Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

holde deres effektivitet i situasjoner medangrep, eller fare for angrep fra masseødeleggelsesvåpen.I samsvar med de strategiske målene ble deti 2001 utlyst kontrakter på to studier av gjennomførbarhetfor et framtidig “teater missilforsvarssystem”.Kontraktene gikk til to gruppersom var ledet av henholdsvis LockheedMartin Missiles and Fire Control og ScienceApplications International Corporation.Studiene utredet alternativer for et forsvarssystemmot ballistiske missiler, med ytelse,kostnad og tidsplan for innføring.Den 11. mars 2005 etablerte alliansen”Active Layered Theatre Ballistic MissileDefence” (ALTBMD)-programmet, der måleter å få fram et operativt system innen 2010.Systemet skal være mobilt og beskytte Natosbakkestyrker, eller et begrenset område,mot ballistiske missiler med rekkevidde opptil 3.000 km. Kostnadene er antatt å liggei størrelsesorden 700 millioner euro, og deførste anbudsinvitasjonene utlyses i begynnelsenav 2006.ALTBMD-systemet angriper de innkommendeballistiske missilene i flere høydelag. Natosbidrag skal bestå av kampledelse, kommandoog kontroll. De enkelte nasjonene må stillemed langtrekkende varslingsradarer og våpensystemer.En del Nato-land har, eller er i ferdmed å anskaffe slike systemer.Det er interesse for å utvide Natos målsettingerinnen missilforsvar, og på Praha-møteti 2002 initierte alliansen en ny gjennomførbarhetsstudie.Oppgaven var å utrede alternativerfor å beskytte alliansens territorium,militære styrker og befolkning mot alle klasserballistiske missiler. Studien ferdigstilles våren2006. Den vil danne grunnlaget for politiskediskusjoner om videre satsing på missilforsvar.Gamle barrierer brytesI 2004 begynte en serie av felles øvelser imissilforsvar mellom Russland og Nato. Denførste øvelsen ble avholdt i USA i 2004, åretetter i Nederland og i 2006 har Russland tilbudtseg å arrangere øvelsen.Fokuset for øvelsene er kommando og kontrollav militære styrker. Det hele foregår i enkunstig virkelighet, der angripende ballistiskemissiler og forsvarsystemene er skapt avdatamaskiner. Dette arbeidet danner, sammenmed en Nato-ledet studie, grunnlagetfor utvikling av mekanismer og prosedyrer forfelles militære operasjoner.faBallistiske missiler og Patriot under GolfkrigenekI 1991 skjøt Irak SCUD-missiler mot Israel ogSaudi Arabia. Patriot skal ha hatt en megetbegrenset effekt på disse. Dette skyldes atnærhetsbrannrøret i Patriot-missilet ikke detonertestridshodet nært nok målet. SCUD-missiletfikk bare en liten kursendring. Irak haddemodifisert de sovjetiske SCUD-missilene for åoppnå lengre rekkevidde. Dette ga en uventetfeilaktig oppførsel. De hadde en tendens til å gåi ukontrollert spinn, og til og med gå i stykkerda de kom inn i atmosfæren. Dette vanskeliggjordenedskyting, men reduserte også effektenav SCUD-missilene.Blant annet på grunn av disse erfaringene,ble Patriot videreutviklet for å forbedre ytelsenmot ballistiske missiler. Det er gjort endringeri radar, KKI-systemet, tidlig varslig fra andresensorer, og ikke minst har amerikanerne tatti bruk missilet PAC-3, som er designet fordirekte treff.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 vistedet seg at Irak ikke hadde flere SCUD-missiler.Irakerne skjøt imidlertid 12 ballistiskemissiler eller ustyrte raketter med rekkeviddeunder 150 km mot US Army og koalisjonen.Ni av disse ble skutt ned med ulike PAC-2 varianterog PAC-3, mens tre gikk mot ubeboddeområder og ble derfor ikke engasjert. Selv omdette var ballistiske missiler av enkleste sort,så må Patriot sies å ha fungert bra i denneoppgaven isolert. Imidlertid ble det fra Irak skuttflere kryssermissiler som ikke ble engasjert avPatriot. En av disse traff en kilometer utenforhovedkvarteret til US Marine Corps i Kuwait, etannet rett utenfor et kjøpesenter. Patriot haddeogså tre meget uheldige angrep mot egne flysom resulterte i to nedskutte fly og en ødelagtPatriot radar. Dette viser at amerikanernefortsatt bør forbedre evnen til å håndtere uliketrusler samtidig, samt evnen til å identifiseremålene.taForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler