommerfestivalen(Tromøya), Skifestivalen (Geilo), Leva livet(Bjorli), Nordnorsk skifestivalen(Bardufoss). St Hansløpet (Dikemark ogModum).


13Det er vanlig at lokale idrettslag og foreninger har turmarsjer, løp og andre aktiviteter somegner seg godt for alle grupper i samfunnet. Det er derfor viktig å følge med i lokalpressen ogbenytte arrangementer i lokalmiljøet som er åpne for alle.Aktuelle prosjekterDet finnes flere modeller der fysisk aktivitet systematisk blir benyttet som en ressurs for å bedreden psykiske helsen. Nedenfor følger noen eksempler som viser ulike måter å organisere slikeprosjekter på.Frisklivssentralen i ModumFrisklivsentralen i Modum kommune har som mål å skape interesse for og gode holdninger tilfysisk aktivitet hos alle bosatt i Modum. Her fokuseres det på lavterskelaktiviteter. Spesielt hardet vært jobbet med sykemeldte som har fått friskliv-resept fra fastlege til trimgruppe, med personligoppfølging. I tillegg har bedrifter, pensjonister, psykiatriske pasienter og inaktive voksnedeltatt i aktivitetstilbudet. For nærmere informasjon ta kontakt med friskleder Frøydis Lislevatnpå tlf: 95 17 44 98 eller besøk hjemmesiden: www.frisklivssentralen.noAktiv på dagtid (APD)«Aktiv på dagtid» er et lavterskeltilbud til alle mellom 18 og 65 år som er trygdet og bosatt iOslo. Tilsvarende tilbud finnes også i andre byer. Målet er å motivere mennesker til deltakelse,skape positive holdninger til aktivitet og oppmuntre til sosialt samvær. «Aktiv på dagtid» ledesav Oslo idrettskrets og støttes av Oslo kommune. «Aktiv på dagtid» tilrettelegger vannaktiviteter,«kom i gang»-grupper, aerobic og ulike trimgrupper, turgrupper, aktiviteter i helsestudio,klatring og ulike ballaktiviteter. I økende grad benytter personer med psykiske lidelserseg av tilbudet. Ledsagere/støttekontaker kan delta sammen med deltakerne. Nærmere informasjonom prosjektet kan fås på tlf: 22 83 84 54 og 934 98 698 (Jane Hallstrøm, prosjektleder)eller 916 86 274 (Toril Moe, medlem i styringsgruppen).Prosjektet ”Fysisk aktivitet- behandlingsmetode for personar med rusproblemog psykiske lidingar ”Førde sentralsjukehus og Sogn og Fjordane Idrettskrins samarbeider om prosjektet som har tilformål å systematisk benytte fysisk aktivitet og friluftsliv i ettervern av denne pasientgruppen.En viktig del av prosjektet er utdanning av treningskontakter som er en utvidelse av støttekontaktfunksjonen.Treningskontaktene får innføring i både psykiatri og rusfaglig forståelsesamt teoretisk og praktisk kunnskap i treningsarbeid/tilrettelegging. Nærmere informasjon kanfås hos prosjektleder Atle Skrede på tlf 57 83 94 62 / 90 76 54 27.


14Prosjektet ”Fysisk aktivitet som en del avbehandlingen i psykiatrien”Norges Idrettsforbund og Troms idrettskrets er i gang med videreføring avprosjektet som startet opp i 2000. Målet er å samarbeide med utvalgtekommuner, institusjoner, dagsentre, idrettslag og interesseorganisasjoner for åtilrettelegge for nye tilbud med fysisk aktivitet for målgruppen. For merinformasjon om prosjektet ta kontakt med: Roald Nyborg tlf. 77 83 00 71.Aktiv psykiatri i ÅmotProsjektet vil skape et nettverk i Åmot kommune som skal kunnegjennomføre utendørsaktiviteter vinterstid på Skramstadseter Fjellstuepå Rena for personer med psykiske lidelser. Nettverket vil bestå avpsykiatrisk sykepleiertjeneste i Åmot kommune, driftsselskapet bakfjellstuen, og andre interesserte organisasjoner. Aktivitetsdagene skalanses som en del av den totale behandlingspakken hos den enkeltedeltaker. For nærmere informasjon ta kontakt med SusanneFrenningsmoen tlf: 95 82 10 68.Aktivitetsukene på GurisetIdrettsavdelingen i Hordaland fylkeskommune nedsatte tidlig på90-tallet en bredt sammensatt samarbeidsgruppe som hararbeidet med å utvikle og fremme aktivitetstilbud for personertilknyttet psykiatrien i Hordaland. Hovedmålet er økt bruk avfysisk aktivitet innen psykisk helsearbeid i Hordaland, både ibehandlingsøyemed og som fritidsaktivitet/rekreasjon. Et avtiltakene har fra 1993 vært vinteraktivitetsuker på Guriset(Golsfjellet). Responsen har vært stor og man har derforutvidet tilbudet til å gå over flere uker hver vinter, og tilsommeraktivitetsuker. Kontakt idrettsavdelingen i HordalandFylkeskommune for nærmere informasjon.ReisemålFølgende steder har tilrettelagte aktiviteterfor mennesker med psykiske lidelser:Eidene (Verdens Ende, utenfor Tønsberg)Haraldvangen, HurdalMerket, ValdresØverby helsesportsenter


15Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsforminnen psykisk helsevernAker universitetssykehus HF, Klinikk for psykiatri, og høgskolen i Hedmark er i gang med envidereutdanning for trenere/helsepersonell som tilrettelegger fysisk aktivitet for menneskermed psykiske lidelser. Utdanningen er et deltidsstudium over ett år som gir 30 studiepoeng.For mer informasjon, ta kontakt med Toril Moe, tlf 22 92 37 89 eller 916 86 274.Økonomi og finansieringFordi målgruppen har større behov for tilrettelegging, er det viktig å avsette nok ressurser bådei form av økonomi og kompetanse. Det er flere muligheter for å få økonomiske midler til åigangsette aktivitetstilbud.• Mange kommuner yter tilskudd gjennom kulturetaten til idrettslag som tar ansvar for fysiskaktivitet for særskilte grupper.• Øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene kan brukes til dette formålet(Rundskriv IS-1/2004).• Fylkeskommunene mottar overføringer som kan tildeles idrettslag som gir tilbud til særskiltegrupper. Det er store forskjeller når det gjelder praksis for slik tildeling.• Fylkesmannen ved helseavdelingen, kan tildele midler knyttet til fysisk aktivitet for dennegruppen.• Helse og rehabilitering er en stiftelse som tildeler midler til humanitære og frivillige organisasjonerfor konkrete prosjekter. For nærmere informasjon: Stiftelsen Helse og rehabilitering,www.helseogrehab.no, tlf. 22 40 53 70.• Helseforetakene har mulighet til å prioritere øremerkede midler til dette formålet.• Idrettsrådene deler hvert år ut aktivitetsmidler til alle idrettslag. Grupper med spesielle behover prioriterte mottakere. For nærmere informasjon kontakt idrettsrådet i kommunen.• Det er også mulig å søke om støtte fra ulike legater.


16Oversikt over brukerorganisasjonerTa kontakt med et lokallag av en brukerorganisasjon innen psykisk helse. Dersom det ikke erslike organisasjoner lokalt, kan man søk råd hos en eller flere av organisasjonene sentralt.ADHD-foreningen: 67 12 85 85Angstringen Norge: 22 22 35 30Aurora: 22 19 22 00Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS): 22 22 42 22Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP): 23 29 19 68Mental Helse Norge (MHN): 25 58 77 00Organisasjonen Voksne for barn: tlf 23 10 06 10We Shall Overcome (WSO): 90 06 05 08LitteraturlisteMartinsen E. Fysisk aktivitet og mental helse. Kirke- og kulturdepartementet, Ungdoms- ogidrettsavdelingen, 1990.Martinsen E. Fysisk aktivitet for sinnets helse. Tidsskr. Nor Lægeforen 2000; 3054-6.Moe T, Retterstøl N, Sørensen M (red). Fysisk aktivitet – en ressurs i psykiatrisk behandling.Universitetsforlaget AS 1998.Norges idrettsforbund og Norges olympiske komite. Sluttrapport fra prosjektet ”Økt fysiskaktivitet i psykiatrien” 1999- 2002, mai 2001.Sosial- og helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og helse- anbefalinger. Rapport nr. 2/2000.World Health Organization. The World Health Report 2002. Reducing Risks,promoting Healthy Life. WHO 2002Anbefalt litteraturMartinsen E. Fysisk aktivitet - en nøkkel til sinnsro. Helsenytt - for alle 1/2001.Haldorsen JH. Psykiatri og fysisk aktivitet 1. Universitetsforlaget 1986.Haldorsen JH. Psykiatri og fysisk aktivitet 2. Universitetsforlaget 1988.Djupvik, Jakob; Folkehelsearbeid - kommunal ressurskopling medvekt på bruk av fysisk aktivitetKommuneforlaget 2000Danmarks Idræts-Forbund. Idræt – også for sindslidende, 2001.Gymnastikk og turnforbundet – TURBO – aktivitetshefteHåndballforbundet – aktivitetshefter for balløvelser og lekerFotballforbundet – aktivitetshefter for balløvelser og lekerSkiforbundet – aktivitetshefte for variert gymsalaktivitetFriluftsrådenes landforbund m.fl. Læring i friluft


Sosial - og helsedirektoratetPb 8054 Dep, 0031 OsloTlf.: 24 16 30 00Faks: 24 16 30 01www.shdir.noDesign & produksjon: www.kursiv.no 03/2004 – 5000

More magazines by this user
Similar magazines