Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger ...

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen
for Kongsvinger Nord
i henhold til Energilovens § 5-1
Kongsvinger Nord
Kongsvinger Syd
Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord for Glomma.
Eidsiva Bioenergi AS
Postboks 4100
2307 Hamar
Dato: 2010-04-06

INNHOLD
1. Sammendrag ................................................................................................................................... 3
2. Generelle opplysninger .................................................................................................................. 3
3. Forarbeid, kundegrunnlag ............................................................................................................ 4
4. Beskrivelse av anlegget .................................................................................................................. 5
5. Tilknytningsplikt .......................................................................................................................... 12
6. Utbyggingsplaner ......................................................................................................................... 12
7. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget .............................................................................. 12
8. Beredskap - Leveringssikkerhet ................................................................................................. 14
9. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ..................................................................... 14
10. Offentlige og private tiltak ...................................................................................................... 16
11. Private interesser ...................................................................................................................... 16
VEDLEGG
1 Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen
2 Område, hovedtrasé og dimensjoner for fjernvarmenett
3 Layout og snitt for ny biobrenselenhet ved SIVA
4 Intensjonsavtale GIVAS
5 Intensjonsavtale SIVA (Metso)
side 2 av 17
Utarbeidet av Bioen as

1. Sammendrag
Eidsiva Bioenergi AS har fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Syd (referanse NVE 200800499-19)
og for Konsesjon Nord (referanse: NVE 199901782 og 200805510-2).
Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Nord i
henhold til Energilovens §5.1.
Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri.
Varmesentral Sykehuset Innlandet er utført med følgende installasjoner:
• Biobrenselkjel 2 000 kW
• Oljekjeler 2000 + 3500 kW spiss/reservekjeler
• Elkjel 1200 kW
Varmesentral Siva (tidligere Metso) er utført med følgende installasjoner:
• Elektrokjel 4 000 kW damp
• Oljekjeler 2x4 000 kW damp spiss/reservekjeler
• Ny biokjel 4 000 kW
Varmesentral GIVAS er planlagt utført med følgende installasjoner:
• Varmepumpe 1 200 kW
Eidsiva Bioenergi AS søker om konsesjon for et område som er begrenset av følgende veier etc. Norvald
Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest, Vardeåsen – Vardeåsvegen og Festingen i
Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til SIVA i sør.
Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 2 – Kart over konsesjonsområde med
hovedtrasé for fjernvarme.
Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen
med følgende vedtak
”Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret
bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over
500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om
tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre”.
2. Generelle opplysninger
Navn: Eidsiva Bioenergi AS Org.nr.: 980 258 165
Forretningsdresse: Merkantilvegen 2, 2815 Gjøvik
Postadresse: Postboks 4100, 2307 Hamar
Kontaktpersoner:
Navn: Ola Dahl Telefon: + 47 48 09 87 80
E-postadresse: ola.dahl@eidsivaenergi.no
Eller
Navn: Nils Petter Stover Jonassen Telefon: + 47 917 96 935
E-postadresse: NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi.no
side 3 av 17

2.1. Søkers virksomhet
Eidsiva Bioenergi AS er et 100 % eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsiva Energi AS er eid av
kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland.
Eidsiva Bioenergis formål er å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett for
fjernvarme i Innlandet.
Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift. Disse er: Eidsiva Bioenergi avdeling
Kongsvinger, Eidsiva Bioenergi avdeling Hamar, Eidsiva Bioenergi avdeling Brumunddal,
Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Syd med eierandel 51%),Trysil Fjernvarme AS (eierandel
65%) og Lena Fjernvarme (eierandel 51%). Dessuten har Eidsiva Bioenergi AS flere prosjekter under
utvikling i Hedmark og Oppland.
Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og
Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder
kroner, ca. 10 milliarder kroner i aksjeverdi, 161 000 kunder, 900 ansatte, en vannkraftproduksjon på
ca. 3,5 TWh og 20 000 kilometer med linjer og kabler.
Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunene og lokale el-nett-eiere når det
gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes
med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunene,
innbyggere og næringsliv.
Kongsvinger kommune har en positiv holdning til fjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig
energiløsning og lavere klimautslipp i kommunen. Eidsiva Bioenergi er i en god dialog med
kommunen.
3. Forarbeid, kundegrunnlag
Eidsiva Bioenergi har foretatt en detaljert kartlegging av varmebehovene i Kongsvinger Nord i
forbindelse med en utbygging av fjernvarmesystemet i området. Kongsvinger er under utvikling, og
det er planlagt utbygginger innenfor det aktuelle konsesjonsområdet i årene fremover.
Varmegrunnlaget i eksisterende fjernvarmenett er ca. 12 GWh og det er beregnet at det er mulig å øke
varmesalget med ca 23 GWh til totalt 35 GWh per år.
Eidsiva Bioenergi har i kontakt med Kongsvinger kommune fått dokumentert de utbygginger som er
aktuelle. Dette for å utvikle fjernvarmenettet på en samfunnsøkonomisk optimal måte.
For de nye byggene er årlig varmebehov beregnet etter rammekravene som er satt i nye teknisk
forskrift (TEK) for de respektive bygningskategorier. På grunnlag av dette er gjennomsnittlig
effektbehov for bygningsmassen estimert til 75 W/m 2 og varmebehovet til 110 kWh/m 2 . Av de nye
kundene som er aktuelle å knytte til er 20% eller 60 000 m 2 nybygging.
For de eksisterende byggene som er aktuelle for tilknytning er det i dag i hovedsak installert vannbåren
varme. Det er ca 15% av volumet eller 6 GWh/år, der ventilasjonssystemene må konverteres fra
elektrisk oppvarming til vannbåren varme.
Festning/Vardeåsområdene ligger så pass høyt sammenlignet med kundene nær Glomma at det er
aktuelt å forsyne disse områdene via en varmeveksler som blir plassert ved Skytebanen.
I den følgende tabellen fremgår aktuelle oppvarmede arealer, effekter og årlige energibehov som er
underlaget for fjernvarmekonsesjonssøknaden.
side 4 av 17

Tabell 1, Oppsummering av effekt og energibehov
Område Oppvarmet areal (m2) Effekt (kW) Energi (MWh/år) Antall bygg
Eksist. fjernvarmekunder 116 160 6 300 12 100 10
Kunder i sentrum 37 092 2 700 5 600 15
Langelandsområdet 45 128 3 120 6 000 5
Festingen / Vardeåsen 17 200 1 800 3 800 10
SIVA området 45 400 2 700 4 400 10
Sum 261 010 18 500 35 300 ca 50
Sammenlagret effekt - 15 000 35 300 ca 50
Fjernvarmenett (tap) 8,4% 360 3 000
Effektbehov totalt - 15 360 38 300
Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av
effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring).
Dette fordi at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet
bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9 - 1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav
sammenlagringsfaktor (0,7 - 0,9). For Kongsvinger er det antatt en sammenlagring på 0,82 hvilket
medfører et totalt effektbehov på ca 15 MW som skal kunne leveres til kundene.
I tabellen fremgår data for maksimal effekt og varmebehov hos kundene. Levering av fjernvarme til
oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året.
Varmetapet er beregnet på grunnlag av det aktuelle fjernvarmenettet og er nærmere beskrevet i avsnitt
4.7.
4. Beskrivelse av anlegget
4.1. Oppbygging av varmesentraler
Investeringer knyttet til utnyttelse av biobrensel er relativ høye, mens brenselskostnaden er forholdsvis
lav. For gass- eller oljekjeler er det omvendt, med en lav investering for kjelene og høy kostnad for
fyring. Det optimale er derfor å installere biobrenselenheter og varmepumpe som grunnlast. Disse
kjelene skal ha en lang utnyttelsestid og dekke mesteparten av varmebehovet. Oljekjeler installeres
som toppeffekt og brukes kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som
sikkerhet/reserve hvis biobrenselenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil.
Effekten på oljekjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en
biobrenselenhet, selv på de kaldeste dagene. Utnyttelse av elektrisitet er primært aktuelt på sommeren
eller i perioder når elprisen er lavere enn oljeprisen.
Varmepumpen er så pass liten at den ikke påvirker dimensjoneringen av øvrige kjeler men er et
positivt tilskudd til energidekningen med fornybar varme.
Eidsiva Bioenergi AS er i dialog med Siva vedrørende backup løsning og samarbeid om drift av
varmesentralene, som det framgår av vedlegg 5.
side 5 av 17

Tabell 2 Kjeler i fjernvarmesystemet
Kjeler Grunnlast Spiss/reserve El-kjel Totalt
Sykehuset Innlandet 2 000 kW 2 000+3 500 kW 1 200 kW 8 700 kW
Siva 4 000 kW 2*4 000 kW - 12 000 kW
Varmepumpe Givas 1 200 kW - 1 200 kW
Sum 7 200 kW 13 500 kW 1 200 kW 21 900 kW
Største enhet - - 4 000 kW -4 000 kW
Sum uten største enhet 7 200 kW 9 500 kW 17 900 kW
Beregnet effektbehov - - 15 360 kW
Figuren under viser hvordan de ulike kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Det årlige forbruket
av olje vil være ca 5 % prosent av den totale varmemengden.
Figur 1, Varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder
I tillegg til aktuelle varmeproduserende enheter innenfor konsesjonsområdet Kongsvinger Nord så er
det aktuelt med et varmeutbytte med Kongsvinger Syd via kryssing av Glomma ved Norsenteret
(Dn250 ledning). En Dn250 ledning medfør at ca 12 MW kan overføres mellom systemene og medfør
at installerte kjeler kan brukes optimalt.
4.2. Varmesentral Sykehuset Innlandet
Eksisterende varmesentral på Sykehuset er oppført i samarbeid med Sykehuset Innlandet og der man
har grunnlastkjeler basert på biobrensel og spiss/reserveeffekt i form av olje og elkjeler.
side 6 av 17

Det er installert følgende kjelinstallasjoner:
• Biobrenselenhet på 2 000 kW
• Oljekjel på 2 000 kW
• Oljekjel på 3 500 kW
• Elkjel 1 200 kW
Sentralen har vært i drift siden 2001 og forsyner det eksisterende fjernvarmeområdet.
Figur 2 Oljekjelen til venstre og biokjelen til høyre.
Figur 3, Varmesentral Sykehuset medd askecontainer plassert innendørs. Flissiloen som er konstruert
for bakovertipp ser man i bakgrunn
side 7 av 17

4.3. SIVA (tidligere Metso)
SIVA eksisterende dampsentral i Kongsvinger vest sør for Glomma er vel vedlikehold og tilgjengelig
for Eidsiva Bioenergi. I dampsentralen er det installert følgende kjelenheter:
• Oljekjeler 2x4 000 kW for damp ved 13 bars trykk
• Elkjel 4 000 kW for damp
Eidsiva har inngått en foreløpig avtale med Siva vedrørende utnyttelse av sentralen for
fjernvarmenettet. Kjelen konverters til hetvann alternativt så installeres dampvekslere mellom kjelen
og fjernvarmesystemet.
Figur 4, Siva dampsentral med oljetank
I tillegg er det aktuelt å installere en ny biobrenselenhet på ca 4000 kW som grunnlastenhet. Når
biokjelen går på maksimal produksjon med 4 MW er brenselbehovet ca 160 løs m 3 /døgn. Dette medfør
ca 10 leveranser per uke. Totalt årlig brenselbehov er ca 28 000 løs m 3 /år eller ca 280 vogntog per år.
Skorsteinshøyden blir beregnet på grunnlag av en beregningsmetode for skorsteinshøyde som tar
hensyn til inntilliggende bygg og terrengets beskaffenhet i nærområdet. Dette er antatt at høyden på
skorsteinen blir ca 25 meter. Røykgassen fra biobrenselenheten renses for støv i en multisyklon før de
går ut i en ny skorstein plassert i tilknytning til den eksisterende sentralen.
Utnyttelse av olje medfør et årlig behov på ca 80 m 3 eller ca tre leveranser per år a’ 30 m 3 .
Det er forutsatt bruk av skogsflis og flis fra hel tre med en fuktighet på 40-55%.
Kostnaden for biobrensel anlegget vil ligge på ca. 20 øre/kWh ut erfaringer med tilsvarende anlegg.
Fuktighet på brenselet vil ligge på ca 45 % fuktighet. Dette medfører at vanndampsøylen blir relativ
synlig i naboskapet, men området består av industri og der er ikke noen boliger i umiddelbar nærhet til
varmesentralen.
I vedlegg presenteres et eksempel til layout med areal på ca 300 m 2 og en høyde på ca 8 meter for den
nye biobrenselenheten på 4 000 kW.
side 8 av 17

4.4. GIVAS (varmepumpe)
Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble opprettet i januar 2006 av
Kongsvinger kommune og Grue kommune som eier selskapet. GIVAS har ansvaret for vann- og
avløpsvirksomheten i eierkommunene.
Figur 5, GIVAS anlegg i Kongsvinger
Fra renseanlegget på Langeland så er det tilgjengelig renset kloakk som kan brukes i en varmepumpe.
GIVAS registret tilgjenglig vannmengde og temperaturen på kloakken før den går ut i Glomma. Som
forventet er temperaturen høyest på sensommeren da det er mulig å få ut i størrelse 1200 kW. På
nyåret er tilgjengelig effekten som lavest på grunn av lav temperatur på vannet og 900- 1000 kW.
Figur 6, Tilgjengelig vannvolum og tempertur omregnet til effekt
side 9 av 17

Det er antatt at det er aktuelt å investere i en varmepumpe på ca 1200 kW som kan gi ca 10 000
MWh/år.
4.5. Kongsvinger Syd
Eidsiva Bioenergi AS har fått konsesjon for fjernvarmeutbygging i Kongsvinger sør for Glomma,
datert 23 juni 2009 med referanse NVE 200800499-19.
Området sør for Glomma skal utvikles av Eidsiva Bioenergi AS sammen med Norsenteret
Kongsvinger AL, som er Eidsivas samarbeidspartner i Kongsvinger. Et felles selskap Kongsvinger
bioenergi AS ble stiftet 23 februar i år. Utbyggingen for området er planlagt startet i løpet av 2010.
Ved Norsenteret er det planlagt følgende installasjoner:
• Eksisterende 2400 kW, biobrenselkjel
• Eksisterende 500 kW, oljekjel
• Ny 3500 kW, biobrenselkjel
• Nye 2x4000 kW, oljekjeler
• Ny 1500 kW, elkjel
Innenfor Kongsvinger Syd har Eidsiva Bioenergi identifisert et potensial for salg av fjernvarme på 26
GWh per år frem mot år 2022. I tillegg har man nevnt i sin konsesjonssøknad at man regner med å
levere ca 2 GWh per år til fjernvarmeområdet nord for Glomma. De to områdene er planlagt
sammenknyttet ved Norsentret. Sammenknytningen vil være positiv for leveringssikkerheten i begge
fjernvarmeanleggene.
4.6. Tidligfyringsløsninger
Eidsiva Bioenergi AS tilbyr tidligfyringsløsninger for nye bygg innenfor konsesjonsområdet og for
bygg som har akutt behov for å oppgradere sine fyringsanlegg. Dette gjøres for å unngå at kunden må
investere i nytt fyranlegg og dermed ikke ønsker å tilkoble seg fjernvarme i nær framtid.
Dette er med på sikre en samfunnsøkonomisk utbygging av området. Eidsiva Bioenergi AS har inngått
en intensjonsavtale om samarbeid med SIVA som er vedlagt i vedlegg 4. Partene har intensjon om
samarbeid om tidligfyring med etablering av varmeleveringsavtale til oppvarming og varmt tappevann.
4.7. Fjernvarmenettet
Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 2. Hovedledningene i fjernvarmenett er på
totalt ca 8500 meter. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon
av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning).
Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1,5 meter brede.
side 10 av 17

Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer.
Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer
ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Eidsiva Bioenergi AS har opprettet en tett dialog og
samarbeide med Kongsvinger Kommune, GIVAS og Eidsiva Nett for å koordinere legging av
fjernvarmeledninger med VA – nettet, elkabler etc..
Tabell 3 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger)
Strekk
Til SIVA
Hovedledning gjennom området
Forbindelse med Kongsberg syd
meter DN kr/meter KOST NOK
940 250 8 400 7 896 000
1800 250 8 400 15 120 000
2800 250 8 400 23 520 000
Tilkopling eksisterende sentral 500 200 6 200 3 100 000
Til Vekslersentralen 620 125 4 200 2 604 000
Til Festningen 300 100 3 500 1 050 000
Til Vardeåsen 1600 100 3 500 5 600 000
Til Langeland 600 125 4 200 2 520 000
9160 6 704 61 410 000
Det antas at fjernvarmenettet for å tilknytte totalt 35 GWh eller 15 MW kan bygges til en total kostnad
på ca. 61,4 MNOK. Varmetapet er beregnet til 360 kW og med et årlig varmetap på ca 3200
MWh/eller tilsvarende 9,0 % av levert varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra/ekstra
(serie-3) isolerte fjernvarmerør.
I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 9 MNOK for tilknytning av ca. 40 bygg
med kundesentral og stikkledning fra hovednett.
4.8. Konsesjonsområde
Konsesjonsområdet er begrenset av Norvald Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest,
Vardeåsen – Vardeåsvegen og Festingen i Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til
SIVA i sør.
Dette område er markert med blå strekker på kartet, vedlegg 2.
side 11 av 17
Figur 7, Utbygging av fjernvarme i
Kongsvinger skjer trolig med twin-rør
som medfør en lavere varmetap.
Fjernvarmenettet er dimensjonert for det
samlede effektbehovet hos fjernvarmekundene.
Tur- og returtemperatur er
antatt til 95 respektive 65 ºC, dvs. en
temperaturdifferanse på 30 ºC.

5. Tilknytningsplikt
Tilknytningsplikten er et viktig tiltak for å sikre at man når de overordnede målene om reduksjon i
utslippene av fossilt CO2. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den
enkelte kunde. Fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan
etablere.
Energiloven setter begrensninger for fjernvarmeprisen sammenlignet med elektrisk oppvarming. I
tillegg vil Eidsiva Bioenergi tilby kunden en prisbegrensing i forhold til oljefyring, slik at fjernvarme
alltid er konkurransedyktig med kundens alternativ. På bakgrunn av dette vil fjernvarmeprisen være
gunstig økonomisk, praktisk og miljømessig for eksisterende og nye bygg.
Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen
med følgende vedtak
”Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret
bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over
500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om
tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre”.
6. Utbyggingsplaner
Planlagt byggestart av det videre utvidelse av fjernvarmenettet er planlagt sommer/høst 2010 med
oppstart av fjernvarmeleveranser høsten 2010. I løpet av 2012-2013 skjer en utvidelse og fortetting av
fjernvarmenettet. Varmepumpen ved GIVAs er planlagt startet i 2013 og varmeleveranse fra SIVA
høsten 2014. Hele fjernvarmesystemet som det fremgår av konsesjonssøknaden er planlagt ferdig
utbygget til 2016.
7. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget
Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med
alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt.
7.1. Fjernvarme
Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen.
Tabell 4 Investeringer
Investeringer
Utførte investeringer i varmesentral og fjernvarmenett 17,6 MNOK
Varmesentral Siva med ny biobrenselenhet 20,0 MNOK
Varmepumpe GIVAS med stikkledning 6,0 MNOK
Fjernvarmenett med kundesentraler videre utbygging 70,4 MNOK
Sum (ekskl mva og støtte) 114,0 MNOK
side 12 av 17

Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 6 øre/kWh. Dette tilsvarer 2,3 millioner kroner per år.
Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet 9,0 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem.
Det planlegges en produksjon av fjernvarme med utgangspunkt med følgende brenselmiks:
• Varmepumpe, 30% av varmen, til en pris på 20 øre/kWh ved en antatt COP på 2,5.
• Biobrensel, 65% av varmen, til en pris på 20 øre/kWh og en virkningsgrad på 87 %.
• Olje, 5% av varmen, til en pris på 60 øre/kWh og en virkningsgrad på 90 %.
7.2. Energikostnader ved egne varmesentraler
De aktuelle kundene i Kongsvinger er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler
mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer
mellom kundene.
Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende:
Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for
kunden:
Oljepris med rabatt og transport tillegg: 60 øre/kWh
Kjelvirkningsgrad: 75 %
FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kWh
Kraftpris med overføring og avgift: 60 øre/kWh
Virkningsgrad elkjel : 95 %
FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kWh
7.3. Nåverdiberegninger
Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er
samfunnsøkonomisk lønnsom.
Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad
Oppvarmingsmåte Nåverdi
kostnader
Differanse
A Fjernvarme basert på
biobrensel/varmepumpe
223 mill -
B Kjelkraft med umiddelbar utkobling –
kombinert med 30 % energi fra oljekjel
312 mill +89 mill
Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på
biobrensel har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har
dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
I vedlegg 1 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen.
side 13 av 17

8. Beredskap - Leveringssikkerhet
Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler og
varmepumper har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke
oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk.
For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som
distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er uvanlig.
Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres
raskt.
For å øke leveringssikkerheten yterliggere så forebereder Eidsiva Bioenergi fjernvarmenettene med
tilkoplingspunkter rundt om i fjernvarmenettene samt at nettet seksjoneres med ventiler. Under
sommeren 2010 kommer Eidsiva Bioenergi at investere i en mobil oljefyrt sentral på ca 2 MW med
nødstrømsaggregat som kan plasseres rundt om i nettet ved ledningsbrudd.
Eidsiva Bioenergi kommer til å bygge opp en driftssentral med kompetent driftspersonell ved
Trehørningen energisentral i Hamar. Energisentralen får døgnkontinuerlig bemanning med overvåking
av samtlige av Eidsivas varmesentraler. Dette gir også mulighet til å kalle ut driftspersonell ved behov.
Varmesentralene i Kongsvinger kommer til å driftes av lokalt personell, med backup og
ekspertpersonell tilgjengelig på Trehørningen i Hamar.
I tillegg kommer Eidsiva Bioenergi til å bygge opp et sentralt lager med reservedeler for raskt å kunne
reparere feil som opptrer i anleggene. Eidsiva Bioenergi har som policy å bygge nye fjernvarmeanlegg
med nødstrømsanlegg.
9. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
9.1. Kongsvinger kommune og Hedmark Fylkeskommune
Bygging av varmesentraler krever et nært samarbeid med Kongsvinger kommune når det gjelder
plassering, byggetillatelse og fremdrift. Eidsiva Bioenergi har hatt møter med kommunen, Siva og
andre aktuelle parter der foreløpige ideer og løsninger er presentert og diskutert. Intensjonsavtale med
SIVA og GIVAS er vedlagt konsesjonssøknaden.
9.2. Utslipp til luft og vann
Eksisterende varmesentral ved Sykehuset er meldt inn til Fylkesmannen.
Når det gjelder de nye enhetene så er det aktuelt å sende meldinger til Fylkesmannen for å avklare
forholdene rundt utslipp fra enhetene.
For samtlige varmesentraler kommer utslippene til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende
for slike anlegg.
9.3. Støy fra utbygging og anlegg
Under byggeperioden kommer det til å bli en del støy fra gravemaskiner og montasje av
varmesentralene. Senere fra driftsperioden vil det erfaringsmessig bli begrenset med støy fra leveranse
av brensel samt noe fra vifter etc.. Eidsiva Bioenergi kommer til å begrense støy fra varmesentralene
til et minimum og nivåene kommer ikke til å overstige grensene i retningslinjene om støy fastsatt av
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT.
9.4. Konflikt med kulturminner og vernede områder
Området ved Festningen (Øverbyen) og Tråstad omfatter en del fredede kulturminner. For dette
området er det under utarbeidelse en egen reguleringsplan der Eidsiva Bioenergi, Eidsiva nett og
GIVAS sammen med kommunen og Fylkeskommunen koordinerer grøftearbeidene.
side 14 av 17

Eidsiva Bioenergi er i tett dialog med Fylkeskommunen i Hedmark for å unngå konfliktområder der
det foreligger fredede kulturminner eller lignende. Denne dialogen er løpende og vil fortsette i det
videre arbeid med prosjektet.
9.5. Oppbevaring av brannfarlige varer
Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene.
Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av
anlegget.
9.6. Virkninger for miljø
En utvidelse av fjernvarmesystemet i Kongsvinger er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere utslipp av
klimagasser. Ved full produksjon på 35 GWh vil fjernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO2
med cirka 12 000 tonn per år.
Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse
gasser og CO2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale
oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fjernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og
NOx fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte
komme fra varmesentralene.
Figur 8 Utslipp av CO2 fra lokale varmesentraler sammenlignet med fjernvarmeutbygging
Under forutsetning av at fjernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming der
elektrisiteten blir eksportert til Europa, så er besparelsen nesten 14 000 tonn CO2 per år. Det er her
brukt 415 kg CO2/MWh - el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis fjernvarme erstatter elektrisitet
side 15 av 17

fra kullkondenskraftverk blir CO2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO2/MWh) eller ca 28 000
tonn CO2 per år.
Biobrensel blir ansett for å være CO2-nøytral ettersom CO2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så
inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens fossilt brensel ikke gjør det. Når man brenner biobrensel
vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO2 gjennom
fotosyntesen.
For varmepumpene så brukes elektrisiteten mer effektivt og CO2-utslippet blir ca 1/3 sammenlignet
med direkte bruk.
10. Offentlige og private tiltak
Eidsiva Bioenergi har god kontakt med Kongsvinger kommune ikke minst etter den
fjernvarmeutbygging som er utført i Kongsvinger. I forbindelse med kommunenes grøft/asfalt arbeider
i Kongsvinger er det aktuelt for Eidsiva Bioenergi å legge ned varerør for å unngå fremtidige
oppgravinger av veiareal.
10.1. Samkjøring av gravearbeid
Såfremt det ikke fører til lengre fjernvarmenett, vil vi forsøke å redusere kostnadene ved å samordne
gravearbeid med GIVAS, Eidsiva Nett, Eidsiva bredbånd Telenor, Kongsvinger kommune, Canal
Digital, andre kabel-tv-selskaper og andre mulige samarbeidspartnere.
11. Private interesser
Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det
må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent
praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å
kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private
grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er per i dag
ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer.
I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av
varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt)
mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær
side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert
varmemengde til kunden.
side 16 av 17

Figur 9 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming
I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene
betydelige og man vil få flere fordeler:
• Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom.
Nybygg får lavere byggekostnader.
• Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg.
• Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker.
• Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk:
� Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker.
� Ingen binding av kapital i olje på tank.
� Ingen fare for oljelekkasjer til grunn.
� Oljetransport til byggene forsvinner.
• Ingen skorsteinsfeiing.
• Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO2.
• Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt.
Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter:
• Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges.
• Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte
seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer.
Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står
fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig.
side 17 av 17

Vedlegg 1