Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 7Revidert nasjonalbudsjett 2011Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nåtil 3¼ pst. i 2011 og nær 3½ pst. i 2012, dvs. klartover den beregnede trendveksten i økonomien på2½ pst.Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingenhar tatt seg opp, og arbeidsledigheten har gåttned. Etter å ha ligget på rundt 3½ pst. av arbeidsstyrkengjennom 2010, har ledigheten ifølgearbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis desiste månedene. Justert for normale sesongvariasjonerutgjorde ledigheten 3,1 pst. av arbeidsstyrkeni 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå åøke med 30 000 personer (vel 1 pst.) i 2011 ogmed 40 000 personer (om lag 1½ pst.) i 2012. 2011-anslaget er oppjustert med om lag 15 000 personersiden i fjor høst. Med om lag tilsvarende oppgangi arbeidsstyrken som i sysselsettingen,anslås arbeidsledigheten å holde seg rundtdagens nivå både i 2011 og 2012. For i år er detteom lag ½ prosentpoeng lavere enn anslaget iNasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn dethistoriske gjennomsnittet for de siste 20 årene på4¼ pst.Lønnsveksten for 2010 er oppjustert og anslåsav Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenenå til 3¾ pst. Dette er ½ prosentpoenghøyere enn lagt til grunn i fjor høst. Resultatet avlønnsoppgjørene så langt i år tilsier at ogsålønnsanslaget for inneværende år må settes opp.Det legges nå til grunn en samlet årslønnsvekstpå 3,9 pst. i 2011, en oppjustering på nærmere¾ prosentpoeng fra anslaget i Nasjonalbudsjettet2011. Samtidig har kronen gjennomgående værtsterkere så langt i år enn gjennom fjoråret. Måltved konkurransekursindeksen er kronen nå vel5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for perioden2001 – 2010. Høyere lønnsvekst og sterkere kronesvekker isolert sett konkurranseevnen for bedriftersom er utsatt for internasjonal konkurranse.Utfordringer for den økonomiske politikkenDen økonomiske politikken skal legge til rette foren stabil økonomisk utvikling både på kort oglang sikt. En stabil utvikling i økonomien er viktigfor å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelseav våre samlede ressurser. Regjeringen følgerhandlingsregelen for en gradvis innfasing avpetroleumsinntekter i norsk økonomi.Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvisøkning i bruken av oljeinntekter, om lag i taktmed utviklingen i forventet realavkastning av Statenspensjonsfond utland, anslått til 4 pst. avfondskapitalen. Handlingsregelen åpner for åbruke mer enn forventet fondsavkastning i år medkonjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken avoljeinntekter bør ligge under forventet avkastningi år med høy aktivitet og press i økonomien. Særligi 2009 brukte Regjeringen denne handlefrihetenaktivt til å dempe de negative virkningene pånorsk økonomi av finanskrisen og det kraftigeinternasjonale tilbakeslaget.En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturermå motsvares av tilbakeholdenhet i brukenav oljeinntekter når den økonomiske aktivitetentar seg opp og utsiktene ser lysere ut. I trådmed dette har Regjeringen varslet at bruken avoljeinntekter vil bringes tilbake til 4-prosentbanenetter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres.I denne meldingen anslås en vekst ifastlandsøkonomien klart over trendvekst både i2011 og 2012, og arbeidsledigheten anslås å bli liggendeett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittetfor de siste 20 årene. Lønnsveksten anslås å bliklart høyere her hjemme enn hos våre handelspartnere,og høyere enn lagt til grunn i fjor høst.Utviklingen i husholdningenes opplåning og iboligprisene kan indikere økt press i norsk økonomi.I en slik situasjon er det i tråd med retningslinjenefor finanspolitikken å stramme ytterligerenoe inn i budsjettpolitikken, også dersom brukenav oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen.Innretningen av finanspolitikken må også tahensyn til at pengepolitikken fortsatt er sværtekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoengfra bunnivået sommeren 2009. Norges Bankhar varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mernormalt nivå to – tre år fram i tid. Banken har samtidigpekt på at for høy bruk av oljeinntekter isolertsett vil bidra til at renten i Norge må setteshøyere enn det som ellers ville vært tilfellet. Utfordringenefor pengepolitikken forsterkes av at rentenivåethos flere viktige handelspartnere holdeslavt. I en slik situasjon kan en særnorsk renteoppgangraskt slå ut i en sterkere krone. Kronen ernoe sterkere enn i fjor høst. En særnorsk renteoppgangkan bidra til ytterligere styrking framover,som særlig vil ramme det konkurranseutsattenæringslivet. Ved å holde igjen i budsjettpolitikkenvil vi lette presset på pengepolitikken ogdermed også på konkurranseutsatt sektor.Den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjonsfondutland vil trolig avta vesentlig i åreneframover, og dette vil gi mindre rom for økt brukav oljeinntekter enn i de ti årene handlingsregelenså langt har virket. Samtidig står vi overfor storelangsiktige utfordringer i finanspolitikken somfølge av en aldrende befolkning. Allerede de nærmesteårene vil en rask økning i antall eldre ibefolkningen føre til sterk vekst i utgiftene til