Direkte nedlasting av pdf

samfunnsokonomene.no

Direkte nedlasting av pdf

Arbeidsloysa.I revidert nasjonalbudsjett for 1983 heiter det: «Foruten okningen ifriksjonsledighet kan arbeidsledighetsokningen i Norge i de senere 'dri det alley vesentligste fores tilbake til tre typer problemer:- for sterk vekst i lonnskostnadene pr. produsert enhet sammenlignetmed váre handelspartnere,- strukturelle problemer som pa yang basis bare kan loses gjennomkostnadsreduksjoner, og investeringer og omstillinger,- svikt i den internasjonale ettersporselen.DFor dette har regjeringane i fleire Ar snakka om at det er nocivendigmed ei innstramming i den okonomiske politikken og da srleg ifinanspolitikken. Lenge verka det som om alle partia frA Hogre tilArbeidarpartiet var samde om at ei innstramming trongst. Derfor erdet oppsiktsvekkande at eit punkt om mindre innanlandskettersporsel som folgje av ein strammare okonomisk politikk, manglarpa lista over.Forklaringa kan vera at alt snakket om tilstrammingar berre var snakk,eller at regjeringa ikkje trur at ein strammare okonomisk politikk vilfora til at vi i ein periode far fleire ledige. Det siste er i sa fallneppe anna enn rein onsketenking.Bakgrunnen for at mange var sa opptatt av tilstrammingar varvel at dei meinte at kostnadsnivaet er for hogt i Norge i forholdtil i andre land og at vi, om ikkje noko blir gjort, vil enda medein tradisjonell konkurranseutsett sektor som er alt for liten. Deter sannsynlegvis slik med det ekonomiske systemet vi har at fora fa til den kostnadsutviklinga som da er nocivendig, sa kan viikkje ha sa sterkt press i arbeidsmarknaden som vi hadde i70-Ara. Mindre press i arbeidsmarknaden ma normalt ga samanmed at vi far fleire arbeidsledige. Vi vil bli tvungne til eitilstramming for eller seinare, og dess tidlegare vi strammar til,dess mildare kan tiltaka vera.Det er ei aerleg sak a meine dette, og vi synes dei politikaranesom framleis meiner det same, burde tala ope ut om det. Entendei har rett eller ikkje, sâ vil det stâ respekt av politikarar somseier: vi har yore med pa a gjennomfora deitilstrammingane alle snakka om, og det har fort til at ein del erblitt ledige, men slik landet vain fungerer, er det nodvendig fora unnigâ at vi far ei verkeleg stor arbeidsloyse om nokre ArD.


NORSKE SOSIALOKONOMERS FORENINGINVITERER TIL KURS OMTIRSDAG 27/9:ØKONOMI OG KOMMUNALT SELVSTYREESSO MOTOR HOTEL, TRONDHEIM 27. OG 28. SEPTEMBER 198311.00-11.45 Et historisk perspektiv på det kommunaleselvstyreDirekter Helge Seip, Datatilsynet11.45-12.30 Funksjonsfordelingsprinsipper og beskatningsrett. Heyskoledosent Stein Ostre, Nordland distriktsheyskolePROGRAM18.15-18.45 Debatt20.00 MiddagONSDAG 2819:09.00-09.45 Kommunalt selvstyre i planlegnings- ogutbygningssammenhengFinansrådmann Knut Olav Moen, Oppegårdkommune12.30-13.00 Debatt13.00-14.00 Lunsj14.00-14.45 Økonomiske betraktninger om det kommunaleselvstyre i DanmarkForskningsleder Palle Mikkelsen, Amtkom -munernes og kommunernes forskningsinstitutt14.45-15.15 Debatt15.15-16.00 Statlig styring av kommunal virksomhet -et kommunalt synspunktPlan- og budsjettsjef Bjarne Jensen, Kristiansandkommune16.00-16.45 Statlig styring av kommunal virksomhet -et statlig synspunktByråsjef Melchior Joranger, Finansdepartementet16.45-17.00 Kaffe/te-pause17.00-17.30 Debatt17.30-18.15 Interkommunal utjevning og forslagene tilnye tilskuddssystemUnderdirektør Lars Wilhelmsen, Kommunalogarbeidsdepartementet09.45-10.15 Debatt10.15-11.00 Kommunalt selvstyre i helse- og sosialsektorenPlanleggingssjef Tor Borgenvik, Helsedirektoratet11.00-11.30 Debatt11.30-12.30 Lunsj12.30-13.15 Fylkeskommunen, selvstyre og fremtidenFylkesrådmann Age Danielsen, Nordland fylkeskommune13.15-13.45 Debatt13.45-14.00 Avslutning med kurskritikkOrdstyrer:Planlegger Bjorn Bleskestad,Statistisk SentralbyråProgramkomite:Stein Ostre - Nordland distriktsheyskoleBjorn Bleskestad - Statistisk SentralbyråBjarne Jensen - Kristiansand kommunePåmelding innen 27 juni til NSF, Storgt. 26, Oslo 1Påmelding til kursetØKONOMI OG KOMMUNALT SELVSTYRENavn:Avgift kr.oversendesBankgiro 6001.05. 13408• Postgiro 516 78 87▪ Sjekk vedlagtArbeidsgiver:Kursavgift:Kr. 1 500,- for medlemmer» 1 700,- for øvrigeekskl. oppholdMedlem av NSF?Adresse .Underskrifttlf


Aktuell kommentar:Tempoutvalgets innstillingtrauste forslag påspinkelt g runnlagOlav BjerkholtDe som hadde ventet på startsignalet til den store oljebonanzaen, må fortsatt vente.Tempoutvalget foreslår ingen lettsindige disponeringer av den norske oljeformuen.Oljeinntektene bor ifølge utvalget dryppes jevnt og kontrollert inn i norsk økonomi, oghele tiden bør vi ha opptjente inntekter i bakhånd. Tempoutvalgets forslag vil nok ha ensterk appell til de som er opptatt av kortsiktige finanspolitiske styringsproblemer.Hovedkritikken mot utvalget er at det ikke har gitt noen tilfredsstillende behandling avdet grunnleggende spørsmålet: Hvordan skal vi tilpasse oss den usikkerheten som erforbundet både med framtidige oljeinntekter og øvrig økonomisk utvikling? Eller, hvordanskal vi velge tempo?Lorents LorentsenOLAV BJERICHOLT OGLORENTS LORENTSENNok en gang har HermodSkånland som formann sattsitt navn under en utredningsom vil stå sentralt iøkonomisk debatt framover.Tempoutvalgets oppgavehar ikke - slik navnetsyntes å antyde - vært å gikonkrete råd om utvinningstempoeti årene framover.Den oppgave som utvalgetfikk ifølge mandatet,var kort og godt å utredealle viktige makrookonomiskevirkninger og sammenhengeri forholdet mellomoljevirksomheten ogresten av samfunnsokonomien.Et såpass omfattendemandat sprenger naturligvisrammen for det et utvalgkan makte i løpet av ett årsarbeid, selv med omfattendebistand av utredningerog analyser fra departementerog forskningsinstitusjoner.På denne bakgrunnkan det fortone segsom nokså spesielt at innstillingenskonklusjon er såsterkt konsentrert om enskisse av et system for denfinanspolitiske håndteringav oljeinntektene på kort ogmellomlang sikt. Det er muligat utvalget har rett i atdet er dette som det er viktigstå gjøre noe med, og atden mistillit til rasjonaliteteni vårt politiske systemsom det vel uttrykker, erberettiget.Ikke desto mindre er deoppgaver som er nevnt imandatet, om de direkte ogindirekte virkninger avoljevirksomheten, av storviktighet i et samlet perspektiv.Siden St. meld. nr.25 (1973-74) har informasjonsgrunnlagetendret segvesentlig både når det gjeldernorsk petroleumsvirksomhetog utsiktene for restenav norsk økonomi. Verdifulleerfaringer er hostetbåde om virkemåten inorsk økonomi og om utviklingeni internasjonale oljeoggassmarkeder. Utvalgetgir en punktvis gjennomgangog vurdering av devirkninger som utnyttingenaV petroleumsforekomstenevil ha, direkte gjennomaktiviteten på sokkelen, indirekteved bruken av inntekteneog endel andre momentersom sosial utvikling,muligheten for ulykker ogbetydningen for utenrikspolitiskeforhold. Alle dissevirkningene vil avhenge avomfanget av virksomheten.MSG-modellen er brukt til åberegne en rekke alternativeutviklingsbaner.Blant de oppgaver i man-.datet som er dårligst dekketi innstillingen, er vurderingeneav de forhold somknytter seg til usikkerheteni de framtidige oljeinntekter.En liten åpen økonomisom den norske, vil alltidvære utsatt for usikkerhet isin avhengighet av omverdenen.I løpet av 1970-årenehar usikkerheten endretseg fra å bli oppfattet - medLeif Johansens ord - som«krusninger på overflaten»av en i hovedsak determinertutviklingsbane til et vesentligtrekk ved den okonomiskeutvikling. Knaptnoen gang har utsiktene fornorsk økonomi vært så avhengigeav en enkelt internasjonalpris som tilfellet ermed oljeprisen.Utvalgets måte å illustrerebetydningen av usikkerhetom oljeprisen på er vedå trekke opp ulike scena-.rioer basert på ulik prisutviklingmed horisont fram til2025. Denne teknikken kanfå fram dimensjonene iusikkerheten, men den fårikke fram selve kjernen iproblemet, nemlig hvordanvi tilpasser oss usikkerhetenunderveis, når vi ikkevet hvilken prisbane vi erpå. Når og hvordan går viover fra å anta at prisutviklingener et kortsiktig avvikfra den prisbane vi «trorpå» til en annen prisbane?Heller ikke knyttes usikkerhetenom oljeprisen til annenusikkerhet både i ogutenfor oljesektoren. Utvalgetsanalyse mangler herbåde et egnet begrepsapparatog tilfredsstillendeempiriske illustrasjoner.Et viktig aspekt ved behandlingenav usikkerhet3


er muligheten for «hedging»gjennom næringsutviklingen,dvs. utvikling aven næringsstruktur somgjor økonomien mer robustoverfor store avvik fra forventetutvikling av priser ogandre usikre størrelser. Utvalgetsbidrag her er barenoen spredte bemerkningerom betydningen av etvariert næringsliv.Et annet sentralt aspekter omfanget av oljevirksomhetenfra et formuesforvaltningssynspunkt.Utvalgetforkaster konklusjonene ien utredning utfort av MichaelHoel om nåverdien avoljeformuen under ulikeforutsetninger med den begrunnelseat det er urealistiskå tenke seg et vesentligavvik over tid mellominntektene fra olje og brukav inntektene. Nåverdibetraktningenetrekker stortsett i retning av en sterktforsert utvinning i forhold tilhva som synes realistisk idag. Det er mye som talertil fordel for utvalgets standpunkther. Men et akkumulertavvik (overskudd) mellominntekter og bruk kanvel helt realistisk tenkes åkomme opp i flere hundremilliarder kroner uten atdet skulle være stone problemermed å sikre og forvalteen slik formue. Usikkerhetom avkastning avpetroleumsformuen og alternativeplasseringer avden er et sentralt element ivår framtidige formuesforvaltning.Usikkerheten burdeogså vært innarbeidet inåverdibetraktningene påen slik måte at holdningertil risiko og hvilke virkningerdet bar få for omfangetav oljevirksomheten komklart til uttrykk.Utvalget har ikke gitt segi kast med modeller for intertemporaeroptimaliseringunder usikkerhet. Formåletmåtte være å poengterehvordan valget av utbyggingsplanervil avhenge avgraden av usikkerhet vedulike disponeringer, avmyndighetenes vurderingerav motstridende mål forsamfunnsutviklingen, somf.eks. inntektsvekst veidmot stabilitet i bosettingsognæringsmonster oghvordan akkumulert vitenom bl.a. reservegrunnlagog markedsutvikling bortrekkes med i vurderingene.Med det analyseapparatsom er tilgjengelig, erdet rimelig at utvalget haravstått fra å anbefale atmyndighetene bruker enslik tilnærmingsmåte. Medde valgmuligheter vi ståroverfor, kunne en nærmeredrøfting av selve slake- ogvalgprosessen likevel værtinteressant.Utvalget skjærer noksåenkelt gjennom flokene vedå foreslå at det etableres entommelfingerregel for hvorstor del av total innenlandsbruk av varer og tjenester(eksklusive oljeinvesteringer)som bor kunne finansieresav statlige oljeinntekter.I dag er denne andelenca. 6 prosent. Med 2,5 prosentvekst i resten av okonomien,ingen realprisstigningpå olje og en gradvisøkning av produksjonstempoetmot ca. 80 mill. toe. iår 2000 vil vi kunne holdeomtrent nåværende forbruksprosentframover. Itillegg til regelen om inntektsbrukforeslås opprettetet bufferfond som absorberer/avgirmidler nårinntektene avviker fra detsom på forhånd er ansettsom ønskelig å ta inn i budsjettetfra år til år. Poengeter å kutte forbindelsen mellomårlige inntekter og årligbruk, slik at den løpendepolitikken ikke påvirkes avde årlige svingningene ioljeinntektene. Bruken avinntektene kan styres ogjamnes ut over tid, inntektenefår en ta som de kommer.Utvalget er av denoppfatning at over tid lawen legge til grunn at summenav inntekter skal væreomtrent lik summen av utgifter,dvs. at vi i gjennomsnittover en lengre periodeskal «leve etter evne».Buffertankegangen erikke ny. Den lå indirektebak de vurderingene somforte til opplåning i utlandetfor å finansiere oljeinvesteringerog motkonjunkturpolitikki slutten av 1970-åreneog tilbakebetalingen avutenlandslånene de sistepar tre årene. Det nye medTempoutvalgets forslag erat en går langt i retning av åskissere ett sett levereglersom binder opp kortsiktigefinanspolitiske beslutningerut fra mer langsiktige vurderinger.Utvalget skisserer ingenbestemt institusjonell overbygning.Basert på eksisterendeinstitusjoner kunneen kanskje tenke segfolgende ordning:Planleggingsavdelingen iFinansdepartementet utarbeider,som nå, langtidsprogrammed 4 års horisontog perspektivskissermed 20-30 års horisont inklusivevurderinger av oljevirksomhetensomfang. Påbasis av disse utredningenekan så hvert nytt Storting ibegynnelsen av periodenbestemme hvilke beløpsom hvert av de påfølgende4 år skal tas inn over statsbudsjettet.Hvis NorgesBank forvalter bufferfondet,vil hele ordningen kunneutformes innenfor etablerteinstitusjoner - og en holder ,seg innenfor den beskrankningat et Storting ikke kanbinde det påfølgende. Enav de store inntektspostenepå budsjettet ville dermedvære fastlagt, men handlefrihetentil å fore en hvilkensom helst økonomisk politikkville for øvrig være somfor. Som utvalget er inne på,vil en slik ordning være etpedagogisk framskritt. Etunderskudd for lånetransaksjonervil nå være et signalom at en oker den innenlandskeetterspørselen merenn den fastlagte planen forbruk av petroleumsinntektertilsier. Det vil dermedbli enklere å forklare hensiktenmed og virkningeneav endringer i finanspolitikken.Dagens noe uklare ogreferanselose diskusjonerom betydningen av underskuddinklusive og eksklusiveoljeskatter, ville detikke være noe tap,å slippe.At utvalget ,har vært noelettvint i sin behandling avusikkerheten, kan belysesved en type problem sommed 'stor sikkerhet vit oppståved forvaltningen av etbufferfond. Så lenge inntektenesvinger smått og pentrundt en på forhånd antattFortsettelse s. 10.4


Aktuell kommentar:Realbeskatning ognominalismen i norsk rettInflasjonen og dens konsekvenser er ennå ikke for alvor oppdaget i norsk jus, viser enforeløpig undersøkelse av Erling Eide. I den grad problemet overhodet behandles ertilnærmingsmåten svært forskjellig fra område til område.(Red.)ERLING EIDE')Skattekommisjonen vurdererspørsmålet om manber innføre et realbeskatningssystemi Norge. «Lekkasjen»har allerede avfødten viss debatt om fordelerog ulemper ved et sliktsystem.I denne forbindelse kandet være interessant å ta etraskt overblikk over hvordaninflasjonen behandlespå andre rettsområder.Man kan derved kanskje fået bedre grunnlag for å diskuterehvordan man på enkonsekvent måte skal kunnehanskes med prisutviklingen.Min korte og delvis overfladiskegjennomgang vilvise at prisendringer behandlesvidt forskjellig påde ulike rettsområder. I enkeltetilfelle hindrer rettsregleneenhver mulighetfor å gi kompensasjon foren prisstigning, mens detpå andre områder gis fullkompensasjon - og merenn det. Bildet kompliseresved at det i juridisk littera-1 ) Erling Eide er professor i sosialokonomived Det juridiske fakultet,Universitetet i Oslo.tur sjelden diskuteres omgjeldende rett faktisk girmuligheter for kompensasjon.Og i den grad sporsmåletdiskuteres er fremstillingenknapp og oftemisvisende. Man kan derformed god grunn stille sporsmåletom inflasjonens betydninger tatt opp til alvorligdrøftelse i rettslig sammenheng.For å begrunne disse påstandervil jeg ta utgangspunkti et fundamentaltprinsipp i norsk rettstenkning:nominalismen . Detteprinsipp står sterkt bl.a. ipengekravsretten. Det går ikorthet ut på at endringer ipengeverdien ikke skalkunne slå ut i justering avpengekrav. Har man lånthundre kroner, vil gjeldenanses oppgjort ved tilbakebetalingav samme beløp -selv om realverdien avhundrelappen er blitt halverti løpet av perioden. «Enkrone er en krone», somdet heter.Kai Krüger (1978, s. '43)oppsummerer utslagene avden nominalistiske grunnholdningslik:0(1) En kreditor kan ikkeuten positiv hjemmel - ogkanskje knapt nok da - krevenoen automatisk oppreguleringav sin fordring itakt med prisstigningen „(2) Kontraktsmessige forpliktelsersom på grunn avprisutviklingen blir vesentligmer byrdefulle i form avutgifter og uttellinger kanikke kreves revidert underhenvisning til bristende forutsetningere.l.(3) Det tap en kreditorlider ved å få sitt oppgjørfor sent begrenser seg tilpositive dokumenterte utgifter.Det tas ved erstatningsberegningi kontraktsrettsligeskadeoppgjør normaltikke hensyn til inflasjonstapeti betraktning avat kravet fra stiftelses- ellerforfallstidspunktet i seg selvhar fått redusert verdi.Uavkortet gjelder imid-lertid ikke den nominalistiskelinje i norsk rett.»Ifølge dette sitat er det ihvert fall nødvendig meden positiv hjemmel for at enkreditor skal kunne krevekompensasjon for prisstigning,men selv dette er kanskjeikke nok. F.eks. visteGullklausulsaken at detikke gir rettsbeskyttelsemot fall i pengeverdien åknytte en fordring til kronensgullverdi.Nominalismen hindrerimidlertid ikke kompensasjonfor endringer i pengeverdienhvis slik kompensasjonkan inkluderes i enrente. En nominell markedsrentevil jo normaltinneholde en komponentsom gir uttrykk for markedetsforventning om prisutviklingen.Det kan naturligvishende at markedets (ellerden enkelte markedsdeltagers)forventningerikke slår til. Og i så fall vilnominalismen stille seghindrende i veien for atdenne feiltagelsen kan bli«rettet opp», Men hvis priseneikke varierer altforsterkt i den aktuelle periode,vil en markedsrentelangt på vei gi en rimeligkompensasjon. Den betydningrenten her har, blirofte ikke berørt i juridisklitteratur hvor nominalismenbehandles. Dette kaninnebære at nominalismenpå enkelte områder tilleggesstone betydning ennprinsippet faktisk fortjener.Men innen skatterettener prinsippets konsekvenserstore og åpenbare. Detgår imidlertid an å finneunntagelser fra regelen. Eteksempel er beskatning avfortjeneste ved salg av fasteiendom utenom næringsvirksomhet.Differansenmellom salgspris og innkjøpspriser i utgangspunktetskattbar inntekt. Pågrunn av inflasjonen kandenne differanse nomineltsett bli meget stor uten atdette tilsvares av noen reellformuesøkning hos eieren.Dette ble imidlertid etterhvert oppfattet som så urimeligat det ble innført eninflasjonsjustering av innkjøpsprisenved beskatningen.Den korrigerte innkjøpsprisoker dog ikke5


like raskt som prisene ellers,slik at kompensasjonenikke blir fullstendig.Ved ekspropriasjon blirerstatningen ofte betalt entid etter at rådigheten overeiendommen er overdratt.Rentetapet i ventetidenskal normalt erstattes. Detskal imidlertid ikke gis erstatningfor eventuelt fall ipengeverdien i løpet avperioden, jfr. Fleischer(1978, s. 422). Dette tolkes ialminnelighet slik at detskal brukes en realrente.Nominalismen råder såledesi teorien også på detteområde, og siden rentenfastsettes ved skjønn, skulleman tro at teorien ble fulgtopp i praksis. Spredte eksemplertyder imidlertid påat det har vært en stigendetendens i de rentesatsersom har vært brukt de senereår. Det er vanskelig åfinne noen annen forklaringpå dette enn at de benyttedesatser har tatt farve avde relativt høye nominellerentesatser vi ellers har hatti det siste.I forbindelse med en sakom personskadeerstatning(Rettstidende 1981, s. 138)bekreftet Høyesterett nominalismensom grunnleggendeprinsipp. Sakengjaldt en alvorlig trafikkskadehvor lagmannsrettenhadde tilkjent en yngremann kr. 750 000 i erstatningfor tap i fremtidig ervery.Om hvilken rentesatssom skulle benyttes for åomregne fremtidige årligetap til et engangsbeløp uttalteforstevoterende i Høyesterett:6Jeg har funnet dettespørsmålet meget vanskelig.Med bakgrunn idagens rentenivå og rentebevegelsenebakover itiden, er det her sporsmålom 8. vurdere hvalangtidsrenten må antas A.ville bli helt frem til år2023 for at S. skal beholdeden nominelle erstatninghan oppnår i dag.Jeg understreker nominellerstatning, idet jegikke kan se at det vedfastsettelsen av kapitaliseringsrenterogså kantas sikte på å dekke etforventet inflasjonstap.Jeg viser her til dommene., hvoretter tap ifremtidig erverv vil måttevurderes på grunnlag avdagens pengeverdi. Skadeserstatningslovenbyggerpå det samme syn,ja. særlig Erstatningslovkomiteensinnstilling .Jeg har i en annen sammenheng(Eide, 1982) hevdetat Høyesteretts tolkningav Erstatningslovkomiteensinnstilling er diskutabel,idet komiteen åpenbart gårinn for ordninger som har tilhensikt å sikre den erstatningsberettigedeslevestandard.Dette må innebæreat forventet inflasjontas hensyn til ved beregningenav erstatningsbeløp.Høyesterett har imidlertidvalgt å la det nominalistiskeprinsipp gå foran.Husleiereguleringen hartil en viss grad virket i overensstemmelsemed den nominalistiskeånd, selv omprinsippet kanskje ikke harvært uttrykt så eksplisittdette område. En konsekventnominalisme har vida heller ikke hatt. Særlig iden senere tid er husleieneet stykke på vei blitt oppregulerti overensstemmelsemed prisstigningen.Bortfesterne av tomterstår i en vesentlig gunstigereposisjon enn gårdeierne.Festeavgiften beregnesi alminnelighet som en vissprosent av tomteverdien.Denne verdien settes gjernelik omsetningsverdienav tomten. Hver gang festeavgiftenreguleres, f.eks.hvert 10. år, legges omsetningsverdieni reguleringsårettil grunn for beregningen.Siden bortfesterendessuten for eller senerekan overta tomten, vil festekontrakteninnebære enverdisikring av den formuetomten representerer.I motsetning til vanligelånerenter bor derfor festeavgiftenikke inneholdenoen kompensasjon for fall iformuens verdi p.g.a. forventetprisstigning. Hvisman brukte en markedsrenteved beregning av festeavgift,ville bortfesterenfå dobbel kompensasjon for.prisstigningen. Beregnin- -gen av festeavgiften bor såledesbygge på en realrente.Men siden festeavgiftenholdes konstant mellom reguleringstidspunktene,vilrealverdien av selve festeavgiftenavta under inflasjon.Skal realavkastningenav tomten bli rimelig forhele reguleringsperioden,må derfor den rentesatssom brukes justeres noeOPP, Hvor mye avhenger avhvor lang tid det er mellomreguleringstidspunktene.Rettstilstanden i oyeblikketer imidlertid neppe ioverensstemmelse meddisse betraktninger. I enskjonnsrettsdom i Tønsbergi 1981 ble det benyttet enrentesats på 7,5% for beregningav en festeavgift.Retten synes å betraktedette som en vanlig markedsrente,og i så fall tarretten implisitt sikte pådobbel kompensasjon forprisstigningen. Ved en forventetprisstigning på 10%,vil den beregnede festeavgiftgi en realavkastning påhenimot 6%. Dette liggervesentlig over den realavkastningsom ellers gjelderfor tomtegrunn i andrerettslige sammenhenger.Det er derfor ganske åpenbartat retten i sitt forsøk påå kompensere for fall i pengeverdien,er kommet iskade for å gi mer enn fullkompensasjon.Private forsikringskontrakterer i utgangspunktetikke verdisikret. Når forsikringsselskapeneskal beregnepremier og pensjoner,må det gjøres en forutsetningom hvilken avkastningde kan få av den kapitalde legger seg opp pågrunnlag av premiene. Forå sikre utlovede pensjoner,har Forsikringsrådet fastsattat denne renten, grunnlagsrenten,skal være så lavsom 4% .I den senere tid har dennominelle avkastning påforsikringsselskapenesfonds vært langt høyere,idet mye av midlene erplassert i obligasjoner somgir en avkastning på omkring10%. Nå tillater ikkeForsikringsrådet at de storeoverskudd som dervedoppstår, hoper seg opp iselskapene. Derfor er detinnført bonusordninger oggaranterte tillegg som kommerforsiktingstagerne tilgode.På den måten får forsikringstagerneen viss kompensasjonfor at de betalerinn gode kroner i premierog får utbetalt dårlige kroneri pensjon. Men sidenforsikringsselskapenes finansielleplasseringer igjennomsnitt ikke har gittpositiv realavkastning desiste 45 år, vil kompensasjonennaturligvis ikke bli fullstendig.Utbetalingene fra Folketrygdener heller ikke formeltverdisikret, idet Stortingettil enhver tid bestemmerstørrelsen G, som allepensjoner bygger på.Som siste eksempel skalkort nevnes at det ifølgebygnings- og entrepriseretter fullt tillatt med indeksreguleringav anbud.Denne korte oversiktenskulle vise at inflasjonsproblemetbehandles sværtulikt på forskjellige områder.En høyere grad av rettspolitiskkonsekvens synesønskelig. En systematiskgjennomgåelse av en rekkerettsområder er i så fallpåkrevet. En slik gjennomgåelsevil bl.a. måtte omfatteen analyse av i hvilkenutstrekning nominalistiskeprinsipper faktisk blir lagttil grunn i lovforarbeider,lovtekster og rettsanvendelse.Dette spørsmålblir særlig aktuelt hvis nominalismendroppes somdet generelle grunnlag iskatteretten. Det er en nærsammenheng mellom skatterettenog de områderForts, side 10,


Aktuell kommentar:Dynamisk skattepolitikk —til vederkvegelse ogfortvilelseKortsiktige virkninger av skattelettelser mhp. inflasjon, sysselsetting og handelsbalansener usikre. Langsiktige virkninger av en mer skattelettelsesorientert politikk er stonesysselsetting, men også høyere inflasjon og forverret handelsbalanse. Men hvis en slikpolitikk knyttes til lavere vekstrate for offentlige utgifter, er det mulig å få til både høyeresysselsetting, lavere inflasjon og bedre handelsbalanse. Den nødvendige tilstramning ioffentlige utgifter kan imidlertid være politisk vanskelig å gjennomføre. Til slutt iartikkelen oppstilles mulige politikkaltemativer. Ingen av dem synes enkle.TOR HERSOUGFlere ting er blitt lagt inni begrepet dynamisk skattepolitikk.Blant annet erdet blitt hevdet at lavereskatt vil stimulere folk til åarbeide mer. Kreativitet ogdyktighet vil bli belønnet istone grad. Vekstkraften iøkonomien vil derigjennomøke. Dette er argumenter itråd med den såkalte tilbudssideekonomi.Det erimidlertid ikke disse aspekterved skattelettelser Høyreregjeringen,med finansministerRolf Presthus ispissen, fremholder i for--bindelse med fremleggelsenav sine forslag til statsbudsjett.Da sies det at folktrenger lavere lønnstilleggfor å oppnå samme utviklingi realdisponibel lønnnår det gis skattelettelser.Dermed vil bedrifteneslønnsomkostninger stigemindre og konkurranseevnenbedres. Inflasjonen blirogså lavere. La oss konsentrereoss om denne sidenved skattelettelser ogundersøke virkningenenærmere.Realdisponibel harm avgjørendeUmiddelbart etter fremleggelsenav regjeringensforslag til statsbudsjett sisteheist kom det uttalelser fraflere hold innen LO, somkunne gi inntrykk av atskattelettelsene ikke villebli tatt hensyn til ved kravenetil årets lønnsoppgjør.Uttalelsene ble seneredempet og de var vel meruttrykk for protest mot profilenfor skattelettelseneenn en beslutning om ikkeå moderere lønnskravene ilys av skattelettelsene. Medden finregning som har funnetsted ved årets lonnsoppgjor(som ved alle desenere oppgjør), når detgjelder 6. anslå forventetkjepekraftsutvikling for ulikegrupper, er det tydeligat skatteendringer tas hensyntil ved utforming avlønnskrav.Mot en politikk med storreskattelettelser blir detbl.a. argumentert med atsamlet privatdisponibelinntekt vil øke og dermedogså innenlandsk etterspersel.Det bidrar til prispressog stone importettersporsel.Den økte etterspørselskaper også stonepress på arbeidsmarkedetog dermed sterkere lonnsglidningog stone krav vedneste tariffoppgjør. Alt i altvil lønnsomkostningenekunne øke og de konkurranseutsattenæringersvekkes.Dynamisk lonnsdannelsesmekanismeTil grunn for argumentasjonenligger altså en forutsetningom at det lonnstakerneegentlig er interessertei, er den såkalte kjøpekraften,dvs. realdisponibellønn. Lønnskrav dannesutfra forventet utvikling ikjøpekraft. For det annetargumenteres det med atlønnsøkningene vil bli storrejo stone etterspørselenetter arbeidskraft er. Det ernærliggende å kombineredisse synspunkter i en forutsetningom at det eksistereren « Phillips-kurve »-sammenhengi økonomien, hvorøkningen i disponibel reallønnavhenger av stramheteni arbeidsmarkedet, somvi f.eks. kan måle ved gradenav arbeidsløshet. Nården samlede arbeidsstyrkeer gitt, kan vi naturligvislike gjerne måle stramhetenpå arbeidsmarkedetved samlet sysselsetting.Altså(1) r = g(L), g' > 0der r er den relative økningi realdisponibel Irwin og Lsamlet sysselsetting. Hvis Rer realdisponibel Irwin, eraltså r= R'R. R= (1-t)W/P, derW er nominell harm, IDnivået for konsumprisindeksenog t gjennomsnittligskattesats.En skattelettelse kan altsåi forste omgang fore tilmindre lonnsokning. Dettebedrer konkurranseevnen,eksporten kan fake og importenavta. Men det høyereinnenlandske ettersporselsnivå,og den økte eksportetterspørselvil Joke sysselsettingenog derigjennomfore til krav om høyerevekst i realdisponibelEr det da mulig å mote dettekrav om okt vekst i realdisponibellønn medytterligere skattelettelser?Eller: Gitt at vi har en dynamiskmekanisme i økonomiensom symbolisert ved (1),er det da mulig på lang siktå foreta stadige skattelettelserog på den måten holdelønnsøkningene nede, oppnåbedre konkurranseevne,lavere inflasjon og stone7


overskudd på handelsbalansen?For vi besvarerdette spørsmålet, skal vi selitt nærmere på hva enlangsiktig skattelettelsespolitikkinnebærer.En langsiktig politikk merorientert mot skattelettelseFra 1960 til 1980 ektegjennomsnittlig skattesats(t) for enslige med gjennomsnittslønnfra 24,6% til35,7%, og for en familiemed to barn fra 9,6% til20,8%, se Hersoug (1983 a).Det betyr at disponeringsandelen,1-t, sank hhv. fra75,4% til 64,3% og fra 90,4%til 79,2%. Over denne 19-årsperiode har det altså i gjennomsnittfunnet sted enskatteokning fra år til årmålt på denne måte. Dengjennomsnittlige vekstratefor faktoren (1-t) har værthhv. -0,8% og -0,7% pr, år iperioden for de to husholdningstyper.En politikk som haddejustert alle progresjonsintervaller,klassefradrag,minstefradrag, barnetrygdsatser,osv, i takt med prisstigningen,ville ha inneba.-ret en skattelettelse i forholdtil den faktisk forte politikk.Siden gjennomsnittligreallonn (W/P) har okt i perioden,og fordi inntektsskattener progressiv, villelikevel gjennomsnittligskattesats ha okt noe i perioden,men mindre enn detsom faktisk skjedde. Vikunne si at en slik politikkville være mer skattelettelsesorientertenn den politikkman faktisk fulgte.Man kunne også ha tenktseg en politikk hvor f.eks,alle progresjonsintervaller,fradrag, osv. ble justert itakt, ikke med prisstigningen,men med den gjennomsnittligelønnsstigning.Da ville den gjennomsnittligeskattesats og (1-t) værtkonstante gjennom perioden.Dette ville ha vært enytterligere skattelettelsesorientertpolitikk. Det er naturligvisheller intet prinsipielti veien for at disponeringsandelen(1-t) kunne haokt i perioden. En mer skattelettelsesorientertpolitikki forhold til den som er blittfort i Norge, ville altså ikkebety at skattesatsen måttegå mot null. Og selv om (1-t)skulle øke, kan det medmoderat vekstrate skjegjennom en lang årrekke,lang nok til så kalles langsikt, uten at t blir lik null.Samlet realskatt pr, innbyggerbehøver ikke å avta iperioden av den grunn.Produktivitetsvekst kan gien økning i skattegrunnlagetsom kompenserer forreduksjonen i t.Vi skal nå sammenligneto alternative politikkerhvorav den ene er merskattelettelsesorientert,dvs. (1-t) stiger raskere,evt, synker saktere, ennved den andre politikken.For øvrig antas alle tinglike.Kortsiktige virkningerHvis presset på arbeidsmarkedetikke er for sterkti utgangssituasjonen, er detrimelig å vente at til å begynnemed blirlønnsøkningene lavest vedden politikk som gir minstskatteokning. Den innenlandskeprisøkning blir darelativt lavere og konkurranseevnenbedres. Dettebidrar til at importen vil avtaog eksporten Joke. Deninnenlandske produksjonvil derfor oke. Dette blir ytterligereforsterket av denstone vekst i privat disponibelinntekt. For å få til enslik produksjonsvekst, måtilbudet coke. Det skjer vedat innenlandsk pris raker iforhold til lonnssatsen. Forat den realdisponiblelønnsøkning skal bli somplanlagt, må derfor lonnsnivåetogså fake, som igjenoker innenlandsk prisnivå.Da vi antar at importprisene,som inngår som delav konsumprisindeksen,ikke er avhengig av hvilkenpolitikk som flares, vil lonnsokningerfore til høyerereallønn selv om også prisenepå innenlandskprodusertevarer faker. De ovenforbeskrevne prosessermå antas å foregå samtidig.Alt i alt er det ikke usannsynligat den mest skattelettelsesorientertepolitikkenforer til høyest sysselsetting,lavest inflasjon og størsteksport. Importvirkningener i det tilfelle mer usikkerda stone innenlandsk ettersporselbidrar til høyereimport mens lavere vekst iinnenlandske priser virker imotsatt retning.Det høyere sysselsettingsnivå.Rarer imidlertid tilkrav om stone økning i realdisponibellimn ved denmest skattelettelsesorientertepolitikken. Da målønnsnivået og innenlandskprisnivå Joke. Det bidrar tilhøyere inflasjon, høyere importog lavere eksport. Selvom denne effekten skullegjøre seg gjeldende alleredei samme periode somprosessene beskrevetovenfor, er det likevel muligat totalvirkningen fortsatter slik at den mest skattelettelsesorientertepolitikkengir lavest inflasjon, høyestsysselsetting og mestfordelaktig handelsbalanse,men det er nå mer usikkert.Langsiktige virkninger:høyere sysselsetting, høyereinflasjon, forverret handelsbalanseI neste periode må detfinnes rom for det krav omvekst i realdisponibel lønnsom følgen av det relativthøyere sysselsettingsnivå.Dette blir mott med lavereskatt ved den mest skattelettelsesorientertepolitikkenog det demper veksteni nominell lonn. Men privatdisponibel realinntekt, ogdermed innenlandsk etterspensel,oker ytterligere iforhold til den mindre skattelettelsesorientertepolitikken.Hvis man skal oppnå etvedvarende høyere sysselsettingsnivåved den mestskattelettelsesorientertepolitikken, må det i alleperioder fremover gis romfor stone økning i realdisponibellimn pga. Phillipskurveeffektenangitt ved(1). Det betyr at innenlandsketterspørsel heletiden vil cake raskere ennved en *mindre skattelettelsesorientertpolitikk. Denneetterspørsel retter seg delsmot import, men også motinnenlandsk produksjon.Relativt må stadig mer avinnenlandsk produksjonrettes mot innenlandsketterspørsel og stadigmindre mot eksport. For attilbudet skal dekke deninnenlandske etterspørsel,må pris på innenlandskprodusertevarer stige relativtraskere i forhold til utenlandskprisnivå. Lonnsnivåetmå da folge med for atveksten i realdisponibellønn skal opprettholdes påsitt høyere nivå. Etter enviss tid er denne effekt nødttil å vinne over en evt. kortsiktigkonkurranseevnegevinstved at lønnsnivået stigersvakere til å begynnemed pga. den mindre skattetyngendepolitikk. (Detteer mer presist og formalisertanalyserti Hersoug (1983 b). Denlangsiktige effekt av en merskattelettelsesorientert politikkvil derfor bidra tillavere arbeidsledighet,men altså også til -høyerelimns- og prisinflasjon ogforverring av handelsbalansen.i )Dette betyr naturligvisikke at det er bedre jo merskatteskjerpende politikkener. Hvis betalingsbalansener akseptabel og tåleren viss forverring og inflasjonsratener trygg in-1) En eventuell politikk medsterk vekst i disponeringsandelen(1-t) kan selvfølgelig opprettholdesbare i en begrenset periode,Men som tidligere nevnt kan enmer skattelettelsesorientert politikki forhold til nærliggende alternativeri Norge, være en svakt positivvekstrate for (1-t), eller endogen svakt negativ vekstrate. Og damå vi med god samvittighet kunnesnakke om mulighetene for en slikpolitikk på lang sikt, selv om vårsikt ikke er uendelig lang.8


nenfor tolererbare grenser,vil en mer skattelettelsesorientertpolitikk stimulereaktiviteten og redusere arbeidsledigheten.En sterkerevekstrate for offentligeutgifter vil ha virkninger isamme retning og det blirda et politisk avveiningsspørsmålom okt aktivitetskal fremmes ved sterkerevekst i privatdisponibel inntekteller i offentlige utgifter.Men resonnementeneovenfor viser at en merskattelettelsesorientert politikkpå lang sikt synes forfeiletutfra målsettinger omlavere inflasjon, bedring ikonkurranseevnen og sikringav arbeidsplasser ikonkurranseutsatte næringer.Er da alt hap ute for endynamisk skattepolitikk slikvi her har definert det? Nei,ikke nødvendigvis.Hvordan den dynamiskeskattepolitikk kan virkeetter hensiktenHvis man endrer skattepolitikkeni mer lettenderetning og samtidig reduserervekstraten for offentligeutgifter, kan man få noytralisertden ettersporselsokendeeffekt av skattelettelser.Arbeidsloshetsprosentenkan da holdes uendretog krav om økning i realdisponibellønn ifølge (1) vilheller ikke påvirkes. En politikkmed stone vekst i disponeringsandelen(1-t), ellersaktere fall i den, vil damedføre relativt laverelonnsvekst. Følgelig vilogså det innenlandske prisnivårake relativt mindre, ogdermed vil konkurranseevnenog handelsbalansen blirelativt bedre.Med en passende doseringav endringene i vekst--ratene for offentlige utgifterog disponeringsandelen(1-t) er det mulig å få tilbåde en viss reduksjon ilangsiktig arbeidsledighet,reduksjon i inflasjonsratenog bedring i handelsbalansen.2)Vi sammenligner altså nåto alternativer, som vi kankalle A og B. Politikk Ainnebærer en viss vekstratefor offentlige utgifter ogen viss vekstrate (positiv ellernegativ) for disponeringsandelen(1-t). PolitikkB innebærer en mindrevekstrate for offentlige utgifterog en stone vekstratefor disponeringsandelen.Ved passende storrelsesforholdmellom vekstratenei de to politikkalternativerkunne vi altså ved politikk Bopprettholde høyere sysselsetting,lavere inflasjonog bedre handelsbalanseenn ved politikk A. Dette erden vederkvegende sideved den dynamiske skattepolitikk.I forhold til politikk Ainnebærer politikk B prioriteringav privat konsumfremfor offentlig konsum.Og det kan meget vel væreslik at politikk B krever relativtbetydelig lavere vekstratefor offentige utgifterfor å få til relativt moderatebedringer mhp. sysselsetting,inflasjon og handelsbalanseni forhold til det somoppnås ved politikk A. Detteer det fortvilende aspektved den dynamiske skattepolitikk.Endel mener kanskjeat det prinsipielt er braat offentlige budsjetter trimmes,men når man vet hvormange protester det forertil og hvor vanskelig det er ipraksis å få gjennomfortinnstramninger i den offentligesektor, er politikk Bfremfor politikk A ikke noeenkelt og lettvint valg forpolitikere, og kanskje onskermange av dem hellerikke B fremfor A.2) Vi har ved vår Phillips-kurve(1) forutsatt at skatteokninger overveltesfullt ut i lonnsokninger og atskattelettelser gir tilsvarende redusertlønn. Det er tenkelig atskattelettelser bare delvis tas hensyntil i lonnsdannelsen. I så fallville den kortsiktige effekt avmindre skatt være mindre inflasjonsdempende,og en mer skatte-De siste års erfaringerFra og med 1981 er politikkenblitt lagt om i merskattelettelsesorientert retning,og fra og med 1982 erden reelle vekst i offentligeutgifter markert dempet iforhold til den trend somhadde vart i lang tid forut.Samtidig har arbeidsledighetenøkt og forholdene imange konkurranseutsattebransjer blitt vanskeligere,altså tilsynelatende motsattdet våre teoretiske betraktningerskulle tilsi. Men mankan ikke dermed si at teoriener feil; forholdene harikke vært sammenlignbare.Prisstigningen hos mangeav våre viktigste handelspartnereog konkurrenterer blitt betydelig redusert,slik at vår konkurranseevnelikevel ikke har bedret seg,og eksportmarkedene harvist en meget svak utvikling.Det er snarere godgrunn til å tro at en mindreskattelettelsesorientert politikkogså fra 1981 til i dagog stone vekst i offentligeutgifter, ville ha fort til høyereinflasjon, forverret handelsbalanseog lavere sysselsettingi konkurranseutsattenæringer enn detvi har hatt.Kanskje kunne man hafort en noe mer ekspansivettersporselspolitikk uten atlønns- og prisnivået ville havært merkbart høyere. Detforutsetter altså at vår Phillips-kurve(1) hadde værtnesten horisontal (g' nærnull) for det sysselsettingsnivåvi nå befinner oss på.Dette vet man ikke så myeom og meningene vil væredelte. Men det er vel neppefor sterkt å si at hvis delettelsesorientert politikk på langsikt ytterligere inflasjonsdrivende.Det ville også kreves større reduksjoni vekstratene for offentlige utgifterog disponeringsandelen forå få til en gitt reduksjon i arbeidsledighetog bedring i handelsbalansenpå denne måten. For øvrigblir konklusjonene vi har trukketuendret.offentlige utgifter hadde oktså sterkt at vi hadde hattvesentlig høyere sysselsettingenn vi har i dag, villesannsynligvis handelsbalansenvært betydelig forverretog inflasjonen adskillighøyere.For col/rig kan det værepå sin plass å understrekeat 1-2 års observasjonstider meget lite. Relasjon (1)og de øvrige sammenhengerfor økonomien vi harresonnert ut fra, gjelderselvfølgelig ikke eksakt.Tregheter i tilpasning ogde tusener andre mer ellermindre tilfeldige faktorersom spiller inn i virkelighetensverden, kan skape relativtstore variasjoner i forholdtil en modellrelasjonfor enkeltstående år.Virkelighetens dilemmaDet finnes neppe noen •lettvint vei ut. Virkelighetenpresenterer alternativersom alle har ulemper vedseg. Hvis man foler sterktbehov for å redusere inflasjonenog sikre sysselsettingeni konkurranseutsattenæringer, er det innenfortankeskjemaet for denneartikkel bare tre alternativer:1) Man velger en politikkmer i retning av politikk B,altså en mindre skattetyngendepolitikk, men da måman leve med strammereoffentlige budsjetter.2) Man reduserer etterspørselen,enten ved mindrevekst i offentlige utgifter,men ikke så markert somved alternativ 1), og/elleroker skattene sterkere. Dakan man også oppnå lavereinflasjon og bedret handelsbalanse.Men prisen er'were arbeidsløshet. Dettehar langt på vei vært denpolitikk mange vestlige industrilandhar fort siden krisenfra midten av 70-årene.3) Man kan prove å bryteden dynamiske mekanismesymbolisert ved funksjonen(1). Hvis høyere sysselsettingikke gir stone krav tilutvikling i realdisponibel9


limn, kan man holde heysysselsetting og relativt heyveksttakt for offentlige utgifteruten at hverken inflasjonsrateneller handelsbalansenbeliever å bli uakseptabel.Dette fordrersannsynligvis en relativtsterk inngripen i og omleggingav vårt nåværendesystem for lonnsdannelse.Slik Hermod Skånlands utspilli denne retning er blittmott, kan man ane at ganskeformidable hindringerskal forseres for man eventueltkommer dit.REFERANSERHersoug, T., 1983 a, Utvikling i personliginntektsbeskatning i Norge1957-83, Memorandum fraSosialekonomisk institutt, 15.juni.Hersoug, T., 1983 b, Can tax cutsbeat the Phillips-curve?, Memorandumfra Sosialokonomisk institutt,16. juni.Tempoutvalgets innstillingFortsettelse fra side 4.bane, vil forvaltningen avfondet være uproblematisk.Men hva skal skje hvisoljeprisen dobles ellerhalveres like etter at Stortingethar vedtatt de beløpenesom skal overfores til budsjettetfor de nærmeste Arene?Skal en da late som omingenting har hendt - i laoss si fire år til, eller skalpolitikken umiddelbart leggesom? Svaret bor her avhengeav hva som er årsakentil de endrete inntektsanslagene.Hvis f. eks. inntektsanslagenemå justereskraftig ned som folge av antattvarige forhold - som laoss si et teknisk gjennombruddfor alternativ energiproduksjon- er det neppe •• Hvem som da skal stå fastsamstemt optimistiske.noen grunn til å vente i flere på de langsiktige vurderingeneog forsvare fondetår med 8. justere lopendeinntektsbruk. Hvis derimot mot stemningsbølger ernedjusteringene skyldes noe uklart. Her er det nok ikortsiktig overskuddstilferselav olje til spot-marke-smidige og begrunnedealle fall rom for noe merdet, bor inntektsbruken overferingsordninger til ogikke justeres. Det problematiskeved bufferfondet er droftet av utvalget.fra fondet enn de som er6. gjere det robust overfor Bufferfondet og tommelfingerregelenom innen-skiftende kortsiktige vurderinger,men fleksibelt overforskiftende langsiktige ene vil - om de gjennomførlandsbruk av oljeinntekt-vurderinger. Stemningen es etter utvalgets hensikt -har en tendens til å skifte sikre oss mot å gjere defort både blant politikere store tabbene på kort ogog økonomer, fra det samstemtpessimistiske til det vi de store tabbenemellomlang sikt, og unngårstadigvekk så kommer vi vel ikkeså verst ut på lang sikt heller.Sannsynligvis er det etfornuftig ambisjonsnivå.får de_t_laeller være at vikanskje ikke når helt ut tilyttergrensen av potensiellvelferd.Tempoutvalgets forslagsynes i hvert fall å væregodt i pakt med gamle (oggode?) norske forsikringstradisjoner,dypt forankret iden norske folkesjela. Forslageneminner i så måtepåtakelig om bonden somgjemmer unna noen såkornsekkerekstra i tilfelleuår. Og helst burde ikke deandre folkene på gårdenvite om ekstrasekkene.Realbeskatning og nominalismeni norsk rettFortsettelse fra side 6.som eksemplene ovenfor erhentet fra. En konsekventrealbeskatning vil derforbemire de fleste av deovennevnte områder.Hvis Skattekommisjonenselv ikke tar opp disse beslektedeproblemer, kandet være grunn til å overveieom det ikke bor utnevnesandre komitéer for å vurderenominalismens stillingogså på andre områder.Man aner her en betydeligutredningsvirksomhet,og det kan vel kanskjevære slik at de intellektuelleressurser heller borbrukes til andre oppgaver.REFERANSEREide, Erling (1982): Kapitaliseringsrenteved personskadeerstatning.Kritikk av en dom iHøyesterett. Lov og Rett, s. 30-42.Fleischer, Carl August (1978:Norsk ekspropriasjonsrett, Universitetsforlaget.Krüger, Kai (1978): Pengekrav, Universitetsforlaget.10


Aktuell kommentar:Sysselsettin gsutviklingeni et 5-årsperspektivDen svake økonomiske utvikling i verdensøkonomien har siden sommeren 1982 gittseg uttrykk i en markert øking i arbeidsløsheten også i Norge. I denne artikkelenvurderes mulige konsekvenser for sysselsettingen og utenriksokonomien fram mot 1987.Sysselsettingen kan under visse forutsetninger bli om lag 100 000 lavere enn det som varantatt i Langtidsprogrammet 1982-85 der full sysselsetting ble lagt til grunn. Men svikten isysselsettingen kan motvirkes ved tiltak som skattelettelser og økte offentlige utgifter ogved en nedgang i lønnsveksten.ASBJØRN FIDJESTØLInnledningNår en skal skissere muligeutviklingsbaner fornorsk økonomi framover,synes det rimelig å ta ut--gangspunkt i et av de utviklingsforlepsom ble skisserti Langtidsprogrammet1982-85. Alle de tre utviklingsforlepsom ble skissertforutsatte en vekst i sysselsettingenpå 0,8-0,9% regneti årsverk. Dette tilsvarerom lag den naturlige tilveksti arbeidsstyrken. Jeghar tatt utgangspunkt iLangtidsprogrammets middelalternativ.I Langtidsprogrammetble det publiserttall for 1985 og 1990. De talljeg har beregnet for 1987,kan derfor avvike noe frade som ble brukt i arbeidetmed Langtidsprogrammet.Jeg har så sammenlignetutviklingen ifølge Langtids -programmet med alternativeutviklingsbaner.For sivilt offentlig konsumer det forutsatt 2% årligvekst mot 3,5% i Langtidsprogrammet.Jeg har viderefunnet det rimelig å redusereinvesteringene i sjøfartog oljeboring med vel2/3og investeringene ioljeutvinning og rortransportmed vei 1/3 i forhold tilLangtidsprogrammet. Ogsåandre investeringer er noenedjustert i forhold til Langtidsprogrammet.De faktisketall for investeringene i1982 ligger for øvrig ogsåklart under anslagene somkan utledes av Langtidsprogrammet.For norsk eksportvekster det brukt to alternativer,et pessimistisk alternativmed 2% årlig eksportvekstog et moderat optimistiskmed 4% eksportvekst.For oljeprisene har jegsett på et alternativ medkonstant realpris på 30,5dollar pr. fat fra og med1983 og et alternativ medkonstant realpris på 25 dollarpr. fat fra 1984. Dollarkursener satt til 6,69.Det er ikke lagt inn noennedjusteringsfaktor for oljeproduksjonen.Oljeprisforutsetningenehar ingen direktevirkning for sysselsettingen,men virkningenutenriksokonomien og fordet offentliges finanser erbetydelige.Det er ikke tatt sikte på åskissere den mest sannsynligeutvikling, men å analyserehva som kan bli konsekvenseneav en svak vekst iverdensøkonomien og oljeprisene.De forutsetningersom er valgt, er derfor forholdsvispessimistiske.Jeg har brukt MODISvirkningstabellerfor 1980 tilå beregne virkninger av avvikfra Langtidsprogrammetsmiddelalternativ. Deter også tatt hensyn til en delsammenhenger som ikkeer spesifisert i MODIS. Detteer nødvendig for at analysenskal bli konsistent.Tekniske forhold gjor atdet i beregningene av sysselsettingsvirkningerikkeer tatt hensyn til at produktivitetenvil være høyere i1987 enn i 1980. Dette medforerat sysselsettingsutslagenesom beregnes, bliranslagsvis 10-15% for store.I tillegg kan det hevdes aten gitt prosentvis endring iproduksjon vil gi en mindreprosentvis endring i sysselsetting.Siden tidsperspektiveter fem år har vi funnetdet rimelig å se bort fradette siste momentet.Utviklingen fram mot 1987Jeg ser først på et alternativmed svak vekst internasjonalt.Hovedresultateneer stilt opp i tabell 1. Volumtallenefor brutto nasjonalprodukt,import og eksportligger om lag 10%under nivået i Langtidsprogrammet,investeringeneer 20% laveré og offentligkonsum vel 6% lavere, Antallårsverk utfort av lonnstakereer 143 000 lavereenn i Langtidsprogrammet.Av tabell 1 kan vi sebåde hvordan sysselsettingssviktenfordeler seg pånæringer og hvordan denkan klassifiseres etter bakgrunnenfor sysselsettingssvikten.Av den totale svikt på143 000 faller 31 000 på offentligforvaltning, 49 000 påindustri, 9 000 på bygge- oganleggsvirksomhet, 9 000på sjøfart og 43 000 på tjenesteytingutenom sjøfart.Vi legger merke til at denrelative nedgang er størstfor industri og sjøfart.Jeg skal nedenfor trekkefram de viktigste forklaringsfaktorerbak svikten isysselsetting. Av den totaleforskjellen på 143 000 skriver37 000 seg fra forhold ioljesektoren, 26 000 haddesammenheng med endredeforutsetninger i sjøfart,37 000 har sammenhengmed endringer i den øvrigeprivate sektor, mens 43 000skyldes endringer innenden offentlige sektor, spesielten lavere vekst i offentligkonsum.Anslagene for forskjellenei sysselsetting som folgeav en svakere utvikling iolje og sjøfart er spesieltusikre, både fordi produksjons-og investeringsanslageneer usikre og fordi importandelenfor investeringeneer meget usikker.11


Tabell 1. Avvik mellom langtidsprogrammet og pessimistisk framskriving for 1987.LTP 1987 Olje og sjefart Fastlandet Off, sektor Sum endringNasjonalproduktets hovedkomponenter faste1980-priser, milliarder kroner:Privat konsumOffentlig konsum .Bruttoinvestering i fast realkapitalLagerendring . .. ...EksportImportBruttonasjonalproduktSysselsatte lønnstakere i 1 000 årsverk:Alle næringerBedrifterStats- og trygdeforvaltningenKommuneforvaltningenIndustriBygge- og anleggsvirksomhetTjenesteytingøvrige næringer158.4 3:9 2.9 0.8 -i- 1.766,9 0.2 0,0 ±45 4,31O49 -:- 16.8 -2.- 3,4 .± 1.0 21231 0.0 0.0 0,1 0.0155.9 15.6 ±- 3,0 0,0 18.6155,6 15.9 1.3 0.7 15.3333.5 -.-- 20.4 4.8 4 9 -i-3011 577,8 63.5 36.9 42.7 -2;- 143.11 155.4 63.5 36.9 ±-12,1 -+-112,5153.8 0.0 0,0 -i- 9,2 9,2268,6 0,0 0.0 -:- 21,4 21,4340 2 21.8 -i- 24.0 -i- 2.8 ±48.7122 5 0.7 5.2 2.8 8.71 059.0 39.5 7.0 -2, 370 83556. 1.4 0,7 ±0 1 2.2For investeringene i sjøfartog oljeboring er det forutsattat importandelen reduseres,noe som i en vissgrad demper sysselsettingsutslagene.Det kunne værerimelig å 'tore en lignendeforutsetning også for investeringeri oljeutvinning ogrortransport. Dette villefore til at nedgangen i sysselsettingble grovt regnet15 000 mindre.For den øvrige privatesektor er høyere importandelerden viktigste faktor.}Were relative priserinnenlands enn antatt iLangtidsprogrammet erden viktigste årsak til dette.Det er forutsatt at prisstigningeni Norge fra og med1986 tilsvarer gjennomsnittetfor OECD-landene og attilpasningen mot dette skjergradvis.Jeg har også sett på etalternativ der eksportenutenom olje og sjøfart vokser2% sterkere pr. år ogeksporten innen sjøfart 1%sterkere enn i det pessimistiskealternativet. Eksportvekstener derved ogsåstone enn i Langtidsprogrammet.Den totale nedgang i sysselsettingenblir derved reduserttil 110 000 istedenfor143 000. Av en forskjell på33 000 er 17 000 sysselsatte iindustrien, 2 000 i sjøfart og14 000 i annen privat tjenesteyting.Sysselsettingen i industriligger likevel 32 000lavere enn i Langtidsprogrammet.Det er her forutsatt at investeringeneikke påvirkesav den økte veksten. Dersomen også tok hensyn tilat høyere eksport ville gihøyere investeringer, villeforskjellen mellom de to alternativerfor internasjonalutvikling bli stone.Som tidligere nevnt vildet være rimelig å nedjusteresysselsettingsutslagenemed 10-15% som folgeav at produktiviteten i 1987vil være høyere enn i 1980.I tillegg kan det være rimeligå anta at sysselsettingsutslageneav lavereoljeinvesteringer enn iLangtidsprogrammet blirgrovt regnet 15 000 årsverkmindre enn det som følgerav beregningene. Leggeren inn begge disse forholdblir forskjellen i sYsselsettingmellom Langtidsprogrammetog alternativetmed svak eksportvekst reduserttil om lag 110 000mens det tilsvarende tall foralternativet med noe sterkereeksportvekst blir omlag 80 000. I det sistnevntetilfellet blir antall årsverkutfort av lønnstakere om laglike stort i 1987 som i 1982.Utenriksøkonomi og oljepriserJeg skal her se på konsekvenserfor utenriksokonomieni 1987 av alternativeforutsetninger. Alle tall idette avsnittet er i løpendepriser.I tilfellet med svak vekst iinternasjonal økonomi og enrealpris for olje på 30,50 dollarpr. fat kan en beregne atdet blir et eksportoverskuddpå 13,5 milliarder kroner. Itilfellet med relativt sterk internasjonalvekst blir det eteksportoverskudd på 19 milliarderkroner. For alternativetmed en realpris for oljepå 25 dollar pr. fat blir detilsvarende tall etimportoverskudd på 2,5 milliarderkroner og et eksportoverskuddpå 3 milliarderkroner.I 1982 var det et renteunderskuddpå 12 milliarderkroner og et stonadsunderskuddpå 3,4 milliarderkroner. Antar vi at renteunderskuddetholder segkonstant og at stonadsunderskuddetJoker i takt med.nominelt bruttonasjonalprodukt,blir rente- og stonadsunderskuddet17 milliarderkroner i 1987.Jeg har også beregnetNorges nettogjeld til utlandeti 1987 i forhold til bruttonasjonalproduktet.I alternativetmed svak internasjonalvekst og konstant realprispå olje lik 30,50 dollarpr. fat er nettogjelden beregnettil 19% av bruttonasjonalproduktet.I alternativet med noehøyere internasjonal vekstblir det tilsvarende tall 16%.Forutsetter vi at oljeprisen istedet faller til 25 dollar pr.fat fra 1984 og at realprisensenere holder seg konstant,blir gjelden som andel avbruttonasjonalproduktet omlag 10 prosentpoeng høyere.Til sammenligning kannevnes at nettogjelden vedutgangen av 1982 utgjorde27% av bruttonasjonalproduktet.Ved utgangen av1978 da nettogjelden somandel av bruttonasjonalproduktetnådde sin høyesteverdi etter krigen, var dettilsvarende tall 47%.Tiltak for å lake sysselsettingenBegge alternativer for utviklingenfram mot 1987som vi har skissert, viser enmeget kraftig svikt i syssel-12


settingen i forhold til Langtidsprogrammet.Det erderfor grunn til å tro at enslik utvikling ikke ville blirealisert, men at tiltak villebli satt inn fra myndighetenesside for å motvirke sysselsettingsutslagene.Detkan imidlertid være grunntil å se på hvordan uliketiltak vil virke.De tiltak som settes inn,må om de skal ha virkningpå relativt kort sikt særligvære rettet mot de sektorenesom rammes av nedgangen.Utviklingen avutenriksokonomien fordrerogså at en opprettholder enkonkurranseutsatt sektor.En sterk investeringssviktkan redusere kapasiteten ikonkurranseutsatte næringer.Ut fra dette hensyn beghovedvekten av tiltak innrettesmot å styrke investeringene,spesielt bedriftsinvesteringene.Okt kredittilforselkan bidra til å lakeinvesteringene. Det synesimidlertid vanskelig å få tilen tilstrekkelig sterk stimulansved å bare satse påkredittpolitikken. Det kanderfor være aktuelt også åvurdere mer direkte tiltakav typen investeringstilskuddo.l.Mens investeringene iolje og gass i Langtidsprogrammeter forutsatt å økesterkt, synes det nå mer rimelig8. regne med en forholdsvismoderat økning.Dette forholdet sett i sammenhengmed svikten avinvesteringene i sjøfart ogolje gir grunn til å vurderetiltak. Det er vel i forste rekkeen opptrapping av letevirksomhetetter olje oggass som er aktuelt her. Ennoe stone oljeproduksjonvil også bidra til å sikrestone utenriksøkonomiskhandlefrihet, på 10-20 årssikt. Er produksjonskapasitetenfor olje stone, vil enheller ikke være så avhengigav å produsere for fullkapasitet til enhver tid.Om investeringene sviktersterkt er det fare for ledigheti bygg- og anleggsbransjenog i enda stonegrad i investeringsvareindustrien.Dette kanmedføre at kapasitetennedjusteres til et nivå somligger under det som erønskelig på lengre sikt.økte offentlige investeringerkan derfor værehensiktsmessig for 5. erstattesysselsetting som fallerbort, selv om de medførerimport og en belastning påoffentlige finanser. økningav offentlige investeringermedfører heller ikke okningi sysselsettingen i offentligforvaltning så lengedet ikke dreier seg om investeringersom forutsetteransettelser av mange funksjonærernår investeringeneskal tas i bruk. Detteforhold tilsier at investeringerinnen samferdsel ogenergiforsyning er mestvelegnet.Den analyse som er gjennomfort,tyder ikke på atskattelette som isolert tiltaker velegnet til å lose sysselsettingsproblemene.Enviktig årsak til dette er denstore importlekkasjen somforer til at skattelettelsenmå doseres sterkt for åoppnå en gittsysselsettingsendring.Svekkelsen av den offentligebudsjettbalansen ogutenriksokonomien blirderfor forholdsvis sterk.Skal skattelettelse brukessom virkemiddel for å rakesysselsettingen, beg detderfor være i kombinasjon.med andre tiltak, i forste rekketiltak som bidrar til åbedre konkurranseevnen.Det synes derfor nærliggendeå se eventuelle skattelettelseri lys av utviklingeni lønnskostnadene og iutenriksekonomien.Det analyseverktøy somer brukt, er ikke velegnettil å belyse dynamiske effekterav reduksjon i skattenevia tilbudssiden av okonomien.Det siktes her særligtil virkningen av reduksjonav de marginale skattesatser.Det er vanskelig åanslå hvor sterke slike virkningerkan være. Mye tyderpå at en stor del av depotensielle gevinster kanoppnås ved hjelp av ensenkning av skattesatsenekombinert med en utvidelseav skattegrunnlaget.Det mest effektive tiltakmot arbeidsløshet ifølgevirkningstabellene er å ansetteflere i kommunene.Dette har i forste omgangforholdsvis små virkningerpå utenriksokonomien ogvirkningen på offentligebudsjetter er også klartmindre enn for andre finanspolitisketiltak. Tiltaketbidrar også til øke sysselsettingeni privat sektor idet 28% av sysselsettingsøkningensom folge av dettetiltaket finner sted i privatsektor, men bare 6% avsysselsettingsøkningen vilskje i industrien.De langsiktige virkningerav økt kommunalt konsumkan være mer betenkelige.For det forste må en regnemed at virkningeneutenriksokonomien og offentligefinanser vil værerelativt mindre gunstige pålang sikt. Dersom en erstat-Tabell 2. Tiltak dosert mot omlag 10 tusen sysselsatte.skattelette3% oktkommun.konsum17% oktoffent.invest.6,5% oktinvest,bedr.13% øktinvest.boligerNy lønnsbaneNasjonalproduktets hovedkomponenter i faste 1980-priser,milliarder kroner:Privat konsum 3,3 5,4 0.6 0.6 0.6 -4- 3,5Offentlig konsum 0.0 9,8 0.0 0.0 0.0 0,0Bruttoinvestering i fast realkapital 0,0 0.0 1.9 2,5 1.8 0.0Lagerendring -.-.,- 0.1 0.0 0.0 0.0 0.0 -:- 0.1Eksport 0,0 0,0 0.0 0.0 0.0 2,3Import 1,2 2.8 0,7 1.3 0,7 ± 1.9Bruttonasjonalprodukt 1.9 12.1 1,7 1.7 1,7 0.5Sysselsatte lønnstakere i 1 000 årsverk:Alle næringer 9,9 10,0 10.1 10.1 10.0 10.3Bedrifter 9,9 2,8 10.1 10.1 10.0 10,3Stats- og trygdeavdelingen 0.0 0.0 0.0 0.0 0,0 0.0Kommuneforvaltningen 0.0 7,1 0.0 0.0 0.0 0.0Industri 2.1 0.6 2.7 3,2 2.5 11.4Bygge- og anleggsvirksomhet 0.2 0,2 3,7 2.5 4.1 .2.- 0.1Tjenesteyting 7.6 9,1 3.5 4,3 3.3 ± 1,4øvrige næringer 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0.413


Tabell 3. Virkninger på sysselsetting, eksportoverskudd og overskudd for lånetransaksjoner av ulike tiltak.Tiltak nr.Sysselsettingsendringi 1987,LønnstakerårsverkEksportoverskuddi 1987,Milt kr,Overskudd førlanetransaksjoneri 1987.Mill. kr'L 6% lettelse i direkte skatter2. 3% økning i kommunalt konsuma 17% økning i offentlige investeringer4. 6,5% økning i investeringer i bedrifter5. 13% økning i boliginvesteringene6, Ny lønnsbane (10% lavere lønnsnivå i 1987)9 900 1 900 --H 3 800''10 000 -H 400 ± 70010 100 ± 1 200 --H 1 90010 100 4- 2 000 + 1 60010 000 -H 1 000 + 1 50010 300 + 4 500 -H 1 8001) Ved beregningene av overskudd fer lånetransaksjoner er det ikke tatt hensyn til endringer i selskapsskatten.ter bortfalt privat etterspørselsom i stor grad er rettetmot vareproduserende næringermed okt offentligkonsum, vil en dessuten fåsterke strukturendringer isysselsettingen. De somblir arbeidsløse som folgeav sviktende privat etterspørselog svikt i etterspørselenfra utlandet, vil bare iliten grad kunne skaffes arbeidvia okt kommunaltkonsum. Det kan viderevære vanskelig å få til enreversering av disse endringersenere. På lengresikt kan det også bli nødvendigmed et høyere skattenivå.Den sterke sysselsettingsvirkningav okt kommunalt(og sivilt statlig konsum)kan imidlertid tilsi at enikke bor bremse sysselsettingsveksteni disse sektorenefor sterkt i en periodesom er preget av forholdsvisstor ledighet.Jeg har også sett på etalternativ med laverelønnsstigning i periodenfram til 1987 slik at lønnsnivåeti 1987 ligger 10%lavere i et referanse-alter--nativ. Ifølge MODIS-virkningstabellergir dette enreduksjon i prisnivået påom lag 4%. Det er her forutsattat skattesatsene ikkeøkes som folge av denlavere lønns- og prisstigning.Dette innebærer etlavere reelt skattenivå i tilfelletmed lavere lønnsvekstenn i referansealternativet.På den annen sideer det utenriksøkonomiskrom for dette. De offentligefinanser blir imidlertid noesvekket. En lavere vekst ilønninger synes således ågi rom for et lavere reeltskattenivå (eller høyere offentligeutgifter).I tabell 2 har vi stilt oppvirkninger av ulike tiltak påmakroøkonomiske hovedstørrelserog på sysselsettingensfordeling på næringer.I tabell 3 har vi dessutensatt opp en beregningav virkninger på sysselsetting,eksportoverskudd ogoverskudd for lånetransaksjonerav de tiltakene vi hardrøftet foran. Alle tiltakeneer dosert slik at de alle giren sysselsettingseffekt påca. 10 000 lonnstakerårsverk.Ser en beregningene avmulige utviklingsbanerfram mot 1987 i sammenhengmed virkningene avoffentlige tiltak, går detfram at under forutsetningav en svak internasjonal utviklingskal det mye .tilhindre arbeidsledighet,spesielt når en tar hensyntil virkningene på utenriksøkonomien.Denne situasjonenstiller store krav tilmyndighetenes oppfinnsomhetog besluttsomhet.En sterkere internasjonalutvikling enn den som herer lagt til grunn, vil imidlertidkunne redusere sysselsettingsproblemene.BYRÅSJEF (engasjement)til Økonomiavdelingen, Realøkonomisk seksjon.Engasjementet vil vare fra 1. august og ut året. Mulighet for senere fast ansettelse kanpåregnes.Byråsjefen skal arbeide med saker og utredninger innen området internasjonal økonomi.Søkere til stillingen bor være siviløkonom eller ha sosialøkonomisk embetseksamen ellertilsvarende utdannelse. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra arbeidsområdet, analytiskeevner og evne til arbeidsinnsats.Nærmere opplysninger ved ekspedisjonssjef Thorvald Moe i tlf. 11 98 10 eller underdirektørJan F. Qvigstad i tlf. 11 98 26.Lønnstrinn 27.Søknader sendesFINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET,Administrasjonskontoret,Postboks 8008 Dep., Oslo 1.Søknadsfrist 30/6-83.14


Bolig prisene harallokeringsvirkningerMICHAEL HOELI en kommentar i Aprilnummeretav Sosialekonomendrøfter Morten Jensenog Kjell Roland boligprisenesallokeringsvirkninger.Deres konklusjon er at «deti boligmarkedet er små gevinsterå hente i form avbedret allokering av deneksisterende boligmassenpå husholdene ved å brukeprisen som virkemiddel».Dette begrunnes med at«husholdningene i litengrad endrer tilpasning i boligmarkedetsom folge avprisendringer, i alle fall påkort og mellomlang sikt».Årsaken til dette er ifølgeJensen og Roland at «deviktigste faktorer bak husholdningenesflytting ellerendrede tilpasning i boligmarkedetser [.. .] ut til åvære demografiske variablesom utvikling i samboerhyppighetenog i barnetall».Jeg er ikke uenig i Jensenog Rolands begrunnelserfor at en beslutning om flyttinger forholdsvis lite påvinketav boligprisene, ogat en omallokering av boligmassenderfor neppe vilfremskyndes vesentlig somfolge av den senere tidsendringer i boligprisene.Derimot kan jeg ikke væreenig i at dette er et argumentmot disse prisendringene.Jensen og Roland sierselv at «virkningen av prisendringen[. .1 på heltlang sikt nok kan bli betydelig»;og senere i dereskommentar at «en boligpolitikkbor ha et spesieltlangsiktig perspektiv». Jeger enig i disse uttalelsene,og mener altså at mer markedsorienterteboligpriserallerede i dag er viktig for åoppnå en bedre fremtidigallokering av boliger.Selv om vi bare ser på dekortsiktige virkningene aven prisendring, er det enforhastet slutning å si at dissehar liten allokeringseffektfordi prisendringen iseg selv ikke vil få mangetil å flytte. Tross alt er detmange som hvert år flyttereller etablerer seg, og forigjen å sitere Jensen og Roland:«For etableringsbeslutningentas vil boligpriserog inntektsforhold virkeinn og være blant de faktorersom bestemmer boligettersperselen».En nedregrense for antallet boligersom berøres av dette er antalletav nye boliger. I 1982var verdien av disse vel 15milliarder kroner. Dette eret tall av størrelsesordenmed f.eks. Norges samledeelektrisitetsproduksjon, oglangt stone enn f, eks. verdienav reiser med offentligekommunikasjonsmidler.For begge disse to sistnevntegoder er økonomermed god grunn opptatt avprisenes betydning for ressursallokeringen.Det ervanskelig 6. se at en ikkeburde være interessertogså i en best mulig allokeringav nye boliger.I forbindelse med regjeringensboligreformer nevnerJensen og Roland at eierdelenav markedet økespå bekostning av det reneleiemarkedet og på bekostningav mellomformene(borettslag o.1.). De viserogså til flyttemotivundersokelsensresultat om at mobiliteteni eiemarkedet ermye lavere enn i leiemarkedet.Fra disse to observasjonenekonkluderes det atregjeringens boligreformervil svekke mobiliteten i boligmarkedet.Dette kanvære riktig, men det er slettikke opplagt. Så lenge detfins et eiemarked og et leiemarked,vil de mest mobilehusholdningene (særlig unge,jfr. flyttemotivundersokelsen)ha en tendens til åvelge leiemarkedet. Denhøye mobiliteten er altsåårsaken til at leiemarkedetblir valgt, ikke omvendt. Enendring i forholdet mellomeiemarkedet og leiemarkedetbehøver derfor ikke åredusere mobiliteten i boligmarkedet.Jensen og Roland menerat boligmassen ville værtutnyttet bedre dersom boligkonsumetvarierte mer itakt med familiestørrelsen.Som eksempel nevner de ateldre mennesker i stonegrad kunne flyttet til mindreleiligheter og overlatt sinestore boliger til husholdningermed barn. En av grunnenetil at dette til nå harforekommet forholdsvisa■IIMENVHvern får gevinsten ved økte boligp-iser?sjelden, tror jeg er at småleiligheter i stor grad harvært prisregulerte borettslagsleiligheter,som bådehar vært vanskelig 6. skaffe(på lovlig måte), og dessutenlite egnet som formuesplasseringsobjekter,imotsetning til stone eierboliger.Den senere tids overgangtil mer markedsorientertepriser for slike leiligheterskulle i så fall donedet mer attraktivt for eldremennesker å flytte til slike.For øvrig kan jeg bare sluttemeg til Jensen og Rolandspåpekning av at oktboligbeskatning ogs6. vil bidratil å gjøre slik flyttingmer lønnsom.Jensen og Roland menerat en negativ side ved overgangentil mer markedsorienterteboligpriser er uheldigeformuesfordelingseffekter.Sålenge en ikke selgersin bolig er imidlertidformuesgevinsten ved økteboligtakster temmelig uinteressant.Og som tidligerenevnt har _Jensen og Rolandgitt gode argumenter forhvorfor vi må vente at endretboligtilpasning bare vilskje langsomt uansett boligpriser.Såvidt jeg kanTN 83Fortsettelse s. 18.1 5


Historisk portrett:Anton Martin SchweigaardAV TORE JØRGEN HANISCH')A. M. Schweigaard ergjerne blitt regnet somgrunnleggeren av norsk sosialekonomi.Han er almentanerkjent som en av de virkeligstore begavelser iNorges nyere historie ogoppnådde en posisjon i detnorske samfunn som detkan være vanskelig å forestilleseg i dag. Vi skal herta for oss noen viktige trekkav denne mannens liv oggjerning.Schweigaard ble fedt iKragero i 1808, av nord-tyskslekt. Begge foreldrenedøde da gutten var tigammel, og både han og defire sesknene fikk derfor ennoe trang oppvekst. Etteruten hell å ha prøvd seg tilsjøs, ble han 14 år gammelsendt til en viss pastor Koeppeni Ost-Friesland for ålære tysk som forberedelsetil en handelskarriere. Dennepresten skjønte imidlertidraskt at gutten besattusedvanlige evner og påtokseg ansvaret for hans intellektuelleoppdragelse.Dette dannet opptaktentil en usedvanlig lysendeakademisk løpebane. Etterto år i Tyskland komSchweigaard tilbake til1) T. J. Hanisch er forsker(NAVF) tilknyttet SosialokonomiskInstitutt, Universitetet i Oslo.Norge og ble opptatt somelev ved Latinskolen i Skien.I 1828 reiste han til Christianiafor å ta artium og tokden beste eksamen som tilda hadde vært avlagt i Norge.I 1832 deltok han i stiftelsenav Det norske Studenterforbundog ble medredaktørav dets tidsskriftVidar sammen med andresenere berømtheter som J.S. Welhaven, P. A. Munchog Fredrik Stang. Sammeår tok han en glimrendejuridisk embedseksamen.Tidsskriftet Vidar gikk inn i1834, men året etter ble detetablert en ny dagsavis,Den Constitutionelle, som iviktige henseender var envidereforing av Vidar, medSchweigaard som medredaktor.Omtrent samtidigble han universitetslektorog i 1840 professor medfagkretsen lovkyndighet,statsøkonomi og statistikk. I1842 ble han valgt inn påStortinget som representantfor Christiania. Han fortsattesom professor og stortingsmannhelt frem til sin clod i1870 samtidig som han påtokseg en rekke andre offentligeverv.Vi skal her konsentrereoss om Schweigaards virksomhetsom økonom ogøkonomisk politiker. Hanvar som nevnt også jurist,mange vil si primært jurist,og i enkelte oppslagsverker han kort og godt karakterisertsom jurist. Det sisteer riktig forsåvidt som okonomifagetvar en del av juridilcumhelt frem til 1905,men det gir neppe noendekkende karakteristikk avhva han faktisk drev med.Det viser snarere at juristenehar vært adskillig flinkeretil å dyrke sitt fags historieenn økonomene.Et av Schweigaards vik-, tigste og varigste bidrag tilnorsk sosialøkonomi ogsamfunnsforskning var athan omkring 1840 nærmest«erobret» fagene statsoko -nomi og statistikk for det juridiskefakultetet. Tidligerehadde Gregers FougnerLundh vært professor i teknologi,landhusholdningslæreog statsøkonomi veddet filosofiske fakultet. Hanhadde etter eget utsagnliten suksess med statsokonomienog har ikke satt varigespor etter seg på detteområdet. Statistikken haddenærmest vært et «accessorium»til historiefaget,også dette ved det filosofiskefakultet.Etter at Lundh døde bledet bestemt at det skulleforetas en faglig omorganisering.Teknologi og landhusholdningslæreble flyttetut av universitetet, mendet filosofiske fakultet villefortsatt beholde statistikkog statsøkonomi. Man argumentertefor at det var herdisse fag egentlig hortehjemme og fikk støtte i Universitetetskollegium fordette syn. På vegne av detjuridiske fakultet skrevimidlertid Schweigaard tobetenkninger der hansterkt argumenterte for atbegge fag trengte kontaktenmed jussen. Som lærenom «de bedste Befordringsmidlertil de materielleInteressers Fremme» forutsattestatsøkonomien «enomfattende og indtrængendeIndsigt i de Statsinstitutioner,der betinge deproduktive ElementærkræftersUdvikling, oghemmende eller befordrendegribe ind i den offentligeog private Økonomi».[Aubert (1870) s.Saken ble avgjort i statsråd.Schweigaard ble fra1840 utnevnt til professor istatsøkonomi, statistikk oglovkyndighet etter «en avde værste Feider som havefundet Sted ved vor Hoiskole».(Aubert s. 41.) Detteskyldtes nok dels at han bleansett som den dyktigste ibegge fag. Han var den enestesom hadde publikasjonerav betydning å vise til.Men det skyldtes også atSchweigaard og den såkalteintelligenskretsen somhan var en slags leder for,sto regjeringen vesentlignærmere politisk sett, ennrivalen og historikeren LudvigKristensen Daa som detfilologiske fakultet gikk innfor.Med Schweigaard skjeddedet altså en sammenkoblingav juss, økonomi ogstatistikk. Dette skulle fåstor betydning for den viderefaglige utvikling. Detinnebar at økonomien ogstatistikken fikk en klar institusjonellforankring. Lovgivningenble i betydeliggrad preget av økonomiskebegrunnelser, basert på enmål-middel tankegang somer typisk for økonomer.16


Forbindelsen til statsøkonomienga statistikken en megetklar økonomisk profil,og økonomer kom til å dominerenorsk statistikk. Endeligga statistikken denøkonomiske tenkning ensterk empirisk forankring.Det er sagt at Schweigaardvar elev av Adam Smithog for øvrig preget av sintids klassiske økonomi.Denne oppfatning har myefor seg, men den må avgjortnyanseres. Noe av detsom særlig kjennetegnerSchweigaard var at han ostefra nokså mange kilder:engelsk liberalisme, franskfysiokratisme, tysk kamera- ,lisme og for øvrig jus, statis*Içhistorie og filosofi.Han hadde en særlig evnetil 8. ta opp ulike tankestrømningerog integreredem i et eget helhetssyn.Det er likevel klart at hanmottok særlig viktige impulserfra klassiske økonomersom Smith, Malthus, Ricardoog Say. Det var i hovedtrekkden klassiskelærebygningen han forelesteover, f.eks. befolkningsteori,produksjonsteori,fordelingsteori og verditeori.Han hadde imidlertiden langt mer optimistiskoppfatning enn Ricardo ogMalthus med hensyn til forholdetmellom produksjonog befolkning. Han haddenemlig stone tro på «Selvbeherskelsenog de prudentielleDyder» og mentepå denne bakgrunn at detskulle være mulig å unngåden såkalte malthusianskefellen [(Schweigaard (1904)s. 13]. Schweigaard haddeselv skaffet grundig statistiskbelegg for at matproduksjoneni senere ti-år varvokst langt raskere enn befolkningenher i landet.[Schweigaard (1840).]Han hadde adskillig forståelsefor Ricardos oppskriftpå sosialøkonomiskmetode som gikk ut på ågjøre sterkt forenklendeforutsetninger for på dennemåten å trenge inn til kjerneni et problem, og hananvendte den selv med helli flere sammenhenger,f, eks. i forbindelse medpengepolitikken og vedberegning av produksjonog formue i jordbruket. Hankunne likevel ikke væremed på å utlede helesosialøkonomien fra noen fågrunnleggende prinsippereller postulater slik f. eks.Nassau Senior, John StuartMill og John Cairnes gikkinn for. Senior hadde sagt at«Political Economy dependsmore upon reaso -ning than upon facts.» [Senior(1836) s. 8]. Det kunne tiltider se ut som omSchweigaard var av motsattoppfatning. Iallfall tilla hanerfaringen en langt stonebetydning enn de engelskeklassikerne.I handelspolitikken varhan nokså langt på vei enigmed den engelske skolenog gjorde mer til fremme avfrihandel og økonomisk liberalismeenn noen annennordmann. Hans forste storrebidrag i denne sammenhengkom i en historisk anlagtartikkel om det merkantilistiskesystem i dendansk-norske helstaten .Hans dom over dette systernvar klar nok: «Neppeer Spor tilbage af den Flerhedaf unaturlige Industrianlægsom den vilde fremtvinge.Saa afmægtige er vi,naar vi vilde foreskrive NaturenLove istedet for at følgedens Anvisninger.»[Schweigaard (1904) s. 2171Problemet for Schweigaardvar at man ennå ikke varferdige med den økonomiskepolitikken som danskekongenehadde skapt:«Nu ligger de i RoskildesKirkehvaelvninger disse hedenfarneOldenborgere;men deres patriotiske Værkerhar overlevet dem.Etter en periode på sluttenav 17-hundretallet med adskilligoppmykning av denmerkantilistiske politikken,for en vesentlig del inspirertav Adam Smith, haddedet skjedd en ny tilstramningi merkantilistisk ogproteksjonistisk retningetter Napoleonskrigene.Det ble vedtatt den enetollforhøyelsen etter denandre, og dette var bakgrunnenfor Schweigaardsartikkel som ble skrevet i1836, like for stortingsmenneneskulle til å diskuteretollpolitikken.Uten å ta standpunkt tilde mer grunnleggende årsakermå vi kunne konstatereat utviklingen snuddenettopp da. For forste gangpå lenge ble det ikke vedtattflere tollforhøyelser. Ide neste 40 årene skjeddedet vesentlige tollnedsettelserpå praktisk talt hverteneste Storting (som dengangble holdt hvert tredjeår). Mer generelt skjeddedet en meget betydelig liberaliseringav den økonomiskepolitikken, sterkereog raskere enn i praktisktalt alle europeiske land.Hverken de som likte dette,eller de som mislikte det,har vært i tvil om atSchweigaard var den enkeltpersonsom i størst gradpåvirket denne utviklingen.Om den nye handelslovenav 1842, som av motstandereble betegnet somAnton Martin Schweigaard.revolusjonær og som bl.a.innebar en sterk reduksjoni byenes handelsprivilegierheter det f.eks. i en historiskberetning: «Statsmaktenesdristige afgjørelsemaa søkes i en manns altforoverveiende indflydelse.Lovkommisjonens sjæl,Schweigaard, var tidensgud. [Frolich (1912) I s. 81.]På denne bakgrunn erdet kanskje ikke sa rart atSchweigaard er blitt omtaltsom «tilhenger av Manchesterliberalismen»og«dens store profet i Norge».[Lund (1958) s. 74.] Denneuttalelsen representererimidlertid en klar overdrivelseog trenger derfor vesentligemodifikasjoner.Det kan være grunn til 'dunderstreke at Schweigaardpå dette området sonapå så mange andre, i prinsippetinntok et mellomstandpunktmellom to ytterligheter.Han tok klart ogutvetydig avstand fra«laissez-faire» og sa f.eks. at«Denne Lære om Non-Intervention,der ikke harværet optaget i de civiliseredeFolks offentlige Økonomi,vil dog uden Tvivl og-M ,17


saa i Theorien komme til atopgive Fordringen paa atvære Grundprincip, naarReaktionernes Tid er forbi,og den formentlige Nodvendighedat bekjempeden ene Yderlighed medden anden er bortfalden.»[Schweigaard (1904) s. 7 •1Denne holdning kom ipraksis til uttrykk ved atSchweigaard gikk inn forstatlige tiltak på en rekkeområder som ytterliggåendeliberalister ville overlatetil det private initiativeller kreftenes frie spill,kanskje spesielt kanaler,jernbaner og telegraf. I sinbegrunnelse for disse tiltakbenyttet han en slags nyttekostnadsanalyse.Det varkarakteristisk for Schweigaardstenkning at han i betydeliggrad forsøkte å organiserestat og samfunn etterøkonomiske prinsipper.Han understreket herunderat spørsmålet omprivatøkonomisk lønnsomhetikke kunne være avgjørendeved anlegg av offentligekommunikasjoner. Iforbindelse med byggingenav Eidsvoldsbanen,landets første iernbane, uttaltehan i 1851: «Den indvendingmed hensyn tilforetagendets rentabiliteter ikke av betydelig vægt.Naar staten anlægger enchausse (vei) faar den sletingen fordel i klingendemynt - og nu er de indirektefordele af en jernbanelangt stone end af enchausse.» [Sitert efter Hertzberg(1883) s. 1041 Slikeindirekte virkninger komhan stadig tilbake til. Hanforsøkte f.eks. senere å anslåEidsvoldbanens betydningfor den meget betydeligevekst i tollinntektene iChristiania, men understreketsamtidig at slike beregningernødvendigvis måttebli meget usikre.På en rekke områder fikkSchweigaard vist hvilkenbetydelig økonomisk tenkerhan var. Dette gjaldtkanskje spesielt teorien ompenger og kreditt hvor hanspraktiske innflytelse varspesielt stor og hvor hanble påberopt som autoritetså sent som under paripolitikkeni 1920-årene, av beggede stridende parter. Deter imidlertid åpenbart atfordi han prioriterte detpraktiske, utformingen avet nytt lovverk og en nyøkonomisk politikk, rakkhan simpelthen mindre somvitenskapsmann enn hankunne ha gjort. Mange harbeklaget seg over dette.Således skrev hans godevenn Welhaven at Schweigaardvar araberhestensom lot seg spenne for matkjerra.Aasmund OlavsonVinje derimot, stilte segtvilende til dette. HvisSchweigaard virkelig haddevært en «araber», mentehan, ville han aldri ha lattseg spenne for. [Vinje(1916) s. 6 f.] Det er vel muligat begge disse fremtredenderepresentanterfor norsk åndsliv undervurdertebetydningen av etgodt økonomisk lovverk ogen riktig økonomisk politikk.Litteratur:L. M. Aubert: Historiske Oplysningerom det juridiske Fakultet(Chra. 1870).Th. Frolich: F H Frolich og hanssamtid I-VI (Kra. 1912).Ebbe Hertzberg: ProfessorSchweigaard i hans offentligeVirksomhed (Chia. 1883).Carl Lund: A M Schweigaard somstortingspolitiker (Oslo 1958).Nassau Senior: Outline of the Scienceof the Political Economy ny(London 1836).A. M. Schweigaard: Ungdomsarbeider(Kra. 1904), Norges Statistik(Chra. 1840).Aa O. Vinje: Skrifter i samling bindIII (Kra. 1916).Boligprisene harallokeringsvirkningerFortsettelse fra s. 15,forstå må argumentene somtaler mot at endrede boligpriserskulle gi bedre allokeringav den eksisterendeboligmassen også talemot at formuesfordelingseffekteneav slike prisendringerer av særlig betydning.Riktignok nevner Jensen ogRoland at økt boligpris kanfore til at en boligeier i storregrad kan låne til forbrukpå formuesverdien av egenbolig. Personlig tviler jegpå at denne effekten ersærlig viktig. Mulighetenefor å få lån er for de flesteikke begrenset av manglendesikkerhet for lånet,men snarere av tidligeresparing og øvrig kundeforholdmed banken, og avhva lånet skal brukes til. Ogi den grad endrede boligpriserfaktisk fører til endretallokering av kreditten,har dette allokeringsvirkningeri tillegg til fordelingsvirkninger,og det kan gisargumenter for at disse allokeringsvirkningeneergunstige (vurdert ut fra vanligeeffektivitetskriterier).Selv om jeg altså i storgrad kan slutte meg til Jensenog Rolands påpekingav at boligpriser betyr forholdsvislite for folks vurderingav om de skal endreboligtilpasning eller ikke,er min konklusjon den motsatteav Jensen og Roland:Jeg tror boligprisene er avstor betydning for å få til enfornuftig allokering av boligkonsumet.På kort siktgjelder dette riktignok nesten«bare» ved flytting somi alle tilfelle ville forekommet,men «bare» representereraltså en verdi av merenn 15 milliarder kroner iåret.18


Kurs am økonomiog kommunalt selvstyreNorske SosialekonomersForening inviterer til kursom økonomi og kommunaltselvstyre i tiden 27.-28.september 1983. Dennegang legger vi kurset tilTrondheim, nærmere bestemtEsso Motor Hotel.Målgruppen er alle som arbeidermed kommunalekonomiskeproblemer i kommunal-og statlig forvaltning.Kommunale økonomiskeproblemer har tradisjoneltvært gjenstand for begrensetinteresse blant teoretiskeog anvendte/praktiskeøkonomer. Det er etterhvert en voksende erkjennelseav problemene i ogbetydningen av den kommunalesektor i samfunnet.Hensikten med kurset erdrøfte en del grunnleggendeøkonomiske problemstillingersom spesielt angårforholdet mellom statog kommuner.Se annonse med fullstendigprogram og påmeldingsslippannet sted i bladet.Av hensyn til hotellreservasjonenog ferietiden,har vi sett oss nødt til å setteen påmeldingsfrist til 27.juni. Deltakerantallet er begrensettil 50, så vær utemed påmelding i god tid.MånedenssitatFrisch som tilbudssideokonom«Det er av enorm praktiskbetydning å legge forholdenetil rette på en slikmåte at det skapes incitamenterfor hardt arbeid.Dette er et avgjørendespørsmål ikke bare i enverden som sliter medgjenreising, men i en progressivverden under alleomstendigheter.Ragnar Frisch i ((Price-Wage-Tax-Subsidy Policiesas Instruments in MaintainingOptimal Employment»,Memorandum to the UNSubcommission on Employmentand EconomicStability, 1949.Studenttallet oppoverEtter innføring av grunn- over. Studentstatistikken forfag og mellomfag har stu- dei tre siste haustsemestradenttallet ved Sosialokono- ser slik ut:misk institutt gått raskt opp-Medlemmer kan få orientering om «VEILED-ENDE SATSER FOR SOSIALØKONOMISK VIRK-SOMHET UTENFOR FASTE ARBEIDSFOR-, HOLD» ved henvendelse til sekretariatet.1980 1981 1982Total studenttall 378 453 558Herav:Gr.fag og m.f,2, avd013692137220132% kvinner 18,5 21,9 28,3% av totalen ved fakultetet 11,9 13,7 16,3ARKIVSTOFF TIL SEKRETARIATETHar du innkallingen til NSF's generalforsamling i 1968?En kopi av denne vil hjelpe oss til å få arkivet komplett.Samtidig er vi svært interessert i å få gammelt bildestoff fra tiden iFrederiksgate.Statistikken fortel ikkje talet på embetsstudentarkor mange av grunnfagsstu- totalt sett har auka litt. Kvindentanesom vil ta embets- neandelen er særlPri storeksamen og kor mange på grunnfag og mellomfag,som vil avslutta med berre der den hausten 1982 vargrunnfag eller mellomfag, ca. 41,8%.men det er grunn til å tru atNSF's-sekretariatet holder stengt i juli måned pga. ferie19


Funksjonsfordeling oginntektssyste merAriikkelen er nær identisk med en forelesning påNSF's etterutdanningskurs om finansiering av offentligetiltak i november 1982. Tittelen på forelesningen var«Prinsipper for funksjonsfordeling og overforingsordninger».Artikkelen gir i liten grad oversikt over alle deproblemstillinger som kunne tas opp under denne overskriften.Isteden legges det vekt på å få frem noensentrale teoretiske sammenhenger, særlig knyttet tilgrunnrenten og beskatning av denne.JAN SERCK-HANSSEN1. Hva er problemet?Den type spørsmål som jeg skal ta opp, kan illustreresved et eksempel.Anta at det er snakk om å lage en kino i Tromso. Vi kantenke oss bl.a. folgende institusjonelle arrangementer forbeslutning om hvorvidt vi skal ha en kino og eventuelthvordan den bor være, og for betaling for kinoen.For det første kan folk i Tromso, som er de someventuelt skal bruke kinoen, både fatte beslutningen ombygging, og betale det det koster. Da vil jeg regne med åfå en bra beslutning, en passelig bra kino.For det andre kan folk i Tromso, bestemme om ogeventuelt hvordan kinoen skal bygges mens folk i Bærumbetaler. Da må vi regne med å få en svært fin kino iTromso.For det tredje kan vi tenke oss at folk i Tromso skalbetale, mens folk i Bærum foretar beslutningen om ogeventuelt hvordan den skal bli. Hva dette leder til er ikkegodt å si.For det fjerde kan vi tenke oss at folk i Bærum skalbestemme om og eventuelt hvordan kinoen skal byggesog videre betale den. Da blir det sikkert ingen kino iTromso.Disse alternativene skulle illustrere betydningen av atde som tar beslutninger har kjennskap til de behov somskal dekkes, og selv har eller representerer folk som harinteresse av prosjektene. Samtidig bor beslutningstagerneselv betale eller representere de som skal betale, slikat en ved beslutningen kan regne med en rimelig og velgjennomarbeidet avveining av nytte og kostnader vedulike prosjekter.Det jeg skal gjøre i det folgende er å ta opp noenmomenter i denne sammenhengen, spesielt med tankepå fordeling av beslutninger mellom de tre nivåene iJan Serck-Hansen er cand.oecon fra 1957 og dr.philosfra 1970 på en avhandling om lokaliseringsteori. Han harvært professor ved Sosialøkonomisk institutt siden 1973og har skrevet fiere arbeider om regionaløkonomi.hierarkiet: stat, fylke, kommune. Jeg vil prove å få frem atved beslutning om hvem som skal ha beslutningsmyndigheti en type saker må en også tenke på bl.a. skattesystemet.Ved en utforming av skattesystemet kan det værehensiktsmessig å la staten ta beslutningen, ved en annenutforming av skattesystemet bor kommunen ta beslutningen.2. Arbeid om emnet den senere tidVi er for tiden inne i en periode da det blir nedlagtmye arbeid og omtanke i å endre på funksjonsfordelingenog inntektssystemene, inklusive overforingsordningene,mellom de tre tradisjonelle nivåene i norsk administrasjon:kommuner, fylker og stat. Bl.a. er det de sisteårene utkommet to NOU-publikasjoner om inntektssystemenefor henholdsvis kommuner (1982) og fylker(1979). Anbefalingene i disse to publikasjonene går isamme retning, og kan kanskje sammenfattes slik:1. En skal gå bort fra ordninger der to instanser, f. eks. enkommune og staten, i fellesskap er ansvarlige for at enoppgave blir skikkelig utfort. En skal altså dele oppgavenemellom de ulike instanser, skape en klarerefunksjonsfordeling.2. I sammenheng med dette skal en i stor grad sluttemed at en instans, f. eks. staten, subsidierer deler avutgiftene til en aktivitet, samtidig som en annen instans,f.eks. en kommune, bestemmer omfanget avaktiviteten.3. En skal fortsatt drive overføringer mellom ulike enheteri administrasjonen, men i stone grad enn hittil skalen prove å fordele etter kriterier som er naturgitte.Eksempelvis skal staten fortsette med å fordele skatteutjamningsmidler,men den skal prove å anvendekriterier som kommunene i liten grad kan innrette segetter, f. eks. totalbefolkning, indikatorer på bosettingsmonsteretcDet synes å være to typer av vinster som en håper åoppnå ved det nye systemet.1. For det forste skal administreringen bli mindre byråkratisk,enklere.20


2. For det andre skal en oppnå mer kostnadsbevissthet:ved avgjørelse av om et prosjekt skal gjennomføres vilman prove å få til at de som tar beslutningene veier detotale samfunnsøkonomiske vinster ved prosjektet motde totale samfunnsekonomiske kostnader. Mange hevderat det eksisterende system fungerer slik at en påingen måte er sikret at totale vinster veies mot totalekostnader på en rimelig måte. Vi har alle hort historiersom kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på enokonom, om kommuner som beslutter å gjennomførekostbare prosjekter med nyttevirkninger for kommunensinnbyggere, og som for kommunekassen girnegative utgifter, fordi staten dekker det meste av dedirekte utgiftene, og fordi dessuten prosjektet leder tilskatteinntekter for kommunen.Intensjonene med de foreslåtte endringene synes altsåå være helt i samsvar med læreboken: slutt med åsubsidiere eller særbeskatte spesielle formal, og drivinntektsfordelingspolitikk ved positive eller negativeikke oremerkete inntektsoverføringer, eller lump sumoverforinger.3. Argumenter om lokalt selvstyreLa meg begynne diskusjonen om funksjonsfordelingetc. med noen momenter som taler til fordel for lokaltselvstyre i den forstand at folk på et sted selv tar beslutningerom forhold som angår dem. Slike momenter erlette å finne.For det forste er det de som bor på et sted som vethvordan de liker å ha det. En må kunne anta at detinnenfor lokalsamfunn finnes et felleseie av ikke nedskrevetinformasjon om nyttestrukturen for majoriteter ogminoriteter i ulike spørsmål. Slik informasjon er det nødvendigå ha for å få tatt rimelig gode kollektive beslutninger.Og det kan være kostbart å overføre slik informasjontil sentrale myndigheter dersom disse skulle ta beslutningene.På helt tilsvarende måte finnes det blant folk på et stedkunnskap om hva man kan kalle produktfunksjonen: naturforhold,eksisterende bebyggelse etc. Slik kunnskaper også viktig for beslutninger, og er også kostbart åoverføre.Dette er opplagte og viktige argumenter for å la enbygds innbyggere foreta slike beslutninger som angårbygdens innbyggere og som verken sjenerer eller gagneromverdenen.Men alle problemer er selvsagt ikke ryddet av veienmed denne observasjonen.For det forste er det ikke sikkert at alle vil være enige iat beslutninger som tas innenfor en kommune alltid er sågode, selv om beslutningene bare får virkninger forkommunens innbyggere. Bl.a. kommer en her inn påspørsmål om minoriteters rettigheter. Jeg skal imidlertidikke komme nærmere inn på dette - vesentlig fordi jegikke har stort å si om det.Det andre argumentet mot å la alle beslutninger tas pået lokalt nivå som i en kommune er at det som settes iverk i en kommune får virkninger utenfor kommunen.Det er intuitivt klart at når det eksisterer slike båndmellom kommuner blir det stone grunn til å samordnekommuners beslutninger, eventuelt til å ta beslutningerpå et høyere plan i hierarkiet.4. Virkninger mellom geografiske enheterDet forhold at beslutninger som tas i en kommune fårbetydning for folk utenfor kommunen er imidlertid ikkeen tilstrekkelig grunn til at folk utenfor kommunen bar haet ord med i laget ved beslutninger i kommunen. Vi kanjo bare tenke på en frikonkurranseokonomi av vanligtype. I en slik økonomi kan en beslutning om produksjon ien kommune tas av en bedriftsleder i kommunen. Dennebeslutningen vil få betydning for folk i bl.a. nabokommu.-nen. Men i frikonkurransesituasjonen bruker bedriftslederenkrite. rier ved sine beslutninger som leder til beslutninger,som i en viss forstand er gode sett i enhelhetssammenheng.Men som kjent passer ikke de vanlige frikonkurranseforutsetningenepå all virksomhet. La meg nevne to typerfenomener eller aktiviteter der samarbeid kan værenyttig.Den forste typen skal jeg ikke si mye om, men kalledet aktiviteter der det er nyttig med standardisering. Detmest typiske her er vel språket. Det er likegyldig hvilketspråk folk i et land snakker, bare alle snakker det sammespråket. Og det er omtrent likegyldig hvilken gjengetypeen har på skrue og mutter, bare de passer sammen.tilsvarende måte kan en argumentere for standardiseringav skolepensum etc. for å sikre noe en kan kalle en felleskultur, og som kan ha noe å si for hvor godt folk er i standtil å kommunisere. Men la dette være nok om dettepoenget.Det andre fenomenet som reiser spørsmål om koordineringav beslutninger opptrer under mange navn, som imange henseende representerer samme realitet: eksistensenav fellesgoder, stordriftsfordeler, fallende gjennomsnittskostnader,udelelighet, indirekte virkninger.Det er dette fenomenet som det meste av det jeg skalsi vil være basert på. Og jeg vil forsvare dette oppleggetmed at det er vanlig å betrakte eksistensen av stordriftsfordeler,etc. som viktige grunner til at visse aktiviteterbor drives av det offentlige. Jeg vil altså stort sett tenkemeg at det offentlige bare tar hånd om slike aktiviteter.Disposisjonen i det folgende blir så: Forst vil jeg si noeom hva fellesgoder er, og innføre begrepet lokale fellesgoder.Deretter vil jeg innføre distinksjon mellom lokalefellesgoder på ulike nivåer, og vise hva som avgjørhvilket nivå et bestemt fellesgode horer hjemme på.Endelig vil jeg komme inn på hvordan en kan tenkeseg at de som tar beslutninger om fellesgoder på deulike nivåer får inntekter til å dekke sine kostnader, ogvise hvordan ulike ordninger her kan påvirke produksjonsbeslutningene.La meg først nevne et par eksempler på fellesgoder.Et forsvar nevnes ofte som det kanskje mest rendyrketeeksempel på fellesgode: Et forsvar som har somabsolutt forpliktelse å forsvare et lands territorium, girtrygghet til alle - det er i alle fall meningen. Den totalekostnaden ved forsvaret må på en eller annen måtebæres av fellesskapet. Den enkelte kan gjøre lite for åpåvirke graden av den beskyttelse han og andre nyter avforsvaret.La oss så som et neste eksempel se på en bro slik envanligvis tenker seg en slik i teorien. Når broen en ganger bygget og så lenge det ikke er ko på den, kan allebruke den uten å sjenere andre. Det er altså ingenkostnader direkte forbundet med at en person brukerbroen. I den forstand har forsvaret og broen sammeegenskap.21


Figur 1BroIIElvOmråde der folk bruker broenOmråde der folk ikke bruker broenMen på andre måter er det forskjell mellom det stiliserteforsvaret og en stilisert bro, slk det kan værerimelig å tenke seg den. Noen forskjeller har relevans forde spørsmål vi drøfter.La oss betrakte broen noe nærmere for å få frem noenpoenger her. La oss tenke oss at på den ene siden av enelv har vi en jevnt fordelt befolkning over et stort område- et gitt antall pr. mål. De driver f.eks. med jordbruk. Viantar at folk er helt like. I utgangspunktet er den eneplasseringen like god som den andre. Men så blir detbygget en bro over elven et sted. Folk har glede av åkomme over elven f. eks. fordi det er en fin badestrand påden andre siden av denne. Men de som er nærmestbroen vil ha lettere adkomst og vil derfor ha mer gledeav broen enn de som bor lenger fra. Gleden er herregnet netto: f.eks. gleden ved besøk på den fine badestrandenpå andre siden av elven, regnet i kroner, minusreisekostnader. Folk som bor utenfor en viss avstand frabroen vil ikke bruke den, og har derfor ingen glede avden, selv om selve bruken av broen er gratis. Disseegenskapene er typiske for det en ofte kaller lokalefellesgoder.Et annet eksempel på et lokalt fellesgode kan være enbrannstasjon. Et hus som ligger nær brannstasjonen vil habedre beskyttelse av denne enn et som ligger langtunna.Det er i samsvar med vanlig velferdsteori at bruken avbroen bor være gratis. Som økonomer er vi jo vant til åbetrakte priser som uttrykk for knapphet, eller som enrasjoneringsordning. Og hvorfor skulle en bruker avbroen avtvinges betaling for å bruke broen dersom hanikke opptar plassen for noen andre ved å bruke den?Hvis folk må betale vil jo noen som kunne hatt glede av åbruke broen la være å bruke den fordi gleden ikke er såstor at den overstiger kostnadene. Og at disse personenelar være å bruke broen p.g.a. prisen er dårlig ressursallokering.5. Modell for hierarki av regionerBroen overfor kan vi altså kalle et lokalt fellesgode tilnytte for området rundt broen. Forsvaret kan vi kalle foret lokalt fellesgode til nytte for hele landet.Hva er det som bestemmer hvor store områder somskal betjenes for hver type fellesgode? For å illustreredette på enkleste måte, vil jeg tenke meg at vi har et endimensjonaltmarked som skal forsynes med en vare fraen eller flere bedrifter. Et tilnærmet endimensjonelt markedkan være en lang dal.La oss innføre folgende symboler:a = antall enheter som skal leveres pr. km. Ettersporselener altså gitt, og den samme overalt, regnetpr, km.bo = faste kostnader pr. bedrift.b = variable enhetskostnader,b(x) bo + b ix = totale produksjonskostnader i en bedriftsom produserer x enheter. Vi har derfor fallendegjennomsnittskostnader ved produksjonen, b(x)/x= bo/x + b 1 .= kostnad ved å sende ett tonn av produktet en km,/ = lengden av det markedet som forsynes av enbedrift.Hvis vi nå tenker oss at det markedet som skal forsyneser uendelig langt, kan vi vise at dersom vi skal forsynedet på billigst mulig måte, vil den optimale lengden avdet marked som skal forsynes av en bedrift væreboa • t22


IIIII IIIin Ii I III IIIFigur 2I: produksjonsenhet med landet som markedII: produksjonsenhet med fylket som markedIII: produksjonsenhet med kommunen som markedStørrelsen av det geografiske området som skal forsynesav en bedrift er altsåi) stone jo stone de faste kostnader b o er, dvs. jo stonestordriftsfordelerii) uavhengig av_ de variable enhetskostnader, b liii) mindre jo høyere transportkostnad t pr. tonn x kiniv) mindre jo stone ettersperselsintensitet a.Vi får samme kvalitative konklusjon i et to-dimensjonaltmarked. Hvis vi nå antar at det er visse fordeler ved åklumpe flere aktiviteter sammen i ett senter fremfor å ha.to mindre sentra tett ved hverandre, kan vi få et lokaliseringsmonstersom på figur 2, (Jeg er svært ufullstendignår det gjelder forutsetninger her). Her tenker vi oss etavgrenset endimensjonalt land og tre typer aktivitetermed ulik størrelse på markedsområdet for bedriftene.Det kan her synes naturlig å tenke seg at staten tar segav forsyningen av goder av type I, fylkene tar seg avgoder av type II og kommunene tar seg av forsyningenav goder av type III.De tre typene aktiviteter på figuren kan vi tenke ossalle er av typen lokale fellesgoder. Alle bor altså gå medunderskudd.av grunnrente. Det blir altså i dette enkle tilfellet slik atøkningen i grunnrenten som folge av broen perfektgjenspeiler den verdi broen vil ha for brukerne.Det som fremkommer i form av grunnrente kan ogsåsees på en annen måte. Ved drøfting av nytte av en brotenker en seg ofte at en tar alternative hypotetiske priserfor bruk av broen, og så måles antall brukere i hverttilfelle, slik at en får en fallende ettersperselskurve forbrotjenester som på figur 3.Det skraverte arealet kalles konsumentoversku0 vedprisen 15 for bropassering. Denne prisen gir trafikkmengdenR.Det jeg har påpekt ovenfor er at under de forutsetningersom er gjort der blir et belek eksakt lik det konsumentoverskuddetsom skapes av broen observerbart imarkedet i form av forskjeller i leiepriser for tomter medulik beliggenhet.Og med dette er vi kommet dit at vi kan si noe omfunksjonsfordeling og inntektssystemer. Sett nemlig atdet er samme myndighet, f.eks. kommune, stat, et selskapel., som overveier å bygge broen og som eierjorden i omegnen. Dette selskapet vil da i vårt perfektemarked betale alle kostnadene og få all vinsten vedbroen. Vinsten vil den få i form av tomteleie. Broen vilaltså bli bygget hvis og bare hvis den er samfunnsmessiggunstig dersom vi har et profittmaksimerende broselprisvedbropassering6. Om grunnrenten som inntektskildeMen aktivitetene må jo betales. La oss i det folgendeigjen tenke på broen som er omgitt av homogent bondeland.Hvordan skal en få betaling for denne hvis en ikkekrever betaling av brukerne etter hvert som de brukerbroen? I det tilfelle vi ser på her finnes det et godt svarpå dette spørsmålet om vi legger til en forutsetning: deter et fritt marked for omsetning eller utleie av tomter. Ogsvaret er: indirekte betaler brukerne av broen for verdienav broen ved at det blir høyere kostnader forbundetmed bruk av tomter nær broen enn lenger fra. Og detblir her full overensstemmelse mellom rakt tomteleie ognytte av å bruke broen. For la oss se på en person sombor på et sted som ligger så nær broen at bruken avbroen gir en nytte som han verdsetter til 100 kroner. Hanvil da være villig til å betale 100 kroner mer for å bo pådette stedet fremfor å bo så langt unna at det ikke bliraktuelt å bruke broen - husk at jeg har forutsatt atbefolkningstettheten og dermed at størrelsen på tomtener gitt. Markedet, dvs. konkurransen om tomten, vil ogsåsorge for at denne personen, dersom han leier tomt,faktisk betaler 100 kroner mer for å bo, slik at nyttenivåetblir det samme for de som bor nær broen og de som borlangt unna, Disse 100 kronene tilfaller jordeierne i formFigur 3trafikkmengde23


skap som også eier jorden. Og gitt at broen er bygget, vilden bli optimalt utnyttet. Innføring av bompenger vedbruk av broen vil være tapsbringende for dette selskapet.La oss prove å spinne litt videre på denne tråden. Vedandre kombinasjoner av eierforhold og beslutningsmyndighetvil det ikke bli så greit å få en effektiv beslutningsmekanismefor bygging av broen, og effektiv utnyttelseav broen når den en gang er bygget. La meg nevne endel eksempler på organisasjonsformer.Av gammel vane kan vi først tenke oss at et ikkediskriminerende monopol er brobygger og broeier, menikke jordeier. For å få dekket sine utgifter, må monopoletta bompenger. Det betyr at broen blir brukt for lite. Densamfunnsmessige vinsten av broen blir for liten. Samtidigfår en monopolist som ikke kan drive perfekt prisdiskrimineringikke tak i all vinst ved å bruke broen. Allebrukerne, bortsett fra den marginale, får en vinst vedbruk av broen, dersom alle priser, bortsett fra prisen påbruken av broen, er som for broen ble åpnet.Men konkurranse om den best beliggende jordenRorer til at denne jorden stiger i verdi slik at all vinsttilfaller grunneierne. Den inntekt ved bropenger somdanner grunnlaget for monopolistens investeringsbeslutningblir altså mindre enn den realiserte samfunnsmessigevinst av broen, og denne er igjen mindre enn denpotensielle vinst ved optimal bruk.Neste eksempel: Anta at det er en kommune somomfatter alle potensielle brukere som skal ta beslutningenom å bygge eller ikke bygge broen. Jorden erprivat eie. Jordeiere beskattes av beregnet eller faktiskleieinntekt av jorden. Ved 100 prosent marginal beskatningav leieinntekten til kommunen vil alt gå bra; dettetilsvarer at kommunen er jordeier. På helt analog måtehar vi at hvis grunnrente beskattes med 100 prosent tilstaten og staten skal beslutte om broen skal bygges, davil staten ta en optimal beslutning ut fra rent statsfinansiellekriterier.Anta så at marginalbeskatningen for inntekt av jord er100 prosent, at staten tar en del av skatteinntektene frajord, kommunen resten, og at det er kommunen som skalta avgjørelsen om brobyggingen. Da vil en del av vinstenved broen gå til folk utenom kommunen, og vi må venteat insentivene for kommunen til å bygge broen vil bli forsmå.En litt annen variant av dette er å forutsette at det erkommunen som skal ta avgjørelsen om brobygging ogsom får all eiendomsskatt, men at marginalskatten avgrunnrente er på under 100 prosent. Da vil jordeiernenærmest broen få beholde en del av fordelene vedbroen, kommunen som sådan - eller kommunekassen -får ikke alt. Hvorvidt en potensielt gunstig bro vil blirealisert vil da kunne avhenge av hvor mange i kommunensom vil vinne på broen, hvor mange som indirekte viltape fordi prosjektet eventuelt gir underskudd for kommunekassen.Videre vil det spille en rolle om det ermuligheter for kompensasjon av taperne ved dette prosjektetved en slags hestehandel m.v.Mulighetene for en gunstig hestehandel kan en oftetenke seg foreligger i relativt gjennomsiktige lokale forhold.Ett prosjekt kan være gunstig for en gruppe innbyggere,et annet for en annen gruppe. Om hvert prosjektsees isolert, kan det bli nedstemt fordi det er færresom vinner enn som taper på det. Men ved å se de toprosjektene under ett; kan det bli flertall for at begge24gjennomføres. Slik hestehandel vil selvsagt ikke alltidfore til gunstig resultat. Men det er kanskje rimelig å antaat mulighetene for gunstige beslutninger av denne typener stone hvis alle inntektene som følger av de beslutningenekommunen tar tilfaller kommunens innbyggere ennhvis staten tar en del av inntektene i form av skatt. Dettekan gjelde selv om staten til gjengjeld gir støtte tilkommunen i form av ikke øremerkede overforinger.Av dette skulle vi kunne trekke den konklusjon at hvisstaten får endel av vinsten ved et prosjekt i form av økteskatteinntekter, mens kommunen skal beslutte om prosjektetskal gjennomføres, da bor staten subsidiere prosjektet.Konklusjonen av disse betraktningene er ikke så greiat den er av typen: den eller den instans bor ta beslutningen.Konklusjonen er vel heller at svaret på spørsmåletom hvem som bor ta beslutningen avhenger av eiendomsforholdtiljord, skattesystem m.v.La meg prove å knytte denne resonneringen til desiste årenes bølge i retning av at funksjonsfordelingenbor endres slik at en i stone grad enn hittil bor la eninstans bli ansvarlig for beslutninger på et område, altsåmer oppsplitting i hva som helt og ikke stykkevis og delter kommunens business, hva som er statens business.Mine resonnementer gir noen motforestillinger så lengede økte skatteinntektene fordeles mellom stat ogkommune.Konklusjonen av disse overveielsene bor imidlertidneppe være at de endringer i kommunenes inntektssysternsom er foreslått og delvis gjennomfort representereret skritt i gal retning. Konklusjonen er heller at arbeidetbor videreføres og i stone grad enn hittil også trekke innbeskatningen. Det law tenkes gjennom hvem som borinntekter av hvilke typer virksomhet eller eiendom.6. Skatt av grunnrente ma ikke alltid ga til kommunenI eksemplet ovenfor der det gjaldt en beslutning omå bygge en bro som gagnet innbyggerne i en kommuneeller en del av disse, syntes en å kunne forvente bestbeslutning dersom all beskatning av grunnrente i kommunentilfaller kommunekassen.For å forhindre at lesere skal tro at det gjelder somgenerell regel at bare kommunen bor beskatte slikgrunnrente som er oppstått som folge av virksomhet ikommunen, skal jeg se på et eksempel som leder mot enhelt motsatt konklusjon.La oss tenke oss at på en uendelig slette med bondelandfinner man plutselig en forekomst av kull. Kull fårman opp av ett enkelt hull i jorden, i en mengde som gir ckroner pr. arbeidsdag. Vi har altså pari-passu produksjonsfunksjonog faste priser. Transportkostnader for kuller så små at dem kan vi neglisjere. Derimot kan vi ikkeneglisjere transportkostnader for arbeidsreiser for desom driver utvinning av kiln. Hver ny arbeider somansettes må reise litt lenger enn de tidligere ansatte.Totale kostnader ved arbeidsreiser vil derfor være enprogressivt stigende funksjon av sysselsettingen ved kullutvinning.En person som ikke arbeider med kullutvinning vilarbeide i jordbruket, og gir der en produksjonsverdi påa kroner pr. arbeidsdag. Vi antar at c > a, dvs. at enarbeider ved kullgruven gir stone produksjonsverdi ennhan gir i jordbruket når vi ikke tar hensyn til transportkostnaderved arbeidsreiser.


Figur 4N* NPå figur 4 gir strålen cN produksjonsverdi av selvekullgruven når N personer er ansatt der, kurven cN -T(N) gir produksjonsverdien av byen, altså produksjonsverdienav gruven minus kostnadene ved arbeidsreisene.Anta at vi har som målsetting å maksimere nasjonalproduktet.Optimal bysterrelse 1 - .T er da gitt ved at den sistekullprodusent skal gi en produksjonsverdi i byen etterfradrag for hans egne transportkostnader som er lik denproduksjonsverdi han ville gitt på landet. Dette gir enoptimal bybefolkning på N gitt vedC - T' (ST) = aDenne optimallosningen kan oppnås på flere måter.For det forste vil vi få den ved frikonkurranse og privateie av jord under folgende forutsetninger: 1. Lønnen igruven er lik verdien av grenseproduktiviteten av arbeidC, slik at gruveeieren ikke tjener noe; 2. Hver arbeiderbetaler sine egne transportkostnader. De som stikker avgårde med hele vinsten av gruven i dette tilfellet er daeierne av jorden rundt gruven.Vi vil imidlertid også få optimal tilpasning hvis gruveselskapetdriver gruven, eier jorden rundt gruven, drivertransportnettet i byen, gir gratis transport for arbeiderne,og gir lønn til arbeiderne lik det de kan tjene i jordbruket,altså a. Her vil gruveselskapet hoste hele gevinsten.For det tredje kan vi få optimal tilpasning om stateneier jorden rundt gruven, eventuelt beskatter jordeierne100 prosent, gruveeierne betaler lønn lik c, og arbeidernebetaler sine egne transportkostnader.Det som er viktig for å få optimal tilpasning i dettetilfellet er at kommunen ikke får noen del av jordrenten.Med kommunen mener jeg her fellesskapet av de sonaarbeider ved gruven. Sett nemlig at kommunen konfiskerteall jordrente i byen og brukte denne slik at allebybeboerne fikk det like godt. Da ville hver innbygger fåen realinntekt på (cN-T(N))/N. Hvis det attpåtil var friadgang til å etablere seg i byen, ville vi få en bybefolkningN* gitt ved skjæringspunktet mellom kurven cN-T(N) og strålen aN på figur 4, altså en altfor stor by.Det er kombinasjonen av forutsetningene om fri adgangtil å etablere seg og om belønning etter gjennomsnittsproduktivitetensom en kan si her er årsaken til aten ikke får god tilpasning. Nykommerne ødelegger forde som er der fra for. Hva om en så skulle tillate byen Astenge grensene, altså kreve oppholdstillatelse av innbyggerne?Om de eksisterende innbyggerne da skalgjøre det best mulig for seg selv, blir det heller ikke idette tilfellet optimal tilpasning: Uansett hvor liten by vistarter med, vil innbyggerne stemme mot at den blirstone.Det forhold som gjor at en her synes å burde skykommunalt selvstyre og kommunal beskatningsrett sompesten, har sammenheng med at kommunens beslutningpåvirker hvem kommunen kommer til å bestå av.7. Oppsummering og avslutningEn del av de aktiviteter som det offentlige - stat, fylkerog kommuner - har hånd om, kan karakteriseres sonalokale fellesgoder eller produksjon med stordriftsfordeler.Tekniske karakteristika som noen slags faste kostnader,transportkostnader i en vid forstand m.v. avgjør hva25


en skal legge i ordet lokalt, Det kan være hele landet, etfylke, en kommune osv. Ofte vil eksisterende administrativeinndelinger ikke være særlig adekvate.Ett utgangspunkt ved avgjørelse av funksjonsfordelingenskulle være at det er de som har nytte av et tiltaksom skal betale slik at en får en rimelig avveining avnytte mot kostnader. Dette er også et hovedpunkt i denylig avgitte utredninger om inntektssystem for fylker ogkommuner.Et annet viktig forhold er at produksjon med stordriftsfordelerbor gå med underskudd. Salgsinntekter borikke dekke de faste kostnader. I en teoretisk forstand erdet slik at i modeller, der den geografiske dimensjon tasmed, vil grunnrenten være et slags motstykke til de fastekostnadene. Dette leder i retning av idéene til amerikanerenHenry George (1839-1897) om at den eneste skattburde være skatt på jord. Hans tanker har fått en renessansede senere årene i teorien - men neppe i skattepraksis.Når jeg har trukket grunnrenten såpass megetinn ovenfor så er det ut fra en tro på at grunnrente ellereiendomsverdi fortjener mer interesse som skatteobjektenn det har for tiden her i landet.Dette betyr ikke at jeg tror det er enkelt å sette sliketanker ut i livet i samsvar med et idealskjema. En oppfølgingav idéene etter det teoretiske skjemaet skulle tilsiat grunnrenten på f.eks. et hus i Bærum med tomt skulledeles mellom bl.a. Bærum kommune, Oslo kommune,Akershus fylke og staten etter hvor mye av grunnrentensom skyldes hver av disse instansene. Og denne fordelingenburde justeres dersom en av disse myndighetenesatte i gang noe som endret grunnrenten. Praktisk villedette neppe være lett. Og lettere blir det ikke av atverdien på en boligtomt også avhenger av nærhet tilprivate butikker.Etter det jeg kjenner til av litteraturen er det ennåmange ubesvarte teoretiske spørsmål omkring beskatningav grunnrente - for ikke å snakke om praktiske.Men det ér tre observasjoner som til sammen gjor atjeg har tro på at det er meget å vinne ved overgang fraoverveiende beskatning av arbeidsinnsats som i dag tilmer beskatning av jord, eller kanskje heller: offentlig eieav jord. De tre observasjonene er alle basert på megetenkle varianter av teoretiske modeller.1. Utfra effektivitetsgrunner bor beskatning av offerbetingetarbeidsinntekt være O.2. Ut fra effektivitetsgrunner bor grunnrente beskattes100%.3. Ved å beskatte grunnrente 100% vil det offentligesbudsjett grovt sett balansere dersom det offentlige baredriver aktiviteter med fallende gjennomsnittskostnader- og driver disse slik de bor drives.LEIF JOHANSENOPPTAKT TILSOSIALOKONOMIENCIPPTAKT• TIL LeifSOWN JohansenolconomienUriversitetsforOgeteMEMNONINN ' •••••••••MEN • MEW NEE=MEE= IIIMMINNINMENNE •• 11•1 MUM4• NONNI MINNE MENEMBoka er en innledning til sosialøkonomi,og beskriver hvilkeemner og problemområderfaget tar opp. Den vil værenyttig og klargjørende for allesom ønsker et innblikk i hvasosialøkonomien står for.Kr 110,00KRISER OGBESLUTNINGSSYSTEMER ISAMFUNNSØKONOMIENDenne artikkelsamlingen gjenspeiler Leif Johansensarbeid med å øke vår forståelse av krisetendensenei dagens økonomi, og deres sammenhengmed vårt politiske beslutningssystem. Han er særligopptatt av konsekvenser av at forhandlingsøkonomigradvis trer i stedet for tradisjonell markedsøkonomi.Kr 130,00UNIVERSITETSFORLAGET26


Usikre fangstkv oter ogoptim al kapasitet iringnotflåtenDet er flere ganger blitt påpekt at fangstkapasiteten iringnotflåten er for stor. Noen har hevdet at en viss«overkapasitet» vil være nødvendig for å nyttiggjøre segde gode fangstmuligheter som fra tid til annen oppstårunder særlig gunstige naturbetingelser. Loddefisket erden mest kapasitetskrevende del av ringnotfisket. I denneartikkel blir det undersøkt hvilken effekt loddebestandensvariasjoner har for ringnotflåtens optimale kapasitet.Konklusjonen blir fremdeles den at ringnotflåtens kapasitetbor reduseres. Den optimale kapasitet er noemindre enn det som svarer til loddekvoten inneværendeår, og er lite følsom overfor arbeidskraftskostnader. Kapasitetskostnadener hay nok til å gjøre store, menmindre vanlige loddekvoter økonomisk uinteressante.SJUR D. FLAMOGRÖGNVALDUR HANNESSON1. InnledningØkonomiske analyser av ringnotflåten har samstemmigkonkludert med at fangstkapasiteten er for stor. 1) Dennekonklusjon synes å være alment akseptert i næringen ogav myndighetene. Samtidig blir det hevdet at en visskapasitetsreserve er nødvendig for å kunne hoste eksepsjoneltstore fangstkvoter. Muligens opphører enighetenom ringnotflåtens kapasitet den dag den er blitt liten noktil å svare til de maksimale fangstkvoter som synesaktuelle.I denne artikkelen tar vi opp spørsmålet om ringnotflåtensoptimale kapasitet, gitt at dens fangstkvote variererstokastisk fra år til år. Det er tre ting vi vil frem til. For detforste ønsker vi å kvantifisere optimal fangstkapasitet, omikke presist så i alle fall rettledende. For det annet vilvi fremheve at liege, men sjeldne fangstkvoter i liten gradpåvirker et optimalt kapasitetsvalg; optimal fangstkapasiteter et spørsmål om avveining mellom gevinsten ved avog til å kunne ta en stone kvote og kostnadene ved åbinde produksjonsmidler i tilleggskapasitet som stundomer overflødig. For det tredje - finner vi det ønskelig åkunne gi en forenklet analyse av forhold som ellers harvært undersøkt ved omfattende simuleringsmodeller (jfr.Flåm og Wallace, 1981; Bjørndal, 1979). Våre resultaterbekrefter at dagens flåte er klart overdimensjonert, slikat fartøyer som går ut av flåten ikke bor erstattes ogstrukturrasjonaliseringen bor fortsette.Vi konsentrerer vår oppmerksomhet om loddefisket,siden dette (især sommerloddefisket) krever størstfangstkapasitet av alle de fiskerier ringnotflåten deltar i.Vi forutsetter at regulering av fisket har som formal åmaksimere forventet nettoutbytte. Til slutt skal vi kortkommentere den inntektsutjevningspolitikk som de regulerendemyndigheter har drevet de siste årene.1 ) Se Hansen m.fl. (1976), Hansen (1979), Bjørndal (1979), Mathiesen(1981), Flåm (1981), samt Flåm og Wallace (1981).2. Loddefisket i BarentshavetFangsten i hver av de to sesongene, sommer- ogvinterfisket, blir regulert med totalkvoter. Disse blir fastsattved forhandlinger mellom Norge og Sovjetunionen,på grunnlag av anbefalinger fra havforskere. Havforskernesanbefalinger tar utgangspunkt i forskjellen mellomestimert bestandsstørrelse og den gytebestand som ailsesnødvendig for å sikre rekruttering av ungfisk. Norgesandel av totalkvoten har vært 60% de siste årene. Denorske sesongkvotene blir så fordelt blant de fartøyersom deltar i fisket, under hensyn til jevn inntektsfordelingblant fiskerne.Populasjonsdynamiske betraktninger synes å være literelevante for loddebestandens variasjon over tid. Det erstort sett kun to årsklasser som fiskes, og variasjonene irekruttering av ungfisk er store. 2) Det synes derfor tillateligå betrakte loddebestandens størrelse, og dermedtotalkvoten, som en stokastisk variabel. Ifølge kvoteavtalenmed Sovjet må den part som ikke benytter sinårskvote fullt ut, overføre resten til den annen part. Det ersåledes ikke anledning til å overføre kvoter mellomkalenderår, selv om de årsklasser som blir beskattet isommerfisket også danner grunnlaget for etterfølgendeårs vinterfiske. Vi skal derfor anta at sannsynlighetsfordelingenfor kvoter er den samme fra år til år, selv om det eren viss tendens til at fete år følger fete og magre årmagre (jfr. tabell 4), om enn ikke til de grader som iFaraos Egypt (jfr. 1. Mosebok, kap. 41).3. En modell for optimal fangstkapasitetVi skal benytte folgende definisjoner:Q: tillatt fangstmengde (totalkvote),F(Q): kumulativ frekvensfunksjon for totalkvoten,f(Q) = F'(Q): sannsynlighetstettheten,R(Q): dekningsbidrag (inntekt minus driftsavhengigekostnader),2) Hamre og Tjelmeland (1982) har estimert en rekrutteringsfunksjon(sammenheng mellom gytebestand og rekruttering av ungfisk) forloddebestanden i Barentshavet, men de observerte data viser til delsstore avvik fra denne.27


V: optimal fangstkapasitet (beslutningsvariabel),G(V): faste (driftsuavhengige) kostnader, unntatt kapitalkostnader,8: depresieringsrate,a: investeringskostnad pr. kapasitetsenhet,r: diskonteringsrate,E: forventningsoperatoren,Vi antar at f(Q) ikke forandrer seg over tid, samt at detikke på kort sikt finnes alternativ anvendelse for fangst--kapasiteten. Den optimale kapasitet blir dermed stasjonærpå lang sikt. Vi skal se bort fra at en eventuelt bornærme seg stasjonærløsningen gradvis og formulererproblemet slik: Velg den fangstkapasitet i periode nullsom gir maksimal forventet nuverdi av fremtidigefangster:(1) Maksimer E (tf, (1 +r) -t[ER(Q°) - 8aQ° - G(Q°)]aQ°Siden f(Q) er autonom, får viQ°(2) ER((r) = S R(Q)f(Q) dQ + R(Q°)[1 - F(T)1,0Sjur D. Flåm er cand. real. 1970 fra Universitetet iBergen, med hovedfag i matematikk Han har vært seniorforskerved Chr. Michelsens Institutt siden 1979 oghovedsakelig arbeidet med fiskeriokonomiske spørsmål.d.v.s., med kapasitet Q° kan man ta alle kv6ter QQ°, men kun Q° når Q > Q°. Vi kan således skrive(1) somQo(3) maksimer f R(Q)f(Q)dQ + R(Q°)[1 - F(()°)] -C(Q° ), 0hvor(4) C(Q°) = G(Q°) + (r+8)aQ° .Vi ser at C(Q°), de årlige faste kostnader, består avtre komponenter, alternativkostnad for binding av kapital(raQ°), depresiering av produksjonsutstyret3) (8aQ°),samt andre driftsuavhengige kostnader (G); her vil detførst og fremst kunne være tale om alternativkostnad forarbeidskraft som ikke kan benyttes til andre formål iperioder hvor det ikke er behov for hele fangstkapasiteten.En nødvendig betingelse for maksimum er(5) R' (T)[ 1 - F((r)] = C' (()°),dvs. forventet dekningsbidrag av siste kapasitetsenhetskal være lik alternativkostnaden ved å binde de nodvendigeproduksjonsmidler. Vi ser umiddelbart at storekvoter med F(Q) nesten lik én ikke er av interesse medmindre marginalkostnaden for kapasitet er neglisjerbar.Videre ser vi at underestimering av C' (Q°) elleroverestimering av R' (Q) medfører, hver for seg, at Q°blir valgt for stor.Slik vi har formulert problemet over, tenker vi oss atdet er samsvar mellom totalkvote og benyttet fangstkapasitet,og at noen fartøyer går i opplag når Q < Q°. Detteer ikke i samsvar med den måte fisket blir regulert IANår kvoten er mindre enn fangstkapasiteten, slik den harvært alt siden kvotereguleringen begynte i 1978, blirikke deltagelsen i fisket begrenset. I stedet blir kvotenfordelt blant dem som ønsker å delta i fisket, og detenkelte fartøys kapasitet blir bare delvis benyttet. Dettereduserer dekningsbidraget, fordi leveringsproblemeneraker med intensiteten i fisket. Tar vi hensyn til dette, blirdekningsbidragsfunksjonen R(Q, Q°), og (5) blir forandrettil(5') Ri(Q° ,Q°) [ 1-F(Q1Q°R2(Q,Q°)f(Q)d() =0hvor fotskrift til R betegner partialderivert m.h.t. detindikerte argument. Siden R2 < 0, ville den optimalekapasitet bli noe mindre hvis vi tok hensyn til dette.Imidlertid er den optimale fangstkapasitet tilstrekkeligliten for at R2 blir ubetydelig, slik at vi skal benytte (5).Rögnvaldur Hannesson er fodt og oppvokst på Island.Han tok doktorseksamen i nationalekonorni ved LundsUniversitet i 1974. Han kom til Norge i 1975 og varuniversitetslektor i sosialøkonomi i Tromso ett år, menhar siden vært førstelektor ved Institutt for økonomi,Universitetet i Bergen. Han har hovedsakelig arbeidetmed fiskeriokonomiske spørsmål.284. Optimal fangstkapasitet I: Ingen arbeidskostnaderHvorledes ser så et regnestykke for den norske ringnotflåtenut? Vi tar utgangspunkt i (5) og gjør anslag på3) Problemet har visse likheter med Kumbels utskiftningsplan for kjøretøyer:«At leve bekvemt/i begrænsede kaar/er alene et spergsmaal/om penge:/Hvis man bytter sin Cadillac/aar efter aar/vil den holde/uendelig længe.»


Tabell 1. Driftskostnader (ekskl, arbeidskostnader). pr.1 000 hl, lastekapasitet for ringnotfartøyer (fartoyerover 8 000 hl. = 100).Kilde: Budsjettnemnda for fiskenæringen: Lennsomhetsundersokelser.Tabell 2. Antall årsverk pr. 1 000 hi lastekapasitet i ringnotflåten1980.Kilde: Samme som tabell 1.C'(Q°) og R'(Q °). I dette og neste avsnitt beregner viF(Q°), med og uten hensyn tatt til arbeidskostnader. Iavsnitt 6 estimerer vi tetthetsfunksjonen f(Q) og beregneroptimal flåtestorrelse.Tabell 1 viser kostnad (unntatt arbeidskostnad) ogtabell 2 bemanning pr. enhet lastekapasitet. Det fremgårav disse tabellene at kostnaden pr. enhet lastekapasitetfaller når fartoysterrelsen raker, særlig hvis en tar medarbeidskostnader (se for øvrig Hansen, 1979). En kostnadsminimerendeflåte ville således bestå av kun «store»fartøyer, d.v.s, fartøyer over 8 000 hl lastekapasitet. Talleneer hentet fra de lønnsomhetsundersøkelser av fiskeflåtensom årlig utarbeides av Budsjettnemnda forfiskerinæringen, heretter kalt lonnsomhetsundersokelsene.Fra lønnsomhetsundersøkelsene for 1980 finner vi atavskrivninger av «store» ringnotfartøyer, beregnet pågrunnlag av nyanskaffelsesverdi, utgjorde 1,256 mill. kroneri 1980. Den oppgitte avskrivningsprosent (6,1) implisereren nyanskaffelsesverdi på 20,7 mill. kr. Alternativkostnadenfor å binde denne kapital er 1,035 mill. kronerved 5% rente. 4) Den årlige faste kostnad pr. fartøy (fartøykostnad)blir dermed 2,291 mill. kr. For å uttrykke dettepr. tonn lodde, slik det er gjort på høyresiden av (5), måvi anslå hvilken fangstkapasitet fartøyer av nevnte storrelsehar. Vi antar at en rundtur tar 4 deign i vinterloddefisketog 7 døgn i sommerloddefisket, samt at vinterloddefisketvarer 13 uker og sommerloddefisket 10 uker. Etfartøy med 8 000 hl lastekapasitet vil da kunne ta maksimalt33 turer, hvilket gir en fangstkapasitet på ca 25 000tonn når alle turer går med full last 5) (1 hl = 97 kg lodde).Som antydet ovenfor er fangstkapasiteten avhengig avdet samlede antall båter, fordi de «siste» båtene målevere til fjerne fabrikker, rneri for den kapasitet somviser seg å være optimal er denne effekt uten betydning.Dermed blir C(Q °) = 92 kroner pr. tonn lodde.Når det gjelder det marginale dekningsbidrag (R'),antar vi at dette er konstant. Dekningsbidragets andel avprisen på lodde blir da d = (y-c)/y, hvor y er inntekt frafiske og c er variable kostnader, arbeidskostnader ikkemedregnet. Noen opplysninger om inntekter og kostnaderi loddefisket alene er ikke lett tilgjengelig, men ilønnsomhetsundersøkelsene finner vi slike opplysningerfor hele året. Omtrent halvparten av de «store» fartoyenesårsinntekt kommer fra loddefisket.Tabell 3 viser dekningsbidragets andel av inntekt frafiske for «store» ringnotfartøyer for årene 1969-81. 6)Denne har variert en del fra år til år, men har hatt entendens til å falle over tid; fra å ha vært ca. 60% omkring1970 var den under 50% i årene 1978-81. Den viktigsteårsaken synes å være stigende drivstoffkostnader; somvist i tabell 3 steg drivstoffkostnadenes andel avdriftsavhengige kostnader fra godt under 20% for 1974 tilover 30% fra 1979. Derimot har prisen på lodde øketomtrent som det almene prisnivå (uttrykt ved konsumprisindeks),om enn med stone variasjoner. Med utgangspunkti dagens drivstoffpriser synes det ikke grunn til åforvente at mer enn halvparten av prisen på lodde vil gåtil dekning av driftsuavhengige kostnader. I 1980 varprisen på lodde kr. 520 pr. tonn, som da gir R' = 260 kr. pr.tonn.Fra (5) finner vi nu F(Q °) = 1-92/260 = 0,65. Denoptimale kapasitet er altså ikke stone enn at totalkvotenskal kunne tas i sin helhet i 6 à 7 år av 10. En 10% økning idekningsbidragets andel (til d = 0,55), som må sies å væreoptimistisk, ville gi F(Q°) = 0,68, d.v.s. full utnyttelse avkvoten i knapt 7 år av 10. De resterende 3 A, 4 årene måen del av kvoten forbli ubenyttet, p.g.a. de store omkostningerdet ville medføre å ha en ellers ubenyttet tilleggskapasitetfor å ta hele kvoten.5. Optimal fangstkapasitet II: Arbeidskostnadenes betydningHittil har vi ikke regnet med noen alternativkostnad forden arbeidskraft som er nødvendig for å holde flåten idrift. Tas disse med, blir den optimale kapasitet selvsagtmindre. Problemet er imidlertid at vår kjennskap tilarbeidskraftens alternativkostnad er meget ufullstendig.Usikkerheten knytter seg til to forhold: (i) Hvor stor eregentlig den alternative verdiskapning? (ii) Er arbeidskraftenvariabel på kort eller lang sikt? Det sistnevnte eret spørsmål om hvorvidt arbeidskostnaden er å betraktesom driftsavhengig eller en del av fartøykostnaden. Myetaler for at det sistnevnte er tilfellet; selv om utnyttelsenav fartøyene ville variere fra år til år i takt med totalkvo-' 4) For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi regner i faste priser.5) Denne fangstkapasitet er i overensstemmelse med resultater oppnåddmed en simuleringsmodell for ringnotfisket, utviklet ved Chr.Michelsens Institutt (jfr. Flåm og Wallace, 1981), Det er selvsagturealistisk å regne med at alle turer vil gå med full last, men til detteer å si at fartoyene i gruppen over 8 000 hl lastekapasitet i gjennomsnittligger godt over denne grense, hvilket gir en slingringsmonn forå gjøre vår antagelse mer realistisk.6) Som variable kostnader betrakter vi dem som i Budsjettnemndasundersøkelser blir kalt kostnader, unntatt de tre siste postene (avskrivningpå fartøy, betalte gjeldsrenter, og renter på egenkapital).Noen av disse, f, eks. vedlikehold og assuranse, hører neppe i sinhelhet til driftsavhengige kostnader. Dersom vi hadde latt disse inngåi fartøykostnaden på hoyresiden av (1), ville den optimale kapasitetblitt enda litt mindre; jfr. resultatene i neste avsnitt hvor arbeidskostnaderblir betraktet alternativt som driftsavhengige og som en del avfartøykostnaden.29


Tabell 3. Dekningsbidrag som andel av inntekt fra fiske (d), samt drivstoffkostnad som andel av driftsavhengigekostnader (c*), for «store» ringnotfartøyer. a) De to nederste linjene viser prisindeks for lodde (PL) samtkonsumprisindeks (KI).Kl19720,500,1763701974.0;209712-:80 ,"1977,19790,430,311231241981Kilder: Budsjettnemnda for fiskenæringen: Lønnsomhetsundersøkeler. Statistisk Sentralbyrå: Fiskeristatistikk, Statistisk årbok.a) 1969-76: Fartøyer over 140 fot; 1977-81 fartøyer over 8 000 hl. lastekapasitet. Arbeidskostnader ikke medregnet.Tabell 4. Norske fangster og (fra og med 1980) fangskvoter av lodde i Barentshavet (tusen tonn, linje 1), samtgjennomsnittlig lønn pr. årsverk (tusen kroner) på «store» ringnotfartøyer (linje 3) og for alle yrkesgrupper(linje 2).1981. 71197'.,1973:i, 19741j:: 1975 197§1 19771'.1982 10001140.. 1.1711: :... 1556i:', '0.94:.:: .987:::.:2116 11221130 1560.A.::Q:!: ii'ilp:A„ ::4!:...:Z,.: ::::453.:::.:.67,9 73,377,3 ::::::.:.. :71;1.6::: ':115i."81):: 401; 7 :161,5 135,8:: ....l . l .' ,:::.:•14 ,::::::::::Kilder: Budsjettnemnda for fiskenæringen: Lønnsomhetsundersøkelser. Statistisk Sentralbyrå: Lønnstatistikk, fiskeristatistikk, FiskeridirektoratetsHavforskningsinstitutt: Ressursoversikter.ten, så kan ikke mannskapet omallokeres til annen virksomhetde år det ikke er behov for å benytte fangstkapasiteteni sin helhet. Vi skal kort se på implikasjonene avbegge betraktningsmåter.Som det fremgår av tabell 4, varierer arbeidsgodtgjerelseni ringnotflåten noe fra år til år, men har gjennomgåendevært omtrent dobbelt så stor som gjennomsnittetfor alle yrkesgrupper. Selv om det godt kan være et visstrenteelement i ringnotfiskernes inntekter, er det vanskeligå unngå den konklusjon at alternativkostnaden forarbeidskraft i ringnotflåten ligger over gjennomsnittet foralle yrkesaktive. Vi våger et anslag på 100 000 kroner i1980 års priser.La oss så ferst se på det tilfelle hvor arbeidskraften iringnotflåten ikke har alternativ anvendelse på kort sikt.Arbeidskostnaden blir da å betrakte som en del avfartøykostnaden. Bemanningen på «store» ringnotfartoyervar 12,6 årsverk i gjennomsnitt i 1980, som gir enarbeidskostnad på 1,26 mill. kr. pr. fartøy. Legger vi dettetil fartøykostnaden og gjennomgår de samme beregningersom oven, finner vi at F(Q°) = 0,45, d.v.s., den optimalekapasitet skal ikke være stone enn at den strekker til forå ta hele kvoten i knapt halvparten av alle tilfeller.Betrakter vi arbeidskraften som en variabel faktor fraår til år, blir den optimale kapasitet noe stone. Holder vifast ved en alternativkostnad på 100 000 kr. pr. årsverk,må vi redusere dekningsbidraget pr. tonn med arbeidskostnadenepr. tonn, hvilket gir 209,60 kr. (260 - 1260/25).For en fartøykostnad på kr. 92 pr. tonn (som for), finner viF(Q°) = 0,56, eller at den optimale kapasitet skal kunneta hele kvoten i mindre enn 6 år av 10.306. Optimal og faktisk kapasitetHvor stor kapasitet, regnet i tonn lodde og antall båter,svarer da til de tall vi er kommet frem til? For 8. kunnebesvare det spørsmålet, må vi spesifisere tetthetsfunksjonenf(Q) nærmere. Vi skal anta at f(Q) følger sammemonster som de faktiske fangster og kvoter i tiden 1971-83 (se tabell 4). I figur 1 vises frekvensfordelingen og endertil tilpasset lognormal tetthetsfunksjon. Overensstemmelsenmellom sannsynlige kvoter og den lognormalefordeling er muligens noe bedre enn figuren gir inntrykkav, idet de største fangstene ble tatt i midten av 1970-årene da Norge fremdeles tok størsteparten av loddefangstene.Tabell 5 viser hvilken kapasitet, målt i tusen tonn loddeog antall fartøyer à 8 000 hl lastekapasitet, som svarer tilde tre verdiene på F(Q°) vi fant over. Den optimalekapasitet må sies 8. være forbausende lite følsom overforhvorvidt og hvorledes vi tar hensyn til arbeidskostnader;den optimale kapasitet ligger i alle tilfeller mellom 50 og57 «store» ringnotfartøyer. I 1980 fantes det 5 0 . fartøyerover 8 000 hl lastekapasitet med konsesjon for å drivefiske med ringnot, mens det samlede antall fartøyer medringnotkonsesjon var 215. Den optimale loddekvote ermellom 1 240 og 1 420 tusen tonn og således litt stoneenn Norges kvote 1979-82, men mindre enn kvoten inneværendeår.7. Reguleringen av ringnotfisket de siste åreneSom antydet, er ringnotflåtens fangstkapasitet atskilligstone enn nødvendig for å ta den norske loddekvotenTabell 5. Optimal fangstkapasitet.0,450,560,65f(Q) = [(2n) 1' a Q]-1 expf-anQ - ILL) 2/202)z = (1nQ li)/o; [1, = 7,1565; a = 0,2617


Li)l-ooA VI NTER4. SOMMER_ooo040000 15000LASTEKAPAS I TETFigur 2. Fordelingen av basiskvoter i loddefisket iBarentshavet i sommersesongen 1982 og vintersesongen1983.60 10 80 10 4000 4200 4400 4600 4800 2000 2200KVOTEFigur 1. Frekvensfordeling og sannsynlighetstetthet fornorske loddefangster fra Barentshavet. Frekvensfordelingengjelder fangster 1971-79 ogkvoter 1980-83. Sannsynlighetstettheten er skalertfor å bli sammenlignbar med kvotefordelingen.slik den har vært de siste årene. Det har derfor værtnødvendig enten å begrense deltagelsen i loddefisketeller å begrense den fangstmengde det enkelte fartøy fårlov til å ta. Hovedsakelig har de regulerende myndighetervalgt den sistnevnte vei.Fartøykvotene blir bestemt på grunnlag av en sk.basiskvote, som siden blir multiplisert med et tall somangir forholdet mellom totalkvote og summen av basiskvoter.Figur 2 viser de basiskvoter som ble brukt isommersesongen i fjor og nu i vinter. Hovedprinsippetbak fastsettelsen av basiskvoter er å. sikre en jevn inntektsfordelingblant fiskerne. Særlig gjelder dette vintersesongen,hvor de mindre fartøyene blir sterkt begunstiget,mens de store fartøyene kommer noe bedre ut isommersesongen. Figur 3 viser at dette har vært enfremgangsrik politikk. Forskjellen i gjennomsnittlig inntektpr. årsverk mellom fartoygrupper er blitt mindresiden fartøykvoter ble et permanent innslag i 1978.Siden kostnaden pr. enhet lastekapasitet faller nårfartøystørrelsen oker, er det grunn til å frykte at denneutjevningspolitikk vil ha uheldige strukturelle virkninger.Ser en på utviklingen i antallet fartøyer med ringnotkonsesjon(tabell 6), synes den å gå i riktig retning. Siden1978 har antallet fartøyer over 6 000 hl lastekapasitetstabilisert seg, mens antallet mindre fartøyer har sunket,noen i bokstavlig forstand og med myndighetenes medvirkning.Hva som derimot er betenkelig er at det desiste årene er blitt bygget en del mindre fartøyer somfaller akkurat under konsesjonsgrensen (90 fot) og somuten videre kan delta i loddefisket bare de melder fra omdette (kun vintersesongen er aktuell for disse fartøyene).Den regressive fordelingen av basiskvoter (jfr. figur 2)favoriserer disse små fartøyene sterkt. Noe av den strukturrasjonaliseringsom ble oppnådd medkondemneringsordningen er således i ferd med å forsvinne.Tabell 6. Antall ringnotbåter pr. 31/12 med konsesjon,etter lastekapasitet (hl.).1977.19781979.1980.19812 000-4 000::.I.gi! all:M. 17!151 62,'i:,.13.. 44':Kilde: Statistisk Sentralbyrå: Fiskeristatistikk.6000-8 00010 00079 :. 49. go::::: IS.85: 48.:': :28,:',' l'a,l,18 „, : .47'::::' :,3a,'!.: 1:.:.69i 49:1::: $0.11'. 171:50::1' 48,'. 357” IS8. KonklusjonVår analyse gir en relativt grov modell for tilpasningunder usikkerhet. Vi har ignorert at flåten hver gangkvotene blir «avslørt» kan korrigere sin kapasitet på kortsikt gjennom flere tiltak, f.eks. øket fart (jfr. Flåm ogWallace 1981). Like fullt mener vi at våre resultater ernokså robuste. Det synes tilrådelig å fremskynde kapasitetsnedbyggingengjennan- hindre flere fartøy i å delta i fisket,- la konsesjoner være fritt omsettelige innenfor deskranker som måtte folge av regionale hensyn,31


..•■■••■-Ln-N- gjøre kjøp av konsesjoner mer tiltrekkende ved atkjøper oppnår selgers basiskvote som tillegg til denhan har fra for,- annonsere nedtrapping av subsidiene og innføring avkonsesjons- eller fangstavgift etter en bestemt tidsplan.00o-19681910 1912 1914 19 16 1918 1980 1982Figur 3. Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk i ringnotflåten1969-81 i prosent av gjennomsnittet for heleringnotflåten.1969-76 1977-81Lengde Lastekapa-(fot) sitet (hl)REFERANSERBjerndal, T. (1979): En økonomisk analyse av kapasitetsbehov i sildenæringen.Norges Handelshøyskole (spesialoppgave ved høyere avdelingssiviløkonomeksamen).Flåm, S. D. (1981): Kapasitet og overskot i fiskenæringen. Sosialokonomen,årg. 35, nr. 6, s. 8-10.Flåm, S. Dog S. W. Wallace (1981): Kapasitetstilpasning med usikrekvoter, tilfellet norsk ringnotflåte. Chr Michelsens Institutt.Hamre, J. og S. Tjelmeland (1982): Sustainable Yield Estimates of theBarents Sea Capelin Stock. International Council for the Explorationof the Sea, Copenhagen.Hansen, T. m.fl. (1976): En strukturanalyse av sildolje- og sildemelindustrien.Senter for anvendt forskning, NHH, (vedlegg 3 til Langtidsplanfor fiskerinæringen).Hansen, T. (1979): The Relationship Between Aggregate Costs, Employment,and Cargo Capacity of the Norwegian Purse Seiner Fleet.Scandinavian Journal of Economics, vol. 81, s. 18-29.Mathiesen, L. (1981): Kapasitetstilpasning i sildenæringen. Senter foranvendt forskning, Norges Handelshøyskole.Øverste heltrukne linje140 og over 8 000 og overStiplet linje 120-139 6 000-7 999Prikket linje 100-119 4 000-5 999Nederste heltrukne linje under 100 under 4 000Grensene for fartoyinndelingen for og etter 1977 svarerikke til hverandre.BYRÅSJEF (fornyet kunngjøring)til Økonomiavdelingen, Utredningskontoret.Utredningkontoret har bl.a. ansvaret for å koordinere bruken av de makrookonomiskemodellene MODIS IV, MODAG, FINMOD m.v., videreutvikling av avdelingens modell- oganalyseapparat, og for den interne opplæringen i bruk av modellapparatet i avdelingen.Byråsjefen skal lede arbeidet ved kontoret.Søkere til stillingen bor ha sosialøkonomisk embetseksamen eller tilsvarende utdannelse.Det vil bli lagt vekt på analytiske evner, erfaring i bruk av modeller og evne til arbeidsinnsats.Nærmere opplysninger ved ekspedisjonssjef Thorvald Moe i tlf 11 98 10 eller underdirektørTore Eriksen i tlf. 11 98 59.Lønnstrinn 27.Søknader sendesFINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET,Administrasjonskontoret,Postboks 8008 Dep., Oslo 1.Søknadsfrist 30/6-83.32


Avkastning og risikoved ulike selskapsformerEn sentral problemstilling i økonomisk politikk måvære at det er interessant å satse på prosjekter med høyforventet lønnsomhet selv når disse er risikofylte. Detkan reises berettiget tvil om den vanligste selskapsformved nyetableringer, aksjeselskapsformen, gir en tilfredsstillendeavkastning til investor.Hovedformålet med denne artikkelen er å belyse avkastningog risiko ved ulike selskapsformer. I artikkelenskisseres også en alternativ selskapsform, spesielt medtanke på å reise risikovillig kapital til nye prosjekter.TERJE HANSENOGWIDAR SALBUVIK1. InnledningKommandittselskapsordningen har i den senere tidkommet sterkt i fokus i offentlig debatt i Norge, på grunnav de skattefordeler ordningen etter sigende innebærer.Skulle kommandittselskapsordningen bli avskaffet, villefremtidige bedriftsetableringer med mange eiere i praksismåtte skje som aksjeselskap. Fra en samfunnsokonomisksynsvinkel ville ikke dette innebære noe problemhvis aksjeselskapsformen ga en tilfredsstillende avkastningfor investor. Hensikten med denne artikkelen er åvise, gjennom realistiske eksempler, sammenhengenmellom lønnsomhet for investor og selskapsform. Vi kanallerede her nevne at aksjeselskapsformen er helt uinteressantfor investor ved risikofylte prosjekter med storeskattemessige avskrivninger, slik tilfellet for eksempel eri shipping.I del 2 gjennomgås kort de tradisjonelle selskapsformer.Del 3 er en presentasjon av to investeringsprosjektervi vil se på, samt forutsetninger for analysen. I del 4sammenlignes avkastning og risiko for ulike selskapsformerfor det enkelte prosjekt.En ny selskapsform, spesielt rettet mot å fremskaffekapital til risikofylte prosjekter, presenteres i del 5. Deter tatt utgangspunkt i den nåværende kommanditt- ogaksjeselskapsform og foreslått enkelte endringer. Disseer ikke spesielt omfattende, men skulle være tilstrekkeligtil å forene de positive sider ved aksjeselskapsformenog kommandittselskapsformen.2. Kort om eksisterende selskapsformerVi har i dag tre viktige selskapsformer for bedriftermed flere eiere, aksjeselskap, sameie og kommandittselskap.Nesten alle stone foretak innen industri og handel erorganisert som aksjeselskaper. Innen skipsfart derimothar kommandittselskapsformen hatt økende betydning.Sameie er særlig aktuelt når det er tale om et mindreforetak med et fåtall eiere.AksjeselskapetAksjeselskapet begrenser deltagernes ansvar til denvedtatte aksjekapital. Selskapet er eget skattesubjekt,slik at det regnskapsmessige resultat ikke blir fordelt påde enkelte eiere.Eventuelle underskudd vil ikke kunne utlignes moteiernes inntekt for (al/rig, om ikke selskapet inngår i etkonsern der konsernbidragsadgangen kan anvendes.Dette er en vesentlig ulempe for nystiftede aksjeselskap,som de forste årene typisk vil gå med betydeligeskattemessige underskudd når det foretas fulle avskrivninger.SameieSameiet innebærer at det er flere eiere som er fullt utansvarlige med hele sin formue, som i et personligselskap. Om en sameier som har en mindre andel i enbedrift, kommer i den situasjon at hans partnere ikke kanmakte sine kontraktsmessige forpliktelser, må dennesameier med hele sin formue tre inn der hans partneresvikter. Innen skipsfartsnæringen har det vært en rekkeslike tilfeller de siste årene.Ved sameie fordeles beskatningen av virksomhetenpå de enkelte sameiere i forhold til deres andeler isameiet. Sameiet er således ikke eget skattesubjekt.KommandittselskapKommandittselskapet består i prinsippet av to typereiere. Komplementaren er fullt ansvarlig med hele sinformue. I praksis er derfor gjerne komplementaren etaksjeselskap med en eierandel i kommandittselskapetpå 1-2%.Kommandittistene, som kan delta med parter av ulikstørrelse, er hver ansvarlig opp til sin andel av denavtalte ansvarskapital. Innbetalingen ved etablering avselskapet er normalt lavere enn den vedtatte ansvarska-33


pital, men kommandittisten kan når som helst kreves forden uinnbetalte delen av ansvarskapitalen.Kommandittselskapet er ikke eget skattesubjekt. Deenkelte eiere beskattes, med visse begrensninger, forsine forholdsmessige andeler av virksomheten. En deltagerfår sin andel av overskuddet i selskapet tillagt sinøvrige inntekt, og helt tilsvarende fradrag for underskudd.Kommandittselskapet har sameiets skattemessige- ogaksjeselskapets risikomessige fordel, og er altså en kombinasjonav det beste i de to selskapsformene.Det er imidlertid enkelte negative sider ved kommandittselskapet:1) Den er lite egnet ved kapitalutvidelser fordi alle kommandittisterfortrinnsvis må delta i samme forhold.Dersom nye deltagere skal inn, vil dette kunne medføreproblemer.2) Når avskrivningsmulighetene er utnyttet, vil det kunnekomme store overskudd til beskatning på kommandittisteneshånd. Dette vil fore til krav om store utbetalingerfor å dekke skattebetalingene, og gjor det vanskeligå. holde tilbake kapital i selskapet.Professor Terje Hansen er sivilokonöm fra Norges Handelshøyskole1963 og Doctor of Philosophy fra Yale University1968. Han har siden 1972 vært ansatt som professor ibedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.Kommandittselskapsformen ligger best til rette forskipsfart fordi det vanligvis ikke er tale om reinvesteringog ekspansjonsinvestering i regi av skipskommandittselskapet.Selskapsformen kan vise seg mindre egnet når «bedriften»har anleggsaktiver som med visse mellomrommå fornyes, slik tilfellet er i en industribedrift. Likeledeskan finansiering av kapasitetsutvidelser skape problemer.Forutsetningen for at slike reinvesteringer og ekspansjonsinvesteringerskal kunne realiseres er at allekommandittistene er enige.3. Økonomiske forutsetninger for analysenUtgangspunktet for analysen er en investering i etnystiftet selskap i regi av de tradisjonelle selskapsformeneA/S eller K/S. Sameieformen er ikke behandlet.Grunnen til dette er at sameie, som tidligere nevnt, gir enhøyere risiko enn K/S-formen uten at forventet avkastninger høyere. Den alternative selskapsform er analysertunder de samme forutsetninger.En EDB-basert simuleringsmodell er blitt utviklet for åanalysere avkastning og risiko for de enkelte selskapsformer.Modellen som er benyttet bygger i det vesentligepå en modell utviklet av Terje Hansen og ErlingIversen. 1)En simuleringsmodell er valgt fordi det er usikkerhetved de fremtidige inntektsstrømmer. Denne usikkerheter i sin helhet knyttet til driftsresultatet. For det første erdet usikkerhet med hensyn til nivået på driftsresultatet.Denne usikkerhet er knyttet til hvorvidt produktet «slåran», hvor godt anlegget er tilpasset markedet etc. Videreer det usikkerhet p.g.a. svingninger fra periode til penode.Disse svingninger er ikke uavhengige av hverandre,slik at f.eks. et unormalt lavt driftsresultat i en periodetenderer til å gi et dårlig driftsresultat i den påfølgendeperiode.Modellen er en halvårsmodell. Hvert halvår beregneslikviditetsresultat, finansielle disposisjoner foretas ogeventuell innbetaling av kapital i K/S tilfellet gjennomføres.Hvert annet halvår beregnes i tillegg detskattemessige resultat samt eventuelle utbetalinger tilinvestorene. Vi tenker oss at de aktuelle selskaper drivesi 10 år hvoretter anleggsmidlene selges. Prisstigningenantas i analyseperioden å være 10% pr. år.Det er foretatt beregninger for to forskjellige prosjekter.Prosjektene er bevisst valgt slik at aksjekapital ogansvarskapital er den samme, nemlig kr. 40 mill.:kglA) Prosjekt med middels risikoDette er ment å representere en investering i entypisk norsk bedrift med middels risiko. Produksjonsmidlenebestår av teknisk utstyr og bygninger. Bedriften haren byggeperiode på 2 år og en driftsperiode på 10 år.Etter 10 års drift selges anleggsmidlene og eventuellsalgsgevinst avsettes betinget skattefritt i 4 år.Kostpris for det tekniske anlegg er kr. 60 mill., somsaldoavskrives med 30% pr. år, og for bygningene kr. 40VVidar Salbuvik har siviløkonomeksamen fra NHH våren1982. Ansatt som vitenskapelig assistent ved ForetaksøkonomiskInstitutt, NHH, og student ved Høyere avdelingsSiviløkonomstudier1) Terje Hansen og Erling Iversen: En analyse av avkastning og risikoved alternative selskapsformer innenfor shipping. Senter for AnvendtForskning, Norges Handelshøyskole, Rapport nr. 6:1982.34


mill., som saldoavskrives med 8% pr. år. I tillegg er det 10mill. i omløpsmidler.Det tas opp lån på kr. 80 mill. som nedbetales over 10år. Renten er 12% pr. år.I K/S'et innbetaler deltagerne kr. 30 mill. i løpet avbyggeperioden. I A/S alternativet innbetales ytterligerekr. 10 mill , til en likviditetsreserve for selskapet. Begrunnelsenfor dette er de store praktiske problemer sonaknytter seg til en hevning av aksjekapitalen hvis likviditetsutviklingeni selskapet skulle tilsi dette. Forventetdriftsresultat fer renter og avskrivninger utgjør 7,5% avkostpris i første halvår, og forventes å stige noe mindreenn den generelle prisstigning.B) Prosjekt med høy risikoVi tenker oss her et svært risikofylt prosjekt som foreksempel et skipsprosjekt.Anleggsperioden er 2 år og selskapet drives i 10 år,hvoretter anlegget selges og eventuell salgsgevinst avsettesbetinget skattefritt i 4 år. Kostpris for det anleggeter kr. 80 mill., som i sin helhet avskrives etter saldometodenmed 30%. I tillegg er det kr. 8 mill. i omløpsmidler.A/S'et har en aksjekapital på kr. 40 mill., og tar opp etlån på kr, 56 mill. K/S'ets ansvarskapital er også på kr. 40mill., men kun 24 mill. innbetales i første omgang. K/S'etlåner opp kr. 64 mill. Lånebetingelsene er de sammesom for prosjekt A.Forventet driftsresultat fer renter og avskrivninger pr.halvår utgjør 8,5% av kostpris i første halvår, og antas å,stige noe mindre enn den generelle prisstigning.En rekke forhold er felles for de to prosjektene:ringsfond (16%). A/S'et betaler maksimalt tillatt utbytteetter aksjeloven.I K/S'et skjer utbetaling til deltagerne i forbindelsemed årsoppgjøret. Utbetaling foretas til deltagerne nårlikviditetsreserven overstiger neste års renter og avdragsamt en ekstra sikkerhetsreserve.Eventuell innbetaling vurderes ved utgangen av hverthalvår. Innbetaling kreves når driftskreditten overtrekkes.Det kreves da en innbetaling som dekker trekket pådriftskreditten samt en reserve svarende til neste 2 halvårsrenter og avdrag.5. KonkursSelskapene antas å kunne oppta ekstraordinære lån påopptil 80% av markedsverdi av anleggene ved fare forkonkurs. Lånet gis for et halvår om gangen. Renten påslike lån er satt til 20% pr. år.Konkurs inntreffer i A/S'et og K/S'et når alle kredittmuligheterikke er tilstrekkelige til å dekke selskapetslikviditetsbehov. Selskapene oppløses uten utbetaling tildeltagerne.6. SkattereglerA/S'et er eget skattesubjekt. Det betaler 27,8% statsskattog 23% kommuneskatt. Videre betales 0,6% formueskatt.Vi antar at investorene er personer. Disse betaler68,4% i inntektsskatt til stat, kommune og i sykedel tilfolketrygden. Videre betales det 45,4% statsskatt avutbytte.Formue beskattes med 2,4%.1. Markedsverdi for anleggsmidleneDenne er sentral når anleggsmidlene selges, vedeventuell konkurs og ved opptak av ekstraordinære lånnår selskapet står i fare for å gå konkurs. Vi har antatt atdet er 3 forhold som er avgjørende for markedsverdien,nemlig nybyggingsprisen for tilsvarende anlegg, anleggetsalder og utviklingen i driftsresultatet før renter ogavskrivninger i de umiddelbart foregående perioder.2. DriftskredittVi antar selskapet har en begrenset driftskreditt. Rentenpå denne er 14% pr. år.7. Oppløsning av selskapetHvis selskapet ikke er gått konkurs selges anleggsmidleneetter 10 års drift. Dersom selskapet er et K/S,oppløses da selskapet og eventuelle salgsgevinster avsettesbetinget skattefritt på deltagernes hånd i 4 år2),hvoretter de kommer til beskatning.Dersom selskapet er et NS, avsettes eventuelle salgsgevinsterpå selskapets hånd betinget skattefritt ì 4 år. Idenne periode drives aksjeselskapet som et rent finansieltselskap. Ved oppløsning av aksjeselskapet inntektsforeskonsolideringsfond og salgsgevinst. Utbytte og skattberegnes og betales. Deretter utbetales restverdien avselskapet til aksjonærene. Disse blir utbyttebeskattet forden delen av restverdien som overstiger den innbetalteaksjekapital.3. Finansielle plasseringerSelskapet plasserer sine likviditetsreserver kortsiktig.Renten på slike plasseringer antas å være 8% pr. år. Enbegrunnelse for en så lav rente er at deler av dissereserver må holdes i relativt likvid form.I AiS'et akkumuleres betydelige finansielle reserver,utover den nødvendige likviditetsreserve. På disse langsiktigeplasseringer oppnås en rente på 12% pr. år.4. Utbetaling til (innbetaling fra) investoreneI A/S'et fremkommer årsresultatet etter fulle skattemessigeavskrivninger og etter avsetning til konsolide-4. Avkastning og risiko ved eksisterende selskapsformerVi har valgt å måle avkastning ved neddiskontertkontantstrøm til investor etter skatt (nåverdi). Dette kantolkes som verdien på investeringstidspunktet av fremtidigeinn- og utbetalinger som prosjektet medfører.På grunn av variasjoner i risiko er det naturlig at denforventede nåverdi er forskjellig. Den forventede nåver-2) Man kan avsette salgsgevinster på skip betinget skattefritt i 6 år. Vivelger her imidlertid 4 år for sammenligningens skyld av prosjektene.35


di for skatt ved 0% og 4% realrente er gjengitt nedenfor.(Aksjeselskapet får i tillegg en viss avkastning på sinefinansielle reserver. Det er altså kommandittselskapetstotale nåverdi som er gjengitt.) Det er dette beløp somskal fordeles mellom investorene og det offentlige.Forventet nåverdi til det offentlige (i mill. kr.) forulike selskapsformer og alternative realrentesatser.tetti4 ,0% realrente 4% realrenteProsjekt A.Prosjekt B.kr. 48 mill. kr. 24 mill,kr. 60 mill. kr. 36 mill.Som tabellen illustrerer har prosjekt B den høyesteforventede nåverdi for skatt, gitt en realrente på 0-4%.I tabellene nedenfor er gjengitt den forventede nåverditil investor etter skatt samt standardavvik for denne forde to prosjektene for alternative realrentesatser. For 'åillustrere effekten av beskatningen har vi oppgitt forventetnåverdi for skatt og standardavvik omkring denne forkommandittselskapsalternativet. Dette er i tabellenenedenfor betegnet «K/S Skattefri». Vi har også oppgittforventet nåverdi for det offentlige.Forventet nåverdi (i mill. kr.) av kontantstrømmen efterskatt til investor for alternative realrentesatser.36lléditétitorsalts::::(perAt) „.Skattefri 59,28 47,04 36,76Standardavvik for nåverdi (i mill. kr.) for de ulikeskapsformer.Konkursrisiko:A/S - normal: 12.1% A/S - høy risiko: 22.7%K/S - normal: 23.7% K/S - hay risiko: 37,1%Konkursrisikoen for kommandittselskapet er megetstor. Likevel er det forventede tap for de prioritertekreditorer forbausende lite, kun 1-2% av det opprinneligelånebeløp.Analysen illustrerer blant annet folgende:- Hvis investor krever en positiv realavkastning, så giringen av prosjektene en positiv forventet nåverdi nårde drives i regi av et aksjeselskap.- Hvis investor krever en realavkastning på 0-4%, så girK/S formen en positiv forventet nåverdi.Risikoen er riktignok stor, målt ved standardavviket fornåverdien. Har imidlertid investor en relativt diversifisertinvesteringsportefølje, med andre ord deltar medmindre andeler i flere prosjekter, er risikoen sannsynligvisakseptabel når kravet til realavkastning er under4%. Dette gjelder i det minste for prosjekt B.- Det offentlige kommer meget godt ut av det. Særliggjelder dette ved aksjeselskapsformen, hvor beskatningener svært hard. En høyere nåverdi innebærerimidlertid ikke at det offentlige skulle foretrekke A/Sformen. Grunnen til dette er selvfølgelig at det offentligesinntekter er betinget av at prosjekter igangsettes,- hvilket ikke vil skje dersom kun aksjeselskapsformener tilgjengelig.Vi tror at de to eksemplene vi har beskrevet illustrereret grunnleggende problem når det gjelder å reise risikovilligkapital, nemlig at aksjeselskapsformen ikke er attraktivnok. Med andre ord, avskaffes kommandittselskapsformeninnenfor shipping, så innebærer dette engradvis nedbygging av norsk skipsfart fordi aksjeselskapsformenikke er et reelt alternativ.Innenfor andre næringssektorer som for eksempel industri,der man tradisjonelt har benyttet aksjeselskapsformenvéd etablering av nye prosjekter, kan den mang--lende attraktivitet ved selskapsformen være en forklaringpå det begrensede antall nyetableringer.Den bakenforliggende forklaring på at aksjeselskapsformenkommer så dårlig ut, er blant annet folgende:- Dersom selskapet går konkurs, taper investor beskattedepenger.- Et nystiftet aksjeselskap med store skattemessige avskrivninger,vil de forste årene gå med betydeligeunderskudd som ikke kan avregnes mot annen inntekt.Aksjeselskapet må fremføre underskuddene, og man


får således et vesentlig tap på grunn av prisstigningen(«negativ skattekreditt») som ikke vil forekomme ikommandittselskapet.- Aksjeselskapet må holde stone likviditetsreserver ennkommandittselskapet siden det ikke har den sammefleksibilitet med mulighet for å innkalle kapital. Aksjelovensetter også strenge begrensninger på det utbyttesom kan utbetales deltagerne.5. En alternativ selskapsformI det norske skattesystem er samordnet beskatning detnormale. Nye prosjekter tas vanligvis opp i det eiendeforetak og beskattes som en del av dette. Ved konsernbeskatningbetraktes også mor- og datterselskab somet hele. Tilsvarende er det for personlige næringsdrivende,- såvel tap som gevinst ved næringsvirksomhetenlignes sammen med øvrige inntekter. Bare dersom etprosjekt organiseres som et nyopprettet aksjeselskap,fravikes den samordnede beskatning. Aksjonærene fårsåledes ikke fradrag i annen inntekt for underskudd iaksjeselskapet.I tilfellet med store avskrivninger vil selskapet normaltgå med betydelig skattemessig underskudd de 3-4 forsteårene. Dette underskudd må fremføres og avregnes moteventuelle fremtidige overskudd i selskapet. Aksjonærenelider dermed reelt betydelige tap på grunn avinflasjon, og prosjektets forventede avkastning reduseres.Vi konkluderte tidligere med at KIS-formen var deneneste som muligens ga en tilfredsstillende avkastningfor investor. Dette er svært lite oppløftende fordi kommandittselskapethar en rekke uheldige sider.En av de største ulempene ved K/S-formen må sies åvære den arbeidskrevende ligningsbehandling selskapsformenkrever:- K/S-deltagerne lignes individuelt. Hver deltager foretaravskrivninger på sin andel, med individuelle satser.- Ved salg av IÇ/S-andeler endres avskrivningsgrunnlaget,og selv mO felles satser får vi problemer.- Ved salg av andeler oppstår en skattepliktig gevinst påkommandittistens hånd som kan avsettes betinget skattefritt.Dette gir ytterligere merarbeid for ligningsmyndighetene.Den ligningsmessige behandling av K/S'et kan forenklesdrastisk ved relativt enkle tiltak, uten at dette behøverå få vesentlige konsekvenser for de økonomiske fordelerselskapsformen innebærer. Vi kan blant annet tenke ossfolgende:- Avskrivninger, klassefondsavsetninger osv. foretas påselskapets hånd. Vi tenker oss en ordning hvor kommandittselskapetforer fullstendig regnskap og fordelerskattemessig overskudd/underskudd til deltagerne,som beskattes på vanlig måte.- Ved salg av andel oppstår det ikke skattepliktig gevinst,ei heller endres avskrivningsgrunnlaget.Deltager i selskapet (pr. 31/12) vil nå kun motta to tallpå «lønnsoppgaven» fra selskapet, nemlig andel overskudd/underskuddog andel formue. Dette vil være liktfor samtlige deltagere (i forhold til eierandel), og sale -des svært enkelt å kontrollere for ligningsmyndighetene.- Selv om dette ligger utenfor de problemstillinger vireiser i artikkelen, kunne vi også tenke oss en forenklingav gevinstbeskatningen. Ved salg av selskapetsaktiver er en mulighet at det, som et alternativ tildagens ordning med betinget skattefri avsetning, betalesskatt på en eventuell salgsgevinst med 40%.Videre har K/S-formen folgende negative sider:- KS-formen er lite egnet til å reise ny kapital i et selskapsom har drevet noen år. Alle kommandittister må i såfall øke sine innskudd i samme forhold. Dersom itillegg nye deltagere skal inn, vil dette kunne medførestone problemer.- Når avskrivningsmulighetene er utnyttet, vil det kunnekomme stone overskudd til beskatning hos eierne.Dette vil fore til krav om utbetalinger for å moteskattebetalingene, noe som gjor det vanskelig å holdetilbake kapital i selskapet til finansiering av fornyelseav produksjonsmidlene.K/S-formen kan være lite hensiktsmessig når den skalanvendes innenfor næringssektorer som industri, handel,hotell o.l. Dette er bakgrunnen for at vi foreslår enalternativ selskapsform som i størst mulig grad forener depositive sider ved NS- og K/S-formen.Kort forklart tenker vi oss en ordning hvor selskapetstarter som K/S, og utnytter fordelen med symmetriskbeskatning de forste årene. Etter noen år, dersom prosjektetgår godt, kan kommandittselskapet omdannes tilet aksjeselskap. Ved omdannelsen innbetales den uinnbetaltedelen av ansvarskapitalen. Denne .overgangen tilaksjeselskap forutsettes å skje på en skattemessig fornuftigmåte.Overgangen fra K/S til NS kan gjennomføres på folgendemåte:- NS'et overtar K/S'ets aktiva og passiva til markedsverdi.- Den uinnbetalte del av ansvarskapitalen innbetales.- Det utstedes aksjer som svarer til den resulterendeansvarskapital i NS'et.- Salgsgevinst for anleggsmidlene ved overforing avdisse til aksjeselskapet, fritas for skatt dersom aksjenebeholdes i 5 år.Aksjeselskapet vil nå få en ny, høyere verdi for anleggsmidlene,og altså høyere avskrivninger. Prosjektetkan muligens igjen vise regnskapsmessig underskudd,men nå vil ikke deltagerne få fradrag i sine personligeinntekter. Aksjeselskapet må fremføre underskuddet ogavregne det mot fremtidige overskudd. Overdragelse avanleggsmidlene til markedsverdi gir altså selskapet mulighetertil å holde tilbake ubeskattede midler.Vi har nedenfor illustrert overgang fra K/S til NS. Vedovergang oppskrives anlegg til markedsverdi og denuinnbetalte delen av ansvarskapitalen innbetales.«Balanse» K/S Norse for overgang. (i mill. kr.)Anlegg 100 Gjeld 250Andre aktiva100 Differanse mellomUinnbet. del av bokfort verdi avansvarskapital 20 aktiva og passiva ± 30Sum 220 Sum 22037


Balanse AIS Norse efter overgang. (mill. kr.)Anlegg bokført Gjeld. 250verdi 100 Aksjekapital . 70Oppskr. tilmarkedsverdi. 100 200Andre aktiva . 120Dette medfører at overgangstidspunktet ikke alltid erdet beste, og gir muligens en undervurdering av denalternative selskapsforms avkastning.I tabellene nedenfor blir denne selskapsformens forventedenåverdi og standardavvik sammenlignet medA/S og K/S for det mest risikable prosjektet.Sum 320 Sum. 320Vi mener med disse beskjedne endringer av dagensordning, å ha en selskapsform med folgende egenskaper:- Det er mer attraktivt å satse på prosjekter med høyforventet lønnsomhet og med hew risiko innenfor sektorersom i dag i praksis ikke kan gjøre bruk av K/Sformen.- Ligning av selskap/selskapsdeltager forenkles, noesom i betydelig grad reduserer belastningen for ligningsmyndighetene.Forventet niverdi (i mill. kr.) av kontantstrøm efter skatttil investor for alternative selskapsformer. (Prosjekt B)SelskapsformRealrentesats (per år)0 2A/S ±, 5.12 ± 12.84 ± 18.84KIS 18.71 14.32 10.44Alternativ 2070 , 13.35 7,206. Avkastning og risiko ved den alternative selskapsformDen alternative selskapsform er i forste rekke tenktsom en «fødselshjelp» for risikofylte prosjekter. Det ersåledes av størst interesse hvordan den fungerer i hva vibenevnte prosjekt B ovenfor. Vi vil begrense analysen tildette.Tidspunktet for overgang fra K/S til NS vil varieresterkt med hvordan bl.a. resultatet utvikler seg. I praksisvil en avgjørelse om overgang måtte baseres på forventningerom fremtidig utvikling såvel som allerede konstatertehendelser. For å få et håndterlig problem går viover til A/S dersom folgende betingelser er oppfylt:1) Driften har vart i minst 3 år.2) Det gjenstår minst en driftsperiode.3) Skattepliktig inntekt i siste periode er over et visstminimum.Standardavvik for nåverdi (i mill* kr.) av kontantstrømefter skatt for de ulike selskapsformer. (Prosjekt B).SelskapsformA/S 44.03K/S 41.28Alternativ 41.83Realrentesats (per år)o 2 436.20 30.0335.81 31.0633.39 26.92Den alternative selskapsformen kommer ut med tilnærmetsamme resultat som dagens kommandittselskapsforrn.Konkursrisikoen for den alternative selskapsformenblir den samme som for kommandittselskapet,nemlig 37%.38


Nye forskningsrapporterINDUSTRIØKONOMISK INSTITUTTUtvinningstempo og norsk industriav Egil Johansen og Erik Vea (red.)Rapporten er en videre bearbeiding av en utredning for det såkalte Ternpoutvalget.Den drøfter hvordan tempoutvalg og andre viktige faktorer påvirkerleveranderindustriens situasjon. Disse andre faktorene er operatørvalg, norskebedrifters konkurranseevne og myndighetenes vare- og tjenestepolitikk. Omfangetav og innholdet i de norske leveransene kan påvirkes gjennom alle dissefaktorene.ISBN 82-7296-012-5. 120 sider. Kr. 45,-. Rapport nr. 33.Evaluering av INKO-tjenesten. En empirisk studie av brukerne av bedriftsveiledning,deres forhold til veiledningsorganer og deres behov for veiledningav Svein UlsetI rapporten evalueres INKO-tjenesten ut fra data om klientene. Det konkluderesmed at INKO-tjenesten har vist seg relativt vellykket med hensyn til praktisk nytteog prioritering av små klientbedrifter. Ved framtidig organisering av det offentligeveiledningsapparatet anbefales det å legge mer vekt på fleksible ordninger ogspesialiserte veiledningsformer og mindre vekt på de tradisjonelle krav til formaliseringog standardisering av offentlig tjenesteyting.ISBN 82-7296-013-3. 95 sider. Kr. 45,-. Rapport nr. 34.OPPLAND DISTRIKTSHØGSKOLEBedriftsnedlegging, arbeidsmarknad og samfunnsøkonomiske konsekvensar.Rapport nr. 1: Røros kobberverk-undersøkingaDenne rapporten er forste rapport i eit stone undersokingsprogram. Rapporten.er delt i to. Del I er eit samandrag av dei empiriske funna i Kobberverksundersokinga.Samtidig er Del I ei vidarefering av det teoretiske grunnlaget for undersokingsprogrammetog ein presentasjon av dei perspektiv som blir lagt til grunndet vidare datainnsamlingsarbeidet. Del II er ein detaljert gjennomgang avKobberverksundersokinga.ISBN 82-7184-048-7. 197 sider. Kr. 50,-. Skrifter nr. 38SINTEF, Avdeling for økonomiMetodeopplegg for kommunal langtidsbudsjettering og den økonomiske delen avgeneralplanenav Stein Erik Jonasson.Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag nedsatte en arbeidsgruppefor å klarlegge de praktiske problemer med langtidsbudsjettering i kommuneneog utarbeide en veileder som kunne supplere KAD's retningslinjer. Rapportener utarbeidet på grunnlag av denne arbeidsgruppens arbeid og omhandler bl.a.:- Praktiske problemer med langtidsbudsjettering- Kommunalekonomisk styring og planlegging- Metodeopplegg for kommunal langtidsbudsjettering- Blanketter til bruk i langtidsbudsjettarbeidet39 sider. Kr. 50,-. Serie STF 83 nr. A 83006.39


BEDRIFTSØKONOMISK INSTITUTTSamfunnsinformasjon problemer og muligheter belyst ved en evaluering avErnæringskampanjen 1'982av Hans Math. Tjr*omee.Rapporten foretar en evaluering av Ernæringskampanjen 1982 - analyse avprinsipper for evaluering, arbeidssystematikk og forskningsdesign.Rapporten er utarbeidet med tanke på å kunne benyttes som «mal» nårlignende «sosiale» kampanjer planlegges.Den kvantitative evaluering baserer seg på to lands-representative intervjuundersøkelser(1 500 personer), én for kampanjestart og én etter avslutning avkampanjens forste del.88 sider. Kr. 41,-. Forskningsrapport nr. 1/83.Et effektivt aksjemarked? En analyse av hvordan positive/negative endringer ipublisert resultat reflekteres i aksjekursene for et utvalg norske selskap.av Bjorn Henrik Brynildsen og Gunnar Frode Nilsen.Vi har i denne studie foretatt en effektivitets-test på «semi-strong» form for etutvalg norske børsselskaper. Testen analyserer den tidsmessige tilpasning avkursene til publisert resultatinformasjon. Kurseffekten av slik informasjon eranalysert ved anvendelse av markedsmodellen. Undersøkelsen innebærer derforen test ikke bare av resultatinformasjonens verdi som kurspåvirkende faktor, menogså av markedsmodellens gyldighet på det norske aksjemarked.60 sider. Kr. 36,-. Forskningsrapport nr. 2/83.NORGES BANKNorges Bank arbeidsnotater.Hagelund, Kåre. .0m konstruksjon av et konjunkturindikatorsystem for norskøkonomi. Utrednings- og informasjonsavdelingen, 15. april 1982. 43 s.Christiansen, Per. Bidrag til norsk pengerett. Juridisk kontor, januar 1982. 528 s. +vedlegg.Bleivik, Kjell Gunnar og Kåre Hagelund. Konjunkturbegrepet, teorier og empiriskanalyse av konjunkturbevegelser i Norge 1960-1980. Utrednings- oginformasjonsavdelingen, 7. juni 1982. 41 s.Isachsen, Arne Jon, Knut N. Kjær og Oddbjørn Raaum, Notat I: Dokumentasjon avlønns- og prismodell. Utrednings- og informasjonsavdelingen, 21. juni 1982.56 s.Isachsen, Arne Jon. Notat 2: En limns- og prismodell for Norge . Nærmere omprisrelasjonen. Utrednings- og informasjonsavdelingen. 16. august 1982. 38 s.Isachsen, Arne Jon og Knut N. Kjær. Prisstopp mot inflasjon. Utrednings- oginformasjonsavdelingen. 18. oktober 1982. 69 s.Kjær, Knut N. Pris- og lønnsstoppen 1978-79. Empirisk analyse av virkningen påpriser og lønninger, - og generelt om prisstopp som virkemiddel motinflasjon i Norge. Utrednings- og informasjonsavdelingen. 20. oktober 1982.Flere pag.Isachsen, Arne Jon og Oddbjørn Raaum. Solidarisk lønnspolitikk - hvor effektiv erden egentlig? Utrednings- og informasjonsavdelingen. 21. oktober 1982. 42 s.Bohn, Harald, Asbjørn Fidjestol, Gunnvald Grønvik og Vetle Hvidsten. Endringer iKROSUS i 1982. Utrednings- og informasjonsavdelingen. 19. november 1982.89. s.Bowitz, Einar. Husholdningenes sparing. Utrednings- og informasjonsavdelingen.7. september 1982. 30 s.Raaum, Oddbjørn. Solidarisk lønnspolitikk og lønnsutviklingen i industrien. Utrednings-og informasjonsavdelingen. 4. februar 1983. 45 s.Isachsen, Arne jon. Innteksfordeling og inflasjon. Utrednings- og informasjonsavdelingen.24. februar 1983. 44 s.40


PrioritertebladA/S Custos Finans er et av landets ledendefinansieringsselskaper med virksomhet innenforleasing, factoring, avbetalingsdiskontering og direktelån til næringslivet og lønnsmottakere. A/SCustos Finans er et heleiet datterselskap av A/SStorebrand-Norden-gruppen.Det regnskapsmessige resultat for Custos FinansGruppen etter en bloc avsetning på 7,6 mill. kroner,viser et overskudd på kr.14,8 mill. Av det disponibleoverskuddet er kr.4,9 mill. avsatt til skatter. Utbytteutbetales med kr.5,8 mill., og det resterende tilleggesfonds.Selskapets forvaltningskapital økte i 1982 fra 850mill. kroner til vel 1,2 milliarder kroner - en vekst Custos Finans Gruppen i tallpå 40% . En vesentlig del av veksten er forårsaket1982 av en betydelig økning av selskapets leasingportefølje.Det ble i 1982 inngått nye leasingkontrakter Forvaltning (mill.kr) (mill.kr)1981for tilsammen 417 mill. kroner (1981 160 mill. kroner).Avbetalingsfinansiering 121,4 102,5Leasinggjenstander 503,9 163,1Factoring 22,9 13,6I løpet av 1982 etablerte Custos Finans avdelingskontori Stavanger, Bergen og Trondheim, i øvrige utlån 502,9 457,0Kredittkort 58,2 64,6tillegg til kontoret i Arendal. A/S Custos Finans har Andre aktiva 61,8 84,6idag 70 medarbeidere, og datterselskapene 30 En bloc fond 39,4 31,8medarbeidere.Forvaltningskapital 1.231,7 853,6Med virkning fra 1. januar 1983 er datterselskapetA/S Custos Brokers fusjonert med Nordengruppen'sFinansformidling A/S. Det nye selskapetsnavn blir Finansformidling A/S og vil være eietav Custos Finans. Finansformidling A/S arbeiderhovedsaklig med kapitalmegling (megling av overskuddslikviditettil banker og andre finansinstitusjoner)og låneformidlingsvirksomhet (lån til bedrifterog privatpersoner). Det nye selskapet har fra startenen formidlingsportefølje på 980 mill. kroner.A/S Custos Finans eier 56% av aksjene i Industriog Handelsfinans A/S. Dette selskapet har sitthovedkontor i Moss samt avdelingskontorer i Fredrikstadog Askim. Hovedvirksomheten er konsentrertom bokreditt- og kjøpekortvirksomhet.I løpet av 1982 ervervet Custos Finans vel 20%av aksjekapitalen i Bokreditt A/S, Bergen. Detteselskapet dekker bokreditt-/kjøpekorttjenestene iHordaland og Sogn og Fjordane.Driftsresultatet før tap og avsetning til tap forA/S Custos Finans med datterselskaper ble 23,5mill. kroner. Avskrivning på leasinggjenstander for1982 er foretatt etter annuitetsprinsippet, mens detfor 1981 ble avskrevet lineært. Dersom man haddeanvendt de samme avskrivningsprinsipper for 1981som for 1982 ville 1981 gitt et driftsresultat på 22,2mill. kroner.Ansvarlig kapitalAksjekapital og fonds 59,9 58,1Ansvarlig lånekapital 65,0 65,0Betinget skattefrie avsetninger 2,0 -Total ansvarlig kapital 126,9 123,1ResultatDriftsresultat før tap og enbloc avsetninger23,5 18,9 *)Årsoppgjørsdisposisjoner(inkl. skatter) 6,9 4,5Overskudd til disposisjon 7,4 6,3Utbytte 5,8 5,2NøkkeltallRentemargin i forhold tilgjennomsnittlig forvaltningskapital 4,2 4,5Driftsresultat før en bloc avsetningeri forhold til gjennomsnittligforvaltningskapital 2,2 2,3*) Annuitetsavskrivninger for 1981 ville gitt kr.3,3mill. høyere resultat for dette året.CUSTOS FINANSÅrsberetning og regnskap for 1982 kan fåes vedhenvendelse til vårt hovedkontor:Dronning Mauds gate 1, Oslo 1. Tlf. (02) 11 30 60.Utgiverpoststed - Bergen - Reklametrykk A.s

More magazines by this user
Similar magazines