Energi Norge God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning

energinorge.no

Energi Norge God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning

Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisGod forvaltning av anleggene er en premiss for verdiskapning i allkapitalintensiv virksomhetGod anleggsforvaltning er viktig fordi…• …det bidrar til at toppledelsen forstår hvilken verdianleggene har for at virksomheten når sine mål• …det gir et bedre grunnlag for å fatte beslutninger, ogprioritere og iverksette forbedringsprosesser• …det bidrar til at alle ansatte forstår sitt eget bidrag til atvirksomheten når sine mål• …det gjør at ledelsen har bedre styring og kontroll, og detgjør at det er lettere å vise at man har kontroll• …det bidrar til å balansere nødvendig ytelse / tilstand påanleggene når det gjelder kostnad og risiko, slik at detteunderstøtter selskapets mål og strategi• …det bidrar til å skape trygghet for riktige prioriteringer hossentrale interessenter, inkludert kundene, eierne, regulatorog myndigheter for øvrigGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCEksempler på problemstilinger og utviklingsområder knyttettil anleggsforvaltning• Hva er riktig reinvesterings- og vedlikeholdsnivå?Hvordan sikre at reinvesteringer/vedlikehold (både kostnader ogtype tiltak) bidrar til ønsket langsiktig utvikling av anleggene (foreksempel tilstand, kvalitet, verdi, sikkerhet)?• Hvordan vurdere alle anlegg likt? Hvordan sikre systematiskekvalitetskontroller og konsistens i tilstandsvurderinger (unngåmanglende/avvikende data etc.) og kjenne til virkningen av faktiskgjennomførte tiltak?• Hva er riktig forhold mellom ”reaktive” og ”proaktive”tiltak? For eksempel hvordan sikre riktig andel reaktivevedlikeholdstiltak (havaribasert) i forhold til preventive tiltak(forebyggende)?• Hvordan sikre gode data? Hvordan sikre én sentralisert kilde tilall relevant anleggsinformasjon (“masterdata”) ?• Hvordan beskrive anlegg likt i alle systemer? Hvordan sikreriktig dokumentasjon på anleggskomponenter (for eksempel riktigdetaljeringsnivå på sammenslåtte anlegg / komponenter)?• Hvordan sikre mer robuste prosesser? Hvordan sikre godhåndtering av endringer og at prosesser blir robuste, dvs. mindreavhengig av kompetanse og erfaring hos enkeltpersoner?25. februar 20135


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisHva er anleggsforvaltning?Definisjon på anleggsforvaltningHelhetlig ivaretakelse av virksomhetens anleggsmidler og -systemer, det vil si:• Koordinering og systematisering av alle aktiviteter og tiltak for å optimalisere anleggenes ytelse og tilstand, samt risiko ogkostnader over anleggenes levetid• Både på individ- og porteføljenivå, slik at de bidrar til å realisere virksomhetens overordnede strategiske planOver hele anleggenes levetidKonseptDesignAnskaffe/ByggeSette i driftDrift/vedlikeholdTa ut av driftPå tvers av alle forretningsoppgaverEngineeringHRDrift ogvedlikeholdByggingKundeKommunikasjonInnkjøp/ Lager/LogistikkHMSØkonomistyring/FinansRegnskapGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 20136


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisHelhetlig anleggsforvaltning betyr å optimalisere anleggenes ytelse ogtilstand, samt risiko og kostnader over anleggenes levetidRiktig balanse mellom (i) anleggenes ytelse ogtilstand, (ii) risiko og (iii) kostnaderTydelige forretningsroller og en felles forståelse avhvordan samlet verdiskapning skjer gjennom godt samspillKOSTNADERHøyForretningsrolle Ansvarsområder FokusEie infrastrukturIdentifisere og beskrivebehov, og settefinansielle/ andre mål,innenfor akseptablerisikorammer• Oppkjøp• Avhendelse• EieroppfølgingLavHøyYTELSE OGTILSTANDForvalteinfrastrukturForvalte og styre nett/infrastruktur innenfor(finansielle/ andre) målog risikorammer satt aveier• Tilstand vedlikeholdog risiko• Kontrakt ogverifisering avtjenesteleveranser• Regulering ogrammevilkårHøyRISIKOTjenesteleveranse /utføre oppgaverMinimere kostnader foret spesifisert sett avoppgaver innenfor gittekrav til kvalitet/presisjon• Kostnadsfokus ogeffektivitet• Effektivarbeidsplanlegging• Kvalitet igjennomføringGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 20137


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisPAS-55 / ISO55000 er en internasjonalt anerkjent standard for god praksisinnen anleggsforvaltningHva er PAS 55 / ISO55000?• Akseptert internasjonalt som en god beskrivelse av god og ledendepraksis innen anleggsforvalting• Kvalitetsstandard skreddersydd til infrastrukturvirksomhet• Beskriver 28 områder som er viktige for god anleggsforvaltning• Muliggjør en helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning på tvers avde ulike fag- og ansvarsområder• Energiselskap (nett, produksjon, gass) har tidlig sett verdien av åkunne vise god praksis, og flere andre sektorer har fulgt dennetrenden, inkl. selskap innen jernbane, vann, flyplass og logistikkFor mange selskap har det blitt viktig å oppnå sertifisering etter PAS-55 / ISO55000 standarden for å realisere fordelene fra en merhelhetlig og integrert tilnærming til anleggsforvaltning.Eksempler på selskap 1) som har søkt PAS55 sertifisering inkl. ScottishPower Energy Wholesale, EON UK (Generation UK), ESB ElectricityDistribution (Ireland), National Grid Electricity Transmission(UK/US), National Grid Gas Transmission (UK), National Grid GasDistribution (UK/ US), EDF Energy Networks (UK), EON CentralNetworks (UK), Essent Netwerk (NL), Fingrid (FI), Statnett (NO).PAS 55 / ISO55000 2) og sentraleområder for god anleggsforvaltning1) Kilde: Selskapspresentasjoner og PwC roundtableGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC2) PAS-55 is a Publicly Available Specification for the optimizedmanagement of physical assets - Kilde: http://pas55.net/http://www.assetmanagementstandards.com25. februar 20138


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisHva er viktigste kilder til økt verdiskapning fra en helhetlig tilnærming tilanleggsforvaltning?Viktige kilder til økt verdiskapning fra god anleggsforvaltningBedre beslutninger• Bedre prioriterings- og beslutningsprosesser• Effektiv styringsmodellmed tydelige roller og ansvar inkl grensesnitt• Forbedret datakvalitet og bruk i beslutninger• Forbedret måling og oppfølging av resultaterEksempel på resultater fra bedre anleggsforvaltning 1)Selskap har levert forbedringer i form av bedre beslutninger(investeringer, reinvesteringer og vedlikehold), bedrerisikostyring og økt effektivitet. Dette har resultert i betydeligforbedring langs en rekke helt sentrale områder.Informasjontil beslutningerOperasjonellstyringFinansiellstyringRisikostyringEffektivdriftØkt effektivitet• Økt standardiseringog benchmarking• Tydelig koblingmellom strategi,beslutninger ogaktiviteter• Helhetlig tankegang -redusert silotenkningog forbedretsamarbeid• Ansatte er bevisst sinrolle og sitt bidragØkt produktivitet 40-55%Økt sikkerhet 20-50%Økt nyttiggjort tid 20-50%Redusert kapital 50-90%Redusere lageroverskudd 50-90%Redusert enhetskostnad 10-40%Bedre risikostyring• Konsistent måte å måle, analysere• og styre risiko• Risikostyring inkludert i alle prosesser knyttettil anleggsforvaltningGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCUventet nedetid 30-40%1) Kilde: Society for Maintenance and Reliability Professionals(SMRP)25. februar 20139


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisFlere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetliganleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift ogvedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (1 av 2)Selskap/bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapningFingrid/kraftnettScottishPowerGeneration(Ibedrola) /kraftproduksjon• Stamnettoperatør i Finland med statlig ogfinansielle eiere (forsikring)• Nettutvikling i tett samarbeid medhovedkundene/eierne• Høy grad av outsourcing• Behov for å demonstrere høy effektivitetog fokus på kontinuerlig forbedring• 6000 MW total kapasitet fordelt på kull,gass, pumpekraft og vannkraft• Behov for en mer systematisk og helhetligtilnærming til anleggsforvaltning (sikreskalafordeler)• Identifisere forbedringsområder,langsiktig perspektiv på videreutvikling• Økt fokus på å dokumentere kvalitet i interne prosesser og ift eksterneleverandører• En felles tilnærming til anleggsforvaltning på tvers av alle områder ivirksomheten (inkl. HR, HMS, økonomi osv.)• Gjennomgående høy score på effektivitetsmålinger / internasjonalebenchmarksHar i løpet av tre år oppnådd følgende:• >20% reduksjon i produksjons- og vedlikeholdskostnader• >20% økt tilgjengelighet• >40% reduksjon i anleggsrelaterte strømbrudd• Ny rapportering og gransking av hendelser gjeldende for hele selskapethar blitt innført som et viktig system for styring og kontroll avhendelser, tiltak og gransking• Systematisk "Management Review "- En rekke styringsmøter er etablertpå område-, gruppe- og forretningsnivå for å gjennomgå sentrale”inputs” og ”outputs” av anleggsforvaltningssystemet for å identifisereog handle etter risiko.Kilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesiderGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201310


Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksisFlere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetliganleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift ogvedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (2 av 2)Selskap/bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapningNational Grid(NGC)/kraftnett• National Grid er et internasjonalt kraftoggasselskap. Selskapet er et av verdensstørste børsnoterte energiselskaper• NGC eier og opererer stamnettet for krafti England og Wales, stamnettet for gass iStorbritannia og distribusjon og stamnettnord-øst i USA• God praksis leder til økt effektivitet!• Økt fokus på kontinuerlig forbedring• Redusert siloer på tvers av organisasjonen / forbedret tverrfagliggrensesnitt• Forbedret interaksjon mellom nyinvesteringer og reinvesteringer /rehabilitering• Sterke styringsverktøy skaper økt stabilitet og likeartet fokus• Reduserte forsikringskostnader• Verdifullt ved integrering av oppkjøpt virksomhet• Forbedret omdømme• Effektiv kommunikasjonsverktøy med regulatorKilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesiderGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201311


Kapittel 3Anleggsforvaltning i nettvirksomhetGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201312


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetGod anleggsforvaltning er kritisk for verdiskapningen innennettvirksomhetHovedkilder til økt verdiskapning innen nettvirksomhetHovedkildeGodanleggsforvaltning”gjøre de riktigetiltakene”Effektivgjennomføring”gjøre tiltakene riktig”Realisering avskalafordelerEksempler• Presisjon i vedlikeholds-,investerings- ogreinvesteringsbeslutninger• Kvalitet på anleggsdata• Ett anleggsregister• Standardisering av oppgaver• Kostnader og praksis mot bestepraksis/ markedspris• Kontinuerlig forbedring• Samling av alle geografiskavhengige funksjoner• Generiske IT løsninger• Felles løsninger innen måling,avregning og fakturering• Sentralisering av driftssentralmed høy grad av fjernstyringNoen særtrekk som påvirker anleggsforvaltning inettvirksomhet• Inntektsrammereguleringen (gir en øvre begrensning mht oppside,men også begrenset nedside)• Kundenes kostnader ved avbrudd er kapitalisert gjennom KILEordningen• Spredt linjenett gir utfordringer mht personsikkerhet i og med atogså allmennheten er eksponert for potensiell sikkerhetsrisiko• Nettet har i utgangspunktet få vedlikeholdsintensive komponenter• Få slitasjemekanismer, heller aldrings- og degraderingsmekanismer• Fokus på kartlegging av tilstand gjennom tilstandskontroll oginspeksjoner• Vedlikeholdsvurderinger blir ofte også en reinvesteringsvurdering(pga. eldre komponenter)På grunn av nettvirksomhetens natur med lange levetider, fåvedlikeholdsintensive komponenter og lange tidsperioder før man servirkning av degradering av nettkomponenter, vilvedlikeholdsbeslutninger være nært knyttet til vurdering av fornyelseav anleggene.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201313


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetDet er i kjerneprosessene nettvirksomheten legger grunnlaget for godforvaltning og drift av anleggeneKjerneprosesserReinvesteringerKundebehovBesluttenettstruktur ogbygging avnettanleggDesigne /engineerenettanleggBestille tiltak /kontraherebygging avnettanleggUtføre tiltakTiltakslisteKontrollere/verifiserearbeidEksisterendeanleggStyre vedlikeholdOpprettholde spenning/ optimalisere driftFakturere kundeSpenninglevert tilkundeOppgaverinkl: • Vurdereinvesteringsbehov• Prognoser ogrisikovurderinger• Minimerelevetidskost• Beskriveinvesteringer/mulige tiltak• Designe nett(linjer, kabler,understasjoner,osv.)• Planlegge ogbeskrive jobber itiltaksliste• Utvikle ogvedlikeholdeavtaleverk• Iverksette tiltak• Prioritere iht.tiltaksliste(pakking avjobber)• Arbeidsplanlegging• Lede arbeidet• Styre underleverandører• Verifisereleveranse/gjennomført tiltak• Dokumenteretilstand, kvalitet ogkostnad• Prioritere vedlikeholdstiltak/reinvesteringer• Beskrive prioriterte tiltak i form avreinvesteringer eller vedlikehold• Analysere og dokumentere/rapportere nettets tilstand• Prosessovervåking/ -optimering• Korrektivt vedlikehold / beredskap• Kundekontakt• Måling, avregning, fakturering/innkrevingKilde: NVE 2012God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201314


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetOg gode styrings- og støtteprosesser som er tilpasset kjerneprosessensbehovStyringsprosesserUtvikle og implementere strategier/ handlingsplaner, måle resultater, initiere og gjennomføre forbedringerKjerneprosesserReinvesteringerKundebehovBesluttenettstruktur ogbygging avnettanleggDesigne /engineerenettanleggBestille tiltak /kontraherebygging avnettanleggUtføre tiltakTiltakslisteKontrollere/verifiserearbeidEksisterendeanleggStyre vedlikeholdOpprettholde spenning/ optimalisere driftFakturere kundeSpenninglevert tilkundeInvesteringsbeslutningPlanlagt tiltak Bestilt tiltak Idriftsatt anleggStøtteprosesserHMS Kvalitet IKT HRØkonomistyring/finansRegnskapKommunikasjonInnkjøp/Lager/LogistikkPåvirkningav rammebetingelserAnnenvirksomhet(inkl. evt.myndighetspålagteOppgaver)Tilsyn/ DLELeverandøravregning/KundebytteKilde: NVE 2012God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201315


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetForvaltning av nettselskapenes anlegg: God praksis kan beskrives rundtfem hovedområder som alle er sentrale for å lykkesOmråder som er sentrale i godpraksis av anleggsforvaltning12345Strategisk fokusOrganisering og oppfølgingRisikostyringArbeidsprosesser og metodikkKvalitet og forbedringHvorfor er disse områdene viktige?• God anleggsforvaltning er nødvendig for å sikre oppnåelse av strategiske mål• Virksomhetens anleggsforvaltning må derfor være tydelig koblet til selskapsstrategi ogplaner• For å sikre at kravene som er beskrevet i styrende dokumenter, mål og planer faktisk bliroppfylt må ansvaret være tydelig i organisasjonen, og hver rolle må ha tilstrekkelig mandatog myndighet• Kravene til god praksis er uavhengig av outsourcing, dvs. krav til tydelige roller og ansvarer de samme enten oppgaven løses med egne ansatte eller av eksterne leverandører• For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå for selskapet må risiko måles ogresponderes på, på en konsistent måte gjennom hele virksomheten• Man må sikre at risikohåndteringen er godt dokumentert, og at den sikrer en riktighåndtering av uønskede hendelser• Pålitelige og riktige anleggsdata, samt konsistens i tilstandsvurderinger, er nødvendiginput til å prioritere løpende tiltak og til å vurdere forbedring av dagens strategi og mål,risikohåndtering og planer relatert til anleggsforvaltningen• Eventuelle endringer i prosesser og metodikk må være kommunisert, forstått og brukt• For at selskapet overholder eksterne og interne krav, samt legger til rette for effektiv læring• Løpende oppfølging fra ledelsen er sentralt for å sikre at vedtatte rutiner følges, og atanleggsforvaltningen derfor er i tråd med selskapets strategi og overordnede målGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201316


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetHver av de fem områdene kan brytes ned i logiske delområder sombeskriver god praksis på tvers av virksomheten og ulikekompetanseområder12345OmrådeStrategisk fokusOrganisering og oppfølgingRisikostyringArbeidsprosesser og metodikkKvalitet og forbedringDelområde• Helhetlig styring av anleggsforvaltningen i tråd med overordnet strategi og mål• Policy for anleggsforvaltning• Strategi for anleggsforvaltning• Styringsparametre• Planer• Roller og ansvar for anleggsforvaltningen• Gjennomføring av aktiviteter• Kompetanse og opplæring• Kommunikasjon og medvirkning/ involvering• Prosesser og metodikk for risikostyring• Lovmessige og regulatoriske krav• Beredskap• Anleggsdata/ dokumentasjon• Endringsledelse/ endringshåndtering• Livssyklusaktiviteter• Verktøy og utstyr• Oppfølging av anleggenes ytelse og tilstand• Oppfølging av feil/ uønskede hendelser• Evaluering av etterlevelse• Internrevisjon• Korrektive og preventive tiltak• Kontinuerlig forbedring• Dokumentasjon av prosesser• ”Management review”God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201317


Strategisk fokusKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Strategisk fokus; God praksis betyr at anleggsforvaltning er tydelig koblettil overordnede mål og strategi for virksomhetenDelområdeHelhetlig styring av anleggsforvaltningen itråd med overordnet strategi og målPolicy for anleggsforvaltningStrategi for anleggsforvaltningStyringsparametreKarakteristikk på god praksis• Selskapet har et bevisst forhold til hva anleggsforvaltning omfatter, hvilkeprinsipper som gjelder for dette i virksomheten, og dette er tydelig beskrevet• Anleggsforvaltningen er koblet til overordnede mål og strategi for selskapet, ogde sentrale styringsdokumentene og måleparametrene er på plass (jfr under)• Policy for anleggsforvaltning er etablert, godkjent av ledelsen, kommunisert ogforstått i hele virksomheten• Policyen er utviklet med utgangspunkt i virksomhetens overordnede mål, ogbeskriver prinsipper, roller og ansvar for anleggsforvaltningen• Strategi for anleggsforvaltningen som er konsistent med policyen og deoverordnede strategiske planene i selskapet. F.eks. strategi forvedlikehold/drift/investeringer som beskriver tydelig tilnærming / metodikk• Mål og KPI’er i tråd med strategien er etablert og godt dokumentert1Planer• Planer for anleggsforvaltningen er etablert, dokumentert, implementert ogajourholdes jevnlig• Planene er kommunisert til alle relevante interessenterGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201318


”Line of sight”Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel strategisk fokus; Det eksisterer en tydelig rød tråd fraoverordnede styringsprinsipper ned til det enkelte tiltak. Styrendedokumenter er logisk brutt ned i ulike nivåer, kommunisert og forståttNivå 1 – Styringsprinsipper(godkjent avStyret)StyringsprinsipperPolicy foranleggsforvaltningVedlikeholdInvest.-eringDriftNivå 2 Policyer – overordnedeføringer og prinsipper (godkjennesav Styre /Adm . dir )Vedlikeh.standarderByggestandarderDriftsstandarderTiltak (for eksempel vedlikehold)Dokumentasjon av prosesser oginternkontroll (feks håndbøker/kvalitetssystem)Etterlevelse i arbeidsprosesserStimulere til riktige holdninger i organisasjonenog samtidig sikre løpende kontroll på utvikling ianleggenes tilstand, kvalitet og kostnaderGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201319


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel strategisk fokus; Det er etablert en helhetlig vurdering av tiltakog disse er i tråd med selskapets overordnede mål og strategiOrg.verdier ogrollerStandarderog kravVedtatteprosesserHelhetlig vurdering av tiltakEksterne og interne krav(eiere, myndigheter, kunder, ansatte,leverandører m.m.)Mål og strategiPolicy for anleggsforvaltning(hovedprinsipper, strategi, mål, planer)Anskaffe /byggeDrifte/vedlikeholdeFjerne/fornyePortefølje av anlegg og –grupper(ulik type, kritikalitet, tilstandog feilstatistikk / ytelse)KontinuerligforbedringAnleggenesytelse /feilstatistikkTilstandsvurderingavanleggeneKommentarerGod helhetlig anleggsforvaltning kjennetegnesav systematiske kvalitetskontroller ogkonsistens i tilstandsvurderinger (unngåmanglende/avvikende data etc.) samt at manover tid evner å følge opp virkningen avprioriterte og faktisk gjennomførte tiltak.For å ha tillit til at løsninger som prioriteres ergode og at måten tiltakene gjennomføres på erdet beste som kan forventes til enhver tid, mådet etableres helhetlig dokumentasjon av bådeprosesser og tiltak.Tiltak på eksisterende anlegg (vedlikehold ogfornyelse) og kapasitetsøkning skal i størstmulig grad samordnes. Dette for åminimalisere utkoplinger, samordneressursbruken og oppnå gode og helhetligetekniske løsninger.Man bør skille mellom utredning medlangsiktig perspektiv (kapasitetsøkninger) ogden løpende nettplanlegging med kortsiktigperspektiv. I den løpende nettplanlegging erfokus rettet mot enkeltanlegg og komponenter.Tiltak og overvåking av anleggeneHovedfokus foranleggsforvaltningGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201320


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel strategisk fokus; Styringsparametrene er godt dokumentert foralle relevante funksjoner og nivåer, og hensyntar all anleggsrelatertrisiko, samt interne og eksterne krav på en konsistent måteEksempel: KPl'er for å følge opp utviklingen i de ulike prosesserog resultat fra disseMIN SIDEStyreHVORFORLedergruppeNett..Avd.Nettforvaltning…Seksjon / område …HVEMNavn: XXStilling: Prosjektleder/MontørAvdeling: NettforvaltningProsjektleder / Montør…HVAHøyere avkastning pånettkapital enn de 5størstePeriodeHVORDAN HVILKEDesember 2012Hvem – ”Line of sight”Levere prosjekter på tid,kost og kvalitet% AvkastningGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCKPIBeskrive tiltak mednormertgjennomføringsdatoKPIGjennomføre tiltak ihtnormertgjennomføringsdatoRedusereenhetskostnader% tiltak iht planlagt tid,kost og kvalitetKPIKPIKPIRisikoindikatorRisikoindikatorKvalitet i leveranse# tiltak med normert gjføringsdato(> enn x d)# tiltak overskredet normert gjføringsdatoFaktisk tid /kost på gj førte tiltak(vs normert tid /kost)RisikoindikatorRisikoindikatorRisikoindikatorKommentarerKey Performance indicators (KPI’er) tilpasses de enkelte nivåenei organisasjonen og inngår i et samlet styringssystem. Brukerbåde ”leading” og ”lagging” 1) indikatorer for å vurdere oppnåelseav planer, prosesser, risikostyring, strategi og kontinuerligforbedring.Målet er å stimulere til riktige holdninger i organisasjonen ogsamtidig sikre løpende kontroll på utvikling i anleggenestilstand, kvalitet og kostnader.Alle styringsparametrene skal være en del av en aktivforbedringssløyfe, dvs. at det kun skal måles på parametre hvoravvik fra akseptkriterier og negative trender kan inngå i enbeslutning om konkrete forbedringstiltak.Det er viktig at det er en tydelig kobling mellom de enkelteparametrene og hvordan disse gir informasjon i forhold tilhvorvidt for eksempel den enkelte vedlikeholdsaktivitet bidrartil å oppfylle nettselskapets mål.Parametrene må inngå i styringssystemet innenfor de ulikemålområdene og tilpasses det enkelte nivå og rolle iorganisasjonen (for eksempel ledergruppe nett, leder montasje,montør).1)"Leading", eller framoverskuende, indikatorer signaliserer fremtidigehendelser. "Lagging", eller bakoverskuende, indikatorer sier noe om enhendelse/status bakover i tid. Begge typer indikatorer brukes somstyringsparametre.25. februar 201321


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel strategisk fokus; God praksis tar hensyn til ulike nivå påanleggene og hele livssyklusen til det enkelte anlegg eller anleggsgruppeEksempel: De ulike nivå på anleggene og forvaltning av demHovedfokus foranleggsforvaltningOrg. ogledelseAnleggsportefølje(dvs. alle anlegg oggrupper av anlegg)Anleggsgruppe(dvs. en kategori av anlegg som“henger sammen” for å levere enbestemt oppgave, feks.nettstasjoner, linje)KommentarerSelskapet skal ha et bevisst forhold til hvaanleggsforvaltning omfatter, hvilke prinsipper somgjelder for denne i virksomheten, og at dette er tydeligbeskrevetAnleggsforvaltningen tar hensyn til de ulike nivå påanleggene og har som overordnet mål å optimaliserekostnader og ytelse over hele livssyklusen til et anlegg(fra ”vugge til grav”). Dette innebærer å minimeresummen av investeringskostnader, drift- ogvedlikeholdskostnader, avbruddskostnader ogtapskostnader over anleggenes forventede levetid,samtidig som aktuelle rammebetingelser overholdes.KonseptAnlegg(dvs. nett, kabler, nettstasjon, maskinpark,bygg, stolper, med mer)DesignAnskaffe /ByggeSette idriftDrift /vedlikeholdTa ut avdrift /FjerneGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201322


Organisering og oppfølgingKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Organisering og oppfølging; For å sikre at vedtatte prinsipper ogprosedyrer blir fulgt må ansvar være tydelig beskrevet, og den som haransvaret må ha tilstrekkelig mandat og myndighet til å utøve dette2DelområdeRoller og ansvar for anleggsforvaltningenGjennomføring av aktiviteter(god praksis har fokus på kontroll og er derfor nøytral iftom virksomheten har valgt å outsource aktiviteter ellerikke)Kompetanse og opplæringKommunikasjon og medvirkning/involveringKarakteristikk på god praksis• Selskapet har tydelig definert roller og ansvar for anleggsforvaltningen• Overordnet ansvar er plassert hos medlem av ledergruppen• Ledelsen kommuniserer betydningen av måloppnåelse innenanleggsforvaltning• Ressursbehov er definert og tilgjengelig• Tilfredsstillende kontroll på aktiviteter, også tiltak som er outsourcet• Aktivitetene utføres i tråd med planer, policy og strategi foranleggsforvaltning• Kontroll av at aktiviteter utføres og dokumenteres på en konsistent måte oghensyntar risiko• Kompetansekrav og planer for kompetanseutvikling er definert. Planeneoppdateres i tråd med endringer i prosesser• Systematikk for å kommunisere risiko og individuelle mål / prestasjonskraver etablert• Toveis-kommunikasjon er etablert mellom alle relevanteparter/interessenter• Effektive mekanismer for medvirkning/involvering er etablert, for eksempelhøringsprosedyrerGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201323


RisikostyringKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Risikostyring; For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå forselskapet, må risiko måles og responderes på, på en konsistent måtegjennom hele virksomheten3OmrådeProsesser og metodikk for risikostyringLovmessige og regulatoriske kravBeredskapKarakteristikk på god praksis• Selskapet har utviklet og implementert en systematisk metodikk for helhetligrisikostyring hvor risiko knyttet til anleggsforvaltningen identifiseres,vurderes og dokumenteres gjennom livssyklus• Metodikken er tilpasset aktuell risiko og virksomhetens erfaring ogkontroller• Risikovurderinger benyttes konsistent og systematisk i anleggsforvaltningen,herunder i utvikling av strategi, mål, planer etc.• Risikoklassifisering er tilpasset behovet, og identifisering av risiko som skaltolereres, unngås, elimineres eller kontrolleres gjennom mål og planer foranleggsforvaltningen er fullstendig for alle aktiviteter• Relevante krav identifiseres, ajourholdes og kommuniseres• Selskapet har tilfredsstillende beredskapsplaner og –prosedyrer på plass forå respondere på hendelser og sikre kontinuerlig driftGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201325


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel på risikostyring; Risikovurderinger skal gjøres likt ianleggsforvaltningen, herunder i utvikling av strategi, mål og planerRapportereresultat fratiltakIdentifisererisikoOvervåkerisikoKommentarerEksempel på overordnet prosess somivaretar konsistent risikostyring:Risikovurderingene skal være dynamiskefor å sikre en kontinuerlig forbedring ogoptimalisering av vedlikeholdet.Dette innebærer for eksempel en jevnligevaluering av vedlikeholdshistorikk ogdriftserfaringer.DefineretiltakVurdererisikoGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201326


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel risikostyring; For å sikre at risikovurderinger benytteskonsistent kan det være hensiktsmessig at risikovurderingene brytes nedtil vedlikeholdsstandarder for de enkelte komponentgruppeneEksempel: Risikovurderingene brytes ned tilvedlikeholdsstandarder• For hver anleggsfunksjon/-gruppe kartlegges risiko foruønskede hendelser i form avsannsynlighet og konsekvens• Kartlagt risiko (peranleggsfunksjon/ -gruppe) ogspesielle anlegg identifisert.Dette gir et overordnetgrunnlag for differensieringmellom ulike anlegg/anleggsgruppeVedlikeholdsstandardKommentarerRisikovurderingene bør være basert på metodikk som innebærer enfunksjonsnedbrytning av anlegget og en vurdering av risikoen for hvertav risikoelementene i forhold til potensielle funksjonsfeil. Estimertsannsynlighet og konsekvens av feil blir satt sammen i en risikomatrise(se forenklet figur). Risikonivå er gitt av en kombinasjon avsannsynlighet og konsekvens i matrisen.Innplasseringen i risikomatrisen vil være avhengig av eksempelvishvilken utforming anleggene har og hvor anleggene er plassert i nettet.Identifisering av relevante risikofaktorer er viktigste element for åkunne differensiere vedlikeholdet for ulike individer av samme typekomponent. Med risikofaktor menes forhold som påvirker og gjør atman bør differensiere risikoen for samme type komponent. Eksempelinkluderer:• Ulike utførelse av omliggende kapsling gi ulik risiko for brytere som iutgangspunktet er like• Ulik plassering av stolper / master vil ha betydning for hvor hurtigde må skiftes ut (eksempelvis: trestolper i matjord råtner hurtigere)God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201327


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel risikostyring; Vedlikeholdsstandard som verktøy for åimplementere lik vektlegging av risiko og god risikobasert styring avreinvesteringer og vedlikeholdEksempel: Vedlikeholdsstandard som grunnlag for å prioritere forebyggendevedlikeholdstiltak eller fornyelse av det enkelte anleggSelskapsstrategi / -kravMyndighetskravVedlikeholdsstandardAnleggsdokumentasjon• Systeminformasjon• Utstyrsregister• Tegninger/leverandørdok./ data• DriftsbetingelserRisikoanalyse• Funksjoner• Konfigurasjon• Feilfrekvens• FeilkonsekvensGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC• Aktivitet / Metode /Intervall• Bemanning• Arbeidsbeskrivelse• Støttedokumentasjon• ReservedelerForebyggendevedlikeholdstiltak?Fornyelse av anlegg?Beslutningen om at et anlegg fortsatt skal driftes(med tilhørende vedlikehold) eller om det skalforetas en hel eller delvis fornyelse, bør være ennaturlig del av vedlikeholdsstyringen inettselskapeneKommentarerEn vedlikeholdsstandard kan være et praktiskverktøy for å implementere risikobasertstyring av vedlikehold for definerteutstyrsgrupper/anleggstyper.Standarden er en beskrivelse av hvordanvedlikeholdsstrategien ønskes anvendtinnenfor en gitt utstyrs-/anleggsgruppe, oginneholder anbefalt forebyggendevedlikehold og tilstandskontroll, samtfeildata, reparasjonsnivå ogreservedelsbehov. Standarden kan ogsåinkludere kriterier for fornyelse av utstyr.En slik standard bør oppdateres jevnligbasert på driftserfaring. Standarden er etsentralt beslutningsverktøy for å etablereeller optimalisere vedlikeholdsprogram, samtvurdere behov for fornyelse av utstyr/anlegg.25. februar 201328


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel risikostyring; Tilstands- og risikobasert vedlikehold ikrafttransformator vil gi et differensiert vedlikehold hvor de enkelteanleggene behandles innbyrdes forskjellig ut fra behovEksempel risikostyring og vedlikehold i krafttransformatorRegelstyrt vedlikeholdsoppgaver kan for eksempel inkluderefølgende oppgaver: Ettersyn krafttransformator, revisjon lastkobler,olje og gassanalyse krafttransformator , gassanalysekrafttransformator.Ofte er frekvens og innhold på disse oppgavene basert påanbefalinger fra leverandørene av installasjonene (eg. ABB, Siemens,andre), og/ eller gitt fra regulatoriske krav til frekvens på besøk ogettersyn av anleggene. I en tradisjonell tilnærming har man ibegrenset grad har hensyntatt den faktiske tilstand og risiko ved deenkelte anlegg.Ved en tilstands- og risikobasert tilnærming kan vedlikeholdsoppgavenebaseres på vurdering av faktisk tilstand og risiko. Dvs. athvert anlegg behandles individuelt, for eksempel ift. reint/ ureintmiljø, kritikalitet i nettet, tilstand og feilstatistikk/ ytelse.Typiske resultater fra en slik tilnærming:1. Kostnadsbesparelser - fordi man i gjennomsnitt besøkeranleggene sjeldnere, typisk 15-30% for ulike VH-aktiviteter påtrafo og bryter2. Større forskjell mellom anleggene - Økt intensitet (dvs.besøkes oftere) på et begrenset antall komponenter og redusertintensitet på et flertall av komponenteneVurdering av tilstand og risiko ved de enkelte komponenter erforankret i selskapets policy og oppfatning om samlet akseptabelrisiko.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCTradisjonell tilnærming(# år mellom besøk)2 2 2 2 2 2 2Tilstands- og risikobaserttilnærming(# år mellom besøk)818+21Anlegg type XAnlegg type Y8+8484144448+844Frekvens og innhold påvedlikeholdsoppgavene basert påregulatoriske krav og anbefalingerfra leverandørene Hveranleggsgruppe behandles likt, foreksempel at alle krafttransformatorer av type Xbesøkes hvert 4 år, og type Y hvert2 årKostnadsbesparelser -fordi man i gjennomsnittbesøker anleggenesjeldnere, typisk 15-30%Frekvens og innhold påvedlikeholdsoppgavene baseres påvurdering av tilstand og risiko.Hvert anlegg behandlesindividuelt, for eksempel ift. reint/ ureint miljø, kritikalitet i nettet,tilstand og feilstatistikk / ytelse.For eksempel kan dette føre til atenkelte anlegg besøkes hverteneste år , mens andre besøkeshvert 8. år eller aldri25. februar 201329


Arbeidsprosesser og metodikkKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Arbeidsprosesser og metodikk; Pålitelige og riktige arbeidsprosesser, samtkonsistens i tilstandsvurderinger er nødvendig input til å prioritereløpende tiltak og for å vurdere forbedringer innen anleggsforvaltningenOmrådeAnleggsdata / dokumentasjonEndringsledelse/ endringshåndteringKarakteristikk på god praksis• Krav til anleggsdata/-dokumentasjon (innhold og systematikk) er definert,inkl effektive prosedyrer og kontroller som sikrer tilfredsstillendedatakvalitet• Anleggsdata er tilgjengelig for alle relevante interne og eksterne ressurser• Selskapet har definert krav til hvilke data som skal lagres, og har etablertgode prosesser/prosedyrer for datasikkerhet• Håndtering av risiko knyttet til endringer er fullt integrert medrisikostyringen i selskapet4LivssyklusaktiviteterVerktøy og utstyrOppfølging av anleggenes ytelse ogtilstandOppfølging av feil/uønskede hendelser• For hver av de ulike fasene i livssyklusen er det etablert effektive prosesserog prosedyrer for å styre og kontrollere gjennomføringen avplaner/aktiviteter/tiltak for anleggene• Vedlikehold og kalibrering av verktøy og utstyr utføres i tråd med definertstrategi, planer og mål for anleggsforvaltningen• Konsistent oppfølging/overvåking av anleggenes ytelse og tilstand som erkoblet til definerte mål for anleggsforvaltningen• Prosesser og ansvar for oppfølging av feil og uønskede hendelser er definert• Konsistent tilnærming til valg av preventive tiltakGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201330


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel arbeidsprosesser og metodikk; Anleggene må være godtdokumentert slik at tiltak kan prioriteres basert på tilstands- ogrisikovurderingerEksempel på gruppering av ulike tiltak på anleggHver type tiltak er standardiserte beslutningsprosesser og stiller kravtil data, datakvalitet og bruk i analyseTiltak på eksisterende anleggFornyelse (reinvestering)VedlikeholdUtskifting(lik ytelse)Oppgradering(økt ytelse)• Imøtekomme sammefunksjonskrav• Imøtekomme nyefunksjonskravKommentarerEksempel på god praksis og krav til anleggsdata og dokumentasjon avtilgrensende prosesser :• Anleggene og prosessene må være godt dokumentert, herundervedlikeholds- og beredskapsopplegget• Det må foreligge tekniske standarder, prinsippdokumenter ogspesifikasjoner som sørger for at anlegg bygges på en slik måte atvedlikehold og utbygging kan utføres effektivt, at anleggene hartilstrekkelig fleksibilitet og redundans i forhold til feilsituasjoner• Forebyggende vedlikehold og beredskap må være basert påerfaringer og vurdering av tilstand og fremtidig utvikling. Det måvære et effektivt opplegg for håndtering av avvik/ feil og det skalvære tilgang på nødvendige reservedeler slik at forebyggendevedlikehold, feilretting og prosjektarbeid kan utføres på en sikkermåte• Vedlikeholdstiltak skal sees i sammenheng med fornyelse. Det betyrat valg av vedlikeholdsaktiviteter og -nivå vurderes opp motfornyelse av anleggene, og at vedlikeholdsstyringen skal sørge for atfornyelsesvurderinger blir initiert når definerte kriterier er oppfyltUforutsett vedlikeholdPlanlagt forebyggendevedlikehold• Feilretting• Tilstandsbasert• PeriodiskGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201331


Kvalitet og forbedringKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Kvalitet og forbedring; Virksomheten bruker både bakover- ogfremadskuende måleindikatorer, undersøker feil/hendelser, evaluereretterlevelse for å sikre fokus på kontinuerlig forbedringOmrådeEvaluering av etterlevelseKarakteristikk på god praksis• Kan demonstrere fullstendig etterlevelse av lovmessige, regulatoriske ogøvrige absolutte krav i prosessene, og dette er dokumentert og testes jevnligInternrevisjon• Revisjonsprogram er bygget på vurderinger av risiko og resultat fra tidligererevisjoner, og dekker alle anleggsrelaterte aktiviteter5Korrektive og preventive tiltakKontinuerlig forbedringDokumentasjon av prosesser”Management review ”• Preventive og korrektive tiltak iverksettes på en konsistent og effektiv måte• Korrektive/preventive tiltak er godt tilpasset tid og risiko knyttet tilhendelsen• Systematisk gjennomgang av prosesser for kontinuerlig forbedring/læring,inkl vurdering av kostnader, risiko, ytelse og tilstand på anleggene gjennomlivssyklus• Effektivt system på plass for å identifisere og håndtere dokumentasjon somviser overensstemmelse med system/prosesser for anleggsforvaltningen• Jevnlig ”management review”, dvs. en gjennomgang av effektivitet ianleggsforvaltningen basert på fyldig og dekkende dokumentasjonGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201332


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet12345Eksempel kvalitet og forbedring; Internkontrollen i selskapet ogiverksetting av tiltak er sentralt for å oppnå kontinuerlig forbedringAgere(Act)Følge opp(Check)Planlegge(Plan)Utføre(Do)KommentarerVedlikeholdsprosessen og god internkontroll skal sikre at kvalitetenpå arbeidsprosessene blir kontinuerlig fulgt opp.Alle avvik som identifiseres skal behandles systematisk.Internkontrollen inngår som et sentralt styringsverktøy for å oppnåkontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene. Målsettingen forvedlikeholdsvirksomheten er at antall avvik fra krav og retningslinjerskal begrenses til et minimum.Selskapet skal ha kontroll over den risikoen avvik representerer ogiverksette nødvendige kompenserende tiltak for å opprettholde etforsvarlig sikkerhetsnivå. Utviklingen av antall avvik skalrapporteres, årsakene skal analyseres og det skal iverksettes tiltak forå snu en eventuell uønsket utvikling.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201333


Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetNytteverdi for nettselskapene av god anleggsforvaltning: Tydeligere ogmer helhetlige prioriteringerInformasjontil beslutningerViktigste kilder til økt verdiskapning :• Bedre beslutninger• Økt effektivitet• Bedre risikostyringI det etterfølgende diskuteres hver av disse områdene mer idetalj, samt eksempler på konkret effekt for nettselskapeneOperasjonellstyringFinansiellstyringEffektivdriftRisikostyringGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201334


Informasjontil beslutningerOperasjonellstyringFinansiellstyringEffektivdriftKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetRisikostyringBedre beslutninger; Ventes (over tid) å resultere i lavere drifts- ogvedlikeholdskostnaderKildeBedre prioriteringsogbeslutningsprosesserEffektivstyringsmodell medtydelige roller ogansvar inklgrensesnittKilde til verdi• Standardiserte prosesser og strømlinjeformet struktur for utredende ogbesluttende organer• Konsistente kriterier for alle investeringer og reinvesteringer• Én investeringsplan og prosjektportefølje• Forbedret tilstandsdata for anleggene• Roller og ansvar innen anleggsforvaltningen er tydelige og kommunisert• Prosesstankegang bidrar til bedre definerte grensesnitt i organisasjonen,og en bedre overleveringEffekt• Lavere drifts- ogvedlikeholdskostnader(over tid)• Økt forsyningssikkerhet(redusert KILE)• Frigjort tid for ledelse ogmedarbeidereForbedret bruk avdatagrunnlag ibeslutninger• Forbedrede livssyklusanalyser• Kritiske data som er nødvendig for de enkelte prosessene er identifisertog tilgjengelige• Bedre beslutninger• Mindre tid til å korrigerefeil i anleggsdataForbedret målingog oppfølging avanleggsforvaltningen• Toppledelsen fokuserer på anleggsforvaltningen gjennom periodiskoppfølging• KPI’er koblet til strategi for anleggsforvaltningen• Økt bevissthet/bruk av styrende dokumentasjon• Forbedring av styrende dokumenter• Økt bevissthet rundtanleggsforvaltningen• Økt etterlevelse av vedtatteprosesser og prosedyrerGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201335


Informasjontil beslutningerOperasjonellstyringFinansiellstyringEffektivdriftKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetRisikostyringØkt effektivitet; Verdi knyttet til økt standardisering, tydeligere koblingmellom strategi, beslutninger og aktiviteter, mer helhetlig tenkning ogbevisste medarbeidere når det gjelder deres rolle og bidragKildeØkt standardiseringog benchmarkingHelhetligtankegang- redusertsilotenkning ogforbedretsamarbeidAnsatte er bevisstsin rolle og sittbidragKilde til verdi• God/ ledende praksis innen anleggsforvaltningen• Standardisering av prosessene• Mulighet for å sette utviklingsmål og verifisere forbedring• Forbedret interaksjon mellom utbygging og reinvesteringer• Arbeid på tvers, for eksempel i faggrupper• Konsolidering av innkjøpsvolumer• Standardiserte utbyggingsløsninger• Bedre leverandørstyring• Økt medarbeidertilfredshet• Medarbeiderne forstår hvordan de bidrar til bedre anleggsforvaltninggjennom å kommunisere og synliggjøre koblingen mellom strategi ogoverordnede mål for anleggsforvaltningen og deres ansvar (inkl i jobbbeskrivelser,koble til belønning etc)Effekt• Kostnadseffektivitet(inntektsramme)• Frigjort tid formedarbeiderne• Lavere kostnader knyttet tilkjøp av varer og tjenester• Mer helhetlig fokus /redusert suboptimalisering• Lavere turnover• Lavere fravær• Mindre sårbar ift.endringer i bemanningGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201336


Informasjontil beslutningerOperasjonellstyringFinansiellstyringEffektivdriftKapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhetRisikostyringBedre risikostyring; Økt verdiskapning knyttet til forbedret risikostyringpå tvers av anlegg, arbeidsprosesser og ansvarsområderKildeKonsistent måte åbeskrive, måle,analysereog styre risikoKilde til verdi• Felles metodikk implementert., for eksempel at sannsynlighet ogkonsekvens beskrives ved bruk av samme skala• Verktøy for konsolidering og aggregering av risikoEffekt• Færre overraskelser(havarier/utfall)• Redusert KILE• Reduserte kostnader forrisikohåndteringRisikostyring inkl ialle prosesser innenanleggsforvaltning,inkl planlegging• Planleggingsprosessene inneholder kobling til risikohåndtering og RCM• Løpende fokus på de viktigste tiltakene• Bedre samlet prioritering av tiltak som representerer omforent syn påakseptabelt risikonivå• Færre havarier/utfall• Redusert KILE• Reduserte kostnader forrisikohåndteringGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201337


Kapittel 4Hvordan videreutvikleanleggsforvaltningen?God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201338


Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Videreutvikling av anleggsforvaltningen må sees i et langsiktig perspektiv.Blant annet fordi det er mange eldre komponenter i nettet og at anleggenehar lang levetidØktverdiskapningHøyLedende praksis• Høy bevissthet knyttet tilviktigheten avanleggsforvaltningUnder utvikling• Bevissthet knyttet til viktighetenav anleggsforvaltning• Tydelig kobling mellomstyrende dokumenter og alleviktige arbeidsprosesser og medIT -verktøy som understøtterdisseMediumReaktiv• Lav bevissthet knyttet til hvaanleggsforvaltning er, meduklare roller og ansvar• Begrenset kobling mellomstyrende dokumenter og utførteprosesser. Ufullstendigdokumentasjon• Kobling mellom styrendedokumenter og viktigearbeidsprosesser (f. eks. risikoog investeringer) og IT -verktøysom understøtter disse• Utviklingspotensial når detgjelder økt verdiskapning ogbedre beslutningsprosesser• Tydelige bidrag tilverdiskapning fra anleggeneBegrenset• Betydelig potensial for øktverdiskapning og bedrebeslutningsprosesserUmodenUnder utviklingAvansertModenhet innenanleggsforvaltningGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201339


VerdiskapningKapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Kjennetegn ved selskap som har et klart utviklingspotensial innenanleggsforvalting (dvs. ”umoden tilnærming”)Selskap med betydelig utviklingspotensial kjennetegnes ved• Har begrenset bevissthet rundt anleggsforvaltning for eksempel knyttet til: Hvaer anleggsforvaltning? Hva er våre gjeldende prinsipper for anleggsforvalting?Hvem har ansvar for hva?• Høy grad av erfaringsbasert prioritering av vedlikehold/ reinvesteringer, medlite systematikk og en “bottom-up” prosess (dvs. oppgaver fra ”den som roperhøyest” blir prioritert)• Tilstandsvurdering gjøres ulikt på tvers av anlegg/ geografi• Variabel kvalitet på anleggsdata, og begrenset/ lite bruk av anleggsdata iprioritering av tiltakReaktivUnderutviklingLedendepraksis• Begrenset andel av oppgaver under kontrakt, mye betales iht. medgått tid ogkostnader• Flere nivå og høyt bemanningsnivå sammenlignet med beste praksisModenhet• Mye kapital er bundet opp i lager/ ikke-verdiskapende aktiva, for eksempelreservedeler, verktøy og utstyr• Lager på flere steder, et stort antall av deler på lager, begrenset automatiseringGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201340


VerdiskapningKapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Kjennetegn ved selskap med en ”moden” tilnærming til sinanleggsforvaltningSelskap med en moden tilnærming til anleggsforvalting kjennetegnesav at:• Man har et strategisk fokus på anleggsforvaltning, dvs. reinvesterings-/vedlikeholdsbeslutninger tas gjennom en systematisk prosess, for eksempelved tydelige vedlikeholdsstandarder (hyppighet, kostnad) pr. komponent, samttydelige roller og ansvar• All tjenesteproduksjon og utførende oppgaver er tydelig beskrevet ogveldokumentert. Betaling for veldefinerte oppgaver, ikke iht. medgått tid ogkost• Tilstandsvurdering gjøres likt på tvers av anlegg / geografi, samt hensyntas likti beslutninger knyttet til anleggene• Høy grad av standardisering , for eksempel understasjoner, reservedeler,terminologi, tjenestebeskrivelse, IT-systemer, etc.• God kvalitet på anleggsdata som brukes i prioritering av tiltak• Risiko/ kostnadsoptimering av kapital som er bundet opp i lager/ ikkeverdiskapendeaktiva (f.eks. reservedeler, verktøy og utstyr)• Sentralt lager, med outsourcet lagerhold og -styringReaktivUnderutviklingModenhetLedendepraksisGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201341


Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?De som lykkes har fokusert på en klar kobling mellom ord og handling (eksempelvismellom styrende dokumenter og praktiske arbeidsprosesser) og på å fjernekulturelle barrierer i organisasjonen (for eksempel mellom økonomi og montasje)Kritiske suksessfaktorer for videreutvikling avanleggsforvaltningenSelskap som har lyktes med økt verdiskapning gjennom videreutviklingav anleggsforvaltningen forklarer dette med at man spesielt har lyktesmed å ivareta flg. hovedelementer:1. Tydelig ledelse; Det er viktig at selskapets ledelse setteranleggsforvaltning øverst på agendaen fordi det er så sentralt forverdiskapningen2. Evne til å etterleve vedtatte prinsipper og rutiner; Dvs. enklar kobling mellom “hvordan vi har sagt vi skal gjøre det” (dvs.policydokumenter og prosedyrer) og “hvordan vi sikrer at det er detvi faktisk gjør”. For eksempel at alle i organisasjonen er kjent medprinsipper og rutiner som gjelder, hvilke data som er nødvendig,hvordan skaffe disse og hvordan de skal brukes3. Helhetlig styring av risiko; Evne til å få alle til å forstå oghensynta risiko på en konsistent måte på tvers av heleorganisasjonen og på en slik måte at dette har reell betydning forprioritering av tiltak på anleggene4. Fokus på å fjerne evt. kulturelle barrierer; Dette kaninnebære å bryte ned eventuelle siloer i organisasjonen eller annenmotstand mot endring, og lage gode grensesnitt mellom ulikefagområder , for eksempel mellom økonomi/finans ogutemannskapene (montasje)Hovedspørsmål for å videreutvikle egen anleggsforvaltning• Har vi dokumentert våre hovedprinsipper foranleggsforvaltning?• Kjenner alle til disse prinsippene?• Følger vi alle vedtatte rutiner og prosedyrer?• Kontrollerer vi om alle følger disse?• Har vi en prosess for å oppdatere og løpendekommunisere endringer i rutiner og prosedyrer?• Prioriterer vi tiltak basert på tilstand og risiko?• Gjør vi tilstands- og risikovurderinger likt påtvers av like anleggstyper?God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201342


Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Hva bør en policy for anleggsforvaltning inneholde?OmrådeFormålOmfangPrinsipperPlanerRisikostyringEksempel på innhold / god praksis• Beskrive formål med policy for anleggsforvaltning og hvordan denne er koblet til selskapetsoverordnet mål / ambisjon• Beskrive hva policyen dekker - dvs. alle anlegg, systemer, ansatte, m.m.?• Beskrive hvordan denne policy er koblet til annen styrende dokumentasjon i selskapet• Hvilke prinsipper gjelder for å balansere kostnader, risiko og ytelse på anleggene?• Hvilke prinsipper gjelder for å beskrive kritikalitet på de enkelte anlegg og anleggsgrupper?• Hvordan skal anleggsforvaltningen følges opp? – For eksempel KPl'er. Hva skal disse baseres på?• Hvordan sikres at planer for anleggsforvaltning(feks. vedlikeholdsplaner, reinvesteringsplaner) oppdateres jevnlig ?• Hvordan skal planer brukes ift. samlet investeringsplanlegging?• Hvordan er prinsippene for selskapets anleggsforvaltning koblet til selskapets øvrigerisikostyring og databehov?Oppdatering / Governance• Hvor ofte skal policy og dokumenter oppdateres?• Hvem internt i virksomheten har mandat til å oppdatere?Roller og ansvarKvalitet• Hvem i selskapets ledelse har en rolle / ansvar ift. anleggsforvaltning, og hva er denne?• Beskrive rollene og viktige grensesnitt / avhengigheter f.eks. ift. informasjon, dataog kontroll av disse• Hvordan inngår planer for anleggsforvaltning (feks. vedlikeholdsplaner, reinvesteringsplaner)som en del av virksomhetens øvrige kvalitetssystem?God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201343


Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Prosess for videreutvikling av anleggsforvaltningen. Det er viktig åetablere en omforent forståelse av dagens praksis for å sikre robustprioritering av utviklingsinitiativEtablereprosjekt• Avklare fokus ogomfang avklares• Spesiellefokusområderidentifiseres• Fastsettetidsplan, rollerog ansvarProsjektmandatog -planDiagnose("as-is")Vurdere egen praksisForankre og avstemme mot øvrige utviklingsaktiviteter• Kartlegge og beskriveselskapets praksis innenområder som er viktige forgod anleggsforvaltning• Vurdere egen praksis iforhold til anerkjent godpraksis• Robust grunnlag for læringog vurdering avutviklingspotensialBeskrevet dagens praksisog identifisert områderfor videreutvikling avanleggsforvaltning enUtviklingsmål("to-be")Sette utviklingsmål ogprioritere initiativ• Beskrive selskapetsambisjon innen områdersom er viktige for godanleggsforvaltning• Vurdere og prioritereutviklingsinitiativ• Legge plan forgjennomføring avutviklingsinitiativBeskrevet ambisjon ogplan for videreutviklingav anleggsforvaltningenVidereutvikleDesigne ogimplementere nypraksis innenprioriterte områder• Kartlegge og beskriveselskapets praksis innenområder som er viktige forgod anleggsforvaltning• Vurdere egen praksis iforhold til anerkjent godpraksis. Dette somgrunnlag for læring ogutviklingspotensialDetaljert design ogimplementert prioriterteløsninger / endretpraksisKommentarerVidereutvikling avanleggsforvaltningen måsees i et langsiktigperspektiv, dels på grunnav mange eldrekomponenter i nettet, og atanleggene har lang levetidEndringsaktiviteter erkomplekse og involvererflere deler avorganisasjonen og ulikekompetanseområderDet er krevende å beskriveverdi fraendringsprosjekter oghvordan denne kan målesDet kan derfor ha verdi åtilnærme segutviklingsarbeidet ved hjelpav anerkjent metodikk ogen systematisk diagnosemed utgangspunkt i godpraksisGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201344


Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?Videreutvikling av selskapenes anleggsforvaltning kan skje gjennom ensystematisk tilnærming og gjennomgang av områder som er sentrale forgod anleggsforvaltningEtablereprosjektCategoryGeneral requirementsAsset management policyGeneralAsset management strategyRequirements Asset management objectivesAsset management planRoles and responsibilities within top level managementOrganisational Outsourcing of asset management activitiesCategory Level 1 Level 2 Level 3 Level 4Management HR requirementsInformation• Asset management information • Aware of asset information• Developed structured process toCommunication requirements not considered and consultation requirements, but no action policies ordetermine what the asset informationmanagementsignificant gapssystem should containcontrols in place.Risk management processes• Implementation commencedRisk management methodologyrequirements.Risk Management Asset risk informationManagement of • Not consider impact to asset• Aware of the need to consider impact • Recognizes the requirement toLegalmanagementandactivitiesotherwhenrequirementson asset management activitiesconsider risk to asset managementchangechanging system documentation,activities as the result of changes andContingency processes or proceduresplanningin the process of putting necessarycontrols in place.System DocumentationLife Cycle Activities • No process in place to and • Aware of the need to have processes • In the process of putting in placeInformation control the implementation managementof asset and procedures in place to manage and processes and procedures to managemanagement plans during activities control the implementation of asset and control the implementation ofManagement of changeProcesses andrelated to the life cycle phasesmanagement plans during life cycle asset management plan during lifeLife cycle activitiesGeneral requirements phases but currently not in placecycle phases. Gaps and inconsistenciesProceduresare being addressed.Tool, facilities Asset management and equipmentpolicyGeneralTools, facilities and • Not considered the Asset need management to ensure • strategy organisation in the process of• Identified essential equipment andRequirements Performance and condition monitoringfacilities, equipmentequipmentAsset and management tools objectivesidentifying the equipment and tools tools and their associated maintenanceInvestigation needed. of asset related and associated failures maintenance and incidents requirements. Not yet fullyAsset management planrequirements.implementedEvaluation Roles of complianceand responsibilities within top levelPerformance and • Not considered how to monitor the • Recognise the need for monitoringAudit management• Developing asset performance integration challengesperformance and condition of its asset performance but has notmonitoring linked to assetconditionOrganisationalassets Outsourcing of asset developed management a coherent activities approach.management objectives. Gaps andmonitoring Corrective and preventative actioninconsistencies remain.Quality Assurance ManagementteamContinuous HR improvementrequirementsand process reviewRecords• Not considered the Communication need to carry and • Understand consultation the policies requirements and in • Defining the responsibilities andout investigation after an incident the process of determining how to processes for investigation gaps or and processes authoritiesManagement Risk managementor failure review processesdefine theminconsistenciesInvestigation ofasset-relatedfailures andincidentsEvaluation ofcomplianceDiagnose (as-is)Vurdere egenpraksis• Determined what its asset informationsystem should contain. Effective• Alignment with asset management• Management of risk to assetmanagement activities as result ofchange is fully integrated with riskmanagement in the organisation.• Effective processes and procedures inplace to manage and control theimplementation of asset managementCategory Level 1 Level 2 Level 3 Level 4 plans during life cycle Assessment phases. of x’s practiceProcess for leadership of asset management in developmentRisk management methodologyRisk • Not considered need for• Inconsistent/ ad-hoc proceduresappropriate preventative Asset risk action informationManagementLegal and other requirements• Not considered the need to be able • Understand need to demonstrateto demonstrate compliance Contingency with planning compliance. Processes and procedureslegal, regulatory or System absolute Documentation are being createdrequirements Information managementProcesses andProceduresQualityAssuranceAsset • Equipment strategies and to be tools integrated are maintainedAsset and management calibrated consistent objectives with in asset place but not integratedmanagement strategy and objectives.Asset management plan in place being updatedAsset management team is distributed around the business presenting• Consistent asset performancemonitoring linked to assetSignificant management use of objectives outsourcing place. management by the capital projectsAppropriate data quality managementGood level of capability, question integration of the teamDistributed • Defined responsibility appropriate responsibilities can inhibit the communication of policiesAsset risk by asset class undertaken: risk assessment of contractors etcunderway • Consistent approach for determiningpreventative actionProcedures to identify legal and regulatory requirements• Established processes and procedures, • Can demonstrate complete compliancebut not fully implemented Evidence with a of programme contingency of evaluations arrangements and in placeSystems records being developed- documentation to keep paceImprovement potentialTargetAsset management policies in place but not integratedOpportunities to develop further asset performance analysisManagement of change Not assessed Difficult to assess given current level of changeLife cycle activitiesTool, facilities and equipmentPerformance and condition monitoringInvestigation of asset related failures andincidentsEvaluation of complianceAuditCorrective and preventative actionWhole life costing does not appear well developed, RCM appearimplemented and effectiveSome IT development requiredDeveloping asset performance monitoring – some gapsEstablished processesNo requirement to demonstrate complianceRecognise need to develop an audit programmeInvestigation only partially in placeContinuous improvement Not assessed Major change underway so CI not clear at presentRecordsUtviklingsmål(to-be)Sette utviklingsmålog prioritereinitiativManagement review Not assessed Not assessedVidereutvikleDesigne ogimplementere nypraksis innenprioriterteområderOmråder som ervesentlig for godanleggsforvaltningContinuing development of records in IFSVurdering av modenhetsammenlignet medanerkjent godpraksis23Diagnose avegen praksis(”as-is ogto-be”)Kommentarer• God praksis kan beskrives rundt noenområder som er sentrale for godanleggsforvalting, inkludert tydelig strategi,roller og ansvar, styrende dokumentasjon,tydelig tilnærming til risikovurderinger,gode arbeidsprosesser, riktig kompetanseog en IKT-støtte som understøtter dette• Baseres på anerkjent god praksis foranleggsforvaltning (for eksempel PAS55 /ISO 55000). Dette gir økt sikkerhet for atvurderinger av utviklingspotensial og egenambisjon er basert på god praksis, samtmuliggjør å følge opp utviklingsprosjekterog å verifisere resultater• Diagnose kan gjennomføres innenfor enbegrenset tidsperiode (1-2 uker) og baserespå intervju og tilgang til sentraldokumentasjon relatert tilanleggsforvaltningenGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201345


Vedlegg 1Terminologi og definisjonerGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201346


Vedlegg 1 – Terminologi og definisjonerListe over terminologi og definisjonerTerm / ForkortelseFeilKvalitetssikringOmbyggingRCM (Reliability CenteredMaintenance)SviktTilgjengelighetDefinisjonTilstand der en enhet har manglende eller nedsatt evne til å utføre sin funksjon. Feil er enhver mangeleller avvik som gjør at en enhet ikke er i stand til å utføre den funksjonen den er bestemt til å gjøre ikraftsystemet.Alle planlagte og systematiske tiltak som er nødvendig for å få tilstrekkelig tiltro til at et produkt eller entjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet.En aktivitet som har som målsetning å sette en enhet eller system i stand til å imøtekomme nyefunksjonskrav.En systematisk prosess for å bestemme hvilke krav som må stilles til vedlikeholdet av et objekt ved gittedriftsforhold. RCM er en metode for å etablere vedlikeholdsstrategier for alle utstyrsenheter i et anleggbasert på interne og eksterne kriterier relatert til sikkerhet, miljø, operasjon og økonomi. RCM serutstyrsenhetene i et systemperspektiv basert på funksjonskrav, funksjonsfeil, og forebygging av dissefunksjonsfeil.Hendelse der en enhets evne til å utføre sin funksjon opphører eller reduseres.Etter å ha sviktet, vil en enhet befinne seg i tilstanden feil. Med enhet menes alle anlegg, anleggsdeler,komponenter, delkomponenter osv. Svikt er altså hendelsen som medfører tilstanden feil.Sannsynlighet for at en enhet funksjonerer ved en gitt tid.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201347


Vedlegg 1 – Terminologi og definisjonerListe over terminologi og definisjonerTerm / ForkortelseForebyggende vedlikeholdKorrigerende / korrektivtvedlikeholdRehabiliteringVedlikeholdVedlikeholdsfilosofiVedlikeholdsprogramVedlikeholdsstandardVedlikeholdsstrategiDefinisjonVedlikehold som utføres etter forutbestemte tidsintervaller eller i følge forutbestemte kriterier, og somhar til hensikt å redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering).Vedlikehold som utføres etter at en feil er oppdaget, og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i entilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon.En aktivitet som har som målsetning å bringe en enhet eller et system tilbake til en slik tilstand at den eri stand til å imøtekomme opprinnelig funksjonskrav. Funksjonskrav omfatter blant annet krav til ytelse,virkningsgrad, levetid, vedlikehold, miljø osv.En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert overvåkingsaktiviteter, som hartil hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre en krevdfunksjon.Med overvåking menes aktiviteter som utføres enten manuelt eller automatisk, og som har til hensikt åobservere en enhets tilstand.Et system av prinsipper for organisering og gjennomføring av vedlikehold.En strukturert oversikt over alle forebyggende (planlagte) vedlikeholdsoppgaver som skal utføres på engitt utstyrsenhet. Vedlikeholdsprogrammet beskriver hvilke aktiviteter (tiltak), prosedyrer og ressursersom skal settes inn ved definerte intervaller (kalender- eller driftstid) eller tilstandskriterier.Vedlikeholdsprogrammet er underlaget for den operative vedlikeholdsplanleggingen og generering avarbeidsordrer i vedlikeholdssystemet.Generell retningslinje for hvordan en utstyrsgruppe skal vedlikeholdes relatert til risikoforhold(utgangspunkt for programutvikling og -oppdatering).Styrende dokument(er) som beskriver mål og krav og gir føringer for hvordan vedlikeholdet skal styres.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201348


Vedlegg 1 – Terminologi og definisjonerListe over terminologi og definisjoner (engelsk)Term / ForkortelseCBMIPSECAMTAPMORCARCMSCMDefinisjonCondition Based MonitoringIdentify, Plan, Schedule, Execute , CompleteMaintenance Task AnalysisPlanned Maintenance OptimisationRoot Cause AnalysisReliability Centred MaintenanceSingle Component MaintenanceGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201349


Vedlegg 2Kilder og referanserGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201350


Vedlegg 2 – Kilder og referanserListe over kilder og referanserKildeJohn Woodhouse 2007Michie and Mundy 2011TittelAsset Management: Joining up the jigsaw puzzle – PAS 55 standards for the integrated management ofassets“Start as you mean to go on: gaining pas-55 certification and embedding it in the organisation?”Nowlan and Heap 1978 «Reliability Centered Maintenance», Dolby Access Press 1978NVE 2012«Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser»P. Glaholm / M. Stenstrand « Asset Management Systems & PAS 55 », Smart Grid Conference, Copenhagen 2011PAS55-1: 2008PwC Power & Utilitiesroundtable discussion paper2010R.A.Lobley 2011uptimemagazine.com«Part 1: Specification for the optimized management of physical assets»«Part 2: Guidelines for the application of PAS55-1»“Asset gain or drain -- Are you making the right enterprise asset management decisions?”“Is reliability centred maintenance (rcm) making a comeback and if so will it prove to be a worthwhileinvestment?”«ISO-55000 Asset Management Standard»God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201351


Vedlegg 3Nettselskapenes forretningsprosesserGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201352


Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesserNettselskapene er delegert ansvar for forvaltning av nettanleggene, dvs. deer gitt tillatelse til å bygge og drifte distribusjonsnett innenfor detgeografiske området uten å måtte forelegge hver enkelt sak for NVENVE delegerer ansvaret for bygging og drift avdistribusjonsnettene til områdekonsesjonærene*Nettvirksomhetene blir overvåket og regulert av NVE, som er underlagtOlje- og energidepartementet og har ansvaret for å forvalte Norgesvann- og energiressurser. NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennligforvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning og etkostnadseffektivt kraftsystem og legge til rette for en effektivenergibruk.Kraftledninger, transformatorstasjoner og andre tilhørende elektriskeanlegg kan kun bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etterenergiloven, hvor det er NVE som behandler konsesjonssøknader. Detskilles mellom to typer konsesjoner:1) Anleggskonsesjoner som gir tillatelse til å bygge og drifte et spesifiktanlegg2) Områdekonsesjoner som gir tillatelse til å bygge og drifte anlegginnenfor et geografisk områdeNorge er delt inn i geografiske områder hvor én netteier erområdekonsesjonær og hvor områdekonsesjonen gir tillatelse tilnetteieren å bygge og drifte ”distribusjonsnett” innenfor det geografiskeområdet, uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Områdekonsesjonergjelder som hovedregel distribusjonsnett med spenning opp til 22 kV,og en områdekonsesjonær har plikt til å forsyne alle kundene i sittkonsesjonsområde med elektrisk energi.*Kilde: www.nve.noGod praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwC25. februar 201353


Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesserI praksis vil nettselskapene ofte ha gjort tilpasninger og egne valg, men deunderliggende forretningsprosessene og oppgavene forutsettes i prinsippetå være de samme i alle nettselskaper (1 av 2)Sentrale elementer i nettselskapenes kjerneprosesser1. Beslutte struktur og bygging av anlegg: Prosessen der denlangsiktige utviklingen av nettet planlegges og besluttes basert påendrede kundebehov eller identifisert behov for tiltak i nettet(nybygging / reinvesteringer / vedlikehold). Tiltakene vurderesogså i forhold til kritikalitet.2. Designe / engineere anlegg: Prosessen der de enkelte anleggenedesignes og spesifiseres etter at beslutning er tatt. Tiltaket erplanlagt og legges i tiltaksliste.3. Planlegge / bestille / kontrahere tiltak og bygge anlegg:Prosessen der tiltak prioriteres (dvs. ”pakkes” ift. optimalgjennomføring), koordineres og planlegges i detalj, samt utstyr ogtjenester kontraheres.4. Utføre tiltak og bygging av anlegg: Prosessen dergjennomføringen av utbyggingsprosjektene med egne ressursereller leveranser fra underleverandører.5. Kontrollere/ Verifisere arbeid: Prosessen der gjennomførtarbeid kvalitetssikres før det settes i drift.6. Opprettholde funksjonalitet / optimalisere drift: Alleprosessene relatert til driftssentralen og den kontinuerlige driftenog overvåkingen av nettet.7. Styre vedlikehold: Prosessen for aktiviteter knyttet til preventiveog korrektive vedlikeholdstiltak, tilstandsanalyser, optimaliseringav reinvesteringer kontra vedlikeholdstiltak etc.8. Fakturere kunde: Prosessene for måling, avregning, faktureringog innkreving av kundebetalingen.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCSentrale elementer i nettselskapenes støtteprosesser• Økonomi og finans: Sikre kostnadseffektivetransaksjonsprosesser innenfor økonomi og finans, sørge for godinternkontroll og risikostyring som beskytter omdømmet, og bidramed innsikt (analyser og rapportering) og beslutningsstøtte tilledelsen.• IKT: Drift, forvaltning og utvikling av IT infrastruktur ogforretningsystemer. IKT avdelingens hovedformål er å understøttevirksomhetens ansatte og forretningens operasjon og bidra til øktkonkurransekraft gjennom mer effektiv anvendelse av teknologi.• HR: Prosesser for lønn og kompensasjon, rekruttering, talent- ogkompetanseutvikling samt etablering av rutiner som sikrernettselskapets etterlevelse av gjeldende lover, regler,rammebetingelser og arbeidsrett.• Kommunikasjon ogmyndighetskontakt/rammebetingelser: Sikre enhetlig ogpresis intern og ekstern kommunikasjon. Utøve myndighetskontaktfor fortløpende å kunne vurdere virkningen av endringer irammebetingelser fra regulator. Dette inkluderer å kunne gjørevurderinger rundt muligheter for optimalisert drift av nettselskapetinnenfor gjeldende regulatoriske rammer, sikre kommunikasjonmed regulator, delta i (bransjedrevet) påvirkning avrammebetingelser samt løpende utarbeide og tilpasse tariffer.• Kvalitet og HMS: Utarbeide og vedlikeholdekvalitetsstyringssystem og HMS rutiner. Støtte linjen medimplementering og oppfølging.Kilde: NVE 201225. februar 201354


Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesserI praksis vil nettselskapene ofte ha gjort tilpasninger og egne valg, men deunderliggende forretningsprosessene og oppgavene forutsettes i prinsippetå være de samme i alle nettselskaper (2 av 2)Sentrale elementer i nettselskapenes støtteprosesser (forts.)• Innkjøp: Sikre effektive anskaffelser av varer og tjenester tilutbygginger og drift av eksisterende infrastruktur som overholderlover og regelverk. Kategoristyring og leverandøroppfølging, samtavrop og etterlevelse av inngåtte rammeavtaler.• Logistikk og lager: Med ansvar for å sikre løpende lagerhold,spesifisere og oppdatere delelister / leverandørkataloger iht.spesifikasjon, håndtering av beredskapslager, samt gjøre kontroll oganalyse av beholdningen.Sentrale elementer i styrings- og ”corporate governance”prosesser• Utover kjerne- og støtteprosessene finnes et antall styrings- og”corporate governance” prosesser som er nødvendig for å ivaretavirksomhetense samlede ansvar. I ”corporate governance”prosessene inngår blant annet overordnet strategi,forretningsmodell, styringsmodell og policies / prosedyrer somutgjør de overordnede prinsippene for hvordan selskapet drives,samt med ansvar for å utvikle og implementere strategier /handlingsplaner, måle resultater, og løpende initiere og gjennomføreforbedringer.• I tillegg har nettselskapene visse myndighetspålagte prosesser,eksempelvis tilsyn / DLE og leverandøravregning / kundebytte.God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltningEnergi NorgePwCKilde: NVE 201225. februar 201355

More magazines by this user
Similar magazines