Tempo-historikeren - Norsk Tempoklubb

tempoklubben.com

Tempo-historikeren - Norsk Tempoklubb

-Jeg vet om en fire fem sykler i bygda som er ifin stand, men det er komplett umulig å få fatt ideler til disse syklene i dag. Alt er borte. Selvhar han brukt over 10.000 kroner bare på årestaurere tanken som selvsagt er krommet opptil originalstand.-Det blir fort fryktelig dyrt hvis alt skal gjøreshelt etter boka, med mest mulig originale delerog all krommen som hørte med til disse syklene,sier Helge. I hjørnet av salongen står et 70 årgammelt klenodium. En Tempo Sport 98 kubikkfra 1936.-Jeg vet bare om ensykkel til av sammetype. Sykkelen blerestaurert for mange årsiden, men jeg haraldri startet den, sierHelge. På gulvet vedsiden av noenarkivskap har Tempohistorikerenmøysommelig plassertdelene til en ferdigrestaurert Tempo Sport17. Til tross for atdette originalt er en125 kubikk har Helgeplaner om å sette enferdig overhalt 175kubikk motor isykkelen.-Nå mangler jeg bare svanehalsen så er Sporten helt komplett. Denne regner jeg med å haferdig montert i løpet av høsten eller vinteren, slik at den er på veien neste sommer, sier han.Foruten de fire motorsyklene har Helge Aabakk også to mopeder. En 1969-modell Safir, samten 1967-modell Kurer 500. Safiren har han planer om å registrere.Spår krakkDet er få om enn noen som kjenner markedetfor Tempo bedre enn Helge Aabakk. Hanmener at det er veldig betenkelig at prisenehar steget så mye som de har gjort på brukteTempo og deler i de siste årene.-I løpet av noen år kommer det uten tvil til åkomme et krakk i markedet. Det skjer nårinteressen dabber av. Spørsmålet er bare nårdet skjer.26 Tempoposten nr. 2/2006 17. årgang


Helge mener at det er veldigsynd at det er noen i Tempomiljøetsom ikke først ogfremst er opptatt av Temposom hobby, men bare av åtjene mest mulig penger.-Det er mange i dag somdriver vel kommersielt medTempo-deler. Mange er altforgriske, sier han og risteroppgitt på hodet. Den mestekstreme prisrekorden Helgehar hørt om stammer fra etpar år tilbake i tid da enBlåtaifun fikk ny eier for73.000 kroner.-Slik går det når enkelte bare skal ha noe, og ikke gidder å restaurere selv.Selv har Helge Aabakk aldri annonsert noen av syklene sine for salg.-Jungeltelegrafen virker utmerket. Det ryktes fort når noen har noe å selge, slik at det aldri ernoe problem å bli kvitt verken delene eller syklene, sier han. Mange er de ungdommene somhar kommet til Helge for å spørre om en liten del til forgasseren eller tenningsanlegget påCorvetten. Da gir Helge bort delene gratis så sant han har.-Det er viktig å hjelpe ungdommen og andre som mangler småtterier for å få Tempoen sin påveien.Tempoposten nr. 2/2006 17. årgang 27


-Du nevnte krakk. Hva skal til for at det skal bli et krakk i markedet og hvorfor skjer det?Mannen i den gamle lenestolen blir om mulig enda mer ivrig.-I dag restaureres det mellom 300 og 400 Tempo motorsykler og mopeder i Norge årlig. Detfinnes et enormt antall med restaurerte sykler der ute. Dette er sykler som stort sett ikke blirbrukt, men som tilhører større eller mindre samlinger. Hvis en del av disse som eier mange avsyklene mister interessen, så vil store deler av samlingene komme ut på markedet. Da blir detet krakk, eller i alle fall en kraftig korreksjon i prisnivået på Tempo. Se hva som skjedde medveteranbiler fra 1920- og 1930-tallet. Inntil for 10 til 15 år siden måtte du betale vanvittighøye summer for gamle A-Forder. Slik er det ikke lenger. Nå koster disse bilene mye mindreenn det eieren engang i tiden la ned av kostnader for å få dem restaurert. Det samme kommertil å skje med Tempoen, spørsmålet er bare når.To bøkerFor de fleste av Tempoklubbens medlemmer er Helge Aabakk kjent som mannen som harskrevet Tempoboka I og II. Begge bøkene er i første rekke opptrykk av gamle brosjyrer somHelge har samlet gjennom mange år.-Bøkene har jeg finansiert selv, og ikke fått noe støtte noe sted. Den første boken er utsolgt ogder har jeg gått i balanse. Bok nummer to er langt fra utsolgt, men jeg ser at bøkene dekker etbehov i markedet for å vise hvordan de ulike modellene så ut den gang de var nye.Han har ikke noen planer om å skrive flere Tempobøker, men er engasjert i lokalhistorie og ergodt i gang med en bygdebok for Åmli.Takket være sitt store kontaktnett har Helge fått en utrolig innsikt i Tempo-historien.-Vet du hvorfor Fighteren ble blå? Entusiasten svarer i nesten samme åndedrag. Når han blirivrig snakker han både på inn- og utpust.-Da Fighteren ble presentert første gang, for utvalgte forhandlere og journalister, ble det vistfrem tre prototyper. En var blå, en var rød og en var sort. Den blå falt best i smak blantsamtlige av de fremmøtte, og dermed ble fargen blå. Men både den røde og den sortesykkelen ble solgt som de var. Øglænd var en nøktern produsent som ikke kastet bort pengerpå å lakkere om de to syklene som ble ”vraket” av de fremmøtte.Mange samlereTempo-entusiasten i Vennesla deler Tempoklubbens medlemmer inn i tre kategorier. Samlere,de som skal gjøre forretning og de som først og fremst har glede av å kjøre.-Det er utrolig mange samlere i miljøet. Dette er menn som ikke er spesielt interessert i åkjøre eller har noe aktivt forhold til sine sykler. Eneste gleden er å eie, og gjerne ha mangeforskjellige sykler. Bare her i Vennesla kjenner jeg en fire fem stykker som har samlinger somer betydelig større enn min. Dette er folk som sitter på et titalls sykler eller mer. Felles formange av disse er at de ikke er aktive verken i klubbmiljøet eller på treff. De holder seg helstfor seg selv og forteller få eller ingen hva de faktisk har av sykler. Dessuten selger de sjeldeneller aldri en sykkel eller noen deler. I høyden bytter de bort noe for å skaffe seg noe annet deselv ikke har. 25 år som aktiv i Tempo-miljøet har resultert i at Helge Aabakk har skaffet seget stort kontaktnett.-Totalt kjenner jeg vel rundt 200 mennesker som driver med Tempo i en eller annen form.Mange av disse er folk i alderen mellom 35 og 50 år. Menn som har hatt en eller flereTempoer i sin ungdom, og som nå har stor glede av å gjenoppleve noe av det de holdt på medi sin ungdom.28 Tempoposten nr. 2/2006 17. årgang


ElektromannTil daglig arbeider Helge Aabakk som elektrotekniker ved NSB i Kristiansand. Mannen somnærmer seg de 50 har allerede rukket å bli bestefar. Han har to døtre på 23 og 21 år, samt ensønn på 19. Ingen av barna har blitt smittet av farens entusiasme for små norske motorsyklerog mopeder.-For sønnen er det nå bare bil som gjelder, men jeg kan jo håpe at han får litt Tempo-interesseetter hvert. Kona derimot synes at det i perioder er blitt vel mye Tempo.-Det ble bedre etter at vi fikk hytta. Nå har vi en felles interesse som vi begge bruker mye tidpå.-Liker kona å sitte bakpå Taifunen?-Nei, det er ikke noe for henne. Hun har gjort det, men liker det ikke. Det har å gjøre med atsykkelen er for liten. Det går for sakte når vi kjører to på sykkelen. Den har rett og slett ikkekrefter nok til å holde følge med trafikken. Både hun og jeg synes det er skremmende når vihele tiden blir forbikjørt av andre på veien. Det neste prosjektet til Helge Aabakk er en bokom sykler. Mannen er en lidenskapelig samler av sykkelmerker, og har planer om å utgi enbok om norsk sykkelproduksjon.-Når det skjer vet jeg ikke, men i løpet av en fem års periode har jeg nok utgitt en sykkelbok.Det er jeg sikker på, sier Helge Aabakk.Tempoposten nr. 2/2006 17. årgang 29

Similar magazines