Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Hit to kill. Et Patriotmissilavskjærer etinnkommende missilover skytefeltet WhiteSands i USA. Detteforsvarssystemet erbetydelig forbedretsiden Golfkrigen i1991, da det haddemeget begrenseteffekt. (Foto: MDA)engasjeres. EKV inneholder ikke noe stridshode,kun en elektrooptisk sensor og motorersom kan finjustere banen slik at den kankollidere med målet. Det er her den virkeligstore utfordringen ligger. Systemet skal kunnebekjempe interkontinentale ballistiske missileri midtfasen. Disse må kunne forventes åbenytte narremidler for å gjøre det vanskeligfor EKV å identifisere det ekte stridshodet.Systemet benytter informasjon om det ballistiskemissilets bane fra flere sensorer.DSP-satellittene og Aegis-skipene er alleredenevnt. Videre har USA oppgradert to enormebakkebaserte radarer i Alaska og California.Disse skal bidra til å beregne målbanen ogidentifisere de virkelige stridshodene. Videreskal USA ha en tilsvarende radar på en flytendeplattform. To europeiske radarer skalogså bidra: Fylingdales i Storbritannia og Thulepå Grønland. USA ønsker også en oppskytingsbasefor missiler i Europa. Storbritanniaog Polen skal være aktuelle kandidater.Terminalfase-forsvarI denne fasen stuper det ballistiske missiletned gjennom atmosfæren med meget høyhastighet. Forsvarssystemene må befinneseg i nærheten av det ballistiske missiletsmål. I tillegg er raske beslutningsprosesserog raske forsvarsmissiler en nødvendighet forå kunne engasjere målet i tide. Narremidler,som for eksempel falske stridshoder, er ikkeet så stort problem i denne fasen, fordi devil ha en annen oppførsel i atmosfæren ennstridshodet. Ulempen med å engasjere i terminalfasen,er at hvis forsvarssystemet kungreier å skade stridshodet litt, vil det antakeligkomme ned omtrent som planlagt på grunn avden ballistiske banen. Målet må derfor være åoppnå fullstendig ødeleggelse av stridshodet.THAAD og PatriotUSA har to systemer til denne oppgaven,Terminal High Altitude Area Defence (THAAD),som er under utvikling, og det mer kjenteluftvernsystemet Patriot. Begge systemene ermobile. Komponentene er plassert på lastebilerog tilhengere. Mange av disse er storeog tunge, men kan likevel transporteres påfly. Dermed kan både THAAD og Patriot rasktutplasseres i et konfliktområde.Både THAAD og Patriot har radarer for å oppdageog følge målene. De bruker missiler til åødelegge dem, eller skyte dem ned.Både THAAD og nyeste generasjon Patriotmissil,PAC-3, er ”hit-to-kill”-missiler. THAADmissiletbruker IR-søker og PAC-3 radar-søkerfor sluttmanøvreringen. Begge missilene mottaroppdatert informasjon om målet både førutskyting og under flukten.THAAD skal kunne engasjere ballistiske missilerbåde innenfor og utenfor atmosfæren,opp til 150 km høyde. Utviklingen startet medstudier i 1990, og THAAD forventes å væreoperativt i 2009.Patriot er et tradisjonelt luftvernsystem. Dethar ytelse mot mål som fly og kryssermissiler,har vært operativt siden 1984 og stadigblitt oppgradert. For USA er Patriot en formfor siste skanse mot ballistiske missiler sommåtte ha sluppet gjennom alle de andre forsvarssystemene.Patriot PAC-3 kan antakeligbekjempe ballistiske missiler opp til cirka 15km høyde. Da begynner de å komme ubehagelignært.TeknologidrivendeI tråd med den skrittvise utviklingen harMDA en egen avdeling for modning avteknologi, MDA Advanced Systems. Her harde forskningsprogrammer som jobber medteknologi amerikanerne anser som viktige forvidereutviklingen av ballistisk missilforsvar.Eksempler på dette er sensorteknologi, radarog elektrooptisk/infrarødt, og teknikker for ågjenkjenne de virkelige stridshodene.I år har MDA et budsjett på cirka 9 milliarderUS dollar. De bruker altså omtrent to norskeforsvarsbudsjett årlig på utvikling og testingav missilforsvarssystemer. Vi har beskreveten del av prosjektene deres, men ikke alle.Trendene i deres utvikling ligger i hurtige missilerfor ”hit-to-kill”, teknologi for identifiseringav stridshoder, bruk av laser og ikke minstutnyttelse av rommet. De to siste kombineresgjennom arbeidet som har vært gjortfor Space-Based Laser, altså et laservåpenplassert i en satellitt. Selv om dette megetambisiøse programmet tilsynelatende er innei en periode med lav aktivitet, så vitner detteom et ambisjonsnivå som bidrar vesentlig tilteknologi- og kompetanseutvikling hos forsvarsbedriftenesom får de ulike kontraktene.Hva gjør Nato?Ifølge Natos strategiske konsept fra 1999, erdet behov for å styrke alliansens forsvarsevnemot masseødeleggelsesvåpen og leveringsmiddelfor masseødeleggelsesvåpen. Dette skalblant annet skje gjennom missilforsvar. Detoverordnede målet er å redusere sårbarhetentil Natos militære styrker, og samtidig opprett-Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler
holde deres effektivitet i situasjoner medangrep, eller fare for angrep fra masseødeleggelsesvåpen.I samsvar med de strategiske målene ble deti 2001 utlyst kontrakter på to studier av gjennomførbarhetfor et framtidig “teater missilforsvarssystem”.Kontraktene gikk til to gruppersom var ledet av henholdsvis LockheedMartin Missiles and Fire Control og ScienceApplications International Corporation.Studiene utredet alternativer for et forsvarssystemmot ballistiske missiler, med ytelse,kostnad og tidsplan for innføring.Den 11. mars 2005 etablerte alliansen”Active Layered Theatre Ballistic MissileDefence” (ALTBMD)-programmet, der måleter å få fram et operativt system innen 2010.Systemet skal være mobilt og beskytte Natosbakkestyrker, eller et begrenset område,mot ballistiske missiler med rekkevidde opptil 3.000 km. Kostnadene er antatt å liggei størrelsesorden 700 millioner euro, og deførste anbudsinvitasjonene utlyses i begynnelsenav 2006.ALTBMD-systemet angriper de innkommendeballistiske missilene i flere høydelag. Natosbidrag skal bestå av kampledelse, kommandoog kontroll. De enkelte nasjonene må stillemed langtrekkende varslingsradarer og våpensystemer.En del Nato-land har, eller er i ferdmed å anskaffe slike systemer.Det er interesse for å utvide Natos målsettingerinnen missilforsvar, og på Praha-møteti 2002 initierte alliansen en ny gjennomførbarhetsstudie.Oppgaven var å utrede alternativerfor å beskytte alliansens territorium,militære styrker og befolkning mot alle klasserballistiske missiler. Studien ferdigstilles våren2006. Den vil danne grunnlaget for politiskediskusjoner om videre satsing på missilforsvar.Gamle barrierer brytesI 2004 begynte en serie av felles øvelser imissilforsvar mellom Russland og Nato. Denførste øvelsen ble avholdt i USA i 2004, åretetter i Nederland og i 2006 har Russland tilbudtseg å arrangere øvelsen.Fokuset for øvelsene er kommando og kontrollav militære styrker. Det hele foregår i enkunstig virkelighet, der angripende ballistiskemissiler og forsvarsystemene er skapt avdatamaskiner. Dette arbeidet danner, sammenmed en Nato-ledet studie, grunnlagetfor utvikling av mekanismer og prosedyrer forfelles militære operasjoner.faBallistiske missiler og Patriot under GolfkrigenekI 1991 skjøt Irak SCUD-missiler mot Israel ogSaudi Arabia. Patriot skal ha hatt en megetbegrenset effekt på disse. Dette skyldes atnærhetsbrannrøret i Patriot-missilet ikke detonertestridshodet nært nok målet. SCUD-missiletfikk bare en liten kursendring. Irak haddemodifisert de sovjetiske SCUD-missilene for åoppnå lengre rekkevidde. Dette ga en uventetfeilaktig oppførsel. De hadde en tendens til å gåi ukontrollert spinn, og til og med gå i stykkerda de kom inn i atmosfæren. Dette vanskeliggjordenedskyting, men reduserte også effektenav SCUD-missilene.Blant annet på grunn av disse erfaringene,ble Patriot videreutviklet for å forbedre ytelsenmot ballistiske missiler. Det er gjort endringeri radar, KKI-systemet, tidlig varslig fra andresensorer, og ikke minst har amerikanerne tatti bruk missilet PAC-3, som er designet fordirekte treff.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 vistedet seg at Irak ikke hadde flere SCUD-missiler.Irakerne skjøt imidlertid 12 ballistiskemissiler eller ustyrte raketter med rekkeviddeunder 150 km mot US Army og koalisjonen.Ni av disse ble skutt ned med ulike PAC-2 varianterog PAC-3, mens tre gikk mot ubeboddeområder og ble derfor ikke engasjert. Selv omdette var ballistiske missiler av enkleste sort,så må Patriot sies å ha fungert bra i denneoppgaven isolert. Imidlertid ble det fra Irak skuttflere kryssermissiler som ikke ble engasjert avPatriot. En av disse traff en kilometer utenforhovedkvarteret til US Marine Corps i Kuwait, etannet rett utenfor et kjøpesenter. Patriot haddeogså tre meget uheldige angrep mot egne flysom resulterte i to nedskutte fly og en ødelagtPatriot radar. Dette viser at amerikanernefortsatt bør forbedre evnen til å håndtere uliketrusler samtidig, samt evnen til å identifiseremålene.taForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler
Page 2 and 3: Hvordan treffe enkule med en kule?T
Page 4 and 5: konsekvensen av dette? Vil alt kjem
Page 8: ArtikkelforfattereHalvor Bjordal(f.

Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?