2005 - Statskog

Forsidefoto:Aina Bye, Skuggsjå(Foto: Scanpix)

InnholdHovedtall og nøkkeltall – konsern . . . . . . 5Statskog SF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Styrets årsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . 8Regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Adm. dir. har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Artikler:Naturlige formidlereav naturinformasjon . . . . . . . . . . . . . 36Travelt Friluftslivets Årfor Statskogs ansatte . . . . . . . . . . . . 38Satser millioner på rypeforskning . . . 42Ressursforvaltning– tilfeldig eller planlagt? . . . . . . . . . . 44Satser på næringsutviklingi Nordland og Troms . . . . . . . . . . . . . 45Grenseløst samarbeidom jakt, fiske og friluftsliv . . . . . . . . . 46Årsrapport 20053

Dette preget Statskog i 2005● Statskog og Public EnterpriseMacedonian Forest inngåravtale om institusjonssamarbeid● Friluftslivets År åpnes medhovedarrangement på Sem iAsker, og en rekke regionalearrangement. Statskog erhovedsamarbeidspartner forFriluftslivets År. Det ble enregnvåt opplevelse for dronningSonja og Statskogs styrelederKirsti Kolle Grøndahl● Statskog tar fatt på ny femårigavtale med Opplysningsvesenetsfond om forvaltningav fondets eiendommer ogfestekontrakter i hele landet● Statskog kjøper eiendommenLauvtangen i Lierne● Finnmarksloven vedtas.Det innebærer at Statskog i2006 skal overdra alle sineeiendommer og ansatte iFinnmark til Finnmarkseiendommen.Ansatte iStatskog Fjelltjenesten skaloverføres til SNO● Direktesalg av småviltjaktkortlanseres på nettstedet inatur.no.Interessen er så enorm at nettløsningengår i kne. Kortene blirvidere lagt ut for salg porsjonsvis● Adm. dir. Asbjørn Mathisen harsin siste arbeidsdag i Statskog● Åpning av Nordland nasjonalparksenteri Fauske. Statskoghar vært viktig i finansieringenav senteret● Skogvokterdagen arrangerespå Storjord i Saltdal. Over2.000 personer deltar● Etter regjeringsskiftet blir TerjeRiis-Johansen ny landbruksogmatminister. Statsråden erStatskogs foretaksmøte og somsådan Statskogs eier● Øistein Aagesen ansettessom ny adm. dir. i Statskog SF.Aagesen kommer fra stillingensom ass. dir. i Statskog● Barskogvern for 30 områderpå Statskogs grunn vedtas.Områdene er på totalt 405 km 2hvorav 125 km 2 er produktiv skog● Statskog kjøper eiendommenThamshavn skog i OrkdalkommuneJanuar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember● Skolestangprosjektet går inni sitt fjerde år. På årets førstearrangement på Midtsjøvanneti Ski kommune er miljøvernministerKnut Arild Hareidegjest. Statskog, NJFF og Sølvkrokenhar etter 2005 delt utmer enn 100.000 fiskestengertil norske skolebarn. – Nettoppdenne type konkrete friluftslivstiltakrettet mot barn er viktig,sa miljøvernministeren da handeltok på åpningsarrangementetfor Skolestangprosjektet 2005.(Foto: NJFF)● Alle tomtefestere på Statskogsgrunn gis informasjon omendringene i tomtefesteloven● Statskog inngår avtale medFredskorpset om utveksling avpersonell med National ForestAuthority og Uganda WildlifeAuthority. Bak fra venstre: BertilNyheim, seksjonssjef JørgenHoffmann i Statskog og HarunaKirya Kulu. Foran fra venstre:Edward Ssenyonjo og EndreHofstad Hansen. Endre HofstadHansen i Prevista skal arbeidei Kampala. Bertil Nyheim,med erfaring fra Statskog Fjelltjenesten,skal til Vest-Uganda.Edward Ssenyonjo skal arbeidehos Prevista i Kongsberg, mensHaruna Kirya Kulu skal arbeide iStatskog Fjelltjenesten i Fauske.● Innlandskonferansen i Tromsgår av stabelen med Statskogsom sentral samarbeidsaktør.Tema er verdiskaping basertpå innlandsressurser● Foretaksmøte i Statskog SF● World Recreational FishingConference arrangeres iTrondheim. Statskog er sponsorog arrangør av dagsutflukt medinnlandsfiske til Bulia i Meldal● Statskog og Sveaskog undertegneravtale om å etablereInatur Nordic. Fra venstre:VD/konsernsjef GunnarOlofsson i Sveaskog, adm. dir.Asbjørn Mathisen i Statskog,landbruksminister LarsSponheim og daglig lederSteinar Lio i Inatur.● Statsminister Kjell MagneBondevik offentliggjør atStatskog skal skifte navn tilNorsk Utmark i 2006● Åpning av Femundsmarkanasjonalparksenter i Engerdal.Statskog har vært viktig ifinansieringen av senteret● Statskog går inn i ProsjektFjellrev. Fra før av er WWF,Norges Naturvernforbund,DNT og NJFF partnere● Innlandet Energipellets ASåpner ny fabrikk for pelletsproduksjoni Rendalen kommunei Hedmark. Statskog har hatten viktig rolle ved etableringenav selskapet● Statskog mottar Arboretprisen2005 av styret i RogalandArboret● På et ekstraordinært foretaksmøtevedtas det at Statskoglikevel ikke skal skifte navntil Norsk Utmark i 2006● Statskog undertegner partnerskapsavtalemed Troms ogNordland fylkeskommuner.Avtalen skal sikre økt samarbeidom tilrettelegging for næringsutviklingog friluftsliv. Statskogsetter av tre mill. kroner tilnæringsutvikling i hvert avfylkene. Fylkesråd for næringIrene Lange Nordahl ogdistriktssjef Dagfinn Reierseni Statskog Troms er fornøydmed Statskogs satsing● Friluftslivets År har avslutningsarrangementpå Røros● Statskog kjøper eiendommenHole øvre i Rendal kommune

Statskog SFHISTORIEI 1993 ble Statskog SF opprettet for å drive og utvikle statenseiendommer og naturressurser. Forvaltningen av statens grunnhar hundreårige tradisjoner. I 1860 ble Statens Skovvæsenopprettet for å holde tilsyn med statens eiendommer.Forvaltningen lå som en egen avdeling under Landbruksdepartementet.I 1957 ble oppgavene videreført gjennom detnyopprettede Direktoratet for statens skoger. Direktoratetfungerte fram til 1. januar 1993, da det ble organisert somstatsforetak og gitt navnet Statskog.Forvaltningen i Finnmark har røtter tilbake til jordutvisningsresolusjoneni 1775.FORMÅLI stiftelsesdokumentet for Statskog SF datert 18. desember1992 ble følgende formål for Statskog vedtatt:“Statskog SF har til formål selv, gjennom deltakelse eller isamarbeid med andre, å forvalte, drive og utvikle statligeskog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser og annennaturlig tilgrensende virksomhet.”“Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnået tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives etaktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skalutnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare påog utvikles videre.”VISJON OG HOVEDMÅLStatskogs visjon:Statskog skal fremme bærekraftig drift og utvikling av statligeskog- og fjelleiendommer, og være en konkurransedyktigtjenesteleverandør basert på Statskogs kjernekompetanse.Statskogs hovedmål:Med basis i en desentralisert organisasjon, effektiv drift og ettilfredsstillende økonomisk resultat, skal Statskog:● bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skogogfjellområdene

● legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske ogannet friluftsliv● skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonellog forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital ogareal● øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene● styrke sin posisjon som tjenesteleverandørForetaksmøtetKonsernstyretAdm. direktørITPersonalØkonomiJuridisk kontorMiljø og kvalitetFagstab grunneierInformasjon og markedSAMFUNN, MILJØ OG VERDISKAPINGMed utgangspunkt i formål, visjon og hovedmål, skalStatskog ta samfunnsansvar, miljøansvar og stimulere tilverdiskaping.StatskogFinnmarkStatskogTromsStatskogNordlandStatskogSør-NorgeTerra Eiendomsutvikling ASEIENDOMMERStatskog er landets største grunneier. Eiendommeneomfatter vel 1/3 av Norges areal. De statlige eiendommeneStatskog SF fikk overført grunnbokshjemmelen til i 1993, kaninndeles i følgende eiendomskategorier:● Statsallmenningene i Sør-Norge som forvaltes i medhold avfjelloven av 1975 og statsallmenningsloven av 1992● Statsgrunn i Finnmark, som forvaltes i medhold av Lov omstatens umatrikulerte grunn i Finnmark av 1965● Opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms● Innkjøpt statsgrunnSTATSKOGS VIRKSOMHETStatskogs kjernevirksomheter er forankret i Statskogs naturressurserog kompetanse:● Jakt, fiske og annet friluftsliv● Drift og utvikling av eiendommer● Sikring av eier- og rettighetsposisjon● Skogsdrift● Lokal næringsutvikling● TjenestesalgORGANISERINGTilknyttede selskaper:Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (50 %)● Statskog eies av staten og eierskapet utøves av landbruksogmatministeren gjennom foretaksmøtet● Statskog SF er som statsforetak et eget juridisk selskap● Statskog har hovedkontor i Namsos. Grunneiervirksomhetener organisert i fire distrikt, og er representert ved 33 lokalkontorspredt over hele landet● Statskog har 197 ansatte (per 31.12.05), og er representerti 18 fylker og om lag 100 av landets kommunerSkogbruket i Midt- og Sør-Norge drives av driftsselskapetStatskog-Borregaard Skogsdrift AS, hvor Statskog har eneierandel på 50 prosent.Inatur Nordic AS (50 %)Prevista AS (35 %) Inatur AS (25 %)FORVALTNINGEN AV STATENS GRUNN I FINNMARKForvaltningen av statens grunn i Finnmark er underlagt Lovom statens umatrikulerte grunn i Finnmark, som til dagligkalles jordsalgsloven, og utøves av Jordsalgskontoret ogjordsalgsstyret. Statens grunn i Finnmark utgjør om lag40 prosent av all statsgrunn i Norge. Primæroppgavene etterjordsalgsloven er salg og bortfeste av grunn, samt forvaltningav jakt og fiske.Jordsalgsstyret består av sju medlemmer. Fylkesmannen iFinnmark er forskriftsbestemt leder. Tre representanteroppnevnes av fylkeskommunen på politisk grunnlag, og treforeslås av fylkeskommunen og oppnevnes av Landbruksogmatdepartementet som representanter for reindriftsnæringen(en representant) og fylkeslandbruksstyret (torepresentanter).Jordsalgskontoret er en avdeling i Statskog Finnmark, ligger iVadsø, og har 17 ansatte.Årsrapport 20057

(Foto: Kjartan Trana)

Statskog som grunneierSTYRETS ÅRSBERETNINGStatskog er grunneier på vegne av fellesskapet. Gjennomgrunneierposisjonen skal Statskog bidra til å oppfyllenasjonale mål for vern og bruk av de statlige skog- ogfjellområdene.VERNStatens grunn har helt siden opprettelsen av de førstenasjonalparkene i Norge på 60-tallet, vært brukt som virkemiddeli forbindelse med områdevern. De siste årene harstatens grunneierposisjon vært brukt aktivt i forbindelse medmålene om økt barskogvern.I 2005 ble det opprettet 30 nye naturreservater på Statskogsgrunn, med et samlet areal på 405 km 2 , hvorav 125 km 2 erproduktivt skogareal. Videre ble det startet naturfagligeregistreringer på ytterligere 1,2 mill. dekar, i hovedsak iTrøndelag og på Helgeland. Vernearbeidet styres av miljøvernmyndighetene,og Statskogs bidrag til dette arbeidet er fastlagti en samarbeidsavtale med Direktoratet for naturforvaltning.BRUKBruk omfatter allmennhetens bruk av statens grunn til friluftslivsformålsom kilde til helse og trivsel, men også drift ogutvikling av eiendommene i næringsmessig sammenheng.FriluftslivGrunnlaget for satsingen er Statskogs handlingsplan forfriluftsliv 2004–2006. Sentralt i handlingsplanen ligger atStatskog skal motivere til fysisk aktivitet og friluftsliv somledd i å bedre folkehelsen, samt søke sentrale og lokalesamarbeidspartnere, tilby egen kompetanse og være en aktivforvalter for å sikre allmenne friluftsinteresser.En hovedsatsing i 2005 var Friluftslivets År 2005, hvorStatskog var hovedsamarbeidspartner med Friluftslivets fellesorganisasjon(FRIFO) og aktivt deltok i over 100 arrangementeri hele landet.VerdiskapingVerdiskaping på grunnlag av de statlige eiendommenesressurser, er en sentral del av Statskogs virksomhet. Detteskjer innenfor rammen av Statskogs miljøprinsipper ogoffentlige planer.Skogbruksvirksomheten bidrar til verdiskaping på statensgrunn. I noen områder representerer leveranser av virke etbetydelig bidrag til videreforedling hos lokale hjørnesteinsbedrifter.Sand, grus og mineraler er viktige ikke-fornybare ressursersom forvaltes i henhold til Statskogs miljøprinsipper ogoffentlige planer.Hyttefeltutbygging bidrar vesentlig til verdiskaping på statensgrunn, og stimulerer til økt friluftsliv. Samtidig kan hytteutbyggingrepresentere betydelige miljøutfordringer. Detforutsetter at Statskog som grunneier videreutvikler godemiljø- og kvalitetssystemer som grunnlag for innspill i de kommunaleplanprosessene.MÅLOPPNÅELSEStatskog arbeider kontinuerlig med en rekke prosjekt, medutgangspunkt i overordnede mål og strategier.I 2005 inngikk Statskog blant annet partnerskapsavtaler medfylkeskommunene i Nordland og Troms om friluftsliv ognæringsutvikling. Næringsutviklingsdelen er blant annet fulgtopp ved at Statskog har stilt seks millioner kroner til rådighetfor å styrke arbeidet med næringsutvikling i kommuner iNordland og Troms der Statskog er stor grunneier.Midlene skal gå til utviklingsprosjekter innenfor følgendeområder:● Tilrettelegging for økt satsing på naturbasert reiseliv ognæringsvirksomhet i og i tilknytning til fjell- og verneområder● Tiltak innenfor skog- og trebearbeidende virksomhet samtvisse former for bygdeutvikling● Tiltak innenfor energiproduksjon, mini-/småkraftverk og bioenergi● Prosjekter der skog og natur inngår i ulike former fortjenesteytende virksomhet● Prosjekter innenfor mineral og natursteinI 2005 sluttførte Statskog og Allskog blant annet et treårigprosjekt i Troms som viser at det er mulig å utvikle nyemarkeder for spesialprodukter av tre. Videre har StatskogTroms anlagt ei utleiehytte i Altevatn-området i Indre Tromssom en oppfølging av friluftsplanen for Altevatn-området, og somen del av infrastrukturen i området. Den skal dekke behovetbåde for turister og allmennheten og vil bli drevet av lokal aktør.Statskogs næringsstrategi definerer energi som ett av trehovedsatsingsområder. Som et ledd i satsingen har Statskogblitt deleier i Innlandet Energipellets AS. Selskapet produserertrepellets til oppvarmingsformål. I august 2005 ble selskapetsnye fabrikk i Rendalen kommune i Hedmark åpnet.I mange områder arbeides det aktivt med planer for etableringav mini- og småkraftverk. I prosjekter på statsgrunn leggerStatskog til rette gjennom å inngå avtaler om leie av fallrettog arealer til installasjoner. I en del tilfeller gir ogsåStatskog informasjon om planlegging og prosedyrer frammot konsesjonsbehandling. De fleste prosjektene er underplanlegging og realisering i Nordland.En del kommuner ser på etablering av hyttefelt og vintersportsanleggsom en del av det strategiske næringsarbeidet.Dette gjelder blant annet Fauske og Hattfjelldal kommuner iNordland. I disse kommunene bidrar Statskog til at tiltak istrategisk næringsplan om etablering av sentrumsnært hyttefeltog vintersportsanlegg blir realisert. Arbeidet gjøres etterStatskogs retningslinjer for hyttefeltutbygging.Årsrapport 20059

VirksomhetenKJØP OG SALG AV EIENDOMMERDRIFT OG UTVIKLING AV EIENDOMMEROvergangen til markedsregulering har medført mye arbeid10 Årsrapport 2005 Statskogs eiendommer omfatter 1/3 av Norges areal. Mer enn80 prosent av arealet er over skoggrensen. Når finnmarksloventrer i kraft sommeren 2006, overføres alle Statskogseiendommer i Finnmark til den nye grunneieren Finnmarkseiendommen.Statskog vil fortsatt være landets størstegrunneier, med grunnbokshjemmel til 1/5 av Norges areal.Statskogs eiendommer med tilhørende ressurser, skaldisponeres med sikte på å skape et tilfredsstillende økonomiskresultat. Disponeringen skal skje innenfor Statskog miljøprinsipperog de rammevilkår som settes gjennom offentligeplaner.Næringsmessig drift og utvikling utføres enten av Statskogselv eller i samarbeid med andre næringsaktører. Store deler aveiendomsmassen gir svært begrenset eller ingen økonomiskavkastning.FesteFesteinntektene utgjør en vesentlig del av Statskogs grunninntekter.Statskog har ca 20.000 bolig- og fritidsfester,hvorav boligfestekontraktene utgjør vel 25 prosent.Halvparten av festekontraktene er i Finnmark, hvor hovedtyngdener fester til boligformål (cirka 4.000 kontrakter). Forfesteforholdene i Finnmark har jordsalgsstyret vedtatt egneretningslinjer for blant annet fastsettelse og regulering avfesteavgift. De resterende festeforhold er i all hovedsak festertil fritidsformål. En stor andel av dem er i statsallmenninger iSør-Norge (vel 6.000 kontrakter). Festeinntektene fra statsallmenningenedeles mellom et eget fond for statsallmenningene,Grunneierfondet og de lokale fjellstyrene.I 2005 har Statskog gjennomført regulering av festeavgift i6.909 kontrakter på egen grunn. Ved lovendring av 1. januar2002 ble det åpnet for markedsregulering hvor kontraktenehjemler slik regulering. Det medfører en kraftig økning avfesteavgiften for mange festere og Statskog bruker mye tid påå forklare årsaken til endringene.knyttet til verdivurderingen. Statskog har valgt å legge seg pået moderat nivå i forhold til takstene.Etter tomtefesteloven kan fester kreve innløsning av tomt tilbolig- eller fritidsformål når det er gått 30 år siden festetidenble påbegynt (legalinnløsning). Statskog har i 2005 mottattca 500 krav om legalinnløsning for 2006 og senere årganger.I 2005 ble det frivillig innløst totalt 137 kontrakter til bolig,hvorav 133 i Finnmark fylke. Det ble ikke gjennomført noenlegalinnløsninger i 2005.HyttefeltVed utbygging av hyttefelt går det to til seks år fra planleggingtil salgsstart. Statskog har derfor til enhver tid mange prosjekt,i ulike faser og av ulik art. Det er både utbygging i egen regi,utbygging i samarbeid med andre og utbyggingsretter somutnyttes av andre etter avtale med Statskog.Forvaltning av Røros-eiendommene1. januar 2004 overtok Statskog utmarksforvaltningen i Femundsmarkaog Røros vestre statsskoger fra Røros fjellstyre. I 2005ble driftsplan for småvilt ferdigstilt og implementert i samarbeidmed Røros kommune, Røros jeger- og fiskerforening ogRøros fjellstyre. Arbeidet med driftsplan for fisk er påbegyntog ferdigstilles i 2006.Gruve- og damsikring i KongsbergStatskog overtok i 2004 ansvaret for å gjennomføre sikring avgruver, vedlikehold av dammer og renner i Sølvverksskogen,samt skjøtsel av kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk.I 2005 ble det inngått avtale med entreprenørfirma omgjennomføring av gruvesikringen. Sikringsarbeidet ferdigstillesi 2007.Parallelt med at Statskog selger eiendommer, ønskerStatskog å kjøpe eiendommer når det er arronderingsmessigog næringsmessig interessant. Statskog kan også være etvirkemiddel når de politiske myndighetene ønsker å bruke detoffentlige eierskapet til å ivareta samfunnsinteresser.Salg av eiendomEtter stortingsvedtak i 2003 la Statskog ut for salg et titalleiendommer på til sammen 30.000 daa. Det arronderingsmessigesalget startet i 2004, og ved utgangen av 2005var 22 eiendommer på til sammen 14.000 daa solgt. Deresterende eiendommene er i salgsprosess og forventessolgt i 2006.Samfunnsmessig salgDirektoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å kjøpe eiendommertil bruk i makeskifte ved barskogvern på privatgrunn. Statskog har i 2005 blitt enig med DN om salg av eneiendom på 2.400 daa.Kjøp av eiendomPrisnivået på landbrukseiendommer har økt betydelig desiste årene. Statskog kjøpte tre eiendommer i 2005, men lainn bud på langt flere.Forsvarets eiendommerStatskogs mulighet til direkte kjøp av forsvarseiendommertil friluftsformål etter avhendingsinstruksen, ble fastlagt irevidert nasjonalbudsjett for 2005. Denne muligheten erknyttet til eiendommer som Direktoratet for naturforvaltningvurderer som viktig å beholde i offentlig eie. Statskogs kjøpsposisjoner prioritert etter Direktoratet for naturforvaltning ogkommuner/fylkeskommuner. Statskog overtok ingen forsvarseiendommeri 2005.Ansamukkahytta i Nordreisa ligger ved bredden avReisaelva. Hytta er en av mange som kan bookes ogbetales online på inatur.no (Foto: Tarjei Gunnestad)

JAKT, FISKE OG ANNET FRILUFTSLIVEt av Statskogs hovedmål er å legge til rette for jakt, fiske ogannet friluftsliv. Verdien av natur som kilde til rekreasjon oghelsefremmende friluftsliv er en viktig rettesnor for alle somjobber med friluftsliv i Statskog. Barn og ungdom er denviktigste målgruppen for arbeidet.Det arbeides primært med det enkle og naturnære friluftslivet,og all aktivitet skal skje innenfor naturens tålegrenser.I statsallmenningene forvaltes jakt og fiske av fjellstyrene,mens Statskog og fjellstyrene samarbeider om tilretteleggingfor friluftsliv.Grunnlaget for arbeidet er Statskogs handlingsplan for friluftslivssatsing2004–2006. Sentralt i planen er at Statskog skalsøke sentrale og lokale samarbeidspartnere, tilby egenkompetanse og være en aktiv forvalter for å sikre allmennefriluftsinteresser.Statskog var en av to hovedsamarbeidspartnere til FriluftslivetsÅr 2005. Foruten økonomisk støtte bidro Statskog aktivtpå godt over 100 arrangement gjennom året.Nettstedet inatur.no er en viktig plattform for informasjonom – og salg av – friluftslivsprodukter fra Statskog og andretilbydere. Nettstedet har gjort det enklere for folk flest å tai bruk tilbudene, og har bidratt til økt salg av Statskogs tilbud.Solgte småviltjaktkort (utenom statsallmenninger)20.00017.50015.00012.50010.0001996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 20042005Statskog som tilrettelegger og tilbyder av jakt, fiske oghytteutleieJakt, fiske og hytteutleie (utenom statsallmenninger):Art Enhet 2005 2004 2003 2002 2001Elg Felte dyr 1.576 1.434 1.501 1.514 1.303Hjort Felte dyr 30 30 34 27 25Villrein Felte dyr 107 70 131 216 130Småvilt Solgte kort 17.820 18.072 15.599 16.996 15.600Innlandsfisk Solgte kort 20.606 19.686 18.332 15.880 15.500Utleiehytter Utleiedøgn 6.470 6.460 6.695 6.990 6.900Solgte fiskekort (utenom statsallmenninger)20.00017.50015.00012.500Inntektsutvikling i mill. kr (utenom statsallmenninger):Art 2005 2004 2003 2002 2001Storvilt 11,4 10,7 10,8 10,2 9,7Småvilt 8,2 7,9 6,5 6,3 5,8Innlandsfisk 5,8 5,4 4,8 4,5 4,0Utleiehytter 4,6 4,7 4,3 4,1 4,0Sum 30,0 28,8 26,4 25,1 23,510.0001996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 20042005Høstjakta i Sollia i Hedmark ga resultat.(Foto: Torkel Skoglund)

SKOGBRUKSkogbruksvirksomheten i Sør-Norge utføres i hovedsak avStatskog-Borregaard Skogsdrift AS i henhold til driftsavtale,og i landet for øvrig av Statskogs distriktsorganisasjon. SBSkog og Statskog utfører også skogsdrift for andre skogeiere.TømmerinntekteneTømmerprisene viste en positiv utvikling også i 2005, oggjennomsnittlig tømmerpris lå 32 kroner pr m 3 høyere enn dethistoriske lavprisåret 2003. Tynningsandelen var større, noesom bidrar til redusert gjennomsnittspris.PyntegrøntProduksjon og omsetning av juletrær og pyntegrønt foregår ihovedsak på Sørlandet. Den betydelige veksten de senereårene flatet ut i 2005, og er nå på samme nivå som de toforegående årene.Avvirket kvantumI likhet med 2004 viser 2005 en reduksjon i avvirket kvantum.Dette har sammenheng med det pågående kartleggingsarbeidetom ytterligere skogvern på Statskogs eiendommer.Kartleggingen videreføres på nye områder i 2006.Utviklingen i gjennomsnittlig tømmerpris (kr/m 3 )345320295Omsetning av pyntegrønt og juletrær (beløp i 1.000 kr)1400120010008002702001 2002 2003 200420056002001 2002 2003 20042005Direkte avvirkingskostnaderLønnsomheten i skogbruket er avhengig av en stadigeffektivisering av hogst og kjøring. Driftskostnadene i 2005viser en svak økning fra året før. Dette skyldes vesentligstørre tynningsandel. Tilnærmet all avvirking er nå helmekanisert.Utviklingen i de direkte driftskostnadene (kr/m 3 )180170160150Statskogs bidrag til vernRegjeringen og Stortinget har fastlagt at skogvernet i Norgeskal økes, og at arbeidet skal skje etter to hovedlinjer: Frivilligvern og vern av skog på offentlige eiendommer.Arbeidet med vern av skog på Statskogs eiendommerresulterte i 2005 med opprettelse av 30 naturreservater medet samlet produktivt skogareal på cirka 125 km 2 . Reservateneble etablert med utgangspunkt i naturfaglige registreringersom ble gjennomført i 2004. Sluttbehandlingen av seks avde foreslåtte naturreservatene ble utsatt av Miljøverndepartementet.I 2005 ble det startet naturfaglige registreringer på ytterligere1,2 mill. dekar, i hovedsak i Trøndelag og på Helgeland.Skogsdriften i Sør-Norge og Midt-Norge utføres i all hovedsak av SB Skog.(Foto: Torkel Vindegg)1401302001 2002 2003 20042005Vernearbeidet styres av miljøvernmyndighetene, og Statskogsbidrag til arbeidet er fastlagt i en samarbeidsavtale medDirektoratet for naturforvaltning.Årsrapport 200513

STATSKOGS MILJØ- OG KVALITETSPRINSIPPERStatskogs miljø- og kvalitetsprinsipper ble vedtatt av styret i2003 og er grunnlaget for miljø og kvalitetsarbeidet i StatskogSF. Virksomhetens overordnede miljømål er å sikre at biologiskmangfold, verdifullt kulturmiljø og landskap bevares og atfriluftslivets opplevelsesverdier for framtidige generasjonersikres.Statskog skal være en konkurransedyktig leverandør av varerog tjenester innenfor sine kjerneområder. Statskog arbeiderkontinuerlig med forbedring av miljøprestasjoner og avkvaliteten på produkter og tjenester.Miljøstyring av skogbruketDet ble i 2005 ferdigstilt landskapsplaner etter Levende Skogstandardensom dekker ti områder med et samlet produktivtskogareal på cirka en million dekar. Disse planene identifisereri overkant av 1.700 områder hvor skogbruk kan foregå14dersom det tas spesielle hensyn, eller hvor de registrertemiljøhensynene er av slik karakter at det ikke kan foregå noeskogbruk, f.eks. nøkkelbiotoper.Tabellen under viser hvilke hovedgrupper av områder somi 2005 er identifisert, hvor skogbruk kan foregå om det tasspesielle hensyn. Tabellen viser også hvor det ikke er aktueltmed skogbruk.Antall Gjennomsnittligområder størrelse (daa)Ikke aktuelt med skogbrukAdministrativt vern 6 1.630Nøkkel- og restaureringsbiotoper 428 126I formell verneprosess 35 13.335Skogbruk tilpasset hensynet tilKulturminner 524 72Fugler og dyr 262 321Friluftsliv, stier og løypenett m.v. 314Andre forhold 167 701Årsrapport 2005 Utsnitt av landskapsplan med skog- og miljøinformasjon.Landskapsplaner utarbeides etter Levende Skog-standarden,som overordnet styringsverktøy for skogbruksaktiviteteten.Miljø- og utmarksforvaltningStatskogs utmarksforvaltning skal ivareta sikringmangfold og gjenværende villmarksområderdet tilrettelegges for bruk. Statskog har utarbeidetfor friluftsplanlegging som innebærer brukermedvirkningplanprosessen og arealsonering.Statskog Fjelltjenesten har som målsetting å blietter ISO 14001 i løpet av 2006.KvalitetsstyringStatskog har iverksatt et kvalitetsstyringssystemmed forvaltning av Opplysningsvesenets fond sineSystemet er i tråd med kravene som stilles i ISO-9001.av biologisksamtidig somen metodeimiljøsertifisertfor oppdrageteiendommer.HyttefeltutbyggingHyttefeltutbygging representerer en miljøutfordring. Detviktigste miljøspørsmålet er hvor og hvordan det kan byggeshytter. Sentrale og lokale myndigheter styrer arealdisponeringog utbygging gjennom plan- og bygningsloven. Som grunneierforholder Statskog seg til det offentlige planverket, menvil som andre grunneiere være en viktig premissleverandør ibeslutningsprosesser som ligger til grunn for vedtakene etterloven.Som ledd i Statskogs miljø- og kvalitetsstyring er det satti gang et arbeid med å videreutvikle kvalitetssystemet.Systemet støtter prosessen fra ide og planskisse til ferdighyttefelt.Miljø og kontordriftI 2005 innførte Statskog Grønn stat i virksomheten.Virksomhetens belastning på miljøet skal reduseres sombidrag til en mer bærekraftig utvikling. Målet for 2006 er åredusere energi- og papirforbruk, resirkulere avfall og ha øktfokus på bruk av miljøvennlige produkt.

TJENESTESALGStatskogs overordnede mål for tjenestesalget er å være enprofesjonell og konkurransedyktig leverandør av tjenester tilstore oppdragsgivere. Statskogs største kunder er:Landbruks- og matdepartementetStatskog utfører forvaltningstjenester for Landbruks- ogmatdepartementet. Dels er dette lovpålagte oppgaver derStatskog er delegert myndighet etter eget sektorlovverksom fjelloven, statsallmenningsloven og jordsalgsloven iFinnmark. Dels er det ikke-lovpålagte samfunnsoppgaver,som tilrettelegging for friluftsliv og tilsyn med statenseiendommer.Statens naturoppsynStatens naturoppsyn har ansvar for oppsyn rettet mot verneområder,vilt, store rovdyr, dokumentasjon av rovdyrdrepttamrein og bufe, lakseoppsyn, motorferdsel i utmark medmer. I de tre nordligste fylkene utføres disse oppgavene avStatskog Fjelltjenesten. I Sør-Norge utfører Statskog oppsynog skjøtsel langs kysten av Agder-fylkene.Opplysningsvesenets fondStatskog har avtale med Opplysningsvesenets fond (Ovf) omforvaltning av fondets eiendommer og festekontrakter i helelandet. Forvaltningen skal gi Ovf høy avkastning samtidigsom fondets rettigheter som grunneier sikres best mulig.Statskog har iverksatt et kvalitetsstyringssystem for oppdrageti tråd med kravene som stilles i ISO-9001.De beste lysløypene lager man selv. (Foto: Kjartan Trana)ForsvaretStatskog har avtale med Forsvarsbygg om forvaltning avskog, vilt og fisk på Forsvarets eiendommer i hele landet.Forvaltningen skal ivareta militære behov og tilfredsstillegjeldende miljøkrav. Dessuten oppfylle kravet om riktigutnyttelse av ressursene og et tilfredsstillende økonomiskresultat for Forsvaret. Statskog etterlever Levende Skogstandardenfor et bærekraftig skogbruk i tråd med Forsvaretsskjerpelser. Skogsdriften er miljøsertifisert i tråd med kravenei ISO-14001.Statskog Fjelltjenesten selger tjenester tilStatskog, Statens naturoppsyn, Landbruksogmatdepartementet og flere. På bildet tarutmarkskonsulent Carl Norberg prøver frafjellrev-hi. (Foto: Jim T. Kristensen)g

16FORRETNINGSVIRKSOMHETVerdiskaping på fellesskapets areal er en viktig oppgave forStatskog. For å gi best mulig verdiskaping mener Statskogdet er nødvendig å rendyrke forretningsideene og brukespisskompetanse i utviklingsarbeidet. En del av foretaketsaktiviteter er derfor knyttet til forretningsdrift i heleide ellerdeleide aksjeselskap. Mange av satsingene har bidratt til øktverdiskaping og solide resultat på kort og lang sikt.Noen av de mest sentrale selskapene er (eierandeler erbeskrevet i note 8):Terra Eiendomsutvikling ASTerra Eiendomsutvikling er et heleid datterselskap avStatskog. Selskapets kjerneaktivitet er prosjektutvikling medferdig utarbeidet og godkjent reguleringsplan som selskapetssluttprodukt.Terra Eiendomsutvikling har levert betydelige bidrag tilStatskogs resultat de siste årene, men selskapet er for tideni en fase hvor realisering av de neste prosjekter ligger fram itid. På kort sikt er det forventet klart svakere resultater enntidligere år.Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (SB Skog)SB Skog ble stiftet av Statskog SF og Borregaard Skoger ASi 1996. Skogbruk og virkesforsyning er selskapets kjernevirksomhet.SB Skog framstår i dag som en av landets mestprofesjonelle skogsentreprenører, og har redusert avvirkingskostnadenbetydelig siden starten. Det er hovedårsaken tilat Statskog SF fortsatt har betydelige resultatbidrag fraskogsdriften på sine eiendommer.Prevista ASPrevista er landets største planleggings- og rådgivingsselskapinnen skog- og arealplanlegging. Selskapet harhovedkontor i Kongsberg. Selskapet leverer tjenester tilskognæringen, grunneiere og eiendomsbransjen, offentligemyndigheter og internasjonalt bistandsarbeid.Prevista er eid av Viken Skogeierforening, Statskog SF ogHaldenvassdragets Skogeierforening.Årsrapport 2005 Inatur ASNettstedet inatur.no er landets ledende nettsted og salgskanalfor friluftsfolk. Inatur dekker hele landet og selgersmåvilt- og storviltjakt, fiskekort og hytteutleieprodukter.Statskog SF, Norges Fjellstyresamband, Norges jeger- ogfiskerforbund og Norges Skogeierforbund eier selskapet.Inatur Nordic ASInatur Nordic AS er etablert i samarbeid mellom Statskog ogSveaskog i Sverige. Selskapet skal styrke og videreutviklemerkevaren, konseptet og teknologien bak Inatur. InaturNordic skal sørge for kostnadseffektiv drift for de nasjonaleselskapene Inatur AS og Inatur AB, som selger jakt, fiske ogfriluftslivsprodukter via sine nettsteder inatur.no og inatur.se.Bio Varme ASSelskapet prosjekterer, bygger, eier og driver varmesentralermed tilhørende fjernvarmenett i Norge, i egen regi og isamarbeid med andre energiselskaper. Selskapets eiere erEidsiva Energi AS, Nord-Trøndelag E-verk FKF, Hydro TexacoAS, Statskog SF og Agder Energi AS.Miljøkraft Nordland ASMiljøkraft Nordland AS har som formål å bygge ut og drivesmåkraftverk på fallrettigheter på Statskogs grunn i Nordland.Utbygging og drift kan skje i egen regi eller sammen medandre.Selskapet har opsjonsavtaler med Statskog på de fleste ikkeutbygdevassdrag i Nordland der Statskog har fallrett.Selskapet har også opsjon på vassdrag der private grunneierehar fallretten.Miljøkraft Nordland eies av entreprenørselskapet Øijord &Aanes AS og Statskog SF.Røy i naturlige omgivelser.(Foto: Kjartan Trana)

18NÆRINGSUTVIKLINGStatskog er forvalter av fellesskapets grunn i Norge. Denviktigste samfunnsrollen er å sikre og utvikle verdiene somfinnes på eiendommene. I tillegg skal Statskog være bidragsytertil, og tilrettelegger for, regional og lokal næringsutviklingi områder hvor Statskog er stor grunneier.Statskogs aktiviteter kan kategoriseres slik:ForretningsutviklingStorverdiskapingVerdiskapingsrolleverdiskapingsrolleSamfunns- ogforStatskogLitenverdiskapingSamfunnsrolleforStatskogSamfunnsutviklingLiten effekt forStor effekt fordet øvrige samfunn det øvrige samfunnDet vanligste er at Statskogs rolle som verdiskaper på fellesskapetsgrunn gir ringvirkninger og effekt for næringsutviklinggenerelt i lokalsamfunnet (øverst til høyre).En viktig del av Statskogs næringsstrategi er å stimulereandre til å drive forretningsvirksomhet basert på foretaketsressurser. Statskog bidrar derfor også med tilskudd og egenkapitalfor å hjelpe næringsaktører i gang, uten at det harbedriftsøkonomisk effekt for Statskogs egen verdiskaping(nederst til høyre).Årsrapport 2005 Statskogs arbeid med næringsutvikling skjer i tett samarbeidmed private aktører, regionale og lokale myndigheter, og andreinteresseorganisasjoner. I 2005 inngikk Statskog samarbeidsavtalermed Nordland og Troms fylkeskommuner, hvor Statskogbidrar med tre millioner kroner i tilskuddsmidler til hver.Midlene skal brukes til næringsutvikling og administreres avfylkeskommunene i samarbeid med Statskog.INTERNASJONALT INSTITUSJONSSAMARBEIDStatskog har etablert institusjonssamarbeid i Makedonia ogUganda.I Makedonia har ansatte fra Prevista og Statskog bistått medigangsetting av strategisk plan for Public EnterpriseMacedonian Forest (PEMF). Oppdraget går delvis ut på IToginformasjonsarbeid, samt bistand i beslutningsprosessersom skal sikre PEMF lønnsomhet. Arbeidet er finansiert fraUtenriksdepartementet med cirka 1,5 millioner kroner, medmulighet for videreføring i 2006.IT-sjefene Gaster Kiyingo (NFA, Uganda) og Magne Bergslid (Statskog) påekvator underrveis til et av NFAs avdelingskontor i Uganda. (Foto: Ronald Gåsvær)Norge støtter Ugandas skogsektor gjennom et treårigprogram fra 2004 med en ramme på 40 millioner kroner.Institusjonssamarbeidet mellom The National ForestryAuthority (NFA) og Statskog er en del av dette arbeidet.Teknisk bistand fra Statskog og tilknyttede selskaper utgjørcirka sju millioner kroner. I 2005 leverte Statskog tjenester for2,226 millioner kroner innen ulike fagområder.SAMARBEIDSAVTALERStatskog ønsker et godt samarbeid med andre brukere oginteressenter på statens grunn for å nå overordnede mål forforvaltningen.Statskog har samarbeidsavtaler med blant andre:● Direktoratet for naturforvaltning● Den Norske Turistforening● Norske reindriftssamers landsforbund● Norges Fjellstyresamband● Norges jeger- og fiskerforbundKOMPETANSE, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØStatskogs rekrutteringspolitikk vektlegger god kjønns- ogaldersfordeling blant medarbeiderne. Ved utlysing av lederstillingerog høyere fagstillinger, oppfordres kvinner spesielt tilå søke.Alle medarbeidere har i utgangspunktet like muligheter tilvidereutvikling. Lønns- og arbeidsvilkår i Statskog skal ikkefavorisere kjønn, og Statskogs lønnspolitikk har kjønnsnøytralekriterier for lønnsfastsettelse. I sammenliknbarestillinger i Statskog har kvinner og menn lik lønn.Statskog har 59 kvinnelige og 137 mannlige ansatte.Fordelingen mellom mannlige og kvinnelige ansatte har værtstabilt de senere årene. Ved årsskiftet hadde 16 kvinner og13 menn redusert arbeidstid. De vanligste grunnene tilredusert arbeidstid er omsorg for barn/familie, gradert uførepensjonog sesongsvingninger.

Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drives i samsvar medlover og forskrifter. Det foreligger et overordnet internkontrollsystemfor virksomheten samlet, og for de enkelte deler avdriften, hvor ansvarsforhold og rutiner er beskrevet. Det avgisen årlig HMS-rapport med faste sjekkpunkter på om arbeidetdrives som foreskrevet og etter de målsettinger som er satt.Sykefraværet for 2005 var 3,3 prosent. Det er 0,3 prosent merenn året før. Sykefraværet for kvinner var 4,9 prosent ogsykefraværet for menn 2,7 prosent. Sykefraværet utgjorde13.726 timer. Det er registrert to arbeidsulykker som harmedført sykefravær. Ingen arbeidsulykker har medførtalvorlig yrkesskade.Statskog er en inkluderende arbeidslivsbedrift.FORVALTNING AV STATENS GRUNN I FINNMARKI 2005 registrerte Jordsalgskontoret 2.032 nye saker tilbehandling etter jordsalgsloven. I tillegg til enkeltsakene erdet foretatt tildeling blant 3.500 søkere til 35 hyttetomter. Alletomtene er i regulerte hyttefelt.Jordsalgskontoret forvalter 12.314 festekontrakter fordelt på10.371 festere. Med bakgrunn i forvaltningspraksis er festereav boligtomter tilbudt kjøp. I alt er 133 boligtomter solgt i 2005.Arbeidet med driftsplaner for laksevassdragene på statsgrunnble igangsatt i 2004. Den første planen ventes ferdig iløpet av 2006. Det er i 2005 startet arbeid med nye planer iandre laksevassdrag. I alt er det forpaktet bort 50 lakseførendevassdrag.Jordsalgsstyret behandlet 19 saker i 2005. 12 av dem varklagebehandlinger i tilknytning til utvising av lakseplasser isjøen. Styret behandlet en søknad fra en hytteforening omgenerell tillatelse til inngjerding av fritidshytter. Styret ønsketikke å innvilge denne av hensyn til det forestående regimeskifteti Finnmark.Jordssalgsstyret ga innspill til fylkesplanen. I forbindelsemed etablering av Finnmarkseiendommen foretok styret enoppsummering av sakskompleks og problemstillinger somdet nye regimet vil overta.FinnmarkslovenLov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurseri Finnmark fylke (finnmarksloven) ble vedtatt våren 2005.Loven innebærer at hjemmelen til statens umatrikulertegrunn overføres til Finnmarkseiendommen når loven trer ikraft. Samtidig vil Finnmarkseiendommen overta alt ansvarfor de ansatte i Statskog Finnmark, med unntak av de ansattei Fjelltjenesten, som overtas av Statens naturoppsyn. For merinformasjon om loven se www.finnmarksloven.noHøsten 2005 inviterte Kommunal- og regionaldepartementettil et møte med aktuelle departement, Statskog, Sametinget og(Foto: Marek Tachezy)Finnmark fylkeskommune for å drøfte overgangen. Konkreteutfordringer, framdriftsplan, roller og ansvar ble drøftet. BådeStatskogs styre og jordsalgsstyret har signalisert at man skalbidra til en smidig overgang.Kommunal- og regionaldepartementet kom i desember medovergangsbestemmelser som regulerer myndigheten til styreti Finnmarkseiendommen fram til loven trer i kraft. Sametingetog fylkestinget i Finnmark valgte sine representanter tilFinnmarkseiendommens styre i desember 2005. Styret startersitt arbeid 1. januar 2006. De skal i interimperioden tilretteleggefor overgangen som vil skje senere i 2006.Årsrapport 200519

ØkonomiÅrsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, jf.regnskapslovens § 3-3. Det bekreftes at disse forutsetningerer til stede. Konsernet er solid, og har store faste inntekter.Driftsresultatet i 2005 er imidlertid i stor grad avhengig avgevinster fra eiendomssalg.HovedtallStatskog har følgende hovedtall for inntekter,resultat og balanse i 2005:Tall i 1.000 kr Konsern Statskog SFBrutto inntekter 237.790 231.308Driftsresultat 25.540 24.119Ordinært resultat før skatt 34.644 33.692Årets resultat 26.301 26.301Totalkapital 338.631 345.380Egenkapital 258.317 258.317Egenkapital % 76 % 75 %InntekterStatskogs inntekter omfatter følgende områder (mill. kr):Område Innhold 2005 2004Friluftsliv Jakt, fiske og hytteutleie 30 29Eiendom Festetomter, fallrettigheter, grus, 69 72gevinster av eiendomssalgog feltutbyggingSkog Skogsdrift 57 57Tjenestesalg Landbruks- og matdepartementet, 66 57Statens naturoppsyn,Opplysningsvesenets fond,statsallmenningene, andreAnnet Diverse inntekter 9 7Total 231 222(Foto: Marek Tachezy)

Områdene har i prosent hatt følgende fordeling av inntektene:Tjenestesalg29 %Skog25 %Annet4 %Friluftsliv13 %Eiendom29 %DriftsresultatDriftsresultatet i konsernet har de siste fem år hatt følgendefordeling mellom mor- og datterselskap:Tall i mill. kr. 2005 2004 2003 2002 2001Statskog SF 24,1 26,9 21,5 15,3 17,6Datterselskap 1,4 -0,9 -1,3 17,7 20,2Konsern 25,5 25,8 20,2 33,0 37,8FinansNetto finansposter viser et resultat på kr. 9,6 mill.Statskog har lav risikoprofil i finansforvaltningen. Målsettingener å oppnå en jevn og tilfredsstillende avkastning.Finansporteføljen har gitt en avkastning på kr. 9,1 mill i 2005.Finansporteføljen er i stor grad bygd opp gjennom realiseringav arealsalg.EgenkapitalStatskog SF har en bokført egenkapital ved utgangen av2005 på kr. 258 mill.Statskog har en sunn langsiktig finansiering av eiendeleneder egenkapitalen dekker 75 % (Egenkapitalprosent). Egenkapitalener i hovedsak bundet opp i anleggsmidler ogfordringer. Lav gjeldsgrad og høy egenkapitalandel hengersammen med at investeringsbehovet ved drift av eiendommenehar vært lavt.Fordeling av verdiskapingenVerdiskapingen i Statskog SF fordeler seg slik i 2005:OmrådeMill. kr.Lønn og sosiale ytelser til ansatte 73,6Eiere, utbytte (inkl. ekstraord. utbytte for 2004) 9,5Skatter og avgifter 13,6Samfunnet for øvrig (tilskudd til næringsutvikling) 10,3Tilbakeholdt i konsernet 16,8I prosent er verdiskapingen i selskapet slik:Skatter ogavgifter 11 %Eiere 8 %Samfunnetfor øvrig8 %Tilbakeholdt14 %Ansatte59 %Statskog SF har de siste årene hatt relativt stabile inntekterfra eiendom, skog og friluftsliv. Inntektene fra eiendom er omlag tre millioner kroner lavere i 2005 enn foregående år, noesom skyldes lavere gevinster fra eiendomssalg. Inntektenefra tjenestesalg økte med seks millioner kroner i 2005 i forholdtil året før. Det skyldes økt omfang spesielt innenfor eiendomstjenester.Drift i datterselskap gjelder i all vesentlighet TerraEiendomsutvikling AS. Selskapet bidro til betydelig resultat i2001 og 2002 gjennom prosjektering, utvikling og salg avutbyggingsretter. Siden 2003 har selskapets portefølje beståttav få prosjekt som kan realiseres på kort sikt. Selskapet er fortiden i en fase hvor de økonomiske resultat er klart svakereenn tidligere år.LikviditetStatskog har god likviditet til dekning av løpende drift.Regnskapsmessig utgjør likviditetsbeholdningen en storandel selskapets eiendeler. Dette har mest å gjøre med atverdien av eiendommene i selskapets balanse har svært lavverdi. Statskog har grunnbokshjemmel for om lag 1/3 avNorges areal. I forhold til markedsverdien av eiendommeneutgjør likviditetsbeholdningen svært lite. Selskapet erfarer atlikviditetsreservens størrelse gir lite handlingsrom når foretaketskal operere som kjøper i markedet.Anvendelse av årets overskuddStyret foreslår overfor Foretaksmøtet følgende disponering avårets resultat i Statskog SF:Tall i 1.000 kronerAvsetning til fond for vurderingsforskjeller *) -854Utbytte 7.300Annen egenkapital 19.855Totalt disponert 26.301*) Avsetningen består av resultatandeler fra datterselskap, tilknyttede selskaperog felles kontrollerte virksomheter (se note 8)Årsrapport 200521

Vegen videreStatskog er et virkemiddel for å oppfylle overordnede,nasjonale mål for forvaltning, utvikling og drift av statligeskog- og utmarksarealer til beste for allmennheten.Våren 2005 ble Finnmarksloven vedtatt. Styret er tilfreds medat det nå settes punktum etter mange års arbeid medFinnmarksloven.Opprettelsen av Finnmarkseiendommen innebærer at statenseiendommer i Finnmark og Statskogs ansatte i Finnmarkvil bli overdratt til Finnmarkseiendommen i løpet av 2006.Ansatte i Fjelltjenesten i Finnmark blir overført til Statensnaturoppsyn. Styret har vært opptatt av, og vil fortsatt bidratil at overgangen til nytt forvaltningsregime skal skje på enryddig og smidig måte.Bortfallet av Finnmark får konsekvenser for Statskogs øvrigeorganisasjon. Styret har satt i gang en omfattende omstillingsprosess.Som en del av arbeidet skal Statskogs strategirulleres. Styrets grunnholdning er at alle ansatte involveres iomstillingsarbeidet. Styret ser fram til et åpent og tillitsfulltsamarbeid med de ansatte og deres organisasjoner gjennomhele omstillingsprosessen.Det overordnede målet for styret er at Statskog skal være enrobust og profesjonell organisasjon som skaper verdier påfellesskapets eiendommer. Det gjøres blant annet gjennom åbevare Statskogs fagkompetanse, øke spisskompetansen ogvidereutvikle gode støttesystemer for Statskogs arbeid.Hvordan Statskog løser sine samfunnsoppgaver er avhengigav det økonomiske resultatet. Styret vil hevde at statensresultatkrav og utbyttepolitikk bør tilpasses de utfordringeneStatskog til enhver tid står overfor. I den forbindelse er detviktig for å sikre at Statskog framstår som en langsiktig ogforutsigbar samarbeidspartner.Økonomisk handlingsrom skapes gjennom rasjonell driftog utvikling av eiendommer, og gjennom profesjonelt oglønnsomt tjenestesalg. Styret har som ambisjon at Statskogskal øke satsingen på nærings- og samfunnsutvikling idistriktene. Satsingen skal tydeliggjøres i områder hvorStatskog er stor grunneier. Et konkret resultat av strategien erblant annet partnerskapsavtalene mellom Statskog og Tromsog Nordland fylkeskommuner. Gjennom avtalene skalStatskog bidra med tre millioner kroner til næringsutvikling ihvert av fylkene de neste tre årene.Styret i Statskog er positiv til at Statskogs arealer stilles tildisposisjon for å oppnå nasjonale mål for skogvern. I 2005ble det vedtatt barskogvern for 30 områder på Statskogs grunn.Totalt ble det vernet 405 km 2 , hvorav 125 km 2 er produktivskog. Arbeidet med ytterligere kartlegging av verneverdigeskogarealer i Midt-Norge og i Nordland pågår.I Norge er det en betydelig satsing på utmarksbasertnæringsvirksomhet på privat grunn. Et viktig bidrag til at enslik satsing skal lykkes, er at det i tillegg sikres et bredt ogvariert friluftslivstilbud gjennom det nasjonale eierskapet. Desenere årene har friluftsliv vært et satsingsområde i Statskog.I 2005 var Statskog hovedsamarbeidspartner for FriluftslivetsÅr. Styret vil fortsatt satse på friluftsliv, gjennom å tilretteleggefellesskapets areal for allmennheten.I 2004 tok Statskogs eier initiativ til økt satsing på energi,først og fremst innen småskala vannkraft. Statskog har gåttinn i konkrete prosjekt sammen med energiselskap i hovedsaki Nordland og Midt-Norge. De første prosjektene harbyggestart i 2006. Styret vil fortsatt arbeide for videre satsinginnen dette området.Salget av eiendommen Vestre Vollene på Hardangerviddaskapte store overskrifter i 2005. Statskog var en ønsketkjøper av mange. Eiendommen ble solgt til en privat aktør.Statskog nådde ikke opp i anbudsrunden, men styret ønskeren dialog med sin eier om i hvilken grad Statskog skal væreet redskap for å overta denne type eiendommer.Styret er opptatt av og følger med på det pågående arbeideti Samerettsutvalg 2. Utvalget har blant annet som mandat åforeslå framtidige forvaltningsordninger for statens grunn isamiske bruksområder i Troms, Nordland, Trøndelags-fylkeneog Hedmark. Styret mener at nasjonalt eierskap fortsatt måvære et viktig virkemiddel for å nå politiske mål både når detgjelder allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftslivog i forhold til verdiskaping og næringsutvikling.Styret legger vekt på likestillingsarbeidet i Statskog. Det er etmål å øke kvinneandelen på alle nivå i organisasjonen.Styret takker de ansatte for innsatsen i 2005. En spesiell takkrettes til Statskogs folk i Finnmark. Med stor tilfredshet kan vi slåfast at de ansatte i Finnmark har opprettholdt en profesjonellforvaltning i Finnmark, til tross for flere år med politisk debatthvor mange ansatte har følt usikkerhet for framtida.I løpet av 2006 vil Finnmarkseiendommen bli ny arbeidsgiverfor våre medarbeidere i Finnmark. Styret er stolt av denprofesjonalitet, kompetansen og solide erfaringen Statskogsansatte bringer med seg inn i det nye forvaltningsregime.Namsos, 7. mars 2006Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder)Harald EllefsenHelene Falch Fladmark (nestleder)Knut RøstOlaf Landsverk22 Årsrapport 2005Trond LogeKari GrønmoKarin SøraunetØistein Aagesen(adm. dir.)

Styret i Statskog. Foran fra venstre: Trond Loge, Olaf Landsverk, Kirsti Kolle Grøndahl, Øistein Aagesen og Helene Falch Fladmark. Bak fra venstre: Harald Ellefsen, Karin Søraunet, Knut Røst og Kari Grønmo. (Foto: Bjørnar Johansen, Alta)

En av naturens egne skulpturer,fra Mannfjordbotn i Tysfjord.(Foto: Arild Bondestad)Resultatregnskap1.1.–31.12.05 (Beløp i 1.000 kroner)KonsernStatskog SF2004 2005 Noter 2005 2004224.481 237.790 BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 1, 2 231.308 221.69654.242 52.939 Innkjøpte produksjonskostnader 4 49.388 51.78074.498 81.000 Lønn og andre personalkostnader 3, 5 79.839 73.44866.124 74.598 Andre driftskostnader 74.246 65.7963.816 3.714 Ordinære avskrivninger 6 3.714 3.816198.680 212.250 SUM DRIFTSKOSTNADER 207.188 194.84125.800 25.540 DRIFTSRESULTAT 24.119 26.855Resultatandel datter-2.413 -2.021 og tilknyttede selskaper 8 423 2.4431.709 2.339 Renteinntekter 562 7625.071 9.072 Verdiendring av markedsbaserte fin.oml. 9.072 5.071-220 -129 Nedskriving av finansielle anleggsmidler -127 -220-152 -157 Andre finanskostnader -358 -3068.822 9.105 NETTO FINANSPOSTER 9.572 7.75134.623 34.644 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT 33.692 34.6067.470 8.343 Skattekostnad 10 7.391 7.45427.152 26.301 ORDINÆRT RESULTAT 26.301 27.15215.495 Ekstraord. kostnad vedr. gruvesikring 15.495-4.339 Skatt på ekstraordinær kostnad -4.33915.996 26.301 ÅRETS RESULTAT 26.301 15.996Overføringer og disponering av resultat:Utbytte 14 7.300 6.300Fond for vurderingsforskjeller 14 -854 2.440Annen egenkapital 14 19.855 7.256Sum disponert 26.301 15.996Ekstraord. utbytte 2004 utbetalt 2005 14 2.200

BalansePR. 31.12.05 (Beløp i 1.000 kroner)KonsernStatskog SFKonsernStatskog SF2004 2005 EIENDELER Noter 2005 2004ANLEGGSMIDLER11.298 11.298 Fallrettigheter 6 11.298 11.298252 Utsatt skattefordel 1011.550 11.298 Sum immaterielle eiendeler 11.298 11.29870.568 71.853 Skogeiendommer og tomter 6 71.853 70.56811.556 12.013 Bygninger 6 12.013 11.5566.025 6.972 Maskiner, inventar og kunst 6 6.972 6.02588.149 90.838 Sum varige driftsmidler 90.838 88.149Aksjer i datterselskaper/10.924 14.760 tilknyttede selskaper 8 51.942 45.6619.964 9.699 Aksjer og andeler 13 9.699 9.9642.583 1.035 Langsiktige fordringer 5 2.58323.471 25.495 Sum finansielle anleggsmidler 61.647 58.208123.171 127.633 Sum anleggsmidler 163.785 157.656OMLØPSMIDLER8.710 14.740 Varebeholdning 12 13.734 5.76638.759 49.162 Kundefordringer 7 26.133 15.688Fordring konsernselskap 5.041 15.75421.928 22.938 Andre kortsiktige fordringer 22.916 21.90160.688 72.100 Sum fordringer 54.089 53.34364.628 89.103 Likviditetsplasseringer 9 89.103 64.62848.198 35.054 Kontanter og bankinnskudd 11 24.670 32.317Sum kontanter, bankinnskudd112.826 124.157 og likviditetsplasseringer 113.773 96.945182.224 210.998 Sum omløpsmidler 181.595 156.055305.396 338.631 SUM EIENDELER 345.380 313.7112004 2005 GJELD OG EGENKAPITAL Noter 2005 2004EGENKAPITAL88.500 88.500 Innskuddskapital 14 88.500 88.50022.500 22.500 Overkursfond 14 22.500 22.500111.000 111.000 Sum innskutt egenkapital 111.000 111.000Fond for vurderingsforskjeller 14 14.275 15.129130.516 147.317 Annen egenkapital 14 133.042 115.387130.516 147.317 Sum opptjent egenkapital 147.317 130.516241.516 258.317 Sum egenkapital 258.317 241.516LANGSIKTIG GJELD3.034 Utsatt skatt 10 3.030 3915.218 4.547 Netto pensjonsforpliktelser 5 4.585 5.243Annen langsiktig gjeld5.218 7.581 Sum langsiktig gjeld 7.615 5.634KORTSIKTIG GJELD8.610 15.328 Leverandørgjeld 15.301 8.586Kortsiktig gjeld til konsernselskap 7.863 8.5691.559 5.073 Betalbar skatt 10 4.768 1.50520.337 18.649 Skyldig offentlige avgifter, feriepenger m.v. 18.504 20.1426.300 7.300 Utbytte 7.300 6.30021.855 26.382 Annen kortsiktig gjeld 25.711 21.46058.662 72.733 Sum kortsiktig gjeld 79.447 66.560305.396 338.631 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 345.380 313.711Namsos, 7. mars 2006Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder)Harald EllefsenTrond LogeKarin SøraunetHelene Falch Fladmark (nestleder)Knut Røst Olaf LandsverkKari GrønmoØistein Aagesen (adm. dir.)Årsrapport 200525

Kontantstrømoppstilling(Beløp i 1.000 kroner)KonsernStatskog SF2004 2005 2005 2004Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter19.128 34.644 Resultat før skatt 33.692 19.111-4.130 -1.559 Årets betalte skatter -1.505 -4.1143.816 3.714 Årets ordinære avskrivninger 3.714 3.816-125 -5 Gevinst/tap aksjer og andeler -5 -125-9.693 -1.191 Gevinst/tap salg av anleggsmidler -1.191 -9.693Verdiendring markedsbaserte-5.076 -9.474 finansielle omløpsmidler -9.474 -5.076Ikke utbetalt resultatandel-2.410 2.021 datter- og tilknyttede selskaper -423 -2.4407.279 -6.031 Endring i varebeholdning -7.967 2.7854.651 -11.413 Endring i fordringer -746 -1.9548.604 9.557 Endring i andre tidsavgrensningsposter 8.624 13.15822.044 20.264 Netto likviditetsendring fra virksomheten 24.719 15.468Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter-2.972 -6.528 Investeringer i varige driftsmidler -6.528 -2.97210.112 1.311 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 1.311 10.112-14.196 -22.472 Investeringer i verdipapirer -22.472 -14.1967.656 Salg av verdipapirer (salgssum) 7.656-1.175 2.781 Endring i andre langsiktige investeringer 3.823 -1.185-575 -24.908 Netto likviditetsendring fra investeringer -23.866 -585Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter-9.500 -8.500 Betalt utbytte -8.500 -9.500-9.500 -8.500 Netto likviditetsendring fra finansiering -8.500 -9.50011.970 -13.144 Netto endring i likvider i året -7.647 5.38436.228 48.198 Likviditetsbeholdning 1.1. 32.317 26.93348.198 35.054 Likviditetsbeholdning 31.12. 24.670 32.317(Foto: Kjartan Trana)26Årsrapport 2005

RegnskapsprinsipperSELSKAPSPRESENTASJONStatskog SF ble etablert 1.1.1993 som en videreføring av dettidligere Direktoratet for Statens Skoger (DSS). Statskog SFsin virksomhet består av å forvalte og utvikle verdier påstatens grunn. I statsallmenningene forvaltes statens grunn imedhold av fjelloven og statsallmenningsloven. I Finnmarkforvaltes statens grunn i medhold av Lov om statensumatrikulerte grunn. Foretaket forvalter også eiendommer påvegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikkedisponeres fullt av Statskog SF, er holdt utenfor balansen.Konsernregnskapet inkludererfølgende heleide datterselskap● Terra Eiendomsutvikling AS● Statskog Naturstein ASRegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovensregnskapskapittel og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarderog anbefalinger til god regnskapsskikk.Kriterier for inntektsføringAktivitet på egen grunn klassifiseres som ordinær driftsinntektog inntektsføres på leveringstidspunktet eller når dener opptjent. Honorar for aktivitet som drives for andre offentligeetater, føres brutto som ordinær driftsinntekt. Kostnaderrelatert til disse aktivitetene fremkommer under ordinæredriftskostnader. Ved salg med lang kredittid og rente lavereenn markedsrenten, foretas neddiskontering av salgssum ogfordring med basis i renten på treårige statsobligasjoner.EiendelerEiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer medforfall senere enn ett år fra regnskapsårets slutt, klassifiseressom anleggsmidler. Fordringer som knyttes til varekretsløpetklassifiseres som omløpsmidler selv om de forfaller mer ennett år etter regnskapsåret. Øvrige eiendeler klassifiseres somomløpsmidler.OmløpsmidlerKortsiktige plasseringer omfatter verdipapirer og fondsandelerstyrt som en handelsportefølje og vurderes til gjeldendemarkedsverdi på avslutningstidspunktet. Verdiendringer avplasseringene resultatføres på egen linje i resultatregnskapet.Fordringer fastsettes til pålydende med fradrag for forventettap. Beholdning av tømmer verdsettes til laveste av tilvirkningskostog forventet salgspris. Tilvirkningskost omfatter direktelønn og direkte kostnader relatert til tømmerdriften. Øvrigebeholdninger verdsettes til anskaffelseskost med fradrag forukurans.AnleggsmidlerVarige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost for statsforetaketog avskrives lineært med utgangspunkt i forventetøkonomisk levetid. Aksjer klassifiseres som anleggsmidlerdersom investeringene anses å være av langsiktig art.Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollertevirksomheter hvor Statskog eier eller kontrollererfra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydeliginnflytelse samt langsiktig eierinteresser, er behandlet etteregenkapitalmetoden.Andre langsiktige aksjer er vurdert til kostpris. I de tilfelleneden virkelige verdi er lavere enn kostprisen og dette ikke erforbigående, er det foretatt nedskrivning.SkatterSkattekostnaden i resultatregnskapet inkluderer betalbareskatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel erberegnet med 28 prosent ut fra midlertidige forskjeller mellomregnskapsmessige og skattemessige balanseverdier samtframførbare underskudd og effekt av gjennomsnittsligning forskogbruket som eksisterer på balansedagen.Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjellersom reverserer eller kan reverseres i samme periode erutlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad deter sannsynlig at denne kan bli nyttegjort.PensjonerPensjonsforpliktelser (direkte finansierte og fondsbaserteytelser) er beregnet etter lineær opptjening til nåverdien av deframtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen.Framtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkti forventet lønn på pensjonstidspunktet. Pensjonsmidleneer vurdert til markedsverdi. Netto pensjonskostnad(brutto pensjonskostnad – estimert avkastning på pensjonsmidlene)inngår i posten lønn og andre personalkostnader.Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodenspensjonsopptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelsenog resultatført virkning av estimatendringer. I balansen visesnetto pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld.Selskapets tilskuddsplaner er behandlet i henhold til NRS– standard for pensjonskostnader og årets pensjonspremie tildenne typen ordning, er kostnadsført som lønn og personalkostnader.Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanerfordeles over antatt gjenværende opptjeningstid.Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldesendringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer),fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværendeopptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser ogpensjonsmidler.KonsolideringsprinsipperI konsernet inngår kun selskap hvor Statskog SF eier ogkontrollerer 50 prosent eller mer av aksjekapitalen. Datterselskapeneer konsolidert etter oppkjøpsmetoden hvor merverdierut over identifiserbare eiendeler er klassifisert somgoodwill og avskrives over beregnet levetid. I konsernregnskapeter det foretatt eliminering av interne transaksjoner oginterne mellomværende.Felleskontrollerte virksomheter hvor Statskog sammen meden eller flere parter har felles kontroll, samtidig som ingenav deltakerne alene har bestemmende innflytelse overvirksomheten, er medtatt i konsernregnskapet i henhold tilegenkapitalmetoden.Årsrapport 200527

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET STATSKOG SF MED KONSERN(Beløp i 1.000 kroner)Note 1 – Virksomhetsområder og driftsinntekterDriftsinntektene i konsernet kan deles inn i følgende virksomhetsområder:Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Jakt, fiske og friluftsliv 29.934 28.710 29.934 28.710Eiendomsdrift 69.271 72.025 69.271 72.025Skogbruk 57.077 56.512 57.077 56.512Tjenestesalg 66.198 57.460 72.680 60.245Annet 8.828 6.987 8.828 6.987Totalt 231.308 221.696 237.790 224.481Note 2 – Offentlige tilskuddMorselskap og konsernInkludert i brutto driftsinntekter er offentlige tilskudd til driften med følgende beløp:Statskog SFKonsern2 2005 2004 2005 2004Ordinære statstilskudd til skogkultur og veger 2.352 2.193 2.352 2.193Andre offentlige tilskudd 71 482 71 482Totale inntektsførte tilskudd og statsbidrag 2.423 2.675 2.423 2.675Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Adm. dir. – Statskog SF – Lønn 823 810 823 810Adm. dir. – Statskog SF – Pensjon 147 135 147 135Styre Statskog SF 519 449 519 449Avtalt revisjonshonorar 163 169 177 197Revisor, bistand eks. mva. 205 56 211 82Sum 1.857 1.619 1.877 1.673Note 4 – Skogkultur/veger og skogavgiftsfondStatskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Kostnader til skogkultur og veger 13.447 10.713 13.447 10.713- Mottatt statsbidrag 2.265 2.193 2.265 2.193Netto kostnader skogkultur/veger 11.182 8.520 11.182 8.520SkogavgiftsfondSkogavgiftsfond pr. 1.1. 16 16Mottatt tilskudd/avsatt skogavgiftsfond 11.232 8.504 11.232 8.504Benyttet av skogavgiftsfond -11.182 -8.520 -11.182 -8.520Skogavgiftsfond pr. 31.12. 50 50Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressursregistreringav skogkultur og veger. Bruken av midlene er nærmere definert i “Forskrift om bruk m.v. av skogavgift”.Statskog SF forvalter selv midlene gjennom retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet.Note 3 – Lønnskostnader og ytelser til revisor, styret og adm. dir.Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Antall ansatte 196 186 197 187Utgiftsførte lønns- og personalkostnader fordeler seg slik:Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Lønn 64.536 60.990 65.284 61.717Arbeidsgiveravgift 6.243 5.170 6.397 5.307Pensjonsutgifter 7.261 5.543 7.508 5.719Annen godtgjørelse 989 1.152 1.001 1.152Annen personalkostnad 810 593 810 603Sum 79.839 73.448 81.000 74.498Note 5 – PensjonsforpliktelserStatskog har avtale om ordinær kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS for hoveddelen avsine ansatte. Pensjonsordningen dekker alders-, uføre, ektefelle- og barnepensjon og omfatter 186 ansatte imorselskapet og totalt 197 ansatte i konsernet. Pensjonsytelsene samordnes med Folketrygdens ytelser.I tillegg har selskapet AFP-ordning (avtalefestet pensjon) gjennom NAVO og en tilleggsordning for to grupperansatte som supplerer ytelsene i selskapets hovedordning.Premiefastsettelsen og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarmessige prinsipper og forutsetninger.Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn i beregningen:2 2005 2004Diskonteringsrente 5 % 6 %Lønnsregulering 3 % 3 %G-regulering 3 % 3 %Pensjonsregulering 3 % 3 %Forventet avkastning 6 % 7 %Forventet uttak AFP 40 % 40 %28Årsrapport 2005

Sammensetning av pensjonskostnad:Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Nåverdi av årets pensjonsopptjening 5.647 4.909 5.784 5.005Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 2.662 2.450 2.708 2.483Avkastning på pensjonsmidler -2.029 -2.007 -2.066 -2.039Arbeidsgiveravgift 704 353 721 359Resultatført estimatendringer og avvik 951 338 977 346Periodens netto pensjonskostnad 7.935 6.043 8.124 6.154Beregnede pensjonsforpliktelser pr. 31.12. 60.847 47.744 61.947 48.419Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr. 31.12. -38.238 -34.383 -38.982 -34.925Arbeidsgiveravgift 508 418 512 417Ikke resultatført virkning av estimatavvik -18.532 -8.536 -18.930 -8.693Netto pensjonsforpliktelser 4.585 5.243 4.547 5.218Note 6 – Immaterielle eiendeler og varige driftsmidlerStatskog SF og konsernMaskinerSkogByggInventarTomterFallretter Kunst TotalAnskaffelseskost 01.01. 26.777 17.074 70.568 11.298 225 125.942Tilgang 4.109 1.133 1.285 6.527Avgang 2.345 2.345Akkumulerte avskrivninger 21.795 6.194 27.989Bokført verdi pr 31.12. 6.746 12.013 71.853 11.298 225 102.136Årets ordinære avskrivninger 3.037 677 3.714Avskrivningssatser 15–33 % 3–5 %Statskog SF har inngått langsiktige leieavtaler for ulike bygg og kontorlokaler. I tilknytning til disse kontrakteneer det i 2005 kostnadsført kr. 7.661 mill. i leiekostnader. Tilsvarende tall for foregående regnskapsår varkr. 6.850 mill.Note 7 – KundefordringerStatskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Kundefordringer med forfall innen 1 år 26.133 15.688 34.252 19.668Fordringer med forfallutover 1 år etter balansedagen 14.910 19.091Sum kundefordringer 26.133 15.688 49.162 38.759Note 8 – Selskaper behandlet etter egenkapitalmetodenMorselskapDatterselskapEierandelHistoriskkostprisBokførtBokført Fond forAndel Egenkap.verdiverdi vurderingResultat Overf.1.1. 31.12. forskj.Terra Eiendomsutvikling AS 100 % 8.000 25.994 2.312 28.306 17.856Statskog Naturstein AS 100 % 7.500 8.743 132 8.875 -3.471Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterLjørdalen utmarkslag ANS 89 % 27 429 308 -277 460 433Statskog-Borregaard Skogsdrift AS 50 % 1.000 4.608 -697 -1.000 2.911 1.911Inatur Nordic AS 50 % 2.500 -102 2.500 2.398 -102Miljøkraft Nordland AS 40 % 1.600 400 -158 1.200 1.442 -158Vaset Utbyggingsselskap AS 35 % 650 3.091 -3 3.089 2.439Prevista AS 35 % 4.050 3.419 -401 3.018 -1.032SMA Nordland AS 34 % 1.702 1.581 -1.241 340 -1.362Grane Bedriftsservice AS 26 % 35 35 698 733 698Inatur AS 25 % 3.052 -2.525 -423 3.000 52 -3.000Namdal Næringshage AS 23 % 255 321 -2 319 64Sum 30.371 46.096 423 5.423 51.942 14.275KonsernTilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterLjørdalen utmarkslag ANS 89 % 27 429 308 -277 460 433Statskog-Borregaard Skogsdrift AS 50 % 1.000 4.608 -697 -1.000 2.911 1.911Inatur Nordic AS 50 % 2.500 -102 2.500 2.398 -102Miljøkraft Nordland AS 40 % 1.600 400 -158 1.200 1.442 -158Vaset Utbyggingsselskap AS 35 % 650 3.091 -3 3.089 2.439Prevista AS 35 % 4.050 3.419 -401 3.018 -1.032Grane Bedriftsservice AS 35 % 35 35 698 733 698SMA Nordland AS 34 % 1.702 1.581 -1.241 340 -1.362Inatur AS 25 % 3.052 -2.525 -423 3.000 52 -3.000Namdal Næringshage AS 23 % 255 321 -2 319 64Sum 14.871 11.359 -2.021 5.423 14.760 -110Note 9 – Kortsiktige likviditetsplasseringerStatskog SF har plassert overskuddslikviditet i aksjer, aksjefond og rentefond.Plasseringene omfatter følgende investeringer og er vurdert til markedspris.Statskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Norske aksjer og aksjefond 12.053 17.248 12.053 17.248Internasjonale aksjer og aksjefond 21.743 21.743Alt. investeringer 17.010 15.865 17.010 15.865Rentefond 28.203 31.515 28.203 31.515Eiendom 10.019 10.019Annet 75 1 75Sum plasseringer 89.103 64.628 89.103 64.628Anskaffelseskost 82.355 60.054 82.355 60.054Årsrapport 200529

Note 10 – Skatter Statskog SF Konsern2005 2004 2005 2004Ordinært resultat før skattekostnad 33.692 34.606 34.646 34.623Permanente forskjeller -2.405 -5.316 -2.401 -5.308Resultatandel datter- og tilknyttede selskaper -4.836 -2.440 -2.392 -2.410Endring i midlertidige forskjeller -9.424 -4.280 -11.736 -5.837Skattepliktig resultat 17.027 22.570 18.117 21.068Betalbar skatt 28 % 4.768 6.320 5.073 5.898SkattekostnadBetalbar skatt 4.768 6.320 5.073 5.898Justert avsatt tidligere år -16 -63 -16 -63Endring utsatt skatt 2.639 1.198 3.286 1.634Sum skattekostnad ordinær 7.391 7.454 8.343 7.470Skattekostnad ekstraordinær -4.339 -4.339Sum skattekostnad 7.391 3.115 8.343 3.131Betalbar skattSkatt på årets skattepliktige resultat 4.768 6.320 5.073 5.899Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag -477Betalbar skatt ordinært resultat 4.768 5.843 5.073 5.899Skatt på ekstraordinær kostnad -4.339 -4.339Betalbar skatt 4.768 1.505 5.073 1.559Utsatt skattForskjeller mellom finansregnskap og skatteregnskapet danner grunnlaget for beregningen av utsatt skatt ibalansen. Utsatt skatt er beregnet slik:Midlertidige forskjellerUtestående fordringer -237 -6.107 -221 -6.107Varebeholdning -326 -2.680Pensjoner -4.585 -5.243 -4.547 -5.218Driftsmidler -8.703 -9.016 -8.005 -8.143Gevinst og tapskonto 7.137 8.922 6.726 8.409Urealisert gevinst aksjer utenfor fritaksmodellen 2.692 2.692Skogavgiftsfond 50 50Gjennomsnittsligning skog 14.464 12.839 14.464 12.839Sum midlertidige forskjeller 10.818 1.395 10.833 -90028 % utsatt skatt 3.030 391 3.034 -252Avvik skattekostnad28 % beregnet skatt av resultat førskatt inkludert ekstraordinære kostnader 9.434 5.351 9.701 5.356Skattekostnad i resultatregnskapet 7.391 3.115 8.343 3.131Avvik 2.043 2.236 1.358 2.225Forklares med28 % av permanente forskjeller -673 -1.488 -672 -1.486Resultatandel datterselskaper/tilknyttede selskaper -1.354 -683 -670 -676Justering tidligere år -16 -63 -16 -63Netto avvik 0 0 0 0Note 11 – BankinnskuddStatskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Bundne midler skattetrekk 5.244 5.124 5.318 5.162Skogavgiftsfond 50 50Øvrige bankinnskudd og kontanter 19.376 27.193 29.686 43.036Sum 24.670 32.317 35.054 48.198Note 12 – VarebeholdningerStatskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Beholdninger av tømmer 766 550 766 550Øvrige beholdninger 12.968 5.216 13.974 8.160Sum 13.734 5.766 14.740 8.710Note 13 – Aksjer og andelerStatskog SF og konsernAksje- Eier- BokførtKostpriskapital andelverdiBio Varme AS 62.123 13,7 % 8.794 6.706Norske Moseprodukter AS 5.700 15,0 % 1.500 1.500Innlandet Energipellets AS 294 9,5 % 606 606Namdal Investor AS 1.500 16,0 % 500 500Ål Trelast AS 737 6,7 % 150 150Sisoflor AS 4.420 1,4 % 64 64Arctic Rein og Vilt AS 295 8,6 % 237 47Polaris Kildevann AS 400 19,9 % 105 35Snåsa Vekst AS 755 6,6 % 60 30Gaustadtoppen Utmarkslag BA 213 12,0 % 25 26Namsos Næringsselskap AS 114 17,6 % 22 22Skogbrukets Kurssenter AL 39.112 8 8Norwegian Forestry Group 150 3,3 % 4 5Nye Pels-Berederiet AS 1.300 7,7 % 100 0Skandinavisk Rovviltsenter AS 100 40,0 % 200 0Skuggsjå AS 1.125 17,3 % 203 0Halti Næringshage AS 300 10,0 % 31 0Aksjer eid av Statskog SF 12.075 9.69930Årsrapport 2005

Note 14 – EgenkapitalMorselskapFond forSelskaps- Overkurs-Annenkapital fond vurderings- forskjelleregenkap.SumREVISJONSBERETNINGEgenkapital pr. 1.1.05 88.500 22.500 15.129 115.387 241.516Årets resultat -854 27.155 26.301Ekstraordinært utbytte 2004 -2.200 -2.200Avsatt utbytte -7.300 -7.300Egenkapital pr. 31.12.05 88.500 22.500 14.275 133.042 258.317KonsernEgenkapital pr. 1.1.05 241.516Årets resultat 26.301Ekstraordinært utbytte 2004 -2.200Avsatt utbytte på årets resultat -7.300Egenkapital pr. 31.12.05 258.317Note 15 – Pantstillelser, garantiansvarGarantiansvarStatskog SFKonsern2005 2004 2005 2004Ansatte 479 479Dombås Fjelleiendom AS 656 736 656 736Sum garantiansvar 656 1.215 656 1.215Årsrapport 200531

Samfunnsregnskap(Beløp i 1.000 kroner)KonsernStatskog SF2004 2005 VERDISKAPING 2005 2004224.481 237.790 Totale driftsinntekter 231.308 221.696-131.665 -117.221 Innkjøpte drifts- og administrasjonskostn. -113.321 -128.87692.816 120.569 BRUTTO VERDISKAPING 117.987 92.820-3.816 -3.714 Ordinære avskrivninger -3.714 -3.81689.000 116.855 NETTO VERDISKAPING 114.273 89.0048.822 9.105 Finansinntekter og resultandeler 9.572 7.75197.822 125.959 VERDIER TIL FORDELING 123.845 96.754Statskog, NJFF ogSølvkroken har delt ut merenn 100.000 fiskestengertil skolebarn. I mars 2005fikk elever i Kongsvingerpilkestikker og en isfiskedagpå Vingersjøen.(Foto: Torkel Skoglund)ANSATTE69.191 74.603 Brutto lønn og sosiale ytelser 73.596 68.279EIERE6.300 9.500 Utbytte 9.500 6.300STAT OG KOMMUNER8.439 14.740 Skatter og avgifter 13.634 8.285SAMFUNNET FOR ØVRIG4.195 10.314 Tilskudd til næringsutvikling 10.314 4.195FORETAKET9.696 16.801 Tillagt egenkapital 16.801 9.69697.822 125.959 SUM FORDELT 123.845 96.754Skatter ogavgifter 11 %Samfunnetfor øvrig8 %Tilbakeholdt14 %Eiere 8 %Ansatte59 %32Årsrapport 2005

Grunneierfondet 2005Inntekter:2 2005 2004Festetomter 15.538 11.041Overført fjellstyrene ihht. fjelloven -5.994 -4.517Fallrettigheter 2.463 1.862Grus/malm 784 676Arealavståelser (bygselbruk) 554 391SUM INNTEKTER 13.345 9.454Kostnader:Festetomter -6.466 -2.861Fallrettigheter -97 -18Grus/malm -530 -707Arealavståelser -178 -157Eiendoms- og rettighetssikring (grenser, jordskifte m.m.) -1.309 -1.258Ivaretakelse av grunneierinteressene (innspill kommunens arealdel m.m.) -1.207 -1.070Utbetalte tilskudd NFS -1.400 -1.300Utbetalte tilskudd til tiltak -1.550 -4.060Arbeid med næringsutvikling m.m. -343 -317Ikke inntektsgivende grunneieroppgaver (håndtering av bruksretter m.m.) -2.676 -2.899SUM KOSTNADER -15.754 -14.646Finans 509 1.313TOTAL -1.900 -3.880Kommentarer til Grunneierfondets regnskapStatskog SF har forvaltningsansvaret for grunneierinntektenefra statsallmenningene. Inntektene gårinn på et eget fond, Grunneierfondet. Resultatpostertilknyttet Grunneierfondet inngår ikke somen del av Statskogs regnskap.Fjellovens § 12 hjemler bruk av grunneierinntektenefra statsallmenningene til følgende formål:● Administrajon av statsallmenningene● Tilskudd til fellesorganisasjon for fjellstyrene● Tiltak i statsallmenningene, etter samråd medfellesorganisasjonen● Innløsing av private særretter til fiskeStyret i Statskog har utarbeidet retningslinjer forbruk av midler til tiltak i statsallmenningene.Under Formål står det:“Bruk av midler fra Grunneierfondet til tiltak skalvære i tråd med fjellovens § 12.Grunneierinntektene skal brukes i prosjekter som:● bidrar til lønnsom næringsvirksomhet m.m.● utvikler infrastruktur som indirekte bidrar tilutvikling av lønnsomme arbeidsplasser.Næringsvirksomheten må ha som formål å utnytteressursene i statsallmenningene, eller på grunnlagav ressurser fra allmenningene. Grunneierinntektenekan videre brukes til tiltak i statsallmenningenesom innebærer verdiskaping eller bevaring avverdier av mer samfunnsmessig art. Dette er tiltaksom for eksempel går på kulturminnevern. Midleneskal husholderes på en slik måte at de også girrom for en aktiv forvaltning av allmenningene.”Grunneierfondet føres etter kontantregnskapsprinsippet.De siste årene har Grunneierfondets balanse blittredusert, bl.a. gjennom kostnader til ikke inntektsgivendegrunneieroppgaver, som tidligere blefinansiert av Landbruksdepartementet, og økning avtilskuddsutbetalingene til næringsutviklingsprosjekt.I løpet av 2007 tar man sikte på å gjenopprettebalansen mellom inntekter og utgifter. Pr. 31.12.foreligger det tilsagn om midler til tiltak for cirka2,1 millioner kroner som ikke er kommet til utbetaling.Inngående balanse pr. 01.01. 21.058 24.955Utgående balanse pr. 31.12. 19.158 21.058Årsrapport 200533

ADM. DIR. HAR ORDETStatskog har et viktig ansvarStatskog er gitt et viktig ansvar med å skapeverdier på statlige eiendommer. Eiendommeneer fellesskapets grunn. Det ligger i ryggmargentil alle som jobber med verdiskaping i statsforetaket.Som landets største grunneier er Statskog opptatt av verdiskaping.En form for verdi er naturopplevelser og friluftslivsmuligheter.I årene som kommer tror vi at naturopplevelservil bli enda mer verdsatt, også i et land hvor en skulle troat innbyggerne har mer enn nok natur å boltre seg i. Mendet å være omgitt av natur er ikke nok alene. I en stadigmer hektisk hverdag, blir tid ofte en knapphetsfaktor. Bedretilrettelegging og tilgjengeliggjøring blir derfor viktig. Det erikke lenger slik at ferie nødvendigvis tas flere uker i strekk.Vi tror at nettstedet inatur.no har gjort det enklere å planleggefridagene nærmest på impuls. På nettstedet kan alle kjøpejakt- og fiskekort online, og printe dem ut fra egen pc. Dermeder man klar til å dra på jakt- eller fisketur. Statskog ser en klarøkning i salg av jakt og fiske etter at inatur.no kom på lufta.Inatur.no har vært en så betydelig suksess i Norge, at vårsøsterorganisasjon i Sverige, Sveaskog, har ønsket etsamarbeid med Statskog. I løpet av 2006 åpner et tilsvarendenettsted i Sverige på adressen inatur.se. De to nasjonalegrunneierne Statskog og Sveaskog vil gjennom det felleseideselskapet Inatur Nordic utvikle konseptet, merkevaren ogteknologien til beste for de nasjonale selskapene, og væreåpen for ytterligere ekspansjon.Inatur viser hvilke muligheter som ligger i nasjonalt eierskap.Det gir kraft til å være en tung utviklingsaktør, med evne ogvilje til langsiktig satsing basert på naturressurser, kapital ogkompetanse. Gjennom inatur er det etablert et miljø forutvikling av helt ny teknologi, som nå selges til andrenasjoners grunneiere. Om teknologien er kompleks gjørden det enklere for flere til å ta del i de fantastiske naturopplevelsenedette landet har å by på.TRADISJON SOM UTVIKLINGSAKTØRInatur er ingen unik historie om Statskog som utviklingsaktør.Etableringen av SB Skog er en annen historie vi gjernesnakker om. I ei tid da det var helt nødvendig med betydeligegrep for å sikre lønnsomheten i skogbruket, gikk Statskogsammen med Borregaard Skoger om å opprette SB Skog.I dag utøves det meste av skogbruket på Statskogs eiendommeri Sør-Norge og Midt-Norge av SB Skog. Selskapeter gjennom moderne og effektiv drift en av landets mestveldrevne skogsentrepenører, og leverer år etter år betydeligebidrag til Statskogs økonomi.Vi kunne nevnt flere eksempel. Etableringen av Bio Varme,som i dag arbeider med framtidas energiløsninger. EllerStatskogs satsing på småkraft/vindkraft hvor de førsteprosjektene realiseres allerede i 2006.Statskog har tradisjon for å skape verdier på fellesskapetseiendommer i samarbeid med andre aktører. I tillegg ønskerStatskog å stimulere til nyskaping, gründervirksomhet ognæringsutvikling i områder der vi er stor grunneier. I 2005 bledet inngått partnerskapsavtaler mellom Statskog og Tromsog Nordland fylkeskommuner. Statskog vil bruke tre millionerkroner til næringsutvikling i hvert av fylkene de neste treårene, gjennom en ordning som administreres av fylkeskommunene.Vi har tro på at dette vil stimulere til spennendeprosjekt, ikke minst innen naturbasert reiseliv, treprodukter,energi og mineraler.Som nasjonal grunneier er det viktig for Statskog å synliggjøreat verdier skapt i distriktene også blir brukt i distriktene.Gjennom effektiv drift skal Statskog frigjøre ressurser til enslik satsing.DIALOG MED BRUKERNEFellesskapets eiendommer har mange brukere. Som grunneierpå store sammenhengende areal, er det svært viktig forStatskog å ha en god dialog med de ulike brukergruppene.Statskog har tradisjoner for godt samarbeid med brukere, oghar formelle samarbeidsavtaler med blant andre Den NorskeTuristforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og NorskeReindriftsamers Landsforbund.Dette gir brukerne muligheter for økt innflytelse i saker somangår deres interesser. Statskog vil i tida framover arbeide forytterligere å styrke relasjonene til ulike brukergrupper.Undertegnede tiltrådte som adm.dir i Statskog SF høsten2005. Det er en jobb jeg har tilnærmet meg med respektfor de oppgaver som er lagt til foretaket. Statskog er enorganisasjon med unik kompetanse på eiendomsforvaltningog ressursforvaltning. Jeg er sikker på at vi sammen vil løseframtidige utfordringer til fellesskapets beste.I løpet av 2006 blir Statskog kraftig redusert, når eiendommerog ansatte i Finnmark overføres til den nye grunneierenFinnmarkseiendommen. Statskog vil fortsatt være landetsstørste grunneier, men bortfallet av Finnmark gir bådeorganisatoriske og økonomiske utfordringer som må besvaresmed riktige tiltak. Dette arbeidet er Statskog allerede i gangmed. Alle ansatte involveres i dette viktige arbeidet.Målsetningen med arbeidet er at også framtidas Statskog skalvære en profesjonell forvalter av fellesskapets eiendommermed tilhørende ressurser. En grunneier med et nasjonaltblikk på våre felles utfordringer. En tilrettelegger som dagligarbeider for at alle skal ha anledning til å utøve friluftsliv til enfornuftig pris. Og en verdiskaper som skal bidra til at naturressurseri distriktene skal utnyttes til beste for alle.Øistein AagesenÅrsrapport 200535

Fakta om nasjonalparksenter● Nasjonalparksentrene er private virksomheter autorisert av miljøvernmyndighetene for å drive informasjonom natur og kultur i en nasjonalpark.● 12 av 13 planlagte nasjonalparksenter er i drift. Kun Lierne nasjonalparksenter i Nord-Trøndelag gjenstår.Dette forventes å åpne i 2006.● Planene om å etablere nasjonalparksenter i Norge går tilbake til Stortingsmelding nr. 62 (1991–92).Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Meldingen framhever informasjonom nasjonalparker som et viktig satsingsområde.● På bakgrunn av stortingsmeldingen gikk Miljøverndepartementet i 1995 inn for etablering avnasjonalparksenter i tilknytning til 13 eksisterende eller framtidige nasjonalparker i løpet av en tiårsperiode.Direktoratet for naturforvaltning ble tildelt ansvaret for å iverksette regjeringens politikk på området.Nordland nasjonalparksenter har et karakteristisk, sirkelformet bygg.Naturlige formidlereav natur-informasjonTo nasjonalparksenter ble åpnet i 2005.Statskog har støttet arbeidet med begge – ogflere til. – Helt naturlig for oss, mener adm. dir.Øistein Aagesen i Statskog.13 norske nasjonalparksenter skal formidle kunnskapom natur, kultur og friluftsliv i tilliggende nasjonalparker.To av sentrene åpnet i fjor, Nordland nasjonalparksenteri Saltdal kommune og Femundsmarka nasjonalparkmed avdelingene Røros og Elgå. I 2006 åpnerLierne nasjonalparksenter. Bare disse tre sentrene harmottatt over 3,3 millioner kroner gjennom ulike ordningerfra Statskog og Grunneierfondet.Også andre nasjonalparksenter er etablert med, eller har fått,annen økonomisk støtte fra Statskog.– Det er ikke tilfeldig at Statskog har støttet en rekke avnasjonalparksentrene. Å bidra til at det skapes aktivitet påstatens grunn står sentralt i Statskogs arbeid. Statskogarbeider aktivt med å utnytte ressursene på fellesskapetseiendommer, og naturopplevelser er en slik ressurs somkan utnyttes innenfor de rammene verneformålet setter.Koblingen vern/næringsutvikling er svært interessant, menerAagesen.Å bidra til atdet skapes aktivitetpå statens grunn stårsentralt i Statskogsarbeid.Dessuten har Statskog og nasjonalparksentrene felles grunnlagfor sin virksomhet – fellesskapets eiendommer. – Flere avnasjonalparkene ligger også på statens grunn, og er i tilleggsentrale arbeidsområder for mange av Statskogs ansatte,sier Aagesen.SENTRALT SENTER I NORDLANDVed E6 på Storjord i Saltdal kommune ligger Nordlandnasjonalparksenter, strategisk plassert midt mellom nasjonalparkeneSaltfjellet-Svartisen og Junkerdal. Den botaniskeperlen Junkerdalsura naturreservat ligger ti minuttersgange unna. Senteret skal dokumentere og formidlekunnskap om nasjonalparkene i Nordland, andre verneområder,natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland.Nordland nasjonalparksenter er formet som en sirkel derbesøkende følger solens og månens gang gjennom envandring i varierte og engasjerende utstillinger. Senteret harstort uteareal med botanisk hage. Fjellgårdens første hus erpå plass og skal betjenes som en turistforeningshytte.Samisk bosetting kommer etter hvert.2. juli ble senteret offisielt åpnet av stortingspresident JørgenKosmo. Han var i godt selskap, i og med at åpningen varlagt til den årvisse Skogvokterdagen, som i 2005 trakk over2000 besøkende.Statskog var en aktiv pådriver for å få senteret bygd. Det liggerpå Statskogs arealer. Statskog har også bidratt økonomisk tilrealiseringen av senteret.Femundsmarka nasjonalparksenter har avdeling både på Røros og i Elgå.Bygningen i Elgå er inspirert av sørsamisk byggeskikk.– Gjennom årtier har vi dessuten tilrettelagt området i nærhetenav nasjonalparksenteret. Her er det kilometervis av turstiermed standard for funksjonshemmede, hengebruer, bord,benker og informasjonstavler, forklarer seniorkonsulent OddVestgård i Statskog Nordland.Statskog har helt fra 1860 hatt skogfunksjonærer boende påStorjord i Skogvoktergården. Dette har satt sitt preg på driftenav de flotte furuskogene, arboretet og turstinettet. Statskogsrepresentant har nå kontor på nasjonalparksenteret.36Årsrapport 2005

FEMUNDSMARKA NASJONALPARKSENTERFemundsmarka nasjonalparksenter dekker Femundsmarkanasjonalpark, og består av avdelingene Røros og Elgå.Avdelinga på Røros i Sør-Trøndelag er lokalisert i det flottesteinhuset ved Doktortjønna, i gangavstand fra sentrum. Herer det utstillinger, bibliotek, kaffe, butikk, tømmerrenne ogmer til. Statskog har kontor i bygget.Senteret har også avdeling i Elgå i Hedmark, et steinkast fravakre Femunden i Engerdal kommune. Plasseringen er sentralved den sørlige innfallsporten til Femundsmarka nasjonalpark,samt godt lokalisert i forhold til Gutulia nasjonalpark ogde svenske naturreservatene i Älvdalen og Härjedalen.Utformingen av bygningen i Elgå er inspirert av både norskog sørsamisk byggeskikk. Formidlingsrommet er inspirert avden sørsamiske gammeformen. Fargevalgene i bygget er franaturens fargeskala.I tillegg til informasjon om nasjonalparkene Femundsmarka ogGutulia, formidles informasjon om områdets natur og kultur.Herunder informasjon om Norges sørligste samiske bosettingog tamreindrifta. Dessuten informasjon om planteliv, geologi,jakt, tradisjonelt fiske, jord- og skogbruk samt turisme.Rundt 200 personer møtte i Elgå da miljøvernminister KnutArild Hareide åpnet senteret i juni 2005. Ministeren hadde ethektisk helgeprogram, da det også var markering avutvidelsen av Gutulia nasjonalpark, og 100-årsjubileum forbåten på Femunden – Fæmund II.– Statskog har vært involvert i arbeidet for Femundsmarkanasjonalparksenter siden 2000. Sammen med Engerdalkommune, Engerdal fjellstyre, Elgå reinbeitedistrikt, Statensnaturoppsyn og Elgå vel ble Statskog med i et forprosjekt forå få etablert senteret. Arbeidet var initiert av Fylkesmanneni Hedmark, sier eiendomssekretær Siw Anita Kvam i StatskogSør-Norge.Gruppens arbeid resulterte i opprettelsen av Femundsmarkanasjonalparksenter, Elgå. Statskogs bidrag til nasjonalparksenterethar vært av både faglig og økonomisk art. Statskoghar også en styrerepresentant. Senteret ligger på privatgrunn, men nærområdet er statsallmenningen i Engerdal,som dekker 85 prosent av Engerdal kommune.Miljøvernminister Knut ArildHareide fikk en flott tur med“Fæmund” etter at han offisielthadde åpnet Femundsmarkanasjonalparksenter.Andre nasjonalparksenter med Statskog-støtteStatskog har bidratt også i flere nasjonalparksenter● Stabbursnes naturhus og museum, landets nordligste nasjonalparksenter, 150 km sør for Nordkapp. Statskoghar gitt næringsutviklingsmidler til senteret i 2005, samt støtte til produksjon av multimediepresentasjon.● iNasjonalparker er nasjonalparksenter for tre nasjonalparker; Rondane, Dovre og Dovrefjell-Sunndalsfjella.iNasjonalparker skiller seg fra de andre nasjonalparksentrene, ved at det er et informasjonsnettverk medfem tilknyttede informasjonssentre. Statskog deltok da stiftelsen ble opprettet, og har gitt støtte tiliNasjonalparker flere ganger. Statskog er også med i representantskapet.● Norsk Fjellmuseum er nasjonalparksenter for Jotunheimen. Senteret ligger i Lom sentrum. Statskog bidroøkonomisk ved stiftelsen, og sitter i representantskapet.● Lierne nasjonalparksenter i Nord-Trøndelag åpner i 2006. Statskog har støttet senteret økonomisk.● Halti nasjonalparksenter er et informasjonssenter for Reisa nasjonalpark. Senteret ligger i Halti-bygget påStorslett, Nordreisa i Nord-Troms. Statskog bidro økonomisk ved opprettelsen, og har støttet flere prosjektknyttet til senteret. Statskog Fjelltjenesten har kontor i senteret.● Øvre Pasvik nasjonalparksenter ligger i Pasvikdalen i Øst-Finnmark, med Finland og Russland somnærmeste naboer i vest og øst. Statskog har støttet det internasjonale Pasvik-Inari Friendship Park Project.

Fjelltjenesten i Nordland og Saltdal kommunesamarbeidet i 2005 om å holde kurs i spor ogsportegn for 8.klasse ved Rognan ungdomsskole.(Foto: Jim T. Kristensen)

Historisk vandring til Stavassgarden13. juni arrangerte Stavassdalens venner sammenmed Statskog Nordland, Stavassdagen for 3. og4. klasse ved Grane barneskole. Målet for dagen varen vandring langs den gamle ferdselsvegen fra Troforstil Stavassgarden. Vi startet ved Lisjvassveien, hvoren nordlandshest og tungdøl ledet an ferden oppover.Populært innslag for elevene, som alle fikk mulighetentil å ri i løpet av turen. (Foto: Hilde Nystuen)Isfiskedag med skoleklasser fra Sulitjelma skoleI mars arrangerte Statskog Nordland isfiskedagfor elever fra Sulitjelma skole i Fauske kommune.Skolen fikk et klassesett med isfiskeutstyr og et bor.Elevene koste seg på Hellarmovatnet og fangsten vardet ingenting å si på. (Foto: Jim Tovås Kristensen)Travelt Friluftslivets Årfor Statskogs ansatteStatskog var alt annet enn en passiv hovedsamarbeidspartnerfor Friluftslivets År 2005.Hver tredje dag i 2005 deltok Statskog-ansattepå friluftslivsarrangement – fra Finnmark tilAgder.Friluftslivets År 2005 var en del av hundreårsmarkeringenfor Norge. Miljøverndepartementet ga Friluftslivets fellesorganisasjon(Frifo) ansvaret for gjennomføringen.Statskog og G-sport ble invitert til å være som hovedsamarbeidspartnere.Foruten økonomisk bidrag, har Statskog bidratt medkompetanse og profilering, og ikke minst som en aktiv samarbeidspartner.– Statskog-ansatte har deltatt på godt over 100 friluftsarrangementi 2005. I tillegg arbeides det fortløpende iStatskog med friluftsliv gjennom tilrettelegging av turstier,bygging av hengebruer, gapahuker, vedlikehold, rydding iturområder, merking, oppsetting av informasjonstavler oggenerelt informasjonsarbeid, sier informasjonssjef Bjørn ToreHals i Statskog.De siste årenehar Statskog ønsketbedre synliggjøringav sitt friluftslivsarbeid.Den omfattende aktiviteten i Statskog er ikke typisk forFriluftslivets År, men et arbeid Statskog gjør hvert år. Fortradisjonelle brukere som jegere og fiskere har Statskogsengasjement for friluftslivet vært godt kjent. Den ”menige”turgåer og utmarksbruker har kanskje i mindre grad oppfattetStatskog som en friluftslivsaktør.De siste årene har Statskog ønsket bedre synliggjøring av sittfriluftslivsarbeid. Dette er markert i strategier og med en egenhandlingsplan for friluftsliv.– Statskogs ønske om bedre synliggjøring av friluftslivsarbeidpasset derfor svært godt med forespørselen fraFrifo om å bli hovedsamarbeidspartner for FriluftslivetsÅr i 2005, sier Hals.Som hovedsamarbeidspartner var Statskog aktiv ogsynlig i mange av hovedtiltakene sentralt, og deltokaktivt ved svært mange regionale og lokale aktiviteter ogarrangement.ARRANGEMENT I FRILUFTSLIVETS ÅR 2005Statskog deltok på en rekke arrangement i Friluftslivets År 2005.De aller fleste arrangementene skjer i samarbeid med andreaktører. Blant samarbeidspartnerne er fjellstyrene, jeger-, og fiskerforeninger,turistforeninger, kommuner, Norske 4H, bygdelag, Skogselskapet,Skogforsk, Speiderforbundet, Norges Vel, LandslagetFysisk Fostring i Skolen, regionale friluftsråd, kommuner, skoler ogbarnehager. og mange flere.Januar● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Asker● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Bodø● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Lillehammer● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Steinkjer● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Trondheim● Åpning av Svarttjønnbua i SteinkjerFebruar● Skiskole i Sirdal● Sju skoler i Nordland besøkt med faglig presentasjonsopplegg● Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim● Friluftsundervisning med montesorriskolen i Luftjok, TanaMars● Pilkekonkurranse på Meheia i Kongsberg● Isfiskedag på Ikkasjavri● Vinterfestival/jakt- og fiskedag i Hattfjelldal● Utedag med kurs i spor og sportegn for elever fra Rognanungdomsskole i Saltdal● Skidag i Singsås i Midtre Gauldal● Åpningsmarkering Friluftslivets År i Alta● Isfiskedag på Stortyldvatnet i Hegra i Stjørdal● Skolestangarrangement på Vingersjøen i KongsvingerFull fres for femti femteklassingerFemti 5. klassinger i Lakselv fikk en real utedagmed Torkjell Morset (til venstre) og Petter Kaaldi Fjelltjenesten i Finnmark. Barna lærte hvordanman enklest tenner bål, og fikk også mange andrepraktiske turtips.Friluftsdag i Tana150 barnehage- og skolebarn i Tana ble i2005 invitert til Samlfjordvann av Statskog,Tana videregående skole og Alggasvarre bygdelag.Her kunne de prøve seg som isfiskere og hundekjørere,og de ble ellers aktivisert med tursti, røktingav teiner, fjellklatring, ski og aking. Det var cirka150 barn med. Fire barnehager og tre skoler fikkklassesett med isfiskeutstyr.

500 på markamarsj500 personer deltok på Markamarsjen til Skistua iTrondheim i september. Kanopadling, turmarsj ogspørrekonkurranse var noe av det de ivrige deltakernefikk prøve seg på. Bak arrangementet sto SASBraathens, Selbu Sparebank,Color Line, Tur ogFritid og Statskog. (Foto: Marit Holien)Nissetur til HetlandsskogenStatskog og Stavanger Turistforening markerteavslutningen på Friluftslivets År med å invitere tilnissetur til Hetlandsskogen. Rundt 80 deltakeremøtte opp til grilling, gløgg, kakao med mer,og sannelig fikk de ikke oppleve skognissen også!(Foto: Geir Hovland)● Isfiskedag for skolene i Skien● Skileik på Frøset i Trondheim● Isfiskedag med Lakselv barneskole● Ni isfiskedager i Nordland, med utdeling av 19 klassesettmed isfiskeutstyr● Åpning av Fjellstatuetten i Snåsa● Stand under Vinterfestuka i NarvikApril● Pilkedag med Hurdal ungdomsskole● Friluftsarrangement i Neiden, Sør-Varanger● Trollvarmesso i Mosjøen● Isfiskedag med Billefjord 4H, Porsanger● Isfiskedag i Ravdojavri med 7.klassingerved Karasjok grunnskole● Pilkedag med barnehageunger på Drevsjø i Engerdal● Isfiskekonkurranse, hundekjøring m.m. ved Smalfjordvann,med alle sjuendeklassinger i Tana● Stand og natursti på Skillevollen under NM i skiskyting i Rana● Utdeling av pilkesett i Rauland, Vinje● Isfiskedag i Ravdojavri med 7.klassingerved Karasjok grunnskole● Isfiskedag i Vourasjavri med 10.klassingerved Kautokeino ungdomsskole● Utdeling av isfiskesett i Gjerstad● Isfiskedag, Bjørnefjell i Narvik● Informasjon til soldater om jakt, fiske og friluftslivi Øvre Dividal nasjonalpark● Skifestivalen i Nordreisa● Nybegynnertur med informasjon om jakt, fiske og friluftslivi Øvre Dividal nasjonalparkFOKUS PÅ BARN OG UNGEFriluftslivets År ønsket en folkelig mobilisering gjennom åsynliggjøre friluftslivets mangfold og utfordringer. Bærebjelkeni året var de tusenvis av aktivitetene som ble arrangert i regiav organisasjoner regionalt og lokalt.En overvekt av arrangementene i Friluftslivets År var rettetmot barn og unge. Samme målgruppe har Statskog for sittarbeid med friluftsliv. – Vi er fornøyd med at Friluftslivets Årdeltok på utradisjonelle arenaer, sier Hals, og viser tilFriluftslivets År sitt ungdomsmagasin Exit. Det ble distribuertpå fastfood-restauranter over hele landet. – Jeg synes det varblant de mest spennende tiltakene Frifo gjennomførte, sier Hals.Blant de større enkeltprosjektene i 2005, må Skolestangprosjektetnevnes. For femte år på rad samarbeidet Statskog,Norges jeger- og fiskerforbund og Sølvkroken om prosjektet.I Friluftslivets År ble det delt ut klassesett med ispilkestikker tilskoler over hele landet. De tre samarbeidsaktørene har de sistefire årene delt ut 80.000 fiskestenger og 30.000 ispilkestikker.Tone Jorunn Tveito og Ingrid Vadder i “Barbeint – Norge pålangs” var også gode ambassadører for Friluftslivets År.Jentene gikk Norge på langs fra nord til sør, og deltok på flerearrangement undervegs. Drømmeturen ble gjennomført isamarbeid mellom NJFF, bladet Jakt og Fiske, Bergans ogStatskog.G-sport bidro til at 125 lavvoer og tursekker kunne lånes utfra G-sports butikker landet over. Disse var meget populæreog bidro til at nye grupper, lag og foreninger kunne kommeseg ut på tur. Sekkene var også utstyrt med effekter fraStatskog, og butikkene delte velvillig ut infomateriell fraStatskog til sine kunder gjennom året.HVA NÅ?2005 er over, det samme er Friluftslivets År. Men for Statskoger arbeid med friluftsliv en årviss oppgave. – Å tilgjengeliggjøregode naturopplevelser står sentralt i Statskogs arbeid,sier Hals.Som fellesskapets grunneier ønsker Statskog at flest muligskal oppdage verdien av norsk natur som kilde til rekreasjonog helsefremmende friluftsliv. Gjennom Friluftslivets År harStatskog fått nye relasjoner og samarbeidsfora. Statskog erinnstilt på å videreføre de gode samarbeidspunktene somFriluftslivets År la grunnlag for. – Også i årene framover vil detvære helt naturlig for Statskog å arbeide for friluftslivet,gjennom arrangement og tiltak, lokalt, regionalt og nasjonalt,og gjerne i samarbeid med andre, mener Hals.7-nutstur i SandnesDa Stavanger Turistforening og Statskog invitertetil 7-nutstur i mai, takket hele 2.000 ja og troppetopp. Det ble en skikkelig folkefest med både tur,konkurranser og masse moro! (Foto: Geir Hovland)Utedag i Namdalseid500 deltok på utedag i Furudalen i Namdalseidi september. Her kunne de være med på enrekke aktiviteter. Bading hørte selvsagt med.Bak arrangementet sto Statskog, Namdalseid fjellstyre,NJFF og skolene. (Foto: Morten Aasheim)

Tok åra fatt i ReisaelvaFriluftslivets År tilbød egne Exit Camps for ungdomover hele landet. I juli inviterte Halti nasjonalparksenterog Statskog Fjelltjenesten til kanokursi Reisaelva, i forbindelse med Halti Exit Camp.(Foto: Tarjei Gunnestad)Sangvirkelaget på vinterfest i NarvikI midten av mars er Vinterfestuka et fast innslagi Narvik. Statskog benyttet happeningen til åinformere folk i Narvik om Friluftslivets År.Cirka 200 personer besøkte Statskogs stand. Dagenshøydepunkt for Statskogs Arild Bondestad varlikevel da han var gjestedirigent for ”Sangvirkelaget”.(Foto: Claus Grimstad)Mai● Åpning av Rasmusrommet i Orkdal● Topptur i Kristiansand● Finn-fram-dagen i Steinkjer● Finn-fram-dagen i Vefsn● 7-nutstur i SandnesJuni● Romsadagene på Romsa● Informasjon på Fauskemessa● Fugletitterdag i Fauskeidet naturreservat, Fauske● Kurs i spor og sportegn for elever ved Rognanungdomsskole i Saltdal● Friluftsdag med Steinkjer barnehage● Ordførerens tur i Fauske● Utedag på Grasbergsetra med barnehagei Elverum● Fiskedag ved Stortyldvatnet i Stjørdal● Skogvokterdagen i Saltdal● Tilrettelegging av Til topps i Porsanger● Familiedag på Varaldskogen i Kongsvinger● Historisk vandring til Stavassgården med eleverfra Grane skole● Fiskedag ved Hjerkinndammen, Dovre● Fiskekonkurranse på Blokkodden på Drevsjø,Engerdal● Tilrettelegging og åpning av Elvenes park, Kirkenes● Tur til Fjellbuhytta i Skjomen, Narvik,med offisiell åpning av hytta● Reåpning av Sanatoriestien på Ringvåli Trondheim● Friluftsarrangement, Kunes kreative senter,LebesbyJuli● Guidet fugletur til Junkerdal nasjonalpark● Fjellfest på Svukuriset på Elgå i Engerdal● Friluftsarrangement ved åpning avAdamsfjordvegen, Lebesby● Til topps-tur til Granneset i Rana● Aktivitetsleir for barn og unge i Honningsvåg,Nordkapp● Profilering under Landsskytterstevnet på Lesja● Åpning av DNT-løype Skien-Drangedal● Åpning av tursti for barn ved Langnesmarkedeti Tana● Familiedag i Drangedal● Aktivitetsleir for barn og ungdom i Russenes,Porsanger● Instruksjon i kanopadling i Kåfjord, Nordreisa● Fjelltrimmen i Grane● 100-årsmarkering av Grøftrem skogreservati Hemnes● Sommertur med Finnmark 4H tilVarangerhalvøyaAugust● Kittilbudagen i Gausdal● Soppkurs i Skaidi, Kvalsund● Prøvefiske og overnattingstur i Ravdojavri medKarasjok ungdomsskole● Stavassdagen i Grane● Grannesdagen på Granneset gård i Rana● Friluftsarrangement ved Gjende i Vågå● Soppkurs i Alta● Turmarsj i Lakselv● Familiedag ved Ellingsvatnet i Melhus● Vest-Agder Skogselskap 100-årsmarkeringi Farsund● Åpen dag på Hirkjølen i Ringebu● Familiedag ved Øksne i Kongsberg● Aktivitetsdag for barne- og ungdomsskolei Engerdal● Fjelldag på Holden fjellgård i Snåsa● Skole- og barnehagedag i Namsskogan● Friluftslivkonferanse i Kristiansand● Familiedag/fiskedag i Ballangen● Markering av start av DNTs grensesømstafett,Treriksrøysa i Troms● Regional samling for grunnskolelærerei Nordreisa. Uteskole, feltkurs m.m.● Fisk og ferskvannsøkologi med lærerstudenterved Høgskolen i Tromsø● Tre skoleklasser på besøk i Øvre Dividalnasjonalpark● Åpning av tursti i Porsanger kommune● Regional samling for lærere i Nordreisa, kursi friluftslivSeptember● Kjerringsveiven på Rjukan● Utedag for skole i Namdalseid● Biologiundervisning for sameskolen i Tana,med prøvetaking på Smalfjordvannet● Tre feltdager med landbruksskolen ogfolkehøgskolen i Vefsn● Åpningsarrangement av Friluftslivets uke vedSognsvann i Oslo● Høstdag ved Haukvatnet i Trondheim● Friluftslivets dag på Frolfjellet i Levanger● Uteskole med Bossekop skole, Alta● Turdag til Fisklausvatn med Båsmo skole i Rana● Friluftsdag ved Stavsjøen i Malvik● To skogdager med skoler i Hattfjelldal● Høstdag i Vassfjellet i Melhus● Friluftsdag i Lakselv med barneskolenei Lakselv, Børselv og Russenes● Høstdag ved Sjulungen i Singsås, Midtre Gauldal● Markamarsjen fra Skistua i Trondheim● Rømmegrøttur til Lossihytta, Skjomenfjellai Narvik● Regional samling for lærere i Tranøy, kursi friluftsliv● Ekskursjon med Troms turlag til Bidjovaggi-ReisadalenOktober● Friluftslivets dag, Fusa● Instruksjon på NJFF-Nordland og Rana JFFsjaktcamp for ungdom på Saltfjellet● Til topps på Øyberget i Melhus● Åpning av grindbygg i Rogaland Arboret, SandnesNovember● Mørketur i Sandnes● Utvikling av uteområde, samt åpningsarrangement,ved Kautokeino barneskoleDesember● Medarrangør Tanaløpet● Avslutning Friluftslivets År på Røros● Nissetur og avslutning av Friluftslivets Åri BjerkreimFolkefest ved Sognsvann8.000 personer besøkte Sognsvann 4. septemberunder Friluftslivets Uke. Her fikk de prøvd seg påulike aktiviteter. Statskogs stand med konkurranser,profileringsartikler og informasjon var godt besøkt.Et svært vellykket arrangement, med mange blidefjes i alle aldre. (Foto: Torkel Skoglund)Elever fikk ringmerke fuglerStatskog Fjelltjenesten arrangerte friluftsleir for tre ungdomsskoleklasseri Dividalen i august. Leiren gikk over to dager medovernatting i telt og tur i Øvre Dividal nasjonalpark. Elevenefikk naturundervisning med vekt på dyrelivet i området. Vedfuglestasjonen til Norsk Ornitologisk Forening fortalte seniorforskerKarl Birger Strann fra NINA i Tromsø om fugler ogfugletrekk. Elevene fikk også være med på å fange og ringmerkefugler, noe som var svært populært. (Foto: Claus Grimstad)

Satser millionerpå rypeforskningStatskog og Norskog i samarbeid medHøgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, ogNorsk institutt for naturforskning (NINA)starter et femårig samarbeidsprosjekt.Hovedmålsettingen er å skape en kunnskapsplattformfor framtidig forvaltningav rype og skogsfugl.Ett av delmålene er å lage en håndbok i praktiskrypeforvaltning. – Prosjektet skal føre fram til en optimalforvaltning av småviltet, lover Frode Knutzen Midtlund,produktleder for småviltjakt i Statskog Sør-Norge.Årlige kostnader for samarbeidsprosjektet vil ligge et stedmellom to og fire millioner kroner. Prosjekteierne, som erStatskog og Norskog, søker Norsk forskningsråd om inntil50 prosent dekning. Øvrig finansiering skal prosjektet selvsørge for.MEGET STOR INTERESSEKnutzen Midtlund presenterte det nye samarbeidsprosjektet iforbindelse med det årlige Koppangseminaret. Interessen varså stor at arrangørene Stor-Elvdal grunneierforening,Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, og Stor-Elvdalkommune ikke hadde plass nok til alle.Temaet for årets seminar var “Framtidig norsk rypeforvaltning”.Forelesere i tillegg til Frode Knutzen Midtlund varHans Christian Pedersen, seniorforsker i NINA, dosentTorstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark, avdelingEvenstad, viltforvalter Ole Arne Hagen (Kiær Mykleby), SvenSletten (Trønnes & Westgaard utmarksområde) og densvenske rypeforskeren Maria Hörnell-Willebrand.– Det nyerypeprosjektetgår ikke på grunnforskning.IKKE GRUNNFORSKNING– Det nye rypeprosjektet går ikke på grunnforskning. Heleopplegget er forvaltningsrelatert, presiserer KnutzenMidtlund, som skisserer en rekke delmål i tillegg til håndbokasom skal gjøre hverdagen langt enklere for rypeforvalterne iNorge. Ett av delmålene er å videreutvikle et landsdekkendefrivillig takseringssystem for rype. Et annet delmål er å måleeffekten av grunneier-initierte tiltak som fredning, dagskvote,rovvilt, bjørkehogst og lignende, på tetthet og produksjonav rype.– For Statskog byr det ikke på problemer å hogge10.000 mål med bjørkeskog i Nordland, for så å måleeffekten, presiserte Knutzen Midtlund.PROSJEKTETS DELMÅL● Karakterisere egenskaper ved landskapet som bestemmerrypeterrengets kvalitet● Kartlegge målsettinger og strategier for forvaltning av småviltjaktblant grunneiere● Kartlegge sammenhengen mellom rypebestandens størrelseog jegeropplevelsen● Finne regler for optimal forvaltning av jaktterreng av ulikkvalitet basert på takseringer● Kartlegge og skissere endringer i rammebetingelser foromsetning og utførelse av rype- og skogsfugljakt● Utvikle enkle, selvgående system for å taksere, bearbeide,lagre og gi råd om høsting av rype og skogsfugl● Måle effekten av grunneier-initierte tiltak på tetthet ogproduksjon av rype og skogsfugl● Finne hvilke andre faktorer som påvirker jegeropplevelsene● Finne ut hvordan hytter, veger og inngrep påvirker rypebestandene● Vise økonomien i tiltak rettet mot jegere og mot rypene● Publisere RypeforvaltningsbokaRypeslottet.(Foto: Aina Bye, Skuggsjå)Årsrapport 200543

Av og til reises det spørsmål om småviltforvaltningeni Norge. Spesielt i dårlige jaktårFremme småviltforekomsten og småviltproduksjonen medMålsikte på økte jaktmuligheterkan det komme kritiske røster om bådemanglende planlegging, kortsiktige målsettingerog at økonomiske hensyn går foran● Arbeide for å få opp interessen for jakt på et bredereTiltakhensynet til en bærekraftig bestand. Frodespekter av jaktbare arterKnutzen Midtlund er produktleder for småviltjakti Statskog Sør-Norge, og beskriver her● Lage en samlet og helhetlig plan for jakt på smårovviltMålhvordan Statskog utøver sin ressursforvaltningsituasjonen– jaktuttaket skal ikke redusere produksjons-Tilpasse og avstemme jakttrykket/jaktuttaket til bestandsgrunnlaget.Tilpasse jegertettheten på en måte som gir godkvalitet på jaktopplevelsen.Ressursforvaltning,Tiltaktilfeldig eller planlagt?● Utarbeide jakttrykkskart● Innsamling av jakt- og sett vilt-statistikk fra småviltjegerneUtgangspunktet for ressursforvaltningen i et gitt område eren driftsplan. For å bruke Femundsmarka statsskog som● Årlige takseringer av rype- og skogsfuglbestandeneksempel; her er driftsplanen utarbeidet i samarbeid medArtikkelforfatter Frode Knutzen Midtlund er selv en ivrig rypejeger.●(Foto: Torkel Skoglund)Aldersbestemme vingeprøver fra rypeRøros kommune, Røros jeger- og fiskerforening og Rørosfjellstyre. Disse utgjør, sammen med Statskog, et samarbeidsutvalg.Utvalget møtes en til to ganger i året. I møtenekontroll av oppsatte rugekasser for ugle● Registrering av smågnagerforekomster, blant annet vedgjennomgås og drøftes erfaringene fra fjorårets jakt, samtDet er et mål å skape inntekter fra jakt, samt prøve å utvikle● Faunakartlegging i samarbeid med Røros zoologiske foreningopplegget for neste års jakt. Driftsplanene og diskusjonene iproduktet sammen med andre utmarksprodukter. Dette kansamarbeidsrådet blir således et viktig styringsredskap for●for eksempel være utleie av hytter i forbindelse med jakt.Innsamling av rapporter av observerte liryper under fuglehundprøverforvaltningen av småviltbestandene i området.JegerneDet søkes å utvikle en systematikk i overvåkningen av●skal ha god og likViltsporregistrering på smårovvilt, hare og gaupesmåviltbestanden med tilhørende informasjonsoppleggMÅLSETTINGERmulighet til å for jegerne, samt drive aktiv brukermedvirkning motMålHovedmålet med driftsplanen er å sikre en lokal forankringog en helhetlig forvaltning av småviltressurseneraskt finne fram hit. Vi skal synes.skaffe seg jakt. jegermiljøene.Alle som ønsker å bli informert om småviltjakt i Røros skal– hvor både biologi/miljø, rekreasjon, næring og økonomiinngår.MÅL OG TILTAKTiltakHer følger noen eksempler på konkrete mål og tiltak i driftsplanenfor Femundsmarka statsskog.● Informasjon og salg av jaktkort på nettstedet www.inatur.noStatskog ønsker å legge til rette for gode biotoper og leveområderfor småviltet, og oppnå småviltbestander medInformasjon på turistbedrifter og hos samarbeidspartnere●optimal produksjon og avkastning, samt med en størrelseMål● Informasjon i jakt- og fisketidsskriftersom er i samsvar med områdets bæreevne.Bevare og utvikle en artsrik viltfauna● Utarbeidelse av felles jaktkart som viser jaktområdeneJegerne skal ha god og lik mulighet til å skaffe seg jakt.TiltakStatskog har utarbeidet drifts- og bestandsplaner for mange● Innarbeide den kunnskap som finnes om småviltet iav de største eiendommene. Dette arbeidet vil fortsette ikommuneplaner og skogbruksplanerårene framover. Samtidig er og vil vi være pådriver for slikt● Gjøre seg kjent med kommuneplanen og planer for skogbruksvirksomheteni områdetgrunneiere inngår med sine areal i et forpliktende samarbeid.planarbeid i områder hvor det er naturlig at også andre44 Årsrapport 2005

Satser på næringsutviklingi Troms og NordlandStatskog SF satser seks millioner kronerpå næringsutvikling i Nordland og Troms.Fylkeskommunene er svært fornøyd medengasjementet fra Statskog.– Det er svært positivt at Statskog på denne måten vil bidratil verdiskaping i Troms, sier fylkesråd for næring, Irene LangeNordahl.– Vi ser fram til et tettere samarbeid med Statskog innennæringsutvikling. Målet er å utvikle flere gode prosjekt somgir verdiskaping og arbeidsplasser i regionen, sier fylkesrådfor næring i Nordland, Sonja A. Steen.Statskog SF har nylig inngått partnerskapsavtale med bådeNordland og Troms fylkeskommune. Formålet er å styrkearbeidet med næringsutvikling i kommuner hvor Statskog erstor grunneier. Et konkret resultat er at Statskog vil bruketre millioner kroner til næringsutvikling i hvert av fylkenei 2006–2008. Fylkeskommunene skal administrereordningene i samarbeid med Statskog SF.VENTER SPENNENDE PROSJEKT I TROMSDistriktssjef Dagfinn Reiersen i Statskog Troms har tropå mange spennende prosjekt i årene framover. – Først ogfremst innen tilrettelegging for naturbasert reiseliv, men ogsåinnen treprodukter, energi og mineraler. Jeg har tro på atStatskog kan stimulere mange gode idemakere i Tromsgjennom samarbeidet med fylkeskommunen, sier Reiersen.Formålet er å styrkearbeidet med næringsutviklingi kommunerhvor Statskog erstor grunneier.Distriktsjef Dagfinn Reiersen i Statskog Troms og fykesråd for næring Irene LangeNordahl med partnerskapsavtalen. (Foto: Nordlys)Han tror samarbeidet har gode muligheter for å lykkes.Fordi fylkeskommunen og Statskog har samme målsetting.Begge ønsker å være en utviklingsaktør i fylket,og begge arbeider for å styrke næringsgrunnlaget ibygdene i Troms, sier Reiersen.GLAD FOR YTTERLIGERE ENGASJEMENT I NORDLANDDistriktssjef Ivar Asbjørn Lervåg i Statskog Nordland understrekerat Statskog allerede er involvert i mange næringsprosjekter.RETNINGSLINJER UTARBEIDESVedtak i saker følger fylkeskommunens rutiner på området,og skal skje i samråd med Statskog SF.Midlene skal gå til utviklingsprosjekter innenfor følgendeområder:● Tilrettelegging for økt satsing på naturbasert reiseliv ognæringsvirksomhet i og i tilknytning til fjell- og verneområder● Tiltak innen skog- og trebearbeidende virksomhet samtvisse former for bygdeutvikling● Tiltak innen energiproduksjon, bioenergi, mini- og småkraftverk● Prosjekt der skog og natur inngår i ulike former for tjenesteytendevirksomhet● Prosjekt innen mineral og natursteinI tillegg til penger, har Statskog betydelig kompetanse å bypå. – Spesielt innen utmarksforvaltning har Statskog sværtgod kompetanse, både innen drift og utvikling. Dette erkompetanse vi kan stille til rådighet for ulike prosjekt, forklarerReiersen.– Gjennom samarbeidet med fylkeskommunen kan viengasjere oss enda sterkere. Vi ser at det stadig lanseresinteressante prosjekt i kommuner hvor Statskog har eiendommer.Vi håper nå å bidra til at flere lykkes med sine ideer,sier Ivar Asbjørn Lervåg.Fylkesråd for næring i Nordland, Sonja A. Steen, ser fram til et tettere samarbeidom næringsuvikling med Statskog. Distriktsjef Ivar Asbjørn Lervåg i StatskogNordland er svært fornøyd med avtalen. (Foto: Nordland fylkeskommune)Årsrapport 200545

Grenseløst samarbeid om jakt,fiske og friluftslivEt nytt norsk-svensk selskap skal gjøre jakt,fiske og friluftsliv i de to nabolandene letteretilgjengelig. Bak satsingen står Statskog SFog Sveaskog AB.I 2003 kom nettstedet www.inatur.no på lufta etter ide oginitiativ fra Statskog. Nå skal teknologien og merkevarenbrukes til å bygge opp et tilsvarende tilbud i Sverige.Det er gjort konkret ved at Sveaskog og Statskogsammen har stiftet selskapet Inatur Nordic AS.Eierskap og utviklingsarbeid knyttet til merkevare, konseptog teknologi er lagt til Inatur Nordic. – Inatur Nordic skalsørge for kostnadseffektiv drift for de nasjonale selskapeneinatur.no og inatur.se. De kan dermed ha fullt fokus påmarkedsføring og salg, sier daglig leder Steinar Lio i InaturNordic.Sveaskogkonkluderte medat den norsketeknologien varden beste.Lio var tidligere daglig leder i Inatur AS, men er nå tilsatt itilsvarende stilling i Inatur Nordic. Han leies ut til de nasjonaleselskapene ved behov.Inatur Nordic har kontor i Namsos. Styret i selskapet erkonsernsjef Gunnar Olofsson i Sveaskog Förvaltnings AB(styreleder), adm. dir. Øistein Aagesen i Statskog SF, styrelederKjell Olav Skogen i Inatur AS og IT-sjef Claes-HåkanHolm i Sveaskog AB.RIKTIG TIDSPUNKTDa Statskog presenterte suksesshistorien Inatur forSveaskog, traff de sine svenske kolleger på riktigtidspunkt. Sveaskog forberedte en styrket satsing pånaturturisme, og arbeidet for økt tilgjengelighet av sinejakt-, fiske- og friluftslivstilbud. Mange av de sammeutfordringene lå til grunn da Statskog tok initiativ til Inatur.Derfor besvarte konseptet bak Inatur mange av spørsmåleneSveaskog hadde.Etter sonderinger i markedet konkluderte Sveaskog med atden norske teknologien var den beste. – Det tar vi som enbetydelig tillitserklæring, og en bekreftelse på at arbeidet somhar vært lagt ned i Inatur har vært riktig, sier adm. dir. ØisteinAagesen i Statskog SF.– Vi har felles interesserAt Sveaskog har søkt samarbeid medStatskog om Inatur har flere gode grunner,sier konsernsjef Gunnar Olofsson i Sveaskog.– Norge og Statskog har en lang og fin tradisjon for arbeidmed naturturisme, og her har vi mange felles interesser.Statskog har utviklet en velfungerende markedsplass, som påkort tid har blitt verdsatt og godt besøkt av både kunder ogtilbydere, sier Olofsson.Sveaskog vil gjøre det enklere å finne og kjøpe tilbud innenjakt, fiske og naturbasert turisme.– Gjennom samarbeidet med Statskog kan vi raskt lansereen velutviklet markedsplass hvor tilbydere kan markedsføreog selge sine tilbud, forteller Olofsson.Han håper at samarbeidet om Inatur skal bidra til økt etterspørselfra både nasjonale og internasjonale kunder. – Bådeetter Sveriges og Norges unike tilbud innen jakt, fiske ognaturopplevelser, understreker Olofsson.Adm. dir. ØisteinAagesen i Statskog SFsynes det er et spennendesamarbeid som erkommet i stand mellomStatskog og Sveaskog.(Foto: Fotokompaniet)KLOKKERTRO PÅ SUKSESSDet tas sikte på å få det svenske nettstedet på lufta i løpetav året; et arbeid Lio skal bistå med. Øistein Aagesen harklokkertro på at dette blir en norsk-svensk suksess.– Ikke nok med at Norge og Sverige har en lang fellesgrense. Forholdene i landene er like, og det er alleredebetydelig trafikk av jegere og andre friluftsutøvere mellomlandene, poengterer Aagesen.Steinar Lio er også sikker på at Inatur Nordic vil nå målene.– Fordi to store nasjonale grunneiere har bestemt seg for atman skal lykkes. Dessuten sikrer Statskog og Sveaskog atnettstedene ikke bare er tomme skall, men faktisk har etbetydelig og attraktivt innhold. Eierskapet gjør det ogsåenklere når vi skal hente inn samarbeidsaktører, mener Lio.Konsernsjef GunnarOlofsson i Sveaskog harstor tro på samarbeidetmed Statskog.(Foto: Sveaskog)46Årsrapport 2005

Tiur. (Foto: Kjartan Trana)

Fra oppsynstur i Øvre Pasvik nasjonalpark. (Fot: Jørn Monsen)Serviceboks 1016, 7809 NamsosTlf: 74 21 30 00 • Fax: 74 21 30 01E-post: resepsjon@statskog.nowww.statskog.noTrio Media • Opplag: 2.500 • Utgivelse: Mars 2006 • Trykt på Svanemerket papir