Last ned GENialt 3/2004 (pdf). - Bioteknologinemnda

NR. 3/2004Åpent møte:”Small molecules - crucial questions”- et kongelig festmøteÅPENT MØTEOver 700 overvar Bioteknologinemndas åpne møte som ble arrangert i samarbeidmed Den norske UNESCO-kommisjonen den 17. september i Universitetets aula.Foredragsholderne var blant verdens fremste molekylærbiologer: Ian Wilmut,Christiane Nüsslein-Volhard, Peter Agre og Svante Pääbo. Møtet markerteåpningen av Forskningsdagene, som denne gangen hadde 10-års jubileum.Tittelen på møtet var”Small molecules – crucialquestions” og gjenspeilteformålet med møtet: å visehvordan ny kunnskap ombiologi og bioteknologikaster lys over essensiellespørsmål – og dermed giross nye utfordringer.Møtet ble ekstra spesieltettersom både H.M. KongHarald og H.M. DronningSonja var til stede underåpningen av arrangementetog det første foredraget.Kongeparet ønsketpå denne måten å vise sininteresse for bioteknologiog markere viktigheten avopplysning og debatt.Leder i BioteknologinemndaLars Ødegårdåpnet møtet med å fremholdeat kunnskap i segselv aldri utgjør en fare.Tvert imot gir kunnskapen alltid sterkere basis forøkt forståelse. Likevel erkunnskap i seg selv ikkeen garanti for forståelse.Derfor er det viktig meddialog hvor forskjelligetyper kunnskap trekkesfrem, og dette kan baregjøres når det gis tid ogrom for de forskjelligesynspunktene. Bare da kanman avgjøre om det somer teknisk mulig også eretisk akseptabelt. Åpnemøter er viktige i arbeidetmed å gjøre debattenetilgjengelige.Utdannings- og forskningsministerKristinClemet vektla hvor rasktutviklingen går innenbioteknologien; det somble ansett å være sciencefiction for kort tid sidener en realitet i dag. Brukav bioteknologi i forbindelsemed mat og medisinfår mest oppmerksomhet,men bioteknologiskemetoder anvendes i alt frakjemisk industri til arkeologiog oppklaring av kriminalsaker.At bioteknologiener så kraftfull førerTore Wallemogså til at den gir opphavtil komplekse spørsmålsom ikke har noen enklesvar. Clemet roste deinviterte foreleserne for åvise at vitenskapen ikke erforbeholdt vitenskaperne,og etikken ikke etikerne,men at vitenskapeligeog etiske temaer tilhøreross alle. Hun menteat bioteknologien medalle sine forgreninger ogutfordringer burde være etspesielt spennende temafor ungdom.Forskningsdagenearrangeres av Norgesforskningsråd. DirektørPaal Alme vektla hvilkenstor suksess Forskningsdageneer, og hvor viktig deter at forskningen blir gjorttilgjengelig. Å vise fremhvor allestedsværendeog viktig forskningener kan bidra til en bedreforståelse for hvor viktigdet er at Norge satser påforskning. Forhåpentligviskan det også øke forståelsenfor at forskning koster,og for at forskningen ikkealltid må gi umiddelbareresultater.Etter hvert foredrag påen halv time, var det sattav like lang tid til debattmellom foredragsholderenog tre professorer fra universiteteti Oslo: professorDag O. Hessen, Instituttfor biologi, professor NinaWitoszek, Senter for miljøog utvikling, og professorOle Petter Ottersen, Lederfor Centre for MolecularBiology and Neuroscience.Deres dialog medforedragsholderne braktefrem mange spennenderefleksjoner rundt temaenedet ble forelest om, ogikke minst om hvordanman arbeider med slikeproblemstillinger. Møteledervar redaktør Per EgilHegge, Aftenposten. Ogsåhan bidro sterkt til å gjøreogså debattene til høydepunkter.Første foredragsholdervar professor IanWilmut. Wilmut er lederfor Department of GeneExpression and Developmentved The RoslinInstitute i Edinburg,Skottland. Han sikret sinplass i historiebøkeneetter å ha vært leder forprosjektet som i 199612