God sommer!

KONTAKTORGAN FOR TOMBNR. 1 • 2011 • 58. ÅRGANGBANDETGod sommer!Saueklypping s. 8Traktorgutta s. 14Ny fullforvogn s. 7

2INNHOLDSFORTEGNELSELeder ................................................................... 3Tomb kommenterer ........................................... 4Andakt .............................................................. 5Nytt fra gårdsbruket ........................................... 6Ny fullfôrvogn ................................................... 7Kompetansekurs ................................................ 8Husdyrtimen ..................................................... 10Besøk av Lars Peder Brekk .................................. 12Norgesturne på traktor ...................................... 14Elevrådslederbytte .............................................. 16Team AZ ........................................................... 18Byggeoppdrag i Aserbajdsjan ............................. 20Skogbruks NM .................................................. 21Teglverket på Tomb herregård ........................... 24Hest på markedsføringsoppdrag ......................... 26Kristendoms-quiz .............................................. 28Tomb-kalender ................................................... 32Utgiver: TOMB, 1640 RÅDEAnsvarlig redaktør: Astrid Langmoen OlsenRedaktør: Kari Mette SundbyMedarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo,Hanne TangenAnnonseansvarlig: Einar ØstmoTlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06E-post: post@tomb.noInternett: www.tomb.noStoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.noGavekonto-nr.: 30001484857Forsidefoto: I badestampen. Se side 17!Foto: Byrge SætherGrafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri

3REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektorSkoleåret skrider raskt mot avslutning. Vi er inne i tiden for tentamenerog eksamener. Midt i alt det daglige vandrer en og annen tankebakover; hva særpreger året som gikk? Hva fikk vi gitt elevene rentfaglig? Hva fikk vi gitt dem av varige verdier, som niste for livet framover?Vi har opplevd elevmiljøet som godt. Aktiviteten rundt de faste torsdagsmøtenehar vært bra. Elevene har vært hyggelige og positive.Nesten ingen har klaget på maten (det er det heller ingen grunn til,men ikke alle liker fisk). Mange aktiviteter har elevene selv tatt initiativtil. En nylig gjennomført mobbeundersøkelse gir gode tilbakemeldingerog forteller at elevene trives godt, samtidig som vi ser at detkan jobbes mer med for eksempel klassemiljøet. Alltid vil det væreutfordringer.Hver høst og vår har vi møter med alle internatbeboerne. Blant annetsnakker vi med dem om holdninger til alkohol og seksualitet.Diskusjon rundt disse tema har de fleste vært med på før, men vi erfarerat samtaler med voksne hvor vi snakker om ansvar, respekt for segselv og andre, og langtidsvirkninger av valg vi gjør, er nytt for mange.Til Tomb kommer det elever fra hele landet og alle lag av samfunnet.Slik bør det være på en kristen skole. Elevene får grenser, ogovertredelser gir konsekvenser – og samtaler! Vi er glade i dem!Ungdom som kommer til Tomb, er formet av ungdomskulturen iNorge. Mange møter her kristne ungdommer, de møter et trygt miljøog har mange muligheter til å velge aktiviteter som både er sunne ogutfordrende. Jeg tør å anbefale ungdom internatet vårt! Jeg er ikkeblåøyet, jeg vet at ungdom kan gjøre dumme valg, men jeg vet ogsåat det er en solid stab på Tomb som står rundt dem og som videreformidlergode holdninger både på det faglige og menneskelige plan.Skattefradrag for gaver til Tomb!Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner,skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløpog utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimaltfradrag for 2011 er 12 000 kr.TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvitteringtil selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vildette bli samlet opp på en felles kvittering.Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes igod tid før innleveringsfrist for selvangivelse.Rektor Astrid langmoen Olsen sammen med elever på kirkebakken 17. mai.Takk til alle for pengegaver! Og takk til alle faste givere!Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver dette vårhalvåret! De ertil stor hjelp for oss!Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dettebetyr mye for skolens økonomi!

4TOMB KOMMENTERER - Når livets bekymringer presser påAv Tonje Haugeto Stang,sosialrådgiver på Tomb"Har du litt tid?" Det hender det står en elev i døramed bekymringsrynker i panna og et uttrykk somviser at det har tatt litt tid å våge å spørre. Men det blir enprat ut av det - enten der og da eller på avtalt tidspunkt litt seinere.Det virker som elevene på Tomb er takknemlig for atlærerne er "tilsnakkanes", og at det finnes både karriererådgiverog sosialrådgiver på skolen. De fleste er nok glad for at noenhar på timeplanen sin at de skal være tilgjengelig for elever somtrenger en prat - og til og med gir tilbud om det dersom noenaner at ikke alt er som det skal.Livets bekymringerDet er mange valg som skal gjøres i løpet av årene på videregående. Barenoen av dem handler om hva elevene skal bli. Livets bekymringer handleroftere om andre ting: Venner og kjærester, bosted og hjemmesituasjon,vaner og uvaner, grenser og nye oppdagelser. Livet trykker på, og somsosialrådgiver tenker jeg ofte at jeg er glad jeg ikke er sytten år i 2011. Visom vokste opp med én TV-kanal, uten internett, med ferieturer i telt påSørlandet og ikke større utvalg i godtebutikken enn at det var fort gjortå finne det vi skulle ha til lørdagskosen, skalvokte oss vel for å mene at vi vet akkurat hvordandet er å være ung. Vi vet noe. Men jeg erikke i tvil om at vi levde med mindre press ogmer forutsigbare relasjoner enn dagens tenåringergjør.På Tomb har vi mye sunn ungdom. Mange ervant med å leve tett på naturen, dyr og praktiskarbeid. På skolen lever de i tillegg tett påhverandre - og langt hjemmefra. Det skaper etkaos av gleder og bekymringer. Utfordringersom mange andre ikke får før de starter på studentlivet,får våre elever i fanget når de er seksten.Da kan det være godt å ha noen å snakkemed; medelever og voksne.Støtte og profesjonell hjelpVi har akkurat gjennomført en undersøkelse på skolen vår. Den bekrefterat elevene trives godt og at svært få føler seg mobbet. Det gleder vioss over - samtidig som vi stadig forsøker å støtte de elevene som slitermed livet av ulike årsaker. Det er ikke friksjonsfritt å være internatskole -og elevene våre er i en alder der noen for første gang skjønner at de trengerprofesjonell hjelp med livet sitt. På Tomb tror vi at vi kjenner våre egnegrenser. Ikke alt løser seg ved lyttende ører og voksen forståelse selv ommye gjør det. Barne- og ungdomspsykiatrien i Moss er en god samarbeidspartneri så måte.Å spille på lagEt godt samarbeid med hjemmet er viktig, og når utfordringene blirstore, spiller skolen, eleven selv og hjemmet som oftest godt på lag. Ereleven over atten, må foreldrene finne seg i at de ikke får den informasjonende innimellom ønsker seg. Taushetsplikten er viktig hele veien.Noen ganger er det helt klart lettere å snakke med noen voksne som ikkeer ”dem hjemme”. Og derfor er vi her. Vi som jobber på Tomb, kjenneross priviligert fordi vi får gå et veistykke sammen med unge mennesker.Faglig og sosialt. Veien er rimelig humpete i ungdomstida – av ulikegrunner og på ulik måte. Men for de fleste blomstrer det langs dennemerkelige veien – og i etterkant ser de og vi oss tilbake og konkluderer:Det gikk bra!

5BONDENS TRYGGE VALGANDAKTLivets veiHvor går vi? Hva er målet med livet? Lever vi for åhevde oss selv, eller setter vi andres behov foranegne?Hvilken vei er du på?VåreforretningsområderJeg prøver ofte å følge strømmen. Jeg prøver å blipopulær og godt likt – gjennom å kjøpe de tøffeklærne, se de hotte filmene og prate om de kuletingene. Det er enkelt å gjøre alt dette, sidenverden rundt oss hele tiden maser om dissetingene. Men det er ikke enkelt å bli fornøyd nårman følger strømmen.Jesus fortalte at veien som fører til Livet, er smal,og porten inn til denne veien trang og vanskelig åfinne (Matt 7,14). Men det er verd anstrengelsen.For når man først finner den trange porten og gårgjennom den, da går man på Livets vei. Og selvom det ikke nødvendigvis er enkelt å gå på denneveien, så gir det mening og en dyp tilfredsstillelse.Jesus sier: ”Den som mister sitt liv for min skyld,han skal finne det.”(Matt 16,25)Hvor finner vi denne veien? Hos Gud! Salme16,11: Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er deten fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.Gud ønsker å vise oss hvordan vi kan leve slik Hani utgangspunktet tenkte det: Et liv fylt av ekteglede og en evig fryd. Hva vil skje med livet dittom du setter av litt tid hver dag til å søke Gud?Tør du å prøve?Jofrid Aurlien – elev i Vg3 naturbrukForretningsidéNorgesfôr er en kjede av lokalt eide,frittstående foretak som omsette varerog tjenestter til landbruket og relatertvirksomhet. I kraft av nærheten tilmarkedet effektiv produksjon ograsjonell drift, framstår kjeden som enattraktiv partner for kunder,leverandører og ansatte.www.norgesfor.noLokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30

6Nytt fra gårdsbrukog fjøsSein påske og sein våronn sies å hengesammen, og slik ble det i år.Våronnstart ble 25. april.Våronn i jordbruk og parkMye husdyrgjødselPå Tomb er det en stor utfordring å få ut husdyrgjødsla.Godt over 3000 tonn skal spres.Om en synes det lukter forferdelig eller at detminner om penger, litt avhengig av ståsted, så ergjødsla verdifull for jorda. Måten Tomb sprergjødsla på, bidrar til lite luktplager, og ved åbruke en stripespreder reduserer vi betydelignæringstapet.Miljøriktig å la jorda ligge i stubbHøsten 2010 var ekstraordinær med storemengder regn, og mye av jorda måtte ligge istubb. Sett fra et miljøsynspunkt er det bra,men det krever litt ekstra jobb å pløye omvåren.For å øke tilgangen på grovfôr, har vi sådd etjorde med en blanding av erter, vikke, bygg oghvitkløver som dekkvekst. På samme jorde blirdet gjenlegg med litt hvitkløver. Her skal storfebeite når det blir krav om det i 2012.Grønnfôr som dekkvekstSkolen satser på erter/vikke/bygg som grønnfôr.Dette skal høstes midt i juli, rundt normalandreslått. Deretter vil graset etablere seg ogbli ei ordinær eng neste år. Det blir spennendeå følge med på virkningene av dette og hvordandenne dekkveksten vil fungere.Tomb satser også på 50 dekar mais, men myetyder på at dette blir siste året. Maisen er ikke såinteressant i fôringa som man tidligere hartrodd.Verdifull husdyrgjødselHusdyrgjødsla fra storfe går gjennom biogassanlegget,og det tilsettes matavfall. Gjødsla fåren noe annen struktur, og tørrstoffinnholdet erpå 5,5 %. Totalnitrogenmengden var 3,8 kg/tonn og mengden ammonium-N 2,4 kg /tonn.Det blir et betydelig tap når gjødsla spres undertørre forhold. Derfor er det ønskelig med fuktigvær. I år har ikke det vært tilfelle. Inntil 14. maivar det én måned uten nedbør og svært tørt.Vi startet derfor vanning av engarealet for å fålitt fart på grasveksten og for å få skyllet av husdyrgjødslaslik at man reduserer risikoen forsporer i graset.SvoveltilsettningDet er gjort flere forsøk med svoveltilsetting påenga. Svovel har gitt merkbar avlingsøkning.Effekten varierer med jordtype og best utslagsynes å oppnås på lettere jordarter. Gunstig svovelinnholdog N/S-forhold i fôret er viktig forproteinsyntesen i fôret. På Tomb har vi valgt åbruke 25 -50 kg 27-0-0 (4S) / dekar. I praksiser dette å regne som supplement til husdyrgjødsla.Vi tror dette vil slå positivt ut på grovfôrkvaliteten.Rekordtørr våronnDet var en tørr april og mai, men så kom detnoen dager med regn fra midten av mai. Detvar kjærkomment, spesielt for enga og kornetsom ennå ikke hadde spirt.HusdyrSkolen satser mye på husdyr, og dette pregerdisponeringene av jordveien. På arealer hvor detikke dyrkes grovfôr, sås ulike kornarter, menmed hovedvekt på hvete.ParkenDeler av våronna i parken er utført med eleversom skal ha praksis. For mange er dette greiearbeidsoppgaver, mens andre synes parken blirlitt pinglete. De foretrekker litt større maskinersom brukes i gårdsbruket.Tekst og foto Dag E Sandli – driftsleder

7– fra oppstart av grashøsting 1. juni i år.Økonomi-delerhar traktordeler du sparer penger påØkonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker:Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor,Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown.Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler.Ny fullfôrvognTomb praktiserer PMR(partiell mixed ration) tilkyrne. Dvs. fullfôr, somer ”lapskaus” av ulikefôrmiddel blanda saman,med tillegg av kraftfôr fråautomatar. Oksane fårTMR (total mixed ration),dvs. fullfôr someinaste fôr.Ny fullfôrvogn i fjøset.I vår kjøpte fjøset inn ein ny TKS (Trygve Kverneland & sønner)/BVL(Bernhard van Lengerich) fullfôrvogn (fullfôrmiksar) frå Felleskjøpet.Dette er ein stasjonær vertikalblander på 17 m 3 med to snegler. Vognaerstatter 4 utslitte fôrceller (matebord), som elles hadde hatt behov forein del vedlikehald. Ifølgje fjøsmester Asbjørn Røyneberg er vogna effektiv(motor på 37KW), har enkel programmering og er difor brukarvenlegfor avløysarar og andre som måtte stelle i fjøset. Vogna skal ta alletyper fôr; surfôr frå rundballar og plansilo, poteter, gulrøtter og andrefôrmiddel som ein måtte finne på å blande saman. Frå den stasjonærevertikalblandaren går fôret over til Mullerup MixFeeder-vogna som framleishar sine faste turer på fôrbrettet gjennom døgnet.Saman med den lange garantien håper difor fjøset på ein betre kvardagmed den nye fullfôrvogna!Per Håvar Moe Nevland - husdyrlærarVi har verkstedbøker,instruksjonsbøkerog delekataloger.Vi har også nostalgibøker,og bøker om traktorhistorie.Besøk: www.okonomi-deler.noDer finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerkeFor bestilling ring: 69 10 23 00nettbutikk: www.okonomi-deler.noØkonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no

8Saueklypping – nytt kompetansekurs på Tomb!Elevar med saueklypparbevis.Frå venstre: Elise Røisgård Kirkevold, Våle,Sigrid Elise Solberg, Spydeberg, Mona Johansen,Jessheim, Ida Kokslien, Snertingdal,Inger Martha Skjelland, Andebu.Foran: Kari Anne Kisen, Eidskog.Tomb klyppar sauene sine to gongar iåret, haust og vår. I staden for å laeksterne folk gjere jobben, tok me i år einy vri: Korfor ikkje la elevane gjere heilejobben sjølve?Med nytt sauehus og dobling av besetningener antal dyr høgt nok til gjennomføring av eitslikt tilbod. I tillegg putta me dette inn i eitgodkjent kursopplegg slik at elevane kunne fåkursbevis/saueklypparsertifikat etter endt kurs.Slike kompetansegjevande kurs kan vere nyttigå ha seinare i yrkeslivet. Kanskje blir det produsertnokre framtidige saueklypparar fråTomb? Den komprimerte undervisninga er eindel av undervisningsåret, og elevane fekkkarakter etter endt kurs. Karakteren vil vereein del av faget ”Prosjekt til fordjuping” på vitnemålet2. året (VG2).Norgesmeister som lærarEit skikkeleg kurs treng ei skikkeleg lærar. Mehenta like godt ei av Noregs beste saueklypparartil Tomb, Caroline Ann Nicol, opprinneleg fråShetland. Ho har vunne NM i saueklyppingfleire gongar, og har noregsrekorden for kvinneri antal klypte sau på 9 timar. I tillegg er ho sertifisertinstruktør med svært lang erfaring i åhalde slike kurs. Med seg hadde ho ei tjukkperm med fagstoff om saueklypping, ullhandteringog ullklassifisering. Her var det lesestoffsom elevane måtte kunne før den teoretiskeprøva. Kurset var likevel mest praktisk vinkla,der fysiske øvingar med klyppeteknikk og ullsorteringsto i fokus. Praktisk arbeid utgjordemesteparten av kurset. Det er viktig å kunnesortere den best betalte fellen (75-80% av ullmengda)frå buk-, lår- og haleull. Handteringav dyr og bruk og vedlikehald av klyppemaskiner andre viktige områder som vart gjennomgåttgjennom praktiske øvinger. Ivrige klyppararjobba både ettermiddager og kveld. Seint omkvelden kunne ein sjå slitne og støle elever medeit smil om munnen rusle oppover mot internatet.Den store og dagen var den viktige praktiskeprøva: Her måtte elevane vise for Carolinekva dei hadde lært!Elevane som gjennomførte kurset i år gjekkVG2 Landbruk og gartnernæring og VG2Hest- og hovslagarfag.Økonomisk var kurset svært vellykka. Tombslapp å leie inn saueklypparar, og kurset haddeekstern finansiering. Når det faglege i tillegg erpå topp, er dette ein ”vinn, vinn, vinn”-situasjonfor absolutt alle parter.LammingsvakterOgså i år vart det gjennomført vellykka lammingsvakterpå Tomb. Denne gongen var det ekstra trivelegi eit nytt og moderne sauehus. Det vart blandaelever frå ulike klasser i grupper som hadde ansvaretfor det som skjedde i sauehuset frå kl. 16.05 til kl.08.00 neste dag. Klassene som deltok i år var faget”Prosjekt til fordjuping” – agronomi på VG1,klassa i VG2 Landbruk og gartnernæring, faget”Prosjekt til fordjuping” – husdyr på VG2, VG3Landbruk 3-årig løp og VG3 Landbruk 1-årig løp.Alt i alt ca. 101 elevar! Å hjelpe til med feilstillingarog dra ut lam (spesielt dei som kjem baklengs) reddalammeliv. Blanding av elever i grupper frå ulikeklasser kan vere pedagogisk lurt sidan ein kan læreav kvarandre. Riktig dosering av moderne ensileringsmiddeli rundballane og god kvalitet på talla

9Tomb best på storfe og sauElever fra Tomb vant både"storfe" og "gris" i årets"Husdyrtreff", mens Øya,søsterskolen i Trøndelag,vant "sau".For femte året på rad har Tomb vunnetto av tre førsteplasser i ”Husdyrtreff” –en konkurranse hvor om lag 200 eleverfra 16 naturbruksskoler har deltatt.”Husdyrtreff er et samarbeidsprosjektmellom Nortura, Geno, Tine ogNorsvin.Elevene fikk tildelt oppgaver som erforankret i praktisk husdyrbruk oglandbrukssamvirket.Og prisen blir, som tidligere år, utdeltunder årets avslutningsfest av en representantfra samvirket.Vinnere av storfe, fra venstre: Bjarne Lunde, HelgeKristian Dahl, Kristian Skjerve, Joakim Røed ogElina Stang.Foto: Olav D MeisingsetBildet er tatt under skoletur i Bregenz i østerriket.Vinnere av "gris", fra venstre:Bjørn Sæther, Mikal Unnerud,Christoffer Trøseid og PrebenPrestby. Bak: HusdyrlærerPer Håvar Moe Nevland.kan vere årsaker til færre daudfødde lam i år.Etter fødsel er det svært viktig å gje lamma nokråmjølk. Nyfødde dyr blir født utan immunforsvar.Dei store proteinmolekyla (immunoglobulin)som utgjer det passive immunforsvaret måfå passere tynntarmveggen før han lukker seg.Det vart mange flotte lam!

10Husdyrtime – Tema: GrovfôrkvalitetDet er tre vanlege økonomiske tabbar ein kangjere i mjølke – og storfekjøtproduksjonen nårdet gjeld bruk av ensileringsmiddel1)For liten dosering av eit moderne gjæringshemmandemiddel. Dette er anten eit syrebasertmiddel der syra er nøytralisert mednatrium for å minimere korrosjon på maskinereller eit alternativ basert pånitritt/hexametylentetramin. For å sikremaksimal grovfôropptak er det viktig medhøg dosering.2)Kutte ut bruken av ensileringsmiddel.3)Bruke bakteriepreparat (mjølkesyrebakteriar)som ensileringsmiddel. Slike preparat girdårleg økonomi.Høgt grovfôropptak og god økonomiEit økonomisk grovfôr må ha eit lågt innhald avgjæringsprodukt, der mjølkesyre betyr kvantitativtmest. Både feilgjæra surfôr (smørsyre), ogkraftig mjølkesyregjæra surfôr er svært uheldigfor økonomien. I mange fjøs er mjølkesyrebakterianei grovfôret eit stort økonomisk problem!Mjølkesyre i surfôret reduserer effektivt grovfôropptaket.Både pga. fylleeffekten mjølkesyrehar i vom (dyret blir fortare mett), og at fôretblir mindre smakeleg gjennom redusert sukkerinnhald(mjølkesyrebakteriane forbrukar sukker).I tillegg blir AAT-innhaldet i grovfôretredusert. Resultatet blir betydelege auka kraftfôrkostnadeller redusert produksjon. Det nyefôrmiddelvurderingssystemet NorFor plan tekomsyn til dette ved utrekning av kraftfôrmengdenetil kvar enkel ku.Mona Johansen ved si fyrste rundball, som deretter vart raskt pakka inn i plast.Effekt på vommiljøI NorFor plan pratar me om basisfylleverdiarfor å kunne rekne ut grovfôropptaket.

11Slåttetidspunkt og mengde mjølkesyreavgjer i stor grad kor mykje fôret metterkua. Har mjølkesyrebakteriane likt seg forgodt i surfôrmassen, og likevel ynskjar høgmjølkeyting/tilvekst kjøt, kan eit høgarekraftfôrbruk som forsøk på kompensasjongi redusert vom-pH og ein favorisering avvombakteriane som bryt ned stivelse ikraftfôr (amylolytiske bakteriar) i forholdtil dei vombakteriane som bryt ned NDF(cellulolytiske bakteriar). Dette skjer fordidei amylolytiske bakteriane har ein ionepumpesom “kaster ut” proton (syre) fråbakteriekroppen. Dette gir høgare vedlikehaldsbehovhjå desse, og mindre effektivproteinproduksjon i vom.Grovfôrfordøyinga blir fyrst redusert vedlågare vom-pH. Sidan det er dei bakterianesom bryt ned grovfôret som gir mykje avfeittet i mjølka (gjennom produksjon aveddiksyre og smørsyre i vom), vil feittprosentenbli redusert. Energiinnhaldet i grovfôret(MJ/FEm pr. kg TS) går ned.EffektivitetskontrollenEffektivitetskontrollen (EK) viser storeøkonomiske skilnader mellom produsentarmed riktig bruk av ensileringsmiddelsamanliknar med produsentar som brukarfor lite/ikkje ensileringsmiddel. Feil brukav ensileringsmiddel gir meir mjølkesyre ifôret. Dette reduserer mjølkeinntektene ogaukar kraftfôrkostnadene. Td. er det uvanlegstore geografiske skilnader når det gjeldfrekvensen av anaerobe sporar i mjølka.Syre er best!Det er liten fagleg tvil om kva som skal tilfor å få eit økonomisk godt surfôr med godgjæringskvalitet (lite mjølkesyre). Det er åbruke rikelege mengder av eit modernesyrebasert middel eller Kofasil LP/Ultra.Syre er best. Bruk av bakteriepreparat erikkje aktuelt i intensiv drøvtyggarproduksjonmed dei krava til økonomi og produktkvalitetsom framtidsretta og moderneprodusentar har. Den svært gode faglegedokumentasjonen gjer at spesielt syrebasertemiddel står i ein særstilling blant ensileringsmiddel.Dette er forlengs akseptertblant fagfolk.Døme på nye forsøk193 grovfôrprøver av gjæringskvalitet fråSogn og Fjordane (Arstein, NRL &Sølvberg, Tine Vest) frå 2010 viste at ikkjebruk av ensileringsmiddel eller bruk avbakteriepreparat som ensileringsmiddel gavgrovfôr som var økonomisk dårleg eigna imjølkeproduksjonen. Bruk av maursyrebaserteensileringsmiddel gav det klart bestegrovfôret. I ein annan undersøking av15500 grovfôrprøvene (5800 med gjæringskvalitet)analysert frå 2007 og til ogmed 2009 (Kval-Engstad, NRL & Schei,Tine rådgiving) viser same resultat.Bakteriepreparatet SilAll 4x4 fekk dårlegeresultat (lågt grovfôropptak, og prøver medhøgare innhald av ammoniakk og smørsyregjæring).SilAll 4x4 kom ôg dårleg ut iforsøk i regi av “Landbruk Nord” åra 2008og 2009. Best ut kom dei moderne ensileringsmidlanebasert på syre. Elles er det slikat sjølv om rundballane både ser og lukterbra, kan mjølkesyreinnhaldet vere altforhøgt. Endå eit forsøk på UMB frå 2009 ervist som graf i denne artikkelen.Effekten er over 500 kg spart kraftfôr prlaktasjon. (Kingsrød 2011)Tekst og foto Per Håvar Moe Neveland– husdyrlærerMeir enn 12 – 15 g etanol/kg TS gir stor fare for smaksfeili mjøl. Dette gir låg mjøkepris og økonomiske tap.

12Besøk av landbruks- og matminister Lars Peder BrekkElevene laget underskriftskampanje forTomb og naturbruksutdanningenMen det som nok denne gang opptok elevenealler mest, var skoletilbudet til naturbrukselever.De brukte anledningen til å overrekkelandbruks- og matministeren en liste med elevunderskriftermed budskap om å utvide rettenfor naturbrukselever til 4 år i videregående skole– og i private skoler som Tomb - nettopp for åkunne bli faglærte bønder (agronomer) og i tilleggskaffe seg studiekompetanse for videre studier.Ut i fra dagens realiteter ser de unge studentenenødvendigheten av å kunne støtte segpå et annet yrke når de skal drive et gårdsbruk.For en del kan dette også være en næring kombinertmed gårdsdrift.En annen skoleutfordring ministeren ble møttmed er at det ikke lenger er plass for ettårigkomprimert landbrukskurs* i Kunnskapsløftet.Regjeringen ved Utdanningsdirektoratet harinnskjerpet tilbudene, og på Tomb håper en nåLandbruks- og matminister Lars PederBrekk besøkte Tomb mandag 23. mai.I anledningen ”regjeringen ut i landet”(valgår!) var Tomb et av besøksmålene.Og hyggelig var det!Her fikk statsråden samtale medengasjerte naturbrukselever som blantannet hadde spørsmål rundt framtiden ilandbruket, tilskudd, distriktspolitikk,jordvern og importvern.Elever lyttet godt til hva landbruks- og matministeren hadde å si om framtidig landbruk og haddeogså mange spørsmål de gjerne ville ha svar på.

13DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOEROG GJØDSELBEHOLDEREElever overrakte Lars Peder Brekk en liste med elevunderskrifter.De ba statsråden om å sørge for at naturbruksutdanningen justeres etter debehov morgendagens bønder har.at Landbruks- og matministeren er med på å øve trykk for å få dette påplass igjen. - Er det ikke snart på tide å justere dagens skolemodeller nårde ikke er i takt med behovene til norske fremtidige bønder, spurte eleveneministeren, - som lovte å ta med utfordringene inn til sine regjeringskollegaer.Brekk innledet besøket på Tomb med å sette fokus på den globale matkrisen.- Om tjue år er vi en million flere innbyggere i Norge. Skal vimøte denne befolkningsveksten ved at andre produserer maten, eller at viskal gjøre det selv? Jeg mener vi skal øke den norske matproduksjonen,og da er det utrolig bra at så mange ønsker å gå på Tomb for å lære bondeyrketi praksis. Det er store muligheter for de som ønsker å gå inn ilandbruket, sa Brekk til elevene. Isolerte og uisolerteveggelementer i betong Plansiloer Gjødselbeholdere Spalt til ku og gris Spalteopplag ogstøttemurer Naturlig ventilasjon Stålbuer og stålplater Isolerte tekelementer av stål ogpoluretanskum Limtrekonstruksjoner Porter i stål, dører og vinduer* Tomb har 22 såkalt ”uten rett”-plasser til voksne som ønsker1-årig landbruksutdanning ved skolen, men dette er altfor fåplasser. Skolen har flere søkere enn plasser.I tillegg finnes Tomb Fagskole som gir ettårig utdanning istorfehold og driftsledelse. Dette kurset er ikke rammet avdepartementets begrensningerVed bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til leveringav produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiskeberegninger og bygningstegninger.Storveien 13, Postboks 54, 1806 SkiptvetTlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no

14Norgesturné på traktorDet jobbes nesten døgnet rundt. Fra venstre Aleksander Skjauff, Ole Kristian Bruserud , Carl Wilhelm S.Aschjem og Johannes N. Pedersen. Johan Severin Horntvedt sluttet på Tomb i fjor og har dermed ikke vært tilstede når bilder har vært tatt.Som noen kanskje har sett eller hørtreiser fem staute, kjekke karer fra Tomb,synes vi, på langs og tvers av Norgedenne sommeren. Framkomstmiddelet ernoe spesielt, nemlig fem veterantraktoreranno 1950-1964. Det blir mye traktorkjøring,og vi tror også turen vil by påmye sosialt samvær. Samtidig tror vi denvil sette teknikkferdighetene våre på enganske tøff prøve.Skruing og planleggingEtter snart et år med skruing og planlegging, erfire av fem traktorer nå så godt som klare foravreise. Men det har tatt sin tid, for det varnemlig ikke små operasjoner som skulle til påenkelte av traktorene. Tre av dem har alleredevært demontert for mer omfattende inngrep, ogvi “ser fram ti” flere av denne typen inngrepunder turen!I 20 kilometers hastighet19. juni braker det løs fra Lindesnes fyr etter attraktorene er fraktet dit ned på trailer dagen iforveien. Kursen blir så satt mot Nordkapp. Påveien håper vi å få granske det storslåtte mangfoldeti den norske naturen i en hastighet på 20km/t. I tillegg ønsker vi oss veldig gjerne mulighetentil å møte ekte bygder og bygdefolk oppgjennom hele landet.2 dager på – 1 dag avPlanleggingen av veivalg og reiseruter har selvsagtikke vært lett. Det har blitt mang en seinkveld for å få dette til å gå mest mulig rett opputen å lage for mye hindringer for andre reisende.Likevel er vi selvfølgelig tilbøyelig forendringer i ruta. Kanskje noen ”der ute” harmeninger om hva vi bør få med oss? I grovetrekk er det planlagt at vi skal kjøre i to dager,deretter skal vi ha en dag fri. Denne fridagen erAleksander Skjauff og Johannes N. Pedersen klare for avreise.

15Gutta og traktorene- Carl Wilhelm Støren Aschjem kjører en Massey Ferguson 35Bensin fra 1964. Denne fremstår som meget original og er nokden traktoren med størst samlerverdi.- Aleksander Skjauff kjører en Ferguson TEA 20 Bensin fra1950. Denne har fått ny clutchplate, bremsebånd og lakk, ogfremstår dermed som meget god å kjøre.- Johan Severin Horntvedt kjører lik traktor som Aleksander(1953 mod.). Denne er ikke gjort stort med da den fremstårsom god og original.- Johannes N. Pedersen kjører en BM Volvo Buster 320 1963Diesel. Denne traktoren har akkurat fått nye stempelringer ogfungerer bra. Dette er den sprekeste traktoren, da dieselpumpener skrudd opp en smule.- Ole-Kristian Bruserud kjører lik traktor som Johannes, til ogmed samme årsmodell. Dette er den eneste traktoren som foreløpigikke er klar for tur. Den har også fått nye stempelringer,men likevel er det trykk i bunnpanna.lagt inn som slingringsmonn, men om noen har gode forslag til hva en kangjøre på disse dagene (om vi ikke må skru for å komme oss videre), setter vistor pris på tips.Fra Nordkapp til BergenEtter ankomst Nordkapp (Norges nordligste punkt) den 15. juli, vilHurtigruta frakte oss nedover mot Bergen. Derfra går turen videre påtvers, over Norges vakre fjellrike for så å ende opp på Tomb, i flatfylketØstfold.Behov for vaskemaskin og dusjUnder turen vil det være noen behov det ville vært fint og fått noe støttetil. Vi vil blant annet ha behov for å vaske tøy og dusje kroppene våre.Noe ekstra mat og en skikkelig soveplass under tak er heller ikke å forakte.Så om noen kan tenke seg å støtte oss eller bare møte oss, setter vi storpris på om dere tar kontakt.Ønsker dere øvrig informasjon om reiserute, eller bare vil følge med påhva som skjer framover mot og under turen, kan dere lese om oss påwww.tomb.no – traktorguttaHilsen oss traktorgutta:Aleksander Skjauff (Vestfold), Ole-Kristian Bruserud (Vestfold),Johannes N. Pedersen (Nordland), Carl Wilhelm S. Aschjem (Østfold),Johan Severin Horntvedt (Vestfold)Carl Wilhelm S. Aschjem i full fart en vinterkveld på Tomb.Ole Kristian Bruserud i Vestfoldbunad. Tre traktorer var med underTomb-fana i 17.mai-toget i Råde.

16ElevrådslederbytteRagnhild ble leder for elevrådet på Tomb i januar 2010 og hargjort en formidabel jobb. Nå skal Michelle få prøve seg i dennegjeve stillingen. Jeg møter dem i et klasserom en torsdag ettermiddagfor å finne ut litt mer om jentene og hvordan det er åvære elevrådsleder på Tomb.Av Jofrid Aurlien, elev i Vg3 naturbruk/studiekompetanseRagnhild GjelsethAlder: 19 årBosted: Horten i VestfoldUtdanningsprogram: Vg 3 NaturforvaltningBeskrivelse av seg selv med tre ord: Engasjert, snill og litt glemskMichelle Engel JegerudAlder: 16 årBosted: Lørenskog i AkershusLinje: Vg 1 NaturbrukBeskrivelse av seg selv med tre ord: Positiv, livlig og litt surreteBruk de voksne her på Tomb og ikke være redd for å ta imot hjelp.Rektor og husmor har alltid gode tips å komme med.Michelle, hvilke tanker har du rundt din nye rolle?Jeg synes det er spennende å få lov til å ha innflytelse i det som skjer påTomb. Jeg går Vg1 i år, og har derfor ikke like mye erfaring fra Tomblivetsom elevrådslederne bruker å ha. Dette er en utfordring, men spennende!Er det noe du gleder/gruer deg spesielt til?Jeg gleder meg veldig til å planlegge og gjennomføre sosiale arrangement,slik som maskeradeballet i fjor og skolebryllupet i år.Hva tror du at du kan bidra med på Tomb?Jeg håper jeg kan bidra til et godt miljø ved å legge til rette for sosialearrangement for elevene, og gjerne finne på noe nytt. Jeg håper å få satt igang noe moro – skape miljø!Da gjenstår det bare å takke Ragnhild for innsatsen, og ønske Michelle lykketil de neste månedene!Ragnhild, hva har vært det beste med å være elevrådsleder?Å jobbe med maskeradeballet i forrige skoleår, var veldig spennende. Detvar gøy å arrangere noe sosialt og morsomt for elevene. Jeg har også lærtmye av å være med på skolens styremøter, der vi diskuterer framtida tilTomb og bestemmer hvordan skolen skal drives. På disse møtene har jegfått bedre innsikt i hvordan Tomb fungerer.Har du møtt noen store utfordringer?Det har nok vært utfordringer, men ingen veldig store. Det er mangeflinke voksne her på Tomb, og mye god hjelp å få når man trenger det.Har du noen tips til Michelle, når hun skal ta over som elevrådsleder?Ragnhild Gjelseth fra Horten (i sort) gir stafettpinnen videre til Michelle EngelJegerud fra Lørenskog.

17TOMBLedig plass -ta kontakt!Gå fagskole på Tomb!WWW.TOMB.NOPROFESJONELTVERKTØY FOR SKOGPARK OG HAGETOMB Tomb tilbyr fagskole i storfehold i Storfehold og og driftsledelseInnhold storfeholdInnhold Driftsledelse i landbruk• Fôring og stell av melkeku• Økonomistyring• Hus til melkekyr• Organisasjon og ledelse• Melkekvalitet, melking og jurhelse • Markedsføring• Avl, fruktbarhet, helse og velferd• Rekruttering og kjøttproduksjon på storfeVariert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis.Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen.I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering.Ledig plass. Ta kontakt!Vi sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! post@tomb.no– tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.noBadestampElever i ettårig landbrukskurs har laget badestamp i ledige kveldsstunderdenne vinteren. Det gamle snekkerverkstedet på Tomb duger fortsatt.Med på bildet er ( fra v.): Johannes Daniel Torp, Bjarne Lunde, EllefAndreas R Korsbøen, Olav Dalseg Korsbøen og Kristian Skjerve.Mot slutten av skoleåret har det vært flere varme og hyggelige kveldsstunderi parken! Honnør til kreativiteten!WWW.TOMB.NOWWW.TOMB.NOJONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MDJonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke pådriftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer oggressklippere leveres i en rekke modeller.JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152JONSERED BC 2145Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner forskogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor.FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysatorWHY STAY ORDINARY.Jonsered Divisjon av Electrolux Motor ASPostboks 200, 1541 Vestby.Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10jonsered.no

18Team AZ i AserbajdsjanNoen ganger kan en få god og hyggelig kontakt uten å snakke samme språk. Barnhjemsbeboer sammenmed Line Lersveen fra Sande i Vestfold ( til v.) og Sigrid Elise Solberg fra Spydeberg.Onsdag 4. mai dro medlemmene av Team AZ, noen bygg-gutter og tre lærere tilAserbajdsjan. Målet var først og fremst Sheki – en by nord i Aserbajdsjan i den sørligedelen av Kaukasusfjellene. Der skulle vi i Team AZ blant annet besøke to forskjelligebarnehjem og et yrkesopplæringssenter for barnehjemsbarn.Familie og kontakter er viktig i Aserbajdsjan.Det er vanskelig å få seg jobb og et godt liv hvisman mangler dette, og det gjør barnehjemsbarna.Det er veldig vanskelig for dem å få segarbeid, og mange ender opp på gata.YrkesopplæringssenteretPå yrkessopplæringssenteret lærer barna seg ferdighetersom kan hjelpe dem når de må flytte utav barnehjemmet og klare seg selv. De lærer åsnekre, snakke engelsk, bruke datamaskiner ogveve tepper. Yrkessenteret er også en mulighetfor dem til å komme litt bort fra barnehjemmet.De blir hentet i en minibuss på ettermiddagenetter skolen og kjørt hjem igjen på kvelden.Da vi besøkte senteret, fikk vi lære å veveav noen av jentene som var der, og vi så at devar veldig stolte for at de fikk lov til å lære ossdet. Det var tydelig for oss at senteret var et stedhvor barna likte å være. De ble tatt vare på, ogdet var voksne som hadde tid til dem.Sterke inntrykkI Sheki er det to barnehjem, et for barn fra to tilatten år, og et som de kaller for ”Internatet”hvor barna er fra åtte til nitten år. Mange avbarna som bor på internatet har foreldre, menforeldrene klarer ikke å ta vare på dem. Noenganger er det fordi de er i Russland og jobber.Andre ganger er det rett og slett fordi de ikkehar råd til det. Lederen av yrkessenteret fortalteoss om en familie hvor moren bare hadde drattog faren da satt igjen med tre barn. Han kunneikke passe på alle og måtte levere to av barnasine til barnehjemmet. Den historien gjordeinntrykk, for hvordan skal man klare å ta et såntvalg? Da vi besøkte barnehjemmene, fikk viikke lov til å se rommene hvor barna bodde,men på det ene barnehjemmet fikk vi se kjøkkenetog matsalen slik at vi fikk et lite innblikki hvordan barna lever. Og for oss som kom fraNorge, så det veldig slitt og stakkarslig ut. Mendet er nok ikke materielle goder de savner mest.Det barnehjemsbarna savner mest, er en familie,foreldre og slektninger som kan ta vare pådem.Nytt innsamlingsprosjektGatekeeping er det nye prosjektet Tombelevenehar tenkt å støtte. Gatekeeping er et tiltak for åhjelpe foreldre med funksjonshemmede og psykiskutviklingshemmede barn slik at de kan habarna sine hjemme. Da handler det ofte om ågjøre om på huset slik at det for eksempel blirrullestolvennlig, eller hjelpe foreldrene slik at defår hjelp og veiledning om hvordan man skal tavare på et funksjonshemmet barn.Tekst: Team Az v. Line Beate Leersveen– elev Vg1 naturbrukFoto: Tonje Haugeto Stang

På opplæringssenteret lærer barnehjemsbarna for eksempel å veve.19Annonse Tomb bladetFARMITømmerkraner og hengereMed eller uten driftAB Landbruk 1739 Borgenhaugenwww.ablandbruk.no 69137502Regine Førrisdal fra Hobøl iivrig samtale med barnehjemsbarnsom ville prøve utengelsken sin.I hovedstaden Baku møtesgammelt og nytt.

202 dagers arbeid betyr faktisk en forskjellTømrerelever på byggeoppdrag i AserbajdsjanBjørn Olav Elvestad ogAnders Tvete-Berger, beggeRåde, lager fôrhekk til enbonde i Aserbaidsjan.Fôrhekk og kalvebingeDenne våren, ca ett år etter, har byggfagelevene hos oss vært hos dennesamme bonden. Det ble kjøpt inn materialer, verktøy og spiker for ”innløpte”midler, og bondenkan nå glede seg over nyfôrhekk til kuene og enny kalvebinge. For bonden;en i utgangspunktetumulig investering. Forelevene; en drøy praksisdag.For å sitere en avvåre elever: Her gir jegkun to dager av mitt liv,og så betyr det en så storforskjell for denne familien.Tekst: Helge Heen– en av reiselederneFoto: Fagan AgayevEn undrende aserbajdsjansk bondeVåren 2010 arrangerte vi på Tomb, det vil si elevgruppa Team Az, detførste vårløpet til inntekt for prosjekter i Aserbajdsjan. Løpet går i kortetrekk ut på at elevene løper runder på ca 650 meter. I forkant henter denenkelte inn sponsorer (besteforeldre, tante, mor, far, medelever osv) sombetaler et fritt valgt beløp for hver runde elevene greier å løpe. Dennevåren løp elevene inn over 70 000 kroner.Et stykke opp i internatbakken står en fattig azerbaidsjansk bonde, forøvrig første gang utenlands, og bivåner det hele. Nysgjerrig spør hanFagan (vår kontakt i Aserbajdsjan) om hva dette er for et arrangement.Fagan forklarer det hele, og bonden blir stum og undrende. Så spør hanseg selv: Hva er det som får ungdom i et fremmed land langt mot nordtil å løpe for meg? Hvorfor i all verden skulle disse ungdommene hjelpehan og andre fattige bønder i ubetydelige Aserbaidsjan, var hans spørsmål.Kombinert himling og gulv. Her vil det lagres høy, halm og annet vinterfôr.Det mangler ikke på innsatsvilje fra snekkerelevene.Matpause sammen med aserbajdsjanske venner (nederst til høyre).

21Tøff konkurranse i skogbruks-NMHalvor Stavdal vart beste elev individuelt i motorsagkonkurransenpå Mo og Jølster vgs i Sogn. Dei øvrige deltakarane våregjorde også ein flott innsats: Fem elevar blant dei åtte beste stårdet respekt av!Ida Kokslien, fra Vg2 Heste- og hoveslagerklassen, vart nr 2 i indviduellklasse jente, og jentelaget fra Tomb - to deltagende lag - vart nr 1!Christoffer Trøseid tok 4. plass i individuell klasse gutt, Michael Unnerud5. plass og Ole Jørgen Jensen 7. plass!Dei to laga frå Tomb vann motorsagkonkurransen i kvar sin klasse. Likevelheldt det ikkje til samanlagtsiger totalt sett i år: Ute i skogen, den sistedagen i tevlinga, var det laget frå skogskulen på Saggrenda som trakk detlengste strået og dermed representerer Norge i EM. Konkurransen harhardna til dei seinare åra, og nivået er stigande.Motorsagtevling er spanande både for utøvarane og publikum som følgermed og tel poeng etter kvart som øvingane skrid fram. Det vert tevla bådeindividuelt og i lag. Like fram til kvistefinalen var det klart at Tomb-elevanelåg heilt i tet med Halvor og Ida i ”ledertrøyene”. Marginane var små,og for Ida sin del gjekk dei i feil favør under kvistinga.Litt færre medaljar enn i fjor la ingen dempar på humøret. Vi hadde einflott vestlandstur med masse sosialt samvær og ein trivelig stopp med middaghos familien Jorde på vegen heim til Tomb.Tekst: Lars Olav Freim - skogbrukslærarVinnar i individuell klasse, Halvor Stavdal fra Skien.Jentelaget frå Tomb. Frå venstre: Trine Kjærnes Andersrød, Råde,Elise Kirkevold, Ramnes, Anne-Helene Sommerstad, Andebu, IngerMartha Skjelland, Andebu og Ida Kokslien Snertingdal.Gutelaget fråTomb.Frå venstre:Torgeir Jorde, Ål,Halvor Stavdal,Skien, ChristofferTrøseid, Nord-Odal, Ole-JørgenJensen, Halden ogMikal DæhliUnnerud,Spydeberg.

22Tomb FagskoleEt fagstudium som gir kunnskap og ideerDet har vært en vår med mange utferder for TombFagskole. Hensikten er at studentene skal få kunnskap ogideer når de ser og opplever noe de ikke har erfart tidligere.I løpet av våren har skolen gjennomført tre overnattingsturer,samt flere dagsutferder. Den første var en firedagers turtil Sverige, og midt i mars en åtte dager lang tur tilTyskland og Østerrike. Turene ga ekstra mange fagopplevelserfor de spesielt interesserte. Hovedtemaet forturen til Sverige var fôring og melkesystemer, mens temaetfor turen i mellom-Europa var i hovedsak klauvhelse oggulvunderlag. I den forbindelse hadde studentene omvisningpå Kraiburg Elastik, firmaet som blant annet produserergummimatter for gangareal og liggebåser.Roar Aspås i ivrig diskusjon med fagskolestudent Øyvind Eidså ommykheten i liggebåsen og varigheten i gummien.Butler utfôringsmaskinen fra Wasserbauer. Tidsstyrt maskin som legger grovfôretinntil fôrhekken samtidig som den strør ut kraftfôr.Tyskland/ØsterrikePå reiseruta i Europa var skolen innom Wasserbauer, et firma som produsererulike typer fôringsutstyr. Det ble også tid til et kveldsbesøk hos Silokingsom lager fullfôrblandere.Den største oppturen var for mange å komme til Claasfabrikken som produserergrashøstingsutstyr.Av fjøsbesøk var studentene innom både store og små bruk. Et av de mestfascinerende var et løsdriftsfjøs for 13 melkekyr oppe i alpene. Her gikk allfôring på høy og kraftfôr.Det største fjøset hadde 120 melkekyr. Det var også interessant å besøktetestfjøs, hvor ulike innredninger som liggebåser, fôrhekker, gangareal osv.,ble testet ut.Turens ene søndag ble brukt til et par timers fottur hvor hovedfokuset varhvordan skog i Bregenz kunne brukes til å beskytte bosetninger og infrastrukturer.Ved valg av riktig treslag, klarte en effektivt å sikre de bratte skråningene.Under flyturen hjem kom det et sukk fra Byrge: ”Dette ble en kostbar turEinar (lærer), for nå vet jeg hva jeg må kjøpe til drifta.”

23SverigeTuren til Sverige var også tettpakket. I ettertid erdet nok besøket på Avan gård som gjorde mest inntrykk.Gården er et AS, som er heleid av VXA, rådgivningsselskapetfor landbruket i Halland.Ledelsen av drifta er svært bra. Vi fikk også vite atdet nå er ansatt to personer som kun skal jobbenatt for å gjennomføre melking nummer tre i døgnet.Dette mente de skulle øke overskuddet i driften.Et foredrag om hvor viktig ledelse også er ilandbruksdrift, forsterket nytteverdien av besøketytterligere.Tekst og foto: Anne Dahle, student Tomb FagskolePå fôrbrettet i et nytt lausdriftsfjøs for 13 kyr iØsterrike. Merk bjelke dimensjonene i taket.Dette fjøset skal tåle et snøras som gjemmer huset.

24Teglverket på Tomb HerregårdTekst: Ivar J. Hauge, tidligere lærer på Tomb – nå medlem i Tombs historiekomitéPå Tomb er det et sted som bærer navnet Teglverkslunden ellerVerkenslunden. Navnet forteller at det har ligget et teglverk der.I århundrer ble det drevet teglverk påØstlandet. Mye erfaring var høstet, men det varpresten – senere prosten D. Pihl som utga denførste lærebok i teglverksdrift i 1802. Da hansenere var prost på Hedemarken drev han sitteget teglverk. Boken gir en oversikt over teglverksdriftog bygninger samt produksjon avteglstein, takstein og rør. Det var forøvrigmange haugianere som startet teglverk pådenne tiden.Teglverk på 1850-talletDa James Røder Teilmann kjøpte godset Tombi 1847 etter grevinne og enkefru Sommerhjelmsdød, anla han park med hjortehegn, gravde utdammer med svømmende fugler og et meierifor å skaffe penger til sitt store forbruk. Det vartrolig i denne perioden på 1850 tallet atTeilmann bygde opp sitt første teglverk påTomb. Rundt 1858 gikk det dårlig med økonomienpå Tomb, og mye tyder på at teglverketogså strandet.Trolig lå teglverket på Tomb nede helt tilChristian Sissener kjøpte Tomb i 1874. På disseårene hadde det skjedd mye innen teglindustrien.Det gjaldt produksjon, men særlig innenbrenningsteknikken. Teglverksmannen MichaelFalch hadde arbeidet i nedre Glommaområdet imange år. Her hadde det blitt etablert en langrekke teglverk, ikke minst takket være nettoppFalch. Han hadde utviklet nye og mer økonomiskebrennemetoder.Godseier Sissener hadde store utviklingsplanerfor Tomb Herregård. Som kunnskapsrik agronomville han drenere gården med lukkedegrøfter. Han ville selv produsere teglstein tilsine store byggeplaner og han ville ta i bruk nyemetoder for fremstilling av takstein.Godseier Sissener restaurerte det forfalne teglverketfra Teilmanns tid. Hva som var igjen oghva som måtte restaureres er usikkert, men etkart fra 1882 viser industrianlegget.Om å drifte et teglverkForutsetningen for å etablere et teglverk var atdet var god tilgang på fin og ensartet leire. Så åsi all leire i Østfold er gammel sjøbunn. Særligved de store elveløpene og innenfor grunnefjorder finnes det store leirforekomster. Innersti Krokstadfjorden ligger det til rette for å finnefin og ensartet leire. Kirkejordet ble valgt utsom råstoffkilde. I ettertid bærer også topografienpå jordet merker etter stort masseuttak pånord-østsiden.Produksjonen av teglvarer skjedde bare sommerstid. Hvor mange som arbeidet i teglverketvar selvsagt avhengig av verkets størrelse. Menen vanlig arbeidsstokk på et mindre verk somTomb var opp mot åtte mann. Teglverket bleledet av en teglmester, men det var ofte en egenbrennemester.Produksjonsprosessen i teglverk besto av fireenheter. Det ene var et hus for leirmøllen medeltetrommel, det andre var produksjonsbordet,det tredje var tørkehusene og det fjerde og vanskeligstevar brennovnen eller brennovnene. Itillegg var det selvfølgelig et stort behov for godleire, tilgang på vann og ganske store mengderved til brenningen. Behovet for ved var ganskestort og var en av grunnene til at teglverk ogsagbruk ofte ble koblet sammen.Sommer og vinter i Verkenslunden hvor det gamle teglverket lå. I dag er området fredet, men det kan brukes som beiteområde.

25Rester fra det gamle teglverket på Tomb.Her sto trolig leirmølla.Rester av brennovnen i nordenden av teglhuset.Leiruttak og leirmølle.Leira ble tatt ut fra Kirkestykket. Forsenkningen i terrenget ut motKirkestykket bærer tydelig merke etter masseuttak. Det var et par mannsom spadde opp leire. Den skulle ligge og tørke før den ble kjørt inn tilleirmøllen. Grunnen til at leira skulle være tørr var at da kunne den maleshelt støvfin. Når den da ble tilsatt vann kunne massen eltes til ensammenhengende grøt med konsistens etter behov. Det var de sammekarene som kjørte med hest eller trillet tørr leire til leirmølla.Leirmølla var et stort rundt hus. I midten sto det en eltemaskin medskovler eller kniver og en bom tvers over. I hver ende av bommen ble detspent for en hest med skokler. Dette var identisk med en drivmaskin ellerhestevandring. På golvet der hestene skulle gå i ring ble det lagt ut innkjørttørr leire som hestene skulle gå og fintråkke. Den fintråkka leira bleskuffet opp i eltemaskinen og tilsatt riktig mengde vann. Så begynte hesteneå dra eltemaskinen. Dette pågikk til massen var ensartet og tykk.Når teglmesteren var fornøyd ble massen tatt ut og trillet inn i produksjonsbygningen.Her var teglarbeiderne klare til å forme produktet. Tilteglstein ble det brukt treformer som leirmassen ble trykket inn i og tilslutt banket så det ikke ble hulrom. Så ble formene trillet til tørkehuset.Det var et overbygd hus uten vegger. Her ble formene åpnet og teglsteinenlagt sirlig til tørk i reoler. Reolene var som regel strødd med fin sandså de ikke skulle klistre til underlaget. Det var viktig at ikke sollyset tørketut overflaten. De ble sagt at teglvaren måtte ha samme fuktighet tversigjennom. Ellers ville den sprekke under brenning.Produksjon av takstein var en vanskeligere produksjon. Da ble leirmassenkjevlet utover i passe tykke flak. Så ble taksteinen skåret etter en mal.Deretter ble den lagt i sandstrødde rammer som ga den rette krumningen,og deretter kjørt ut i tørkehuset. Knasten på toppen av taksteinen blesatt på tilslutt. Teglvarene ble som regel merket med et navnstempel.Produksjonen av teglrør skjedde på to måter. Den gamle måten var atleira ble kjevlet ut i en viss tykkelse. Deretter ble et stykke på en fots breddeskåret til og leirstykket ble rullet over til et rør og avskåret. Det blebrukt en rørgaffel med fire tinder til å håndtere rørene når de skulle flyttestil de sandstrødde tørkereolene. Når de store jordene på Tomb skullegrøftes gikk det med mange rør. Da ble det snart laget en rørmaskin somble håndsveivet. Rørmaskinen kunne også være hestedrevet. Leirmassenble nå presset mot et munnstykke eller dyse. Røret kunne så kappes i enfots lengde. Prinsippet hadde visse likheter med en kjøttkvern.Tekst: Einar ØstmoTeglrør funnet påTomb. Røret måvære enda eldre ennfra teglverktiden iVerkenslunden.Det er håndlaget ogmuligens frabegynnelsen av1800-tallet.Referanser og kilder:Kart over Tomb Herregård 1882Lærebok om teglverk av D. Pihl. København 1802Ruiner i terrenget i Verkenslunden, SatelittfotoTeglindustriens historie. Hans Zakariassen m.fl.Tombs historie. Flere utgivelser og forfattere.

26Hest på markedsføringsoppdragElever ved Revetal ungdomsskole forsøker seg på ”stå på planken”.Mange kan tenke seg å læremer om hest på videregående.På Tomb er det for tiden plasstil 37 elevhester – hester somelever kan leie stallplass til påskolen. Henrik Tislevold(under) fra Stokke fortellergjerne om skoletilbudet.To hester, en shetlandsponni og en nordsvensk, vakte storoppmerksomhet i skolegårder i Vestfold da Jørgen og hesteklassenhadde PR-stunt på ”andre siden fjorden” i april. Vedde fire skolene Sande, Revetal, Hof og Hvittingfoss fikk Tomblåne skolegårdene til å presentere både hest og skolens øvrigeutdanningstilbud.Mange er nysgjerrige på hest, og ekstra spesielt blir det når nordsvenskeTräss på nærmere 1000 kilo stiger ut av hestevogna. Denne rolige hestenunder Jørgens kommando er med på leken og har ingen problemer medå gjennomføre en ”stå på planken”-konkurranse (se bilde), i runde etterrunde. Vinnerne er de som holder balansen lengst. Premier er drikkeflaskerog sukkertøy med Tomb-logo.

272011foto: fredrik ArffNoen effekter fra stallens lærverksted etterlater også etminne om Tomb.Ellers er det å få ri litt, børste litt og ikke minst snakkemed Tombs egne elever som er interessant for den somer ungdomsskoleelev og grubler på hvilken vei i ”videregående”det kan være lurt å velge.Mange kjenner Tomb over det ganske land, men mangeer også ukjent med skolen. I de fylkeskommunalevideregående skolene kommer elevene av seg selv. Vedde private er det annerledes; alle må markedsføre seg forå få elever! Det skjer ved å sende ut skolebrosjyrer, møteelever på skolemesser, bruke nye medier som nettsider,facebook osv., men antakelig først og fremst ved at tidligereelever anbefaler Tomb. Ved spørreundersøkelserviser det seg at veldig mange sier de søkte Tomb fordinoen anbefalte skolen!SØNDAG 26. JUNIkl 12.00: ParkgudstjenesteTaler: Oskar Skarsaune,prof. ved MenighetsfakultetetSangere: Tomb KammerskorLiturg: Gyda HeslaKantor: Børge SandalBarneopplegg i parken v. Guro og Torillunder deler av gudstjenestenMisjonstorg. Aktiviteter i parken for barna.Salg av mat og kioskvarer.kl 15.30: SeminarTema: Misjon og bistand– hvordan slå følge med de fattige?Innleder: Knud Jørgensen – Førsteamanuensis- og et aktivt liv i misjonens tjenesteDersom dårlig vær, legges arrangementet til Tomb aula.Velkommen til en opplevelsesrik søndag!Veibeskrivelse, se: www.tomb.noArrangør Tombstevnet: Tomb i samarbeid med SMM(Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen,Den norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme.)

28Kjøpårets kulesteT-skjorte iTombs nyenettbutikk!Nå kan du kjøpe sommerenst-skjorte! Den finnes ito flotte farger, er å få i allestørrelser og har god bommulskvalitet. T-skjorta kan bestilles i den nyeTombbutikken på våre nettsider (www.tomb.no)eller kan bestilles på tlf: 69 28 30 00.Pris: kr 150,- inkl frakt.På nettsiden kan du bestille flere Tomb-effekter; både krus,boxer-shorts, drikkeflasker og bøker om Tomb!Det er ennå igjen noen eksemplarer av Gunnar Steinslis bok om Tombshistorie. ”Tomb 70 år” (utgitt til Tombs 70 års jubileum i 2009) av Ivar JHauge og Jan-Erik Sundby er også til salgs. Jorddyrkingslære, engammel lærebok fra 1855 bearbeidet av Ola Foss, er fortsatt på lager.Kristendoms-QuizRiktig svar finner du (i liten skrift) nederst på neste side.1. Historien om den barmhjertige samaritan er såkaltsærstoff, og står dermed kun i et av evangeliene.Hvilket?a) Lukas evangelietb) Matteus evangelietc) Markus evangeliet2. Da ny apostel skulle utvelges etter Judas stod detmellom to. Valget ble Mattias. Hvordan skjeddedette?a) De kastet loddb) Apostlene fikk selv velgec) Maria og Marta foreslo MattiasPersonaliaTor JørgensenTor Jørgensen som jobbet i gårdsbruket på Tomb i nærmere 40år, døde 25. mars i år, 86 år gammel. Tor og hans familie har ialle disse årene og i tiden etter at Tor ble pensjonist, vært Tombsgode og nære nabo.Tomb takker hjerteligst for minnegaven på kr 10 150,-SlutterCecilie Godager, Kari Jegstad Finstad, Tore Bendos og BjørnarFrønes har sluttet eller slutter på Tomb i løpet av første halvår2011. Vi takker alle for innsatsen og tiden på Tomb!Velkommentil Svein Olstad fra Sør-Fron som har startet som instruktør ifjøset etter Tore Bendos. Han og familien har nylig flyttet tilTomb.

293. Hvilke profeter fra GT regnes somde "fire store"?a) Esekiel. Sakarja, Daniel, Jeremiab) Daniel, Jeremia, Mika, Jonac) Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel4. Hvor gammel ble Noah?a) 950 årb) 540 årc) 130 år5. Hvordan lyder Bibelens siste vers?a) "Salig er den som tar vare på deprofetiske ord i denne boken."b) Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle.c) Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jegkommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus!a) Sakkeusb) Taddeusc) Bartolomeus7. Hva er pinsens liturgiske farge?a) Rødb) Fiolettc) Grønn8. Pinsens språkunder blir ofte sett isammenheng med en fortelling fraDet gamle testamentet? Hvilken?a) Syndefalletb) Babels Tårnc) Moses mottar de 10 bud på Sinai, Noahs ark9. Hvorfor kalles pinsen ”kirkensfødselsdag”?a) Det er den første høytiden i kirkeåret.b) Den første kirkebygningen ble reist i pinsen.c) 3000 mennesker kommer til tro på pinsedagenog danner grunnlaget for de førstemenighetene.11. I Filippi ble Paulus og Silaskastet i fengsel. Hva skjedde dade midt på natten ba og sanglovsanger for de andre fangene?a) Det brøt ut jordskjelv.b) De ble kastet inn i det innerstefangehullet, og fikk føttene låst fast.c) En engel stod med ett frem og et lysstrålte i rommet.12. Hvem var den første kongen iIsrael?a) Davidb) Saulc) Abraham (dere trodde han var konge…?,Han er jo vår felles stamfar.)13. Bergprekenen i Matteusevangelieter Jesu tale til disiplene.Her finnes mange kjente bibelvers.Hvilket av disse 4 finnerman ikke i Bergprekenen?a) Herrens bønn; Fadervår.b) Om døperen Johannes.c) Huset bygd på fjell.10. Pinse kommer av fra det greskeordet pentekoste. Dette viser til ettall, og hva betyr dette i den bibelsketradisjon?a) 30 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedagb) 40 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedagc) 50 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag6. Hvem er mannen i treet?Fasit: 1a, 2a, 3c, 4a, 5b, 6a, 7a,8b, 9c, 10c, 11a, 12b, 13b

30BYGG, TIP eller NATURBRUKPÅ TOMB?Noen få ledigeplasser -ta kontakt! 1-årig landbruksutdanning www.tomb.noSøknadsfrist: 1. maiwww.tomb.noVi anstrenger oss litt ekstra...NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenforinfrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare ogrenter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skaltilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst.Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder.Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motivertegode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder.Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: info@nds.no - www.nds.no

31✃Tomb ønsker allesine venner landetover god sommer!Foto: Ida C Thorp RomsetHar du flyttet eller skal flytte? Send oss dinadresse slik at du fortsatt kan motta Tombbandet.Vet du om tidligere elever som ikkemottar Tomb-bandet? Gi oss et tips!Tlf: 69 28 30 00 eller post@tomb.noFAST GIVER TIL TOMBVil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere!Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB.Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: post@tomb.no❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMBJeg vil gi kr ………………1 gang i året – måned: ............................❏ 4 ganger i året2 ganger i året❏ Hver måned – 12 ganger i åretSvarsending 47490093 Oslo❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt)Navn:.......................................................................................................................................................................................Adr:.......................................................................................................................................................................................Tlf.:E-post.................................................... ..............................................................................................................................Skattefradrag: Mer informasjon side 3

BRETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDEGi en gave til TOMB!Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:3000.14.84857TOMB-kalenderVelkommen til jubilantstevner 2011:Jubilanthelg for 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter:Lørdag 25. – søndag 26. juniTomb-stevnet søndag 26. juni – se nedenfor10- og 20-års jubilanter:Fredag 12. og lørdag 13. august(Brev sendt jubilanter – mer info: www.tomb.no eller på tlf: 69 28 30 00)Velkommen til Tomb-stevnet 2011søndag 26. junikl 12.00: ParkgudstjenesteTaler: Professor, Menighetsfakultetet: Oskar Skarsaune. Sangere: TombKammerskor. Liturg: Gyda Hesla. Kantor: Børge Sandal.Barneopplegg under deler av gudstjenestenkl 15.30: SeminarTema: Bistand og misjon ved Knud Jørgensen, AreopagosSe egen annonse s 27ÅpningsfestSøndag 21. august starter et nytt skoleår med åpningsfest kl 15.Åpen Julegård Lørdag 3. desemberÅpen Dag for nye søkere Lørdag 28. januar 2012Følg med på www.tomb.no