Last ned GENialt 3/2004 (pdf). - Bioteknologinemnda

bion.no

Last ned GENialt 3/2004 (pdf). - Bioteknologinemnda

NR. 3/2004L E D E RNy BioteknologinemndLars ØdegårdFoto: Ann-Elin WangI sommer ble ny Bioteknologinemndfor perioden2004-2008 oppnevnt avRegjeringen. Siden Bioteknologinemndable oppnevntførste gang i 1991har vi vært vitne til enrivende utvikling innengen- og bioteknologi. Detknytter seg for tiden storforventning til hvorledesny kunnskap og teknologikan gi enkeltindivider,bestemte yrkesgrupper,forskermiljøer og samfunnetsom helhet nye måterå tilnærme seg gamleproblemer på. Områdersom forsterdiagnostikk,gentester, genterapi,genmodifisert mat oggenmodifiserte vaksinertil bruk på dyr og mennesker,byr alle på et vellav muligheter. Samtidigvet vi at ulike verdisyngjør seg gjeldende og atmange er skeptiske til atslik teknologi anvendes.Mange veivalg skal tasframover, og de må drøftesgrundig.Det er viktig å bevareden stillingen nemndanå har som frittståendei forhold til den øvrigeforvaltningen og politiskeretninger. Vårt mandatlegger vekt på at nemndaskal være et uavhengig,rådgivende organ forforvaltningen og myndighetenei saker som berørerbioteknologi. Nemndasoppgave er ikke først ogfremst å enes rundt enkonsensus, men å etablereet solid grunnlag for envidere offentlig debatt,som så tjener som basisfor de beslutningenemyndighetene til sluttfatter. Nemnda tar kontinuerligopp utfordrendesaker i skjæringspunktenemellom forskning, kommersialisering,forvaltningog generelle samfunnsinteresser.En av de viktigsteoppgavene for Bioteknologinemndaer å sørge forat debatten om de etiskeutfordringene i kjølvannetav framskrittene innenforbioteknologisk forskningblir gjort allment tilgjengelig.I utgangspunktetkan fagområdene virkevel kompliserte for enlekperson, så her liggerdet en stor utfordring i åtilrettelegge informasjonog å folkeliggjøre debatten.Det er viktig å strebeetter ny kunnskap, samtidigsom vi skal huskepå at kunnskap ikke erensbetydende med innsikt.Innsikt kommer først overtid og er avhengig avrefleksjon og erfaringer.Selv om en bioteknologisknyvinning kan løse enrekke isolerte problemer,kan den vise seg uforenligmed samfunnets etiskeretningslinjer. Fra sak tilsak er det derfor viktigå spørre seg: Får vi etbedre liv, et mer tolerantsamfunn og et bedre miljøved å ta i bruk ny bioteknologi?Bioteknologinemnda2


NR. 3/2004InnholdNR. 3/2004 – 13. årganger flerfaglig sammensattav dyktige personer somrepresenterer mange ulikeorganisasjoner og miljøer.Det er et privilegium åfå bygge kompetansesammen over en nyfireårsperiode og arbeidemed spørsmål innen et såmangslungent felt sombioteknologi. Slik jegkjenner arbeidet i nemndafra tidligere har det værtutmerket grobunn forå utvikle og nyanseremeninger. Diskusjonenehar vært preget av sakligog konstruktiv uenighetrundt både medisinske,naturfaglige og etiske problemstillinger.Dette skalvi skal lykkes med også ineste periode. Jeg gledermeg til å ta fatt!Redaksjonen avsluttet22. november 2004Ansvarlig redaktør:Sissel RogneRedaktør: Casper LinnestadRedaksjonsmedarbeidere:Grethe S. Foss, Tore WallemUtgiver: BioteknologinemndaOpplag: 8 000Genialt utkommer fire ganger iåret og sendes gratis til alleinteresserte.Postadr.: Postboks 522 Sentrum,0105 OSLOBesøksadr.: Prinsensgt. 18, OsloInternett: http://www.bion.noE-post: bion@bion.noGrafisk produksjon:Spekter Reklamebyrå ASwww.spekter.comBioteknologinemnda er etfrittstående, regjeringsoppnevntorgan og ble første gang oppnevnti 1991. Nemnda er hjemleti Lov om humanmedisinsk brukav bioteknologi m.m. og Lov omfremstilling og bruk av genmodifiserteorganismer. Foruten å værerådgivende i saker som angår brukav bio- og genteknologi i relasjontil mennesker, dyr, planter ogmikroorganismer, skal nemndabidra til opplysning og debatt.I sine vurderinger skal nemndaspesielt vektlegge de etiske ogsamfunnsmessige konsekvenserved bruk av moderne bioteknologi.Bioteknologinemnda har 21medlemmer og observatører fraseks departementer. Bioteknologinemndassekretariat er lokaliserti Oslo sentrum. Bioteknologinemndahar et budsjett på6,8 millioner kroner for 2004.Leder..................................................................................... 2Nytt fra nemndaNy Bioteknologinemnd 2004-2008............................ 4Nytt skolehefte om kloning ....................................... 11Ny medarbeider............................................................ 11Åpne møterOslo: Small molecules - crucial questions ...............12Hva er et menneske? Refleksjoner etter endag i aulaen.....................................................................16Tromsø: Genressurser og rettigheter......................17Bioprospektering i nord.................................................. 20Folkeavstemning om stamceller i California .............. 23Lærerkurs i Tromsø..........................................................24Forsidefoto, stort bilde: Laverestående dyr i havet erinteressante genressurser. Her et langhals-sekkedyr, sjøpung.© Stein Johnsen / Samfoto3


NR. 3/2004N Y T T F R A N E M N D ANy Bioteknologinemnd2004 - 2008I Statsråd 11. juni ble det oppnevnt ny Bioteknologinemnd på 21 medlemmerfor en periode på fire år fra 1. august 2004. Leder er Lars Ødegård, NorgesHandikapforbund, og nestleder er Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisinsk instiutt.Leder:Videre har den nye nemnda åtte organisasjonsoppnevnte og elleveLars Ødegård (48), leder,medlem av Bioteknologinemndasiden 1998.Ødegård er generalsekretæri Norges Handikapforbund(NHF). Han er også nestlederi Forbrukerrådets styreog tidligere medlem avflere offentlige utvalg, bl.a.Lønning II som fremmetinnstilling om prioriteringi helsevesenet, Verdikommisjonenog Livshjelpsutvalget.Han har skrevet enrekke artikler og foredragom funksjonshemming ogbioteknologi.Forventninger:”Innenfor feltet bioteknologiskjer utviklingen medraske og store skritt. Detviktigste nemnda kan gjøreer å sørge for at debattenom de etiske utfordringenei kjølvannet av denne utviklingenblir gjort tilgjengeligfor folk flest. Dissespørsmålene angår ossalle, og når fagfeltet bådeer komplisert og vanskeligtilgjengelig, ligger det enstor utfordring i å folkeliggjøredebatten. Nemndasrolle skal, slik jeg ser det,ikke være å skape ensidigenighet, men heller prøveå belyse utfordringenebredest mulig, og få framde ulike problemstillingeneog konsekvensene av disse,slik at enkeltmennesker kandanne seg en oppfatning,og slik at beslutningstakere(Regjering og Storting) haret bredest mulig grunnlag åhandle ut i fra.”Nestleder:Torleiv Ole Rognum (56),nestleder, medlem av Bioteknologinemndasidenpersonlig oppnevnte medlemmerTore Wallem1998 (leder 1998-2000).Rognum har vært professorved Rettsmedisinskinstitutt, Universitetet iOslo, siden 1991, og hararbeidet med patologi,barnemedisin og de siste21 år med rettsmedisin.Rognum har vært værtbedriftslege, sykehjemslegeog deltatt i sosialmedisinskarbeid forvanskeligstilte gravide.Rognums forskningserfaringer bred, med doktorgradom immunologiskeog cellebiologiske studierav kreft og kreftutviklingi tykktarmen og forskningpå plutselig uventet spedbarnsdød.Siden 1987 harhan hatt egen forskningsgruppeog har veiledet7 kandidater frem tildoktorgrad. Han ledet i2001-2004 barnedødprosjekteti helseregion sørog øst. Rognum har ledetarbeidet med NOU 2001:12 om rettsmedisinsk sakkyndigheti straffesakerog er medlem i Forskningsreguleringsutvalget(Nylenna-utvalget). Hanvar initiativtaker til NorskRettsmedisinsk forening,er ansvarlig redaktør forScandinavian Journal ofForensic Science og redigererLærebok i Rettsmedisin.Han har sidenstudietiden vært opptattav samfunnsmedisinskeog etiske spørsmål og harskrevet mange artikleri fagtidsskrifter samtkronikker i dagspressenom slike emner. Rognumvar blant initiativtakernetil oppstartingen av detførste ”Alternativ tilabort”-kontoret i Norge(nå Amathea). Han sitteri kommunestyret i Askerog er her leder for helseogsosialkomiteen.Forventninger:”Jeg gleder meg tilspennende diskusjonermellom nemndsmedlemmermed forskjellig fagligbakgrunn og forskjelligeståsteder forøvrig. Deter også et privilegium åfå samarbeide med dedyktige medarbeidernei sekretariatet. I spørsmålder standpunkterbrytes, forventer jeg atnemnda makter å formulereargumenter ogmotargumenter slik atpolitikere og folk flest kanforstå bakgrunnen for,og konsekvensen av, deforskjellige standpunktene.Lykkes nemnda iå formidle kunnskap oginnsikt på en slik måte,vil det føre til økt etisk ogsamfunnsmessig bevisstgjøringog kunne gi etbetryggende grunnlagfor politiske beslutninger.Personlig håper jeg gjennomnemndsarbeidet å fåbidra til å stimulere myndigheterog næringsliv tiløkt satsning på bioteknologi,slik at vi kan værerustet til å møte fremtidenetter olje-alderen. Viderehåper jeg gjennom arbeideti nemnda å medvirketil at teknologien ikketaes i bruk på en måte4


NR. 3/2004som truer respekten formenneskeverdet og forskaperverket.”Personlig oppnevnte:Kjetil Hindar (50),medlem av Bioteknologinemndasiden 1998.Hindar er seniorforskerved Norsk institutt fornaturforskning (NINA),Trondheim, og er utdannetcand.real. (zoologi,1981) og dr.philos. (laksefiskerspopulasjonsgenetikkog økologi, 1992)fra Universitetet i Oslo.Han har 17 års erfaringfra norsk miljøforskning,har sittet 6 år i styretfor WWF Norge, og hararbeidet 1,5 år i privatbioteknologi/akvakultur.Hindar har også arbeidetmed utredninger fornorske og internasjonaleorganer om miljøeffekterav genmodifiserte organismerog forskning omeffekter av rømt og utsattfisk på ville fiskebestander.Forventninger:”Jeg er opptatt av atnemndas diskusjoner skalvære basert på et så godtkunnskapsgrunnlag sommulig, og at vi kan gi rådsom har gyldighet utoverden enkelte sak. Engenerell utfordring er å giråd til hvordan modernebioteknologi kan utnyttestil et gode for samfunnet,uten at det går ut oversentrale menneskeligeeller naturmessige verdier.Ellers er jeg opptattav hvordan landene i dentredje verden kan ta deli den bioteknologiskeutviklingen på en måtede selv opplever sompositiv.”Erling Johannes Husabø(43), ny i nemnda.Husabø er professori rettsvitenskap vedJuridisk fakultet, Universiteteti Bergen. Han erutdannet dr.juris (1994)med avhandlingen ”Retttil sjølvvalt livsavslutning?”,og har ellespublisert mest innenforstrafferett. Han har ogsåvært varamedlem tilRegional komite for medisinskforskningsetikk(1989-1993), og medlemav Nasjonalt råd for prioriteringari helsevesenet(2000-2004).Forventningar:”Bioteknologien aktualiserergrunnleggjandespørsmål omkring synetpå mennesket og naturen.Samtidig må vi drøfta kvaverdiar som er så viktigeat samfunnet bør ha einfelles regel, og kva spørsmålsom kan eller børoverlatast til den enkelteprivatperson eller forskarsitt eige etiske skjønn.Nemnda bør medverkatil at desse grunnspørsmålaog dei tilknytandeverdivala kjem tydelegfram i debatten om aktuellesaker. Det ligg detdessutan ei stor utfordringi den tiltakandeinternasjonaliseringa avregelverket. Nemnda børreisa debattar og komamed innspel i ein tidlegfase når nye konvensjonareller EU-reglar er underutvikling.”Rita Kolvik (54), medlemav Bioteknologinemndasiden 2000. Kolvik er seksjonslederved Fertilitetssenteretved Haugesundsykehus. Hun er spesialisti gynekologi, med 15 årserfaring innen infertilitetog assistert befruktning,og er daglig i kontaktmed problemstillingerhvor bioteknologilovener i anvendelse. Videre erhun engasjert i problemstillingerrundt etikk ihelsevesenet og er lederav foretakets kliniskeetikk-komité.Forventninger:”Med min fagligebakgrunn kan jeg væremed å gi nemnda sakligbakgrunnsinformasjoni spørsmål om bruk avmedisinsk bioteknologiinnen assistert befruktningog svangerskap.Gjennom forrige periodehar jeg sett den storebredden i saker somnemnda behandler og denstore innsikten i problemstillingersom nemndasammen med sekretariatetinnehar. Å delta inemndas arbeid gir megen enestående mulighettil å være med å påvirkeråd som angår bioteknologiskespørsmål i Norge.Samtidig mener jeg atvi har en stor oppgavei å formidle balansertkunnskap om hvordan nybioteknologi kan kommetil å påvirke vårt samfunni framtida og å væremed å skape debatter iet verdiladet temaområde.Utfordringene fornemnda er å fortsette ågi råd ut fra solid bakgrunnsinnsikti sakenesamtidig som vi oppfyllerbioteknologilovens intensjonerog synliggjør etiskekonsekvenser av de valgvi som samfunn tar.”cSiri Mathiesen (37), nyi Bioteknologinemnda.Mathiesen er kvalitetsansvarlighos Genpoint AS.Hun har en MBA fra Universityof Washington oger reg.cand.mag fra OsloIngeniørhøgskole. Hunhar arbeidet med grunnforskningved Nevrokjemisklab (Universitetet iOslo) og har erfaring frabioteknologiindustrien,bl.a. Genpoint AS somarbeider med å utviklegen-baserte diagnostisketester for påvisning avsykdomsfremkallendebakterier.Forventninger:”Bioteknologi er blittet verktøy for å oppnåmange nye goder isamfunnet, men mange5


NR. 3/2004N Y T T F R A N E M N D Agrenser og at det ofte erpersonlig totalsyn sompreger medlemmenessynspunkter. Selv om enkan vurdere en medisinskmetode som etisk forsvarlig,betyr ikke dettenødvendigvis en politiskanbefaling om å prioriteremidler til slik behandling.Dette skillet bør bli tydeligerei norsk debatt.”Bærekraftig utvikling”,”samfunnsnytte”og ”hensyn til Nord-Sørperspektivet”er viktigeelementer i nemndasmandat og ansvarsområde.Med bakgrunn ikunnskap fra husdyrgenetiskeressurser vilogså den bioteknologiskeutviklingen måttevurderes i dette lys. Detvil også utfordre tverrfagligheteni Bioteknologinemnda.”Marte RostvågUlltveit-Moe (30),medlem av Bioteknologinemndafra 1998-2000, ogfra 2002 til i dag. RostvågUlltveit-Moe er redaktørav Ren Mat, et magasinfor økologi, mat og miljøutgitt av OIKOS – ØkologiskLandslag, medlemav Norsk genressursrådfor husdyr, kulturplanterog skogstrær og styremedlemi MiljøstiftelsenGenesis. I tillegg er hunstyremedlem av Genet,et europeisk nettverk fororganisasjoner som jobbermed genteknologispørsmål.Rostvåg Ulltveit-Moe er cand.scient. fraNorges Landbrukshøyskoleog skrev hovedoppgaveom konsekvenserfor insektfauna vedutsetting av genmodifiserteinsektresistenteplanter. Hun har ogsåbred erfaring fra arbeid iulike miljøorganisasjonermed økologi, politikk ogeierskap av genetiske ressurser(patentering mm.).Fra 2001 til 2003 jobbethun som informasjonsansvarligi bistandsorganisasjonenRegnskogsfondet.Hun har også værtredaktør av nyhetsbrevetGennytt.Forventninger:”Bioteknologinemndasformål er å gjøre borgereog beslutningstakere littklokere, slik at bioteknologienblir brukt tilbeste for mennesker ogmiljø. Utfordringen vårer å legge fram vanskeligesaker på en måte sombåde er presis og lettfattelig.I tillegg er det viktigat Bioteknologinemndagir gode begrunnelserfor sine syn på saker somkommer til høring. Jegvil gjerne være med på åvidereføre det gode arbeidetsom har vært utførtav tidligere nemnder. Jegvil spesielt prioritere åbidra til å bringe miljøogrisikoproblemstillingerfra utlandet fram i denhjemlige debatten ombruk av genmodifiserteorganismer.”Organisasjonsoppnevnte:Christina M.Abildgaard (42), medlemav Bioteknologinemndasiden 2000. Abildgaard errepresentant fra Norgesforskningsråd, hvor huner avdelingsdirektør foravd. Fremtidens teknologier.Hun er dr.scient. fraInstitutt for bioteknologived Norges landbrukshøgskole(NLH), oghar vært bl.a. lab.sjef idaværende Protan alginatdivisjon,stipendiatved MATFORSK, forskerved Lab. for Mikrobiellgenteknologi, NLH, samtunderdirektør i Næringsoghandelsdepartementet.Hun har også vært norskdelegat innen ulike bioteknologigrupperi OECDog i EUs rammeprogram.Forventninger:”Bioteknologi er engenerisk teknologi i raskutvikling som angår ossalle. Bioteknologi girverdens mangfoldigesamfunn enorme muligheter,men også krevendeutfordringer. Hva somoppfattes som positivteller truende variererog avhenger av samfunnetog enkeltindividetsståsted. Vi må væreydmyke og ha respekt fordette. Det er derfor viktigat vi har en nemnd somer i stand til å identifisereog belyse de mange ulikeaspektene ved bioteknologi.Jeg har forventningertil at nemnda vil bidratil reflekterte og nyansertediskusjoner som kangi myndighetene et bedrebeslutningsgrunnlag isaker vedrørende bioteknologi.Jeg forventerogså at nemnda er aktivfor å bringe de mangeaspektene inn i samfunnsdebattenpå ulike vis, viaseminarer, media, nettet,skoleverket etc., og atnemnda vil stimulere tildialog mellom ulike aktører.Jeg gleder meg til å tafatt på en ny periode.”Thor Amlie (56), medlemav Bioteknologinemndasiden januar 2004. Amlieer representant forNæringslivets Hovedorganisasjon.Han erfagsjef i ProsessindustriensLandsforening(PIL) og daglig leder iForum for Bioteknologi,en bransjeorganisasjon iPIL som har som formålå fremme bioteknologisknæringsutvikling ogforskning i Norge og ivaretamedlemmenes fellesinteresser nasjonalt oginternasjonalt. Amlie varogså prosjektleder i Statskonsultfor en evalueringav Bioteknologinemnda(1997) etter oppdrag fraSosial- og helsedepartementet.Han har arbeidetmed rammebetingelserrelatert til bioteknologisknæringsvirksomhet(bl.a. EUs direktiv om8


NR. 3/2004patent på bioteknologiskeoppfinnelser) siden 1998 iNHO/PIL.Forventninger:”Jeg mener at bioteknologivil bli en av nøkkelteknologienefor å kunneutvikle mer innovativeog konkurransedyktigebedrifter. For at Regjeringenskal nå sitt mål omat Norge skal bli et av demest attraktive land forinnovative næringer, bliranvendelse av bioteknologimeget viktig. Det erbl.a. et stort potensiale foranvendelse av bioteknologii industrielle prosesserog nye materialer,medisinsk diagnostikk ogterapi mv. I den forbindelsevil en av de storeutfordringene for norskemyndigheter være åutforme lover, forskrifter,retningslinjer mv. foranvendelse av bioteknologisom sikrer norskebedrifter internasjonaltkonkurransedyktige rammebetingelser.En viktigoppgave for Bioteknologinemndabør derfor være åfremme informasjons- ogdebattskapende aktiviteterfor å bringe norskopinion á jour med utviklingeninternasjonalt.Jeg ser det som en viktigoppgave å prøve å ivaretade industrielle hensyn iBioteknologinemnda.”Liv Arum (54), medlemav Bioteknologinemndasiden 1991. Arum representererFunksjonshemmedesFellesorganisasjon(FFO). Hun har jobbet iFFO siden 1986 og værtgeneralsekretær siden1998.Forventninger:”Det interessepolitiskearbeidet i FunksjonshemmedesFellesorganisasjonrettes mot sentralemyndigheter for å ivaretafunksjonshemmedes ogkronisk sykes behov isamfunnet. For å oppnålikestilling for funksjonshemmedeog sikre deresdeltakelse må mange forholdendres, det omfatterbåde samfunnets holdningerog viljen til praktisktilrettelegging.Den forskningen somforegår innenfor medisinskbruk av bioteknologigir muligheter ogskaper forventninger hosmennesker som lever medkroniske tilstander, omsikrere diagnostisering ogutvikling av nye behandlingsmuligheter.Samtidiger det mange aktører isamfunnet som ønsker åutnytte de kommersiellemulighetene som feltetogså åpner for. En av destørste utfordringene inemndas arbeid er formeg å finne balansepunktetmellom de mulighetenesom teknologiengir oss, og grensene forhvordan vi velger å tateknologien i bruk. Vi skaljo ivareta bioteknologilovensformål som er åsikre at medisinsk bruk avbioteknologi utnyttes tilbeste for mennesker i etsamfunn der det er plasstil alle.Bioteknologinemndahar et stort spekter avsaker innenfor både biooggenteknologiloven.Innenfor hvert saksområdestår vi overfor enutvikling som har storfart og stort potensial.Jeg mener det er viktig atnemndas råd baseres pået solid kunnskapsgrunnlagi tillegg til grundigevurderinger av etiske problemstillingerblant annetsett i forhold til samfunnsnytteog bærekraft.Jeg opplever at Bioteknologinemndasrolle sominformasjons- og kunnskapsformidlerer utroligviktig. Nemnda må bidratil å skape forståelse generelti befolkningen om atde fleste saker som slåesopp i media innenfor biooggenteknologi oftest erlangt mer kompliserte ogsammensatt enn det kanse ut som i første omgang.Jeg tror en viktig oppgavefor oss er å synliggjørekompleksiteten på feltet.”Aina Bartmann (45),medlem av Bioteknologinemndasiden 2000.Bartmann er representantfor Norges Bondelag ogNorsk Bonde- og Småbrukarlag.Hun er prosjektlederfor Bondens markedog rådgiver for NorskInstitutt for Genøkologi.Hun var i 15 år geitebondei Lyngen i Troms,har vært leder i NorskBonde- og Småbrukarlag(1992-1996) og seksjonslederi Norges Naturvernforbund,seksjon bærekraftigproduksjon ogforbruk (1996-1998) medansvar for internasjonalespørsmål og miljø/forbrukerspørsmål.Hun harvært styreleder i NorskInstitutt for Naturforskningog kulturminneforskning(NINA-NIKU)fra 1997.Forventninger:”Bioteknologinemnda måfortsatt være en viktigpremissleverandør gjennom”folkeopplysning”og ved å sette etiskeproblemstillinger pådagsorden. Jeg mener deter avgjørende at vi leggeret globalt perspektiv tilgrunn når vi skal vurderefordeler og ulemper vedå ta i bruk nye produktereller metoder. I tillegg erjeg opptatt av at føre-varprinsippetskal kunneanvendes dersom det erusikkerhet knyttet til økologiskeeller helsemessigekonsekvenser.”Bjørn Erikson (61),medlem av Bioteknologinemndasiden 1996.Erikson representererLandsorganisasjonen iNorge (LO), hvor haner yrkeshygieniker ogseniorrådgiver i HMSved Arbeids- og næringslivsavdelingen.Han erutdannet cand.real. fraUniversitetet i Oslo medteoretisk kjemi hovedfag,og har arbeidet medarbeidsmiljø og ytremiljøspørsmål i LO iomlag 20 år. Han var bl.a.medlem av utvalget somla frem NOU 1990:1, somla grunnlaget for genteknologiloven.Forventninger:”Å bidra til at9


NR. 3/2004N Y T T F R A N E M N D Abioteknologi-områdetfår utvikle seg til bestefor folks helse, velferdog miljø - samtidigsom hensynet til miljøog sikkerhet ivaretas.Vi må ikke slippeløs bioteknologienpå en måte somfører til en uønsketsamfunnsutvikling ellerskade på miljøet, menheller ikke skape unødigehindringer for å ta deni bruk til beste for folkog miljø. Det er viktig åsikre den enkeltes rett tilå gjøre bioteknologiskefremskritt innenfor enramme som ivaretaretiske hensyn og ikkefører til holdninger elleren samfunnsutviklingsom vi ikke ønsker.”Knut A. Hjelt (50),medlem av Bioteknologinemndasiden 2000.Hjelt er representant fraFiskeri- og havbruksnæringensLandsorganisasjonAkvakultur (FHLakvakultur), hvor han ernestleder. Hjelt er utdannetcand.real. i zoologiskøkologi fra Universiteteti Bergen, og har 20 årsbakgrunn fra akvakulturnæringen,bl.a. somdaglig leder for settefiskprodusentene,konstituertdaglig leder for daværendeNorske FiskeoppdretteresForening, nåFHL havbruk. Han harogså hatt flere oppdragfor NFR, bl.a. villaksprogrammetog torskensgenom.Forventninger:”De siste fire år somrepresentant for nemndahar vært veldig spennende,interessant oglærerikt. Fagfeltene somdekkes av de to lovenesom danner bakgrunnenfor nemndas arbeid,er i rivende utvikling,noe som gjenspeiler segi saksmengde og spennviddei nemndas arbeid.Medisinsk bioteknologivar bakgrunn for en goddel av nemndas arbeidi forrige periode. Detvil det også bli i denneperioden, men jeg har enforventing til at genteknologieni større grad blirsatt på agendaen. Kommersialiseringenav genteknologiskeog bioteknologiske”oppfinnelser”øker, og dette vil utfordrenemnda. Diskusjonenerundt etikk, bærekraft ogsamfunnsnytte vil kontinuerligmåtte adresseres.Også spørsmål rundtpatentering, rettigheter,internasjonalisering ogmulige interessemotsetningermellom i-land ogu-land må diskuteres.Hvilke handlingsrom harvi nasjonalt og internasjonalt?Jeg tror forbrukerperspektivetvil kommetydeligere fram i dennenemndperioden, ognemnda vil ha en storutfordring i å bidra medkunnskapsformidling ogåpenhet. Forskning ogkommersialisering/brukav resultatene angår ossalle. Informasjonsformidlingsom kan gi grobunnfor deltakelse og diskusjoneri det offentlige romer en målsetting vi måha.”Karl Georg Høyer (58),medlem av Bioteknologinemndasiden 1998.Høyer er representantfra Naturvernforbundet,og er forskningsleder/siv.ing. ved Vestlandsforskning,Sogndal. Hanhar lang erfaring medforskning innen bærekraftigutvikling og relasjonermellom teknologiskutvikling og samfunn/miljø.Forventninger:”Jeg ønsker å bidra til atfokus blir satt på relasjonermellom bioteknologiskeanvendelserog spørsmål omkringbærekraftig utvikling,føre-var-prinsippet ogmiljøetikk.”Stine Wohl Sem (45), ny inemnda. Wohl Sem representererForbrukerrådet,hvor hun er seksjonslederfor mat og miljø-seksjonen.Hun er utdannetcand.scient. i ernæringmed antropologi somstøttefag. Wohl Sem varforsker ved ernæringsinstituttetfør overgang tilarbeid med helsefarligekjemikalier i Statens forurensningsstilsyn.Hun harde siste 11 årene jobbetmed mat- og miljøspørsmålbåde nasjonalt oginternasjonalt på vegneav forbrukerinteressene.Forventninger:”Bioteknologiområdet harstått sentralt i Forbrukerrådetsarbeid på mat ogmiljø. Fokuset er spesieltpå genmodisfisert mat,der både merkeregler,risikovurderinger og ikkeminst helhetssyn knyttettil teknologiens samfunnsmessige,etiske ogmiljømessige konsekvenserblir etterspurt fra forbrukerorganisasjonenesside. Jeg ønsker å bidra tilmer åpenhet og bevissthetrundt de problemstillingersom nemndaskal ta stilling til ved åinvolvere forbrukere viavåre hjemmesider oggjennom Forbrukerrapporten.Ønsker godt samarbeidmed sekretariateti popularisering og fokuspå ”hva er det i dette formeg”-perspektivet settmed forbrukerøyne. Jeger også forberedt på atdet kan være vanskeligediskusjoner og at deter lov å skifte meningunderveis. Jeg gleder megtil å ta fatt.”10


Nytt skoleheftefor ungdom om kloningIngen fasitsvarKloning og stamcellerberører oss alle – bådefordi det handler omviktige verdispørsmål, ogfordi vi selv en dag kan blipasienter eller pårørendeog kan komme i en situasjonhvor vi må forholdeoss til kunnskap som erfremskaffet ved forskningsom noen kan mene eruetisk. Her finnes ingenenkle fasitsvar. Medisinskeeksperter, næringslivsledere,politikere ellerEr det riktig å tillate kloning i enkelte tilfeller? Kan befruktedeeggceller hjelpe alvorlig syke? Bioteknologinemnda og Teknologirådet harutarbeidet et skolehefte som inviterer elever over hele landet til et dypdykk ibyråkrater har ikke enerettpå diskusjonene om dissespørsmålene. Debatten børføres i bredere fora – ogsåi skolen.Lar elevene tenke selvHeftet har ikke til hensiktå gi svar på alle spørsmål.Tanken er at det skal settestamcelleforskningen inni en større sammenheng,og gi norske skoleelevergrunnlag for å gjøre segopp egne meninger.Heftet egner seg forspørsmål om stamceller og kloning.Hild Lamvik og Ole Johan Borgetverrfaglig prosjektarbeidog kobler sammen fagenenatur og miljø, norsk, samfunnsfagog KRL. I heftetgis en faglig innføring ibiologien og teknikkenesom brukes i kloning ogstamcelleforskningen.Stamcelledebatten brukessom et eksempel på politiskebeslutningsprosesseri samfunnet. I den etiskedebatten er menneskeverdettil befruktede eggog aborterte fostre samtbarmhjertighetsaspektetsentrale momenter. I tilleggpresenterer forfatterneThorvald Steen og TronØgrim sine personligestandpunkt i essayform.Heftet inneholder også forslagtil klasseaktiviteter oglenker til mer bakgrunnsstoff.Kunnskap for demokratiKunnskap er basisen forenhver god dialog i etmoderne demokrati. Utenkunnskap er det lett atbeste taler – og ikke nødvendigvisde beste argumentene– vinner frem.Skoleheftet er et bidrag forå fremme gode argumenterog gode debatter hosdem som skal målbæreog håndtere fremtidensutfordringer.NR. 3/2004Hjelp fra elever og lærereElever og lærere fraHauger ungdomsskole iBærum og Tyholmen videregåendeskole i Arendalhar vært gode støttespillerei arbeidet med heftet.Skoleheftet er en videreføringav samarbeidet omlekfolkskonferansen omstamceller, som Bioteknologinemndaog Teknologirådetarrangerte i 2001.Heftet er gratis og egnerseg for elever i tiendeklassetrinn og videregåendeskoler. Heftet kanbestilles ved å kontakteBioteknologinemnda ellerTeknologirådet.Hild Lamvik er prosjektlederi Teknologirådet. Ole JohanBorge er seniorrådgiver iBioteknologinemnda.Ny medarbeiderJohan Henrik Gjertsen NymoenJohan Henrik GjertsenNymoen (21) fra Åsgårdstrandavtjener i periodenjuni 2004 til juli 2005 sinsiviltjeneste i Bioteknologinemndassekreteriat.Nymoen har studert vedHøgskolen i Vestfold oghar i sin fagkrets historiegrunn- og mellomfag,sosiologi grunnfag, ex.phil. og ex. fac. Nymoensansvarsområde er variert,med hovedvekt på å forvalteBioteknologinemndasinformasjonsmateriell.11


NR. 3/2004Åpent møte:”Small molecules - crucial questions”- et kongelig festmøteÅPENT MØTEOver 700 overvar Bioteknologinemndas åpne møte som ble arrangert i samarbeidmed Den norske UNESCO-kommisjonen den 17. september i Universitetets aula.Foredragsholderne var blant verdens fremste molekylærbiologer: Ian Wilmut,Christiane Nüsslein-Volhard, Peter Agre og Svante Pääbo. Møtet markerteåpningen av Forskningsdagene, som denne gangen hadde 10-års jubileum.Tittelen på møtet var”Small molecules – crucialquestions” og gjenspeilteformålet med møtet: å visehvordan ny kunnskap ombiologi og bioteknologikaster lys over essensiellespørsmål – og dermed giross nye utfordringer.Møtet ble ekstra spesieltettersom både H.M. KongHarald og H.M. DronningSonja var til stede underåpningen av arrangementetog det første foredraget.Kongeparet ønsketpå denne måten å vise sininteresse for bioteknologiog markere viktigheten avopplysning og debatt.Leder i BioteknologinemndaLars Ødegårdåpnet møtet med å fremholdeat kunnskap i segselv aldri utgjør en fare.Tvert imot gir kunnskapen alltid sterkere basis forøkt forståelse. Likevel erkunnskap i seg selv ikkeen garanti for forståelse.Derfor er det viktig meddialog hvor forskjelligetyper kunnskap trekkesfrem, og dette kan baregjøres når det gis tid ogrom for de forskjelligesynspunktene. Bare da kanman avgjøre om det somer teknisk mulig også eretisk akseptabelt. Åpnemøter er viktige i arbeidetmed å gjøre debattenetilgjengelige.Utdannings- og forskningsministerKristinClemet vektla hvor rasktutviklingen går innenbioteknologien; det somble ansett å være sciencefiction for kort tid sidener en realitet i dag. Brukav bioteknologi i forbindelsemed mat og medisinfår mest oppmerksomhet,men bioteknologiskemetoder anvendes i alt frakjemisk industri til arkeologiog oppklaring av kriminalsaker.At bioteknologiener så kraftfull førerTore Wallemogså til at den gir opphavtil komplekse spørsmålsom ikke har noen enklesvar. Clemet roste deinviterte foreleserne for åvise at vitenskapen ikke erforbeholdt vitenskaperne,og etikken ikke etikerne,men at vitenskapeligeog etiske temaer tilhøreross alle. Hun menteat bioteknologien medalle sine forgreninger ogutfordringer burde være etspesielt spennende temafor ungdom.Forskningsdagenearrangeres av Norgesforskningsråd. DirektørPaal Alme vektla hvilkenstor suksess Forskningsdageneer, og hvor viktig deter at forskningen blir gjorttilgjengelig. Å vise fremhvor allestedsværendeog viktig forskningener kan bidra til en bedreforståelse for hvor viktigdet er at Norge satser påforskning. Forhåpentligviskan det også øke forståelsenfor at forskning koster,og for at forskningen ikkealltid må gi umiddelbareresultater.Etter hvert foredrag påen halv time, var det sattav like lang tid til debattmellom foredragsholderenog tre professorer fra universiteteti Oslo: professorDag O. Hessen, Instituttfor biologi, professor NinaWitoszek, Senter for miljøog utvikling, og professorOle Petter Ottersen, Lederfor Centre for MolecularBiology and Neuroscience.Deres dialog medforedragsholderne braktefrem mange spennenderefleksjoner rundt temaenedet ble forelest om, ogikke minst om hvordanman arbeider med slikeproblemstillinger. Møteledervar redaktør Per EgilHegge, Aftenposten. Ogsåhan bidro sterkt til å gjøreogså debattene til høydepunkter.Første foredragsholdervar professor IanWilmut. Wilmut er lederfor Department of GeneExpression and Developmentved The RoslinInstitute i Edinburg,Skottland. Han sikret sinplass i historiebøkeneetter å ha vært leder forprosjektet som i 199612


NR. 3/2004H.M. dronning Sonja ønskes velkommen av Bioteknologinemndas leder, Lars Ødegård, ved åpningen av konferansen.Foto: Tor Richardsen / SCANPIX.resulterte i sauen Dolly,det første pattedyret somvar klonet fra en celle fraet voksent individ. Etterå ha fortalt om hvordankloning ble utført, snakkethan om hvorfor de ønskerå klone. Wilmut mente deter uheldig at det er deneventuelle muligheten tilå lage nye mennesker somhar fått mest oppmerksomheti media. Ha sa deter andre langt viktigereanvendelsesområder forkloningsteknikk. Å lagegenetiske kopier av individersom allerede er her,eller har vært her, tok hanavstand fra. Alle foreldrehar forventninger for sinebarn. Så hva vil skje omnoen tror de lager en kopiav et barn de har mistet?Hva vil barnet føle om detfår høre ”Du pleide ikke ågjøre slikt!”?Det interessante potensialetfor kloning liggeri nye muligheter til åstudere genetiske sykdommer,fremhevet Wilmut. Eteksempel er ALS (AmyotrophicLateral Sclerosis,også kalt Lou Gehrig’sDisease) – en sykdom vi idag ikke har behandlingfor, og som har en dødeligutgang. ALS skyldes atet mutert gen produsereret abnormalt protein sominterfererer med nervecellenesfunksjoner. Tiltross for lang tids forskningmed konvensjonellemetoder har man ikkeklart å forstå mekanismenebak dette. Wilmutargumenterte for hvorforforskning på stamcellerfra klonede embryoer kaninneholde nøkkelen til åforstå dette, og dermed forå utvikle en behandling.Christiane Nüsslein-Volhard, leder av Avdelingfor genetikk ved MaxPlanck-instituttet for utviklingsbiologii Tübingen,Tyskland, fikk nobelpriseni medisin i 1995 for sittarbeid med å kartleggehvordan et lite antallgener kontrollerer embryoutviklingeni bananfluer.I de siste årene har hunarbeidet med tilsvarendehos fisk. Som embryologkom hun raskt inn påetiske spørsmål knyttettil bruk av de overtalligebefruktede egg som følgerav at vi i mange land haret tilbud til barnløse parom prøverørsbefruktning.Hva er den moralskeog juridiske status tildisse befruktede eggene?I denne sammenhengpåpekte hun betydningenav en balanse mellomvitenskapelig argumentasjonog en politisk og etiskdiskusjon.13


NR. 3/2004ÅPENT MØTEMannen bak den klonede sauen ”Dolly”, professor Ian Wilmut, holdt åpningsforedraget under konferansen “Small molecules - qrucial questions” i Universitetetsaula 17. september. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .Nüsslein-Volhardfortalte hvordan denbiologiske kunnskapsutviklingenhar gått i formav sprang fremover. Detsiste store steget kom vedkartleggingen av arvemassentil mennesket ogmodellorganismene gjær,banaflue, rundorm ogmus. Analyser av gensekvenseneviser at omtrent50 % av genene i disse harfelles opprinnelse. Restenhar blitt til ved fordoblinger,tap eller rekombineringunder artenesutvikling. Det er dermedikke underlig at det påsamme tid er såpassmange likheter og forskjellermellom de forskjelligeartene. Genene kan fåforskjellig rolle i forskjelligeorganer, og til forskjelligetider i livssyklusen,hos de ulike artene. Hunpåpekte at ett gen influerermange egenskaper, ogat det er mange gener sominfluerer én og sammeegenskap eller kroppsfunksjon.Derfor satte hunspørsmålstegn ved om vinoen gang vil kunne forstådenne kompleksiteten, ogdet må vi ta hensyn til ivåre beslutninger.Egget hos pattedyr er imotsetning til hos andrearter ikke bygget for ogsåå være et næringslager.For å utvikles videre mådet etter noen relativtfå celledelinger inn i enlivmor for å få næring framoren. Dets eget systemer ikke utviklet sidencellene er udifferensierte.Nüsslein-Volhard vistetil at et embryo kan delesog bli til to eneggedetvillinger helt frem til 14dager etter befruktning.Dette hevdet Nüsslein-Volhard var bakgrunnenfor at Storbritannia haret lovmessig skille ved14 dager etter befruktning,fordi embryoet etterdenne tiden blir å betraktesom ett foster og ett kommendeindivid som skalbeskyttes.Med prøverørsbehandlingenble det også muligå gjøre preimplantasjonsdiagnostikk.Denne metodenøkte suksessraten forbehandlingen, og sjansenfor at par med genetiskesykdommer kunne fåfriske barn. Genetiskforbedring var derimotnoe Nüsslein-Volhard kritiserte.Dette mente hunvar forkastelig og urealistiskå forsøke å få til.Her kan man ikke brukenoe modellsystem underutprøvingen, hevdet hun.For det første, mente hun,ville det være umulig åforutsi hvorledes fleregener vil virke i et nyttindivid med ukjent genetisksammensetning. I tilleggvil det ikke være nokegg å velge mellom for åfå de ønskede egenskaper.Dessuten vil egenskapenebli forskjellig som følge avmiljøfaktorer som eksempelvisplassering i livmor.Ved ”forbedringer” vilman i tillegg ikke ha kontrollover innsetningstedetfor den nye genkonstruksjonen,noe som i seg selvvil gi endrede egenskaper.Norskættede PeterAgre snakket om arbeidetsom i fjor ga ham nobelpriseni kjemi: vanntransporti cellene. Hanbeskrev reseptorproteinerkalt aquaporiner, somnærmest utgjør cellenesrørsystem. Vann utgjør2/3 av vår kroppsvekt ogfinnes i alle våre celler.Oppdagelsen av aquapo-14


NR. 3/2004rin viste at vann pumpesaktivt ut og inn av cellenegjennom nøye regulerteprosesser. Tilsvarendeaktiv transport av vannmolekylerer nå oppdagetå spille en viktig rolle hosmange andre arter også,for eksempel hos planter,og er et godt eksempel påhvordan det i naturen erlike løsninger hos ulikelivsformer. Agre fortalteom hvordan de haddeoppdaget proteinets funksjon,og undret seg over aten så vesentlig mekanismeikke var blitt oppdaget før.Oppdagelsen somAgre fikk nobelprisenfor er bokstavelig talt avbetydning for liv og død.Hjerneødem, væskeansamlingersom kan oppståved hodeskader, kan væredødelige fordi hjernenikke har noen mulighet tilå ”bule ut” - omgitt somden er av en hard skalle.Det vil være verdifullt ålære mer om vanntransporteni slike tilfeller, ogAgre arbeider med dettesammen forskningsgruppentil professor Ottersenved Universitetet i Oslo.Ikke fullt så dramatisk,men problematisk ogalvorlig nok for alle detangår, er sengevæting.Agre antok at mangetilfeller av sengevætingkan skyldes en unormalregulering av aquaporini nyrene, slik at urinenikke lar seg konsentreretilstrekkelig.Den siste foredragsholderenvar svenske SvantePääbo. Pääbo er professori genetikk og evolusjonsbiologived universiteteti Leipzig, Tyskland, ogleder for Max Planckinstituttetfor evolusjonærantropologi, også det iLeipzig. Han er en avverdens fremste eksperterpå sjimpansens genom ogforhistorisk DNA. Pääbodiskuterte hva det er ivårt genom som egentliggjør oss til mennesker, oghvordan man kan brukekunnskapen om mennesketsfortid og slektskapmed apene i arbeidet medå forstå genenes betydning.Pääbo sa at selv omdet humane genom nå erkartlagt, så gjenstår detet stort arbeid med å lagemening av all informasjonen.En av de viktigsteinnfallsvinklene for ågjøre det, er å foreta sammenligningermed andrearters DNA. Tidligere harman arbeidet mest medmodellarter som er veldigforskjellige fra mennesket,som fisk og fluer. Dedelene av arvematerialetsom er like mellom oss ogdem er områder som erblitt bevart i hundrevis avmillioner av år, og fortellernoe om hva som eravgjørende for å være envertebrat, et pattedyr og såvidere.Stadig bedre teknologihar gjort det lettere å gjøresammenligninger ogsåmed nært beslektede artersom sjimpansen, bonobo(dvergsjimpansen) og deandre apene. Her er deområdene av genmaterialetsom er forskjelligespesielt interessante.Forskjellene i genene ermeget små, eksempelviser det bare rundt 1,2 % avvårt arvemateriale som erforskjellig fra sjimpansens,men det er ved å studeredenne lille forskjellen vikan få innsikt i hva i våregener som gjør oss til mennesker.Pääbo tok spesieltfor seg genet FOXP2.Dette er et regulatoriskgen, det skrur av og påandre gener, og har betydningfor muskelkontrolli stemmebånd, lepper ogtunge og dermed bestemmendefor vår taleevne.Han forklarte hvordanman kunne beregne nårendringene i dette genet eroppstått, og hvordan mankan vise at endringene harutgjort en selektiv fordel ievolusjonen.Pääbo la også vekthvor viktig det er å stilleKonferansen samlet over 700 tilhørere. Foto: Forskningsdagenespørsmålet ”Hva er typiskfor mennesket?” fraflere perspektiver. Hanfortalte hvordan ulikeforskergrupper ved MaxPlanck-instiuttet i Leipzigarbeider med denneproblemstillingen medulike tilnærminger, ikkebare genetiske. Kolleger avPääbo undersøker eksempelvisforskjeller i kulturelleegenskaper mellomforskjellige sjimpansegrupper,når og hvordankognitive forskjellerbegynner å tre frem hossjimpansebarn og mennesker,eller studerer språk ogfossiler. Dette omfattendeog flerdisiplinære arbeidethar vist at det meste av detvi tenker på som noe uniktfor mennesket – språk,kulturell utvikling oglignende, egentlig er egenskapervi deler med apene.Det er gradsforskjeller,ikke absolutte forskjeller.En rapport på norsk framøtet er under utarbeiding,og vil bli lagt ut påwww.bion.no.15


NR. 3/2004ÅPENT MØTEHva er et menneske?Refleksjoner etter en dag i AulaenDag O. HessenDebattene etter hvert inspirerende foredrag ga muligheter for videre utdyping.Her svarer Ian Wilmut på spørsmål fra Per Egil Hegge, Ole PetterOttersen, Nina Witoszek og Dag O. Hessen. Foto: Casper Linnestad«Tror du det er plass forfilosofien i dagens verden?Selvsagt, men bare hvis denbygger på vår tids naturvitenskapeligekunnskap ogerobringer [...] Filosofer kanikke isolere seg fra naturvitenskapen.Ikke bare har denutvidet og omformet vårt synpå livet og universet enormt;den har også revolusjonertreglene som intellektet arbeideretter.» Det er historikerenEric Hobsbawm somlar dette sitat fra filosofenClaude Lévi-Strauss åpnesitt kapittel om naturvitenskapensunike rolle isin oversikt over det 20.århundres historie. ”Viskulle ha ventet” – sierHobsbawm – ”at ideologienei det 20. århundre solteseg i glansen av naturvitenskapenstriumfer, som ermenneskehjernens triumfer[...] likevel fant ikke det 20.århundre seg helt til rettemed den naturvitenskapensom var tidens mest eneståendetriumf, og som det varavhengig av.” At naturvitenskapensnyvinningeretter hvert ble møtt med enviss skepsis er fullt forståelig,og forskning knyttettil gener og genteknologier kanskje det områdesom har blitt møtt medstørst ambivalens, delsfordi dette er et områdesom bokstavelig talt går tilkjernen av livet, dels fordidet unektelig nå foreliggerstore muligheter for åendre på livet selv.Det er nok så at det oftefølger et etisk bekymret”men” når nye oppdagelserog muligheter innenmoderne biologi beskrives,men allikevel er det avog til viktig rett og slett åglede seg over det Hobsbawmkaller menneskehjernenstriumfer. Det erall grunn til å gratulereBioteknologinemnda medet vellykket arrangementden 17. september. Enting er at få – om noen– begivenheter her tillands makter å samle fireforedragsholdere av et slikkaliber. Dessuten viser etslikt arrangement hvordanfundamentalt nye innsikterinnen naturvitenskap ogsåbidrar til forståelsen av de”store spørsmål” som hvaer liv”, ”hva er en art” ogikke minst ”hva er et menneske”?Dette er spørsmålsom også hører naturvitenskapentil, og selv omikke biologien på noenmåte erstatter de filosofiskespørsmål på dette området,så er det iallfall slikat de kompletterer dem.Man kan godt sitere PeterWessel Zapffe som hevdetat ”i lys av tilværelsens gådevil all videnskap som harkuttet navlestrengen til detkosmiske moderproblem, bliparodisk, når den lægges vedsiden av forskerens avsjeledelegeme”, og det kosmiskemoderproblem, ”... deteneste fornødne og evig brænnendeproblem”, var ”hvadet betyr at være menneske”.Biologien kan gi iallfallén type svar dette spørsmålet:den menneskeligearvemasse – oppskriftenpå et menneske. Samtidiger det åpenbart at detteikke gir noe utfyllendesvar på hva et menneskeer. Vi er mer enn summenav våre nukleotider, mendet er unektelig slik at nårvi kjenner betydningenav de 1,8 % av vår arvemassesom skiller oss frasjimpanse, så har vi fåttviktige svar på hva somrent genetisk gjør ossunike i dyreriket. Derforer de komparative studieri forskjeller – og likheter– mellom mennesket ogmenneskeaper som SvantePääbo og hans team foretar,mildt sagt spennende.Særlig fordi gruppen hartatt et langt skritt viderefra bare å måle kvantitativeforskjeller i sekvenser tilå se hva slags egenskapersom de forskjellige sekvensenekoder for, samt kobledette til adferdstudier og”apesosiologi”. Unekteligkaller også innsikten i dettegenetiske slektskapet påen større respekt for våremedskapninger. Det kanogså være verdt å nevne enannen side av Pääbo-gruppensstudier. Historisk harbegreper som rasehygieneog eugenikk klebet vedgenetikken. Selv om dettestrengt tatt dreide seg omideologisk misbruk avgenetikk, så ble historiskgenetiske studier tatt tilinntekt for forestillingenom at det fantes et hierarkiav menneskeraser. DetPääbo og andre nå har vister ikke bare at vi alle erafrikanere i den forstand atalle nålevende menneskerkan føre sitt stamtre tilbaketil en liten gruppe avHomo sapiens som vandretut av Afrika for noe såntsom 150 000 år siden, menbåde ”raser” og etniskegrupper av menneskerviser kun marginale genetiskeforskjeller. Gitt demange og brutale konflikterverden over som syneså bunne i vrangforestillingerom biologisk etnisitet,så gir Pääbos studier enuhyre viktig innsikt.For en evolusjonsbiologer også Nüsslein-Volhardsstudier av ”kontrollgener”som ledet fram til nobelpriseni 1995, av fundamentalinteresse. Dette er desåkalte HOM-gener somstyrer segmentering avbananflue (som Nüsslein-Volhard studerte), og somhar sin parallell i HOXgenerhos pattedyr. Detteviser for det første hvordanfelles løsningstrekk gårsom en rød tråd gjennomdyreriket, dernest kandette bidra til å løse noeav det gamle paradoksetom evolusjon skjer trinnviseller gradvis. Endringeri slike kontrollgener kanklart gi relativt betydeligeendringer innen kortetidsrom.16


NR. 3/2004Et dypere spørsmål somikke minst følger av IanWilmuts innlegg (skjønt hannok var atskillig mer tilbakeholdenenn mange haddeventet) er om det så og siligger i menneskets naturå ta i bruk de mulighetersom forskningen etter hvertstiller til rådighet. Liggerdet rett og slett i mennesketsnatur å utnytte de mulighetersom finnes, slik FrancisFukuyama hevder sinbok Our Posthuman Future(2002)? Den bioteknologiskeog medisinske revolusjonåpner stadig nye muligheter,og Fukuyama mener vivil gripe dem alle begjærlig.Vi er så og si determinerttil å følge enhver genetisk”forbedring” av mennesketsom er teknologisk mulig,og her er kloning bare ensvak dønning i forkant avbølgene som vil komme avdesignermennesker. Selvom dette er Fukuyamasprovoserende spissformuleringer,så vil alltid slikespørsmål dukke opp når vihevder at forskningen skalvære fri, mens utnyttelsenav den må underlegges kontroll.Det vil allikevel væretrist om en evig bekymringfor hva forskningen kanavdekke fullstendig skaloverskygge fascinasjonenover oppdagelsene oggleden over menneskehjernenstriumfer. Det er iallfallknapt noen som vil hevde atarrangementets tittel ikke erdekkende: Små molekylerreiser store (og eksistensielle)spørsmål.Dag O. Hessen er professorved Biologisk institutt, Universiteteti Oslo. Hessen varsammen med Nina Witoszekog Ole Petter Ottersen fraUniversitetet i Oslo inviterteutspørrere som innledet diskusjonenemed foredragsholdernepå møtet 17 . september.Åpent møte omgenressurser ogrettigheterGenressurser og rettigheter var temaet forBioteknologinemndas åpne møte i Tromsø 2. september. Møtet var en del av”Ringer i vannet-prosjektet” til Nettverk for bioetikk der Bioteknologinemnda erMøtet ble åpnet av KjetilHindar, medlem av Bioteknologinemndaog seniorforskerved Nasjonaltinstitutt for naturforskning(NINA). Han påpekte atvi har lang historie forå utnytte genressurser ilandbrukssammenheng.Bevaring og bruk avgenressurser har vært heltnødvendig for å tryggematvareproduksjonen iSkandinavia gjennom åskaffe arvemateriale somgir gode produksjonsegenskaperog motstand motsykdommer i vår natur.Bioprospektering defineressom det å lete etterkommersielt verdifullegener eller biokjemiskekomponenter i planter,dyr og mikroorganismer.Hindar påpekte at om vifinner nye måter å verdsetteorganismene på, kandette hjelpe oss til å bevareorganismene og mangfoldetblant dem.Tropene har antageligvishøyest artsdiversitet.Men det har også blitt storøkonomisk suksess av åmed. Norges forskningsråd er samarbeidspartner.Grethe S. Foss og Sissel Rognelete etter biokjemikalier iekstreme fysiske miljøer inaturen, som for eksempelde varme kildene i YellowStone hvor den organismensom har gitt opphavettil enzymet som brukes forå oppformere DNA (PCR),ble funnet. I Norge erkanskje de ekstremt kaldemiljøene interessante for ålete etter biokjemikalier.Dette artsmangfoldetmed innbyrdes storegenetiske variasjoner skalikke bare forvaltes på enbærekraftig måte. Norgehar gjennom å undertegneBiodiversitetskonvensjonenav 1992 forpliktetseg til å sørge for å delegodene av inntektene fravåre genressurser. Dettvinger oss til å tenke påhva en rettferdig fordelinger, sa Kjetil Hindar.Kristin Rosendal,seniorrådgiver fra FridtjofNansens Institutt, startetmed å påpeke viktighetenav forvaltning av det biologiskemangfoldet: Tapetav biologisk mangfold er idag om lag 100 ganger raskereenn hva den naturligeavgangen uten menneskeligeinngrep skulle tilsi.Det anslås at det finnesom lag hundre millionerarter på kloden, men bare1,9 millioner er kjent ogbeskrevet vitenskapelig.Det betyr at vi ikke vet hvavi mister. Færre enn 1 % avalle blomstrende planter,insekter, marine arter ogmikrobiologiske organismerhar vært undersøkt forsine kjemiske egenskaper.Shaman Pharmaceuticals -et stort legemiddelselskap- samler inn planter somhar vært i bruk for sinespesielle egenskaper.Utviklingen avmoderne bioteknologisammenfalt med privatiseringenav landbruksogmedisinsk forskningpå 1970-tallet. Modernebioteknologi har gjort detmulig å oppfylle patentkraveneogså for oppfinnelsersom omfatter biologiskmateriale. Grunnlagetfor dette ble lagt i densåkalte Chakrabarty-sakeni USAs høyesterett i 1980:17


NR. 3/2004ÅPENT MØTEKaktus i den namibiske ørkenen. © Martin B. Withers; Frank Lane Picture Agency/CORBISFor første gang ble detinnvilget patent på ennaturlig forekommendemikroorganisme. Samtidighar man ikke funnetnoen løsning på hvordantradisjonell kunnskap skalkunne gis en tilsvarenderettslig beskyttelse. Dennesituasjonen økte behovetfor bevaring og krav ombærekraftig bruk av biologiskmangfold, samt atland som bidrar med genetiskeressurser bør få enrettferdig andel av utbyttetfra bruk av ressursene.Med etableringen avKonvensjonen for biologiskmangfold forlot manideen om frø og genetiskeressurser som menneskehetensfelles arv. Konvensjoneninnfører et kompromissder private eiendomsrettigheterbalanseres vedå fastslå at landene harnasjonal suverenitet oversine genetiske ressurser.Bonn Guidelines, somer et ikke juridisk bindeneinstrument, gir råd omavtaler for handel medgenressurser: De anbefalerinformert forhåndssamtykkeog felles avtaltevilkår, og et sertifiseringssystemfor handel medgenetiske ressurser.Et annet viktig politiskforum er Verdens immaterialrettsorganisasjon(WIPO): Her forhandlerman om standardiseringav vilkårene og omfangetav patenter. Hele 180land er medlem. Rosendalpåpekte at u-landene harlav forhandlingsmakt fordibiologisk materiale sjeldener begrenset til akkurat detgeografiske området somomfatter en nasjonalstat.Uttak av genressurser ervanskelig å kontrollere,og disse landene har lavadministrativ kapasitet.Det er lyspunkter: Kewbotaniske hage i Storbritanniastadfestet i 1992 atfortjenesten fra innsamletgenmateriale skal deles liktmed opprinnelseslandet.Det britiske selskapet Bioticsgir 50 % av sine royaltiestil de lokale samlerne.Norge fikk i år en endringi patentloven slik at detskal opplyses om opprinnelseslandetsamt om deter innhentet samtykke tilinnsamlingen.Jeanette HammerAndersen er prosjektlederfor Marbio, en høykapasitetsscreeningplattformhvor man leter etter unikebioaktive molekyler imarint materiale. I førsteomgang søkes det etterstoffer som kan bekjempebakterier, betennelser,kreft, virus eller stoffersom stimulerer immunforsvaret(se egen artikkel påside 20). Marbio samarbeidermed Marbank, somer en marin biobank forinnsamling i farvann langsnorskekysten, Svalbard ogBarentshavet. Materialetkonserveres for bioteknologiskutnyttelse.Dag Rune Gjellesvik,forskningsdirektør i BiotecPharmacon, ga deretteret eksempel på en vellykketindustrialisering avbioressurser. Organismersom lever i kaldt klimamå ha et stoffskifte somer tilpasset en lav temperatur.Spesifikt ser man atorganismene har enzymersom har høyere aktiviteti lav temperatur og høykatalytisk effektivitet.En sideeffekt er at disseenzymene har lavere varmestabilitetfordi det ikkehar vært noe evolusjonsmessigpress på å tåle høytemperatur. Enzymer somarbeider raskt og effektivtved lav temperatur og somdet er enkelt å inaktivereved å heve temperaturen,kan utgjøre meget verdifullebiokjemiske verktøy.Slike kjemikalier er megetdyre, gjerne flere millionerkroner pr. kilo. Men detteer akseptabelt dersom manbare trenger noen mikrogrampr. reaksjon slik manofte gjør innen genteknologiskforskning. Tromsøfirmaethar til nå utvikleten rekke enzymer fra rekersom de selger med storsuksess på det internasjonalemarkedet.Gjellesvik påpekteat det som skiller dengenetiske prospekteringenfra tradisjonell prospekteringetter eksempelvisgull, er at det ved genetiskprospektering kun er informasjonman bruker; et gener egentlig i prinsippetbare en informasjon. Gull,derimot, er en ressurs somtar slutt. Når det gjeldertilgang til genressurservar Gjellesvik tilhengerav at den ble så åpen sommulig, eksempelvis slik atdet kunne komme tyskeforskere opp i nordområdeneog undersøke våregenressurser. Man burdeheller sørge for at det blegjort noe på nasjonalt holdså de utenlandske selskapenefikk konkurranse.Astri Lund, advokati advokatfirmaet Grette,er spesialist på patentjus.Hun påpekte at et patentgir en tidsbegrenset eneretttil å utnytte en oppfinnelsei nærings- eller driftsøyemed.Om utnyttelsen avpatentet er tillatt i vedkommendeland, vil beropå andre regler som f.eks.regler om godkjennelseav legemidler eller om18


NR. 3/2004utsetting av genmodifiserteorganismer. Patent gissom produktpatent ellerfremgangsmåtepatent, ellerbegge deler. Eneretten sompatentet gir, kan utnyttesav patenthaveren selv,eller den kan lisensieres tilandre. Et patent meddelesav de nasjonale patentmyndighetenei det enkelteland og gjelder bare i detlandet. Et unntak her ereuropapatentene, mendisse gjelder ikke i Norge.Gyldigheten av et meddeltpatent kan bestrides avenhver ved søksmål vedpatentlandets domstoler.Patenter gis for oppfinnelser,ikke for rene oppdagelser.Det innebærer atdet ikke er nok å beskriveet faktisk fenomen, detskal påvises en praktiskutnyttelse. Oppfinnelsenmå være ny og reproduserbar(se artikkel i Genialt4/2002).Av særlig betydninger forskjellene mellomUSA og Europa. Etter deeuropeiske reglene skal enoppfinnelse være en tekniskløsning på et praktiskproblem, og denne skalkunne anvendes industrielt,et begrep som omfatterutnyttelse også innenforlandbruk, skogbruk, havbrukm.v. Ordet industrieltforstås altså ganske vidt.Men oppfinnelsen må hateknisk karakter. Det erher ikke tilstrekkelig, slikdet er i USA, at en oppfinnelseer nyttig - ”useful”.I Europa gjelder videre etkrav om at oppfinnelsenskal skille seg vesentlig fradet som fra før var kjent.Det er dette vi kaller kravetom oppfinnelseshøyde.Varigheten av et patent ersom hovedregel inntil 20 årfra søknadsdagen.Også biologisk materialesom allerede forekommeri naturen, kanvære gjenstand for enoppfinnelse, forutsatt at detbiologiske materialet er isolertfra sitt naturlige miljøeller fremstilt ved hjelp aven teknisk fremgangsmåte.Lund beskrev også hvasom unntas fra patentering.Samtidig med gjennomføringenav biopatentdirektiveti norsk rett, innførteman også nye tvangslisensregleri patentloven.Etter norsk rett er den somsøker patent som omfattergenetisk materiale, forpliktettil å oppgi det landetder genressursen er hentetfra, dvs. leverandørlandet,samt opprinnelseslandet,når dette er kjent. Dersomdette imidlertid ikke eroppgitt korrekt, er detikke et vilkår for å erklærepatentet ugyldig. Lundgjorde også oppmerksompå at det i enkelte kretserarbeides for at opplysningerom opprinnelseslandetskal være et patenteringsvilkår.Den internasjonaledebatten her er det absoluttikke satt sluttstrek for.Ánde Somby, førsteamanuensisved Universiteteti Tromsø, redegjordefor de rettigheter urfolkhar gjennom internasjonalekonvensjoner, og hvordanutnyttelse av genetiskmateriale basert på urfolkskunnskap reiser et fordelingsproblem.Sombytok som eksempel hvasom skjer når noen finnergull der du bor. Hvordanskal fordelingsnøkkelenvære der man tar hensyntil de investeringer og derisiki som investorenehar foretatt, samtidig somurfolkene også skal hasin andel? Spørsmålet om”fair share” vil fremtreganske ulikt fra områdetil område, og man måofte ta utgangspunkt iforhandlinger. Han fortalteom ”buskmennene” iSør-Afrika som spisteen spesiell kaktus sommedførte at sult-følelsenforsvant, noe som er praktisknår man er på jakt i etområde hvor det er langtmellom godbitene. Ikkerart at forskningsmiljøerfatter interesse for dette ogser det store økonomiskepotensialet!Hvilke strategier skalman anvende for å kommeurfolkenes legetime behovi møte? Somby hadde studertfire mulige strategier.Det beste ville være atprivat sektor har et øye forurfolkenes interesserer ogbehov slik at de forsøker åinnarbeide dette i prospekteneallerede på et tidligtidspunkt. Verdensbankenkrever at alle som skalinvestere i urfolksområdermå dokumentere at de harvurdert urfolksaspektet ogom det foreligger rettsligespørsmål. For eksempelsier grunnloven at statensmyndigheter skal sikre atsamenes språk, kultur ogsamfunnsliv blir bevart ogutviklet.Gjennom internasjonaleavtaler har urfolk fått rettsbeskyttelse.Tre instrumenterble fremhevet:1. Konvensjonen om© Trym Ivar Bergsmo / Samfotosivile og politiske rettigheter,der artikkel 27 vilkunne komme til anvendelseder hvor utnyttelseav genetisk materialevil utgjøre et hinder forurfolkenes kultur. Bestemmelsensier at ingen må forhindresi å utøve sin kultur,sitt språk og sin religion.2. ILO (InternationalLabour Organisation)-konvensjonenom urbefolkningnr.169 av 1989, derkonvensjonens grunnprinsipperdefineres, samtartikkel 2 og artikkel 3som eksplisitt påpeker at”glassperletrikset” (mankjøper noe som er verdifulltfor et svært beskjedentvederlag) ikke skal brukespå urfolk.3. Cartagena-protokollensartikkel 16.Oppsummert kan vi siat eierskap til de genetiskeressursene antagelig bliren repetisjon av problemetsom i sin tid oppstodmellom urfolkene ognasjonalstaten om eierskaptil land der urfolkeneikke hadde samme typeeiendomsrettstenkningsom den som var gjengsi Europa. Med europeiskeiendomstenking bleurfolk sårbare for at noenkunne komme og planteet flagg helt plutselig, en19


NR. 3/2004handling som overhodetikke ga noen mening forurfolkene. Flaggplantingenmedførte at folk gjordekrav på urfolks land ogbegynte å holde dem vekkfra deres landområder.Det moderne rettssamfunnetsstore utfordring blirå møte spørsmålet omeierskap til genressursenepå en bedre måte ennlandrettighetsproblemet.Potensielle konfliktermellom urbefolkningenog andre fastboende sombor i de samme områder,mente Somby måtte løseseksempelvis ved at allesom sogner til et områdefår en andel av rettigheten,altså en likebehandlingi slike tilfeller. Sombyrefererte til et eksempel påforhandlinger når mangeurfolksgrupper gjør kravpå de samme ressursene:Den såkalte ”Alaska nativeclaims settlement act”,som ble forhandlet frammellom den Amerikanskeregjeringen og de 9 forskjelligeurfolksgruppene iAlaska.Sissel Rogne, direktør iBioteknologinemnda, fremhevetavslutningsvis atman raskt vil komme opp ikonflikter og få et demokratiproblemdersom ikkeflere er med og diskuterereierskap til genressurser. Idag arbeides det både globaltog nasjonalt med dissespørsmålene. Vår lovgivningblir påvirket gjennominternasjonale avtaler,men Norge påvirkerigjen disse. Hun påpekteogså at Biomangfoldlovutvalgetvil fremleggesitt forslag før jul i 2004til hvorledes Norge skalregulere forvaltningen avdet biologiske mangfoldetog tilgang og fordeling avgoder fra genressursene.Bioprospektering i nordHva leter vi etter, hvordan og hvorforMarin bioprospektering defineres som leting etter interessante ogunike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø. I Tromsø erdet under etablering to infrastrukturer som vil legge forholdene godt til rettefor satsning innen marin bioprospektering. Det etableres en marin biobank,Marbank, som vil gi norske forskningsmiljøer tilgang til et bredt spekter avmarint biologisk materiale. Samtidig etableres Marbio, som er en plattformutstyrt for storstilt screening av bioaktiviteter i ekstrakter fra biologiskeprøver. Med utgangspunkt i vår beliggenhet mot nord, er det naturlig å leteetter bioaktive molekyler fra kaldtvannsorganismer som kan ha betydning forDet moderne samfunnkrever en kontinuerligutvikling av nye legemidler,enten for å erstattegamle og mindre effektivestoffer, eller for behandlingav sykdommer hvordet i dag ikke finnes godemedikamenter. Nye legemidlerer gjerne basert påmolekyler som har annerledesstruktur enn demsom allerede er i bruk.Utviklingen av nye farmasøytiskeprodukter harhovedsakelig tatt utgangspunkti fremstilling ogscreening av syntetiskestoffer, men i den seneretid har det vært en utviklinghvor både forskereog farmasøytisk industrii stadig større grad ser påmulighetene for å utforskenaturlige produkterfor deres potensial sommedisin. Bioprospekteringhar for eksempel gitt osscyclosporin som i 1969fremtidig medisinsk eller industriell utnyttelse.Jeanette Hammer Andersen og Kjersti Lie Gabrielsenble funnet i en sopp fra enjordprøve på Hardangervidda.Forskere oppdagetat cyclosporin hadde enimmundempende effekt.Dette stoffet revolusjonertemulighetene for åkunne utføre organtransplantasjoner.Havet som kildeTradisjonelt har man bruktlandjorda som utgangspunktved leting etter nyebioaktive stoffer, men ide senere år har man fåttøynene opp for havet somen rik kilde. I bryozoa,et mosdyr i havet, erdet funnet et nytt stoff,bryostatin, med sværtlovende effekt mot kreft.Denne forbindelsen dreperkreftceller svært selektivtog har i motsetning tiltradisjonell kjemoterapi itillegg en positiv effekt påproduksjon av røde blodceller.Forskere har ogsåfunnet flere stoffer somproduseres av en sjøbusksamlet inn utenfor Floridaog Bahamas og som virkerbetennelsesdempende ogsmertestillende. Forbindelsenesom er funnet kallespseudopterosiner og ersvært potente. De redusererhevelser, hud-irritasjonerog virker helendepå sår. Pseudopterosinerer i dag under kliniskutprøving for behandlingav både psoriasis ogrevmatisme. Ett av stoffene,pseudopterosin E, erogså tatt i bruk innenforkosmetikkindustrien. IEstée Lauders hudkrem,Resilience, er pseudopterosinE listet opp somen av ingrediensene somreduserer rynker.Marine invertebraterDen store genetiskevariasjon som er tilgjengeligi marine planter,20


NR. 3/2004dyr og mikroorganismergir en stor mulighet forå finne forskjellige ognye kjemiske stoffer medbiologisk aktivitet.Marine invertebraterer laverestående dyrsom ikke har et spesifiktimmunsystem sliksom fisk og pattedyr,men et direkte kjemiskforsvarssystem. Disseorganismene kan produseretoksiske stoffer sombeskytter dem i et fiendtligmiljø. Med tanke påden umiddelbare fortynningseffekteni vann, måde toksiske stoffene væreekstremt potente for ådanne et forsvar mot predatorer.Det er ikke barestørre dyr den enkelteorganisme må forsvareseg mot. Bakteriefloraeni havet er omfattende ogmarine organismer levertettere på sine patogenerenn hva vi gjør på landjorda.Marine organismerhar følgelig utvikletbeskyttelsesmekanismermed toksiske stoffer somvi mennesker kan utnytteinnen farmasøytisk industrieller lignende.Leting i nordDe fleste søk etter molekylermed bioaktivitethar så langt vært gjort ivarme eller tropiske strøk.Organismer som er kuldetilpasseter det nestenikke forsket på, noe somgjør det ekstra interessantå lete her i nord hvor biodiversitetenogså er stor.Arter i Arktis lever underekstreme lys- og temperaturforholdog har tilpassetseg ved å utvikle enrekke spesielle strategier,noe som bidrar til øktforventning om å finnenye og unike molekyleri disse organismene. Eteksempel er skalldyr somhar utviklet forsvarsmekanismermot predatorersamtidig som de har ulikekjemiske substanser for åbeskytte seg mot ekstremkulde og saltnivå. Et annetmoment ved bioprospekteringpå organismer fradet arktiske miljø er at dyrsom lever ved lave temperaturerhar en lav hastighetpå sin stoffomsetning.Det kan derfor tenkes atmarine organismer somlever her produserer færreforsvarsmolekyler som avden grunn må være høypotentefor å ha effekt.MarbankMarbank skal ha nasjonaltansvar for å samle inn,preservere og katalogiserebiologisk materiale franorske farvann og gjøredette materialet tilgjengeligfor forskning, dokumentasjonav biologiskmangfold samt kommersiellutnyttelse. Materialetsom lagres i Marbank vileksempelvis omfatte genetiskog biologisk materialefra marine mikroorganismer,plankton, alger,invertebrater og vertebrater(fisk/sjøpattedyr).Tradisjonelt er innsamletmarint materialeprosessert og preservertpå forskjellige måter og iregi av ulike forskningsinstitusjoner.Det er oftevanskelig for eksternemiljøer å få opplysningerog tilgang til materialet.Begrenset er gjerne ogsåinformasjon om funnsted,taksonomi og alder forandre brukere enn institusjonensegne forskere. Ennasjonal biobank vil medsin sentrale funksjon hanøye beskrevne rutiner foralt fra innsamling, artsbestemmelseog bearbeidingPrøvetaking fra kongekrabbe. Foto: Jan Eirik Angell Killieav materiale i felt, viamottak og bearbeidingpå eget laboratorium, tilkatalogisering, arkivering,kjemisk konservering oglangtidslagring ved lavetemperaturer. Informasjonom den arkiverte prøvenvil være lagret i en egendatabase bygd opp somet moderne bioinformasjonssystemmed søkemuligheteri forhold til ulikeproblemstillinger.Brukere av Marbankstjenester kan ønske tilgangtil det lagrede biologiskematerialet og/ellerinformasjon som er lagreti biobankens database.Med dette som utgangspunktvil Marbankskunder og brukere værerepresentert innenforFoU-miljøer, forvaltningog industri.Uttak fra banken vilstyres etter beskrevnerutiner og alle norskeinstitusjoner vil etterbeskrivelse av forskningsformålkunne fåtilgang til biobankensmateriale. Marbank vilved oppstart ha hovedfokuspå innsamlingav biologisk materialetil kunder som skalanalysere for bioaktiveforbindelser (marinbioprospektering).MarbioNår materialet ersamlet inn og registrerti Marbank, tar Marbio-21


NR. 3/2004Laverestående dyr i havet, her representert ved et langhals-sekkedyr(sjøpung), er interessante mål for bioprospektører. © Stein Johnsen / Samfotoplattformen over. Marbiovil nyttiggjøre seg detmangfoldet av biologiskmateriale som samles innog lagres i den marinebiobanken. Selv omorganismer blir samletinn fra havet, er ikkemålet å drive innhøstingi stor skala, men å oppnåbiokjemisk informasjonsom kan utnyttes i jaktenpå unike og interessantegener og molekyler. Enrekke aktiviteter i delagrede organismene/ekstraktene skal da analyseres.De ulike ekstraktenevil bli fraksjonertog delvis renset før mangjennomfører en storskalascreeningfor ulikebioaktiviteter. Marbio vil istarten identifisere stofferfra marine ressurser/organismer som stimulererimmunsystemetog som kan bekjempebakterier, virus, kreft ogbetennelser. Ved behandlingav infeksjoner erantibiotikaresistens etøkende problem og det erviktig at man finner nyealternative antibiotika.De marine ekstraktenevil i Marbio screenes foraktivitet mot en rekkebakterier, herunder antibiotikaresistentebakteriersamt ulike virus. Når detgjelder kreft, vil Marbioteste ekstraktene for aktivitetmot tre vanlige kreftformer(tykktarmskreft,brystkreft og hudkreft).Høykapasitetsscreeninger en fordel ved søketter bioaktiviteter, ettersomdet å teste et høytantall prøver øker sjansenfor å finne stoffer som erav interesse for forskningog/eller industri. Uttestingeni Marbio er delvisautomatisert ved hjelp avpipetteringsroboter, somsikrer at prøvene behandleslikt.De mest lovendetreffene fra screeningi Marbio vil bli plukketut for videre testingog ytterligere studier.Marbios samarbeidspartnerevil deretter kunne tafunnene videre til størreforskningsprosjekter. Nåret stoff med bioaktiviteter identifisert, må detytterligere studier til forå finne strukturen ogeventuelt virkningsmekanismertil dette molekylet.Når strukturen er kjent,vil en avklare om forbindelsenog tilhørendeaktivitet er karakteriserttidligere eller om manstår overfor et nyoppdagetmolekyl.Nasjonalt senterMarbio ønsker å utviklekompetanse og samtidigvære et nasjonalt senterfor høykapasitetsscreeningmed betydning forforskning og industri. Inord finnes det alleredeindustri innenfor marinbioteknologi som ernaturlige mottakere av deresultatene som kommerfra screeningsplattformen.Marbio bygger forøvrigpå kombinert ekspertisefra ulike forskningsgrupperved Universitetet iTromsø, Universitetssykehuseti Nord-Norge ogindustripartnere. Initiativtakerebak Marbank erUniversitetet i Tromsø,Fiskeriforskning, NorskPolarinstitutt og Havforskningsinstituttet(Tromsøavd.), som alle er institusjonermed kompetanseinnen marin biologi ogmed infrastruktur forblant annet prøveinnsamlingog taksonomi.Marbank er i hovedsakfinansiert av Fiskeri- ogkystdepartementet. Delerav materialet i biobankenskal lagres for fremtidenog Marbank har dermedet langsiktig perspektivfor sin virksomhet.Marbio er finansiert avNorges forskningsråd,Universitetet i Tromsøog industrielle aktører.Plattformen er etablertsom et prosjekt og har peri dag finansiering framtil og med 2007. Samledeetableringskostnaderfor Marbank og Marbioligger på vel 20 millionerNOK. Marbank og Marbiovil sammen og hver forseg være viktige bidragtil Norges satsning innenmarin bioteknologi ogbioprospektering.Jeanette Hammer Andersener plattformleder for Marbio,Universitetet i Tromsø.Kjersti Lie Gabrielsen erprosjektleder for Marbank.22


NR. 3/2004Folkeavstemning omstamceller i CaliforniaForskning på humane embryoer er svært kontroversielt,verden over. I USA har president Bush lagt sterke begrensninger på offentligfinansiering av slik forskning. California går nå egne veier.Ole Johan Borgeallerede tiltrukket seg flerebedrifter som ønsker å fåen del av de nye midlene.Lederen av det kontroversielleselskapet ACT (AdvancedCell TechnologiesInc.) har allerede flyttet tilCalifornia for å etablere etdatterselskap der.Kritikken mot at detteblir for dyrt overdøves avrøster som hevder at detteer et meget stort kommersieltmarked og at investeringenvil kunne medføreen rekke nye arbeidsplasserog økt verdiskapning iCalifornia. Det snakkes nåom å bygge et ”Mediconvalley” etter kopi av ”Siliconvalley”.I Norge er omkring 8millioner kroner per år(2004) øremerket til stamcelleforskning.Disse midlenekan imidlertid ikke brukestil forskning på stamcellerfra humane embryo, fordidet er forbudt i Norge.Velgere ved Humphreys Avenue Elementary School auditorium i East Los Angeles, California © Ted Soqui/CorbisKilder:- NewScientist 3. november 2004.- International Herald Tribune5. november 2004.- Duluth NewsTribune5. november 2004.- Science 12. November 2004.Den 2. november gikk amerikanernetil valgurnenefor å stemme på Bush ellerKerry. I California tok innbyggerneogså stilling til omde skulle støtte forskning påstamceller. Forslaget gikkut på at staten Californiaburde støtte forskning påstamceller fra embryo,foster, navlestreng og fødtemennesker med hele 19 milliardernorske kroner (2,95milliarder US$) de neste 10årene – 1,9 milliarder per år!Guvernør Arnold Schwarzeneggerbrøt overraskendenok to uker før valget medBush og sine republikanskepartifeller og støttetforslaget. Hele 59 % stemtefor, og California gjør seg nåklar til å bli verdensledendepå stamcelleforskning.En av initiativtakerne forfolkeavstemningen, professorEvan Snyder, sier at”dette vil utløse en fantastiskutvikling og at det er førstegang en stat tar kontroll oversine egne helsebehov og gjørseg uavhengig av hva somforegår i Washington DC.”Til sammenligning støtterNIH (det amerikanskeforskningsrådet) forskningpå stamceller fra fødteindivider med ”bare” 1,2milliarder kroner per år.Det skal nå etableres et nyttforskningsinstitutt (CaliforniaInstitute for RegenerativeMedicine) som skalsørge for at midlene blirbrukt på beste måte.Stamcelleforskereandre steder i USA er nåbekymret for at de besteforskerne vil ”go west”.Spesielt vil dette troliggjelde yngre forskere somsøker etter miljøer der dekan etablere seg med egneforskningsgrupper. Deter flere andre stater sompå grunn av frykten for åmiste de beste forskerne,nå ha begynt å diskuteremuligheten for en tilsvarendestatlig finansieringsom California nå harvedtatt.Storsatsningen harRedaktørCasper LinnestadTIPSbion@bion.no23


Kurs i etikk, samfunn og bioteknologiTodagerskurs for lærerutdannere og lærere iungdomsskole og videregående skoleA-blad Returadresse:BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 OsloSmå molekyler – store spLærerkurs i TromsøDag 1:På skolelab: Gentesting av storfamiliePå datarom: ”Genteknologi” og ”Kloning” på Viten.noNaturfagsenteret, Skolelaboratoriene, Den norske UNESCO-kommisjonen ogBioteknologinemnda Kveld: Fagforedrag, inviterer film til og todagerskurs diskusjonfor lærerutdannere og lærere iungdomsskole og videregående skole i Tromsø 9.-10. desember.Dag 2:Kurset vil gi deltakerne en innføring og oppdatering i aktuelle bioteknologiskeFagforedrag og konkrete undervisningsoppleggtemaer. Fagforedragene vil ta opp biologiske, etiske og samfunnsmessige siderved bioteknologiske problemstillinger innen mat og medisin. Kurset er lagetDen praktiske delen første dag er spesielt for biologi- ogmed hensyn på fagene religion, samfunnsfag, norsk, naturfag og biologi.naturfaglærere. Kvelden første dag og hele annen dag er for allelærere i relevante fag (KRL/religion, samfunnsfag, norsk, naturfag,Det er begrenset antall plasser på kurset. Kurset er gratis. For mer informasjonog biologi påmelding: m.fl.). www.bion.no.For mpåmeKursstedBIOTEKNOLOGINEMNDADen norske UNESCOkommisjonenSkolelaboratorieti biologi, UiOOsloBergenTrondheimTromsøBioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 24 15 60 20 - Faks: 24 15 60 29e-post: bion@bion.nowww.bion.no

More magazines by this user
Similar magazines