Kranteknikk 1-06.indd - Kranteknisk Forening

KRANTEKNIKKMEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 1 • 2006Arbeidstilsynet- besøk iTrondheimKTFsopplæringsfondLøfteoperasjoneroffshore

InnholdInnhold1402 Redaktør leder04 Leders side05 Sikre løft på land06 Samordningsrådet er nedlagt. Hva nå?08 Sikker bruk av løfteutstyr09 Kjettingbrudd på hånddrevne taljer10 Historikk – Bransjeutvalget for Kraner (BUK)12 Forslag til ny matrise for kurs og opplæring14 Gammel etat med ny organisasjon17 Minneord - Rolf M Løvgren18 Pressemelding: Nytt spoleapparat for wire19 KTF-stipendiat er kåret20 Standard-pakker20 KOSAR: Nye og reviderte fagplaner21 Maskinsikkerhet på norsk22 Kurs: Løfteoperasjoner offshore24 I–kort utsatt26 Medlemsmøte i Kr.sand26 Kursprogram 200627 Aberdeenprogram2210KTF 01/06 3

LederVi er bekymret over atSamordningsrådet nå ernedlagt. Vi sendte derforden 18 januar et brev tilArbeids- og inkluderingsministerBjarne HåkonHanssen, der vi foreslo atdet etableres et nytt Bransjeutvalgfor Arbeidsutstyr.Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskinerble opprettet av partene i arbeidslivet i 1999, ettermandat fra DAT. De skulle utarbeide opplæringsplanerfor førere av arbeidsutstyr, tilleggskriterier, og krav forbåde sertifiseringsorganer og sertifiserte virksomheter, forå redusere ulykkene.På et møte 20. desember 2005, valgte Samordningsrådetoverraskende å avvikle seg selv.Da Samordningsrådet ble etablert i 1999, ble oppgavenemed å utarbeide fagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæringoverført fra BUK, som da på samme tidspunktble nedlagt. Øvrige oppgaver fra BUK ble videreført avNorsk Kompetanseregister AS, og Kompetansesenteret forarbeidsutstyr AS (KOSAR). Disse har de siste årene værtpådrivere for å etablere og godkjenne nye opplæringsplanerinnenfor petroleumsvirksomheten, og er i dag anerkjent,og benyttes av de fleste operatører på norsk sokkelVi er bekymret over at Samordningsrådet nå er nedlagt. Visendte derfor den 18 januar et brev til Arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen, der vi foreslo atdet etableres et nytt Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr, og atdepartementet oppnevner representanter fra partene i arbeidslivetog aktuelle bransjeorganisasjoner, samt med arbeidstilsynetog petroleumstilsynet som observatører.Vi håper Statsråden vil bidra til at det snarest opprettes etslikt utvalg, som kan starte arbeidet med revisjon av fagplaner,samt å evaluere den eksisterende sertifiseringsordningen.Dette angår sikkerheten til en rekke arbeidstakerei Norge.Standard Norge har nå startet arbeidet med å gjøre ” KTFstandarden”, Sikker bruk av løfteutstyr, om til en NorskStandard. KTF har sammen med representanter fra Løftetekniskforening og Noorsi hatt møte med Standard Norge,der alle stilte seg positive til at det blir utgitt en Norskstandard ”Sikker bruk av løfteutstyr”.Jeg ser dette som særlig viktig å få denne standarden ut ibransjen, da dette på sikt vil gi gevinst i en sikrere hverdagfor den som betjener, kontrollerer, og vedlikeholder løfteutstyr.Fredag 10 februar presenterte vi Kranteknisk Forening fordet nye Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) i Trondheim.Fra DAT møtte Stig Magnar Løvaas og Solfrid E. Røyset.DAT så veldig positivt på det arbeidet KTF i flere tiår harutført for bransjen. Stig Magnar Løvaas vil også delta påvårt årsmøte i april.Vi ser at det er stor respons for å delta på vårt årsmøte somskal avholdes 3-5 april 2006. Årsmøtet skal som kjent gjennomføresombord på hurtigruta ”Nordlys” som går fraBodø til Kirkenes. Foreløpig er det påmeldt 113 personerinkl. noen ledsagere. Dette er flere enn vi hadde trodd, ogvi ser det som veldig positivt at kranbransjen samles pådenne måten.KTF har nå også gjennomført medlemsmøte i Kristiansandmed bra oppslutning. Medlemsmøte i Mo i Rana måtte avlysespga tekniske problemer hos SAS. Men vi planleggeret nytt møte på et senere tidspunkt.En av kranbransjens nestorer, Knut Førland, fyller 60 ården 29 mars. På vegne av foreningen vil jeg gratulere hanmed dagen.Hilsen Endre J. Fuglset4 KTF 01/06

Sikre løft på landSikre løft på land -samarbeidet er startetI regi av Standard Norge, har det første innledende møte om en felles landbasertstandard for sikker bruk av løfteutstyr vært avholdt.VED SAMME BORDDet ble en positiv og nyttig dialog sierJan Gustaf Eriksson i Standard Norge.Han kan fortelle at arbeidet med enmulig felles standard for sikker brukav løfteutstyr har passert en viktigmilepæl. I begynnelsen av februar varrepresentanter fra Kranteknisk Forening,NOORSI og Løfteteknisk Foreningsamlet hos Standard Norge. Hensiktenmed møtet var å gjennomgå statusfor arbeidet, og drøfte deltakelsenvidere. Alle som var tilstede har sagtklart og tydelig at de vil være med påå bidra, og det er vi naturligvis gladefor sier Eriksson. Han legger til atStandard Norge er svært opptatt av atalle standardiseringsprosessene skalvære kjennetegnet av åpenhet og breddeltakelse. Standard Norges visjon erå være en anerkjent arena som bidrartil verdiskaping og samfunnsnytte.Jan Gustaf ErikssonFORTSATT BEHOV FORSIKKERHETSARBEIDFerske statistikker viser dessverre atdet fortsatt er et betydelig behov forsikkerhetsarbeid, ikke minst i byggenæringen.Det er nok en hovedårsaktil at Direktoratet for arbeidstilsynetsamler sentrale bransjerepresentantertil møter i sitt Forum for HMS - byggog anlegg. Forslaget om å lage enfelles standard for sikker bruk av løfteutstyrble presentert i forumets sistemøte. I presentasjonen ble det lagtvekt på å vise at en slik standard vilkunne dekke temaer og områder somikke er med i det som for eksempelSamordningsrådet arbeidet med. Detble også understreket at deltakelse iet slikt arbeid gir mulighet til påvirkning.Industrien kan selv fastsetteambisjonsnivå og formulere krav demener skal gjelde. De kan dele bestepraksis med hverandre og oppnå effektiviseringsgevinster.Med felleskrav kan det oppnås likebehandlingog forutsigbarhet. Like krav som allemå forholde seg til. Mer ensartet praksisog like konkurransevilkår uavhengigav hvem som er oppdragsgiver.SIKKERHET BARE HVIS DETER GRATIS?Vi registrerer at noen fortsatt er usikrepå om det er riktig å lage en ny standardfor sikker bruk av løfteutstyr.Noen sier at de store selskapene hargode nok rutiner allerede, og at de“Arbeidet med en mulig felles standard for sikker bruk avløfteutstyr har passert en viktig milepæl”.små ikke har råd til å kjøpe eller læreseg standardene. Det blir for mye papir.Myndighetene må stille kraveneog utgi forskrifter. Kommentarene ermange forteller Eriksson, men hanhar likevel sterk tro på at dette er etviktig og nyttig prosjekt. Han pekerspesielt på de erfaringene som er gjortinnenfor petroleumsindustrien. Petroleumstilsynetfastsetter sikkerhetskravog funksjonskrav, mens operatørselskapene,leverandørindustrienog arbeidstakerne samarbeider om åetablere mer detaljerte løsningsalternativer,dokumentert som for eksempeli standarder. NORSOK standardenR-003N er et slikt eksempel.DE SERIØSE MÅ VISE VEIStore og seriøse virksomheter vet atde må sette seg ambisiøse sikkerhetsmål.Oppdragsgivere, arbeidstakereog myndigheter forventer at de harslike mål. Vi må tro på at de mener detde sier og skriver, fortsetter Eriksson.Det er veldig viktig at de blir med påarbeidet med å lage et felles dokumentsom kan hjelpe alle i bransjen. Aktivdeltakelse vil være en tydelig bekreftelsepå at de tar disse utfordringenepå alvor. Det vil samtidig være et signaltil myndighetene om at industrienstiller opp og tar ansvar. Vi har registrertflere positive signaler og skal ståpå videre avslutter Eriksson, som skynderseg å legge til at litt tålmodighetog utholdenhet kan være godt å ha. ■KTF 01/06 5

Samordningsrådet nedlagtSamordningsrådeter nedlagt - Hva nå?Samordningsrådet som ble etablert av bransjen i 1999 bestemte overraskendefør jul i fjor å avvikle seg selv. I følge DAT, var det nå nedlagte Samordningsrådetå betrakte som et prosjekt da det ble etablert, og som sådan var det naturlig åavslutte prosjektet når mandatet fra DAT var oppfyltSamordningsrådet for Kran, Truck ogMasseforflytningsmaskiner (SR) bleopprettet av partene i arbeidslivet i1999, etter mandat fra Direktoratetfor Arbeidstilsynet. Som et ledd i åredusere ulykker, skulle rådet utarbeideopplæringsplaner for førere avarbeidsutstyr, tilleggskriterier, og kravtil sertifiseringsorganer og sertifisertvirksomhet. På et møte 20. desember,valgte SR overraskende å avvikle segselv. Hjemmesidene er nå overtatt avogadministreres av DAT.KRANTEKNISK FORENING REAGERERStyret i Kranteknisk Forening reagererpå at rådet bare nedlegges utenen form for erstatning, og støttes avMagne Brekstad, representant for arbeidstakersiden.I et brev til Arbeidsoginkluderingsminister Bjarne HåkonHansen, påpeker KTF at DAT`s egenstatistikk viser at 11.5 % av alle dødsulykkeri arbeidslivet, kan relaterestil løfteutstyr, og utrykker bekymringfor utviklingen og at samordningsrådetnedlegges, og ikke erstattes av noeannet.I sitt brev til ministeren foreslår KTFat det etableres et Bransjeutvalg forArbeidsutstyr, og at departementetoppnevner representanter fra partenei arbeidslivet, aktuelle bransjeorganisasjoner,med arbeidstilsynet og petroleumstilsynetsom observatører.De har også valgt å påpeke den historiskeforløper for Samordningsutvalget,som var Bransjeutvalget for Kranopplæring(BUK), som ble opprettet“Statistikk viser at 11.5 % av alle dødsulykker i arbeidslivet, kanrelateres til løfteutstyr. KTF utrykker bekymring for utviklingen ogat samordningsrådet nedlegges, og ikke erstattes av noe annet”.Det muntre hjørnetEi værslitt kjerring fra Hitra kom innpå en bar i Trondheim og ropte:-Æ ligg med den første som gjættealderen min.Et individ fra Værnes, som hang ibaren, tok seg en liten drikkepause,så opp fra ølglasset sitt og sa :-Æ tipp du e 98 år !Da smilte Hitrakjerringa tannløsttil ham og utbrøt:- Kom, gut ! Det va nært nok !av Kommunal- og Arbeidsdepartementeti 1988. Denne organisasjonenoverførte oppgavene med å utarbeidefagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæringtil SR, men de øvrigeoppgaver ble videreført i Norsk KompetanseregisterAS og i Kompetansesenteretfor Arbeidsutstyr (KOSAR).KOSAR har de siste årene værtpådriver for å etablere og godkjennenye opplæringsplaner innenfor petroleumsvirksomheten,og er i daganerkjent, og benyttet av de fleste operatørenepå norsk sokkel.KTF foreslår da også at KOSAR kanskjekan omorganiseres til et sliktbransjeutvalg , som foreslått.Faksimile av brevet til statsråden ergjengitt på motsatt side.For å få full oversikt over historikkenbak BUK, var det vedlagt en historiskoversikt til brevet som er fremmetstatsråden.Da denne også kan være av interessefor våre lesere, er den gjengitt et annetsted i bladet. ■Dagens historie er innsendt av:Kjell NilsenAker Kværner Sakkyndig Virksomhet.Sender stafettpinnen videre til:Knut Steen hos Erling Haug AS6 KTF 01/06

Samordningsrådet nedlagtArbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenPostboks 8019 Dep0030 OsloLysaker 18 januar 2006Dødsulykker relatert til løfteutstyr i arbeidslivet skaper behov for et eget bransjeutvalgfor arbeidsutstyrDirektoratet for arbeidstilsynets (DAT) statistikk over dødsulykker i arbeidslivet sorterer på næring (jordbruk, skogbrukosv.), og kategorier (støt, velt osv.). En enkel analyse av de dødsulykkene som er offentliggjort fra år 2000 ogfram til i dag, viser at 11,5% av dødsulykkene var relatert til løfteutstyr.Samordningsrådet for Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner (SR) ble opprettet av partene i arbeidslivet i 1999,etter mandat fra DAT. De skulle utarbeide opplæringsplaner for førere av arbeidsutstyr, tilleggskriterier, og krav forbåde sertifiseringsorganer og sertifiserte virksomheter, for å redusere ulykkene. På et møte 20. desember 2005 valgteSR overraskende å avvikle seg selv.I 1988 etablerte Kommunal- og arbeidsdepartementet Bransjeutvalget for kranopplæring (BUK) med det hovedmålå redusere ulykkene i bransjen. BUK overførte oppgavene med å utarbeide fagplaner innenfor sertifisert sikkerhetsopplæringtil SR. Øvrige oppgaver ble videreført av Norsk kompetanseregister AS, og Kompetansesenteret forarbeidsutstyr AS (KOSAR). Disse har de siste årene vært pådrivere for å etablere og godkjenne nye opplæringsplanerinnenfor petroleumsvirksomheten, og er i dag anerkjent, og benyttes, av de fleste operatører på norsk sokkel.Kranteknisk Forening (KTF) som representerer 230 medlemsbedrifter og 100 personlige medlemmer, er bekymretover utviklingen som er omtalt ovenfor. Vi foreslår derfor at det etableres et Bransjeutvalg for Arbeidsutstyr, og atdepartementet oppnevner representanter fra partene i arbeidslivet, aktuelle bransjeorganisasjoner, med arbeidstilsynetog petroleumstilsynet som observatører. KOSAR kan omorganiseres til et slikt utvalg. Hvis dagens organisasjonsmodellav KOSAR, som aksjeselskap, skulle oppfattes som et problem, er eierne som representerer 700medlemsbedrifter, villige til å endre organisasjonsform.Vi håper Statsråden vil bidra til at det snarest opprettes et slikt utvalg som kan starte arbeidet med revisjon av fagplaner,samt å evaluere den eksisterende sertifiseringsordningen. Dette angår sikkerheten til en rekke arbeidstakere iNorge.Dersom det er ønskelig kan vi møte Statsråden for å utdype vårt forslag.Endre J. FuglsetLeder Kranteknisk Forening Magne BrekstadFormann tidligere BUKRepr. fra arbeidstakersidenSekretariat: Tekniske Foreningers Servicekontor ASKontoradresse: Fornebuveien 37 • Postadresse: Postboks 73, 1325 LysakerTelefon: 67 52 60 10 • Telefax: 67 52 60 11servicekontoret@tfsk.no • www.ktf.noKTF 01/06 7

Sikker bruk av løfteutstyrSikker brukav løfteutstyrSom et apropos til utgivelsen av ”KTFs bransjestandard”,og det første møte om en landbasert standardi Standard Norge`s regi, gjengis her, innholdet i etbrev som Ptil sendte bransjen etter at standardR-003N rev. 2.juli 2004 forelå.Sikker bruk av løfteutstyr - HMS-regelverketog bruk av revidert NOR-SOK-standard R-003N.I forbindelse med de årlige endringeneav HMS regelverket, har vi foreslåttat vi fra 1. januar 2005, i veiledningsteksttil aktivitetsforskriften §83 om løfteoperasjoner, samt til andrerelevante paragrafer som kompetanseog vedlikeholdsprogram, skal vise tilNORSOKstandard R-003N rev. 2 somnorm for å oppfylle forskriftens kravtil sikker bruk av løfteutstyr.Formelt sett er det slik at man kanvelge andre standarder for å oppfylleforskriften, men da skal den ansvarligekunne dokumentere at den valgteløsningen oppfyller regelverkets krav.Standarden ”Sikker bruk av løfteutstyr”er utarbeidet av næringen, godkjentav Standard Norge og gjort tilgjengeligunder ”Petroleumsstandardisering”på nettstedet deres.Etter vårt syn er det gjort et omfattende,strukturert og grundig arbeid irevisjonen av R-003N. Vi mener videreat bruk av standarden vil bidra til ennødvendig heving av kompetansenog forbedring av arbeidsprosesser vedbruk av løfteutstyr i logistikkjeden,slik at hendelser og skader kan unngåsi større grad enn tidligere.Standarden har i vesentlig grad klarlagtog forbedret operative normer forbruk av løfteutstyr på flere områder,ikke minst når det gjelder kompetanse,og standarden beskriver et nivå forforsvarlig virksomhet som næringenvil bli målt mot når standarden nå erutgitt og senere også vist til i vårt regelverk.Det synes klart at tilrettelegging for ogimplementering av nødvendige tiltakfor å bedre sikkerheten ved bruk avløfteutstyr vil kreve betydelig innsatsav næringen. Ettersom uønskede hendelserog skader er en gjennomgåendeproblemstilling når det gjelder løfteoperasjoner,er det viktig at næringensetter i verk tiltak så raskt som mulig.For å oppnå best mulig resultat, menervi videre at det er nødvendig forselskapene å utarbeide en detaljert og”Bruk av standarden vil bidra til en nødvendig heving av kompetansenog forbedring av arbeidsprosesser ved bruk av løfteutstyri logistikkjeden, slik at hendelser og skader kan unngås istørre grad enn tidligere”.grundig plan for iverksetting av nødvendigeforbedringstiltak. Selskapenebør også informere og inkludere sinerelevante kontraktører i dette arbeidet,ikke minst leverandørene av forsyningsfartøytjenester.Når det gjelder standardens normerfor opplæring, Vedlegg B (normativt),innser Ptil at en slik nivåhevning vil tatid å gjennomføre. Vi mener at det somet ledd i denne prosessen bør foretasen detaljert kartlegging av opplæringsgapfor alt relevant personell, og at detetableres en detaljert plan for å lukkedisse gapene så snart som mulig.Olaf Thuestaddirektør rammesettingSigurd FørsundsjefingeniørKOMMENTARERSom man vil se av brevet, påpeker Ptilat det er næringens ansvar nå å følgeopp de regler og bestemmelser somer nedfelt i standarden, og at Ptil vilbruke standarden som et normativtdokument i tiden som kommer.Det andre som Ptil påpeker, er bransjensansvar for opplæring; ikke barefor firmaenes egne folk, men i like storgrad for kontraktører og leverandørerav forsyningsfartøytjenester.For å kunne lage en adekvat opplæringsplan,anmodes bransjen om åkartlegge det ”opplæringsgapet” somPtil mener foreligger.Denne oppfordringen har de enkeltestore operatørene tatt tak i, (ref. reportasjeom Statoils opplæringsprogrami Kranteknikk 4/2005) , og harnå i iverksatt opplæring for å ”lukkeopplæringsgapet”. Men naturlig nok,så vil dette ta tid.Hvis man nå kunne få til en lignendebransjestandard for landbasert virksomhet,og som en samlet bransjekunne stille seg bak, så ville man hakommet et langt steg fremover i å bedreHMS-situasjonen i bransjen. ■Se for øvrig en omtale fra det førstemøtet i Standard Norge om en landbasertstandard side 5. ■8 KTF 01/06

Kort historikk - BUKBUK hadde alltid som sin målsettingå kvalitetssikre opplæringen. Detteble gjort ved at de instruktører somønsket å få kranførerbevis utstedt fraBUK, måtte akseptere (underskrive etdokument) hvor man forpliktet segtil å gjennomføre opplæringen i hht.Bransjeutvalgets retningslinjer forkranføreropplæring. Dette omfattetbl.a. at man måtte gjennomføre opplæringenmed det timeantallet somaktuell fagplan foreskrev, og at nødvendigøvingsmateriell i hht. Fagplanvar tilstede i undervisningen.Da BUK ble oppløst, hadde 289 instruktørergodtatt BUK’s retningslinjerfor opplæring. BUK’s kranførerregisterhadde konsesjon og var godkjentav Datatilsynet.Grunnlaget for BUK’s kranførerregistervar Arbeidstilsynets distriktsviseoversikter over kranførerbevis somvar utstedt av arbeidstilsynet.Direktoratet for arbeidstilsynet overførtedette registeret til BUK med denforutsetning at dersom BUK ble oppløst,skulle registeret overføres/videreførestil et annet uavhengig organ/registergodkjent av bransjen.BUK’s register er nå videreført avNorsk Kompetanseregister A/S somhar samme uavhengighet og kvalitetssikringsom det tidligere BUK.Som en ser, hadde både de offshoreoglandbaserte bransjene stor tillit tildet arbeid som ble nedlagt av BUKog det Bransjeutvalget sto for. Grunnentil dette var nettopp at så mangeorganisasjoner og myndighetene vardelaktig i - og sto bak dette arbeidet.Retningslinjer for sikker bruk av arbeidsutstyrgjennom opplæring ogkontroll er gitt i forskrift om Brukav arbeidsutstyr (best. nr. 555), somkom 26. juni 1998. Forskriften kreverat virksomheter som skal drive føreropplæringog sakkyndig kontroll avarbeidsutstyr som angitt i forskriftenskal være sertifisert av et sertifiseringsorgansom er utpekt av Direktoratetfor arbeidstilsynet.Dette medførte at BUK ikke kunnedrives etter de samme retningslinjenesom tidligere. Dersom dette skullevære mulig, måtte organisasjonensplittes opp i tre atskilte selskaper.- Et selskap for utvikling av opplæringsplaner,eksamensoppgaver ogverifisering av opplæringsvirksomheterinnen bruk av kraner, masseforflyttingsmaskinerog trucker.- Et selskap for videreføring av kompetanseregisteret- Et selskap for sertifisering av opplæringsvirksomheterog sakkyndigvirksomheter.Dette hadde BUK verken økonomi ellerresurser til å klare, samt at Samordningsrådetfor Kran Truck og Masseforflytningsmaskiner,da var etablertsom er eget felles bransjeutvalg.Det ble derfor blant medlemmene bestemtat BUK skulle oppløses og midleneoverføres til Kranteknisk Forening,som i mellomtiden sammen medNorsk Forening for Vedlikehold hadde“BUK hadde alltid som sin målsetting å kvalitetssikre opplæringen.Da BUK ble oppløst, hadde 289 instruktører godtatt BUK’sretningslinjer for opplæring”.opprettet Tekniske Foreningers ServicekontorAS (TFS). Forutsetningen foroverføringen var at det skulle opprettesto nye selskaper; Norsk KompetanseregisterAS (NKR) og Kompetansesenteretfor arbeidsutstyr AS (KOSAR)med en aksjekapital i selskapene tilsvarendede overførte midler.En medvirkende årsak til dette var atTFS allerede hadde opprettet et egetsertifiseringsorgan, Norsk SertifiseringA/S som var et datterselskap av TFS,og de to nye selskaper ble etablert somheleide ”døtre”.Tekniske Foreningers ServicekontorAS er eid av Kranteknisk Forening(50%) Norsk Forening for Vedlikehold(25%) og Norges Bygg og Eiendomsforening(25%) og representerer ca 700bedrifter som er medlemmer av derespektive foreninger. Foreningenesøverste organ er årsmøtene hvor medlemmenevelger styre som igjen velgerstyret i TFS.Selskapenes fremste oppgave har værtog er å videreføre og videreutvikle detarbeidet som BUK sto for og bibeholdeden goodwill som alltid har vært tilstede.Den nye forskriften Best nr 555 er enfunksjonsforskrift hvor eiere og brukereselv fikk ansvar gjennom sine internkontrollsystemerfor å ivareta sikkerheten.Dette medførte at Samordningsrådetfor kran, maskin og truckble opprettet og fikk ansvaret for bl.a åsørge for at det ble utviklet nye / reviderteopplæringsplaner for sertifisertsikkerhetsopplæring.Mandatet til å utarbeide de nye modulerteopplæringsplanene ble gitt avDirektoratet for arbeidstilsynet somogså virker som klageinstans i dennesammenheng. ■KTF 01/06 11

Forslag til ny matriseForslag til ny matrisefor kurs og opplæringKOSAR har utarbeidet et forslag til en ny matrise, som gir en bedre oversikt overde forskjellige kurs og opplæringsprogrammer, og hvilken kompetanse de fører frem til.Bakgrunnen for at man tok tak i dettearbeidet, var at Statoil i et møte medKnut Førland og KOSAR, tok oppspørsmålet om det ikke gikk an å få tilen oversikt over kurs- og opplæringsprogrammenesom ville gjøre det lettereå forstå betegnelser, oppbyggingenog sammensetningen.Det som også ”trigget” saken, var allespørsmålene man mottok utenfra frabrukerne, som utfra vedlegg B i NOR-SOK 003 N , var usikre på hvilke kursman måtte gjennomføre for å oppnåen bestemt kompetanse.STATUSPr. i dag eksisterer det i realiteten 4systemer for å angi et bestemt kurs/modul:* Gamle utd.planer fra KUD:F-firesifret tall; eks.vis: F-2702* Gamle opplæringsplaner fra Samordningsrådet:Kun tall; eks.vis: 1.1+2.3.* NORSOK 003N/Ptil`s opplæringsplaneroffshore;O pluss tall; eks.vis: O-2.3* KTF`s forslag til Landbasert standardfor kontrollører og instruktørerEksempel på dagens betegnelser i Vedlegg B til NORSOK 003NMed så mange betegnelser på de sammekursene/modulene, kan man lettgå seg vill i systemet, og det blir komplisertå se sammenhengen.NYTT FORSLAGDet nye forslaget har til hensikt å fåtil en enhetlig og sammenhengendenummerering/betegnelse på kurs ogmoduler; fordelt på 3 kategorier ”brukere”:* Førere (F)* Instruktører (I)* Kontrollører (K)Krantypen nummereres etter gammeltkjent system, og modul nummereresfortløpende.Modulene vil også få sitt navn.Eksempelvis vil betegnelsen F- G04- 1bety:- F føreropplæring- G04 Bro-og traverskran- 1 for Grunnleggende delMotstående side viser den komplettekursmatrise for føreropplæring for allekategorier kraner og løfteinnretninger,og hvilken kompetanse kursene førerfrem til.Man legger også merke til at det ermulig å gå flere alternative ”veier” forå nå målet.Hvis man ønsker å gå for et slikt system,må det også settes opp et konverteringsskjema,hvor man kan se hvilketidligere kurs som ny betegnelse omfatter.Dette for å unngå at man mågjennomføre kurs på nytt, som manallerede har. ■12 KTF 01/06

Forslag til ny matriseModul F-G01-132 timerG1 MobilkranTeori med prøveModul F-G01-216 timerG1 MobilkranGrunnleggende praksisModul F-G01-3BedriftsopplæringOppl.virksomhetG1160 t80 tG1FG8FModul F-G02-124 timerG2 TårnkranTeori med prøveModul F-G02-216 timerG2 - TårnkranGrunnleggende praksisModul F-G02-3BedriftsopplæringOppl.virksomhetG2120 t60 tG2FG3FG4FModul F-G03-120 timerG3 Portal- og svingkranTeori med prøveModul F-G03-212 timerG3 Portal- og svingkranGrunnleggende praksisModul F-G03-3BedriftsopplæringOppl.virksomhetG3100 t50 tG3FModul F-G04-18 timerG4 Bro- og traverskranTeori med prøveModul F-G04-28 timerG4 Bro- og traverskranGrunnleggende praksisModul F-G04-3BedriftsopplæringOppl.virksomhetG432 t16 tG4FModul F-G11-124 timerModul F-G05-140 timerG5 OffshorekranTeori med prøveModul F-VHF-116 timerVHF-sertifikatTeori, praksis og prøveModul F-G05-2BedriftsopplæringOppl.virksomhetG5F160 t80 tG5FG11 AnhukerTeori, praksis og prøveModul F-G07-116 timerG7 Vinsjer (arbeidsvinsj)Teori med prøveModul F-G07-28 timerG7 Personal vinsjerTeori, praksis og prøveG7FModul F-G08-120 timerG8 LastebilkranTeori med prøveModul F-G08-28 timerG8 LastebilkranGrunnleggende praksisModul F-G08-3BedriftsopplæringOppl.virksomhetG840 t24 tG8FG20FModul F-RX-116 timerRX Enkle løfteinnretningerFallsikring, Teori med prøveModul F-RX-232 timerRX -RiggerTeori, praksis og prøve+ F-VHF-1 = DekksoperatørGodkjent:RidebelteSignalgiverModul F-G20-116 timerG20 Fastmonterthydraulisk kran+ F-VHF-1 = MatrosModul F-G20-2BedriftsopplæringOppl.virksomhetG2032 t16 tG20FModul F-LS-124 timerPakking, sikring ogtransport av last…LastsikrerPersonløftere (dokumentert opplæring)Modul F-M-124 timerModul F-M-28 timerModul F-M-3G1Modul F-MT-18 timerArbeidsmiljø, ansvarog konsekvenserFelles teoriMasseforflytnings-Maskiner. Teori med prøveModul F-T-114 timerTruckTeori med prøveMasseforflytnings-Maskiner. Praktisk brukModul F-T-28 timerTruckPraktisk brukBedriftsopplæringOppl.virksomhetModul F-T-3BedriftsopplæringOppl.virksomhet32 t32 tG120 t14 tM 1T 2M 1gir maskinførerbevis (M1 - M6)etter praksis på klassenT 2gir truckførerbevis (T2, T3, T4, T5) etter praksis på klassenT8 3gir truckførerbevis (T8.1, T8.2, T8.4) etter praksispå klassen. (Over 10 tonn løftekapasitet)T5T4Modul F-T05-11 år1 år med praksisModul F-T04-11 år med praksis1 årOver 10 tonnT6T7T8 3KTF 01/06 13

ArbeidstilsynetArbeidstilsynet -gammel etat med ny organisasjon1. januar 2006, overtok det nye Direktoratet for Arbeidstilsynet i Trondheimansvaret for Arbeidstilsynets virksomhet. Kranteknikk har besøkt Direktoratet,og har hatt en samtale med to sentrale medarbeidere som Kranteknisk Forening,KOSAR og Norsk Sertifisering vil få mye kontakt med.NÆRMERE OM ARBEIDSTILSYNETSORGANISERINGArbeidstilsynet er en statlig etat underlagtArbeids- og inkluderingsdepartementet,og ledes av direktørIngrid Finboe Svendsen. Arbeidstilsynetbestår av en overordnet enhet,Direktoratet for arbeidstilsynet, og 7regionkontor med underliggende tilsynskontorspredd over hele landet.Arbeidstilsynet ledes av en ledergruppebestående av direktøren og de 7 regionsdirektørene.Direktoratet i Trondheim skal primærtarbeide med saker av overordnet ogstrategisk karakter, inkl. hovedansvarfor samarbeid med andre etater, forskningsmiljøog internasjonalt arbeid.Operativ virksomhet som lokal veiledning,informasjon og tilsyn medden enkelte virksomhet foretas av regions-og tilsynskontoreneArbeidstilsynet har ca 500 ansatte somskal bidra til å føre tilsyn med at ca240.000 virksomheter følger kravenei arbeidsmiljøloven og tilhørende regelverk.DIREKTORATETDirektoratet har fem enheter:* Styring og samordning* Lov og regelverk* Organisasjon* Dokumentasjon og analyse* KommunikasjonLov og regelverkArbeidstilsynet har etsærligmyndighetsansvar forarbeidsmiljøloven medforskrifter.Avdeling for lov ogregelverk i det nyedirektoratet iTrondheim er tillagtdet overordnedeansvaret forregelverket og skallede og samordneetatens nasjonale oginternasjonaleregelverksarbeid.Organisasjonskart DATINTERVJUDIREKTORATET FOR ARBEIDSTILSYNET 2005/2006Dokumentasjonog analyseAvdelingen har ansvarfor å innhente oganalysere kunnskap omarbeidsmiljøspørsmålog overvåke utviklingenav arbeidsmiljøet iNorge oginternasjonalt. Enhetenskal ivareta etatensrolle som fagligpremissleverandørinnen dette området ogvil dessuten ha enviktig rolle i fht internekompetansenettverk.Avdelingen vil ha sterkfokus på de viktigsteårsakene til utstøtingfra arbeidslivet. Det vilvære en sterkeredreining motorganisatoriske forholdsom bakenforliggendeårsaker til avvik ogpsykososiale forhold,herunder mobbing ogtrakassering.De to sentrale personer som Kran-teknikkhar hatt en samtale med, er beggetilknyttet avdelingen Dokumentasjonog analyse, henholdsvis som Avdelingsdirektørog seniorrådgiver.DirektørKommunikasjonAvdelingen har ansvarfor å utvikle oggjennomføre etatensstrategier forkommunikasjon,informasjon ogkunnskapsformidling.Avdelingen skal også haansvar for å profilere ogsynliggjøre etaten ogkoordinere størreinformasjonstiltak. Itillegg skal denunderstøtte ledelsensinformasjons- ogpåvirkningsarbeid ogdelta i internkunnskapsformidling.Arbeidstilsynetssvartjeneste er en egenenhet iKommunikasjonsavdelingen.Svartjenesten svarer påspørsmål omarbeidsmiljø, helse,miljø, sikkerhet ogkontraktsvern.OrganisasjonAvdeling har ansvar fororganisasjonsutvikling,ledelsesutvikling,kompetansenettverk,målrettetpersonalforvaltning ogadministrativestøttefunksjoner.Avdelingen skal biståregionskontorene vedplanlegging,tilrettelegging,gjennomføring ogevaluering avutviklingstiltak. Iforbindelse medimplementering av nystrategi skal avdelingen haansvar for kultur- ogorganisasjonsutvikling forhele etaten.Avdelingen skal ogsåadministrere forholdet tiltillitsvalgte, verneombudog arbeidsmiljøutvalgetm.m. samt ha denoverordnede ledelsen avetatens servicesenter somskal gi tjenester innenlønn, arkiv og regnskap.Styring ogsamordningAvdeling har ansvarfor samordningenmellom etaten ogdepartementet, oghar et overordnetansvar for plan,styring ogresultatoppfølging ietaten. Videre haravdelingen etoverordnet ansvarfor etatens prosjekterog samordne etatenstilsynsvirksomhet,samt et særligansvar for å sikre atetatenskoordineringsansvarblir ivaretatt.NAVN: STIG MAGNAR LØVÅSUtdannelse: Dr.ing fra NTH (nåNTNU).Fag: Bygningsingeniør/KystteknikkTidligere jobb: 18 år i SINTEF-Offshore rettet forskning, Marin byggteknikk.Siste 3 1/2 år som avd.sj.Fiskeri og havbruk.Nåværende jobb: Avd. direktør14 KTF 01/06

ArbeidstilsynetNAVN: SOLFRID E. RØYSETUtdannelse: Siv.ing fra NTH (nåNTNU).Fag: ElektroteknikkTidligere jobb: 3 år hos rådgivendeing, 10 år i SINTEF: Teknologi og samfunn-Sikkerhet og pålitelighetNåværende jobb: SeniorrådgiverKran og løft vil sortere under AvdelingenDokumentasjon og analyse, ogSolfrid Røyset som seniorrådgiver, vilha hovedansvar Maskiner.Vi spør først litt rundt dette med åbytte jobb.- Etter flere år i SINTEF hadde lystentil å prøve noe annet meldt seg. Hvisjeg først skulle bytte, passet det ogsåaldersmessig nå. Stillingsannonsensom beskrev jobben var spennendelesning, der jeg følte at selv om deter et betydelig karriereskifte, kunnejeg bruke mye av den erfaringen jeghadde fra tidligere yrkesliv. Arbeidstilsynetsformål om å bidra til skapeet bedre arbeidsliv er også noe som gameg ekstra motivasjon for å søke påstillingen , forteller Løvås.- Da stillingene i Dokumentsjon oganalyse ble lyst ut, var jeg på utkikketter lønnsarbeid etter å ha vært hjemmearbeidendenoen år. Annonsen passetveldig godt til bakgrunnen min, ogjeg og familien var klar for en ny livsfase,forteller Røyset.Jeg ser at det fortsatt er stor plass og mangeledige arbeidsstasjoner her i 6. etasje iStatens Hus.Hvordan har starten vært?- 15. august 2005 var vi offisielt i gangher, men ansvaret som Direktorat,overtok vi først formelt fra 1. januar.Og som du ser, det vil fortsatt ta sintid før alt er i gjenge og vi kan si atvi er fullt operative. Mye av tiden fra15.august og til i dag, er gått med tilplanlegging av virksomheten, ansettelseav medarbeidere og til løpendeStig Magnar Løvås og Solfrid Røysetvirksomhet som tross alt må holdes igang. Det har vært, og er, en krevendetid, der vi både skal bygge opp etnytt direktorat med en stor andel nyemedarbeider, endre oppgavefordelingenmellom direktoratet og regionene,samtidig som vi i størst mulig gradskal opprettholde normal drift.“- Den nye filosofien er at den faglige spesialekspertisen i storgrad skal tillegges de enkelte regionskontorene, og på en slikmåte at det kan bli kompetanse-/fagmiljøer ved kontorene ogikke kun enkeltindivider”.Da direktør Ingrid Finboe Svendsen bleintervjuet i Kranteknikk nr 1/2005, uttaltehun at Arbeidstilsynet skulle beholdesine 530 ansatte, men at regionskontoreneskulle styrkes på bekostning av Direktorateti Trondheim. Har det skjedd?-Den nye filosofien er at den fagligespesialekspertisen i stor grad skal tilleggesde enkelte regionskontorene,og på en slik måte at det kan bli kompetanse-/fagmiljøerved kontorene ogikke kun enkeltindivider. Ekspertiseman har bruk for i den daglige virksomhet,bør eksistere ved alle regionskontorer.Denne filosofien ligger til grunn for atavdelingen vår her i Trondheim, Dokumentasjonog analyse, nå vil ha en bemanningpå 14 personer, mot tidligere30-40 i Oslo. De øvrige 4 avdelingenevi har her ved direktoratet er: Lov ogregelverk, Kommunikasjon, Organisasjonog Styring og samordning. Tilsammen skal vi være 60 i disse avdelingene,pluss et servicesenter på 20personer knyttet til driftsfunksjonersom arkiv, regnskap og IT.Her griper Solfrid Røyset ordet:- Et annet eksempel på omorganiseringener at Arbeidstilsynets Svartjeneste,som tidligere var underlagt distriktskontoreti Bodø, nå er underlagt avd.Kommunikasjon i direktoratet. Detteer gjort for å styrke Svartjenestens rollesom ’kundesenteret’ i Arbeidstilsynet.I spørsmål som de ikke kan besvareKTF 01/06 15

Arbeidstilsynetdirekte vil de trekke på kompetanseni resten av etaten. Svartjenesten harogså organisert en e-posttjeneste dermålet er at man skal kunne få svar iløpet av 48 timer.Her blir vel ”veien til mens man går”,men kan det sies noe om hvordan man harkommet i gang med å tillegge regionenespesialoppgaver?- Vi har fordelt såkalte ”smale områder”og regionene er ferd med å overtaansvaret for disse. Smale områder omfatterfagområder som enten kreverspesialkompetanse som ikke alle kanbesitte, eller der omfanget er slik atikke alle trenger bruke like mye ressurser.Av disse er Dykking tillagt ArbeidstilsynetVestlandet og Bergdrifttillagt Arbeidstilsynet Nord-Norge.Dessuten har vi området Markedskontroll,der Teknisk er tillagt ArbeidstilsynetMidt- Norge, Personligverneutstyr er tillagt ArbeidstilsynetIndre Østland, og Kjemisk er tillagtArbeidstilsynet Oslo.Eksempel på landbasert oljevirksomhet; Melkøya i Finnmark- Når det gjelder kran/løfteutstyr, regnesikke dette som noe smalt område(i hvert fall ikke foreløpig). Men meddet omfang som bl.a. byggekraner har,så bør alle regioner besitte kompetansepå feltet. Hvorvidt det er behov for åbygge opp en egen spesialkompetansepå området, eller vi skal kunne trekkepå den ekspertise som finnes i markedet,vil vi se nærmere på.Et klart mål er at regionene skal ivaretaog løse sine daglige oppgavermed egen ekspertise, mens direktoratetskal ivareta de sentrale sakenesom trenger å koordineres på vegneav mange. Kunnskap og kompetansei avdelingene og regionene er alfa ogomega, og denne kompetansen og vitenmå distribueres og deles i etaten.Et mål er at vi skal være proaktive iforhold til det vi vet/får vite.Det er viktig nå at fagmiljøene byggesopp, og at det blir en sammenhengmellom regelverk/direktiver som skalivaretas/forvaltes og ny organisasjon.Når det gjelder den landbaserte delen avoljevirksomheten, er jo dette et ansvar somPetroleumstilsynet er tillagt. Er dette enutfordring?- Vi ser vel at vi ikke bestandig har desamme syn på ting, herunder prioritering,men eller så fungerer vel systemetgreitt og det er vilje til samarbeidfra begge etater. Vi har jo i Norgeen stor utfordring ved at ansvaret eroppsplittet på tre departementer nårvi opererer i ”strandsonen”, der ogsåSjøfartsdirektoratet er en viktig samarbeidspartner.Det er tillyst et møte med Ptil i uke 8,hvor blant annet dette med ansvarsforholdog grensedragninger vil væreet tema.Det sies at Ptil jobber hardt med direktivetfor landbasert oljevirksomhet, og at deønsker å fjerne referansene til sakkyndigvirksomhet fra Maskindirektivet Best.555.Når det gjelder virksomheten på sokkelenhar de allerede sløyfet kapitlene i best.555om sakkyndig virksomhet.Hvordan ser DAT på dette. Dette involvererjo også Sjøfartsdirektoratet når detgjelder forsyninger/logistikk.- Dette er en sak som vi vil måtte drøftemed Ptil. For DAT er dette med sakkyndigvirksomhet en viktig sak nårdet gjelder sikkerhet, og vårt fokus i2006 vil nettopp være sakkyndig virksomhet.En annen sak vi vil ta opp, erarbeidet rundt Standard 003- Løfteoperasjonerlandbasert, sier Løvås. Hertrykker Ptil på for å få til en slik standard,og har tunge aktører med ressurseri ryggen. For DAT er situasjonenen helt annen, med mange aktører, tildels meget små, og hvor det er en størreutfordring å få med seg aktørene påen dugnad for å få utarbeidet standarden.Men denne standarden er viktig åfå på plass mht.HMS-arbeidet.Vi har hatt en evaluering av sertifiseringsorganenei fjor høst, og det kan vel ikkestikkes under en stol at det innen detteområdet har operert både seriøse og mindreseriøse aktører.Firmaene er blitt tilskrevet etter evalueringen,og man har returnert svar. Hvordanstår saken nå.?- Vi har nå fått svar fra samtlige sertifiseringsorgan,og er i ferd med åavslutte saken. Det er Jens Brynestadsom nå er seniorrådgiver i min avdeling, men lokalisert i Oslo, som skalskrive rapporten. Avhengig av innholdog anbefalinger i denne, så vil vifølge opp denne.Kunne det være en idè, at DAT stilte kravtil alle sertifiseringsorganene at de skullevære akkreditert?- Akkreditering er en frivillig ordning,men vi ser positivt på at stadig fleregår mot å akkreditere seg, og at det etterhvert kanskje blir nødvendig for åvære konkurransedyktige.Samordningsrådet har jo nedlagt seg selv,og DAT har overtatt hjemmesidene til rådetog administrerer dem. Har DAT noentanker rundt dette med å etablere et nyttsamordningsråd?- Da det nå nedlagte Samordningsrådetble etablert, var det å betrakte somet prosjekt og som sådan er det naturligå avslutte et prosjekt når mandatet16 KTF 01/06

Arbeidstilsynetfra DAT var oppfylt. Både KTF og NO-ORSI har overfor direktoratet foreslåttat man skal etablere et nytt ”Samordningsråd/sakkyndigråd”, men dakanskje med et mer varig mandat enndet forrige.Når vi får sett nærmere på dette, ogdrøftet dette med representanter forbransjen, vil jeg eventuelt fremme enslik sak for Arbeidstilsynets ledergruppe.Samordningsrådet utarbeidet i sin tid tilleggskriteriertil Best. 555 når det gjeldersakkyndig virksomhet. I disse tilleggskriterienestår det noe som kan tolkes dit henat man kan utøve sakkyndig virksomhetuten sertifisering, forutsatt at man har enavtale med en annen sertifisert virksomhet.Dette må være en mistolkning. Hvamed anvarsforhold og forsikring hvis noeskulle skje?- Dette er en sak som DAT er blitt gjortoppmerksom på, og vi har drøftet dettemed Samarbeidsgruppen for Sertifiseringsorganer.Sett med våre øynemå det være et krav at ansvarskjedener klar.I EU og EØS-sammenheng foregår detmye arbeid på regelverk- og standardiseringsarbeid.Fra Norges side er det storevariasjoner på vektleggingen av dette arbeidet.Kranteknikk har registrert at det er en vissmisnøye blant aktørene over den påvirkningNorge utøver i arbeidet med revideringav maskindirektivene Vil DAT gjørenoe for å få ”større trøkk” i dette arbeidet?- Når det gjelder arbeid i EU/EØSfora,er det en selvfølge at Norge skalvære med, men som en liten etat måvi velge nøye hvilke oppgaver vi skalprioritere, både ut fra hvor vi vil- ogmener at vi kan påvirke, og hvilke ressurservi har. DAT vil utarbeide en internasjonalstrategi; der det blir nedfelthva vi skal satse på, og forhåpentligvisogså hvilke personer som skal ha ansvaretfor de enkelte oppgavene.AVSLUTNINGKranteknikk takker for at vi fikk lovtil å komme, og at den nye avdelingsdirektørenog seniorrådgiveren villestille opp, for å dele noen av sine tankermed oss og leserneDe har begge et stort arbeid foran seg,ikke minst i å være med å bygge oppdet ”nye” DAT i Trondheim, samtidigsom det skal være ”business as usual”i hele organisasjonen som sådan.Kranteknisk Forening og Kranteknikkønsker dem lykke til i deres videre arbeid.Deltakerne på KTF`s årsmøte 3-5 april,vil få anledning til å stifte nærmere bekjentskapmed direktør Stig MagnarLøvås der, da han vil være en av foredragsholdernepå den faglige delen. ■MinneordRolf LøvgrenDen kjente kranmann Rolf Løvgren,gikk bort i desember 2005.Rolf Løvgre jobbet i hele sitt voksneliv med kranproblematikk. I Norgefikk vi først kjennskap til Rolf påmidten av 70 tallet; en meget entusiastiskfinlandssvenske som detfinske konsernet Kone hadde sendttil Norge for å bygge opp en egenserviceavdeling. På kort tid ble serviceavdelingenen ubetinget suksess,både i volum og resultat.Rolf’s resultater i Norge ble registrerti Finland, og nye utfordringertil den ambisiøse medarbeideren bleskissert. Rolf fikk jobben med å introdusereog bygge opp Kone’s serviceavdelingi USA.Med lærdommen fra Norge ble USAtatt med storm, og Kone ble på megetkort tid en betydelig aktør på detamerikanske kontinentet. SuksessenKone fikk ved sitt nye serviceapparat,førte til betydelige og store kranogkomponentleveranser.Under tiden som leder for Kone’sservicevirksomhet i USA utviklet Rolfogså datasystemer, med det formål åsette inn ressurser på riktig plan i bedriftene.Dette for å redusere firmaetskostnader, samtidig som at sikkerhetenøkte.De siste årene etablerte Rolf et egetkranfirma; Crane Partner i Detroit.Ved siden av jobben i firmaet, var Rolfogså en viktig bidragsyter i standardiseringsarbeideti ISO, som formann iflere av ISO’s arbeidsgrupper.Fra de seneste årene er Rolf Løvgrenbest kjent i Norge for de mange internasjonalekonferansene han arrangerte,relatert til kranproblematikk,sikkerhet og standardiseringsarbeid.Mange nordmenn, herunder representanterfra KTF, deltok på flere av dissekonferansene.Alle, som på en eller annen måte fikkgleden av å jobbe sammen med Rolf,vil aldri glemme hans visjonære stil ogentusiasme som preget han i all hansvirke.Jeg er glad for å ha fått muligheten tilå jobbe sammen med Rolf. Likeledeser jeg sikker på at Rolf gikk opp veien,direkte eller indirekte, for mange iRolf LøvgrenNorge som i dag har suksess på kranfronten.Rolf var på mange måter vårstifinner.Jeg lyser fred over Rolf Løvgrensminne.Drammen 28. febr. 2006Bård HopenKTF 01/06 17

PressemeldingNytt spoleapparatfor grov slepewireSom et ledd i W. GIERTSEN Services AS satsing på grov slepewire, harW.GIERTSEN Services AS investert i et 150 tonns moderne spoleapparat som er detstørste spoleapparatet noen gang produsert av Venrooy Cable Equipment i HollandSPOLEAPPARATET* 120 tonn wire kapasitet* Et av de største i sitt slag i Europa* 8 tonns back-tension v/max trommeldiameter* Meget lett tilgengelig ved egendypvannskai i Bergen* Flyttbart* Full kontroll med back-tension forperfekt påspoling* Fjernstyring v/på-avspoling* Innebygget dieselhydraulisk drift ellerelektrisk driftLOKALISERINGMOBILTI utgangspunktet er et spoleapparat avdenne dimensjon så stort at det ikkelar seg transportere på vei.Spoleapparatet er konstruert slik atdet er relativt enkelt å demontereapparatet for veitransport dersomdette skulle være nødvendig for åtilfredsstille våre kunders behovUTFYLLENDE TJENESTERFor våre kunder vil W. GIERTSENServices AS meget erfarne riggere ståtil disposisjon, ikke bare for av/påspoling av grovt ståltau.Vi kan låse ståltau opp til 86mm samtpåstøping av sockets (ingen begrensingeri dimensjon). Vi operere medkort leveringstid. Alle nødvendige sertifikaterog annen påkrevd dokumentasjonfølger selvsagt våre produkterog vårt arbeid.INFORMASJON OG SPØRSMÅLDette er kun en kort omtale av vårspole og våre relaterte tjenester. Vikan tilby på eller avspoling for inntil120 tonn ståltau på én gang, med elleruten ”tension”. For ytterligere informasjonog spørsmål kan du kontakteoss på telefon 5594 3050 eller på e-postservices@giertsen.no.Selv om ”Småen” veier 17 tonn, så er denfullt transportabelKai og lokaler i Nygårdsviken i BergenSpoleapparatet er lokalisert like vedW. GIERTSEN Services AS store lagerav grov wire, på vår egen dypvannskaii Nygårdsviken, like ved Bergen sentrum.Kaien er ideelt plassert, og med72m kaifront og ca. 8,5m vanndybdekan vi ta mot de fleste fartøyer for av/på spoling av wire eller for utføring avandre tjenester.Justerbar aksellengde og spoler på inntil 4 meter i diameter18 KTF 01/06

KTFs opplæringsfondKTFs opplæringsfondI to nummer av Kranteknikk har vi annonsert etter kandidater som ønsket økonomiskstøtte for å spesialutdanne seg innenfor deler av KTF`s fagområder.Nå er han på plass. Stipendiaten heter Kåre Tommy Talberg, og er student vedNTNU/Institutt for Produksjons-og KvalitetsteknikkKåre Tommy TalbergHan har søkt stipendet i forbindelsemed at han i høst skal skrive en prosjektoppgave,der han under veiledningfra fagmiljøet ved NTNU skal fordypeseg i en teoretisk del, som skal leggegrunnlaget for videre arbeider medmasteroppgaven våren 2007.Masteroppgaven tenkes å omhandleintroduksjonen av en elektriskfrekvensstyrt vinsjeteknologi på offshore-kraner.Kranteknikk traff stipendiaten i Trondheim,og spurte ham litt rundt hansbakgrunn og om oppgaven og arbeidetsom sådan:Kåre Tommy er snart 31 år, og har”gått gradene” innen bransjen, inntilhan nå er student ved NTNU og snartklar for mastergraden.Han startet med grunnkurs mekaniskefag i -91 og har både VK 1 Industrirørlegger og VK 1 Industrimekaniker,der han også har fagbrev, og ble fastansatt i 1995 i AS Stålprodukter, Molde.Tok kompletterende utdannelse iMaskinmekanikk og Kjemi i perioden2000-2003, samtidig som han haddesommer og feriejobber i National Oilwell.Begynte på NTNU i 2003.Du er jo forholdsvis gammel, sammenlignetmed dine medstudenter, hvordan ermiljøet?- Føler ikke det som noe problem,men det er ikke bestandig at vi har desamme interessene mht. fritidssysler.Ellers så er miljøet meget bra.Hvordan fikk du kjennskap til stipendordningenog hvordan kom idèen til oppgaven?- Jeg hadde Per Schølberg i noen fag ifjor, og der fikk jeg vite om dette stipendet.I fjor sommer hadde jeg sommerjobbi Veritas, og der traff jeg TerjeKindt-Lien, og da ble det en ”kopling”der, og vi drøftet mulighetene for enmasteroppgave.Lien og Svein Anders Eriksson, (Ptil)kan være faglige rådgivere.Kanskje kan dette være den spedebegynnelsen til en standard, avslutterKåre Tommy Talberg.Kranteknikk ønsker lykke til med arbeidet.OPPGAVENOppgaven er utarbeidet av TerjeKindt-Lien i Veritas, og har følgendeordlyd:Med basis i EØS-regler / Maskindirektivetog tilhørende EN-standarder, åutrede sikkerhets parametere for elektriskefrekvensstyrte vinsjer benyttet på offshorekraner (EN 13852-1).”State of the art” er i dag hydrauliskdrevne vinsjer hvor der over tid har utvikletseg en ”state of the art” og hvorsikkerhetsnivået er bestemt av EN-standarderunder Maskindirektivet.Oppgaven: “Med basis i EØS-regler / Maskindirektivet ogtilhørende EN-standarder, å utrede sikkerhets parametere forelektriske frekvensstyrte vinsjer benyttet på offshore kraner.”Har du fått tenkt igjennom hvordan duskal arbeide med oppgaven?- Sommerjobb hos Veritas og Ptil tilsommeren vil være starten på det hele,med innhenting av grunnlag. Derettervil jeg bruke høsten på prosjektoppgavensom skal innleveres til jul. Masteroppgavenpåbegynnes etter nyttår,og skal være ferdig i slutten av mai.Så det blir hektisk, sier Talberg. PerSchølberg vil være veileder og sensor,mens jeg håper at både Terje Kindt-Foreta en studie av eksisterende løsningeroppsatt i en risikomatrise. Ingen enkeltfeilhar lov til å resultere i tap av løfteevne /fall av last eller kran. Etablere et sikkerhetsnivå/ kriterie som kan danne grunnlagfor en sammenligning av nødvendige kravtil en elektrisk frekvensstyrt vinsj.Vinsjen skal også være godkjent for løft avpersonell.Relevante standarder som angir krav tilstyringer og klassifisering av disse er gitti referanselisten i EN 13852-1.KTF 01/06 19

Standard-pakkerMulighet for anskaffelseav ”Standard-pakker”Alle KTF`s medlemmer bruker standarder i sin næringsvirksomhet, og det er enrealitet at disse er dyre i innkjøp. KTF har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skalse på om det er mulig å lage ”Standard-pakker” innen de enkelte bruksområdene,som etter avtale med Standard Norge kan anskaffes mye billigere enn i dag.Eksempel på (ISO) Standard-pakke (Cranes)Dette er etter en modell fra utlandet(ISO) som har hatt slike ordninger iflere år; ISO Standard Handbook .Et eksempel er vist nedenunder, hvorsentrale kranstandarder er samlet i tobøker, ”Cranes” som kan kjøpes for220 dollar. Skulle man anskaffet allestandardene separat, ville det kostetca 30 ganger mer.Det er slike standard-pakker arbeidsgruppenvil se nærmere på, og de skalfremlegge et forslag for KTF`s styre.Deretter vil man gå inn i forhandlingerom pris med Standard Norge.OGSÅ ELEKTRONISKArbeidsgruppen skal også se på mulighetenfor medlemmene til å tegneårsabonnement på elektroniske utgaver.KTF vil etter hvert oppta fortegnelseover medlemmer som kunne være interesserti en slik ordning, og på denbakgrunn starte forhandlinger medStandard Norge.Prisen vil naturlig nok avhenge av interessen.Etter at man er verifisert sommedlem av KTF, vil så avtalen tegnesdirekte mellom medlemmet og StandardNorge. ■KOSARNye oppdaterte opplæringsprogrammerKOSAR er godt i gang med et revisjons-og oppdateringsarbeidpå programmer og eksamensoppgaver.De siste programmene som nå foreligger ferdig oppdatert er:* Best. Nr. 001: Kontroll av arbeidsutstyr* Best. Nr. 100: KTF veiledning- Personløft med kran* Best. Nr. 101: KTF veiledning-Personløft med truck eller hjullasterOve Weisæth med de sistoppdaterte programmene.20 KTF 01/06

Maskinsikkerhet på norskMaskinsikkerhet på norskgrunnleggendestandard for maskinsikkerhetAlle maskiner, kraner, vinsjer og liknende må oppfylle de grunnleggende kravenetil sikkerhet slik som det er beskrevet i Maskindirektivet. Maskindirektivet er utgittav EU og gjelder også for EFTA land som Norge. Jan FrankStandard NorgeEn av de viktigste standardene foralle som skal konstruere maskiner erNS-EN ISO 12100-1 Maskinsikkerhet- Grunnleggende begreper, hovedprinsipperfor konstruksjon. Denne standardenbestår av to deler, hvor del en behandlergrunnleggende terminologi ogmetodikk.Hensikten med denne standarden erå gi konstruktører i samarbeid medbrukere et rammeverk og en veiledningsom gjør det mulig å produseremaskiner som er sikre for bruken deer tenkt til.“Det er ønskelig at enda fl ereav disse viktige standardeneskal bli oversatt til norsk”.Standarden er nylig fastsatt som harmoniserteuropeisk standard og vilkomme i norsk/engelsk utgave i løpetav mars. Den erstatter de tidligerestandardene EN-292-1 og EN 1070.Standarden beskriver fremgangsmåteog prosess for risikovurderinger ogrisikoreduksjon. Den inneholderdessuten flere begreper og definisjonerknyttet til feil og svikt enn det somde tidligere standardene gjorde.FLERE NYTTIGE DOKUMENTTERDet er utgitt en separat teknisk rapport,ISO/TR 18569 Safety of machinery- Guidelines for the understandingand use of safety ofmachinery standards, som erveldig nyttig å bruke sammenmed standarden. I dentekniske rapporten finnesdet mer detaljerte beskrivelserog eksempler medreferanser til de forskjelligepunktene i standarden. Tilsammen utgjør de to dokumenteneet viktig oppslagsverkfor konstruktørene.Det er spesielt viktig atdisse dokumentene brukesdersom det ikke finnesspesifikke produktstandarder,for eksempel forspesielle krantyper.NS-EN ISO 12100-1 eren såkalt A-standard.Det betyr at den er engrunnleggende sikkerhetsstandard.B-standardene er fellessikkerhetsstandarder som kan gjeldefor flere maskintyper, mens C-standardenegjelder maskinsikkerhet for enspesiell maskin eller gruppe av maskiner.Standard Norge har planer om å utgien samling av maskinsikkerhetsstandarderslik at de skal bli lettest muligtilgjengelig for brukerne.En annen viktig standard er ISO 14121-1 Safety of machinery - Risk assessment.Denne er blitt revidert og foreliggernå som ”Draft International standard”(ISO/DIS). Del 2 til denne standardenvil bli utgitt som en teknisk rapportmed utfyllende eksempler. Den vil erstatteEN 1050.Det er ønskelig at enda flere av disseviktige standardene skal bli oversatttil norsk, men det er usikkert når detkan bli gjennomført. ■KTF 01/06 21

Kurs Stavanger 14.-15. februar 2006Hvordan redusere uønskede hendelser og skader vedLøfteoperasjoneroffshoreKonferansen ble arrangert den14.-15. februar i Stavanger, og hadde samlet127 deltakere. Hensikten med seminaret var å sette fokus på sikkerhet og bestepraksis innen offshore løfteoperasjoner, og bidra til at risiko knyttet til løfteoperasjonerreduseres i størst mulig gradSeminaret er en “gjenganger” blantKTF`s seminarer med stadig oppdatertinnhold, og deltakerne representereret bredt spekter innenfor alle delerav offshorebransjen, både ledere innenkran og løft, redere, skipsmannskap,basepersonell, HMS/sikkerhetspersonell,operatører/brukere, og myndigheter.Gunnar Stakkestad, Westcon LøfteteknikkAS, Faglig leder.Du er med for første gang, var det noe påkonferansen du spesielt vil fremheve sompositivt?-Jeg satte spesielt pris på at man gjennomeksempler og diskusjoner fikkbelyst forskjellige problemstillinger.Her var riggeropplæring og riggeroperasjoner/oppsetningav midlertidigløfteinnretninger et viktig tema, herundertolkning av bestemmelsene fordette. Det er viktig med felles forståelsefor at alle som deltar i en riggeroperasjonskal ha riggeropplæring. Jegvelger å tro at det er hensikten i NOR-SOK R-003.Bra at representanter for Ptil er tilstede på slike konferanser og bidrarpå den måten som de gjorde her, vedforseglede containere. Er dette nokmed tanke på sikkerheten?Viktig er også lastkontroll/godkjenningi forbindelse med uttransport ogmontering av pre-fabrikerte konstruksjoner.DNV Marine operasjoner ogAker Kværner sin prosedyre blir oftereferert til, over og under 50 tonn. Detvirker for meg som mange ikke kjennertil innholdet her. Spesielt må det væregod dialog og felles forståelse mellomde involverte parter mht. planlegging,håndtering og hvilken sammensetningløfteutstyret skal ha.”Det er også viktig at man på en slik konferanse treffer andrefra miljøet, kan utveksle synspunkter og få del i andreserfaringer”. Sitat.Kranteknikk har intervjuet noen avdeltakerne i etterkant av konferansen,for å få dere syn på konferansen:å sette fokus på direktiver og bestemmelserknyttet opp mot hendelser.Det er også viktig at man på en slikkonferanse treffer andre fra miljøet,kan utveksle synspunkter og få del iandres erfaringer.Mange ønsker at dette med pakking og sikringav last i forbindelse med utsending,skal fokuseres bedre på slike konferanser?- Jeg mener at dette med utsendingav last er et område det generelt skalvære stort fokus på.Standard offshorecontainere og basketser en ting. Der vet vi at stikkprøvekontrollenligger på 5 % for avtaltAndre ting du også vil nevne?-Det var spennende å bli orientert omdet som kanskje blir fremtiden; alternativ“handsfree” lasthåndtering.Skulle man ønske noe, var det at manhadde færre fagområder man skulleinnom, slik at man hadde tid til å gåmer i dybden. Heller flere seminar.Toril Dahl, Norske Shell, Draugen,Landstøtte, E&M seksjonenMed for første gang, sammen med andrefra Shell.Siden du var med for første gang, hva var22 KTF 01/06

Kurs Stavanger 14.-15. februar 2006det du satte mest pris på?- Vi er et lite miljø her hos oss, i motsetningtil for eksempel hos Statoil.Derfor er det viktig å komme sammeni slike faglige fora, treffe andre, og utveksleerfaringer og drøfte felles problemstillinger.Det er også viktig atman oppnår flere standardiseringerhva gjelder prosedyrer mv. Personellinnen kran og løft (som andre) kan joskifte arbeidsplass, og da er det viktigat de kjenner seg igjen og er vant medprosedyrene på den nye arbeidsplassen.Dette med riggeropplæring og krav til riggerevar oppe på konferansen?- Rigger delen er viktig. Kompetansefor å montere midlertidige løfteinnretningermå vektlegges, og Norsokstandardenmå bli klarere på detteområdet mht. formell utdanning.Til slutt et mer personlig spørsmål; hvamed å være kvinne i denne mannsdominertebransjen?- Det har jeg aldri sett på som noe problem.Du blir respektert ut fra hva dukan og hva du bidrar med. Selv da jegvar 3 1/2 år på jobb i Borneo, var ikkedette problematisk. Min oppfordringer derfor at flere kvinner bør søke segjobb i denne bransjen.Svein Harald Hetland, BP, Kran &LøftansvarligDu er med for tredje gang, hva setter dumest pris på disse konferansene?- Det er det med å kunne treffe andreForedragsholder Svein Anders Eriksson, Ptil.Utsnitt fra salendeltakere. Det å kunne drøfte og diskuterefelles erfaringer og problemstillinger,og ikke minst lære av hverandre.Jeg tror også at dette, sammenmed at Ptil er med som en viktig aktør,kan bidra til større standardisering ibransjen, noe som er særs viktig.Noen har ønsket at dette med lastsikring ogpakking av last burde vært fokusert mer?- For noen vil dette kunne være viktig,og kanskje mest aktuelt for nyansatteog for nye felt som åpnes. Våre folkhar jobbet med disse tingene i 25 år,og føler kanskje ikke at dette nødvendigvisbør fokuseres spesielt på en slikkonferanse.Er det noe du vil trekke frem som spesieltinteressant på konferansen?- Skal jeg trekke frem noe spesielt, såvar det orienteringene om fremtidig“automatisert lasthåndtering”. Handsfreehåndtering av last, herunderslang ehåndtering, åpner spennendefremtidsutsikter for økt sikkerhet.Henrik Meling, Ptil.Foredragsholder på konferansen.Er dere ofte med på konferanser/seminarer?- Ganske ofte; både på kurs, konferanser/seminarerog temamøter hosorganisasjoner, men også på selskapsinterneseminarer. Normalt så prioriterervi foreninger og organisasjoner.Det begrenser seg imidlertid selv, hvormye vi kan delta på slike ting, da viogså har en viktig tilsynsoppgave somskal ivaretas.Du hadde med en kvinnelig kollega; MaritBrattbak, som foredragsholder. Det er ikkeofte vi har kvinner i dette miljøet?- Marit Brattbak, har ikke akkurat kranog løft som bakgrunn, men kompetanseinnen granskingsmetodikk, noesom er viktig kompetanse å ha med igranskingsarbeidet av ulykker/hendelsersamt rapportering.Rigging og riggerutdannelse var et temasom ble reist på konferansen, og det ble påpektat NORSOK-standarden er noe uklarpå dette området?- Krav til riggerutdannelse er vel greittKTF 01/06 23

I - kortnok beskrevet i standarden, men ernoe vag på videregående utdannelseog krav som stilles til dem som skalmontere og bruke midlertidig løfteutrustning.I hht. NORSOK 003 N VedleggB, har alle kranførere med gyldigsertifikat automatisk utdannelsen O-2.2 Enkle løfteinnretninger. Og i dagkan en med O-2.2 - utdannelse monteredette utstyret, bare festebjelken erpå plass.Her bør det i forbindelse med revideringen,legges inn klarere bestemmelserfor hvilken formell tilleggsutdannelseman må ha for å være godkjentfor montering og bruk av slikt utstyr,avslutter Meling.Det at de andre deltakerne også syntesde hadde hatt utbytte av konferansen,fremgikk av evalueringsskjemaene.Av de 85 som hadde besvart, hadde 72godt eller bedre som helhetsinntrykk,11 svarte middels, og 1 svarte mindregodt.Det var også en del forslag til emnersom bør med på neste konferanse, somjeg regner med konferansekomièentar med seg når neste konferanse skalplanlegges. ■Månedens sitat er hentet fra etav de evalueringsskjemaene somKTF bruker på sine kurs.Der er det en rubrikk som heter:”Hva var du fornøyd med pådette kurset/seminaret?”Redaksjonen har etter nøye overveielsekåret følgende svar sommånedens beste:”Spesielt med min side-kvinde+ vafler”Noen bedre?Månedens sitatArbeidet med kombinerteI-kort og kompetansebevisDette arbeidet har tidligere vært omtalt i Kranteknikk. Nå er foreløpig I-kortsakenlagt på is, men det arbeides videre med å finne løsningerPlanen var at obligatoriske I-kort i entreprenørbransjenskulle innføres fra1. januar 2006, men kort før jul komnedenstående meddelelse fra departementet:Se pressemelding neste side.Men uavhengig av dette, så arbeidesdet videre med utforming av et felleskort.Kranteknikk har vært i kontakt medArnt Vidvei, NCC om det arbeidetsom er i gang i kompetanseutvalget tilBNL.Han kan fortelle at han og Odd Ringenfra Skanska, har tatt på seg jobbenmed å se på dette med I-kort og kompetansebevis.De har tatt et initiativ,for å forsøke å få til et felles system ientreprenørbransjen, der målet er etfelles I-kort og kompetansebevis.Man skal nå ta et initiativ overforsentrale personer innen EBA, storeentreprenører, og enkeltpersoner somhar vært engasjert/involvert i denneproblematikken tidligere. Hensiktener å skape et nettverk, som skal væremed å gi grunnlaget for det man skaljobbe videre med. Man har også forsøktå beskrive et systems fordeler ogulemper.Håpet er at bransjen kan enes om ettsystem, med felles oppbygging, felleslesere osv, slik at for eksempel underentreprenørerkan bevege seg fra denene anleggsplassen til den andre utenå måtte innføre/skifte til nye systemer.Vi er oppmerksomme på at bransjenhar mange kreative personer, somhar tenkt gode tanker, og som kanskjeogså har utviklet og bruker sine egnesystemer i dag. Derfor tror vi ikke atdet blir noen enkel oppgave å kommefrem til et system som alle kan enes om.Fokus må være at vi får et system somer effektivt og enkelt i bruk, og samtidigikke skal koste for mye å implementereog bruke.Derfor må også denne fasen vi nå erinne i, nødvendigvis måtte ta noe tid,avslutter Arnt Vidvei. ■24 KTF 01/06

PressemeldingUtredning avbedre id-kortPressemelding. 09.12.05: Det er i statsråd i dag besluttet å utsette ikrafttredelsenav de vedtatte identitetskortene for byggebransjen. -Regjeringen skal nå utredehvordan id-kortene kan gjøres sikrere, og bli et godt nok verktøy mot sosial dumping,sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ( 09.12.05 ).-Regjeringen er opptatt av at tiltak som gjennomføres motsosial dumping er målrettede og effektive. Et godt systemfor id-kort på byggeplasser vil være et viktig virkemiddelfor å hindre useriøse firmaer i å få innpass i byggebransjen,og et nødvendig bidrag i kampen mot sosial dumping, sierarbeids- og inkluderingsministeren.Id-kort vil også kunne lette myndighetenes arbeid med åkontrollere at f.eks. helse-, miljø- og sikkerhetskrav på byggeplasseneivaretas. Men forutsetningen for at id-korteneskal få en slik gunstig effekt, må være at kortene har tillitnok og ikke for enkelt kan forfalskes.-Regjeringen har derfor bestemt seg for å lytte til anbefalingerfra byggebransjen, som mener at id-kortene somer vedtatt innført fra nyttår ikke på noen måte vil være etgodt verktøy mot useriøsitet og sosial dumping, men tverti mot kan komme til å bidra til å legitimere slike forhold.Regjeringen ønsker derfor i løpet av seks til tolv månederå utrede nærmere om det skal stilles skjerpede krav til idkortene,f.eks. om det skal være et vilkår for å få utstedtkort at lovpålagte registreringsplikter for arbeidsgiver ogarbeidstaker er oppfylt, sier arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen.tredelse 1. januar 2006. Etter reglene skulle arbeidsgivereinnenfor byggesektoren utstyre sine arbeidstakere medid-kort og på byggeplassene skulle det føres daglige oversiktslisterover hvem som til enhver tid befinner seg der.“- Regjeringen har derfor bestemt seg for å lyttetil anbefalinger fra byggebransjen, som menerat id-kortene som er vedtatt innført fra nyttårikke på noen måte vil være et godt verktøy motuseriøsitet og sosial dumping.Det ble ikke stilt bestemte vilkår for utstedelsen av id-korteneog heller ikke til utformingen, utover at de skal værei hendig format og vanskelige å forfalske.Reglene om føring av daglige oversiktslister over de som tilenhver tid befinner seg på byggeplassen, blir innført somplanlagt fra 1. januar 2006. Dette vil være et viktig bidragfor bedre oversikt og kontroll på byggeplassene. ■-Vi vil også vurdere hvem som skal produsere id-kort, sierstatsråden.Bondevikregjeringen vedtok regler om identitetskort ogføring av mannskapslister for byggebransjen med ikraft-KTF 01/06 25

KursoversiktMedlemsmøterKTF hadde planlagt å gjennomføre3 medlemsmøter på nyåret; i Oslo,Kristiansand og i Mo i Rana. Dessverrehar det inntil nå, kun vært mulig å fåavviklet møtet i Kristiansand.Møtet i Oslo måtte avlyses på grunn av for liten deltakelse,mens møtet i Mo i Rana måtte avlyses pga. problemermed flyinnstillinger. Man regner imidlertid med at dissemøtene vil bli satt opp på planen senere.Møtet i Kristiansand hadde samlet rundt 20 deltakere, ogdet var lederen i KTF, Endre Fuglset og leder av KOSAR,Ove Weisæth som var foredragsholdere.Endre FuglsetHovedemnene var :* KTF standard- Sikker bruk av løfteutstyr-Landbasert* RisikoanalyseUt fra tilbakemeldingene fra deltakerne, så satte manpris på dette initiativet fra KTFs side, og at man synes atinnholdet var både relevant og verdifullt.Utsnitt fra salenKurs våren 2006Kontrollørkurs G 11 Løfteredskap,27. Mars, StorefjellÅrsmøtet,3. - 5. april, Hurtigruten Tromsø - KirkenesOffshore Containere,Bruk, design og krav-Revidert regelverk DNV 2.7-1,3 April, StavangerDimensjoneringsteknikk,25 - 26. April, OsloNorth Sea Offshore Cranes& Lifting Conference,26 - 28 April, Aberdeen, UKInstruktørkurs,9. - 11 Mai, OsloKontrollørkurs G4 Traverskran, praksis,24 April, Langesund26 KTF 01/06

I - KORTRegistration by 5 th AprilThe previous conference was visited by a total of150 delegates!Organiser and administrationTHE NORWEGIAN SOCIETY OFLIFTING TECHNOLOGY (NSLT)in close co-operation withOFFSHORE MECHANICAL HANDLINGEQUIPMENT COMMITTEE (OMHEC)For registrering og informasjon: 67 52 60 10. www.ktf.noKTF 01/06 27

Returadresse:Tekniske Foreningers ServicekontorPostboks 73, 1325 Lysaker