Høsten 2004 - Mediamannen

mediamannen.no
  • No tags were found...

Høsten 2004 - Mediamannen

Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Nr 3 – 2004Høsten 20041


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Han sa da til disiplene: ”Høsten erstor, men arbeiderne få. Be derforhøstens herre sende ut arbeidere forå høste inn grøden hans.” Matt.9,37-38Høsten er en stor og spennende årstid.Naturen forbereder seg til vinteren.Trærne kaster sitt løv og stiller segklar i sin nakne prakt for vinteren.Hagen blir også ryddet og rosene dekkervi til. For menneskene oppleveshøsten som hektisk – vi går til kurs,ulike idrettsforeninger osv. Samtidigså er det også en tid for hygge og kosinnendørs. Vi tenner lys og tenner påpeisen. Lyset får en sentral plass i denmørke tiden vi går i møte.Mange aktiviteter har også sin oppstartnå på høsten. Som ansatt i Kråkerøymenighet, med ansvar for aktivitetenepåbarne- ogungdomssiden,oppleverjegogså dennetiden somtravel oghektisk. Deulike klubberog lagskal starteopp, ogennå flere kunne jeg ha ønsket vikunne ha hatt. Kråkerøy er etter hvertblitt et ganske stort sted, med mangeinnbyggere. Mulighetene er mange.Hvordan kan vi som menighet ha noeå tilby alle innbyggerne? Det er mangeønsker og visjoner for hva vi vil få tilav tilbud. Men noen få kan ikke betjenealle beboere på Kråkerøy. Vi måvære flere, mange flere. Det trengsmange arbeidere for å høste inn grøden.Kanskje det kunne være noe forHøsten er stor…2deg? Regner du deg som en del avKråkerøy menighet, vet du litt hvasom er å ta tak i. Hvis du er av de somkanskje ikke helt føler at du har funnetdeg til rette og blitt en del av kirkenmidt på øya, kunne dette kanskjevære en god mulighet til å forandre pådet. Vi har bruk for alle typer arbeidere.De frembusende eller forsiktige, depraktiske eller teoretiske, de spenstigeeller litt mer satte. Et sted er det enplass for nettopp deg. Hvor du kan fåutfolde deg og samtidig ”bli kjent medde andre øyboerne”.Denne høsten kan også bli en ny startfor et vennskap med Jesus. der vi kankaste alt det gamle vi har med oss, ogstille oss nakne innfor hans nåde.Starte på en ny frisk, der han er enaktiv del. Jesus tar imot oss med åpnearmer – uansett. Vi kan komme medall vår prakt og stas, eller føle oss gråog avblomstret. Jesus kler oss nakneog behandler oss likt. Lar oss få spirepå nytt, på samme måte som planteneom våren. La Jesus få være lyset i dittliv. Han kan og vil lyse opp veien hanhar valgt ut for deg, du må bare slippehan til. Ikke pakk deg ned, som vi gjørmed rosene, og si at du har nok meddeg selv. Da går du inn i mørket –uten å ha lyset med deg. Ta deg tid tilog kjenn etter om det ikke er plass tilnoe mer i livet ditt. Om det er plass tilen trofast følgesvenn som bare vil degdet beste. La han få lede deg og lyseopp din vei. Kanskje veien fører deg tilet arbeid for han, der du kan væremed å la barn og unge få Jesus inn ilivet sitt.Høsten er stor – og jeg håper alt detbeste for deg. Nemlig at du er en delav den!!Berit Vasdal


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Min salmeVi har spurt kirkeverge Odd Andersen,født og oppvokst på Kråkerøy, og nåsom regel å finne i kirkebenken søndagformiddag, om han har en salme han erspesielt glad i, og som han vil skrive littom i menighetsbladet. Han nøler ikkelenge før han har den: ”Deg å få skodeer sæla å nå”, nummer 479 i salmeboken.Noe av det som fascinerer meg ved dennesalmen, er at den er så gammel, helt fra 700-tallet. Den er opprinnelig irsk og ble ikke oversatttil engelsk før i 1905. I 1978 ga ArveBrunvoll den en nynorsk språkdrakt, og denfikk plass i den nye salmeboka.I løpet av de senere årene har jeg vært endel ganger i Irland og sett litt av den gamlekristne keltiske kulturen. Når vi samtidig trorat det kan ha vært irske misjonærer her hos ossi Østfold ved forrige tusenårsskifte, kommerden liksom enda litt nærmere. Kanskje er denen av de første salmene som er sunget på vårebreddegrader? Og det at akkurat denne salmenvar en av de mest brukte i den kirken jeg gikk ida jeg arbeidet noen måneder i Kambodsja fornoen år siden, viser at den er aktuell og kjentmange steder i verden.. Endelig var den en delav repertoaret til Fredrikstad Ten-sing i deresglansperiode på 90-tallet, sannsynligvis i enmer konservativ nynorskutgave, da den gikkunder navnet ”Skodasangen”Men selv om salmens høye alder virkeligfascinerer meg, er det faktisk ikke først ogfremst dens historie som gjør at jeg er så glad iden. Det er ikke den irske folkemelodien heller,selv om den med sitt irske preg er enkel ogmektig og taler til hjertet.”Deg å få skode” taler både til tanker ogfølelser. Den har et budskap inn i mitt liv. Jegkjenner meg igjen i dens måte å beskrive Gudog virkeligheten på.. Det samme budskapet harden hatt inn i livet til dem som har bodd i defattige steinhusene langs irskekysten opp gjennomårhundrene. Det er ikke mange bilder vifinner i teksten, men de er enkle og forståelige;Vær du for tanken min dyraste skatt, ljoset somstrålar ved dag og ved natt, vær du i stridenmitt skjold og mitt sverd, ver du det merketsom syner mitt verd. Og videre: Rikdom ogære som mennesker gjev, er ikke meir enn denmorknande vev. Innholdet i disse linjene kande fleste kjenne seg igjen i hvis de vil erkjennesannheten i dem. Flere bilder er det ikke. Salmener enkel tale om Gud i det kristne menneskesliv.Jeg tror mennesker til alle tider har tatt tilseg denne teksten. Den taler om mennesketsbehov for å tilhøre den sterke og levende Gud.Samtidig er den fylt av lovsang og tilbedelse tildenne Gud. Selv om den ikke nevner grunnlagetfor Guds nåde mot oss; Jesu død og oppstandelse,er den et slags program for det kristnelivet. Den som kan gjøre denne salmens ordtil sine, har grepet det mest grunnleggende veddet kristne livet. Slå opp på nummer 479 iNorsk salmebok, les og syng den og gjør dentil din du også!3


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Tordenskjolds KaffekjeleMenighetsbladet besøkte Bjørnevaagengård en sen regntung kveld den sistedagen i august. Vi blir mottatt av ToreMathisen og Kari Bjørnevaagen Mathisenpå trappa.Grunnen til at vi kommer på besøker en gjenstand på gården, som det erknyttet enspesiell historietil.Denne gjenstandener iden innersteav stuene, igamlestua,som også varen av deførste skolestuenepåKråkerøy.På peisenforan ossstår en storkaffekjele i kobber.- Denne kaffekjelen har vært Tordenskjoldsin. På begynnelsen av 1700-tallet, ca 1717 ble den gitt av Tordenskjoldtil Mari Eriksdatter som eide gårdenden gang. Denne historien er blittmuntlig overlevert fra slekt til slekt pågården, fortellerTore entusiastisk.Vi går inn i enannen av stueneog setter oss nedrundt salongbordet.Også dennestuen har et interiørsom oser avhistorie og gamlegårdstradisjoner.- På dennegården har slekter kommet og gått heltfra begynnelsen på 1600-tallet og fram tili dag, og folk har livnært seg av fiske oggårdsdrift her, blir vi fortaltEtter at Tore har satt seg godt til rette ien stol og Kari i sofaen, har de følgende historieå fortelle om kobberkjelen:- Mari Eriksdatter var født i 1666 ogdøde i 1733. Hun satt alene på Bjørnevaagengård og var enmyndig dame.Omkring1716 var Tordenskjoldi områdether. Han kominnom gården oglånte en tomastetsjekte påca 21 fot, og skullelevere båtentilbake året etterpå.- Forresten,en ting skal manvære klar over.Og det er at den gang var sjøen ca tu og enhalv meter høyere enn i dag. Det som nå erjorder, lå den gang under vann. Så gården låmye nærmere sjøen, og hadde lettere tilgangtil sjøen enn den har i dag.- Da Tordenskjold hadde lånt sjekta forlothan området her, og gikk sjøveien overLera. Men da hankom til Struten blehan beskutt av svenskene,og sjekta bletruffet og gikk tapt.Året etter komTordenskjold tilbakeog traff Mari Eriksdatterpå Arisholmen,og nå forlangte hunerstatning for tap avbåt.Hun fikk da denne kobberkjelen i erstatningfor sjekta av Tordenskjold, og kobber-4


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004kjelen har vært i gårdens eie siden det.Den er blitt gitt til gården og skal fåtilhøre gården.- Arisholmen der Mari traff Tordenskjoldlå jo under Bjørnevaagen gård før.Denne kobberkjela har hatt navnet”høstnatta”. Hvorfor den fikk dettenavnet vet vi egentlig ikke, men det vivet er at folk fra gården her dro ut tilArisholmen med kaffe og kaker til sjøfolkene,og da var denne kobberkjelen ibruk.- Men her skal du se noe, sier Toreivrig. Han reiser seg fra stolen og gårbort til et skatoll og finner fram noengamle jernkuler, og en brukket spydspissi flint.- Denne spydspissen i flint er frabronsealderen og er ca 3400 år gammel.Det er stadfestet av folk som kan sitt fag.Den er funnet på gården her. Og disse jernkulenefant vi i jorda da vi holdt på å pløye.Dette er gamle kanonkuler, men disse erganske vanlige. Det er flere som har funnetslike i jordene sine.Etter en liten prat om dagens situasjon,både i kirke og samfunn, går vi samme veiut som vi kom.Ute har mørke lagt seg over gårdstunet iBjørnevaagen. Et utelys står på, så jeg finnerveien ned til bilen. Det kommer en litenregnbye mens jeg går. Jeg setter meg og kjørerhjemover, med en underlig følelse av åha vært i nærkontakt med et lite stykke avvår historie.OaHFra kirkelivet…Ordinert til prestKlara Midlang som har vikariert som kateketunder Berit Vasdals fødselspermisjon, bleordinert til prest i Fredrikstad domkirke avbiskop Ole Christian Kvarme søndag 29. august.Sangere fra Kråkerøy kirkekor deltokunder gudstjenesten. Etterpå var det kirkekaffei Domkirkekjelleren med hyggelige hilsenertil den nyordinerte presten. Klara skal tjenestegjørei Varteig menighet, og vi ønsker henneGuds rike velsignelse over tjenesten.Velkommen tilbakeBerit Vasdal er følgelig tilbake fra sin fødselspermisjonog i full gang med å organisereopplegget for årets konfirmanter, 67 i tallet.Menighetsbladet vil komme tilbake med merkonfirmantstoff i neste nummer.5Nytt av året: mediekonfirmanterI år vil en liten gruppe konfirmanter som gårunder betegnelsen mediekonfirmanter, væremed og lage stoff til menighetsbladet, i førsterekke til desembernummeret. Menighetsbladetsredaktør vil ha ansvar for gruppas arbeidmed menighetsbladet.Flere nye konfirmantgrupperBlant høstens konfirmanttilbud finner vi ogsåmat-gruppe, danse-gruppe, drama-gruppe ogsamspillgruppe (musikk)!Sommerens på GaleienDet meldes om godt oppmøte og interessanteforedrag på sommerens ”På galeien”. Takk tilalle som var med og gjennomførte møtene, detvære seg med foredrag, vaffelsteking ellerkaffekoking.Tv- aksjonen 17. oktoberHøstens TV-aksjon er et samarbeid mellomKirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse.Aksjonens slagord er ”Ingen er bare det duser” og man ønsker å bidra til å skape et rausereog varmere samfunn. Vi oppfordrer menighetensmedlemmer til å melde seg som bøssebærere.Informasjon vil bli gitt gjennom lokalaviseneog ved informasjon i kirkens våpenhusnår datoen nærmer seg. Men sett denav allerede nå!


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004YRKE: GESTALTTERAPEUTVi i redaksjonen i Kråkerøy Menighetsblad ønsker fremover å sette fokus på en type yrker som vi kanskjeikke har hørt om eller vet lite og ingenting om, og første yrke og kvinne ut er Sigrun Svendby Gullaksen –kona til domprost Per Otto Gullaksen, som har tittel GESTALTTERAPEUT! Sigrun driver egen praksis, og vi harstilt henne noen spørsmål i så måte, for om mulig å bli noe klokere på hva dette yrket innebærer! Du kanogså gå inn på hennes web-side: www.gestaltnett.no/sg for å lese mer, men vi håper her å kunne gi deg etlite innsyn i en gestaltterapeuts arbeidsmetoder.Sigrun, du er gestaltterapeut. Hva er gestaltterapiog hvordan gjør du det?Gestaltterapi er kort fortalt en terapiform sombygger på den tanken at du selv kan påvirke dinevalg og handlinger innenfor de begrensningeromgivelsene gir. Et av de viktigste ”redskapene” igestalt er terapeuten selv. Jeg er som terapeutikke nøytral eller objektiv, men møter deg medmeg i et jeg–du-forhold.Gestaltterapi tar utgangspunkt i livet ditt slikdet er her og nå. Som terapeut påpeker jeg detsom er i mitt møte med deg, så du som klient kanbevisstgjøres og godta at du er den du er akkuratnå.Jeg bruker samtalen som mitt viktigste ”verktøy”.Som terapeut møter jeg deg som klient medlikeverd. Jeg deler av meg selv, så jeg blir mertydelig for deg. Dette gjør jeg for at du som klientskal bli mer oppmerksom på hvem du er.Gestaltterapi handler om å gi deg støtte til åbli mer klar over deg selv, og å frigjøre deg ved atdu oppdager mulighetene i livet ditt. Gestalt harutviklet metoder for å bevisstgjøre deg dine følelser,tanker, reaksjoner og handlinger, så du mertydelig kan oppdage dine mønstre. Hvem er jegog hvordan har jeg det?Hvem er det som kommer til deg?Det er når livet er noen nummer for stort at vitrenger noen å snakke med. Det er godt å kunnebruke noen utenfor vår egen krets som har taushetspliktog som tåler det vi forteller om oss selvog våre liv. Plutselig kan krisa være der. Vi greieross selv ganske lenge og har lært at slik skal detvære. Men noen ganger blir det for meget å bærealene og vi trenger noen som i første omgang kanlytte og forstå og etter hvert hjelpe oss videre.Mange trenger en å snakke med - uten å fåråd, eller å få beskjed om å ta seg sammen.Det kan handle om skam og skyldfølelse,sorg, tristhet, angst, samlivsbrudd, det å mistenoen, det å følge nære familiemedlemmer gjennomlangvarig, kanskje kronisk sykdom. Menneskermed pårørende innenfor psykiatrien liggermitt hjerte spesielt nær. Vi kan leve medrusproblemer hos de nærmeste. Det er mye i livetsom kan være i ferd med å bruke oss opp. Detkan for eksempel være dårlig samvittighet og enindre stemme som alltid kritiserer. Det kan rettog slett være at en er mer enn normalt sliten utennoen påviselig grunn.Du sier at du ikke er nøytral. Bruker du også dittkristne ståsted i terapien?Min kristne tro er en integrert del av meg som jegikke kan eller ønsker å skille meg fra. Og jegopplever at det beriker meg som terapeut, ved atjeg kan møte klienten også på dette området. Detå være kristen betyr ikke at en slipper problemer!I disse tider hvor kvakksalverloven ikke lengergjelder, må jeg spørre deg om du har noen utdannelsefor å drive med psykoterapi.Jeg er glad du spør om dette. Det er mye useriøstpå markedet for tiden. Jeg har 4 års utdannelsefra Norsk Gestaltinstitutt. Jeg er medlem av NorskGestaltterapeut Forening og gjennom det bundetav foreningens ”Regler for etikk”, som blant annetstiller krav om taushetsplikt og om å gå regelmessigi veiledning hos utdannede veiledere. Detteskal være en kvalitetssikring. Klienter og andresom mener at medlemmer av NGF ikke følger”Regler for etikk” kan klage dette inn for foreningensstyre.Takk Sigrun!Og vi i redaksjonen er glade for innspill på andreyrker som kanskje ikke er så godt kjent forfolk flest.Vnh6


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Norges Kvinne- og Familieforbundavd. Kråkerøy (Kråkerøy Husmorlag)I forrige nr. av menighetsbladet startet viopp en ”serie” som tar for seg organisasjonslivether på Kråkerøy, og i dette nr.vil vi presentere Norges Kvinne- og Familieforbundavd. Kråkerøy, (tidl. Kråkerøyhusmorlag).Kråkerøy Husmorlag ble startet i 1957som et lag av Østfold Krets i Norges Husmorforbund,og nærmer seg 50 år. I 1997 komnavneskiftet på forbundet sentralt, som vel var mentå favne noe mer vidt enn bare ”husmødrene”, mensom mange opplever svært tungvint, og i lokalsamfunneter det vanskelig å bli kvitt navnet husmorlaget,det er så godtinnarbeidet, og ”alle”vet hva husmorlageter, mens det nyenavnet dessverrefremdeles er sværtukjent for mange.Norges KvinneogFamilieforbund eren partipolitisk uavhengigkvinne- ogfamilieorganisasjonsom ønsker å sette fokus på Kvinnepolitikk som ivår del av verden har som mål å utforme lover ogregler som sikrer kvinner en fri og uavhengig stillingi samfunnet, og en rettmessig del av samfunnsgodene,Familiepolitikk – K&F vil med sitt familiepolitiskearbeid tilstrebe at familien som institusjon skalverdsettes høyere, og at de rammevilkår familientilbys skal bli bedre. Forbrukerpolitikk - Forbundeter en service-institusjon for sine medlemmer i forbrukerspørsmålog er en av landets største privateforbrukerorganisasjoner og jobber for opprettelsenav et eget forbrukerdepartement. Forbundet harogså et sterkt Internasjonalt samarbeid. Forbundetarbeider spesielt for familiens verdi i samfunnet.K & F avd. Kråkerøy holder i dag til i Båthuset iNøkledypet, og har sine møter en gang i måneden(onsdag), med unntak av juli. Pr. i dag har laget ca.40 medlemmer, og nye medlemmer ønskes velkommen.Kråkerøy avd. er et aktivt lag, med mangeforskjellige temaer på sin møteplan. Det arrangeresogså turer, og omvisninger, de har vært på bedriftsbesøki nærmiljøet, mens turene også kan gå ut av7fylket. Det er en sterk sosial profil i laget,og det er et positivt møtepunkt for mange.Laget har pr. i dag et arbeidsstyresom består av Marianne Gulland, MetteLundberg, Ingrid Gudesen, Britt Mordt, ogHege Blomqvist. I år er det landsmøte iAlta og Kråkerøy har to av fire utsendingerfra Østfold krets, og det er Cathrine HanengSvendsen og Mette Lundberg som reiser,henholdsvis som delegat og observatør.Kråkerøy K & F startet i sin tid 6-års klubben,Kråka som er en arbeidsstue for barn og har hatt enliten pause da man ikke har hatt folk til å lede denne,men de håper nåå få satt i gang igjen,da dette er et sværtpopulært tiltak blantbarn fra 2. – 5. kl.Videre har laget desiste 7 årene arrangertJulemesse ibåthuset i november,og en egen julemessekomitestarterarbeidet i februarhvor det produseres ting og tang for salg. Inntektenegår til drift av laget, samt at en del av overskuddetgis til et veldedig formål. Både Lunde Barnepark,Rødsstua og Varmestua er noen av de somhar fått nyte godt av overskuddet.Medlemmene har også et engasjement hvorman prøver å gi noe av seg selv, bl.a. ved å tavakter på Varmestua, noe man oppfordrer ogsåandre organisasjoner til å gjøre.Har du lyst til å stifte nærmere bekjentskapmed K & F Kråkerøy er du velkommen til å ta entelefon for å vite når møtene er, ta kontakt medMarianne Gulland tlf. 69 34 21 02 eller Mette H.Lundberg tlf. 69 34 05 99Det finnes også et lag til av K & F her på Kråkerøy– nemlig Trolldalen K & F, også et lag som eraktivt og har sine møter på Lunde Samfunnshus,der leder er Else Frantsen og som kan kontaktes påtlf. 69 34 41 50 Du kan også gå inn på web-sidenetil Norges Kvinne- og Familieforbund og lese merom forbundet!


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004TT: 04 - connected i Haugesund25. -30. juni var ca 2500 ungdommersamlet til tenåringstreff. Fra Kråkerøydro vi syv stykker sammen med enbusslast forventningsfulle ungdommerfra hele Østfold.Til tross for at vi fikk en fjellvegg inngjennom bakrutene i bussen, kom vialle hele frem fredag kveld. Vi bleinnkvartert på basecampen vår, Skåredalenskole (Haugesunds nyeste ogfineste).Hver dag hadde et tema, som: connected:people, connected: Christ, Connected:world, og bød på to bolker programi Vardhallen. Her var alle de to og ethalvt tusen ungdommene var samlet tilVed HaraldsstøttenFra hallprogrammetshow med mye inntrykk, lyd og lys i ensalig blanding av Guds ord, underholdning,dans, sang, allsang, mulighet for åsende sms til storskjermen og møtemed Jesus, verden og ulike folk.Dagene ellers inneholdt også plug andplay-tid hvor alle kunne velge frittblant en masse aktiviteter: sumobryting,bading, volleyball, fotball, aerobic,mannskor, møte med statsministeren,speidersirkus, karaoke, dansekurs,mulighet for å rive ned en symbolskisraelsk mur (denne var reist midt påfestivalplassen), og bygge et hus påMadagaskar for planken og 20 kr istedet, og mye mer.Mandag inntok vi byen. Det ble tid til det meste: samling ved Haraldsstøtta, hvor et helikopterkom for å ta med seg våre hilsener tilverden, (de hadde hver og en skrevet påen plankebit som så skulle slippes isjøen som rekved,), grilling i byparken,kano-race i Smedasundet, shopping,invasjon av alle byens pizzasteder, deltagernesegne konsert-scener, og rockekonsert.Tirsdagen var temaet connected: world.Denne dagen var Vardhallen blitt enflyplass hvor vi drog av gårde med TTairlinestil ulike land som deltagernekom i fra. Ved utgangen måtte alle gåigjennom en check-point etter mønsterfra Palestina. Her fikk mange oppleve på8Sumobryting - Andreas og Fredrik i hard kamp


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Østfoldgjengen invaderer Peppes, med Espen i spissenkroppen å bli kroppsvisitert, holdttilbake og behandlet urettferdigbare fordi en kom fra feil sted (f.eks Lier).Det hele ble avsluttet tirsdagkveld med gudstjeneste med forbønnsdel,der deltagernes egnebønnetema, sendt via sms, komopp på storskjermen, nattverd ogmusikk av de brasilianske TTdeltagerne.Etter seks intense dager bar det såhjemover igjen, med hodet oghjertet fullt av masse inntrykk,nye venner, lite søvn og medfølelsen av å være litt mer connected med folk, Kristus og verden.Ledertreninga 2003/04Kråkerøy har mange flotte ungdommer. Også dette året har noen av dem brukt en del av fritida si til å væreledere for andre i menigheten. De har vært ledere på konfirmantleirene, stått på under nattballet, mens vihadde besøk fra Russland og på turen til Russland.Av disse, har fire ungdommer gjennomført ledertreningskurset som menigheten har sammen med Onsøy/Gressvik, Borge og Glemmen menigheter. Ungdommene har blitt undervist om alt fra refleksjon rundt lederrollenog egne evner, lek som fellesskapstrening, se Jesus som leder, til å bli kjent med de største kristnebarne- og ungdomsorganisasjonene og ungdommensmuligheter i kirken. En viktig del av opplegget hardessuten vært det å møte og bli kjent med ungdommerfra andre menigheter, som også har lederansvar.Hver kurskveld har derfor også inneholdt en god dosemat og lek. Nytt kurs arrangeres til høsten, og er fordeg som er over konfirmantalder.Bildet er fra sommeravslutning med grilling og utdeling avkursbevis. Fra Kråkerøy fullførte Johanne Andreassen,Andreas Haga Raavand, Lars Haga Raavand og AlexanderHøistad årets kurs.9


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Noen går – noen kommerFor et år siden gikk Leif Holt, som til da også hadde tjenestegjort som kirketjener, over i fullstilling som gravlundsformann. Som en midlertidig løsning gikk pensjonistekteparet Torunnog Roar Møller inn og delte kirketjenerstillingen. Først i juni år var den nye kirketjenerenWiggo Henriksen på plass. Menighetsbladet har hatt en prat både med Roar og Torunn ogmed Wiggo.Takk til Torunn og Roar Møller!Det viktigste med praten med Torunn og Roarvar å få takket dem skikkelig for innsatsen. Dehar gitt av sin pensjonisttid og gjort en flottjobb.-Det var ingen dum ide å dele på jobben, sierde. Kriketjenerjobben innebærer både tradisjoneltmannlige og tradisjonelt kvinnelige syslerMan skal både løfte tungt og holde orden påduker og blomster.10- Vi har synes det har vært hyggelig å stå i døraog ønske folk velkommen, vi har blitt merkjent med menigheten på den måten. Vi harfått et mer fullstendig bilde av den og av hvordandet jobbes i staben. Prester jobber definitivtikke bare på søndag! Det har vært et hyggeligarbeidsmiljø og vi angrer ikke på at vi saja takk til disse ni månedeneOg vi i Kråkerøy menighet kan bare si tusentakk for innsatsen!Velkommen til Wiggo HenriksenMenighetsbladet utsendte finner vår nye kirketjenerWiggo Henriksen oppe på kirkens loftsammen med avdelingsleder Heine Langsholdtfra krikevergekontoret. Sammen forsøker de åfinne ut hva fuktskadene som er oppstått påbegge sider av kordøra kommer av. De blirenige om hvordan de skal gripe an saken, gjørnoen avtaler, og så er det vår tur.- Hvem er du, spør vi Wiggo og får vite athan er 58 år og har yrkesbakgrunn fra tegnekontorog opplæringsavdelingpå FMV. De siste 24 årenehar han vært arbeidsleder ogveileder innenfor yrkesrettetattføring i en arbeidsmarkedsbedrift.Han er født ogoppvokst på Kråkerøy hvorhan fremdeles bor. Han harsittet i ungdomsråd og menighetsrådher, og han harvært og er fortsatt aktiv innenforNormisjon (tidligereIndremisjonen). Her har hansunget i kor, deltatt i styrearbeid og vært med ibarnearbeid, ungdomsarbeid og mannsarbeid.Hans erfaring med kristen og kirkelig virksomheter lang og mangfoldig.Han får spørsmål om hvordan den første tiden ijobben har vært og svarer at det har vært etspekter av oppgaver å sette seg inn i. Arbeidsfellesskapetmed de andre i staben har hanopplevd godt og trygt, og det gikk fort å føleseg hjemme på de ukentlige stabsmøtene. Påspørsmål om det er noen spesiell del av jobbenhan trives best med svarer han at hver oppgavehar sitt særpreg og at han trives med alle sammen.- Hvilke ønsker har du for den nye jobbendin, spør vi. - Jeg ønsker at jeg kan være medog legge til rette for best mulig gjennomføringav gudstjenester, kirkelige handlinger og øvrigearrangementer, svarer han.Jeg ønsker å få vise åpenhetog nærhet i fellesskapet ikirken og slik bidra til at folkføler seg hjemme her.Tilslutt en sak som jeglurer på nesten hver gang jeger i kirken; hvordan greier duå skifte lyspærer i taklampeneher?- Det er i og for seg ikkevanskelig, svarer han, menman må konsentrere seg derman står øverst på stigen som vi henter fragravkapellet. Vi bør helst være to, en må holdestigen. Det er såpass tungvint at da jeg isommer opplevde at den ene pæra gikk etterden andre, skiftet jeg likegodt ut alle sammen.De har holdt bra siden.- Velkommen skal du være, Wiggo


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 200412


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 200413


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Kråkerøy i Los AngelesI sørlige California fins et sagnomsust samlingspunkt fornordmenn. Det ligger i San Pedro, havnebyen til LosAngeles, lengst sør i dette enorme byområdet som erstørre i utstrekning enn heleØstfold fylke og rommer 16millioner innbyggere. Dennorske Sjømannskirken iSan Pedro, St Olav’s Church,er sagnomsust i sjøfartsmiljøet.Utallige norske sjømennhar vært innom siden den stoferdig tidlig på 1950-tallet. LosAngeles havn er den travlestehavna på USA’s Stillehavskyst.For tiden er en tidligereKråkerøy-kateket fungerende bestyrer på Kjerka i SanPedro. Per-Øivind Johannessen med fru Cecilie og barnaSara og Marte har holdt til her siden sommeren 2003..Det viser seg at familien har funnet seg vel til rette.Sara og Marte går på amerikansk skole og er på god veitil å bli tospråklige.Cecilie er sjef forbutikken på kjerka,der det selgesheilnorske varer sombrunost, umulig åoppdrive ellers iUSA. Sammen medPer-Øivind leder hunnorskundervisningeni Kjerka, til glede fornorskættede somgjerne vil lære sittfedrene språk.– Skipsfartenhar forandret segradikalt de siste 50årene, forteller Per-Øivind. – Nå er det få nordmenn pånorske skip. Og båtene ligger kortere ved kai, fordi lossingog lasting går raskere enn før. Båtbesøk og kontaktmed sjøfolk fremdeles en bærebjelke i virksomheten her.Men i de senere år er Kjerka mer og mer også blitt samlingspunktfor fastboende nordmenn. Og dem er detganske mange av: forretningsfolk, studenter, pensjonister.Aktiviteten på kjerka er ganske så sydende ukaigjennom, viser det seg.Mandag ettermiddag samlesfor eksempel Mandagsklubbenpå leseværelset, enmunter gjeng voksne jenter.,og blant dem finner vi TuriTotorp Fra Kråkerøy.– Vel, egentlig er detmoren min som er fra Kråkerøy,da. Jeg er vokst opp her.Men mor kom fra Smertu.Hun het Sigrid og var datterav Johan og Sima Engebretsen.Min morfar Johan drev ferja mellom Bjølstad ogbyen. Mor ble gift med Gunnar Totorp, som het Olsen førhan skiftet navn, også han fra Kråkerøy. Han ble kapteintil sjøs, og de utvandret i 1946. Da kom de først til LongBeach, like ved her, deretter bodde de i New Jersey imange år, før de sloseg ned her i SanPedro i 1966. De fikktre barn, Evelyn, Oleog meg. Fars søsterhet Borghild, hun blegift Johannessen ogfikk barna Tom, Jon,Elisabeth og Finnsom alle vokste opppå Smertu. Så jeghar flere søskenbarni Norge. Far dødeallerede i 1979,under et norgesopphold,og nå i maidette året døde ogsåmor. Selv om de bodde her, er begge gravlagt på Kråkerøykirkegård.Turi har tatt vare på morsmålet sitt til de grader at enknapt kan høre at hun er oppvokst i USA. Hun er en flottrepresentant for andre generasjons nordmenn her.ghj14


04.04.04 - Gressvik kirkeThomas André Fjeldstad Nilsen08.04.04. - Egersund KirkeFerdinand Amaliksen Terland30.05.04Lorang Mathias EkstrømAstrid StigenEmma Marie Zeylon13.06.04.Henrik HansenLeo KyvikHennie Formoe SveenTobias Tandberg07.05.04. Filadelfiamenigh.SarpsborgKarin Anita Røsstad & FrankWahlberg29.05.04.-Frogner kirke,LierBente Rudlang Larsen & ChristofferAndreas Haarbye29.05.04 - Østre Fredrikstad kirkeLinda Therese Hansen & StianYngvar Enghaug05.06.04. Kråkerøy kirkeKirsti Bertelsen &Ole Kristian Delviken12.06.04.Camilla Vadseth Marthinsen &Flemming Klemetsen Olsen19.06.04Marianne Nygård & Sven OlavBiletMari Ihlebæk & Tyler DouglasOlsonAne Jonstrøm & Rune MathisenOdd Kristiansen f. 1923Borghild Kat. Edholm f. 1919Knut Johan Huser Bjønnes f. 1913Morten Andreas Toverud f. 1979Judit Gjerde f. 1941Rolf Thorbjørnsen f. 1930Johan Ludvik Edvardsen f. 1938Egil Sten Johannessen f. 1927Ragna Elisabeth Gallefoss f. 1931Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Slekters gangDøpteAurora Sofie Larsen Ørbeck20.06.04 - Svinndal kirke.Ola Bertin Lothe27.06.04.Peter August GulbrandsenErika Olsen SkjønsholtMarkus Eugen Ågheim Ulriksen11.07.04Christina Alice BernhusIsac JonssonEmil Magnus KolverudLudvik SætherVigde19.06.04 - Sjømannskirken, Gøteborg.Kari Kristine Slettevold & AsbjørnPeder Strømmen19.06.04. - Rakkestad kirkeElin Filtvedt & Ole-Johnny Isebakke26.06.04. Kråkerøy kirkeJanne Catrin Bakkehaugen &Jarle Svarstad26.06.04 - DomkirkenJanniche Johnsen & Rune Hyldmo17.07.04. - Soknedal kirkeMarit Hage & Ketil Urholm17.07.04 - Kråkerøy kirkeChansuda Somsrithong & KjetilKarlsen21.07.04 - Kong Haakons kirke, København.Lone Elisabeth Nilsen & HenningLeere31.07.04Janne Josefsen & Cato DahlDødeBjarne Angell Utter f. 1920Tor Arthur Jacobsen f. 1934Gudrun Dahlin f. 1939Jens Martin Sørlie Nielsen f. 1925Brit Engeset Austdal f. 1950Ann Bertelsen f. 1935Lene Elisabeth Norli f. 1983Judit Nora Karlsen f. 1926Bjørg Irene Ekeli f. 19451501.08.04 - Velfjord kirkeChristina Louise Horn Granås08.08.04.Martin HansenSander Johansen22.08.04Mathea Fagerli BjørnebekkDavid Løkkevik DiskerudAmalie Berg GundrosenSofie Bråten JohansenBirk Erland OlsenDaniel Eide Østerud31.07.04 - Moholt kirkeAzin Nastar & Paal Tornes Nilsen31.07.04 - Kråkerøy kirkeHelle Berntsen & Lasse Delås14.08.04Cecilie Berard-Andersen & GeirHelge SolliHanne Midtsjø & Tor Erik HansenRenate Lebæk Stafseng & RudiNybakk Johansen14.08.04. - Østre Fredrikstad kirke.Jannike Bunes & Glenn Walle28.08.04. Kråkerøy kirkeLinda Nyquist & Dick Enar Hansson28.08.04. - Hvaler kirkeJeanette Helberg & Petter NormanBorge04.09.04. - Kråkerøy kirkeVerena Bjerke Svendsen & AlexanderJohanssonSteinar Freddy Fosshaug f. 1952Gerd Lillian Larsen f. 1925Gjertrud Elisabeth Edvardsen f.1917Tor Bjønnes f. 1934Egil Steinar Brynildsen f. 1930Terje Holm f. 1949Judith Hansine Gustavsen f. 1921Gudrun Eugenie Olsen f. 1924


Kråkerøy Menighetsblad nr. 3 - 2004Velkommen tilKråkerøy kirkeGudstjenester høsten 2004Alle begynner kl 11, hvis intet annet er oppgitt19.09 16.s.e.pinse Høsttakkefest – dåp, v Steinar Ekvik26.09 17.s.e.pinse Gudstjeneste m nattverd v Ole Hauglum03.10 18.s.e.pinse Gudstjeneste m dåp v Ole Hauglum10.10 19.s.e.pinse Gudstjeneste m nattverd v Steinar Ekvik17.10 20.s.e.pinse Familiegudstjeneste m dåp v Ole Hauglum. Utdeling av 4-års bok24.10 21.s.e..pinse Gudstjeneste m nattverd v Steinar Ekvik. 50 års konfirmantene31.10 Bots- og Bededag Gudstjeneste m alminnelig skriftemål v Steinar Ekvik07.11 Allehelgensdag Gudstjeneste m nattverd v Ole Hauglum14.11 24.s.e.pinse Gudstjeneste m dåp v Steinar Ekvik21.11 Siste s. i kirkeåret Gudstjeneste m nattverd v Ole Hauglum28.11 1.s. i advent Familiegudstjeneste v Steinar Ekvik05.12 2.s. i advent Ung messe m dåp v Ole Hauglum05.12 2.s. i advent Kl 18:00 Adventskonsert12.12 3.s.i advent Gudstjeneste m nattverd v Steinar Ekvik℡ Navn – Adresser - TelefonerKråkerøy MenighetKråkerøyveien 146, 1675 KråkerøyTlf: 69 38 28 28, faks: 69 38 28 20Kontortid tirs–tors 10-13, fred. 10-12Kråkerøy GravlundskontorKråkerøyveien 148, 1675 KråkerøyTlf-faks: 69 34 11 10 Mobiltlf: 95 91 47 53Menighetens ansatte:Daglig leder Jenny Langøy – 69 38 28 28jela@fredrikstad.kommune.noSogneprest Steinar Ekvik – 69 38 28 24stei@fredrikstad.kommune.noKapellan Ole A. Hauglum – 69 38 28 22oleh@fredrikstad.kommune.noKantor Vidar Hansen – 69 38 28 23vidh@fredrikstad.kommune.nov-han@online.noKateket Berit Vasdal – 69 38 28 21vasdal@tiscali.noGravlundsformann Leif Holt – 69 34 11 10Kråkerøy MenighetsbladKråkerøyveien 146, 1675 Kråkerøy,Tlf: 69 38 28 28, faks 69 38 28 20, E-post: anne.brun.andersen@ostfold-f-kommune.noRedaktør: Anne Brun Andersen, 69 34 31 15. I redaksjonen: Vigdis Hauglum, Jenny Langøy, KarenAndreassen, Tormod Beck, Geir Harald Johannessen.Menighetsbladets kontonr: 0530 26 62500. På nett: http://www.krakeroy-menighetsblad.ghj.no,Trykt i Media Øst Arktrykk, 1851 Mysen16

More magazines by this user
Similar magazines