Samfunnsøkonomen nr 9 - 2010 - Samfunnsøkonomene

omtrent monopol på innsamling av melk. Disse ordningeneer unntatt Konkurranseloven. Stortinget har imidlertidbestemt at det skal eksistere konkurranse på foredlingsleddet.Blant annet for å sikre Tines konkurrenter tilgang tilmelkeråvaren på samme vilkår som Tine selv, ble Tine deltopp i to separate regnskapsmessige enheter: OppstrømsenhetenTine Råvare, og nedstrømsenheten Tine Industri.Nedstrømsenheten produserer meierivarer i konkurransemed andre aktører (Q, Synnøve Finden etc.), og oppstrømsenhetenforsyner Tine og Tines konkurrenter med melk.Tine er et samvirke, og leverer overskuddet fra sin virksomhetgjennom melkeprisen til sine eiere (melkebøndene).Reguleringene i melkemarkedet er et sinnrikt system medmålpris, noteringspris, styringspris, prisutjevning, importvern,Tines markedsregulatorrolle, eksportmuligheter ogomsetningsavgift som det vil føre altfor langt å komme innpå i denne sammenheng. Et viktig element er at Tinegjennom jordbruksforhandlingene får fastsatt en målprisfor melken. Målprisen er den pris som Tine skal søke åoppnå gjennom eget markedsuttak for meieriprodukter ogsalget av melk til sine konkurrenter. Nivået på målprisener avstemt i forhold til hva markedet erfaringsmessig kantåle, og en vesentlig faktor i forhold til dette er styrken iimportvernet. Systemet er basert på en pris-minus-kalkulasjonslik at når man tar Tines ferdigvarepriser til sinekunder og trekker fra Tine kostnader så skal ideelt sett dengjenværende verdi omregnet til pr. liter melk tilsvare målprisensom er fastsatt i jordbruksforhandlingene. Det sentraleer altså at melkeprisen – eller råvareverdien på melkom man vil – bestemmes residualt av ferdigvareprisene påengrosleddet og Tines kostnader. Dette betyr at dersomsystemet fungerer etter hensikten - det vil si at målprisenoppnås - vil Tines nedstrømsaktivitet per definisjon gå inull. Dette er fordi alt overskuddet fra foredlingsvirksomhetenleveres ut til samvirkets eiere gjennom melkeprisen.3.2 Tines direkte metodeSom nevnt over hevdet Tines ekspert at dominansspørmåletkunne avgjøres direkte med å studere Tine. For det førsteer Tines priser stort sett kostnadsbaserte. For det andreer Tines handlefrihet sterkt begrenset av reguleringer, fordet tredje kan ikke Tine lønnsomt øke engrosprisene med5-10 %. Alle disse forholdene – ble det hevdet - gjør atTine ikke er dominerende. La meg gjennomgå de sentraleelementene i denne argumentasjonen og knytte noenkommentarer til hvert av argumentene.3.2.1 Kostnadsbaserte priser?Et sentralt stridsspørsmål var om Tines priser var kostnadsbaserteeller ikke. Dersom det kan påvises at Tinespriser er kostnadsbaserte har det formodningen mot seg atTine kan være dominerende. Dette er at argument som harganske umiddelbar økonomisk appell, men det er ogsåverdt å legge merke til at rettspraksis ikke entydig understøtterat lave marginer eller kostnadsbaserte priser nok tilå frata en bedrift status som dominerende.Det som synes å være grunnlaget for Tines påstand omkostnadsbaserte priser var at man betraktet melkeprisensom samvirket betaler til bøndene som en (politiskbestemt) kostnad for meierivirksomheten. Ved å legge tilgrunn at melkeprisen (målprisen) var en kostnad for TineIndustrier hevdet Tines eksperter at Tine hadde ingen,eller til og med negative marginer i perioder (ettersommålprisen ikke ble oppnådd). Man stilte spørsmålet omhvordan det kan ha seg at en dominerende bedrift ikkeklarte å realisere positive marginer, og at denne typelønnsomhetsbetraktninger tilsa at Tine umulig kunnevære dominerende.Fra statens side ble det hevdet at denne betraktningsmåtener feil, ettersom melkeprisen (målprisen) ikke kanbetraktes som en kostnad for samvirket, men heller som etvesentlig utrykk for samvirkets overskudd. Systemet erlagt opp slik at melkeprisen bestemmes residualt via markedspriserog Tines kostnader. Dersom systemet fungereretter hensikten – i den forstand at målprisen realiseres - vilTines marginer på meierileddet per definisjon være null. 12Lagmannsretten gikk langt i å støtte staten i dette spørsmålet,blant annet med henvisning til hvordan Tine selvpresenterer spørsmålet. Retten sier:Etter lagmannsrettens vurdering kan det ikke være tvil omat bøndene – som melkeprodusenter – mottar vesentligedeler av avkastningen i Tine i form av utbetalt pris påmelken som leveres Tine, jf. årsrapport for Tine Gruppafor 2009 side 24 13 . Beregninger av Tines marginer og for-12 Vi snakker da om margin over gjennomsnittlige totale kostnader på meierileddet.13 Her heter det blant annet: «Norske melkeprodusenter mottar avkastningen av TINE i form av utbetalt pris på melken som leveres til TINE.»10 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 9 2010 TOMMY STAAHL GABRIELSEN