Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

ygge opp kapasitet til å skyte opp satellitter,også kan utvikle ballistiske missiler med storrekkevidde.I de to Golfkrigene er det ballistiske missiler iden andre enden av skalaen som har vært entrussel. Ulike varianter av SCUD har en rekkeviddemellom 200 og 550 km, og de finnesifølge amerikanske Missile Defence Agency(MDA) nå i 13 land. Under siste Golfkrig fryktetUSA at Irak fortsatt hadde SCUD-missiler.Det viste det seg å være feil. I stedet benyttetIrak missiler med en rekkevidde på under 150km. Mellom disse ytterpunktene finnes detballistiske missiler med middels rekkevidde,mellom 800 og 5.500 km, i blant annet Kina,India, Pakistan, Iran og Nord-Korea.Forsvar mot ballistiske missilerFor at det i det hele tatt skal være fornuftigå bygge forsvarssystemer mot ballistiskemissiler, så må målet være at en vellykketnedskyting gir vesentlig mindre skade påbakken enn om en lar være å skyte ned missilet.Spesielt for masseødeleggelsesvåpen erdette en viktig problemstilling. Vil atomstridshodeteksplodere når forsvarsvåpenet trefferdet ballistiske missilet? Hva er eventueltfSlik virker et ballistisk missilNår vi kaster en stein, følger den en ballistiskbane etter at hånden har sluppet den. Detsamme gjør et ballistisk missil etter at motorenhar brent ut. Et kryssermissil derimot, flyr ogmanøvrerer som et fly ved hjelp av vinger ogstyrefinner. Flukten til et ballistisk missil deles itre faser.r I boostfasen brukes en rakettmotor, som kanha flere trinn, til å gi missilet en høy hastighetog retning mot målet. Når motoren er utbrent,skilles den ofte fra stridshodet.r I midtfasen flyr missiletuten motorkraft mot målet.I denne fasen er missilettypisk utenfor atmosfæren,derfor påvirkes det ikke avluftmotstand. Avansertemissiler utnytter dette vedå bruke såkalte narrestridshoder.Det kan væreballonger, eller små metalldelersom kan være megetvanskelig å skille fra detekte stridshodet. Fordi detikke er noen luftmotstand,mister ikke disse lettedelene hastighet raskereenn det tunge stridshodet.Et forsvarssystem vil derforkunne oppfatte at det blirangrepet av mange stridshoder.narrestridshoder til å oppføre seg som ektestridshoder. De blir raskere bremset ned avden økende luftmotstanden. I denne fasen harmissilet igjen mulighet til å manøvrere aerodynamiskmed styrefinner, fordi det nå møterluftmotstand. I riktig høyde, eller når det trefferbakken, utløses stridshodet. Stridshodetkan bestå av konvensjonelt sprengstoff ellermasseødeleggelsesvåpen, det vil si biologisk,kjemisk eller et atomstridshode. Det er naturlignok den siste gruppen, masseødeleggelsesvåpen,som virkelig gjør ballistiske missiler til enstor trussel.a k t ar I terminalfasen er missiletpå vei ned mot målet,gjennom atmosfæren. Herer det vanskelig å få enkleForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler