Nasjonalt beredskapsbarometer 2006 - Direktoratet for ...

RapportNasjonalt beredskapsbarometerRapport fra den 6. målingen

Nasjonalt beredskapsbarometerRapport fra den 6. målingen

InnholdForord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.1 Hva er nasjonalt beredskapsbarometer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.2 Formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.3 Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72. Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.1 Trusselvurdering – sannsynlighet for ulike typer hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.2 Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112.3 Temaspørsmål i enkeltår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192.4 Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222.5 Krisebevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253. Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273.1 Tiltro til myndighetenes krisehåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273.2 Samlet inntrykk av kriseberedskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284. Kriseadferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314.1 Kanalvalg i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Vedlegg 1: Barometeroversikt – temaer og spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Vedlegg 2: Spørreskjema og hovedresultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

ForordDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet isamfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser.Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevantetema. Gjennom systematisk og langsiktig datainnsamling kan vi få økt kunnskap på aktuellerisiko- og sårbarhetsområder.Til nå er det utført 6 målinger av denne typen. Opinion AS har bistått DSB i årets undersøkelse og i tidligereundersøkelser har Agenda Utredning og Utvikling utført datainnsamlingen.Jon A. LeaDirektør5

1 Innledning1.1 Hva er nasjonalt beredskapsbarometer?• Nasjonalt beredskapsbarometer er et stående verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger avberedskapsrelevante tema.• Grunnlaget er landsomfattende befolkningsundersøkelser som gjennomføres med jevne mellomrom.• Så langt er det gjennomført seks målinger, henholdsvis i januar og august i 2002 og 2003, oktober2004 og september 2006• Undersøkelsene har form av spesialmålinger hvor det kun stilles spørsmål om beredskapstema.Intervjuene gjennomføres på telefon med en utvalgsstørrelse på 1000. Det gir landsrepresentativedata med muligheter for nedbrytninger på viktige undergrupper.• Hver måling består dels av faste spørsmål med sikte på å måle endringer over tid, dels av en temadelmed aktuelle spørsmål som kan variere fra måling til måling.1.2 Formål• Øke kunnskapen på aktuelle områder gjennom en mer systematisk og langsiktig planlagt datainnsamling.• Å styrke DSBs rolle som ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap innenfor den offentligeforvaltning.• Sikre DSBs ledelse og organisasjon løpende og relevant styringsinformasjon gjennom aktiv formidlingav resultater i DSBs kanaler.• Bidra til større oppmerksomhet og samfunnsdebatt omkring samfunnssikkerhet og aktuelleberedskapstema.1.3 Rapportering• Fra hver måling utarbeides en kommentarrapport som trekker ut hovedfunn og peker på viktigesammenhenger i materialet og endringer over tid.• Vedlegg 1 viser en oversikt over de tema og spørsmål som stilles under barometeret. Fullstendigspørreskjema med hovedtall foreligger i vedlegg 2.• Opinion AS har gjennomført datainnsamling og statistisk tilrettelegging av grunnlagsmateriale iundersøkelsen i 2006. I tidligere undersøkelser har også Agenda Utredning og Utvikling vært fagligbidragsyter.7

2 Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko ogkrisebevissthetI samtlige målinger som er utført, er befolkningen spurt om sannsynlighet for at ulike typer hendelser ellerkriser kan inntreffe i de kommende 5–10 år. Til sammen er det spurt om sannsynlighet for 10 forskjelligealvorlige hendelser med bruk av samme skala. Hendelser med store industri- og transportulykker er nytttema fra 2004, og fugleinfluensa/global epidemi er nytt punkt i årets undersøkelse. Figuren nedenfor viserandelen av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for at de ulike krisene kaninntreffe.2.1 Trusselvurdering – sannsynlighet for ulike typer hendelser1009080706050403020100jan 02 aug 02 jan 03 aug 03 okt 04 sept 06Fugleinfluensa/global epidemi Krig på norsk jord MatvarekriseSammenbrudd i el./tele/data Atomulykke TerroraksjonerStore forurensninger Industri- eller transportulykker NaturkatastroferStore kollektivtransportulykkerFigur 1. Andel av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for at ulike typer kriserkan inntreffe de neste 5–10 år. N=1000.• Gjennom hele perioden er store kollektivtransportulykker den type krise som befolkningen mener ermest sannsynlig. Andelen som mener det er en stor eller viss sannsylighet for slike hendelser, erlikevel redusert noe fra tidligere målinger og ligger i 2006 på 76 prosent.• Sannsynligheten for naturkatastrofer, industri- eller transportulykker, store forurensninger ogterroraksjoner vurderes også som relativt sannsynlig med andeler i 2006 mellom 65 og 75 prosent.• Tallene for store forurensninger er stabilt høye, mens andelen som anser en naturkatastofe for sannsynlig,falt markant i 2004-målingen. Denne andelen stiger igjen i årets undersøkelse.• Fra målingene startet i januar 2002, registererer vi en gradvis vekst i de som vurderer terroraksjoneri Norge som en sannsynlig trussel.9

• Andelen som anser en atomulykke som sannsynlig, har gått tilbake i de fem siste målingene og inngårikke blant de viktigste hendelsene i risikobildet.• For øvrig registrerer vi også en nedgang i andelen som ser på omfattende sammenbrudd i elektrisitet,tele eller data som sannsynlig fra toppnivået i august 2003. Denne andelen er nå tilbake på nivået frade første målingene.• I 2004 og 2006 er det i tillegg spurt om sannsynlighet for store industri- eller transportulykker sombrann, eksplosjon, gassutslipp eller liknende. Selv om antagelsen om slike hendelser faller fra75 prosent til 70 prosent, vurderes store industri- og transportulykker som en av de mest sannsyligehendelser, på linje med store forurensninger.• Befolkningens risikovurdering av fugleinfluensa eller en global epidemi er middels høy (50 prosent).• Heller ikke matvarekrise inngår blant de hendelsene som vurderes som mest sannsynlig. Tallene formatvarekrise har ligget stabilt i overkant av 30 prosent i hele måleperioden. Dette til tross for E.coliutbruddetvinteren 2006.• Krig på norsk jord framstår som den minst sannsynlige hendelsen. I september 2006 svarer kun5 prosent av befolkningen at de anser krig på norsk jord som en sannynlig hendelse.10

Atomulykkesept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 4. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe en atomulykke som medførerradioaktivt nedfall i Norge i løpet av de kommende 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• I årets måling er det to tredjedeler som mener det er liten eller ingen sannsynlighet for atomulykke ilandet.• Vurderingen av en atomulykke som en risiko i Norge har falt relativt jevnt fra undersøkelsen startet.• Bakgrunnstallene viser at de som er yngre enn 30 år mener i større grad at det er liten eller ingen sannsynlighetfor at en atomulykke som beskrevet her, skal inntreffe sammenlignet med de som er eldreenn 30 år. Dette kan ha sammenheng med at det nå er 21 år siden en atomulykke (Tsjernobylulykken)medførte radioaktivt nedfall i Norge.13

Stor ulykke innenfor kollektivtransportensept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 5. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store ulykker innenforkollektivtransporten i løpet av de kommende 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Tre av fire mener at det er en stor eller en viss sannsynlighet for at store ulykker innenforkollektivtransporten, tog, fly, båt osv kan inntreffe.• Andelen som vurderer store ulykker innen kollektivtransporten som en risiko er lavere i årets undersøkelsesammenlignet med tidligere års undersøkelser.14

Store forurensningersept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 6. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store forurensninger i løpetav de kommende 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Etter en liten økning i 2003 er vurderingen av forurensning som en risiko tilbake på nivå medresultatene fra 2002.15

Sammenbrudd i el-tele-datasept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 7. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe omfattende sammenbruddi el-tele-data i løpet av de kommende 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Det er om lag 10 prosent som mener at det er stor sannsynlighet for at det vil inntreffe et omfattendesammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5–10 årene.• Resultatene på dette spørsmålet er i årets undersøkelse omtrent på samme nivå som tidligere årsundersøkelser med unntak av august 2003.16

Krigsept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 8. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av krig de nærmeste5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Frykten for krig på norsk jord har holdt seg stabilt lav i årene undersøkelsen er gjennomført. Ni av timener det er liten eller ingen sannsynlighet for at Norge skal blir rammet av krig slik at mobiliseringog bruk av militære styrker mot en ytre fiende er påkrevd.17

Matvarekrisesept 06okt 04aug 03jan 03aug 02jan 020 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 9. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av en matvarekrisede nærmeste 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Få mener det er stor sannsynlighet for en matvarekrise i landet. Blant de som tror det kan inntreffe,er kvinner mer representert enn menn.Industri- eller transportulykkesept 06okt 040 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 10. Antatt sannsynlighet for at store industri- eller transportulykker skal rammeNorge de nærmeste 5–10 årene. Andelene er angitt i prosent.• Om lag 70 prosent mener det er stor eller en viss sannsynlighet for at store industri- eller transportulykkerskal ramme Norge, en liten reduksjon fra 2004.18

2.3 Temaspørsmål i enkeltår2.3.1 Forurensning av drikkevannFølgende spørsmål ble stilt i august 2002 og september 2006: Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen iditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet somdrikkevann i løpet av de kommende 5–10 årene?sept 06okt 040 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikkerFigur 11. Antatt sannsynlighet for forurensning av drikkevann.Andelene er angitt i prosent.• Hovedtallene viser at omtrent en fjerdedel av befolkningen ser på forurensning av eget drikkevannsom en sannsynlig hendelse i løpet av de kommende 5–10 årene. Det kan tolkes som høye tall hvissvarene er basert på konkret kjennskap til kvaliteten på drikkevannsforsyningen i eget nærområde.Som sannsynlig forekommende fenomen på linje med andre typer kriser og ulykker som kaninntreffe, er imidlertid tallene ikke spesielt høye.• Bakgrunnstallene viser at det kun er små variasjoner fra august 2002 og til september 2006.19

2.3.2 Klimaendringer – nytt tema 2006Et nytt spørsmål vedrørende klimaendringer ble stilt i årets undersøkelse: Det blir hevdet at klimaet er i ferdmed å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg?Helt enigDelvis enigDelvis uenigHelt uenig0 20 40 60 80 1002006Figur 12. Vurdering av klimaendring. Andelene er angitt i prosent.• Så mange som ni av ti sier seg helt eller delvis enig i at klimaet er i endring og viser at dette er etområde folk er opptatt av.De som var helt enig og delvis enig i at klimaet er i endring (881 personer), fikk et oppfølgingsspørsmålom hvilke effekter vi vil komme til å se av klimaendringene: På hvilken måte tror du vi i Norge vil merkedisse klimaendringene i årene fremover? To svar var mulig.Varmere klimaPerioder med ekstremværMildere vintreMer ustabilt værMer nedbørMindre nedbørKaldere vintreKaldere klimaAndre måterIkke sikker0 10 20 30 40 50 602006Figur 13. Vurdering av hvordan klima vil endre seg. Andelene er angitt i prosent.• Av de spurte tror flest at varmere klima, ekstremvær og mildere vintre er de effektene vi vil opplevemest som følge av klimaendringer.20

2.3.3 Fugleinfluensa eller an annen global epidemiSpørsmålet om et utbrudd av fugleinfluensa eller en global epidemi kan inntreffe i Norge er også et nytttema i denne undersøkelsen: Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe fugleinfluensa eller en annenglobal epidemi – en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler.Stor sannsynlighetEn viss sannsynlighetLiten/ingen sannsynlighetIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 1002006Figur 14. Vurdering av sannsynlighet for fugleinfluensa eller annen global epidemi.Andelene er angitt i prosent.• Hovedtallene viser at halvparten av befolkningen mener at det er sannsynlig at en fugleinfluensarammer Norge, mens den andre halvparten ser det som usannsynlig.• Bakgrunnstallene viser at de som er 50 år eller eldre anser fugleinfluensa som mindre sannsynlig ennde som er under 50 år.21

2.4 Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler1009080706050403020100Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østre Østland Vestre Østland OsloFugleinfluensa/global epidemi Krig på norsk jord MatvarekriseSammenbrudd i el./tele/data Atomulykke TerroraksjonerStore forurensninger Industri- eller transportulykker NaturkatastroferStore kollektivtransportulykkerFigur 15. Andel som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriseretter landsdel. September 2006. Andelene er angitt i prosent.• I tidligere målinger har det vært registrert ulike utslag i risikovurderingene mellom landsdelene, derde høyeste risikovurderingene har vært i Nord-Norge og Midt-Norge. I årets måling er det ingen klarforskjell mellom nord og sør i vurderingen av risiko, selv om Nord-Norge i enkelte tilfeller kommerut med relativt høy oppfatning av risikobildet. Det gjelder spesielt for naturkatastrofer, industri- ellertransportulykker, store forurensninger og terroraksjoner. På den annen side har befolkningen i Nord-Norge blant de laveste risiko-oppfatningene når det gjelder sammenbrudd i el-tele-data og en matvarekrise.• Befolkningen i Midt-Norge og Vestlandet frykter terrorhendelser i mindre grad enn resten av landet.• Ikke overraskende er det befolkningen i Oslo som anser en stor ulykke med kollektivtransport formest sannsynlig. Befolkningen i Oslo vurderer også sannsynligheten for industri- og transportulykker,samt terroraksjoner som relativt sannsynlig.22

Store kollektivtransportulykkerNaturkatastroferIndustri- eller transportulykkerStore forurensningerTerroraksjonerAtomulykkeSammenbrudd i el./tele/dataMatvarekriseKrig på norsk jordFugleinfluensa/global epidemi0 10 20 30 40 50 60 70 80 90MennKvinnerFigur 16. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typerkriser fordelt etter kjønn. Andelene er angitt i prosent.• Generelt ser det ut til at kvinner har høyere risikovurderinger enn menn for de fleste typer kriser.Dette har også vært et mønster i tidligere målinger. I årets undersøkelse er unntakene naturkatastrofer,industri- og transportulykker og sammenbrudd i el-tele-data.• De største utslagene mellom kjønnene finner vi for terroraksjoner og atomulykker.23

Store kollektivtransportulykkerNaturkatastroferIndustri- eller transportulykkerStore forurensningerTerroraksjonerAtomulykkeSammenbrudd i el./tele/dataMatvarekriseKrig på norsk jordFugleinfluensa/global epidemi0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Over 50 år 40-49 år 30-39 år Under 30 årFigur 17. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriserfordelt etter alder. Andelene er angitt i prosent.• Som i tidligere målinger slår alder ut i vurderingen av særlig terroraksjoner og atomulykker. Forterroraksjoner, atomulykker og matvarekriser finner vi de høyeste tallene blant de eldste.• For terroraksjoner og atomulykker er også det største utslaget mellom den eldste og den yngstealdersgruppen.24

2.5 KrisebevissthetTemaet krisebevissthet er kartlagt gjennom spørsmålet: Hender det at du tenker på at du selv eller dinfamilie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte?OfteAv og tilSjelden eller aldriIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70jan.02 aug.02 jan.03 okt.04 sep.06Figur 18. Andelen som tenker på at kriser kan inntreffe. Andelene er gitt i prosent.• Tallene fra tidligere målinger har antydet en generell nedgang i den generelle krisebevisstheten ibefolkningen. I årets måling forsterkes dette inntrykket gjennom en markant økning i andelen somsier at de sjelden eller aldri tenker på at de selv eller familien deres kan bli berørt av en krise.• Bakgrunnstall viser at kvinner gir et høyere uttrykk for krisebevissthet enn menn, og at eldre har enhøyere krisebevissthet enn de yngre.• En større krisebevissthet registreres også for Nord-Norge i forhold til resten av landet.25

Til de personene som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en større hendelse eller krise(339 personer), stilte vi følgende oppfølgingsspørsmål: Er det noen spesiell type hendelse du tenker på?Det var mulig å oppgi flere hendelser på dette spørsmålet.TerroraksjonerNaturkatastroferAtomulykkeStore kollektivtransportulykkerIndustri- eller transportulykkerStore forurensningerSammenbrudd i el./tele/dataKrig på norsk jordMatvarekriseFugleinfluensa/global epidemiAnnetIkke sikker0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50jan.02 aug.02 jan.03 okt.04 sep.06Figur 19. Krisebevissthet knyttet til hendelser. Andel som ofte eller av og til tenker på at dekan bli berørt av ulike hendelser. Andelene er angitt i prosent.• Årets måling bekrefter at store ulykker innen kollektivtransporten fortsatt står i en særstilling ibefolkningens krisebevissthet, selv om tilbakegangen er relativt stor sett i forhold til første måling.Av bakgrunnstallene går det frem at den yngste aldersgruppen tenker mye oftere på denne typenhendelser enn den eldste aldersgruppen.• Den markerte økningen i forrige måling over de som tenker på terror holder seg stabil i årets måling.Av bakgrunnstallene går det fram at denne andelen ligger høyt i Oslo (49 prosent), faktisk høyere enntallene for kollektivtransportulykker (31 prosent).26

3 Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap3.1 Tiltro til myndighetenes krisehåndteringFølgende spørsmål er stilt i alle seks målinger: Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare åhåndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe? Det ble spurt om de samme typer kriser som ispørsmålet om trussel- og risikovurdering dvs. ti forskjellige hendelser, inklusive en ny hendelse som detkun er spurt om i september 2006 (fugleinfluensa/global epidemi).Svarene må tolkes i lys av at utfordringene i krisehåndteringen vil være svært forskjellig mellom de ulikehendelsene. Befolkningens tiltro til myndighetens mestring kan for eksempel forventes å være lavere foren atomulykke og krig enn for andre hendelser.StorekollektivtransportulykkerNaturkatastroferIndustri- ellertransportulykkerStore forurensningerTerroraksjonerAtomulykkeSammenbrudd i el./tele/dataMatvarekriseKrig på norsk jordFugleinfluensa/globalepidemi0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06Figur 20. Andel av befolkning som har tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike typer kriser på en sværteller nokså god måte. Andelene er angitt i prosent.• Figuren viser at det er en relativt stor stabilitet i befolkningens vurdering av myndighetenes evne tilå mestre de ulike hendelsene gjennom de årene som undersøkelsen er foretatt.• Generelt er befolkningens tiltro til myndighetenes mestring av en atomulykke og krig lavere enn deandre hendelsene, men dette må ses i lys av at utfordringene ved slike hendelser vil være spesielt storeog forskjellige fra de andre hendelsene.• Tiltroen til myndighetenes mestringsevne er fortsatt meget høy for samferdselsulykker (86 prosent)og naturkatastrofer (81 prosent), lavest for krig på norsk jord (38 prosent) og27

atomulykke (36 prosent). Befolkningen har også meget høy tiltro til myndighetenes evne til åhåndtere en stor industri- eller transportulykke (80 prosent).• I bakgrunnstallene finner vi denne gangen visse utslag etter alder og utdanning, delvis også kjønn ogbosted.• Når det gjelder kjønn, har kvinner noe høyere tiltro til myndighetenes mestring av terroraksjoner ogforurensninger enn menn. Når det gjelder mestring av krig, finner vi denne gangen ingen forskjellmellom menn og kvinner.• Alderseffekter gjør seg gjeldende for alle typer kriser det er spurt om med unntak for terror ogsammenbrudd i el-tele-data. Eldre er til dels betydelig mer kritiske enn de unge.• Det er også et gjennomgående trekk at personer med høy utdanning har høyere tillit til myndigheteneskrisehåndteringsevne enn personer med lav utdanning. Det gjelder i forhold til terroraksjon, naturkatastrofe,samferdselsulykker og store forurensninger.• Mellom landsdelene finner vi denne gangen relativt små variasjoner i tallene. De største utslagenegjelder mestring av atomulykke og krig, der tiltroen er noe høyere i Nord-Norge enn i andrelandsdeler.3.2 Samlet inntrykk av kriseberedskapSpørsmålet om befolkningens samlete inntrykk av dagens beredskap lød: Hvilket inntrykk har du alt i altav dagens beredskap mot større ulykker og kriser?Svært godt inntrykkNokså godt inntrykkMindre godt inntrykkDårlig inntrykkIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100sep.06Figur 21. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge.Andelene er angitt i prosent.• Tre av fire har alt i alt et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykkerog kriser i Norge.• Det er flere kvinner enn menn som alt i alt har et nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot størreulykker og kriser i Norge.• De som er mellom 30–39 år mener alt i alt at dagens beredskap er nokså god sammenlignet med desom er 40 år eller eldre.28

Spørsmålet om befolkningens samlete inntrykk av dagens beredskap er stilt i alle seks omganger avberedskapsbarometeret: Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriseri Norge?Svært godt inntrykkNokså godt inntrykkMindre godt inntrykkDårlig inntrykkIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70 80jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06Figur 22. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge.Andelene er angitt i prosent.• Det må sies å være et godt inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Det gode inntrykket har øktog vært stabilt siden august 2003. Tallene stemmer godt overens med tallene for tillit tilmyndighetenes evne til å håndtere enkelthendelser, som også ligger høyt for flere typer hendelser.29

4 Kriseadferd4.1 Kanalvalg i kriseSpørsmålet om informasjonskanal ved en krise er stilt fire ganger: På hvilken måte ville informasjon framyndighetene best nå til deg? Det ble lest opp aktuelle kanaler og bedt om inntil to svar fra hver respondent.I årets rapport er ’hjemmeside på internett’ og ’e-post’ slått sammen til én kategori: ’Internett’.Riksdekkende TVRiksdekkende radioLokal- eller regionalavisLokal/regional TV og radioTelefonmelding/tekstmeldingRiksavisE-postInternettAnnetIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100aug.02 aug.03 okt.04 sep.06Figur 23. Befolkningens mening om hvordan informasjon fra myndighetene best kan nå dem.To svar mulig. Andelene er angitt i prosent.• Tallene fra alle fire målinger viser ganske klart hva som vil være viktige informasjonskanaler ved enkrise. Både riksdekkende TV og radio står frem som store og viktige informasjonskanaler med breddekning. For den siste målingen i 2006 er det en fortsatt økning i andelen som anser denne kanalensom viktigst.• For de under 30 år kommer riksdekkende radio lenger ned på prioriteringslisten, mens for de over50 år framstår riksdekkende radio som den viktigste kanalen sammen med riksdekkende TV. Forøvrig prioriterer menn riksdekkende radio høyere enn kvinner.• Hvis det skal gis informasjon gjennom trykte medier, fremstår lokal- og regionalavisene somviktigere enn de riksdekkende avisene i de første 3 målingene dette punktet var med i undersøkelsen.I den siste målingen jevnes denne forskjellen noe ut. For den yngste aldersgruppen er riksaviser etviktigere kanalvalg enn lokalaviser.31

Vedlegg 1: Barometeroversikt – temaer og spørsmålBarometeroversikt - temaer og spørsmålTema/dimensjon Type spørsmål MåletidspunktTrusselvurdering /risikovurderingV02 H02 V03 H03 H04 H06Batteri - sannsynlighet for 10 kriser X X X X X XDen mest sannsynlige hendelsen X X X X XKrisebevissthetGenerell krisebevissthet (hvor ofte du tenker på) X X X X XKrisebevissthet knyttet til hendelser X X X X XTerrorisme Mest sannsynlige form - ABC X X X XSamfunnssikkerhet Mestring av svikt i strøm, vann, tele og mat X X XSannsynlighet for forurensning av drikkevann X XReaksjonstid etter strømbrudd før det oppsøkes informasjonXInformasjonsadferd etter strømbruddXStrømsparing - gjennomførte og planlagte tiltakXStrømsparing - motiver/årsaker(risikokommunikasjon fra myndighetene)XStrømsparing - viktige informasjonskilder(risikokommunikasjon fra myndighetene)XTilgang til oppvarmingskilder i husstandene X XEndring i klimaXFugleinfluensa/global epidemiXBeredskapsadferd Informasjonssøk, lagring, reisevaner, fysisk forebygging X X X X XKjennskap til nærmeste tilfluktsromXInformasjonsbehov Mottak av informasjon fra offentlige myndigheter X XMottak av informasjon fra kommunenXBehov for mer informasjonXAktuelle informasjonsområderXKriseadferd Kanalvalg i krise X X X XInformasjonsadferd i krise - aktør X X X XInteresse for deltakelse i hjelpearbeidXTillit/mestring Myndighetenes krisehåndtering - batteri 10 kriser X X X X X XSamlet inntrykk av kriseberedskap X X X X X XSamlet inntrykk av lokalt beredskapsarbeid X XLokal mestring av hendelserXHoldning til tiltak Holdning til økt kontroll og overvåking XBakgrunnsvariabler Kjønn X X X X X XAlder X X X X X XUtdanning X X X X X XAntall personer i husstanden X X X X X XBarn i husstanden X X X X X XRegion X X X X X XKommunestørrelse X X X X XYrkesaktivitet X X X X X X33

Vedlegg 2: Spørreskjema og hovedresultaterDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:NASJONALT BAROMETER FOR BEREDSKAPSINFORMASJONLANDSOMFATTENDE BEFOLKNINGSUNDERSØKELSETrusselvurderinger og oppfatninger av risiko1. Jeg skal nå lese opp noen hendelser som kan inntreffe. Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffefølgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5–10 årene?a) Terroraksjoner i Norge eller i norske havområder?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor8 % 10 % 11 % 12 % 12 % 13 %sannsynlighetEn viss42 % 46 % 51 % 49 % 52 % 53 %sannsynlighetLiten/ingen 49 % 44 % 37 % 39 % 35 % 32 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000b) Naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS,ORKAN ETC.Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor29 % 30 % 33 % 38 % 22 % 39 %sannsynlighetEn viss44 % 44 % 42 % 42 % 41 % 35 %sannsynlighetLiten/ingen 26 % 25 % 25 % 20 % 36 % 26 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 100035

c) En atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor8 % 9 % 7 % 7 % 6 % 5 %sannsynlighetEn viss41 % 44 % 43 % 37 % 32 % 28 %sannsynlighetLiten/ingen 49 % 45 % 48 % 54 % 61 % 66 %sannsynlighetIkke sikker 3 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000d) Store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv.?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor36 % 35 % 34 % 31 % 34 % 23 %sannsynlighetEn viss49 % 50 % 48 % 49 % 50 % 53 %sannsynlighetLiten/ingen 14 % 14 % 16 % 19 % 16 % 24 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 1 % 2 % 1 % 0 % 0 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000e) Store forurensninger som truer helse eller miljø? (oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv.)Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor20 % 23 % 27 % 26 % 24 % 21 %sannsynlighetEn viss50 % 52 % 49 % 50 % 50 % 47 %sannsynlighetLiten/ingen 30 % 25 % 23 % 24 % 26 % 31 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000f) Omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor9 % 12 % 11 % 15 % 14 % 12 %sannsynlighetEn viss35 % 40 % 37 % 44 % 37 % 36 %sannsynlighetLiten/ingen 54 % 46 % 51 % 40 % 48 % 50 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 2 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 100036

g) Krig på norsk jord?KRIG = MOBILISERING OG BRUK AV MILITÆRE STYRKER MOT EN YTRE FIENDE PÅ NORSKJORDJanuar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 %sannsynlighetEn viss9 % 8 % 8 % 7 % 6 % 4 %sannsynlighetLiten/ingen 90 % 91 % 90 % 92 % 93 % 94 %sannsynlighetIkke sikker 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000h) Matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Stor6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 %sannsynlighetEn viss28 % 29 % 29 % 26 % 26 % 24 %sannsynlighetLiten/ingen 65 % 65 % 65 % 68 % 69 % 71 %sannsynlighetIkke sikker 1 % 0 % 2 % 1 % 1 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000i) Store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon,gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun stilt i 2004 og 2006.Oktober 2004 September 2006Stor sannsynlighet 17 % 15 %En viss sannsynlighet 58 % 55 %Liten/ingen sannsynlighet 24 % 28 %Ikke sikker 1 % 1 %Antall spurte 999 1000j) Fugleinfluensa eller en annen global epidemi – en såkalt pandemi?Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler.Punkt j) er ikke stilt i tidligere beredskapsbarometer.September 2006Stor sannsynlighet 8 %En viss sannsynlighet 42 %Liten/ingen sannsynlighet 49 %Ikke sikker 0 %Antall spurte 99937

2. Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I såfall hvor ofte tenker du på det?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 Oktober 2004 September 2006Ja, ofte 7 % 7 % 10 % 6 % 5 %Ja, av og til 39 % 38 % 36 % 38 % 29 %Nei, sjelden eller aldr 54 % 54 % 53 % 56 % 66 %Ikke sikker 0 % 1 % 1 % 0 % 0 %Antall spurte 1000 1000 1000 999 1000Hvis svar på spørsmål 2 er «Ja, ofte» eller «Ja, av og til»3. Er det noen spesielle type hendelser du tenker på?Merk! I spørsmål 4 var det mulig å oppgi flere hendelser. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %.Januar 2002 August 2002 Januar 2003 Oktober 2004September2006Terroraksjoner i Norge/ 13 % 8 % 14 % 24 % 24norske havområderNaturkatastrofe 13 % 15 % 19 % 13 % 11Atomulykke med radioaktivt 5 % 5 % 6 % 2 % 4nedfallStor ulykke med tog, fly, båt 45 % 38 % 37 % 41 % 38Store forurensninger 6 % 8 % 9 % 4 % 3Omfattende sammenbrudd i 5 % 1 % 3 % 2 % 1el./tele/dataKrig på norsk jord 3 % 3 % 7 % 2 % 1Matvarekrise 4 % 1 % 2 % 3 % 2Store industri- eller transportulykker– – – 8 % 1som brann,eksplosjon, gassutslipp ellerlignendeAnnet 8 % 9 % 15 % 6 % 15Nei, ikke noe spesielt/ikke 25 % 28 % 20 % 19 % 22sikkerAntall spurte 461 451 461 438 3394. Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannetblir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5–10 årene?Spørsmål 4 er kun stilt i august 2002 og i årets beredskapsbarometer.August 2002 September 2006Stor sannsynlighet 4 % 6 %En viss sannsynlighet 20 % 17 %Liten/ingen sannsynlighet 73 % 76 %Ikke sikker 2 % 1 %Antall spurte 1000 100038

Kanalvalg i krise5. På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Velg de to viktigste av de jeg nå leseropp. TO SVAR MULIGMerk! I spørsmål 5 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %.August 2002 August 2003 Oktober 2004 September 2006Lokal eller regionsavis 37 % 26 % 29 % 21 %Riksavis 14 % 10 % 10 % 15 %Lokal eller regionale radio/TV-sendinger 24 % 19 % 20 % 15 %Riksdekkende radio 35 % 43 % 37 % 37 %Riksdekkende TV 51 % 55 % 53 % 63 %Hjemmeside på internett – 3 % 4 % 20 %E-post – 6 % 8 % –*Telefonmelding (tekstmelding) 19 % 26 % 19 % 22 %Annet (se vedlegg) 2 % 2 % 3 % 0 %Ikke sikker 0 % 0 % 1 % 1 %Antall spurte 1000 1000 999 1000* I 2006 var kategoriene ’hjemmeside på internett’ og ’e-post’ slått sammen til én kategori, kalt ’Internett’.Tillit til myndighetenes krisehåndtering6. Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulleinntreffe:a) Myndighetenes håndtering av terroraksjoner i Norge eller i norske havområder?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 8 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 %Nokså godt 46 % 42 % 43 % 44 % 53 % 50 %Mindre godt 27 % 30 % 27 % 29 % 23 % 29 %Dårlig 13 % 15 % 17 % 15 % 13 % 12 %Ikke sikker 6 % 6 % 7 % 4 % 4 % 2 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000b) Myndighetenes håndtering av naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap avmenneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC.Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 19 % 12 % 14 % 15 % 21 % 14 %Nokså godt 60 % 61 % 59 % 66 % 60 % 63 %Mindre godt 13 % 17 % 17 % 13 % 12 % 16 %Dårlig 5 % 7 % 6 % 4 % 5 % 5 %Ikke sikker 3 % 3 % 5 % 2 % 2 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 100039

c) Myndighetenes håndtering av en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 6 % 3 % 3 % 5 % 5 % 4 %Nokså godt 28 % 30 % 24 % 36 % 31 % 37 %Mindre godt 34 % 35 % 36 % 36 % 34 % 37 %Dårlig 26 % 27 % 30 % 20 % 25 % 18 %Ikke sikker 6 % 5 % 7 % 3 % 5 % 4 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000d) Myndighetenes håndtering av store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt, osv.?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 19 % 17 % 17 % 17 % 26 % 23 %Nokså godt 60 % 61 % 60 % 65 % 60 % 63 %Mindre godt 13 % 15 % 17 % 15 % 8 % 10 %Dårlig 5 % 5 % 6 % 4 % 4 % 3 %Ikke sikker 2 % 2 % 4 % 2 % 3 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000e) Myndighetenes håndtering av store forurensninger som oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 9 % 6 % 7 % 9 % 16 % 18 %Nokså godt 52 % 51 % 49 % 56 % 53 % 56 %Mindre godt 24 % 28 % 28 % 26 % 20 % 19 %Dårlig 10 % 11 % 12 % 8 % 8 % 5 %Ikke sikker 5 % 4 % 4 % 2 % 3 % 1 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000f) Myndighetenes håndtering av omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 13 % 9 % 10 % 11 % 17 % 12 %Nokså godt 55 % 56 % 53 % 55 % 48 % 57 %Mindre godt 19 % 20 % 22 % 24 % 20 % 23 %Dårlig 9 % 11 % 10 % 8 % 10 % 7 %Ikke sikker 4 % 4 % 4 % 3 % 5 % 2 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 100040

g) Myndighetenes håndtering av krig på norsk jord?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 9 % 4 % 5 % 7 % 7 % 10 %Nokså godt 31 % 31 % 31 % 36 % 31 % 30 %Mindre godt 27 % 29 % 27 % 26 % 25 % 29 %Dårlig 25 % 27 % 27 % 24 % 29 % 24 %Ikke sikker 8 % 8 % 10 % 7 % 8 % 7 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000h) Myndighetenes håndtering av en matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende?Januar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godt 15 % 11 % 11 % 15 % 18 % 14 %Nokså godt 55 % 57 % 54 % 57 % 51 % 57 %Mindre godt 19 % 21 % 19 % 19 % 16 % 20 %Dårlig 8 % 9 % 10 % 7 % 10 % 8 %Ikke sikker 3 % 4 % 5 % 3 % 5 % 2 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 1000i) Myndighetenes håndtering av store industri- eller transportulykkersom brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun med i 2004 og 2006.Oktober 2004 September 2006Svært godt 20 % 19 %Nokså godt 60 % 66 %Mindre godt 11 % 10 %Dårlig 4 % 3 %Ikke sikker 5 % 2 %Antall spurte 999 1000j) Myndighetenes håndtering av fugleinfluensa eller en annenglobal epidemi – en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi somrammer flere land eller verdensdeler. Punkt j) er kun stilt i 2006.September 2006Svært godt 16 %Nokså godt 55 %Mindre godt 19 %Dårlig 7 %Ikke sikker 2 %Antall spurte 100041

7. Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge?Har du et … LES OPPJanuar 2002 August 2002 Januar 2003 August 2003 Oktober 2004September2006Svært godtinntrykk5 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 %Nokså godtinntrykk61 % 62 % 59 % 67 % 65 % 67 %Mindre godtinntrykk24 % 23 % 22 % 22 % 20 % 19 %Dårlig inntrykk 5 % 6 % 8 % 6 % 5 % 4 %Ikke sikker 5 % 4 % 5 % 3 % 3 % 2 %Antall spurte 1000 1000 1000 1000 999 10008. Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg.Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg:September 2006Helt enig 47 %Delvis enig 42 %Delvis uenig 10 %Helt uenig 2 %Antall spurte 1000Hvis svar på spørsmål 8. er «Helt enig» eller «Delvis enig»:9. På hvilke måter tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringenei årene fremover? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIGMerk! I spørsmål 9 er det mulig å oppgi flere svar.Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %.September 2006Varmere klima 52 %Kaldere klima 1 %Mer nedbør 26 %Mindre nedbør 2 %Mildere vintre 37 %Kaldere vintre 2 %Perioder med ekstremvær 43 %Mer ustabilt vær 28 %Andre måter 1 %Ikke sikker 1 %Antall spurte 88142

Bakgrunnsvariabler:Kjønn September 2006Mann 49 %Kvinne 51 %Antall spurte 1000Alder September 2006Under 30 år 23 %30-39 år 19 %40-49 år 17 %50+ år 40 %Antall spurte 1000Hvor mange års utdanning utover grunnskolen har du?Utdanning September 2006Ingen 6 %1-3 år 29 %4-6 år 37 %Flere enn 6 år 27 %Antall spurte 1000Hvor mange personer er det i husstanden din? Noter antallPersoner i husstanden September 20061 person 16 %2 personer 33 %3 personer 14 %4 personer 23 %5 eller flere personer 14 %Antall spurte 1000Er det barn under 18 år i husstanden, i tilfelle hvor mange?Barn September 2006Ingen 45 %1 barn 21 %2 barn 24 %3 barn 8 %4 barn 2 %5 barn eller flere 0 %Antall spurte 100043

Hva er din hovedbeskjeftigelse?Hovedbeskjeftigelse September 2006Yrkesaktiv 69 %Student, skoleelev 9 %Trygdet, pensjonist 18 %Hjemmeværende 3 %Antall spurte 1000Hvilket fylke bor du i?Fylke September 2006Finnmark 1 %Troms 4 %Nordland 5 %Nord-Trøndelag 3 %Sør-Trøndelag 6 %Møre og Romsdal 5 %Sogn og Fjordane 2 %Hordaland 10 %Rogaland 8 %Vest-Agder 4 %Aust-Agder 2 %Telemark 3 %Vestfold 5 %Buskerud 6 %Oppland 5 %Hedmark 4 %Østfold 5 %Akershus 10 %Oslo 12 %Antall spurte 100044

Fordeling på regionerFylke September 2006Nord-Norge 10 %Midt-Norge 14 %Vestlandet 20 %Østre Østland 35 %Vestre Østland 9 %Oslo 12 %Antall spurte 1000Regionsinndeling:• Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland• Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal• Vestlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland• Østre Østland: Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Østfold og Akerhus• Vestre Østland: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark• Oslo: Oslo45

RapportPostboks 20143103 TønsbergTelf.: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 60postmottak@dsb.nowww.dsb.noHR-2119ISBN 978-82-7768-100-9April 2007