13.07.2015 Views

Forprosjekt Bystyresak - Porsgrunn Kommune

Forprosjekt Bystyresak - Porsgrunn Kommune

Forprosjekt Bystyresak - Porsgrunn Kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

SaksprotokollUtvalg: BystyretMøtedato: 28.05.2009Sak: 37/09Arkivsak: 09/1031Tittel: SAKSPROTOKOLL: KULTURHUS ØSTRE BRYGGE GODKJENNING AVFORPROSJEKTBehandling:Thorleif Vikre (FRP) ble permittert under behandling av denne saken p.g.a. annet møte ifylkeskommunen. Jan Tore Evensen Roxman (FRP) overtok hans plass,Gro Lorentzen (SV) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3:Ungdomshus utredes uavhengig av Kulturhuset. Midler på kr 4 500 000, planlagt brukt tilGrotta, benyttes til ungdomshus.Kjell G. Teigen (FRP) tok opp sitt forslag fra formannskapet og la frem følgende forslag:Behandling av en eventuell godkjennelse av <strong>Forprosjekt</strong>et Kulturhuset Østre Brygge utsettestil 2013.Kjell G. Teigen (FRP) fremmet i tillegg følgende forslag:Bystyret ber administrasjonen utarbeide et forslag, sammen med ungdomsutvalget, hvor Grottaog midler som er satt av til den tas ut av kulturhusprosjektet. Midlene benyttes til et nyttungdomshus i byen, som ”erstatningsareal” for Gamle Postens aktiviteter. Dette vil være isamsvar med tidligere vedtak i bystyrets og i tråd med Ungdomsutvalgets egne ønsker vedr.fremtidig drift av de aktiviteter som i dag blir ivaretatt i Gamle Posen.Forslagene fra Kjell G. Teigen (FRP) og Gro Lorentzen (SV) ble sammordnet slik at forslaget fraKjell G. Teigen ble et fellesforslag fra FRP og SV.Forslaget fra Kjell G. Teigen (FRP) om behandling av en eventuell godkjennelse av <strong>Forprosjekt</strong>etKulturhuset Østre Brygge utsettes til 2013 fikk 13 (FRP) stemmer og falt.Forslag til vedtak pkt. 1 og 2 ble vedtatt med 36 mot 13 (FRP) stemmer.Fellesforslaget fra FRP og SV fikk 18 stemmer og falt.VEDTAK:1. <strong>Forprosjekt</strong> for kulturhus Østre brygge godkjennes innenfor en kostnadsramme på 220 millkroner.2. Orkestergrav prosjekteres som opsjon, om mulig innenfor kulturhusets vedtatte kostnadsramme.1


SaksframleggPlanlagt for fremleggelse i:Arkiv: 09/1031-1Utvalg for barn, unge og kulturFormannskapetBystyretSaksbehandler: Torbjørn Øverland/Terje MadsenKULTURHUS ØSTRE BRYGGE - GODKJENNING AV FORPROSJEKTForslag til vedtak:1. <strong>Forprosjekt</strong> for kulturhus Østre brygge godkjennes innenfor en kostnadsramme på 220 millkroner.2. Kulturhuset bygges uten orkestergrav.<strong>Porsgrunn</strong>, den 30.04.09Egil JohansenrådmannMorten Næsskommunalsjef


VEDLEGG UTENFOR SAKSKARTET1 <strong>Forprosjekt</strong>tegninger mars 20092 <strong>Forprosjekt</strong>omtale mars 2009 (Sammendrag)3 Perspektivskisse april 2009BAKGRUNN FOR SAKENI 2005 behandlet bystyret to saker om kulturhus; sak 0048/05 - Kulturarenaer i sentrum - utviklingav Folkets Hus til Folkets KulturHus og sak 0063/05 - Tilbud om kjøp av Folkets Hus. I sistnevntesak gjorde bystyret følgende vedtak:1. ”<strong>Porsgrunn</strong> kommune avslår tilbudet om kjøp av Folkets Hus, inklusive ansatte.2. Adm. bes om å definere funksjons- og arealbehov for et framtidig kulturhus på Østre brygge.3. På bakgrunn av dette utlyses det en arkitektkonkurranse basert på ide, arealutnyttelse,materialvalg, estetikk og en pris-/kostnadsanalyse.4. Saken legges fram for bystyret til behandling våren 2007.5. Bystyret ber rådmannen utrede alternativ finansiering gjennom et OPS (offentlig privatsamarbeid) for nytt kulturhus.”.Med bakgrunn i vedtakets punkt 2 ble det sommeren 2006 satt i gang arbeid med å definerefunksjons- og arealbehov. En brukergruppe med representanter fra <strong>Porsgrunn</strong> Musikkråd, Rytmiskmusikk /konsertarrangører, Teater, Dans, Kunstformidling, Ungdomsråd/utvalg, brukere av GamlePosten, <strong>Porsgrunn</strong> kommune ved virksomhetene: Kulturskolen, Kultur, idrett og fritid deltok aktivt iprosessen.Det ble utarbeidet tre alternativer. De forskjellige alternativene hadde ulike ambisjonsnivåer ogderved også ulike investeringskostnader. Bystyret valgte i sak 12/07, behandlet 01.03.07, å leggebrukergruppas alternativ til grunn for arkitektkonkurransen innenfor en kostnadsramme på 190 millkroner.Arkitektkonkurransen hadde to overordnede mål. Det ene var å velge en design/arkitektur somsvarte best på de kriterier som var oppgitt i konkurransen samt en arkitekt som skulle samarbeidemed oss i den videre utviklingen av bygget. Vinnerutkastet, som en enstemmig jury sluttet seg til,svarte godt på oppgaven, men måtte bearbeides på flere områder. Mellom annet var Gamle Postensutadrettede virksomhet i begrenset grad ivaretatt i arkitektutkastene.Husstyret på Gamle Posten, Ungdomsutvalget og alle ungdomspolitiske partier utformet et forslagder Grotten ble foreslått som permanent erstatning for Gamle Posten som ungdommens uformellemøteplass. Den kulturelle delen av dagens ungdomstilbud på Gamle Posten; scenisk virksomhet ogrockeverksted i de mobile rockecontainerne, ønsket ungdomsrepresentantene naturlig nok lagt tilkulturhuset. Videre ble det påpekt av husstyret på Gamle Posten at Grotten også kunne benyttes iforbindelse med arrangementer i Rådhusamfiet som backstage/serveringssted.Bystyret tok i sak 86/07, behandlet 03.09.07, arkitektkonkurransen til orientering og gjorde forøvrig følgende vedtak:1. Resultatet av arkitektkonkurransen tas til orientering.2. Bystyret ber om at det utarbeides et skisseprosjekt basert på vinnerutkastet innenfor enkostnadsramme på kr. 190 mill. I skisseprosjektet dimensjoneres felles tekniske anlegg for fullutbygging. Bystyret forutsetter fortsatt bred brukermedvirkning.3. Gamle Postens åpne utadrettede virksomhet lokaliseres til Rådhusgrottene, hvor Barnas Dag idag har lagerplass. Det settes umiddelbart i gang arbeid med å skaffe Barnas Dag alternativelokaler.3


SkisseprosjektetTil grunn for skisseprosjektet lå arkitektens skisser, budsjettrammen på 190 mill kroner samtbystyrets forutsetning om at den utadrettede virksomheten til gamle Posten skulle lokaliseres tilgjenværende del av Rådhusgrottene.Kalkylene viste at arkitektkonkurransens utkast ville overstige bystyrets kostnadsramme med 78mill kroner. Det ble derfor, sammen med brukergruppa, foretatt reduksjoner på areal, rom ogfunksjoner. For å holde seg innenfor bystyrets vedtatte ramme på 190 mill kroner reduserteadministrasjonen prosjektet mer enn brukergruppa ønske. Brukergruppas forslag løste allehovedfunksjoner, men ville overstige investeringsrammen med 30 mill kroner. Av hensyn tilhelheten valgte rådmannen å synliggjøre alle 3 alternativene:Alternativ 1 Bystyrets bestilling Budsjettramme 190 mill kronerAlternativ 2 Brukergruppas ønske Budsjettramme 220 mill kronerAlternativ 3 Resultat av arkitektkonkurransen Budsjettramme 268 mill kronerI sak 60/08, behandlet 19.06.08, gjorde bystyret følgende vedtak:1 Skisseprosjekt for kulturhus Østre brygge godkjennes. Alternativ 2 danner grunnlag for videreplanlegging og bygging innenfor en kostnadsramme på kr. 220 mill.2 Kulturhuset ferdigstilles i løpet av 1. halvår 2012.3 Det legges fram egen sak om drift, driftsorganisasjon og driftsbudsjett i løpet av 1. halvår 2009Det søkes mest mulig bruk av allerede eksisterende personellressurser.4. Det prosjekteres orkestergrav inn i planene. Denne skal kostnadssettes for seg selv.5. I forhold til fremdrift, bygningsmessig og økonomisk, skal formannskapet holdes løpendeinformert.FORPROSJEKTETGenerelt<strong>Forprosjekt</strong>ets funksjon er å gå dypere inn i prosjektet enn det som skjer i skisseprosjektet. Dettegjelder både i forhold til tomt, grunn, nabobebyggelse, spesielle trafikale forhold og ikke minstfunksjonene til- og i de enkelte rommene/delene av bygget. Brukerne har også i denne delen avprosjektet vært viktige premissgivere både ved å beskrive nærmere hvordan de ønsker å brukebygget og hyppigheten av de enkelte aktiviteter. Dette er samlet i egen romfunksjonsrapport og detsåkalte Årshjulet. Sistnevnte omtales nærmere i egen sak om drift.Fokuset er å planlegge et bygg som er godt tilrettelagt for både den besøkende og den framførende.TOMT OG GRUNNFORHOLDReguleringGjeldende reguleringsplan for området ble godkjent 12.05.2005. Den la til rette for ulik arealbruk -til offentlig formål, gater/veier, verneverdig bebyggelse, etc. Ingen av deltakerne iarkitektkonkurransen klarte å holde seg innenfor formålsgrensene, og da utkast var valgt bleprosessen med ny plan igangsatt, som planlegges sluttbehandlet i bystyret 28.05.09.GrunnforholdGrunnforholdene i området er vurdert i flere omganger. I forbindelse med utarbeiding avreguleringsplan for aktuelt område ble det gjennomført en risikoanalyse; Risikoanalyse forleirskred, <strong>Porsgrunn</strong> sentrum, Norges Geotekniske Institutt (NGI) -rapport 20041727-1 av04.04.2005.


Denne rapporten sammen med senere rapporter og notater konkluderer med at det må gjennomførestiltak i <strong>Porsgrunn</strong>selva for å motvirke erosjon av elvebunnen. I tillegg må det gjennomføres analyserog iverksettes tiltak på bakgrunn av disse for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning avgrunn og bryggekonstruksjon. Norges vassdrag- og energidirektorat, NVE, arbeider med planer forerosjonssikring i <strong>Porsgrunn</strong>selva. Disse tiltakene er primært knyttet opp mot sikkerheten tileksisterende bebyggelse.Det er nå foretatt geotekniske undersøkelser for det aktuelle byggeområdet. Disse konkluderer medat grunnforholdene er relativt jevne i området. Under et topplag på et par meter består løsmasseneav sandig silt som gradvis går over til leiere ned til en dybde på ca. 25 m. Derunder er det fastemasser av antatt sand ned til en dybde på ca. 40 m – 50 m hvor det antas å være fjell. Forbyggingen medfører dette at bygget må fundamenteres på peler til fjell eller masser medtilstrekkelig bæreevne.KaiaI forbindelse med grunnundersøkelsene har også kaia blitt vurdert både ved dykker-undersøkelse ogoppgraving innenfor kaikonstruksjonen. Konstruksjonen vurderes til å være i god forfatning.Kaikonstruksjonen blir for øvrig i sin helhet liggende på utsiden av bygget.Infrastruktur i grunnenDet vil bli nødvendig å legge om deler av vann- og kloakknettet i området Floodeløkka som følgeav bygging av nytt administrasjonsbygg for Skagerak Energi og kulturhuset. Det som særlig berørerkulturhuset er 600 mm spillvannsledning som går midt på kaia fra dagens nedkjøring og ned tilStangsgate. Omlegging av ledninger som følge av Skagerak Energi sin utbygging gjør at det bliretablert ny pumpestasjon i Reynoldsparken. Ledning omtalt ovenfor flyttes da ut i elva og vil ikkepåvirke byggeplanene teknisk. Kostnadsmessig vil kulturhusprosjektet ta sin forholdsmessige del avomleggingenStorgataDet ligger inne i kommunens planer at Storgata skal rustes opp på strekningen fra Rådhusplassen ogforbi Reynoldsparken. Disse tiltakene er ikke en del av kulturhusprosjektet og vil kreve egenbevilgning. På samme strekningen skal også Skagerak Varme føre fram fjernvarmeledninger somblant annet skal forsyne kulturhuset og Skagerak Energi med varme. Sett i forhold til framdriften tilbyggingen av kulturhuset og Skagerak Energi sitt bygg vil det være riktig og kostnadsbesparendeog gjennomføre dette i en operasjon, og da i slutten av kulturhusets byggeperiode.StrandpromenadenStrandpromenaden vil ikke bli påvirket av kulturhusbyggingen bortsett fra i byggeperioden hvorden vil bli stengt. Utenfor kulturhuset blir den ca. 6 m bred, dvs. ca. 1,5 m bredere enn i dag. Iområdet ved Reynoldsparken vil den bli mer knyttet til parken og derved være med på å hevetotalopplevelsenErosjonssikring/rassikring av <strong>Porsgrunn</strong>selvaTidligere utredninger gjennomført av NGI på vegne av NVE, konkluderer med at sikkerheten motleirskred på strekningen fra Midtbyen (Minneparken) og opp til Osebakken ikke er tilfredsstillende.Fra tidligere er det gjennomført sikring på oversiden av Osebakken. Faregraden varierer, men for åsikre både eksisterende bebyggelse samt legge til rette for ny er det satt krav til at tiltakgjennomføres. Det er søkt samarbeide med Staten v/NVE for planlegging, gjennomføring og ikkeminst finansiering av tiltaket.


FUNKSJONER I KULTURHUSETInnhold og muligheterDet vil være flere brukergrupper i kulturhuset; publikum, ungdom, kulturaktører, artister ogpersonalet. Publikum og besøkende er alt i fra de som kjøper billetter til et arrangement i en avsalene, til besøkende i kunsthallen, til skoleklasser i MAGDA til bedriftskunder som har seminar ikulturhuset. De besøkende skal blant annet ivaretas med garderober og toalett, informasjon,universell utforming og gode kulturopplevelser.Ungdom er en annen viktig brukergruppe i huset både som produsenter og som publikum. Ungdomvil være brukere av huset gjennom MAGDA, Bæremeisen og Kulturskolen, gjennom lag ogforeninger, kor og korps som har arrangementer i salene, gjennom egne initiativer ved å arrangerekonserter, LAN og diskotek og som et treffsted, da spesielt i ”Grotta”.I tillegg vil kulturhuset bli en arbeidsplass. De skal ivaretas med gode arbeidsforhold, personalrom,kontorer og funksjonelle løsninger for driften av kulturhuset.Rom for scenekunstStorsalen blir <strong>Porsgrunn</strong>s storstue og er langt på veg skreddersydd for kor, korps og akustiskekonserter. De justeringsmuligheter av teknisk karakter som er lagt inn vil gjøre at salen ogsåfungere godt til teater og scenekunst. Storsalens størrelse og utrustning ivaretar salen som enregional scene.<strong>Porsgrunn</strong> Internasjonale Teaterfestival (PIT) og Grenland Friteater (GF) vil være aktive brukere avkulturhuset, i begge salene og prøvesalen. PIT og GF er allerede regionale, nasjonale oginternasjonale aktører, og kulturhuset vil være med å utvikle deres virksomhet videre. Både medtanke på visning av egenproduksjoner og hva de kan hente til regionen av forestillinger under PIT.Under PIT vil hele huset være en del av festivalen. GF har også andre arrangement de vil utviklevidere i kulturhuset slik som scenekunst for barn og UPOP dager / international week som de har idesember hvert år. For GF sin virksomhet betyr storsal at man kan produsere større innendørsforestillinger.Grenlandsregionen har et godt og blomstrende scenekunstmiljø. Grenland dansekompani ogsamtidsdans er en annen viktig bruker og premissleverandør for utviklingen av kulturhuset. Med enprøvesal som er skreddersydd for dans og storsal som blir godt egnet til visning av dans. Båderommessig, teknisk og akustisk. Dette vil gi gode muligheter både for egenproduksjoner ogvisninger av eksterne dansegrupper, både nasjonale og internasjonale. Dansemiljøet vil også jobbemed workshops og kompetanseheving. Kulturhuset vil være en arena for dans, slik at dansekunstskal få et bredere ståsted i regionen.Musikkteater og operamiljøet er et annet regionalt og blomstrende miljø som ønsker å ta i brukkulturhuset. Det er dette miljøet, sammen med kulturskolen, som har vært opptatt av orkestergrav.Den salen som blir best tilrettelagt for scenekunst er storsalen, både rommessig, teknisk og akustisk.Storsalen,Storsalen er en flerbrukssal som skal benyttes til et bredt spekter av aktiviteter. Den viktigsteaktiviteten er sceneframføringer til et sittende publikum i amfi. Samtidig vil salen kunne benyttesmed flatt gulv og evnt. oppbygget scene. Den bakerste messanin får fast amfi, mens salen i plan 1får skyvbart amfi.Gulvene i stor og liten sal vil ta hensyn til behov for svikt ved dans og ballett.


KlubbscenenKlubbscenen er bygd opp slik at den kan fungerer uavhengig av resten av huset med egen inngang,toalettopplegg, garderobe og fast bar. Klubbscenen er spesielt tilrettelagt for rytmisk musikk, medsaksescene, teknisk infrastruktur og akustisk. Kulturhuset er tilrettelagt for rytmisk musikk både påøvingssida med egne rom for øving og for konserter. Miljøet på rytmisk musikk er voksende, ogGrenland vil med denne klubbscenen få en ny regional arena for denne typen konserter. De viktigstearrangørene av konserter i klubbscenen kan være Rockeklubben i <strong>Porsgrunn</strong> (RIP), Grenlandjazzforum og lignende arrangørsammenslutninger. Klubbscenen vil også egne seg godt forungdomsarrangementer, da spesielt konserter med forsterket musikk og diskotek. Klubbscenen vilogså være en god visningsarena for ungdom der de kan holde egne konserter. Det er kort vegmellom Rockefabrikken som er øvingsrom, og klubbscenen som blir framføringsarenaen.I tillegg har Klubbscenen en flerbruksfunksjon som en liten sal for mindre teaterproduksjonerknyttet til PIT (<strong>Porsgrunn</strong> Internasjonale Teaterfestival) og Grenland Friteater, til barneteater pålørdagformiddag og til mindre konserter for kulturskolen og for lokalt kulturliv. Klubbscenen vilved å kjøre inn amfi fungere som lillesal.Dette vil også være en god arena for prøver og mindre produksjoner. Salen blir lagt opp med enrimelig leie, og vil egne seg som en arena for utprøving.ProduksjonKulturhuset skal også være en produksjonsarena, spesielt for teater, dans og musikk. Men også nårdet gjelder samtidskunst i kunsthallen. Prøvesalen og klubbscenen er viktige produksjonsarenaer forscenekunst. Kulturhuset vil huse mange ulike miljøer innen ulike uttrykk, og vil derfor fungere somen ny møteplass som igjen vil generere nye samarbeidsformer og nye sjangreoverskridende uttrykk.PrøvesalEnkel sal med hovedvekt på dans. Det vil være åpent for all form for øvelse. Når størreoppsetninger i storsalen krever økt garderobe plass vil denne salen bli benyttet til fellesgarderobefor opptredende.Rytmisk musikkRytmisk musikk har fått en sentral og viktig funksjon i kulturhuset, med tilpasset klubbscene.Denne scenen for musikkformidling av rytmisk musikk vil være av regional betydning, dette gjelderrock, blues og jazz, world music og pop. Klubbscenen vil også egne seg til sjangre overskridendemusikkuttrykk, samtidsmusikk og elektronika. Det vil også være en arena for konsertkonseptet tilkunsthallen.RockefabrikkenKulturhuset får 4 rockecontainere som fungerer som øverom for rockeband. Disse bandene vil fåtilgang til klubbscenen for konserter. Det vil gi en god dynamikk mellom prøver, visninger ogsamspill mellom etablerte musikere og unge uetablerte musikere.Grotta”Grotta” er en integrert del av kulturhuset og er ungdommens uformelle treffsted, med kafè ogmøterom. Der møtes man for en prat og planlegger arrangementer i salene i kulturhuset. Det er ogsået eget romslig møterom som kan brukes av ulike typer ungdomsorganisasjoner og grupper.”Grotta” kan romme mindre arrangementer inntil 70 personer, men arrangementer utover detteomfanget som konserter, diskotek og LAN må arrangeres i klubbscenen eller storsal. ”Grotta” ogRockefabrikken vil driftes av blant annet en egen ungdomsprodusent som er en del av staben påkulturhuset, dette vil gi en god dynamikk mellom prøver, planlegging og arrangering for ungdom.Grenland kunsthaller en av de regionale funksjonene i kulturhuset. Her samarbeider <strong>Porsgrunn</strong> kommune, <strong>Porsgrunn</strong>


kunstforening og Telemark fylkeskommune. Dette vil utgjøre et tyngdepunkt i regionen med fokuspå samtidskunst. Kunsthallen vil gi muligheter for utvikling av det fleksible, eksperimenterende ognyskapende innen dette feltet.Grenland kunsthall vil være en egen driftsorganisasjon, en videreføring av <strong>Porsgrunn</strong> kunstforeningog Stiftelsen Arena Kunstforemidling, som leier lokaler i kulturhuset. Der er utarbeidet enintensjonsavtale mellom Telemark fylkeskommune, <strong>Porsgrunn</strong> kommune og <strong>Porsgrunn</strong>kunstforening på de regionale funksjonene i Grenland kunsthall. Denne ble vedtatt i hovedutvalgenepå fylket og i kommunen i februar 2009. Denne avtalen er med å sikrer kulturhuset regionaltinvesteringstilskudd og danner grunnlaget for en knutepunktfinansiering av drifta i kunsthallen.KunsthallTakhøyde 6 m (Naturlig overlys). Ambisjonen med kunsthallen er å ha et best mulig rom forvisning av samtidskunst. Ut over tradisjonell billedkunst også video, lyd, performance, installasjon,skulptur, foto osv.VideovisningsromRommet prosjekteres lydtett og har felles kabelinfrastruktur med kunsthallen. Fast tilkobling formonitor, projektor, lyd og IT. Publikumskapasiteten blir på ca 20 personer pr visning.TårnrommetEt av møterommene i tårnet blir også kablet fra kunsthallen slik at dette blir en god arena forworkshops og møter knyttet til produksjon og formidling.MAGDAGrenland kunsthall har et ansvar for å drive aktiv kunstformidling til barn og unge. Dette tilbudetblir ivaretatt i et eget pedagogisk rom. Dette rommet blir også tilrettelagt med teknisk infrastruktursamt vann, vasker og benker som et verksted. Dette rommet vil være i bruk i ukedager avbarnehager og skoler i regionen, kulturskolen på kveldstid og med opplegg rettet motfamiliepublikummet i helgene.KonsertkonseptPå samme måte som f eks Landmark/Bergen kunsthall, vil også Grenland kunsthall trekke noeaktivitet inn i klubbscenen med arrangement i konsertformat, arrangert i samarbeid med ROM3,Grenland Jazzforum etc.Det vil også bli arrangert foredrag og seminarer i klubbscenen i tilknytning til ustillingsprogrammeti kunsthallen, spesielt i sammenheng med utstillingene med internasjonale kunstnere eller spesielletema.FellesarealerKaféDet er avsatt areal i Nedre foajé til servering. Dette arealet ligger som en opsjon i forprosjektet, ogvil komme inn i prosjektet gjennom en avtale med en driver.Serveringsarealet skal være en integrert del av foajeen og publikum må kunne benytte arealet uten åføle kjøpepress. Det er et mål for serveringen at det blir et møtested der folk treffes, både ung ellergammel. Det skal være godt å være i huset. Et vellykket serveringskonsept kan trekke mye folk ogkan være med på å forsterke opplevelsen av å være der hvor ”alle” er. Serveringens åpningstid vilfølge kulturhuset.FoajéØvre og nedre foajé er publikumsarealer. Her vil det være resepsjon, publikumstoaletter,garderober, sittegrupper og informasjonstavler. Foajeen skal også være en enkel arena for mer


spontane hendelser tilrettelagt på et enkelt podium med noe lys / lyd. Det stilles ikke store krav tilteknisk utrustning, men er mer å regne som et ”innendørs torg”.AdministrasjonsavdelingPersonalet vil få sine kontorer og personalrom i 3. og 4. etasje i enden av storsal, samt nede iresepsjonen i øvre foaje. Her er personalet ivaretatt med garderober, toalett, møte – og spiserom,kontorer og arbeidsrom for teknikerne.UtstyrAlle salene vil få en grunnutrustning med hensyn på lys, lyd og sceneteknisk utstyr.Styringssystemet samles sentralt i et teknisk rom. På denne måten er hele huset teknisk sette kopletsammen og de ulike funksjoner kan derfor styres fra flere steder ved hjelp av mixepulter eller overIT-systemet. Aktiviteter og forestillinger som krever mer, eller spesielt utstyr, kan leies inn ogkoples opp mot husets tekniske infrastruktur.Det vil bli montert skinnesystemer i begge salene slik at disse kan brukes som ”blackboxer”.Vinduene i salen kan totalblendes. Under taket blir det montert gangbare broer for betjening av lysog lydutstyr.EnergisystemBystyret har i forbindelse med handlingsplan vedtatt at det ved utbygginger skal vurderes ulikeenergibærere dersom tiltaket ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Rådhuskvartaletligger innenfor konsesjonsområdet og bygget vil derfor bli tilknyttet opp dette nettet.Universell utformingUniversell utforming har vært sentral i utformingen av bygget. Ambisjonene er at bygget skal gi etgodt tilbud og være tilgjengelig for alle – både besøkende, opptredende og ansatt.Hovedstrukturen med 6 selvstendige bygningskropper forbundet med innvendige gater gir godoversikt og gjør det enkelt å orientere seg. Fra både kaiplan og Storgateplan vil det være trinnfrieadkomster og internt i bygget blir det montert 2 heiser for vertikal persontrafikk.I fellesarealene blir det anlagt ledelinjer. Ellers vil fargebruk/kontrastfarger bli benyttet. I bygget erdet satt høye krav til de akustiske forholdene og i alle rom med høytaleranlegg blir det montertteleslynger.UtomhusUtomhusarealet tilknyttet kulturhuset strekker seg fra Rådhusamfiet i sør til og medReynoldsparken i nord. I parken vil en i størst mulig grad søke å beholde trærne, men myke oppgressletten og knytte den nærmere opp mot strandpromenaden. Varelevering og nedkjøring fraStorgate vil skje med en tverrforbindelse mellom parken og kulturhuset. Arealene langs Storgata vilmaterialmessig bli harmonisert med det som benyttes for øvrig i gata.ParkeringI bestemmelsene til reguleringsplanen er det satt krav til 0,1 parkeringsplass pr. sitteplass og forkafeteriaen er kravet 0,2. Totalt sett betyr dette et parkeringsbehov på ca. 65 plasser.Med hensyn til handicapparkering er kravet at 10 % av plassene skal forbeholdes denne gruppen. Iplanene ligger det derfor at 2 plasser skal etableres på kaiplan med kortest mulig avstand tilinnganger, 2 plasser i Storgata rett utenfor inngangen og 2 plasser ved apotekerbygget. I tillegg blirdet 2 plasser for av- og påstigning nær knyttet til inngangen fra Storgata.I forslag til ny reguleringsplan blir det satt krav til at kulturhuset må dekke sitt parkeringsbehovmed plasser innenfor en radius på 300 m. For å illustrere dette betyr det at parkeringen på gamleUrædd ligger innenfor.


Det er tidligere antydet at det kunne vært aktuelt med et samarbeide med Skagerak energi ogbenyttet deres plasser i parkeringskjelleren etter arbeidstid når disse ikke er i bruk.Tilgjengeligheten blir imidlertid noe redusert og det vil derfor være bedre å legge denneparkeringen til et mulig nytt parkeringshus som planlegges mellom Lilleelva og jernbanen.OrkestergravI <strong>Porsgrunn</strong> har vi et levende operamiljø, og ”operagutta” opptrer både på nasjonale oginternasjonale scener. Ved å ha en orkestergrav i storsal vil kommunen legge til rette for både egneoperaproduksjoner og for turnerende operaforestillinger. I tillegg vil en orkestergrav legge til rettefor større musikkteaterproduksjoner og forestillinger, der amatører og profesjonelle kan arbeidesammen. En orkestergrav vil bidra til å videreutvikle et allerede eksisterende og godt opera ogmusikkmiljø, og vil gjøre det mulig å vise publikum i <strong>Porsgrunn</strong> dette sceneuttrykket. Utenorkestergrav vi denne muligheten bli betydelig redusert eller forsvinne.Orkestergraven vil bli liggende i forkant av scenen og få et areal på 75 m 2 noe som gir plass til etorkester med 50 musikere. Orkestergraven utstyres med løftebord som går i store deler av salensbredde og ca. 2,5 m utenfor scenekanten.Når orkestergraven er i bruk vil den redusere antall sitteplasser. I nedre amfi vil dette bety 100 færreplasser enn normaloppstilling for skyveamfiet.Bygging av orkestergrav vil by på noen utfordringer både rent teknisk og kostnadsmessig. Bunnutgraving vil bli liggende 1,2 – 1, 5 m under normalvannstand i elva. Det er en viss fare for atvanninntrengning kan bli et problem i byggeperioden. Det knytter seg også usikkerhet til om detved utgraving oppstår setninger i grunnen i Storgata og bebyggelsen på østsiden av gata. Årsakenher ligger i at bunn orkestergrav blir liggende ca. 7 m lavere enn nivået i Storgata.Antatt kostnad for orkestergraven er kr. 9 mill.TrafikksituasjonDe nye byggene som planlegges oppført i Floodeløkkaområdet, kulturhuset og Skagerak Energi sittkontorbygg, vil påvirke trafikksituasjonen dels midlertidig dels permanent. Som følge av byggingav nytt kulturhus vil parkeringen på Østre brygge forsvinne. Det foreligger imidlertid planer forbygging av nytt parkeringshus i øvre bydel som vil erstatte disse plassene. Vegføringene i områdetblir også endret. Skagerak Energi sitt bygg krever blant annet at gata Floodeløkka flyttes. Beggedisse forholdene blir imidlertid ivaretatt i ny reguleringsplan.I byggeperioden, som kan bli sammenfallende for både kulturhuset og Skagerak Energis bygg, mådet påregnes trafikkproblemer. Det er stor sannsynlighet for at Storgata helt eller delvis må stengesmellom Floodeløkka og Rådhusplassen i deler av byggeperioden for kulturhuset. Når framdriftenfor de ulike tiltakene i området er bedre kjent, må konsekvensen kartlegges nærmere, oginformasjon gis.Framdrift.Forannevnte rassikring vil være en forutsetning for å kunne bygge langs elva på strekningen fraMidtbyen til Osebakken, og vil måtte gjennomføres uavhengig av byggingen av kulturhuset.Gjennom egen sak vil formannskapet bli informert om disse arbeidene. Samordningen av disse toprosjektene, rassikring og kulturhus, er derfor viktig. I utgangspunktet må sikringsarbeidene langselva være gjennomført i sin helhet, før arbeidet med kulturhuset kan starte. I det videre arbeidet vildette måtte avklares nærmere med NVE. Byggestart og derved også åpningen av kulturhuset, vilpåvirkes av framdriften av sikringsarbeidene. Administrasjonen vil imidlertid fortsetteplanleggingen av kulturhuset som om byggestart blir i august 2010 og åpning i 2012, menfinansiering og framdrift av sikringsarbeidene kan påvirke disse tidspunktene. Foreløpig arbeider vimed en framdrift som følger de planer som ble skissert i skisseprosjektet. Byggingen i gjenværende


del av Rådhusgrottene for etablering av ”Grotta” vil starte vinteren 2010 slik at de står ferdige og ertatt i bruk før sommerferien 2010. Under forutsetning av at rassikringsarbeidene i elva ergjennomført kan bygging av kulturhuset starte i august 2010 og stå ferdig i mai 2012.Hovedpunktene i framdriftsplane ser derfor slik ut:Godkjenning av forprosjekt Mai 2009Grotta ut på anbud Nov. 2009Kulturhuset ut på anbud Nov. 2009Byggestart Grotta Feb. 2010Innflytting Grotta Juni 2010Byggestart kulturhuset Aug. 2010Åpning kulturhuset Mai 2012.Endring i forhold til skisseprosjektI planleggingen har det hele tiden vært fokus på kostnader. På tross av dette viste kalkylene iforprosjektsammenheng at prosjektet gikk ut over bystyrets vedtatt kostnadsramme med ca. 16 millkroner eller ca 7%. Dette er innenfor den nøyaktighetsgrad et skisseprosjekt baserer seg på. Det harderfor vært nødvendig å gjennomføre reduksjoner/senke ambisjonsnivå. Førende for dennegjennomgangen har vært at en i minst mulig grad fjerner hovedfunksjoner og heller reduserer påfasiliteter og utstyr som ikke er et absolutt krav eller som kan suppleres på sikt. Det opplyses forøvrig at det på flere av reduksjonen vil bli innhentet opsjonspriser og at tiltakene kan gjennomføresdersom totalrammen tillater det.I forhold til det som lå inne i skisseprosjektet er det hovedsakelig kafe og kjøkken dette har gått utover. Ventilasjon, innredning og utstyr er i sin helhet fjernet, men arealene beholdt. Her vil det væremulig å leie ut arealet med den klausul at aktuell driver står for nødvendig investeringer, slik drivervil ha det. Det bemerkes at dette vil gå noe ut over leieinntektene, og det er derfor ikke lagt inn noenleieinntekter fra kaféen i kulturhusets driftsbudsjett.På utstyrsiden er noe fjernet og terskelen for å måtte leie inn ekstrautstyr er blitt lavere. På tross avdette må det sies at kulturhuset fortsatt er godt utrustet i forhold til de aktiviteter som det er planlagtfor.Utomhusanlegget er blitt betydelig redusert. I Reynoldsparken har en gått ned på kvaliteten ogtilvarende på trafikkarealer. Det hadde også vært ønskelig i større grad å legge gatevarme for dervedå lette tilgjengeligheten samt redusere vintervedlikeholdet samt tillatt en større variasjon igatebelegget for å skape mer liv i særlig trafikkarealene. Begge disse forholdene erkostnadsdrivende og derfor holdt på et minimum. Skagerak Energi har imidlertid sagt seginteressert i å samarbeide om utomhusanlegget, men forholdene rundt dette er ikke endelig avklart.Prisstigningen i kalkylen er redusert. I skisseprosjektet ble framtidig prisstigningen vurdert til åligge på 6,5 %. Statistikkene viser nå en betydelig lavere prisvekst enn tidligere. Det er storusikkerhet knyttet til framtidig økning, men det er lite sannsynlig at økningen blir tilsvarende den enhadde i ”gullalderen” tidlig i dette årtusen.OPAK har, i tillegg til å kontrollere en del tyngre poster i kalkylen, også vurdert prisstigningen.Deres kalkyle munner ut i en prisvekst på 15 mill kroner, men hviler også på et usikkert grunnlag daSSBs prognoser er begrenset til 2010. Prisstigningen er derfor satt til 15 mill kroner.


INVESTERINGGenereltI behandlingen av skisseprosjektet, sak 60/08, vedtok bystyret en kostnadsramme på 220 mill.kroner. Det ble samtidig vedtatt at det skulle prosjekteres orkestergrav som skulle kostnadssettes forseg selv. Bystyrets vedtak sammen med skisseprosjektplanene har dannet grunnlaget forforprosjektet.De ulike rådgiverne har nå kostnadssatt sine fag og på bakgrunn av disse kalkylene er det utarbeideten forprosjektkalkyle. Kalkylen er gjennomgått av OPAK og deres vurderinger og forslag til evt.endringer er innarbeidet. Under vises tabell for de enkelte delene i prosjektetKulturhuset Grotta Kulturhus ogGrottaOrkestergrav Kulturhusm/Orkestergrav ogGrotta215 500 000 4 500 000 220 000 000 9 000 000 229 000 000Kalkylen har en sikkerhet på +/- 10%.Det har ikke vært mulig, uten å fjerne hovedfunksjoner i kulturhuset, å finansiere orkestergraveninnenfor budsjettet på 220 mill kroner. Selv om orkestergraven er liten i areal blir denuforholdsmessig kostbar å bygge. Dette har sammenheng med at grunnen lokalt må forsterkes ibetydelig grad og at sikringstiltakene, både i forhold til gjennomføringen og setningsproblematikken,blir kostbare.FINANSIERINGHandlingsplanBystyret behandlet i sak 120/08, 11.12.2008, handlingsprogrammet for perioden 2009 – 2012. Iinvesteringsbudsjettet for samme periode ble det vedtatt følgende avsetninger for bygging av nyttkulturhus:(Tidligere år) 2009 2010 2011 2012 Totalt(3 500 000) 18 000 000 98 500 000 75 000 000 25 000 000 220 000 000I henhold til skisseprosjektet er kulturhuset planlagt finansiert på følgende måte:Bruk av fond (”Skagerakmidler”) Kr. 100.000.000.-Merverdiavgiftkompensasjon Kr. 40.300.000.-Lån Kr. 79.700.000.-Totalt Kr. 220.000.000.-Tilskudd fra statenBygging av nytt kulturhus vil utløse tilskudd fra fylkeskommunen/staten. For regionale kulturhuskan det søkes om tilskudd inntil 1/3-del av totalkostnaden, mens det for lokale kulturbygg ytesinntil 1,5 mill kroner.Prosjektet er presentert for Kultur- og kirkedepartementet to ganger. Første presentasjon ble fulgtopp med søknad i januar 2008. Grunnlaget var bearbeidede planer fra arkitektkonkurransen. Tilsupplement til denne søknaden ble bystyrets godkjente skisseprosjekt ettersendt.Høsten 2008 ble det tatt ny kontakt med departementet og videreutviklede samt mer detaljerteplaner ble presentert i møte i oktober 2008. Innen fristens utløp januar 2009, ble det sendt nysøknad på til sammen 45 mill kroner.


Størrelsen på tilskuddet er usikkert. Usikkerheten ligger i hvor stor del av kulturhuset som anses åha regionale betydning og hvor mye som er å anse som et lokalt kulturbygg. Departementetopplyser at svaret på søknaden vil foreligge i løpet av høsten 2009.Mottatt statstilskudd vil gå til fradrag på låneopptak.DRIFTI forbindelse med behandlingen av skisseprosjektet, sak 60/08, vedtok bystyret i pkt. 3 at:” Detlegges fram egen sak om drift, driftsorganisasjon og driftsbudsjett i løpet av 1. halvår 2009. Detsøkes mest mulig bruk av allerede eksisterende personellressurser. ”Fyllestgjørende sak om dette legges fram samtidig med forprosjektsaken og det vises til denne. Hertas bare kostnadssammendraget med, som viser et fullt driftsår fra 2013, inkludert kapitalkostnader:Lønn, inkl sosiale kostnader og innleide vikarer*) 4 700 000Div adm kostnader 300 000Annonser markedsføring 500 000Utstyr, vedlikehold, service og sertifikater 300 000Aktiviteter / arrangementer 400 000FDV kostnader (500 kr x 3 600 m2) 1 800 000Kapitalkostnader **) 14 400 000Sum utgifter 22 400 000Leieinntekter Stor sal 1 100 000Leieinntekter liten sal 400 000Leieinntekter møterom med mer 100 000Lys og lyd 1 100 000Billettavgift 800 000Utleie Kunsthall 100 000Utleie kafeareal 0SUM inntekter 3 600 000Resultat 18 800 000*) Hvorav kr. 2 700 000 kommer fra intern flytting av personell.**) Ved beregning av kapitalkostnader er det tatt utgangspunkt i totalkostnaden. Det er videre brukten rentefot på 5,0 %. Avdrag på lån er medtatt i kapitalkostnadene med en avdragstid på 30 år.Rådmannens vurderingSkisseprosjektet er videreført i forprosjekt og viser et svært spennende og allsidig kulturhus. Bådeide- og konsept og funksjoner fra vedtatt skisseprosjekt er videreført.Kulturhuset slik det nå framstår i forprosjektet vil gi både kulturaktører, lag- og foreninger,befolkningen og næringsliv et svært godt og interessant kulturhus. Det vil også gi byen etattraksjonspunkt og strandpromenaden en revitalisering i denne delen av byen. Kulturhuset vil bli etmoderne og fleksibelt hus, der mange ulike kulturuttrykk vil kunne eksistere side om side. Goderommessige- og tekniske løsninger vil gi befolkningen gode kulturopplevelser og en effektiv driftav kulturhuset.


Orkestergrav har vært vurdert i prosjektet. Kostnader og teknisk løsning er omtalt tidligere i saken.Rådmannen er kjent med at et kulturhus uten orkestergrav setter begrensninger på hvilke typeproduksjoner som kan fremføres. Det er særlig innenfor sjangrene musikaler, enkeltemusikkteateroppsetninger og operaproduksjoner at orkestergrav etterspørres.Dersom orkestergraven skal etableres er det kostnadsmessig to mulige løsninger. Bystyrettilleggsbevilger 9 mill kroner eller bygget reduseres kostnadsmessig tilsvarende. I forhold tilsistnevnte mener rådmannen at det vil være uheldig å redusere på funksjoner som har en høyerebrukerfrekvens enn orkestergraven.Kostnadene med bygging av orkestergrav er som nevnt over kalkulert til 9 mill kroner og er etusikkert prosjekt, også anleggsteknisk. På bakgrunn av dette samt at byggingen vil gi en øktkapitalkostnad og derved en økning i kommunens driftsbudsjett på ca. kr. 650.000.- finnerrådmannen derfor ikke å anbefale at det bygges orkestergrav.Rådmannen mener likevel det er et godt kulturhusprosjekt som nå legges fram, i tråd med vedtattskisseprosjekt og innenfor kostnadsrammen.Rådmannens forslag til vedtak fremgår av sakens forside.<strong>Porsgrunn</strong>, den 30.04. 2009Egil JohansenRådmannMorten Næsskommunalsjef

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!