M E N I G H E T S B L A D - Mediamannen

mediamannen.no

M E N I G H E T S B L A D - Mediamannen

SOMMER-NUMMERNr. 2 – 200955. årg.begge foto: Knut-Ivar JohansenM E N I G H E T S B L A DFOR FLAKSTAD OG MOSKENES


Andaktav Sokneprest Trond GranSom prest treffer jeg mange menneskersom er i spesielle situasjoner.Når man har mistet en nær slektning,eller er blitt foreldre og ønskerdåp, eller skal gifte seg og planenebegynner å bli veldig konkrete, ja daer man i kontakt med sider av livetsom man ikke er borte i så ofte. Ogda er altså presten der.Ofte fører det til nære møter og tilåpne samtaler om viktige sider veddet å være menneske, og om tro ogtvil. Og jeg kjenner meg privilegertsom får være med i mye av dette.Samtidig reiser situasjonen folk eri de store spørsmålene og de langesammenhengene.”Hvor gikk ho mor hen, nå som huner død, - kan du si meg det, prest?””Vet du prest, det er ikke bare enliten unge vi har fått, men en personlighet!””Ja, vi har bestemt oss for å levesammen uansett hva som måte kommei framtiden. Og vi vil at du ogGud skal være med oss den dagen.”I travle uker kan jeg måtte ha samtalermed folk for å planlegge flerebegravelser og barnedåp. Og mankan bli litt svimmel av å gå fra ethjem der sorgen ligger tung i stua,til neste hvor spebarnting fyller altog alle, og de nybakte foreldrene erlykkelig slitne og glade for gaven dehar fått. Og så videre til et nytt hjemder døden har vært på besøk.Jeg tenkte senest på det da jeg forberedtepåskedagsprekenen. Matteusevangelietforteller om to sorgtungeMariaer som tidlig om morgenenden første dagen i uka gjør som såmange andre kvinner før dem ogetter dem – de går til graven. De gårfor å sørge, de går for å finne nærhet,de går for pynte og stelle litt, de gårfor å komme nærmere det uforståeligesom har skjedd. Men de er slettikke forberedt på det utrolige sommøtte dem: Et jordskjelv, en engel,steinen foran graven som var tattbort og graven som var tom. Somom ikke sorgen og fortvilelsen var stornok i utgangspunktet! Dette også, noenhadde tatt Jesus ut av graven! Skulle dealdri få fred!Men så var det denne engelen, da. ”Haner ikke her, han er oppstått, slik somhan sa. Kom og se stedet hvor han lå!Skynd dere av sted til hans disipler ogsi: Han er stått opp fra de døde og gåri forveien for dere til Galilea; der skaldere få se ham.”Det er godt dette ikke er dagligdagskost – det har jo faktisk ikke skjeddverken før eller senere – for hva skulleman trodd, og hvordan ville man hareagert?De to Mariaene løp i hvert fall bort fragraven fylt av frykt og stor glede, stårdet.Frykt og stor glede?Jeg tenker at de var fylt av frykt, fordette var noe så langt ut over det tenkeligeog mulige, og var så dramatisk atdet jo kunne skremme helsa av noenhver.Samtidig skjønner jeg at de ble fylt medglede. For plutselig var det et lysglimt ialt det mørke. Plutselig var ikke alt baremørkt lenger. Noe hadde skjedd somhadde sprengt alle vanlige rammer forliv og død. Noe hadde skjedd som gahåp og retning midt i det forferdelige.Som tiden gikk og de fikk møteHam igjen, og ikke minst etter atde fikk Den hellige ånd i pinsa,så forstod de mer og mer at dettevar ikke bare nok en fantastiskhandlig av en som hadde gjort ogsagt så mye utrolig før, men atdette også hadde konsekvenserfor de selv og deres liv. Jesushadde sørget for noe radikaltnytt. Gud hadde fulgt sin gamleplan og gjennom Jesus fullførtden. Graven var ikke lenger somen mørk gruvegang som enderblindt der nede et sted. Jesushadde sprengt hull i døden slikat det ble en tunnel, en åpning iandre enden, slik at den ble veienhjem til Gud. Og som ikke detvar nok: Gjennom den tunnelenkom Den hellige ånd til oss slikat vi ikke er forlatt, men kan haen helt ny og direkte kontakt medGud selv.Men i møte med sorgen ogdøden, men også med fødsel ogglede, kan det være vanskelig å se. Deter så mange sterke følelser og opplevelsersom tar så mye plass.Men Guds sammenheng er så myestørre enn vår sammenheng. Og detsom skjedde i påsken så radikalt at detknapt er mulig å forstå fullt ut.Men som Paulus sier i 1:Kor.15:”Hvis de døde ikke står opp, er hellerikke Kristus stått opp. Men er Kristusikke stått opp, da er vårt budskap intet,og deres tro er meningsløs. Da har vivist oss som falske vitner om Gud;for vi har vitnet mot Gud at han haroppreist Kristus, noe han altså ikke hargjort, hvis da døde ikke står opp. Forhvis døde ikke står opp, er jo hellerikke Kristus stått opp. Men hvis Kristusikke er stått opp, da er deres tro utenmening, og dere er fremdeles i deressynder. Da er også de fortapt som erdøde i troen på Kristus. Hvis vårt håptil Kristus bare gjelder for dette liv,er vi de ynkeligste av alle mennesker.Men nå er Kristus stått opp fra de døde,som førstegrøden av dem som er sovnetinn”.Det er her den kristne tro starter. Ogdet er her den finner sin hvile, om vi nåtror vi klarer å forstå det eller ikke.Gud være lovet i all evighet! AmenFoto: Knut-Ivar Johansen2 Menighetsblad for Flakstad og Moskenes


Min salmeFra jeg var liten har jeg vært veldigglad i musikk, og å synge og lytte tilmusikk har vært en del av min hverdag.Jeg har alltid vært glad i forskjelligesalmer. Det å være i kirka og syngeulike salmer til ulike anledninger hargitt meg mange fine, rørende og ogsåtriste stunder. Når et barn blir døpt ikirka, er det en vakker og stemningsfyltsermoni. Når jeg nå skal velge en salmesom jeg synes er spesiell for meg, såtenker jeg med en gang på dåpssalmen”Fylt av glede over livets under”. Denhar en tekst som gjør meg rørt hvergang jeg hører den.Kirsti PedersenFylt av gledeen dåpssalme av Svein EllingsenFylt av glede over livets under,med et nyfødt barn i våre hender,kommer vi til deg som gav oss livet.Fylt av beven foran ukjent fremtidlegger vi vårt barn i dine hender.Det som skjer i dåpen, gir oss trygghet.Fylt av undring er vi i din nærhet!Du som bærer verdensrommets dybder,venter på de små og tar imot oss.Ved ditt verk, ved Kjærlighetens viljeer vi født på ny til liv i Kristus,til et åpent liv i tro og tillit.Og ved tidens grense lever fortsattdine løftes-ord ved døpefonten,dåpens lys forblir når livet slukner.Større rikdom enn hva ord kan romme,har du gitt oss gjennom dåpens gave.Herre, la vår tro bli fylt av glede!INNSAMLINGS-RESULTAT FRAFASTEAKSJONEN2009av Jorunn TetlieLarsenDiakon og prestevikari LofotenVi må si oss godtfornøyd med åretsfasteaksjon for KirkensNødhjelp.Innsamlingsresultatet blir litt bedre forhvert år, en trend vi selvfølgelig håperfortsetter! Dette betyr at innbyggerne iFlakstad og Moskenes har vært med påå sikre hjemmene til mennesker i Bangladeshmot flomgi inntekter til mennesker i Kenyagjennom den hardføre jatropha-planten,som brukes til biodrivstoffå sette opp regnvannstanker til bønder iBrasil, så de kan drive jordbruk og leveogså i tørketidenmange andre prosjekter Kirkens Nødhjelpdriver i samarbeid med lokalepartnere blant fattige, men ikke ressursløsemenneskerBåde konfirmantene og voksnebøssebærere var ute og gikkden viktige turen den 31. mars,Foto: Kjell Inge Nilsenog dette innbraktei Flakstad: Kr. 14.150,-ogi Moskenes: Kr. 9.522,-I Flakstad ble det i tillegg tatt opp etkirkeoffer til aksjonen.Tusen takk til bøssebærerne somgikk, til diakoniutvalgene somorganiserte og ikke minst, til allesom gav!FLAKSTAD KIRKEKONTOR8387 FredvangTlf: 76 09 31 45 - Faks: 76 09 37 55E-post:flakstad.prestekontor.prest@monet.no.Kontortid kirkekontoret:Tirsdag, onsdag, torsdag og fredagkl. 08.30 - 14.30Kirkevergekontoret:Onsdag, torsdag og fredagkl. 08.30 - 14.30Ellrid Walle mobil: 97 17 36 02MOSKENES KIRKEKONTORKontortid:Mandag - torsdag: kl. 08.30 - 15.00Tlf: 980 17 630 - Fax: 76 05 31 01E-post:kirkekontor@moskenes.kommune.noDiakon:Tlf. 980 17 632MENIGHETSBLAD FORFLAKSTAD OG MOSKENESRedaktør:Brita Falch Leutert, tlf. 76 09 46 07E-post: bri@online.noRedaksjon:Anne-Jorid Gjertsen, 913 68 257E-post: annjort@hotmail.comJürg Leutert, tlf. 76 09 46 07E-post: jur-leut@online.noRedaksjonsmedarbeider:Ann-Kristin Windstad, tlf. 970 37 878E-post: anniwin2@gmail.comKasserer:Inger Lise Bjørnsen, tlf. 980 17 630E-post: ilisebj@frisurf.noGiro: 8984.11.28797Digitaltrykk:KIN-Trykk, 8380 Rambergwww.kintrykk.noFrist for innlevering avstoff til neste nummer er1.september!Menighetsblad for Flakstad og Moskenes 3


Søskenparet fra Flakstadav Brita Falch LeutertFotos: Knut-Ivar Johansen«En av fordelene med å bli gammeler at det ikke er alt man hører». Slikinnleder Brynjulf Donald Kristoffersenintervjuet som han og søster OlgaHerloffe Petrine Berre skal ha medmenighetsbladets utsendte.Olga setter seg nærmere slik at det erlettere å kommunisere. At søskenparetfra Flakstad har en god tone seg imellom, skinner lett igjennom. De harbegge opplevd å miste sine livsledsagereog de er de eneste gjenlevende aven søskenflokk på seks.- Vi er som regel enige og jeg kan ikkeminnes at vi noen gang har kranglet sierBrynjulf som godt husker da lillesøsterOlga kom til.- Det ble sendt bud etter jordmor også kom naboer med rømmegrøt slikskikken var den gangen. Det ble ikkespart med navn før i tiden. I tillegg tilat søskenflokkene ofte var store, haddede fleste både to og tre navn. BrynjulfDonald ble født i 1919. Altså før WaltDisney introduserte sin etterhvert såkjente tegneseriefigur. Når jeg spør omhvor de hentet det navnet i fra, får jegtil svar at han var oppkalt etter Bernhardog Dorthea som var onkelen ogtanten hans.- Det var i iallefall bedre å hete Donaldenn Dortheus er Brynjulfs kommentar.Olga Herloffe Petrine er født i 1926og oppkalt etter far Olaf, mor Helgaog broren Petter, som døde før hunble født. Slik ble fantasien brukt ognavnene ble dreid og vendt på ettersomdet høvde seg.Da de begynte på skolen kalte de detfor at de gikk «turer». Det vil si at degikk tre uker på skolen og hadde treuker fri. Begge gikk på gammelskolenpå Ramberg mens noen av de eldresøsknene hadde sin skolegang i klokkergårdeni Kilan.I skoletiden bodde både Olga ogBrynjulf borte fra de var syv år gamle.Brynjulf på internat på gammelskolen,mens Olga fikk bo hos tante Jette ogonkel Bernhard på Ramberg. Det førsteBrynjulf husket han lærte på skolensom syvåring var å røyke!Selma Rørtveit var en lærerinne påskolen som søsknene lærte mange flottesanger av. Begge er enige om at hunvar helt utenom det vanlige og de lærtebåde noter og flerstemt sang.- Flerstemt sang for de som kunnesynge vel og merke, skyter Brynjulfinn.Olga fortsatte på realskolen som detførste kullet på Lundgård. Brynjulf tokkorrespondanseskole etter folkeskolenhvor han blant annet tok kystfiskereksamenpr brev.- Da Finnmark brant i 1944, kom tyskerneog tok over Lungård skole somvi gikk på. Da ble undervisninga lagttilbake til gammelskola for en periode,sier Olga.Tyskerne installerte seg også i privathus.Blant annet den stua vi sitter i nå,fortsetter Olga. Prestegården på Flakstadble også okkupert. Ja likeså fjøset.Fra Finnmark hadde jo tyskerne medseg, hest, kyr, sauer og geiter. I tillegghadde de med seg mange russerfangersom ble satt i fangeleir på Lundgård ogRambergsleite. De hadde også med segkjempekanoner. Det var masse snø denvinteren og de stakkars russerfangenemåtte først måke vei fra Skjellfjord derde kom i land, og etterpå dra kanoneneetter seg til Ramberg. Det ble sagt at dettrengtes 200 mann for å dra kanoneneetter seg i tau.- Jeg husker at vi i friminuttene gjemtematpakkene våre under armene og gikkbort til russerfangene mens de måket.Vi prøvde å late som ingen ting mens vislapp matpakkene ved spadene til fangene.Det var jo tyske vaktsoldater overalt så vi måtte jo passe på så vi ikke bleoppdaget, forteller Olga...Olga og Brynjulf husker krigen sværtgodt og er viktige tidsvitner i lokalkrigshistorie. Deres eldste bror, Kristofferfalt i 1940 i Narvik. Kisten hans blesenere tilbakeført til Flakstad kirke hvorhan ligger begravet under minnesmerketfor de falne i krigen.Da frigjøringa kom, ble Brynjulfmed i vaktholdet på Lundgård etter attyskerne var blitt avvæpnet. Det komoppslag til tyskerne med: «Der Krieg istzu Ende». Videre sto det på både norskog tysk at tyskerne skulle holde seg i roinntil videre.Den dagen Brynjulf Donald ble døptgikk den russiske lastebåten generalSuvorov på grunn ved Skarvholman.Det fortelles at folk dro rett fra kirkenog ut for å berge med seg både trelastog andre ting som skipet var lastet med.-Man kunne vel nærmest snakke omskipsplyndring, mener Brynjulf. Skipetble senere slepet til Haugbukta hvorman fortsatt kan se vrakrester.Da jeg spør om skolegangen kan beggehuske at de brukte noe som het griffel.Et skriveredskap med en slags tavle til.- Vi hadde en slik hjemme men vibrukte den også de første skoleårene,mente Brynjulf.4 Menighetsblad for Flakstad og Moskenes


Vaktene skulle også se til at det ikke blenoen gnisninger mellom tyskerne ogrusserfanger. De sistnevnte var i følgeBrynjulf veldig greie og flinke folk.Etter frigjøringen inviterte de, i rengledesrus, til en underholdningskveldpå en av tyskerbrakkene. Der viste deblant annet akrobatikk hvor de stabletseg oppå skuldrene til hverandre oglaget høye tårn.De sang mange russiske sanger somVolga flerstemt og Olga husker dettesom fantastisk mannskorsang. De varogså meget dyktige håndverkere ogde laget både ringer og dåser av gamleblikkbokser. Spesielt godt husker Olgasmå høner i tre som stod på et brett.Disse var forbundet med en tråd. Nårman dro i den hakket hønene ned påbrettet etter tur.- En enkel men snedig innretning somvi syntes var veldig artig å se på. Detvar jo alle slags yrkesgrupper representertblant fangene så de hadde mangeressurser.Da jeg spør om de husker noe frakonfirmasjonstiden forteller de at ettergrunnskolen, som varte syv år, gikkman på konfirmasjonsskolen tre uker istrekk, alle ukedagene. Undervisningenforegikk i kirken.- Vi som bodde på Flakstad hadde alltidhuset fullt av konfirmanter som kom fraandre steder. Det var artig for oss å blikjent med andre ungdommer.På konfirmasjonsskolen fikk vi lekserhver dag. Som regel besto det av etsalmevers, et bibelstykke, og noe frakatekismen, f.eks budene med forklaring.- Jeg synes det er synd at det ikke målæres salmevers i skolen i dag. Det erjo en fantastisk sangskatt som man gårglipp av sier Olga. Brynjulf huskerspesielt at de lærte salmen «Dette erdagen» mens Olga mer mintes «Klippedu som brast for meg».På selve konfirmasjonsdagen var detmasse folk som kom til kirken og flestepartensto utenfor da det på langt nærplass til alle inne i kirken. Før i tidenvar det jo også som regel godt vær,mener Brynjulf, og folk brukte tidenutenfor kirken til å utvekslet nyheter.Et fast innslag på kirkebakken var ho«Sukkerpinn-Jette» som solgte polkagriser,karameller og andre slikkerier.Hvite kapper var ikke innført ennå.- Jeg hadde en hvit kjole på selvekonfirmasjonsdagen og en sort kjole påmandagen etter da det var altergang,minnes Olga. Den gangen var det ikkevanlig å gå til nattverd før etter konfirmasjonen,men da gikk til gjengjeldalle. Olga husker spesielt de læstadianskejentene fra Myrland:- de var så utrolig pent kledd med silkesjalog nål på jakkeslagene.- Og de fleste guttene hadde på segblådresser og sko som var alt for store,tilføyer Brynjulf.Olga ble konfirmert av sokneprestMathisen. Det var under krigen ogprestene måtte være veldig forsiktigmed hva de sa. Hvis de ikke godtokokkupasjonsmakten, ble de arrestert.Olga forteller at det var mange lærereog prester som ble sendt til Kirkenes ifangeleir.- Mathisen var vel egentlig avsatt,fortsetter Brynjulf, men han brydde segikke noe om det og han fungerte somsokneprest under hele krigen.- Han fikk nok litt hjelp i fra folk her ikommunen som så mellom fingrene påslike ting sier, Olga. Det var jo en delkontroller som ble foretatt av folk i NS.Verst av alt var de som var «stripete»,de som var på begge sider. Man måttealltid være veldig forsiktig med hvasom ble sagt.Brynjulf ble konfirmert av SokneprestMoe. Han var nok en prest som varuvanlig glad i det fuktige. Det hendte athan ikke dukket opp på konfirmasjonsundervisningen.Senere ble han avskjedigeti nåde pga alkoholproblemene.Det var sokneprest Moe som bodde iprestegården da den brant ned i 1934.Menighetsblad for Flakstad og Moskenes 5


Begge husker denne brannen godt.Olga var lagt seg og våknet med at TuridKvalvik ble puttet i sengen hennes.De som bodde nærmest prestegårdenble nemlig evakuert. Det var sterk kulingog det var jo en lykke at vindretningenvar slik at ikke kirken tok fyr.Det flagret brennende blader og papirerover et stort området. Et inferno av etfyrverkeri som lyste opp hele Flakstaddenne stormfulle natta.I tillegg til prestegården brant ogsåfjøsen ned. Prestegården ble bygd opphelt maken til den som brant og det erden som står der i dag.En annen hendelse som begge harsterkt i minne er restaurering av kirkeni 1938. Da ble det gravd frem massebeinrester og hodeskaller som ble sattpå steingjerdet. For en liten småjentesom Olga var den gangen, var det ennifs opplevelse å gå forbi kirken medskjelettutstillingen på gjerdet. Brynjulfhusker at de fant en kjeve som var såstor at den fikk plass utenpå kjeven tilen voksen mann.Bortsett fra at Olga var et år i Porsangerhar de begge tilbrakt hele livet påFlakstad og Ramberg.Mens Olga ennå bodde på Flakstadvar hun postfører og dro derfra hverdag, syv dager i uka, for å hente postensom kom med lokalen til Skjellfjordmidt på natten. På vinteren gikk hunpå ski, om sommeren syklet hun. Bledet riktig mange pakker ble det leid innhesteskyss. Poståpneri var det forresteni alle småbygder - både i Skjelfjord, påRamberg og på Flakstad.Olga giftet seg med Torulf, slo seg nedpå Ramberg og fikk seks barn mensBrynjulf ble fiskar og småbruker påfamiliegården. Han giftet seg etterhvertmed Bjørghild fra Nesland ogfikk to gutter. Brynjulf er takknemligfor at livet på Flakstad går videre og atbegge guttene med barn og ektefellerhar bosatt seg der. Arne Helge tok overbåten ”Flakstadtind” mens Ole Martinovertok gården.Brynjulf begynner å se på klokken. Deter middagstid på Bygdeheimen i Skjellfjordhvor han bor og det er på tide åavslutte. Olga tar avskjed med oss påsin elskverdige måte. Brynjulf og jegtakker så mye for kaffe, rundstykker oglefser før vi haster av gårde til Skjelfjordog middagsmaten som jeg har ensterk mistanke om er blitt kald.Regnskapsresultat formenighetsbladet 2008Resultatet for 2008 viser et underskuddpå kr 3.460,65 og en egenkapital påkr 95.133,49.Regnskapet er revidert og godkjent utenmerknader.Utgifter 2008:Trykking kr 29.335,-Porto/utsendinger kr 11.361,-Administrasjon kr 8.724,75Kryssordpremier kr 400,-Honorarer kr 8.000,-Total kr 57.820,75Inntekter:Gaver kr 53.326Finansintekter (renter) kr 1.034,10Total kr 54.360,10Underskudd 2008 kr 3.460,65Ramberg, 05.04.09 Sørvågen, 15.02.09Marit Stokvik Inger Lise BjørnsenrevisorregnskapsførerBispevisitasFra 22.-27. september blir detbispevisitas i Flakstad og Moskenesmed biskop Tor B. Jørgensen.Han får ett tett program med bl.a.skole- og bedriftsbesøk, konserterog gudstjenester.Nærmere beskrivelse og programvil bli presentert i neste utgave avmenighetsbladet.I tillegg til å væreforsoningens århar FN utropt 2009til å være det storenaturfiberåret.Ved å velge ull, lin,bomull, silke ellerhamp neste gang man kjøper et klesplagg,gjør man faktisk en innsats formiljøet.Skaperverkets dag markeres i år iFlakstad kirke med en gudstjeneste derressursforvaltning blir et viktig tema.Etter gudstjenesten blir det et matinéeder kulturskolens to barnekor samtinstrumentalister deltar med musikk dernettopp naturmaterialer vil gå som enFoto: Camilla WejdemarMenighetsbladet på nettDet er nå mulig å lese vårtog mange andre menighetsbladpå internett ved å gå inn påwww.menighetsblad.noellerwww.menighetsbladet.noRedaktørensrød tråd gjennom programmet.Det er mange måter å engasjereseg på. Hva vi engasjerer oss i eravhengig av hvem vi er og ikkeminst hvor vi bor.Sommeren står for døra ogjeg vil igjen oppfordre alle tilå oppleve skaperverket enteninnendørs ved å besøke gudstjenester,musikkandakter og konsertersom finner sted rundt omi kirkene og på bedehus, eller åoppleve naturens rekreasjon vedå bestige en fjelltopp eller vandrelangs ei strand. Eller aller helst:begge deler.God sommer!hjørne6 Menighetsblad for Flakstad og Moskenes


Inntrykk fra enklimakonferansefra Trond GranTorsdag 23. og fredag 24. april vardet Kystklimakonferanse på Ballstad,arrangert av Norsk Kystklimasenter iLofoten.Første dag var viet fakta om hva forskerevet, og det var en imponerenderekke eksperter som stod fram med deseneste forskningsresultatene på hvordandet står til med klimaet globalt, oghva dette kan føre til for planeten vårog for oss her i Lofoten.Andre dag hadde et mer lokalt og politiskpreg der man så på hva vi kan gjørenasjonalt og her hos oss.Selv om jeg følger en del med på slikt,var det kraftig kost det forskerne haddeLånte fjærFoto: Knut-Ivar JohansenVi har lånt vår moder jord,lånt e alt, ja selve livet.Tanken gjær oss ikkje stor,men blir glemt i kværdags-kivet,Kampen står om jordas grøde,havets slagmark snart er øde.Herjet, utpint, pløyd og silt,klokka går så stilt, så stilt.snart den ringer for vår brøde.å fortelle. Forandringene i klimaet erstørre enn man trodde bare for noenår siden, de utvikler seg raskere ennman har trodd, og virkningene blir meralvorlig enn før antatt. En ting er at detblir ”villere, våtere og varmere”, mendet vil bli store forandringer i havetmed langtrekkende virkninger både globaltog i tid. Og uansett hva som gjøresnå, om ikke vi slipper ut et gram CO2fra i dag av, så vil virkningene likevelbli store og merkbare i lang tid framoverpga alt som er sluppet ut. Og det eraltså ikke sagt av dommedagsprofeterfra en eller annen sær miljøvernorganisasjon,men fra seriøse forskere medbred nasjonal og internasjonal kompetanse.Man kan nesten bli litt satt ut av dethele. Hva kan så vi gjøre, spurte manpå dag to. Vel, politikere og byråkraterhadde ulike forslag til hva som kangjøres i det lille – og det er nok viktig,mange bekker små, og så videre.Men det er åpenbart at det som virkeligkan monne er at man gjør noe globaltog at de store må ta tak og gå foran. DetDu har hørt at skogen dør,luftens søppel spres for vinden.Naken ligger jord og blør,vaskes bort av elvens rinnen.Seien, skreien, kystens brød,all vår rovdrift avler nød.E det håp igjen på jord,når vi tar den siste spor.er nesten som i en verdenskrig: De godekreftene må alliere seg og sette inn allesine ressurser for å bekjempe en fiendesom kan se overveldende ut, men somvi ikke har råd til skal vinne. Da blir duog jeg små, og Lofoten og Norge noepuslete noe, men som siste krig viste:Også vi her hadde viktige bidrag i denstore sammenhengen, og ikke minst:Det dro i samme retning som våre allierte.Kan det virkelig være så galt?Overdriver man ikke litt for mye?Vel, de som bør vite slikt sier at så galter det.Skal så vi som kirke og menighet bryoss om dette? Er ikke vi satt til å forvalteandre verdier enn det forskere ogpolitikere er satt til?Nei faktisk ikke. Om det ikke kom såmye fram på konferansen, så er detåpenbart for meg at verdens kirker ogkristne bør og må engasjere seg tungti dette. Gud har ikke bare satt oss til åfortelle om Jesus og hans verk, men vier også satt til å være Guds forvaltere iverden. Gud skapte mennesket til ogsåVi som lever, sår og høster,mesker oss av jordens salt.Etter oss kjæm bror og søster,vi sår for lite, høster alt.Som fugl Fønix, ut av asken,letter vi, med lånte fjær.Vi må kaste klovnemasken,samles i en felles hær.Målet er ei lita von,for den neste generasjon.Jens A. Gjertsen.å være hans godemedarbeidere i verden, til å være gartnere i hanshage, til å bruke og leve av det han hadde skapt,men ikke ødelegge og forbruke det.Hva slags gartner ville være som dum at hanforgiftet drivhuset, ødela løken han skulleplante ut neste år eller sørge for at varmeanleggeti drivhuset ble så ute av styring at detville drepe det han skulle leve av?På samme måte som kristne her og i verdenellers engasjerer seg når mennesker liderfordi vi skal elske vår neste som oss selv,på samme måte må vi være med i kampenfor å hindre at leveforholdene for våreetterkommere blir stadig værre. Når vinå har og stadig får mer kunnskap omat de neste generasjonene må betale ennærmest umenneskelig pris for vår ogforrige generasjoners forbruk og uvitenhet,ja da kan vi ikke bare lukkeøynene for det eller hjemme oss ikirker og bedehus. Skal vi menneskervære Guds gode forvaltere avskaperverket han har gitt oss, ja såmå vi være vårt ansvar bevisst ogta tak – som kristne.Ingen kan gjøre alt for alle, menalle kan gjøre noe der vi er.Menighetsblad for Flakstad og Moskenes 7


Trond Gran – vår nye sokneprestav Brita Falch LeutertEndelig fikk vi en fast sokneprest som ble innsatt 1. påskedag iFlakstad og Moskenes kirker. Selv om mange har truffet den nyesoknepresten i forbindelse med gudstjenster og kirkelige handlinger,er det på langt nær alle. I denne presentasjonen er det selvfølgeligikke mulig å få med seg alt men kanskje nok til at man kandanne seg et lite bilde av hvilken kar den nye soknepresten er.Trond Gran er sønn av en gartner og skjebnen ville at han skullegifte seg med en teologistudent som heter Marit Plener.-«Plener Gran» var jo et navn som slo godt an hos en gartner-svigerfarhumrer den nye soknepresten.Oppveksten hadde Trond i Oslo, Spydberg og Grimstad. Han varopptatt av sport og i Grimstad var det slik den gangen at man måttevelge mellom kristne miljøer og idrett.- For meg var det helt klart, jeg valgte idretten! På slutten av videregåendedukket det opp ting i livet som fikk meg til å reflektere overeksistensielle spørmål. Samtalepartnerne fant jeg faktisk utenfor detradisjonelle kristne grupperingene.Egentlig skulle han bli marinbiolog men så endte han opp på flyverutdanningi forsvaret.- Midtveis i utdannelsen fant jeg ut at det var teologi som skulle blimin vei og at det var prest jeg ville bli.Da han startet studiene på menighetsfakultetet i 1981 hadde hanliten peiling på såkalte «kristne koder». De andre på kullet var allestudenter som skulle realisere sitt kall med tung ballast fra kristnemiljøer. Denne bakrunen hadde ikke Trond og han følte seg nokinnimellom som en outsider. Det var her han traff Marit som hangiftet seg med 1983.- Under studietiden var vi begge ungdomsarbeidere i Siggerud,et lite og aktivt lokalsamfunn i skogen. Det preget oss og vi fikkøynene opp for det «lille formatet».Marits mor kommer fra Narvik og de bestemte seg for å dra nordoveretter studiene.En av sønnene ville gå på idrettslinja og da beskjeden kom om atdenne linja ble opprettholdt på Vesvågøy videregående, var detsom om dørene begynte å åpne seg og vi bestemte oss for å velgeLofoten.Trond tror på en praktisk Gud som legger forholdene til rette nårtiden er inne. Han har allerede rukket å møte an masse flinke folk ogflotte mennesker og han har inntrykk av at folk flest er positive tilpresten og kirka.Kulturelt ligner Lofoten på Berlevåg der det er lett å komme ikontakt med folk og det snakkes rett fra levra. Her er mange finetradisjoner samtidig som det er åpenhet for å gjøre ting på utradisjoneltvis.Han har vært her såpass kort tid at steder og navn ennå svirrer forvirretrundt i hodet hans. Han sier selv at han ikke er spesielt flink tilå huske navn og at han håper ingen blir fornærmet hvis de ikke blirgjenkjent.- Jeg ønsker å være tilstede i den brede folkekirken. Det er ikkesentrum som er poenget men å hjelpe folk inn mot sentrum.Han synes også det er veldig fint at menighetene er «grønne menigheter»- for Gud har satt oss som jordens forvaltere, ikke forbrukere.Den nye soknepresten er meget miljøengasjert og kjører, muligenssom den første i Flakstad og Moskenes, hybridbil. For ham er miljøengasjementetog prestevirket en organisk helhet.Selv om Trond av praktiske årsaker valgte å bo på Hol der kona erprest, ønsker han på sikt å engasjere seg i lokale fritidsaktiviteter.Man skal derfor ikke se bort i fra at den nye soknepresten dukkeropp i et kor, et korps eller en fotballtrening når det nye livet i Vestlofotenhar begynt å gå seg til.- Vi dro til Berlevåg der jeg fikk stilling som prest og Marit halv stillingsom kateket. Her ble vårt første barn også født. Vi byttet faktiskstillinger et år slik at Marit var prest mens jeg var hjemme med barn.En meget nyttig opplevelse!De tenkte seg egentlig sørover etter noen år men biskopen utfordretdem til stillinger i Kirkenes. Trond som sokneprest og Marit somsykehusprest. Det ble tre barn og 14 år i Kirkenes.- De siste årene følte vi kanskje at det var tid for forandring. Jeghadde mange offentlige verv med reising i inn- og utland men jegfølte liksom at det ikke var der jeg hørte hjemme. Vi var igjen påutkikk etter det lille formatet da det ble lyst ut to prestestillinger iLofoten: Flakstad og Hol.Foto: Knut-Ivar JohansenDet er tidligere i menighetsbladet blitt bekjentgjort at Moskenes ogFlakstad er blitt «grønne menigheter». «Grønn menighet» er etinisiativ fra kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd. -Engrønn menighet vil omsette det globale miljø- og rettferdsengasjementettil konkrete tiltak i sin menighet og sitt lokalsamfunn, heterdet i den innledende teksten fra initsiativtaker. Som grønn menighetfår man mulighet til å krysse av på en rekke tiltak som skal gjennomføresi våre menigheter. I Flakstad og Moskenes har vi valgt:- ikke bruke engangsbestikk,- bruke faretrade- og/eller økologiske matvarer der det er mulig,- redusere papirforbruket ved å benytte mest mulig elektronisk post,og bruke baksiden av gamle skriv som notatpapir,- utnytte kirken maximalt når den er oppvarmet,- slå av lys og PC og fylle oppvaskemaskinen helt.- gjennomføre kildesortering og kompostering på,kirkegårdene,- ikke bruke kunstgjødsel,- redusere bilkjøring ved å fylle opp bilene med passasjerer,- formidle miljøansvar i konfirmantundervisningen,- delta på fasteaksjonen og høstakkefest,- markering av Skaperverkets dag.I fjor deltok diakonen på en konferanse for miljøkirkelig samarbeidi Finland der flere kirksamfunn fra barentsregionen er medlem. Lesogså rapporten om en klimakonferanse på Ballstad i dette nummeret.8 Menighetsblad


Valg av nytt menighetsråd 14. september 2009Menighetsrådets liste forMoskenes menighetsråder som følger:1.Anne Jorid Gjertsen, 40 år Reine2.Kirsti Pedersen, 38Reine3.Edith Schjølberg, 66Å4.Oddbjørg Jørgensen, 35 Reine5.Anne Margrethe Edvardsen, 62 Sørvågen6.Inger Lise Olsen Møller, 47 Reine7.Heidi Johnsen Møller, 38 Reine8.Lilly Olsen, 53Sørvågen9.Nina Larsen, 38Reine10.Laila H. Johansen, 70 Sørvågen11.Mildrid Olsen, 60Reine12.Turid Bendiksen, 69 Reine13.Gunn Arnhild Gullbekkhei, 64 SørvågenDet skal velges 8 medlemmer og5 varamedlemmer.! TAKKforGAVENtakkFORgavenTAKKforGAVEN !Givere fra 01.01 til og med 30.04.09I tillegg til navnelisten var det 17 giverehvor navnene ikke kom frem på kvitteringene. Husk å skrive navnet ditt ifeltet merket «Betalt av»Mona L. Botolfsen, Wilhelm A Soløy, Paul-Karstein Jusnes, Anita Deier, Bjørg BjørgTranung, J.og S. Sivertsen, Berit og Oddmund Nygård, Sigrid Sørensen, Klara I Hansen,Bjørg og Kjell Bendiksen, Kari-Lise og Torstein Samuelsen, Randi Gimse, Randi N.Olsen, Lilly og Alf Simonsen, Ragnhild Møller, Urszula B Eriksen, Ingvild Johnsen, TorOlav Berre, Karin og Arne Myrvold, Aud Irene Soløy, Brita og Åsmund Johnsen, KjellRobertsen, Ernst Jakobsen, Arnolda Windstad, Per K. Johansen, Gerd Johnsen, ErlingUnsvåg, Nora P. Larsen, Gunnvor J. Gylseth, Jorunn A.B.Larsen, Eli Johnsen, Odd J.Johansen, Signe Torbjørnsen, Tor Bjørn Eriksen, Pauline l. Vikten, Dagmar Hansen,Ragnhild Erlandsen, Kjellaug F. Bunes, Oddveig S. Solhaug, Aud H. Sandnes, TuridJohansen, Margot Karlsen, Astrid og Edv. Olsen, Anne Lise Johansen, Ann-Helen F.Jusnes, Bernhard J. Abrahamsen, Bjarne J. Reielsen, Jens Gjertsen, Gunnvor Larsen,Gerd Gravseth, Gunn og Yngve Pedersen, Ragnhild Berntsen, Merete Rottem, SolfridLorentzen, Mariann Karin Abelsen, Olav og Kjellaug Bunes, Inger og Tor Møller, SisselJohnsen, Janny Valen, Tove Sæthre Lorentzen, Martha og Alf Ivar Samuelsen, Lillian I.Rasmussen, Kåre Adolfsen, Edmund Halsteinsen, Ragnhild og Gunnleif Olsen, HalvorOlsen, Ninni og Arild Jørgensen, Gerd Johnsen, Tobias Bentsen, Ernst Jakobsen, Turidog Arne L. Bendiksen, Oddvar Berntsen, Randi N. Olsen, Vigdis og Terje Mørkved,Klara I. Hansen, Ruth Arntzen, Eli Hansen, Roger Sæthre, Gerd Amundsen, Andreas O.Johnsen, Ottar Schiøtz, Johan Ingvald Aagaard-Nilsen, Kristian og Lisbeth Lennertsen,Halvor og Marit Hansen, Hans J. Arntsen, Truls R. Dahl, Anne Marie Røkke WilsonLilli P.Kristiansen, Martha og Knut Johansen, Turid og Asbjørn Rasmussen, WencheHaugseth, Solveig Didriksen, Lillemor og Axel Lorentzen, Erling Unsvåg, LailaJensen, Nils M. Flakstad, Ruth J. Jusnes, Snefrid Nilsen, Ole og Fanny Dreiås, BergljotRørtveit, Antonie Knutsen, Margit Friis, Helene Hansen, Gitta Nygård, Synnøve NilsenAksel og Hjørdis Andersen, Antonie og Alf Johansen, Olaug Abrahamsen, Arne Andersen,Kari Rigan, Jorunn H. Alfheim, Nora P. Larsen, Reidun Stokvik, Kari-Lise ogTorstein Samuelsen, Nelly Thesen, Clara Oprea, Landith Tangstad, Petter M. Flakstad,Gulla og Magne Johansen, Bjørg og Kjell Bendiksen, Arnold J. Angelsen, Torunn Nilsen,Gunn B. Dahlberg, Ragnhild Abelsen, Borghild og Willy Rasmussen, Elsa KilvikAda R.Lislegård, Liv Margrethe Johansen, Martha Lamøy, Anna-Margrethe Larsen,Sonja og Alf Lorentsen, Aargoth Olsen, Jorid Øye, Gunnvor Krikeseter, Synnøve ogSten Solhaug, Astrid og Otto Ramstad, Ann og Randulf Johansen, Halvor I. PedersenGerd Haugli, Brita og Åsmund Johansen, Atle Halsteinsen, Solfrid og Sigbjørn Nilsen,Henny Sandnes, Rose Benonisen, Sonja Kuntze, Hjørdis Olsen, Helene og Gunnar Hansen,Alfhild og Jens Arne, Berit og Oddmund Nygaard, Bjørgveig Solhaug Jensen, KjellRobertsen, Hermod O.B. Husby, Åshild Myrland, Gunnveig Bøe, Magnar Andersen,Olga Berre, Martinus J. Øvrevall, Kurt Are Larsen, Sverre K. Karlsen, Stein Elvenes,Brit og Frank Terje Olsen, Kjell Dølvik, Solveig J Christensen, Palma Olsen, UthildAngelsen, Gunnvald Johansen, Lillian Larsen, Julie Holmen, Bjarne Larsen, Inger O.Jusnes, Bjørg Flakstad, Anita O.F.Gylseth, Bernhard J. Abrehamsen! TAKKforGAVENtakkFORgavenTAKKforGAVEN !Valget i Flakstad og Moskenes sokn skal foregå som et flertallsvalg.Valget skal gjennomføres samtidig og i tilknytning til stemmelokalenefor stortingsvalget 14. september.Ved flertallsvalg kan velgerne– Kumulere navn, det vil si, føre opp navn som står pålista en gang til, eller ved å sette et kryss foran navnet,eller ved å skriv kum ved navnet.– Tilføye nye navn på lista og tydelig angi ved nummerhvor disse skal stå.– Stryke navn på lista ved å sette en strek over navnet– Endre rekkefølgen på navn ved å endre nummer forannavneneVelgerne bes gjøre seg godt kjent med hvordan rettelser ogkumuleringer foregår, så det ikke oppstår misforståelser:– Tilføyes et nytt navn, må vedkommende få et nummer– Kumuleres det en kandidat, må vedkommende gisto nummer– Nye navn kan ikke kumuleresMenighetsrådets liste forFlakstad menighetsråder som følger:1. Vigdis Mørkved, 64 år Mørkved2. Bergljot Rørtveit, 63 Ramberg3. Aud Irene Soløy, 52 Soløy4. Torild Kristiansen Nygård, 57 Fredvang5. Asgeir Rottem, 53 Napp6. Ragnhild Myklebust, 64 Skjelfjord7. Ruth Ellinor Johansen, 43 Mølnarodden8. Knut Ivar Johansen, 50 Ramberg9. Aina Elisabeth Grønbech, 34 Sandnes10. Ann Kristin Windstad, 40 Ramberg11. Gudrun Angelsen Berre, 54 Ramberg12. Renate Aasli, 34 Fredvang13. Berit Dreyer Eriksen, 44 Mørkved14. Liv Lydersen, 63 Fredvang15. Kate Åse Pettersen, 44 Ramberg16. Anita Tilrum, 41 Mølnarodden17. Merete Strømnes, 50 RambergDet skal velges 6 medlemmer og5 varamedlemmer.– Skal kumulering ha virkning, må de kumulertekandidater stå på en av de øverste plassene.Nytt i år er at alle som fyller 15 år i 2009, og somer medlemmer av Den norske kirke, har stemmerett.Menighetsblad for Flakstad og Moskenes 9


Dugnad på Rostad kirkegårdav Trond Gran (tekst og foto)Da klokka passerte 10 om morgenen den 16. mai var vi en 18personer samlet på brygga i Reine, klar til å starte innover tildugnad på kirkegården på Rostad.Vår energiske graver Ann Jorid hadde funnet ut at det nåvar på tide at denne kirkegården også fikk et løft gjennomen skikkelig dugnad, og hun hadde informert høyt, langt ogbredt om at alle gjerne måtte komme.Det kom mange, faktisk var vi 27 på det meste med alle desom kom i ene båter. Og det gjorde ingenting at været varfantastisk og gradestokken viste 16 grader i skyggen.Heiaallesammen…......i skrivende stund, så erdet selveste 17 mai, og VårHerre har velsignet oss medet fantastisk vær…! Har værtute og snakket med folk, ogdet er en genuin glede blantalle over denne vakre dag!Ingen kjeledress, regnhyr, luerog polvotter – bare bunader,dresser og lette sommerklær:deilig…!Det har på min front vært entravel vår; det er en del påkort tid, som dessverre hargått bort, og ekstra sårt er detnår forholdsvis unge menneskerdør. Det preger bygda,og jeg selv synes det er tungeog urettferdige graver jeg måordne til.Men vi bestemmer ingentingselv, og hadde vi visst hvordandagen kan ende, så er detvel ingen som hadde orket åstått opp på morgenen…Det er noen små ting jeg vilta opp med dere vedrørendebegravelser. Det er mangesom ringer dagen før og lurerpå om jeg har glemt å grave.Jeg synes nå det bare er frykteligsøtt, men for å orienteredere skikkelig, så kommer jegFoto: Camilla WejdemarI gravens tidALDRI til å glemme av en begravelse,og hvor de eventueltskal ligge. Dere skjønner atsom regel så graver vi kveldenfør, eller tidlig på morgenensamme dagen, så dere må ikkevære bekymret, jeg er fremdelesved mine fulle fem...enda…Og så gjelder det røyking påkirkegården. Kan ikke deresom røyker gå utfor portenog tenne den, istedenfor vedden åpne graven. Bare sådere vet det, så har jeg selvrøkt i mange år og sluttet fortre år siden. Da jeg erklærte ibarndomshjemmet at nå vardet slutt, så kom for øvrig minironiske far med kommentarenat han hadde i grunne aldrivisst at jeg hadde begynt.Så jeg forstår hvor godt ogavslappende en røyk kan være– men vær så snill – ikke vedgraven og på kirkegården. Detser ikke så pent ut, og så kanjeg ikke fordra å plukke sneiper.Blir noen sure nå, så ringmeg bare; vi blir nok vennertil slutt…Eller så vil jeg bare ønske derealle en fantastisk flott sommer,og jeg skal prøve å holde gressetborte fra kirkegårdene sågodt jeg kan..!Anne JoridFolk hadde med seg graveutstyr, mat og godt humør, og utallige illtuer ble gravd opp. En del trær fikk ny frisyre, mangegravsteiner ble rettet opp og snudd - de som hadde falt påmagen - og det ble luket og plantet over alt.Et par matpauser ble det også tid til.Da vi så oss om mot slutten var alle overrasket over hvor myesom var blitt gjort, hvor lett og hyggelig arbeidet var når vivar mange, og at dette burde vi jo absolutt gjenta neste år -hvis vi kunne garantere like fint vær. Og det var det, da.Husk kirkedagen på Vindstad 19. juli.Båten går kl 11.00 og 11.30 fra Reine. Gudstjeneste kl. 12.00. Vindstad Grendelag står for salg av mat og drikke.Lyst å være med i Vindstad kirkeorkester? Ta kontakt med kantor Jürg Leutert for mere info (48 27 26 13).10 Menighetsblad for Flakstad og Moskenes


Bedre lyd i kirkenevåreSom mange av dere sikkert har registrert,har det skjedd noe med mikrofonerog lyd både i Flakstad, Reineog Moskenes kirker. I Flakstad ogReine er helt nye lydanlegg på plass. IMoskenes var lydanlegget forholdsvisnytt, men der er likevel mikrofoneneskiftet ut med noen som er bedre ogmer hensiktsmessig. Det er dessutenmontert teleslynge i alle kirkene. Menfor at dere med høreapparat skal haglede av teleslyngen, må dere stilleinn apparatene deres.Jeg er veldig glad for at flere nå harmuligheten til å kunne høre godt ikirken.Vi i kirka er opptatt av at alle skalkunne delta og ha utbytte av gudstjenesterog kirkelige handlinger. Detteer ett skritt i riktig retning. Men vi erfremdeles avhengig av tilbakemeldingerfra dere om lyden, gode ellerdårlige!Idag er det krav om universell utformingav alle offentlige bygg, ogsåkirkebyggene. I Reine og Moskeneskirker har vi ikke tilfredstillende oppleggfor adkomst og toaletter. Kirkeligfellesråd arbeider med saken, og deter mulig vi må løfte ilag for å få dettil. Men foreløbig gleder vi oss overbedre lyd!Jorunn T. Larsen, diakon ogprestevikarTil opplysningRedaksjonen har fått tilbakemeldinger på atmange ikke mottar menighetsbladet. Som regelskyldes dette at husstandene har en ”Reklame neitakk” på postkassen. Dette kan vi desverre ikkegjøre noe annet med enn å tilby at menighetsbladetkan avhentes hos Kin-Trykk, FlakstadFolkebibliotek eller på Flakstad eller Moskeneskirkekontorer.DøpteMoskenes sokn12.04.09 Lucas Roald Windstad VianVigdeFlakstad sokn04.04.09 Erik Welhaven Løchen ogLiv Eva Welhaven LøchenDødeFlakstad sokn03.03.09 Mary Nilsen, f. 192206.04.09 Marit Elise Lund Horseide f. 193004.05.09 Gunhild Marie Utne, f. 1931Moskenes sokn02.04.09 Birger Nils Hansen, f. 192206.04.09 Per Johan Nilsen, f. 194314.04.09 Arve Nilsen, f. 195218.04.09 Oluf Haroldus Krantz Kvalvik, f. 192524.04.09 Roald Berger Jakobsen, f. 192804.05.09 Sara, f. 2009Salg av ”Minnekort”Det ble for en del år tilbake kjøptinn minnekort til Flakstad menighet.Kortet kan gis til pårørendeved dødsfall både sammen medblomster eller bare kortet. Dethar format A4 og er utført i tykt,blankt papir med et vakkertmotiv samt et bibelvers til trøstog ettertanke.Minnekortet kan kjøpes i kommunenskundetorg, i banken påRamberg eller på kirkekontoretFredvang.Inntekten ved salget går tilforskjønnelse av kirkegårdene ogkoster kr. 35,- pr. stykk.Vi har fått gode tilbakemeldingerfra pårørende som har mottattslike kortEllrid Walle, kirkevergeInternasjonaltår forNATURFIBERSiden 60-tallet har bruken avsyntetiske stoffer økt betrakteligog naturfiber har mistet en stormarkedsandel. Hovedmålet medåret er å gjøre naturfibre mersynlig på verdensmarkedet og samtidigfremheve dets kvaliteter til forbrukerneog slik sett bidra til at bøndenesinntekter holder seg stabile. Man vilogså fokusere på å bedre effektivitetenog bærekraftigheten i produksjonen avnaturfiber.Naturfiber er en stor inntektskildefor bønder rundt om i heleverden og kan spille en viktig rolle iarbeidet med å bedre matsikkerheten ogutrydde fattigdom.Vi gratulerer!80 år:May Higraff, ReineAsbjørn Einar Oddleif Pedersen, KirkefjordHelge Halvor Hamran, TindAlf Holmen, SørvågenJohanna Kristine Ernstsen, ReineMarie Benjamine Andersen, Vareid90 år:Menighetsblad for Flakstad og Moskenes 11


Ord fraEt par uker uker for konfirmasjonentok jeg en prat mednoen av konfirmantene derde blant annet fikk følgendespørsmål:1. Kan du nevne noe spesieltdu lærte på konfirmasjonsundervisningen?2. Hva innebærer det å væremedlem av den norske kirke?3.Tror du at du kommer tilå være i kontakt med kirkenog kirkelige medarbeidere ifremtiden?DEN NORSKE KIRKEDet aktuelle menighetsråd/fellesrådFlakstad og Moskenes kirkelige fellesrådVelkommen tilMai31. kl. 11.00 Flakstad kirke Høymesse m/nattverd ogdåp; kirkekaffe.kl. 18.00 Reine kirke HøytidsgudstjenesteJuni07. kl. 11.00 Flakstad kirke Skaperverkets dagmed lesninger, musikalske innslag. Kirkekaffekl. 12.30 Flakstad kirke Matinée m/ kulturskoleelever14. kl 11.00 Reine kirke Økumenisk gudstjenestei samarbeid m/ litteraturfestival reineordKirkekaffe21. kl 11.00 Flakstad kirke Høymesse m/nattverd23. kl. 21.00 Flakstad kirke Sankthanskonsertmed Ramberg Blanda Kor28.. kl 11.00 Moskenes kirke Høymesse m/nattverdkonfirmantenetekst: Brita Falch Leutertfotos: Knut-Ivar Johansen2. At man går i kirken på deforskjellige høytidene og så kanman være fadder.3. Jeg kommer sikkert til å gå ikirken på gudstjenester, når jegskal gifte meg, når det er barnedåpog i andres konfirmasjoner.Trond Arne:Tomas:1. Jeg har lært at kirka ikke erså kjedlig som jeg trodde denvar. Det er artigere å gå pågudstjeneste fordi vi vet noeom hva som skjer der.2.Å beholde den kristne tro ogå gå i kirka en gang i blandt.3. Jeg vil tro jeg kommer tilå besøke kirken innimellomi forbindelse med konserter,bryllup, begravelser, konfirmasjonog dåp.Malin:1. Jeg har lært mer om Jesus oghva han gjorde.Juli05. kl 11.00 Reine kirke Høymesse m/nattverd12. kl 11.00 Flakstad kirke Høymesse m/nattverd50-års konf. jubileum19. kl 12.00 Vindstad felles Friluftsgudstjeneste21. kl. 21.00 Flakstad kirke Sommerkonsert 1 Jubilanter22. kl 21.00 Reine kirke Sommerkonsert 126. kl 11.00 Moskenes kirke Høymesse m/nattverd50-års konf. jubileum28. kl 21.00 Flakstad kirke Sommerkonsert 2 Olsok29. kl 21.00 Reine kirke. Sommerkonsert 2August02. kl 11.00 Reine kirke Høymesse m/nattverd04. kl. 21.00 Nusfjord Sommerkonsert 305. kl 21.00 Å bedehus Sommerkonsert 309. kl 11.00 Flakstad kirke Høymesse m/nattverd23. kl 11.00 Moskenes kirke Familiegudstjenestem/forbønn for 1. kl. elever.30. kl 11.00 Flakstad kirke Familiegudstjenestem/forbønn for 1. kl. elever.September06 kl 11.00 Å Bedehus Gudstjeneste med kirkekaffe13. kl.11.00 Flakstad kirke Høymesse m/nattverdMed forbehold om endringer!NB! Vedr. ANDAKTER: Det holdes andakterpå sykehjemmene i Flakstad og Moskenes ca. en gang imåneden. Disse vil bli offentliggjort i Lofotpostenunder ”Helgens gudstjenester” og v/plakater !Bispevisitas 22.-29.09medbiskop Tor B. Jørgensen1. Husker ikke noe spesielt.2. Man kan være fadder.3. Bryllup, begravelser og konfirmasjoner.Ina:1.Jeg har lært mer om Jesus oghvem han egentlig var. Jeg harogså lært salmer, mer om bibelenog hva vi tror på.2.Medlemskap innebærer at jeger en del av kirken. Jeg kan giftemeg i kirken og være fadder.3.Jeg kommer sikkert til å gå ikirken i bryllup, dåp, gudstjenster,begravelser og konserter.

More magazines by this user
Similar magazines