Bygning 3 2002 - Byggfag

Pet PoliciesThis is a pet friendly community. Breed/weight restrictions may apply. Pet fees/deposits are required. Inquire for moreinformation.Miscellaneous• 30-Day Minimum StayAbout ExecuStay | Browse by State | Tour An Apartment | Deals | Marriott Rewards |Press ReleasesCopyright © 2012 Oakwood Worldwide. Terms of Use | Internet Privacy StatementAll rights reserved. A part of R&B RealtyGroup.- 2 -

premio della qualità delle prestazioni individuali relativi all’anno 2008 nella misura dello 0,6% delmonte salari 2001, al netto degli oneri riflessi;3. di specificare che l’incremento dei fondi da parte delle aziende ed enti del SSR dovrà essere dispostoa partire dall’esercizio 2012 ed in coerenza con gli eventuali limiti previsti dalle normative nazionalie regionali e dai successivi provvedimenti attuativi;4. di dare atto che la presente deliberazione non comporta spesa a carico del bilancio regionale;5. di pubblicare la presente deliberazione sul Bollettino Ufficiale della Regione.Sottoposto a votazione, il provvedimento è approvato con voti unanimi e palesi.IL SEGRETARIOF.to Avv. Mario CaramelIL PRESIDENTEF.to Dott. Luca ZaiaMod. B -copia pag. 3 Dgr n. del

FAGBLADET 3/2002Sikre AFP-ordningen og forsterkeav u-landenes gjeld. Støtte til fagorganiserteskamp for fagligerettigheter og forbedrede lønns- ogarbeidsvilkår.•Økt nasjonal og internasjonal kontaktmellom fagorganiserte spesielt innenNorden.• Jobbe for at fagbevegelsen endres fraadministrering, styring og kontroll tilorganisering, aktivisering og ledelse.Børre Hagen er leder i Murernes UnionFolketrygdsystemet. Pensjonen måutgjøre ca. 2/3 av lønna som forutsatt.Om nødvendig må et system medtjenestepensjoner innføres.•Kortere arbeidstid med full lønnskompensasjon.Forsvarlige rammer fordaglig og ukentlig arbeidstid for å sikrelike rettigheter, som et alternativ tilfleksibilisering på arbeidsgiverspremisser.• Bekjempe planlagt overtid.Dagpendlere og de som ønsker det måbeholde ordinær arbeidstid derinnarbeidingsordninger godkjennes.Rammene for overtid må halveres vedslike ordninger.• Sikre det ytre miljøet. Styring avforbruket knyttes til rettferdigfordeling og en forsvarlig utnyttelse avressursene.• Reformer og økt demokrati somsvekker kapitalismens dominans,prioritert til kamp mot pengeflytting,spekulasjon og svart økonomi.Rente og kronekurs må ta hensyn tilbåde lav prisstigning og fullsysselsetting.• Nedrustning. Atomvåpenfrie soner.Bort med atomvåpen og andremasseødeleggelsesvåpen.• Internasjonal solidaritet som enmotvekt til kapitalens internasjonalisering(globalisering). Støtte til kampmot barnearbeid og krav om slettingSå tar vi med en liten snutt fraforslaget til handlingsplan for 2003:RETTEN TIL EI SKIKKELIG LØNN.Fortsatt kamp for bruk av landsomfattendeakkordtariffer.Foreningen/målekontoret vil kreve rett tilerstatning for tap av måling, når forhøyettimelønn utover firmaets minstelønn/fastlønn inngås på den enkelte byggeplassutenom Overenskomsten § 2-7 ogHovedavtalen Kap IV.Bekjempe forslag til avtaler om andreprestasjonslønnssystemer, bonuslønn m.m.der akkordtariffene kan brukes og erhensiktsmessig.Jobbe for at akkordsedler avklarer riktigbemanning av akkordlag, avklarer bortsettingav arbeid og kompenserer for ulikearbeidstider.Lagbaser og akkordlag oppfordres til åavtale at innleide får samme lønnsbetingelsersom de andre ved deltagelsei akkordlag. Det tas hensyn til hvorvidt deinnleide er faglærte eller ufaglærte. Viserfor øvrig til avsnitt ”Retten til sammeansettelsesforhold”.Stein Måreng er leder i Maler- og TapetserenesforeningOpprettholde kontakten mellom lagbaserog målekontor ved informasjon, gjennomføringav tariffkonferanse(r) ogoppfølging av basforum.Bidra til at akkordtariffene vedlikeholdesteknisk og økonomisk.Jobbe for at det velges lærlingetillitsvalgt.Bidra aktivt til gjennomføring av lokaleforhandlinger.Vi ønsker lykke til.Egil5

FAGBLADET 3/2002NYTT OM RØLP”DET STOD ATT DU VAR SNYGG, MEN DU ÄR FUL,JAG HAR BLIVIT LURAD”.Kjell SkjærvøHans Karlsson har fantegåttfra sitt firma HK ContractingLTD. Han skylder flere ukerslønn til de ansatte, skattetrekk,forretningsførerhonorar,forsikringspremie oghusleie, til sammen fleremillioner kroner. Tidligereansatte i HK Contracting LTDhar politianmeldt HansKarlsson for bedrageri.Karlsson, som er underkonkurs-behandling i Sverige,er forsvunnet som ånd i enfillehaug. I sommer sto HKContractings 50 svenskesnickare uten lønn. Medferiepenger skylder firmaetsine ansatte nærmere 2 mill.kroner. Dette er ikke førstegang de står uten lønn. Bareet halvt år tidligere sendteFellesforbundet i Oslo påkravmot Constructors AS formanglende lønn og feriepengerpå til sammen nærmere 2millioner kroner for desamme 50 snickare.LuradDette er tittelen på en av BjørnRosenströms låter. Rosenströms personringer på en kontaktannonse. Det første(og siste) møtet beskrives slik:Hon kom ifrån Arboga, ja synade hennenoga och efter ordentligt övervägandejag sa: Det stod att du var snygg, men duär ful, jag har blivit luradHans KarlssonHans Karlsson kom fra Stockholm. Han sahan drev virksomhet i Canada, England,Spania og Sverige, og nå ville etablerevirksomhet i Norge. Han gikk omkring påFornebu og tilbød arbeid til ansattei Constructors AS. Han tilbød forskudd på20.000 kroner for å begynne hos han. HKContracting LTD overtok oppdragsgivereog ansatte fra Constructors AS. Ogvirksomheten rusler og går et halvt års tidmed NCC AS og Gunnar M. Backe AS somhovedoppdragsgivere. Men Hans Karlssonvar ikke et ubeskrevet blad i Sverige.Fellesforbundet advarte tidlig de ansattemot han, men uten hell. Fellesforbundetavslo å tegne tariffavtale med firmaet.På et møte på bedriftens kontor i Kingosgate med Hans Karlsson til stede, fikk vipasset påskrevet for at vi kunne kommemed så falske påstander mot en såvidunderlig person som Hans Karlsson. Ethalvt år etter blir Fellesforbundet kontaktetav ansatte i HK Contracting. Firmaetskylder lønn til samtlige ansatte for opp til5 uker. - Det var ju sanningen allt i hopaav det ni sa om Karlsson. Han är en størremytoman än jag nån gång har träffat!Hans Karlssons svenske meritterSamtidig som Karlsson tilbyr jobb tilsvenske bygningsarbeidere i Oslo, skylderhan over en million kroner i ubetaltelønninger til bygningsarbeidere i Sverige.Hans bolag HK Contracting AB blir stevnetinn for Arbetsdomstolen av Byggnads.Bolaget blir slått konkurs av skattemyndighetenemed en samlet gjeld på6,5 millioner kroner. Bolaget har da riktignok skiftet navn til Helsingborgs Nya Bygg& Förvaltning AB. Og Karlsson har ”solgt”bolaget, som for lengst er insolvent, til enmann som har ”solgt” det videre til enannen mann, som opplyser han ikke har6

FAGBLADET 3/2002hørt om noe firma ved navn HelsingborgsNya Bygg & Förvaltning AB. Men Karlssoner fortsatt i utleiebransjen, nå med DigitalMedia Expert Group AB, som søker ettersnickare gjennom svensk arbeidsformidling.Det er nylig avslutta konkurs i et tredje avKarlssons svenske bolag: EHC Sverige AB.Karlsson er for tida dessuten underpersonlig konkursbehandling.Hans Karlsson og Peter HinrichHK Contractors har Karlsson drevetsammen med en Peter Hinrich. I vår gikkHans Karlsson inn som styreleder ogdaglig leder i Peters selskap ConstructionPartner AS. Det ble gitt skriftlig meldingtil HK Contractings forbindelser om atfirmaets ansatte, kunder m.m. var overførttil Construction Partner AS.Meningen var etter det vi har hørt å driveConstruction Partner AS videre et parmåneder, og så starte noe helt nytt.I Construction Partner AS er revisorganske riktig fratrådt og varsel om tvangsoppløsningsendt. Skifteretten venter. Hvahenholdsvis Karlsson og Hinrich har tenktseg framover, er mer uklart.Uansett er Hinrich tilbake som styrelederog daglig leder i Construction Partner AS.Ansatte i H K Contracting Ltd har forsøktå fa tak i Karlsson. Det samme har tosvenske konkursförvaltare. Men ingen harhatt hellet med seg. Karlsson er forsvunnetsom ånd i en fillehaug.Svindel og bedragI mens renner det på med beskyldningerom svindel og bedrag. Peter Hinrich påstårat Hans Karlsson har tappet ConstructionPartner AS. Cato Sæther, som er enkompanjong til Peter Hinrich, påstår atHans Karlsson har svindlet hans firmaInteriörmontage Strömstad KB. Karlssonskal også ha tappet HK Contracting vedoverføringer til banker i Canada ogEngland. Det hevdes også at Hans Karlssonnylig vært innblanda i et svindelforsøkmot et firma ved navn EU Contractingi Malmø.Låtar som är sådär ...Ikke vet vi hvem som svindler hvem.Det samme kan det være med svindel ogbedrag. Derimot anbefaler vi BjörnSöderströms Låtar som är sådär ...Det er i hvert fall en samling som holderdet den lover.20 PÅ BÅNN PÅ NETTNå finner du 20 på bånnoppdatert påwww.bygning.noHer finner du også hvermandag nytt om konkursryttere,svarte, halvsvarte og kølsvartefirmaer i entreprenørbransjen.20 PÅ BÅNNAndersson Bygg ASArkenhus ASBAS Team Bygg DA /BAS Bygg TeamBygg og Gulvsenter ASByggkraft ASColbrook Corporation LtdConstruction Partner ASEskesen Bygg og Riving DAEuropeisk Bygg Service ASHus og Hytte Bygg ASJessheim Bygg ASLesø Bygg ASMillennium Elements ASOslo Stein og Maling ASPortenbygg ASSand Invest ASSkanbygg og MontasjeLars BengtsonSnekkerservice Kai AhokangasStrøms Interiørentreprenør ASTomas og Kenth Bygg AS7

FAGBLADET 3/2002STØ SOM SOLFJELDINTERVJU MED TØMRERBAS KEN GORDON SOLFJELDEgil Mongstad48 år er han blitt, KenSolfjeld, tømrerbas, nestlederi Tømrer og Snekkernes fagforeningog klubben hos AFR.Utallige andre tillitsverv harhan hatt, og har vært fagligogsosial ankermann påmange av foreningens tariffkurs.Ken er nok den enkeltpersonsom har mobilisertflest ungdommer til kurs.Han begynte i tømrerlæra hosFagbygg as i 1973. Etter endtlæretid og endt førstegangstjeneste,begynte han hosRagnar Evensen as i 1978, -og der har han vært siden.1978 er jaggu lenge siden Ken, dumå være blitt litt av en ”husmann”i AFR?Nei, - det føles ikke slik. Det er bare det atgraset ikke har virket grønnere i andreentreprenørbedrifter. Hvis jeg skulle skiftekunne jeg tenkt meg å funnet på noe heltnytt, - for eksempel å jobbe i barnehage!(?)Barnehage! – Har du ikke nokbarnehage på byggeplass?Nei, jeg synes det er trivelig å være påbyggeplass, selv om det har blitt tøffere iden senere tida, - med forsering fra førstestund.Hvorfor har arbeidsklimaet blitt såtøft?Byggefristene er svært korte. Vi har ulikegrader av ”Rent Bygg”. Yrkesgruppenekommer tett på hverandre og tømrernemå sikre seg mot andre yrkesgrupper somjobber både under og over oss. Dette tartid og skaper ofte stress.Hvis jeg skulle skifte kunnejeg tenkt meg å funnet pånoe helt nytt, - for eksempelå jobbe i barnehage!(?)Når firmaene regner anbud baserer de segpå erfaringstall fra tidligere bygg.Samtidig kommer det inn flere elementerog arbeidsoppgaver i nye bygg som detikke er tatt høyde for i anbudet og i fremdriftsplanen.Jeg leste en reportasje i Romerikes Bladom manglende effektivitet på byggeplasser.Denne sammenligningen er helt urimelig.Det er ikke samme produktet som viproduserer i dag. Vi bygger helt andre ogmer kompliserte bygg i dag uten at det ergitt rom for dette i planleggingen.Det er mange som kvier seg forbasjobben i dag. Det blir ansett for åvære stressende arbeid, selv om dufår litt mer betalt. Hvor lenge har duvært bas?Litt til og fra siden 1979. Det begynner åbli lenge, men jeg har trivdes godt i detsosiale fellesskapet på byggplassene.Mange sutrer over tømrerfaget, ogsier at det er mye gips og stål, mendu blir betraktet som en entusiastisktømrerfagmann.Ja, jeg liker faget mitt godt, - men å skrugips er også en del av faget mitt!FORVIST TIL ”SIBIR”Du hadde en langvarig konflikt medAFR for en del år siden, og en tid bledu nektet å være bas. Hva var detsom skjedde?Det som utløste det var uenighetervedrørende fremdrift av byggeplasseni Carl Meyersgate i 1998. Akkordlagethadde konflikt med byggeledelsen omfremdrift og tilrettelegging av byggeplassen,underentreprenører m.m. Mendet som var vanskeligst var atbyggeledelsen overstyrte laget og basenpå en måte som gjorde at de ødelaproduksjonen til akkordlaget. Byggledelsenflyttet folk uten konferanse medbasen, tømrerlaget ble salderingsposti planleggingen og drev mye med”brannslokking”.Både vi og underentreprenørene ble dårligbehandlet; I ettertid vet jeg om underentreprenørersom ikke lengre vil leverearbeid for AFR, på grunn av den behandlingende fikk i Carl Meyersgt.8

FAGBLADET 3/2002Hva slags konsekvenser fikk dettefor akkordlaget?For å si det sånn; Hvis vi i akkordlagethadde fått styrt mer av arbeidsprosessen,ville byggeplassen blitt ferdig før, og bådevi og firma ville tjent mer penger. I stedetble byggeprosessen preget av lange møterom tvister. Saken endte med at jeg fikk enskriftlig advarsel for å ha utfordretbyggeledelsens autoritet!Dette må du forklare Ken?!Vi omgjorde en avgjørelse om hvem somskulle flyttes fra plassen, av hensyn tilakkordens fremdrift. Dette tolket firmasom et brudd på arbeidsgivers styringsrett,og truet meg med sparken. Jeg måttekontakte foreningen som bisto medprotokoll og løsning på tvisten, og ettermye om og men kom vi frem til et forliksom har vist seg klokt i ettertid; Jeginnrømmet brudd på styringsretten. AFRinnrømmet også feil, og skulle endre praksismed overstyring av baser i firmaet.Advarselen ble på dette grunnlag trukkettilbake. Men etter dette ble jeg holdtunna akkordlag og store byggeplasser, ogi 6 måneder gikk jeg helt alene på Homlia,i en slags ”Sibir-forvisning”.TILBAKE TIL AKKORDLAGI dag er du bas på RolfsrudSykehjem på Lørenskog, og ernettopp ferdig som bas for et stortprosjekt på Storo, hva er det somhar endret seg?Det endret seg etter et initiativ fra lagettil Rune Jørgensen (tømrerbas), - de villeha meg med i laget. Det må sies at i dennetiden vurderte jeg sterkt å slutte i firmaet,jeg undersøkte muligheten for å korte nedoppsigelsestiden min, og møtte ”velvillighet”fra AFR. Jeg trives godt i størreakkordlag. Det er kjedelig å gå for seg sjøl,og ikke være sammen med folk.Så ble du etter hvert ”tatt til nåde”og ble bas igjen, - hvorfor?Jeg tror at AFR har erkjent at det ikke barevar min skyld at det ble konflikter i CarlMeyersgate, sjøl om de nok fortsattoppfatter meg som vanskelig, og helstikke vil ha meg som bas. Jeg var 2. valgsom bas på Storo og 3. valg som bas påRolfsrud Sykehjem. Men jeg oppfatter atvi har fått til et bedre samarbeide påtoppnivå i firmaet, - og på denne byggeplassengår samarbeidet utmerket, sjøl omde ”passer godt på pengesekken sin”.I dag brukes du som en resurspersoni mange sammenhenger i firma, hardu forandret deg?Før ble jeg nok regnet for å være litt for”flink” og stri for en del formenn som varredd for å bli overstyrt av baser. Jeg harnok lært en del av dette, og i dag veier jegnok mine ord litt nøyere i konfliktsituasjoner.Regner du med å fortsette som bas?Ja det er ikke så lett å få folk til å værebas. Men jeg ville gjerne hatt to baser ihvert lag, og at de kunne ta annenhverbyggeplass. Da kunne ’reservebasen’ væremed i tidlig planlegging av neste jobbOg så ville kanskje ikke belastningenpå basen bli så stor?Ja, jeg tror i hvert fall at det ville værtlettere å rekruttere baser på den måten.Og så har alle baser godt av å stå direktei produksjon innimellom.AF-RAGNAR EVENSEN AS– FAGMILJØ I FORKANTFirmaet ditt er jo også kjent som etforegangsfirma. Dagens brakkestandarder for eksempel lagd ettermodell fra AFR. Er du enig i at AFRer et bra firma å jobbe i?Ja, jeg er enig. Vernearbeidet er bra, ogarbeidsmiljøet generelt er også godt.Dessuten er, som sagt, samarbeidsforholdenei firmaet blitt bedre. Bedriftsklubbenvår var den første i bransjen, dannet pådispensasjon fra Bygnings vedtekteri 1979. Bedriftsklubben har betydd sværtmye. Den har ført til en helt annenoppfølging av byggeplassene, bedre håndteringav tvister, kontroll av bortsetting avarbeid osv. Folk kontakter klubbeni økende grad, og dette skaper positivaktivitet. Klubbens lokale forhandlingerhar ført til økt fokus på produktivitet, ogresultatene har løftet klubbens anseelse.AKKORDEN PÅ STOROSå er vi endelig kommet til det viegentlig skulle snakke om; Akkordenpå Storo. 270,- kroner i timen,- en vel høy fortjeneste?Vi kunne ha fått denne summen høyere,hvis vi hadde tatt ut alt.Er tidtariffen blitt så god?Den er så skeiv, og dette var et bygg somburde kunnet gått enda bedre. Når du fårsånne flater som vi hadde på deler avbygget på Storo, så er tidtariffen god. Itillegg er tidtariffen fortsatt for myepreget av gjennomsnittspriser, og da måjo nødvendigvis noen byggeplasser væreover gjennomsnittet. Så gikk jo samarbeidetmed byggeplassen bra. Ikke i den forstandat alt var godt tilrettelagt, men vi haddefri bas, og jeg gikk som tilrettelegger ogrydder for laget, - på heltid.”Godt samarbeid”, sier du, menledelsen sjøl sier at de har dummaseg ut!Det er nå mest firmaledelsen sentralt som9

FAGBLADET 3/2002hevder det, og de går i liten grad inn ogser på tallene. De bare ser på sluttsummentil akkordlaget, og synes timefortjenestener for høy. Hvis akkordlaget vårt haddetjent under kr. 200,-, så hadde ingen hattnoen innvendinger mot avtalene våre. Jegmener bestemt at det ikke er ”fiktive”avtaler som har dratt opp akkorden vår,men vi klarte nok i stor grad å fange opputenforliggende forhold i avtaler. Jeg harinntrykk av at mange akkordlag i dag gjørjobber som de ikke får betalt for, og da måjo fortjenesten bli deretter. Som dere harforstått gikk ikke denne fortjenestenupåaktet hen, det ble tvist og forhandlingog krav om reduksjon. Først reduserte vimed kr. 70.000,-, og da kom vi ”ned” i enfortjeneste på kr. 279,-, men dette varikke nok for ledelsen. Byggeplassledelsenble overstyrt av firmaet sentralt, og dekrevde reduksjon uten særlig godeargumenter. De overholdt ikke engangreklamasjonsfristen, og alle avtaler varunderskrevet. Tilslutt følte vi oss pressetinn i en avtale.Presset? Hvorfor det?Vi stolte ikke på at Fellesforbundet villeslåss for at vi skulle få utbetalt 270,-kroner i timen, og vi regnet med at sakenville ta lang tid å få avklart. Resultatet varat vi fikk utbetalt kr. 235,- kroner timeni akkorden, og kr. 210, for timer etterakkordslutt. Bedriften skulle og betalemålegebyret.Den nye ”entreprenørtariffen”, somskal komme, kan kanskje rette oppnoen av skjevhetene i tariffen?Da må den skille bedre mellom ulike typerjobber, se kritisk på gjennomsnittspriser,og få prisene riktige. Du skal ha betalt fordet du faktisk gjør! Da får vi heller i størregrad telle arbeidsoperasjoner.Men etter dette ble jegholdt unna akkordlag ogstore byggeplasser, ogi 6 måneder gikk jeg heltalene på Homlia, i en slags”Sibir-forvisning”.Hva ønsker du deg av fremtiden,hvis du fikk et ønske oppfylt?Drømmen min hadde vært å ha egneopplæringslag i bedriften. Jeg kunne tenktmeg å drive en egen byggeplass medlærlinger og voksenlærlinger. Jeg tror viskulle klart å tjene penger.Du er kjent for å være læreguttenesvenn. Lærlinger vil gjerne værei laget til Ken. Du kjefter ikke fæltpå ungdommen?Vi må ha engasjerte folk i bransjen, og detfår du ikke ved å kjefte på dem. På Storohadde vi en svært engasjert gjeng. Det varkanskje den viktigste grunnen til at vitjente så bra på den plassen.Sier Ken, tankefullt, før vi avslutterpraten, og vi går hver til vårt. Han sistepåstand får stå helt uimotsagt.Er du fornøyd med resultatet?Jaa………? Vi blir i hvert fall fornøyd hvis vitjener såpass på denne plassen, men jeg erprinsipielt misfornøyd med å gå tilbake påinngåtte akkordavtaler, - særlig setti forhold til hvordan vi ble behandlet iCarl Meyersgate. Du får aldri igjen pengersom du gir bort til firmaet.Men har dere ikke ved å visesmidighet, kjøpt dere litt samarbeidsviljefor fremtiden?Vi har i hvert fall et godt samarbeid pådenne byggeplassen, både med AFR ogmed Byggholt as, som er samarbeidspartner.Men vi får ikke ei krone ”gratis”.10

S I G U R DFAGBLADET 3/2002VISSTE DU AT...hovedlønnssystemet for tømrere, blikkenslagereog taktekkere skal være renakkord, og at denne skal være basert påde til enhver tid gjeldene akkordtariffer?Hvis du ikke visste dette eller bare ”harhørt noe om det”, da bør du skaffe degfellesoverenskomsten for byggfag(gjelder også eventuelle arbeidsgiveresom måtte slumpe til å lese dette).Fellesoverenskomstens kapittel 4 girretningslinjer for akkordarbeid og jeg skalher gi noen eksempler på hva du kan finnei dette kapittelet.På ett bygg vil det alltid være arbeidersom ikke omfattes av tariffen. I § 4-3 vildu finne retningslinjer for hvordan detteskal håndteres.§ 4-5 sier noe om hva arbeidsgiver harplikt til å sørge for ved akkordarbeid, ogi § 4-6 finner du arbeidstakernes plikter.Du må alltid ha en akkordseddel, det eren kontrakt mellom akkordlaget ogbedriften, og beskriver hva akkordarbeidetbestår i, samt andre ting som errelevant for gjennomføring av arbeidet.I §4-7 finner du en nærmere beskrivelseNår du skal jobbe akkord er det viktig åha kunnskap om tariffene, dette gjelderalle, ikke bare basene. Kunnskapen får duved å delta på foreningens tariffkurs,foreningen arrangerer også baskurs forden som vil lære litt mer om basensoppgaver i ett akkordlag.Det er også muligheter for en mer omfattendebasutdannelse i det som er kaltbasskolen.Nærmere informasjon om kursene får duved å ta kontakt med fagforeningen ellermålekontoret byggfag.PERJeg overhørte to politikeresom hadde en alle tiders”fight”. De diskuterte ivrig,jeg husker ikke om hva. Detvar ikke så viktig heller. Ikkefor meg ihvertfall. Jegbegynte å irritere meg, ikkeover det de diskuterte, menmåten de diskuterte på. Detsom var viktig, det var å fåden andre til å virkeuvitende, litt dum og klønete,og ikke minst vinne diskusjonen.Det å fremstå somvinneren var visst detviktigste av alt. Det var somhentet rett ut fra skolediskusjonermed nyfrelstepolitikerspirer. Men dettevar stortingspolitikere medtil dels lang fartstid. Detmorsomste så ut til å være åkomme med påstander omhva den andre skulle hasagt, for så å komme medmotargumenter til det. Allekunne jo se og høre at detvar noe forbanna tull. Detvirka som folk tenkte; hvafa..... tar du meg for, trur dujeg er helt dust eller! Folk såoppgitt på hverandre ristapå hue og gikk. Men de erfarendepolitikerne gravde seglenger og lenger nedi grøfta uten å skjønne det.Særlig den ene, en heldigvistidligere representant fraHedemark ble mer og merfornøyd jo nærmere seiernså ut til å være. Hun dummaseg mer og mer ut, menskjønte det ikke. Politikerforakt,dessverre et utrykksom er kommet for å bli.Og hvem sin skyld er det ! ! !11

FAGBLADET 3/2002PEABs TØMRERFORUM- FORSØK PÅ KONKLSJONBjørn LarsenTømrerne i PEAB har en storjobb å gjøre. Det har over enlengre periode, ca 20 år, vistseg at de har blitt veldigakterutseilt i forhold tilandre grupper i firmaet.Dette har gjort store utslagi forbindelse med moraleni lagene.Det krever bare at man har en våken basog et godt samarbeid med ledelsen påbyggeplassene.Tømrerforum fokuserer videre, - og nå vetvel alle hvem som startet det, og hvemsom gjør jobben.Fagbladet Bygning har i to tidligerenummer trykket stoff om situasjonen fortømrergruppa i PEAB as. I forrige nummerfikk vi et tilsvar fra tidligere ognåværende klubbleder i PEAB as; GeorgOvesen og Harald Bråten.Med denne kommentaren fra ledereni Tømrerforum i Peab, Bjørn Larsen, -anser vi denne debatten for avsluttet.Red.FELLESKURS FORHOVEDBYGGFAGENEI LARVIK15. - 17. NOVEMBERMålgruppe:Tillitsvalgte, baser og andrespesielt interesserte.BASKURS I LARVIK6. - 8. DESEMBERMålgruppe:Baser og andre interesserte.Påmeldingsfrist 20. novemberTømrerforumet har hatt en høring blantalle basene, og utarbeidet en liste overdenne forskjellsbehandlingen. Denne eri skrivende stund ikke ferdig, men trengerkomplettering. Dette vil bli gjort på nestemøte. På forrige møte ble lista overrakt tiltidligere hovedtillitsmann, som skulleforelegge den for ledelsen i PEAB as. 20/9fikk Tømrerforumet beskjed om at hanikke følte seg kompetent til dette, dadette er en tømrersak.Positive saker er i gjære, ting skjeri firmaet. All utvikling er overførtTømrerforumet, vedrørende tilretteleggingfor egne arbeider. Akkorder bådei rehab og nybygg ser for tiden ut til åutvikle seg i positiv retning. Så det er livlaga for målinger på rehab-arbeider også.GAPSKRTA TENSå var det vill-totningen som hadde vært istorbyen på restaurant, der de hadde utenlandskhovmester. Og da vi sku’ gå, - fortalte han kona,så kvekke’n no’ sånt som: ”Grazie, arrivederci!”Å sa du da?, - ville kona vite. Je kan da itteutenlandsk, så for sikkerhets skuld tok je ograppe te’n.12

FAGBLADET 3/2002MØTEROM/SELSKAPSLOKALERI BYGNINGSARBEIDERNES HUSKvistenM Ø T E R O M F O R I N N T I L 5 0 P E R S O N E R• flott og fleksibelt møterom for inntil 50 personert a k t e r r a s s e m o t b y o g s j ø• selskapslokale til 50 personer med langbord• konkurrerer med de rimeligste tilbudene i byen• lyse og trivelige lokaler med kjølehimling• høyt og fritt• hele lokalet er nyrenovert• fritt valg når det gjelder bestilling av mat og drikke• nytt og moderne kjøkken med oppvaskmaskin, kjøleskap og komfyr• fullt servise til 50 personer• stor veranda med utsikt over by og sjø• kan deles i to ved lydvegg og ha to møter samtidig• spesialtilbud for fagforeninger med stort møtebehov• A/V-utstyr; flip-over, overheadprosjektor og PC-kanon etter avtale• skreddersyr lokalet etter dine behovMøterommet drives av Stiftelsen Bæk,ring 22 99 28 70 og spør etter Randik j ø k k e nm ø t e r o m13

I HISTORIENS LYSFAGBLADET 3/2002Fagbladet startet forige nr. en spalte med artikler frabygningsarbeidernes nære- og fjerne historie.NY TEKNOLOGIPÅ BYGG OG ANLEGGFORTSETTELSE FRA FORRIGE NR.Petter VellesenPetter Vellesen er oppmåleri Oslo Stein, Jord ogSementarbeideres forening.Han skriver artikler forFagbladet Bygning, med stofffra bransjens fjærne og nærehistorie.På 1930-tallet var det stein- og jordarbeidernesin tur. Til nå hadde grøfter ogtomter stort sett blitt gravd ut for hånd,og dette arbeidet hadde sysselsatt tusener.Utover i 30-åra ble det mer og mer vanligmed maskiner til å ta seg av dettearbeidet. Gravemaskinen gjorde sittinntog. Bygningsarbeiderne haddenettopp vært igjennom en periode medmassearbeidsløshet og fryktet naturligviskonsekvensene av denne mekaniseringen.Oslo Sten-, Jord- og CementarbeideresForening framstilte nyvinningen som etmonster: ”Det siste på området er gravetraktor.Dette uhyre som mer ligner enkrigstank enn et arbeidsredskap i byggeindustrien,har en effektivitet som setteralt annet på området i skyggen… I stedetfor at maskinene skulde være en lettelsei kampen for tilværelsen, er de blitt enforbandelse.” Det ble til og med framsattforslag om å boikotte byggeplasser hvortomta hadde blitt gravd ut med gravemaskin.Forslaget ble ikke vedtatt, mendet sier litt om hvor engstelige man varfor å miste arbeidsplassen sin, hvorslitsom den enn måtte være. Og man følteselvfølgelig at faget og håndverket ogsåher var truet. Rytmen og tempoet i tomtable helt annerledes. Også under gravearbeidethadde man sunget:Hei, vi tar samse tak – å hå,hei, vi tar gode tak –å hå,hei, du må løfte’n så godt – å håhei, du må blåse’n så godt – å hå!Men bygg- og anleggsarbeiderne harselvsagt ikke vært motstandere av alt nytt.Tvert i mot. Det er når arbeidsplasseneeller selve faget er truet at forsvarsmekanismeneslår inn. Metoder og utstyrsom har hjulpet til med å lette arbeidethar stort sett blitt ønsket velkommen,særlig i perioder med full sysselsetting.”Nå er ikke tømerarbeidet noe tungtarbeid lenger”, sa f. eks. en tømrer ogtenkte på 1950-tallets nye redskaper somGjerdesaga og Dybergheisen. Og i denforbindelse kan jeg ikke dy meg for åfortelle en liten historie fra malerfaget.Midt på 1950-tallet ble malerrullen tatti bruk og avløste i stor grad penselen ogbankestolpen. Både kommunens vedlikeholdskontorog OBOS nedla forbud motrullen og mente at det fremdeles burdestrykes med pensel. Kommunens kontrollsjefuttalte: ”Rulle er et verktøy(amerikansk) beregnet for amatører… deter direkte håndverksmessig uforsvarlig ogkvalitetsforringende.” Malerne brydde segikke stort om forbudet og rullet videre,men saken gikk helt til arbeidsretten, ogder ble faktisk forbudet stadfestet!Men – tvers igjennom lov til seier –malerne fortsatte å bruke rullen. Etterhvert gikk forbudet i glemmeboka ogmalerrullen har blitt akseptert som etnyttig redskap.Slik kan vi takke malerne for deres fagligeaksjon hver gang vi pusser opp… Og såfinnes det jammen en sang om dette også:Rene oppsanger altså, for å lette arbeidetog skape den rette rytmen, på sammemåten som sjømennene hadde sin shanty.Men ingen sang kan trives i duren fragravemaskinene. Allikevel vet vi johvordan det gikk. Og når alt kommer tilalt er vi vel glade for å slippe slitet medspade og trillebår.Kommer en snikende kontrollørrullan går, rullan går,da skal vi rulle som aldri før,rullan går, rullan går.Vil de oss tvinge med pensel å strykeber vi dem vennligst å reise og ryke,rullan går, rullan går.Reis og ryk, la rullan gå.15

BLADBRETURADRESSE:Stiftelsen BækTømrer og Snekkernes FeriefondMøllergt. 370179 OsloMÅLEKONTORET BYGGFAG 1TIL VÅRE FORBINDELSERTømrer og snekkernes Målekontor har blitten egen enhet og skiftet navn tilMålekontoret Byggfag.Org.nr. 984 446 403Adressen er den samme:Møllergt. 37, 0179 OsloTelefon: 22 99 28 70Faks: 22 99 28 71Daglig leder: Trond GundersenBankkontonr. 9001 06 98919Målerne er:Trond GundersenTlf. dir: 22 99 28 76 mob: 922 08 205Ivar Dahl HansenTlf. dir: 22 99 28 78 mob: 922 08 204Kjell SanderlienTlf. dir: 22 99 28 75 mob: 922 08 203Måling av tak:Tor-Erik PedersenTel. dir: 22 99 28 77 mob: 922 33 076Han er ansatt i Tømrer og Snekkernes Fagforeningog bankkontonummeret formålegebyr er det samme som før: 9001.07.40974RUNDE ÅR 4. KVARTAL 200285 År:Ole Henriksson 15.11.1917Sverre Isaksen 20.12.1917Ole Gulbrandsen 26.12.191775 År:Reidar Enger 11.11.1927John Andersen 11.11.1927Harry Bjørsland 20.11.1927Reidulf Edvardsen 12.12.192770 År:Erling Simensen 11.10.1932Enok Andersen 14.10.1932Harald Hjelseng 31.10.1932Ole Røisehagen 18.11.1932Knut Mosti 10.12.1932MEDLEMMER SOM HARGÅTT BORTfødtdødMike Schumann 02.05.1981 18.06.2002Edgar Uthuslien 03.09.1920 10.07.2002Alf Johansen 04.10.1906 09.09.2002Henry Kristian Granli 05.08.1922 18.09.2002STYREMØTER 2. HALVÅR31. oktober, 14. november, 28. november,12. desemberMEDLEMSMØTETorsdag den 21. november 2002 kl. 17.00 er detmedlemsmøte som holdes på ”Kvisten” 10. etg.i Møllergt. 37.Tema på møtet er ikke kjent enda, men vil blikunngjort senere.Sett av dagen og møt opp.Styret i Tømrer og Snekkernes fagforening65 År:Ragnar Støtterud 30.11.1937Ingvar Gjerde 22.12.193760 År:Terje Berg 07.11.194250 År:Anders Bjelvert 21.11.1952Lennart Kiilsgaard 29.12.1952Telefon: 22 99 28 70Telefaks: 22 99 28 71E-post: snekfaos@online.nowww.byggfag1.comÅPNINGSTIDER:Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.3015. mai - 15. sept kl. 8.00 - 15.00Fredager: kl. 8.00 - 13.30STYRET:Leder:Egil MongstadNestleder: Ken G. SolfjeldSekretær: Rune TrønningsdalVisesekretær: Hans-Petter JohansenStyremedlem: Asbjørn HansenStyremedlem: Jan Åke PerssonStyremedlem: Tore NilsenStyremedlem: Leif NylendenMålektr. repr.: Ivar Dahl HansenStudieleder: Knút FarholmUngdomsl.: Thomas Rustestuen1. vararepr.: Svein Dagfinn Vestheim2. vararepr.: Hans Chr. Backe3. vararepr.: Bjørn Larsen4. vararepr.: Kurt BjålidForretningsf.: Mette RuudAnsvarlig redaktør: Egil MongstadRedaksjonssekretær: Kjell SkjærvøGrafisk Produksjon:Gjerholm design, OsloBeskjeftiger 3 oppmålere:Trond Gundersen: 22 99 28 76/922 08 205Ivar Dahl Hansen: 22 99 28 78/922 08 204Kjell Sanderlien: 22 99 28 75/922 08 203Tor E. Pedersen: 22 99 28 77/922 33 076