You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Reportasje | 20 Læring i kulissanePortrettet | 28 GrensesprengerenReportasje | 24 Norske velger samisk, samer kan bare <strong>no</strong>rskGylne øyeblikk | 33 Med hjarte for urokråker<strong>17</strong>19. oktober <strong>2012</strong>utdanningsnytt.<strong>no</strong>HovedsakenDe nye spesialskolene:Praktisk hverdag
Redaksjonen<strong>17</strong>19. oktober <strong>2012</strong>utdanningsnytt.<strong>no</strong>InnholdKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Harald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Paal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ylva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Sonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Jørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Lena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>12Kirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Marianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Inger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Tore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ståle JohnsenKorrekturleser/bokansvarligsj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Synnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hovedsaken:Mellom praksis og teoriLillegården kompetansesenter har gjen<strong>no</strong>mførtlandets eneste omfattende kartlegging av eleversom tas ut i smågruppetiltak. Den viser at praktiskeaktiviteter tok det meste av skoletiden.Sindre (14) bruker en dag i uka med Kjell Flåteni verkstedet på Møllerhaugen spesialtiltak iRogaland.Gylne augeblikkSvein Thore Hagen minnest ein studentsom var urokråke som barn, men somgreidde fagbrev i byggfag, vart fallskjermjegerog seinare ingeniør.Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Randi SkaugrudMarkedskonsulentrs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Berit KristiansenMarkedskonsulentbk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Carina DyrengMarkedskonsulentcd@utdanningsnytt.<strong>no</strong>InnholdAktuelt 4Aktuelt navn 10Hovedsaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Reportasje 20Aktuelt 27Portrett 28Friminutt 32Frisonen 33På tavla 34Innspill 36Debatt 42Kronikk 48Stilling ledig/kunngjøringer 52Lov og rett 55Fra forbundet 5620Læring i kulissaneUtan elevar og lærarar frå Eid vidaregående skule hadde ikkje «MadameButterfly» ved Opera Nordfjord blitt den ho er. F.v. Eirik Rothaug, Kristian M.Sæteren, lærarane Kjell Meland og Albert Muller, Henrik Rand og SteffenTaklo. Bak studieleiar på yrkesfag, Ove Lillestøl.2 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
<strong>Utdanning</strong> på nettetPå <strong>Utdanning</strong>s nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktørUTDANNINGUtgitt av <strong>Utdanning</strong>sforbundetOahppolihttuDe vanskelige valgløftene28Portrettet18 år gammel mistet han armen i ei arbeidsulykke.– Det endret livet mitt positivt, sierKjell Bjelland, spesialpedagog og trener medførskolelærerutdanning i bagasjen.24Paradokser i TanaMange paradokser og vonde minner om brutalfor<strong>no</strong>rskning preger samespråkets stilling idag. Kristin Tvare (14) og Marit Tapio Guttorm(28) (bildet), forteller hva samisk betyr fordem.Besøksadresse<strong>Utdanning</strong>sforbundet,Hausmanns gate <strong>17</strong>, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Godkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteDette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.<strong>no</strong>AbonnementsserviceMedlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Medlem avDen Norske Fagpresses Forening<strong>Utdanning</strong> redigeres etter Redaktørplakate<strong>no</strong>g Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. <strong>17</strong>, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetMed bakgrunn i atferdsproblematikkdefineres elever sompraktiske, ikke teoretiske, ogtas så ut i spesialtiltak, ifølgeforskning. Sindre (14) på spesialtiltaketMøllerhaugen harimidlertid praktisk arbeid bareén dag i uka.Foto Marie von KroghLeder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreStoltenberg-regjeringen la for et par uker siden fram forslagettil statsbudsjett for 2013. Det er et budsjett som skulleglede dem som er opptatt av samferdsel, kommuneøko<strong>no</strong>mi,velferd og utdanning. Vi skal være forsiktige med åtegne et altfor negativt bilde, men det er i alle fall ikke etbudsjett vi tar bølgen for. Kommunene får ikke de ekstramidlene de trenger, og det blir heller ikke den lærersatsingensom vi har ventet på en god stund. En regjering sombåde har øko<strong>no</strong>misk handlefrihet og et flertall på Stortingeti ryggen, bør kunne få til <strong>no</strong>e bedre enn dette. Aftenpostenhadde nylig en gjen<strong>no</strong>mgang av de viktigste postene ibudsjettet, og fortsatt er det mye som ikke er innfridd ellerbare delvis innfridd. «Fortsatt et stykke til Soria Moria»,lød overskriften.Målinger som er gjort, viser at utdanning og skole er denviktigste saken for folk flest, og Høyre er blant partiene somhar størst troverdighet på dette området. Det er ingen tvilom at Høyre har store ambisjoner i skolepolitikken, men deter grunn til å minne om <strong>no</strong>e av det som skjedde sist de sattmed ansvaret: Klassedelingstallet ble fjernet, og det førte tilen utvikling med flere store klasser og mindre mulighet forå følge opp hver enkelt elev. Kunnskapsløftet ble ikke denstore skolereformen som mange hadde håpet, i flere sammenhengerer det heller blitt pekt på negative enn positiveeffekter av reformen. Omfanget av spesialundervisning igrunnskolen har økt, og frafallet i videregående opplæringer fortsatt veldig høyt – spesielt innenfor yrkesfag.De rødgrønne partiene er et godt stykke unna å innfri løftenede kom med i forkant av de to siste valgene, og vi erredde for at det ikke kommer til å se så veldig annerledesut ved utgangen av neste stortingsperiode – uansett om detblir regjeringsskifte i 2013 eller ikke. De to største borgerligepartiene snakker fortsatt mye om skattekutt, og da kandet bli lite igjen til styrket kvalitet i barnehagene, et bedreskoletilbud og økt satsing på forskning og høyere utdanning.Det hjelper ikke med fine formuleringer om å satse pålærerne når kommunene ikke får de ressursene de trengertil å gjøre det i praksis.Det er et snaut år igjen til valget, og vi kommer til å se oghøre mye spenstig i månedene som kommer. Valgkampener allerede i full gang, og det er stor fare for at vi <strong>no</strong>k engang blir pepret med flotte løfter. Det hadde vært ekstremtbefriende hvis partiene hadde vært ærlige <strong>no</strong>k til å si at viikke kan få til alt, men vi er nødt til å prioritere det allerviktigste: Barn, ungdom og utdanning. Det er vel å håpepå litt for mye.3 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
AktueltStockholm inkluderer bestStockholm har lyktes best i å integrere etterkommere av innvandrere. Her har foreldres utdanningog arbeidsmarkedsstatus minst å si for ungdommenes arbeidsmarkedstilknytning sammenlignetmed sju andre storbyer, ifølge samfunnsforskning.<strong>no</strong>.Statsbudsjettet:166 skoler får flere lærerei statsbudsjettet er det avsattpenger til 600 flere lærerstillinger.de skal fordeles på 166ungdomsskoler landet over.tEkSt Marianne ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Prislappen er 1,5 milliarder kroner over fire år.For 2013 alene er prislappen 157 millioner.Det er stor variasjon i hvor mange lærere hvertfylke får, fra 67 nye lærere i Vestfold til én ny læreri Sogn og Fjordane.Se lista over skolene på www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>/166skoler– Vi har valgt å prioritere klasser med over20 elever. Dessuten ønsker vi å prioritere skolermed karakterpoeng under landssnittet, sa kunnskapsministerKristin Halvorsen da hun 8. oktoberpresenterte departementets budsjett på en pressekonferanse.- Vi ble raskt enige om at vi ikke skulle smørede 600 nye stillingene tynt utover. Det ville ført tilat svært mange av stillingene ville havnet i Oslovest eller i Bærum, der skoleresultatene alt liggerover landsgjen<strong>no</strong>msnittet, sa Halvorsen.– Lærer<strong>no</strong>rm kommerKunnskapsministeren vil at de nye lærerstillingenefylles med kvalifiserte lærere. Det er argumentetfor at hun nå ikke vil øke lærertetthetenmer.Hun imøtegikk kritikken om at regjeringen ikkehar vedtatt en minste<strong>no</strong>rm for lærertetthet:– Dette er en begynnelse. På et senere tidspunktkommer vi til å konkretisere antall eleverper lærer, sa Halvorsen, og understreket at dettevar et løfte.– Hva ønsker du at den økte lærertettheten skal føre til?– For eksempel til å dele elevene inn i mindregrupper for en periode. Perioden kan brukes til åjobbe mer intensivt innen <strong>no</strong>en fagområder. Jegønsker også at det skal legges bedre til rette former praktiske og varierte metoder i undervisningen,sa Halvorsen og fortsatte:– I tillegg er det viktig at lærerne jobber for åstyrke elevenes grunnleggende ferdigheter i matematikk,lesing og skriving, slik vi legger vekt påi Ny Giv, departementets opplegg for bedre gjen<strong>no</strong>mføringi videregående skole.Flere læreplasserDen svake gjen<strong>no</strong>mføringen i fag- og yrkesopplæringener en utfordring, kan vi lese i årets forslagtil statsbudsjett. Bare 60 prosent av elevenesom begynner, fullfører og består.– Hva slags øko<strong>no</strong>miske virkemidler foreslår regjeringen?– Vi vil videreføre de 200 millioner kronene ilæretilskudd til bedriftene også neste år. Dessutenforeslår vi 30 millioner kroner som skal bidra tilat flere får læreplass og til å øke gjen<strong>no</strong>mføringsgradeni videregående opplæring, sa Halvorsen.Trenger mer til skolebyggTil bygging og rehabilitering av skolebygg er detsatt av 20 millioner statlige kroner. Statsråden innrømmerat hun gjerne skulle hatt mer penger tildette. Også innen høyere utdanning er det behovfor mer penger over statsbudsjettet til bygging ogrehabilitering, innrømmet Halvorsen.4 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Dignity DayAlle Oslo-skolene markerer Dignity Day <strong>17</strong>. oktober med en undervisningsøktpå to timer. Målet er å rette oppmerksomheten mot respekt, toleranse,likeverd og inkludering, melder Oslo kommune på sine nettsider.Sterk innsats i yrkes-EMHelsefagteamet fra Stavanger Universitetssykehus tok gull i Yrkes-EMi Belgia. Norge sikret seg også sølv i faget «hotellresepsjon» og bronse imekatronikk, ifølge worldskills.<strong>no</strong>.– 4 prosent lønnsøkning i 2013Statsbudsjettet går ut fra en lønnsvekst for 2013på 4 prosent. Det kan ligge an til et bra lønnsoppgjørneste år.Tekst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Historiske tall viser at lønnsoppgjøret ofte ligger høyereenn forslaget til statsbudsjettet.Forventet prisstigning neste år er på 1,9 prosent. Detbetyr liten risiko for stor renteøkning, men tvert om tilen liten rentenedgang, ifølge statsbudsjettet.Lav prisstigning øker kjøpekraften, og lave renter oggod kjøpekraft bidrar til økt etterspørsel. Både privatforbruk og boligpriser vil øke, slår regjeringen fast.Ill.foto: Inger StenvollKlasser med over 20elever og skoler medkarakterpoeng underlandssnittet er prioritertnår det gjelder de nyelærerstillingene, sierkunnskapsminister KristinHalvorsen. Her i Stortingetsammen med finansministerSigbjørn Johnsenunder framleggelsen avstatsbudsjettet.Foto: Heiko Junge, Ntb Scanpix– Barnehagekvalitet under pressI budsjettet er det satt av 20 millionerkroner til kompetansetiltakfor ufaglærte assistenter. <strong>Utdanning</strong>sforbundetsberegningssjef,Rasmus T. Gjestland, kaller likevelbudsjettet et hvileskjær for kvaliteteni barnehagen.– I neste års statsbudsjett er det ikkeavsatt friske midler til kompetansehevingfor førskolelærere. Kvaliteten– Ingen store satsingerKommunenes frie inntekter økermed 5 milliarder kroner neste år.Det er akkurat <strong>no</strong>k til å holde hjulenei gang, men betyr ingen storesatsinger, ifølge <strong>Utdanning</strong>sforbundetog KS.Regnestykket er ikke komplisert:Av de 5 milliardene går 3 milliarderkroner til å dekke opp for forventedeøkte utgifter på grunn av den demografiskeutviklingen. I tillegg økerutgiftene til pensjon med 1,5 milliarderkroner.På toppen av dette anslår KS ati barnehagesektoren er fortsatt understerkt press, sier Gjestland til <strong>Utdanning</strong>.Statsbudsjettet legger ikke opp tilen økning av pedagogtettheten i barnehagen,slår Gjestland fast.I forslaget til budsjett mener hanat det ikke er lagt inn rekrutteringstiltaksom vil kunne ha <strong>no</strong>en effektsom sikrer barnehagekvaliteten pålandsbasis.«kostnadsveksten i ressurskrevendetjenester og enkelte andre tjenesteområder»vil utgjøre 500 millionerkroner.Samlet vil de forventede økningeneutgjøre om lag 5 milliarder kroner.– Vi er fornøyde med at regjeringensørger for at veksten i de frie inntektenedekker kostnadsøkningene, slikat vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet.Men det er samtidig viktig åunderstreke at dette budsjettet ikkegir rom for store nye satsinger i vårsektor, sier styreleder Gunn MaritHelgesen i KS.Høyre ut motliten lærersatsing– Det er oppsiktsvekkende at en regjering somhar råd til det aller meste, nedprioriter forskningog etter- og videreutdanning av lærere,sier finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan ToreSanner.Sanner innledet sin tilmålte tid fra talerstoleni Stortinget under framleggelsen av forslaget tilstatsbudsjett med å si at Høyre er fornøyd med atregjeringen bremser oljepengebruken. Han reagererimidlertid på at regjeringen «prioriterer altannet høyere enn forskning».– Oljepengebruken er doblet i løpet av de rødgrønneårene. Det brukes mer penger, men brukesde til å bygge Norge som kunnskapsnasjon? spurteSanner. I sitt tilsvar valgte finansminister SigbjørnJohnsen ikke å gå inn på uttalelsene fra Sanner.Skuffet over ett opptakForeldreutvalget for barnehager (Fub) er skuffetover at to barnehageopptak i året ikke er tatt inni statsbudsjettet.– Dermed er det fortsatt mange barn som måvente veldig lenge før de får plass, sier Fub-lederLena Jensen i en pressemelding. Fub forventer atStortinget i løpet av behandlingen av budsjettet vilvedta en bemannings<strong>no</strong>rm i barnehagen.5 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Aktueltgjør mindre lekserI 2010 var andelen lekselesere blant 9-12-åringene 67 prosent og for 13-15-åringene 57 prosent.Tilsvarende andeler i 2000 var henholdsvis 74 og 60 prosent, ifølge en artikkel seniorrådgiver iStatistisk sentralbyrå, Odd Vaage, i Samfunnspeilet.SpesialundervisningOslo tar flest elever ut av <strong>no</strong>rOslo har den klart størsteandelen av grunnskoleelever iforsterkede avdelinger, mens iOppland er nesten ingen i sliketiltak.tEKSt Sonja holterman | sh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong> har kartlagt alle de over 400 forsterkedeavdelingene i Skole-Norge som ble rapportertinn til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) i2011. Kartleggingen viser at det er store forskjellermellom fylkene i hvor mange elever som harskoledagen i slike spesialtilbud. Elevene i forsterkedeavdelinger skal ha sin faste tilhørighet i enspesialskole eller spesialgruppe, og de er derforhovedsakelig tatt ut av den vanlige klassen.I Oslo er over 1000 elever i forsterkede avdelinger,<strong>no</strong>e som utgjør 1,75 prosent av elevmassen. Påbunnen av listen er Oppland, hvor kun 20 eleverer i forsterkede avdelinger. Det utgjør bare 0,09prosent av elevene i fylket.– Vi har prøvd å bevisstgjøre skoleeierne omregelverket rundt dette, og vi har vektlagt at forskningenviser at det inkluderende fellesskapet girbest utbytte. Elevene lykkes da bedre enn om detas ut i egne grupper, sier Trond Johnsen, utdanningsdirektørhos Fylkesmannen i Oppland.– Permanent marginaliseringJohnsen mener det er viktig å være ydmyk for atdet er mange gode hensikter med de forskjelligespesialtiltakene.– Men er det å tas ut av <strong>no</strong>rmalskolen og få tilbudetpå en alternativ arena et godt grunnlag forvidere yrkes- og samfunnsliv? I en del tilfeller kandet i stedet føre til en permanent marginalisering,sier Johnsen, som selv har jobbet i skolen i mangeår.– Jeg vet at dette er veldig krevende problemstillinger.Mye tyder på at mest mulig <strong>no</strong>rmalitetfor flest mulig er den beste forebyggingen vi kandrive, sier Johnsen.Han sier store fylkesvise forskjeller åpner for<strong>no</strong>en spørsmål.– Er det for eksempel utviklet en skolekulturenkelte steder hvor det å dytte elever ut i alternativeopplegg er lettere og mer vanlig? Hvis detblir for mange alternative tilbud, vil det lett føretil utstøtingsmekanismer, sier Johnsen.– Politikerne avgjørHos Fylkesmannen i Oslo og Akershus bekreftesdet at Oslo tar mange elever ut av <strong>no</strong>rmalskolen,og også Akershus kommer høyt på listen. Der blirrundt 700 elever gitt tilbud i forsterkede avdelinger.– Hvorfor kommunene opprettholder disse tilbudene,er selvsagt en politisk vurdering i hverenkelt kommune, sier Bjørg Ølstad, utdanningsdirektørhos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.Fylkesmannen gjen<strong>no</strong>mfører regelmessige tilsynmed slike tiltak i skolene, og Ølstad mener dehar god oversikt over omfanget.– Det er også interessant at de klagene vi får innangående dette, utelukkende kommer fra foreldresom har søkt, men ikke fått plass for sitt barn islike spesialtilbud, sier Ølstad.6 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Samekvinne ble forsøkt påtentEt overvåkingskamera fanget opp episoden der Eli Anne Nystad (23) fraKarasjok ble hånet og forsøkt påtent fordi hun var samisk, ifølge NRK.Saken er nå anmeldt til politiet.Amnesty: Retten til organisering er viktigRetten til å organisere seg var viktig da Amnesty International søkte omårets TV-aksjon, som finner sted 21. oktober. Unio oppfordrer medlemmerog tillitsvalgte til å stille som bøssebærere.malskolenI Oslo er 1,75 prosentav hele elevmassen iforsterkede avdelinger,i Oppland 0,09 prosent.ill.Foto: Marie von KroghFylkeElever igrunnskolenElever iforsterketAndel iprosent2011avdelingOslo 58.388 1021 1,75 %Østfold 34.521 448 1,30 %Telemark 20.343 242 1,19 %Vestfold 29.330 338 1,15 %Buskerud 32.618 325 1,00 %Vest-Agder 23.054 215 0,93 %Akershus 75.979 699 0,92 %Rogaland 58.923 518 0,88 %Hedmark 22.670 159 0,70 %Troms 19.416 127 0,65 %Hordaland 62.045 363 0,59 %Aust-Agder 14.424 78 0,54 %Sør-Trøndelag 35.951 <strong>17</strong>6 0,49 %Finnmark 9.396 45 0,48 %Møre og Romsdal 33.119 112 0,34 %Nordland 29.759 92 0,31 %Nord-Trøndelag <strong>17</strong>.569 49 0,28 %Sogn og Fjordane 14.400 27 0,19 %Oppland 22.243 20 0,09 %TOTAL 614.148 5054 0,82 %Bakgrunn<strong>Utdanning</strong>s kartlegging– Vanskeligere med større klasserHun mener at geografiske og demografiske forholdkan være en del av forklaringen på at Oslo ogAkershus har en større andel elever enn Opplandi slike tilbud.– Større befolkningstetthet og kortere vei mellomskolene kan være med på å presse frem atkommunene oppretter flere gruppetilbud. Det ka<strong>no</strong>gså ha sammenheng med større klasser, <strong>no</strong>e somgjør det vanskeligere å drive tilpasset opplæring ide ordinære klassene, sier Ølstad.De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i e<strong>no</strong>mfattende reform i 1992 fordi politikerne ønsketen mer inkluderende skole.Men 20 år etter har det isteden vokst frem etmylder av lokale spesialtiltak ingen har oversiktover, og forskerne slår alarm om en total mangel påoversikt over tilbudet til elever som står utenfor<strong>no</strong>rmalskolen.Hun påpeker at skolene i Akershus ikke liggerspesielt høyt på statistikken når det kommer tilandelen elever som mottar spesialundervisning.– Vi er opptatt av at det ikke skal vokse fremholdninger som gjør at skolene lettere tyr til løsningenå ta ut elever i spesialtilbud. Det er verdt åstille spørsmål ved om ikke flere elever burde gåtti ordinær klasse, sier Ølstad.> Les mer på www.utdanningsnytt.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong> har gjen<strong>no</strong>m et halvt års arbeid vært ikontakt med samtlige av de over 400 skolene somrapporterte til GSI at de hadde forsterket avdelingpå sin skole høsten 2011.Kartleggingen viser:– Over 5000 elever står utenfor <strong>no</strong>rmalskolen.– <strong>17</strong>0 skoler har 10 elever eller mer i forsterketavdeling. Det utgjør rundt 4000 av de 5000elevene.– Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er renespesialskoler.GSIs definisjonav forsterket avdelingEgne grupper for spesialundervisning hvor elevenehar sin faste tilhørighet i disse gruppene selv omde kan være integrert i ordinære grupper i enkeltefag eller tema. Rene spesialskoler regnes også somforsterket avdeling.7 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Aktueltingen <strong>no</strong>rske universitet blant de besteBåde Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen falt ut av topp 200-lista over verdens besteuniversiteter ved siste måling fra Times Higher education's <strong>2012</strong>–2013 World University Rankings.Universitetet i Tromsø faller fra 276-300-gruppen og ned til 301-350-gruppen.Utviklingslandglobal jentedag– det har vært økning i antallet jenter sombegynner på skolen både i asia, afrika ogLatinamerika. Men dette gjelder for byene,sier generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan <strong>no</strong>rge.tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>- Særlig på landsbygda vet vi altforlite om hvor mange som fullfører enutdanning, sa Bjørnøy da hun presentertePlan Norges rapport «Learningfor Life» på et seminar forrige torsdag.Framleggingen av rapporten varogså en markering av FNs nye dag,den internasjonale jentedagen. FNsjentedag ble markert ved at landemerkerble lyst opp i rosa, blant annetEmpire State Building i New York,London Eye, Niagara Falls, CN Toweri Toronto og pyramidene i Egypt, fortalteBjørnøy.Arrangementet hadde i år særligoppmerksomhet mot barneekteskap.Globalt blir rundt én av tre ungekvinner i alderen 20 til 24 år, rundt 70Stadig flere jenter får utdanning. likevelgår 39 millioner jenter mellom 11 og 15 årikke på skolen.iLLUstRasJonsFoto: KIRSTeN ROPeIDmillioner, gift før de fyller 18. Til trossfor en nedgang i den samlede andelenav barnebruder de siste 30 årene,fortsetter dette å være en utfordring,særlig på landsbygda og blant de fattigste.Samtidig ønsket FN å få oppmerksomhetom de 39 millioner jentermellom 11 og 15 år som ikke går påskole. Viktige årsaker til at jenterdropper ut av skolen tidlig er fattigdomog diskriminering, at de giftesbort i ung alder, at de blir satt til ågjøre husarbeid og at de blir gravide.FNs leder Ban Ki-moon sa fra etseminar i New York om jentedagen:– Jeg oppfordrer regjeringer, religiøseledere, det sivile samfunn,næringslivet og familier – spesieltmenn og gutter – til å fremme jentersrettigheter. Vi må jobbe for å fåslutt på barneekteskap og la jentervære jenter, ikke barnebruder, sa BanKi-moon.– Rektor påvirker elevenes resultatersvenske forskere har som et tankeeksperimentetbyttet en rektor som er blant de «dårligste»3 prosentene med en som er blant de «beste»30 prosentene. da forbedres gjen<strong>no</strong>msnittsresultateneblant elevene med 3,5 prosent påde nasjonale prøvene og 1,5 prosent på karakterene.tekst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Rektor har også mye å si for hvordan lærerne setterkarakterer, utskiftninger i personalet, langvarigsykdom, lønnsfordeling blant lærerne, andelenufaglærte og andelen mannlige lærere i skolen,ifølge Institutt for arbeidsmarkeds- og utdanningspolitiskevaluering i Sverige (IFAU)- Selv om vi har dokumentert rektorens betydningfor hvordan en skole fungerer, er det vanskeligå peke nøyaktig på hva godt lederskap består av,sier en av forskerne, Erik Grönqvist.Høyt utdannete rektorer ser ut til å bidra tilhøyere karakterer og høyere andel elever som fårbestått, men disse rektorene er ikke like flinke til åfå bedre resultater på nasjonale prøver.Hos rektorer som har lærerhøyskole, men ikkelederutdanning, får elevene lavere snitt på karakterene,men ikke på nasjonale prøver. Lederegenskaperog IQ, målt ved militær sesjon, synes ikkeå spille <strong>no</strong>en rolle.I tillegg til å påvirke elevenes resultater på skolen,har rektors lederegenskaper også mye å si forutskiftninger i personalet og langtidssykefraværblant lærerne.8 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Atferdsproblemer kan skyldes synetUtfordringene til barn som har fått diag<strong>no</strong>sene dysleksi, lærevansker ellerADHD kan skyldes synsforstyrrelse. Det melder forskning.<strong>no</strong> og viser tilforskningsprosjektet «Barns synsforstyrrelser» ved Høgskolen i Bergen.Snusglede i NordlandFor ett år siden vedtok Nordland fylkeskommune at elever og ansatte ikkeskulle ha lov til å snuse i skole- og arbeidstida. Nå har Kommunal- og regionaldepartementeterklært vedtaket ugyldig.<strong>Utdanning</strong>sforbundet– Ikke sats på «skole»– Det går ikke an å satse på «skole». Deter for bredt. <strong>Utdanning</strong>sforbundet måbestemme seg for hvilke symbolsaker somer de viktigste, sier tidligere SenterpartipolitikerGuri Størvold.Tekst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hun var invitert til <strong>Utdanning</strong>sforbundetsrepresentantskapsmøte iOslo sist uke. Oppdraget var å gi rådom hvordan <strong>Utdanning</strong>sforbundetkan være tidligere ute og komme tetterepå politikerne i forkant av nesteårs stortingsvalg.– Hva er det viktigste <strong>Utdanning</strong>sforbundetkan gjøre for å få satt utdanning påden politiske agenda før valget neste år?– De må bestemme seg for hvilkesaker de ønsker på dagsordeneninnenfor sitt saksfelt, sier Guri Størvoldtil <strong>Utdanning</strong> etter møtet.En halv seierHun tar som eksempel løftet fraArbeiderpartiet om å fylle alle bassenger.– Det er den type løfter som forbundetmå jobbe for at politikere skaljobbe med, sier hun.– Her snakker du om tydelighet. Er forbundettydelig <strong>no</strong>k?– Jeg synes ikke forbundet ertydelig <strong>no</strong>k når det gjelder hvilkesaker de vil at politikerne skal jobbemed. De må bli flinkere til å si hvilkekonkrete saker politikerne skal forplikteseg til. Foreløpig har de ikkegjort det, sier hun.– Forbundet favner bredt, fra barnehagetil høgskole. Er det en hemsko?– Sånn vil det alltid være, uansettom man styrer et departementeller en organisasjon. Det er mangeinteresser og de favner bredt, og damå man prioritere. Man får ikke løftetfram alt til enhver tid.– Har medlemmene grunn til å væreskuffet i saken om en fast <strong>no</strong>rm for lærertetthet?– Jeg skjønner at de ikke er fornøydemed at det ikke ble vedtatt enfast <strong>no</strong>rm for alle skoler i statsbudsjettet.Samtidig har forbundet foteni døra ved at det settes i gang et forsøksprosjekt,og det er en god strategi.Prosessen er i gang, og nå kandet være rom for å få partier til å avgiløfter som gjør at denne saken kan bligjen<strong>no</strong>mført i neste stortingsperiode.Det er ikke et tap, men en halv seier,sier hun.– Sutrer mindre nåStørvold minner om strategien tilklimastiftelsen Zero: «Man må jobbefor det man er for, ikke mot det maner mot.»– Det er en strategi som er fornuftig.På spørsmål fra salen om hunsynes forbundet virker sutrete settutenfra, svarte hun:– Forbundet har lyktes godt i å snumåten dere møter omverden må, oger <strong>no</strong>e helt annet nå enn for <strong>no</strong>enår siden – og mindre sutrete. Detforbundet nå kommuniserer utad,handler mer om innholdet i det dereskal levere: en god skole og opplæring,og det skal gjøres gjen<strong>no</strong>m flinkelærere.Hun sier at de viktigste sakeneunder dette valget blir skole ogutdanning, eldre- og omsorgspolitikk,helse og sykehjem, innvandrings-og asylpolitikk og samferdsel.Hun er imidlertid sikker på at vårneste statsminister ikke tilhører derødgrønne.– Med mindre det skjer et mirakel,heter landets statsminister Erna Solbergetter valget. Finanskrisa reddetde rødgrønne i 2009. Jeg lurer på hvasom skal redde dem i 2013, sier hun.Tidligere Sp-politiker Guri Størvoldmener <strong>Utdanning</strong>sforbundet ikke sutrerså mye som før, men må bli flinkere til åfinne symbolsaker.Foto: Paal M. SvendsenFlere nyheter pånettsiden vår:utdanningsnytt.<strong>no</strong>9 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Aktuelt navnLikestillingsmålerenDet har vært langt større politisk vilje til å endre sammensetningen istyre rommene enn til å gjøre <strong>no</strong>e med elevers kjønnsdelte utdanningsvalg,mener Hege Skjeie. Nylig overleverte hun likestillingsutvalgetsomfattende sluttrapport til statsråd Inga Marte Thorkildsen.Tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>foto Marte Christensen / NTB scanpixHege SkjeieHvemProfessor i statsvitenskap,Universitetet iOslo.AktuellOverleverte utredningen«Politikk for likestilling»25. september.«Det arbeides altfordårlig i skolen i dagmed å støtte opp underutradisjonelle fagvalg.»Hva er hovedårsakene til at videregående opplæringfremdeles er så kjønnsdelt?Yrkesfagene er tydeligst kjønnsdelte. Det arbeides altfordårlig i skolen i dag for å støtte opp om utradisjonellefagvalg, og det finnes få politiske innsatser som erskrudd sammen nettopp for å motivere til slikt.Utvalget refererer til en undersøkelse som fortellerat lærere tar likestilling for gitt. Hva skaltil for å endre lærernes bevissthet om likestillingsspørsmål?Det er ikke nødvendigvis bevisstheten det står på.Utfordringen er heller den store avstanden mellomoffisielle politiske viljeserklæringer om likestilling iskolen, og tilgangen på praktiske undervisningsverktøy.Hvorfor er det lettere å få kvinner inn i styrerommeneenn å få gutter til å bli førskolelærereog helsefagarbeidere?Fordi det har vært langt større politisk vilje til å endresammensetningen av styrerommene. Fordi styrekvoteringer et bitte lite tiltak i den store likestillingssammenhengen.Og fordi det kan være vanskelig for alle ogenhver å gå mot strømmen.Du var Norges første kvinnelige professor istatsvitenskap. Hva skal til for å få utnevntflere kvinnelige professorer?Hardt arbeid av institusjonene selv. De må ustoppeligvære villige til å granske egne rekrutteringspraksiser.Utredningen tar opp vold, overgrep og manglendelikestilling i mi<strong>no</strong>ritetsmiljøer. Kan jaktenpå det negative bli en barriere for å nå ut tildisse miljøene?Vi er ikke spesielt opptatt av mi<strong>no</strong>ritetsmiljøer. Vi granskervold og overgrep i alle slags miljøer.Hva er dine beste egenskaper som underviser?Jeg tror ikke jeg er <strong>no</strong>en spesielt god underviser. Det ervel heller ett av mine særlig svake punkter.Du får holde en undervisningstime for den<strong>no</strong>rske befolkning. Hva handler timen om?Den handler om hvorfor vi både bør etterspørre kunnskapog se med skepsis på all autoritet.Hvilke lag og foreninger er du medlem i?Jeg pleide å være ihuga korpsmamma, men det er jegnå blitt for gammel til.Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?I hvert fall den jeg nå har holdt på med i snart ett år,Jonatan Franzens første bok: The Twenty-Seventh City.Kommer ikke særlig videre i den, og det er ikke fordiden er dårlig.Hvem er din favorittpolitiker?Jeg har ingen favoritter. Jeg vet for mye om politiske spilltil å klare å ha det.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Favoritten min er det sikkert mange som kjenner til:Helga Hernes, professor, statssekretær og ambassadør.Hun fant opp begrepet «statsfeminisme».Hva gjør du for å få ut frustrasjoner?Da tømmer jeg hodet med en film. Jeg går ikke en tur.Hvilket av de tiltakene likestillingsutvalgetforeslår, vil du helst bli husket for å ha vært enpådriver for?Jeg vil ikke velge ett. Jeg håper utvalget blir husket forden grundige analysen vi har gjort av likestillingspolitikken,og for at vi fremmer forslag som radikalt kanendre dagens situasjon til det bedre.10 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
mmm...med SMAK på timeplanenEt undervisningsopplegg for elever på 6. trinnDet populære undervisningsopplegget med SMAK på timeplanen inneholderenkle, praktiske øvelser som engasjerer elevene. Materiellet består av elevhefteog lærerhefte samt en quiz. Undervisningen tar 3 timer å gjen<strong>no</strong>mføre (plussforberedelser) og opplegget har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever.I undervisningsopplegget står smaken i fokus, og elevene får lære å kjennede ulike smakene. Dette vil:Utfordre elevene til å bruke sansene sine og “oppdage” smakssansen på nyttBevisstgjøre elevene på hva som påvirker smaksopplevelsenLa elevene få trene seg på å beskrive smak med ordUtvikle elevenes matglede✔✔✔✔Last ned gratis materiell i dag på:smakensuke.<strong>no</strong>Smakens uke er en årlig begivenhet som i år gjen<strong>no</strong>mføres fra 29. oktober til 2. <strong>no</strong>vember. I den forbindelse har Landbruks- ogmatdepartementet og Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid utviklet et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn.
HovedsakenElevene utenforEn annen skElever med atferdsproblemer og lav skolemotivasjontas i stadig større grad ut av <strong>no</strong>rmalskolen.Forskere gir Kunnskapsløftet mye av skylden.12 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011
oledagIkke alle dager er like, eller like lette, selv påMøllerhaugen spesialtiltak i Rogaland. Fire av femdager er viet teori. Denne dagen begynte med entime i vinduskarmen.13 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011
HovedsakenspEsialtiltakEt verksted, båthus eller en gård er skolen til mangeelever. Flere spesialtiltak bruker halvparten av tidapå praktiske aktiviteter.tEKSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>, Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>FOtO Marie von KroghJobberi skoletidaI en låve på Jæren i Rogaland får en gruppe ungdommerskolegangen sin. Hestene gresser utenfordet hvite lave bygget, en firhjuling står parkert pålåven, og et verksted fyller nesten halve bygget.Men, hestene tilhører ikke skolen, verkstedet ertomt, og firehjulingen skal ikke brukes i dag.– Jeg vil advare skoler mot å gå i pølse-på-båletfella,sier Seri Refsnes, leder for Møllerhaugen, ett avde mange spesialtiltakene i skole-Norge.– Ja, for det var mye av det til å begynne med her,sier mannen som har det administrative ansvaret,rektor ved Nærbø ungdomsskole, Leif Obrestad.Men det er åtte år siden, den gang spesialtiltakethet «Bygdakjelleren».– Det var selvfølgelig ikke bare friluftsliv, menkjernen var trivsel og sosial læring. Det ble mindreteori, sier Obrestad.Møllerhaugen fungerer som en liten skole. 13 ungdommerfår undervisning i et ombygd fjøs. Refsneser enig i at det var for stor vekt på det praktisketidligere.– Vi ville finne <strong>no</strong>e de likte, men det er ikke baredet elevene vil. De vil ha karakterer og være så <strong>no</strong>rmalesom mulig, sier hun.I dag er derfor om lag fire av fem dager viet teori.I store deler av det alternative Skole-Norge er imidlertidvirkeligheten en ganske annen.– Dette vokserEn kartlegging <strong>Utdanning</strong> har gjen<strong>no</strong>mført avSkole-Norges forsterkede avdelinger, viser at over80 skoler har egne avdelinger for elever med sosioemosjonellevansker. Det betyr at rundt 1000 eleverhar sin faste tilhørighet i spesialskoler og grupperhvor et kjennetegn er at de bruker mye mer tid påpraktiske aktiviteter enn <strong>no</strong>rmalskolen. Kartleggingenviser at gårder, verksteder, båter og friluft oftebrukes som klasserom for elevene i opptil halvpartenav tida. Noen av tiltakene har faste jobbedager,mens andre deler inn dagen i teori- og jobbeøkter.– Det er et problem at disse elevene, gjerne påmellomtrinnet, defineres som praktiske, ikke teoretiske.Det gjøres utelukkende på bakgrunn avatferdsproblematikk, og så tas de ut i slike tiltak.Dermed fratas de i praksis sin rett til en <strong>no</strong>rmal skolegang,sier forsker Svein Nergaard ved Lillegårdenkompetansesenter i Porsgrunn, Telemark. Ved dettelandsdekkende kompetansesenteret i Statped arbeidesdet med utvikling av gode læringsmiljø i skolen.Ved Lillegården har man gjen<strong>no</strong>mført landetseneste omfattende kartlegging av elever som tasut i smågruppetiltak på grunn av atferdsproblematikk.Både endags- og heltidstilbud ble kartlagt,og undersøkelsen favner derfor enda bredere enn<strong>Utdanning</strong>s kartlegging av elever som er segregerti mer enn halvparten av tida. Forskerne ved Lillegårdenfant at i underkant av 4000 elever ble tattut i del- eller heltids spesialtiltak grunnet problematferd.– Det er grunn til å tro at dette vokser. Det er ogsågrunn til å være redd for en underrapportering, forlærere og rektorer skjønner hva de burde svare nårde får slike spørsmål, sier Nergaard.Lillegårdens kartlegging viste også at praktiskeaktiviteter tok det meste av skoletiden. I snitt brukteungdomstrinnet 2/3 av tiden til praktiske aktiviteterog sosial trening, mens på barnetrinnet brukteman i 35 prosent av tiltakene 3/4 av tiden til slikeaktiviteter.Nergaard mener ansvaret for å følge opp disse tiltakeneer skjøvet stadig lenger nedover i systemet,og at de som sitter på toppen og styrer, derfor ikkevet stort om hva som foregår.– Hvor mange av disse smågruppetiltakene somer gode for elevene på lang sikt, vet vi ærlig taltingenting om, sier Nergaard.Han lener seg litt frem i stolen og forteller at elevenei slike spesialtiltak tross alt omfatter en vesentligdel av de barna som skolen sliter mest med, ogsom selv sliter med skolen. Sannsynligheten for atman finner igjen mange av disse elevene i senereNav-statistikker er stor, tror Nergaard.– Vi må ikke snu ryggen til dem, men det har detoffisielle Norge til en viss grad gjort.Leder ved spesialtiltaketMøllerhaugen, Sire Refsnes(øverst), diskutererskolehøsten med rektorfra Nærbø ungdomsskole,Leif Obrestad (i midten)og leder for pedagogiskpsykologisktjeneste i Hå,Jan K. Larsen (nederst).14 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Sindre og lærer Kjell Flåten har vært i kjelleren og sett på planker til nyeskilt.Spesialtiltaket Møllerhaugenholder til i et ombygd fjøs påNærbø i Rogaland. Elevene lagerskilt til turløyper i området.Tett på <strong>no</strong>rmalskolenUte trenger sola gjen<strong>no</strong>m skylaget og skinner over jærlandskapet.I vinduskarmen er det grått. En av elevene på Møllerhaugen haren dårlig dag, og første time tilbringes i vinduskarmen, med hettatrukket over hodet og knærne til støtte. I rommet bak ham er detmatematikktime. En lærer og en elev er bøyd over kladdeboka.Denne delen av låven er bygd om til undervisningslokaler. Ungdommeneer fordelt på rommene, en eller to sammen, og alle haren voksen som hjelper.Dagen starter med felles frokost og TV2-nyheter. Nå skrivesdet stil, leses på geografi og matematikkstykker løses. Fra hele Håkommune kommer ungdommer til Møllerhaugen for å få ekstraoppfølging.– Elevene her har gått på lokalskolen sin tidligere. Det har ikkefungert så bra. Klasseromssituasjonen blir vanskelig å håndtere, ogelevene føler seg ofte mislykkede og dårlig likt. Miljøet kan værefor stort og utrygt, og <strong>no</strong>en trenger å komme ut av negative rollerog situasjoner, sier leder Seri Refsnes.Møllerhaugen overtar ikke elevene helt, bare undervisningen.Når skolearbeidet er gjort, sendes det til faglærer ved lokalskolen.At Møllerhaugen-elevene vurderes på linje med elevene i hjemskolen,er viktig.– Det gjør gleden over en firer enda større. Alle vil være «vanlige».Jo mindre spesialbehandling, jo bedre, sier Refsnes. Hun vetat det høres rart ut. Hun jobber jo i et spesialtiltak.– Elevene hører til hjemmeskolen sin. Vi forsøker å få dem tilå være der én dag eller to i uka, og etter hvert kanskje hele tida.Noen ganger går det likevel ikke, og da ser vi at elevene har detbest hos oss, sier hun.– Dette skal ikke være et sted hvor skolen setter bort vanskeligeelever, sier leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Håkommune, Jan K. Larsen.Kunnskapsløftet førte til segregeringMøllerhaugenMøllerhaugen i Håkommune på Jæren iRogaland er en litenskoleavdeling med 20elever; <strong>no</strong>en på heltid,andre deltid. Skolenhar én praktisk avdeling.Én dag i uka driverelever med sveising,dreiing, trearbeid ogmerking av turløyper.Møllerhaugen administreresav Nærbøungdomsskole. Elevenehar sosio-emosjonellevansker. Enkelte hardiag<strong>no</strong>ser som AD/HD,Asperger og autisme.– Det økte fokuset på elevprestasjoner gjen<strong>no</strong>mKunnskapsløftet er en del av forklaringen påat antallet elever som tas ut, øker. Det er veldigbetenkelig, sier Thomas Nordahl.I stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra 2010 ble detpekt på store fylkesvise forskjeller i bruken av spesialtiltak, ogat ulike lokale tolkninger av Kunnskapsløftet kan føre til at det«indirekte benyttes for å legitimere ulike segregerte opplæringstilbud».Påstanden får støtte fra andre forskere <strong>Utdanning</strong> har snakketmed, blant annet Thomas Nordahl. Professoren ved Høgskoleni Hedmark har stått bak en undersøkelse som viste at andelenelever i segregerte tiltak økte med 100 prosent i løpet av fire åretter innføringen av Kunnskapsløftet.«Den nasjonale styringen over denne segregerende utviklingeni grunnskolen ser på mange måter ut til å være fraværende»,skriver Nordahl og en kollega i en forskningsrapportfra 2009. Også Nordahl understreker at <strong>no</strong>en av disse spesialtiltakeneer veldig gode, men han mener det er problematisk atstadig flere elever med litt dårligere forutsetninger enn restentas ut av klassen.– Andelen elever som får spesialundervisning, øker etterKunnskapsløftet, til tross for målene om å redusere andelen.Andelen segregerte elever øker, til tross for målene om å redusereandelen. Det er klart det er ubehagelig for politikerne atmålene ikke innfrir, sier Nordahl.>15 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
HovedsakenspesialtiltakSindre (14) sitter på etstille Møllerhaugen-rom ogskriver stil på bokmål. – Deter litt vanskeligere på denandre skolen. Lærerne derhar ikke så god erfaringmed sånne elever som meg,sier han.«De lærer 50prosent merenn de gjordei skolene dekom fra.»Åsmund Pedersen,rektor ved Skarvaskole i Bærum,Akershus.Elevene søker seg selv til Møllerhaugen, ingenplasseres der mot sin vilje. Plassene er populære.Refsnes mener den praktiske biten er <strong>no</strong>e av grunnentil dette. Elevene driver fortsatt med sveising,dreiing, trearbeid og merking av turløyper.– Og vi går fortsatt på tur. For flere av eleveneer det viktig å få lykkes med praktisk arbeid, sidenteori kan bli tøft, sier hun.Ved mange spesialtiltak legger man enda mervekt på det praktiske.Kontroll og mestring– Vi rekker gjen<strong>no</strong>m om lag 50 prosent av pensumetsom elevene i ordinærskolene har, sier ÅsmundPedersen. Han er rektor ved Skarva skole i Bærum iAkershus, en av de mange alternative skolene medmye aktiviteter. Skarva har 11 elever. Halvparten avtida brukes på teori og resten på praktiske aktiviteter:ridning, kjøkkenarbeid, vedlikehold, friluftsliv.– Da lærer elevene dine bare halvparten av det de kunnelært ved ordinærskolen?– Nei, de lærer 50 prosent mer enn de gjorde iskolene de kom fra. Ingen av mine elever har <strong>no</strong>engang hatt en 28 timers uke. Her jobber de aktivt med50 prosent av pensum. Det er betraktelig mer enn0, sier Pedersen.Alle elevene ved Skarva skole har vedtak fra PPtjenestensom skolen følger.– Vi forholder oss til loven. Man kan fravike læreplanenså mye man vil, bare det er nedfelt i vedtaketeleven har, sier han.De fleste elevene på Skarva har eksamen. I fjorregnet rektor ut at elevene steg med 1.1 poeng i gjen<strong>no</strong>msnitt.– Endringen i karakterer fra de kom hit til degikk ut, var på over ett poeng. I positiv retning, sierPedersen.Forklaringen på bedringen, til tross for at elevenenå bruker store deler av dagen på praktiske aktiviteter,er følelsen av mestring, mener han. Og dette erden pedagogiske begrunnelsen for at den alternativeskolen driver med praktiske aktiviteter.– Lykkes du med <strong>no</strong>e, for eksempel klarer å ri,lykkes du ofte med annet også, sier Pedersen.StilenI annen etasje, i det innerste rommet på Møllerhaugen,sitter Sindre (14) og skriver stil. Om mobbing.Dette er <strong>no</strong>e Sindre kan mye om.– Jeg ble mobba selv. Mye, sier Sindre.Etter å ha trukket litt på det, leser han høyt frastilen: «Du er en pyse som ikke kommer på skolen,sto det på Facebook.» Sindre tar en pause og forklarerhva som har skjedd med hovedpersonen hans.Gutten var dum, sa <strong>no</strong>e stygt og fikk hele skolen motseg. Nå skriver de stygge ting, på Facebook og mobilen.Den unge gutten forteller ikke <strong>no</strong>en om hvordanhan har det, og fortellingen har ingen god slutt.– Og så tok han livet av seg. Sånn kan det bli. Allevar imot han. Det er så vanskelig, og da tenkte hanat verden var bedre uten han.– Elevene her blir sett, sier Obrestad. Selv er hanrektor ved en ordinær ungdomsskole, og innser atlærerne der ikke har mulighet til å følge opp slik devoksne på Møllerhaugen gjør.– Her er det bare en eller to elever på hver voksen,og de kan følge opp tett både faglig og sosialt,sier Obrestad.– Jeg var litt annerledes enn alle de andre på skolen.Jeg er annerledes her og, men det er litt merlikheter, sier Sindre.Han er ikke i tvil om hva som er fordelen medMøllerhaugen.– Den beste grunnen til at jeg er her er at det erlettere å lære, sier han.Samtidig savner han medelevene.– Det er litt kjipt. Det er folk jeg kjenner og hargått på skole med lenge. Men jeg passet ikke inn.– Grunn kvalitetsvurderingMed jevne mellomrom framstilles diverse spesialtiltaksom gode løsninger i lokalaviser landet rundt.Da gjerne med ungdommer som bygger båt, hoggerved, går tur i skogen og er glade og fornøyde.– Det er gildt her. Hvis deter <strong>no</strong>e, er det lett å få snakketom det, sier Melinda,elev ved Møllerhaugen.Smågruppetiltakfor atferdseleverLillegården kompetansesentergjen<strong>no</strong>mførteen kartlegging av smågruppetiltakpå ungdomstrinneti 2005 ogpå barnetrinnet i 2010.De delte opp tiltakene iinterne tiltak lokalisertpå skolen, eksterne tiltaklokalisert et annetsted enn på skolen, ogselvstendige tiltak somvar administrert på enannen måte enn av engrunnskole.16 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesentervet at virkeligheten er mer nyansert.– Det stilles lite kritiske spørsmål til disse tilbudene,for eksempel om de er godt egnet for at eleveneskal få ut sitt potensial for læring. Foreldrene vilselvsagt ha et tilbud som er tilrettelagt med ekstraressurser, det er ikke rart. Problemet er at nestenalle disse tilbudene kvalitetsvurderes veldig grunt,sier Nergaard.Han understreker imidlertid at det finnes en delgode smågruppetiltak, og at det store flertallet avde snaut fire tusen elevene de har kartlagt, er i sliketiltak på deltid.– Undersøkelsen på ungdomstrinnet viste at 60prosent er i slike tiltak på deltid, og de fleste kun éndag i uka. På barnetrinnet er deltidsandelen endahøyere, sier Nergaard.Han tror også at tilbud fort gir etterspørsel.– Finnes et spesialtiltak med plass til et visstantall elever, vil plassene fylles opp hvert år, rett ogslett fordi tilbudet finnes, sier Nergaard.– Kunne og burde mange av disse elevene vært i <strong>no</strong>rmalskolen?– Ja, helt klart. Og dette er kanskje ikke først ogfremst et spørsmål om ressurser, men om holdningerog kunnskap.Fra to til fireMelinda (15) går rolig rundt på plassen foran Møllerhaugen.Det er friminutt.– Jeg ble mobba på den andre skolen. Til sluttnekta jeg å gå, og sa at hvis jeg ikke fikk kommehit, ble jeg hjemme, sier den unge jenta og smiler.I høst fikk hun det som hun ville. Karakterene harsteget fra to til fire, og mobbesaken er ordnet opp i:– I livssynsfaget lå jeg mellom én og to. Nå fikk jegnettopp fire på en prøve, smiler hun fornøyd.Melinda er på Møllerhaugen tre dager i uka.– Jeg ville helst bare være her. Det er så lite folkog alle er venner med alle, sier hun. Forklaringen påat hun lærer mer, er enkel.– Det virker som de respekterer meg her. Jeg fårskikkelig kontakt med lærerne og klarer mye mer,sier hun.Leder for PP-tjenesten i Hå kommune, Jan K. Larsen,sier at alt skal være forsøkt før man tar en elevut av fellesskapet i ordinærskolen.– Og selv om de tas ut, skal de ha kontakt medhjemmeskolen, sier hanMålet er at elevene skal tilbake til hjemskolen,og at det ikke lenger er behov for tiltakene. Det erlangt dit.– Lærepresset på denne gruppa elever har øktetter Kunnskapsløftet. Dersom de ikke når de fagligemålene, definerer skolen at elevene har behovfor <strong>no</strong>e mer. Derfra er veien ut i spesialtiltak ikkeså lang.Internasjonal forskning:– Hjelperikke elevene– Å lage spesialklasser hjelperskolene å bli kvitt elever med atferdsproblemer,men det hjelper ikkeelevene, sier professor Ben Levin.Levin er professor ved universitetet i Toronto,forskningsleder for det canadiske skolelederprogrammetog har skrevet boken «How to Change5000 Schools». For <strong>no</strong>en år siden satte han seggrundig inn i internasjonal forskning på dette feltet.Han fant ikke forskningsmessig belegg for atdet er en god strategi å ta elever ut i spesialtiltakutenfor <strong>no</strong>rmalklassen.– Bevisene var da ganske klare: Segregerteskoler og tilbud fører til dårligere resultater og erdyrere, sier Levin til <strong>Utdanning</strong>.– Hva kan grunnen være til at det allikevel øker?– Det er <strong>no</strong>k fordi lærere kjenner et stort pressfra de elevene de ikke klarer å håndtere, og en løsninger da å ta dem ut av klassen. Men jeg menerløsningen er å hjelpe lærerne med økt kompetanseslik at de kan jobbe godt med disse elevenei klassen, sier Levin.– Kan et sterkere søkelys på resultater og rangeringerføre til mer segregering?– Det er <strong>no</strong>kså sannsynlig. På alle områder hvorfolk rangeres ut fra resultater, vil det være et sterktinsentiv til å bruke alle midler for å få bedre resultater,sier Levin.antall smågrupper på ungdomstrinnet:antall smågrupper på barnetrinnet:Ungdomstrinnet: 2005271 smågruppetiltak.2200 elever fikk hele eller deler av sin opplæring i smågruppetiltak =1,2 prosent av alle <strong>no</strong>rske ungdomsskoleelever.60 prosent av disse var i smågruppetiltaket kun på deltid.0,6 prosent av alle <strong>no</strong>rske ungdomsskoleelever var i eksterne eller selvstendigetiltak. Det er en fordobling av antall elever i slike tiltak siden 1991.Barnetrinnet: 2010226 smågruppetiltak.1400 elever fikk hele eller deler av sin opplæring i et smågruppetiltak =0,4 prosent av alle <strong>no</strong>rske barneskoleelever.75 prosent av disse var i smågruppetiltaket kun på deltid.<strong>17</strong> | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Kort og godt«Betre å vere god manns frille enn ille gift.»Færøysk ordtakYrkesfagBøkerHospiteringsordninga evalueresI januar skal erfaringenemed hospiteringsordningadiskuteres på en konferansepå Gardermoen.Hospiteringsordninga har gittinstruktører og faglige lederemulighet til å hospitere påen skole og yrkesfaglæreremulighet til å hospitere ibedrift. Ordninga er et ledd isatsinga på etterutdanning ogkompetanseheving av yrkesfaglærereog instruktører.Utprøving av hospiteringsordningastarta opp høsten2010 og avsluttes høsten <strong>2012</strong>.Forskningsstiftelsen Fafoevaluerer ordninga, melder<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet.Faglærere har fått mulighet til å hospitere i bedrift.ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSENDet flerspråklige bibliotek er et kompetansesenter forbibliotektilbud til språklige mi<strong>no</strong>riteter.ILLUSTRASJONSFOTO: LENA OPSETHNorsk bibliotek fikkeuropeisk språkprisNamnIvar Aasen sentralstasjon– Å døype eit oljefelt etter Ivar Aasen, som regjeringanå foreslår, er ein velmeint og hyggeleggest. Men regjeringa treng ikkje å stoppe der,seier Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom, i einpressemelding.– Oljebransjen er kontroversiell, og ei omdøypingav Draupne-feltet kan bli sett som ei rosemålingav petroleumsindustrien. Det inntrykket kankanskje bøtast på ved å gje fleire plassar namnetter Ivar Aasen, seier Sture. Han føreslår Oslo S.– Ivar Aasen reiste ufatteleg mykje i Norge.Såleis er sentralstasjonen i Oslo, sjølve hjartet ijernbanenettet, ein opplagt kandidat. «Ivar Aasensentralstasjon» vil òg hindre at Aasen-namnet blirklistra til oljeutvinning åleine, sidan togtransporter ein av dei mest miljøvenlege reisemåtane somfinst, argumenterer Sture.– Det ligg også ein flott symbolikk i at sentralstasjoneni Oslo knyter saman jernbanelinene frå deiulike delane av landet, ikkje ulikt slik Aasen knyttedialektane saman til eitt skriftspråk, avsluttarSture.Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanskebibliotek i Oslo gikk helt i topps i konkurransen omden europeiske utmerkelsen «European LanguageLabel of the Labels Awards».Det flerspråklige bibliotek et kompetansesenterfor bibliotektilbud til språklige mi<strong>no</strong>riteter.Bibliotekets ansatte er rådgivere for andre bibliotekover hele landet og kjøper inn og låner ut bøkerog andre medier på en rekke språk. DFB vantprisen for prosjektet «Mitt språk – ditt språk».Prosjektet kombinerer språklæring for barn medkulturelle aktiviteter og tilbyr språkkurs, utstillingerog nettjeneste skreddersydd for språkligemi<strong>no</strong>riteter.Prisen ble utdelt av Europakommisjonens kommissærfor utdanning, kultur, flerspråklighet ogungdom, Androulla Vassiliou, i Limassol på Kypros26. september.Ønsker samiske lærere til OsloSkolene i Oslo trenger samiskkyndige.FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDEByråd for utdanning i Oslo, Torger Ødegaard (H),besøkte Samisk høgskole i Kautokei<strong>no</strong> nylig, for åfriste flere samiske lærere til å søke jobb i hovedstaden,skriver sagat.<strong>no</strong>.– Oslo-skolene får <strong>17</strong>.500 flere elever de nesteti årene, og vi ansetter rundt 450–500 nye lærereårlig. Byen trenger også flere samiske lærere, sierØdegaard.I dag får 28 barn et samisk tilbud i Oslo. Ødegaardmener langt flere kunne få et slikt tilbud.– De som bor i Oslo og har samisk bakgrunn,skal ha lyst å sende barna i samisk barnehage ogskole. Da må Oslo ha god kompetanse tilgjengelig,sier Ødegaard.Han har ikke dårlig samvittighet for å lokkesamiskkompetanse sørover.– Jeg har ansvar for at Oslos samiske elever haret best mulig tilbud. Folk må få bestemme selvhvor de vil slå seg ned, sier byråden.18 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Ut i verdenTysklandKinaLærer skuggespelDen kjende skuggespelkunstnarenZhangXiangdong har startaundervisning for eingrunnskoleklasse i skole<strong>nummer</strong> 6 i Qinhuangdao,Changli i provinsen Hebei.Han er redd den gamlekunstforma skal gå taptom ikkje dei unge får betrekjennskap til skuggespel.FOTO YANG SHIYAO, ZUMA PRESS/SCANPIXMagesjuke ungarSist i september vart skolar og barnehagar i Berli<strong>no</strong>g austre Tyskland ramma av magesjuke. Berrei Berlin hadde over 2000 barn i 58 skolar og 22barnehagar fått oppkast og diaré. Helsestyresmakteneleita desperat etter smittekjelden.Skolematleverandørane vert granska, melder dpa.KenyaSpesialisert pensumMinister for høgare utdanning i Kenya, MargaretKamar, vil ha smalare pensum i vidaregåandeopplæring. Elevane skal arbeide mye smalare ogkonsentrere seg om kunnskapen dei vil få brukfor i spesifikke yrke. Det vil gjere det lettare fordei i yrkeslivet, ifølgje Kmar, som er sitert i DailyNation.LYDLEKLEKBASERTNyhet!De <strong>no</strong>rske språklydene/språklydkombinasjoneneSpråklydstreningArtikulasjonstreningLeseforberedende aktiviteter5 permer + diverse spillutstyrm/bl.a. “fiskedam” i plast• Kop. or. • Kun BM • Samlet pris kr 4000,- + mvaHISTORIE OG GEOGRAFIForenklet opplegg. To nivåNORGESHISTORIE• Tre permer• Kop. or. • Kun BM• CD m/ elevoppg. PP presentasjoner• Samlet pris kr 2800,- + mva.GEOGRAFI• Norge og Norden + CD• Europa + CD• Verdensdelene + CD• Kop. or. • Kun BM• CD m/ elevoppg. PP presentasjoner• Kr 600,- pr. perm inkl. CD + mva.Nyhet!REPETERT LESINGEffektiv lesemetodeRepetert lesing ABC1. og 2. trinnRepetert lesing 1–33. og 4. trinnRepetert lesing 4–65.–7. trinnOppgavemiks. Artikler 1-672 artikler i 6 hefterU. trinn, vgs, voksne.• Kop. or. • BM og NN • Pris kr 400,- pr. hefte• Dersom digital versjon ønskes, kommer mva. i tillegg.JEG VIL LÆRE Å REGNE 1-5Begynneropplæringen i matematikkPOPULÆRE BØKER PÅ 1. TRINN• Kr 50,- pr. bok. • A5 format• BM og NNARBEID MED ORDTlf: 38033002 - www.arbeidmedord.<strong>no</strong>19 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Reportasje«Vi har flytta verkelegheitainn i skulen.»Ove Lillestøl, utdanningsleiar for yrkesfagLærinkulis20 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Opera NordfjordDistriktsoperaen på Nordfjordeid i Sogn og Fjordanevart etablert i 1998, og produserer opera,musikkteater og konsertar i distriktet.Under årets framsyning, «Madame Butterfly», er ioverkant av 70 aktørar i sving på scena. Av desseer 9 profesjonelle solistar og rundt 30 profesjonellemusikarar. I tillegg kjem rundt 30 amatørar ikor og orkester. Operaen har eit kunstnarisk teampå 12 personar.I februar 2013 gjestar Opera Nordfjord Den NorskeOpera & Ballett i Oslo med «Tryllefløyten».Eid vidaregåande skuleEid vidaregåande skule på Nordfjordeid har 370elevplassar fordelt på 21 grupper innan utdanningsprogramfor studiespesialiserande, serviceog samferdsle, design og handverk, elektrofag,teknikk og industriell produksjon og innføringsklassefor framandspråklege. Skulen har 87tilsette og er samlokalisert med OperahusetNordfjord og Gymmen scene og studio.g isaneDet er <strong>no</strong>kre få timar til øvingane startar. Korleis løyser vi det siste problemet med lysskinna? undrar f.v. Eirik Rothaug,Kristian Myksvoll Sæteren, lærarane Kjell Meland og Albert Muller, Henrik Rand og Steffen Taklo. I bakgrunnen studieleiarpå yrkesfag, Ove Lillestøl.Foto: John Roald PettersenNår Opera Nordfjord i haust samlar fulle hus, finn vi stolte elevar oglærarar frå Eid vidaregåande skule både i salen og i kulissane.Utan dei hadde ikkje «Madame Butterfly» blitt den ho er.Tekst John Roald PettersenNår Madame Butterfly (Nina Gravrok) sleppkjenslene laus i Opera Nordfjord, er det medkulissar og lys som elevar ved Eid vidaregåandeskule har hatt delansvar for.Foto: Tommy Bredesen– Den eine skjena er ustabil. Lyset vibrerer. Slik kandet ikkje vere!Meldinga er klår, og problemet må løysast. <strong>Utdanning</strong>besøkjer Opera Nordfjord og Eid vidaregåandeskule éi veke før premieren på Puccinis «MadameButterfly». Staden er Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.Om <strong>no</strong>kre timar startar dei siste øvingane, <strong>no</strong> medfull scenerigging, og alt må vere på plass. Det er detikkje.Dei som må finne løysinga, er dei som har konstruertlysopplegget bak scena; elevar og lærarar vedvidaregåande trinn 2 (vg2) industritek<strong>no</strong>logi og vg2el-energi. Andre ting må leggjast vekk. No er detMadame Butterfly sitt bakgrunnslys som gjeld. Seinarei reportasjen får vi sjå korleis det går.Saman om entreprenørskapEid vidaregåande skule og Opera Nordfjord har hatteit tett samarbeid sidan 2005. Etter at eit nytt fellesanlegg stod ferdig i 2009, er samarbeidet om mogelegen<strong>no</strong> tettare. Skulen, operaen, folkebiblioteketog Gymmen scene og studio er éin heilskap. Ei av>21 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
ReportasjeVg2 interiør og utstillingsdesign har hatt ansvaret for den japanske hagen til MadameButterfly. F.v. lærar Mari Janne Henden, Andrea Guddal Muri, Hanna Kvamme, lærarSigrunn Heggen, Jørn Nord Jepsen, Karoline Liseth og Henriette Restad.FOTO: JOHN ROALD PETTERSENMadame Butterfly og Pinkerton (Nina Gravrok og Thomas Ruud) giftar seg foran kommisæren(Per Andreas Tønder). Den japanske hagen med kvite steinar er blitt til ei grøngrasmatte.FOTO: TOMMY BREDESENyrkesfagavdelingane ligg rett bak operasale<strong>no</strong>g fungerer som verkstad når sceneog kulissar skal byggjast opp. Kantine oginngangsparti er felles.– Vi har flytta verkelegheita inn i skulen,seier utdanningsleiar på yrkesfag, Ove Lillestøl.Utviklingsleiar Torild Natvik samtykkjeri det.For når Opera Nordfjord set opp ei nyframsyning kvar haust, er det gjen<strong>no</strong>meit omfattande samarbeid mellom profesjonelle,amatørar, frivillige og skulen. Eidvidaregåande skule har saman med einlokal dugnadsgjeng ansvar for kulissane,og arbeidet med operaen pregar skulendei første vekene av skuleåret.– Vi har eit produksjonsmøte med alleaktørane tidleg på våren, og då startarlærarane planlegginga. Sjølve arbeidet tektil når dei nye elevane er på plass i august.Dei som er mest involverte, er programfagavg2 industriell møbelproduksjon, interiørog utstillingsdesign industritek<strong>no</strong>logi og elenergi,og vg1 design og handverk, fortelLillestøl.– Sparer skulen pengar på samarbeidet?– Vi brukar litt ekstra, og får mykjeekstra igjen. Skulen brukar 10 prosentlærarressurs, til gjengjeld nyter dei godt avkompetanse dei får, som samarbeid medprofesjonell sce<strong>no</strong>graf og lyddesign.Gjen<strong>no</strong>m samarbeidet med operaen fårelevane ei unik erfaring med utfordringarsom vil møte dei i eit seinare yrkesliv, meinerLillestøl. Dei får reelle problem som måløysast, dei får meiningsfulle oppgåver, ogdei får oppgåver som mange er avhengig avblir utført til rett tid. Difor må ein også tenkjeannleis om arbeids- og undervisningstidi den mest hektiske perioden. Verkenelevar eller lærarar kan gå heim klokka 16kvar dag.– Dette er pedagogisk entreprenørskapsom vi arbeider med heile året. Vi har mellomanna ei rekkje elevbedrifter i gang,seier Lillestøl.– Tar ufaglærte elevar arbeidet til dei faglærte?– Nei. Arbeidet ville elles vore gjort avdugnadsgjengen, eller ikkje blitt gjort.Operaen har ikkje øko<strong>no</strong>mi til å leige inntil dømes elektrikar, mekaninkar, snikkarfor å gjere tilsvarande arbeid.– Ein viktig del av heilskapen er ogsåden årlege musikalen vi set opp i mars. Derer elevar frå alle trinn og studieretningarinvolvert, fortel Torild Natvik.Mellom anna er elevar frå service ogsamferdsle med både i marknadsføringog som vertskap under musikalen, og fårpraktisert det dei har lært ved å jobbe tettmed operaen på hausten.Lys av og på skjenerBak scena står ei gruppe elevar og læraranedeira og funderer på det ustabile lyset.Oppdraget dei fekk før sommaren, var omlag slik: Er det mogleg å lage eit mobilt lysbak scena, ei lysvogn som kan gå på ei 12meter lang skjene, og som ein kan regulerefarta på? Helst éi skjene 1 meter overscenegolvet, og éi 5 meter over? Det øvstelyset skal mellom annan illudere månensin gang over himmelen.Teikning?Finst ikkje, berre ein idé.– Tja, det må vi vel få til, sa lærarane,og brukte sommarferien til å spekulere.No har dei konstruert skjena og automatikkensaman med elevane, og er nesteni mål. Berre denne vibrasjonen i nedsteskjena står igjen å finne ut av. Før klokka19 i kveld må det vere løyst.– Dette er realistisk læring. Vi har tattutfordringa, har fått det til, men har eitlite problem att. Slik er det i arbeidslivetogså, seier Kjell Meland, lærar ved linja forindustritek<strong>no</strong>logi.Dette er ein meiningsfull og kjekk måteå lære på, meiner elevgjengen. Dei får produsere<strong>no</strong>ko som kjem til nytte, dei får lage<strong>no</strong>ko som dei ser verkar. At det blir <strong>no</strong>krelange dagar på skulen, er heilt ok.– Vi får vel fri <strong>no</strong>kre timar seinare i år.Og så er det spanande å vere med på dette.Eg går ikkje heim før vi har fått det til, seierKristian Myksvoll Sætren.Framme på scena er ei gruppe frå vg2interiør og utstillingsdesign i arbeid. Deihar nettopp fylt eit basseng med nyvaska,kvit stein som skal bli ein del av einjapansk hage. Her skal det snart kome bådeblomster, japanske lykter og rennandevatn. Saman med elevar frå industriellmøbelproduksjon, som mellom anna harlaga møblar, har dei ansvar for overflatehandsamingaav heile sceneområdet.– Kjempekjekt og lærerikt. Vi får eiproblemstilling som vi må løyse, og vi kanikkje slå opp på siste side i læreboka ogfinne svaret, seier Hanna Kvamme.Får mykje igjenVed Eid vidaregåande skule får dei mykjeigjen for denne måten å arbeide på, meinerdei. Ikkje minst motiverte elevar. Deito siste åra, ifølgje studieleiar Lillestøl, har7-8 av 350-380 elever slutta per år. Tal frå2011–<strong>2012</strong> visar at Eid og Sauda vidaregåandehadde lågast fråfall.– Det blir eit veldig godt miljø, medsamarbeid på tvers av fag og klassetrin<strong>no</strong>g eit resultat som alle kan vere stolte av.Generalprøven er ein stor dag, når elevar,foreldre og lærarar kan sjå resultatet avdet vi har vore med på, seier Trygve Espe,utdanningsleiar ved studieførebuandeutdanningsprogram.– Kva er dei største utfordringane ved å gjen<strong>no</strong>mføreeit slikt opplegg?– Det kan vere <strong>no</strong>kså stressande i denmest hektiske perioden. Særleg ved at vistartar skuleåret med fullt trykk på dettearbeidet. Så det krev at både elevar og lærararer fleksible og innstilte på å få det til.Men det er dei, slår Trygve Espe fast.«Vi får eiproblemstillingsomvi må løyse,og vi kanikkje slå opppå siste side ilæreboka ogfinne svaret.»Hanna Kvamme, elev22 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Reis med hjerte,hjerne og holdningSantiagode CompostelaBilbaoPonferradaLeónBurgosPamplonaSPANIAPortoLangs Pilegrimsrutentil Santiago DeCompostela med <strong>Utdanning</strong>Følg i pilegrimenes fotspor gjen<strong>no</strong>m vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyermed vakre kirker – og mer enn 1000 års historie– med Albatros-reiseleder, 8 dagerPå denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut <strong>no</strong>enav de mest interessante stedene på den berømte<strong>no</strong>rdspanske pilegrimsruten – historiske kirker ogklostre, imponerende katedraler og pittoreske byer.Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langspilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker,høysletter og fjellområder – og på egne ben kanfølge den meditative reisen pilegrimer i mer enn etårtusen har gjen<strong>no</strong>mført med vandrestokk i hånde<strong>no</strong>g endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vihar imidlertid gjort turen komfortabel og tar de langestrekningene med buss, sover på behagelige hotellerog smaker de forskjellige regionenes gode mat ogdrikke, inklusive vinsmaking i Rioja.Les mer på www.albatros-travel.<strong>no</strong>/UTOpplys an<strong>no</strong>nsekode: LR-UTDDagsprogramDag 1 Oslo – BilbaoDag 2 Bilbao – Pamplona. Byrundtur, kirkerDag 3 Pamplona – Burgos. Kirker, vinsmaking ogvandringDag 4 Burgos – León. Burgos-katedralen, kloster,kirker, vandringDag 5 León – Ponferrada. Santa María de Leónkatedralen,Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass,vandring til JernkorsetDag 6 Ponferrada – Santiago de Compostela. OCebreiro-passet, blekksprutspesialitet,vandringDag 7 Santiago de Compostela. Byvandring,Santiago-katedralen, pilegrimsmesse ogavskjedsmiddagDag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto – OsloAvreise 6. mai 2013 kr. 12.990,-Prisen inkluderer• Svensk el. <strong>no</strong>rsk reiseleder• Engelsktalende lokalguider der detkreves• Fly Oslo – München – Bilbao ogPorto – München – Oslo• Transporter og utflukter ifølgeprogram• Innkvartering i delt dobbeltrom• Halvpensjon som består av frokostog middag• Vinsmaking i Badarán• Skatter og avgifterTillegg for enkeltværelse kr. 1.590,-www.albatros-travel.<strong>no</strong>/utinfo@albatros-travel.<strong>no</strong> • tlf. 800 58 106medl. DK RGF
ReportasjeParadokser i Tana<strong>no</strong>rske velger samisk,samer kan bare <strong>no</strong>rskKristin Tvare (14) har samisk som hovedspråk på skolen. Foreldrene kanbare <strong>no</strong>rsk. Marit Tapio Guttorm (28) strever som voksen med å læreseg samisk. Begge foreldrene snakket samisk.tEKSt Og FOtO Per Lars TonstadDe to jentene er naboer i Tana i Finnmark og ereksempler på samespråkets status i fortid og nåtid.Tanaelva siger mot fjorden en fargerik høstdag.På fjellet er reinslaktinga i gang, hele familier deltar.Ved reingjerdet er samisk kompetansespråket,samisk har hundrevis av ord for rein, vær, snø ognaturfe<strong>no</strong>mener.Men når Kristin Tvare setter seg ned med leksene,kan ikke mor og far hjelpe til. De skjønner etog annet ord samisk etter 30 år i bygda, men kanikke føre en samtale på språket.Rita Tidemand-Johansen og mannen Geir Tvareer innflyttere sørfra, og Rita er lærer ved Seidaskole. Familien bor like ved skolen, men Kristinhar aldri vært elev der.– Jeg ville gå på sameskolen ved Tana bru, ogstortrives der, forteller Kristin, som nå er elev i 9.klasse. Kristin lærte samisk i barnehagen, og erglad for å være tospråklig i tidlig alder.Nå tar hun skolebussen til sameskolen Deanusameskuvla, som ligger vakkert til i utkanten avbebyggelsen ved trafikknutepunktet Tana bru.– Det er god gave å gi vår datter et språk i tilleggtil det <strong>no</strong>rske. Hun er heldig som får samisk medseg i bagasjen videre i livet, sier mor Rita, og leggertil at arbeidet med leksene har gått svært greit tiltross for manglende foreldrehjelp.– Ikke <strong>no</strong>e godt vokser ut av bitterhetMarit Tapio Guttorm er oppvokst like ved elvebredde<strong>no</strong>g stikker også in<strong>no</strong>m sameskolen i nyog ne. Hun har bedt om å få være ulønnet assistentder.Egentlig har Marit en ettertraktet jobb som prosessteknikerfor Statoil på Gullfaks A i Nordsjøen.Hun arbeider to uker offshore og har fire uker fri.Nå har hun permisjon uten lønn for å lære det somkunne ha vært hennes morsmål.– Far og mor snakket samisk seg imellom,men de slo over til <strong>no</strong>rsk når de henvendte segtil ungene. Derfor lærte jeg aldri samisk, forteller28-åringen.Som godt voksen ble det mer og mer klart forhenne at hun måtte lære seg samisk. Hun har tattto nybegynnerkurs på til sammen 300 timer ogfortsetter med et språkstudium i regi av Samiskhøgskole i Kautokei<strong>no</strong>. Ute<strong>no</strong>m <strong>no</strong>en samlingerer det basert på selvstudier.Marit Tapio Guttorm har vært bitter over athun ikke fikk med seg språket gratis fra barndomshjemmet.Nå forstår hun bedre foreldrenesvalg. De vokste opp med hard for<strong>no</strong>rskning, detsamiske skulle bort, <strong>no</strong>rsk var framtidsspråket.Mange foreldre ønsket ikke at ungene deres skullegjen<strong>no</strong>mgå det samme vonde som de hadde opplevd.– Derfor kan jeg ikke bære nag, og ikke <strong>no</strong>e godtvokser ut av bitterhet. Men det samiske språket erviktig for meg. Det handler om min identitet ogmin selvfølelse. Jeg vil gjerne kunne snakke medslekta, og jeg vil forstå min egen kultur. Nå gir deten helt annen opplevelse og mening å gå på fjellet,de samiske navnene på kartet forteller meg <strong>no</strong>e,sier Marit Tapio Guttorm.Selvsagt synes hun det er leit at hun må brukemasse tid og egne penger på å lære seg sitt folksspråk. Hun setter pris på å få være ulønnet assistentved sameskolen, samtaler på samisk medlærere og elever gir henne språktrygghet og størreordforråd.Samisk mer populærtSom <strong>no</strong>rsktalende innflytter har Rita Tidemand-Johannessen fulgt det samiske språks utvikling iTana. Da lærerekteparet kom til finnmarkskommuneni 1983, var det harde fronter mellom demsom ville bruke samisk og dem som mente at allehelst burde snakke <strong>no</strong>rsk. Og det skulle bli verre.I 1997 innførte regjeringen samiske læreplaner,og sinnene sto i kok i Tana. En foreldreaksjon, hvorogså mange samiske foreldre var med, krevde atlæreplanene skulle trekkes tilbake. Statsråd JonLilletun prøvde å forklare at myndighetene villestrekke ut en hånd til et språk og en kultur somvar presset, men han fant ingen forståelse. På etinformasjonsmøte i Tana møtte aksjonistene oppmed store, <strong>no</strong>rske flagg. «Vi er <strong>no</strong>rske, vi er <strong>no</strong>rske»,ropte de taktfast og forlot møtet i protest.Foreldreaksjonen munnet ut i at det ble etablerten Montessori-skole i Tana. Den drives fortsatt.Rektor Edvin Johansen ved Montessori-skolenmener at de sterke følelsene som var knyttet tilforeldreopprøret på slutten av 1990-tallet, nå hører24 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Samisk i Tana-skoleneAlle elever i Tana som vil ha samisk som hovedspråk,det vil si all undervisning i alle fag påsamisk, går på sameskolen ved Tana bru. Elevtallethar vært jevnt økende de siste årene.I skoleåret 2010/2011valgte 96 elever i Tanasamisk som hovedspråk. 75 elever valgte samisksom andrespråk. 169 elever valgte det sammeåret ikke å få undervisning i samisk eller finsk,som også er et mi<strong>no</strong>riotetsspråk i Tana. Disseelevene får all undervisning på <strong>no</strong>rsk.1. januar <strong>2012</strong> hadde Tana 2896 innbyggere.Kilde: Tana kommune og Statistisk sentralbyrå.Kristin Tvare (t.v.) har hatt samisk som hovedspråk bådei barnehage og i skolen. Mor Rita Tidemand-Johannessenforstår ikke samisk, men mener det en berikelse at hennesdatter får et ekstra språk med seg i livet.Marit Tapio Guttorm (28) (under) hadde foreldre sombegge snakket samisk seg imellom, men <strong>no</strong>rsk til ungene.Hun har tatt ulønnet permisjon fra oljejobb i Nordsjøenfor å lære seg samisk i voksen alder.historien til. Montessori-skolen med sine 49 eleverinneværende år har funnet sin plass i bygda.– Også vi tilbyr undervisning i samisk og finsksom andrespråk. I år har 15 elever samisk. Vi samarbeidergodt med de andre skolene, sier rektorenved Finnmarks eneste Montessori-skole.Tana er med i forvaltningsområdet for samiskspråk, det betyr at <strong>no</strong>rsk og samisk er likestiltespråk. Alle har rett til å henvende seg til offentligmyndighet på samisk og få svar på samme språk.Flertallet av befolkningen er samisktalende.Alle elever i Tana som vil ha samisk som hovedspråk,går på sameskolen ved Tana bru. Elevtallethar vært jevnt økende de siste årene.– Kunnskaper i samisk blir nå ansett som enressurs. Personer som også kan samisk, vil værebedre kvalifisert enn enspråklig <strong>no</strong>rske til mangejobber i offentlig og privat virksomhet her <strong>no</strong>rdpå,mener konstituert rektor Frank Inge Aslaksen vedsameskolen.Sameskolen i Tana tilbyr også fjernundervis- >Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid25 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
ReportasjeJane Juuso (t.v.) og Marianne Johnsen ved Isak Saba-språksenter i Nesseby i Finnmarkgleder seg over at samisk, som før var en skam for mange, nå er <strong>no</strong>e folk er stolte av ogover at også <strong>no</strong>rsktalende ønsker å lære samisk.Rektor Frank Inge Aslaksen og lærer Melissa Karen Lantto ved sameskolen i Tana erglade for at stadig flere søker til sameskolen. Melissa er født og oppvokst i USA, menfant sine røtter på Nordkalotten og lærte seg samisk.ning i samisk språk via datatelefonprogrammetSkype til elever andre steder i landet. I år benytter<strong>17</strong> elever seg av dette tilbudet. Disse elevenehospiterer ei uke eller to ved sameskolen. Der kande møte lærer Melissa Karen Lantto, født og oppvoksti Minnesota i USA. Hennes mor fortalte athun var datter av samiske utvandrere, og Melissadro til Nordkalotten for å finne sine røtter. Det varsom å komme hjem, og i løpet av kort tid lærtehun seg et nytt språk, samisk. På <strong>no</strong>rsk kan hunknapt si «god dag», samisk og amerikansk erMelissas språk.Fra skam til stolthet14-åringen Kristin Tvare opplever at henneskunnskaper i samisk er en døråpner til samiskkultur og et miljø hennes foreldre står litt på utsidenav.– Å lære samisk har gitt meg bedre språkforståelse.Derfor styrker det meg også i <strong>no</strong>rsk og andrefag, sier Kristin, som mer enn gjerne kler seg isamekofte og ser fram til å få ny kofte til konfirmasjonenvåren 2013.Ennå er det likevel ingen selvfølge at samiskeforeldre velger samisk som skolespråk for sinebarn. Og det hører til unntakene at <strong>no</strong>rskspråkligeforeldre sender sine håpefulle til sameskoler.I skoleåret 2010/2011 var det i Tana 96 elever somvalgte samisk som hovedspråk, mens 75 elevervalgte samisk som andrespråk. Elever som harsamisk som hoverspråk, får undervisning i og påsamisk i alle fag. 169 elever valgte det samme åretå ikke få undervisning i samisk eller finsk, somogså er et mi<strong>no</strong>riotetsspråk i Tana. Disse elevenefår all undervisning på <strong>no</strong>rsk.Særlig skriftlig samisk er utsattSamisk språk er den dag i dag utsatt, særlig skriftspråket.Karasjok kommune får mindre enn 10skriftlige henvendelser på samisk i året. Det ersituasjonen for samisk i vertskommunen til Sametinget,det folkevalgte organet med alle sine samiskspråkligeansatte, avdelinger og utvalg.I utkantene av de samiske språkområdenejobbes det iherdig for å ta vare på og styrke detsamiske språk. I Nesseby, Tanas nabokommunemot øst, konstaterer Jane Juuso og MarianneJohnsen ved Isak Saba-senteret en ny giv for detsamiske. Senteret er et samisk språkkontor medstøtte fra Sametinget. Nylig ventet Juuso og Johnsenspent på hvordan det første frammøtet tilbarnesamlingen «soma» ville bli. «Soma» betyrmorsomt på <strong>no</strong>rsk, og denne samlingen var mentfor <strong>no</strong>rskspråklige barn og foreldre.– Det gikk over all forventning, det møtte framflere enn vi hadde drømt om. Vi gikk på tyttebærtur,og både små og store fikk lære samiske ord,forteller Jane Juuso.– Ut over høsten og vinteren skal vi finne påandre morsomme opplevelser, hele tiden medsikte på at de som møter fram, skal lære mersamisk, sier Marianne Johnsen.De fryder seg over den nye interessen forsamisk, men understreker raskt at språket ikke ervunnet for evigheten: – Den store, store forandringener at for <strong>no</strong>en år siden kunne folk skammeseg over at de var samer. De var flaue over språketog kulturen, og strevet med en tung ryggsekk medfordommer og negative holdninger. Nå er flerestolte, så vi er i hvert fall på rett vei.26 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
AktueltDe innstilteRagnhild Lied (53), Stranda i Møre og Romsdal,nestleder siden 2010. Tidligere lærer i videregåendeopplæring. Sentralt tillitsvalgt siden 2002. Medlem iUnios forhandlingsutvalg og ledet konflikt- og streikearbeidetpå KS-området siden 2007.Verv i blant annet i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring,Ungt Entreprenørskap og sitter i styringsgruppenfor Kunnskap i skolen, Universiteteti Oslo, medlem i Kvalitetsutvalget 2001–03 ogstyremedlem i European Trade Union Committee forEducation.Ambisjon om at <strong>Utdanning</strong>sforbundet kan styrkeposisjonen som profesjonsorganisasjonRagnhild Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Handal kan bli <strong>Utdanning</strong>sforbundets nye ledertrio.ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN (LIED OG SKYVULSTAD) OG HARALD F. WOLLEBÆK (HANDAL).<strong>Utdanning</strong>sforbundetTerje Skyvulstad (55), Sarpsborg i Østfold. Fylkeslederi Østfold siden 2006. Tidligere lærer i grunnskoleog videregående opplæring. Verv i forbundetsiden 2002.Steffen Handal (43), Bærum i Akershus. Sentralstyremedlemog leder i forbundets utdanningspolitiskeutvalg. Tidligere lærer og tillitsvalgt i Oslo. I Uniosforhandlingsutvalg for Oslo kommune fire siste år.Disse kan ta overSom ventet ble Ragnhild Liedinnstilt som ny leder etter MimiBjerkestrand. Terje Skyvulstad ogSteffen Handal kan bli nestledere i<strong>Utdanning</strong>sforbundet.TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>I <strong>no</strong>vember velger landsmøtet ny ledelse i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Leder Mimi Bjerkestrand ønskerikke tre nye år, heller ikke 1. nestleder Haldis Holst,som går til toppjobb i Education International (EI).Valgkomiteen mener dagens 2. nestleder RagnhildLied fra Møre og Romsdal er den beste til å lede<strong>Utdanning</strong>sforbundets 155.000 medlemmer de nestetre årene.– Jeg var forberedt på dette, men det er jo kjektå se at jeg har støtte hos valgkomiteen, sier Lied til<strong>Utdanning</strong>.– Kan du se for deg andre personer som kan seile oppsom aktuelle kandidater under landsmøtet?– Man skal alltid være forberedt på det, men slikjeg kjenner organisasjonen og leser bildet nå, kan jegikke se at det vil skje, sier Lied.– Gå for enkeltsakerI dag har forbundet én leder og to nestledere. Landsmøtetavgjør om sammensetningen fortsetter sliktil landsmøtet 2015. Dersom det blir én nestleder,anbefaler valgkomiteen Terje Skyvulstad fra Østfold.– Jeg er veldig glad for at valgkomiteen vil ha megmed som nestleder, sier Skyvulstad.– Du har tidligere sagt at dere i Østfold ønsker at én avnestlederne skal ha et blikk innad, en slags organisatorisknestleder. Er dette en posisjon du kan tenke deg?– Det er vanskelig for meg å svare på om jeg eregnet for den jobben, men vi i Østfold mener at i<strong>Utdanning</strong>sforbundet, med så mange ansatte ogmedlemmer, må man ha et blikk rettet mot detinterne arbeidet, sier Skyvulstad.Terje Skyvulstad mener det er viktig at forbundeter mer synlig og tydelig utad også.– Forbundet jobber med et bredt spekter av saker,men vi trenger ikke være synlige over alt hele tiden.Rent strategisk mener jeg det er lurt å trekke framenkeltsaker og gå for dem. Et godt aktuelt eksempeler lærertetthet. Vi tar opp dette både sentraltog lokalt, og vi synes i mediene, sa Skyvulstad i etintervju med <strong>Utdanning</strong>.I strupen på GiskeDersom landsmøtet vil ha to nestledere, kommerSteffen Handal fra Oslo med på laget.Handal markerte seg sterkt i en debatt mednærings- og handelsminister Trond Giske i NRKDagsnytt 18, 18. september, da han konfronterteGiske med at lærertettheten ikke har økt siden derødgrønne tok over i 2005 – til tross for at regjeringeneStoltenberg I og II lovet det.Handal har markert seg særlig når det gjelderutdanningspolitikk og har i tillegg erfaring i lønnsogarbeidsvilkår fra forhandlingsutvalget til Unio iOslo kommune. Han sier til <strong>Utdanning</strong> at han er gladfor å være innstilt som 2. nestleder og er spent pålandsmøtets avgjørelser.– Hva gjør du hvis landsmøtet bare vil ha én nestleder?– Jeg vil ikke spekulere for mye i ulike scenarier,men jeg ønsker å være nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetog håper selvsagt også det blir slik fra 1.januar 2013.Handal sier til <strong>Utdanning</strong> at <strong>no</strong>e av hans styrkesom person og tillitsvalgt er evnen til å kommunisere:– Ikke bare å snakke, det er minst like viktig åkunne lytte, sier nestlederkandidaten.Ifølge leder for valgkomiteen, Gunn MaritHaugsbø har valgkomiteen vektlagt erfaring i å tenkehelhetlig og bredde, i tillegg til at kandidatene skalha stor bredde i erfaringsbakgrunn fra yrkesliv ogulike tillitsverv i organisasjonen.Det nye sentralstyretValgkomiteen har innstilt Ragnhild Lied, TerjeSkyvulstad, Steffen Handal, Kolbjørg Ødegård,Tore Fjørtoft, Anne Løkse Berthinussen, ØyvindSørreime, Hege Valås, Nina Beate Jensen, Evy AnnEriksen, Gunn Lisbeth Nordstrøm, Nils KristianSklett Larsen og Brit-Helen Russdal-Hamre.27 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
PortrettetGrensesprengeren18 år gammel holdt Kjell Bjelland på å omkomme i ei arbeidsulykke.Den lovende fotballspilleren mistet armen. – Det endret livet mitt ipositiv retning, sier læreren og treneren.Kjell Bjelland(54)YrkeSpesialpedagogtEKSt Lise-Marte Vikse KallåkFOtO Grethe Nygaard– Ulykken åpnet en masse muligheter for meg iettertid, som jeg ikke hadde tenkt på før, sier KjellBjelland, som jobbet som pølsemaker ved Agro(Gilde) i Haugesund da den fatale ulykka skjeddesommeren 1977. Den historien kommer vi tilbaketil.Vi treffer han i treningshallen til fotballagetDjerv 1919 i Haugesund. Her trener han hver tirsdagHC-laget til klubben, laget for mennesker medhandikap. Det ene målet etter det andre suser inn.Kjell Bjelland står på sidelinja og følger med. Detnærmer seg slutten av treningskampen. Han blåserav. Spillerne trekker ut og blir stående utenfor hallen,kampen diskuteres og avtaler gjøres.– Når var det vi skulle til Utsira? spør en nårKjell Bjelland kommer fra garderoben.– I begynnelsen av <strong>no</strong>vember, svarer han og giren av spillerne en klem.– Det er et tilrettelagt fotballtilbud for at de skalkunne møte likesinna. Det er synd de ikke har etbreiere tilbud i byen. I svømming og friidrett erdet ingen ting, fastslår Kjell Bjelland, på vei motklubbhuset. Han er nestleder i Djerv 1919, har trentHC-laget i 23 år, de siste årene blant annet sammenmed daglig leder i klubben, Håkon Melkevik. De 50spillerne kommer fra hele distriktet og er i alderen13 til 70 år. Alle har en funksjonshemning, alt fraADHD til Downs syndrom. Flere av dem har KjellBjelland rekruttert via Karmsund videregåendeskole, hvor han er spesialpedagog.– Hva gjør Haugalandet når Kjell Bjelland ikkeorker mer, sier Melkevik bekymret. Han har værtmed treningsmakkeren sin og HC-laget hele helga,på landsturnering til Kristiansand. Snart skal de tilUtsira på en av to årlige treningsleirer.– Det var på slutten av dagen, begynner Kjell Bjellandnår vi har satt oss i peisestua i klubbhuset.Han er tilbake på Agro (Gilde) sommeren 1977. Irommet han befant seg i, durte tre maskiner øredøvende.På kanten av kjøttkverna lå <strong>no</strong>en kjøttrester.18-åringen skulle bare dytte dem nedi førhan skrudde av maskinen.– Tommelen og pekefingeren ble dratt ned i enspiral med kniver i enden. Jeg så hva som skjeddeog ropte om hjelp, forteller han. Ingen hørte ropenehans gjen<strong>no</strong>m de lydisolerte dørene. Etter en stunddukket en eldre kollega opp. Han så bare hodet tilKjell Bjelland omgitt av blod, fikk panikk og forsvant,mens unggutten klamret seg fast med denandre armen for ikke å bli dratt nedi kverna. Knivennappet og dro i klærne hans.– Jeg visste at fikk de tak i magen min, var jegferdig, sier Kjell Bjelland. En yngre kollega kom tilog fikk stoppet maskinen. Og dratt han opp.– Jeg spurte han om hele armen var tatt, hansvarte ja.– Det må ha vært grusomme smerter?– Det var akkurat som om jeg hadde klemt meg.Da jeg kom ned på gulvet, og på turen til sykehuset,gjorde det vondt.– Hvilke tanker gikk gjen<strong>no</strong>m hodet ditt?>BakgrunnPølsemaker ved agro(Gilde) 1976–1977,førskolelærerutdanningi Volda 1978–81,2 år ved idrettshøyskoleni Oslo. Førskolelærerved Førresfjordenbarnehage, leder avaustrheim Fritidshjem,Bleikmyr bydelshus,siden 1989 spesialpedagogved Storasundvideregående skole ogKarmsund videregåendeskole. Er leder avFolkehelsekomiteeni Haugesund turistforening,har værtstyremedlem i NorgesHandikapforbund ogNorges Fotballforbundsinkluderingsutvalg.Han har mottatten rekke priser, deravtilgjengelighetspriseni rogaland i 2007.Har gjen<strong>no</strong>mført tomaratonløp.AktuellDeltok i NrK-serien«ingen grenser» medLars Monsen i 2010.28 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
29 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
PortrettetHver tirsdag siden 1990 har Kjell Bjelland trent Djerv 1919 sitt HC-lag.På skiskole for barnehagebarn i Volda da han tokførskolelærerutdanningen.FOTO: Privat«I matematikkener to pluss to fire,ute er det ikkeslik. Skal du nåen bakketopp, erdet ulike måter åkomme opp på,du kan krype ellergå baklengs.»Kjell Bjelland– Jeg hadde nettopp fått meg sertifikat og skullekjøre for å trene et fotballag med barn. Jeg tenkteat de sto og ventet på meg, sier treneren, som blekjørt i hui og hast til sykehuset.– Jeg fikk beholde skulderkula og hele muskelfestetpå brystet, så jeg hadde full bevegelse, forklarerhan.– På sykehuset spurte de om jeg drev med idrett.De mente at med de smertene og det blodtapetskulle jeg ha besvimt og blitt tatt av kverna. Jegjobba imot. Fysikken reddet meg.Denne voldsomme historien er viktig for ham.Han pleier å innlede med den når han får nyeelever.– De lurer jo på hvorfor jeg bare har en arm.Kjell Bjelland er teamkoordinator ved Karmsundvideregående skole og har ansvaret for opplæringeni kroppsøving, samt for fysiske aktiviteter forelever som ikke følger ordinær undervisning.– Hvordan er han som lærer? lurer <strong>Utdanning</strong>på, og tar en telefon til avdelingslederen hans gjen<strong>no</strong>m10 år, Bjørn Eileraas.– Han ser den enkelte elevenes ressurser framforderes funksjonshemning. Der eleven har utfordringer,strekker han mest. Jeg er imponert over hvahan får til, sier Eileraas, som opplyser at elevenehar ulike funksjonshemninger.– Kjell er fantastisk flink til å tilrettelegge, ikkegi for mye hjelp. Elevene skal føle mestring, forklarerhan.Kjell Bjelland påpeker at det er kort vei til mestringute i naturen. I 1989 startet han prosjektetuteskole, hvor de bruker byens turterreng somklasserom.– I matematikken er to pluss to fire, ute er detikke slik. Skal du nå en bakketopp, er det ulikemåter å komme opp på, du kan krype eller gåbaklengs, forklarer Kjell Bjelland.Ifølge Eileraas ser han heller ikke på seg selvsom funksjonshemmet, men <strong>no</strong>en ganger spillerhan på det.– Når elevene kommer med melding om at deikke kan ha kroppsøving på grunn av en vondalbue, sier jeg: «– Hva med meg da, som mangleren arm?»– Har han <strong>no</strong>en uvaner?– Han er ikke så glad i dokumentasjon og rapportskriving,svarer Eileraas.– Skal du sitte på PC-en og fylle ut skjemaer ifor- og etterkant, blir det ikke tid til tur, forklarerKjell Bjelland, og legger til: – Men jeg er nøye medå overholde frister og få inn rapporter.Det var også han som kom med ideen til samhandlingsprosjektetFriluftsliv for alle. Bakgrunnenvar uteskolen.– Jeg hadde en elev som rett før han sluttet påKarmsund tok opp en kniv og kutta skolissenesine. Jeg spurte hvorfor han gjorde det. Han sa hanikke hadde bruk for turskoene sine lenger, det varingen som kunne ta han med på tur. Det syntesjeg var trist, sier Kjell Bjelland, som samtidig bleforespurt om å bli med i styret i Haugesund Turistforening.– Jeg hadde en agenda, det var å få startet eigruppe for fysisk og psykisk funksjonshemma,med tilrettelagt fritidstilbud, forklarer Bjelland, ogopplyser at første gang møtte 30 til 40. Nå kommerover 80 hver 14. dag.Audhild Sannes i Haugesund Turistforening fortellerat han er en pådriver og stor inspirator for30 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Kjell Bjelland som hovedtrener for den <strong>no</strong>rske troppen i St Etienne, Frankrike under detsom i dag kalles Paralympics.FOTO: PrivatKjell Bjelland på tur inn i Jotunheimen i 1981 under sommerjobbpå Beitostølen Helsesportsenter. Her med en avklientene på ryggen.FOTO: Privat«Skal dusitte påpc-en ogfylle utskjemaeri for- ogetterkant,blirdet ikketid tiltur»deltagerne, de frivillige og ansatte.– Han har et stort hjerte for dem han jobber for,og er opptatt av at folk skal få god helse.– Får du tid til familien?– Ja, da ungene var små var de med på treningerjeg ledet. Sønnen min har i perioder vært hjelperpå det tilrettelagte fotballtilbudet i Djerv 1919. Jegvar også trener og leder i flere år på de lagene mineunger deltok på.Kjell Bjelland har to voksne barn og et barnebarnpå 1 1/2 år, vesle Emil.– Det er kjempestas.Kona Ellen Hokholt traff han da begge haddesommerjobb på Beitostølen Helsesportsenter i1981.Det var en kollega som mente han måtte melde segpå til serien «Ingen grenser». Kjell Bjelland haddebåde lest bøkene til Lars Monsen og sett TV-programmenehans.– Det hadde jo vært kjempegøy å være en månedmed Lars, sier Kjell, som også hadde brukt programmenehans i opplegg med elevene sine, ogmente det kunne være en verdifull erfaring.– Lars Monsen har en <strong>no</strong>rsk måte å gå på tur på.Han risikerer ikke livet for å nå de høyeste toppene,men går lange og rolige turer, forklarer spesialpedagogen.Akkurat i hans ånd. Han søkte og ble enav 11 heldige som ble plukket ut blant 500 søkere.– Det var utrolig kjekt, det sosiale fellesskapet ogde fysiske utfordringene, sier Kjell Bjelland.På skjermen så vi at han bar deltakere, slet ogdyttet rullestoler.– Jeg visste at jeg hadde sterke bein, arm og rygg,og syntes det var kjempekjekt at jeg fikk bidra.Innimellom slet de sånn at Lars Monsen sattefoten ned.– Det var <strong>no</strong>en bæringer vi ikke fikk lov til.Nå har spesialpedagogen fått Lars Monsen til åkomme til Karmsund-konferansen 18.–19. oktober.Der skal han snakke om mestring og muligheter,<strong>no</strong>e Kjell Bjelland også reiser rundt i distriktetog holder foredrag om etter at han var med i «Ingengrenser». Konferansen er i regi av Sør-Vestlandetfor spesialundervisning, og arrangeres for førstegang. Temaet er «Ta tak i livet».Kjell Bjelland tok tak i livet da han mistet armen18 år gammel og ble erklært hundre prosentarbeidsudyktig som pølsemaker og 70 prosentarbeidsufør.– Jeg kunne satt meg ned og fått trygd, sier denlovende fotballspilleren. Han var i A-lagsstallen tilDjerv 1919 og trente for å bli best i byen. Gjen<strong>no</strong>mHelsesportlaget i Haugesund traff han folk somtrente for å ta vare på sin egen helse for å fungerebedre i hverdagen.– Det var nytt for meg, sier Kjell Bjelland, somhavnet i styret i Helsesportlaget. Der så han atde manglet trenere og ledere med fagutdanning.Etter et opphold på Beitostølen Helsesportsenterbestemte han seg for at han ville jobbe med bar<strong>no</strong>g unge med funksjonshemning.– Før var livet mitt pølser og fotball, nå prøverjeg å gi livsinnhold og mestringsglede til andre, sierKjell Bjelland. Han mener ulykka ga han en sporetil utdanning.– Jeg er glad for at det skjedde, sier Kjell Bjelland.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stilt– Nå når du ser at destørste foreninger ogorganisasjoner har etgodt tilbud til alle somønsker å ta del, hvilketanker gjør du deg da?– Da er vi kommet dervi ønsker.31 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
FriminuttTilbakeblikkPetitFor full musikkHilde Eskildlærer, forfatter og fortellerARKIVFOTO: PRIVATJeg. Elsker. Film! Jeg er stadig med på store dramaerog eventyr i nåtid, fortid, fremtid og andreuniverser! Jeg føler, sanser og opplever. Hvis jegblir redd, holder jeg bare for ørene, så går det såfint atte!Nemlig. Jeg holder for ørene. Det fikk meg til åtenke på et verktøy som vi er svært dårlige til åbruke i skolen. I en film styrer lyddesign 50 prosentav opplevelsen. Lyden sniker seg inn i hjerneog hjerte og lager gelé, steinharde knuter, iskaldesyler eller smeltet smør, alt etter som. Hørselener den første sansen som våkner og den siste somforsvinner, har jeg lest. Lyder kan ta oss tilbakei tid, gjøre oss glade, forventningsfulle og veldig,veldig, veldig redde.En amerikansk dramaturg (David S. Freeman)har skrevet en 90 punkts manual med ulike universelleteknikker for å skape emosjoner i film.Den burde bli pensum i lærerutdanningen. Baretenk å ha egen lyddesign som alltid følger dere iklasserommet! Dere vet hvordan det høres ut nårJames Bond gjør entré, eller når Indiana Jones klarerbrasene? Tøft! Forestill deg å entre timen til enfanfare som får elevene til å rette ryggen opp ogblikket frem. Og det er bare begynnelsen. Vi kanfortsette med:– et motivasjonstema som styrkerarbeidsmoralen– et empatitema til vanskelige saker i klasseråd.– smektende fioliner til overtalelse– politisirener, tunge steg og dundring på dørtil virkelige problemtimerMen vi må ikke tro at mye lyd gir mye oppmerksomhet.Nei, vi må spare på virkemidlene og setteinn støtet når det trengs. Ellers vil elevene bareoverdøve, eller overhøre oss. Når jeg begynner åbli irritert, vil jeg ha en dirrende bass som får lufteni klasserommet til å stå stille mens strykerebidrar med forsiktige små pizzicatoer, og SÅ smellesknivlydene fra Psycho på plass. Da tenker jeg<strong>no</strong>k de holder kjeften sin!«Når jeg begynner å bli irritert,vil jeg ha en dirrende basssom får luften i klasserommettil å stå stille.»Men, selvfølgelig: Det viktigste er at lyddesignenbygger bro mellom oss og elevene og våre mål medtimen. Vi må se på oss selv som en slags følelsesingeniører.Med enkle grep og teknikker kan vistyre timen og elevene akkurat dit vi vil. Det måselvfølgelig skje på en slik måte at elevene ikkeskjønner at de blir styrt. Og så må det bli anmerkningfor å holde seg for ørene.May the (sound) force be with you!For 50 år sidenFolkeskolelærerevil til ungdomsskolen- Hvorfor vil så mangelærere i dag skaffe segvidereutdanning? Svareter enkelt. Videreutdanningkvalifisererdem til undervisningi ungdomsskolen. Defår 24 timers lesetidog adjunkts lønn. Medandre ord arbeids- oglønnsforhold somligger langt over detsom tilbys lærere pålavere trinn i enhetsskolen,sa øvingsskolestyrerKåre Nesset irundebordsdebatten.Norsk Skulebladnr. 43/1962For 25 år sidenKan ikke geografiAv 365 lærere somunderviste i samfunnskunnskapi ungdomsskolen,hadde bare 22utdanning i geografiut over lærerprøven.Etter at geografible en komponentsammen med historieog samfunnskunnskap,har faget fått mindreog mindre prestisje iskolen. Flere og flerelærerhøgsskoler velgernå ikke å gi tilleggsutdanningi faget.Skolefokus nr.<strong>17</strong>/1987PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse32 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Gylne augeblikkI denne spalta fortel lærarar og førskulelærarar om <strong>no</strong>kodei har lykkast særleg godt med.Med hjarte forurokråkerHan har ein eigen plass i hjarta for elevar somikkje meistrar å sitje roleg i barneskulen. Derfor slåstprofessor Svein Thore Hagen for yrkesfagelevens retttil å ta høgre utdanning.TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Svein ThoreHagen (49)Kven:Professor vedHøgskolen i Telemark.Godt å tenkje på:At så mange studentarmed ein praktiskbakgrunn meistrar einteoretisk ingeniørutdanningnår utdanningahar ei praktisk inngang.Svein Thore Hagen var ein av pådrivarane da Høgskoleni Telemark for ti år sidan fekk løyve til å gå igang med eit pilotprosjekt som opna for studentarmed yrkesfagleg bakgrunn og fagbrev på bachelorstudieti ingeniørfag. I dag utdannar høgskulenmeir enn 100 ingeniørar gjen<strong>no</strong>m denne såkallay-veien kvart år.- Eg minnest særleg ein student som vi haddefor <strong>no</strong>kre år sidan. Da han kom til oss, fortaldehan at han hadde vore ganske umoden og uroleggjen<strong>no</strong>m heile barne- og ungdomsskulen. Sjølv omdet reint fagleg gjekk godt og karakterane var bra,hadde han vanskar med å tilpasse seg skulekvardagen.Problemet var at han ikkje orka å sitje rolegog konsentrere seg, fortel Hagen.I vidaregåande var eleven fast bestemt på åvelje ei utdanning der han kunne få nytte av sinepraktiske ferdigheiter. Sjølv seier han at han valdebyggfag på vidaregåande fordi han likte å lage ogbyggje ting, og fordi han kunne kombinere detmed å vere fysisk aktiv. Etter andre året fekk hanlærekontrakt i eit lite byggjefirma. Etter at hanhadde fullført fagbrevet, kom eit år i militæret. Ikonkurranse med mange andre ungdommar bleihan utdanna fallskjermjeger, ei av dei mest prestisjefylteutdanningane i Forsvaret.- Studenten fortel at han gjen<strong>no</strong>m denne utdanningalærte mykje om seg sjølv og sine eigne grenser.Han fekk eit lengre perspektiv over livet sitt,tenkte på helsa og kva han ville jobbe med når hanblei eldre, seier Hagen, og held fram:- Da valde han bachelorstudiet i ingeniørfag herhos oss på Høgskolen i Telemark. Hos oss kunnehan ta fatt på ingeniørutdanning utan å ha generellstudiekompetanse. Planen hans <strong>no</strong> er å starteeige firma og bruke utdanninga si til å gjere tingsmartare og betre enn det som er vanleg i småhandverksbedrifter, fortel Hagen, som seier deter slike historier som gjer at han brenn for denneutdanningsvegen.- Ei viktig målsetjing er å gje elevar med praktiskeferdigheiter trua på at dei kan meistre realfagskravai ingeniørutdanninga. Det har vi lykkastmed. No kan vi trygt kalle denne utdanninga einsuksess, seier Hagen.No har han kasta seg over eit nytt pionerfelt:Entreprenørskap i skulen. Hagen har tatt mål avseg til å få faget inn i lærarutdanninga.- Eg er vaksen opp på ein liten plass, Mangerpå Strilelandet, der familiane levde av gardsbruk,fiske og industri. Her var det mange nevenyttigekarar, men desse eigenskapane blei ikkje verdsettei den tradisjonelle skulen. Her ligg <strong>no</strong>k mykje avengasjementet mitt for yrkesfagelevane, seier SveinThore Hagen, som sjølv er utdanna sivilingeniør.33 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
På tavlaBøkerAktuell bok ANMELDT AV John Roald PettersenFørskolelæreresom varerBarnehagen som arbeidsplass.Å vare som pedagogisk leder.Av Magritt LundestadFagbokforlaget <strong>2012</strong>240 siderDe aller fleste førskolelærere iNorge er både pedagoger og ledere.Hvordan opplever de denne dobbeltrollen,og hvordan kan vi fådem til å vare lenge i rollen?Vi trenger flere førskolelærere her i landet. Forsamtidig som flere offentlige dokumenter, blantannet stortingsmelding nr. 41-2009, «Kvalitet ibarnehagen», slår fast at personalets faglige ogpersonlige kompetanse er den viktigste faktorenfor kvalitet, er det stor mangel på nettopp dennekompetansen. Undersøkelser viser også at sværtmange utdannede førskolelærere jobber andresteder enn i barnehage, og at andelen som jobberi barnehage, synker med økende alder (Gulbrandsen2009). Da blir det opplagte spørsmålet:Hvordan kan vi få flere av dem inn i barnehagen,og få dem til å bli der?Dette spørsmålet har Magritt Lundestad, høgskolelektori pedagogikk ved Høgskolen i Oslo ogAkershus, også stilt seg. Resultatet er blitt boka«Barnehagen som arbeidsplass. Å vare som pedagogog leder». I boka beskriver hun, på bakgrunnav intervjuer med erfarne pedagogiske ledere,hvordan de opplever å være ledere for det fagligearbeidet i barnegruppa. Hun spør om de ulikearbeidsoppgavene de har, blant annet personalansvar,ansvar for planlegging, dokumentasjon ogvurdering, og om arbeidsmiljøet. Og ikke minst:Hun presenterer førskolelærernes egne tanker omhva de mener er viktige tiltak for at de skal varelenge i yrkesrollen. Hun drøfter også svarene de girog setter dem i sammenheng med andre studiersom er gjort.Boka og materialet som ligger bak, har én svakhet:Et begrenset antall intervjuobjekter er brukt,åtte pedagogiske ledere og fem styrere. Hvis detteskulle vært en undersøkelse med statistisk holdbarhet,ville utvalget være for knapt. Men Lundestadframstiller det heller ikke slik. Hun hargjort en kvalitativ undersøkelse og har funnetinformanter som har lang erfaring (i gjen<strong>no</strong>msnitt12,6 år) og reflekterte tanker om temaet. Dermedgir boka, til tross for denne begrensningen, en godpekepinn om hva alle nivåer i barnehagefeltet børvære opptatt av dersom man ønsker varige fagfolk.De pedagogiske lederne forteller for eksempel atde synes det er vanskelig å få tid og ro til å konsentrereseg om å jobbe direkte faglig med barnai hverdagen. Motivasjonen for å bli førskolelærerhar i hovedsak vært å få arbeide direkte med barn,og når andre oppgaver tar mye av tiden, opplevesdet som lite tilfredsstillende. De synes ogsådet er krevende å ha personalansvar, de oppleverkonflikter som utfordrende, og de peker på utfordringenemed «flat struktur». Det som oppfattessom særlig motiverende, er å få tid og mulighet tilfaglig utvikling.Det sistnevnte er én av flere grunner til at særligbarnehageeiere og ansvarlige myndigheter børlese denne boka. For hvilket utgangspunkt har deikke, hvis de er opptatt av å skape kvalitet i barnehagene;en gruppe fagfolk med hovedønske åfå mulighet til å utvikle seg faglig! I boka får eiereog myndigheter for øvrig en smørbrødliste servertetter hvert kapittel: «Forslag til tiltak».«Barnehagen som arbeidsplass» er interessantbåde for studenter som skal forberede seg til å fyllede utfordrende dobbeltrollene og for personalgruppersom kan kjenne seg igjen i og reflektereover tankene som kommer fram. Men aller bestville det være om de som har ansvaret for kvaliteteni <strong>no</strong>rske barnehager, private eiere, kommuner,fylkesmenn, departement og direktorat, satte avtid til å lese og diskutere innholdet i denne boka.I intervjuboka «Barnehagen som arbeidsplass.» fortellerde pedagogiske lederne om mangel på tid og ro til å jobbedirekte faglig med barna. FOTO ERIK M. SUNDT34 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Pop-<strong>no</strong>stalgiI høst har visesangeren Jan Eggum ogforfatteren Bård Ose virkelig gitt seg<strong>no</strong>stalgien i vold. Minneboka «Popminner– en reise i <strong>no</strong>rsk pophistorie»er en gjen<strong>no</strong>mgang av <strong>no</strong>rsk popmusikki perioden fra 1955 til 1985.Boka er preget av Bård Osesunderholdende og faktaspekkedetekster, det blir mange turer tilbaketil forfatternes ungdomstid.Størst inntrykk gjør imidlertid de<strong>no</strong>mfattende samlingen fargerikeog minnevekkende platecovere, iall hovedsak hentet fra Jan Eggumsprivate platesamling.Et vellykket grep er den utradisjonelleinndelingen av musikkenPopminner – en reisei <strong>no</strong>rsk pophistorieAv Jan Eggum ogBård Ose390 siderVega forlagog utgivelsene. Eggum og Ose harvalgt å gruppere presentasjonene ikategorier som for eksempel «plateomslagmed vitsetegninger» eller«plater utgitt av idrettsutøvere».Enten du er interessert i populærhistorieeller design generelt, ellerdu har smalere interessefelt somskillingsviser eller puddelrock, hardenne boka <strong>no</strong>e for deg.OMTALT AVStåle JohansenÆrresånøyea?Tirsdag 13. <strong>no</strong>vember inviterer Språkrådet til sinårlige konferanse, Språkdagen. Undertittelen påårets arrangement er «Språket – er det så nøye?».Blant foredragsholderne finner vi Islands tidligerepresident, Vigdís Finnbogadóttir, som skalsnakke om betydningen av språklig og kultureltmangfold, og Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskapved Universitetet i Oslo, som vil tafor seg bruken av <strong>no</strong>rsk og skolefaget <strong>no</strong>rsk i etdannelsesperspektiv.Under arrangementet vil det også bli markert atdet i år er 200 år siden eventyrsamleren PeterChr. Asbjørnsen og språkforskeren Knud Knudsenble født, med innslag av forfatteren EdvardHoem og språkviteren Arne Torp. Siste punkt påprogrammet er utdelingen av Språkprisen <strong>2012</strong>.For fullstendig program og påmelding, se www.sprakradet.<strong>no</strong>.NYHET!DRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literEsso MasterCard er mer enngode rabatter på drivstoff.Det er også et fullverdigkredittkort uten årsavgift,som sparer deg for penger.Les mer om alle fordelenepå nettsiden vår.Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.Tilbudet gjelder medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.35 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
InnspillSidemålsordninga må styrkastJanne Nygårdnestleiar i Noregs Mållagfoto Odin HOrtHe OmdALStortingsrepresentant Hadia Tajiker inne på <strong>no</strong>ko vesentleg når ho ieit lesarbrev i sommar vilintrodusere ny<strong>no</strong>rsk tidlegare ibarneskulen.Dette er eit godt poeng, men når Tajik argumentererfor kvifor sidemålsordninga vert betre om einsluttar å dokumentere kunnskapen i faget, er detikkje så lett å følgje med. Ho meiner at ein felleskarakter er ei meir «berekraftig løysing som gjevrom for ny<strong>no</strong>rsken og integrerer ho betre i <strong>no</strong>rskfaget».Noregs Mållag er, som ho sjølv peikar på,usamde i den konklusjonen.Vi meiner ein felles karakter i <strong>no</strong>rsk er uheldig,ikkje berre fordi vi veit at karakterar er undervisningsstyrande,men òg fordi vi meiner at deter viktig å få dokumentert den kompetansen einfaktisk har i dei to <strong>no</strong>rske språka. Det skjer ikkje<strong>no</strong>kon andre stader i vidare utdanning. Ikkje eingongdei som utdannar seg som <strong>no</strong>rsklærarar, fårdokumentert sidemålskompetansen sin etter atdei har gått ut av vidaregåande skule.Når Tajik meiner det er like rart med to ulikekarakterar i <strong>no</strong>rsk som om vi skulle hatt eignekarakterar i algebra og geometri, er dette ei samanlikningsom fell på sitt eiga mishøve. Ny<strong>no</strong>rskog bokmål er to jamstelte språk med ulikt historiskog språkleg opphav.Om det så vert ein samla <strong>no</strong>rskkarakter, meiner viat sidemålskompetansen må dokumenterast gjen<strong>no</strong>mein eigen avsluttande eksamen og på dennemåten få ein eigen karakter. Tajik vil la elevanefå ein del av eksamen på ny<strong>no</strong>rsk og ein del påbokmål. Om Tajik her vil ha attende felles eksamensdagfor hovudmål og sidemål, så har dettetidlegare synt seg som ein svært dårleg idé. Dettevart innført som eit forsøk våren 2008, men etterheftige protestar frå lærarar, elevar og fagfolk, vartforsøket avlyst same året. Ikkje berre var ordningaupopulær, ho synte òg at elevane fekk dårlegareresultat. «Resultata var overraskande og markantdårlegare. Elevane er frustrerte», sa rektor JohnnyTindvik ved Marikollen skole i Bergen til BergensTidende.To stortingsmeldingar, «Mål og meining» fråKulturdepartementet og «Språk bygger broer»frå Kunnskapsdepartementet, begge frå den raudgrøneregjeringa, slår fast at sidemålsordninga«må utviklast og utbetrast, ikkje reduserast». Mållageter samde med Tajik i at sidemålordninga måstyrkast, men vi ser ikkje at færre karakterar ellerfelles eksamensdag er den medisinen som må til.Heldigvis finst det mange andre gode og velprøvdedøme på kva som skal til for å gjere sidemålsopplæringabetre, og som fleire skular har hatt storsuksess med. Tidleg start er ein av dei, ein annaner sidemål i andre fag enn <strong>no</strong>rsk. Og så må elevanefå vite kvifor dei skal lære seg to <strong>no</strong>rske språk,med ulike historiske og språklege opphav.Alle statustap for sidemål har ført til lågare sidemålskompetanse.Då skriftleg eksamen i Kunnskapsløftetvart gjort til trekkfag på vidaregåandetrinn tre, var oppsummeringa frå ei evalueringgjort for <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet samanfatta slik:«Lærerne mener de ikke har nedprioritert faget,men sensorer mener på bakgrunn av sensuren atkvaliteten på sidemålskompetansen har gått ned.»(Rambøll 2010, s. 4)«…ein felles karakter i <strong>no</strong>rsker uheldig …»36 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Svar til artikkel i <strong>Utdanning</strong> 15/<strong>2012</strong>«Elevene ingen snakker om»Elisabet Dahlestatssekretær i Kunnskaps-departementetfoto erik m. sundt«Samtidig må vi arbeidefor at dårlige segregerteopplæringstilbud avvikles.»<strong>Utdanning</strong> hevder i 15/<strong>2012</strong> at viusynliggjør elever som går i spesialskolerog i såkalte forsterkedeavdelinger. Påstanden er feil.At myndighetene svikter ved ikke å ha oversikteller ikke ser utfordringene ved at spesialundervisningenøker, faller på sin egen urimelighet. Viønsker en inkluderende fellesskole som i størstmulig grad evner å gi god opplæring til alle elever,ut ifra deres forutsetninger og behov.Forskningsrapporter, evalueringer og statistikkhar gitt oss god grunn til å være bekymret for bådeinnholdet og omfanget av spesialundervisningen.Nettopp derfor tok SV fatt i denne utfordringenmed en gang de inntok regjeringskontorene i 2005.Kunnskapsminister Øystein Djupedal nedsatte etutvalg og fikk utarbeidet en NOU (Norges offentligeutredninger, red.anm.). Dette la det fagligegrunnlaget for den første stortingsmeldingen omspesialundervisning på 20 år. Flere av tiltakenesom her ble foreslått, er allerede iverksatt, ogytterligere oppfølging er underveis.Jeg vil derfor advare mot å gå til krig mot spesialskoler/klasserog antyde at dette per definisjoner dårlige opplæringstilbud. Elever og foreldre,som har tatt et reelt og bevisst valg om å gå pådisse skolene, trenger støtte og forståelse for detvalget de har tatt. I mange tilfeller gir disse skoleneet godt opplæringstilbud til elevgrupper medbehov for høy spesialpedagogisk kompetanse ogtilrettelegging. Samtidig må vi arbeide for at dårligesegregerte opplæringstilbud avvikles, og atskolene gjør mer for å gi elever med særskiltebehov en god opplæring innenfor den ordinæreopplæringen.<strong>Utdanning</strong> hevder at vi bevisst prøver å usynliggjøredenne gruppen elever i statistikken. Dette erogså feil, tvert imot, vi ønsker å forbedre denne!Skoleåret 2011/<strong>2012</strong> sluttet vi å registrere elever iavdeling for spesialundervisning ved egen skolefordi vi opplevde for mye feilregistrering. Vi serabsolutt behovet for å ha gode data om dette, oghar derfor arbeidet med å kvalitetssikre dataenepå dette området. For skoleåret <strong>2012</strong>/13 er det lagttil et nytt spørsmål til kommunene om antalletelever i faste avdelinger for spesialundervisning.Dette skal favne alle elever som får spesialundervisningi segregerte tilbud.I 2011 sluttet Stortinget seg til hovedstrategienei stortingsmelding 18, «Læring og fellesskap»,som har en grundig og omfattende gjen<strong>no</strong>mgangog dokumentasjon av opplæringen til alle bar<strong>no</strong>g elever med særlige behov. I meldingen gjen<strong>no</strong>mgårvi forskning om elevenes læringsutbyttenår de har spesialundervisning innenfor ulikeorganisatoriske rammer. I meldingen understrekesprinsippet og betydningen av at alle elever fårrealisert sin rett til en inkluderende opplæring isin nærskole. Samtidig sies det i meldingen atselv om vi i hovedsak har bygd ned spesialskoleri Norge, vil vi ikke gå inn for en avvikling av disse.Det må være hensynet til eleven, ikke hensynettil skolen eller kommunen, som avgjør bruk avspesialgrupper/spesialklasser og egne skoler forspesialundervisning. Det avgjørende for bruk avslike opplæringstilbud ligger i vurderingen av omdet er nødvendig for at eleven skal få et forsvarligutbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og omtiltaket for øvrig er til barnets beste, jamfør FNsBarnekonvensjon. Dette synet har Stortinget gittsin tilslutning til.Vår oppgave er å sørge for at alle elever får de<strong>no</strong>pplæringen de har rett til og behov for. For mangeelever handler det om å få god tilpasset opplæringinnenfor det ordinære skoletilbudet, mens det forandre vil være behov for alternative tilbud. Denfaglige vurderingen må tas i hvert enkelt tilfelle inært samarbeid med eleven selv og deres foreldre.37 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
InnspillFem ukers innsats mot oppgulp-pedagogikkVigdis StapleylærerFOtO PRIVAT«Det haster med å få etablertgode «tenkere» som er selvstendigeog reflekterte.»De to rektorene i Aguacatan iGuatemala har i fem uker sjenerøstgitt meg fire klokketimer hverdag på hver sin skole, lørdager tretimer. Jeg skal lære elevene dereså ikke svelge alt læreren sier.Undervisningsprosjektet heter «Tenke sjæl», ogjeg har laget det selv. Målet er å lære elevene ikke åsvelge alt det lærerne sa, det myndighetene sa, detmedia forkynte. «Oppgulp-pedagogikk» er altforvelkjent over hele Latin-Amerika, dessverre.Det hele begynte <strong>17</strong>. mai 1997. Da opplevdevennskapslederen Juan Castro fra Aguacatan enskikkelig nasjonaldagsfeiring i vennskapsbyenMoss i Østfold. Om kvelden kom spørsmålet:«Men hvordan får man et slikt demokrati?» Dajeg begynte å legge ut om 1814, sukket Juan tungt:«Vil det ta så lang tid!» Det satte i gang en prosesshos meg; hvordan kan det ha seg at vi har etsolid demokrati, mens Guatemala ikke har det? Énviktig forklaring er, tror jeg, at våre elever lærer ådiskutere fra de er ganske små, både hjemme ogpå skolen, i en rekke fag. De blir bedt om å vurdere;komme med synspunkter muntlig og skriftligesamt gi begrunnelser for sine svar. Det er minuærbødige påstand, etter flere år i utlandet, at herer <strong>no</strong>rsk skole på topp! Når så disse ungdommeneblir voksne, vil de fleste ha en aktiv mening omsamfunnet. Noen vil delta aktivt politisk også somungdommer.Timen i Aguacatan er i ferd med å starte. 73elever i alderen 13–16 år kommer med hver sinstol, og snart er alle på plass. Den lange, utendørskorridoren er blitt omgjort til filmsal ved hjelp aven større nyinnkjøpt gardin, forsterket med ensolid presenning på utsiden for å holde sollyset ute.Med prosjektor, PC, mikrofon og høyttaleranlegger vi i gang med økt II denne dagen. Klokken er14:00, og vi møter mange forventningsfulle øyne.Rett før jeg dro til Guatemala, hadde jeg alliertmeg med en tidligere elev, Madeleine KolbergKristiansen (19), som ville delta. Vi ønsket å visebetydningen av å tenke selv og å tørre å stå for<strong>no</strong>e, koste hva det koste vil. Samtidig ønsket vi åvise at det nytter, at det har skjedd før, mange stederog mange ganger. Det krever bare at én eller<strong>no</strong>en få tør å gå foran for å få til en forandring ogen forbedring. For å kunne realisere prosjektetkrevdes imidlertid støtte fra rektorene ved de toungdomsskolene vi ønsket å jobbe ved. Den fikkvi – uforbeholdent, både fra rektor Pedro CastroLopez på skolen COCMA og fra Alexander MendezMendez på Río San Juan-skolen. Vi fikk bruke fireklokketimer hver dag på hver skole i fem uker;lørdager tre timer.«I dag skal vi snakke om <strong>no</strong>e som skjedde iEuropa for ca. 70 år siden.» Et verdenskart kommeropp på skjermen. «Europa? Hvor ligger det?».Det er da jeg skjønner at jeg må forklare en delmer enn tidligere antatt. Og det er flere overraskelser.«Hitler? – Nei, han har vi aldri hørt om.»Som erfaren pedagog vet jeg at jeg må forholdemeg til der elevene er, og ikke der jeg synes debør være, så vi starter med begynnelsen. Da gårdet greit, for her er det mange oppegående eleversom fort skjønner hva dette går ut på. Sterke bilderunderbygger det som blir sagt og påvirker ungesinn. De stiller spørsmål, undrer seg, forstår ikkealt, vil vite mer. Vi er inne i en herlig prosess; detforegår genuin læring!Hvordan kunne nazismen rive med seg såutrolig mange mennesker? Tenkte ikke folk selv?Torde de ikke å stå for det de mente? Spørsmåleneer mange, og de samme som en møter i <strong>no</strong>rskeungdomsskoler. Vi viser den kjente filmen «Bølgen».Etterpå går elevene i grupper. Det er tid forrefleksjon; deretter plenum. Er det et fasitsvar,eller kan flere ulike svar være riktige? De lærerå lytte til hverandre. Klokken 18:15 er skoledage<strong>no</strong>ver. Jeg opplever at vi har tatt et langt steg viderei dag. Senere bekrefter evalueringene det. Det harkun vært én pause på 20 minutter halvveis i løpetmed tid for snacks og fotball.Noen dager senere skal Madeleine fortelle omUtøya 22. juli. Hun var der, og overlevde så vidt. Forfå dager siden så de «Schindlers liste»; nå vet de atdet fantes folk som mente at <strong>no</strong>en ikke var verdtå behandles som mennesker, og som også gjordealt for å utrydde dem. Men der står unge Madeleine,på alder med flere av elevene, og fortellerom sitt livs mareritt. Et mareritt som var begrunneti samme menneskesyn som nazismen. Altsåvar det ikke bare <strong>no</strong>e som hadde skjedd for lengesiden, men faktisk <strong>no</strong>e som hadde skjedd – ogkunne skje – i vår tid. Hun snakker sakte; dette erikke lett. Etterpå kommer flere bort for å fortellehenne hvor glade de er for at hun fortsatt er i live.I den skriftlige evalueringen <strong>no</strong>e senere gjentasdette av mange.Rektor Pedro Castro Lopez kommer på banen:«Ren-rase-problematikk er også et velkjent fe<strong>no</strong>menher i vårt land. På 1890-tallet hadde Guatemalaen president som het Justofi<strong>no</strong> Barrios. Han38 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
le kalt «Reformatoren». Barrios mente at Guatemalavar så lite utviklet på grunn av ett enesteord: Indianerne! Hvis man kunne bli kvitt dem,og få en ren, hvit rase, så ville alle problem forsvinne!Løsningen var å innføre en masse tyskemenn som fikk klar beskjed om å blande sinegener mest mulig med befolkningen. Målet var åutrydde indianergenene. Til dags dato finnes deten stor mengde etterkommere etter dette eksperimentet.Men tanken var helt på linje med nazismensideologi og Anders Behring Breivik. Få vekkde genene vi mener er mindreverdige.»Elevene hører, og viser gjen<strong>no</strong>m sine kommentarerat de skjønner, for her er det en klar parallelltil deres egen historie.Og der er flere. Tenk at Gandhi kunne bli kastetav toget i Sør-Afrika, enda han var en velutdannetadvokat fra England! Men fordi han var farget,var han likevel ikke bra <strong>no</strong>k. Og hva med MartinLuther King? Fordi han var svart, ble han skuttog drept, enda han hadde fått Nobels fredspris?Elevene undrer seg stort, men så ser de at deresegen fredsprisvinner, Rigoberta Menchu, har værti samme båt. Hun er fortsatt i live og i aktivitet,men måtte gå i eksil, selv etter fredsprisen.De lærer om britenes elendige behandling avAustralias urinnbyggere. Men det tar ikke langtid før <strong>no</strong>en igjen trekker parallellen til sin egenkultur. Hvordan har de blitt behandlet gjen<strong>no</strong>m500 år? Guatemalas 36 år med borgerkrig ogstore massakrer helt fram til 1996, er et kapittelsom alle vet <strong>no</strong>e om. Rektor Pedro foreslår filmen«Pumaens datter», og den går rett inn i vårt opplegg.Når de etterpå sitter i grupper, forteller enav de eldre elevene meg hvordan bestefaren hansble tvangsrekruttert som soldat for de militære.Det verste oppdraget han fikk, var å drepe en avsine egne brødre som var i geriljaen. Hvis han ikkegjorde det, ville han selv bli drept. Men hvordankan du drepe din egen bror? Og hvordan lever dumed deg selv etterpå? Jo, mine mayaelever forstårproblematikken.En annen dag «er» vi i Kina etter at kommunismener vel etablert. De ser hvordan annerledes-tenkende,det være seg politisk eller religiøst,blir torturert og drept. Takhøyden for religion erforholdsvis stor i Guatemala. De er imponert overkinesernes tro og overbevisning, og ser at det kankoste til og med livet å stå ved det man er overbevistom. De aller fleste her har en levende tro. Villede ha klart å være så sterke? Her er ingen lettvinte,overmodige svar, de er ærlige og reflekterte.Vi bruker også mye tid på apartheidregimet iSør-Afrika. At «black is <strong>no</strong> good» er lett gjenkjennelig.De er vant til å bli behandlet som annenrangsborgere uten de samme rettigheter som dehvite. Det som gjør sterkest inntrykk, er likevelNelson Mandelas svar når han blir spurt om hanhater alle de hvite som tok fra han 28 år av livet.«Nei,» sa Nelson Mandela, «for da ville mitt hatmot dem fortsatt gjøre meg til deres fange». Slikvant Mandela en hel nasjons beundring og kjærlighet.Hvite, tidligere apartheid-forkjempere fikkendret sitt syn på grunn av én person. I filmen«Cry Freedom» får de se frihetskjempen SteveBiko og den hvite redaktøren Donald Woods somsammen og hver for seg ga sitt bidrag i den sammekampen. Vi avslutter med «The Power of One»,som viser hvordan en ung gutt faktisk kan væremed på å gjøre store, verdifulle endringer i et land.Slik går dagene; uke etter uke. I fem uker, lørdagerinkludert, holder vi det gående fra kl. 08til kl. 18:15, kun med en god lunsjpause midt pådagen. Det er morgenundervisning på COCMAskole<strong>no</strong>g ettermiddagsundervisning på Río SanJuan. Selvsagt uten ho<strong>no</strong>rar; tvert om koster detteoss 35.000 kroner. Vi har fått litt støtte, <strong>no</strong>k tilflybillett og litt til, resten går av våre lommer.Hvordan kan en sliten lærer og en like sliten nyutsprungetruss være så gale? Fordi Guatemala hari dag et svært så skjørt demokrati. Det haster medå få etablert gode «tenkere» som er selvstendigeog reflekterte, personer som tenker på fellesskapetsbeste og som ser at det er mulig å få gjort<strong>no</strong>e, selv med enkle midler. Når jeg forteller våremayaelever at Madeleine sitter i kommunestyretder hun bor, blir de helt stumme. Er det mulig?Kan hun ha en slik posisjon? Hører de gamle påhenne? Hører mennene på henne? Dette er nytt!«For et forbilde!» sier begge rektorene. Men hvamed dem? Hadde de konkrete forslag til hva dekunne gjøre her og nå? Ja visst! Ideene var mangeog gode.Vi tror selvsagt ikke at alt endrer seg på grunn avvårt lille besøk, men vi tror at det ble sådd mangesmå frø som en dag vil gi frukt. Tilbakemeldingenei ord, smil, klemmer og gaver sa mye. Rektorenestillit til prosjektet og til oss rørte oss også dypt.Hvilken <strong>no</strong>rsk rektor hadde gjort tilsvarende? Såher er vi, glade og fornøyde, og litt slitne etter 155elever på tre trinn under lite optimale forhold,og alt på spansk. Dette ble en fantastisk måte åbruke sommerferien på og vel verdt både pengerog innsats.«Det som gjør sterkest inntrykk,er likevel NelsonMandelas svar når han blirspurt om han hater alle dehvite som tok fra han 28 årav livet.»39 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
InnspillRekordkull skapte kunst av naturOle KristianHerwelluniversitetslektorUniversitetet i Agder,fakultet for kunstfagFoto privatMed kleshengere og fiskegarnviste studenter ved Universiteteti Agder i åpningsuka stor skapergledemed naturens materialer.Merete Lund Fasting ved Universitetet i Agderhar nylig tatt doktorgrad med oppgaven «Vi lekerute». Til Agderposten 9. august sier hun at barnaabsolutt ikke har mistet lekeevnen, men flere barnenn før trenger foreldre som støttespillere for ågje<strong>no</strong>ppdage mulighetene i naturen og gleden avå utfolde seg ute.«Målet var å ... vise vårt fagspotensial i naturen.»Universitetet i Agder har i år rekordmange kunstfagstudenter.Over 200 førskolelærerstudenterskal in<strong>no</strong>m formingsfaget. I åpningsuka vistestudentene stor skaperglede med naturens materialer;en god medisin mot stillesitting og timerforan skjermen.Studentene fikk i oppgave å skape «nettbasertnaturkunst». I fiskegarnets masker skulle ulikenaturmaterialer veves inn. Barnåler, rognebær, lyng,blomster, mose, pinner, blåbær og tyttebærlyng,kongler, strå, blader og andre grønne vekster bleinnhøstet fra universitetets nærområder. Målet varå bevisstgjøre om naturens muligheter og rikdom iskapende sammenhenger og vise vårt fags potensiali naturen. Vi ønsket å sette søkelyset på kunstneriskeuteaktiviteter i en tid med mye stillesitting ogmange skjermaktiviteter blant barn og unge.Studentenes oppgave var «å vekke opp» naturmaterialeneved å sette dem inn i nye sammenhenger.Håpet var at disse studentarbeidene skullebli tankevekkende objekter som kunne gi rom forundring og refleksjon. Og det ble de! 100 studentarbeiderble hengt til tørk på en 50 meter langkless<strong>no</strong>r på universitetets uteområde. Kunstverksom var på sitt høydepunkt dagen de ble laget, vilvisne og forfalle, for naturen vil ta disse forgjengeligearbeidene tilbake. Arbeidene ble imidlertidbevart gjen<strong>no</strong>m fotografier som vil styrke våreminner om disse vakre vevene, kjolene eller hvade egentlig var? Et fiskegarn på en kleshenger girassosiasjoner til klær, men dette var jo ikke klær!Kanskje vi kan gi samme oppgaven en annen årstid?Hvordan hadde arbeidene sett ut da?Mange av oss husker vel vårt hemmelige utestednår vi var små og verden var uendelig stor? Detkunne være under trær, bak hagebuskene, mellommosegrodde steiner, på en liten fjellknaus,ved bekken eller ved en lysning i skogen. Vi bygdehytter, lagde barkebåter og seljefløyter. Hvor er detblitt av disse stedene? Finnes de enda? Ved å gibarna rike naturopplevelser vil de sannsynligvisbli voksne med et aktivt og positivt syn på naturen,og som også vil forstå når naturen er truet.Vi som underviser førskolelærer- og lærerstudenterved Fakultet for kunstfag, ønsker i dennesammenheng å rette blikket mot kunst- og formingsaktivitetersom kan gjen<strong>no</strong>mføres ute. Iundervisningen bruker vi ofte naturen som formingsarenanår vi snakker om naturkunst, landartog stedsspesifikk kunst. Her bruker vi stedetsegne materialer når vi formgir nye uttrykk.En av våre universitetslektorer, Jan-Erik Sørenstuen,viser i sin nye bok «Levende spor» naturensmuligheter i skapende sammenheng. Bokenbrukes ved mange høgskoler og universiteter oganbefales for skoler og barnehager eller familiersom vil ha kunnskap og tips til kunstaktiviteterute. I boken skriver forfatteren: «Vi må mer enn<strong>no</strong>en gang sette et konstruktivt og kreativt fokuspå naturen, og vise barn og unge at vi alle harmuligheter til å styrke vår tilhørighet til og identitettil denne. Dette kan blant annet gjøres via enmer følsom estetisk persepsjonsevne, og ved skapendevirksomhet gjen<strong>no</strong>m en grønn tilnærmingtil kunst, kultur og kreativitet i våre naturmiljøer»(Sørenstuen 2011:<strong>17</strong>).Det sies at barns lek er gått fra å være fysiskutfordrende til å være stillesittende og konsentrertforan dataskjerm og TV. Helsemyndigheteneer bekymret for vektøkning og ser flere barn slitemed motoriske problemer. Vi hører bekymredekiropraktorer som behandler barn for voksenplagersom stressnakke, migrene, vonde knær ogryggsmerter. Det etterlyses fysisk aktivitet, og foreldreoppfordres til å ta ansvar og vise alternativeveivalg bort fra TV og spill.Derfor er oppfordringen, i en tid med bekymringsfulltmye inneaktivitet og stort realfagfokus,kom dere ut, store og små, og ta naturen ibruk! Hvis du leser boken til Sørenstuen, googler«landart» eller søker etter den internasjonalekunstneren Andy Goldsworthy på nettet, vil dufinne mange inspirerende bilder og ideer for enfin sensommeraktivitet. Inspirer og gled oss andremed eventyrlige, tankevekkende og underligearbeider i ute i naturen!40 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Fråfallet byrjar tidleg i barneskulenWilliam Dalelærar, Bergenfoto privatÅrsaker til det store fråfallet ividaregåande skule vert diskuterti media. Ei årsak som til <strong>no</strong> ikkjehar vore nemnt, er pensum; det deiskal læra i grunnskulen, eller læreplanarfor fag i Kunnskapsløftet.Lærestoffet er ofte for akademisk og blir sett påsom lite aktuelt, vanskeleg og uinteressant for eistor gruppe elevar. Mange av desse byrjar å missemotivasjonen og fell frå fagleg allereie i barneskulen,uansett kor mykje lærarane tilpassar ogprøver å gjera faget praktisk og relevant. Om lag30 prosent av alle elevar får dei lågaste nivåa pånasjonale prøver på 8. trinn, det vil seie når deistartar på ungdomsskulen. I enkelte klassar erprosenten over 40. Truleg er det i stor grad blantdesse elevane ein finn dei som ikkje fullfører vidaregåandeskule, dei som gradvis opplever seg sjølvsom taparar, og det er systemet som har gjort deitil det. Kanskje systemet er ein av dei verste mobbaranei <strong>no</strong>rsk skule?Kompetansemåla etter 10. årstrinn er i alle fagei «lettutgåve» av allmennfag og passar stort settberre teoriflinke elevar som satsar på å få studiekompetanse.Kva med dei som vil ta ei praktiskutdanning og har føresetnader, interesser ogmotivasjon i den retning? Dei som slit med typiskeskulefag, men har talent på mange andre område– område som skulen ikkje set karakter på? Villedet ikkje vore meir rettferdig at kompetansemålaetter 10.årstrinn spegla litt lærestoff frå alle studieretninganei vidaregåande, slik at mangfaldetav interesser, evner og mogningsnivå til ungdomanevart fanga inn? Kvifor ikkje nytta valfaga tilå introdusera ungdomane for arbeidslivet eller ladei jobba med <strong>no</strong>ko dei sjølv vil? Dei nye valfagahar ikkje gjort skulen meir praktisk, og læreplananeer ofte prega av vitskaplege termar og høgtabstraksjonsnivå.Sett bort ifrå akademikarar i departement, direktoratog skule, kven bestemmer kva ungdomarskal læra i grunnskulen? Får foreldre i vanlegeikkje-akademiske yrke som til dømes butikktilsette,sjåførar, bakarar, bønder, pleiarar, veg- ogbygningsarbeidarar, re<strong>no</strong>vasjonsarbeidarar, mekanikarar,fiskarar, fabrikkarbeidarar, ikkje-organiserteog folk som sjølv er skuletaparar, vera medpå å påverka kva ungane deira bør læra og kva fortype kompetanse som skal verdsetjast i den <strong>no</strong>rskeskulen? Så vidt meg kjent er desse gruppeneekskludert frå all påverknad.For å understreke påstanden om ein teoretiskgrunnskule som ikkje er for alle, kjem her eitknippe sitat frå <strong>no</strong>kre av kompetansemåla på 10.årstrinn. Desse er henta frå tre av dei obligatoriskefaga. Det finst langt fleire kompetansemål og fagsom lærarar og elevar skal innretta seg til. På nettsidatil <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet ligg den komplettelista.I religion, livssyn og etikk (RLE) skal til dømeselevane kunne drøfte utvalde bibeltekster fråprofetane, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen,eit evangelium og eit Paulus-brev ogforklare særpreg og hovudtankar i desse.I <strong>no</strong>rsk skal elevane til dømes kunne presenteraviktige tema og uttrykksmåtar i sentrale samtidstekstarog samanlikna dei med framstillingari klassiske verk frå <strong>no</strong>rsk kulturarv: kjærleik ogkjønnsroller, helt og antihelt, røyndom og fantasi,makt og motmakt, løgn og sanning, oppbrot ogansvar.I matematikk skal elevane til dømes kunne identifiseraog utnytta eigenskapane til proporsjonale,omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiskefunksjonar, og gje døme på praktiske situasjonarsom kan beskrivast med desse funksjonane.Dette er berre <strong>no</strong>kre døme på kva kompetansemålai Kunnskapsløftet ventar at alle elevar etteravslutta 10.trinn skal kunna. I det verkelege liveter det diverre ikkje slik at alle 15–16-åringar harinteresser og evner til å nå slike kunnskapsmål.Knapt <strong>no</strong>k dei mest teoriflinke elevane er motivertetil å tileigna seg breidda av den kunnskapensom læreplanane forventar av dei. Dersom måleter å hindra fråfall i vidaregåande skule, må einkanskje byrja med å revidera innhaldet i læreplananetil grunnskulen. I tillegg må dei nemndeelevane få mykje meir hjelp tidleg i skuleløpet,ikkje berre mot slutten av ungdomsskulen – dåhar dei ofte allereie resignert.«Kanskje systemet er ein avdei verste mobbarane i <strong>no</strong>rskskule?»41 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
DebattTil <strong>Utdanning</strong>s artikler om spesialskoler i 15/<strong>2012</strong> og på nett«<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener …»Til artikkelen «– Må få oversikt» på utdanningsnytt.<strong>no</strong> 21.9, der <strong>Utdanning</strong>sforbundets leder Mimi Bjerkestrandkommenterer <strong>Utdanning</strong>s sak om spesialskoler,har jeg følgende kommentar.Jeg undres stadig over formuleringer som«<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener» eller «<strong>Utdanning</strong>sforbundeter en sterk tilhenger av». Hvem er <strong>Utdanning</strong>sforbundet?De som jobber i skoleverket ogbetaler medlemskontingent, eller de som mottarsin lønn fra medlemskontingenten for å best muligStorm i vannglass, elleroppsiktsvekkende avsløring?ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår?Jeg er slett ikke sikker på at et flertall av <strong>Utdanning</strong>sforbundetskontingentbetalende medlemmerer imot ideen om spesialskoler. Det jeg ER sikkerpå, er at vår mening ikke har blitt etterspurt. Ermedlemmene til for organisasjonens skyld, ellerer organisasjonen til for medlemmenes skyld? Detførste synes å være den rådende tankegangen i forbundetsledelse.Det er umulig, med utgangspunkt i <strong>Utdanning</strong>soversikt, å ha <strong>no</strong>en formening om de nye «spesialskolene»,men det registreres at tiltakene somofte betegnes som «alternativskoler», er tatt medpå lista. Dette er skoler som i kraft av sitt innholdi mange tilfeller ville være umulig å integrere i de<strong>no</strong>rdinære skolehverdagen. Men sammenlignet medde gamle spesialskolene er disse å betrakte somsvært positive tiltak, som gir elevene ny tro på atde er i stand til å gjen<strong>no</strong>mføre skoleløpet. Mangeelever har kommet tilbake til disse skolene etter<strong>no</strong>en år og uttrykt at hvis de ikke hadde fått tilbudet,ville de ikke klart å gjen<strong>no</strong>mføre skoleløpet.Terje Ogden kjenner godt til de alternative skolenerundt om, hva de står for og hvilke resultaterde har oppnådd. Derfor synes hans uttalelser <strong>no</strong>etendensiøse når han bare legger vekt på hvor «oppsiktsvekkende»det er å lese rapporten. Det finselever som trenger nettopp dette: å bli tatt vekk fraden «vanlige» skolehverdagen og få et annet tilbud,både faglig og sosialt.Harald RikardsenSegregerte elever har detikke bedre i <strong>no</strong>rmalskolenNår det er så lite registrering ogkunnskap om hvordan disse elevenehar det, er det underlig at løsningenskal være å få dem inn i vanlig skole.Historien fra Tøndergård skoleforteller jo <strong>no</strong>e annet. Her triveselevene, får venner og har et godttilpassa tilbud. Hvordan dette skalvære mulig i dagens vanlige <strong>no</strong>rskeskole, er det vel få som vet <strong>no</strong>e om.Det er tøft i «den vanlige skolen» ogen utopi å tro at de såkalt segregerteelevene får det bedre der. Alle harrett til å føle mestring og ha likesinnedeå sammenligne seg med! Dablir ensomheten mindre og trivselenstørre. Dette må politikerne ta in<strong>no</strong>verseg og slutte å tro at alle skalinn i en og samme skolestruktur.Spørsmålet bør være: Hva er bestfor den enkelte elev? Ja, det fins <strong>no</strong>kelever i «gråsonen», og da bør detvære grundig vurdering hva som erbest for ham/henne og ikke hva politikernehar bestemt om integrering.Hurra for Tøndergård skole ogandre som jobber spesielt med dette!Dere gjør en utmerket jobb, og jegtviler sterkt på at «den vanlige skolen»greier å tilby <strong>no</strong>e tilsvarende.inger Melby<strong>Utdanning</strong>s reportasjeom de nye spesialskolenehar engasjert mange.Tåpelig!Har <strong>no</strong>en her tenkt over at det faktisk finnes <strong>no</strong>enelever der det sosiale er det viktigste ved skolen?Når man leser artiklene her og ser det elevene veddenne skolen i Molde sier, er det flotte ungdommersom for første gang i sitt liv har fått venner og somgleder seg til å gå på skolen! Dette er elever somville ha sittet sosialt isolert på en vanlig skole!o. J. MalmHvem skalbestemme hvasom er rett?Jeg leste med interesse artikkelen i <strong>Utdanning</strong>15/<strong>2012</strong>. Jeg er forundret over avstanden mellomde fornøyde brukerne i de uglesette spesialskoleneog ekspertenes kritiske holdning. Detslo meg at integreringsprosjektet var viktigerefor fellesskapet enn for den enkelte brukeren. Sålenge «<strong>no</strong>rmaleleven» kunne oppleve – og lære av– en skolegang med integrerte elever, gjorde detikke så mye at de integrerte elevene i prosessenfikk en dårligere utvikling både faglig og sosialtenn om de hadde hatt et tilrettelagt tilbud.Erling giljeElevene somikke finnesLillegården kompetansesenter har siden 2005kartlagt kommuners organisering av elever somviser atferdsproblemer og lav skolemotivasjon.Det <strong>no</strong>e tunge navnet smågruppebaserte opplæringstiltaker brukt om disse «elevene som ikkefinnes». <strong>Utdanning</strong> vil følge opp denne artikkele<strong>no</strong>g skrive om de grundige kartleggingene gjort vedsenteret fra 2005 og fram til i dag. Både om smågruppersom forekommer på ungdomstrinnet ogpå barnetrinnet. Vi har samlet rapporter og artiklerpå Læringsmiljøbloggen: http://lillegarden.wordpress.com/Kirsti tveitereid42 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. <strong>Utdanning</strong> tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstanekjem på trykk, <strong>no</strong>kre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held dudebattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen størrefor å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom12.000 og <strong>17</strong>.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Til <strong>Utdanning</strong>s artikler om spesialskoler i 15/<strong>2012</strong> og på nettSats på spesialpedagogikkJeg er overrasket over at myndighetene har så lite<strong>no</strong>versikt som <strong>Utdanning</strong> hevder. Det overrasker megderimot ikke at såpass mange elever er utenforordinær undervisning. Sier dette <strong>no</strong>e om kvalitetenpå lærerutdanningen, inkludert universiteteneslektorprogrammer? Eller sier det mer om lærertettheteni skolene? Kanskje er det en kombinasjon.Spesialpedagogikk er et viktig fag – og det børmyndighetene snakke mer om!Antagelig trenger en stor del av de 5000 elevenedet er snakk om, et særlig tilrettelagt tilbudsom i tillegg er segregert. At de skal segregereshele livet, er <strong>no</strong>e helt annet. Man må som Trine SkeiGrande sier, erkjenne at <strong>no</strong>en elever får best muliglæringsutbytte via segregerte tiltak. For å hindreat disse elevene segregeres hele livet må man ogsåjobbe med majoriteten av elevene – nærmiljøetog samfunnet. At myndighetene tilsynelatendehar så liten oversikt og liten vilje til å snakke omdisse elevene, vitner om en skremmende holdning– «disse elevene er ikke verdt vår tid». Vil det si atman kan gjøre hva som helst? Ansette hvem somhelst? Personlig egnethet og kompetanse lagt tilside? Hvem som helst kan jobbe med disse menneskene.Mange av elevene har liten evne til å si ifra omat «kjemien» med den voksne ikke er til stede.Skei Grande sier også at vi som jobber i slike tiltak,gjør en fantastisk jobb og trenger ikke ses somskolens utskudd. Ved en nyoppusset Oslo-skoleder jeg var i praksis, slet rektor med plassering avlærernes arbeidsplasser. Rektor foreslo at lærernei spesialklassene kunne ha sine arbeidsplasser ilokalet til spesialklassene. Dette lokalet hadde ca.ett rom per elev, et felles oppholdsrom og kjøkken.Her foregikk skoledagen og senere aktivitetsskolen.Hva sier dette om rektors tanker om arbeidettil sine spesialpedagoger? Heldigvis kom vedkommendepå bedre tanker.Skei Grande sier at Venstres politikk er å væreåpne for spesielle tilbud, men at disse må være fagliggodt begrunnet. Jeg håper og tror at de er det,men spesialpedagogikk er et eget fagområde. Brukdem med kompetanse innen faget! Sats på spesialpedagogikk,Skei Grande!Kanskje gjen<strong>no</strong>mfører da mange flere eleverskolegangen i sin opprinnelige klasse, og de somfullfører skolegangen i et segregert tilbud, får detbest mulige tilbudet! Forhåpentlig vil flertallet avelevene avslutte 13 års skolegang med mer vite<strong>no</strong>m medmenneskelighet.Anne Mari Vasaasenmasterstudent i spesialpedagogikkIntegreringsprosjektet var viktigere for fellesskapetenn for den enkelte brukeren, skriver innsenderen omspesialskolene før og nå.Foto: SXCDette er ikkesegregeringMålet helliger ikke middelet<strong>Utdanning</strong>sforbundet Sola er svært positive tilat <strong>Utdanning</strong> drar i gang en debatt om hva skole-Norge gjør med elevene som er tatt ut av ordinæropplæring i klassen/gruppa de skulle tilhørt. Detteer en spennende sak og en viktig sak både forlærere, elever og foresatte. Den vil sikkert ogsåavdekke mangel på ressurser og kompetanse. Ståpå, <strong>Utdanning</strong>!Derimot synes ikke <strong>Utdanning</strong>sforbundet Solaat målet helliger middelet. Vi er sterkt uenige med<strong>Utdanning</strong> i nødvendigheten av å offentliggjøreoversikter med antall elever tatt ut av ordinærundervisning ned på skolenivå. Hva er hensiktenmed dette? Det kan vel ikke være å henge ut eleverog foreldre i et lite lokalmiljø? Det kan vel ikke væreå mate tabloidaviser med enda mer krutt i kritikkenav enkeltskoler? Hvor blir det av respekten forenkeltmennesker? Her har <strong>Utdanning</strong> tabbet seg ut!Hvor blir det av <strong>Utdanning</strong>sforbundets prinsipper?Forbundet mener for eksempel at det ikkeskal offentliggjøres antall elever ved enkeltskolersom er unntatt fra deltagelse i nasjonale prøver.Dette må vel sies å være akkurat i samme gate? Vimener <strong>Utdanning</strong> må forholde seg til slike viktigeprinsipper.Vi er klar over at <strong>Utdanning</strong> er fritt og uavhengig iforhold til <strong>Utdanning</strong>sforbundet, men mener <strong>Utdanning</strong>her er i utakt med forbundets ønske om å verneenkeltelever.Trine Sæther | Leder av <strong>Utdanning</strong>sforbundet SolaDette blir for ensidig. Disse elevene er ikke nødvendigvissegregert, men får et tilbud de kan følemestring i og få ny giv og oppleve læring. Faktum erat flere av disse elevene er hektet av sosialt, lengefør slike tiltak settes i verk. Slike tiltak presser segfrem fordi dårlig kommuneøko<strong>no</strong>mi og dermed dårligoppfølging av elever fra tidlig skolealder fører tilat enkelte elever «går skoa av seg» og taper i klasserommetså vel som i skolegården. Løsningen er åsette inn tiltak tidlig <strong>no</strong>k, ikke å vente og se. Størrelærertetthet og bedre skoleøko<strong>no</strong>mi vil være nødvendigetiltak for at disse elevene følges opp godt<strong>no</strong>k gjen<strong>no</strong>m hele sitt skoleløp.Erik SørensenDet er <strong>no</strong>k enda verreSærlig ved mindre barneskoler i distriktene vil enkunne se at enkeltelever, spesielt innen psykiskutviklingshemming, de facto har en så lav gradav integrering at de i realiteten er segregerte,uavhengig av formell organisering i egen avdelingeller ikke. Mange ville ha hatt en bedre skole og etbedre liv før.Per Kristiansen43 | <strong>Utdanning</strong> nr. . <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
DebattTil «Nytt fag gjør liten nytte» på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Det kommende skoleåretNy rapport gjør liten nytteFaget utdanningsvalg (tidligere programfag tilvalg) ble også evaluert av <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet i2007 og Høgskolen i Bergen i 2008. Her var konklusjonenat faget ikke hadde blitt innført etter intensjonene.Nå kommer en ny rapport med sammekonklusjon. Hvor mange lærere har i mellomtidenfått anledning til å utdanne seg slik at de kan jobbemed faget? Hva vedtok dere om kompetansekravtil læreren i dette faget i stortingsmeldinge<strong>no</strong>m ungdomsskolen? Noe svært ullent, etter minmening. Dette er et fag for langt flere enn rådgiverenpå skolen. Se for øvrig en god artikkel av ErikNoppi om saken: http://media.hil.<strong>no</strong>/radgivernettverket/artikler/Erik%20Noppi.pdfNei, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, detArbeidslivLæreryrket«Kunnskap skal styra rike og land, og yrket skalbåten bera,» sang vi med tyngde og overbevisningved hver skoleavslutning på gymnaset. Det var engod del blant oss som var interesserte i å høstekunnskaper og verdier og formidle dette til andre:Vi ville bli pedagoger, og læreryrket hadde godstatus i samfunnet, fullt på høyde med lensman<strong>no</strong>g prest.Slik er det ikke lenger. Skolen detaljstyres avbyråkrater, politikere og andre besserwissere.Lærermangelen er allerede et faktum. Den kommerikke om fem-seks år slik politikerne innbillerseg. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen trøsterseg med en viss økning i antall søkere til lærerutdannelsen.Hvor mange av disse fullfører utdannelsen?Hvor mange velger andre yrker? I dag harmer enn 37000 personer med lærerutdannelsevalgt andre yrker, fordi lærerjobben ikke er spesieltfristende.Lærerne har lange ferier og verdens best betaltedeltidsyrke, sier de som forakter lærerstanden.Noen voksne mener sågar læreren nærmest er enblanding av dovenpels og kenguru! Læreryrket måprates opp og ikke ned, sier politikerne. Foran hvertvalg lovpriser sentralt plasserte partipolitikere denstore betydningen lærerne har for at nye generasjonerskal tilegne seg kunnskaper. Det må leggesbedre til rette for kompetanseheving for lærerne,er ikke naturlig at «det tar litt tid før et fag fåretablert seg». Det er ikke klokt at vi NÅ skal se påhvordan vi skal utvikle faget. Det skulle skjedd forminst seks-åtte år siden! Seks årskull har gått glippav faget, det er handlingslammelse og intet annetfra øverste hold. Skal vi også la det gå seks år førvalgfagene er etablert som gode fag i ungdomsskolen.Hvor mange rapporter skal skrives? Nye faginvolverer titusenvis av lærere som har behov forkompetanse i å planlegge, gjen<strong>no</strong>mføre og evalueredisse fagene. Det har sin kostnad i kurs. Så enkeltog så vanskelig er det.arne o Walbyesier de samme politikerne. Det blir for det mesteflotte ord og lite handling.Vi skal ha verdens beste skole, sier statsministerJens Stoltenberg. Da må det gjøres store investeringeri videreutdanning for lærerne, men det blirda svinaktig dyrt? Ja, men vil man nå målet, må manville midlene, Det er ingen veg ute<strong>no</strong>m. Lærertetthetenmå økes, slik at elevene får den hjelpen dehar krav på. Det krever imidlertid at elevene selvorker å streve for økt kunnskap. Ingenting kommerav seg selv. Man må godta at <strong>no</strong>e er kjedelig.For <strong>no</strong>en år tilbake bestemte daværende utdannings-og forskningsminister Kristin Clemet atkommunene skulle ha forhandlingsansvaret forlærerne, tross heftige protester. KS ønsket atlærerne skulle ha all arbeidstid bundet opp ute<strong>no</strong>mtanke for at læreryrket krever forberedelserog retting utover undervisningstida. Gir dette øktstatus for lærerne? Vi skal ha verdens beste skole,sier Stoltenberg. Da må det handling til. For som ensentralt plassert politiker sa for mange år siden:Et samfunns kvalitet kan måles på hvordan detbehandler sine lærere.Børre granheimBarn må få lære hva påske og jul faktisk dreier seg om,ifølge vår kultur, mener innsenderen.iLL.Foto: INGER STENVOLLEt spennende årSkoleåret har begynt, og de aller minste strømmertil barnehagene. Jeg er spent. Hvordan vil detteåret bli med tanke på bevaringen av vår kristnekulturarv? Kristent Pedagogisk Forum har satt livssynsfag,skolegudstjenester og påskens budskappå dagsordenen, og vi er ikke de eneste som harinvolvert oss. Jeg håper alt dette har hatt en positiveffekt, og kanskje vi gjen<strong>no</strong>m dette året får et endabedre innblikk i hvordan utviklingen går.Pedagogene og ledelsen er stikkordene her.Pedagoger og ledere i skole og barnehage må væreklar over alt det som de faktisk har lov til å bidramed når det gjelder kristen kulturformidling ogkristendomskunnskap. Jeg er ikke i tvil om at flereav disse er nettopp det, men vi må aldri slutte åsette søkelyset på dette temaet.Det er fastsatt i læreplanen at kristendommenskal ha den kvantitativt største andelen i livssynsfaget.Barn må få lære hva påske og jul faktiskdreier seg om, ifølge vår kultur. Ta dem med påskolegudstjeneste, sett opp juleforestillinger ogsyng salmer. Vær obs på hvilke læreverk du velger åbruke i livssynsfaget.Jeg gleder meg over alle de flotte pedagogenesom er seg sitt ansvar bevisst og som tør å ståfrem som tydelige. I dagens samfunn er ikke detnødvendigvis så lett, og vi må passe på at det ikkegår utover våre barn. Til refleksjon, en liten, sannhistorie: To 1.-klassinger så at arbeideren fra skolefritidsordningen(SFO) hadde et kors rundt halsen.– Ha, ha, er du død? lo begge to.Etter litt om og men spurte SFO-arbeideren:– Har du hørt om Jesus? Den ene jenta svarte:– Å ja, det er ham fra «Jesus og Josefine».dan KristoffersenDaglig leder Kristent Pedagogisk Forum44 | <strong>Utdanning</strong> nr. . <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Delta i debatten på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Til «I høst er barnehageretten innfridd» på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Rett til barnehageplass?Norge har underskrevet Barnekonvensjonen omat alle barn med opphold i landet skal behandleslikt, men barn født av asylsøkere kommer ikkeengang med i tallmaterialet det lages statistikkav. Asylmottak som har kjøpt plasser i private barnehagerog dermed har kunnet tilby over 90 prosentbarnehagedekning til sine beboeres barn, hartapt anbudsrunder mot asylmottak som har hattudefinerte «barnebaser» med nettopp mangelenav «barnebase» som begrunnelse. Før Norge fantTil «– Skolen skal bli mer praktisk»på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hvor praktisk kan et fag bli, når en lærer får 20–30elever i en gruppe? Det vil dessuten utgjøre en risiko åhåndtere en så stor gruppe på kjøkken eller i sløydsal,skriver innsenderen.aRKiVFoto: FRED ANSTEMPraktiskevalgfag?En mer praktisk og variert skole som motivererflere og som gir mestringsopplevelser er skolenkunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha. Derforinnføres valgfag i ungdomsskolene i høst. Og skolenemå tilby minst to, skriver <strong>Utdanning</strong>.Hvor praktisk er det mulig å gjøre et fag når enlærer får 20–30 elever i en gruppe? Hvis skoleneikke får midler til økt lærertetthet ved innføringav valgfagene, risikerer vi mer stress og fleresom melder seg ut av læreryrket. Det vil dessutenutgjøre en risiko å skulle håndtere en så storgruppe på kjøkken eller i sløydsal.Katrina Krafftolje, hadde vi politikere som så behov og gjorde<strong>no</strong>en prioriteringer deretter. Etter at vi fikk oljefondet,har politikerne blitt så redde for inflasjonat de har glemt at politikk er å ville <strong>no</strong>e. Regjeringenmå <strong>no</strong>k gå tilbake til å øremerke all støtte tilkommunene, ellers går den ikke til det den skal. Vihar da råd til barnehage til alle, hvis vi vil.Ragnhild Fuglseth dahlFrafallLa elevene slippeinn i skolen detåret de fyller åtteLa elevene slippe inn i skolen det året de fyller åtteår. Da får de to ekstra år i barnehagen. Det vil gjørebarna mer «skolemodne». Skolen er egentlig ikkeskapt for 5-6-åringene. Lærernes utdannelse egnerseg ikke for dette årstrinnet. Det hjelper heller ikkeå sette førskolelærere inn for å være grunnskolelærere.Svenskene lar det første året være et rentførskoleår. 1. klasse starter det året barna fyllersju, men dette mener jeg er for tidlig. Hvis barna bliri barnehagen til de er åtte år, slipper mange eleveren god del problemer. I tillegg må sjølsagt lærerneskaffe seg nødvendig kompetanse til begynneropplæringeni matematikk, lesing og skriving.Kai BråthenTil «Nytt fag gjør liten nytte» på utdanningsnytt.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong> i utdanningsvalgVi ved Senter for Yrkesrettleiing i Hordalandfylkeskommune er enige i kritikken i evalueringenfra Nifu (Stiftelsen Nordisk institutt for studier avin<strong>no</strong>vasjon, forskning og utdanning). Vi har lengesett behovet for kompetanseheving blant rådgivereog lærere. Derfor har vi i flere år gitt gratisetterutdanning til lærerne og rådgiverne, om temai faget. Vi har også ventet på at det skulle tilbyskompetansegivende utdanning, men det har tattMeiningarpå nettetRedaksjonen i <strong>Utdanning</strong> tek imot langt fleiremeiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men<strong>no</strong>kre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Her følgjer presentasjon av <strong>no</strong>kremeiningsytringar:ProfesjonsetikkenVi har tatt debatten om profesjonsetisk plattformpå største alvor. Vi har diskutert på klubbmøter oghatt medlemsmøte med gjester fra sentralstyret i<strong>Utdanning</strong>sforbundet, fra fylkesstyret, samt lokalepolitikere. Vi har også hatt profesjonsetikk oppesom egen sak på årsmøtet. Resultatene av diskusjonenevil vi gjerne fortelle om, skriver <strong>Utdanning</strong>sforbundetKlæbu. [08.06.]Jeg feilprioriterer!Hvor mange ganger jeg har sittet om kvelden ogtenkt: «Jeg feilprioriterer», har jeg faktisk ikke tallpå, skriver Cathrine Gundersen. [30.05.]12 år i dag, 20 år i 2020Robert Flatås reflekterer over skolens fremtid. Hanmener det viktigste for skolen blir å tilpasse seg detnye digitale in<strong>no</strong>vasjonssamfunnet. [18.07.innføring av valgfagI et åpent brev til ledertrioen i <strong>Utdanning</strong>sforbundetstiller Jærnettverket mange kritiske spørsmål tilhvordan <strong>Utdanning</strong>sforbundet sentralt har håndtertinnføring av valgfag i ungdomsskolen. Jærnettverketbestår av <strong>Utdanning</strong>sforbundet Time, Gjesdal, Klepp,Hå, Egersund og Sola. [26.06.]> Se også svaret på nettet fra Haldis Holst,nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.sin tid. Nå vil vi ikke vente lenger! 15. <strong>no</strong>vemberstarter vi landets første høgskoleutdanning iutdanningsvalg, et samarbeid med Høgskolen iBuskerud og Papirbredden karrieresenter i Drammen.Det gjen<strong>no</strong>mføres i Bergen og utgjør 15 studiepoeng.Se www.mittyrke.<strong>no</strong>/<strong>no</strong>/laererportalen/Radgiversamling/Videreutdanning/Kjell Helge Kleppestø45 | <strong>Utdanning</strong> nr. . <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
DebattTil «Venstre åpner for karakterer på barnetrinnet» på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Venstre stadigmeir blåkopi avHøgreDet som motivererelevar forlæring, kostarpengar: godelærarar, skrivinnsendaren.aRKiVFoto: ERIK M. SUNDTBarneskulen har meir enn <strong>no</strong>k testar for evnenivåog prestasjonar. Vi har nasjonale prøver og kartleggingsprøversom gir rikeleg grunnlag for tilbakemeldingtil elevar og foreldre.Det skuffande med forslaget er at Venstre <strong>no</strong>vil satse på symbolpolitikk i staden for realpolitikk.Styrk heller lærartettleiken, den fremjarlæring, trivsel og utvikling.Jonas Helge torsheimVurderingForskning viser at elever lærer av gode tilbakemeldinger,underveismeldinger og fremovermeldinger,og at karakterer ikke gir de <strong>no</strong>e hjelp ilæringsprosessen!desiré PoulsenVurderingfor læringVurdering vekkjer alltid debatt. Målet med vurderinger å motivere elevar til læring. Det finst sværtmykje veldokumentert kunnskap om korleis elevarlærer og kva som motiverer til å lære. Lettvintehandgrep, som til dømes karakterar, motiverersvært lite. Det som fungerer, kostar pengar.Lærarar som kan sitt fag, som set klare målfor elevane og som har tid til undervegsvurderingmed rådgjeving og felles refleksjon, motivereralle elevar til å lære. Dette veit både politikararog skulefolk. Kvifor er det så vanskeleg å setje innressursar på desse sentrale områda? Det er langtenklare å innføre karakterar. Det viser politikararmed handlekraft. Og framfor alt: Det kostar sværtlite!gunnar StandalFjern heller karakterenei ungdomsskolen!Jeg forstår ikke dem som ønsker karakterer inni barneskolen. Jeg ser ikke hva karakterene gjørgodt i ungdomsskolen heller! Jeg opplever atmange elever i ungdomsskolen gradvis mistermotivasjon og lærelyst, og jeg tror det skyldesat søkelyset kun settes på karakteren og densummative vurderingen. I svært liten grad har jegopplevd at mine ungdommer får framovermeldingereller blir motivert for ekstra innsats. Ungdomsnakker om at de ikke trenger jobbe hardt medskolearbeid før i 10. klasse, for karakterene tellerikke før likevel!Det jeg har sett fra ungdomstrinnet, er kriterielisteri alle fag til lav, middels og høy måloppnåelse.Ut fra dette settes en karakter. Virker detmotiverende på elever?I barneskolen jobber vi for fullt med vurderingfor læring! Vi satser på å overbevise alle om atKarakterer i 7. klasse,flytte sjokket ett år?Det er et skritt i riktig retning å prøve karakterer i7. klasse. Men det man da gjør, er jo egentlig bareå flytte «sjokket» fram ett år i tid. Karakterer fra5. klasse burde være en selvfølge, muligens ogsådette er veien å gå! Vi går for at elevene skal væremålbevisste, at de skal få gode muntlige og skriftligetilbakemeldinger til det arbeidet de har gjort.De skal kunne sette ord på hva god måloppnåelseer, vite hva god kvalitet i en besvarelse eller oppgaveer. De skal få vite hvordan de må jobbe for åkunne bli bedre, og de skal være med i prosessenerundt egen læring i alle ledd. Mor og far skal selvsagtogså være med og vite mest mulig om sittbarns læring, og de skal få god greie på hvordande best kan hjelpe sitt barn framover og oppover!Jeg er overbevist om at motivasjon for læringikke bør skje som på ungdomstrinnet, altså medkarakterer, men slik som det utvikler seg nå påbarnetrinnet. Snu heller helt om og gjør endringerfor ungdommene våre i stedet!gitte Hansenfra 2. klasse. I første klasse er elevene så små atkarakterer <strong>no</strong>k vil ha liten hensikt.Erik Larsen46 | <strong>Utdanning</strong> nr. . <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Rettpå sakVurderingfor læring?Nå satses det for fullt på «vurdering for læring»fra sentralt hold. Karakterer vil i størst grad være«vurdering av læring». Dette henger ikke sammen.Man burde, på barne- og mellomtrinn, virkeligsatse på «vurdering for læring». Da hører ikkekarakterer heime der.Likestillingden kjønnsdelte skolenBente ThorsenStortingsrepresentant for FremskrittspartietFoto FRPgeir <strong>no</strong>rdlundTil «Terje Skyvulstad vil trekkefram enkeltsaker» på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Terje Skyvulstad, leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet Østfold,får oppmuntring fra innsendere. Her fotografert mednestleder Dagrun Lundsvoll under fylkesårsmøtet i <strong>2012</strong>.aRKiVFoto TOM-EGIL JENSENLykke til!Flott at du stiller til valg! Kjenner deg som en tydeligog modig leder med positive verdier.inger Røkke nybøØnsker deglykke tilDu har en klar målsetting med et eventuelt vervsom nestleder. Fint at du flagger tøffhet, og atenkeltsaker bør kjøres sterkere fram framformange enkeltsaker. Lykke til, Terje!Jon ombergTo rapporter har de siste ukenegitt oss et urovekkende bildeav situasjonen i videregåendeopplæring.I rapporten «Education at a Glance» tildelesNorge jumboplass når det gjelder guttersgjen<strong>no</strong>mføring. Reformen Kunnskapsløftethar gitt flere negative enn positive effekter foryrkesfagene, ifølge evalueringen av reformengjort ved Stiftelsen Nordisk institutt for studierav in<strong>no</strong>vasjon, forskning og utdanning(Nifu).Av 20 OECD-land har Norge den størsteforskjellen i jenter og gutters evne til å fullførevideregående opplæring. Ifølge Education at aGlance (2011) fullførte og besto 67 prosent avjentene og 48 prosent av guttene i Norge videregåendeopplæring på <strong>no</strong>rmert tid. Differansener på hele 19 prosent. I Sverige er dennedifferansen bare fire prosent, mens snittet iOECD-landene er åtte prosent.Vi vet at guttene sliter mer enn jentene gjen<strong>no</strong>mhele utdanningsløpet. Langt færre gutterlærer seg å lese skikkelig, og flere gutter haratferdsvansker. Hadde det vært ett enkelt svarpå hvorfor kjønnsforskjellene i skoleprestasjonerer så store i verdens mest likestilte land,hadde problemet vært enklere å løse. Menårsakene er sammensatte, og utfordringenestarter lenge før elevene når videregåendeskole. Jeg vil likevel peke på <strong>no</strong>en tiltak jegmener vil bedre situasjonen.Norsk skole har lenge vært preget av en«vente og se»-holdning. Den må bort en gangfor alle! Samtidig vet vi at jentene ofte ligger etttil to år foran guttene i modenhet på barnetrinnet.Det krever andre tilnærminger til læring,og en skole der man griper fatt i og fyller gutteneskunnskapshull i stedet for å la dem vokse.Ikke bare på ungdomstrinnet, men gjen<strong>no</strong>mhele skoleløpet bør undervisningen være merpraktisk og variert. Jeg har også særlig tro på atguttene vil dra stor nytte av mer fysisk aktivitet.FrP foreslo tidligere i år å innføre en time fysiskaktivitet for alle grunnskoleelever hver dag.I september la Nifu frem sin sluttrapportom tilbudsstruktur, gjen<strong>no</strong>mføring og kompetanseoppnåelsei videregående opplæring.Rapporten er en del av evalueringen av skolereformenKunnskapsløftet (LK 06), som bleinnført gradvis fra 2006.Med LK 06 ble strukturen i videregåendeskole lagt om. 15 studieretninger ble til 12utdanningsprogrammer. Den såkalte to plussto-modellen (to år på skole og to år i bedrift)ble innført som hovedmodell for yrkesfagene.Samtidig ble fagopplæringen i de to skoleårenemer generell og mindre rettet mot bestemteyrker. Hensikten var å gjøre overgangen fraskole til bedrift enklere.Slik har det ikke blitt. Færre oppnår yrkeskompetanse,mens andelen med studiekompetansegår opp. Modellen har også gått ut overelevens kunnskapsnivå. Blant annet bygg- oganleggsbransjen har klaget over at lærlingenekan mindre om faget sitt nå enn før reformen.Etter LK 06 skal byggfagelevene i hovedsakgjen<strong>no</strong>m det samme, enten de skal bli murere,malere, rørleggere, tømrere eller blikkenslagere.Dette resulterer i elever som kan litt omalt, men ingen ting godt <strong>no</strong>k.FrP har påpekt disse problemene lenge, oger glad for at Nifu-forskerne deler vårt syn påutfordringene yrkesfagene står overfor. Vi harderfor fremmet representantforslag om spisserelinjer på yrkesfagene til behandling påStortinget i oktober. Vi håper de andre partienevil ta med seg rådene fra utdanningsforskernetil stortingssalen.
Kronikkgodtar vi dette?«Det er ikketilfeldig atsøkningen tillæreryrkeneer mye lavereenn for <strong>no</strong>entiår siden.»Fra 1970 til <strong>2012</strong> har næringen/bransjenundervisning tapt100.000-200.000 kroner i lønn.iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.<strong>no</strong>Gunnar Rutlelærer i videregående skolevara hovedtillitsvalgtKS kommuneaRKiVFOtO: PRIVATFylkesårsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundet i Møre ogRomsdal vedtok å fremme en sak til forbundetslandsmøte. Vi krever at <strong>Utdanning</strong>sforbundet (ogUnio) starter en politisk kampanje for et lønnsløftfor medlemsgruppene våre. Kampanjen må føresuavhengig av og i tillegg til tariffoppgjørene. Hervil jeg legge fram <strong>no</strong>e av bakgrunnen for forslaget.Jeg har sett på lønnsutviklinga for næringen/bransjen undervisning fra 1970 til i dag, basertpå tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Tekniskberegningsutvalg (TBU).I tillegg har jeg gjort <strong>no</strong>e <strong>Utdanning</strong>sforbundetmerkelig <strong>no</strong>k aldri har gjort: digitalisert lønnstabellerså langt tilbake som jeg klarte å skaffe, til1983, og analysert utviklingen av vår minstelønn.De fleste som ser resultatene, blir ganske sjokkerte,for fra 1970 har vi tapt 100.000-200.000 kroner ilønn.Om vi sammenlikner med andre land eller medprivat sektor, finner vi omtrent det samme: lærernesårslønn ligger 100.000-200.000 kroner underdet som burde være rimelig.Når vi skal se på lønnsutviklinga til lærergruppene,kan vi se på:● Nominell lønn – kronetallet på lønnsslippen.Men alle vet at den betyr lite.● Reallønn – lønna korrigert for prisstigning. Densier <strong>no</strong>e om kjøpekrafta.● Eller vi kan se på det jeg kaller lønnsjustert lønn:vår lønn korrigert for utviklingen av gjen<strong>no</strong>msnittslønnai Norge. Da ser vi om vi har sammevelstandsutvikling som andre.Her velger jeg stort sett å se på det siste.1401301201101009080Årslønn i <strong>no</strong>en næringer i % av gjen<strong>no</strong>msnittlig årslønn197019721974197619781980198219841986198819901992199419961998200020022004200620082010Finans til himmels, lærerlønningeneraserFigur 1 viser lønn i <strong>no</strong>en næringer i prosent avgjen<strong>no</strong>msnittslønna i Norge. Etter anbefaling fraSSB har jeg fram til 2001 brukt SSBs historiske statistikk,og etter det TBU-tall. Næringen undervisningomfatter ikke bare lærere, men den er <strong>no</strong>kdominert av lærergruppene og vil dermed gi etbrukbart bilde av utviklingen av vår lønn. Lønnafor undervisning har gått dramatisk ned i løpetav disse årene. Mens vi lå på 116 prosent av snittlønnai 1970, er vi nå nede på 97,5 prosent. Av allegruppene i SSBs næringsstatistikk har ingen høyeregjen<strong>no</strong>msnittsutdanning enn lærerne. Likevel liggerlønna under gjen<strong>no</strong>msnittet.Finansiering/forsikring lå i 1970 likt med undervisning,men er lønnsvinner med en lønnsvekst pårundt <strong>17</strong> prosent siden da. Næringen undervisning,sammen med sivil del av staten, er lønnstaper med16 prosent lønnstap. Det sier <strong>no</strong>e om samfunnetsverdsetting av dem som tar seg av (eller spillerbort?) pengene, sammenlignet med dem som tarseg av barn og unge.Skolepakken først på 2000-tallet (og antakeligstreiken i 1998) ga som vi ser en visslønnsøkning, men nå har vi tapt alt det. Deteneste vi har igjen av skolepakken, er én timemer undervisning og en uke kortere ferie (!).>Figur 1FinansieringforsikringStatsforvaltningsivil delIndustriUndervisningOffentligforvaltningVarehandelKommuneforvaltningenHelse-sosialtjenesterSamlet48 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
49 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2011
KronikkEt entydig bilde – offentlig sektor erlønnstaperne, privat lønnsvinnerneFiguren viser også at offentlig sektor har tapti forhold til privat sektor. Argumentene om atlønnsutvikling i offentlig sektor har svekket konkurranseevnen,faller på sin egen urimelighet. Deter privat sektor, inkludert industrien, som har hattøkt lønn i perioden vi ser på.Figur 2 og tabell 1 viser utviklinga av regulativlønneller minstelønn. Det vil i praksis langt påvei si den virkelige lønna, ettersom lokale tilleggog funksjonstillegg har vært små. Jeg har foreløpigfått tak i lønnstabeller tilbake til 1983. Tallenefør det er stipulerte, jeg regnet meg tilbakefra 1983 til 1970 ved å bruke lønnsutviklinga forbransjen undervisning (fra figur 1).I figur 2 ser vi hvordan topplønna for de enkelteFigur 2Tabell 1lærergruppene har utviklet seg. I 1970 lå alle gruppergodt over <strong>no</strong>rsk gjen<strong>no</strong>msnittslønn. Nå liggerlektor med tillegg under den lønna lærer hadde i1970. Førskolelærer, lærer og adjunkt ligger godtunder gjen<strong>no</strong>msnittslønna.Tabell 1 viser det samme i tall, både for begynnerløn<strong>no</strong>g topplønn.Jeg er lektor. Hvis lønnstabellene for lærerehadde fulgt lønnsutviklinga i samfunnet forøvrig, ville jeg, som tabellen viser, ha tjent nesten200.000 mer i dag enn det jeg gjør. Lærergruppenehar jevnt over tapt mellom 70.000 og 200.000 kronersiden 1970, avhengig av kompetanse og ansiennitet.Omregnet til prosent har begynnerlønna gåttned med 14–18 prosent og topplønn med 20–27prosent. Lærerne henger kort sagt ikke med i den generellevelstandsutviklinga.Gjen<strong>no</strong>msnittet for hele undervisningnæringen(nederste linje i tabellen, det vi også viste i figur 1)har falt med 90.000 i perioden. Ut fra lønnstabellenekunne vi vente et større tap, siden en sværtstor andel av lærere har høy ansiennitet. I periodenhar imidlertid lærerne som gruppe fått høyerekompetanse (og kanskje ansiennitet). Gjen<strong>no</strong>msnittstallenetil SSB fanger opp dette og gir derforet <strong>no</strong>e lavere lønnsnedslag enn det som lønnstabelleneviser er realiteten for hver enkelt gruppe.Noe av forskjellen henger <strong>no</strong>k også sammen medat gruppen undervisning som nevnt ikke bareomfatter lærere. Antakelig ligger den «riktige»lønnsutviklinga et sted mellom det SSB-talleneviser og det som kommer fram av lønnstabellene.Under streiken i vår raljerte Dagsrevyen (24.5)med lønnskravet vårt. Det skilte bare 0,3 prosentmellom tilbud og krav i staten, påsto de. Hvorforstreike for en så liten forskjell? Nå var <strong>no</strong>k forskjellen<strong>no</strong>e større. Likevel, hvis det var en engangsforeteelse,hadde det kanskje ikke vært så mye åsnakke om. Problemet er at lønna de siste 40 åreneFigur 350 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovlandkh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for enbredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blantannet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en sværtbeskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og <strong>17</strong>.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturlisteog henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn iwordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.er redusert nesten hvert år. Stort sett ikke mer enn0,5 – 1 prosent, men til sammen blir det store tall.Masteroppgave bekrefter talleneBegynnerlønn for alle lærergrupper ligger undergjen<strong>no</strong>msnittslønna i Norge. En masteroppgaveutført ved SSB av Thomas Aa<strong>no</strong>nsen om utviklingenav lærerlønn 1959–2007 viser at det er barelektorene som med ansiennitets- og andre tilleggi dag tjener mer enn gjen<strong>no</strong>msnittslønna i Norge.Grafen ovenfor (figur 3) er hentet fra oppgaven oggjengitt i <strong>Utdanning</strong>sforbundets faktaark 2010/3.Den viser reallønnsutviklinga for gruppene lærer,adjunkt og lektor 1959–2007. Til sammenlikning ergjen<strong>no</strong>msnittsutviklinga (alle næringer) tatt med.Vi ser at lærergruppene, og særlig lektorene,hadde reallønnsnedgang under siste del av1970-tallet, og det tok mange år før en igjen varoppe i samme reallønn.– Lærerne lå i realiteten på stedet hvil i 20 år:1976–1996.– Adjunktene nådde toppunktet fra 1976 først i1998.– Lektorene nådde toppunktet fra 1977 først i2002, men gikk så igjen tilbake og nådde på nyttdet gamle toppunktet i 2007Grafen bekrefter også at alle lærergruppene ihele perioden har sakket jevnt etter i forhold tilgjen<strong>no</strong>msnittlig lønnsutvikling, lektorene kanskjemed unntak av årene på 1960-tallet.130.000-230.000 kroner under privatIfølge beregninger Unio har fått gjort, er lønnsgapetmellom utdanningsgruppene i offentlig sektorog tilsvarende grupper med like lang utdanning iprivat sektor nå om lag 130.000-230.000 kronerper år. Offentlig sektor taper i konkurransen omarbeidskraften. Kan Velferds-Norge på sikt levemed en slik situasjon?Norske lærere er relativt sett blant de lavest lønte iEuropa.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har gått gjen<strong>no</strong>m ulikeanalyser (Tema<strong>no</strong>tat 10/2010). De skriver blantannet: «Det er en rekke svakheter forbundet medinternasjonale sammenlikninger. Dette gjelderogså når man skal sammenlikne lønnsnivået forlærere i Norge med lærere i andre land. Men vi vilframheve at når en rekke ulike datakilder med ulikmetodikk i stor grad får fram et likeartet bilde, erdet et tegn på at tallene beskriver reelle forhold».Det de finner er: Lærere i Norge sett under etthar hatt en dårligere lønnsutvikling enn lærereandre land. Og i Norge er læreres lønnsnivå laveresammenliknet med den øvrige befolkningen enni andre land.En OECD-undersøkelse der en justerer for kjøpekrafter ganske representativ. Den konkluderermed at gjen<strong>no</strong>msnittlig topplønn i OECD-landeneligger 20–30 prosent over <strong>no</strong>rsk topplønn (svarertil 100-200.000 kroner). Norge har derimot <strong>no</strong>ehøyere begynnerlønn enn OECD-snittet (4-12prosent).I mange sammenhenger brukes OECDs undersøkelserog rapporter om <strong>no</strong>rsk skole av myndigheterog presse. Men det OECD sier om lærerlønn,blir i liten grad brukt.Hvordan skal vi få <strong>no</strong>k lærere iframtida?Kravet om høyere lønn dreier seg ikke primært omoss «gamle» lærere. Sjøl har jeg et nedbetalt husog klarer meg bra. Det dramatiske lønnsnedslagetvi har sett, gjør imidlertid <strong>no</strong>e med yrkets status.Det er ikke tilfeldig at søkningen til læreryrkene ermye lavere enn for <strong>no</strong>en tiår siden. Og det er hellerikke tilfeldig at det finnes en «reservestyrke» påhele 48.000 personer som har forlatt barnehageneog skoleverket.Der er en sammenheng mellom den lønn og dearbeidsforhold en yrkesgruppe tilbys og den statusenyrket har, og særlig vil en dramatisk forverringpå disse områdene ha betydning. Arbeidsforholder ikke tema for denne artikkelen, men bruddet iarbeidstidsforhandlingene med KS og de siste årenesutvikling der større og større vekt på rapportering/byråkratifortrenger arbeidet i klasserommetvirker i samme retning som lønnsnedgangen.Offentlig statistikk viser at velferdsstaten ståroverfor store problemer. Det mangler 6.000 førskolelærerenå, og det kan mangle hele 18.000lærere i 2020.Landsmøtet må starte en kampanje foret lønnsløftJeg er sterkt uenig med sentralstyrets opplegg forlandsmøtebehandlingen av lønn.For det første er jeg helt uenig i at lønns- ogarbeidsvilkår behandles som et underpunkt underen sak som har et helt annet fokus, nemlig landsmøtesak04/12: Lærarrolla – samfunnsmandatet,«Lønns kravene må ligge ihundretusenkronersklassen,vi snakker om minst 20prosent økning over<strong>no</strong>en få år.»ansvaret og vilkåra. Les for eksempel artikkelheftetsom sentralstyret har utgitt som bakgrunnsmaterialefor saka http://lm<strong>2012</strong>.udf.<strong>no</strong>/Documents/LMsaker/Profesjon%20og%20politikk_LM-12_Web.pdf. Der finner du lite og ingenting om lønn.For en fagforening er kampen for lønns- ogarbeidsvilkår så sentral at den fortjener en ege<strong>no</strong>g fremtredende plass på et landsmøte.For det andre er bakgrunnsmaterialet altfor tynt.Til tross for at de allerede i vår fikk tilsendt detmaterialet jeg har lagt fram her, velger sentralstyretikke å nevne <strong>no</strong>e om det som har skjedd medlærerlønna over tid. All argumentasjon dreier segom det som har skjedd de siste få årene. Da fangeren ikke opp hvordan læreryrkets status har rast desiste 40–50 årene.For det tredje er forslaget til vedtak altfor svakt.Forslaget fra Møre og Romsdal om en politisk kampanjefor et lønnsløft er ikke nevnt, med andre order sentralstyret imot det.Det de vil at landsmøtet skal vedta, er «at deiøko<strong>no</strong>miske rammene for tarifforhandlingar ioffentleg sektor minst skal vere på tilsvarandenivå som for industrien samla sett (arbeidarar ogfunksjonærar). Innanfor dei øko<strong>no</strong>miske rammeneskal lønsutviklinga for yrkesgrupper med høgareutdanning i offentleg sektor minst vere på linjemed lønsutviklinga for tilsvarande yrkesgrupperi industrien.» Altså: Godta lønnsnedslaget vi harhatt over tid, men kreve at vi ikke sakker ytterligereakterut.Jeg håper at delegatene på landsmøtet vil snupå dette. For å rekruttere og beholde kompetentelærere må vi ha et skikkelig lønnsløft de nærmesteårene. Kravene må ligge i hundretusenkronersklassen,vi snakker om minst 20 prosent økningover <strong>no</strong>en få år.Et slikt lønnsløft må tas ute<strong>no</strong>m lønnsoppgjøreneog forutsetter at regjering og storting forstårhvilke utfordringer de står overfor. Så langt ser detut til at de forstår lite. Oppgaven til <strong>Utdanning</strong>sforbundetmå derfor være å stille skikkelige krav oginformere våre egne medlemmer, menigmann ogtoneangivende politikere om hva som har skjeddmed lærerlønna og yrkets status, og hva som er iferd med å skje. Det må være en hovedoppgave forlandsmøtet å snu <strong>Utdanning</strong>sforbundets kurs i enslik retning.Se også www.rutle.net for kilder, flere grafer,regneark og en mer omfattende drøfting.51 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
An<strong>no</strong>nser Øst-Norge/Vest-Norge/ Midt-Norge/Nord-NorgeÅpen – Troverdig – EngasjertRektorKjenn skole (8-10)Vi søker en dyktig rektor tilå videreutvikle vår nye ogflotte skole.Søk på: www. finn.<strong>no</strong> ellerwww.lorenskog.kommune.<strong>no</strong>Søknadsfrist: 27. okt. <strong>2012</strong>Ledig stilling som barnehageleiarÅmli kommune har ledig 100% fast stilling som barnehageleiar.Sjå www.amli.kommune.<strong>no</strong> for fullstedig utlysingstekst ogelektronisk søknadsskjema.Søknadsfrist: 4.11.<strong>2012</strong>.Tysværvåg barne- og ungdomsskule er ein 1.-10.skule med ca 300 elevar. Her er det GODT Å LEVA,MYKJE Å OPPLEVA og KJEKT Å JOBBA!REKTOR Tysvær BU (S-25)Fullstendig utlysingstekst finn du på:www.tysver.kommune.<strong>no</strong>/stillingarSøknadsfrist: 1. <strong>no</strong>vember <strong>2012</strong>Stipendiatstillingar i spesialundervisning:generelt, matematikk, <strong>no</strong>rsk - st. nr. 14/<strong>2012</strong>Ved Institutt for pedagogikk, AHL, er det ledig to stillingar som Phdstipendiatfor studiar av spesialundervisning, generelt og/eller med vektpå faga matematikk eller <strong>no</strong>rsk.Stillingane vil bli knytte til forskingsprogrammet «Lærar og elevrolla iskulen» og forskingsprosjektet «The function of special education».Søknadsfrist: 20. desember <strong>2012</strong>.Kontakt: Professor Peder Haug tlf. 70 07 52 80.STILLING LEDIGhivolda.<strong>no</strong>/stillingIndre NamdalBarnevern- og pedagogisk/psykologisk tjenesteFAGLEDER PPTINDRE NAMDAL100% stilling som fagleder er ledig fra 1.1.2013.(St.nr. 21/12).Vi søker etter fagleder som er psykolog/spesialpedagog/førskolepedagog/logoped eller har annen relevantfagkompetanse. I tillegg ønskes erfaring fra arbeid ibarnehage og grunnskole og/eller gode kunnskaper omgrunnskolen og videregående skoleVi kan tilby varierte og utfordrende arbeidsoppgaver,gode faglige utviklingsmuligheter og konkurransedyktiglønnsvilkår.For nærmere opplysninger, ta kontakt med adm.lederBjørg Ekker, tlf. 74 31 21 97/ 991 54 102 eller kommunalsjefBjarne Myrvang, tlf. 74 31 21 04 / 952 46 910.Søknad sendes på elektronisk søknadsskjemasom finnes på Grong kommunes nettsidewww.grong.kommune.<strong>no</strong>, hvor du også finnerfullstendig utlysingstekst.Søknadsfrist: 4. <strong>no</strong>vember <strong>2012</strong>Telefon 74 31 21 00 • Telefaks 74 31 21 01www.grong.kommune.<strong>no</strong> • postmottak@grong.kommune.<strong>no</strong>frantz.<strong>no</strong>Professorat i pedagogikk - St. nr. 13/<strong>2012</strong>Ved Institutt for pedagogikk, AHL, er det ledig eit professorat i pedagogikk.Prioritert område for stillinga er generell didaktikk.Søkjar må ha relevant kompetanse innan både forsking, undervisningog formidling. Det er krav om eksamen av høgare grad (cand. paed.,cand. spec. paed., cand. polit., relevant mastergrad eller tilsvarande).Søknadsfrist: 20. desember <strong>2012</strong>.Kontakt: Professor Peder Haug tlf. 70 07 52 80.STILLING LEDIGhivolda.<strong>no</strong>/stillingPedagogiske ledereInntil 3 faste stillinger fra 1. januar 2013.Ytterligere informasjon fås ved henvendelse til:Styrer i Klausjorda barnehage; Line Røtvold, tlf. 78 98 32 06.Epost: klbarnahage@batsfjord.kommune.<strong>no</strong>Styrer i Nordskogen barnehage; Britt Myklebust Hansen, tlf. 78 98 32 46.Epost: <strong>no</strong>barnehage@batsfjord.kommune.<strong>no</strong>Søknadsfrist: 9. <strong>no</strong>vember <strong>2012</strong>.Se fullstendig an<strong>no</strong>nse på www.jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>Jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>52 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
ARVEN FRA LÆRERAKSJONEN1942 – til profesjonsetisk plattformFalstadsenteret, Nord-Trøndelag, 16. <strong>no</strong>vember <strong>2012</strong>70-årsmarkeringen av læreraksjonen gir et utgangspunkt for refleksjon rundtlærerrollen. Historien forteller oss hva motstandskampen handlet om og setterfokus på lærerens samfunnsmandat.Hva innebærer samfunnsmandatet for læreren i dag?Falstadsenteret, PLU – NTNU og<strong>Utdanning</strong>sforbundet inviterer til seminari bygningen som i perioden 1941–45 husetSS Strafgefangenenlager Falstad.Falstadsenteret er et nasjonalt senter forkrigens fangehistorie og menneskerettigheter.Program: www.falstadsenteret.<strong>no</strong>Påmelding: post@falstadsenteret.<strong>no</strong>KunngjøringerStipend til elev- og lærerutvekslingSøknadsfrist: 15. <strong>no</strong>vemberForeningen Nordens reisestipend tildeles elever og læreresom vil besøke <strong>no</strong>rdiske vennskaps- og samarbeidsklasser.Utvekslingsreiser i Norden gir mulighet til å styrke eleveneskunnskap om de <strong>no</strong>rdiske lands kultur, samfunn og språk, ogkan legge grunnlag for vennskap og samarbeid over landegrensene.Søknadsskjema finnes på www.<strong>no</strong>rden.<strong>no</strong> under Norden i skolen/stipendSøkere må være skolemedlem av Foreningen Nordenwww.<strong>no</strong>rden.<strong>no</strong>AKTIVE KLASSETURER MEDCLUB ENGLANDTHE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARSVelkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåeligkombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktivfritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell.Fra kun <strong>17</strong>95,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,-med fly. Gratis for foresatte og lærere*.Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som dufinner på nettsidene våre: www.clubengland.netScarborough med YorkSpennende, trygg og solrik feriebymed Englands råeste fornøyelsespark.Vibesøker den verdenskjente kulturbyen Yorkmed The Viking Centre, og kanskje Londoneller Skottland!Brighton med LondonEnglands største og mest berømtebadeby - nesten en forstad til London,som vi besøker på flere dagsturer. Etfantastisk reisemål hvor dere vil treffeungdommer fra hele verden!www.clubengland.netinfo@clubengland.net* Avhengig av gruppens størrelse.22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 1053 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
KunngjøringerKurs og hospiteringsopphold for tysklærereI samarbeid med <strong>Utdanning</strong>sforbundet arrangerer DeutscheAuslandsgesellschaft (DA) seminar, etterutdanningskurs oghospiteringsopphold for tysklærere, i TysklandEtterutdanningskurs i Lübeck i 2013:• Aktuelle Landeskunde intensiv, 3.–9. mars• Deutschland und die Deutschen heute, 10.–21. juni• Deutschland und die Deutschen heute, 1.–12. juli• Aktuelle Landeskunde intensiv, 11.–16. <strong>no</strong>vember• Aktuelle Landeskunde intensiv, 24.–30. <strong>no</strong>vemberSeminar i Lübeck:Litteratur, Medien, Jugendkultur, 14.–<strong>17</strong>. mars 2013Hospiteringsopphold:Schulalltag in Süddeutschland, 2.–13. juli 2013Kontaktinformasjon:Kontakt karianne.basteson@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>for å få tilsendt nærmere informasjon om de enkeltekursene, program og søknadsskjema.Søknader som kommer innen 10. desember <strong>2012</strong>blir først prioritert.StudieturMangfaldig språklæringKonferanse om språkopplæring og internasjonalisering14. <strong>no</strong>vember <strong>2012</strong>Påmeldingsfrist:31. oktober <strong>2012</strong>KILROY group travel skreddersyr studieturen deres,så ønsker dere å kombinere to byer er det mange muligheter.Krakow / Berlin6 dager / 5 netterInkl. fly fra Oslo, 3 overnattinger i Krakow og2 i Berlin på ungdomshotell/herberge. fra kr. ........... 2.875,-eksempel på kulturelt- og faglig program:F.eks: Auschwitz/Birkenau, Wieliczka salt gruver, Sachsenhausen,Stasi-fengselet, Check Point Charlie og mye mer.flyNB! Transport mellom de to byene kommer i tillegg. Prisene er gyldige for grupper påmin. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi hartatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer somkan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingningerJobbar du med språklæring?Høyr meir om:• internasjonale prosjekt• EUs nye utdanningsprogram• stipend og prosjekt midlar14. <strong>no</strong>vemberHånd verkeren konferansesenter,Oslo.www.siu.<strong>no</strong>/llpkonferansen<strong>2012</strong>Les mer på www.kilroygroups.<strong>no</strong>Tlf.: 23 10 23 40groups@kilroy.<strong>no</strong>54 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
JussLene Stegarud Ryland | Juridisk rådgiveri <strong>Utdanning</strong>sforbundetFOTO INGER STENVOLLLovogrettArbeidsgivers styringsrettArbeidsgivers styringsrett beskrivesgjerne som retten til å organisere, lede,kontrollere og fordele arbeidet. Dette måskje innenfor rammen av det arbeidsforholdsom er inngått.Arbeidsgivers styringsrett er begrenset av lovgivningen, avtariffavtale dersom virksomheten er tariffbundet og av arbeidsavtalen.Arbeidsgiver kan med andre ord ikke treffe rettsgyldigeavgjørelser i strid med loven, tariffavtalen eller arbeidsavtalen.En stillingsendring som faller utenfor styringsrettens grenser, måvurderes som en endringsoppsigelse. Arbeidsmiljølovens krav tilsaksbehandling og formregler ved oppsigelse gjelder også vedendringsoppsigelser.Borgarting lagmannsrett avsa nylig en dom der spørsmålet varom rektors beslutning om at en lærer skulle undervise innennærmere angitte fag som læreren tidligere ikke hadde undervisti, lå innenfor arbeidsgivers styringsrett, eller om det måtteanses som en endringsoppsigelse. Dommen er foreløpig ikkerettskraftig.Lagmannsretten kom til at tildeling av undervisningsfag låinnenfor rektors styringsrett.Læreren hadde i de siste 15 årene i det vesentlige hatt teoriundervisningi matematikk og naturfag. For skoleåret 2010/11 blehan instruert til å undervise på skoleverkstedet i fagene produksjo<strong>no</strong>g prosjekt på nivå videregående trinn 1 (vg1). Videre skullehan undervise i verkstedarbeid og reparasjon/vedlikehold på vg2.Læreren hadde undervisningskompetanse i disse fagene.Læreren aksepterte ikke endringen og anførte at så betydeligeendringer i hans ansettelsesforhold var i strid med hans arbeidsavtaleog dermed utenfor rektors styringsrett. Læreren anførte atdet hadde skjedd en ugyldig endringsoppsigelse og at arbeidsmiljølovenskrav til saksbehandling ved oppsigelse ikke var fulgt.I vurderingen så lagmannsretten først hen til lærerens arbeidsavtale.Ved tolkningen av arbeidsavtalen er det blant annetrelevant å legge vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetenerundt ansettelsen, sedvaner i bransjen og praksis i det aktuellearbeidsforholdet.Det sto ikke <strong>no</strong>e i lærerens tilsettingsbrev om hvilke fag lærerenskulle undervise i. Lagmannsretten la imidlertid til grunn atutlysningen av stillingen gjaldt en lærerstilling benevnt «Faglærer/adjunkt/lektori matematikk, fysikk/kjemi og teknisktegning» og at søkere som hadde «undervisningskompetanse ibiltekniske fag» ville bli foretrukket.Ordinær prosedyre da læreren ble ansatt innebar at arbeidsgiverlyste ut den undervisningsstillingen som skolen haddebehov for på dette tidspunktet. I tilsettingsbrevet er det ikkehenvist til konkrete arbeidsoppgaver/fag, fordi behovet til skolenkan endre seg over tid. Lagmannsretten har derfor lagt tilgrunn at læreren ikke formelt ble tildelt et konkret undervisningsområde.På tilsettingstidspunktet var arbeidsplikten for undervisningspersonaletinntatt i lov om videregående opplæring.Det fremgikk her at undervisningspersonalet hadde plikt til åundervise på de trinn og i de fag og kurs som skolens ledelsefastsetter. I forarbeidene til opplæringslova fremgår det at kompetansekraveneikke skal være til absolutt hinder for å endreinnholdet i stillinger etter tilsetting. Dette blir i forarbeidene settpå som nødvendig for å kunne disponere personalressursenerasjonelt. Lagmannsretten har også funnet støtte for sin konklusjoni juridisk litteratur.Lagmannsretten uttaler at «ovennevnte henvisninger illustrererat det er lang og fast praksis i skolen for at det fastsetteskompetansekrav ved ansettelse i en undervisningsstilling,men at vedkommende, etter å ha blitt ansatt, også har plikt til åundervise i andre fag, forutsetningsvis når man har kompetansei angjeldende fag.»«Lagmannsrettenkomtil at tildelingav undervisningsfaglå innenforrektorsstyringsrett.»55 | UTDANNING nr. 15/23. september 201155 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Fra forbundet<strong>Utdanning</strong>sforbundetHaldis Holst | nestlederFOTO TOM EGIL JENSENStatsbudsjettet 2013Begynnelsen av oktober er preget av ritualeri det politiske Norge. Stortinget åpnesmed pomp og prakt, trontalen leses ogdebatteres, og rett etterpå kommer Regjeringensforslag til statsbudsjett.Og etter at vi fikk en flertallsregjering i 2005, kan vi i hovedsaksløyfe forbeholdet om «forslag». Det som legges fram, harRegjeringen knadd på i omtrent et år. Koalisjonspartnerne ogde ulike departementene har gjen<strong>no</strong>mført sine tautrekkinger,og til slutt har underutvalget tatt de viktigste beslutningene.Det har ligget i kortene siden 22.juli i fjor at sikkerhet ogberedskap ville måtte få et løft. Og erkjennelsen av at infrastrukturenfor samferdsel er nedslitt, utdatert og underinvestert,har modnet sakte, men sikkert blant stortingspolitikerne. Derforkommer det et løft på dette området.Men i festtalene er det fortsatt utdanningssystemet vårt somskal legge grunnlaget for å løse framtidas utfordringer. Hvorforer det da ikke Regjeringens viktigste investeringsområde?I sin redegjørelse om innholdet av utdanningsbudsjettet ommorgenen 8. oktober fortalte statsråd Kristin Halvorsen om sittnylige møte med den spanske utdanningsministeren, som vargodt i gang med sin tredje nedskjæringsrunde. Å bli minnet omat vi her i landet er i en helt unik og øko<strong>no</strong>misk privilegertsituasjon, har vi ikke vondt av. Men når statsbudsjettet skalvurderes i et nasjonalt perspektiv, gjelder det å vurdere hvasom er viktigst å investere i når vi likevel er i en så øko<strong>no</strong>miskprivilegert stilling.Et hovedvalg gjelder om vi skal investere i fellesskapets velferdstjenesterog infrastruktur, eller i flere flatskjermer oglystbåter, slik lederen av finanskomitéen, Torgeir Michalsen(Ap), uttrykte det i et intervju rett før budsjettet ble lagt fram.Han tenkte selvsagt på de skattelettelsene som Høyre og FrPhar lovet i sine utkast til partiprogram. En annen måte å stillespørsmålet på, er om vi skal fortsette å investere i oljerelatertvirksomhet i samme tempo som nå. Som kjent fører dette til atdet settes begrensninger for nødvendige investeringer i offentligsektor, og det bidrar til en sær<strong>no</strong>rsk lønnsvekst som truer dendelen av øko<strong>no</strong>mien som ikke er fullt så oljerelatert.Når det gjelder prioriteringer mellom ulike sektorer i offentligvirksomhet, er hovedbildet at alle får sitt. Det er ingen storenedskjæringer, og det gjelder også på utdanningsområdet. Men<strong>no</strong>en satsing er det ikke. Det er mer av det samme. En pen litenrealvekst kommer i forskningsmidlene, men mye av dette skyldesøkt kontingent for å delta i EUs forskningsprogram. Veldiglite kommer utdanningsforskningen til del.For barnehagen og grun<strong>no</strong>pplæringen handler de fleste posterom videreføring av aktiviteten på tidligere nivå. Det er spesieltbekymringsfullt at erkjennelsen av behovet for å satse påkvalitet i barnehagen, heller ikke denne gangen gir seg utslagbevilgninger som står i forhold til utfordringen. Å skyve detteut i tid enda en gang i påvente av en stortingsmelding, er ikketillitvekkende.Mer gledelig er det derfor at regjeringen tar sikte på å bevilge375 øremerkede millioner hvert skoleår i fire år til 600 flerelærerårsverk på ungdomstrinnet. Når dette også følges opp av envarslet lovendring som skal hjemle en forskrift om forholdstallmellom antall elever og lærere, kan det kanskje sees på som enstart på å følge opp løftet i regjeringens tiltredelseserklæringSoria Moria 2 om en minste<strong>no</strong>rm for lærertetthet i grunnskolen.Sett i forhold til de totale driftsutgiftene i grun<strong>no</strong>pplæringen,er det likevel vanskelig å kalle dette <strong>no</strong>en storsatsing. Med enfortsatt stram kommuneøko<strong>no</strong>mi er faren stor for fortsatt nedskjæringi barnehage- og skolebudsjetter i mange kommunerog fylkeskommuner.«Vanskeligå kalledette <strong>no</strong>enstorsatsing.»56 | UTDANNING nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
<strong>Utdanning</strong>sforbundetMagne Rydland | Medlem av sentralstyretfoto tom egil jensenKor lenge,statsråd Halvorsen?<strong>Utdanning</strong>sforbundetSogn og Fjordane<strong>Utdanning</strong>sforbundet Sogn og FjordanePostboks 443, 6803 Førde23 13 86 50 / sog<strong>no</strong>gfjordane@ udf.<strong>no</strong>Gunn Marit Haugsbø, lederTlf.: 57 81 96 46 / 456 10 109gunn.marit.haugsbo@udf.<strong>no</strong>Etter å ha arbeidd i sentralstyreti <strong>Utdanning</strong>sforbundet i nære påtre år, med eit særleg ansvar foruniversitet- og høgskuleområdet,må eg vedgå at forholdet til Statensom arbeidsgivar har vore detaller mest krevjande.Tiltrua til at arbeidsgivaren vil oss vel, er sværttynnslitt. Eg skal grunngje dette:Rammevilkår for arbeid: I UH-sektoren råddeein særavtale til 2006. <strong>Utdanning</strong>sforbundetsa opp denne grunna manglande samsvar medHovudtariffavtalen. Arbeidsgivaren vår harikkje vist interesse for å kome organisasjonane imøte og få fram ein ny tekst. Denne manglandeinteressa gir grunn til stor uro, ikkje minst medbakgrunn i vitskaplege granskingar eg viser tilseinare.Bruk av mellombels tilsetjing: Granskingarhar dokumentert at Staten er versting i bruk avmellombelse tilsetjingar. Lova seier fast tilsetting,men lova vert ikkje følgd ved mange statlegeverksemder. Dette er uverdig. Det manglarikkje på dokumentasjon av situasjonen. Ei partssamansettgruppe arbeidde grundig med denneproblemstilliga i 2009. Departementet er passive,ingen tiltak så langt!Arbeidsåret og arbeidstid: For fagleg/vitskaplegetilsette er arbeidstida 37,5 time per veke. Granskingarfrå Forskarforbundet 2009, <strong>Utdanning</strong>sforbundet2010 og Arbeidsforskingsinstituttet<strong>2012</strong>, dokumenterer at forskings- og utviklingsinnsatseni stor grad skjer på fritida. AFI si granskingviser eit gjen<strong>no</strong>msnitt på om lag 47 timar iveka for yrkesgruppa og stadfester organisasjonanesine funn. Statsråden snakkar bort ansvaret!Det er ei skam!Staten sin lønspolitikk og rekrutteringsproblematikk:Vi opplever formuleringa om at statensin lønspolitikk skal vera rekrutterande, somtomt preik! Dette er tydeleg for situasjonen ihøgre utdanning generelt og lærarutdanninganespesielt. Lærarutdanningane har opplevdeit omfattande reformarbeid dei siste åra. Denneundervisninga, praksis inkludert, skal byggja påforsking. Korleis kan staten rekruttera dyktigelærarutdannarar med høg forskingskompetansenår dei tilbyr eit lønnsnivå langt under det einannan offentleg sektor har framforhandla? Dyktigelærarutdannarar kjem frå grun<strong>no</strong>pplæringa!Underbetalinga er 50.000-90.000 kroner året forlik kompetanse og ansiennitet!Tariff <strong>2012</strong>: Vi avslutta eit tariffoppgjer i juni<strong>2012</strong>. Unio måtte gå i konflikt. Vi møtte minimaltmed forståing for våre krav jamvel om vi vistetil Staten sin eigen politikk. Unio enda i frivilligrikslønnsnemnd. Diverre var det uråd å sjå kvasom var til skilnad frå ei tvungen nemnd. Uniogjen<strong>no</strong>mførte ein lovleg konflikt. Når vi opplevdeat staten valde å straffa oss, samanlikna med LOstat og YS stat, er det neppe eigna til å auke tillitentil arbeidsgivaren vår!Oppsummering: Vi møtte statsråd KristinHalvorsen i eit frukostmøte 14. september i regi avUnio. Der vedgjekk statsråden at ho ikkje haddekunnskap om eller kjennskap til om mange avdesse områda som er nemnd. Lite tillitvekkande!Jarle Hessevik, nestlederTlf.: 23 13 86 54 /57 87 19 13 / 95 72 42 05jarle.hessevik@ udf.<strong>no</strong>Torill Marie KufaasKarlsen, kontaktpersonbarnehageTlf.: 41 29 93 95Torill.Marie.Kufaas.Karlsen@udf.<strong>no</strong>Anne Siri Bentsen,kontaktperson grunnskoleTlf.: 57 68 57 40 /57 68 13 50 / 41 69 39 10anne.siri.bentsen@ udf.<strong>no</strong>Alf Reidar Myrstad,kontaktpersonvideregående skolevara hovedtillitsvalgtKS fylkeTlf.: 57 88 52 50 /57 86 26 32 / 90 96 26 32alf.reidar.myrstad@udf.<strong>no</strong>Mari Engesæter, kontaktpersonhøgskole oguniversitetTlf.: 97 14 35 79mareng@udf.<strong>no</strong>Sylvi AarlandTlf.: 57 67 10 70 /97 97 49 <strong>17</strong>sylvi.aarland@ udf.<strong>no</strong>Anne Marit AasenTlf.: 57 62 97 83 /57 67 93 18 / 99 24 27 24anne.marit.aasen@udf.<strong>no</strong>Magnhild HoddevikTlf.: 99 57 34 13maghod@udf.<strong>no</strong>Rune Hovland,hovedtillitsvalgt KS fylkeTlf.: 23 13 86 57 /48 02 29 31rune.hovland@udf.<strong>no</strong>Stian Jakobsen, 1. varaTlf.: 99 16 69 <strong>17</strong>stijak@udf.<strong>no</strong>Hege Rusti, 2. varaTlf.: 57 71 31 64 /47 31 22 60hege.dagfrid.rusti@sfj.<strong>no</strong>Magnus Thaule, 3. varaTlf.: 91 71 67 13magtha@udf.<strong>no</strong>Reidar Knapstad, 4. varaTlf.: 57 74 07 37 /41 50 69 64reidar.knapstad@enivest.netHilde Hofslundsengen,5. varaTlf.: 57 67 49 42 /99 60 18 38hildechristine@hotmail.comVigdis Henden, 6. varaTlf.: 57 88 38 58 /57 86 64 37 / 95 79 68 56vigdis.henden@fs-f.kommune.<strong>no</strong>57 | <strong>Utdanning</strong> nr.<strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Redaksjonen denne gangen: Nina Hulthin, Stian Skaar og Stig Brusegard.Ragnhild Liedinnstilt som ny lederRagnhild Lied, TerjeSkyvulstad og SteffenHandal er foreslått somny ledelse i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Valgkomiteen har lagt fram en enstemmig innstillingder Ragnhild Lied er foreslått som ny lederog Terje Skyvulstad som ny nestleder. Dersomlandsmøtet vedtar at det skal være to nestledere,er Steffen Handal foreslått som ny 2. nestleder.Valgkomiteen har også lagt fram innstilling tilnytt sentralstyre og representanter til representantskapetog kontrollkomiteen. Valgene skjer på<strong>Utdanning</strong>sforbundets landsmøte 5.–8. <strong>no</strong>vember.Rutinert lederkandidatRagnhild Lied har vært nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsiden 2010, hun er 53 år og har bakgrunnsom lærer i videregående opplæring. Hun kommerfra Stranda i Møre og Romsdal og har vært tillitsvalgtpå sentralt plan siden 2002.– Jeg er klar og har lyst til å lede <strong>Utdanning</strong>sforbundetvidere, og håper landsmøtet gir meg tillit,sier hun.Lied har vært medlem i Unios forhandlingsutvalgog ledet konflikt-og streikearbeidet på KSområdetsiden 2007.Utfordringer framover– Jeg har de ti siste årene vært tillitsvalgt på sentraltnivå og mener å ha god kunnskap og erfaringbåde om utdanningspolitikk og tariffpolitiskespørsmål. Jeg mener at utfordringen framover liggeri å se disse to politikkområdene i sammenheng.Så anser jeg det som en av mine styrker atjeg kjenner forbundet godt, jeg har et stort nettverkbåde i og utenfor forbundet, sier Lied.Lied sier videre at hun har en ambisjon om at<strong>Utdanning</strong>sforbundet kan styrke posisjonen somprofesjonsorganisasjon, hvilket betyr at lærere ogTerje SkyvulstadFoto: stig brusegardledere i skole og barnehage må tydeligere på banenfor å definere hva som er kvalitet i opplæringen.Sentrale vervLied har blant annet verv i SRY (Samarbeidsrådetfor yrkesopplæring), Ungt Entreprenørskap oghun sitter i styringsgruppen for KiS (Kunnskap iskolen, ved Universitetet i Oslo). Det siste året harhun også vært styremedlem i ETUCE (EuropeanTrade Union Committee For Education).Lied var også medlem i Kvalitetsutvalget, ogsåkalt Søgnen-utvalget (2001–2003). Rapporten frautvalget la grunnlaget for arbeidet med Kunnskapsløftet.Én eller to nestledereTerje Skyvulstad og Steffen Handal er foreslått somnestledere. Det er opp til landsmøtet å avgjøre omforbundet skal ha én eller to nestledere. Valgkomiteenhar derfor lagt fram innstilling som åpnerfor begge mulighetene.Terje Skyvulstad er i dag fylkesleder i Østfold.Det har han vært de siste seks årene. Han er 55 årog kommer fra Sarpsborg.Skyvulstad har bakgrunn som lærer både fragrunnskole og videregående opplæring. Han harhatt verv i <strong>Utdanning</strong>sforbundet siden 2002, da blehan oppnevnt som varahovedtillitsvalgt.Steffen HandalFoto: Marianne ruudSteffen Handal er medlem i <strong>Utdanning</strong>sforbundetssentralstyre. Han har vært leder i forbundetsutdanningspolitiske utvalg i snart tre år. Handal er43 år og kommer fra Bærum. Han har vært lærer ogtillitsvalgt i Oslo. Steffen Handal har sittet i Uniosforhandlingsutvalg for Oslo kommune de fire sisteårene.ValgkomiteenAlle innstilte kandidater er forespurt og har stiltseg til disposisjon. Gunn Marit Haugsbø, fylkeslederi Sogn og Fjordane, har ledet arbeidet i sistefase før innstillingen ble klar.– Valgkomiteen har satt sammen forslag til sentralstyremed kandidater som vi mener vil bli engod politisk drivkraft for organisasjonen. Kandidatenehar stor bredde i erfaringsbakgrunn og uliketillitsverv. Vi har lagt vekt på både evne til selvstendighetog teamarbeid, sier hun.- Da det er landsmøtet som avgjør om det skalvelges én eller to nestledere, har vi utarbeidet toalternative innstillinger. Når det gjelder sammensettingav ledelsen, har vi vektlagt lang erfaring i åtenke helhet og bredde, legger Haugsbø til.> Les alt om landsmøtet på www.lm<strong>2012</strong>.udf.<strong>no</strong>Du finner også tilgang via www.udf.<strong>no</strong>58 | <strong>Utdanning</strong> nr. <strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
www.udf.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong>sforbundetValgkomiteen harinnstilt nåværendenestleder Ragnhild Liedsom ny leder av <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Valgetforegår på landsmøtet i<strong>no</strong>vember.Foto: CF Wesenberg/KolonihavenVerdt å viteBarnehagedagen 2013I 2013 arrangeres Barnehagedagen 12. mars. Deter niende året på rad at dagen arrangeres. Sett avdagen! I fjor feiret tusenvis av barnehager dagen landetrundt under slagordet «Det beste til de minste».Kurs i <strong>Utdanning</strong>sforbundet«Den flerkulturelle skole i bevegelse»En god flerkulturell skole kommer ikke av seg selv,skolen må aktivt møte mangfoldet. Dette kurset tarsikte på å øke skolelederes og læreres forståelse forkulturforskjeller. Kurset arrangeres i Lærernes hus22. <strong>no</strong>vember. Det er Kari Spernes, høgskolelektorved Høgskolen i Østfold, som er kursholder.«Historie: Metoder som motiverer»26. <strong>no</strong>vember arrangerer vi kurs for historielærere ivideregående skole. Foredragsholdere er forfatterHans Olav Lahlum og Ole Andreas Pettersen, lektorved Oslo Handelsgymnasium. På kurset blir kildebrukog kildekritikk diskutert, i tillegg blir kursdeltakernepresentert for metoder og undervisningsoppleggsom inspirerer og vekker elevens interesse forarbeid med historiske kilder.Statsbudsjettet:Dekker knapt utgiftene i kommuneneRegjeringen dekker trolig kommunenes økteutgifter, men heller ikke mer. – Det kan gå utover barnehage og skole, sier Mimi Bjerkestrand.<strong>Utdanning</strong>sforbundet frykter at en stram kommuneøko<strong>no</strong>mivil bety fortsatt store utfordringer,ikke minst i barnehagesektoren.- Vi får daglig meldinger om at det er svak øko<strong>no</strong>mii barnehagene. Det betyr at kvaliteten erunder sterkt press. Foreldre forventer med rette atbarna får et godt, pedagogisk tilbud og det kreversatsing på økt rekruttering og kompetanseutvikling.Da må kommunene ha et øko<strong>no</strong>misk handlingsromtil det, sier Mimi Bjerkestrand, leder i<strong>Utdanning</strong>sforbundet.Det er flere dispensasjoner fra kravet om utdannedeførskolelærere i barnehagen enn <strong>no</strong>en gang.Samtidig vil behovet for flere førskolelærere ogsåøke som følge av omleggingen av kontantstøtten,der toåringer uten barnehageplass ikke lenger mottarkontantstøtte.Regjeringen øker de frie inntektene til kommunenemed 5 milliarder kroner. Det høres mye ut,men realiteten er at dette knapt betaler for utgiftersom følge av demografiske endringer, pensjon ogrentekostnader.- For våre medlemmer, som jobber for å gi godopplæring til barn og unge, betyr dette budsjettetat de fortsatt vil oppleve at tida og ressursene ikkestrekker til, sier Mimi Bjerkestrand.«Sosial kompetanse i barnehagen»27. <strong>no</strong>vember blir det kurs i Lærernes hus medfokus på relasjonsbygging, sosial kompetanseog tilhørighet. Det er Torild R. Vetvik og EivindSkeie som er kursholdere. Kurset bygger på«Være-sammen»-prosjektet.«Lekens betydning for hjernens utvikling»28. <strong>no</strong>vember inviterer vil til et spennende kurs påBritannia Hotel i Trondheim med psykolog KristianSørensen og spesialpedagog Marianne Godtfredsen.Ny forskning viser at lek er helt avgjørende for åutvikle barns mentale kapasitet og sosiale kompetanse.Denne nye kunnskapen må få konsekvenserfor pedagogikken i barnehagen.«Norsk på yrkesfag»28. <strong>no</strong>vember inviterer vi <strong>no</strong>rsklærere som underviserpå yrkesfaglige utdanningsprogram til kurs iLærernes hus. Kursholdere er Bente Hermstad ogBirgit Simonsen. På dette kurset er målet å dele godundervisningspraksis som har vist seg å fungereinspirerende og motiverende for elever på yrkesfag.59 | <strong>Utdanning</strong> nr.<strong>17</strong>/19. oktober <strong>2012</strong>
B-POSTABONNEMENTReturadresse:<strong>Utdanning</strong>Postboks 9191, Grønland0134 OsloSpiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer3.499,-Tilbud nå:2.999,-Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cmInformasjon og bestilling:www.powermaxx.<strong>no</strong> Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkterBESTSELGER!