Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

De største utfordringene ligger i å hurtigforme speilet som fokuserer laserstrålen, slikat speilet motvirker atmosfærens spredningav den. På grunn av bevegelse i både fly, målog i atmosfæren må dette måles og endreskontinuerlig. Det amerikanske ABL-prosjektethar også hatt problemer med å få flere kraftigelasere til å virke sammen.ABL-prosjektet planla å demonstrere nedskytingav et SCUD-lignende missil i 2003, menhøsten 2005 var dette ennå ikke gjennomført.I følge de opprinnelige planene skulle USA hasju operative fly i 2009. Nå sier MDA at detskal gjøre ferdig prototypen og kanskje ett flytil innen 2009. Denne forsinkelsen er gansketypisk for flere av programmene.MDA har gått ut med meget ambisiøse planersom har møtt både teknologiske og økonomiskeutfordringer. Men ved å strukturereutviklingen i trinnvise, toårs blokker, har enkunnet omforme planene. MDA tar nå flere,men mindre skritt, og tar med seg erfaringenefra hvert trinn i den videre planleggingen.Dermed justeres planverket oftere i henholdtil teknologiske og økonomiske muligheter.AegisAegis er et amerikanskutviklet luftvernsystemfor skip. Det var opprinnelig utviklet for forsvarmot konvensjonelle luftverntruslersom antiskipsmissiler og fly.Aegis benytter radaren SPY-1og ulike varianter av StandardMissile (luftvernmissiler). 15amerikanske Aegis destroyereoppgraderes slik at radarenkan søke etter og følge banentil ballistiske missiler. Fartøyenefungerer da som en framskuttsensor for tidlig varsling alleredei boostfasen, og de sender informasjonom missilbanen tilbake tilKKI-systemet. Det første operative,oppgraderte fartøyet la utpå oppdrag i september 2004.får i tillegg Standard Missile 3 (SM-3) ombord. Dette er et missil som kan bekjempeballistiske missiler med kort og middels rekkevidde.SM-3 er et såkalt ”hit-to-kill”-missil.Det skal manøvrere mot målet slik at det fåret direkte treff. Dette kan sammenlignes medå treffe en geværkule med en annen kule. Dentradisjonelle måten å skyte ned luftmål på, erå ha et såkalt nærhetsbrannrør i forsvarsmissiletsom avsetter stridshodet når målet erinnenfor en viss avstand. En kan da risikereat kun få fragmenter fra stridshodet treffermålet. Mot missiler som flyr aerodynamisk,er ofte dette nok til å hindre det i å nå målet,men mot et ballistisk missil kan en risikere atdet fortsetter omtrent uendret i sin bane.Midtfase-forsvarI motsetning til Aegis-skipene, som jo kanflyttes rundt på de syv hav, er midtfase-forsvarikke et mobilt system. USA utplasserermeget kraftige missiler, kalt Ground-BasedInterceptor (GBI), i siloer på Fort Greely iAlaska og ved Vandenberg Air Force Base iCalifornia. Totalt skal 18 missiler være utplassertved utgangen av 2005. Noen av dissevil imidlertid bli brukt under tester, slik at detoperative antallet vil være lavere. GBI bestårav en tre-trinns rakett som bringer en såkaltExoatmospheric Kill Vehicle (EKV) opp overatmosfæren med kurs mot missilet som skalOgså Norges nye fregatter,Nansen-klassen, utstyres medAegis kampsystem. Men dissefartøyene vil ha en noe mindreradar, og de vil bli levert med“Evolved Sea Sparrow”-missiler,som ikke har kapasitet til åbekjempe ballistiske missiler.USA oppgraderer også tre krysserepå samme måte, men disseTrusselen. Slik ser et SCUD-missil ut. Ulike varianter har rekkevidde fra 200 til 550 kilometer,og de finnes ifølge MDA nå i 13 land. (Foto: MDA)Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler