Organisering av folkehelsearbeidet i Hordaland

hordaland.no

Organisering av folkehelsearbeidet i Hordaland

Rapport organisering- Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland1


1.0 Innleiing ............................................................................................................................... 31.1 Arbeidsgruppa .................................................................................................................. 31.2 Mandatet ........................................................................................................................... 31.3 Avgrensingar og definisjonar ........................................................................................... 41.4 Om arbeidsprosessen ........................................................................................................ 42.0 Bakgrunn .............................................................................................................................. 52.1 Norconsult ........................................................................................................................ 52.2 Erfaringar frå andre .......................................................................................................... 52.3 Møreforsk - Underveisrapport Partnerskap for folkehelse ............................................... 62.4Tverrsektorielt samarbeid .................................................................................................. 63.0 Gruppa sine tilrådingar ......................................................................................................... 73.1 Utfordringar i kommunane ............................................................................................... 83.2 Avgjerande faktorar for eit vellukka folkehelsearbeid ..................................................... 83.3 Behov for støtte .............................................................................................................. 103.4 Verkemiddel ................................................................................................................... 103.5 Folkehelseaktørar ........................................................................................................... 113.6 Forslag til samarbeidsmodell ......................................................................................... 124.0 Oppsummering ................................................................................................................... 152


1.0 InnleiingSom eit ledd i arbeidet med å utarbeide ein regional plan for folkehelse i Hordaland har detvore sett ned tre undergrupper for å greie ut om nokre område det har vore behov for å sjånærare på. Desse var levekår, samfunnsplanlegging og korleis ein kan organisere arbeidetmed folkehelse best mogeleg i fylket. Denne rapporten er resultat av den siste gruppa sittarbeid. Folkehelselova pålegg fylkeskommunen tre oppgåver som er ulike, men ogoverlappande. Fylkeskommunen skal fremje arbeid med folkehelse i eigen organisasjon, gjeretilgjengeleg helsestatistikk og understøtte kommunane i deira folkehelsearbeid. Det erkommunane som har hovudansvaret for det lokale folkehelsearbeidet, med rådmann ogkommunestyre som øvste ansvarlege. Dei skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden ikommunen og bruke denne kunnskapen i planlegginga. Kommunane skal og leggje til rettefor samarbeid med frivillig sektor. Måten vi vel å organisere folkehelsearbeidet i Hordalandbør ta omsyn til krava i lova og leggje til rette for at alle partar best mogeleg blir gjort i standtil å oppfylle sine krav.1.1 Arbeidsgruppa• Håkon Matre (leiar), tidlegare ordførar i Masfjorden og styreleiar i RegionrådetNordhordland IKS• Grethe Fosse, kommuneoverlege i Radøy• Reidun Braut Kjosås, folkehelsekoordinator i Kvam og leiar for samarbeidsprosjektom folkehelse i Hardanger• Tone Ramsli, rådmann i Samnanger• Sigmund Olsnes, leiar for Fylkeseldrerådet• Aina Haugstad (sekretær), folkehelserådgjevar i Hordaland Fylkeskommune1.2 MandatetMandat for temagruppe: Organisering av folkehelsearbeidet i Hordaland - Samarbeid,samhandling, nettverk og kompetanse.BakgrunnPartnarskapsmodellen blei lansert som arbeidsform i St.meld.nr 16 ”Resept for et sunnereNorge (2002 – 2003)”. Målet er å skape synergi i arbeidet ved å arbeide meir langsiktig ogsystematisk i lag om utfordringane. I alle fylke blir samarbeidet mellom kommunar,fylkeskommune, statlege verksemder og frivillige organisasjonar organisert i partnarskap..Fylkeskommunen koordinerer partnarskapet. Partnarskapa har ulike måtar å organisere segpå, ulikt innhald og ulike ressursar knytte til seg.Med ny lov om folkehelse og samhandlingsreforma blir dette samarbeidet vidareutvikla ogutvida. Kommunane er etter lova den sentrale aktøren i folkehelsearbeidet. Vidare bliransvaret for folkehelsearbeidet lagt til kommunen som pliktsubjekt. Ansvaret kan ikkje lengerdelegerast til helsetenesta, men kommunen skal bruke alle sine sektorar for å fremjefolkehelse. Kommunen skal ha skriftleg oversyn over eigne helseutfordringar og bruke detsom grunnlag for prioritering av tiltak.Fylkesmannen og fylkeskommunen skal understøtte kommunane sitt arbeid.Fylkeskommunen skal vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket.3


Det har vore arbeidd med struktur for samarbeidet utan at det er blitt formalisert. Mangeaktørar på statlege, regionalt, kommunalt og interkommunalt nivå har ansvar for arbeidet. Deter behov for å utgreie korleis ein best arbeider saman om folkehelsearbeidet i Hordaland ogkva som vil vere ei føremålstenleg organisering på kommunalt nivå, på interkommunalt nivåog på fylkesnivå, samt i samarbeide med andre fylke.Planen skal ikkje gje bindande føringar for organisering på kommunalt nivå og påinterkommunalt nivå, men skal kunne gje tilrådingar for organisering på desse nivåa.Gruppa skal i sitt arbeide innhente informasjon frå aktuelle miljø.MandatArbeidsgruppa skalv Skildre hovudutfordringane til kommunane i Hordaland med omsyn til lokalorganisering, kompetanse og deltaking i folkehelsearbeidet.v Vurdere korleis folkehelsearbeidet kan forankrast i kommunane, og peike på faktorarsom er avgjerande for at kommunane skal lukkast med sitt folkehelsearbeid.v Greie ut kva behov det er for kompetanse- og nettverksstøtte i kommunane.v Greie ut ulike samarbeidsmodellar som tek sikte på å sikre kommunal deltaking ogregionalt samarbeid om folkehelsearbeid.v Vurdere organisatoriske verkemiddel og behova for verkemiddel knytt til drift avnettverk.1.3 Avgrensingar og definisjonarNår vi brukar omgrepet kommune legg vi i det primærkommunen; fylkeskommunen blir i detfølgjande konsekvent omtala som fylkeskommune for å skilje dei to ulike kommunenivåa.Omgrepet folkehelse blir omtala i samsvar med definisjonane i folkehelselova.Helsefremmande arbeid handlar om mogelegheit for medverknad og kunnskap.Helsefremmande arbeid legg til grunn at dei som opplever utfordringar og problem, og kanfinne dei beste svara på korleis ein kan løyse dei. Det krev at rammene tillett det og dei fårtilgong på den kunnskapen som er nødvendig.1.4 Om arbeidsprosessenGruppa har arbeida saman i litt over tre månader og har hatt fire møter. Etter første møtet vartdet sendt ei bestilling til ein underlagsrapport frå Norconsult. Denne vart utvida til og åomfatte ei spørjeundersøking til ulike kommunetilsette (Vedlegg 1). I tillegg til rapporten fråNorconsult har gruppa og arbeida med eiget underlagsmateriale. Det har vore lagt stor vekt påå lære frå andre sine erfaringar i tilsvarande typar arbeid. Tidleg i arbeidet vart det diskutertnokre problemstillingar knytt til å svare på mandatet. Det kan vere hensiktsmessig å kjenne tilutfordringsbiletet i fylket, før ein drøftar korleis ein skal organisere arbeidet med å komme det4


i møte. Det vart diskutert om ikkje denne gruppa helst skulle starta sitt arbeid etter at dei toandre hadde levert sine resultat. Det kunne gitt ein retning for arbeidet i form av å sjå pårelevante arenaer og samarbeidsaktørar. På den andre sida bør organiseringa ha eit langsiktigperspektiv og kunne vere robust nok til å tilpasse seg fleire ulike utfordringsbilete. Gruppa harderfor ikkje sett kronologien i arbeidet som nokon hemsko.Samansetninga i gruppa har etter vår oppfatning vore god, med det unntak av at denrepresenterer lite erfaring og kunnskap om den fylkeskommunale organisasjonen. Arbeidet igruppa har vore prega av aktive diskusjonar som har bidrege til å setje lys på utfordringar,behov, styrker og svakheiter. Konklusjonane i denne rapporten har ei samla gruppe bak seg.2.0 BakgrunnSjå vedlegga for utfyllande informasjon, her presenterast berre eit samandrag.2.1 NorconsultRapporten presenterar folkehelse som eit tverrfagleg felt. Det krev eit tverrfagleg arbeid sommå forankrast lokalt og innehelde godt samarbeid. Rapporten viser til samarbeid i nokrekommunar. Den trekker særskilt fram frivillig sektor. Vidare har det blitt gjort eispørjeundersøking i eit utval kommunar i Hordaland der målet var å få oversikt over kva forutfordringar kommunane såg i arbeidet med å leggje til rette for folkehelsearbeid.2.2 Erfaringar frå andreVi spurde folkehelseaktørar i dei andre fylka om kva for styrker dei så i sin måte å organisereseg på og kva for utfordringar dei såg. Vi spurte og om det var noko dei var særskilt nøgdmed og om dei hadde nokre tips til oss når vi no set i gang med vårt arbeid. Det er svært ulikemåtar å organisere seg på rundt omkring i landet. Hovudinntrykket er likevel at dei flestefylka verkar å vere nøgde med si organisering. Av dei 11 fylkeskommunane vi snakka medgir dei fleste ei eller anna form for økonomisk støtte til kommunane. Sju krev ikkje at detopprettast eigen stilling som folkehelsekoordinator. Tre fylker ser det som ei veldignødvendig støtte og oppmodar kommunane om å auke stillingsprosenten. Dei opplever og atkommunane gjer dette frivillig og prioriterar det høgt der dei har fått det til å virke. Firefylkeskommunar vurderer å trekkje støtta til folkehelsekoordinator. Nokre vurderar å brukepengane til dømes til å understøtte indirekte gjennom auka satsing på helseovervaking.Gruppa vil særskilt trekke fram nokre av tilbakemeldingane: Nordland har forplikta seggjennom sine kommuneavtalar til å komme på årlege kommunebesøk. Dei har og løftafolkehelse som eit eiget fagfelt og oppretta ein eigen folkehelseavdeling. Hedmark har ikkjepriortert støtte til folkehelsekoordinator, men legg stor vekt på faglig understøtting avkommunane, og tilpassar seg aktivt nye behov. Østfold la særskilt vekt på at omstillingsarbeider eit vanskeleg og langsiktig arbeid som fort kan skape motvilje i organisasjonane. Dei harlagt vekt på det politiske aspektet i folkehelsearbeidet. Ein ulempe med denne satsinga ogorganiseringa kan vere at frivillig sektor har fått mindre påverknad. Møre og Romsdal har lagtstor vekt på å vere synleg og å skape fellesskap og meiner dei gjorde lurt i å skape ein felleslogo for det regionale folkehelsearbeidet. Dei la og vekt på at det er identitet i stillingsstorleikog set krav om at folkehelsekoordinator skal ha minimum 50 % stilling.5


På 1990-talet vart miljøvern løfta fram gjennom støtte til oppretting av kommunalemiljøvernrådgjevarar. Støtta fall bort etter nokre år og i dag er det knapt nokremiljøvernrådgjevarar att. Viss det er ønskje om å auke fokus og kompetanse iorganisasjonane, vert vi råda til å halde på ein ”spydspiss” inn i organisasjonane.2.3 Møreforsk - Underveisrapport Partnerskap for folkehelseDei vanlegaste aktørane i regionale partnarskap er fylkesmannen, kommunar,idrettsorganisasjonar, frivillige organisasjonar. I nokre regionale partnarskap er helseføretakog høgskuler/ universitet, KS, LO og NHO representerte. Det er og fylke som har deividaregåande skulane som sentrale aktørar.Nokre fylke har formelle, skriftlege avtalar med alle partnarane, andre fylke har ikkjeformaliserte samarbeid på den måten. Graden av formalisering kan og variere mellom ulikeaktørar. Formaliseringsgraden er størst når det gjeld kommunane som partnarskapsdeltakarar.Lokalt er det sjeldan snakk om formelle partnarskap, men om samarbeid eller nettverk. Malarfor partnarskap med frivillige har vore etterlyst.Det er stor variasjon mellom fylka, mellom anna når det gjeld kor stor del av midlane som gårtil kommunane og andre regionale partnarar. Det bør diskuterast i kva for grad fylket(fylkeskommune og fylkesmann) skal arbeide med konkrete tiltak og prosjekt. Dei trur atfylka i større grad kan bidra til lokal mobilisering, dersom dei gjer meir prosesskompetanseovanfor kommunane.2.4Tverrsektorielt samarbeidDet er gjort mykje forsking på kva som har innverknad på om eit samarbeid fungerer godt ogproduktivt eller ikkje. På papiret er det organisasjonar som samarbeider, men i praksis er detenkeltpersonar som opptrer på vegne av organisasjonen. Det å finne konsensus i arbeidet, åha tilstrekkeleg med tid og tillit til kvarandre og å sikre ei gjensidig avhengigheit mellompartane er viktige virkemiddel. Når faste personar med interesse for samarbeid og fag treffast,blir dei kjend med kvarandre og arbeidet kan utvikle seg. Desse representantane må ha støtteog påverknad i eigen organisasjon med mynde til å ta avgjersler på vegne av organisasjonen.Eitkvart samarbeid krev investeringar og desse kan rettferdiggjerast så lenge partane oppnårmål som er viktige for dei. Viss nokon av partane opplev at dei ikkje får noko att forsamarbeidet; at tid, innsats og pengar er bortkasta, er det risiko for samarbeidet. Målet med åsamarbeide bør derfor være å utnytte dei tilgjengelege ressursane best mogeleg og å prøve åoppnå synergieffektar av innsatsen. Nokre faktorar er viktigare enn andre for å få dette til. Deimest sentrale er:Mål: Sjølv om dei overordna måla kan vere store, bør dei brytast ned til meir konkrete ogmålbare delmål. Desse bør det vere konsensus om, dei bør vere realistiske med avgrensatidsrammer.Leiing: Den som innehar leiarvervet bør vere kompetent, ha evne til å sjå dei ulikekontekstuelle rammene som organisasjonane jobbar under, kunne tenke strategisk og å væreein brubyggjar. Ein god og effektiv leiing er det som har størst innverknad på om ein klarar åoppnå synergieffektar.6


Kommunikasjon: Å einast om og avklare omgrep og mål er viktig for å komme forbiorganisasjonsmessige ulikskapar. Det å treffast ansikt-til-ansikt og bli kjend med kvarandresom personar, har innverknad på tillit og samarbeid; gode relasjonar er eit fundament for godtsamarbeid. Det å dele informasjon og å oppdatere kvarandre er og viktig for godt samarbeid.Struktur og rollar: Sjølv om det kan vere semje på organisasjonsnivå, er det ikkje sikkert deneinskilde representant opplever dette. Avklaring av ansvarsområde, forventningar ogambisjonar vil lette erfaringsutveksling og velvilje til å forplikte seg. Viss ein klarer å einastom ein struktur som er forpliktande utan å vere avgrensande, og å leggje ansvar og oppgåveropp mot interessefelt, aukar sjansane for synergieffektar; nøgde partar; meir deltaking; høgareinvesteringar.Tillit: Tillit er ein kvalitet som best merkast i sitt fråver enn i sitt nærvær. Men tillit harsamanhang med både ytingar, tilfredsheit og vilje til å forplikte seg. Det bør leggast til rettefor tillitsskapande mekanismar allereie ved oppbygginga av eit samarbeid.Kontekst: Hendingar som ligg utanfor sjølve samarbeidet kan likevel ha innverknad påarbeidet. Til dømes politiske og økonomiske endringar. Organisering av eit langsiktig arbeidbør ha evne til å endre fokus og å tilpasse seg omgjevnadene.Ressursar: Ressursar kan variere; økonomi, kunnskap/ ekspertise og personlege eigenskapar.Når ulike fagfelt og organisasjonsformar skal samarbeide, til dømes næringsliv, offentlegadministrasjon og frivillig sektor, møtast ulike organisasjonskulturar. Det er ikkjenødvendigvis er ein overordna part som kan tvinge fram semje i samarbeidet, og det finstheller ikkje nokon standard måte å arbeide på som sikrar god koordinering. Partane må delemakt og informasjon for å lukkast.3.0 Gruppa sine tilrådingarSamanhangar mellom levekår, utdanning, inntekt og helse er etter kvart veldig godtdokumenterte, men måten vi har organisert samfunnet vårt på, har gjort det veldig vanskeleg åkunne gjere noko med problema. Sektorar og einingar, ulike ansvarsområde mellom stat ogkommune og eit fragmentert tenestetilbod har ført til at sjølv om vi kan sjå utfordringane våre,klarar vi ikkje å møte dei på ein god måte. I mange tilfelle sit ulike aktørar med mange oggode verkemiddel, men dei veit ikkje om kvarandre. Utfordringane knytt til sosial ulikskap ihelse er så samansette og komplekse at det ikkje nyttar med mindre, enkeltståande tiltak.Dette veit vi, så den største utfordringa og fallgruva for å oppnå suksess i folkehelsearbeideter å kunne sjå utfordringsbiletet i heilskap og klare å samarbeide. Det vil krevje tverrsektorieltarbeid både internt i stat, fylkeskommune og kommune, samstundes som det krev samarbeidpå tvers av desse nivåa. I tillegg trengs det eit samarbeid med andre relevante aktørar somfrivillig sektor, forskingsmiljø og næringsliv. Kvar av desse partane har ulike regelverk,agendaer og verdiar, ulike ressursar og ulike organisasjonskulturar.På same tid er dette eit nytt fagfelt som det for mange er utfordrande å få tak på. Sjølv om deti nokre fylke har vore jobba ein stund med dette, har vi relativt kort erfaring medfolkehelsearbeid nasjonalt. Det krev ei ny måte å tenke på, og det vil krevje fleire nyeorganiseringsmodellar på fleire samfunnsnivå. For å kunne oppnå suksess i folkehelsearbeidet7


krevjast det ei organisering som klarar å leggje til rette for at partar blir høyrt, atproblemstillingar blir løfta, at partane gjensidig kan lære noko av kvarandre og at nødvendigkunnskap og kompetanse blir gjort tilgjengeleg. Langsiktigheita og breidda ifolkehelsearbeidet gjer det og utfordrande å kunne måle resultat. Viss man skal hamogelegheit til å organisere dette på ein god måte har man derfor ei stor utfordring knytt til åspesifisere kva ein ønskjer å oppnå og kva for utfordringar som er knytt til å oppnå dette.3.1 Utfordringar i kommunaneEndringane i lovverket kjem sannsynlegvis til å krevje at både fylkeskommunen ogkommunane endrar på si organisering og må finne nye måtar å arbeide på. Dette er noko avdet gruppa ser som ei av hovudutfordringane framover. Folkehelsearbeidet har ikkje fåttetablert eit system og har lite ressursar til både arbeid og omstilling. Implementeringa avfolkehelselova krevjar ein ny måte å tenkje på, som no skal innarbeidast i kommunane.Omorganisering i store bedrifter tek tid og innarbeiding av nye tenkjemåtar krev systematiskinnsats. Erfaringar frå forsking tilseier at man bør rekne 3-5 år før nye organisasjonsstrukturarfungerar og er implementert i ein organisasjon.Kunnskapsnivået er svært varierande når det gjeld kva som ligg i omgrepet folkehelse og kvasom krevjast for å kunne gjere godt folkehelsearbeid. Gruppa ser det som nødvendig med eiheving av kompetansen. Viss ikkje denne kunnskapen ligg til grunn, vil det og vere vanskelegå få til ei hensiktsmessig omorganisering. Folkehelsearbeidet vil krevje ei systematisktilnærming over tid, men kommunane vil sannsynlegvis og ha behov for støtte i dettesystematiske arbeidet. Det er fleire former for kompetanse gruppa ser behov for, til dømeskunnskap om folkehelse og sosial ulikskap, kunnskap om statistisk analyse og verktøy til ågjennomføre analysar, samt hjelp til å ta i bruk statistikk, forsking og lokal kunnskap på einfornuftig måte. Lova krev til dømes at kvar kommune skal ha ei oppdatert oversikt overhelsetilstanden i kommunen - men kva skal ein gjere med denne kunnskapen? Korleis ein kanklare å bruke oversiktane og kunnskapen i praksis vil vere utfordrande for både små ogmellomstore kommunar. Gruppa ser og at det vil vere behov for tilgong på gode eksempel påbåde organisering og vellukka arbeid. Ein slags idébank for gode planar, gode tiltak og godeorganiseringsmodellar ville vore nyttig. Til slutt ville det vore til stor hjelp om kommunanekunne få hjelp til å sile, sortere og samle relevant og oppdatert informasjon. Det er ei positivhaldning til at arbeidet skal drivast kunnskapsbasert, men informasjonsmengda er enorm.3.2 Avgjerande faktorar for eit vellukka folkehelsearbeidDet er store ulikskapar mellom kommunane når det gjeld korleis dei er organiserte; om dei hareiningsstruktur eller etatssjefmodell er ein faktor. Storleiken på kommuneadministrasjonenspelar og ei rolle. I tillegg kan det vere det fleire lokale forhold som speler inn ut over denreint tekniske organiseringa. Lokalisering av kontorlokale, økonomi, tilgong på kvalifisertarbeidskraft er nokre døme. I mindre kommunar kan ressurspersonar og eldsjeler vere viktigeaktørar å spele på i oppstarten av eit slikt arbeid. Kor dei er plassert i organisasjonen kan vereulikt. Behovet for kollegial støtte i eit nybrottsarbeid, behov for å kunne tilby tilsette størrestillingsprosent – det er mange lokale omsyn som må takast, som gruppa ikkje har sett somhensiktsmessig å gå inn i innanfor rammene for dette arbeidet. Vidare er det eit sentralt poenginnanfor helsefremmande arbeid at lokale forhold får vere styrande for både organisering ogprioriteringar. At utfordringane har lokale utspring, må og kunne gjenspeglast i deiverkemidlane som vert valde.8


3.3 Behov for støtteRådmann og kommunestyre er dei øvste ansvarlege og det ligg derfor på dei å sørgje for deinødvendige tilpassingane til lova. Men det å få avdelingar som til dømes plan, teknisk ogkultur til å femne om folkehelsa i sitt fagfelt og i sine planar; å få dei til å sjå sitt ansvar og åta sitt ansvar for folkehelsa, kjem til å bli utfordrande. I og med at dette femner så breitt ogkrevjar ei ny måte å tilnærme seg oppgåvene på, vil det vere til stor støtte i denneomorganiseringa om og omgjevnadene som kommunen samarbeider med, og tilpassar segendringane. Stat og fylkeskommune har gode mogelegheiter for å støtte og leggje til rette fordei nye tenkjemåtane gjennom å samkøyre sine tenester. For kommunen som pliktsubjekt vilein meir heilskapleg fylkeskommunal strategi rundt folkehelse vere både ryddig, og lettearbeidet med implementering i den kommunale organisasjonen. Som regional aktør harfylkeskommunen fleire treffpunkt til kommunane sitt arbeid. Det finst fleire viktige områdeog oppgåver der eit gjensidig godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune vilpåverke mogelegheitene for suksess i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen er rådgjevande,driv med utviklingsarbeid og dei fylkeskommunale planane har innverknad på det kommunalearbeidet. For fylkeskommunen sin del er den vidaregåande skulen og samferdselssektorenområde med gode mogelegheiter til å virke på folkehelsa. Vidare finst det stort potensial forsynergieffektar gjennom å sjå arbeidet med nærings- og lokalsamfunnsutvikling i samanhangmed folkehelse.§4 i folkehelselova seier noko om at kommunen skal leggje til rette for samarbeid medfrivillig sektor. Sjølv om dette er positivt, opplev kommunane det som utfordrande å få tildette arbeidet i praksis. Det kan vere fleire grunnar til dette, men gruppa ser tre område kordet regionale nivået kan bidra med støtte. Det første er å knytte til seg dei regionale ledda avorganisasjonane, slik som i dag. Då kan organisasjonane arbeide både i eigen organisasjon oglokalt. Slik gruppa ser det kan det gi gode synergieffektar for organisasjonane sjølv og,gjennom å lære frå dei kommunane som får til eit godt samarbeid. Det neste er meir kunnskapom korleis ein kan få til godt samarbeid. Gode eksempel på organisering, avtalar, tiltak ogtilnærmingar er etterspurt. Til sist ser gruppa fordelen av eit regionalt nivå på organiseringa avfrivillig sektor. I enkelte andre fylker har dei ei paraplyorganisasjon for frivilligsentralane.Om ein får til ein regional organisering av frivilligsentralane, ser gruppa dei som ein viktigsamarbeidspartnar i dette. Det er og behov for kommunane å ha ei arena forerfaringsutvekslingar.Det å kunne diskutere problemstillingar og utfordringsbilete med andre kommunar på kryssog tvers i fylket sjåast på som viktig og nødvendig for å finne fram til gode løysingar. Eisatsing på kompetanse vil vere eit viktig virkemiddel for å gi dette arbeidet nødvendig tyngdeog fokus i tida framover. det er eit ønskje frå gruppa at fylkeskommunen aukar innsatsengjennom fleire tilsette med kompetanse på feltet. Fylkeskommunen har ansvar for å gjeretilgjengeleg helseinformasjon. Å oppfylle denne delen av lova vil vere eit viktig ledd iarbeidet med å understøtte kommunane sitt arbeid.3.4 VerkemiddelFram til no har fylkeskommunen understøtta kommunane sitt folkehelsearbeid gjennom åstøtte delar av ei stilling som folkehelsekoordinator. Gruppa ser dette som eit viktig og godtverkemiddel i dette arbeidet. Å arbeide fram ein struktur og eit apparat for eit effektivtfolkehelsearbeid tar tid, og gruppa vil derfor anbefale å halde fram med denne støtta.Stortingsmelding 16; Resept for et sunnere Norge (2002-2003) viser til at den viktigasteeffekten på folkehelsa er endringar i struktur. Det er vist liten effekt av tiltak. Gruppa ser10


derfor at ei vidare støtte til stilling vil vere den beste måten for fylkeskommunen å understøttedet kommunale folkehelsearbeidet på. Ei støtte frå fylkeskommunen kan hjelpe kommunanetil å satse langsiktig på dette. Gruppa meiner at støtta bør vere av ei viss storleik for at det skalkunne ha nokon effekt og interesse, og foreslår å halde fram med 150.000. Denne støtta børvere tidsavgrensa, med krav om resultatoppnåing og framdrift undervegs. Mogelegvis og medminstekrav om plan og forankring for i det heile tatt å få denne støtta. Fordelen forfylkeskommunen i dette, vil vere at den gir eit verkemiddel for å skape retning i arbeidet ogoppnå måla sine. Utan støtte, kan fylkeskommunen vanskeleg stille krav ovanfor kommunane.Gruppa ser det ikkje som eit problem om fylkeskommunen set klare føringar for kva deiønskjer at pengane skal brukast til. Det kan tvert i mot sjåast meir som ein hjelp forprioritering og retning.Gruppa føreslår at ein i større grad enn i dag formaliserar og spesifiserar kva ein ønskjer åoppnå med partnarskapen når avtalar blir inngått. Det bør leggjast stor vekt på det førstemøtet. Kommunar som ønskjer partnarskap kan til dømes måtte vise til planar forstrukturendring, eller det kan stillast krav om kven folkehelsekoordinator skal/ bør samarbeidemed.Det bør inngåast formelle avtalar som inneheld gjensidige forpliktingar om deltaking,erfaringsutveksling, strategiutvikling og måloppnåing. Det er både behov for og ønskje om ådrive kunnskapsbasert, og ei systematisk tilnærming med god planlegging og tilretteleggingfor evaluering undervegs er viktig.Utover støtte til å bygge ein lokal struktur, har kommunane og stort behov for aukakompetanse. Dette kan skje gjennom ein kompetent og oppdatert folkehelsekoordinator,gjennom aktuelle konferansar og gjennom ei samordning av statlege og regionale apparat.Viss dei same signala kjem frå fleire hald, vil den lokale implementeringa gå raskare oglettare. Status for folkehelsearbeidet i Hordaland i dag er, frå gruppa sitt synspunkt er atstruktur og kunnskap er lite etablert. Ser en dette i samanhang med at det har kome litestatlege midlar øyremerkt folkehelse, er gruppa ikkje veldig optimistiske for dei lokalesatsingane utan støtte utanfrå.Gruppa meiner at fylkeskommunen vil dra nytte av å være meir synleg i kommunane gjennomå drive meir aktiv oppfølging enn den gjør i dag. Ved å komme på kommunebesøk og deltaaktivt med råd og innspel til lokale utfordringar, kan ein få til eit reelt samarbeid gjennomerfaringsutvekslingar og diskusjon. Planforum vart nemnt som eit døme på eit samarbeid somfungerar godt i den forstand at kommunane rapporterar inn problemstillingar i forkant av møtasånn at fagrepresentantar frå fylkeskommunen kan stille til dei respektive felta. Ein kunne sjåfor seg ein tilsvarande ordning for folkehelsefeltet, men at det er dei fylkeskommunalerepresentantane som kjem på kommunebesøk og møter ei brei kommunal organisasjon.3.5 FolkehelseaktørarFylkeskommunen og kommunane står i ei særstilling i det regionale folkehelsearbeidet i ogmed at dei er forplikta gjennom lova. Å sikre eit systematisk og forpliktande samarbeidmellom desse partane er derfor viktig. Vidare bør partane knytte til seg andre aktuelle aktørarsom har interesser i folkehelsearbeid og som kan bidra til at partane blir best mogeleg i standtil å oppfylle krava som vert stilt til dei. Nokre aktuelle aktørar nemnast her:FylkesmannenFylkesmannen blir sett på som ein naturleg samarbeidspart i dette arbeidet. Fylkesmann ogfylkeskommune har nokre funksjonar som kan vere noko overlappande, men og utfyllande i11


for at fylkeskommunen går i den fallgruva som kommunane åtvarast mot; det blir ein lang vegå gå i systemet for å nå fram i dei ulike avdelingane. Tilsvarande som for kommunane er detheilt avgjerande med god og tydeleg støtte frå leiinga. Viss ikkje, står arbeidet i fare for å bliineffektivt og lite handlekraftig. Viss eigne arbeidsfelt og virkeområde skal ha sterkast fokus,er ein sentral forankring i administrasjonen hensiktsmessig. Då helst under fylkesrådmannen,som ein seksjon eller avdeling. Viss planen vel å leggje hovudsatsinga på oppgåva med åunderstøtte kommunane sitt folkehelsearbeid, kan ein plassering i regionalavdelinga som i dagvere fornuftig. Her er fleire seksjonar som arbeidar aktivt ut mot kommunane og nærheit tildesse felta kan lette samarbeid og samordning. Viss ein vel forankring i regionalavdelinga,anbefalar gruppa ei eigen seksjon for folkehelse, der kompetansen på folkehelse samlast ogstyrkast. Ein eigen seksjon vil gi auka status til feltet, ein får utnytta erfaringar og kunnskapbetre, samstundes som det gjer vegen kortare inn mot andre seksjonar og avdelingar. Vidarebør fylkeskommunen etablere ei intern folkehelsegruppe med representantar frå alleavdelingane. Denne gruppa bør forankrast på leiarnivå for å sikre vedtaksmyndigheit hosdeltakarane.Partnarskap kjenneteiknast av at det skal vere eit gjensidig forpliktande samarbeid. Denneforma for samarbeid opnar for at dei ulike partane kan være ulike og bidra på forskjelligemåtar, til dømes med økonomi, kunnskap, eller tid. Sjølv om bidraga er forskjellige, jobbardei likevel saman for eit felles mål. Internt i partnarskapen er alle parter like store og har likegyldig stemme. At alle har stemmerett inneberer og at alle har ansvar. Partnarskap egnar seggodt til å arbeide mot mål som krevjar samarbeid på tvers av organisasjonar og samfunnsfelt,og til å oppnå mål som er langt fram i tid. Det er ei anbefalt samarbeidsmetode innanhelsefremmande arbeid og ein føreslått metode i gjeldande lovverk. Modellen for eit sliktpartnarskap vil avhenge av kva for partar som er deltakande. Den detaljerte organiseringa børavgjerast i samråd med dei involverte partane. Det er viktig at alle partar kjenner eigarskapviss dei skal forventast å involvere seg over tid. Omsyn gruppa har tatt i sine vurderingar erkorleis det kan etablerast ei organisering som er levedyktig over tid, som er stabil i høve tilvarierande utfordringsbilete og politiske svingingar, men samstundes er dynamisk nok til atden kan tilpasse seg nye og utfordrande tverrsektorielle problemstillingar. Organiseringa måbyggje seg opp over tid, saman med erfaringane og kunnskapen. Organiseringa av arbeidet mågi partane og aktørane rom til å utvikle seg saman. Dette kan gjerast gjennom sikreøkonomiske rammer, fast og jamleg møtefrekvens og aktiv deltaking.Følgjande modell blir føreslått frå gruppa:13


Tverrfagleg, internfolkehelsegruppeSeksjonfolkehelsePartnarskapKommunar, fylkeskommunen,fylkesmannen, offentlege aktørar, frivilligeorganisasjonarArbeidsgruppe2 representantar frå fylkeskommunen(sekretær)2 repr. frå kommunane1 repr. frå Bergen kommune2 repr. frå andre organisasjonarTemagruppe Temagruppe Temagruppe TemagruppeGruppa føreslår at det opprettast eit partnarskap med gjensidig forpliktande avtalar mellompartane. Gruppa ser ikkje behov for politisk deltaking i dette forumet; dei er ansvarlege på eithøgare nivå. Representantane for organisasjonane må ha vedtaksmyndigheit. Denneforsamlinga kan ha samlingar 1-2 gangar i året. Samlingane kan ha form avgeneralforsamling, erfaringsutveksling, kunnskapsløft. Partnarskapen utpeikar eiarbeidsgruppe beståande av representantar frå dei ulike typane organisasjonar som er medlem.Denne gruppa arbeidar fram forslag til mål og strategiar, og løfter fram aktuelle tema. Ut fråbehov, i tidsavgrensa periodar, kan det setjast ned temagrupper som arbeidar med særskilteproblemstillingar. Desse møtast oftare. Medlemsorganisasjonane bør gjerast ansvarleg iforhold til deltaking og måloppnåing og det bør diskuterast kva ein skal gjere viss nokon ikkjedeltek. Eit langsiktig samarbeid kan gjere det utfordrande å få organisasjonane til å forplikteseg og engasjere seg over tid. Ei dynamisk tilnærming gjennom arbeidsgruppene kan hjelpepå dette. Samstundes kan dei tverrfaglege gruppene auke dialog og hjelpe heile partnarskapentil å få til grundigare kartlegging av problem, behov og hinder. Ei dynamisk samansetning kanog bidra til at relevante aktørar til ein kvar tid er inkludert og at dei saman arbeidar framløysingar.Alternative løysingarGruppa har vore innom ulike organiseringsmåtar. Organisering og forankring gjennomregionråda vart diskutert og frårådast av ulike årsaker. Ein ser faren for at det fort kan bli eitekstra byråkratisk ledd som vil trenge oppfølging og oppdatering. Utfordringsbiletet er ogulikt frå kommune til kommune, så sjølv om kommunar geografisk ligg nær kvarandre, kanhelseutfordringar, fokus og innsats kunne variere mykje. Det blir sett på som betre for det14


egionale folkehelsearbeidet å leggje til rette for at kommunane kan fokusere på tema ogsamarbeid på kryss og tvers i fylket. Regionråda kan nok ha ei rolle som «møteplass» for ådrøfte interkommunale samarbeid og fellestiltak mellom kommunane i regionen, men dei børikkje ha nokon operativ rolle i arbeidet. Fordelen med regionvise samarbeid kan være at dengeografiske nærleiken gjer at kommunane lettare kan arrangere ting saman. Nabokommunarkan og finne behov for ei felles satsing gjennom å dele på til dømes ei stilling somfolkehelsekoordinator. Ein organisering som femner heile fylket vil kunne dekke alle dessebehova. Arbeidet kan gjerast meir dynamisk utan å være knytt til eit regionalt råd.4.0 OppsummeringGruppa meiner at hovudutfordringane i folkehelsearbeidet i Hordaland er knytt til mangel påsystem, lite ressursar og låg kunnskap om feltet. Hordaland er framleis i ein oppstartfase nårdet gjeld folkehelsearbeid og målsetningane er under utvikling. Arbeidet i kommunane børgjenspegle at rådmann og kommunestyre er ansvarlege for folkehelsearbeidet. Likevel sergruppa behov for at ansvaret blir gitt til ein fast person, og ikkje til organisasjonen somheilskap. Stillinga som får dette ansvaret bør derfor i størst mogeleg grad vere sentraltforankra, utan at gruppa går inn for ei konkret plassering. Det viktigaste er at det er knytttilstrekkeleg legitimitet til arbeidet gjennom støtte frå leiinga. Som ledd i å byggjekompetanse og system, anbefaler gruppa at støtta til stilling som folkehelsekoordinator ikommunane held fram. Det vil vere stort behov for kompetanseheving i tida framover. Dettegjeld kunnskap i heile organisasjonen der ei samordning av statlege og regionale satsingar vilvere til stor hjelp for å endre den tradisjonelle lokale arbeidsmåten. Det er og behov forkompetanse på korleis ein skal nyttiggjere seg helseovervakinga, og på forskingsbaserte tiltak.Som svar på desse utfordringane anbefaler gruppa at fylkeskommunen organiserarfolkehelsearbeidet som ein partnarskap mellom kommunar, fylkeskommune og ulikeoffentlege og frivillige organisasjonar. Fylkesmann og frivillige organisasjonar blir sett somsvært viktige samarbeidspartar. Det same gjeld helseføretak, NAV og forskingsmiljø.Avtalane som utarbeidast bør være konkrete i krav om deltaking, framdrift og målsettingar.Organiseringa bør vere dynamisk nok til at partnarskapen kan tilpasse seg og utvikle seg i trådmed nye behov og erfaringar.15


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierHordaland Regionalavd. 19/ 33kommunarFrivillige orgHelse-BergenFylkesmannPolitiskvedtak påmedlemsskapStør FHK-stillingmed 150.000,min 40 % stilling50.000 friv. org500.000 vertutlystFysiskaktivitetKosthaldPsykisk helsePlanRogalandSogn ogFjordaneKulturavd no,menorganisering erunderOmstilling.Føreslårtverrsektorieltstyre for ps.Til no 18 repr.Plan ogsamfunnavdFolkehelsegr.På seksjons-leiarnivåPsykiskhelseHelse i planFysiskaktivitetKosthaldTobakkFysiskaktivitetTryggelokalsamf.Tverrfagleg– frivillegog offentleg18/ 26kommunar8 friv. org. ogandreBerre medkommunanePolitiskstyringsgruppei sambandmed planRUP tilfolkehelse200.000Friv. org 100.000150.000 til FHK,min 50 %Stimuleringsmidlartilfordeling ettersøknad.Regionalplan påhøyringHandlings-planKS, FM –faste møtermed planaromutviklingsavtaleHelsefremjandeskularKartlegging avhelsetilstandKartlegging avernæring i vgsForankring ogorganiseringInformasjonogkompetansehevingErfaringsutvekslingDei fleste frivilligeorganisasjonane i psarbeider med fysiskaktivitet.Ønskjer å utvide tilandre områderTilstrekkeleg støtte tilkommunane.Viktig medkompetanse hos fhkØstfoldAvd forsamf.planl.Folkehelsegruppe på direktørogrådmanns-nivå inkl.leiarane ipolitisk komitéReint politiskstyre medkommunaltfleirtal.Kommunar ogfrivillige.Ja, bådeinternt og ipartnarskapen100.000, ikkjekrav om FHK,men legg vekt påhøg forankring.Trekkast tilbake?Vurderer eigenstilling tilhelseovervaking iFK.JaPolitikkStrategiutviklingPlanforankringHøyringsinstansSamhandlinginterntDei frivillige får liteinnflytelse medpolitisk styre


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierVestfoldRepr. frå kvaravdeling –underplanleggingDenregionalepartnarskapenharfolkehelse iporteføljen.Nettverk fortrygge lokal-samfunn.Nettverk forhelse i plan.Nettverk forfolkehelseKommunar, 8frivillige,Høgskule,FM90.000 + kr 3 perinnbyggjar.Har eigentilskotsordningfor tryggelokalsamfunnRegionalplan forfolkehelsemed årleghandlingsplanNettverk forfolkehelse:erfaringsutveksling,nettverksbygging, faglegpåfyll.Skade/ ulykkerTema i planen:Fysisk ogpsykososialtmiljø,levevanar,partnarskapUtfordrande å få tiltverrsektoriellforankring både i FKog i kommunaneTelemark(info hentafrånettsidene)Kommunar,Høgskule,NAV, NHO,LO, idrettskrets,turlag, rødekors, m.fl.FolkehelseprogramNordlandFolkehelseavd.Avdelingabestår av:TannhelseIdrettFriluftslivungdomFolkehelseAllianse:25organisasjonar –næringslivog forsking38/ 44kommunarI Folkehelse-alliansenmøtastleiarane150.000 til FHK,min 50 % st.


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierAkershusAvdelingkultur,folkehelse ogfrivilligheitFør:Regionalavdsom hadde eitfolkehelseteamEin som jobbarmed strategiskfolkehelseHelseovervaking:folkehelsebestillerutgreiingsoppdragfrå”AUD”SunnekommunarReferansegruppe forfolkehelse:Frivillige,sjukehus,NAV, 2forskingsinst.,regionråda,2fylkespolitikararmøtest 2gongar i åretutan vedtaksmynde.Har og eitdiskusjonsforumderfylkeskommunenhar sameansvar for ådrivearbeidetfram politisksom andreØnskjer eitFolkehelseforumforfolkehelsefagetPartnarskap forfolkehelse medkommunaneÅrleg politiskrapport påfjoråretsaktivitet ikommunanePolitikaranekom inn ireferansegruppa for ca 2 årsidan fordi deisåg at det varfor langavstand frå detpraktiskearbeidet til detpolitiskeansvaret100.000 perkommune – 2,2millOgsåutviklingspott20% stilling,forankring underrådmannNei.Strategi forfolkehelsearbeid –interntstyringsverktøy: Helse ialt vi gjerVidaregåandeopplæringKommunehelsaKommunikasjonogkunnskap:Viktig å ikkjefeilinformerepolitikaraneom kva som erdeirahandlingsrom– må ikkjepåverka deitil enkleløysingarFokus ikommunane ermykje påpasientar, ogikkje påfolkehelseI FK:Utfordrande å byggjeopp avdeling medfolkehelse somfagområde.Forankringa ikkjefordel for folkehelseMeir kronglete veginn til andreavdelingar – får ikkjespreidd det nokStyrkeEigen avdeling:Ny leiar som erengasjert i tema somer viktig ifolkehelsearbeidetAukar budsjetta oggir meir styringsromfor økonomien.Då dei jobba medutvikling – ”nice toknow” – men ikkjepolitisk fagfelt1 strategisk tilsett:Fordel å være ein –kan tilpasse seg ogvere operativ, men fårgitt lågare serviceovanfor kommunane


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierNord-TrøndelagTannhelse ogfolkehelseForslag om åopprettetverretatlegteam med einrepresentantfrå kvar avd.på leiarnivåFast møtestruktur.Tobakks-arbeid –leiast av FMFolkehelse- komiteenbestår avregionaleaktørar. FM,KS, idrett,NTNUOverordnaregionaltorganEndring ettervalet –framleiskomite, menrådgjevandeorgan forfylkesråd,har ikkjelengervedtaksmyndeFK har inngåttavtale med21/ 23kommunar, påvegne avfolkehelsekomiteen.19 kommunarhar FHK frå 20-100 %Folkehelse –komiteen vertleia avfylkesråd forhelse ogutdanning + 2valdepolitikarar +faglegekonsultativemedlem påregionnivå.FHK i ganskemange – bådeinterkommunaltog kommunalt.150.000 ieingongsstøtte,ikkje krav tilFHK.Aktivitetsstøttebasert pågrunnbeløp+innbyggjartal,vil dreie føringarfor bruk tiloversikt oghelseovervakingStrategi forFolkehelsearbeidet2011-2014Planstrategi:plan forfolkehelseved nesteplanstrategi.Prosjekt påulike nivå.Innan fysiskaktivitet(fysak), kostog ernæring,kunnskapskartlegginggjennom brukav HUNTmaterialet–skaffa til vegeoversikter.Kultur oghelseprosjekterArbeidet i deividaregåandeskulane er detviktigastebidraget FKkan gjere –uavhengig avlevevaneområdetÅ engasjere alleetatar internt – viktigå gripe fatt i det.Suksess:Komité viktigsuksessfaktor med 25års tradisjon.HUNT NTNU –fagleg miljø og godedata har vore viktigfor gjennomslagskraftog politisk interesse.Partnarar iprosjekter medNTNU


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierMøre ogRomsdalAgderKulturavd.Regionalavd- internt team:Frå ulikefagområde –ikkje leiarnivåSaman medFMGod HelsestabIdrettskretsenharei stilling tillågterskelfysiskaktivitetEin avtalemed FMSamarbeidmed org. oghelseføretak,men ingenformellavtale – detkjem33/ 36kommunarBilateraleavtalar medkvar enkeltkommune. Kravom ein fastkontaktpersonIngen spesiellstruktur rundtfolkehelse;ingen særorganutadFylkesutvalethar anvar.Ingen politiskdeltaking i detdaglegearbeidet.125.000 medkrav om min50% FHKstillingFordelingsnøkkeletterinnbyggjartalFelles plan iAgderfylkaRullerast iplan-PeriodenFagleg kunnskap hosFHK og i org.Tverrsektorielt arbeidSuksess:Eige ”merkenamn”tydelegeforventningarSuksess:Ryddig medformaliserte avtaler –sikrar ein politiskforankring avarbeidetOpplandRegionalavd1 ½ tilsett21/ 26kommunar til iår, ikkje lengerpartnarskap60-80.000 framtil i årJa, vedtattmars


InternOrganiseringRessurs-grupperAnnaSamarbeidPartnarskapPolitiskDeltaking/ForankringØkonomi Plan Tema Utfordringar/suksesskriterierHedmarkOrg. i stabHar fastemøtestrukturarmed dei ulikeavdelingane påhusetNettverksgrupper/utviklingsforum –samlarkompetansepå eitområde ogløfter tema.Tilbyrstudieturar,førelesingarMeistringFolkehelseutfordringarPåverknadsfaktoraroghelseStatistikkArbeider innfolkehelse ieksisterandeorganRegionaltpartnarskapByggjernettverk forkommunane –inviterer tilkonferansar ogdialogIkkje formelleavtaler, ingenfast kontaktperson.Fokuspå å støttekommunane ogtilføre kunnskapom lovverk,korleis driveutviklingsarbeid,omhelsestatistikkRisiko ved eigetps at folk blirmøtetrøytte oghar litevedtaksmyndeIkkjestillingsstøtte -ser ikkje at vikan påleggekommunane brukav midlarBruker hellermidlane til åruste opp – tilbyrnettverk,kompetanse,statistikk – meirpå å biståKommunane harsjølv ansvarVedtatt 18pkt somstyrerarbeidetfram tilregionalplan er påplass.Regionalplanstrategii arbeidsidan 2010– har løftaopp ulikeutviklingsområdeSystematiskarbeid interntEigen tilsett tilhelseovervakingKommentererkommunaleplanar, bistårunderplanlegging ogplanprosessarFrisklivPsykisk helseFiskesprellTilskot tilutvikling avarbeidsmodellar– girrisikokapital tilå utvikle nyesamarbeidDet er ein kamp å fåressursar på husetÅ gå fråprosjektbasert til å fåinn i plan, å arbeidetverrsektorielt, å fåforankring i leiinga erein tung jobbVeldig varierandekunnskap rundtomkringSuksess:Å ligge i stabFHK= FolkehelsekoordinatorPS= PartnarskapFK= FylkeskommuneFM= FylkesmannAlle fylkeskommunar (unnateke Nordland) har og tilsette som jobbar med folkehelse på andre avdelingar.


ØstfoldØstfold var eit av dei første fylka som starta med partnarskap og dei har såleis lang erfaring. I tillegg til dei tilsette i avdeling forsamfunnsplanlegging, har tannhelse, idrett og friluftsliv til saman 3 årsverk tileigna folkehelse. Dei har internt samarbeid gjennom eifolkehelsegruppe som er sett saman av dei tre direktørane, sjef for folkehelseseksjonen (sekretær), leiarane for dei to politiske komiteane ogfylkesrådmannen.Dei fylkeskommunalt tilsette jobbar med to organ: Fylkeskommunale saker vert lagde fram i fylkeskommunen, medan saker som vedgårkommunane vert lagde fram for Østfoldhelsa sitt styre og vedtatt der.Partnarskap for folkehelse (Østfoldhelsa) er organisert med eit reint politisk styre der fylkeskommune og kommunar er representerte.Kommunane har fleirtal. 4 ordførarar sit her. Styret legg fram saker og set tema på agendaen. Dei er i gong med ei omorganisering.Politikken i folkehelsearbeidet er vektlagt.Internt i partnarskapen har• strategiutvikling vore vektlagt• det vore stort fokus på politikaropplæring• det tidlegare vore stort fokus på planforankring• Østfoldhelsa har status som høyringsinstans for fylkeskommunen sine folkehelsesaker• Østfoldhelsa møter i forkant av ulike høyringsfristar for at dei skal kunne gi uttale.Østfoldhelsa har gitt 100.000 til kvar kommune for å realisere innhaldet i partnarskapsavtalen. Til midlane har det ikkje vore knytt krav omstilling som folkehelsekoordinator, eller til stillingsprosent. Dei har vektlagt forankring framfor stillingsprosent og er nøgde med at 3/ 4 avfolkehelsekoordinatorane i fylket har leiarstillingar. Det vart poengtert at samhandling ikkje gjer seg sjølv. Denne støtta kjem sannsynlegvis til åfalle bort og det vert no diskutert korleis pengane skal brukast alternativt. Det verker som at kommunane synest dette er greitt.Partnarskapen har ingen fellesprosjekt – dette for ikkje å tvinge uinteresserte parter inn i prosjekt og la dei øydelegge for resten. Enkeltpartnararhar samarbeidsprosjekt der dette er føremålstenleg.Utfordringar:Det har vore diskutert at dei frivillige ikkje har stor innflytelse på vedtaka som vert gjort slik partnarskapen er organisert i dag. For fagfeltetfolkehelse er utfordringa at leiinga ofte ikkje er spesielt interessert, og folkehelsearbeidet får lett mange interne murer å kjempe mot. Forståingafor ”helse i alt” er låg og ein kan ofte bli møtt med mangel på interesse og oppfatta som eit trugsmål mot eige arbeid, - eller som ekstra


arbeidsoppgåver hos medarbeidarar i andre einingar. Det er krevjande å selje inn arbeidet. Forankring vert difor sett på som viktig. Ei annautfordring er at nasjonale mynde ikkje er koordinerte i sitt arbeid.Sogn og FjordanePå fylket har dei eit basisteam på 5 personar som jobbar med folkehelse – 3 faste og 2 midlertidige. I tillegg jobbar tilsette ved tannhelse, idrettog friluftsliv også med folkehelse. Ei intern gruppe på folkehelse skal formaliserast, - til no har dei berre hatt uformelle møter. Gruppa vertforankra på seksjonsleiarnivå.Fylkeskommunen har og ressursgrupper som er tverrsektorielle der ein representant frå fylkeskommunen sit som sekretær i kvar gruppe• tobakk (tannhelse)• fysisk aktivitet og friluftsliv (idrett og friluftsliv)• trygge lokalsamfunn (folkehelsekoordinator)I desse gruppene sit frivillige organisasjonar og offentlege instansar, dei møtast ca 2 gangar i året og har hyppigare e-post kontakt for å haldekvarandre oppdatert undervegs. Aktuelle tema vert fastsett i gruppene, der saker som ”kven har ansvar” og ”korleis kan vi få gjort noko meddette” blir diskutert. Dei erfarer at medlemene i gruppene etablerer kontaktar som senkar terskelen for kommunikasjon.Folkehelsekoordinatorane er ikkje med i desse gruppene. Gruppene fungerer litt som støtte til arbeidet deira.Partnarskapen (Vardar for folkehelse) møtest 3 gonger i året.Tema for samlingar kan vere• forankring og organisering av arbeidet i kommunane• presentasjon av nasjonale og regionale satsingsområde og tilskotsordningar• foredrag og kompetanseheving av inviterte ressurspersonar• presentasjon av kvarandre sine prosjekt• oppdateringar av fylkeskommunale og statlege nyhendeFylkeskommunen støttar stillingar med 150.000 årleg med krav om minimum 50 % stilling og kjem til å halde fram med det. Små kommunargjer at midlane frå Samhandlingsreforma - 50 kroner per innbyggjar - ikkje gir rom for handling for små kommunar. Kommunane trenger diforstøtta frå fylkeskommunen. Folkehelsekoordinatorane skal primært ikkje jobbe med tiltak. Dei skal jobbe strukturelt, og det er krav ipartnarskapsavtalen om at folkehelsekoordinator skal forankrast under rådmannen. Ingen folkehelsekoordinatorar er sjefar; dei ser at det kan vereutfordrande å skulle fokusere på folkehelse dersom dei også skal fungere som sjef. Fylkeskommunen inviterer partnarskapen med påsatsingsområde/ aktivitetar, jobbar fram gode eksempel og modellar, og deler ut midlar. Dei lyser ikkje ut midlane, men fordeler dei etter søknad.


Spesielt positivt med organiseringa:Meiner at folkehelsekoordinatorane er heilt sentrale for fylkeskommunen. Dei har no eit kontaktnett og eit nettverk for eit sektorovergripandearbeid. Større satsingar som trygge lokalsamfunn og trygge eldre ville ikkje hatt nokon god inngangsport i kommunane om ikkjefolkehelsekoordinatorane var der. Det primærførebyggjande arbeidet vil i langt mindre grad skje utan folkehelsekoordinator. Dei ser atkommunane aukar stillingsprosentane frå 30 % (det tidlegare kravet) via 50 % og at fleire jobbar hardt for å få dei opp i 100 %.Utfordringar:Ønskjer meir ressursar knytt til aktiv understøtting og oppfølging av kommunane, noko som og kunne gi meir rom for å påverke og stille kravom framdrift. Skulle gjerne ha utarbeidd fleire pakkar for å understøtte det kommunale arbeidet. Kompetanse i stillingane er viktig.Møre og RomsdalHar inngått partnarskap (God helse) med 33 av 36 kommunar. Krev minimum 50 % stilling og gir 125.000 kr i året. Det er krav om minimum 50% fordi yrkesidentiteten skal være folkehelsekoordinator. Folkehelse skal ikkje vere noko ekstra i den andre jobben. Berre kommunane er med ipartnarskap. 5 samlingar for folkehelsekoordinatorar i året. Særskilt samarbeid med idrettskretsen som har forplikta seg til at ein av stillinganedeira skal være knytt til å arbeide med lågterskel fysisk aktivitet og opp mot folkehelse.God helse-staben møtest kvar 14. dag, – dei lagar arrangement, koordinerer samlingar, m.v. Dei hjelper og kommunane i gang med Aktiv pådagtid, Helse i Plan og frivilligsentralar. Gjennom til dømes kompetanseheving, tilskot og oppfølging. Fylkeskommunen driv ressursgruppersaman med fylkesmannen. Her er frivillige organisasjonar, høgskule m.fl. med.Spesielt positivt med organiseringa:Har halde på i 8 år og ser ingen andre måtar dei kan få meir igjen for pengane enn å støtte stillingar, – fleire kommunar aukar stillingane på eigeinitiativ. Støtta sikrar også ein eigendel som gir større økonomisk satsing, meir kompetente folk, meir bevisstheit i organisasjonen og tydelegforankring om satsinga. Ved inngåing av nye avtalar rår dei til sentral forankring av stillingane, sjølv om dei ser at det går an å jobbe på mangemåtar og nivå. Det som krevst er fagleg bevisstheit og at folkehelsekoordinator involverer seg tverrsektorielt og ut mot frivillig sektor.Bevisstheita er det viktigaste i folkehelsearbeid. Faren ved sentral forankring er at ein blir sitjande litt åleine og halden litt som ”gissel” – eintreng nære medarbeidarar i dette arbeidet.Det er også positivt at fylkeskommunen har stilt klare og tydelege krav og har vore tydelege på forventningane. Dei har og gitt folkehelsearbeideteit namn: God Helse. Dette har hjelpt til at alle kan identifisere seg med namnet; det er ikkje fylkeskommunen sitt folkehelsearbeid, men alle sitt.Det sikrar lokalt arbeid med sterkare identitet. Dei har utarbeidd logomateriell, bilde, PowerPoint-presentasjonar m.v. som medlemene får utdelt


på cd og kan bruke, – gjerne saman med eigen kommune sin logo. I samarbeid med høgskulen driv fylkeskommunen kurs i folkehelseleiing.Halvparten av folkehelsekoordinatorane har tatt kurset og dei ser alt effektane.Utfordringar:Det er stor skilnad mellom kommunane når det gjeld graden av tverrsektorielt arbeid. Sjølv om kommunar har vedteke sentralt å bli medlem, erikkje alltid kunnskapen hos politikarane og administrasjonen like stor. Her tenkjer fylkeskommunen langsiktig; kunnskap og kompetanse måbyggast opp over tid både i leiinga og hos folkehelsekoordinator.NordlandOmorganiserte for 1 ½ år sidan til ei eiga folkehelseavdeling. Totalt 29 tilsette, med tema helsefremjande arbeid. I denne avdelinga ligg idrett ogfriluftsliv, tannhelse og ung (kulturkort, Klara Klok, ungdomstinget, m.v.). Andre faggrupper som er representerte er ernæringsfysiolog,samfunnsmedisinar, idrettskonsulent, helsefremjande skular, tobakk, friskliv. Arbeidsområda har fått ein meir sentral posisjon i fylkeskommunensin administrasjon og i den politiske leiinga. Folkehelsearbeidet står dermed fram med meir autoritet og er meir likeverdig ovanfor samferdsel,utdanning, næring og andre avdelingar.Partnarskap: Har utarbeidd gjensidig forpliktande samarbeidsavtalar med kommunane, til no har 38 av 44 kommunar underskrive ein slikavtale. Støttar kvar kommune med kr. 150.000 i driftsmidlar med krav om minimum 50 % stilling som folkehelsekoordinator. Det vert tilråddforankring i rådmannen sin stab. Fleire kommunar har 100 % stilling og dei ser klart meir effekt av dette. Det er stilt krav om rapportering forstatus og framdrift i arbeidet, og årleg tiltaksplan. Kommunane møtest 1 gong i året i eit Folkehelseforum, der dei prøver å ha interessante temafor at fleire enn folkehelsekoordinator skal stille . I samarbeidsavtalen forpliktar fylkeskommunen seg til å besøke kommunane ein gang i året.Hos alle nye kommunar har dei ein halv dags seminar i kommunen.I tillegg til partnarskapen har dei ein folkehelseallianse, ei samarbeidserklæring med 25 medlemmar som møtast 2 gonger i året og der leiinga imedlemsorganisasjonane vert oppmoda om å delta. Fungerer som eit rådgjevande organ der det vert fatta tilrådingar til vedtak.Folkehelsealliansen vert sett på som ein premissleverandør for folkehelsearbeidet. Siste gong vart dei samde om ein felles uttale om at det skalsatsast på helsefremjande arbeidsplassar.Spesielt positivt med organiseringa:Kommunal mobilisering vert sett på som det viktigaste fylkeskommunen gjer. Mange små kommunar treng støtte i dette arbeidet, og det kjemlite støtte frå staten. Nokre meiner at folkehelsearbeidet etter samhandlingsreforma er kommunane sitt ansvar åleine, og at det ikkje er behov for


samarbeidsavtalar lenger. Nordland fylkeskommune meiner støtta er viktigare enn nokon gong, da ho gir kommunane mogelegheiter. Atkommunane forpliktar seg til meir tverretatleg arbeid gagnar også fylkeskommunen.Utfordringar:Organiseringa er framleis ny og dei har ingen negative erfaringar så langt. Deira parlamentariske styreform gjer at den politiske leiinga gjennomansvarleg fylkesråd får meir kontakt med arbeidsområdet.MiljøvernansvarlegeFylkesmannen si miljøvern- og klimaavdeling har følgd prosessen med oppretting av miljøvernrådgjevarar på 1990-tallet. Det starta i Hordalandi 1990/ 1991 som eit pilotprosjekt der 5 utvalde kommunar (utvald på bakgrunn av geografi og interesse i kommunen) vart med i eit 4-årsprogram der dei fikk øyremerka midlar til oppretting av stilling som miljøkoordinator. Det var eit krav at stillingen skulle vere forankra irådmannen sin stab. Fokuset var på miljøvern, der miljø og natur sin eigenverdi fram til då hatt lite fokus og kunnskap i den kommunaleadministrasjonen. Teknisk sjef var ansvarleg for vatn og avløp m.v., og det var kanskje ein friluftskonsulent som arbeidde med areal i naturen.Erfaringane var at arbeidet verkeleg kom i fokus i prøveperioden. Kommunane fekk inn spisskompetanse på miljø og dei fekk auka kunnskap ogbevisstheit i organisasjonen. Tiltaket er blitt sett på som eit av dei mest vellukka programma når det gjeld å setje fokus på eit problemområde.Etter pilotperioden vart dette eit nasjonalt prosjekt og øyremerkinga av midlar til miljøvernrådgjevar varde i 4-6 år til. Nokre kommunar fekk tileit godt arbeid i denne perioden, andre var ikkje like vellukka. Det var nokre utfordringar knytt til at det kom til nye, ekspertutdanna personar iadministrasjonen med nye meiningar og retningsliner, men dette var forbigåande.Etter kvart som øyremerkinga forsvann, forsvann gradvis også miljøvernrådgjevarane. Dei forsvann frå rådmannen sin stab. Nokre av dei vart delav andre stillingar, – både landbruk, kultur og planavdelingar har fått miljøvernansvar i ettertid. Der miljøvernrådgjevaren slutta vart det ikkjealltid tilsett nokon ny. Dei største kommunane har gjerne nokon tilsett til dette arbeidet også i dag. Utover teknisk etat sitt arbeid, er fokuset påmiljøvern tilbake til utgangspunktet. Dette merkar dei godt hos fylkesmannen og dei ser framleis konsekvensane av det. Fokuset og kunnskapenom miljøvern i kommunane er lågt, og dei brukar mykje tid og ressursar på opplæring. Som ein konsekvens av det låge fokuset kom det ei nymiljøvernlov for nokre år sidan. Ein har nesten ikkje sett resultat av denne lova og det vert opplevd som om det er lite fokus på miljøvern ikommunane. Arbeidet i dag er prega av låg prioritering.Råd til oss:Det MÅ vere ein spydspiss inn i systemet. Kommunane er så pressa økonomisk at ein ikkje kan forvente at folkehelsearbeidet vil bli prioritertutan støtte. Øyremerkingsordninga var glitrande god.


Møreforsk – ”Underveisrapport Partnerskap for folkehelse”Det vart gjort ei evaluering av partnarskap for folkehelse i 2009. Nokre av hovudfunna herifrå er lista opp i tabellen nedanfor:Tema Positivt Utfordrande Ansvar/ rollerSatsingsområdeSpissing av satsingsområde aukargjennomføringsevna.Kommunen bør kunne frigjere segfrå regionale satsingar for å tilpasseseg lokale behovStor breidde gjer det utfordrande ådrive arbeidet framover og å haldefokus. Generelt for stor breiddeMange tema krev mykjekompetanse, interesse og kapasitetDet er relativt vanleg atkommunane må velje eitteller fleire tema/ satsingarmed utgangspunkt i temafylkesnivået har valt i sittarbeidSystemsatsingKunnskapsbyggingForankringOrganiseringTiltakssatsingFår større prosjekt og betre kvalitet Treng ikkje partnarskapenpga samarbeidetPartnarskap Forpliktande Lite pengar følgjer med – jo fleiremedlemer, dess mindre pengar.Låg kompetanse på folkehelse og påprosess.Store partnarskap er vanskelege åfølgje oppMedlemer i partnarskapenHar kontakt med viktige målgrupper.Har gode verkemiddel.Kan medverke til meir heilskapleghelseforvaltning.Å koordinere og å unngådobbeltarbeidGenerelt vanskelege å få medFylkeskommunenKommunaneFylkeskommunen pådrivar –viktig med team.Helsedirektoratet har voreetterlyst som meir aktiv ioppfølginga av kommunaneFylkesmannenNAV


Kartlegging/ helseovervakingFagkunnskapLokalkunnskapFellesskapPraktisk gjennomfører av tiltakKan gi meir målretta satsingar motlokale utfordringarFormaliserte avtalar kjem i konfliktmed frivilligheita sin natur.Kan ein be frivilligheita om å ta påseg det offentlege sitt ansvar?Har i liten grad vore gjort.Låg kompetanse, lite verktøySynleg i samfunnsdebatten Gjer det enklare å prioritere lokalt Fylka treng hjelp til å halde trykketoppeFrivillige lagKommunaneHelsedirektoratetKompetanse Fylka treng meir prosesskompetanse Helsedirektorat ogfylkeskommuneSamhandlingMange parallelle og tilgrensandeprosjekt i kommunane blir ikkje setti samanhang. Gjer det unødvendigkomplisert å handtere forvaltningaRegionalt og nasjonaltDei vanlegaste aktørane i regionale partnarskap er fylkesmannen, kommunar, idrettsorganisasjonar og andre frivillige organisasjonar. I nokreregionale partnarskap er helseføretak og høgskuler/ universitet, KS, LO og NHO representerte. Det er og fylker som har dei vidaregåande skulanesom sentrale aktørar.Nokre fylker har formelle, skriftlege avtalar med alle partnarane, andre fylker har ikkje formalisert samarbeidet på den måten. Graden avformalisering kan også variere mellom ulike aktørar. Formaliseringsgraden er størst når det gjeld kommunane som partnarskapsdeltakarar. Lokalter det sjeldan snakk om formelle partnarskap, men om samarbeid eller nettverk. Malar for partnarskap med frivillige har vore etterlyst.Stor variasjon mellom fylka, mellom anna når det gjeld kor stor del av midlane som går til kommunane og andre regionale partnarar. Det børdiskuterast i kva for grad fylke (fylkeskommune og fylkesmann) skal arbeide med konkrete tiltak og prosjekt. Møreforsk trur at fylka i størregrad kan bidra til lokal mobilisering, dersom dei yter meir prosesskompetanse til kommunane.


Hordaland FylkeskommuneGruppe 1: OrganiseringFaktanotat2012-05-31 Oppdragsnr.: 5114802


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.:Revisjon: J02J02 2012-05-31 Etter oppsummering fra intervjurunde satt inn Magwi RWNA01 2012-03-27 Første utkast RWN MagwiRev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll GodkjentDette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller istørre utstrekning enn formålet tilsier.Norconsult AS | Pb. 110, NO-3191 Horten | Apotekergaten 14, NO-3187 Hortenmacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 2 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.:Revisjon: J02Innhold1 Innledning 4 2 Tverrfaglig arbeid 5 3 Folkehelsearbeidet må forankres lokalt 6 4 Interkommunale samarbeid 8 4.1 Betraktninger fra forslag til ny folkehelselov (Helse- ogomsorgsdepartementet 2010)4.2 Interkommunalt samarbeid om folkehelsekoordinator, folkehelsearbeid,Samnanger, Fusa og Os8 9 5 Andre samarbeid i kommunene 11 6 Frivillige organisasjoner 11 7 Intervjuundersøkelse i Hordaland-kommunene 13 8 Diskusjon 18 9 Vedlegg 19 macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 3 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J021 InnledningHordaland Fylkeskommune er i gang med å utarbeide en Regional plan for folkehelsearbeidet iHordaland for perioden 2012-2024. Planprogram for planen er vedtatt i Fylkesutvalget 19.05.2011.I planprogrammet er formålet med planen beskrevet:Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid somfører til flere gode leveår i befolkningen og til utjevning av sosiale helseforskjeller.Planen skal bli regionen sitt grunnlag for å utforme mål, strategier og virkemiddel forfolkehelsearbeidet og vil være retningsgivende for kommunene og statlige virksomheter i deresfolkehelsesatsning.Planen skal ha fokus på folk sine ressurser framfor fokus på avgrensninger. Systematisk oglangsiktig folkehelsearbeid kan skape grunnlag for framtidsrettet verdiskaping, nyskaping ogutvikling og en befolkning med høy livskvalitet.I planen er folkehelsearbeid definert som "..samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre ogfremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ oggrupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv ogsituasjon" (NOU 1998:18).Statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet er listet opp i planen og vil bli supplert her mednytt lovverk.Det er listet opp forslag til avgrensning og innhold i planen blant annet:• Faktorer som påvirker helse: oppvekstmiljø, kultur og fritid, sosiale nettverk, arbeid ogarbeidsforhold.• Livsstilsfaktorer: fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus, psykisk helse.Det er opprettet 3 temagrupper som skal gi innspill til planen. Gruppe 1 skal se på temaetOrganisering. Gruppen har et eget mandat. Som bakgrunnsmateriale for gruppearbeidet erNorconsult bedt om å lage en faktarapport. Denne rapporten representerer faktarapporten.Bestillingen for rapporten er som følger:• Kva for modeller er brukt andre stader og kva kan vi lære av desse?Kva har dei for svakheiter og kva er styrkane? Kva er flaskehalsene for å eit godt samarbeid?Struktur? Har dei styringsgrupper, temagrupper, flat struktur – kven er involverte? Kva ererfaringane med dei strukturane som er valt?• Kva for element er det som har innverknad på eit godt/ dårleg samarbeid?Forankring? Har dei involverte partane reell innflytelse? Har dei beslutningsmynde? Rår dei overøkonomi? Har dei innflytelse i eigen organisasjon?macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 4 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Geografi? Personlege eigenskapar? Økonomi i samarbeidet? Planlegging og rolleavklaring?Møtetidspunkt? Ulike interesser? Avklarte mål?Har Samhandlingsreforma endra premissene for noko av samarbeida?• Viss noko ikkje fungerar, kva skulle evt til for å få det til å virke?• Kva kan vere overførbart og kva kan ikkje vere overførbart til Hordaland?2 Tverrfaglig arbeidSom vi har sett tidligere er folkehelse et flerfaglig felt, der tverrfaglig arbeid er en avsuksessfaktorene men også en stor utfordring. Prosjektet ”partnerskap for folkehelse” la vekt påbetydningen av samarbeidsrelasjoner, effektivt tverrfaglig arbeid og betydningen av godemøteplasser. Evalueringen av prosjektene, viser at en stor andel kommuner har opprettettverrfaglige arbeidsgrupper. Å bidra til at disse samarbeidsgruppene ”holder ut”, ser verdien isamarbeidet og i stadig større grad integrerer helhetlige folkehelseperspektiver i sitt daglige arbeid,blir viktig framover.For å sikre et godt sluttprodukt, er man avhengig av å koordinere alle delbidrag. Jacobsen (1993)viser til at hvis man ikke klarer å koordinere alle de spesialiserte deloppgavene, vil man sitte igjenmed et på mange måter unyttig produkt. Jacobsen (1993) viser videre til at fokusering på endeloppgave over tid, kan føre til at man mister evnen til å se helheten. Innen for helse i plan, er detnettopp helheten som er viktig. En tilfredsstillende koordinering av bidrag fra ulike sektorer ogfagmiljø er helt avgjørende for å kunne sikre tilfredsstillende effekter av folkehelsearbeidet.Sørhaug (1996) viser at tverrfaglig arbeid ikke nødvendigvis dreier seg om å få med seg alt, ellervise hvordan alt henger sammen med alt. Formålet er snarere det motsatte, nemlig å fokusere påde delene som vi kan håndtere innenfor rammen av en sammensatt og ofte motsetningsfylt helhet.Med andre ord: man må forstå før man gir seg til å forklare.Tidligere var signalene fra myndighetene, at det var helsesektoren som skulle ha pådriver- ogsamordningsansvar for folkehelsearbeidet (NOU 1998:18 , St.meld.nr 16 (2002-2003)). Enten detgjelder tverrfaglig arbeid, generelt, eller samarbeid med samfunns- og arealplanlegging, var dethelsesektoren som blir pekt på som ansvarlig for å legge premissene vedrørende forhold somomhandler helsemessige forhold. Studiet helse i plan som ble iverksatt som del av prosjektet"helse i plan" var ikke noe unntak i så tilfelle. Målsettingen til studiet var å utvikle kompetansen tilhelsesektoren (Høyskolen i Vestfold 2007). Slåtten (2007) viser til evaluering av prosjektet samlaplan (Fosse 2000), der undersøkelsen viste at folkehelsearbeidet ofte ble oppfattet somhelsetjenestens ansvar, og var lite integrert i kommunenes øvrige planer. Røiseland (1996) menerat sentrale helsemyndigheter har en relativ klar preferanse for å jobbe etter et sektorprinsipp. Detteprinsippet bygger på at fagetaten, fagområde, profesjon eller lignende vil være utgangspunktet forhandling (Røiseland 1999). Lauvås & Lauvås (2004) viser også til forskning som peker på attradisjonell sektorinndeling og sektorplaner kan være en barriere for tverrfaglig ogsektorovergripende arbeid. Ved den nye Folkehelseloven, er dette prinsippet endret og nåforutsettes det at det skal legges til rette for målrettet og systematisk lokalt folkehelsearbeid sominnebærer blant annet:• ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke tilkommunehelsetjenesten slik det har vært tidligere.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 5 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02• bedre forankring av folkehelsearbeidet i kommunens politiske og administrative ledelse og iordinære plan- og styringssystemerDet betyr at kommunene må organisere folkehelsearbeidet på en slik måte at det tverrfagligearbeidet fremmes og forankringen skjer i hele organisasjonen. Kompetanse og opplæring må ogsåforegå blant alle tradisjonelle sektorer og etater. Dette for å oppnå målsettingen om "helse i alt vigjør". Etablering av tverrfaglige samarbeidsgrupper kan også ses som et virkemiddel for å forankrearbeidet og sikre gjennomføring av tiltak med hjelp av ulike profesjoners og sektorers virkemidler.Samtidig kan det være et uttrykk for at ulike fagfolk og sektorer ”melder seg på” samarbeidsgrupperrundt folkehelsearbeid fordi de jobber med tema som faller inn under den store ”paraplyen”folkehelse. Dette kan føre til at folkehelsearbeidet favner flere ulike type tema.I evalueringen av partnerskap for folkehelse og helse i plan, beskrives det at Norske kommuner harde siste årene endret sin administrative organisasjon i stor grad. Endringene har gått fra ensektorisert og hierarkisk struktur til langt større innslag av flat struktur. Empiriske studier har vist atsamarbeid ikke har funnet sted i forventet grad i kommuner med flat struktur. Enhetene utgjør nyeorganisatoriske barrierer mot samarbeid, og i kommuner med flat struktur fokuseres det vertikale,og økonomisk orienterte, samarbeidet mot rådmannsnivået heller enn det horisontale, fagligesamarbeidet med andre administrative enheter i kommunen. Delegering avsamarbeidsbeslutninger til enhetsnivå endrer altså ikke på strukturen av insentiver for samarbeid.Blant alle kommunene i Norge er det omlag halvparten som har etablert tverrfagligesamarbeidsgrupper.Aina Haugstad (2011) har i sin masteroppgave om Partnerskap konkludert med at Partnerskap forfolkehelse organisert av Fylkeskommunen i Hordaland viser at partnerne er engasjert i målene tilfolkehelsearbeidet. De har stor tro på at partnerskap er nyttig og at det har utsikter til å oppnåresultater. Dagsaktuelle målsetninger, engasjerte partnere og tilstrekkelige interaksjoner harresultert i positive samhandlingsmønstre. Det som har påvirket samarbeidet negativt er vagestrukturer, uklare roller, usikre tids- og økonomiske rammer.Generelt opplever koordinatorene i kommunene at det er en utfordring å formidle at folkehelse harrelevans overfor aktører som plan- og teknisk avdeling, skole og til en viss grad politiet. Til tross forat folkehelsekoordinator sitter i felles ledergruppe med alle avdelingsledere, tar det tid førfolkehelsekoordinatorens rolle blir tatt på alvor. Det er antakelig veldig viktig at aktører fra ulikeetater blir gitt et tydelig mandat til å jobbe med dette, fordi det blant annet legitimerer bruken avpersonalressurser eller økonomi. Hovedbildet fra evalueringen er oppsummert atfolkehelsekoordinatorene opplever at kommunene fremdeles har et stort potensial for å sefolkehelsearbeidet og ulike tjenester mer i sammenheng.3 Folkehelsearbeidet må forankres lokaltUnder evalueringen av prosjektet Partnerskap for folkehelse og Helse i plan, framhevetkommunene at satsingen på folkehelsearbeid må foregå lokalt. Konkret hevder kommunene atinsentiver fra sentrale myndigheter må kanaliseres ut til kommunene, og at kommunene er detforvaltningsnivå som best kan koordinere folkehelseprogram. Videre viser Møreforskning til atinformanter i kommunene etterlyser en rolleavklaring mellomforvaltningsnivåene. Særlig etterlyserde hvilken rolle Fylkeskommunen skal ha, herunder om Fylkeskommunene skal fronte ogmacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 6 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02kontrollere folkehelsearbeidet og satsingen på helse i plan (Bergem 2009). Dette kom tydelig frem iintervjuene, og informantene fremhevet betydning av at folkehelsesatsingen og helse i plan måtteforankres i nærmiljøene og bidra til å skape engasjement og lokale tiltak i nærmiljøene. I politisksammenheng blir nærmiljøet framhevet som arena for gjennomføring av ulike politiske satsinger ogreformer. Nærmiljø blir blant annet brukt som et samlebegrep for å beskrive metoder iforebyggende og helsefremmende arbeid. Sentralt i dette arbeidet er nettverksstrategier,nettverksintervensjoner og medvirkning (Rønningen 2003). Etter ny folkehelselov er det grunn til åtro at rolleavklaringen er blitt tydeligere og mer forutsigbar for kommunene. jf. moment og tipslistefra Helsedirektoratet.Informantene i evalueringen har pekt på at plasseringen av folkehelsekoordinatoren ogfolkehelsearbeidet i organisasjonen, er helt avgjørende for hva en kan få til på lokalt nivå.Folkehelsekoordinatorene opplever at jo nærmere rådmannsnivået en er plassert, jo størregjennomslagskraft har en, fordi en slik plassering medfører status og legitimitet nedover iorganisasjonen. Fra de kvalitative dataene kan det ikke trekkes slutninger omhvilken plassering som er best, med tanke på om koordinatorfunksjonen skal ligge tilenhetsledernivå/mellomledernivå eller annet. Det ser ut til å være mer avhengig av hvor storstillingsandel som er satt av til folkehelsearbeidet/partnerskapsarbeidet.Evalueringen viser ellers at folkehelsekoordinatorfunksjonen er plassert og organisert på sværtulike måter i kommunene. Koordinatorene på fylkesnivå erfarer at kommunene strever med å finnegode måter å forankre og organisere arbeidet på. Det er grunn til å spørre om dette harkonsekvenser for selve folkehelsearbeidet, for eksempel for tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid,eller for mulighetene til å en helhetlig planforankring av folkehelsearbeidet. Hvorfolkehelsekoordinatoren er plassert i systemet, har betydning for deltakelse og bidragi planprosesser. At koordinatorfunksjonen mange steder består av svært små stillingsbrøker bidrartil at det blir vanskeligere å arbeide langsiktig og strategisk, også med tanke på planforankring. I etvidere perspektiv er det relevant å spørre om dette kan være en delforklaring påfolkehelsearbeidets relativt uklare status. I alle tilfeller bør kommuner og fylkeskommunergjennomgå den organisatoriske plasseringa av koordinatorstillingen, og vurdere om det er annenplassering som kan være mer formålstjenlig.På regionalt nivå, er ansvar for arbeidet med Helse i plan og Partnerskap lagt til enfolkehelsekoordinator, eller lignende. I enkelte tilfeller er ansvaret delt mellom fylkeskommunen ogfylkesmannen, men dette er unntaksvis. (Bergem m.fl. 2009).Oversikten viser at tre alternativer går igjen:▪ I stab hos fylkesdirektør/-rådmann▪ I kulturavdeling▪ I avdeling for regional utviklingNår det gjelder organisering av folkehelsearbeidet generelt, og arbeidet med partnerskap og Helsei plan spesielt, er det ikke mulig å oppsummere det på samme måte for kommunene.Folkehelsekoordinatoren er plassert på alle nivåer i organisasjonene, fra rådmannens stab til ute iavdelingene. Mens vi ser at ansvaret for arbeidet på regionalt nivå er konsentrert om noen få typeravdelinger, er arbeidet på kommunenivå spredt i alle typer enheter/avdelinger. Evalueringen girikke grunnlag for å si at plassering i noen avdelinger er å foretrekke framfor andre (Bergem m.fl.2009).macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 7 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J024 Interkommunale samarbeid4.1 BETRAKTNINGER FRA FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV (HELSE- OGOMSORGSDEPARTEMENTET 2010)Folkehelsearbeidet krever kompetanse og kapasitet i kommunen, både til å skaffe nødvendigoversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker befolkningens helse og til å iverksette de rettetiltakene for å følge opp folkehelseutfordringene i kommunen, herunder følge opp bestemmelseneom miljørettet helsevern.Det kan være en utfordring for små kommuner å etablere et eget robust apparat for å håndterefolkehelsearbeidet. Helsedirektoratets gjennomgang av området miljørettet helsevern (rapport IS-1633) viser at det er i små kommuner at nivået på tjenesten i dag er mest ustabil og varierende, ogat sårbarhet i forhold til tilgjengelighet og kompetanse er også størst der. I følge en kartleggingforetatt av Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene 2004 viste at de fleste større og mindrekommuner på Østlandet og Sør-Vestlandet stort sett hadde en fungerende miljørettet helseverntjeneste,mens mindre kommuner i resten av landet ikke hadde det.I praksis er det flest mellomstore kommuner som samarbeider på folkehelseområdet. Dette erkommuner som har kompetanse på folkehelseområdet og som ser verdien av samarbeid.Nærmere 60% av kommunene har i dag en eller annen form for samarbeid innen miljørettethelsevern, smittevern eller annet samfunnsmedisinsk arbeid. Helsedirektoratets rapport IS-1633"Miljørettet helsevern" viser at tjenesten fungerer godt når størrelsen på kommunene eller detinterkommunale samarbeidet omfatter et befolkningsgrunnlag på minst 20 000 mennesker.Rapporten viser også at aktørene ved interkommunale samarbeid opplever større tilfredshet medressurs- og kompetansesituasjonen.De ulike samarbeidsformene er interkommunalt selskap etter IKS-loven, aksjeselskap,vertskommunemodell eller ev. samkommunemodellen. Samarbeidet kan også være helt formløsesamarbeid til mer strukturerte. Samarbeid mellom kommuner reguleres både avkommunallovgivningen og i særlovgivningen.Det er et formål i utkast til ny folkehelselov at aktørene i folkehelsearbeidet setter i verk tiltak ogsamordner sin virksomhet.Kommunen kan ikke gjennom samarbeid eller opprettelse av samarbeidsorganer overlate detoverordnede ansvaret for oppfyllelse av folkehelselovens krav til andre. Men kommunen kanivareta ansvaret gjennom å overlate oppgaver til samarbeidsorganer.Departementet legger til grunn at oppgavene som er tillagt kommunene etter kapittel 2 og 3 iforslaget til ny folkehelselov forutsetter mye av den samme kompetanse og må ses i sammenhengfor å oppnå en enhetlig folkehelsepolitikk.Innen miljørettet helsevern er både IKS-modellen og vertskommunemodellen i bruk.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 8 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Erfaringer fra IKS-modellen og vertskommunemodellenI Vestfold er 12 av 14 av kommunenes miljørettet helsevern-tjeneste organisert somvertskommunemodell med Re kommune som vertskommune. Samarbeidet reguleres av en egensamarbeidsavtale. Arbeidet finansieres ved en ramme som vedtas av rådmennene i allekommunene en gang i året. Rammen fordeles kommunene etter innbyggertall. Myndigheten liggerhos hver enkelt kommune ved kommuneoverlegen i den enkelte kommune. Vertskommunen ersaksbehandler i miljørettet helsevern-saker som videresendes fra kommuneoverlegen.Erfaringer fra denne typen samarbeid viser at det er lettere å bygge god kompetanse og rekrutterepersoner til større fagmiljøer. Det er også mer robust enn små miljøer. Med så mange kommunertar det tid å opparbeide gode relasjoner i folkehelsearbeidet, særlig når de geografiske avstandeneblir store. Samtidig som litt avstand kan være en fordel i komplekse og konfliktfylte saker påmiljørettet helsevernfeltet.I Bergen kommune er det også en vertskommunemodell for miljørettet helsevern. Der ermyndigheten i tillegg overført til enheten og disse kan fatte vedtak på vegne av andre kommuner. IStavanger er det eksempel på bruk av IKS-modellen, hvor brannvern og miljørettet helsevern ertjenester for flere kommuner i et kommunalt selskap. Kostnadene fordeles på kommunene som iverstkommune-modellen og fordeler og ulemper bli noe av det samme. Samtidig kan kommuneneoppleve at de har noe mindre kontroll på utgifter og organisasjonsutvikling i en slik modell.4.2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM FOLKEHELSEKOORDINATOR,FOLKEHELSEARBEID, SAMNANGER, FUSA OG OSSamhandlingsreformen oppfordrer kommunene til å samarbeide der dette er gunstig. I følgeFolkehelseloven § 26 kan departementet pålegge samarbeid mellom kommuner når dette erpåkrevd for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet. Man tar utgangspunkt i at alle små ogmellomstore kommuner vil nyte godt av et interkommunalt samarbeid om folkehelse (St. melding47).I september 2010 ble det inngått et samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse ikommunene. Det er laget en rapporten som utreder et interkommunalt samarbeid omfolkehelse/folkehelsekoordinator i kommunene Fusa, Os og Samnanger i Hordaland. Rapportenoppsummerer følgende:• Det finnes mye godt folkehelsearbeid ute i kommunene i dag. Alt fra aktiviteter i idrettslag,kulturtilbud, besøkstjeneste for eldre, turgrupper, ungdomsklubber, babysang, ballbinger,ernæringskurs i barnehager og skolefrokost.• Kommunene uttrykker å i for liten grad ha forankra folkehelse som begrep i kommunensom organisasjon. Man ser potensiale i tverrsektorielt samarbeid, der hver sektor ikommunen involveres og ansvarliggjøres i folkehelsearbeidet og ikke bare i helsesektoren.• Forbedringsområder som nevnes er: overvekt blant barn, mangel på sosialelavterskeltilbud/møtesteder, universell utforming, trygg skolevei.• Utfordringer i forhold til et interkommunalt samarbeid: å komme frem til felles mål pga uliketankesett og prioriteringer, å få nok tid til samkjøring og etablering av samarbeidet,utskifting av administrativ og politiske ledere kan være utfordrende da folkehelsearbeid eravhengig av lange perspektiv, fysisk avstand mellom kommunene, ulikheter i kommunenehmp. geografi, kommunestørrelse og befolkningssammensetning.• Fordeler i et samarbeid: Flere å spille på som flere fagfolk og flere deltakere i tiltak, mertotal kompetanse, utveksling av erfaring, større tyngde mot ledelse, politikere, media, etc.Det kan gi arbeidet større fokus. Det gir rom for spisskompetanse. Det vil gi et størremacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 9 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02fagmiljø som hindrer å føle seg alene som arbeidet. Bedre ressursutnyttelse. mulighet forflere fokusområder. Det kan i noen tilfeller være bra å ha litt distanse til miljøet man jobberi. Det kan gi bedre evaluering av tiltak. Totalt sett vil man sammen bli større og mer stabiltog mindre sårbart.• Totalt sett gir rapporten inntrykk at arbeidsgruppen mener det vil være en fordel åsamarbeide om folkehelsearbeidet.• Det er vurdert 3 samarbeidsmodeller: Organisering i grupper, organisering i partnerskapog organisering som avdeling.• Organisering i grupper: Eksempler på denne type samarbeid finnes i Folkehelse Fosen,God helse, IKKUS Interkommunalt kultursamarbeid i Region vest. Gruppeorganiseringvurderes som aktuelt for kommunene i Bjørnefjordsregionen.• Organisering i partnerskap: Hordaland Fylkeskommune har erfaring fra partnerskap forfolkehelse. Dette kan også være en aktuell samarbeidsform på kommunenivå. Flerekommuner har inngått partnerskap med f.eks. frivillighetssentraler, deler av næringsliveller Videregående skole. I tillegg oppfordrer Den norske Turistforening å inngåpartnerskap med lokale turlag. Arbeidsgruppa anbefaler bruken av denne modellen.• Organisering som interkommunal avdeling: Eksempler på dette er Interkommunaltlandbrukskontor i Os, Samnanger og Fusa og "Folkehelse i Hardanger" hvor man utrederinterkommunalt samarbeid om folkehelse bestående av en folkehelsekoordinator (100%stilling) og en samfunnsmedisiner (100 %), med mulighet til å inkludere en ingeniør imiljørettet helsevern i tillegg. 200 % stilling som folkehelsekoordinator fordelt på de 8kommunene som jobber lokalt. Arbeidsgruppa mener organisering i avdeling er et for stortgrep på et tidlig tidspunkt, men ser ikke bort fra at dette kan bli et alternativ på sikt dersomandre kommuner anbefaler en slik organisering.• Arbeidsgruppa mener det interkommunale samarbeid skal ha to overordnede funksjoner;fagforum og tiltaksarena.Involvering av ulike aktørerRapporten omhandler også involvering av ulik aktører i folkehelsearbeidet som f.eks.folkehelsekoodinatorer, trygghetssykepleier, frivillighetssentraler, lag og frivillige organisasjoner.Andre aktuelle samarbeidspartene er kommuneoverlege, helsesøster, skoler, barnehager,næringsliv, transportsektor, planavdeling, landbruk, tannpleier med flere. For å få et mest muligeffektivt samarbeid ser man det som naturlig at noen aktører er med premanent, mens andre haren mer dynamisk funksjon. For eksempel kan det samarbeides om enkelttiltak som fysisk aktivitetmed idrettslag. Arbeidsgruppen ser 3 metoder for samarbeid som er aktuelt:1. Samarbeid i enkeltsaker der man inviterer aktører til samarbeid en et enkelt tiltak.2. Deltaking i lokal folkehelsegruppe der aktører inviteres inn som medlem i en lokalfolkehelsegruppe.3. Deltaking i partnerskap hvor aktuelle aktører danner felles mål/visjoner og hvor man har enavtale om samarbeid.ØkonomiKulturavdelingen i Fusa kommune har laget et budsjett for en 50% stilling somfolkehelsekoordinator i kommune for 2012. Budsjettet ligger på ca 300 000 kr. Etterstimuleringsmidlene fra Fylkeskommunen koster det kommunen ca 150 000 kr. Ulike kommunerfordeler disse kostnadene på forskjellige måter. En måte er å fordele det på alle sektorene ikommunen. Slik gjør man det synlig at folkehelseansvaret er tverrsektorielt.Siden 2006 har Fylkeskommunen i Hordaland delt ut stimuleringsmidler til kommunene somtilsetter folkehelsekoordinator. Det er foreløpig ikke avklart hvordan dette blir etter 2012. Da dettemacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 10 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02er stimuleringsmidler kan en risikere at disse midlene tar slutt, slik at kommunen må fullfinansierefolkehelsekoordinatorstillingen. På en annen side kan man søke folkehelsemidler som medlem ipartnerskap for folkehelse hos Fylkeskommunen. Slik vil stillingen kunne bli til en viss gradselvfinansierende. Folkehelsekoordinatoren kan også bistå andre i kommunen, frivillige org., etc. tilå søke midler, noe som ofte er tidkrevende. Arbeidsgruppa vet også at det er utfordrendeprioriteringer man står overfor i kommunal økonomi. Arbeidsgruppa anbefaler allikevel atkommunene tilsetter folkehelsekoordinator.5 Andre samarbeid i kommuneneI tillegg til samarbeid i form av partnerskap for folkehelse og interkommunale samarbeid omfolkehelsekoordinator og miljørettet helsevern, finnes det samarbeid om helse i plan ogplansamarbeid i flere fylker. I Vestfold finnes det et velfungerende Planforum hvor planleggeremøtes ca annenhver måned til for faglig påfyll og diskusjoner. Fylkeskommunen organisererarbeidet. Det er også et regionalt "Helse i plan"-samarbeid i kjølvannet av Helsedirektoratetsprosjekt. Både kommuner, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen deltok i prosjektetog samarbeid fortsatt. Gruppa har imidlertid bruk tid på hva mandatet videre etter prosjektslutt skalvære og hvem som skal drive gruppa.På kommunenivå finnes det også mange tverrsektorielle planforum eller Ytre Miljø-grupper hvorf.eks. plansaker blir diskutert bredt og hvor både folkehelsekoordinator, miljørettet helsevern ogkulturkonsulent kan gi innspill til planer eller prosjekter tidlig i prosessen. Men disse gruppene eravhengig av at noen tar ansvar for å dra arbeidet, at fagpersonene prioriterer møtene ogpresenterer saker. Det er også avhengig at folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern harkompetanse på "helse i plan" for å kunne bidra inn i planarbeidet. Det har vært eksempler iVestfold der slike grupper blir lagt ned, fordi arbeidet ikke blir prioritert.Det er også mange eksempler på store tverrfaglige prosjekter som "Ny Giv" i Hordaland/landsbasiseller "God oppvekt" i Vestfold hvor et bredt spekter av aktører fra Fylket, kommuner og andredeltar. Se rapport om Levekår angående disse prosjektene.6 Frivillige organisasjonerSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet har studert endringer i det lokaleorganisasjonslivet i Hordaland de siste 10 årene (Christensen et al 2011). De legger spesiell vektpå hvilke foreninger som har overlevd og hvilke som har falt fra, sosial og demografisksammensetning, endringer i organisasjonsstrukturer, foreningenes forhold til sine omgivelser ogderes økonomiske situasjon. Undersøkelsen viser at organisasjonssamfunnet blir stadig mersekulært. De religiøse lokallagene taper terreng. Videre står det nasjonalt orienterte,samfunnsrettede engasjementet i form av interesseorganisasjoner og politisk orienterteorganisasjoner svakere, mens nærmiljøorganisering er i fremgang. Veksten innen idrett, hobby,kunst og kultur har stanset opp. Dette kan tyde på at det fritidsorienterte organisasjonssamfunnethar nådd et metningspunkt.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 11 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Etniske minoriteter er underrepresentert generelt innenfor sektoren, og på alle nivå iorganisasjonshierarkiet. Videre er tendensen at tilbudet til de yngste aldersgruppene er blitt mindre.Det er også tendenser til en utvikling der tilknytningen til andre organisasjonsledd regionalt ognasjonalt er svakere, og der nye lag i mindre grad legger vekt på å være knyttet til nasjonaleorganisasjoner.På individnivå er det færre nå enn tidligere som legger mye tid med i frivillig arbeid ogmedlemskapene til organisasjonene er mer passive. Medlemsrollen synes mindre sentral iorganisasjonene, det arrangeres færre medlemsmøter og flere styremøter. Det er en visstilbakegang i andelen organisasjoner som samarbeider med andre aktører. Andelen som er ikontakt med kommunen for å påvirke i politiske saker er imidlertid stabil, selv om færre føler at deblir tatt hensyn til.En annen viktig problemstilling, som både har organisasjonsteoretisk og demokratisk relevans, erhvilken effekt bruk av internett og sosiale medier har hatt på organisasjonene struktur og aktivitet.De siste 10 årene har de fleste foreningene tatt i bruk integrert nettbaserte verktøy i sine aktiviteter.Rapporten kan lastes ned påhttp://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2011/2011-003I rapporten Frivillige organisasjoner i en ny tid (Gulbrandsen et al 2011) beskrives at frivillige ogsivile organisasjoner i Norge i løpet av de siste tiårene har opplevd en rekke endringer i sinerammebetingelser. Flere av de landsomfattende frivillige organisasjonene har opplevd nedgang iantallet medlemmer, lokallag, givere og frivillige. Særlig har denne utviklingen vært merkbar blantde tradisjonelle folkebevegelsene. Dette er resultater både av det en kan kalle en avideologiseringog en økende individualisering i det sivile samfunnet. Med det mener vi at det har vært ensynkende interesse blant borgerne for å delta i frivillige organisasjoner som arbeider for å ivaretaoverordnede samfunnshensyn og verdier. Isteden synes borgerne å være mer opptatt avorganisasjoner som tilbyr aktiviteter som dekker deres personlige behov og interesser.Også forholdet til de politiske myndighetene har endret seg. Gjennom det siste tiåret har det værten økende politisk interesse og velvilje for de sivile og frivillige organisasjonene. Dette har ført tilbedre økonomiske rammevilkår for dem. Samtidig har myndighetene utarbeidet flere nye og merdetaljerte regelverk for hvordan de ulike tilskuddene skal fordeles og bruken kontrolleres. Frivilligeorganisasjoner må dessuten i større grad delta i anbudskonkurranser på lik linje med private ogoffentlige aktører, om oppgaver de alltid har drevet med. Disse endringene har i flere tilfelle ført tilstrengere krav om dokumentasjon og regelmessige evalueringer av organisasjonenes aktiviteter ogvirkningene av disse.Den offentlige politikken overfor frivillig sektor har vært gunstig for organisasjonene. Samtidig harden skapt noen dilemmaer. Et eksempel på dette er at for strenge krav fra myndighetene kanpresse organisasjonene i retning av å bli en slags utøvere av offentlig politikk heller ennnytenkende entreprenører på det frivillige feltet.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 12 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J027 Intervjuundersøkelse i Hordaland-kommuneneNorconsult AS ved Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig fikk i oppdrag fra HordalandFylkeskommune ved Aina Haugstad, Rådgiver folkehelse, å intervjue et utvalg kommuner iHordaland angående lokal organisering av folkehelsearbeidet.Det var et ønske å få svar fra både rådmann og folkehelsekoordinator og dennes overordnede. Detviste seg å være vanskelig å få rådmennene i tale, i tillegg henviste de i flest tilfeller tilkommunalsjef for helse og sosial/omsorg. Flere var enklere å nå per epost enn per telefon. Det blespurt spørsmål etter en intervjuguide laget av Hordaland Fylkeskommune. En kort oppsummeringav svarene følger her. I vedlegg 1 ligger svarene mer komplett.Etne kommune v/ kommunalsjef helse og sosial (telefon):• Er bevisst på at det etter nytt lovverk er et krav at folkehelse skal være integrert i alt arbeidi kommunen.• Ønsker å få tilsatt en folkehelsekoordinator, men trenger midler.• Har i dag 20 % kommuneoverlegestilling og 20 % Miljørettet helsevernstilling (MHV). Driverå utreder interkommunalt samarbeid om MHV. Disse jobber med helseovervåking ogkartlegging.• Skal etablere frisklivssentral.• Fått kr. 800 000 til prosjektleder samhandlingsreformen – utreder interkommunalthelsesamarbeid i 4 kommuner.• Ønsker å få mer samarbeid med flere kommuner.• Utfordring å få folkehelsearbeidet til å bli systematisk, sette det i system, målbart, erkjentog få mer ut at ressursene.• Er positiv til et regionalt nettverk slik partnerskapet fungerer i dag. Ønsker å kunne deleerfaringer.Ullensvang herad v/ einingsleiar helse og sosial (epost):• Folkehelsearbeidet er organisert i enheten "Helse og velferd" under helsestasjonen.• Har egen folkehelsekoordinator i 80 % stilling og en seniorkonsulent i 100 % stilling somjobber med folkehelsearbeidet.• Har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid.• Mest utfordrende er å få til "ny tenking" og få hele kommunen med på arbeidet.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 13 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02• Ser positivt på å delta i ulike nettverk.Meland kommune v/rådmann (epost):• Folkehelsearbeidet er lagt til kommuneoverlegen som er plassert i rådmannens stab.Kommuneoverlegen har ansvar for helseovervåking og kartlegging.• Kommuneoverlegen involverer andre i kommunen i saker. I tillegg har 7 av Nordhordalandkommuneneen felles stilling for miljørettet helsevern.• Har ingen planer om å ansette folkehelsekoordinator grunnet dårlig økonomi.• Det mest utfordrende er økonomi og personellressurser i folkehelsearbeidet.• Har ikke behov for et nytt regionalt nettverk i forhold til folkehelsearbeidet, heller utnytteeksisterende fora der folkehelsearbeid kommer opp. Trenger tid og ressurser for å gjørenoe i egen kommune.Fjell kommune v/ Leder for ergo- og fysioterapitjenesten (epost)• Folkehelsearbeid skjer i kommunen ved at man har fokus på folkehelse i nye planerkommunen utarbeider. I skoler og barnehager er det stor fokus på psykisk helse ogforebygging av vansker.• Hele kommunen deltar i folkehelsearbeidet, men ingen har hovedansvaret.• Kommuneoverlegen har hovedansvar for helseovervåking ellers kjøper kommunen tjenesterfra Helsevernetaten i Bergen kommune.• Kommunen har ingen folkehelsekoordinator.• Nyttig at fylkeskommunen er med å stimulerer til konkret samarbeid innen ulike felt innenfolkehelsearbeidet.• Det mest utfordrende er å definere hva som er folkehelsearbeid. Hvor mye ressurser måsettes inn for å få noe ut av det. Det er viktig at folkehelsearbeidet er tilpasset behovet ikommunen, men samtidig er det så vanskelig å kartlegge hvilke områder det er viktigst åjobbe med. Det finnes lite kartleggingsverktøy.• Tenker at regionalt partnerskap og nettverk for folkehelse er viktig slik at den"folkehelseansvarlige" i kommunen merker at man er del av noen større. Viktig likevel at detkan være noe konkret utav denne type samarbeid og ikke kun kompetanseheving. nettverketbør stimulere til at de som er nær geografisk eller prioriterer folkehelse høyt samarbeiderkonkret om oppgaver.Kvinnherad kommune v/ folkehelsekoordinator (epost):• Folkehelsearbeidet i Kvinnherad kommune er organisert med komite for helse, omsorg ogmiljø (politisk komite) som styringsgruppe. I tillegg er det en tverrfaglig folkehelsegruppemed folkehelsekoordinator.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 14 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02• Folkehelsekoordinatoren, 40 % stilling, er plassert under helse og rehabilitering ikommunen. Denne fungerer som en koordinator, men alle virksomheter er oppfordret til ådelta i folkehelsearbeidet. En utfordring å drifte prosjekter i 40 % stilling.• Kommuneoverlege og miljørettet helsevern jobber med helseovervåking og kartlegging.• Det mest utfordrende i folkehelsearbeidet er prioritering og få nok gjennomslag for åfokusere på helsefremmende og forebyggende arbeid i innsparingstider. Ønsker sterkerefelles målsetning for regionen. Ønsker øremerkede midler til folkehelsearbeidet.Osterøy kommune v/rådmann:• Folkehelsearbeidet er organisert i 3 ulike elementer:1. Folkehelsearbeid i planlegging,2. Aktiviteter og tjenesteyting ogikke minst 3. koordinering av kommunens helhetlige aktiviteter og tjenester som harbetydning for folkehelsen.• Kommunen er opptatt av at folkehelse skal være en viktig del av alt de gjør i Osterøy.• Folkehelsekoordinator (50 % stilling) og kommunelege (100 % stilling) er organisert direkteunder Rådmannen for nettopp og kunne koordinere og bidra til et tverrfaglig fokus påarbeidet. Men det er i hovedsak oppvekst og helse- og omsorg som er de tyngsteaktørene.• Kommunelegen og folkehelsekoordinator jobber med helseovervåking og kartlegging.Arbeidet blir ledet av kommunelegen.• Fylkeskommunen er den viktigeste regionale partneren, både for å være pådriver, styre ogbidra med evidensbasert kunnskap og erfaring. Kommunen savner atfylkeskommunen/regionen tar sentrale styringsgrep med formål om å forebygge og fremmefolkehelsen. "Endring krever styring".• De største utfordringene i folkehelsearbeidet er evidensbasert kunnskap og erfaringer somkan gi grunnlaget for det som faktisk virker.Stord kommune v/ kommunalsjef for helse og omsorg (telefon):• Folkehelse skal være en del av den ordinære planleggingen og driften av kommunen.Folkehelsearbeidet er derfor ikke direkte knyttet opp mot en spesiell sektor i kommunen.• Det er en prosjektgruppe som er opprettet i kommunen, knyttet opp motfolkehelsearbeidet.• Kommunen har egen folkehelsekoordinator som har en delt stilling mellom rehabilitering ogfolkehelse.• Ansvar for helseovervåking og kartlegging er ikke avklart.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 15 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02• Erfaringen med folkehelsekoordinator er at denne ressursen kan bidra til å prioriterefolkehelse og forebygging, samt være en pådriver i arbeidet med folkehelse. Det kan væreen betydelig utfordring å prioritere ressurser på folkehelse i sterk konkurranse med andreformål.• Kommunen er i ferd med å bygge opp en Frisklivssentral. Samarbeidsaktører knyttet tildenne er viktige aktører i samarbeidet. Det vil si kultur, helse og frivillige organisasjoner.• Samarbeidsrådet i regionen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Dette for å kunne skapenettverk, styrke kompetanse for kommunen og de personene som jobber dedikert medfolkehelse.• Den største utfordringen er økonomiske prioriteringer. Kommunen har knappe ressurser ogdet er derfor vanskelig å prioritere folkehelse og forebyggende tiltak, da slike tiltak har etlangt perspektiv og det er vanskeligere å måle resultatene av helsefremmende ogforebyggende tiltak. I sterk konkurranse med andre viktige oppgaver, er det derfor enutfordring å kunne selge inn folkehelse i budsjett og økonomiplaner.• Det er behov for et regionalt samarbeid for å kunne se helheten og for å styrke og fremmekompetanse på området folkehelse. Videre er det viktig for de enkelte personene somjobber med folkehelse, at det er et faglig nettverk.Austrheim kommune v/ folkehelsekoordinator (telefon):• Folkehelse skal være en del av alt vi gjør.• Folkehelsekoordinator ( 40% stilling) er organisert under rådmannen, og det er knyttet enstyringsgruppe til folkehelsearbeidet. Styringsgruppen består av enhetsledere i kommunen.• I utgangspunktet deltar alle, men koordinator har mest samarbeid med kultur, plan, pleieog omsorg, familiekontor og frivillige organisasjoner.• Kommunelege, folkehelsekoordinator og planavdeling jobber med helseovervåking ogkartlegging.• Erfaringen er at arbeidet som folkehelsekoordinator er at det er inspirerende og opplevesnyttig. Det gir motivasjon å kunne gjennomføre konkrete tiltak som bidrar til bedrefolkehelse og utjevner sosiale ulikhet i helse. Deltar også i planlegging sammen medplanavdelingen. Det er en utfordring å få folk til å se muligheter og nå de som tradisjonelter vanskelig å nå frem til.• Den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å nå ut til alle målgrupper. Eksempelvishvordan får de inaktive til å bli mer aktive, hvordan få til deltagelse og medvirkning fra degrupper som tradisjonelt ikke deltar på eget initiativ.• Kommunen har en fordel med at forholdene er oversiktlige og kjent. Kommunen kjennerrelativt godt til hvilke utfordringer det er lokalt, og gjennom tverrfaglig samarbeid, harkommunen god oversikt over helsetilstanden.• Det er lettere å få gjennomført konkrete tiltak i kommunen, fordi forholdene er oversiktlig.Folkehelsekoordinator og andre ansatte i kommunen er lett å få tak i.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 16 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02• Det er behov for et regionalt nettverk der vi kan samarbeide om felles utfordringer ogkunne diskutere faglige temaer. Men det er en utfordring at stillingsprosenten kun er 40 %,noe som begrenser muligheten til å delta i et slikt nettverk.OppsummeringOppsummert er kommunene ganske bevisst at det etter nytt lovverk er et krav om at folkehelseskal være integrert i alt arbeid i kommunen. Tre av de syv kommunene i intervjurunden har ikkefolkehelsekoordinator og trenger midler for å kunne ansette en. De andre kommunene harfolkehelsekoordinator i 20-80 % stillinger. Flere kommuner vil etablere frisklivssentral.Hovedinntrykket er at kommuneoverlegen har en sentral stilling i forhold til folkehelsearbeidet oghelseovervåking/kartleggingsarbeidet. Det er også flere som ønsker tettere samarbeid medkommuner som ligger nært geografisk eller som prioriterer folkehelse på samme nivå som demselv.Det er ulike oppfatninger av hva de største utfordringene i folkehelsearbeidet er. Blant annetnevnes:• Utfordring å få folkehelsearbeidet til å bli systematisk, sette det i system, målbart, erkjentog få mer ut at ressursene.• Mest utfordrende er å få til "ny tenking" og få hele kommunen med på arbeidet.• Det mest utfordrende er økonomi og personellressurser i folkehelsearbeidet.• De største utfordringene i folkehelsearbeidet er evidensbasert kunnskap og erfaringer somkan gi grunnlaget for det som faktisk virker.• Den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å nå ut til alle målgrupper. Eksempelvishvordan får de inaktive til å bli mer aktive, hvordan få til deltagelse og medvirkning fra degrupper som tradisjonelt ikke deltar på eget initiativ.Stort sett er kommunene positive til et regionalt nettverk for folkehelse. Det er litt ulike ønsker til etslikt nettverk. Blant annet nevnes:• Dele erfaringer.• At folkehelseansvarlig kan være del av noe større, men også få noe konkret ut avsamarbeidet. Samarbeide konkret om oppgaver.• Det er behov for et regionalt samarbeid for å kunne se helheten og for å styrke og fremmekompetanse på området folkehelse. Videre er det viktig for de enkelte personene somjobber med folkehelse, at det er et faglig nettverk.• Det er behov for et regionalt nettverk der vi kan samarbeide om felles utfordringer ogkunne diskutere faglige temaer. Men det er en utfordring at stillingsprosenten kun er 40 %,noe som begrenser muligheten til å delta i et slikt nettverk.En av kommunene mener at fylkeskommunen er den viktigste regionale partneren, både for å værepådriver, styre og bidra med evidensbasert kunnskap og erfaring. Kommunen savner også atfylkeskommunen/regionen tar sentrale styringsgrep med formål om å forebygge og fremmefolkehelsen. "Endring krever styring".macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 17 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J028 DiskusjonNy folkehelselov har som et av sine prinsipp: "Health in all policies". Det betyr at allesamfunnssektorer skal ta ansvar for folkehelse. Folkehelseansvaret er også nå lagt til kommunensom helhet og ikke lenger til helsetjenesten slik det var tidligere. Som vi har sett tidligere iforbindelse med evalueringen av partnerskap for folkehelse og helse i plan, pekerfolkehelsekoordinatorene i kommunene også på hvor avgjørende folkehelsearbeidet sin plasseringi kommuneorganisasjonen er. Det gjelder både ansvaret for folkehelsearbeidet i sin helhet, ogkoordinatorstillinga spesielt. Mange opplever at jo høyere opp i hierarkiet koordinatorfunksjonen erplassert, jo større fokus får folkehelsearbeidet, både administrativt og politisk. Selv om mangeopplever at kunnskapsnivået på folkehelsefeltet blant politikerne øker, er kunnskapsnivået stadiglavt. Det kan føre til beslutninger med kortsiktige perspektiver, noe som er en klar utfordring ifolkehelsearbeidet.I tillegg krever ny plan og bygningslov av 2009 at folkehelseforhold legges til grunn i allplanlegging.Departementet legger til grunn at oppgavene som er tillagt kommunene etter kapittel 2 og 3 iforslaget til ny folkehelselov forutsetter mye av den samme kompetanse og må ses i sammenhengfor å oppnå en enhetlig folkehelsepolitikk. Kapittel 2 omhandler kommunens ansvar forfolkehelsearbeidet, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og mål og tiltak. Kapittel 3omhandler Miljørettet helsevern.Det er mao. en forventning om et samarbeid mellom folkehelsekoordinator, kommuneoverlege ogmiljørettet helsevern og planverket/myndigheten i kommunene slik at kommunenes utfordringer påfolkehelsefeltet ligger grunn for alt planverket.Erfaringer viser at Miljørettet helsevern ofte er organisert i interkommunale ordninger, mensfolkehelsekoordinator ikke er det. Det bør være et godt samarbeid mellom disse funksjonene for åtilfredsstille ny folkehelselov. Det vil være naturlig at disse funksjonene samarbeider om oversiktenover helsetilstand og påvirkningsfaktorer (§5 Folkehelseloven) og at dette legges til grunn forplanverket i kommunen. Dette gjelder også på regionalt nivå hvor også fylkets utfordringer målegges til grunn. En bedre samordning av folkehelsekoordinator og miljørettet helsevernfunksjonenebør vurderes. Funksjonene kan sannsynligvis også fungere godt i interkommunalemodeller som f.eks. forslaget fra Hardanger.I tillegg kan det være nødvendig med tydelige planforum i kommunene hvor spesieltkommuneplanarbeidet krever et bredt tverrsektorielt fora.På tross av at alle sektorer skal ha ansvar for folkehelse i kommunen, kan det være nødvendig atet folkehelsekontor med folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern, tar et ansvar forkoordinering, kompetanseheving og engasjement i folkehelsearbeidet i kommunenesadministrasjon og politisk.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 18 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J029 Vedlegg1. Oppsummering av spørrerunde om organisering av folkehelsearbeidet, mai 2012macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 19 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Vedlegg 1 Oppsummering av spørrerunde om organisering av folkehelsearbeidet, 2. mai 12Intervjuene ble gjennomført av Norconsult, Horten på vegne av Hordaland Fylkeskommune. Vi spurtespørsmål utarbeidet av Hordaland Fylkeskommune, samt om behovet de har for et regionalt nettverk.SpørsmålKorleis erfolkehelsearbeidetorganisert ikommunen?Etne kommunev/ kommunalsjef helseog sosialØnsker å få tilsatt enfolkehelsekoordinator. Etternytt lovverk skal folkehelsevære integrert i alt.Ullensvang heradv/einingsleiar helse ogsosial på epostFolkehelsearbeidet erorganisert i eininga"Helse og velferd"under helsestasjonen.Meland kommunev/ rådmann på epostArbeidsområdet liggertil kommune-overlegen,som er plassert irådmannens stab.Kven i kommunendeltek ifolkehelsearbeidet?Integrert i det arbeidet somer, gjennom Pleie- ogomsorgsleder, Helse- ogsosialleder, NAV, etc.Har 40 % kommunelege, 20% Miljørettet helsevern(MHV).Skal etablerefrisklivssentral. Driver medoverordnet planstrategi.Tilsett eigenfolkehelse-koordinatori 80 % stilling. I tilleggein seniorkonsulent i100 % stilling.Kommuneoverlegen,som evt. involvererannet personell på sak. Itillegg har 7 avNordhordlandskommuneneen fellesstilling for miljørettahelsevern-ingeniør somfører tilsyn etterforskrift om miljørettahelsevern m.v.Kven jobbar medhelseovervaking ogkartlegginga her?20 %kommuneoverlegestillingen.Driver å utrederinterkommunalt samarbeidom MHV.Kommuneoverlege,folkehelsekoordinatorog einingsleiar.Kommuneoverlegen,men dessverre i for litengrad.Kva for ressursar erknytt tilfolkehelsearbeidet?800 000,- til prosjektledersamhandlingsreformer(utreder interkommunalthelsesamarbeid 4kommuner) + liten stillingsom MOT-koordinator,småstilling på veiledere ogSLT-koordinator.Folkehelsekoordinatori 80 % stilling.Seniorkonsulent i 100% stilling.Kommuneoverlegen; tildette i praksis satt avsvært liten tid, i snitt 1-2timer pr uke. Og somnevnt over:interkommunalhelsevern-ingeniør.Videre bidrarkommuneplanleggerenogså noe hva angårsamfunnsdelen avkommuneplanen.Har de folkehelsekoordinator?Hvis ja:Kva for erfaringar harde hatt med å ha einfolkehelsekoordinator?Nei, ønsker det til høsten,men trenger midler.Positive erfaringar,auka bevissthet ogløfta fram enkeltsaker.Nei, har ikkefolkehelsekoordinator.Har ingen planer om åtilsette dette pga dårligøkonomi.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 20 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Kva for aktørar ser desom viktigesamarbeidspartar ifolkehelsearbeidet?(lokalt,interkommunalt ogregionalt)Mange lokale lag ogorganisasjonar i kommunen.Kartlagt litt – ønskerfrisklivssentral. Vært med iHaugaland-prosjektet medtidlig intervensjon.Lokalt: frivilligeorganisasjonar iheradet.Vi har samarbeid iHardanger, underHardangerrådet,miljørettahelsevernstillinga sominterkommunal stilling(3 kommunar),fylkeskommune.Først og fremst kollegeri andre kommuner +sentrale myndigheter(Helsedirektoratet).Kva for erfaringar harde med samarbeid omfolkehelse?Folkehelse er så mye.Erkjenning i kommunen, måfå til meir samarbeid medfleire kommunar.Gode erfaringar, m.o.t.å fordele oppgåvermellom kommunane.Så langt dårlige. Harforsøkt oss i et størrenettverk utoverNordhordland, menmåtte gi opp, da vi ikkehadde personell å avse.Kva er det mestutfordrande ifolkehelsearbeidet?Å få det til å bli systematisk,sette det i system, må blimålbart, erkjent, få meir utav ressursene. Kunne fågjøre erfaringar på kva somverker og ikkje verker. Atdet blir endel av tenkinga foralle.Små budsjetter, må veljebort noe annet. Få involvertpolitikerne.”Ny tenking” og fåheile kommunen medpå arbeidet.P.t. er økonomi ogpersonellressurser mestutfordrende. Mener vihar både kompetansenog mulighet for lokalinnhenting av relevantedata til bruk iplanleggingsarbeidet.Kva for styrker/fordeler harkommunen ifolkehelsearbeidet?Stor interesse, engasjement.Mange ildsjeler iorganisasjonen.Storentusiasme,godemedarbeidarar,generelt godfolkehelse ogrelativt stormerksemd påarbeidet.Styrker: Uvurdelig lokalkunnskap; kort vei tilenkeltgrupper isamfunnet med behovfor særskiltoppfølgning. Kort vei tilinnhenting avinformasjon fra lokalthelsepersonell og lokalehelseledere. Høykompetanse, spesielt påå vurdere reellhelserisiko opp motsentrale normer ogveiledere; sikrer at tiltaker relevante forfolkehelsa, og ikke bareskal oppfyllenorm/forskrift.Svakheter: manglendeøkonomi til å følge oppmacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 21 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02sentralt lovverk.Folkehelsearbeidetdrukner i de storeendringene som skjer isamhandlingsreformen,inkl. den betydeligeomleggingen avkommuneøkonomien.Det har vært en alt forstor oppbygging avressurser i stat ogfylkeskommune, ogingenting lokalt, dermedoppnås det heller ikkekonkrete resultater ifolkehelsearbeidet.Hva er behovet for etregionalt nettverk?Ønsker å få inn enfolkehelsekoordinator inn ipartnerskapet slik det er idag. Ser fordeler av å slippeå finne opp alt selv,kjempeviktig. Deleerfaringer. De lure tingeneskapes i de småkommunene.Bra med ulikenettverk.Umiddelbart har vi ikkjebehov for noko nyttnettverk knytt tilfolkehelsearbeid. Det vitreng er tid og ressursartil å gjere noko i eigenkommune. Vi har altsvært mange nettverk,der og utfordringarknytt tilfolkehelsearbeid kjemopp. Noko nytt nettverksynest ikkje å vereløysinga. Heller åutnytte eksisterandefora.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 22 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02SpørsmålKorleis erfolkehelsearbeidetorganisert ikommunen?Fjell kommune v/epost Leiar forergo-og fysioterapitenestaDet skjer mykje folkehelsearbeidi Fjell kommune, men dette erikkje organisert utifrå einavdeling eller einfolkehelsekoordinator.Folkehelsearbeid skjer bl.a. iform av at ein har fokus påfolkehelse i nye planarkommunen utabeider,kommunen har fokus påtrafikksikring og utarbeide fleiregang- og sykkelvegar. Ein harfokus på å gjera friluftsområda iFjell meir tilgjengelege for alleved å opparbeidaparkeringsplassar ved turterrengog betra skilting/informasjon,slik at områda vert tilgjengelegeogså for dei som ikkje er så godtkjende i kommunen. Ein harogså planar og er i gang med å fådeler av turstiane tilrettelagdefor barnevogn og rullestolar.Ibarnehage og skule er det stortfokus på psykisk helse ogforebygging av vanskar. Ein harhatt stor opplæring av lærarar ogein har i bruk fleire "program"for å betra den psykiske helsagenerelt hjå barn og unge.Mange barnehagar nyttar Deutrolige årene sitt"barnehageprogram" ogbarneskulane nyttar Zippy. Detteer tiltak/program som erforskningsmessig anbefalt og detvert "undervist" om til alle iskule/barnehage.Kvinnheradkommune v/ epostfra folkehelsekoord.Folkehelsearbeidet iKvinnheradkommune erorganisert medkomite for helse,omsorg og miljø(politisk komite)som styringsgruppe.I tillegg er det eitverrfaglegfolkehelsegruppemedfolkehelsekoordinator.Folkehelsekoordinator er plassert underhelse ogrehabilitering ikommunen.Osterøy kommunev/rådmannFolkehelsearbeidet erorganisert i 3 ulikeelementer;1.Folkehelsearbeid iplanlegging,2.Aktiviteter ogtjenesteyting og ikkjeminst 3. koordineringav kommunenshelhetlige aktiviteterog tjenester som harbetydning forfolkehelsen.Kommunen er opptattav at folkehelse skalvære en viktig del avalt de gjør i Osterøy.Folkehelsekoordinatorog kommunelege erorganisert direkteunder Rådmannen fornettopp og kunnekoordinere og bidra tilet tverrfaglig fokus påarbeidet.Kven i kommunendeltek ifolkehelsearbeidet?Det er vanskeleg å svar direktepå dette då ein ikkje har nokonsom har hovudansvar forfolkehelsearbeide i kommunen.Desse stadane er dei som er mestinvolvert. Planavdelinga;Kulturavdelinga;Helseavdelinga.Folkehelsekoordinator skal fungere somein koordinator, menalle verksemder eroppfordra til å deltai folkehelsearbeidet.I prinsippet er allemed! Men det er ihovedsak oppvekst oghelse- og omsorg somer de tyngste aktørene.Plan har en særskiltrolle, da de skalkoordinere allplanlegging ikommunen, herundermacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 23 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02sektorplaner,virksomhetsplaner,arealplaner m.v. ogfolkehelse skal være etviktig element i alleplaner.Kven jobbar medhelseovervaking ogkartlegginga her?Kommunelegen har hovudansvarfor helseovervaking ( har eigensmittevernplan) Kommunenkjøper tenester frå Bergenkommune og helservernetatenKommuneoverlegeog miljørettethelsevern.Kommunelegen ogfolkehelsekoordinator.Arbeidet blir ledet avkommunelegen.Kva for ressursarer knytt tilfolkehelsearbeidet?Dette er også vanskeleg å svarapå då folkehelsearbeidet kjeminn i mange tenestestader menikkje akuratt under "fana"folkehelsearbeid.Partnerskap forfolkehelse ved HFK.Tilskotsmidlar ogkommunen stillermed tilsvarandeinnsats.Dette er ogsåvanskelig å svare på dafolkehelsearbeidetkommer inn i mangetjenester men ikkenødvendigvis blirdefinert somfolkehelsearbeid. Mendet er et område somer svært opprioritert ikommunen. Det ersterkt fokus på dette,og brukse ressurser pådette i bl.a. helse ogomsorgsplan,kommuneplan derfolkehelse er egettema. Det er ogsåfokus på dette iplanlegging av tidligintervensjoner.Kommunen har en50% stilling somfolkehelsekoordinatorog en 100 % stillingsom kommunelege.Har defolkehelsekoordinator? Hvis ja: Kvafor erfaringar harde hatt med å haeinfolkehelsekoordinator?Kommunen har ingenfolkehelsekoordinator.Kvinnheradkommune har hattfolkehelsekoordinator sidan 01.01.08. i40 % stilling.Ei utfordring er åikkje kunne drifteprosjekt i ei deltidstilling. Det måprioriterast kva einskal jobbe for.Kommunen har en50% stilling somfolkehelsekoordinator,men det er for tidlig tilå kunne si noe omerfaringer knyttet tildenne stillingen.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 24 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Kva for aktørarser de som viktigesamarbeidspartarifolkehelsearbeidet? (lokalt,interkommunaltog regionalt)I kommunen er det viktig atfolkehelsearbeidet ikkje tilhøyrerein avdeling, men det må veragrunnleggjande hjå alle. For å fåfokus på folkehelsearbeidet erdet viktig å jobba i nettverk ogtverrsektorielt. For deler avarbeidet er det naturleg å hafokus kun på eigen kommune,men oftast vil det vera lurt åkunna jobba i regionen dvsinterkommunalt for kunna fåfleire resursar og størremerksemd rundt arbeidet.Folkehelsekoordinatorane i einregion er naturlegesamarbeidspartar som kan støttekvarandre i jobben dei gjer ogdra nytte av kvarandre sinkompetanse.Alle i den kommunalehelsetenesta som jobbar primærtmed røebyggande helsearbeid ervikgite samarbeidspartar ifolkehelsearbeidet, menfolkehelsearbeid er "meir" ennførebyggande helsearbeid.Lokale lag ogorganisasjonar (t.d.idrettslag, helselagosv.), reginale/nasjonaleorganisasjonar(t.d.idrettskrets,DNT osv.)Lokalt er detkommunalt ansatte ogfrivilligeorganisasjoner.Frivilligeorganisasjoner sliksom lag og foreningerer svært viktigRegionalt er det bådeNord-Hordaland ogHordalandfylkeskomme som erviktige. Nord-Hordaland er viktig forå kunne styrkekompetanse ogmuligheten forevidensbasertkunnskap.Fylkeskommunen erden viktigste regionalepartneren, både for åkunne være pådriver,styre og bidra medevidensbasertkunnskap og erfaring.Kva for erfaringarhar de medsamarbeid omfolkehelse?I Fjell har ein hatt diskusjon omkvar ein evt. skal "plassera" einstilling for folkehelsekoordinator- dette er ein usikker på, men ereining om at dette er arbeid sommå vera tverrsektorielt ogtverrfagleg og det er viktig atfolkehelsearbeidet er forankrahøgt administrativt i kommunen.Fjell kommune meiner atfolkehelsearbeid er noko detburde vore tetta samarbeid om iregionen.Ein har deltatt på ulikesamlingar forfolkhelsekoordinatorar som harvore arrangert avfylkeskommunen - slikesamlingar kan vera nyttige. Detbør også etablerast meir konkretsamarbeid for ulike felt innanfolkehelsearbeidet, mellom deisom ligg nærmt geografisk. DetHar gode erfaringermed samarbeid påtvers avkommunegrenser(folkehelsekoordinatorar i andrekommunar) og medlag/ organisasjonar.Vanskelig å svare på,da dette er forholdsvisnytt og det er liteerfaringer så langt.Men kommunen harstor tro påsamarbeidet.Det er behov for etregionalt samarbeid,men dette må ikkebare fungere som etnettverk for de somarbeider men tema.Det må også fungeresom et styringsorgan.Fylkeskommunen måkunne ture å ta ansvarfor rollen som lederefor folkehelsearbeidet.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 25 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02er nyttig at fylkeskommunen ermed å stimulerer til slik konkretsamarbeid.Kva er det mestutfordrande ifolkehelsearbeidet?Det mest utfordrande er ådefinera kva er folkehelsearbeid.Kor mykje resursar må setjastinn for at ein skal få "noko att" idet heile. Det er viktig atfolkehelsearbeidet vert "tilpassa"behova i kommunen, mensamtidig er det så vanskeleg åkartlegge kva område det erviktigast å jobbe med.Det finst lite karleggingsverkty.Prioritering, og fånok gjennomslag forå fokusere påhelsefremmande ogførebyggjandearbeid iinnsparingstider.Ønskjer sterkarefelles målsetjingarfor regionen.Ønskjer øyremerkamidlar tilfolkehelsearbeidet.Evidensbasertkunnskap og erfaringersom kan gi grunnlagetfor det som faktiskvirker og hvilke tiltaksom virker.Eksempelvis om det erfysisk aktivitet i segselv som erhelsefremmende ellerom det er det sosialeog det støttendemiljøet som erhelsefremmende. Ellerbeggedeler…Individuellengasjement- hva skaltil for at den enkeltevelger riktig og velgerløsninger som har enhelsefremmendeeffekt.Kva for styrker/fordeler harkommunen ifolkehelsearbeidet?Det er i kommunen folk bur oglever, det er her derfolkehelsearbeidet må hahovudfokus. Fylkeskommunenog staten må vera aktørar somhjelper med kompetansehevingog få i gang samarbeid, men deter i kommunen arbeidet må veraforankra.Styrke: kommunen harnærhet, fleksibilitet oget demokratiskoverskudd. Denpolitiske linken inn inærmiljøet er viktigfor å skape samarbeidog forankring.Svakhet: Kommunensressurser er sterkt styrtfra sentralemyndigheter.Kommunen har ikkekontroll på storesamfunnsstrukturelleforhold som liggerutenfor kommunen.Slike forhold somf.eks. samferdsel,tilrettelegging forhelsefremmendestrukturer somprivatbilisme,næringsutvikling,sysselsetting,macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 26 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02regionalisering m.v harbetydning forfolkehelsen lokalt,men styres sentralt.Kommunen savner atFylkeskommunen/regionen tar slike sentralestyringsgrep og lageret overordnetstyringssett medformål om å forebyggeog fremmefolkehelsen. "Endringkrever styring"Hva er behovet foret regionaltnettverk?Tenkjer at regionalt partnerskapog nettverk for folkehelse erviktig slik at den"folkhelseansvarlege" ikommunen merkar at ein er delav "noko" større. Viktig likevelat det kan verta noko konkretutav denne type samarbeid ogikkje kun kompetanseheving.Regionalt partnerskap børstimulera til at dei somgeografisk nær kvarandre ellerdei som prioritererfolkehelseoppgåvene/tiltak/kartlegging som ligg nær elleroverlappande kan jobba konkretog tett saman. Partnerskapet/nettverket bør kunna vera einarena som stimulerer til dennetype samarbeid.Partnerskapet bør medvirka til atein kan dra nytte av det som ergjort andre stader til det arbeidetein skal gjera i eigeområde/kommune. Dei som ermed i nettverket må kunna gistøtte og bidrag til dei andre.Det er vanskeleg å vera meirkonkret.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 27 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02SpørsmålKorleis erfolkehelsearbeidetorganisert ikommunen?Kven i kommunendeltek ifolkehelsearbeidet?Kven jobbar medhelseovervaking ogkartlegginga her?Kva for ressursar erknytt tilfolkehelsearbeidet?Har defolkehelsekoordinator?Hvis ja: Kva forerfaringar har de hattmed å ha einfolkehelsekoordinator?Kva for aktørar ser desom viktigesamarbeidspartar ifolkehelsearbeidet?(lokalt,interkommunalt ogStord kommune v/komunalsjeffor helse og omsorgFolkehelse skal være en del avden ordinære planleggingen ogdriften av kommunen.Folkehelsearbeidet er derforikke direkte knyttet opp mot enspesiell sektor i kommunen.Det er en prosjektgruppe som eropprettet i kommunen, knyttetopp mot folkehelsearbeidet.Kultur, oppvekst, plan ogrehabilitering er viktige aktøreri tillegg til den resterende delenav kommunens virksomhet.Spesifikt har så kommunenegen folkehelsekoordinator somhar en delt stilling mellomrehabilitering og folkehelse.Kommunen har ikke kommet sålangt på dette området, at dekan svare spesifikt på det.Innenfor tema folkehelse er detbare stillingen somfolkehelsekoordinator som hardirekte tilknyttet ressurser.Erfaringen medfolkehelsekoordinator er atdenne ressursen kan bidra til åprioritere folkehelse ogforebygging, samt være enpådriver i arbeidet medfolkehelse. Det kan være enbetydelig utfordring å prioritereressurser på folkehelse i sterkkonkurranse med andre formål.Og i denne situasjonen, har vigode erfaringer med enfolkehelsekoordinator.Kommunen er i ferd med åbygge opp en Frisklivssentral.Samarbeidsaktører knyttet tildenne er viktige aktører isamarbeidet. Det vil si kultur,helse og frivilligeAustrheim kommunev/folkehelsekoordinatorFolkehelse skal være endel av alt vi gjør.Folkehelsekoordinator erorganisert underrådmannen, og det erknyttet en styringsgruppetil folkehelsearbeidet.Styringsgruppen består avenhetsledere i kommunen.I utgangspunktet deltaralle, men koordinator harmest samarbeid medkultur, plan, pleie ogomsorg, familiekontor ogfrivillige organisasjoner.Kommunelege,folkehelsekoordinator ogplanavdeling.Spesifikt er det 40 %stilling som er knyttetdirekte til folkehelse.Erfaringen er at arbeidetmed folkehelse erinspirerende og opplevesnyttig. Det gir motivasjonå kunne gjennomførekonkrete tiltak som bidrartil bedre folkehelse ogutjevner sosiale ulikhet ihelse. Deltar også iplanlegging sammen medplanavdelingen. Det er enutfordring å få folk til å semuligheter og nå de somtradisjonelt er vanskelig ånå frem til.Kollegaer i kommunen erde viktigstesamarbeidspartnerne.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 28 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02regionalt)Kva for erfaringar harde med samarbeid omfolkehelse?Kva er det mestutfordrande ifolkehelsearbeidet?Kva for styrker/fordeler harkommunen ifolkehelsearbeidet?organisasjoner.Det er et tett samarbeid mellomkommunene i regionen. I denforbindelse er Samarbeidsrådet iregionen er en viktig aktør ifolkehelsearbeidet. Dette for åkunne skape nettverk, styrkekompetanse for kommunen ogde personene som jobberdedikert med folkehelse.Sparsomt med erfaringer sålangt.Den største utfordringen erøkonomiske prioriteringer.Kommunen har knapperessurser og det er derforvanskelig å prioritere folkehelseog forebyggende tiltak, da sliketiltak har et langt perspektiv ogdet er vanskeligere å måleresultatene av helsefremmendeog forebyggende tiltak. I sterkkonkurranse med andre viktigeoppgaver, er det derfor enutfordring å kunne selge innfolkehelse i budsjett ogøkonomiplaner.En stor styrke for kommunen,er at de er tett på og har tettkontakt med de viktige aktørenei folkehelsearbeidet.Kommunene har derforforutsettingene og grunnlagetfor å prioritere tiltak.Kommunene kan på bakgrunnav tett kontakt medhelsestasjon, fastlegene,utekontakt, omsorg o.l.planlegge praktiske tiltak motutsatte grupper og prioriterteFolkehelse er noe mangeer opptatt av og erengasjert i. Det opplevesslik at samarbeidspartnereforstår behovet forfolkehelsearbeid og ønskerå prioritere folkehelse ikommunens arbeid.Den største utfordringen ifolkehelsearbeidet er å nåut til alle målgrupper.Eksempelvis hvordan fårde inaktive til å bli meraktive, hvordan få tildeltagelse og medvirkningfra de grupper somtradisjonelt ikke deltar påeget initiativ.Det er også en utfordringat stillingsprosenten kun er40%.Det er viktig atfolkehelsearbeidet blir meren ord.Kommunen har en fordelmed at forholdene eroversiktlige og kjent.Kommunen kjennerrelativt godt til hvilkeutfordringer det er lokalt,og gjennom tverrfagligsamarbeid, har kommunengod oversikt overhelsetilstanden.Det er lettere å fågjennomført konkretetiltak i kommunen, fordimacintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 29 av 30


Gruppe 1: Organisering | FaktanotatOppdragsnr.: 5114802Dokument nr.: 1Revisjon: J02Hva er behovet for etregionalt nettverk?områder.En stor svakhet er atkommunene har begrensederessurser til å prioritere.Ja, det er behov for et regionaltsamarbeid for å kunne sehelheten og for å styrke ogfremme kompetanse på områdetfolkehelse. Videre er det viktigfor de enkelte personene somjobber med folkehelse, at det eret faglig nettverk.forholdene er oversiktlig.Folkehelsekoordinator ogandre ansatte i kommunener lett å få tak i.Ja, det er behov for etregionalt nettverk der vikan samarbeide om fellesutfordringer og kunnediskutere faglige temaer.Men det er en utfordring atstillingsprosenten kun er40 %, noe som begrensermuligheten til å delta i etslikt nettverk.macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 30 av 30

More magazines by this user
Similar magazines