Statskogs årsrapport 2009

statskog.no

Statskogs årsrapport 2009

InnholdLeder 41 Om StatskogOm Statskog SF 8Hovedtall og nøkkeltall 11Statskog skal ivareta og utvikle alleverdier på fellesskapets grunn.Historiske merkesteiner 12Året rundt 142 ReportasjerGodTur.no 18Fjelltjenesten 20Nord Troms Bioenergi 22Virksomhetshistorie 243 VirksomhetenEnergi 28Skog 30Friluftsliv 32Eiendom 34Fjelltjenesten 36Statskog som samarbeidspartner 384 ØkonomiStyrets årsberetning 42Resultatregnskap 46Balanse 48Kontantstrømoppstilling 50Regnskapsprinsipper 51Noter 52Revisjonsberetning 59Samfunnsregnskap 60Grunneierfondet 61


4 | LEderVirksomhetsområder | Eiendom | 5Administrerende direktør har ordetStatskog opererer langs en spennende aksemellom å være en tilretteleggende samfunnsaktørog en aktiv forretningsaktør. Vi forvalter1/5 av Norges areal. Denne forvaltningsjobbenblir gjort av bare 151 ansatte fra Nordreisa inord til Lyngdal i sør. Som administrerendedirektør er jeg stolt av å lede en så kompakt,effektiv og fleksibel organisasjon, som evnerå være både en ansvarlig samfunnsaktør såvel som en profesjonell forretningsaktør sombidrar til å skape og utvikle verdier på statenseiendommer i Norge.I 2009 var det ikke minst forretningsaktørenStatskog som kom i forgrunnen, og da først ogfremst som bortfester av hyttetomter. For etterhvert som Statskog benyttet anledningenStortinget ga da de med virkning fra januar2002 åpnet for at bortfesterne kunne regulereleien etter tomteverdi én gang og deretteretter prisutvikling, oppsto det tvister. Mangefestere bestred Statskogs rett til å markedsregulere.Hva som var rett ble ikke enklere å avgjøreetter at tre rettssaker sprikte resultatmessig:En ga festerne medhold, en ga delvismedhold til begge parter og en ga Statskogmedhold. I en situasjon med en slik uklarrettstilstand, valgte Statskog å fortsette åbruke den nøytrale instansen en har når slikuenighet oppstår, nemlig rettsapparatet, forå få en avgjørelse. Derfor anket Statskog enavgjørelse i Stjør- og Verdal tingrett, først tilFrostating lagmannsrett og deretter til Høyesterett.Så vidt inne i 2010 avviste ankeutvalgeti Høyesterett Statskogs anke. Dermed bledommen i Frostating lagmannsrett stående. Ietterkant av det har Statskog bestemt at allesom fester tomt til fritidsbolig heretter skalfå regulert festeavgiften ut fra prisstigningen,såkalt konsumprisindeksregulering(kpi-regulering). Statskoghar også bestemt at de som har aksepterttomteverdiregulering etter 1. januar 2002, datomtefesteloven ble endret, får tilbakebetaltdifferansen mellom tomteverdiregulering ogkpi-regulering fra januar 2002 og ut 2009. Detgjorde vi for at de som har akseptert tomteverdireguleringog de som ikke har akseptertskal behandles så likt som mulig.2009 var også året da Statskog delte ut10 000 fiskestenger til barn og unge gjennomprosjektet Fiskelykke. Prosjektet var finansiertog initiert av Statskog. Statskog samarbeidermed Norges Jeger- og Fiskerforbund og DenNorske Turistforening om å dele ut stengene.Vi ser dette prosjektet som et flott tiltak for åøke rekrutteringen av barn og unge til fritidsfiske.Derfor vil vi fortsette prosjektet også i2010. Da vil nye 10 000 fiskestenger bli delt utpå store friluftsarrangement over hele landet.Som tilrettelegger for friluftsliv har Statskogogså utviklet turportalen www.GodTur.no.Turplanleggeren er landsomfattende, oghar ulike innfallsvinkler for den som ønskerinformasjon om de mange friluftsmulighetenesom eksisterer rundt omkring på så velStatskogs grunn som annen grunn. GjennomNorge digitalt har vi fått tilgang til svært godekartløsninger. Her kan du for eksempel finneturtips i ditt nærområde – eller legge inn egneturtips, som igjen andre kan benytte seg av.GodTur.no viser også hvilke fiskearter somfinnes i de fleste vann i hele Norge, turstier,utleiehytter, værvarsel for det stedet duvelger i kartet, badeplasser og mye mer.Turene kan også lastes ned til GPS, og du kanlage din egen passordbeskyttede turdagbok påGodTur.no.Som Norges største grunneier er også Statskogen betydelig aktør innen salg av jakt- og fiskekort.I 2009 solgte vi rundt 20 000 fiskekort.Statskogs salgskanal inatur.no har nå kommetmed en ny løsning for kjøp av fiskekort framobiltelefon. Denne gjør at du kan få vitehvilke fiskekortalternativer du har akkurat dermobilen din og du er – og kjøpe fiskekortetmidt ute i naturen, uten tilgang til pc ogskriver. Kvitteringen, det vil si fiskekortet, blirsendt på sms.Statskogs brede tilbud om jakt på storvilt ogsmåvilt er viktig for mange. Elg- og hjortejaktapå Statskogs grunn i 2009 ergjennomført av 375 jaktlag, villreinjakta av90 enkeltjegere. Det ble siste år også prøvdut en ny modell for bedre jakttrykksstyring ismåviltjakta på Sør-Helgeland, med en nettbasertløsning for jaktkortsalg. Forsøketfortsetter i 2010, men vi kan allerede nå slåfast at denne styringsmodellen gir bedrekontroll av jakttrykket, noe som er spesieltviktig nå som rypebestanden er nede på etlavt nivå.De siste årene har Statskog satset stadigmer på energiområdet, innen vann, vind ogbioenergi. Vannkraftutbygging skjer entengjennom minnelig samarbeid mellom grunnogfallrettseiere og aktører innenfor kraftbransjen,eller ved at grunneiere selv utviklerog bygger ut prosjektene. Statskog initierergjerne slike samarbeidsprosjekter. I alt harStatskog om lag 20 ulike vannkraftprosjekter iet konsesjonsløp.På bioenergifronten var Statskog i fjor medpå å sette i gang et nytt anlegg i Nordreisagjennom selskapet Nord Troms Bioenergi AS.I dette selskapet er Statskog minoritetseiermed sin eierandel på 34 prosent. Andreskogeiere i Nordreisa eier majoriteten avselskapet.Som administrerende direktør i Statskog er dettilfredsstillende å registrere at det skjer myepå energifronten. For oss er dette en sværtgod måte å skape verdier på – både lokaltog for fellesskapet. Ofte gir det også lokalearbeidsplasser.Statskog har hele tiden fokus på å utvikle segvidere. I dette arbeidet er det avgjørende åstyrke Statskogs rolle som aktiv og attraktivsamarbeidspartner i kommuner og samfunnder foretaket er en betydningsfull grunneier.Vi jobber også hele tiden med å legge til rettefor god involvering av brukere og interessenteri forvaltning og disponering av utmarksressursene,samt med å forsterke samarbeidetmed store brukere og bruksberettigede somfor eksempel reindrifta.Noen synes å mene at det er umulig for en storgrunneier å være en god lokal aktør. Det er vii Statskog uenige i. Nettopp fordi vi er en storog ansvarlig grunneier, er vi svært opptattav å bidra til utvikling og verdiskaping somkommer lokalsamfunn, regionene og folk flesttil gode.Resultatene vi oppnådde i 2009 viser atde ansatte igjen har gjort en fremragendejobb for både å drive ”business as usual” ogsamtidig ta samfunnsansvar gjennom bidragtil næringsutvikling og som tilretteleggerav friluftsliv. Statskog framstår i dag som etnasjonalt samordnet foretak organisert i defire virksomhetsområdene Eiendom, Energi,Skog og Friluftsliv. Inndelingen i seks regionermed til sammen 23 lokalkontor sikrer lokal ogregional tilstedeværelse og handlekraft.Statskog ønsker i tiden framover å bruke vårerfaring som nasjonal grunneier til å videreutviklesamarbeidsarenaer, bidra til å dempekonflikter og til å finne løsninger mellom ulikeinteresser. Vi vil bidra med en mest mulighelhetlig og profesjonell forvaltning av grunnog ressurser.Jeg føler meg trygg på at Statskog, somforvalter av statens grunn, er både robust,nytenkende og fleksibel nok til å være densamfunnsaktør og næringsaktør som bestsikrer allmennheten tilgang til og utbytte avvåre felles eiendommer.Øistein AagesenAdministrerende direktør


Virksomhetsområder | Eiendom | 71Om StatskogStillheten er øredøvende. Skogen mørkegrønn og uendelig.I det fjerne faller et tre i bakken med et sukk. Det skal endeligut i verden.


8 | Om statskogVirksomhetsområder | Eiendom | 9Om Statskog SFStorslettBakgrunnForvaltningen av statens grunn har langetradisjoner. De første forstmestrene bleansatt i 1857, og i 1860 ble Statens Skovvæsenopprettet for å holde tilsyn med statenseiendommer. Forvaltningen lå som en egenavdeling under Landbruksdepartementet.I 1957 ble forvaltningsoppgavene skilt ut fradepartementet, og videreført gjennom detnyopprettede Direktoratet for statens skoger.Direktoratet fungerte fram til 1. januar 1993.Da ble det omorganisert til statsforetak, ogStatskog SF ble opprettet.FormålStatskog har til formål selv, gjennomdeltakelse eller i samarbeid med andre, åforvalte, drive og utvikle statlige skog- ogfjelleiendommer med tilhørende ressurser ogannen naturlig tilgrensende virksomhet. Eiendommeneskal drives effektivt med sikte på åoppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyntil friluftslivet. Ressursene skal utnyttesbalansert, og fornybare ressurser skal tas varepå og utvikles videre.VisjonStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier påfellesskapets grunn.Hovedmål• Øke egen og andres verdiskaping itilknytning til eiendommene, samt skapeog sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennomrasjonell og forretningsmessig utnyttelseav kompetanse, kapital og areal• Stimulere og legge til rette for allmennhetenstilgang til jakt, fiske og annetfriluftsliv• Bidra til å oppfylle nasjonale mål for brukog vern av skog- og utmarksområdeneEiendommerStatskog er landets største grunneier.Eiendommene omfatter om lag 1/5 av Norgesfastlandsareal. Eiendommene Statskoginnehar grunnbokshjemmelen til, kan inndelesi følgende kategorier:StatsallmenningEiendommer som har vært i Kongens eie fragammelt av. Finnes i Sør-Norge, og forvaltesetter bestemmelser i fjelloven og statsallmenningsloven.Ansvar og rådighet er deltmellom Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene.Statskog er grunneier og har ansvarfor disponering av grunn. Fjellstyreneadministrerer jakt, fiske og bruksrettene, ogdriver tilretteleggingsarbeid forallmennheten. Allmenningsstyrene ivaretarbruksrett (virkesrett). Inntektene delesmellom de enkelte fjellstyrene og Grunneierfondet.Inntekter fra skogsdrift tilfallerallmenningsfondene og Statskog.Opprinnelig statsgrunn i Nordlandog TromsEiendommer som har vært i Kongens eie fragammelt av.Innkjøpt statsgrunnEiendommer som har vært i privat eie og tilulike tidspunkt er solgt eller overført tilstaten.Forvaltningsordningen er tilnærmet ensartetfor opprinnelig statsgrunn som ligger iNordland og Troms, og innkjøpt statsgrunn.På disse eiendommene er det ingen egen lovsom regulerer Statskogs eierrådighet. Det erderimot dels gitt felles særbestemmelser omadministrasjon og forvaltning i særlovgivning,for eksempel om jakt i viltlovgivningen.OrganiseringStatskog er organisert på følgende måte:Fire virksomhetsområder:Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv.Seks regioner med egne regionledere:Troms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre,Østlandet og Sør- og Vestlandet. Regionledernehar ansvar for drift og utvikling aveiendommene, og er Statskogs kontakt medoppdragsgivere, offentlige myndigheter,rettighetshavere og interessegrupper i sinregion.BergenLyngdalSirdalKristiansandGjerstadDombåsKongsbergTrondheimStørenLillehammerNamsosHovedkontorSteinkjerElverumFemundMosjøenMo i RanaHattfjelldalFauskeStorjordMoenNarvikTegnforklaringStatsgrunn utenom statsallmenningStatsallmenningVerneområdeForvaltningsgrenseStatskog SF kontor


10 Om statskog | Hovedtall og nøkkeltall | 11Hovedtall og nøkkeltallHovedtall Statskog SF – 5 års sammendragTall i 1000 kroner 2009 2008 2007 2006 2005Driftsinntekter 251 466 247 434 229 608 219 893 231 308Driftsresultat 7 889 38 891 34 549 (5 186) 24 119Ordinært resultat før skatt 16 214 16 854 36 823 4 613 33 692Ordinært resultat 27 919 19 646 34 950 6 983 26 301Årets resultat 27 919 19 646 34 950 6 983 26 301Egenkapital 31.12 299 768 281 949 275 303 253 354 258 317Sum eiendeler 31.12 410 856 373 307 371 767 331 031 345 380NøkkeltallEgenkapitalrentabilitet % 9,60 7,05 13,22 2,73 10,52Totalkapitalrentabilitet % 4,38 4,78 11,98 1,47 10,33Kapitalens omløpshastighet 0,64 0,66 0,65 0,65 0,70Resultatgrad % 6,83 7,19 18,33 2,26 14,72Egenkapitalandel 31.12 % 72,96 75,53 74,05 76,53 74,79Ansatte 31.12 ant. 151 157 152 165 197Avvirket tømmer 1000 m 3 154 141 133 234 134Utbetalt utbytte 1000 kr 13 400 12 600 5 200 7 300 8 500NøkkeltallsdefinisjonerEgenkapitalrentabilitetordinært resultat/Gjennomsnittlig egenkapitalTotalkapitalrentabilitetresultat før rentekostnader/Gjennomsnittlig sum eiendelerKapitalens omløpshast.Brutto driftsinntekter/Gjennomsnittlig sum eiendelerResultatgradresultat før rentekostnader/Brutto driftsinntekterEgenkapitalandel Egenkapital pr. 31.12/Sum eiendeler pr. 31.12.EgenkapitalrentabilitetEgenkapitalandelTotalkapitalrentabilitetEgenkapitalandel12,0012,0012,009,009,009,006,006,006,003,003,003,000002005 2006 2007 2008 20092005 2006 2007 2008 20092005 2006 2007 2008 2009


12 | Om statskog | Historiske merkesteinerVirksomhetsområder | Eiendom | 13Historiske merkesteinerHistoriske merkesteinerOffentlig skogforvaltning i Norge har gjennomgått store forandringer over tid, fra tradisjonell skogsdrift til mer generell eiendomsforvaltning ogtilrettelegging for friluftsliv. Bildet er av brevandrere på Fonndalsbreen på Svartisen rundt 1930.1600- og1700-tallet1700-tallet173917601800-tallet 18601800-tallet18741957198919932006Hard hogst på landetsskogerSkogen var en av deviktigste ressursenei det førindustriellesamfunnet i Norge, ogen kilde til rikdom forde som eide skog. Menskogen var på dennetiden også en livsnødvendighetfor allmuen,som hadde vissehevdvunne rettighetertil å hugge for eget bruk,blant annet til brenselog husbygging.Motvilje mot reguleringTanken om en organisertforvaltning og planmessigskogbehandlingmøtte motstand på1700-tallet. Slutten avårhundret var preget avøkonomisk liberalisering,og skogbruket ble såå si fritt for lovmessigereguleringer. Mangespekulanter fikk råderettover skog, og satset påraskest mulig realiseringav verdier. Resultatetble ren rovhogst.Første generalforstamtFørste forsøk på enoffentlig skogsadministrasjonkom medopprettelsen av etsåkalt generalforstamt.Fagekspertise blehentet fra Tyskland, somhadde høyest anseelsei skogkulturjobbing,og holzførstere skullekartlegge all skog, føretilsyn med hogst oginstruere befolkningeni skogbruk. Ordningenble upopulær blantnordmenn, som var vanttil å hogge fritt både iegen og offentlig skog,og oppløst alleredei 1746.Andre generalforstamtStaten ga imidlertid ikkeopp så lett. Rovhogstvar fortsatt et problem,så i 1760 ble et nyttgeneralforstamtetablert. Heller ikkedette fikk fungere lenge– kun fram til 1771.Til Tyskland for å læreDet fantes ikke skogfagligutdanning i Norgepå 1800-tallet, derforble utvalgte stipendiatersendt til forstakademieti Dresden,Tyskland. Svært mangeforstmenn ble utdannether, blant annet denkjente eventyrfortellerenPeterChristen Asbjørnsen.Han ble en av pionerenei det norske skogvesenetpå 1800-tallet.Statens SkovvæsenForløperen til StatskogSF, Statens Skovvæsen,ble etablert for å føretilsyn med statenseiendommer. Hovedbegrunnelsenvar å fåkontroll med den tiltakenderovhogsten og åta mer hensyn til skogensom fornybar ressurs.Statens Skovvæsen varveiledningsapparat forprivate skogeieresamtidig som de haddeansvar for statlige skogogutmarkseiendommer.SkogshusværeneSkovvæsenets mennmåtte ofte bruke hesteller ta beina fatt når devar ute for å registrereskog. Avstandene varstore, og overnattingsmuligheteneder de komi beste fall kummerlige.Ofte måtte de ligge underåpen himmel. Derforble det etterhvert sattopp en del hus og hytterhvor skogetatens folkkunne søke ly. I dag harStatskog SF mange avdisse skogshusværenetil utleie.Skogdirektørog skogdirektoratFørst i 1874 kom ensentral skogkyndigledelse på plass, i formav en skogdirektør meden liten stab i et nyopprettetskogdirektorat iIndredepartementet.Etter at Landbruksdepartementetbleetablert i 1900, bledirektoratet en indreetat for skogsektoreni dette departementet.Direktoratetfor statens skogerDirektoratet forstatens skoger ble etfrittstående direktoratunder Landbruksdepartementeti 1957.Direktoratet eksisterte i36 år, men var preget avavtakende lønnsomhetog økende mekaniseringog rasjonalisering iskogbruket. Direktoratmodellenla ogsåbegrensninger påstatens kommersielleengasjementet ogpå statens ulikeroller i spekteret mellomnærings- og samfunnsaktør.Mot statlig foretakNOU 1989: 5 “En bedreorganisert stat”la grunnlaget forstatsforetaksmodellenog vedtaket av statsforetaksloveni 1992.Statskog SFStatsforetaket Statskogble opprettet ogDirektoratet for statensskoger lagt ned. Hovedkontoretfor Statskog SFble lagt til Namsos, derdet nå er samlokalisertmed andre bedrifter iNamdalshagen.Finnmarkseiendommen1. juli ble statens grunni Finnmark overført tilFinnmarkseiendommen.Statskog gikk fra åforvalte 1/3 avFastlands-Norge, tilå forvalte 1/5.


14 | om statskog | året rundtÅret rundtJanuarmarsJuliseptembernovemberBokomslag for_bakside rygg:Bokomslag original utbrett 03-09-09 15:20 Side 1februarjuniaugustoktoberFra offentlig skogvesen til statsforetakI 2007 hadde Statskog SF eksistert i 15 år, men det var større milepæler som ble rundet detteåret. For det var 50 år siden Direktoratet for statens skoger (DSS) ble skilt ut fra Landbruksdepartementetsom et frittstående direktorat. I tillegg var det nøyaktig 150 år siden, i 1857, atde aller første forstmennene ble ansatt i offentlig tjeneste som skogforvaltere i Norge, og dannetopptakten til etableringen av en egen norsk skogetat. Statens skogvesen ble etablert for åbedre skogforholdene i landet etter århundrer med hard hogst og til dels rovdrift på skogen.Utover 1900-tallet ble skogsdriften stadig viktigere som en politisk målsetning for Skogvesenet,og med DSS ble dette næringsaspektet styrket og skulle sørge for at det offentlige skogbruketble enda mer sentral for landets økonomiske vekst og velstand. Med omorganiseringen til statsforetaki 1993 ble målet om verdiskaping ytterligere forsterket.I etterkrigstiden har samtidig samfunnsoppgaveneblitt stadig viktigere, med blant annet tilrettelegging for et allment friluftsliv,hyttebygging og utvikling av næringsliv i distriktene.Etter 150 års virksomhet i spennet mellom næring og samfunnsoppdrag, forvalter Statskog SFi dag mange viktige naturområder og kulturminner. Denne boken er en del av Landbruks- ogmatdepartementets landsverneplan for skogsektoren for bevaring av statens kulturhistoriske bygninger,produsert av Statskog SF og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i kulturminneåret2009. Boken er et streiftog gjennom den offentlige skog- og utmarksforvaltningensmange virksomheter, og derigjennom forteller historiene bak noen av Statskogs i underkant av1000 bygninger som ligger spredt på statens grunn over hele landet.ISBN 978-82-998035-0-2M E LLOM NÆ R I N G OG S AM F U N N S O P P DRAGMELLOM NÆRING OGSAMFUNNSOPPDRAGSkog- og utmarksforvaltningen på statens grunn gjennom 150 åraprilJanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuliAugustSeptemberOktoberNovemberDesemberAldersgrensen for gratisfiske på statsgrunnutenom statsallmenningheves fra 18 til 20 år.Statskog er hovedsponsori junior-NM i skinordiske grener i Bardu.Bardu IL er arrangør fornorgesmesterskapetsom mønstrer over 800deltakere.Statskog og NTE Energi ASetablerer småkraftselskapetSkogkraft AS.Skogkraft AS har somformål å utvikle, eie ogdrive vannkraftverk.På bildet over:F.v. Morten Aasheim(Statskog), KennethBrandsås (NTE Energi),Ivar A. Lervåg (Statskog),Pål A. Dahl (NTE Energi).Statskog stifter sammenmed andre skogeierei Nordreisa kommuneNord-Norges første skogeierstyrtebioenergianlegg,Nord TromsBioenergi AS.Høringsfrist forNOU 2007:13 ”Den nyesameretten – utredningfra samerettsutvalget”.Statskogs styre foreslårfortsatt statlig eierskaptil grunn i Troms ogNordland, menbetydelige endringeri organiseringen avStatskog.Statskog lansererturportalen GodTur.no,en inspirasjonskilde oget verktøy for planleggingog innlegging avturer og turmål, medfriluftstema, gode kartog turbeskrivelser.Startskudd for prosjektetFiskelykke på AkerBrygge. Statsråd LarsPeder Brekk markereråpningen. Statskog skali løpet av to år dele ut20 000 fiskestenger tilbarn og unge sammenmed Norges Jeger- ogFiskerforbund og DenNorske Turistforening.Det inngås en opsjonsavtalemed NorthCape Minerals, ogundersøkelser kommer igang rundt en kvartsittforekomstpå Melkfjelleti Rana kommune.Liv på Statskogsfjellgårder: Setringog rømmegrøtsalg påHolden i Snåsa bidrar tilså vel kulturlandskapsskjøtselsom turistopplevelser.Polarsirkelenfriluftsråd, Statskogm.fl. forbereder nestemåneds opplegg for8. – 10.-klassinger påBredek i Rana, medherlige opplevelser ogdags- og ukesoppdrag påfjellgården.Statskog ferdigstilleret mangeårigarbeid med sikring avfarlige gruveåpningeri sølvverksskogene iKongsberg-området.Innenfor næringsutviklingvedtarStatskog en ny strategifor verdiskaping. Hovedformåleter å utvikleprosjekter som gir øktverdiskaping både i dekommunene vi er grunneier,og i foretaket.Statskog arrangererden populære Øksnedagenpå Meheia iSølvverksskogene,Kongsberg. Arrangementettrakk 750besøkende.Statskogs styre vedtaren policy for arealkjøp,arealsalg og makeskifte.Statskog videreføreret flerårig samarbeidi Uganda ved åunderskrive en avtalemed The NationalForestry Authority(NFA) i Uganda. Avtaleninnebærer et årsverk ifire år framover i tekniskbistand fra Statskog tilNFA. Støtten inngår i etprosjekt i regi av Norad,der Norge bidrar med omlag 70 millioner kronertil Uganda.Statskog prøver ut en nymodell for forvaltningav småviltjakta påSør-Helgeland, støttetav en nettbasert løsningfor jaktkortsalg ogfangstrapportering.Arbeid med å restaurerelaksetrappa iKvænangselva i Tromsigangsettes. Elva er etnasjonalt laksevassdragog mer enn 90 prosent avelva ligger på Statskogsgrunn. Med god støttefra Fylkesmannen iTroms har rundt 350 000kroner blitt brukt påutbedringer av laksetrappasamt noen tiltak iselve elva.Bordvedåga Kraft ASstiftes. Statskog eierselskapet sammen medgårdbruker Tor IvanJohansen. Søknad omkonsesjon utarbeides ogsendes NVE i desember.Nord Troms Bioenergistarter prøvedrift i etfjernvarmeanlegg somleverer vannbåren varmetil sentrumsområdetpå Storslett. Anleggethar en leveringskontraktpå 3,2 GWh ogleverer varme gjennomet fjernvarmenett tilskole, helsesenter ogsvømmebasseng.SmåkraftanleggetKangliåga i Hemneskommune kan settes idrift etter at Statskogsom grunneier får påplass en minnelig avtalemed driver HelgelandSmåkraft AS.Statskog gir ut bokaMellom næring ogsamfunnsoppdrag. Skogogutmarks-forvaltningpå statens grunn gjennom150 år (se s. 24).Offisiell åpning av SulitjelmaFjellandsby.Statskog har værtutvikler og pådriveri prosjektet, som iførste byggetrinn innebærer80 leiligheter,alpinbakke og tilretteleggingi et innbydendeturområde. Potensialeti fjellandsbyen er 200leiligheter og 200hytter.


16 | Virksomhetsområder | EiendomVirksomhetsområder | Eiendom | 172Svett på ryggen, ski på beina, sola i nakken, snart på toppen.Ned igjen på et blunk – med sju somre og femten vintrei kroppen.Reportasjer


18 | Reportasjer | Godtur.noVirksomhetsområder | Eiendom | 19Portal til eventyrlandetStatskog oppfordrer alle til å tilbringe litt mer tid forandatamaskinen. For lettere å komme seg ut i skog og mark.Med Statskogs nye turportal GodTur.no, skaldet nemlig bli enda lettere å innta naturen.Turportalen ble lansert 11. mai 2009, etterhalvannet års grundig forarbeid. Nettstedetretter seg mot alle friluftsinteresserte,og kombinerer kartgrunnlag og flyfoto fraStatens kartverk med temainformasjon fra enrekke ulike leverandører, inkludert Statskogsegen friluftsinformasjon. Brukerne kan selvlegge inn tips om turer og turmål, eller la seginspirere av det andre har lagt inn. Man kansjekke ut alt fra værvarsel og snøforhold tilfiskeslag eller bademuligheter på angitt sted.Her finnes også informasjon om Statskogsegne utleiehytter. Mulighetene og tipstilfangetøker jevnlig, og det meldes ompositive tilbakemeldinger fra en stadig størrebrukergruppe.Gode tilbakemeldinger– Vi har fått gode tilbakemeldinger og deter tydelig at folk setter pris på tilbudet. Deter i underkant av 1000 innlagte turforslagså langt, og over 128 000 unike besøkendepå siden, forteller prosjektleder i Statskog,Torkel Skoglund.– Tanken er at GodTur.no skal stimulere til brukav naturen. Vi vil øke kunnskapen,rekruttere og gjøre naturen tilgjengelig fornye og eksisterende brukere i samarbeid medfrivillige organisasjoner, næringslivet ogandre. Portalen skal blant annet synliggjøreStatskogs rolle som stor grunneier, aktivsamfunnsaktør, ressursforvalter og verdiskaper,sier Skoglund, og forteller at Friluftsrådeneslandsforbund, Norges Jeger- ogFiskerforbund og Finnmarkseiendommen erviktige samarbeidspartnere. I tillegg erStatskog i dialog med andre viktige aktører inorsk friluftsliv som mulige innholdsleverandørertil portalen. Skoglund fortellervidere at det jobbes aktivt for å gjøre nettstedetkjent og få opp antallet brukere.– Aktiv bruk av pressemeldinger har gitt denstørste oppmerksomheten. Videre har vi hattdiverse innslag på både radio og tv, samt imange nettaviser.I Polarsirkelen friluftsråd sitter daglig lederKnut Berntsen og er bortimot henrykt over detnye tilbudet fra Statskog. De ble kontaktetsom mulig innholdsleverandør tidlig iprosessen, og har til nå lagt inn ca 250turer fra sitt område, det vil si Hattfjelldal,Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Trænakommuner.– Norge er så fullt av turmuligheter, men det eret paradoks at de færreste vet om dem. Mangeer mer kjent i London eller Syden enn i sitteget nærmiljø, sier Berntsen.– Det er viktig at vi får mulighet til å formidlehva det er som ligger utenfor stuedøra tilfolk. For det første har dette et folkehelseperspektiv.Naturen er lett å bruke og gir godtrim. For det andre handler det om identitetog tilhørighet til stedet man bor. Man blirsterkere knyttet til et nærmiljø man brukeraktivt. I tillegg er det jo selvsagt et spørsmålom markedsføring i reiselivssammenheng. Deter viktig å bruke nye medier for å gjøre kjentde turmulighetene som finnes i Norge.Kom som bestiltBerntsen forteller at de ble overlykkelige daStatskog tok kontakt og fortalte om den nyeturportalen som var under utvikling.Polarsirkelen friluftsråd har selv prøvd åkomme opp med en tilsvarende nettbasertløsning med turinformasjon, men har merkethvor enormt ressurskrevende det er. GodTurkom derfor som bestilt, og Polarsirkelenfriluftsråd er blant de mest aktive brukerne.De ser på dette som en svært viktig kanal somgjør deres eget formidlingsarbeidlettere. Berntsen trekker særlig fram brukervennlighetentil portalen, både for de som vilfå tips og de som vil legge inn turer.– Jeg ser at særlig kartløsningen fungererveldig godt. Utfordringen til portalen er åsikre at man har nok aktive brukere i helelandet som legger inn gode turer, sierBerntsen. Han gir Statskog enorm ros forprosjektet, og forteller at de i friluftsrådet ialle fall gjør det de kan for å få opp aktivitetenpå GodTur.no.Knut Berntsen i Polarsirkelen Friluftsråd


20 | Reportasjer | FjelltjenestenVirksomhetsområder | Eiendom | 21Til fjells i statens tjenesteStatskogs Fjelltjeneste består av 16 menn og én kvinnefordelt på åtte kontorer. De er mye alene, og ikke sjeldenute i hardt vær – bokstavelig talt. Likevel er dette Statskogsmest populære arbeidssted.– Det er egentlig ikke så mange som slutter iFjelltjenesten, forteller leder Tore Bjørnstad.Det er desto flere som søker seg dit. Når deen sjelden gang utlyser en stilling, kommerdet gjerne inn 150 søknader. Hvorfor er detegentlig så populært?– Fjelltjenesten gir jo en fantastisk mulighettil å kombinere jobb og hobby for en som erinteressert i natur og friluftsliv, sier Bjørnstad.– Det er ikke så mange slike stillinger i Norge,men det er relativt mange som utdanner seginnenfor den grønne linjen. Dermed blir detrift om jobbene.Fjelltjenesten er Statskogs feltapparat fornaturoppsyn og forvaltning i Nordland ogTroms fylker. De 17 ansatte fordelt på åttekontorer, befinner seg fra Storslett i nord tilHattfjelldal i sør. Arbeidsoppgavene dreierseg typisk om tilrettelegging for friluftsliv,registrering og annen aktivitet knyttet tilgrunneieroppsyn. I tillegg samarbeider demed politiet, slik at hver enkelt oppsynsmannhar begrenset politimyndighet knyttet tilmiljølovgivningen. De kan i praksis kontrollere,ta beslag og om nødvendig foreta ransakingog pågripelse i samme grad sompolitiet.Ingen dag er likKristian Sivertsen (31) er ansatt ved Fjelltjenestenskontor i Mo i Rana. Han har alltidvært interessert i natur og friluftsliv, og haren bachelor i naturforvaltning fra Høyskoleni Nord-Trøndelag. Sivertsen forteller om enjobb som byr på fantastiske naturopplevelserog spennende møter med mennesker, men somogså krever kunnskap om teknisk utstyr somGPS og data, samt evne til å holde tunga rett imunnen i potensielt konfliktfylte situasjoner.– Jeg har hatt sommerjobber og et og annetengasjement her siden 2002. Nå er jeg i et fulltidsengasjementsom varer til oktober 2010,og jeg trives kjempegodt, sier han. Når han blirbedt om å beskrive en typisk arbeidsdag, nølerhan imidlertid litt, før han svarer med en litenlatter at ingen dag er lik. Og det velbrukteuttrykket stemmer i dette tilfellet svært godt.Den ene dagen er han kanskje på et oppdragmed snøscooteren langt til fjells, kjører segi verste fall fast eller møter et uventet uvær.Den neste er det etterarbeid, møter og rapportskrivingpå kontoret. Én dag dreier det segom formidling av friluftsliv til barnehagebarn,en annen kan manglende papirer hos jegereog fiskere føre til mer krevende møter medpublikum.– Det er veldig viktig å være tydelig når vimøter mennesker, slik at de forstår hvem vi erog hvorfor vi er der. For eksempel kan noenlure på hvorfor vi kjører snøscooter i vernedeområder. Da må vi fortelle at vi er der for åutføre en oppgave. Videre er det viktig å fåfram at vi ikke er et politisk organ med egnemeninger om hva som er rett og galt, men atvi jobber på vegne av andre. Dette er særligaktuelt i konflikter knyttet til rovdyrproblematikkog lignende, sier han.Mye alenePå vinteren jobber oppsynsmennene helst toog to, først og fremst av sikkerhetsmessigegrunner. Om sommeren er de mer alene, menprøver å legge det opp slik at de møter en kollegai løpet av dagen. Sivertsen trekker frembåde selvstendighet og fleksibilitet i forholdtil uventede situasjoner som viktige egenskaperi jobben. Det hender ofte at en arbeidsdagender opp et helt annet sted enn man haddeplanlagt, på grunn av uforutsette hendelsereller et brått værskifte.– Det er denne uforutsigbarheten som gjørjobben spennende. I tillegg har vi en hverdagfull av spektakulære naturopplevelser og givendearbeidsoppgaver. Jeg har for eksempelhatt nærkontakt med både bjørn, fjellrev ogsnøugle på jobb. Og tilrettelegging av friluftslivfor barn og unge er positive tiltak somgir meg utrolig mye tilbake. Det er i det heletatt en kanonjobb, konkluderer Sivertsen, ogbekrefter dermed at Statskogs mest populærearbeidssted lever opp til sitt gode rykte.Kristian Sivertsen i Fjelltjenesten


22 | Reportasjer | Nord troms BioenergiSkogeiere som snur på flisaI november 2009 kunne Nord-Norges første skogeierstyrtebioenergianlegg settes i drift. Statskog er medeier i anleggetsom gir økt avsetning av lokalt trevirke og bidrar tilproduksjon av ny fornybar energi.Styreleder Torstein Nygårdi Nord Troms BioenergiI Nordreisa kommune i Troms har lokale grunneieregått sammen med Statskog og etablertlandsdelens første skogeierstyrte bioenergianlegg.Ideen ble lansert allerede i 2006, mendet skulle ta nærmere fire år før alt var på plassog anlegget kunne settes i drift.– Vi er fortsatt i en oppstartsfase, og har myeå lære, forteller styreleder i Nord Troms Bioenergi,Torstein Nygård.– Vi ser at en hovedutfordring er knyttet tilflisleveranse, at vi får tørr nok flis som erkuttet godt nok. Men alt i alt går anlegget braog varmeleveransen er stabil.Flisbrenningsanlegget til Nord TromsBioenergi leverer vannbåren varme gjennomet fjernvarmenett til skole, helsesenter ogsvømmebasseng i Nordreisa kommune. Kontraktenpå leveransen er på 3,2 GWh. Statskoghar gått inn i selskapet med en eierandel på34 prosent. Styreleder Nygård understrekerat det er svært positivt å ha en så stor aktørmed på laget, og mener at det var avgjørendefor at prosjektet i det hele tatt ble realisert.Statskog eier store skogområder i kommunenog sitter på verdifulle ressurser og viktigkompetanse.Satser på fornybar energi– Som skogeier er det selvsagt interessant foross å være med på å etablere et marked foravsetning av trevirke, sier virksomhetslederfor energi i Statskog, Ivar Asbjørn Lervåg.– I tillegg ser vi at det er økende fokus påfornybar energi. Vi tror at rammevilkårenefor bioenergiproduksjon vil bli gode i årenesom kommer, så for oss er dette en langsiktigforretningsmessig investering. Som statligforetak har Statskog også et medansvar forutvikling av ny miljøvennlig energiproduksjoni Norge, og engasjement i dennetype prosjekter er en måte å ivareta detteansvaret. Vi er klar over de politiske mål somer satt, og jobber for å bidra til produksjon avfornybar energi på flere områder, både vannkraft,vindkraft og bioenergi. Dette er en uttaltstrategi fra vår side.Statskog har i første omgang bidratt medaksjekapital og deltakelse i styret, men vilogså spille en praktisk rolle når anlegget nåer i drift.– Som skogeier av en viss størrelse kan vi bidramed tilgang på trevirke. Vi har kompetanseog nettverk som er nyttig for å få leveransermed trevirke fra andre geografiske områderdersom det skulle bli nødvendig, sier Lervåg.Nordreisa er imidlertid en kommune med godtilgang på trevirke. Spesielt i Reisadalen erdet mye fin furuskog, og størstedelen av allfuruskog i kommunen eies av staten. Skogenble hardt utnyttet i krigsårene, men i de sisteti årene har det vært liten aktivitet. Medetablering av Nord Troms Bioenergi vil Statskogfå økt avsetning av virke og mulighet tilå delta i hele verdikjeden, fra skogen til sluttbrukerenav energi.Leveringskontrakt med kommunenNord Troms Bioenergi har etter anbudskonkurransefått en ti års kontrakt om salg avvannbåren varme til kommunen. For å leverekontrakterte timer vil det gå med ca 1500 m 3trevirke. Selskapet har videre inngått enfem års avtale med Nord Troms Skogsflis omleveranse av flis. Nord Troms Skogsflis, som erheleid av private skogeiere i kommunen, harigjen inngått rotkjøpsavtale med Statskog.Styreleder Nygård forteller at de ser påmulighetene for økt varmesalg i regionen,men at den videre utviklingen av anlegget eravhengig av flere faktorer. Kundene må foreksempel ha vannbårne varmesystemer for åkunne nyttiggjøre seg varmen fra flisbrenningsanlegget,og utbyggingen av fjernvarmenettetmå ikke bli for kostbar i forholdtil inntjeningspotensialet.– Vi følger med på utviklingen av bygningsmasseni nærområdet, og dersom det dukkeropp interessante prosjekter som viser seg åvære lønnsomme, er vi helt klart interessert i åutvide, sier Nygård.Etter en totalvurdering ble Swebo Bioenergyvalgt som totalleverandør av flissentral ogfjernvarmenett. Innovasjon Norge har støttetprosjektet i form av tilskudd og lån gjennombioenergiprogrammet, som har som formålå få til en effektiv og framtidsrettet bruk avbioenergi og bidra til å redusere klimautslippene.Hele bioenergianlegget kostet vel7,5 millioner kroner.


24 | Reportasjer | VirksomhetshistorieVirksomhetsområder | Eiendom | 25Fortellinger fra skogenStatskogs samlede historie er gitt ut i bokform. I kulturminneåret2009 er det som seg hør og bør de gamle bygningene somhar fått fortelle.Forfatter Knut Fageraas og Landbruks-og matministerLars Peder BrekkMellom næring og samfunnsoppdrag ertittelen på boka som forteller om 150 årsorganisert skogforvaltning i Norge. Herpresenteres virksomhetens utvikling fratradisjonell skogforvaltning til generellutmarks- og eiendomsforvaltning, medstadig økende fokus på næringsutviklingog verdiskaping. Bokutgivelsen er kommeti stand i forbindelse med utarbeidelsen aven landsverneplan for skogsektoren, som endel av prosjektet Statens kulturhistoriskeeiendommer (SKE). Dette prosjektet har somformål å registrere og vurdere eventueltvern av offentlige bygninger. Norsk instituttfor kulturminneforskning (NIKU) har fått ioppdrag å utarbeide landsverneplanen forStatskog, og har også hatt ansvar for å skrivevirksomhetshistorien.– Det har vært et utrolig spennende og morsomtprosjekt, og det har på mange måter blitt enutradisjonell historiebok, sier forfatter KnutFageraas. Han er etnolog i NIKU, og har blantannet bakgrunn fra Norsk Skogmuseum.– I og med at bokprosjektet er en del av SKEprosjektet,har hovedfokuset vært påhistoriske bygninger på statens grunn.Virksomhetshistorien blir derfor i stor gradformidlet gjennom de gamle bygningeneshistorie. Vi har prøvd å presentere både småog store fortellinger fra de 150 årene Norgehar hatt en organisert skogforvaltning, medhovedvekt på de siste 50 årene.Skogsdrift og friluftslivStatskog eier rundt 1000 bygninger på statensgrunn rundt om i landet. Gamle hus og andreinstallasjoner knyttet til skogsdrift vitnerom den aktiviteten som tradisjonelt harfunnet sted i skogen. I tillegg sier de noe omendringer som har skjedd i foretakets aktiviteti nyere tid – fra tradisjonell skogsdrift til foreksempel tilrettelegging for friluftsliv. Mangeav de gamle skogshusværene brukes i dagaktivt som utleiehytter.– På mange måter kan en jo si at dette er småog unnselige kulturminner, men de vitner omdet hverdagslivet som har funnet sted, sierFageraas. Han understreker at dette har værtet samarbeidsprosjekt, hvor Statskogs egenprosjektgruppe har bidratt betraktelig tilsluttproduktet. Deltakere i gruppa uttrykkerogså at det har vært et svært interessantsamarbeid, og at forfatteren har vært lydhørfor deres innspill. Han har brukt dereskompetanse aktivt både for å samle innbakgrunnsinformasjon og for å få innspillpå tema.Prosjektleder i Statskog, Jørgen Hoffmann,mener at dette har blitt en bok som trekker delange linjene i Statskogs historie.– Boka setter hendelser inn i en størresammenheng. Den sier noe om hvorfor det bleetablert en nasjonal skogforvaltning, hvordandenne har utviklet seg over tid og tilpassetseg nye krav fra samfunnet. Jeg tror den kan gileserne en forståelse av hvorfor ting er som deer. Noen vil kanskje savne detaljer på enkelteområder, men dette er tenkt å være en samlethistorie for hele virksomheten, sier Hoffmann.Spennende bildeutvelgelseBåde Hoffmann og forfatteren selv trekkerfram bildeutvelgelsen som noe av det mestspennende med prosjektet. Statskog har enenorm billedbase, og det er gjort en stor jobbmed å gå gjennom alt. Mange av bildene i bokahar aldri vært på trykk tidligere. Hoffmann sierogså at han synes det er morsomt atforfatteren har gjort en så god jobb medbildetekstene. Det gjør at folk kan ha storglede av å bla gjennom boka og lese litt herog der, uten nødvendigvis å lese alt fra permtil perm.I tillegg til å være knyttet opp mot kulturminneåret2009 kommer bokutgivelsen i enperiode med flere jubileer for Statskog. I 2007var det 150 år siden de første forstmenneneble ansatt i offentlig tjeneste som skogforvalterei Norge, noe som var opptakten tiletableringen av en egen norsk skogetat.I tillegg var det 50 år siden Direktoratet forstatens skoger ble skilt ut fra Landbruksdepartementetsom frittstående direktorat,og 15 år siden Statskog SF ble etablert somstatlig foretak. I 2010 er det 150 år sidenStatens Skovvæsen ble etablert for å bedreskogforholdene etter århundrer med hardhogst og til dels rovdrift på skogen.


26 | Virksomhetsområder | EiendomVirksomhetsområder | Eiendom | 273Det er ikke gull alt som glitrer – det er sølv.VirksomhetenDet bruser nedover bergveggen, fyller dalen, fukter mosenog granskjegget. Tar en ekstra sving før det fosser videre.Byr på lys og varme.


28 | Virksomheten | energiVirksomhetsområder | Eiendom | 29EnergiFundamentet i all aktivitet innenfor energi erat Statskog skal bidra til økt verdiskaping.Dette skal skje gjennom utvikling av foretaketsenergiressurser, økt produksjon avfornybar og CO 2 -fri energi og økte investeringeri næringsvirksomhet der Statskog harstore eiendommer.Aktiviteter i 2009Statskog fortsatte i 2009 arbeidet med åutvikle foretakets energiressurser. Langsiktigeforventninger til kraftpriser, el-sertifikater ogbehov for miljøvennlig energi, gjorde at også2009 ble et år med stor interesse for Statskogsaktiviteter på området.VannkraftFor å oppnå en mer rasjonell utbygging avkraftnettet tok Statskog i 2009 initiativ tilstørre samordning av prosjektutvikling iflere områder. Utvikling av nettkapasitet eravgjørende for å realisere en større del avpotensialet for fornybar energi på Statskogseiendommer. Vannkraftutbygging skjer istadig økende grad gjennom minneligsamarbeid mellom grunn- og fallrettseiere ogaktører innenfor kraftbransjen, eller ved atgrunneiere selv utvikler og bygger utprosjektene. Statskog er opptatt av å fremmeslikt samarbeid.VindkraftI 2009 ble det inngått samarbeidsavtale medTroms Kraftlag om etablering av et fellesselskap for utbygging av Rieppi Vindkraftverki Storfjord kommune. Statskogs framtidigeeierpost er 35 prosent. Det er meldt omoppstart på planlegging av SkogvatnetVindkraftanlegg i Tysfjord kommune. Videregjennomføres det en vindmåling for prosjektområdeti Grønningfjella (Høylandet,Overhalla og Salsnes kommuner). Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE) har gittavslag på søknad om konsesjon i Stigafjellet.Dette vedtaket er påklaget.BioenergiNord Troms Bioenergi AS sitt anlegg i Nordreisable satt i drift i 2009. Majoritetseiere iselskapet er skogeiere i kommunen, og Statskogseierpost er på 34 prosent. Statskog harogså et mindre eierskap i selskapet XynergoAS, som i 2009 har jobbet videre mot etableringav et fullskala anlegg for produksjon avandregenerasjon biodrivstoff.Virsomhetsleder:Ivar Asbjørn LervågViksomhetsområder Energi skal:• Sikre at ressursene blir kartlagt og utviklet• Øke produksjon av fornybar og miljøvennligenergi• Sikre markedsmessig andel av verdiskapingentil grunneier• Sikre langsiktighet i forvaltningen avenergiverdier• Bygge kompetanse gjennom direkteinvolvering i ulike faser av energiprosjekter• Styrke Statskogs omdømme som en aktivutviklingsaktørTabellen under viser antall vannkraftprosjekter basert på minnelige avtaler og samarbeid, som pr.31.12.2009 er sendt til NVE for konsesjonsbehandling.ProsjekterAntall Antall I driftGWh (GWh)Minnelige avtaler om bortleie av fall og grunn til andreaktører innenfor vannkraft* 20 218 123Etablert samarbeid om felles prosjektutvikling og/ellerselskapsetablering – søknader om konsesjon er sendt* 16 467Statskog har søkt konsesjon uten andre samarbeidspartnere 1 16* Antall GWh totalt i prosjektene, uavhengig av Statskogs andel av fallretter som inngår i prosjektene og eierskap i felles selskap.


30 | Virksomheten | SkogVirksomhetsområder | Eiendom | 31SkogVirksomhetsområde Skog har som hovedoppgaveå sørge for at muligheter for skogproduksjonpå egen eiendom utnyttes som grunnlagfor økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomiskresultat og høye skogverdier.Aktivitetene foregår gjennom lønnsommeenkelttiltak, i hovedsak med sikte påleveranse av industriråstoff med kvaliteteneskurtømmer, massevirke og energivirke.Enkelttiltakene faller inn underfølgende hovedfunksjoner:• Ressursregistrering og -disponering• Vegbygging• Avvirkning• Tømmersalg• Vegvedlikehold• Etablering av foryngelse på hogstarealer• Annen skogkultur• Produkt- og forretningsutviklingStatskog retter seg etter Levende Skog,standard for et bærekraftig skogbruk i Norgesom bransjestandard, samt etter miljøvernmyndighetenesprosess med vern av skog påeiendommene, en prosess som berører omtrent15 prosent av det produktive skogarealet.Organisering av virksomhetsområdet• Én driftsorganisasjon på Helgeland medhovedvekt på skogbruk• Én driftsorganisasjon i Lyngdal medhovedoppgaver innenfor pyntegrøntproduksjonog linjerydding (sistnevntebesluttet avviklet i 2009)• Kjøp av tjenester, dels fra andre deler avStatskogs organisasjon, men i hovedsak fraekstern leverandør, p.t. Nordisk Tre ASAvvirkning og miljøKravene i Levende Skog-standardene,bestemmelsene om hogst over vernskoggrensenog den forholdsvis lave produksjonsevneni skogene gjør at en del av hovedavvirkningenskjer som lukket hogst, dvs.gjennomhogst, plukkhogst og småflatehogst.Gjennom denne hogstformen oppnår man i storgrad å opprettholde et kontinuerlig skogbilde,samtidig som skogkulturinnsatsen blirforholdsvis liten.Aktiviteter i 2009OrganisasjonSkogoppgavene på Østlandet og i Trøndelagog avvirkningstjenestene på Helgeland blekonkurranseutsatt etter lov om offentligeanskaffelser i 2008, med virkning fra 1. januar2009. Resultatet av dette var skifte avleverandør på Østlandet og i Trøndelag, derNordisk Tre AS overtok etter Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (SB SKOG) fraårsskiftet.Driftsorganisasjonen i Lyngdal ble besluttetavviklet i 2009, men pyntegrøntproduksjonenforutsettes videreført ved internt tjenestekjøp.Virksomhetsområdet fikk en ny medarbeideri Troms, som i hovedsak skal arbeide med åbedre mulighetene for å utnytte skogressursenepå eiendommene nord for Saltfjellet.RessursregistreringDet ble i 2009 etablert en felles ressursdatabasefor skogressursene i Statskog. Databaseninneholder sentrale opplysninger om skogressurser,miljø- og kulturverdier og veier påeiendommene, og omfattet ved utgangen avåret ca. 95 prosent av det produktive skogarealet.Tømmerpriser og avvirkingsvolumer2009 var preget av store svingninger i tømmermarkedet,noe som medførte stor usikkerhet.Tømmerprisene falt kraftig i første halvår,men viste en klar stigning i annet halvår. Denøkonomiske usikkerheten utløstekompenserende tiltak mht. volumer, ogsammen med et etterslep ved avvikling avSB SKOGs oppdrag ga dette et totalt volum i2009 på 154 000 m 3 . Dette var en økning på tiprosent fra 2008. I forbindelse med skifte avleverandør av skogbrukstjenester på Østlandetog i Trøndelag, fikk vi også en sterkforskyvning av avvirkningen over på andrehalvår, noe som medførte at vi på årsbasis drostore fordeler av prisoppgangen mot sluttenav året. Oppnådd virkespris var i gjennomsnitt312 kr/m 3 , en nedgang på 58 kr/m 3 fra 2008.For 2010 forventes tømmerpriser på nivå medfjerde kvartal 2009, med størst usikkerhetknyttet til massevirkeprisen.AvvirkningskostnaderAvvirkningskostnadene inkluderer hogst ogtransport av tømmer fra skogen til leveringsstedog utgjør ca 50 prosent av kostnadsbildeti skogbruket. Avvirkningskostnadene viste enfallende tendens fram til 2003, var deretteruendret i en treårsperiode, men har de tresiste årene vært økende. Imidlertid viseravvirkningskostnadene i 2009 en betydelignedgang fra 2008. Kostnadene til skogkulturog veier utgjorde i 2009 31 kr/m 3 . Dette eren reduksjon på 48 prosent fra 2008, som påsin side lå vesentlig høyere enn tidligere år.Reduksjonen kan i stor grad forklares medtilpasning til den generelle økonomiskesituasjonen i skogbruket i 2009.PyntegrøntproduksjonAktiviteten omfatter produksjon og omsetningav forskjellige kvaliteter bar, og foregår medutgangspunkt i Lyngdal kommune i Vest-Agder.Virksomheten er en spesiell utfordring pågrunn av andre krav til kompetanse, teknikkerog markedskontakter enn de øvrige aktivitetenei virksomhetsområdet. Omsetningenvar i 2009 to millioner kroner.Hogstkvantum (m 3 )200 000175 000150 000125 000100 00075 00050 00025 0002005 2006 2007 2008 2009Omsetning av pyntegrønt (1000 kroner)2 5002 0001 5001 00050003953703453202952702005 2006 2007 2008 2009Gjennomsnittlig tømmerpris (kr/m 3 )2005 2006 2007 2008 2009Virksomhetsleder:Finn Klungervik


32 | Virksomheten | FriluftslivVirksomhetsområder | Eiendom | 33FriluftslivVirksomhetsområde Friluftsliv skal ivaretaStatskogs mål om å stimulere og legge til rettefor allmennhetens tilgang til jakt, fiske ogannet friluftsliv. Aktiviteter påområdet omfatter drift og utvikling av utmarksnæringsproduktenestorviltjakt, småviltjakt,fiske og husværeutleie og tilrettelegging fordet allmenne turfriluftslivet generelt.Statskogs strategi og handlingsplan forfriluftsliv sier at vi skal samarbeide med frivilligeorganisasjoner, skole, næringsliv og andrefor rekruttering og økt kunnskap om natur ogfriluftsliv, med særlig fokus på barn og unge.Videre skal vi gjøre friluftstilbudene letteretilgjengelig for eksisterende og nye brukeregjennom tiltak i felten og informasjon motbrukere. Statskog skal videreutvikle friluftsproduktenefor en større og mer differensiertbrukergruppe, overvåke fiske- og småviltbestandeneog ta i bruk virkemidler som sikreren bærekraftig høsting. Vi skal også sikrefellesskapets verdier gjennom riktig prising avutmarksproduktene.Aktiviteter i 2009FriluftslivGodTur.no er en nettportal tilrettelagt avStatskog der både samarbeidspartnere og folkflest kan legge inn turbeskrivelser, få tips oglaste ned gode turkart. Portalen ble lansert11. mai 2009, og ved årsskiftet hadde over120 000 unike brukere vært innom portalen.Det er lagt ut i underkant av 1000 turforslagi regi av en rekke organisasjoner og privatpersoner.I 2009 har de ulike regionene arbeidet medtiltaksplaner for friluftslivsarbeidet framover.JaktKvotene på elg er i hovedsak tildeling fra valdmed flerårige bestandsplaner. Elg- og hjortejaktaer gjennomført av 375 jaktlag, villreinjaktaav 90 enkeltjegere. I Njardarheim hardet ikke vært gjennomført villreinjakt i 2009,for å bidra til å nå målet om en større stamme.Elg- og hjortestammen er i flere områder i sørfortsatt for stor i forhold til beitegrunnlagetog antall som blir påkjørt på vei og jernbane.Statskogs kompetanse og deltagelse i ulikevald er viktig i forvaltningen. Arbeidet medutvikling av nytt administrasjonsverktøy tilstorviltjakta er startet opp, dette tas i brukvåren 2010. Det er gjennomført testing av nymodell for jakttrykksstyring i småviltjakta påSør-Helgeland med en nettbasert løsning forjaktkortsalg og fangstrapportering.FiskeFiskelykke 2009–2010 er et bredt anlagtstimuleringstiltak for å la barn og ungestifte bekjentskap med fritidsfiske og enkeltfriluftsliv. Statskog deler hvert av prosjektåreneut 10 000 fiskestenger i samarbeid medNorges Jeger- og Fiskerforbund og Den NorskeTuristforening.Salget av fiskekort har vært tilnærmetuforandret fra 2008 til 2009, og ligger pårundt 20 000. Andel solgte kort på sms harimidlertid økt noe, og i 2009 ble hvert tiendefiskekort kjøpt ved bruk av mobiltelefon. Viforventer en fortsatt økning i sms-salgeti årene som kommer. Fellesfiskekortet forFemundsmarka nasjonalpark har hatt en storvekst hvert år siden det ble etablert i 2007, ogi 2009 ble det gjennom salg på internett ogsms solgt totalt 500 slike kort, mot 301 åretfør og 127 i 2007.Høsten 2009 ble det igangsatt arbeid medå restaurere laksetrappa i Kvænangselva iKvænangen kommune i Troms. Elva er etnasjonalt laksevassdrag og mer enn 90prosent ligger på Statskogs grunn. Med støttefra Fylkesmannen i Troms har rundt 350 000kroner blitt brukt på utbedringer av laksetrappa,samt noen tiltak i selve elva. Det erplanlagt installasjon av en fisketeller somregistrerer og tar bilde av hver enkelt laks somvandrer opp laksetrappa. Dette vil bli et viktigverktøy for å sikre en bærekraftig beskatningav denne ressursen.Virksomhetsleder:Nils Aal


34 | Virksomheten | EiendomVirksomhetsområder | Eiendom | 35EiendomVirksomhetsområde Eiendom representererStatskogs grunneierfunksjon og ivaretar forvaltningog utvikling av Statskogs eiendommer.Aktiviteter på området tar utgangspunkti foretakets hovedmål om å bidra til å oppfyllenasjonale mål for bruk og vern av skog- ogutmarksområdene, samt øke egen og andresverdiskaping i tilknytning til eiendommene.Organisering• Seks eiendomsregioner: Troms, Salten,Helgeland, Trøndelag og Møre, Østlandet,Sør- og Vestlandet• Fjelltjenesten: Statskogs feltapparati Nord-Norge• Eiendomstjenesten: ivaretar Statskogsforvaltning av festekontrakter, inkludertarbeid som Statskog gjør for OpplysningsvesenetsfondStatskogs eiendom• 45 prosent er statsallmenninger i Sør-Norge• 37 prosent er vernet etter naturvernloven• Mer enn 80 prosent ligger over skoggrensen• 15 prosent er skogkledt, en tredjedel avdette er produktiv skogAktiviteter i 2009Utvikling, kjøp og salgStatskog deltar som en aktiv partner i en rekkeprosjekter innenfor nærings- og eiendomsutvikling.Som et ledd i dette er det i 2009vedtatt en ny verdiskapingsstrategi, medhovedfokus på utvikling av prosjekter sombåde gir økt verdiskaping i de kommunene vier grunneier og gir Statskog en økonomiskavkastning.Det er også besluttet en ny strategi forhvordan vi skal arbeide videre med arealkjøp,arealsalg og makeskifte, med vekt på atStatskog både skal være aktiv kjøper og aktivselger av areal. Statskog skal prioritere åkjøpe eiendommer i tilknytning til de viallerede har. Det kan være av økonomiske ellerarronderingsmessige grunner, eller for å bedreallmennhetens tilgang til friluftsgoder.I vurderingen av hvilke eiendommer somselges, skal det tas hensyn til hvor rasjonelldrift det er på eiendommen, hvilket verdipotensialeiendommen har og hvor viktigeiendommen er for allmennhetens tilgang tiljakt, fiske og annet friluftsliv.Eksempler på kjøp og salg i 2009• Salg av areal i Brennfjellet leir i Storfjordkommune til Forsvaret• Salg av avfallsplass i Rana kommune tilHelgeland avfallsforening• Salg av areal til trafo og vei i Viklandet iTrøndelag til Statnett• Innvilget konsesjon på kjøp av Hitra gamleprestegårdsskog i Hitra kommuneFestetomterStatskog SF har ca 14 500 feste- og leieavtaler,hvorav ca 10 000 er festeavtaler tilfritidshus. Knapt 6 000 av hyttene ligger istatsallmenningene i Sør- og Midt-Norge.Det er 468 ordinære bortfestede enkelttomtertil boligformål, i tillegg til åtte bortfestedeboligfelt med til sammen mellom 250 og 300boliger. Festeinntektene fra statsallmenningenedeles likt mellom de lokalefjellstyrene og Grunneierfondet. Festeinntekterutenom statsallmenningene er enviktig del av Statskogs grunninntekter.I 2009 kom Statskog som bortfester iforgrunnen. For etter hvert som Statskogbenyttet anledningen Stortinget ga da de medvirkning fra januar 2002 åpnet for at bortfesternekunne regulere leien etter tomteverdién gang og deretter etter prisutvikling,oppsto det tvister. Mange festere bestredStatskogs rett til å markedsregulere.Statskog brukte da rettsapparatet for å få enavgjørelse i disse tvistene. Etter sprikenderesultat i rettssalene, valgte Statskog å ankeden første avgjørelsen i disfavør av Statskog –i Stjør- og Verdal tingrett, først til Frostatinglagmannsrett og deretter til Høyesterett.Så vidt inne i 2010 avviste ankeutvalget iHøyesterett Statskogs anke. Dermed bledommen i Frostating lagmannsrett stående.Etter en helhetlig gjennomgang i etterkant avdette, har Statskog bestemt at alle vårekontrakter heretter skal reguleres etterprisstigningen, såkalt konsumprisindeksregulering(kpi-regulering).Statskog har fulgt opp Regjeringens instruksnår det gjelder regulering av festeavgifter oginnløsning av boligtomter, men interessenfor slik innløsning har hittil ikke vært spesieltstor. Denne instruksen omfatter ikkefritidstomter.I 2009 ble det gjennomført 80 salg av tidligerebortfestede tomter; 69 tomter på ordinærstatsgrunn og 11 tomter på statsallmenning.Salgene hadde en samlet verdi på 5,4 mill.kroner, i gjennomsnitt 67 400 kroner pr. tomt.VernSiden de første nasjonalparkene ble opprettetpå 1960-tallet, er statens grunn brukt somarealbank i forbindelse med områdevern.Hvilke områder som blir vernet, avgjøresgjennom verneplanprosesser styrt av miljøvernmyndighetene.Det viktigste vernevedtaketi 2009 var Lomsdal-Visten nasjonalpark påHelgeland, som berører betydelige arealer iStatskogs eie i Grane og Vefsn kommuner.Prosessen med barskogvern i Nord-Trøndelag,Nordland og Troms er fortsatt pågående, ogomfatter i overkant av 1 000 km 2 . Detforventes at det blir fattet vernevedtak i 2010.Virksomhetsleder:Carl Petter Wister


36 | Virksomheten | EIENDOM | FJELLTJENESTENVirksomhetsområder | Eiendom | 37FjelltjenestenFjelltjenesten er Statskogs feltapparat for naturoppsyn ogforvaltning i Nordland og Troms. Enheten leverer tjenestertil Statskog, Landbruks- og matdepartementet og Statensnaturoppsyn. Fjelltjenesten er organisert under virksomhetsområdeEiendom.NØKKELTALLTromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Årsverk 7,5 7,6 7 8,1 8,3 8 8 9,5 12,6 12,9Antall km scooter 23500 25800 26200 28600 27996 21124 18900 17200 17000 16000Antall kontrollerte 509 450 651 712 827 444 584 566 x 1114Antall informerte 776 851 812 908 1228 780 1041 868 x 1719OPPDRAG SAMLET (DAGSVERK)TromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Landbruksdepartementet 534 624 471 504 599 671 640 649 768 838Feltdagsverk 320 247 343 287 335 402 349 361 637 679Statens naturoppsyn 454 440 441 485 507 558 494 599 555 678Feltdagsverk 354 372 398 413 440 436 356 518 449 553Statskog 606 564 566 721 611 558 544 729 1249 1163Feltdagsverk 157 190 150 272 291 145 140 320 612 499Tjeneste for andre, inkl.FMA 26 41 69 64 108 46 63 119 201 159Feltdagsverk 21 35 65 50 90 39 50 99 187 134SUM 1620 1669 1547 1774 1825 1833 1741 2096 2773 2838Feltdagsverk 852 844 956 1022 1156 1022 895 1298 1885 1865OPPDRAG LANDBRUKSDEPARTEMENTET (DAGSVERK)TromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Friluftsliv/tilrettelegging 81 169 105 125 150 271 224 267 424 498Oppsyn 453 455 366 379 449 400 416 382 344 340SUM 534 624 471 504 599 671 640 649 768 838OPPDRAG STATENS NATUROPPSYN (DAGSVERK)TromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Verneområder: Oppsyn,skjøtsel, registreringer 272 241 276 243 260 350 304 360 337 451Motorferdsel/faunakrim: oppsyn 24 20 61 61 40 55 50 83 49 55Naturovervåking 11 13 24 24 66 49 35 67 55Rovviltregistrering 111 104 114 114 131 76 73 80 66 71Skadedokumentasjon,rovviltskader på rein/sau 2 13 5 5 5 0 0 0 0 21Lakseoppsyn 26 22 28 28 63 11 15 22 29 25Annet 8 27 10 10 8 0 3 19 7SUM 454 440 518 485 507 558 494 599 555 678OPPDRAG STATSKOG (DAGSVERK)naturov - inkl. fjellrevannet - fellingtromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Storviljakt 18 26 25 28 33 31 27 27 34 40Småviljakt 44 35 47 68 66 73 96 88 142 147Fiske 93 87 78 128 153 80 89 63 199 195Friluftsliv 40 52 52 61 87 79 47 15 28 72Egenadministrasjon, kompetansebygging med mer 91 32 162 200 60 101 184 150 585 504Annet 320 332 202 236 212 185 101 386 261 205SUM 606 564 566 721 611 549 544 729 1249 1163LOVBRUDD ANMELDT TIL POLitiettromsNordland2009 2008 2007 2006 2005 2009 2008 2007 2006 2005Vernebestemmelser 0 2 5 5 3 6 6 3 2 2Ulovlig motorferdsel vinter 2 15 7 8 6 21 12 9 27 30Ulovlig motorferdsel barmark 0 1 1 3 2 2 6 2 1 4Viltloven 0 0 0 3 3 4 8 7 5 9Lakse- og innlandsfiskeloven 40 55 32 33 46 10 20 34 36 28Annet lovverk 0 0 0 0 1 5SUM 42 73 45 52 60 43 52 55 72 78* Før 2004 ble ulovlig motorferdsel vinter og barmark rapportert samlet advarsler i tillegg


38 | Virksomheten | Statskog som samarbeidspartnerStatskog som samarbeidspartnerNæringsutviklingI 2009 har Statskog hatt økt fokus på næringsutvikling,og hele organisasjonen har kunnetkonsentrere seg mer om slik aktivitet. Arealeneer vår grunnressurs, i tillegg til kompetanse ogkapital. Målet er å gi økt verdiskaping så vel forStatskog som i de kommunene vi er grunneier.I løpet av året fikk vi vedtatt en ny verdiskapingsstrategi.Denne er blitt kommunisertinternt og ut mot samarbeidende kommuner,næringsetater og næringsselskap. Arbeidetskal etter hvert følges opp med kommunikasjonmot andre næringsaktører. Hensikten er åutvikle lønnsomme prosjekter. Et viktigstrategisk fokus fremover vil være å treffedyktige aktører med gode prosjekter.Statskog er engasjert i et bredt felt av oppgaverfor mulig inntjening og samfunnsbygging, foreksempel innen areal- og eiendomsutvikling,mineraler, reiseliv og friluftsliv. Følgendeeksempler fra 2009 viser litt av bredden i vårsatsing på næringsutvikling:• Melkfjellet i Rana kommune, kvartsittforekomst,opsjonsavtale medNorth Cape Minerals• Inngått avtale om undersøkelser og prøveuttakav en klebersteinsforekomsti Linnajavri i Hamarøy kommune• Virvassdalen i Rana kommune, utviklingsarbeidmed tanke på større verdiskapinginnen jakt, fiske og friluftsliv, et samarbeidmed flere organisasjoner på norsk og svenskside• Utbygging av Sulitjelma fjellandsby,byggetrinn 1, bestående av ny infrastruktur,alpinbakke, servicebygg og ca. 80 leiligheter.• Samarbeid med Storfjord kommune medfelles mål om utvikling av næringslivet ikommunen, omfatter alt fra initiativ, via etnæringsselskap til konkrete forretningskonseptStatskog har siden 2006 hatt partnerskapsavtalermed Nordland og Troms fylkeskommuner,med næringsutvikling som prioritertsatsningsområde. Avtalene ble evaluert i2009 og bestemt videreført i tre nye år.Statskog og fylkeskommunen legger hvert årinn én million kroner hver, og pengene fordelespå ulike prosjekter som styrker næringsaktiviteteni området.Eksempler på prosjekter fra 2009• 200 000 kr til tilgjengeliggjøring av turmålpå Helgeland i regi av PolarsirkelenFriluftsråd• 130 000 kr til jakt- og fiskekart for Nordland,fellesfinansiering med Statkraft, Fylkesmanneni Nordland, Nordland Bondelag ogSalten friluftsråd• 100 000 kr til Energiflis AS sin utviklingav bedre utnyttingsmetode for flis og annenbiomasse• 50 000 kr til prosjektet Vicino allaMontagna, en film om nordlandsnatur, kunstog fiksjonSamarbeidsavtalerStatskog har følgende samarbeidsavtaler• En treparts samarbeidsavtale medDen norske Turistforening ogNorges Fjellstyresamband om friluftslivog naturforvaltning• Med Norges Fjellstyresamband om effektivforvaltning av statsallmenningene• Med Norske Reindriftsamers Landsforbundom sammen å redusere eller fjerne barrierersom kan virke begrensende på partenesutøvelse av sin virksomhet• Med Norges Jeger- og Fiskerforbund omsamarbeid innen forvaltning av jakt, fiske ogfriluftsliv• Med Statens Naturoppsyn om samarbeid omtilsynsoppgaver• Med Direktoratet for naturforvaltning omvern av skogInternasjonaltsamarbeidEUSTAFOREuropean State Forest Association (EUSTAFOR)er et internasjonalt forum for statlige skogforetak.Statskog har vært assosiert medlemsiden 2008, men har deltatt på konferanserogså tidligere. I 2009 var hovedtema forden årlige konferansen ”The Public and theForest”. I løpet av 2009 har Statskog i tilleggdeltatt i to av EUSTAFORS arbeidsgrupper, denene om bioenergi, den andre om ”EcosystemServices”.UgandaI 2007–2008 ble det besluttet at støtteprogrammetfor The National Forestry Authority(NFA) i Uganda skulle videreføres, og i 2009ble det underskrevet en avtale mellom NFA ogNorad om ca 70 mill kr til skogplanting ogvidereutvikling av organisasjonen i fire årframover. Avtalen forutsetter et videre samarbeidmellom NFA og Statskog, og inkludererblant annet leveranse av et årsverk medteknisk bistand fra Statskog per år.Oppdrag for andreForsvarets eiendommerStatskog forvalter jakt og fiske på forsvaretseiendommer. Hovedtyngden av eiendommeneligger på Østlandet. Den største eiendommener forsvarets skyte- og øvingsfelt i Åmotkommune i Hedmark fylke.Landbruks- og matdepartementetStatskog har en avtale med Landbruks- ogmatdepartementet om tjenesteytingvedrørende samfunnsoppgaver. Avtalenomfatter lovpålagte oppgaver etter fjellovenog statsallmenningsloven, i tillegg til ikkelovpålagte oppgaver:• Skogbruk i statsallmenningene• Offentligrettslig myndighetsutøvelse• Ikke inntektsgivende grunneieroppgaver• Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE)• Grunneieroppsyn, primært i Nordlandog Troms gjennom Fjelltjenesten• Tilrettelegging for friluftslivOpplysningsvesenets fondOppdraget for Opplysningsvesenets fond,som innebærer forvaltning av eiendommer ogom lag 9 000 festetomter, er det største avStatskogs eksterne oppdrag.KulturminnevernPå oppdrag fra Statskog har Norsk Institutt forkulturminneforskning utarbeidet et forslag tillandsverneplan for Statskogs kulturhistoriskebygninger. Forslaget er oversendt Riksantikvarentil foreløpig orientering. Forslaget harogså vært til høring internt i Statskog, og vilbli fulgt opp i 2010 gjennom en prosess derLandbruks- og matdepartementet involveressom sektormyndighet, før endelig planoversendes Riksantikvaren til godkjenning ogbeslutning om vernestatus.Til sammen er 88 bygninger foreslått fredetetter kulturminneloven i vernekategori 1,mens 102 bygninger er definert som bevaringsverdigeog plassert i verneklasse 2.Konkret har Statskog i 2009 blant annetdeltatt i et restaureringsprosjekt av låven påAbborhøgda, Varaldskogen i Kongsvingerkommune, i samarbeid med Kvinnemuseet/Museene i Glåmdal og Hedmark fylkeskommune.Som ledd i utarbeidelsen av en landsverneplanfor bygningsmassen er det også laget envirksomhetshistorie for Statskog (se side 24).BarskogvernEtter at landsverneplanen for vern av barskogble sluttført i 2002, hadde Norge vernet énprosent av produktivt skogareal. Den fagligeevalueringen av skogvernet anbefalte et verneomfangpå minst 4,6 prosent. Stortingethar derfor besluttet at det skal arbeidesfor utvidet vern av skog. For å bidra til atStortingets mål oppnås, har Statskog stilt sineeiendommer til disposisjon for identifiseringav potensielle vernearealer. Miljøvernmyndighetenestyrer verneplanprosessene.• På Statskog SF sin grunn ble det i 2009vernet åtte naturreservater, hvorav ettdelvis ligger på statsallmenningsgrunn• Fra Direktoratet for naturforvaltning erdet lagt frem tilrådning for vern som naturreservatav 37 områder i Nord-Trøndelag,hvor 29 av områdene ligger på statsallmenning• Det er fremmet tilrådning for vern av31 områder i Nordland og Troms, og detpågår en prosess om vern av ytterligereområder i Troms1. juli 2009 ble den nye naturmangfoldloveninnført, med delvis tilbakevirkende kraft.Dette innebærer at alle grunneiere ogrettighetshavere som har fått områder vernetsom nasjonalpark eller landskapsvernområde,der den ordinære fristen for å kreve erstatningikke var gått ut 1. januar 2002, kan kreveerstatning.Statskog arbeider nå for å få en oversikt overhvilke nasjonalparker og landskapsvernområdersom har produktiv skog hvorfredningen har ført til begrensinger iskogsdriften.


40 | Virksomhetsområder | EiendomVirksomhetsområder | Eiendom | 414ØkonomiVi passer på det som er like rundt svingen, og det som er bak desju blåner. Ikke fordi noen har tenkt å stjele det, men fordi vi harlyst til å dele det.


42 | Økonomi | St yrets årsberetning | Styrets vurderingØkonomi | Styrets årsberetning | organisasjon og arbeidsmiljø 43Styrets årsberetningStyrets vurderingOrganisasjon og arbeidsmiljø2009 ble nok et spennende år for Statskog.Resultatmessig må vi si oss godt fornøyd.Vårt økonomiske resultat ble bedre enn ventet,ikke minst på grunn av høyere tømmerpriser påslutten av året. Bedre priser til tross, var detingen selvfølge at 2009 skulle bli et godt år forvirksomhetsområde Skog. Det er særlig i lysav et vanskelig år for bransjen at styret menerdet er god grunn til å være godt fornøyd medresultatet for virksomhetsområde Skog.Det er også verdt å merke seg at salget avjaktkort for småvilt holder seg stabilt, selvom kvotene er satt ned og det i en god delområder meldes om mindre fugl enn normalt.På eiendomssiden ble resultatet betydeligforbedret i 2009 i forhold til året før. Detskyldes god kostnadsstyring kombinert medøkte inntekter.Utenfor den løpende driften, er det særlig toforhold som påvirket Statskogs resultat for2009. På inntektssiden var det storeekstraordinære inntekter knyttet til skogvern.I regnskapet er det dessuten gjort en avsetningsom påvirker årsresultatet i negativlei. Avsetningen tar høyde for styrets vedtakom å reversere alle løpende markedsregulertetomtefestekontrakter i perioden 1.1.2002 ogut 2009.Sistnevnte vedtak kom etter at Høyesterettsankeutvalgt avviste Statskogs anke over endom i Frostating lagmannsrett som gjaldt 63festere i Inn statsallmenning. Selv om denneavgjørelsen bare hadde virkning for en del avStatskogs festekontrakter, valgte styret etterdette å ta en grundig gjennomgang av allekontraktstyper for fritidsfeste. Etter en totalvurderingbesluttet vi at alle som fester tomttil fritidsbolig fra nå av skal få sin festeavgiftregulert ut fra konsumprisindeksen.Dette blegjort blant annet fordi Statskog er opptatt avå sikre en enhetlig forvaltning av våre løpendeavtaler innen tomtefeste.Grunnen Statskog forvalter er vårt felles eie,derfor er det vårt ansvar å legge til rette fortilbud innen friluftsliv. I det samme perspektiveter det også viktig for Statskog å ha etbredt tilbud av jakt, fiske og hytteutleie tilfolkelige priser. Alle friluftsproduktene våreer tilgjengelige på nettportalen inatur.no. Derkan både fiskekort og jaktkort kjøpes og hytterreserveres.Potensialet for salg av fiskekort og jaktkortså vel som utleie av hytter er stort. Her harStatskog mye å hente på bedre tilretteleggingog tilgjengeliggjøring av våre produkter.I dette arbeidet kan vi love at Statskog skalvære en garantist for å legge til rette forallmennhetens tilgang til jakt, fiske og annetfriluftsliv. Det betyr at vi skal ha en bevisstprispolitikk som gjør våre areal og tilbudtilgjengelige for alle deler av befolkningen.Det betyr ikke at vi ikke kan ha noen tilbud iet høyprissegment. Men det betyr at vi skal hagode tilbud i et lavprissegment.De siste årene har Statskog satset stadig merpå energiområdet. Vi er med på stadig flereprosjekter innen vann-, vind- og bioenergi.Det er gledelig at vi nå begynner å se økte inntektersom følge av de siste års satsingerpå energifeltet. På hvilken måte Statskog engasjererseg i de enkelte prosjektene varierermye. Innen vannkraftutbygging kan vi i noentilfeller inngå samarbeid med aktører innenforkraft-bransjen. I noen tilfeller samarbeider vimed andre grunneiere, og deltar direkte heltfra utviklings- til utbyggingsstadiet. Her kandet med andre ord dreie seg om alt fra å leieut grunn og fallrettighet til å være aktivt medpå eiersiden i et driftsselskap. Potensialeti småkraft på Statskogs grunn er betydelig.Bruttopotensialet er anslått til i overkant av2 TWh.Som stor grunneier er Statskog også en aktørinnenfor vindenergi. I Troms har vi inngåtten intensjonsavtale om å stifte et selskapi samarbeid med Troms Kraftlag. Selskapetplanlegger utbygging av Rieppi Vindkraftverk.Andre steder er vi i oppstartsfase eller i envindmålingsfase. Det er vår intensjon å posisjonereoss videre innenfor vindkraftutbygging.Som en stor skogeier er det også naturligat Statskog engasjerer seg innenfor bioenergi.Også her varierer det mye hva slags prosjektervi engasjerer oss i, og hvordan vi går inn i deenkelte prosjektene. I noen tilfeller kan detvære aktuelt bare å være en råstoffleverandør.I andre tilfeller kan vi gå inn som eier i produksjonsselskaper.Fellesnevneren for Statskogs satsinger påenergifronten er å få til økt verdiskaping påfellesskapets grunn. Det handler ikke bare omå øke inntjeningen for Statskog. Det handlerogså om verdiskaping i form av lokal aktivitetog/eller lokale arbeidsplasser.Uansett om det gjelder ressursutvikling,arealutvikling eller disponering av fellesskapetsgrunn er godt samarbeid avgjørende.Samarbeid med kommuner, brukere ogrettighetshavere, næringsliv og interesseorganisasjoner.Statskog har hele tiden fokuspå å være synlig som en aktiv og attraktivsamarbeidspartner i kommuner og samfunnder foretaket er en viktig grunneier.Høringsperioden i forbindelse med Samerettsutvalg2 sin utredning gikk ut i april i fjor.Statskog SFs styre utarbeidet i den anledningen høringsuttalelse. Styret konkluderte medat Statskog er et godt og hensiktsmessigredskap til å forvalte, utvikle og utøvenasjonalt eierskap på fellesskapets grunn.Vi ønsker å bygge videre på posisjonen som etslikt samfunnsredskap, samtidig som virksomhetenskal drives på en forretningsmessig godmåte.2009 har vært preget av store utfordringer påmange områder, og styret ønsker å gi ros tilalle ansatte for helhjertet innsats og profesjoneltutført arbeid i året som har gått.Ved årsskiftet var det 151 fast ansattei virksomheten.Statskogs rekrutteringspolitikk vektleggergod kjønns- og aldersfordeling blant medarbeiderne.Ved utlysning av stillinger oppfordreskvalifiserte kandidater til å søke uansettalder, kjønn, funksjonshemming eller kulturellbakgrunn. Denne oppfordringen skal ogsågjenspeiles ved utvelgelsen. Av totalt 155søkere til ledige stillinger i Statskog i 2009oppgir kun fire søkere innvandrerbakgrunn ogto søkere funksjonshemming. Andelenkvinnelige søkere var 19 prosent.12 kvinner og 11 menn hadde redusertarbeidstid i 2009. De vanligste grunnenetil redusert arbeidstid er omsorg for barn/familie, delpensjon og sesongsvingninger.Turnover blant fast ansatte er på 3,9 prosent.Gjennomsnittsalderen er 46,5 år. Kvinneandeleni Statskog har hatt en liten økning desiste år, og ligger nå på 35,8 prosent. Ledergruppenbestår av én kvinne og syv menn. Påmellomledernivå er kvinneandelen 27 prosent.Ansatterepresentasjonen i styret består avto kvinner og en mann. Statskog vil fortsetteinnsatsen for å rekruttere flere kvinner tilhøyere fagstillinger og lederstillinger.Statskog har seniorpolitiske tiltak, herundertilbys redusert arbeidstid med lønnskompensasjon.Alle medarbeidere skal ha like mulighetertil videreutvikling. Det gjennomføres årligeutviklingssamtaler, og alle ansatte har enindividuell kompetanseutviklingsplan.Utviklingssamtalen omfatter også spørsmålom samarbeid og arbeidsmiljø.Lønns- og arbeidsvilkår i Statskog skal ikkefavorisere kjønn, og Statskogs lønnspolitikkhar kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse.I sammenliknbare stillinger iStatskog har kvinner og menn lik lønn. Detteut fra gjennomsnittsberegning av lønn istillingsgrupper.Totalt ble det utført 1 279 overtidstimer i2009, og 1 247 ubekvemstimer. Kompensertovertid benyttes hovedsakelig i administrativestillinger, mens kompensert ubekvemstidhovedsakelig benyttes ved arbeid i felt.Statskog har permisjons- og arbeidstidsordningersom legger til rette for at bådekvinner og menn kan kombinere arbeids- ogfamilieliv på en god måte. Statskog erfarerat menn på alle stillingsnivåer benytter merav permisjons- tiden enn tidligere, og atsmåbarnsfedre er mer hjemme når barna ersyke.Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drivesi samsvar med lover og forskrifter. Det foreliggeret overordnet internkontrollsystem forvirksomheten samlet, og for de enkelte delerav driften, hvor ansvarsforhold og rutiner erbeskrevet. Det avgis en årlig HMS-rapportmed faste sjekkpunkter på om arbeidet drivessom foreskrevet og etter de målsettingersom er satt. Sykefraværet for 2009 var 3,4prosent. Dette er 0,6 prosent lavere enn åretfør. Sykefraværet for kvinner var 2,4 prosentog sykefraværet for menn var 4,0 prosent.Sykefraværet utgjorde 9 414 timer. Det erregistrert én arbeidsulykke som har medførtsykefravær.Statskog er en inkluderende arbeidslivsbedrift.


44 | Økonomi | St yrets årsberetning | Redegjørelse for årsregnskapetVirksomhetsområder | Eiendom | 45Redegjørelse for årsregnskapetStatskog har følgende hovedtall for inntekter,resultat og balanse i 2009:Tall i 1000 kroner 2009Resultatet fra Virksomhetsområde Friluftslivhar et resultat på nivå med tidligere år. Deviktigste resultatbidragene kommer frastorvilt- og småviltjakt.Statskog SF har en bokført egenkapital vedutgangen av året på 300 millioner kroner.Selskapet har en sunn langsiktig finansieringav eiendelene der egenkapitalen dekker 73 %.Brutto inntekter 251 466Driftsresultat 7 889Ordinært resultat før skatt 16 214Årets resultat 27 919Totalkapital 410 856Egenkapital 299 768Egenkapital % 72,96 %Resultatet fra den løpende driften i StatskogSF kommer fra virksomhetsområdene Eiendom,Skog, Energi og Friluftsliv.Virksomhetsområde Eiendom har et bedreresultat på løpende drift i 2009 enn i 2008.Dette skyldes blant annet høyere inntekter fratjenestesalg og fra eiendomsdrift.Virksomhetsområde Skog har et høyere resultatbidragfra løpende drift i 2009 enn i 2008, noesom i hovedsak skyldes en kombinasjon avlavere driftskostnader og økte tømmerprisermot slutten av året.Virksomhetsområde Energi ga et bedre resultatfra løpende drift i 2009 enn i 2008. Detteskyldes at Statskogs satsing på fornybar energinå materialiserer seg i økte inntekter. I fremtidenvil Energi spille en større rolle i Statskogstotale økonomi enn det gjør i dag. Statskogarbeider løpende med å realisere nye prosjektersom vil gi økte inntekter til grunneieren.Driftsresultatet har i 2009 blitt vesentligpåvirket av betydelige engangsinntekterfra skogvern og engangskostnader knyttettil omstillingstiltak og tilbakebetaling avfesteavgift.Regnskapet er også belastet med utviklingskostnadertil bl.a. geodatasatsing og andreforpliktelser.Statskog har de siste årene fått en mer aktivrolle i å utvikle ressurser på egen grunn,spesielt knyttet til energiressurser.Reinvesteringsstrategien medfører atstørstedelen av overskuddslikviditeten iStatskog i de nærmeste årene skal benyttes tilinvesteringer i ressurser på egne eiendommer.Dette krever mindre risiko og større krav tilumiddelbar likviditet i porteføljen. Det erutarbeidet en ny plasseringsstrategi for dette.I praksis vil endringen medføre at administrasjoneni en periode på tre til fem år vilrealisere investeringene i aksjer og alternativeinvesteringer, og fase dem over i rentepapirer.Netto finansposter viser et resultat på8,3 millioner kroner for 2009.Den likvide beholdningen i Statskog ervesentlig større enn driftskapitalbehovet nårfinansporteføljen medregnes, jf. årsregnskapetsnote 11. Som nevnt ovenfor skal overskuddslikviditetenbenyttes til investeringerpå egne eiendommer.Årsregnskapet er avlagt under forutsetning omfortsatt drift, jf. regnskapslovens § 3-3. Detbekreftes at disse forutsetninger er til stede.Verdiskapingen i selskapet fordeler seg slik i2009:Områdemill. krLønn og sosiale ytelser til ansatte 81,2Utbytte til eier 10,1Stat og kommune, skatter og avgifter -7,3Samfunnet for øvrig 8,5Tilbakeholdt i konsernet 17,8Anvendelse av åretsoverskuddStyret foreslår overfor Foretaksmøtet følgendedisponering av årets resultat i Statskog SF:Tall i 1000 kronerUtbytte 10 100Annen egenkapital 17 819Totalt disponert 27 919Marit ArnstadStyrelederAlta, 24. mars 2010Harald EllefsenNestlederKarin SøraunetTom LifjellKari GrønmoKnut RøstBilde til venste: Styret i StatskogBak f.v.: Øistein Aagesen (adm.dir.), Arne Langset (andre vara), Knut Røst, Harald Ellefsen. Foran f.v.: Kari Grønmo, Hege Bjørgum Skillingstad, Marit Arnstad, Karin Søraunet.Styremedlemmene Tom Lifjell og Kjell Magne Johansen var ikke til stede da bildet ble tatt.Kjell Magne JohansenHege Bjørgum SkillingstadØistein Aagesen(Adm. direktør)


46 | Økonomi | Resultatregnskap47ResultatregnskapResultatregnskap 1.1. – 31.12.09 – beløp i 1000 kronerN noter 2009 2008Salgsinntekt 1,2 251 466 247 434Varekostnad 4 44 751 48 190Lønnskostnad 3,5,8 85 616 80 479Annen driftskostnad 8 108 064 75 963Avskrivning på varige driftsmidler 6 5 145 3 910Sum driftskostnader 243 577 208 543Driftsresultat 7 889 38 891Inntekt på investering i tilknyttet selskap 9 (1 084) (1 734)Annen renteinntekt 877 1 821Annen finansinntekt 180 76Verdiendring av markedsbaserte finan. oml. 10 454 (21 258)Nedskrivning av finansielle anleggsmidler (1 130) 0Annen rentekostnad (592) (459)Annen finanskostnad (382) (482)Sum finansposter 8 325 (22 037)Ordinært resultat før skattekostnad 16 214 16 854Skattekostnad på ordinært resultat 12 (11 705) (2 791)Årsresultat 27 919 19 646Overføringer og disponering av resultat:Utbytte 15 10 100 13 400Annen egenkapital 15 17 819 6 246Sum disponert 27 919 19 646


48 | Økonomi | BalanseBalanseBalanse pr. 31.12.09 – beløp i 1000 kronerEIENDELER 2009 2008GJELD OG EGENKAPITAL 2009 2008ANLEGGSMIDLERFallrettigheter 6 10 724 10 724Utsatt skattefordel 10 11 285 0Sum immaterielle eiendeler 22 009 10 724Skogeiendommer og tomter 6 70 915 71 112Bygninger 6 9 921 10 367Maskiner, inventar og kunst 6 10 628 7 070Sum varige driftsmidler 91 465 88 548Investeringer i tilknyttede selskap 9 34 981 25 310Investeringer i aksjer og andeler 10 17 445 18 723Lån til tilknyttede selskap 3 599 6 250Andre fordringer 5 5 226 433Sum finansielle anleggsmidler 61 251 50 715Sum anleggsmidler 174 726 149 988EGENKAPITALSelskapskapital 15 85 000 85 000Overkursfond 15 19 253 19 253Sum innskutt egenkapital 104 253 104 253Annen egenkapital 15 195 515 177 696Sum opptjent egenkapital 195 515 177 696Sum egenkapital 299 768 281 949GJELDUtsatt skatt 12 0 430Pensjonsforpliktelser 5 6 456 0Andre avsetninger for forpliktelser 24 655 0Sum langsiktig gjeld 31 111 430OMLØPSMIDLERVarer 14 6 860 6 998Kundefordringer 7 29 060 40 751Andre fordringer 19 878 20 458Sum fordringer 48 938 61 208Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 11 166 109 125 418Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 14 223 29 694Sum omløpsmidler 236 130 223 319KORTSIKTIG GJELDLeverandørgjeld 14 033 22 670Skyldig offentlige avgifter 6 905 3 848Utbytte 10 100 13 400Annen kortsiktig gjeld 8 48 937 51 009Sum kortsiktig gjeld 79 976 90 927Sum gjeld og egenkapital 410 856 373 307Sum eiendeler 410 856 373 307Alta, 24. mars 2010Marit ArnstadStyrelederHarald EllefsenNestlederKarin SøraunetTom LifjellKari GrønmoKnut RøstKjell Magne JohansenHege Bjørgum SkillingstadØistein Aagesen(Adm. direktør)


50 | Økonomi | KontantstrømoppstillingØkonomi | Regnskapsprinsipper | 51KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstilling – beløp i 1000 kronerRegnskapsprinsipperKontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter2009 2008Resultat før skatt 16 214 16 854Årets betalte skatter (1 129) 0Årets ordinære avskrivninger 5 145 3 910Gevinst/tap salg av anleggsmidler (309) (79)Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler (10 454) 21 258Ikke utbetalt resultatandel datter- og tilknyttede selskaper 1 084 1 734Endring i varebeholdning 138 (1 260)Endring i fordringer 12 270 (17 531)Endring i andre tidsavgrensningsposter 17 139 (836)Netto likviditetsendring fra virksomheten 40 097 24 051Kontantstrøm fra investeringsaktiviteterInvesteringer i varige driftsmidler (8 551) (4 759)Salg av varige driftsmidler (salgssum) 637 110Investeringer i verdipapirer (38 593) (16 345)Salg av verdipapirer (salgssum) 25 0Endring i andre langsiktige investeringer 4 314 (3 152)Netto likviditetsendring fra investeringer (42 168) (24 146)Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteterBetalt utbytte (13 400) (12 600)Netto likviditetsendring fra finansiering (13 400) (12 600)Netto endring i likvider i året (15 471) (12 696)Likviditetsbeholdning 01.01. 29 694 42 390Likviditetsbeholdning 31.12. 14 223 29 694SelskapspresentasjonStatskog SF ble etablert 01.01.93 som en videreføringav det tidligere Direktoratet for statensskoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet bestårav å forvalte og utvikle verdier på statens grunn.I statsallmenningene forvaltes statens grunn imedhold av Fjelloven og Statsallmenningsloven.Foretaket forvalter også eiendommer på vegne avandre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikkedisponeres fullt av Statskog SF er holdt utenforbalansen.RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovensregnskapskapittel og er utarbeidet etternorske regnskapsstandarder og anbefalinger til godregnskapsskikk. Anvendte prinsipper er i henhold tiltidligere år.InntektsføringAktivitet på egen grunn klassifiseres som ordinærdriftsinntekt og inntektsføres på leveringstidspunkteteller når den er opptjent. Honorar foraktivitet som drives for andre offentlige etater føresbrutto som ordinær driftsinntekt. Kostnader relaterttil disse aktivitetene fremkommer under ordinæredriftskostnader. Ved salg med lang kredittid og rentelavere enn markedsrenten, foretas neddiskonteringav salgssum og fordring med basis i renten på 3-årigstatsobligasjoner. Offentlig tilskudd som mottasinntektsføres brutto. Tilskuddene er relatert tilskogkultur og veier.EiendelerEiendeler bestemt til varig eie eller bruk samtfordringer med forfall senere enn ett år fraregnskapsårets slutt klassifiseres som anleggsmidler.Fordringer som knyttes til varekretsløpetklassifiseres som omløpsmidler selv om de forfallermer enn et år etter regnskapsåret. Øvrige eiendelerklassifiseres som omløpsmidler.OmløpsmidlerKortsiktige plasseringer omfatter verdipapirer ogfondsandeler styrt som en handelsportefølje ogvurderes til gjeldende markedsverdi på avslutningstidspunktet.Verdiendringer av plasseringeneresultatføres på egen linje i resultatregnskapet.Fordringer fastsettes til pålydende med fradrag forforventet tap. Beholdning av tømmer verdsettes tillaveste av tilvirkningskost og forventet salgspris.Tilvirkningskost omfatter direkte lønn og direktekostnader relatert til tømmerdriften. Øvrige beholdningerverdsettes til anskaffelseskost med fradragfor ukurans.AnleggsmidlerVarige driftsmidler vurderes til anskaffelseskostfor statsforetaket og avskrives lineært medutgangspunkt i forventet økonomisk levetid. Aksjerklassifiseres som anleggsmidler dersom investeringeneanses å være av langsiktig art. Investeringer idatterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollertevirksomheter hvor Statskog eier ellerkontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen erbehandlet etter egenkapital metoden . Midlertidigeierskap utover 50 prosent er ikke konsolidert inn,men behandlet etter egenkapitalmetoden forutsattat dette ikke har betydning for å bedømme konsernetsstilling og resultat.Andre langsiktige aksjer er vurdert til kostpris. I detilfellene den virkelige verdi er lavere enn kostprisenog dette ikke er forbigående er det foretatt nedskrivning.SkatterSkattekostnaden i resultatregnskapet inkludererbetalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsattskatt/skattefordel er beregnet med 28 prosent ut framidlertidige forskjeller mellom regnskapsmessigeog skattemessige balanseverdier samt fremførbareunderskudd og effekt av gjennomsnittsligning forskogbruket som eksisterer på balansedagen.Skatteøkende og skattereduserende midlertidigeforskjeller som reverserer eller kan reversere isamme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordelbalanseføres i den grad det er sannsynlig at dennekan bli nyttegjort.PensjonerPensjonsforpliktelser (direkte finansierte og fondsbaserteytelser) er beregnet etter lineær opptjeningtil nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene somer opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelserer beregnet med utgangspunkt i forventetlønn på pensjonstidspunktet. Pensjonsmidlene ervurdert til markedsverdi. Netto pensjonskostnad(brutto pensjonskostnad minus estimert avkastningpå pensjonsmidlene) inngår i posten lønn og andrepersonalkostnader. Brutto pensjonskostnad bestårav nåverdien av periodens pensjonsopptjening,rentekostnad av pensjonsforpliktelsen og resultatførtvirkning av estimatendringer. I balansen visesnetto pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld,og ved netto pensjonsmidler vises dette som andrelangsiktige fordringer.Selskapets tilskuddsplaner er behandlet i henhold tilNRS – standard for pensjonskostnader og åretspensjonspremie er kostnadsført som lønnog personalkostnader.Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer ipensjonsplaner fordeles over antatt gjenværendeopptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlenesom skyldes endringer i og avvik iberegningsforutsetningene (estimatendringer)fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværendeopptjeningstid hvis avvikende ved årets begynnelseoverstiger 10 prosent av det største av bruttopensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter denindirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenteromfatter kontanter, bankinnskudd og andrekortsiktige, likvide plasseringer.Beste estimatLedelsen har brukt estimater og forutsetningersom har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsenav eiendeler og gjeld, samt usikreeiendeler og forpliktelser på balansedagen underutarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til godregnskapsskikk.


52 | Økonomi | NoterNoter til årsregnskapet Statskog SFBeløp i 1000 kroner.Note 4 – Skogkultur/veger og skogfond2009 2008Note 1 – Virksomhetsområder og driftsinntekterDriftsinntektene kan deles inn i følgende virksomhetsområder:2009 2008Eiendom 86 579 86 016Energi 17 475 13 953Skog 61 983 67 553Friluftsliv 29 344 28 355Skogvernerstatning 50 390 42 911Annet 5 695 8 646Totalt 251 466 247 434Note 2 – Offentlige tilskuddInkludert i brutto driftsinntekter er offentlige tilskudd til driften med følgende beløp:2009 2008Ordinære statstilskudd til skogkultur og veier 1 981 1 266Andre offentlige tilskudd 701 293Totale inntektsførte tilskudd og statsbidrag 2 682 1 559Note 3 – Lønnskostnader og ytelser til revisor, styretog administrerende direktør2009 2008Antall ansatte 151 157Utgiftsførte lønns- og personalkostnader fordeler seg slik:2009 2008Lønn 65 842 63 657Arbeidsgiveravgift 4 368 5 594Pensjonsutgifter * 12 608 8 795Annen godtgjørelse 613 878Annen personalkostnad 2 185 1 555Sum lønnskostnad 85 616 80 479* PensjonsutgifterPensjonskostnader 13 085 13 367Tidligere avsatt vedr nedbemanning -477 -4 572Netto pensjonsutgifter 2009 12 608 8 795Ytelse til administrerende direktør og styreAdministrerende direktør – Lønn 1 072 1 046Administrerende direktør – Pensjon 145 172Administrerende direktør – Naturalytelser 135 136Styret i Statskog SF – honorar 587 575Sum ytelse til administrerende direktør og styre 1 939 1 929Honorar revisor:Avtalt revisjonshonorar 264 285Andre attestasjonstjenester 6 14Skattemessig bistand 79 52Annen bistand utenfor revisjon 46 124Sum honorar revisor 395 475Kostnader til skogkultur og veger 7 841 12 182Mottatt statsbidrag -1 981 -1 266Netto kostnader skogkultur/veger 5 860 10 916SkogfondSkogfond pr. 1.1 10 57Avsatt skogfond 5 867 10 869Benyttet av skogfond -5 860 -10 916Skogfond pr. 31.12 17 10Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressursregistrering skogkultur ogveger. Bruken av midlene er nærmere definert i ”Forskrift om bruk m.v. av skogavgift”. Statskog SF forvalter selv midlene gjennomretningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet.Note 5 – PensjonsforpliktelserStatskog har avtale om ordinær kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS for sine ansatte. Pensjonsordningendekker alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. I tillegg har selskapet AFP-ordning (avtalefestet pensjon) gjennom Spekter.Premiefastsettelsen og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarmessige prinsipper og forutsetninger. Følgendeøkonomiske forutsetninger er lagt til grunn i beregningen:2009 2008Diskonteringsrente 5,40 % 5,80 %Lønnsregulering 4,25 % 4,50 %G-regulering 4,00 % 4,25 %Pensjonsregulering 4,00 % 4,25 %Forventet avkastning 5,60 % 6,30 %Forventet uttak AFP 40,00 % 40,00 %Sammensetning av pensjonskostnad blir:Nåverdi av årets pensjonsopptjening 7 190 7 358Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 6 154 4 967Avkastning på pensjonsmidler -3 558 -3 022Arbeidsgiveravgift 607 577Resultatført estimatendringer og avvik 2692 3487Periodens netto pensjonskostnad 13 085 13 367Beregnede pensjonsforpliktelser pr. 31.12. 100 583 94 306Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr. 31.12. -62 234 -53 040Arbeidsgiveravgift 2 371 2 554Ikke resultatført virkning av estimatavvik -39 490 -44 253Netto pensjonsforpliktelser 1 230 -433Spesifikasjon av netto pensjonsforpliktelser:Balanseførte pensjonsmidler sikret ordning 5 226 6966Balanseførte pensjonsforpliktelser usikret ordning 6 456 6533Netto pensjonsforpliktelser 1 230 -433


54 | Økonomi | NoterNote 6 – Immaterielle eiendeler og varige driftsmidlerNote 7 – Kundefordringer2009 2008Kundefordringer med forfall innen 1 år 28 485 39 888Fordringer med forfall utover 1 år etter balansedagen 575 863Sum kundefordringer 29 060 40 751Note 8 – Annen kortsiktig gjeldMaskiner Bygg Skog Fall Anlegg Kunst Totalinventar tomter retter under utf.Anskaffelseskost 01.01. 23 996 17 336 71 112 10 724 225 123 393Tilgang 6 701 244 1 606 8 551Avgang 469 62 196 727Akkumulerteavskrivninger 21 431 7 597 29 028Bokført verdi pr. 31.12. 8 797 9 921 70 915 10 724 1 606 225 102 189Årets ordinæreavskrivninger 4 479 666 5 145Avskrivningssatser 15–33 % 3–5 %Statskog SF har inngått langsiktige leieavtaler for ulike bygg og kontorlokaler. I tilknytning til disse kontraktene er det i 2009kostnadsført 6 223 i leiekostnader. Tilsvarende tall for foregående regnskapsår var 5 405.2009 2008Regnskapsmessig avsetning etter god regnskapsskikk 22 739 11 933Kortsiktig gjeld til heleid datterselskap 8 710 8 207Avsetning lønn 10 646 11 505Annen kortsiktig gjeld 6 842 19 364Note 9 – Selskaper behandlet etter egenkapitalmetodenTilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterSelskap eierandel Historisk Bokført Andel Egenkapital Bokført Fond forkostpris verdi 01.01. resultat overføring verdi vurdering31.12. ForskjellerStatskog Naturstein AS * 100 % 7 500 8 184 710 0 8 894 -3 072Ljørdalen Utmarkslag ANS 86 % 27 675 326 -397 604 577Norddal Kraft AS 66 % 72 47 -16 0 31 -41Bordvedåga Kraft AS 51 % 255 0 0 255 255 0Statskog-BorregaardSkogsdrift AS 50 % 5 000 3 942 540 4000 8 482 3 482Inatur Nordic AS 50 % 3 268 805 -759 768 814 -3 757Krutåga Kraft AS 49,9 % 4 990 4 990 -99 0 4 891 -99Inatur Norge AS 44 % 8 102 0 -1 602 5050 3 448 -4 654Vaset Utbyggingsselskap AS 35 % 650 4 289 114 0 4 403 3 753SMA Nordland AS 34 % 1 702 0 0 0 0 -1 702Nord Troms Bioenergi AS 34 % 578 0 -129 578 449 -129Skogkraft AS 34 % 170 0 -51 170 119 -51Skibotn Hyttebygging AS 33 % 38 0 0 0 0 -38Grane Bediftsservice AS 26 % 35 1 502 116 0 1 618 1 583Energiflis AS 24 % 849 230 -211 324 343 -506Namdalshagen AS 23 % 255 380 -16 0 364 109Halti Nasjonalparkogkvenkultursenter AS 23 % 69 156 0 0 156 87Arctic Rein og Vilt AS 22 % 937 110 0 0 110 -638Sum tilknyttet selskap 34 497 25 310 -1 084 10 748 34 981 -5 096* Statskog Naturstein er klassifisert som tilknyttet selskap da det skal avvikles.Sum annen kortsiktig gjeld 48 937 51 009


56 | Økonomi | NoterNote 10 – Aksjer og andelerAksjer i aksjekapital Eierandel KostprisBio Varme AS 12 424 17,5 % 16 314Xynergo AS 1 000 5,0 % 1 501Norske Moseprodukter AS 5 700 15,0 % 1 500Blånisselandet i Målselv ASA 39 047 2,1 % 1 001Namdal Investor AS 2 625 16,6 % 500Hattfjelldal Kraft AS 500 8,5 % 136Ål Trelast AS 737 6,7 % 150Sisoflor AS 4 420 1,4 % 64Susendalskraft AS 254 19,0 % 52Ytterå Kraftverk AS 456 11,0 % 50Water of Norway AS 1 025 2,5 % 50Gjuvsjaa Fjellpark AS 289 15,9 % 46Norwegian Forestry Group 175 20,0 % 35Gaustadtoppen Utmarkslag BA 213 12,0 % 25Namsos Næringsselskap AS 114 17,6 % 22Skogbrukets Konferansesenter AS 15 768 1,0 % 8Målselv Fjellandsby Grendelag AS 100 3,0 % 3Grane Næringsutvikling 575 8,0 % 53Treindustrisenteret i Troms AS 190 5,0 % 15Nasjonalparksenteret i Målselv 3 33,0 % 1Snåsa Vekst AS 755 7,9 % 60Skandinavisk Rovviltsenter AS 141 19,5 % 200Halti Næringshage AS 300 10,0 % 31Myrefjell Eiendom BA 10 10,0 % 1Vefsenlaks AS 100 15,0 % 15Kongsberg Turistservice AS 224 15,6 % 35AS Fæmund 170 10,7 % 10Sum kostpris aksjer og andeler 21 878Sum bokført verdi 31.12 aksjer og andeler 17 445Note 11 – Kortsiktige likviditetsplasseringerStatskog SF har plassert overskuddslikviditet i aksjer, aksjefond og rentefond.Plasseringene omfatter følgende investeringer og er vurdert til markedspris:2009 2008Norske aksjer og aksjefond 8 757 5 149Internasjonale aksjer og aksjefond 17 642 7 769Alt. investeringer 10 765 25 703Rentefond 107 325 59 735Eiendom 21 437 26 736Annet 183 326Sum plasseringer 166 109 125 418Anskaffelseskost 173 745 146 447Note 12 – Skatter2009 2008Ordinært resultat før skattekostnad 16 214 16 854Permanente forskjeller -59 102 -28 336Resultatandel datter- og tilknyttede selskaper 1 084 1 734Endring i midlertidige forskjeller 8 223 -923Skattepliktig resultat -33 581 -10 671Betalbar skatt 28 % * 0 -1129* Refusjon av tidligere betalt skatt på 1 129 millioner kroner, som en reduksjon på 28 % av et skattemessig fremførbartunderskudd i henhold til regjeringens vedtatte tiltakspakke.SkattekostnadBetalbar skatt 0 -1 129Justert avsatt tidligere år 0 0Endring utsatt skatt -11 705 -1 662Sum skattekostnad -11 705 -2 791Betalbar skattSkatt på årets skattepliktige resultat 0 -1 129Betalbar skatt ordinært resultat 0 -1 129Skatt på ekstraordinær kostnad 0 0Betalbar skatt 0 -1 129Utsatt SkattForskjeller mellom finansregnskap og skatteregnskapet danner grunnlaget for beregningen avutsatt skatt i balansen. Utsatt skatt er beregnet slik:Midlertidige forskjellerUtestående fordringer -197 -104Varebeholdning -8 819 -8 819Pensjoner -1 121 433Driftsmidler -4 619 -5 869Gevinst og tapskonto 22 148 27 366Urealisert gevinst/tap aksjer utenfor fritaksmodellen -1 785 -4 692Skogfond 17 10Gjennomsnittsligning skog 16 913 17 060Betinget skattefritak ved salg eiendom 1 139 1 139Avsetninger -44 630 -14 769Sum midlertidige forskjeller 1 331 11 755Fremførbart underskudd -19 348 -10 219Grunnlag utsatt skatt -40 302 1 53628 % utsatt skatt -11 285 430Avvik skattekostnad28 % beregnet skatt av resultat før skatt inkl. ekstraord. kostn. 4 540 4 719Skattekostnad i resultatregnskapet -11 705 -2 791Avvik 16 245 7 510Forklares med28 % av permanente forskjeller -16 549 -7 996Resultatandel datterselskaper/tilknyttet selskaper 304 486Netto avvik -0 -0


58 | Økonomi | NoterØkonomi | revisjonsberetning | 59RevisjonsberetningNote 13 – Bankinnskudd2009 2008Bundne midler skattetrekk 4 171 4 061Skogfond 10 10Øvrige bankinnskudd og kontanter 10 043 25 623Sum 14 223 29 694Note 14 – Varebeholdninger2009 2008Beholdning av ferdigvarer 25 41Beholdninger av tømmer 37 272Beholdningsførte utviklingskostnader energiprosjekt 1 407 2 258Beholdning utviklingskostnader hytteområder 14 210 13 246Nedskrivning utbyggingsprosjekter -8 819 -8 819Sum 6 860 6 998Note 15 – EgenkapitalMorselskap selskaps Overkurs Annen Sumkapital fond egenkapitalEgenkapital pr 01.01.2009 85 000 19 253 177 696 281 949Årets resultat 27 919 27 919Avsatt utbytte 2009 -10 100 -10 100Egenkapital pr 31.12.2009 85 000 19 253 195 515 299 768


60 | Økonomi | SamfunnsregnskapØkonomi | Grunneierfondet | 61SamfunnsregnskapBeløp i 1000 kronerGrunneierfondetVerdiskaping2009 2008Totale driftsinntekter 251 466 247 434Innkjøpte drifts og administrasjonskostnader (144 256) (116 783)BRUTTO VERDISKAPNING 107 209 130 651Ordinære avskrivninger (5 145) (3 910)NETTO VERDISKAPNING 102 065 126 741Finansinntekter og resultandeler 8 325 (22 037)VERDIER TIL FORDELING 110 389 104 704ANSATTEBrutto lønn og sosiale ytelser 81 248 74 885EIEREUtbytte 10 100 13 400STAT OG KOMMUNERArbeidsgiveravgift 4 368 5 594Skatter (11 706) (2 791)Skatter og avgifter (7 338) 2 803SAMFUNNET FORØVRIGNæringsutvikling 5 353 4 780Tilrettelegging friluftsliv 3 206 2 591FORETAKETTillagt egenkapital 17 819 6 246Sum fordelt 110 389 104 70414%7%6%8%65%Ansatte, lønn og sosiale ytelser 81 248Eier, ut bytte 10 100Stat og kommuner, skatterog avgifter (7 338)Samfunnet forøvrig 8 559Konsernet, tilbakeholdtegenkapital 17 819110 389Kommentarer tilGrunneierfondetsregnskap for 2009Statskog SF har forvaltningsansvaret for grunneierinntektenefra statsallmenningene.Inntektene går inn på et eget fond, Grunneierfondet.Resultatposter tilknyttet Grunneierfondet inngår ikke somen del av Statskogs regnskap.Fjellovens § 12 hjemler bruk av grunneierinntektene frastatsallmenningene til flg. formål:• Administrajon av statsallmenningene• Tilskudd til fellesorganisasjon forfjellstyrene• Tiltak i statsallmenningene, ettersamråd med fellesorganisasjonen• Innløsing av private særretter til fiskeStyret i Statskog har utarbeidet retningslinjer for bruk avmidler til tiltak i statsallmenningene.Under Formål står det:Bruk av midler fra Grunneierfondet til tiltak skal være i trådmed fjellovens § 12.Grunneierinntektene skal brukesi prosjekter som:• bidrar til lønnsom næringsvirksomhet mm.• utvikler infrastruktur som indirekte bidrartil utvikling av lønnsomme arbeidsplasser.Næringsvirksomheten må ha som formål å utnytteressursene i statsallmenningene, eller på grunnlag avressurser fra allmenningene.Gruneierinntektene kan videre brukes til tiltak i statsallmenningenesom innebærer verdiskaping eller bevaring avverdier av mer samfunnsmessig art. Dette er tiltak som foreksempel går på kulturminnevern.Midlene skal husholderes på en slik måte at de også gir romfor en aktiv forvaltning av allmenningene.Grunneierfondet føres etter kontantregnskapsprinsippet.De siste årene har Grunneierfondets balanse blitt redusert,bl.a. gjennom kostnader til ikke inntektsgivende grunneieroppgaver,som tidligere ble finansiert av Landbruks- ogmatdepartementet, og økning av tilskudds-utbetalingenetil næringsutviklingsprosjekt og omfattende oppgaver iforbindelse med regulering av festeavgift. Inntekter frainnløsning av fritidsfestetomter med 0,8 mill. kr i 2009, 4mill. kr i 2008 og 1,7 mill. kr i 2007 har styrket Grunneierfondet.Pr. 31.12. foreligger det tilsagn om midler tiltiltak for til sammen ca 3,1 mill. kr som ikke er kommet tilutbetaling. Av disse er 1,6 mill. tilsagn som har gått ut og vilbli trukket tilbake.Inntekter 2009 2008Festetomter 20 192 18 825Overført fjellstyrene ihht. fjelloven -8 431 -7 572Fallrettigheter 2 567 2 106Grus/malm 706 1 227Arealavståelser (arealsalg/innløsning) 790 3 621Overført fjellstyrene vedr. innløsing -144 -1 727Sum inntekter 15 680 16 480Kostnader:Festetomter -5 164 -4 836Fallrettigheter -530 -296Grus/malm -378 -218Arealavståelser -427 -430Eiendoms- og rettighetssikring(grenser, jordskifte m.m.) -2 072 -2 246Ivaretakelse av grunneierinteressene(innspill kommunens arealdel m.m.) -570 -545Utbetalte tilskudd NFS -1 905 -1 800Utbetalte tilskudd til tiltak -1 879 -1 346Arbeid med næringsutvikling m.m. -417 -151Ikke inntektsgivende grunneieroppgaver(håndtering av bruksretter m.m.) -3 253 -3 384Sum kostnader -16 596 -15 253Finans 1 236 1 102Total 320 2 329Inngående balanse pr 01.01. 26 160 23 831Utgående balanse pr 31.12 26 480 26 160Avgjørelsen om tilbakebetaling av festeavgifter(ca. 20 mill. kr) til festerne vil svekke Grunneierfondetbetydelig. Halvparten er utbetalt fjellstyrene.


62BildekrediteringAntal Astraea, LMD s. 24Berndt Fischer, Getty Images s. 26Carl Norberg s. 28, 29, 35 & 47Claus Grimstad s. 38Fjelltjenesten s. 38Fotokompaniet Namsos s. 4, 28, 32, 34, 45Fredrik Platou s. 14Geir Wagnild s. 40Getty Images s. 16Hanne Etnestad s. 39Jason Koxvold, Getty Images s. 31Kai Jensen, Scanpix s. 36Lasse Bolstad, Getty Images s. 1Marius Rua s. 19 & 21Martin Johannessen, Framtid i nord s. 22Norsk Skogmuseum s. 12 & 25NTE s. 14Peeter Viisimaa, Getty Images s. 33Roine Magnusson, Getty Images s. 6Statskog s. 14 & 32T. Kiær s. 25Øivind Pedersen s. 25 & 39Tare Steiro s. 15Torkel Skoglund s. 10, 14, 15, 18 & 64

More magazines by this user
Similar magazines