ØKONOMISK FORUM - Samfunnsøkonomene

samfunnsokonomene.no

ØKONOMISK FORUM - Samfunnsøkonomene

ØKONOMISK FORUMNr. 1 • Jan. 2004 • 57. årg.NR. 1, 2004 • 58. årgang• Røed LarsenMISVISENDE MÅLINGAV INFLASJON• Grytten og SørensenGRÅDIGE FASTLEGER OGFÅ PASIENTER?• Bruvoll og ByeOVERLESSETREGULERINGSPOLITIKK• GaaslandGEVINSTER VED LIBERALISERINGAV MATVAREHANDELEN


ØKONOMISK FORUMLEDER• REDAKTØRERLeo A. Grünfeld • lag@nupi.noKåre Johansen • kare.johansen@svt.ntnu.noYlva Søvik • ylva.sovik@nhd.dep.noInnholdNR. 1 • FEB. 2004 • 58. ÅRG.Billigst eller best i internasjonal konkurranse?• ORGANISASJONSKONSULENTMona Skjoldmona.skjold@samfunnsokonomene.no• UTGIVERSamfunnsøkonomenes ForeningLeder: Kjell Arne BrekkeGeneralsekretær: Birgit Laudal• ADRESSESamfunnsøkonomenes ForeningSkippergt. 33Postboks 8872, Younstorget0028 OsloTelefon: 22 31 79 90Telefax: 22 31 79 91sekretariatet@samfunnsokonomene.nowww.samfunnsokonomene.noPostgiro: 0813 5167887Bankgiro: 8380 08 72130• UTGIVELSESPLANNr. 1: medio februarNr. 2: medio marsNr. 3: medio aprilNr. 4: medio maiNr. 5: medio juni• PRISERAbonnement kr. 800.-Studentabonnement kr. 250.-Enkeltnr. inkl. porto kr. 100.-Nr. 6: medio septemberNr. 7: medio oktoberNr. 8: primo novemberNr. 9: ultimo desember• ANNONSEPRISER1/1 side kr. 6080.-3/4 side kr. 5490.-1/2 side kr. 4900.-Byråprovisjon 10%• ANNONSEFRIST10 dager før utgivelsesdato• NY PROFIL 4Samfunnsøkonomenes nye profilav Kjell Arne Brekke og Ragnar Ihle Bøhn• REDAKSJONENS GJEST 5USA I IRAK:Vil innenrikspolitikken sette en stopper?av Svein Melby• DEBATT 8Gir skolekonkurranse økt effektivitet?av Jan Erik StøstadEn annen verden er mulig 10av Fritz Holte• AKTUELL KOMMENTAR 12Misvisning i målt inflasjonav Erling Røed LarsenTrippel salto i reguleringspolitikken 20av Annegrete Bruvoll og Torstein ByeSamfunnsøkonomiutdannelsenved NTNU og yrkeslivet 28av Bjørn Eggen Hermansen• ARTIKKEL 32Grådige leger med knapphetpå pasienter?av Jostein Grytten og Rune SørensenGevinster for Norge ved en 38liberalisering av matvarehandelenav Ivar Gaasland• Årets forskermøte 47av Bjørg Langset• Gausdal 49Rapport fra Valutaseminaretav Leo A. Grunfeld og Ylva Søvik• Artikkelprisen 53I en nylig publisert rapport fra NIFU kan man lese at kostnaderper FoU-årsverk ved norske forskningsinstitutter liggerbetydelig lavere enn i de land det er naturlig å sammenligneseg med. De lave kostnadene brukes videre som etargument for at norske forskningsinstitutter har et internasjonaltkonkurransefortrinn som kan bidra til å øke oppdragsmengdenfra utlandet. I et intervju med bladet Forskerforumgir til og med direktøren i Norges forskningsråd,Christian Hambro støtte til denne tolkningen, gitt alt annetlikt (ceteris paribus). Samfunnsøkonomer er oppdratt i ceterisparibus tradisjonen, og følgelig vil de fleste forstå Hambrostankegang, men med litt ekstra refleksjon fremstår denneargumentasjonen som mindre relevant. Lave kostnader idenne kontekst er nærmest utelukkende en indikasjon påat alt annet ikke er likt. Det er ikke uten grunn at dyre amerikanskeforskningsinstitusjoner foretrekkes når store kommersielleforetak søker samarbeid for innovasjon og produktutvikling.FoU som aktivitet kjennetegnes av betydeligusikkerhet. Dette gir en oppdragsgiver et sterkt insentiv tilå søke seg mot de forskningsmiljøer som kan vise til bestresultater og ikke de som er billigst. Hvilket farmasøytiskselskap vil velge en samarbeidspartner med lave kostnadermen uten dokumentert evne til innovasjon?Nettopp dette spørsmålet kan faktisk belyse de problemenevi i dag står overfor innen norsk forskning. De store farmasøytiskeselskapene driver i dag nærmest utelukkendeklinisk forskning i Norge, dels fordi kostnadene er lave, menprimært fordi slik aktivitet i mindre grad er befengt medusikkerhet og krav til innovasjon. Vi snakker her i all hovedsakom testing av produkter. Det er jo da beskrivende at våremest faretruende konkurrenter på dette markedet finner vii land som Sør Afrika og Kina. Vi klarer ikke å konkurrerepå markedet for innovasjoner, rett og slett fordi vi ikke ergode nok. Lave kostnader per FoU-årsverk er i så måte snarereet signal om dårlig konkurranseevne på de markedenefor kunnskap og innovasjon hvor vi ønsker å hevde oss.Ideen om at Norges internasjonale konkurranseevne primærter knyttet til de relative lønnskostnadene i industrien(også kalt K-sektor), er nærmest enerådende i det norskeøkonommiljøet. Tankegangen utgjør av denne grunn detdominerende premiss under de sentrale tariffoppgjør i Norge.Nå ser det altså ut til at denne tankegangen også har smittetover til hvordan vi forstår FoU-sektoren. Det er mildtsagt trist. Fallet i vår industris andeler på eksportmarkedenehar riktig nok gått hånd i hånd med veksten i relative lønnskostnaderper produsert enhet (RULC) i samme næring.Men dette sier nødvendigvis lite om de eksportnæringer somopererer under helt andre betingelser. I perioden 1996 til2002 økte vår industrieksport med 27% (nominelle tall).Eksporten av tjenester utenom shipping økte med 50%, ogeksporten av finanstjenester, tekniske tjenester, energitjenester,FoU-tjenester og andre forretningstjenester økte medhele 94%. Dette er næringer som primært konkurrerer påkvalitet, nyskapning, design, evne til markedsføring og kundetilpasning.Det er i disse kunnskapsrike næringene norskeksport skal vokse i tiden fremover. Lønnskostnader betyrselvsagt noe i disse næringene, men betydningen må ikkeoverdrives. Samtidig vet vi at det er vanskelig å operasjonalisereet mål på kostnader per produsert enhet i slike næringerettersom produktene er så differensierte. Men faget samfunnsøkonomihar beveget seg langt i retning av å bedremålingen av kvalitets- og produktforskjeller.Tar vi denne innsikten i bruk vil vi raskt bedre vår noe utdaterteforståelse av begrepet konkurranseevne. La oss derfordreie oppmerksomheten mer i retning av de konkurransefortrinnsom virkelig betyr noe for disse næringene. Ellersagt med andre ord: Bytt ut industriens RULC med et meroppdatert og relevant mål for Norges konkurranseevne. Pådenne måten kan kanskje ideene bak hovedkursteorien tilAukrust fortsatt få leve noen tiår til.Design: www.deville.noTrykk: MGH grafisk AS, BergenFORSIDEFOTO: SAMFOTOØKONOMISK FORUM/ISSN 502-6108.........................................ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 3


Samfunnsøkonomenes nye profilSom du sikkert alt har lagt merke til, skiller bladet du holder i hånda seg fra tidligere nummerav Økonomisk forum, både i omslag, papirkvalitet og layout, med foreningens nye logo påomslaget. Besøker du foreningens hjemmeside vil du finne at også den har endret form sidensist år. De av medlemmene som har deltatt på Valutaseminaret som foreningen arrangerer, vilogså ha sett den samme grafiske profilen der. Hva er hensikten med alle disse endringene?USA i IRAK:Vil innenrikspolitikken sette en stopper?REDAKSJONENS GJEST......................Kjell Arne Brekke, Leder, hovedstyretRagnar Ihle Bøhn, Leder, fagforeningenwww.samfunnsokonomene.noSamfunnsøkonomenes forening er både en fagforening ogen interesseforening for samfunnsøkonomer i Norge, hvordet er mulig å reservere seg mot fagforeningsdelen for desom ønsker det. Det viser seg imidlertid at antallet utdannedesamfunnsøkonomer hvert år er langt større enn desom finner veien til vår forening. En av årsakene kan væreat det tilbudet vi yter til medlemmene ikke er godt nok, ogvi er åpne for alle gode innspill på hva foreningen kan gjørebedre. En annen årsak kan være at foreningen er temmeliganonym i all den aktiviteten vi driver. Både konferansenevi arrangerer og artikler i tidsskriftene våre kan gi god mediedekninguten at foreningen blir synlig gjennom det. Somet svar på dette har vi fått utarbeidet en mer enhetlig grafiskprofil for foreningens aktiviteter. På denne måten håpervi at foreningen bak aktivitetene blir mer synlig. Dette vil ineste omgang legge grunnlaget for en mer offensiv innsatsfor å bedre rekrutteringen.I utformingen av den grafiske profilen har vi lagt vekt på atforeningen skal framstå som en solid, seriøs og troverdigorganisasjon samtidig som den grafiske profilen gjør at foreningenblir oppfattet som en framtidsrettet og aktiv foreningsom er i stand til å videreutvikle seg i takt med samfunnetgenerelt.Vi opplever ofte at vi i daglig tale blir omtalt som ”samfunnsøkonomene”.Dette har vi tatt konsekvensen av vedat vi i logoen vår vil bruke ”samfunnsøkonomene” sombetegnelse på vår forening. ”Samfunnsøkonomenes forening”og ”Samfunnsøkonomenes fagforening” vil fortsatt være deformelle navn og brukes i alle formelle sammenhenger. Helheteni vår nye grafiske profil vil dere forhåpentligvis kjenneigjen i alle våre produkter.Samtidig som Økonomisk forum nå kommer med ny grafiskprofil, legger vi også om utgivelsen av Norsk ØkonomiskTidsskrift (NØT). Dette er vårt eldste tidsskrift, somnå går inn i sin 118. årgang. Til forskjell fra Økonomisk forumsmer aktuelle og populære form, så er NØT et vitenskapeligtidsskrift på norsk. Det er et forum for tyngre artiklermed tema som har særlig interesse for en norsk leserkrets.For tilsvarende internasjonale tidskrifter har papirutgaveneblitt stadig mindre viktig, og betydningen av internett-tilganggradvis viktigere. Vi tar konsekvensene av detteog vil legge NØT ut på Internett. Samtidig vil papirutgavenopphøre, og de sparte utgiftene brukes til å gjøre Økonomiskforum mer attraktivt. For å informere om nye NØTartikler vil et utvidet sammendrag av alle nye artikler trykkesi Økonomisk Forum.Som sagt er en vesentlig bakgrunn for arbeidet med ny profilat vi ønsker å bruke dette som grunnlag for å bedre rekrutteringentil foreningen. Men det hjelper lite å bli mer synligom ikke de tjenestene vi kan tilby er attraktive for potensiellemedlemmer. I den sammenheng er vi svært interesserti tilbakemeldinger både på hva foreningen gjør bra oghva som kan gjøres bedre. Post og e-post adresser til lederenog sekretariatet finner dere i bladet og på hjemmesidenwww.samfunnsokonomene.no, så har du synspunkter påforeningens aktiviteter, send oss et brev eller en e-post.I følge realistteori har innenrikspolitikkenkun begrenset innvirkning på utformingenav utenrikspolitikken. Ut fra detteskulle interne forhold kun ha marginalbetydning for gjennomføringen av USAsengasjement i Irak. I stedet vil hensynettil USAs overordnede nasjonale interessermåtte forventes å være styrende. Sidensikkerhetspolitiske og maktpolitiske interesserdannet de viktigste beveggrunnenefor krigen mot Saddam, burde man ut fradet samme grunnresonnement også antaat ivaretakelsen av disse vil være bestemmendefor den videre utviklingen i denamerikanske Irak-politikken. Så langt kanman også slå fast at det amerikanskeengasjementet i Irak har utviklet seg påen slik måte at det nå ikke bare står omUSAs vilje til å nå sitt erklærte mål omdemokratisering av den arabiske verden,men også om landets generelle internasjonaleinnflytelse. En retrett fra Irak utenat de erklærte mål er nådd vil således haenorme konsekvenser for USAs posisjonSVEIN MELBY, NUPISvein Melby er forsker ved NUPI og er aktuell medboken “Bush-revolusjonen i amerikansk utenrikspolitikk”.i Midtøsten og dessuten arte seg som engenerell maktpolitisk nedtur. Derfor anserbåde Bush-administrasjonen og en nestensamstemmig amerikansk utenrikspolitiskelite at USA heller ikke har noeannet valg enn å stå ved sitt engasjementog å nå de mål man har satt seg. Likevelviser erfaringer fra tidligere kostbare amerikanskemilitære engasjementer at opinionssvingningerog den interne dragkampi Washington kan ha store og uforutsetteeffekter på den faktiske viljen ogevnen til å gjennomføre en slik politikk.Ikke minst kan det være grunn til å stillespørsmål ved den amerikanske ”stayerevnen”når man befinner seg i oppkjøringentil et presidentvalg.Fra 11. september 2001 og frem til sommeren2003 hersket det en tilnærmetunntakstilstand i amerikansk utenriksogsikkerhetspolitiske debatt. Det vil si,det var nesten ingen debatt over hodet.Bush-administrasjonen dominerte fullstendigog nasjonen sluttet i det store oghele opp om presidenten og den utenrikspolitiskekursomlegging han haddeforetatt. Det demokratiske partiet haddelangt på vei meldt seg ut av rollen somopposisjonsparti når det gjaldt sikkerhetspolitiskespørsmål. Gitt den rådendeatmosfære og presidentens sterke popularitetfant man det opportunt å ligge lavti terrenget og heller konsentrere seg ominnenrikspolitiske spørsmål som skatter,trygdeordninger og skolepolitikk. Selv omdet innen partiet hele tiden rådet en betydeligskepsis til, ja endog en innbitt motstand,mot Bush, var det ingen ledendedemokratiske politikere som var villig tilå ta sjansen på å utfordre presidenten pådet som var oppfattet som hans sterkesteside, nemlig sikkerhetspolitikken og kampenmot internasjonal terrorisme.Således ble presidentens tøffe kurs overforIrak støttet ikke bare av republikanernemen også av en betydelig del av4 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 5


REDAKSJONENS GJESTdet demokratiske partiets kongressmedlemmer,selv om støtten til selve krigenaltså var mer motivert ut fra opportunepolitiske hensyn enn en tilslutning til denlinjen administrasjonen fulgte.Dette var i grove trekk situasjonen fremtil begynnelsen av mai da Bush erklærtede regulære krigsoperasjonene i Irak foravsluttet. Dette skulle imidlertid bli etviktig skille i den interne amerikanskedebatten. Både blant politikerne og i opinionenble det nå skapt forventninger omat siden krigen hadde gått meget glattmed kun vel 130 falne amerikanske soldater,så ville man nå bevege seg over ien fase der tapstallene ville bli endalavere. Ja, mange trodde langt på vei atproblemet med Saddam og Irak nå varløst, og administrasjonen gjorde dessutensvært lite for å korrigere en slik oppfatning.Men som vi vet skulle utviklingenpå bakken i Irak vise seg å bli langtmer krevende og kostbar militært og økonomiskfor USA enn det administrasjonenhadde antatt, og ikke minst fikk manen utvikling som avvek betydelig fra denallmenne forventing. Utover sommerenog høsten kom det daglig rapporter omnye konfrontasjoner og bombeattentater,og om amerikanske soldater som entenvar drept eller såret. Riktignok var manikke i nærheten av tapstallene fra Vietnam-krigenda de daglige tap ofte varover 50 drepte, men det var likevel noktil å forårsake voksende kritikk mot administrasjonenspolitikk. Og da den demokratiskepresidentkandidaten HowardDean fikk overraskende stor oppslutningblant sitt partis kjernevelgere for sin innbittekritikk av Bush og Irak-engasjementetendret hele debattklimaet segraskt utover sommeren. Fra nesten ikkeå ha vært diskutert, ble Irak-saken ogadministrasjonens sikkerhetspolitiskekurs raskt et hovedtema, og fra å ha værttilnærmet fredet ble presidenten og hansutenrikspolitikk plutselig gjenstand formassiv kritikk fra demokratene. Den eneetter den andre av partiets presidentkandidaterlanget ut mot Bush, og flere avdem syntes dessuten å kappløpe bort frasine tidligere moderate standpunkter, ogopptre med et stadig sterkere krav omkursomlegging i Irak-politikken. Først ogfremst kritiserte man administrasjonenfor ikke å ha utvist stor nok vilje til åbenytte kollektive instrumenter som FN,men bak retorikken kunne man ogsåskimte et gryende krav om at det amerikanskemilitære engasjementet måttesøkes redusert og aller helst avsluttet.Enkelte startet således å trekke parallellertil Vietnam-krigen, og antydet at verkenpresidenten eller ledelsen i Pentagonsyntes å ha større styring med situasjoneni Irak enn det som hadde værttilfellet den gang.Det endrede innenrikspolitiske landskapog de uforutsett store problemer man fikki etterkant av krigen i Irak gjorde at Bushadministrasjonenpå nytt tok diplomatiskeskritt for å få vedtatt en ny sikkerhetsrådsresolusjonsom ville bringe FNog det internasjonale samfunn sterkereinn i nasjonsbyggingsprosessen i Irak.Det var åpenbart at USA ville ikke maktedenne oppgaven alene. Man trengte ikkeminst økonomisk assistanse i en situasjonder amerikansk økonomi slet i motbakkeog budsjettunderskuddene begynteå anta nesten astronomiske størrelser.Men også når det gjaldt den militæredelen av nasjonsbyggingsprosessen vistedet seg at USA ikke hadde samme kompetansesom den man hadde demonstrerti gjennomføringen av krigsoperasjonene.I sum ble de indrepolitiske rammebetingelsenerundt Bush-administrasjonensIrak-politikk betydelig endret i løpet avmånedene etter at de regulære krigshandlingeneoffisielt ble avsluttet. En krigsom lenge så ut til å kunne bli en betydeligtilgang for presidenten i hans bestrebelserpå å vinne gjenvalg, utviklet segutover høsten til et stridstema og til etkanskje avgjørende drawback for Bushved valget 2.november 2004. Mensdemokratene tidligere hatt holdt seg unnadette tema, var det nå blitt deres kanskjebeste kort i angrepene på Bush.13. desember blir imidlertid SaddamHussein tatt til fange, og i tiden etterendrer amerikansk Irak-debatt seg noken gang. Dette kunne man tydelig lese utfra resultatene i de innledende rundeneav demokratenes nominasjonsvalg. Denmest innbitte krigsmotstanderen, HowardDean, som tidlig hadde etablert seg somsåkalt ”frontrunner” ble påført nederlagbåde i Iowa og New Hampshire, mensMens den økonomiske og politiske ekspertisen, og dermedogså administrasjonens politiske motstandere, retter enadvarende finger mot den rådende trend, synes ikke bekymringenå være på langt nær like mye utbredt blant folk flest.Så lenge budsjettunderskuddene ikke har direkte innvirkningpå deres hverdag, forblir de kun abstrakte tall uten særlig storpolitisk betydning, i alle fall i den inneværende valgsesong.John Kerry som hadde støttet kongressresolusjonensom gav Bush fullmakt tilkrig mot Saddam gikk seirende ut av valgene.Kritikken mot Bush rettet seg merog mer inn mot hans generelt egenrådigeutenrikspolitikk og hans manglendeevne til å få det internasjonale samfunntil å dele ansvar for fredsbyggingen i Irak.Men med et mulig unntak av Dean er detingen av de seriøse presidentkandidatenepå demokratisk side som krever noenrask avvikling av verken det militære ellerpolitiske engasjement i Irak. Selv om USAinntil midten av januar 2004 hadde mistetover 500 soldater i Irak-konflikten ogselv om konflikten på dette tidspunktallerede hadde kostet amerikanske skattebetalereover 100 milliarder dollar,synes det derfor som om administrasjonenpå nytt har skaffet seg rimelig kontrollmed de innenrikspolitiske forutsetningenefor Irak-engasjementet, og athensynet til USAs internasjonale målsettingeri hovedsak vil være styrende forhvordan engasjementet vil forløpe videre.Dette selv i en situasjon der budsjettunderskuddetfor 2004 alene er beregnet tilover 500 milliarder dollar.Utviklingen i den amerikanske Irakdebattengir grunn til å stille spørsmålom man ikke ser et interessant og viktigskille mellom på den ene siden de holdningeneman finner innen deler av denøkonomiske og politiske eliten og på denandre siden hva som rører seg i den allmenneopinionen. Mye tyder nemlig påat mens eliten har økt sin kritikk av Irakengasjementet,har opinionen bare i mindregrad vært opptatt av spørsmålet. Ja,mye tyder på at folkeflertallet hele tidenhar støttet administrasjonen. En slik konklusjonsynes styrket av det faktum at dedemokratiske kjernevelgerne er mer pregetav anti-Bush-holdninger enn antikrigs-holdninger.Dette ser man tydeligi deres preferanse på hvem som bør blidemokratenes presidentkandidat dermeningsmålingene forteller at partietsvelgere anser det viktigere å nominereden som har best muligheter for å slåBush enn den som inntar den mest kritiskeholdning til Irak-politikken. Myetyder på at den politiske eliten har feiltolketopinionen, og trodde at Deansfremgang betydde at opposisjonen tilIrak-politikken var langt sterkere ennden vitterlig var.Det samme skille mellom eliten og opinionengjør seg trolig også gjeldende ispørsmålet om de voksende budsjettunderskuddene.Mens den økonomiske ogpolitiske ekspertisen, og dermed ogsåadministrasjonens politiske motstandere,retter en advarende finger mot denrådende trend, synes ikke bekymringenå være på langt nær like mye utbredtblant folk flest. Så lenge budsjettunderskuddeneikke har direkte innvirkningpå deres hverdag, forblir de kun abstraktetall uten særlig stor politisk betydning,i alle fall i den inneværende valgsesong.Dessuten synes de fleste å erindre atekspertisen var minst like bekymret overdet samme problem for knapt ti år siden,bare for å bli vitne til at budsjettunderskuddenei løpet av få år ble snudd tilstore overskudd. Derfor er det heller ikkeså merkverdig at opinionen ikke utenvidere lar seg overbevise av enkeltes økonomiskedommedagsprofetier.Ved begynnelsen av 2004 synes derforadministrasjonens Irak-politikk fortsattå hvile på et tilstrekkelig innenrikspolitiskfundament. Men hvorvidt Bush ogsåi et langtidsperspektiv klarer å stå løpetut i Irak er likevel i stor grad et spørsmålom hvorvidt USA er i besittelse avde innenrikspolitiske karaktertrekk somer påkrevd for å kunne bekle rollen somimperiebygger slik Bush faktisk har lagtopp til i Irak. Forut for 11. september2001 hadde dette med sikkerhet fortontseg som en umulig oppgave.Mye tilsier derfor at administrasjonenogså i et utvidettidsperspektiv har gode kortå spille på for å opprettholdedet innenrikspolitiske fundamentfor sin Irakpolitikk.Verken det politiske miljø eller opinionenville vært i stand til å tåle de påkjenningersom et slikt langvarig og omkostningsfulltengasjement innebærer, ogman ville trolig fort ha havnet i en noenlundesamme situasjon som under Vietnam-krigen.For stikk i strid med klassiskrealistteori var det på hjemmebaneat USA tapte denne krigen.Men 11. september har endret nesten alti amerikansk politikk, og selv om effekteneav terroristangrepet selvsagt taperseg over tid, sitter mye fortsatt igjen oghar avgjørende innvirkning på opinionenog det politiske miljøs holdninger i denaktuelle debatten om Irak. Det første somer endret etter 11. september er befolkningensoppfatning av egen sikkerhet ogbehovet for aktivt å gjøre noe med detrusler man står overfor. Mens det oppgjennom 1990-årene utviklet seg en naivtro på egen usårbarhet og at USAs maktposisjongjorde det mindre viktig å engasjereseg internasjonalt, er amerikanskpolitikk nå preget av en enorm fokuseringpå terrortrusselen og en bred tilslutningtil den nye politikken og densvekt på preventive tiltak, preventiv kriginkludert. Viljen til engasjement og ikkeminst viljen til bruk av militærmakt erblitt radikalt større, samtidig som manogså har fått en helt annen forståelse forat håndteringen av de farer man står overforer nødt til å bære med seg betydeligomkostninger. Folk er trolig ganske inneforståttmed, og enige i at omkostningerute er å foretrekke fremfor å måtte tatapene på hjemmebane i forbindelse mednye terrorangrep. Med andre ord har 11.september medført en grunnleggendeendring av de innenrikspolitiske forutsetningenefor internasjonale militæreengasjement, i alle fall så lenge disse rimeligenkelt kan gjøres til en viktig del avanti-terrorkrigen. Og ikke overraskendeer det nettopp denne kopling som Bushadministrasjonenbenytter som sitt viktigsteargument for nødvendigheten av åvidereføre den etablerte politikk i Irak.Mye tilsier derfor at administrasjonenogså i et utvidet tidsperspektiv har godekort å spille på for å opprettholde detinnenrikspolitiske fundament for sin Irakpolitikk.Men det går sikkert en grensefor hva amerikanerne tåler også etter 11.september, men foreløpig er det et stykkeigjen til denne er nådd.REDAKSJONENS GJEST6 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 7


DEBATTDEBATTGir skolekonkurranse økt effektivitet?Spørsmålet om konkurranse mellom grunnskoler ble aktuelt i og med regjeringens forslag omde såkalte ”friskolene” for et drøyt år siden. Dessverre hadde proposisjonen, for å si det somdet er, nesten ingen analyser av konsekvensene. I en sak som denne må vel alle være enige iat utredning av mulige konsekvenser hører med til et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Jeg skrevpå denne bakgrunn en artikkel i Økonomisk forum om én side ved skolekonkurranse, omhvordan skolekonkurranse kan gi økt elevsortering (Støstad 2003).JAN-ERIK STØSTADStedfortredende avdelingsleder i Samfunnspolitisk avdeling, LOHans Bonesrønning, Torberg Falch ogBjarne Strøm (BFS) bidrar konstruktivttil videre debatt om skolekonkurranse iØkonomisk forum nr. 7/2003 (Bonesrønning,Falch og Strøm 2003). Medutgangspunkt i min artikkel mener de atvi ikke bare må se på elevsortering(segregering), men også på effektivitetsvirkninger.De argumenterer så for atkonkurranse mellom grunnskoler girhøyere effektivitet, og viser til at bådeøkonomisk teori og tilgjengelige empiriskeanalyser indikerer dette. Dessutenønsker BFS – hvis jeg tolker dem rett –å nyansere en forestilling om at regjeringensskolereform opplagt gir økt elevsortering.Spørsmålet om skolekonkurranse mergenerelt, og regjeringens reform spesielt,øker effektiviteten i skolesektoren er viktig.BFS har rett i at dette bør løftes frami debatten, selv om jeg ikke synes det eren relevant kritikk mot min artikkel. Vibør ikke bare legge vekt på fordelings- ogsorteringsvirkninger.Men jeg mener BFS tar for lett på at skolekonkurransei svensk eller norsk versjonikke er det samme som frikonkurransemellom profittmaksimerende produsenter(som vi vet kan gi effektive løsningernår modellens forutsetninger holder).I motsetning til i Sverige tillater viher heller ikke kommersielle skoler.Jeg vil minne om at regjeringog storting ikke ønsker friprisdannelse, verken foroffentlige skoler (gratisprinsippet)eller private skoler.Jeg vil minne om at regjering og stortingikke ønsker fri prisdannelse, verken foroffentlige skoler (gratisprinsippet) ellerprivate skoler (15 prosents egenandelstak).Dermed vil et skolemarked ikke klareresgjennom en fleksibel pris slik somde fleste andre markeder. For eksempelvil skolekonkurranse da kunne føre til...........................køer og avslag, folk med høy betalingsvillighetvil ikke kunne kjøpe seg bedrekvalitet eller plass på en skole med en spesielllokalisering, og skolene vil ikkekunne sette opp prisen hvis de gjør engod jobb og møter større etterspørsel. Detblir en del konkurranse om brukerne måvi tro, men ikke priskonkurranse.Graden og arten av konkurranse vilavhenge av flere forhold. Skolenes reellemål er ikke minst viktig. Vi kan regnemed rimelig gode effektivitetsvirkningerav en konkurranse mellom flere lokaleskoler hvis de har som mål å gi flest muligbarn best mulig undervisning, ut fra bestefaglige skjønn av hva barna er tjent med.Det gjelder i hvert fall dersom vi ser bortfra eventuelle effektivitetstap hvis det blirøkt elevsortering. For meg virker det somdet er et slikt mål for skolene BFS implisittlegger til grunn.Dessverre er det ikke opplagt at skolenevil oppføre seg på denne måten i en“norsk” konkurransesituasjon med prisregulering.Kanskje ønsker skolene førstog fremst å bli størst mulig, og regnermed at stor søkning og køer vil gigrunnlag for investeringer? Vil dét blitegnet på en vellykket rektor? Ellerønsker skolene å tilpasse effektivitetenslik at de akkurat fyller dagens kapasitet,som kanskje gir det mest komfortablelivet for ledelse og lærere? Eller ønskerde – som sikkert en del har gjort hittil– å gi best mulig undervisningskvalitetuten å skjele særlig til om antallet elevergår opp eller ned (de får jo grovt settbetaling per stykk)? Mulighetene ermange, og jeg tror konsekvensene påeffektiviteten blir forskjellige.Når vi analyserer virkninger av skolekonkurransepå effektivitet, må vi ogsåta hensyn til at produktet undervisningi grunnskolen er flerdimensjonalt, samtidigsom målbarheten varierer mellomdimensjonene. Karakterer i basisfag sierjo langt fra alt om kvaliteten på skolenssamlede tilbud. Dessuten er foreldrenepå armlengdes avstand fra produksjonenbåde i sine barns skole og i alternativeskoler. Én fare er da at ikke-verifiserbar- eller i hvert fall ikke-observerbar - kvalitetkan bli for lavt prioritert i en konkurransesituasjon,noe som isolert settkan innebære lavere effektivitet.Både positive og negative virkninger påeffektiviteten via flokkmentalitet ogeventuell elevsortering, som jeg varinnom i Støstad (2003), kompliserer bildetytterligere.Før man tydeligere spesifiserer typenkonkurranse, og får en bedre forståelseav hvordan konkurranse i grunnskolenfaktisk virker, tror jeg derfor vi som økonomerbør ha is i magen og være forsiktigemed å gi klare faglige råd om å innføreskolekonkurranse for å øke effektiviteten.Særlig gjelder det mulige virkningerpå lang sikt – som kan bety mest.Da vil også mulige uheldige fordelingsogelevsorteringseffekter av skolekonkurransekunne slå tilbake på effektiviteteni økonomien som helhet (som vijo egentlig er ute etter).Når det gjelder elevsortering (segregering)opplever jeg at BFS og jeg er enigeom det jeg synes er det viktigste teoretiskeresultatet, nemlig at det finnes individuelledrivkrefter til elevsortering i skolesektoren.Det er også slik at faglitteraturenkan gi rimelige beskrivelser påhvorfor vi har slike drivkrefter. To stikkorder klasseromseffekter (”peer group”-effekter) og inntektsforskjeller.... vi som økonomer bør ha isi magen og være forsiktigemed å gi klare faglige råd omå innføre skolekonkurransefor å øke effektiviteten.Jeg er enig i at en forestilling om at regjeringensskolereform opplagt gir økt elevsortering,bør nyanseres. Men jeg vetegentlig ikke om noen som, på fagliggrunnlag, har påstått dette. I Støstad(2003) begrenset jeg meg til å skrive atdet er sannsynlig at dagens elevsorteringi norsk skole øker, langs flere dimensjoner.Jeg pekte dessuten på at virkningenav økt skolekonkurranse på elevsortering,inkludert fortegnet, avhenger av bostedssegregeringen.Som for effektivitetsanalyser er problemetmed sterke utsagn også her at teoriog empiri er kommet for kort. Svakempiri skyldes både for få relevante data,og at det er et stykke vei å gå før teorienpå dette området er utviklet nok.BFS skriver ellers at ”uansett er segregeringseffekteneav den svenske friskolereformenlangt fra så entydige sompåstått i Støstad (2003)”. Dette synes jegikke treffer så godt. Det jeg omtalte varempiri for om den svenske friskolereformenhar bidratt til økt elevsortering.Siden jeg ikke kjente til dekkende og godempiri, gjorde jeg ikke annet enn å refererefra et par hovedkilder, herunderSkolverket (2003). Jeg konkluderte, jegmener ganske forsiktig, med å vise til”faresignaler” om økende sortering i densvenske skolen. BFS på sin side beskriveringen empiri på dette temaet.Et annet spørsmål er elevsorteringenseventuelle gode eller dårlige virkningerpå effektiviteten (som BFS er mest opptattav i sitt innlegg, og kanskje menermed ”segregeringseffektene”). Men hergikk jeg ikke inn i empirien fra Sverige,som er kontroversiell og i en startfase.Jeg er for øvrig enig i at Ahlin (2003) serut som en klar forbedring i forhold tiltidligere arbeider, men så vidt jeg kanbedømme lider også hennes regresjonsanalyseunder et for svakt teoretiskgrunnlag og et avgrenset kvalitetsmål(karakterer i tre basisfag).Betydningen av en bedre norsk grunnskolekan knapt overvurderes. Ikke minster dagens prestasjons-forskjeller mellomelever en stor utfordring. Vi kan ikkevære fornøyde med status quo, men må– etter mitt syn – finne en vei mellom enskolesektor preget av sterk konkurranseom elevene og en tradisjonell skole somi for stor grad har kunnet leve sitt egetliv. Økonomisk forskning har potensialtil spille en sentral, positiv rolle i arbeidetfor en bedre skole, men må da ta tilstrekkelighensyn til at tjenesten å undervisebarn i flokk ikke er et enkelt lærebokprodukt.REFERANSERAhlin, Å. (2003): ”Does school competitionmatter? Effects of a large-scale school choicereform on student performance”.Working Paper 2003:3, Department ofEconomics, Uppsala University.Bonesrønning, H, T. Falch og B. Strøm (2003):“Hvorfor friskoler?”Økonomisk forum nr. 7, 6-9.Skolverket (2003): Valfrihet och dess effekterinnom skolområdet. Rapport 230.Støstad, J.-E. (2003):”Gir skolekonkurranse økt elevsortering?”Økonomisk forum nr. 4, 16-22............................8 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 9


DEBATTDEBATTEn annen verden er muligI dette debattinnlegget gjør jeg – bl.a. ved å kommentere deler av Torfinn Hardings anmeldelsei Økonomisk Forum - rede for noen hovedpunkter i min bok En annen verden er mulig– Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme (Holte forlag 2002).FRITZ HOLTE...........................1. PROBLEMENEMed Problemene mener jeg her at vi iNorge har: høy arbeidsløshet, meget skjevfordeling av inntekter og velferd, et brutaltarbeidsliv for mange, forvitring avvelferdsstaten, en utvikling som ikke erøkologisk bærekraftig, en følese av politiskavmakt. Vi kan ikke klare å bli kvittProblemene så lenge vi beholder et økonomisksystem der det er store doser avfrihandel og fri flyt av kapital. Dette skyldesfølgende:• Styring av viktige deler av økonomiener nødvendig for å bli kvitt Problemene.Det er bare myndighetenesom kan sørge for den nødvendigestyringen.• I dag er markedene for produkterog kapital langt på vei internasjonale,mens forsøkene på styring hovedsakeliger nasjonale.Under slike forhold er tilfredsstillendestyring umulig.• Hvis vi vil oppnå tilfredsstillende styring,må vi derfor gjøre forsøkene påstyring mer internasjonale og/ellermarkedene mer nasjonale .Forsøk på betydelig mer internasjonalstyring kan ikke bli vellykkede. Detteskyldes bl.a. at den politikken befolkningeni ett land er tjent med, ofte vilvære en annen enn den politikken befolkningeni et annet land er tjent med.2. ET ALTERNATIVT ØKONOMISKSYSTEMI En annen verden er mulig skisserer jeget alternativt økonomisk system for Norgesom bygger på ideen om at vi bør gjøremarkedene betydelig mer nasjonale ennnå. Viktige trekk i systemeter er at:• Myndighetene styrker kapitaloverføringenetil og fra andre land• Myndighetene styrer kjøpene ogsalgene av valuta mot betaling inorske kroner• Det er sterke begrensninger på handelenmed tjenester med andre land.Det alternative systemet gjør at vi kan blikvitt Problemene. Hvis vi ønsker det, kanvi ha en god del handel med andre landog det er ikke nødvendig å ha et stortoffentlig byråkrati. Hvorvidt overgang tildet alternative systemet fører til at vi blirkvitt Problemene, avhenger av den politikkensom føres etter overgangen.Kan vi gå over til det alternative systemet?Norge er i dag bundet av internasjonaleavtaler som forhindrer overgangtil det alternative systemet. Jeg ser ikkedet som noen avgjørende innvendingmot å drøfte dette systemet. Et hovedformålmed dagens internasjonale avtalerer å bidra til frihandel og fri flyt avkapital. Vi kan ikke se bort fra at de sterkeog økende protestene mot markedsliberalismenkanskje vil føre til at avtaleneendres. En annen sak er at vi ogsåunder det nåværende systemet kan tavisse skritt i retning av å realisere detalternative systemet.Foran har jeg skissert hvordan Norge kantenkes å organisere sin utenriksøkonomi.De elementene som er brukt i denneskissen kan brukes i organiseringen avdet økonomiske samkvemet over landegrensenei en gruppe land.3. SIDER VED BOKA SOM HARDINGTAR OPP I SIN ANMELDELSEVisse deler av Torfinn Hardings anmeldelsei Økonomisk Forum nr. 7, 2004gir et feilaktig bilde av boka. Visse andredeler er dårlig begrunnede innvendinger.Jeg skal peke på noe av dette.SAK OG VURDERINGVi beskjeftiger oss med sak når vi siernoe om hvordan verden er. Vi vurderernår vi sier noe om hvordan vi mener verdenbør være. Min viktigste innvendingmot Hardings anmeldelse er at han feilinformererom fordelingen i boka påhenholdsvis sak og vurderinger.Harding skriver at jeg foreslår en omorganisering,spesielt av vår utenriksøkonomi,som skal dreie utviklingen i retningav det som jeg anser som et bedresamfunn. Han fortsetter slik: ”Det storespørsmål er om den norske befolkning erinteressert i denne dreiningen. Hvor myeer en villig til å betale for elektrisitet forå bevare et vassdrag? Dette er politiskespørsmål, og boka til Holte er etter mittskjønn først og fremst et politisk innlegg.”(Min understreking)Det aller meste av boka handler imidlertidom sak, nemlig om hva en gittendring i det økonomiske systemet vilbety for handlingsrommet for politikken.Jeg sier lite om hva jeg tror dennorske befolkningen ønsker, og jeg nevneroverhodet ikke spørsmålet om hvormye den er villig til å betale for elektrisitetfor å spare et vassdrag.METODEHarding er kritisk til de analysemetodenejeg bruker. Dette er han selvfølgelig i sinfulle rett til å være. Men når jeg skal gi etbilde av boka til lesere som allerede harfått et inntrykk av den ved å lese Hardingsanmeldelse, er det relevant å gjørerede for hvorfor jeg mener at begrunnelsenhans for kritikken av analysemetodeneer svak. Harding skriver: ”Engenerell kritikk av Holtes metode er at hanforsøker å svare på kompliserte problemerved å postulere sammenhenger og derettertrekke logiske slutninger basert pådisse postulatene.”Denne generelle kritikken er et dårliggrunnlag for å avvise boka. Kritikken kannemlig rettes mot all makroøkonomiskeanalyse. Enhver oppførselsrelasjon ellerteknisk relasjon som inngår i en makroøkonomiskmodell må være en forenklingav virkeligheten. Den kan være mereller mindre godt begrunnet. Men fordiden er en forenkling, kan vi aldri væresikre på at den representerer Sannhetenmed stor S.Vi beskjeftiger oss med saknår vi sier noe om hvordanverden er. Vi vurderer når visier noe om hvordan vimener verden bør være.Min viktigste innvending motHardings anmeldelse er athan feilinformerer om fordelingeni boka på henholdsvissak og vurderinger.Harding etterlyser også empirisk dokumentasjonav de sammenhengene jeg brukeri drøftingene av hva som vil skje etterat systemet er blitt endret. Det kan selvfølgeligikke gis slik dokumentasjon omet system som ikke har vært praktisert.RELEVANSHvorvidt en synes at en bok drøfter relevantetemaer, er en viktig del av grunnlagetfor om en vil lese boka eller ikke.Harding skriver: ”Personlig er jeg noeskeptisk til Holtes utgangspunkt.(...) Deter lett å være enig i at Problemene eksisterer,men jeg mener Holte overdriverdenne dimensjon.(...) Sammenlignet medandre samfunn enten over tid eller geografisk,er det min påstand at det norskesamfunnet av 2003 er blant de minst problemfylte- også i forhold til de ProblemeneHolte trekker opp. (...) Med denne bakgrunner det underlig å presentere dagenssystem som en kilde til problemer i stedetfor et middel til velstand. ”Harding mener tydeligvis bl.a. at det erlite relevant å drøfte om vi kan få færrearbeidsløse i Norge. Dette er jeg ikke enigi. Arbeidsløsheten er et alvorlig problemogså i vårt land, ikke minst fordi denfører til lav velferd for de ledige. Derforbør vi drøfte om, og i tilfelle hvordan, vikan få redusert den. En annen sak er atdet også er interessant å drøfte hvorfordet er enda mer ledighet i andre land.Noe tilsvarende gjelder de andre Problemene,blant dem den skjeve inntektsfordelingen.Hvis jeg tolker Harding rett,mener han følgende: Inntektene er skjeverefordelt i andre land enn i Norge. Derforer det ikke særlig interessant å drøftemulighetene for å få en jevnere inntektsfordelinghos oss. - Også dette erjeg uenig i.REFERANSER:Holte, Fritz (2002): En annen verden er mulig– Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme,Holte forlagHarding, Torfinn (2003): En annen verden ermulig – Et alternativ til internasjonal markedsliberalisme,Økonomisk Forum 57 (7), 37-38............................10 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 11


AKTUELL KOMMENTARERLING RØED LARSENForsker i SSBs Forskningsavdeling, Gruppe for skatt, fordeling og konsumentatferd.PhD fra University of California, Berkeley, 2001.Misvisning i målt inflasjon?La meg for de utålmodige presentere en kompakt oppsummeringav disse finessene. For det første: husleier girikke alltid en god pekepinn på de priser selveiende konsumentenestår overfor på boligmarkedet. Det viser seg foreksempel ved at økningen i husleiene kan være av en annenstørrelsesorden enn økningen i boligprisene, se Figur 1. Fordet annet: boligpriser er ikke ukompliserte størrelser i forholdtil konsumprisindeksen. Boligpriser er nemlig bådepriser på konsumtjenester og priser på investeringsobjekter.Utfordringen er å skille disse fra hverandre. For det tredje:husleieundersøkelsen baseres på et utvalg av leieobjektersom trekkes en gang i året, og som følges i 13 måneder.Det gir to store utfordringer: å ha store nok utvalg til åredusere måleusikkerhet, og å sørge for at utvalgene trekkesfra sammenliknbare univers slik at indeksnivåer kansammenliknes over tid.2. OVERGANGEN FRA HUSLEIER TIL PRISER PÅBOLIGTJENESTERAlle må bo et sted. Når folk vurderer prisene for det å bo,er det ikke bare boligens kjennetegn de tar inn over seg.De ser på en lang rekke tilleggsfaktorer. Disse kan værevarigheten ved boforholdet, endringer i husholdningsstørrelse,motviljen til stadig å flytte og avstanden til jobb.Derfor løser folk boligspørsmålene på ulik måter. Noenleier og noen eier. Ifølge SSB eier rundt åtte av ti sin bolig.Den høye prosentandelen selveiere får betydning for presisjoneni KPI. KPI er et samletall for priser på mange områder.Fordi prisene på bolig belaster konsumentenes budsjettmer enn prisene på tannkrem, vekter KPI-oppleggetprisene for det å bo mer enn prisene på tannkrem. Det betyrat indeksens presisjon avhenger av presisjonen både i vekteneog i prisene.AKTUELL KOMMENTARFaren ved at likviditet fanges i boligpriser, men unnslipper KPIBoligprisene utvikler seg i et raskere tempo enn husleiene. Men det er kun endringene i husleienesom inngår i KPI. De skal tjene som indikatorer for de prisene både eiere og leierestår overfor i tilknytning til det å innhente boligtjenester. Men eiernes priser underdrivesnår en kun ser på leiernes priser, og målt inflasjon underdriver utviklingen i konsumprisene.Røffe beregninger antyder at egentlig inflasjon kan ligge mer enn halvannen gang overmålt inflasjon. Sentralbanken kan altså føre en ekspansiv pengepolitikk i et forsøk på å økemålt inflasjon fra et lavere nivå enn den egentlig ligger på. Dette forsøket kan i verste fallmislykkes, og mens målt inflasjon forblir uendret, føres ny kreditt i sin helhet inn i et overopphetetboligmarked.1. INNLEDNINGSentralbanken styrer etter et inflasjonsmål. Den ønsker atinflasjonen skal være på 2,5 prosent per år, pluss minusett prosentpoeng. En forutsetning for at styringen skal hagodt grunnlag er at inflasjonen i dag og i morgen målespresist. Dersom det er en glipe mellom det en ønsker åmåle og det en faktisk måler, så kan det gi opphav tilbeslutninger tuftet på feil grunnlag. Hvis du ønsker å kjørei 85, men fartsmåleren viser 80 selv om du kjører i 90, såkan du på feil grunnlag gi mer gass. Da er det særlig uheldighvis økt gass gir mer fart, men intet utslag på fartsmåleren.Tilsvarende kan pengepolitikken bli for ekspansivdersom KPI måles for lavt. En misvisning i KPI kanoppstå ved at pengepolitikkens virkning på konsumpriseneved det å bo ikke fanges opp.Da kan det oppstå en ny type likviditetsfelle: Økonomientilføres ny likviditet, men den suges umiddelbart og utelukkendeopp i boligmarkedet. Når aktiviteten på boligmarkedetikke fanges opp i KPI, ser sentralbanken ingenresultater av sin ekspansive politikk. I dagens målesystemmåles nemlig prisene for boligtjenester ved en husleieundersøkelse.Denne artikkelen spør: Gjenspeiler husleieundersøkelsenkonsumprisene knyttet til det å bo?Det korte svaret er: ikke alltid, ikke presist, for i perioden1993 til 2003 kan egentlig inflasjon være mer enn halvannengang målt inflasjon (39,4 prosent versus 24,5 prosent)fordi boligprisene stiger så mye raskere enn husleiene. Detmellomlange svaret inkluderer en rekke småtekniske finesser,og noen av dem skal jeg gå inn på i denne artikkelen.FIGUR 1: BOLIGPRISINDEKSEN (SSB) OG HUSLEIEINDEKSEN (SSB),NORGE, 1992-200232,521,510,501992 1994 1996 1998 2000 2002År 1992-2002BoligprisindeksHusleieindeksKILDE: SSB.NOTE: BOLIGPRISINDEKS VED 1. KVARTAL OG HUSLEIEINDEKS ÅRLIG.La meg skissere strukturen i denne artikkelen. Først ser jegpå overgangen fra husleier til prisene knyttet til det å boogså for selveiere. Så går jeg etter tur gjennom utfordringenei begrepene brukerpris og husleieekvivalens, og sammenliknerutviklingen i boligpriser og husleier. Etterpå drøfterjeg noen alternativer, og legger fram et konkret forslag medberegnede endringer i KPI. Deretter ser jeg på noen statistiskeproblemer knyttet opp mot husleieindeksen. Den sisteseksjonen oppsummerer.Dette er vanskeligere enn en kanskje skulle tro. Alle konsumentenestår overfor priser på den tjenestestrømmen frabolig som de omdanner til velferd. Men ikke alle priser erlike tilgjengelige som andre for utenforstående observatører.En typisk leiers pris kan en anslå nokså presist ved åbruke typisk husleie. En eiers pris er ikke like observerbar.Den må estimeres, og estimatene inneholder målefeil. Prisenepå boligtjenester er derfor ikke mer presise enn målemetodentillater. Videre kan budsjettbelastningen for enleier anslås ved å se på hvor mye årlig husleie beslagleggerav årlig nettoinntekt eller årlig totalforbruk. Det gir opphavtil vekting av leiepriser. Men budsjettbelastningen for eneier er ikke like lett å få tak i. Noen eier nedbetalte boliger,og kontantstrømmen kan derfor være liten. Men konsumetav boligtjenester er ikke null selv om kontantstrømmen erdet. Likevel har de en alternativkostnad knyttet til det å boder de bor, for slike eiere kunne til enhver tid flytte ut i telt,og så leie ut boligen sin. En kan derfor ikke bruke kontantstrømmentil eiere for å anslå den egentlige budsjettbelastningentil eiere. Igjen må en estimere.Basistanken er at konsumentene står overfor markedsprisereller skyggepriser som sier noe om det nyttetapet deaksepterer ved å bo der de bor i stedet for velge et alternativsom innebærer en frigjøring av budsjettmidler, som igjenkunne benyttes på andre varer med positiv grensenytte. Jegformulerer meg så innfløkt av en bestemt grunn. Den grunnener selveiernes priser -- eller rettere: skyggepriser, for deobserveres ikke i markedet. Hvilke priser for det å konsumereboligtjenester fra selveide objekter er det eierne tar ibetraktning? Fordi boligen både er et konsumobjekt og et12 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 13


La oss sammenholde utviklingen av leiepriser og boligprisernærmere. Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk forleiepriser i Husleieindeksen og boligpriser i Boligprisindeksen.SSBs Boligprisindeks måler altså telleren P, og SSBsHusleieindeks måler nevneren E. For perioden 1992-2003steg telleren P med 143 prosent. Nevneren E steg med 36prosent, se Figur 1. Det betyr at P/E-raten økte kraftig iperioden, se Figur 2. Disse estimatene er for hele Norge,og det er store regionale forskjeller. Røed Larsen og Sommervoll(2003) viser at for OBOS-leiligheter i Oslo stegboligprisene med hele 258 prosent fra 1991 til 2002. Uansett,hvis P/E-raten over tid returnerer til gjennomsnittet,betyr det at P må ned eller E opp. I mellomtiden er utviklingeni E annerledes enn i P. Prisene som eierne står overforer en funksjon av P, og prisene som leierne står overforer E. Når endringer i begge settes lik endringer i den siste,mister KPI presisjon.Det er dette som skaper en mulig misvisning på sentralbankensfartsmåler. Husleieindeksen fanger ikke nødvendigvisopp prisene selveierne står overfor, opplever førkjøpet og betaler på etter kjøpet. Når boligprisene stigerbrått, alt annet likt, så stiger også eieprisene og trolig husleieekvivalensenefor eiere. Hvis husleiene for leiere ikkefølger med, så underdriver KPI prisutviklingen for allekonsumentene.5. HVA SKJER NÅR BOLIGPRISENE SEPARERES FRAINFLASJONEN?Det store spørsmålet er: Kan vi se for oss en situasjon dersentralbanken senker renten for å øke inflasjonsraten, mender denne ekspansive pengepolitikken ikke rører målt inflasjon,men i sin helhet veltes over på boligprisene? Videre:kan det tenkes at en slik situasjon ikke registreres fordi boligprisenesinnvirkning på konsumprisene ved selveid boligikke registreres, til tross for at de burde gjøre det? To "ja"-svar kan ikke utelukkes.Det første "ja"-et er mulig i en økonomi der aktørene har etbilde av at boligprisene bare kan gå en vei, og at det er omå gjøre å komme seg innenfor som eier. Dette blir forsterketi et finansieringssystem basert på flytende renter dersomhusholdningene er nærsynte, og legger mest vekt påden aller nærmeste delen av betalingsforpliktelsene. I tilleggkan dette forsterkes dersom det i bankvesenet brer segen oppfatning av at boligprisene bare kan øke, og at det dervedkan tillates økt frekvens av fullfinansiering. Det andre"ja"-et er mulig dersom boligprisene for eiere ikke slår ut ihusleieindeksen for leiere. Da vil en situasjon kunne oppståder det blåses kreditt inn i boligmarkedet uten at detøker prisstigningen i leiemarkedet og målt inflasjon.6. FORELIGGENDE ALTERNATIVERHva skal en så gjøre? Utfordringene er ikke små, hvis dehadde vært det, ville de trolig ikke lenger være der. De villeha vært overkommet. En må ta inn over seg at KPI kan værehensiktsmessig for ett formål, og mindre egnet for et annet.Kanskje passer KPI ikke for inflasjonsmåling. For det å måleinflasjonen presist midt i en boligboom, er en stor utfordring.Det at målinstrumentene har målestøy, bør få konsekvenserfor valg av pengepolitisk regime. Hvorfor styrefarten etter en dårlig fartsmåler? Kanskje bedre å styre etterarbeidsløshetsnivået? Imidlertid: gitt regimet er utfordringenå anslå utviklingen på konsumprisene til selveierne. Indikatorerantyder at de ikke nødvendigvis følger utviklingeni leiemarkedet. Og Røed Larsen (2004) estimerer at dengenerelle norske husholdningen oppfører seg som om levekostnadenehar steget 35 prosent på 90-tallet mens KPI baresteg 22 prosent. Dette noe usedvanlige funnet -- en finnergjerne det motsatte -- antyder at konsumentene kan ha tattinn over seg noen typer kostnader som KPI ikke fanger opp,for eksempel økte priser ved å bo i selveid bolig.Den store vanskeligheten ligger i å registrere prisene på detå bo for selveiere. Det foreligger noen muligheter. En konkretvariant er å utvide husleieundersøkelsens utvalgsstørrelse.Den kan også inkludere hedonisk kjennetegn og attributterved leilighetene slik at en for eksempel kan beregnehusleieøkninger per leid kvadratmeter eller husleieøkningerfor en gitt, sammensatt standard. Dernest må en få avklartom det er systematiske forskjeller mellom attributter vedleieobjektene og eieobjektene. I så fall må en ta høyde forat prisene kan utvikle seg forskjellig. En variant ville væreå innføre en Huseieundersøkelse i tillegg til en Husleieundersøkelse.I en slik kunne en bruke profesjonelle takstmenntil å anslå den husleien huseierne kunne ha fått vedutleie, innhente eierens egen vurdering av leienivået ellerbegge deler. Boligtjenestedelen av prisene i KPI vil da ikkekun baseres på Husleieindeksen, men på en kombinasjonav Husleieindeksen og en leieekvivalensindeks.En annen mulighet er å estimere husleieekvivalensene fraslike Huseieundersøkelser i omfattende hedoniske regresjoner,og så etterpå plugge attributtvektoren til hele dennorske boligmassen fra et mulig dataarkiv inn i en estimator.De estimerte verdiene kan så brukes i KPI i tillegg tilHusleieindeksen. Men dette vil ikke nødvendigvis kalibrereutviklingen i de to markedene dersom det er forventningerom kapitalgevinster som driver konsumprisene for selveieretil å skyte i fra husleiene. Derfor kunne en vurdereen enklere og røffere tilnærming: Å estimere prisene påboligtjenester for eiere ved simpelthen å beregne rentebetalingerpå Boligprisindeksen. Siden betalingen for boligtjenesterikke bare skjer ved konsumtidspunktet, men fordelesover en lengre periode, ville det vært hensiktsmessigå erstatte løpende rente med en antatt gjennomsnittsrente,for eksempel på 5 prosent. På den måten får en også skiltkonsum fra investering, i og med at det siste da knyttes tilavdrag og formuesendringer. I en slikt tilnærming vilendringstakten i prisene på boligtjenester for selveiere, følgeendringstakten i Boligprisindeksen. Av Figur 1 ser vi atdenne takten har vært mye høyere enn den i Husleieindeksen.Da har KPI i den perioden vært for lav.La oss illustrere dette. En røff og rask regning på baksidenav-en-konvolutt(røff blant annet fordi her bruker vi sammevekter mens de i KPI-beregningen varierer over perioder)går slik: Fra 1993 (bunnen i boligmarkedet) til 2003 stegmålt KPI med 24,5 prosent. Husleieindeksen steg 32,1 prosent.Boligprisindeksen steg 156,6 prosent. Målt KPI eksklusivebolig, hvor vekten for bolig er 0,15 (0,03 for leiereog 0,12 for eiere), regnes da bakover til 23,16 prosent. Deter stigningen for 0,85 av vektene. Prisstigning iberegnetendringen i Boligprisindeksen blir da 0,85 ganger KPIendringeksklusive bolig pluss 0,03 ganger endring i Husleieindeksog 0,12 ganger endring i Boligprisindeksen. Dettegir imidlertid hele 39,4 prosent, altså over halvannen gangmålt KPI. Og: Det kan være verre fatt enn at egentlig inflasjoner halvannen gang målt inflasjon i og med at vektenefor selveiere godt kan tenkes å skulle være mye større enndet som framkommer ved å kombinere Husleieindekstallmed Forbruksundersøkelsestall. Så når målt inflasjon fradesember 2003 til januar 2004 inneholder 0,0 prosentsendring i husleiene, samtidig som at det rapporteres om nybonanza i boligmarkedet, så skjønner vi at målt inflasjonkommer kort. Vi kan si dette annerledes med et nytt eksempel:hvis prisene på konsumvarer uten bolig stiger med 1,39prosent, husleiene stiger med 4 prosent og boligprisene med10 prosent, så er inflasjon målt med ny metode på 2,5 prosent(0,85*1,39+0,03*4+0,12*10). Banken er da i mål utenå vite det. For den vil tro at den ikke er det, i og med at måltinflasjon etter gammel metode da vil være 1,78 prosent(0,85*1,39+0,15*4). Banken vil da tro at den må senke renten,og potensielt pøse inn likviditet i boligmarkedet.7. HUSLEIEINDEKSENHusleieindeksen beregnes på bakgrunn av utvalg som trekkeshver desember. Utvalgenes størrelse er på rundt 1300observasjoner, og disse følges i en periode på 13 måneder.De trekkes tilfeldig fra et univers av husleieobjekter. Men1300 objekter er lite for et land med stor variasjon i boforhold.Det innebærer at det knyttes betydelig varians til estimatene.Imidlertid finnes det et mer alvorlig problem. Detknytter seg til attributtene til leieobjekter i ulike år . For atindeksen skal være lett å tolke må et leieobjekt i 2004kunne sammenliknes med et leieobjekt i 2003. Hvis detikke er tilfelle, kan en observert leieøkning være resultatav prisøkning gitt attributter, endring i attributter, ellerbegge deler.Tilsynelatende kontrollerer en for dette med å trekke tilfeldig.Det er bare tilsynelatende. For det kan godt tenkesat selve trekkuniverset endrer seg. Sagt annerledes, leiemasseni Norge kan endre seg. Hvis trekkuniverset endrerkarakter, gjør utvalget også det, og da vil observerte indeksendringerikke alene kunne tilskrives prisendringer. De kanda også skyldes endringer i attributter ved leieobjektene.La oss ta et eksempel. Anta at en registrerer gjennomsnittlighusleie for 2004 på 8000 kroner og at gjennomsnittligstørrelse for utleieobjektene er på 45 kvadratmeter. For2003 kunne en tenke seg at gjennomsnittene var 7700 kronerog 50 kvadratmeter. Alle andre attributter er tenkt like.En indeks basert på husleier, vil da finne en økning på 3,9prosent. Dette tallet kontrollerer ikke for attributter. Prisøkningener egentlig større fordi arealreduksjonen ikkeinnarbeides. Økningen for leiepris per kvadratmeter økerikke 3,9 prosent, men 15,4 prosent. En god indeks kontrollererfor alle attributter som har betydning for husleier.Den sikreste måten å gjøre dette på, er ved å følge sammeobjekt. Det er derfor de samme objekter faktisk følges overtid, i 13 måneder. Innenfor denne perioden er altså indeksenmeget presis, og som et resultat kan en sammenliknemellom kvartal.Problemer oppstår imidlertid ved overgang fra et utvalgtil et annet. Hver desember trekkes et nytt utvalg, og enleiepris beregnes for utvalget. En kunne lett bli forledet tilå tro at dersom de to utvalgene, det gamle og det nye, gaulik gjennomsnittspris, så løser en problemet ved å normerenivået for det nye utvalget til nivået for det gamlenivået. Det gjøres, men det er ikke nok. For denne normeringenløser kun nivåforskjellutfordringen, ikke vekstforskjellutfordringen.AKTUELL KOMMENTAR16 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 17


AKTUELL KOMMENTARSamfunnsøkonomiutdannelsenved NTNU og yrkeslivetBJØRN EGGEN HERMANSENEtter 1998 er det publisert lite statistikk om samfunnsøkonomers lønns- og arbeidsforhold.For å frembringe mer informasjon om emnet foretok Fagutvalget for samfunnsøkonomi, NTNUen spørreundersøkelse blant uteksaminerte hovedfagsstudenter ved Institutt for samfunnsøkonom(ISØ), NTNU. Formålet med undersøkelsen var å danne et bilde av hva studentenekan vente seg i arbeidslivet og hvordan samfunnsøkonomiutdannelsen er til nytte i den viderekarrieren. I undersøkelsen er det samlet inn data fra 1991 da den første hovedfagsstudentenble uteksaminert ved ISØ, og frem til høsten 2002. Det er uteksaminert 107 kandidater vedinstituttet, svarandelen i undersøkelsen er på 60 %. Jeg vil her bringe videre noen resultatersom kan være av allmenn interesse.2. SMÅ LØNNSFORSKJELLER MELLOMKVINNER OG MENNLønna er generelt høyere i det private enn i det offentligemed en gjennomsnittslønn på henholdsvis 422.545 kroneri privat sektor og 344.769 kroner i offentlig sektor. Det erliten forskjell på gjennomsnittslønn mellom kjønnene, iundersøkelsen er gjennomsnittslønna for kvinner 358.063kroner og for menn 363.677 kroner. Det er relativt flerekvinner i gruppene med lav ansiennitet enn i de med høyere.Data fra undersøkelsen kan tyde på at kvinner faktiskhar bedre lønnsutvikling enn mennene. I gruppen med 6 -7 år i arbeidslivet (6,7) som inneholder relativt mangerespondenter av begge kjønn, er kvinnenes gjennomsnittslønnnesten 40.000 kroner høyere enn mennenes. Genereltsett er det en større andel kvinner enn menn som jobber idet private. Dette gjelder også for gruppen med 6-7 år sidenuteksaminering. I den siste publiserte undersøkelsen fraSamfunnsøkonomene var det en tendens til minkende lønnsforskjellermellom kvinner og menn i sammenlignbarealdersgrupper (30-34 år). Lønnsgapet hadde falt fra 24 %høyere lønn for menn i 1994 ned til 9 % i 1998. Tall fra vårundersøkelsen kan tyde på at denne trenden har fortsatt.For de eldre gruppene i Samfunnsøkonomenes undersøkelsevar lønnsgapet betydelig større.FIGUR 1.GJENNOMSNITTSLØNN MED +/- ETT STANDARDAVVIK5500003. FLERE GÅR OVER I DET PRIVATE ETTER HVERT.I undersøkelsen ble det også samlet inn data om arbeidsgiverog bransje. For å få et inntrykk av hvordan karrierenutvikler seg over tid viser figur 2 kandidatenes fordelingetter bransje for første ansettelse og nåværende ansettelse.Dette gjelder kun for respondenter uteksaminert før 1998,som altså har vært ferdigutdannet i fem år eller mer. Fordelingenav førsteansettelse for respondenter fra hele periodenskiller seg ikke nevneverdig fra figur 2. Det er verdt åbemerke at de fleste respondentene i undersøkelsen er istarten av sin karriere som samfunnsøkonomer. Blant disserespondentene illustrert i figur 2, er 74 % uteksaminert forsju til fem år siden i 2002.Et funn i undersøkelsen er at det private næringsliv ansetteren større andel av erfarne samfunnsøkonomer. Andelen ansattinnenfor forskning og undervisning er redusert betrakteligetter fem år, dette kommer antakelig av den høye andelensom oppgir vitenskapelig assistent ved NTNU som sin førstestilling. I SSB har det kun vært folk som har sluttet og ingennye ansettelser blant de mer erfarne samfunnsøkonomene.Kategorien forskning inneholder ansatte i rene forsknings- ogutredningsinstitusjoner, kategorien forskning og undervisninginneholder ansatte i universitets- og høyskolesektoren.FIGUR 2.BRANSJEVIS FORDELING FØRSTE ÅR ETTER EKSAMEN, OG FEM ÅR SENEREAnnet privatAKTUELL KOMMENTAR1. HOVEDRESULTATERI undersøkelsen er det store individuelle forskjeller i lønnog lønnsutvikling. Gjennomsnittslønnen er nesten 80.000kr høyere i privat sektor enn i offentlig sektor, men det ersmå lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Den generellelønnsutviklingen etter ansiennitet er illustrert i Figur 1.To og to årskull er slått sammen i figuren for å gi et mer representativtbilde. Selv om lønna generelt øker med ansiennitetser det ut som enkelte årsgrupper har dårligere lønnsutviklingenn andre. Dette kan bero på en større andel ansatte iprivat sektor i enkelte årsgrupper, men beregningene i undersøkelsener også sensitive for enkeltobservasjoner som avvikermye fra gjennomsnittet. Resultatene fra undersøkelsenbekrefter i stor grad omkvedet om at 70 % av samfunnsøkonomenejobber i det offentlige og 30 % i det private.Etter noen års jobberfaring ser det ut til at flere respondenterskifter bransje noe som fører til at færre jobber i SSB, veduniversitetene og i departementene. Ca 70 % blir ansatt somførstekonsulenter eller liknende ved første ansettelse. Dettebildet endrer seg noe etter fem år eller mer i yrkeslivet hvordet er ca 20 % færre i konsulentstillinger og ca 26 % imellomlederstillinger, ofte som økonomisjefer i kommuner,underdirektører i departementer, men også innenfor detprivate næringsliv. Blant respondentene er det ingen somhar oppgitt at de er uten jobb og kandidatene er i gjennomsnittblitt ansatt innen to måneder etter uteksaminering.Arbeidsmarkedet i Oslo er største mottaker av uteksaminertestudenter fra ISØ med 52 %, Trondheim kommer påandreplass med 29 %.Lønn 2002500000450000400000350000300000250000200000(0,1) (2,3) (4,5) (6,7) (8,9) (10,11)År siden uteksamineringBank og forsikringKommuneForskningAnnet offentligSSBForskning og undervisningDepartement0% 5% 10% 15% 20% 25% 30%Første arbeidsgiver Arbeidsgiver i 200228 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 29


4. FLERE MELLOMLEDEREDe innsamlede dataene over stillingstyper gir oss et inntrykkav hvordan karrieren utvikler seg over tid. Figur 3viser kandidatenes fordeling etter stillingstype for førsteansettelse og stillingstype for nåværende ansettelse. I likhetmed figur 2 gjelder dette kun for respondenter uteksaminertfør 1998.I forhold til første ansettelse er andelen rådgivere blitt lavere,stipendiater og vitenskaplige assistenter er borte. Andelenav mellomledere, økonomisjefer og analytikere har økt. Deter relativt små forandringer i kategorien forsker og undervisningsom inneholder vitenskapelig ansatte ved universiteterog høyskoler. I kategorien rådgiver er det ikke skiltmellom respondenter som oppgir konsulent, førstekonsulenteller senior konsulent.Resultatene i undersøkelsen tyder på at utdannelsen fra ISØ,NTNU kommer godt til nytte i arbeidslivet. Kandidatenefår jobber som er relevante i forhold til utdannelsen. Ogselv om dette er et lite utvalg ser det også ut som samfunnsøkonomiutdannelsengir et godt utgangspunkt for karriereni yrkeslivet. Det hadde vært meget interessant om detble foretatt tilsvarende undersøkelser ved de andre universitetenei Norge. På grunn av lav svarprosent la samfunnsøkonomenesforening ned sine lønnsundersøkelser etter1999. Samfunnsøkonomenes fagforening har imidlertid tattopp igjen lønnsundersøkelsen fra og med 2003. Undersøkelsergjort av studentene ved universitetene kan gjøremer informasjon tilgjengelig til glede for både nåværendeog kommende samfunnsøkonomer.FIGUR 3. STILLINGSTYPER VED FØRSTE ANSETTELSEOG FEM ÅR SENERE80 %70 %60 %50 %40%30 %20 %10 %0 %RådgiverMellomlederForskerUndervisningFørste stillingStilling i 2002AnalytikerVitenskapeligassistentMELDING FRA REDAKSJONEN:For at de arbeider som blir publisert i Norsk Økonomisk Tidsskrift og Økonomisk forum skal holde faglige mål, er redaksjonenhelt avhengige av fagfeller eller konsulenter. I løpet av 2003 har en rekke kolleger ved ulike institusjoner vurdertinnsendte arbeider; deres innsats har vært til uvurderlig hjelp. Redaksjonen vil på denne måten få takket følgende personerfor den innsats som er lagt ned for å videreføre Norsk Økonomisk Tidsskrift og Økonomisk forum som levende ogviktige tidsskrifter i det norske økonom-miljøet:Jens Chr. AndvigClaire ArmstrongHarald BerglandOlav BjerkholtHilde BjørnlandHans BonesrønningLars-Erik BorgeKjell Arne BrekkeAnne Line Bretteville-JensenTorberg FalchHåvard HungnesTorbjørn HægelandArne Jon IsachsenØkonomisk forum har i 2003 trykket bearbeidede foredrag fra Forskermøtet 2003.Redaksjonen vil takke medlemmene av programkomiteen for å ha initiert disse bidragene:Jan Erik AskildsenKåre JohansenKai LeitemoØyvind Anti NilsenSverre KittelsenKai LeitemoEgil MatsenClaus MittenzweiOle Jørgen RøgebergBjørn SandvikBjarne StrømSteinar StrømErik Magnus SætherRagnar TorvikErling VårdalKnut Reidar WangenFredrik WulfsbergRedaksjonen takker alle våre bidragsytere!ØKONOMISK FORUM 2003Økonomisk forum kom ut med 9 nummer i 2003.I løpet av året publiserte bladet 9 lederartikler,4 bidrag fra gjesteskribenter, 8 debattinnlegg,18 aktuelle kommentarer, 17 artikler, 23 temaartikler,5 bokanmeldelser, 4 intervjuer og 6 andre bidrag.3 manuskripter ble refusert.NØT 2003Norsk Økonomisk Tidsskrift kom ut med2 nummer i 2003, og publiserte 6 artikler.6 artikler ble endelig akseptert i løpet av året,mens 2 artikler ble refusert.30 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 31


ARTIKKELJOSTEIN GRYTTENUniversitetet i Oslo og Handelshøyskolen BIRUNE SØRENSENHandelshøyskolen BIGrådige leger med knapphet på pasienter?En analyse av tilbudsindusert etterspørsel i allmennlegetjenesten 1En populær oppfatning er at bedret dekning av allmennleger har ført til at mange leger har forfå pasienter. Det påstås at legene kompenserer pasientknapphet med høyere inntjening per pasient.Leger med færre pasienter enn ønsket gjennomfører mer omfattende diagnose og pasientbehandling,sammenlignet med leger som har tilstrekkelig med pasienter. I en tidligere utgaveav Økonomisk Forum har Tor Iversen og Hilde Lurås hevdet at hele 75% av fastlegene manglerpasienter, og at disse legene sikrer seg tilstrekkelig inntjening ved å ha høyere tjenesteproduksjonper pasient. Vi mener det er lite dekning for disse påstandene. Våre analyser bygger på etomfattende surveymateriale, samt registerdata om allmennlegenes pasientansvar og tjenesteyting.Gjennom det seneste tiåret har det vært en betydelig veksti legedekningen i Norge, også i allmennlegedekningen. Folketrygdensrefusjoner til diagnose og behandling hos allmennpraktiserendeleger har også vokst sterkt 2 . Stykkprisrefusjonerutgjør brorparten av legens inntekter, og etterfastlegereformen 1. juni 2001 har antall privatpraktiserendeleger (såkalte fastleger) som mottar slike tilskudd, også økt.Kostnadsveksten i allmennlegetjenesten skyldes åpenbartflere faktorer. En av forklaringene kan være at norske fastleger”induserer” etterspørsel etter sine tjenester. Dette innebærerat leger som har ansvar for få listepasienter – eventueltfærre listepasienter enn de ønsker – sikrer seg tilstrekkeligeinntekter ved å utføre flere tjenester per pasient(Iversen og Lurås 1998a, Iversen og Lurås 1998b, Lurås ogIversen 2002). Dette synet har også flere ganger vært hevdeti media 3 . Lurås og Iversen (2002) hevder at allmenlegermed ansvar for færre pasienter enn ønsket, foretar enmer omfattende diagnose og behandling enn leger sommener de har tilstrekkelig antall pasienter 4 .2. RELEVANT FOR HELSEPOLITIKKEN?Problemstillingen er potensielt relevant for utformingen av fastlegereformen.For det første kan selvsagt resultatene gi grunnlagfor å revurdere antall legeårsverk i fastlegeordningen. Det eri seg selv oppsiktsvekkende hvis 75% av legene mangler pasienter(Lurås og Iversen 2002). Og dersom høy legedekningansporer til tilbudsindusert etterspørsel, vil det være lønnsomtå redusere antallet fastleger slik at legene kan få ansvar for ethøyere antall pasienter. Lurås og Iversen (2002) hevder at pasientknapphetenkan bli kostbar for staten, og at ressurser børoverføres fra allmennlegetjenesten til andre sektorer i helsesektoren,eksempelvis til psykiatrien eller til eldreomsorgen 5 .1. Forfatterne takker Irene Skau for teknisk assistanse, og OlavAasland for bistand ved innsamlingen av data for allmenlegeundersøkelsen 2002. Prosjektet harfinansiell støtte fra Norges forskningsråd; Programmet for fastlegeevalueringen.Takk også til tidsskriftets fagkonsulent for nyttige kommentarer.2. I perioden 1994-2002 har antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økt fra 3264 til 3894 (Statistisk sentralbyrå 2003). I samme periode har folketrygdensrefusjoner til allmennleger økt fra 1136,3 millioner kroner til 2366,7 millioner kroner (Rikstrygdeverket 1996, 2003a)3. Se for eksempel Aftenposten 14. mai 2002 og 2. november 2002, Dagsavisen 6. november 2002 og 26. juli 2003, NRK Trøndelag 19. januar 2004(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/ 3438539.html).4. Bratlid (2002) hevder at noe tilsvarende skjer på norske sykehus. I en studie ved Regionsykehuset i Trondheim finner han at volumøkningen ved poliklinikken iperioden 1995-2001 skyldes at pasientene ble kontrollert oftere enn tidligere, og ikke at flere nye pasienter fikk behandling.For det andre, dersom fastlegene kompenserer en pasientmangelmed økt tjenesteproduksjon, vil dette kreve øktadministrativ kontroll av refusjonskrav og praksisprofiler.I analyser fra fastlegeforsøket finner Iversen og Lurås (1998a)at strengt rasjonerte leger (høy pasientmangel) hadde 17 %høyere inntekter per listepasient enn de såkalte urasjonertelegene (ingen pasientmangel). Iversen og Lurås (1998a)hevder at de økte inntektene skyldes at legene som er rasjonertehar flere konsultasjoner per listepasient, og at de tarflere prøver per listepasient sammenlignet med de legenesom ikke er rasjonerte. Det kan være at denne atferden eruønsket fordi den marginale nytten av behandlingen blirmindre enn marginalkostnaden, noe som kan tilsi økt kontrollav fastlegenes praksis. I prinsippet skal forskjeller i tjenesteproduksjonper pasient kunne forklares ut fra forskjelleri helsetilstand og medisinske behov, og ikke ut frahvorvidt legene har for lite å gjøre eller ikke.For det tredje kan resultatene gi grunnlag for en revurderingav finansieringssystemet i fastlegeordningen. I dag skalper capita-komponenten utgjøre ca 30% av fastlegenes inntekter.Stykkprisrefusjoner på prosedyrenivå er ment å utgjørede resterende ca 70% av inntektene (Sosial- og helsedepartementet1999). Mer per capita-finansiering og mindrestykkprisinntekter på prosedyrenivå vil gjøre det mindrelønnsomt å øke tjenesteproduksjonen per pasient for å kompenserefor pasientmangel. Et annet alternativ er å gjeninnførefastlønnsavlønning. Fastlegenes inntekter blir dauavhengig av produksjonen, noe som helt fjerner incitamentenetil å se flere pasienter og/eller å ta flere prøver pågrunn av pasientmangel 6 .3. DATAGRUNNLAGTidligere analyser bygger på data for et lite antall leger (Iversenog Lurås 1998a,b; Iversen 2003), eller de er basert på rentdeskriptive analyser 7 . Våre analyser bygger på to omfattendedatasett. Det første er en spørreundersøkelse til alle norskefastleger, gjennomført i 2002. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjektmellom Handelshøyskolen BI, Universitetet iOslo og Legeforeningens forskningsinstitutt (Grytten m. fl.2003). Spørreskjemaet inneholdt blant annet flere spørsmålom listelengde, såkalt listetak, ønske om flere/færre pasienterpå listen og legenes faktiske tjenesteproduksjon (konsultasjonerog prøvetakning). 2 306 fastleger besvarte spørreskjemaet,noe som gir en svarprosent på 70 (Grytten m. fl. 2003).Vi har også benyttet oss av data fra trygdeetatens legeregningskontroll.Materialet omfatter pasientkontakter som erforetatt i oktober og november 2001, det vil si 4 - 5 månederetter at fastlegeordningen ble innført (Grytten m. fl.2003). Materialet inneholder opplysninger fra legenes regningskorttil trygdekontoret og er på pasientkontaktnivå.Datamaterialet omfatter pasientdata som alder, kjønn ogdiagnose (ICPC) og refusjonsdata basert på takstbruk somer refusjonsberettiget i henhold til normaltariffen. I tillegggir materialet opplysninger om legens alder, kjønn ogarbeidskommune, samt om vedkommende er spesialist iallmennmedisin. Pasientkontakter foretatt i ordinær praksisskilles fra legevaktkontakter. Pasientkontakter for hverlege er summert opp til en legedatafil der legen er enhet.Datamaterialet er tilrettelagt slik at det for hver lege er inkludertett månedsoppgjør, det vil si pasientkontakter for énmåned. Dataene fra høsten 2001 omfatter 1637 allmennleger.Til sammen er om lag 820 000 pasientkontakter registrert,- herav 434000 konsultasjoner. Dataene fra selve legeregningskontrollener koblet med data fra Norsk samfunnsvitenskapeligdatatjenestes fastlegedatabase. Dennebasen har opplysninger om legens listelengde, listetak ogalders- og kjønnssammensetningen på listen. En utførligbeskrivelse av begge datasettene er gitt av Grytten m.fl. (2003).4. HAR FASTLEGENE FOR FÅ PASIENTER?I allmennlegeundersøkelsen ble subjektiv arbeidsbelastningmålt ved følgende spørsmål: ”Ut fra en totalvurdering avøkonomi, arbeidsbelastning og andre personlige forhold;hvor mange flere, eventuelt færre pasienter kunne du tenkedeg på din liste i dag?” I fastlegedatabasen ble pasientmangel/overskuddmålt som differansen mellom fastlegenesinnrapporterte listetak og den faktiske listelengden. Det innrapportertelistetaket representerer det maksimale antall listepasienterlegene ønsket seg ved innføringen av fastlegeordningen,mens den faktiske listelengden tilsvarer det antalletpasienter som legene ble tildelt fra trygdekontoret.I allmennlegeundersøkelsen oppgav 19% av fastlegene atde ønsket seg færre pasienter, mens 21% ønsket seg flerepasienter (Grytten m.fl. 2003, Grytten m. fl. 2004b) 8 . Delegene som rapporterte om for høy arbeidsbelastning, ønsketseg i gjennomsnitt 229 færre pasienter. De legene som ønsketseg flere pasienter, ønsket seg 256 flere pasienter. Disse talleneindikerer at det totalt sett verken er for mange eller forfå fastleger i allmennlegetjenesten i Norge.5. Se også Dagsavisen 6. november 2002.6. Men en høyere andel per capita-finansiering, og fastlønn har også sine problemer. Med mye per capita-finansiering øker mulighetene for pasientseleksjon slik atpasienter med et stort medisinsk behov kan få et dårligere behandlingstilbud. Med fastlønn kan kostnadseffektiviteten og tjenesteproduksjonen bli lav (Sørensen ogGrytten 2003). Derfor kan det argumenteres for at sidevirkningene av dagens system må være av et visst omfang før andre avlønningsformer blir aktuelle.7. Se Dagsavisen 26. juli 2003.ARTIKKEL32 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 33


Til enhver tid vil det være enkelte leger som har for mangepasienter, mens andre har for få. Ideelt sett er det da ønskeligat det skjer en omfordeling av pasienter legene i mellomslik at hver lege får en arbeidsbelastning som er passe stor.Dersom de legene som ønsker seg flere pasienter, er lokaliserti samme kommune som dem som ønsker seg færre pasienter,kan en omfordeling av pasienter være mulig 9 . I tabell 1 har viforetatt beregninger basert på intern omfordeling av pasientermellom fastlegene i kommunen. Tabell 1 viser at en omfordelingav pasienter langt på vei kan skje internt mellom legene ikommunen. Etter at pasientene er omfordelt har de legene somhar for høy arbeidsbelastning, i gjennomsnitt 55 for mangepasienter. De legene som har for lav arbeidsbelastning har igjennomsnitt 66 for få pasienter. Den gjennomsnittlige listelengdener ca 1300 pasienter per lege. Dette betyr at et pasientover-/underskuddper lege utgjør i underkant av 5% av dentotale pasientmassen etter at legene innenfor samme kommunehar omfordelt sine pasienter. Dette betyr at legemarkedeter tilnærmet i balanse også på kommunenivå 10 .Omfordeling av pasienter vil trolig være vanskeligere i ensituasjon med tilbudsinduksjon. Leger med for få pasientervil da kompensere manglende inntekt ved å utføre fleretjenester på sine eksisterende pasienter, og er mindre motiverttil å ta ansvar for flere pasienter. Leger med for mangepasienter vil da få problemer med å redusere sin listelengde,og således over tid ha for høy arbeidsbelastning – noesom kan føre til uønsket rask turnover (Grytten m. fl. 2000).Dette leder til analysene av tilbudsinduksjon.5. FØRER KORTE PASIENTLISTER TILTILBUDSINDUKSJON?Indusering er et potensielt problem for leger som har ansvarfor korte pasientlister. Disse legene kan ha et incentiv til åøke tjenesteproduksjonen per pasient for å kompensere forlav inntekt på grunn av en kort listelengde. Redusert tilgjengelighetkan forekomme dersom legen forsøker å sikreseg lange lister for å oppnå høye inntekter fra per capita-tilskuddet.Listelengden kan da bli så lang at det blir urimeliglange ventetider for forespørsler eller konsultasjoner.Alternativt kan det i noen kommuner være vanskelig årekruttere tilstrekkelig med allmennleger. Dette kan medførefor lange lister for de legene som allerede er etablerte ikommunen. En reduksjon i faktisk listelengde kan derformedføre mer tjenesteyting per pasient som følge av bedrettilgjengelighet (når listelengden er lang i utgangspunktet)eller som følge av indusering (når listelengden er kort iutgangspunktet).Vi har tidligere foretatt flere typer analyser der vi har studertlistelengdens betydning for tjenesteproduksjonen (Gryttenm.fl. 2003, Grytten m. fl. 2004a). I analysene skillesmellom effekter av listelengde på antall konsultasjoner, ogeffekter på refusjoner per konsultasjon. Effekter av faktisklistelengde kan reise et endogenitetsproblem. I tradisjonellOLS-estimering finner vi ingen effekter av listelengde pårefusjoner per konsultasjon, mens antall konsultasjoner økerunderproporsjonalt med listelengde. Denne effekten på konsultasjonerkan forklares som et induksjonsfenomen.TABELL 1. POTENSIAL FOR OMFORDELING AV PASIENTER INNENFOR KOMMUNENE.Allmennlegeundersøkelsen 2002. Omfatter kommuner der minst 60% av legene har deltatt i spørreundersøkelsenLEGENIVÅ(før omfordeling)KOMMUNENIVÅ(etter omfordeling internt i kommunen)Gjennomsnittlig for mange/for få pasienter per legeProsent (n) Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Prosent (n) Gjennomsnitt Medianleger listelengde ønsket antall kommuner på legenivå på legenivåflere/færre pasienterØnsker færre pasienter 19 314 1460 229 41 70 55 67Ønsker flere pasienter 22 378 1127 256 37 62 66 50Tilfreds med antall pasienter 59 988 1307 22 37I alt 100 1680 1281 100 1698. Lurås og Iversen argumenterer med at så mange som 75 % av fastlegene mangler listepasienter (Lurås og Iversen 2002). Dette tilsvarer en pasientmangel på ca.400 000 pasienter, noe som betyr at antallet fastleger da kan reduseres med ca. 300. Vi er kritiske til Iversen og Lurås’ datagrunnlag for å beregne pasientmangelen,og mener at de har et for høyt anslag på antallet fastleger som mangler pasienter. For videre diskusjon, se Grytten m.fl. 2003, Grytten m. fl. 2004b.9. Dette forutsetter selvsagt at de legene som har for få pasienter faktisk ønskes av pasientene. Det kan ikke utelukkes at noen leger har for få pasienter fordi de ikkehar blitt valgt av tilstrekkelig mange nok pasienter i kommunen. I så fall kan en intern omfordeling av pasienter innen kommunen bli vanskelig.10. Det må likevel bemerkes at ca 80 000 innbyggere i dag er uten fastlege (Rikstrygdeverket 2003b). Dette skyldes til dels spesielle forhold knyttet til noen utkantkommunerhvor det er lav stabilitet i legestillingene.Men forklaringen kan også være tilgjengelighet, at pasientenelettere får time hos leger med ansvar for relativt få listepasienter.Dessuten kan leger foretrekke korte lister hvisde gjennomgående har ansvar for pasienter med større sykelighetenn leger med lange lister. Da er faktisk listelengdebestemt av forventet tjenestebehov hos pasientene, det vilsi at listelengden er tilpasset pasientenes sykelighet. OLSanalysenkan da fange opp at leger med korte lister har relativtmange konsultasjoner per listepasient på grunn av høysykelighet og god tilgjengelighet (lett å få time), og motsatthos leger med lange lister. Ved 2SLS-estimering tar vi hensyntil at forventet antall konsultasjoner kan påvirke listelengde(potensielt endogen listelengde). Vi har benyttetkommunens frie inntekter, folketall og demografiske kjennetegnsom instrumentvariabler. Dette er faktorer som definererrammene for kommunens beslutning om antall fastlegeri kommunen. Vi bruker ikke legedekningen i kommunensom instrument fordi denne kan være endogen ogpåvirket av sykeligheten i kommunen. Et hovedfunn fra2SLS-estimeringen er at antall konsultasjoner per lege økerproporsjonalt med (instrumentert) listelengde (Grytten m.fl. 2003, Grytten m. fl. 2004a). Våre analyser av faktisk listelengdegir derfor ingen støtte for induseringshypotesen.Forskjeller i konsultasjonshyppighet mellom leger med forskjellig(ikke-instrumentert) listelengde avspeiler derfor forskjelleri tilgjengelighet og sykelighet.6. FØRER OPPLEVD PASIENTKNAPPHET TIL TILBUDS-INDUKSJON?Vi konsentrerer oss nå om effektene på tjenesteproduksjonenav om fastlegen ønsker flere eller færre listepasienter.Variablene inkluderes i regresjonene som dummyvariablerder ”passe å gjøre” er referansekategori. Analyseneblir utførte på to datasett: allmennlegeundersøkelsen2002 og legeregningskontrollen for høsten 2001. I allmennlegeundersøkelsen2002 brukes det totale antall konsultasjonerper lege, antall legeinitierte konsultasjoner perlege, og antall laboratorieprøver per konsultasjon per legesom avhengige variabler.En innvending mot bruk av laboratorieprøver per konsultasjonsom avhengig variabel, er at denne variabelen ikke fangeropp alt som kan gjøres i en konsultasjon. Leger som ønskerflere pasienter kan kompensere ved for eksempel å bruke tidstakstenoftere, eller ved å utføre forskjellige typer behandlingeroftere. Vi robusttester derfor resultatene fra allmennlegeundersøkelsenmed data fra legeregningskontrollen. Den avhengigevariabelen er der refusjoner per konsultasjon per lege.FIGUR 1. EFFEKTER AV ØNSKE OM FÆRRE/FLERE PASIENTER PÅ ANTALLKONSULTASJONER, ANTALL LEGEINITIERTE KONSULTASJONER OG ANTALLLABORATORIEPRØVER PER KONSULTASJON.ALLMENNLEGEUNDERSØKELSEN 2002ANTALL KONSULTASJONER15 %10 %5 %0 %-5 %-10 %- 15 %p


FIGUR 2. EFFEKTER AV ØNSKE OM FÆRRE/FLERE PASIENTER PÅANTALL KONSULTASJONER OG REFUSJONER PER KONSULTASJON.DATA FRA LEGEREGNINGSKONTROLLEN HØSTEN 2001ANTALL KONSULTASJONER15 %10 %5 %0 %-5 %-10 %- 15 %REFUSJONER PER KONSULTASJON.15 %10 %5 %0 %-5 %-10 %- 15 %OLS 2SLSØnskerfærre pasienterØnskerflere pasienterI en analyse av betydningen av subjektiv arbeidsbelastningpå tjenesteproduksjonen er det viktig å ta hensyn til pasientenestilgjengelighet, og vi kontrollerer derfor for faktisk listelengde.Resultatene presenteres både med og uten bruk avinstrumentvariabler (2SLS og OLS-estimater). I alle analyseneer følgende kontrollvariabler inkludert: Legens kjønnog alder, hvorvidt legen er spesialist i allmennmedisin ellerikke, hvorvidt legen arbeider i en gruppepraksis eller ikke,og flere dummyvariabler som angir kjønns- og alderssammensetningenav pasientene på legenes liste. Nedenfor presenteresbare effektene på tjenesteproduksjonen av hvorvidtlegen ønsker flere eller færre pasienter. En komplett oversiktover effektene av de andre variablene er gitt i Grytten m.fl.(2003). Resultatene fra allmenlegeundersøkelsen presentersi figur 1 og resultatene fra legeregningskontrollen presenteresi figur 2. Fra allmennlegeundersøkelsen finner vi at defastlegene som rapporterer at de ønsker seg flere pasienter,har 10% flere konsultasjoner per listepasient sammenlignetmed de legene som sier de er tilfreds med antall pasienter .Etter kontroll for karakteristika ved legen og pasientene reduseresimidlertid forskjellen til 6% (Figur 1). Resultatet svekkesytterligere i regresjonen hvor instrumentert listelengdeinngår som kontrollvariabel. Der er det en negativ og svakeffekt av det å ha for lite å gjøre på antallet konsultasjonerper lege (regresjonskoeffisient = -0,06). De legene som oppgirat de kunne ønske seg flere pasienter, har færre konsultasjonerenn de fastlegene som oppgir at de har passe medpasienter. De legene som rapporterer at de har for mye å gjøre,har også flere konsultasjoner (regresjonskoeffisient = 0,07).Dersom de legene som har for lite å gjøre virkelig indusereretterspørselen etter sine tjenester, forventer vi at de gjør detved å ha flere gjeninnkallinger av sine pasienter. Dette finnervi ikke. Det er slik at leger som ønsker færre pasienter har iunderkant av 2% færre konsultasjoner etter at det er kontrollertfor karakteristika ved legen og pasientene (Figur 1).Forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant på konvensjoneltnivå (p


ARTIKKEL1. INNLEDNINGSiden Norge er et lite land med betydelige naturressurser,er innbyggernes velferd og kjøpekraft svært avhengig avhandel. Enkeltnæringer kan likevel ha avvikende interesseri handelsspørsmål. Fiskerinæringen ønsker mest muligfrie og åpne handelssystemer siden denne næringen eravhengig av å eksportere nesten all produksjon. I den motsatteenden finner en jordbruksnæringen som trenger beskyttelseog støtte for å overleve i nåværende omfang og meddagens struktur. Denne interessekonflikten finner en igjeni de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon1 (WTO) hvor Norge på den ene siden motsetter segen liberalisering av jordbrukspolitikken og på den annenside kjemper for lettere markedsadgang for fisk.Støtten til norsk jordbruk var i år 2002 på om lag 21 milliarderkroner, hvorav nær 60% var prisstøtte (OECD, 2003).Andre land stenges ute fra det norske markedet gjennomtolltariffer på 200-400%. Eksportsubsidier gis for å bli kvittoverproduksjonen av melk som er på ca. 10% av total melkeproduksjon.Sammenlignet med andre land (og målt somandel av produksjonsverdien), har Norge (71%) et støttenivåpå linje med Sveits (75%), Korea (66%) og IslandIVAR GAASLAND*Forsker ved SNFGevinster for Norge ved en liberaliseringav matvarehandelen ..................................I denne artikkelen drøftes virkninger av en liberalisering av handelen med matvarer. Til detteformål brukes en modell for norsk matvareproduksjon hvor også resten av økonomien og internasjonalemarkeder inngår. Analysen viser at husholdningenes kjøpekraft kan øke med mellom2% og 5% hvis tollbarrierer og statsstøtte reduseres til 1/3 av dagens nivå. Gevinsten skyldesmindre statsstøtte til jordbruket, billigere mat og en mer lønnsom fiskerinæring.(63%). Til sammenligning har EU, USA og Australia støtteandelerpå henholdsvis 36%, 18% og 4% (OECD, 2003).Hvorfor rike land som Norge er motvillige til å kutte jordbruksstøtten,er blitt grundig drøftet i ”public choice” teorien(se Gorter og Swinnen, 2002), og vil ikke bli nærmereomtalt her. Argumenter for jordbruksstøtte forankret i økonomiskteori, er at jordbruket ved siden av matvareproduksjonbidrar til kollektive goder som kulturlandskap.Dagens nivå og utforming av støtten kan imidlertid vanskeligforsvares av slike argumenter (Brunstad et al, 1999).I denne artikkelen belyses de økonomiske kostnadene vedå opprettholde denne politikken, når en tar hensyn til sidevirkningerfor resten av økonomien. Disse kostnadene kanså veies opp mot den egenverdi befolkningen måtte tilleggeen høy norsk jordbruksproduksjon.* Jeg takker Erling Vårdal og en anonym konsulent for nyttige kommentarer.1. Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en global organisasjon med 146 medlemsland som arbeider for fri verdenshandel som virkemiddel for å bedreressursutnyttingen og høyne levestandarden i verden. Siden forløperen GATT (Generalavtalen for tolltariffer og handel) ble introdusert i 1948, er tollen påindustrivarer blitt kraftig redusert slik at den nå er på under 4 prosent i gjennomsnitt. Etter hvert er også nye områder som jordbruk og tjenester,kommet med i forhandlingene.Kostnader ved jordbruksstøtte analyseres vanligvis ved hjelpav partielle likevektsmodeller (sektormodeller). Dennemodelltypen er relativt enkel å implementere og forstå, ogden tillater en detaljert spesifisering av den sektoren og devirkemiddelsystemene som står i fokus. Modelltypen støtterseg på en forutsetning om at jordbrukspolitikken i litengrad vil påvirke resten av økonomien siden jordbruket trossalt bare utgjør en liten del av den totale økonomien i de flestevestlige land (ofte under 2% av BNP).Alson og Hurd (1990) har imidlertid vist at dødvektstapeneknyttet til finansieringen av jordbruksstøtten kan være betydelige.Ut fra samme logikk argumenterer Gylfason (1995)for at en liberalisering av jordbrukspolitikken i EU kan utløseen betydelig tilbudsdrevet vekst i den europeiske økonomiensom følge av lavere priser og kostnader. Mens partiellelikevektsmodeller gjennomsnittlig beregner effektivitetstapetved jordbrukspolitikken i vestlige land til å utgjøreca. 1% av BNP, øker tapsanslagene til ca. 3% i generellelikevektsbetraktninger, dette ifølge Gylfasons gjennomgangav eksisterende modellanalyser.Størrelsen på støtten gir med andre ord et vektig argument forå analysere jordbrukspolitikk ved hjelp av generelle likevektsmodeller.En annen fordel er at dette modellverktøyetgjør det mulig å fange opp kryssleveranser, både mellom forskjelligenivå i matvarekjeden og mellom jordbruk og andresektorer. Til vårt formål er det spesielt viktig at vi kan analyserehele matindustrien, dvs. også fiske, havbruk og fiskeribasertnæringsmiddelindustri, innenfor samme modellformat.Derfor, for å analysere velferdsvirkninger av en liberaliseringav matvarehandelen, benytter vi en generelle likevektsmodellmed spesiell fokus på sentrale sektorer og virkemiddelsystemeri norsk matvareproduksjon, fra fiske,havbruk og jordbruk, via foredling og distribusjon, til konsumentene.Illustrativt forutsettes det i analysen at budsjettstøtteog tollsatser reduseres til 1/3 av dagens nivå. Merkat dette også gjelder tollsatser som møter norske fiskeprodukteri eksportmarkedene.Analysen fokuserer på gevinster ved en generell og omfattendeliberalisering av matvaremarkedene, eller, sagt påen annen måte, den fokuserer på samfunnsøkonomiskekostnader ved å opprettholde dagens nivå på statsstøtteog handelsrestriksjoner. Analysen tar således ikke utgangspunkti noen konkret vurdering av den aktuelle forhandlingssituasjoneni WTO. Støttereduksjonssatsen som ervalgt i analysen forutsetter en sterkere liberalisering ennfor eksempel det såkalte Harbinson forslaget 2 av 12.01.03,og analysen er således mer i tråd med det langsiktige måleti WTO som er å komme frem til betydelige reduksjoner istøtten, slik en har oppnådd for industrivarer etter krigen.Problemstillinger som belyses er for eksempel: Hvilke velferdsgevinsterkan oppnås, og i hvilken grad kan disse tilskrivesliberaliseringen av henholdsvis jordbruk og fiske?Hvordan påvirkes de forskjellige nivåene i matvarekjeden,f. eks. bønder, fiskere og ulike industrigrener? Blir restenav økonomien berørt? Hvor følsomme er resultatene forulike forutsetninger med hensyn til sentrale elastisiteter?2. NOEN KJENNETEGN VED NORSKMATVAREPRODUKSJONInnledningsvis er det på sin plass å gi en kort oversikt overomfanget til de enkelte næringsgrupperingene i norsk matvareproduksjonog hvilke rammebetingelser som gjelder.Basert på tall fra 1997 (som er modellens basisår), viserTabell 1 at bruttoproduktet i norsk matvareproduksjonfordeler seg med 63% og 37% på hhv. jordbruksbaserteog fiskebaserte aktiviteter, mens tilsvarende andeler forsysselsetting er 75% og 25%. Samlet utgjør matvareproduksjonen3% og 6,6% av henholdsvis BNP og total sysselsetting.Norge importerer i liten grad jordbruksvarer som kan produseresinnenlands, som kjøtt, egg og meierivarer. Imidlertidimporteres en del matkorn og andre jordbruksvarersom Norge ikke klarer å produsere i tilstrekkelige mengder.For mer bearbeidede næringsmidler som bakeri- og konditorvarer,sjokolade, stivelse og ferdigmat, og for næringsmidlersom benytter lite norske råvarer, er importandelenhøyere. Også eksporten av norske jordbruksvarer er lav.Unntaket er ost og smør hvor eksporten omregnet til melkutgjør over 10% av melkeproduksjonen.Fiske og havbruk er derimot svært eksportorientertenæringer. Den gjennomsnittlige eksportverdien i perioden1995-99 var på nær 25 milliarder kroner (Gaasland,2003). Om en ser bort fra fiskemel- og olje og fiskefôr,utgjorde eksportverdien ca. 90% av produksjonsverdien.Fiskeeksporten utgjør om lag 6% av den totale norskeeksporten. Rund laks står for nær 30% av eksportverdien,etterfulgt av rundt makrell, torskefilèt og klippfisk somhver står for under 10% av eksportverdien. EU er det klartstørste markedet for de fleste produktene.2. Harbinson, som har ansvaret for de pågående jordbruksforhandlingene i WTO, foreslo en gjennomsnittlig reduksjon i tollsatser på 60%, en fjerning av all eksportstøtteog en reduksjon på 50-60% for de fleste andre støtteordninger (se www.wto.org).ARTIKKEL38 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 39


TABELL 1. BRUTTOPRODUKT OG NORMALÅRSVERK I NORSK MATVAREPRODUKSJON (1997)BruttoproduktSysselsetting(mill. kroner)(1000 årsverk)Jordbruk 8.808 62,9Kjøttforedling 2.879 10,4Foredling av frukt og grønt 693 1,4Meieri og iskrem 2.121 5,6Kornvarer 426 0,9Vegetabilske oljer og fett 558 1,1Andre næringsmidler 4.262 11,1Dyrefôr 678 1,3JORDBRUK OG FOREDLING 20.425 94,7Fiske 5.641 14,2Oppdrett 1.927 2,8Fiskeforedling 4.020 12,6Fiskefôr 587 1,1FISKE, OPPDRETT OG FOREDLING 12.175 30,7TOTALT FOR MATVAREPRODUKSJON 32.600 125,4TOTALT NORSK ØKONOMI 1.096.170 (BNP) 1898,5Kilde: Sektoropplysninger fra Statistisk sentralbyråAv primærnæringene er det kun jordbruket som mottarstatsstøtte i noe særlig omfang. Til gjengjeld er budsjettstøttentil jordbruket svært høy (ca. 11,5 milliarder kroner).Begge næringene berøres på ulike måter av tollsatser. Forjordbruket har Norge enn tollmur til beskyttelse mot utenlandskkonkurranse. Det er motsatt for fiskerinæringensom rammes av slike tollbarrierer i eksportmarkedene. Laoss se nærmere på handelsrestriksjonene siden disse stårsentralt i analysen.For de fleste jordbruksvarer er importvernet basert på enimportkvote til en lav tollsats kombinert med fri import tilen høy og vanligvis prohibitiv tollsats. Prohibitiv tollsatsgjelder for varer fra primærjordbruket, foredlede kjøttvarer,meieriprodukter og mel. Tollsatsene ligger her på rundt200-400%. For produkter lengre ut i kjeden, som f. eks.foredlet frukt og grønt, fett og oljer, stivelse, brød- og konditorvarerog sjokolade, eksisterer det ingen kvoter. Herstår importørene i utgangspunktet overfor ordinære tollsatseri henhold til tolltariffen (som er bundet av WTO avtalen)3 . Som følge av EØS avtalen, er imidlertid tollsatseneofte lavere enn det en finner i tolltariffen 4 .EØS avtalen inneholder blant annet en bilateral handelsavtalemellom Norge og EU med reduserte tollsatser for mangeforedlede næringsmidler 5 .Tollbarrierene ved eksport av fiskevarer varierer mellom produkterog markeder. For hvitfisk øker tollsatsene noe medforedlingsgraden, mens tollsatsene for pelagiske fiskeslag erhøyest for rund fisk. I det viktige EU markedet er tollsatsenespesielt høye for hel reke (12%), pillet reke (7,5-20%), røyktlaks (13%), rund sild (15%) og rund makrell (20%). Fortorsk har EU ingen toll på rund fisk, saltfisk og tørrfisk, mensdet er litt toll på fryst filèt (0,9%) og klippfisk (3,9%). Frystfilèt av sild og makrell tollbelegges med 3% i EU, mens rundlaks og fiskemat møter tollsatser på henholdsvis 5% (inkl.eksportavgift) og 5,5%. Til Japan er det spesielt høye tollsatserpå saltet og tørket fisk (10-15%), og heller ikke ubetydeligsatser på rund fisk og filèt (3,5-7%). Til Russland ogUkraina er tollsatsene jevnt over på 10%, mens det er tollfrihettil resten av Øst-Europa. Til USA er det toll på rundlaks (opptil 26% straffetoll), fiskemat (10%) og røykt laks(5%). For øvrig gjelder det en del tollfrie kvoter (både bilateraltog generelt) i mange markeder.3. Tolltariffen finnes på internettadressen http://www.toll.no/tariff/.4. I henhold til Nasjonalregnskapet for 1997 (modellens basisår) var de reelle tollsatsene på foredlede jordbruksvarer (i hht. modellens produktaggregater)som følger: frukt- og grøntvarer (6,9%), fett og oljer (2,8%), stivelse (17,5%), brød og konditorvarer (6%), sjokolade og sukkertøy (1,8%) og andreforedlede næringsmidler (1,8%).5. Handelsavtalen inneholder også en ordning med råvarepriskompensasjon hvis formål er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom EU og Norge slik at detblir mest mulig like konkurransevilkår i selve industri- eller bearbeidingsdelen. I den store sammenhengen har denne ordningen liten betydning målt i kroner, selvom den kan være viktig for enkelte bedrifter..3. LITT OM MODELLENNæringene som utgjør norsk matvareproduksjon er modellertpå en detaljert måte innenfor rammen av en generelllikevektsmodell hvor resten av økonomien inngår på enaggregert form. Modellen er spesielt utviklet for å kunneanalysere økonomiske konsekvenser av endringer i rammebetingelserog virkemiddelbruk i de nevnte sektorer, måltved størrelser som økonomiske velferd (husholdningenesreelle inntekt), kvote- og konsesjonsrenter, faktorbruk ogressursallokering, produksjon, handel og relative priser.Fiskeriene representeres av 22 fartøygrupper som drifter på11 ulike fiskeslag. Tilgangen av hvert fiskeslag er begrensetav eksogent gitte kvoter. De fleste fiskeslag er delt inn i 2ulike størrelser eller kvaliteter. For havbruk er det 2 sektorer,henholdsvis matfisk og settefisk for laks og ørret. Deter separate foredlingssektorer for hver av modellens 39 fiskevarer.I tillegg kommer egne sektorer for fiskemel- ogolje, fiskefôr og dyrefôr.Ved hjelp av 11 driftsformer i jordbruket, som hver finnesi ulike størrelser og regioner, produseres like mange primærejordbruksvarer. Jordbruksvarene foredles til 24 matvareri 16 foredlingssektorer. Resten av økonomien er representertved 12 aggregerte produksjonssektorer som produserer14 produkter.Privat innenlandsk etterspørsel representeres ved en makrohusholdningsom maksimerer sin nytte fra varer og fritid.Husholdet mottar sine inntekter fra utleie av arbeidskraft,kapital, fiskekvoter og havbrukskonsesjoner, samt fra offentligeoverføringer. Separate bondehusholdninger er modellertsiden bøndenes arbeidskraft antas å være delvis sektorspesifikk6 .I tillegg til innenlandsk etterspørsel er det for fiskevarermodellert 6 eksportmarkeder (EU, USA, Japan, Øst-Europa,Russland/Ukraina og Resten av Verden). Det antas atde ulike markedene etterspør heterogene produkter (ulikekvaliteter), hvilket altså betyr at prisen på ”samme” fiskevarekan variere mellom markedene. Ut over dette antasNorge, som et lite land, å stå overfor gitte import- og eksportpriser7 .Modellen har en offentlig sektor som samler inn skatter ogavgifter og utbetaler subsidier og overføringer. Nivået påoverføringene fra offentlig sektor til private husholdningerbenyttes til å balansere det offentlige budsjettet. En reduksjoni subsidiene til jordbruket vil f. eks. frigjøre utgifter fordet offentlige som utbetales til husholdningene i form avhøyere overføringer.På datasiden tar modellen utgangspunkt i Nasjonalregnskapstallog kryssløpstabeller fra 1997. Disaggregerte sektorerfor de aktuelle næringene er konstruert ved hjelp avmikrodata. For jordbruket benytter vi modellbrukene somligger inne i sektormodellen JORDMOD (Gaasland, Mittenzwei,Nese og Senhaji, 2001). Fiske- og havbrukssektorenebygger på lønnsomhetsundersøkelsene til Fiskeridirektoratet.Forskjellige kilder benyttes for næringsmiddelsektorene,blant annet Industristatistikk fra Statistisksentralbyrå, driftsundersøkelsene i fiskeindustrien fraFiskeriforskning i Tromsø og anslag på produksjonskoeffisienterfra aktører i fiskeindustrien. Se Gaasland (2003)for en nærmere oversikt over modellen.4. FORUTSETNINGER I ANALYSENI modellanalysen antas det at budsjettstøtte og tollsatserreduseres til 1/3 av dagens nivå. Norsk vare og importertvare antas videre å være imperfekte substitutter. Det vilsi at de betraktes som heterogene av konsumentene (densåkalte Armington forutsetningen), og dermed kan ha forskjelligpris i likevekt. Denne forutsetningen fanger oppat en i modellen opererer med vareaggregater. Siden dissevareaggregatene kan bestå av mange forskjellige enkeltvarer,kvaliteter og varianter, er det lite sannsynlig at importertvare vil erstatte norsk vare fullstendig (og omvendt)ved relative prisendringer. Forutsetningen fanger også oppeventuelle forbrukerpreferanser til fordel for norsk mat,selv om disse trolig vil være små på lang sikt.6. Ved hjelp av en transformasjonsfunksjon fordeles bøndenes beholdning av arbeidskraft mellom eget gårdsbruk og det ordinære arbeidsmarkedet. Vi kan dermedfange opp at bøndene er villige til å akseptere en lavere avlønning på egen arbeidsinnsats i jordbruket enn i det ordinære arbeidsmarkedet. Ved en betydelig nedgangi lønnsomhet i jordbruket, vil likevel mye av arbeidsinnsatsen overføres til det ordinære arbeidsmarkedet (avhengig av transformasjonselastisiteten).7. Modellteknisk er det mulig å forutsette at eksportprisen for et produkt er følsom for eksportert mengde fra Norge. I et langsiktig perspektiv er det imidlertidtvilsomt at norske fiske- eller jordbruksvarer vil kunne besitte en slik markedsposisjon, kanskje med unntak av tørrfisk til Italia. For laks er problemstillingenaktualisert på grunn av lakseavtalen med EU og Norges relativt høye markedsandel. Selv om kointegrasjonsanalyse tyder på at markedet for laks på kort sikt kanbetraktes som atskilt fra markedene for hvitfisk og andre varer (Asche et al, 2001), vil substitusjonsmuligheter i matvarekonsumet trolig mildne sammenhengenmellom eksportpris og solgt mengde laks på litt lengre sikt. Dessuten må det antas at den stigende produksjonen i EU-landa og Chile svekker Norges markedsposisjon.8. Dette er en relativt høy elastisitetsverdi hvilket betyr at norsk og importert vare antas å være relativt nære substitutter. Dersom f. eks. importandelen for en gittvare er 0,5, vil en Armington-elastisitet på 4 tilsvare egenpris- og krysspriselastisiteter for den norskproduserte varen på hhv. –2,5 og 1,5.ARTIKKEL40 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 41


For næringsmidler langt ned i kjeden hvor det i dag er import,benytter vi en Armington-elastisitet lik 4 8 . Dette gjelder foredledefrukt- og grøntvarer, fett og olje, stivelse, brød- og konditorvarer,sjokolade og restposten andre næringsmidler.Ellers antas det her fri import til gjeldende tollsatser.Når det gjelder primære jordbruksvarer, foredlede kjøttvarer,meierivarer, samt mel og gryn, er vareaggregatene smalereog mer homogene. I tillegg er det som regel snakk omrelativt standardiserte råvarer og foredlingsprosesser. Detteskulle normalt tilsi en betydelig grad av substituerbarhetmellom norsk og importert vare, selv om det under spesielleomstendigheter kan være betydelige preferanser fornasjonalt produserte varer.Siden tollsatsene for sistnevnte varer er prohibitive, er importeni utgangspunktet lik null. Armingtonfunksjonen for hverav disse varene er derfor inaktiv i basisløsningen. Når tollsatsensenkes under en viss terskel, vil det imidlertid kommeinn import, som vil stå i et substitusjonsforhold til norskvare. I beregningene anslås to størrelser som bestemmer ihvilken grad norsk vare erstattes av importvare ved senkingav tollsatser. For det første anslår vi hvor stor budsjettandelimportvaren antas å få som en umiddelbar konsekvensav at tollsatsen begynner å ”bite”. Dernest anslås det en substitusjonselastisitetsom angir hvor lett norsk vare og importvarekan erstatte hverandre gitt den initielle budsjettandelentil importvaren.Logisk nok vil en senking av tollsatser få størst betydningdersom det antas at den importerte varen raskt kan oppnåen relativt høy importandel (som angis ved en høy initiellbudsjettandel for importvaren), og dersom norsk vare ogimportert vare betraktes som relativt homogene varer ogsåutover den initielle budsjettandelen (som angis ved en høysubstitusjonselastisitet). I de to hovedalternativene benyttervi to ulike forutsetninger med hensyn til substitusjonsmulighetene:1) initiell budsjettandel for importvare (q) lik0,25 og substitusjonselastisitet (s) lik 4, og 2) initiell budsjettandelfor importvare (q) lik 0,5 og substitusjonselastisitet(s) lik 6. For øvrig senkes altså tollsatsene til 1/3 avdagens nivå i de to alternativene. Merk at for de prohibitivesatsene legges effektive tollsatser, dvs. eksklusive ”luften”i tollsatsene, til grunn for reduksjonen 9 . I beregningen utelukkervi import av levende dyr til norske slakterier, samtimport av produksjonsmelk.Når det gjelder statstøtten til jordbruket, som vi også forutsetterskal ned til 1/3 av dagens nivå, kan en tenke seg mangetilnærminger, avhengig av hvilke målsettinger for jordbrukspolitikkenen ønsker å prioritere. I dette regneeksempletvelger vi å gi produksjonsstøtte. Nærmere bestemt prøvervi å oppnå så høy produksjon som mulig av hvert produkt,gitt at den totale statsstøtten ikke skal være mer enn1/3 av nivået i basisløsningen (som i modellen er på 9,7 milliarderkroner). For øvrig fjerner vi utjevningssystemet i meierisektorensom er basert på en sterk kryssubsidiering av osteeksportog innenlands salg av melkepulver ved hjelp av inntekterspesielt fra konsummelkmarkedet.Også tollsatsene som norske fiskevarer møter i eksportmarkedenesenkes til 1/3 av dagens nivå. Det antas at heletollbesparelsen kommer norske produsenter til gode i formav høyere eksportpris, som igjen bygger på en forutsetningom at norske produsenter er pristakere på verdensmarkedetog dermed i sin helhet belastes toll på fiskevarer. Ellerssees det bort fra virkningen av tollfrie kvoter som i dag eksisterer(både bilateralt og generelt) i mange markeder.Det antas å være koblinger mellom markedene til hvertenkelt fiskeprodukt. Ved endringer i relative priser mellommarkedene vil det da ikke oppstå ”hjørneløsninger” ved atall produksjonen kanaliseres til kun ett marked. En slikArmington forutsetning på eksportsiden har som hensikt åfange opp reelle tregheter ved omfordeling mellom markeder,som f. eks. at varens kvalitet varierer mellom markedene(som i virkeligheten reflekteres ved at samme produktaggregatselges til forskjellig pris i ulike markeder).Armington elastisiteten settes også her lik 4.5. JORDBRUK OG FOREDLINGPrimærjordbruket slik vi kjenner det, vil med stor sikkerhetreduseres i omfang ved en slik liberalisering. Om detikke legges til rette for en omfattende strukturrasjonalisering,vil aktivitetsnivået avta betydelig. I beregningene nedskaleresproduksjonsnivået i jordbruket til mellom 20 og40% av dagens nivå, alt avhengig av hvor nære substitutternorske og utenlandske varer antas å være. For et gitt støttenivåavtar produksjonsnivået naturlig nok mest når utenlandskeog norske varer oppfattes som relativt ensartede.En omfattende strukturrasjonalisering vil kunne begrense virkningenepå produksjonsnivået (i forhold til våre beregninger)siden det er et betydelig rom for utnyttelse av stordriftsfordeleri norsk jordbruk. 10 Men selv i et slikt tilfelle vil virkningenepå jordbrukssysselsettingen bli store siden utnyttelse avstordriftsfordeler betyr mindre bruk av arbeidskraft per produsertenhet. Virkningene på produksjonen vil imidlertid kunnebegrenses betydelig.For den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien er leddenenærmest primærjordbruket mest utsatt. Dette gjelderspesielt kjøttforedling og meieridrift. I kjøttforedlingen reduseresproduksjonen like mye som i primærjordbruket. Detteer et uttrykk for det såkalte ”skjebnefelleskapet” mellom jordbrukog førstehåndsmottak. Imidlertid er det sannsynlig atmodellen overdriver effekten noe, siden den ikke skillermellom slakting og videreforedling. I virkeligheten vil det f.eks. være mulig å importere skrotter for videreforedling tilprodukter som kjøttdeig, pølser, skinke osv.På meierisiden elimineres osteeksporten og nesten all produksjonav melkepulver. Produksjonsmelken anvendes tilkonsummelk og til ost for det innenlandske markedet.Den relative endringen i anvendelsen av melken skyldes ikkebare lavere tollsatser, men også at vi samtidig har fjernet utjevningssystemet,som sterkt subsidierer eksport og melkepulverproduksjon,og tilsvarende avgiftsbelegger produksjon avkonsummelk og ost for det innenlandske markedet.På høyere nivå i kjeden er det mindre negative virkninger,og noen sektorer opprettholder eller til og med øker aktivitetsnivået.Dette er spesielt sektorer som allerede i dag harlav tollbeskyttelse, og som samtidig strir med høye råvarekostnader(bakeri- og konditorvarer, frukt- og grøntvarerog andre næringsmidler som ferdigmat). For disse sektoreneer nedgangen i råvarekostnadene kanskje viktigere ennen noe svakere tollbeskyttelse. For eksempel vil importprisinklusive toll endre seg relativt lite for brød og konditorvarer,siden tollen i utgangspunktet er lav, mens prisen på melog gryn, som står for ca. 25% av kostnadene i produksjonen,vil avta sterkt.TABELL 2. RESULTATER FOR JORDBRUK OG FOREDLING. NIVÅET I BASISLØSNINGEN ER LIK 1.Grad av substituerbarhet mellom norsk og utenlandsk vareq = 0,25 q = 0,5s = 4 s = 6AKTIVITETSNIVÅ JORDBRUKMelk 0,36 0,18Okser 0,39 0,20Ammekyr - -Gris 0,36 0,18Sau 0,36 0,18Kylling 0,36 0,18Egg 0,36 0,18Korn 0,32 0,17Potet 0,43 0,18AKTIVITETSNIVÅ NÆRINGSMIDDELINDUSTRIKjøttforedling 0,35 0,18Meieri, konsummelk 0,55 0,30Meieri, ost hjemmemarked 0,41 0,19Meieri, ost eksport - -Meieri, melkepulver 0,01 -Iskrem 0,55 0,24Kornvarer 0,73 0,32Stivelse 0,69 0,75Bakeri- og konditorvarer 1,08 1,09Sjokolade og sukkertøy 0,85 0,85Foredlet frukt og grønt 0,95 0,98Oljer og fett 0,96 0,96Dyrefôr 0,36 0,18Andre næringsmidler 0,99 0,99SYSSELSETTINGJordbruk 0,32 0,16Næringsmiddelindustri 0,65 0,54ARTIKKEL9. Tollsatsene for de fleste jordbruksvarer er i dag høyere enn det som er nødvendig for å hindre import. Vi tar altså utgangspunkt i den tollsatsen som er akkuratstor nok til å hindre import.Til sammenligning har f.eks. norske melkebruk i gjennomsnitt 13 årskyr.10. I følge beregninger av Løyland og Ringstad (1999) uttømmes skalafordelene i produksjon av korn og melk ved henholdsvis 1200 dekar og 50 årskyr.STATSSTØTTE 0,33 0,3342 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 43


Sektorer som iskrem, stivelse og kornvarer får en merkbarnedgang i aktivitetsnivået. Disse sektorene kjennetegnesmed høye tollsatser (kornvarer) eller middels høye tollsatser(iskrem og stivelse). Olje- og fettsektoren påvirkes litesiden tollsatsen her er svært lav i utgangspunktet og sidenheller ikke råvarekostnadene endres noe særlig.Totalt ser vi at sysselsettingen i den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrienavtar mye mindre enn hva som er tilfelleti jordbruket. Som allerede antydet skyldes dette at det bareer deler av næringsmiddelindustrien som blir sterkt rammetnår den norske primærproduksjonen avtar, mens andre delerav næringsmiddelindustrien kan klare seg bra.6. FISKE, HAVBRUK OG FOREDLINGBasert på eksportmengdene i basisperioden, vil en reduksjoni tollsatsene til 1/3 av dagens nivå betyr en gevinst påvel 500 millioner kroner i form av høyere reell eksportverdinår det antas at hele tollbesparelsen tilkommer norskeeksportører. Dette er et rent statisk anslag. Ved å vri produksjonenmot de anvendelser og markeder hvor tollbesparelsener størst vil gevinsten bli enda høyere.Endringer i råstoffanvendelsen vil hovedsakelig være styrtav: 1) relative endringer i eksportpris (som følge av tollnedgang),og 2) råstoffintensitet, målt ved råstoffkostnader peromsatt krone. Av disse vil førstnevnte effekt normalt væreviktigst siden denne virker direkte på lønnsomheten gjennomproduktprisen. En 66% nedgang i en toll som i utgangspunkteter på 10% vil f. eks. øke eksportprisen med 6,5%.Den andre effekten har sin forklaring i at råstoffprisene økermed eksportprisene siden råstofftilgangen er uendret (kvoteneer uendret). Generelt virker dette i disfavør av råstoffintensiveanvendelser, som f. eks. rund fisk. Et kompliserendeelement i denne sammenhengen er at ulike anvendelserantas å benytte forskjellig mix av råstoffkvaliteter.Filètprodukter antas f. eks. å kunne skifte relativt lett mellomliten og stor fisk, mens det for klippfisk og tørrfisk antas åvære et relativt fast forhold, hvor hovedtyngden er stor fisk.Beregningsresultatene viser at noe mer av hvitfisken (torsk,sei, hyse og annen torskefisk) anvendes til saltet og tørketfisk og filèt på bekostning av rund fisk. Dette skyldes bådeat tollsatsene øker noe med foredlingsnivået i de viktigstemarkedene og at lønnsomheten til rund fisk er mest følsomfor økninger i råfiskprisene. For sild og makrell skjer detmer eksport av rund fisk siden tollsatsene her er høyest iutgangspunktet. For oppdrettsfisk øker spesielt eksportenav røykt laks, men også rund fisk, på bekostning av filèt.Total påvirkes sysselsettingen i foredling av fisk lite.Relativt mer av fiskevarene går til markeder som i utgangspunktethar høye tollsatser. F. eks. øker eksporten til Russlandog Ukraina som i dag ilegger nesten alle import av fiskevareren tollsats på 10%. For rund og røykt laks bli EUog spesielt USA viktigere markeder. Salget av rund makrell,rund sild og reke vris også mer i retning av EU.Økte eksportpriser kombinert med begrenset tilgang påråstoff, slår ut i høyere priser på råfisk. Siden det antas frikonkurranse og konstant skalautbytte i foredlingsindustrien,er det fiskerne og oppdretterne som til slutt innkasserergevinsten av høyere eksportpriser. Dette kommer tiluttrykk gjennom høyere kvote- og konsesjonsrenter. Kvoteogkonsesjonsrentene øker med 600 millioner kroner, somer et uttrykk for gevinsten ved tollreduksjonen når vi tarhensyn til tilpasningsmuligheter. Til sammenligning huskervi at anslagene på gevinstene uten tilpasning var på vel500 millioner kroner.7. RESTEN AV ØKONOMIEN OG VELFERDTil tross for at matvareproduksjonen utgjør en relativt litendel av den totale økonomien, stimuleres resten av økonomienav handelsliberaliseringen. For det første skjer det enomfordeling av ressurser, gjennom prismekanismen, frajordbruket til andre sektorer. I tillegg skjer det et etterspørselsløftsiden:• Reformen gir rom for økte overføringer til husholdningene,eller lavere beskatning, siden det spares6,4 milliarder kroner i statsstøtte og tollinntektene øker.• Husholdningene nyter godt av høyere kvote- ogkonsesjonsrente fra fiske og havbruk(600 millioner kroner).• Den reelle inntekten øker som følge av lavere priser påjordbruksvarer. I beregningene avtar den relative prisenpå mat med opp til 15%.TABELL 3. VELFERDSNIVÅ MÅLT VED REELL INNTEKT. NIVÅ I BASISÅR ER LIK 1Substituerbarhet norske og utenlandske jordbruksvarerBUDSJETTBALANSERING GJENNOM: q = 0,25 og s = 4 q = 0,5 og s = 6Høyere overføring (lump sum) 1,024 1,033Lavere arbeidsgiveravgift 1,040 1,055Velferdsvirkningene målt ved husholdningenes reelle inntekt,vil påvirkes av hvordan en velger å balansere det offentligebudsjettet i takt med lavere offentlige næringsoverføringerog økte tollinntekter. En vanlig fremgangsmåte i slikemodeller er å balansere budsjettet gjennom en økning i overføringenetil husholdningssektoren (lump sum). Pengene somslik overføres til husholdningene (og som før gikk til jordbrukssubsidier)er samlet inn ved hjelp av mer eller mindrevridende beskatningsformer. Normalt kan en oppnå et bedreresultat dersom en heller pløyer midlene tilbake til økonomienved å redusere en eller flere (spesielt) vridende skattesatser.Som et eksempel inkluderes et alternativ hvor arbeidsgiveravgiftennedskaleres inntil budsjettet er i balanse. En reduserermed andre ord dagens relativt høye og effektivitetshemmendeskattekile mellom arbeidskraftens marginale verdi iproduksjonen og arbeidstakernes marginale lønnskrav for åtilby sin arbeidskraft. Lavere arbeidsgiveravgift gir høyerenetto lønnsgodtgjørelse, og siden arbeidstilbudselastisitetenmed hensyn til netto lønn antas å være positiv i modellen,øker arbeidstilbudet, hvilket også gir rom for økt aktivitetsnivåi økonomien.Tabell 3 oppsummerer velferdsvirkningene i de ulike alternativene.Alt etter hvilke forutsetninger som ligger til grunnøker husholdningenes kjøpekraft med mellom 2,4% og 5,5%.Gevinsten er høyest dersom norske og utenlandske varerbetraktes som relativt like produkter av konsumentene ogdersom spart statsstøtte og økte toll- og avgiftsinntekter somfølge av reformen tilbakebetales til husholdningene og bedriftenei form av lavere beskatning av arbeidskraft.8. KONKLUSJONEROm tollbarrierer og statsstøtte for matvarer reduseres til1/3 av dagens nivå, antyder altså beregningene at velferdsnivåetmålt ved private husholdningers reelle kjøpekraft,kan øke med mellom 2,4% og 5,5%. Selv omresultatene er avhengige av en rekke usikre forutsetningermed hensyn til omstillingsmuligheter, arbeidstilbud oggrad av homogenitet mellom norske og utenlandske varer,viser de klart at en liberalisering av handelen med matvarervil gi en betydelig økonomisk velferdsgevinst forNorge, spesielt tatt i betraktning at disse næringene trossalt utgjør en relativt liten del av den totale økonomien(3% av BNP). Denne gevinsten kan så veies opp mot denegenverdi befolkningen måtte tillegg høy norsk jordbruksproduksjon.Den viktigste kilden til velferdsgevinsten er liberaliseringeni jordbrukssektoren. I beregningen spares hele 6,4 milliarderkroner i statsstøtte og prisene på mat avtar med opp til15% . Lavere tollsatser ved eksport av fiskevarer gjør at kvoteogkonsesjonsrentene øker med 600 millioner kroner.Liberaliseringen har forskjellige virkninger for de aktuellenæringene. Primærjordbruket slik vi kjenner det, vil medstor sikkerhet reduseres i omfang. En omfattende strukturrasjonaliseringvil kunne begrense virkningene på produksjonsnivået(i forhold til våre beregninger) siden det er et betydeligrom for utnyttelse av stordriftsfordeler i norsk jordbruk.Men selv i et slikt tilfelle vil virkningene på jordbrukssysselsettingenbli store siden utnyttelse av stordriftsfordeler betyrmindre bruk av arbeidskraft per produsert enhet.For den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien er leddenenærmest primærjordbruket, herunder kjøttforedlingog meieridrift, mest utsatt. Her gjelder i stor grad det såkalteskjebnefellesskapet mellom primærjordbruk og næringsmiddelindustri.På høyere nivå i den vertikale kjeden erdette skjebnefellesskapet mindre tydelig, og enkelte sektoreropprettholder eller til og med øker aktivitetsnivået. Detteer sektorer som allerede i dag har lav tollbeskyttelse (somet resultat av handelsavtalen med EU), men som samtidigstrir med særnorske høye råvarekostnader (bakeri, fruktoggrøntvarer og andre næringsmidler). For disse sektorenekan nedgangen i råvarekostnadene være viktigere ennen noe svakere tollbeskyttelse.En generell reduksjon i tollsatsene på fiskevarer til 1/3 avdagens nivå betyr en årlig gevinst i form av høyere reelleksportverdi på litt over 500 millioner kroner dersom enbaserer seg på eksportmengdene i basisåret og antar at heletollbesparelsen tilkommer norske eksportører. Ved å vriproduksjon og salg mot de råfiskanvendelser og markederhvor tollbesparelsen er størst, viser beregningene at gevinstenkan øke med ytterligere 17%. I begge anslagene er detikke tatt hensyn til eksport innenfor tollfrie kvoter slik atARTIKKEL44 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 45


gevinsten i praksis vil være noe lavere. Resten av økonomienstimuleres av handelsliberaliseringen. Det skjer enomfordeling av ressurser, gjennom prismekanismen, frajordbruket til andre sektorer. Videre får en et etterspørselsløftsiden: a) reformen gir rom for økte overføringer tilhusholdningene (eller lavere beskatning), b) husholdningenenyter godt av høyere kvote- og konsesjonsrente fra fiskeog havbruk, og c) den reelle inntekten øker som følge avlavere priser på jordbruksvarer. Virkningen for resten avøkonomien blir størst dersom beskatningen av arbeidskraftreduseres siden dette, gitt den positive tilbudselastisitetensom ligger inne i modellen, øker arbeidstilbudet.REFERANSERAsche, F, D. Gordon og R. Hannesson (2001):“Searching for price parity in the European white fish market.”Applied Economics, 34(8):1017-24.Alson, J. M. og B. H. Hurd (1990): ”Some neglected social costsof government spending in farm programs.”American Journal of Agricultural Economics 72(1):149-156.Brunstad, R. J, I. Gaasland og E. Vårdal (1999): ”AgriculturalProduction and the Optimal Level of Landscape Preservation.”Land Economics, 75(4): 538-546.Gaasland, I, K. Mittenzwei, G. Nese og A. Senhaji (2001):“Dokumentasjon av JORDMOD.” SNF-rapport nr. 16/2001,Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen.Gaasland, I (2003): “En numerisk modell for analyse av norskbioproduksjon og foredling.” SNF-rapport nr. 32/2003,Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen.Gorter, H. og J. Swinnen (2002): ”Political Economy of AgriculturalPolicy.” Handbook of Agricultural Economics 2B:1893-1943.Gylfason, T. (1995): “The macroeconomics of European agriculture.”Princeton Studies in International Finance #78, Princton University.Løyland, K og V. Ringstad (1999): ”Stordriftsfordeler og skalautvidendetekniske endringer i norsk jordbruk.”Landbruksøkonomisk forum, nr.4:53-66.OECD (2003): ”Agricultural Policies in OECD Countries:Monitoring and Evaluation 2003.” Paris..........................................VEILEDNING FOR BIDRAGSYTERE1. Økonomisk Forum trykker artikler om aktuelleøkonomfaglige emner, både av teoretisk ogempirisk art. Temaet bør være av interessefor en bred leserkrets. Bidrag må ha en fremstillingsformsom gjør innholdet tilgjengeligfor økonomer uten spesialkompetanse på feltet.2. Manuskripter deles inn i kategoriene artikkel,aktuell kommentar, debatt og bokanmeldelse.Bidrag i førstnevnte kategori sendes normalttil en ekstern fagkonsulent, i tillegg til vanligredaksjonell behandling.3. Manuskriptet sendes i elektronisk format tilSamfunnsøkonomenes Forening, vedsekretariatet@samfunnsokonomene.no.Det kan også sendes direkte til en av redaktørene(se side 2). Det oppfordres til innsending avelektroniske manuskripter (fortrinnsvis i Word).Artikler bør ikke være lengre enn 20 A4-sider,dobbel linjeavstand, 12 pkt. skrift.Aktuelle kommentarer skal ikke overstige12 sider av tilsvarende format. Debattinnleggog bokanmeldelser bør normalt ikke være lengreenn 6 sider av samme format.4. Artikler og aktuelle kommentarer skal haen ingress på max. 100 ord. Ingressen børoppsummere artikkelens problemstillingog hovedkonklusjon.5. Matematiske formler bør brukes i minst muliggrad. Unngå store, detaljerte tabeller.6. Referanser skal ha samme form som i NorskØkonomisk Tidsskrift (kopi av NØTs veiledningkan fåes hos SFs sekretariat).Årets forskermøteDet 26. nasjonale forskermøtet for økonomer var lagt til Norges teknisk-naturvitenskapligeuniversitet på Dragvoll i Trondheim, den 6. og 7. januar 2004......................BJØRG LANGSET , SSBÅrets konferanse hadde totalt 75 påmeldte deltagere, og detvar 53 innlegg fordelt over tre plenumssesjoner og 15 parallellesesjoner. Dette er noe færre innlegg enn på forskermøtenede siste par årene. Fra komiteen kom det da ogsåinnledningsvis en betraktning om at institusjoner medundervisning var underrepresentert på møtet. Tidligere harmøtetidspunktet tidlig i januar blitt valgt fordi semesteretved lærestedene ikke hadde startet og arrangementet ikkekolliderte med andre arrangement. Kvalitetsreformen harimidlertid endret på dette ved at semesteret starter alleredeførste uka i januar. Det kan derfor være grunn til å tenkepå alternative tidspunkt for framtidige forskermøter for atflere skal ha mulighet til å kunne delta.Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU åpnet møtet. I sin velkomsthilsensnakket han om sitt forhold til økonomene, omat han var noe bekymret over økonomenes inntog i lederstillinger.Med egen bakgrunn som fysiker, og som representantfor ingeniørene som tidligere har hatt hevd på lederstillinger,var han bekymret for at kortsiktig markedstenkningskulle få for stor betydning for satsing på forskning.Hans Bonesrønning ved Institutt for samfunnsøkonomi vedNTNU åpnet den faglige biten med et interessant plenumsforedragunder tittelen "Utforming av utdanningspolitikken:hva kan økonomi bidra med?". Som både historikerog samfunnsøkonom, og med erfaring fra jobb i skolen,har han de beste forutsetninger for å kunne se fagetÅRETS FORSKERMØTEbåde ut fra økonomenes og fra skolens ståsted. I debattenom skolen er økonomene i utfordrerposisjon. Økonomerhar redskaper til å møte styringsutfordringene, men lærereog fagpedagoger er skeptiske. Bonesrønning fortalte omhvordan Coleman på midten av 60-tallet hadde estimertproduksjonsfunksjon for skolesektoren og kommet til detresultat at "it's all in the family". Klassestørrelse og lærerensprestasjoner hadde ingen betydning. Senere forskninghar modifisert dette resultatet. Blant annet har manfunnet at individuelle egenskaper hos læreren har betydning,problemet er bare at man ikke kjenner karakteristikapå den gode lærer.Bonesrønning snakket også om alternative styrings- og informasjonssystemertil de vi har i Norge nå. Styring ved hjelpav incentiver gjennom f.eks. belønningssystemer og frittskolevalg kan lett gi målforskyvning, og ut fra teorien er deten sammenhengende advarsel mot å bruke slike insentiv.Bonesrønning hadde tro på at løsningen kanskje kan liggei reformer nedstrøms. Ved å bedre insentivene og informasjoneni skolen kan den gjøres mer attraktiv for talenter.Bonesrønning konkluderte sitt foredrag med at økonomerkan bidra med å generere mer kunnskap om kunnskapsproduksjoni skolen. Man kan etablere gode produktmål, oggjennomføre analyser av ikke-eksprimentelle data. I tilleggkan økonomene initiere eksperimenter. Og sist men ikkeminst forsyne styringsdebatten med økonomiargumenter.46 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 47


ÅRETS FORSKERMØTEUnder den andre plenumssesjonen på tirsdagen var det lagtopp til en paneldebatt om nærings- og industripolitikken.I panelet satt Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå, KjellErik Lommerud fra Universitetet i Bergen, Stein Reegård fraLandsorganisasjonen i Norge og Kjell Roland fra ECON. Defire ga hver et forberedt innlegg til innledning av debatten,og innleggene tok det meste av tiden til sesjonen. Men såvar da også salen forbausende fraværende da debatten skullestarte. Muligens skyldes dette at forsamlingen var blitt littslapp etter lunsj.Med fire innlegg overlappet innlederne hverandre noe, mentematisk konsentrerte de seg om spørsmålene: Trenger vien aktiv næringspolitikk? Hvilke verktøy kan vi bruke i politikken?Eierskapspolitikk, nasjonal versus utflagging av virksomhet?Statlig versus privatisering av eierskapet? Forskningspolitikk,hvilke sektorer skal det satses på? Innfasingav oljeinntekter, hvilke hensyn skal man ta til næringsstruktur?Lommerud fikk også inn et lite spark til NTNUom at sammenslåingen og navneendringen fra NTH og AVHvar dårlig markedsføringspolitikk.Tirsdag kveld var det festmiddag i Speilsalen på Britanniahotell, med Kåre Johansen som vert. Etter hovedretten fortaltekveldens hovedtaler Jørn Rattsø fra NTNU historier frakivingen mellom de to økonomimiljøene i Trondheim påhhv gamle NTH og AVH. Og det ble også plass til noen fortellingerfra det politiske liv i trønderlag, med illustrasjonpå trøndernes noe trege lynne, men kvikke replikk.Så sto Tore Nilssen for utdeling av prisen for beste artikkeli Økonomisk forum og Norsk Økonomisk Tidsskrift. Dennegikk i år til en glad og rørt Karine Nyborg. Vi fikk også svaretpå hvilket grafisk trykk som skulle overta som pristrykk,og valget falt på Runi Langums litografi "Bevegelse".Etter maten holdt Halvor Mehlum fra Universitetet i Osloen engasjert og visuell takk for maten tale. Etter noen spredtebetraktninger om at komiteen selv syntes å være noe forbausetover hva vi hadde spist, gitt at en representant frakomiteen mente det skulle serveres reinsdyr og det vitterligvar lam, gikk han over til å snakke om det effektive trønderskespråket som hadde en slik kompakt skriveform. Datrøndernes komparative fortrinn til å bruke kompakte skriveformervar gjennomgått hadde han også sine egne betraktningerpå hvilke "grep" man kan foreta i politikken. MedPål Longva til hjelp visualiserte de blant annet en "dobbelnelson" til høy latter og klapping fra salen.Etter middag og konjakk gikk forsamlingen ut i natten, mensvært mange gikk innom Credo Bar på veien mot hotelleteller hjem. Det var en meget hyggelig aften og svært vellykketfestmiddag.Dag to av forskermøtet startet med at Gunnar Bårdsen fraNorges Bank ga et foredrag om de to nobelprisvinnerneClive Granger og Robert Engle. Spesielt Granger er en godvenn av norske tidsserieøkonometrikere og har blant annetvært i Norges Bank en rekke ganger. Med bilder tatt fra Universityof San Diego i bakgrunnen snakket Bårdsen innledningsvisom bakgrunnen til, og samarbeidet mellom, prisvinnerne.Engle hadde tidlig sett at ikke bare forventning men ogsåvarians må ha mye å si. Han utviklet modellen ARCH (autoregresssiveconditional heteroskedasticity) for å modellerevariansen. Granger's hovedbidrag var på kointegrasjon. Hanutviklet metoder som har blitt mye brukt innen forcastingog andre problemstillinger hvor dynamikken kan bli påvirketav større forstyrrelser. Bårdsen gikk ikke veldig langtinn i tekniske detaljer i de to nobelprisvinnernes bidrag, dahan mente det var litt tidlig på dagen for dette.Over de to dagene forskermøtet varte, ble det også avholdtfire bolker med parallelle sesjoner. De parallelle sesjonenevar inndelt i 11 ulike tema, med alt fra to til fire innlegg påhver sesjon. Inntrykket av sesjonene var at innleggene vargode og kommentarene var vel forberedt. Eneste problemoppsto når det var fire innlegg på sesjonen, da ble tiden somvar oppsatt for knapp.En stor takk går til programkomiteen som besto av Kai Leitemofra Handelshøgskolen BI, Eirik Gaard Kristiansen fraNorges Handelshøgskole, Egil Matsen og Kåre Johansen fraNTNU. Sistnevnte var også leder for den lokale arrangementkomiteen.I tillegg bidro Mona Skjold fra foreningenmed administrativ støtte.Neste års forskermøte vil finne sted på HandelshøgskolenBI i Oslo. Oppfordringen går herved: ∆!Og selvsagt; Vel møtt......................................................Rapport fra Valutaseminaret 2004LEO A. GRÜNFELD OG YLVA SØVIK..........................................Samfunnsøkonomenes forening har helt siden begynnelsen av 70-tallet arrangert det nå velkjentevalutaseminaret på Gausdal høyfjellshotell. Seminaret har gjennom de senere år fått voldsomoppmerksomhet fra pressen ettersom det nærmest har blitt en vane at både finansministerenog sentralbanksjefen (eventuelt deres nestkommanderende) deltar med forberedte innlegg.I år beslagla pressekorpset ikke mindre enn tre benkerader bakerst i lokalet og antalletartikler i dagspressen og notiser hos nyhetsbyråene fra seminaret må ha satt nye rekorder. Mendette betyr ikke at det som ble referert i pressen var særlig revolusjonerende. Faktisk er det slikat dagspressen ofte overhører mange av de interessante poengene i foredragene i sin ivrige søkenetter kortsiktig informasjon til finansmarkedene. Det er av og til imponerende å se hva dagspressenklarer å lese ut av foredragene fra ledelsen i Finansdepartementet og Norges bank. Ofteblir vage og svært usikre hentydninger blåst opp til det ugjenkjennelige.Pressens noe selektive form for dekning av seminaret girgod grunn til å rapportere fra arrangementet på en litt annenmåte. Årets vaultaseminar var satt sammen av hele 14 innlegginndelt i fire temagrupper: Finanspolitikkens rolle ikonjunkturstyringen, finansielle bobler, spenninger i detinternasjonale valutamarkedet og til sist pengepolitikkensrolle i konjunkturstyringen. Det er altså ikke bare valutasom diskuteres på Gausdal høyfjellshotell. Man kunne kanskjeha omdøpt arrangementet til makroseminaret, men vilar den diskusjonen ligge.1. OM FINANSPOLITIKK OG HANDLINGSREGELENPer -Kristian Foss åpnet seminaret med innlegget: Handlingsregeleller konjunkturstyring? Ja takk, begge deler. Fossvalgte særlig å fokusere på pensjonsreformen i lys av handlingsregelen,men kom med svært få nye innspill. Finansministerenvektla at det er et bredt flertall i Stortinget for enkraftig reform, og at det i bunn og grunn ikke finnes noenvei utenom. Budsjettet for 2004 representerer et brudd medhandlingsregelen dersom man tolker regelen strengt, men iVALUTASEMINARETstedet for å argumentere for hvorfor regjeringen ser det somnødvendig gi kraftige stimulanser gjennom ekspansiv finanspolitikki år, valgte Foss heller å mane til forsiktig bruk avfinanspolitikken i årene fremover. Som tilhører fremsto denneinkonsistensen som et tydelig tegn på at handlingsregelen idagens form er alt for lett å skyve foran seg.Kjetil Storesletten ved Økonomisk institutt på Universiteteti Oslo er en av de unge lovende makroøkonomene hertil lands, med et nokså uortodokst syn på finanspolitikkensrolle. Hans fartstid fra økonomimiljøer i USA og Sverige hargjort ham skeptisk til den måten vi driver konjunkturpolitikkved hjelp av diskresjonær finanspolitikk her i landet.Storesletten mener at det er så store problemer knyttet tiltiming, dosering og treffsikkerhet i finanspolitikken, at denkun bør anvendes aktivt i perioder der økonomien bevegerseg inn i kriser, tilsvarende det man så i Sverige på begynnelsenav 90-tallet. Storesletten ordla seg på følgende måte:”Diskresjonær finanspolitikk er en storslegge vi kun skalbruke i helt spesielle situasjoner”. Videre var han opptatt48 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 49


Jarle Bergo på vei inn til seminaret.av de problemer norsk økonomi står overfor i forbindelsemed utgifter til uføretrygdede og langtidsledige. Disse gruppeneutgjør nå over 20% av arbeidsstyrken, og Storeslettenba oss om å legge diskusjonen rundt arbeidsledighetentil side de neste 10 årene, for fullt og helt å fokusere pådette problemet. Han utdypet problemet videre ved å visetil at veksten i helse- og sosialutgiftene nå er større ennveksten i BNP. På slutten lot Storesletten seg friste til åbringe inn argumenter fra faget politisk økonomi, der manbåde teoretisk og empirisk viser at land med presidentstyrelettere klarer å dempe den offentlige utgiftsveksten ennland med parlamentarisme. Det samme gjelder også når visammenligner land med majoritetsvalg versus land medproposjonale valg (som Norge). Derav konkluderte hanmed at vi i Norge må være særlig forsiktige i vårt valg avfinanspolitikk. Denne påstanden reagerte særlig Foss sterktpå, da han hevdet at presidenten kun har noe han skulleha sagt i USA, og i ingen andre land med presidentstyresom det er naturlig å studere. Følgelig ble dette rett og sletten sammenligning mellom utgiftspolitikken i land medparlamentarise og landet USA.Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv mante til skjønn ogsunn fornuft i bruken av oljepengene. Hun vektla at handlingsregelenble laget på bakgrunn av den situasjon man stooverfor for noen år siden. Men økonomien endrer seg fortog uforutsette endringer gjør at strenge handlingsregler erbåde upraktiske og uhensiktsmessige. For å illustrere dettepoenget tok hun utgangspunkt i Nasjonalbudsjettets forventedeutgifts- og inntekstregnskap for året 2003. Hun visteat uventede endringer i skatteinngang, prisendringer, forflyttingav verdier internt i staten, osv. kan bidra til å endreforutsetningene for å handle innenfor regelen. Det er medandre ord ikke regjeringens og politikernes vilje det står på,men heller tilfeldighetene. Videre brukte hun dette someksempel på at beslutningsmyndigheter i mindre grad børlytte til økonomi-ekspertenes råd. For økonomene vil i bunnog grunn lenke fast politikerne med deres regler. Men å overlateforvaltningen av oljeformuen betingelsesløst til en hvilkensom helst regjering i den tro at alle politikere besitter engod porsjon sunn fornuft og godt skjønn, er det nok fortsattmange der ute som er skeptiske til.2. FINANSIELLE BOBLEREinar Lie er økonomisk historiker ved Universitetet i Oslo.Han gav en grundig gjennomgang av de viktigste økonomiskeboblene opp gjennom historien fra den såkalte ”Tulipmania”i Nederland på 1600 tallet og frem til i dag. Fordragetfremsto i første rekke som en avklaring av en rekkemyter og feilaktige årsaksaksforklaringer bak noen av demest omtalte boblene. Lie hevdet for eksempel at man knaptkunne kalle tulipan boblen for en boble ettersom priseneavtok jevnt over en hundreårs-periode etter prisboomen.Professor Thore Johnsen ved NHH gikk gjennom hva manegentlig mener med finansielle bobler, før han gikk løs påRobert Shillers analyser av IT-boblen vi nylig har lagt bakoss. I hans meget omtalte bok ”Irrational Exuberance” viserSchiller at børsverdien på selskapene i mange tilfeller overstegde fundamentale selskapsverdiene med flere hundreprosent. Men Johnsen mener at Schillers resultater i stor grader en funksjon av det han søker etter. På en lettfattelig måteviste Johnsen at Schiller går baklengs tilbake i tid for å forklaredagens fundamentalverdier for selskapene. Dersomman velger andre måter å beregne fundamentalverdiene erdet lett å vise at børsen ikke var så oppblåst som Schillerhevdet. Johnsen mener i så måta at Schillers beregninger eret klassisk eksempel på det man kaller ”crap in, crap out”.Johnsen tok så utgangspunkt i det han mener er dagens utfordringeri forebygging av finansielle bobler. For det første erhan opptatt av verdsettingen av immateriell kapital. Her synderofte selskapene, med det resultat at regnskapene blir gale.For det andre er Johnsen opptatt av begrensningene i såkaltshort-handel i små og nye selskap. Short-handel er det viktigstetalerøret for pessimistene i markedet, ved at de kan giuttrykk for sine prisforventninger på sikt. Dersom slik handelikke tillates, kan markedet fort bli dominert for sterkt avoptimistene, med den følge at en boble fødes.Bjørn Skogstad Aamo gjorde rede for Kredittilsynets arbeidfor å forebygge finansielle bobler. Arbeidet startet i 93/94og de fant fort ut at kun Bank of England opererte med tilsvarendeovervåkning. Den høye volatiliteten på det norskeaksjemarkedet er noe som har tiltrukket seg tilsynetsoppmerksomhet. I en ny utredning finner de at volatilitetenikke skyldes utenlandske aktørers atferd, snarere tvertimot. Skogstad Aamo var ikke spesielt bekymret for denfinansielle situasjonen i dag, men pekte på at boligmarkedetkan bringes inn i boble-lignende tilstander dersom rentenholdes lav over en lang periode. Derimot synes han ikkeat aksjeverdiene er urovekkende høye for tiden.Trygve Young er konsernkredittsjef i DNB-NOR. Hans presentasjonav bankens systemer for kvalitetssikring av kredittervar intet mindre enn imponerende. Det virker somom banken har gjort kvantesprang bare i løpet av noen fåår, i retning av å styre aktivt unna store tap i forbindelsemed finansielle bobler. Young kunne fortelle at banken(DNB) særlig sitter på kompetanse innen shipping, olje ogoppdrett. Men dette har ikke hindret banken i å gå på noenkraftige smeller også innen disse næringene. Bankens utenlandsengasjementeri Huston og Hellas, samt innen fiskeoppdretti Norge har kostet banken mangfoldige milliarder,og de nye kontrollsystemene er utviklet nettopp for å unngåde feil man gjorde i disse tilfellene. Det var befriende å foren gang skyld høre en representant fra næringslivet somturte å reflektere rundt egne feil.Finansminister Per-Kristian Foss og statsekretær Øystein Børmeri ivrig samtale med pressen.3. PENGEPOLITIKKEN OG VALUTAMARKEDETFarooq Akram fra Norges bank hevdet noe overraskendeat man på svært lang sikt (opp mot 70 år) kan forvente enrealdepressiering, og ikke en realappressiering av den norskekronen som de fleste økonomer snakker om i forbindelsemed innfasingen av oljepengene. Årsaken til en slikdepressiering er at andelen av importen som finansieres avoljeinntektene vil bli forsvinnende liten mot slutten av denneperioden, gitt at den økonomiske veksten hjemme og hosvåre handelspartnere blir tilnærmet det den har vært i etterkrigstiden(2% per år). Når petroleums inntektene finansiereren ubetydelig del av vår import vil realvalutakursenvende tilbake til det den var før oljealderen i norsk økonomi.Slik sett er det ingenting som kan kalles et permanentbehov for realappressiering. Videre hevdet Akram at dennorske kronen synes i høy grad å fungere som en nominellstøtdemper i norsk økonomi. Etter et sjokk vil det typisk tahalvannet år før realvalutakursen har reversert halvparten50 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 51


av avviket fra kjøpekraftsparitet. Dette er en raskere tilbakevendingenn man finner i de fleste andre land. Problemetmed å forecaste valutakurser på under ett års sikt har vistseg nærmest uløselig. Akram pekte på at det ligger en storgevinsten i det å utvikle prognoseverktøy som i det minsteslår en random walk modell på under ett års sikt.Knut E. Sunde fra TBL pekte på at "utskifting av underleverandører"var et av de mest vanlige svarene på spørsmåletom hvordan bedriftene ville tilpasse seg til den høye kronekurseni forbindelse med TBLs spørreundersøkelse i 2002.Det faktum at store bedrifter (mer enn 250 ansatte) har redusertsin produksjon med 3%, mens små bedrifter har redusertsin produksjon med hele 16% i 2003, tyder på at dettesvaret ble fulgt opp i handling. Kronekursutviklingen i 2003har dermed bidratt til endrede planer hos bedriftene, lavereinvesteringsvilje i Norge, svekket egenkapital i tillegg tilutskifting av underleverandører og utflagging. Dermed harkronekursutviklingen i 2002 og begynnelsen av 2003 fåttvarige konsekvenser for veksten i norsk industri. Sunde presisertesine konklusjoner med følgende uttalelse: "Hvis noenetter dette foredraget tror at pengepolitikken bare har nominelleeffekter, og ikke realøkonomiske, irreversible effekter,så har jeg holdt et dårlig foredrag."Visesentralbanksjef Jarle Bergo hevdet at fleksibel inflasjonsstyringinnebærer at utviklingen i produksjon og sysselsettingtillegges vekt i tillegg til selve inflasjonen. Det erimidlertid ikke mulig å bruke pengepolitikken til å endreden potensielle aktiviteten i økonomien,- man kan bare brukeden til å glatte svingninger i produksjonen. Generelt tilsiertidsetterslepet i pengepoiltikken at man oppnår en best muligglatting ved å benytte en to-årig tidshorisont. Imidlertid kandet være optimalt med et noe lengre tidsperspektiv ved tilbudssidesjokk,gitt at en slik politikk ikke svekker tilliten tilpengepolitikken. Tilsvarende gjelder dersom det er fare forfinansiell ustabilitet eller vesentlige realøkonomiske ubalanser.Når det er usikkerhet omkring økonomiens virkemåte,såkalt multiplikkativ usikkerhet, kan det være fornuftigå gå mer forsiktig frem enn det som er optimalt imodellene man benytter seg av. Hvis politikken synes å virkeetter forutsetningene kan man så gå lengre i sin virkemiddelbruk.Hvis den ikke fungerer etter forutsetningene børman tilpasse politikken på nytt.Kai Leitemo fra BI påpekte at modellusikkerhet er inflasjonsstyringenachilles-hel. Fordi pengepolitikken har gradviseffekt på økonomien vil prognosene sentralbanken lagervære avgjørende for politikkutformingen. Dersom sentralbankenbenytter en lang tidshorisont vil prognosene kunnebli mer og mer forventningsskjeve. Av den grunn kan pengepolitikkenvirke destabiliserende. I såfall kan det gi økt økonomiskstabilitet å la målet for pengepolitikken begrensestil at pengepolitikken i seg selv ikke skal bidra til ustabiliteti økonomien. Leitemo hevdet videre at gradvis gjennomføringav pengepolitikken kan gi større ustabilitet i valutakursenenn større og momentane endringer. Gradvise ellersmå renteendringer vil virke som et signal om fremtidigerenteendringer i samme retning. Udekket renteparitet tilsierdermed at små renteendringer kan gi store valutakurssvingninger.Jan Andreassen fra Terra Fonds er en av våre mest profilertesjeføkonomer. Han mente at inflasjonsmålet kan bli vanskeligå nå i løpet av de nærmeste årene. Følgelig bør maneksplisitt senke eller fravike målet. Det er flere grunner til åforvente svært lav inflasjon fremover. Vareprisene internasjonaltøker lite. Integrasjonen av Kina i den internasjonaleøkonomien kan gi en periode med deflasjon i OECD-området.Oljeinntektene samt en relativt høy rente sammenliknetmed EURO-området og USA, vil gjøre det vanskelig å fåen ytterligere depressiering av NOK. Til sammen kan dettegjøre det vanskelig å nå 2,5% målet, samt at lønnsvekstenkan komme til å stige samtidig som finanspolitikken kommerunder press. Andreassen påpekte at en slik utviklingikke vil gi en stabilt høyere inflasjon enn i dag, bare ustabiliteti realøkonomien.Årets valutaseminar gav deltakerne mer informasjon ennman strengt talt klarer å absorbere i løpet av noen få dager.Da seminaret går over tre dager, sier det seg selv at gevinstenved på delta i stor grad også knytter seg til alle de uformellediskusjoner og disputter man får delta i under luncher,middager og de sene kveldstimer. Seminaret er eneståendefordi det evner å bringe sammen samfunnsøkonomerfra politikk, forvaltning, næringsliv, presse og akademia. Detfungerer unektelig som et nettverkstiltak, men har kanskjestivnet litt i formen. Valuta som tema er ikke alltid like interessant.Andre makroøkonomiske tema kan ofte ha vel så storappell, som eksempelvis årets forslag til pensjonsreform. Vedå løsne litt på tittel og innhold, og å satse sterkere på noenstore internasjonale navn, kan seminaret fort bli et ”must”for de fleste med interesse for samfunnsøkonomiske tema.•ARTIKKELPRISENVi gratulerer Karine Nyborg med årets artikkelpris!Artikkelprisen ble etablert i 1989 med det formål ”å stimulere yngre forskere til å produsereartikler til Økonomisk Forum og Norsk Økonomisk Tidsskrift”. Det skal legges vekt på bådefaglig innhold og presentasjonsform. Prisen sponses av ’De eldre herrers fond’ og omfatter ensjekk på 10.000 kroner og et grafisk blad.Som mange vil huske, var prisen tidligere ledsaget av etmeget eksklusivt grafisk blad av H.M. Buflod. (Så eksklusivtog spesielt var det at en av komitéens medlemmer engang ved en gaveoverrekkelse i forbindelse med en doktormiddagfastslo: "Det er kanskje ikke så viktig med hva vigir ham. En mann som har en Buflod i sitt eie, tåler detmeste...") Nå er imidlertid situasjonen den at foreningensbeholdning av dette grafiske bladet er uttømt. Til solid erstatningvil årets prisvinner derfor motta et grafisk trykk avkunstneren Runi Langum, kalt ”Bevegelse”. Komitéen har iår, som i fjor, bestått av Eilev S. Jansen fra Norges Bank, JanTore Klovland fra Norges Handelshøyskole og Tore Nilssenfra Universitetet i Oslo. Bak årets pristildeling ligger en vurderingav de siste numrene av begge tidsskrifter i 2002 ogalle numre bortsett fra det siste i 2003.Når det gjelder årets pris, vil komitéen innledningsvis minneom Darwin P. Erlandsen, president i Norges Dusteforbund,som en gang uttalte følgende: "I det indre av Borneo finnesen urskog som er så tett at en fullt utvokst gorilla utstyrtmed jungelkniv ikke kan trenge gjennom den. Slik urskoghar vi ikke i Norge. Til gjengjeld har vi økonomene."I vår kontekst, eller om man vil, sagt i klartekst, hevder altsåDarwin P. at norske økonomer ikke kan gjøre rede for sineforskningsresultater på en forståelig og interessant måte.Det kan kanskje virke som et paradoks at årets prisvinnerKARINE NYBORGgir gode argumenter for å hevde at nettopp dette ofte er tilfellet.Vi vil i det følgende sitere uhemmet fra artikkelvinnerensbidrag.Vi vil fremheve tre punkter som er kritiske når det gjeldernorske økonomers skrivekunst - eller mangelen på sådan.For det første: Korrekt språk er viktig. Godt språk er nødvendigfor en effektiv kommunikasjon med leseren. Dyslektikernemå gjerne få lov til å gjøre vedtak om ”Nei til UF”på sitt landsmøte, men norske økonomer bør i så fall reservereseg - av formelle grunner. Økonomer, uansett hvor trofastede er, bør kjenne forskjellen på ”bytteforhold” og ”bytteforhold”. ”Det er vanskelig å tro at man kan klare å fremstilleet presist resultat i et upresist språk”.For det andre: God forskningsformidling er å fortelle dengode historien. Dette består i å ”finne fram til en ny, originalsammenheng eller synsmåte: en interessant problemstillingeller et spørsmål; forståelse av hvorfor og i hvilkensammenheng spørsmålet er spennende; svaret på spørsmålet,og forståelse av hvorfor og under hvilke betingelser svareter relevant og interessant. Å finne fram til et tall eller enformel er [...] ikke i seg selv forskning; forskning blir detbare når tallet eller formelen er knyttet til en meningsfylthistorie om hvorfor, hvordan, når, og så videre.” Så en godbegynnelse kan være: Det var en gang tre bukker som skulletil seters... For ordens skyld: Dette var bare et eksempel.>52 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004 // 53


For det tredje: Det endelige målet for skrivingen er publisering,om mulig i internasjonale tidsskrifter. På dette punkthar det skjedd en gledelig utvikling i senere år. Tidligerevar forekomsten av arbeidsnotater skrevet for skrivebordsskuffenei ens egen institusjon mer utbredt. Nå er vår oppfatningat norske økonomer generelt er blitt langt mer orientertmot internasjonal publisering. Men det skader ikkeå bli minnet om det hver gang man skriver! American EconomicReview - here I come. Men hvis ikke det går, så i allefall minst NØT.Artikkelen som fikk oss til å tenke over disse tingene, stoi Økonomisk Forum nr 6/2003 og bærer tittelen ”Fra tørtog korrekt - til kreativt, men slurvete? Norske økonomersom fortellere”. Temaet for denne artikkelen er så viktigog artikkelen så godt skrevet, at dette etter vår mening varfjorårets beste bidrag.Prisvinneren er seniorforsker ved Frischsenteret, og hunheter Karine Nyborg. Hun har, som dere vet, vært redaktørfor tidsskriftene våre i to år, og hun har gjort en stor innsatsfor å lede bidragsyterne på rett vei. Slik sett kan åretspris også sees som en hyllest til den innsatsen som en rekkeredaktører gjennom de siste årene har gjort for å kvalitetsikrevåre fagtidsskrifter.Til slutt - en siste advarsel fra årets prisvinner: ”Det krevesen eksplisitt fortalt, generelt interessant historie - ellers blirman rett og slett refusert, uansett hvor korrekt analysen erutført.” Så nå vet dere det. De av dere som virkelig tar lærdomav dette, ligger godt an ved neste års prisutdeling.Eilev S. Jansen, Jan Tore Klovland, Tore Nilssen•ANNONSEFLYTTEPLANER?Vi vet ikke om våre abonnenter flytter mer enn andre, men det virker slik. Hver måned får vitidsskrifter i retur fordi adressaten har flyttet. Spar oss for ekstra porto og deg selv for forsinkelser.Meld flytting per telefon: 22 31 79 90/Telefax 22 31 79 91,e-post: sekretariatet@samfunnsokonomene.no eller skriv til oss.Navn:Ab.nr./medl.nr :Ny adresse:SAMFUNNSØKONOMENES FORENING Postboks 8872 Youngstorget • 0028 OSLO54 // ØKONOMISK FORUM NR. 1 2004


Retur:B-BLADSamfunnsøkonomenes ForeningPB. 8872 Youngstorget0028 OSLO

More magazines by this user
Similar magazines