Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt
Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt
Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hit to kill. Et Patriotmissilavskjærer etinnkommende missilover skytefeltet WhiteSands i USA. Detteforsvarssystemet erbetydelig forbedretsiden Golfkrigen i1991, da det haddemeget begrenseteffekt. (Foto: MDA)engasjeres. EKV inneholder ikke noe stridshode,kun en elektrooptisk sensor og <strong>mot</strong>orersom kan finjustere banen slik at den kankollidere med målet. Det er her den virkeligstore utfordringen ligger. Systemet skal kunnebekjempe interkontinentale <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>i midtfasen. Disse må kunne forventes åbenytte narremidler for å gjøre det vanskeligfor EKV å identifisere det ekte stridshodet.Systemet benytter informasjon om det <strong>ballistiske</strong>missilets bane fra flere sensorer.DSP-satellittene og Aegis-skipene er alleredenevnt. Videre har USA oppgradert to enormebakkebaserte radarer i Alaska og California.Disse skal bidra til å beregne målbanen ogidentifisere de virkelige stridshodene. Videreskal USA ha en tilsvarende radar på en flytendeplattform. To europeiske radarer skalogså bidra: Fylingdales i Storbritannia og Thulepå Grønland. USA ønsker også en oppskytingsbasefor <strong>missiler</strong> i Europa. Storbritanniaog Polen skal være aktuelle kandidater.Terminalfase-forsvarI denne fasen stuper det <strong>ballistiske</strong> missiletned gjennom atmosfæren med meget høyhastighet. <strong>Forsvar</strong>ssystemene må befinneseg i nærheten av det <strong>ballistiske</strong> missiletsmål. I tillegg er raske beslutningsprosesserog raske forsvars<strong>missiler</strong> en nødvendighet forå kunne engasjere målet i tide. Narremidler,som for eksempel falske stridshoder, er ikkeet så stort problem i denne fasen, fordi devil ha en annen oppførsel i atmosfæren ennstridshodet. Ulempen med å engasjere i terminalfasen,er at hvis forsvarssystemet kungreier å skade stridshodet litt, vil det antakeligkomme ned omtrent som planlagt på grunn avden <strong>ballistiske</strong> banen. Målet må derfor være åoppnå fullstendig ødeleggelse av stridshodet.THAAD og PatriotUSA har to systemer til denne oppgaven,Terminal High Altitude Area Defence (THAAD),som er under utvikling, og det mer kjenteluftvernsystemet Patriot. Begge systemene ermobile. Komponentene er plassert på lastebilerog tilhengere. Mange av disse er storeog tunge, men kan likevel transporteres påfly. Dermed kan både THAAD og Patriot rasktutplasseres i et konfliktområde.Både THAAD og Patriot har radarer for å oppdageog følge målene. De bruker <strong>missiler</strong> til åødelegge dem, eller skyte dem ned.Både THAAD og nyeste generasjon Patriotmissil,PAC-3, er ”hit-to-kill”-<strong>missiler</strong>. THAADmissiletbruker IR-søker og PAC-3 radar-søkerfor sluttmanøvreringen. Begge missilene <strong>mot</strong>taroppdatert informasjon om målet både førutskyting og under flukten.THAAD skal kunne engasjere <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>både innenfor og utenfor atmosfæren,opp til 150 km høyde. Utviklingen startet medstudier i 1990, og THAAD forventes å væreoperativt i 2009.Patriot er et tradisjonelt luftvernsystem. Dethar ytelse <strong>mot</strong> mål som fly og krysser<strong>missiler</strong>,har vært operativt siden 1984 og stadigblitt oppgradert. For USA er Patriot en formfor siste skanse <strong>mot</strong> <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> sommåtte ha sluppet gjennom alle de andre forsvarssystemene.Patriot PAC-3 kan antakeligbekjempe <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> opp til cirka 15km høyde. Da begynner de å komme ubehagelignært.TeknologidrivendeI tråd med den skrittvise utviklingen harMDA en egen avdeling for modning avteknologi, MDA Advanced Systems. Her harde forskningsprogrammer som jobber medteknologi amerikanerne anser som viktige forvidereutviklingen av ballistisk missilforsvar.Eksempler på dette er sensorteknologi, radarog elektrooptisk/infrarødt, og teknikker for ågjenkjenne de virkelige stridshodene.I år har MDA et budsjett på cirka 9 milliarderUS dollar. De bruker altså omtrent to norskeforsvarsbudsjett årlig på utvikling og testingav missilforsvarssystemer. Vi har beskreveten del av prosjektene deres, men ikke alle.Trendene i deres utvikling ligger i hurtige <strong>missiler</strong>for ”hit-to-kill”, teknologi for identifiseringav stridshoder, bruk av laser og ikke minstutnyttelse av rommet. De to siste kombineresgjennom arbeidet som har vært gjortfor Space-Based Laser, altså et laservåpenplassert i en satellitt. Selv om dette megetambisiøse programmet tilsynelatende er innei en periode med lav aktivitet, så vitner detteom et ambisjonsnivå som bidrar vesentlig tilteknologi- og kompetanseutvikling hos forsvarsbedriftenesom får de ulike kontraktene.Hva gjør Nato?Ifølge Natos strategiske konsept fra 1999, erdet behov for å styrke alliansens forsvarsevne<strong>mot</strong> masseødeleggelsesvåpen og leveringsmiddelfor masseødeleggelsesvåpen. Dette skalblant annet skje gjennom missilforsvar. Detoverordnede målet er å redusere sårbarhetentil Natos militære styrker, og samtidig opprett-<strong>Forsvar</strong>ets <strong>forskningsinstitutt</strong> – <strong>Forsvar</strong> <strong>mot</strong> <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>