Insekt-Nytt nr. 2, 1991 - Norsk entomologisk forening

entomologi.no

Insekt-Nytt nr. 2, 1991 - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt nr. 2, 1991Mediemsiblad for Nomk Entomologisk FarmingInsekt-NyttArgang 16, nr. 2,1991Redaksjonen:Ole J. Mnnve (Redaktor)Yngvar Berg0istein BergEspen BergsrnarkLars Ove HansenDevegg Ruud (Fototeknisk ass.)Redaksjonens adresse:Ins ekt-NyttV/ Ole J. LZnnveUniversitetet i Oslo,Biologisk inst., Zool. avd.,Postboks 1050 Blindern,0316 Oslo.Tlf. 02-53 56 84Sats, lay-out, paste-up: RedaksjonenTrykk: Trykk Service AIS, DrammenInsekt-Nytt utkornmer 4 ganger Arlig.ISSN 080&1804Forsidebilde: fangetedderkopp (Misumena vatia).Foto: Lars Ove Hansen.Insekt-Nytt presenterer populaervitenskapcl~gcoversikts- og tema-artikler om insekters (inkl.edderkoppdyr og andre land-leddyr) okologi, systematikk,fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Llkcledestrykkes artslister fra ulike omrider og habihter,ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- ogskadedyrstoff, bibliografier, biografier, historikk."anekdbter", innsamlings- og pr&eringsteknikk.utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi trykker ogsiialle typ& stoff relatert ti1 Norsk ~n~omolo~slForening og dets lokalavdelinger: brsrapportclregnskap, mote- og ekskursjons-rapporter, deballstoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis I( 1foreningens medlemmer. Sprbket er norsk (sven\eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstracV5re artikler refereres i Zoological record.Insekt-Nytt vil prove b finne sin nisje der vi ikhcoverlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norvSer. B. Originale vitenskapelige undersokelser, nyarter for ulike faunaregioner og Norge gbr fortsalti1 fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjerne artiklcsom omhandler "interessante og sjeldne funn'notater om arters habitatvalg og levevis etc., sclom det nodvendigvis ikke I:r "nytt".Annonsepriser:114 sidc kr. 450,-112 sidc b. 675,-111 sidc kr. 1000,-Baksldc (svart/hvilt) kr. 1400,-Baksldc (I'argcr) kr. 2200.-Priscn pi baks~dcn trykt I I'lrc I'i~rgcr inkludcrcrikkc rcprcurbcld. Vcd hcst~ll~np ;IV ilnnonscr i 10numrc cllcr hvcrandrc karl VI ltlhy loi%, rcduksjon.25%, I llrc og 30'8, I X ~)il~lgcnilc numrc.Abonnement: Mcdlcrnmcr av Norsk Entolnoltrgisk Forening Ilr Insckt-Nytt (og I,i~irna tlorv. Srr.B.) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1991 kr.130,- pi. br (kr. 70,- for juniormedlemmer ti1 ogmed bret de fyller 19 &). Henvendelse om medlemsskapsendes sekretaeren: Trond Hofsvang.Postboks 70,1432 As-NLH.


REDAKS JONELTTaper Darwin terreng?or ikke lenge siden ble det offentliggjortF en ny meningsmbling der nordmennssyn pH Darwins laere om det naturligeutvalg ble undersprkt. PA spprrsmtil 1: "TrorDe at det har foregAtt en utvikling i dyreriketgenerelt fra lavere ti1 hpryere former gjennomlange tidsrom?', svarte 55% ja, 9% neiog 36% ingen mening. Videre pH spprrsmH12: "Mener De at mennesket er ledd i densame utvikling og at aper og menneskergjennom lange tidsrom har utviklet seg frafelles starnformer som nA er utdprdd?", svarte50% ja, 19% nei og 31% hadde ingenmening.Poenget er at ja-andelen ph begge dissesporsmHlene viste en klar nedgang fra forrigegang denne undersprkelsen ble gjort(1986), mens "ingen meningV-gruppen haddevokst. Nei-gruppen hadde pH sin side enviss nedgang siden sist. Disse dlingene harvaert utfort med jevne mellomrom siden1969 og tendensen er klar, - ja-andelen hartapt terreng de siste 10 Hr. Folk forkasterikke utviklingslreren, men mange flere er itvil.Hva kommer det sH av at folk har begyntA tvile pH Darwin? Media mH nok fb en delav skylden for det. Den har pH en eller annenmHte klart A skape det inntrykk at utviklingslaerener omdiskutert ogsd blant fagfolk.Dette er imidlertid ikke sant, men beror forhApentligvispH en slags misforstiielse. Blantfagfolk i dag er det ingen uenighet om at enutvikling har funnet sted. Det fagfolkeneikke har kommet ti1 enighet om, er hvorledesselve gangen i arts-dannelsen er. Noenmener den gbr i rykk og napp med langeperioder av stillstand, mens andre mener deter en kontinuerlig prosess.Innenfor domestiseringen av en rekkedyr og planter har vi mange eksempler pbhvordan organismer kan forandres. Det erInnholdRedaksjonelt. Taper Darwin terreng? ........................................................................... s. 1V& nye forrnann - Sigmund Hhgvar - har ordet ........................................................ s. 3Fjellberg, Arne: Transitt Fomebu - En neve jord fra Rolfstangen .......................... s. 5Fjelddalen, Jac.: Gnagskader pi planter - 1 .......................................................................... s. 7Fjelddalen, Jac.: Koloradobille ............................................................................................... s. 9Holt, Gunnar: Narkontakt av fprrste grad ................................................................ s. 11Lund, Tor B.: Carl Fredrik Liihr ti1 minne ............................................................... s. 15Tangen, Per: Rolvsprya - sivilisasjonens siste utpost ............................................... s. 17Oppslagstavla ........................................................................................................... s. 23Bokanmeldelser ....................................................................................................... s. 29


2f.eks. ganske artig A tenke pi at alle de ulikesortene av kil faktisk er Bn art. Tenk ogsi pidet store mangfold av hunderaser hvor detetterhvert har damet seg kryssningsbarierer.Selv om disse eksemplene er menneskeskapt,er det ikke noe i veien for at slike tingogd kan oppsd i naturen. Naturen er ingenstatisk ting, den forandrer seg stadig, men etmenneskeliv er ofte for kort ti1 merke det.Husk at for bare 10 000 Ar siden hadde viistid i Europa.Men hva har si dette i et blad somInsekt-Nytt i gjore?Hos insekter er evolusjonsprosessen lettb iaktta pga. mange insekters saerlige evne ti1rask formering. Dette medfarer at en heldigmutasjon lett vil kunne komrne ti1 uttrykkhvis de okologiske betingelser er ti1 stede.Det klassiske eksemplet pb at Darwinsteori virker kan lett demonstreres hos bjdrkemaeren(Biston betularia) i Storbritania.Denne arten fimes i to distinkte fargevarianter:Bn gri-spraglet som minner om fargenpi en bjorkestamrne, og Bn helt mork (melanistisk)form. Den forste er norrnalt vanligst,og den andre er normalt sjelden. Under denindustrielle revolusjon i Storbritania i fonigekhundre ble bjorkestammene i visse distriktermorke av soten fra kullfyrt industri. Detsom skjedde, var at etter noen L ble denmarke varianten meget vanlig, mens denlyse ble sjelden. De morke var bedre kamuflertpH de morke stammene enn de lyse, noesom medforte at de ble mindre utsatt for predasjon.Det naturlige utvalg favoriserte dermeddisse slik at de oket i antall. Dette fenomenetkalles "industriell melanisme", ogviser tydelig denne artens respons pb milj@t.Den enorme mengde varianter og arterdet finnes hos fluer av slekten Drosophila erimponerende, og er ogsl interessante i etevolusjonaert perspektiv. Disse fluene harnettopp vaert mye studert med tanke pHgenetikk. Siden forsklelsen av genetikk stHrhelt sentralt for A for& evolusjon, har dissestudiene bidratt mye ti1 dette. Derfor vil vianbefale alle tvilere A titte litt pb insekter forH fi litt klarhet i sitt synspunkt.Men nok om det. Skarpe lesere vil no' Idette nummeret legge merke ti1 at "Forni;~~~nen har ordet" er tilbake. Dette er vi i redahsjonen svaert glade for, og vi takker Sigrnt~~~~HHgvar for at han ville stille opp. Vi hip1dette igjen blir en tradisjon.Den originale"Fahre " kassenInsektkasser i lyslakkert svartor med dobbelbfaLrct glasslokk. Priser er inkl. MVA.Sadigskasse 30 x 40 x 6 cm kr. 300,-40 x 50 x 6 cm kr. 360,-Polyetyleninnlegg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,-40 x 50 x 6 cm kr. 42,-TILBUD100 stk. 40 x 50 x 6 cm uhnnleggkr. 30.000,- fritt levert estlmdsoddetSpesialdl eller spesielle ensker - be om pris.NOR FORM A/S3863 L ~DAL, Tlf. 036R6600


VAr nye formann - SigmundHhgvar - har ordetKiaere entomoloevenner!for foreningens oppgaver og ansvar. Hantakkes for vel utfort jobb, for ulike kampermot bynlkratiet, for sin store sans for amatorenesrolle, for sin ekte interesse for norskentomologi, for et aldri sviktende hurngr, ogfor alle de frernmedordene vi andre i styrethar laert i disse PYene!Et typisk trekk ved foreningen i denneperioden har ogsi vaert et okende naturvernengasjement.Med stotte fra Miljoverndepartementetog Direktoratet for naturforvaltninghar vi Slrlig utfprrt registreringer avverneverdige lokaliteter og truete arter ogsamfunn. Vi sitter ni inne med et ornfattendeog verdifullt materiale over konkrete lokalitetersom pb en eller annen mAte borbevares intakte for ettertiden. Eksempler ernaeringsrike dammer for sjeldne @yenstikkereog andre vanninsekter, dike typerstrandenger langs Oslofjorden med en uniksommerfuglfauna, kalkrike oyer i Oslofjorden(med 5-600 registrerte sommerfuglarter),osv. Ingen av disse utredningene harfort ti1 at lokaliteter er blitt vernet. Norge er idag det eneste nordiske landet som ikke harvernet noen lokalitet ut fra hensynet ti1 denvirvellose faunaen. For A rette pH dette harstyret vedtatt i samle dagens kunnskap i enrapport, som skal sendes de sentrale rniljgvernmyndigheter,fylkesmennenes miljovernavdelingerog de berorte kommuner. Deter fullt mulig for kommuner og fylker Ibruke Plan- og bygningsloven ti1 i "gronn-


male" disse omrHdene pH alle arealplaner. Vier altsl ikke avhengig av den omstendeligeprosess som naturvernloven krever for Hredde disse lokalitetene. De mest verdifulleoddene, som har nasjonal eller internasjonalverdi, Mr likevel sikres som naturreservateretter naturvernloven. Foreningen sdkeri hdst om stdtte fra Direktoratet for naturforvaltningfor H fullfdre denne rapporten.Personlig er jeg opptatt av vHrt forvalteransvaroverfor mangfoldet i naturen. Somkjent er over 70% av alle dyrearter insekter,og tar vi mangfoldet pH alvor, er det blantinsektene de stdrste utfordringene ligger. Jegser det som en av foreningens hovedoppgaverH sdrge for at dette mangfoldet blir tattpi alvor, og H f i myndighetene ti1 H spille pilag, slik at vi tar med oss mangfoldet inn ifremtiden.En amen viktig oppgave fremover er Hoppmuntre lokalforeningene og kanskje hjelpedem i deres noe isolerte tilvaerelse. Selvkan de forsdke H bedre miljwt ved H samarbeidei konkrete kartleggingsprosjekter.Det er ofte midler H fH hos kommuner ogfylker, hvis man kan legge fram en god plan.En amen ting som det nye styret dnskerH prioritere, er de garnle, gode NORSKEENTOMOLOGMPITER! Faktisk bor selvfagentomologene sH spredt at man sjeldenser hverandre innenlands, men treffes kanskjenH og da pi en nordisk eller internasjonalkonferanse i utlandet! Jeg sitererfritt Preben Ottesen: "De gode, gamle norskeentomologmdtene betydde svaert mye formeg i min pure, unge utvikling, der man fikkse og treffe ogsH de eldre, etablerte entomologeneog inspireres ti1 at en stadig stdrre delav hjemmehabitatet ble fylt opp av insektkassermed innslag av metallskimrendejuveler og andre fascinerende rariteter". Sitatslutt. Altsl: Johan Andersen har lagt seg istartgropen for H kalle entusiastene sammenigjen. Dere vil hdre fra ham etter hvert. Laoss ta tradisjonen opp igjen! Jeg tror hankanskje lurer pH Kongsvoll. Vi f& se hvahan trekker opp av hatten.Ti1 slutt en hjertelig takk ti1 vHr mangehigcredaktdr i INSEKT-NYTT: Lars Ove Hansen. Han har gjort en ildsjel-jobb, bHde rentredaksjonsmessig, og ved at han har klan Askaffe en god del stdtte via annonser. Hanhar o gl introdusert data-alderen i tidsskriftet,og fikk i Hr endelig komplettert sinredaksjonelle @nskedrdm med en egen "printer".Ni har vi sb i si "eget trykkeri", men vier likevel &bare fordi alt stk og faller pH atdet finnes overskuddsmennesker i systemetsom er villig ti1 H avsette tid ti1 gratis kveldsarbeide.Hjertelig takk ti1 deg, Lars Ove, duhar reddet tidsskriftet gjennom urent farvann.- Personlig synes jeg Insekt-Nytt ernoe av det hyggeligste jeg fAr i postkassa.Og det har jeg hdrt fra flere, ogsH utenlandskeabonnenter! Her har vi funnet framti1 en uhdytidelig og informativ stil, og ettidsskrift som virkelig binder oss alle sammen.Jeg dnsker den nye redaktdren lykketil, - du har en tradisjon H ta vare pH.HilsenSigmund Hdgvar


Tkansitt Fornebu - En nevejord fra RolfstangenArne Fjellbergollemboler (spretthaler) er en liteC piaktet gruppe av jordbunnsdyr iNorge. Det er pHvist ca. 300 arter, og manregner at de gjennom nedbrytning avplantemateriale - i samspill rned sopp ogbakterier - er av stor betydning for jordasmineralsyklus. Mesteparten av landet(bortsett fra Oslofjordomr&det, Bergenstraktene,Hardangervidda og lbms/-Fimmark) er terra incognita nHr det gjeldercollemboler, og mulighetene for Hfinne nye og ukjente arter er store. Nyerenorske undemkelser har vaert rettet motcollembolenes evne ti1 H tHle kulde(Samme & co), deres reaksjoner pH surnedbar (HHgvar), og diverse andre aspekterav-deres akologi og tilpasninger (Lein-aas m.fl.). En bestemmelsestabell ti1norske arter er utgitt av NEF i 1980(Fjellberg).I denne artikkelen pHvises en forbausenderik fauna pH ekstremt tarre kalkbergved Oslofjorden, og ulike tilpasningerfor H overleve Mrkeperioder refereres.Tirsdag 23. april: Langpendleren pi vei frakjerring og unger pi Tjome ti1 jobb i Tromso.Halvannen times venting pl Fornebu forSK 376 tar en fra lovsprett og sol ti1 snykovnord for Saltfjellet. Fra en tidligere "takeoff'var Rolfstangen - i 10 min. gangavstandfra flyplassen - blinka ut som enlovende lokalitet. Nl var tida kommen ti1 Astikke fingeren i jorda. Et par stillitser i berberisenutafor Polarinstituttet ga lofte omsdrlige faunainnslag (hvilke omgivelser foret polarinstitutt! Snospum og ullvier passerbedre). Rolfstangen Apenbarte seg rned rugletekambrosilurberg, tidlige vlrblomster,humlesurr og nyutsprungne dagmammaer.Svart, forvitra skifer pl haykant rned spredtebusker og varmekjzre, torketolerante vekster- flekkvis bortover i bergsprekkene blantcolakorker og sigarettsneiper. Her kunne detnok vaere litt av hvert. Man leter opp en passendeskiferkniv ti1 skjzring av smitorverrned mose, graslok, bergknapp, rnalurt, hjorterot,knollmj@durt. Matpakkeplastposen fArmer utfordrende oppgaver. En kommunalkjeledressmann pi viropprydding fatter mistenksominteresse for foretaket. Proven puttesdiskrkt i jakkelomma, man gjor sinenotater og g& mot utgang 27.Vel frarnme i Tromso fAr de torre jordklumpenetilsatt en skvett vann og stfir i roti1 neste dag. Vhorken var allerede merkbari sor, og litt ekstra vann f5r fart pi jordbunnsfaunaen.Neste dag legges klumpenepi nettingrist i ei vid plasttrakt og varmes fraoven under ei Luxo-lampe. Etter et par timerligger dyra som snerk pi spriten i oppsamlingsglasset.To never skrinn jord fra Rolfstangen ga800 collemboler, et utall smArnidd, et parsommerfugllarver som rota fzlt og dro rnedseg en masse stro gjennom nettingen, noengule Lasius, en tander Dromius notatus, etpar ubestemmelige tingider rned sprikendevinger, flere proturer og poder av typen Iso-,Diplo- og Chilo-, en utbrent fyrstikk, noenneglebiter, litt flass og to isoporkuler.Nitten collembolarter ble funnet. Defleste vanlige og velkjente, men Folsomidesparvulus er tidligere ikke pAvist i Norge, ogde to andre avbildete artene er bare kjent fratorre lokaliteter langs Oslofjorden. SlektenFolsomides er forovrig ganske spesiell. Detfinnes en masse arter i terre strek av verden,


men bare et fHtall er beskrevet (av 23 arterpH Kanaripryene er de fleste nye). Flere avartene (alle?) tiller uttprrking. De gC i anhydrobiose,kroppen tprrker ut, livsprosessene icellene gAr nesten i st4 og de kan "sove" imhedsvis inntil neste regnevzr vekker demti1 live. En preve med knuskterr strpr fra enEuphorbia-busk pA Nrkysten av Tenerife sto15 mnd. i bokhylla mi. Den blei sH tilsattvann, og etter ett degn kom det ut over 1500collemboler fra ca. 114 liter substrat. Det ermed andre ord ikke noe problem H samlecollemboler sjprl om det ser hHplest tprrt ut.Folsomides-artene har liten evne ti1 I"holde" pH vannet. PI tort filtrerpapir i tprrrinneluft skrumper de inn og blir inaktive ilprpet av 5-10 min. Arter av slekten Xenylla(pH Rolfstangen: X. maritima og X. xavieri)har valgt en annen strategi: De har ikke evneti1 anhydrobiose, ti1 gjengjeld har de morfologiskeog fysiologiske egenskaper som nedsetterevapotranspirasjonen. I ei terr petriskAlkan de gH et par ulcer fprr de melderpass. I naturlige habitat vil de i tprrkeperiodertrekke seg tilbake ti1 dyptliggende og fuktigerefugier mens de venter pH bedre tider. Folsomides'entprrker ut der den gC og st&. Enart i Sprr-Frankrike lager seg forresten et litereir av ekskrementer og sandkorn fprr dengC ti1 ro.Forfatterens adresse:Arne FjellbergGonveien 383145 q@meFolsomides parvulus StachFolsomides angularis (Axelson)Isotomodes productus (Axelson)Figur 1. Xerophile collemboler fra Rolfstangen. Del.: Arne Fjellberg.


Gnagskader p& planter - 1Jac. FjelddalenH ville og dyrkede planter er en delP insektarter Hrsak ti1 symptomer pHskade sorn antagelig er lite kjent. PI minevandringer i skog og mark har jeg oftefunnet ukjente symptomer pH skader. Fornoen av dem har det lykkes H finne Hrsakenog jeg skal etterhvert gi noen eksemplerpH dette i Insekt-Nytt. Vi kan jo starterned en marihene.De fleste marihonearter lever bAde som larveog voksen av. smAdyr, szrlig bladlus, menogsA midder og melduggsopp. De er altsA ihoyeste grad nyttedyr. Et ~ ~ ter a24-prik-kket marihone, (Subcoccinella vigintiguattuorpunctata)(Linnaeus, 1758), Col., Coccinellidaesom lever av plantefde (fytofag).Den tilhorer underfamilien Epilachninae(sawen med Cynegetis impunctata, Linnaeus,1769 som ogsA er pAvist i Norge). Hithdrer ogsd slekten Epilachna, hvorav flerearter er skadedyr i subtropiske og tropiskestrok. Den mest kjente er "Mexican BeanBeetle", E. varivestis, en meget viktig skadegiorerpA bonner i Mexico og USA.Forste gang jeg ble oppmerksom pAbladgnag av 24-prikket marihone var pAengsmelle, Silene cucubalus 6/7-73 i Flatdal,Seljord (TEI). BAde larver og biller gnagerpA undersiden av bladene hvor de skrellerav overhud og bladkjott i karakteristiskparallelt liggende striper (fig. 1). I dette tillfellet var det larvegnag, 4 larver ble fdretopp og billene klekket 16/7-73.Arten som ogsi skal kunne levti pipraktstjerne (Melandrium), sApeurt (Saponaria),vindelslirekne (Polygonurn) m.fl. forekornrnervanligst i kystfylkene nord ti1 NSY.PA kulturplanter, naermere bestemt nellik iveksthus, ble det funnet angrep av larver6/7-76 pH Aker gbrd, Sem (VE). PA etmindre areal forekom gnag spredt over heleplanten (fig. 2). Larvene var 4-5 mm, grAhvitemed de karakteristiske 6 rekker avsterkt grenete torner pi ryggen. 7 larver forpuppetseg og billene klekket noen dagersenere.I sydlige land, hvor det opptrer 2-3generasjoner om &et, kan arten dore en goddel skade pA bladverk av georgine, lusern,klover, bete m.fl., og i veksthus kan skadenpA nellik bli meget stor.Allerede statsentomolog W.M. SchoyenFigur 1.24-prikket marihme (Subcoccinella vigintiguattuorpunctuta).Lawegnag pi blad av engsmelle(Silene cucubalus).


var klar over at 24-prikket rnarihgne levdeav planteftkle. I sitt eksemplar av Siebkesbillelcatalog fra 1875 har han skrevet et notatom at arten (under navnet hia globosa)lever av bladkjgtt pil urter.Klausnitzer, B.-H. 1972. Marienkziler. A. ZiemsenVedag. 88 s.Siebke, H. 1875. Enumeratio Znsectorum Norwegicorum,Fasc ZZ, Catabgum Coleopterorum.Trykt hos A.W. Brflgger, Christiania.334 s.Forfatterens adresse:Jac. FjeMdulenStatens plantatemBoks 70,1432 A-NL.HFigur 2.24-prikket marihflne (Subcoccinella vigintiguattuorpunctata).Larver og larvegnag $ blad avnellik i veksthus.


KoloradobilleJac. Fjelddalenoloradobille, Leptinotarsa decemline-K ata (Say, 1824), (Col., Chrysomelidae)er internasjonalt vurdert som en farligskadegjerer pH potet. Den er opprinneligfra Rocky Mountains i USA hvor dennaturlige vertplanten er en setvier, Solanumrostratum. Matet rned potetplanten,S. tuberosum, i 1850 Hrene ferte ti1 eneksplosiv ekning og spredning av billen.Den nHdde Atlanterhavskysten i 1874. Fra1876 kom den flere ganger rned bHter ti1Europa, men ferst i 1922 klarte den H etablereseg i Frankrike (Bordeaux). Etterhvertspredde den seg videre ti1 en rekkeeuropeiske land, hvilket farte ti1 strengeoffentlige restriksjoner pH eksport ogimport av planterI Norge ble koloradobille erklaert sorn farligskadegiorer ved Kgl. Res. i 1933, og i 1937ble det innfprrt forbud mot innfplrsel avlevende planter rned rot, lok, tomat, holler(herunder potet) m.fl. fra visse land. I medholdav "Plantesykdomsloven" av 1964 bledet utarbeidet spesielle forskrifter sorn gjelderimport fra alle land.Koloradobillen er 10 mm lang og lettkjennelig pA sin gule grunnfarge og 5 svartelengdestriper pH hver dekkvinge. Larven er12 mm lang og pukkelformet rned oransjerodti1 vinrod farge. Billen overvintrer ijorda og kommer opp om viren nAr jordtemperaturener ca. 14 "C. Stor fruktbarhet(1 hum kan legge opp ti1 800 egg) og kolossalappetitt, gjor at biller og larver kansnauspise potetAkrene p5 kort tid.Betydningen sorn skadedyr ble, szrligtidligere, tillagt stor vekt. Under siste verdenskrigbeskyldte de krigfprrende parterhverandre for A slippe ut koloradobiller frafly for A bringe forstyrrelser i motstanderensmatforsyninger, men denne biologiske krigforingenhar aldri blitt sikkert bevist.Beskyldningene ble forovrig gjentatt i1949-50 da billen kom ti1 @st-Europa. Denskulle vaere smuglet inn av vestlige agenterti1 Tsjekkoslovakia og sluppet fra amerikanskefly over @st-Tyskland.Den forste koloradobillen i Norge blefunnet i Stavanger i 1948 i en plantesendingrned lok fra Valencia i Spania. I Arene fremoverti1 1%0 ble det funnet 1-2 biller hvertH, funnstedene har vaert Stavanger, Bryne,Oslo, Brevik, Trondheim, Kristiansand, Larvikog Haugesund. Senere ble det funnet billeri 1966 (Oslo), 1969 (Drobak), 1973(Oslo), 1975 (Volda) og 1984 (Galterud iSor-Odd). I alt er det hittil funnet 26 biller(hvorav 21 finnes i Statens planteverns samlinger).Biller ble saerlig funnet ombord iMter rned plantesendinger, men ogd i matvare-og fruktforretninger.Foruten rned plantesendinger kan billenspre seg sorn blindpassasjer rned Mt, bil, jernbaneog fly og sorn luftbhne rned vinden. If.eks. Syd-Sverige, Danmark og England harvindspredning flere ganger fort ti1 storeinvasjoner og direkte angrep i potetiikrenerned overvintring av biller. Billene har hvergang blitt utryddet igjen.De mange spredningsmulighetene gjordeat det i 1950 ble opprettet et beredskapsvernav sprayternidler og sprpryteutstyr sornble lagret ved 24 landbruksskoler i Sprr-Norge. Sarntidig ble det satt i gang en informasjonskampanjeom insektets utseendeetc., b1.a. ved oppslag av fargeplansje ioffentlige bygninger. Den generelle utviklingenvedrorende sproytemidler og -utstyrgjorde at beredskapsordningen ble avviklet i1965.Etter 42 Ars "invasjonsfors@k har kolo-


adobiller end ikke blitt funnet i poteklkreri vHrt land. Selv om utbredelsesoddet iEuropa idag omfatter alle land, unntatt denordiske land, Irland og Storbritannia, ermulighetene for at den kan bli en del av vArfauna fortsatt tilstede. UtbredelsesomrAdetnord i Canada, undersflkelser og erfaringer iDanmark fra 1949 og i Sverige fra 1972viser at den har gode sjanser ti1 leve i densydastlige og sydvestlige del av Norge.Gjennom Arene har publikum sendt innen rekke insektarter som avsenderen mentedtte vaere koloradobille. De vanligste harvaert marihflner, humlebiller (Trichius) ogitselsgravere (Nicrophorus), men ogsi trebukker(Rhagium og Strangalia). "Rekorden"er en vannsalamander!Litteratur:European and Mediterranean Plant Protection Organization.1981. Data Sheets on QuarantineOreanisms. Le~tinotarsa decemlineata Sav. InEGO ~ulcktin'll (I), Set. 4.Fjelddalen, J. og Ramsfjell, T. 1%9. Koloradobille,i: Sykdomrner og skadedyr p& jordbrukn,ekster(2. utg.), Landbruksforlaget, Oslo.Fjelddalen, J. 1983. Internasjonalt samarbeid for ihindre spredning av farlige skadegj~irere piplanter. Ins@kt-Nytt 8 (4): 27-32.Scheyen, T.H. 1952. Coloradobillen rykker fram, i:Gjessing, G. et al. (Red.) "Vi Vet", Fra forskningenog vitenskapens verden 1: 104-110. TidenNorsk Forlag, Oslo.Scheyen, T.H. 1956. Omkring koloradobillen.Fauna 9 (3): 78-84.Figur 1. ForskJellige stader av koloradobille(Leptimtarsus decemlineata) @ Solaluwn sP.Forfatterens adresse:Jac. F 'elddzlenStatens ~Lntevern,Post oks 70,1432 k-NL,HFigur 2. Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata),imago @ potet (Solanum tuberosum). Foto: Jac.FjeIddalen.


Naerkontakt av ferste gradSuksessfullt samarbeid mellom lk8nderlagsgruppa av NorskEntomologisk Forening og Vitenskapsmuseet, Trondheim.Gunnar HoltH rekke og rad sto de. Imponerende iP farger og st~rrelser, metallskinnendeblH, sorte, gmnne, rde, brune. Fryktinngydende.StorslHtte. Vakre!PH nHler sto de - tett og trangt i trekasser,smekre og forseggjorte, grovt sammenslHtteeller rett og slett i omgjortekjellervinduer med bakvegg. Sommerfugler,biller edderkopper, skorpioner,insekter fra Norge og utlandet, tropiskejungler, fremmede himmelstr~k.PH rekke og rad kom de, familiene, medforeldre, besteforeldre og barn pH skulder, piarmen, i sportsvogn og bagvogn, i flokk ogfolge, jevnt og trutt sH Kurslab'en pH Vitenskapsmuseetble stuvende fullpakket pi sisternai - sondagens Farniliedag. Mellom 5-600bare p& sgndagen og nye 200 neste dag.PA naer sto de ogsifor A fA med alt som deengasjerte medlemmene iNorsk Entomologisk Foreninghadde A fortelleom sine kjaereste av allekjaere hobbyer - insekter.- Samling, preparering,stell og oppbevaring.Her traff du HelgeFinnoy, 0ystein Hveding,Stein Are Saether,Oddvar Hansen, MortenSagmo, Tor Bollingmo,Dag Dolmen, Frode 0degArdog Karl Erik Zachariassen.Kaare Aagaardklappet seg henrykt pHmagen med et lurt smilom munnen, og midt oppe i det hele traff duJohn 0. Solem, innpiskeren og adrninistratoren,entusiasten som fikk fagkollegene fraNINA og Rosenborg ti1 A gH man av huse forA gjore den forste introduksjon ti1 sommerensrike insektliv ti1 suksess.Fra taket svingte maurene Maurhild ogMauritz - modellene fra Dronning Maudsbarnehage, som i et helt Ar hadde fulgt livet ien maurtue og skrevet, tegnet og fotografert.Resultatet fikk folk se pH skjermene stiltmidt i rornmet.Melhus barnehages maurfortelling fikkogd folk lese, og glede seg over hvordan etfagomrA.de som "insekt" virkelig appellererog engasjerer hos de smH nAr det formidlesti1 barn pH barns vilkAr.Geir Lystrups sanger om maurlivet derimotdruknet i trengselen og mylderet av


dere.Og interessen dreideseg om alt, fra de smdmindre enn et punktumti1 de lengste pd en stdrrelsemed en bdflate.Og mens humlenebrummet i sitt nettingbur,kjdpte folk av utlagte honningprdverog aktivitetshefterlaget for anledningen.Og postkassen blefull med svar pi dagenskonkurranse.Forventningene svartehelt ti1 erfaringene. Vible snart tomhendt bddepd svarark og salgshkler.~resseomtale og annonse pi3 forhhdbet@ sikkert mye for besdksantallet.I de neste dager kom skolebarn og f$rskol'eeleverfor i se bier, tegne og opplevedet engasjerende museum, som vi faktiskwlmed en viss rett kan kalle oss i fremtiden.Litt dramatikk ble det en dag da bier r$mtefra sin kube og etterhvert ble observert flyvendei utstillingssalen, med birdkterLundemo hakk i hael med stdvsuger ti1 densiste bie var innfanget.At opplevelsene har gjort inntrykkfAr enhver se om de f.eks. tar turen ti1 3.etasje i Kalvskinnet skole, Trondheim,der bier tegnet pP gul kartong pryderkorndorveggene.Forfatterens adresse:Gunnar HoltMuseumslektorUniversitetet i TrondheimVitenshpsmuseet7004 Pondheim


1991K JEMPE TILBUDINSECTA NORVEGIAENr. 2. Torstein Kvamme. 1982.Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata).Nr. 3. Ivar Stokkeland. 1988.A bibliography of Norwegian Caddisfly publications(Insects: Trichoptera) 1879-1985.NR. 4. Erling Hauge. 1989.An annotated check-list of Norwegian Spiders (Araneae).Totalt 3 hefter, kr. 30,-ATALANTA NORVEGICABind 1-4Totalt 19 hefter, kr. 100,-OPHEIMS PUBLIKASJONERFjellets sommerfugler (1968),Catalogue og the Lepidoptera of Norway 1-111,The Lepidoptera of Norway Check-list, part 1,3 og 5.Totalt 7 hefter, kr. 70,-Skriv ned din bestilling pi et postkort og send det til:NEF vIJac. FjelddalenPostboks 701432 As-NLH11Porto kommer i tillegg. Send ingen penger, regning blir vedlagt sendingen.Rabatter: over kr. 200,- 20%, over kr. 400,- 30%.


Carl Fredrik Liihr ti1 minneTor B. LundSiv. ing. Carl Fredrik Liihr d~de 6.mars 1991, vel 90 fir gammel. Medham er en av de mest markante personenei norsk entomologi blitt borte.CF var fodt i Kristiania i 1901. Her komhan i kontakt med Haanshus og fikk tidliginteressen for entomologi, og da saerlig sommerfugler.I lopet av gyrnnas- og studietidenbygde han opp en anseelig sarnling, vesentligav storsommerfugler.Som for de fleste amatorer, eller privatentomologer,som CF foretrakk H si, gikkinteressen i bolgedaler. I de 12 Hrene han tilbraktei Nord-Norge rundt 2. verdenskrig,var det andre ting som opptok ham. Det varforst da Norsk Entomologisk Foreningarrangerte en ekskursjon i Ottadalen i 1953at interessen igjen ble vakt. CF var da disponentfor Ottadal Kommunale Billag som stofor transporten. CF ble med pH ekskursjonen,og igjen var interessen der. Denne iverenholdt seg ti1 det siste.CF jobbet lenge med bare stor-sommerfugler.Etter at han ble pensjonist pH VHgHmotok han ogsl fatt pH micros. Han drevaktiv innsamling fra Lindesnes ti1 Nordkapp.Saerlig 1H Nord-Norge hans hjerte naert, og ien menneskealder hadde han sine turer ti1C.F. Llihr i arbeid. Foto: Otto Frengen, 21. mars 1985.


Junkerdalen, Signaldalen, Gargia og Pasvik.Han bygde opp en ornfattende samlingmeget pent preparerte norske somrnerfugler.Dette materialet ga han ti1 DKNVS, museet iTrondheim, og de siste hene brukte han ti1 Akomplettere museets samling.CF hadde mange interesser. Han var enhabil friidrettsmann og ble i unge dager nordiskmester i billep. Han var engasjert iHeimevernet ti1 etter at han passerte 75 og istudentidrett helt ti1 det siste. Inn i mellomfikk han ogsH tid ti1 i bygge opp en stor frimerkesamling.CF var alltid engasjert, og han var aldriredd for A gjere en innsats selv. Han satt i enihekke sorn styremedlem i NEF. Han engasjerteseg sterkt i naturvernsaker og var enimbitt motstander av Alta-utbyggingen, ogvar en av initiativtakerne ti1 vern av entomologiskebiotoper. Og innsatsen for vern avGrenHsen, Gargia, vil i ettertid kanskje blistbnde sorn vel si viktige sorn hans egetfaunistiske arbeid.CF hadde sterke meninger om det meste.Men bak et ti1 tider buldrende ytre skjultedet seg en person med omtanke for sinemedmennesker og sorn delte alt med sinevenner. En lang og aktiv innsats er slutt. Allevi sorn laerte CF A kjenne sitter igjen med etvell av gode minner. Vi lyser fred over C.F.Liihrs mime.Under har reduksjonen satt opp en fullsten -dig oversikt over C.F. Liihrs vitenskapeligeproduksjon:- 1959. En for Norge ny Geometridae (Lepidoptern).Norsk Ent. Tidssk. 11: 22.- 1960. Archanara sparganii Esp. (Lepidoptera,Noctuidae) ny for Norge. Norsk Ent. Trdsskr. 11:111.- 1%0. Fortegnelse over Macrolepidoptera fangeti Lom herred (On). Norsk Ent. Tidsskr. 11:112-116.- 1961. Actebia fennica Tausch. funnet igjen iNorge (Lep., Noctuidae). Norsk Ent. Tidsskr. 11:269.- 1%2. Tillegg ti1 fortegnelse over Macrolepidopternfanget i Lom herred (On). Norsk Ent. Tidsskr.12: 40.- 1963. Amphipyra lithoxylea F. ny for Norge(Lepidoptera, Noctuidae). Norsk Ent. Tidsskr.12: 126- 127.- 1%5. Nye funn og finnesteder (Lepidoptera).Norsk Ent. Tidsskr. 13: 100.- 1966. Nye finnesteder av Noctuoidea. Norsk Ent.Tidsskr. 13: 424.- 1968. Nye funn av Lepidoptera i Norge. NorskEnt. Tidsskr. 15: 60.- 1970. Nye funn av Lepidoptera i Norge. NorskEnt. Tidsskr. 17: 123 - 124.- 1971. Remarks on Trigonophora meticulosa Land Some Other Lepidoptera in Norway. NorskEnt. Tidsskr. 18: 51.- 1973. Bemerkninger ti1 Catalogue of the Lepidopteraof Norway, Part 111. Norsk Ent. Tidsskr.20: 270.- 1913. Nye finnesteder av Lepidoptera i Norge.Norsk Ent. Tidsskr. 20: 333-334.- 1973. Eupithecia irriguata Hb. (Lep., Geomtridae)ny for Norge. Norsk Ent. Trdsskr. 20:335-336.- 1975. Nye funn av Lepidoptera. Norw. J.Entomol. 22: 164- 165.- 1976. Nye funn av Lepidoptera. Norw. J.Entomol. 23: 205.- 1977. Macrolepidoptera fra en reise i Nord-Norgei august 1977. Atalanta norv. 3: 50-52.- 1980. Fra Societas Europaea Lepidopterologica'skongress. lnsekt-Nytt 5(2): 34-35.- 1981. Anaitis efformata Gn. ny for Norge.Atalanta norv. 3: 173.- 1982. Polia furca colletti Sparre Schneider, enlikes& vakker sorn sjelden norsk noctuide.LRpidoptera 3: 80.- 1982. Polia furca colletti Sp.Schn. (Lepidoptera,fam. Noctuidae). Insekt-Nytt 7(3): 16- 17.- 1986. Debatt: Kontinuerlig fangst med giftoperertelysfeller. (Brev frn C.F. Liihr). Insekt-Nyttll(1): 18.- 1986. Plebejus idas L. ab. juncta Tutt. Insekt-Nytt ll(3): 12.- 1986. Gynandromorph Colias hecla Lef. ssp.sulitelma Aur.? ll(4): 5.


Rolvsoya - sivilisasjonens sisteutpost?Per Tangenolvsoya er ei 0y i Vest-Finnmark, be-R liggende pi ca. 70" nord. 0ya befinnerseg i Misoy kommune, som er Nordkappkommunes vestligste nabo.Klimaet er fuktig og voldsomt, her uteskifter det fra t0rt og vindstille ti1 sn0 ogorkan pi fi minutter.0ya er preget av to Arstider, vinter og host.Gjennomsnittstemperaturen kryper ikke over0 "C for midten av mai mined, og hele denkorte"sommerenW kan ofte by pi svzrt hostpregedeopplevelser, slik som snostorm ijuli! Vegetasjonen bzrer preg av hoyfjellsnatur,her gAr kjente fjellplanter som reinrose,fjellsmelle og rodsildre helt ned i fjzresteinene.Artsutvalget er begrenset, vi har en kraftigdorninans av lave urter. Det finnes enkelteforekomster av fjellbjork, men de er begrensetti1 lune viker, og sterkt utsatt for nedbeitingav hare i vinterhalviret. Det er ogsibegrensede innslag av einer, rogn og osp.Her Ute var det vi bestemte oss for A forsakeog kartlegge artsutvalget av Lepidopterasommeren -90. Sammen med elevene i5-7 klasse (6 stk.) har vi ni i et Ar jobbetintenst pi fritiden med fangst og innsamling.Alt vi hadde av tidligere registreringerfra virt omride (EIS 186) var dagsommerfuglenLycaenu phlaeas, funnet av SparreSchneider i Snefjord den 27-VII-1897.Lista som folger inneholder opplysningerom hvilke arter vi har fumet dlangt, ogFigur 1. Gunnames, Rolvseya. Foto: Per Tangen.


om hvilken utbredelse arten har pA Rolvsdya.Under hver art er det opplyst hvor ogn& arten ble funnet for forste gang, og hvemsorn fant somrnerfuglen eller larven (forkortetmed initialer i parentes).Jeg vil forovrig nevne at dette med nyeregistreringer har vzrt en positiv opplevelsefor barna her Ute. De har fdlt det slik at dehar tatt del i noe viktig, noe de fordvrig oglhar gjort, og de har skaffet seg nye kunnskaperom sitt nzrmiljd. De har gBtt ti1 oppgavenmed stor iver, og dette har smittetover pA andre impliserte. Det er ikke ofteman opplever at selv bestemdre "snekrer"seg sommerfuglhov for B stdtte opp ombarnas interesser !Flgende personer har komrnet med pBregistreringene av nyfunn:(FSO) = Freddy Susegg Olsen(TST) = Torill Stubberud Tangen(DP) = Daniel Pedersen(m = PerTangenPieris napi ssp. bicolorata og ssp. adalwinda. P.napi er funnet spredt over hele 0ya. Arten har sinhovedtyngde I Stopparfjorden og pi5 Gunnames. Deter flest av underarten bicobmta.-Gunnames 27-V-91 (FT).Cynthia cardui. Funnet en gang pl Gunnarnes. Etex. ble ogs& observert pfi Fruholmen fyr den 27-VIII-91.-Gunnames 5-IX-90 (IT).Aglais urticae. Utbredt over hele 0ya. Det er nestdyr ved bebyggelse. Ingen m0rke ex. (ssp. polaris)sett 1990-1991.Gunnames 21-VIII-90 (FT).Boloria napaea. Funnet i antall falgende steder:Gunnarnes, Sendre Valfjord og Stopparfjorden.Stopparfjord 19-VI-91 (FT).


Eiebia pandrose. Rolvs0yas mest utbredte dagsommerfugl.Finnes over det meste av 0ya.andre Valfjord 7-VI-91 (FT).Lycaena phlaeas ssp. polaris. Arten finnes mangesteder pi 0ya. Den flyr i to generasjoner, ferstegenerasjon fra medio juni og andre generasjon framedio august.-Gunnames 14-VIII-90 (FT).Polyommatus icarus. To hanner ble fanget ute vedhurtigGtkaia sommeren 91. 0vrig status p& 0yaforeltipig ukjent.-Gunnames 15-VII-91 (FT).Pyrgus andromedae. Denne Hesperiden er funnet imengder pi to avgrensede omdder, Sdndre Valfjordog i Stopparfjord-omddet. Begge disse omriidene erkalkrike, med mye reinrose (Dryas octopetala). Herflyr arten nede ved stranden, og ser ut ti1 5 holde segrundt omddene med reinrose.&indre Valfjord 3-VI-91 (DP)ZygaenidaeZygaena exulans. Dette er en av ~yas vanligstesommerfugler. Den finnes praktisk talt overalt. Larvenesees i store mengder i mai mhed.-Gunnames 18-VI-91 (PT).GeometridaeXanthorhoe munitata. Arten er funnet pi Gunnamesog i Stopparfjorden. Den finnes sikkert mange andresteder pi eya. Imago flyr om kvelden og om natten,helst pi skyggefulle steder hvor solen ikke skinner.-Gunnames 14-VII-91 (PT).Xanthoroe spadicearia. Arten er kun funnet p&Gunnames. Flyr som foreghnde art.-Gunnames 18-VI-91 (PT).Xanthorhoe ferrugata. Kun funnet pi Gunnames.-Gunnames 14-VII-91 (PT).Xanthorhoe montanata. Arten er funnet i Stopparfjordenog pfi Gunnames. Den finnes nok spredt pide fleste steder med litt bjerkevegetasjon.Stopparfjord 13-VII-91.Xanthorhoe fluctwta. Arten er funnet mange stederpi 0ya, bl. annet i Stopparfjorden, pi Gunnames, iNordhavna og i Tufjord. Den flyr W e dag og nattlangs havstrand.-Nordhavna 8-VI-91 (PT).Xanthorhoe annotinuta. Et ex. fanget i Stopparfjorden.0vrig status ukjent.Stopparfjord 19-VI-91 (FSO).Enthephria caesiata. Arten er vanlig over det mesteav 0ya.-Gunnames 3 1-VII-90 (FT).Eulithis populata. Denne arten er ogsi vanlig overstore deler av 0ya. Bide denne og foregiende artflyr i skumringen og natten. Man rekker her oppe ita begge artene pA lys ultimo august.-Gunnames 3 1-VII-90 (FT).Chloroclysta citrata. Arten er funnet fprlgende steder:Gunnames, Gisvika og Stopparfjorden. Kantaes pi% lys.-Gunnames 16-VIII-90 (PT).Hydriomenafurcata. Mange ex. ble tatt p& lys ultimoaugust pA Gunnames.-Gunnames 21-VIII-91 (PT).Rheumaptera subhastata. Arten er kun funnet inoen f& ex. $ Gunnames. Fanget flyvende om kvelden.-Gunnames 30-VI-91 (TST).Epirrita autumnuta. Arten taes p& lys om nattenultimo august/primo september. Mange vakre merkeformer. Kun funnet pi Gunnames.-Gunnames 4-IX-90 (PT).Perizoma blandiata. Flyr tallrikt flere steder pi ~ya,bl. annet pi Gunnames og i Stopparfjorden. Artenflyr om kvelden.-Gunnames 30-VI-91 (PT).Perizoma albulata. Arten er meget vanlig mangesteder. Flyr om ettermiddagen og om kvelden.


Funnsteder: Gunnarnes, Dyvika, Rolvs@yhavn, ver langs veien $ Gunnarnes mediolultimo septem-Stopparfjorden og Tufjord. ber 91.-Gunnames 30-VI-91 (FT).-Gunnames 18-IX-91 (DP larve).Eupithecia satyrata. Arten flyr om kvelden, funneti noen ex. p& Gunnarnes.- Gunnarnes 18-VI-91 (FT).Pygmaena fusca. Tre ex. ble tatt i Stopparfjordenprimo juli.Stopparfjord VII-91 (DP).Parietaria vitaria. Arten flyr tallrikt om kvelden $Gunnames, sikkert ogsH andre steder $@ya.-Gunnames 17-VI-91 (FT).Glacies coracina. Denne mseren flyr over detmeste av @ya, spesielt pH t@rre, steinete omddersom er servendt. Arten er sol-elskende, og flyr kun isolskinn.-Gunnames 18-VI-91 (DP).ArctiidaePhragmatobiafuliginosa. Det ble funnet mange lar-NoctuidaeSympistis heliophila. Et ex. tilfeldig ,tatt i Stopparfjorden,men arten er sikkert utbredt $ @ya.Stopparfjord 13-VII-91 (FT).Sympistis zetterstedti. Arten er kun fumet nede vedstmnda i Stopparfjorden, og fitallig. Finnes kanskjeflere steder, da den er lett H overse.Stopparfjord 15-VI-91 (FT).Mniotype adusta. Arten ble funnet som lawe i sanda$ Stopparfjorden. De ble klekt primo juni etter 5 haforpuppet seg i sand. Senere ble imago ogsl funnet$ Gunnarnes.Stopparfjord 1-V-91 (PT larver).Anarta cordigera. Arten flyr flere steder pi @ya,blant annet i Stopparfjorden, S@ndre Valfjord og piGunnames. Arten er solelskende, og flyr om dagen.-Gunnames 3-VI-91 (IT).


Anarta melanopa. Den vanligste av de sm&, dagflyvendenoctuider pi Rolvwjya. Finnes nesten overalt.-Gunnames 3-VI-91 (PT).Hada nana. H. nana flyr tallrikt langs stranda paGunnames.-Gunnames 17-VI-91 (PT).Cerapteryx graminis. Funnet i antall pi% Gunnames.Arten taes pi% lys.-Gunnames 15VIII-91 (IT).PyralidaeUdea decrepitalis. Arten er bare funnet pa Gunnarnes.Den flyr om kvelden, helst pi% steder med skyg-gee-Gunnames 17-VI-91 (IT).TortricidaeEana osseana. Funnet mange steder pi $ya, i stortantall.-Gunnames 31-VII-90 (PT).Epinotia cruciana. Arten flyr mange steder pi $ya,men ofte meget lokalt. Gjeme litt h$yt oppe i nordvendtefjellsider.-Gunnames 1 1-VIII-90 (FT).Epinotia rnercuriana. Flyr ofte sammen med fore$endeart, og begge flyr om ettemiddagen i solskinn.-Gunnames 11-VIII-90 (PT).Aethes smeathmanniana. Funnet i et ex. pi Gunnarnesom kvelden.-Gunnames 14VII-91.TineidaeMonopis laevigella. Flyr tallrikt p& Gunnames.-Gunnames 3 1-VII-90 (PT).OecOphoridaeAgonopterir heracliana. Arten flyr bide hast og v&Figur 4. Registreringens deltagere under ivrige studier. Fra venstre: Ann Kristin Andreassen, Kent Paulsen,Raymond Pedersen, Freddy Susegg Olsen og Daniel Pedersen. Foto: Per Tangen.


~ --$ Gunnames. Det erflest individer 2 se om vlren, Nordbakke, R. Vin@r@bk?i. Alta I=rerh0gskole.Palm, E. 1986. Nordeuropus pyralider. Daninarksetter over-vintring. Vi har ogsl et ex. fra Tufjord.dyreliv bind 3. Fauna bger.-Gunnames 2-IX-90 (PT).Skou. P. 1984. Nordens dlere. Danmarks dvrelivbind 2. Fauna bger & Apollo bger.Skou, P. 1991. Nordens ugler. Danmarks dyrelivSupplerende opplysninger ti1 artslista bind 5. Apollo bger, Stenstrup.Rolvs0ya finner vi i Finnmark vest: Mls~y kommune.EIS-systemet deler 0ya i to, hvorav det mestebefinner seg i rute 186. Den vestligste delen h0rerhjemme i mte 180.Fcilgende funn er nye for Finnmark:-Xanthorhoe ferrugata (Ifelge Skou 1984)4hloroclysta citrata (Ifelge Skou 1984)-Mniotype adusta (Ifolge Skou 1984)-Agonopterix heracliana (Ifdge L. Aarvik, As)Ny art for Finnmark vest (FV):Udea decrepitalis (If0lge Palm1986).De resterende funn er alle (unntatt L. phlaeus) nyefor EIS 186. Funn gjort i Tufjord borer hjemme iEIS 180, de resterende stedsnavn (Gunnarnes,Nordhavna, Scindre Valfjord, Stopparfjord, Rolvs-~yhavn og Dyvika) kfinner seg i EIS 186.Vi sitter ogsl inne med en del arter av micros somennil ikke er artsbestemt, blde fra Oya og andredeler av Finnmark. Vi har ogsl noe materiale piandre insektgrupper. Vi hlper l kunne komme tilbakepl et senere tidspunkt med disse, da vi eravhengig av hjelp ti1 artsbestemmelse.Forfatterens adresse:Per Tangen9676 GunnarnesTlf. 084-25447Vi vil rette en takk ti1 f8lgende:Leif Aarvik - As, for artsbestemmelse pl deler avmaterialet. 0istein Berg - Asker, for informasjonom tidligere funn i omriidet og opplysninger om hvavi burde lete etter. Thor Jan Olsen - Sarpsborg, forinspirasjon ti1 videreutvikling av hobbyen. Befolkningenpl Rolvs~ya, foreldre og andre som harst0ttet opp.Litteratur (relevant og sitert):Henriksen, H.J. & I. Kreutzer. 1982. Skandinavienrdagsommerfugle i naturen. Skandinavisk bogforlag,Odense.Mamma, n l geiper hun igjen!


PROGRAM NEFOA HOSTEN 1991Onsdag 13. november: Apen kveld / Sommerens fangst. Som tradisjonelt tarvi med innsarnlet materiale, diverse utstyr, litteratur oa., samt utveksler erfaringer,teknikker, lokaliteter osv. Alle kan bidra, korte lysbildeframvisninger fraturer oa. er ogd meget velkomment.Onsdag 4. desember: Arsm~te 1991. Preben Ottesen: Insektliv og natur iAfghanistan. Hovedfodlet med turen var gresshoppestudier, men det ble ogsbsarnlet endel sommerfugler og andre insekter underveis pH den 700 km langespaserturen fra Pakistan over de ville Hindukush-fjellene og inn ti1 Keshim iAfghanistan.Alle motene starter kl. 19.00 i rom 3508 i Biologibygget (= Kristine BonneviesHus), Universitetet i Oslo, Blindern. Kontaktperson Preben Ottesen, GustavVigelandsvei 32,0274 Oslo.HOSTPROGRAM NEFIDRAMMENMandag 4. november, Almesyken. Som sikkert endel har sett og lest om imedia i det siste, er almeskogen her pH (dstlandet nH sterkt truet. Blant annet erall almeskog i vCt naermiljo, som Drammen og Lier, i ferd med A forsvinne.Dette skyldes en sopp sorn spres fra almetre ti1 almetre ved hjelp av billen almesplintborrer.Lars Ove, som nH jobber som forsker ved Norsk Institutt for Skogforskning,vil fortelle siste nytt om hvor langt spredningen har kommet her i landet,og generelt om forskning pH dette interessante fenomenet.Fremmote: i studioet ti1 Devegg Ruud i Bragerhagen 20, kl. 1900.Fredag 6. desember: Julem~te. Denne gang arrangeres festen hjemme hos v&kasserer Per Tallaksrud pb Solbergmoen ved Drammen. Arrangementet vil inneholdede tradisjonelle ting, med b1.a. utlodning. Pris matldrikke ca. kr. 100.Sted: hos Per Tallaksrud, BergHsvn. 21, Solbergelva, kl. 1900. Phelding innen1. desember ti1 Per eller Devegg.Kontaktpersoner: Devegg Ruud (03-830215), Per Tallaksrud (0343702%)OBS! For mrmere opplysninger om kontaktpersonerfor lokallagene, se tredje omlagsside.


AUKS JON 1992Siste auksjon ble en braksuksess for foreningen og innbrakte over 10 000,-netto i vir slunkne foreningskasse. Dette gav mersmak, derfor har vi i tankeneen ny auksjon i 1992. Men vi vet ikke om tiden er inne for en ny auksjonallerede. NA var det endel titler som ikke ble solgt sist. Disse liggerselvfdlgelig over ti1 neste auksjon. Utover det fir vi se hvor mye som blirpheldt og 1 se om det blir nok ti1 H holde en ny auksjon utp5 nygret.Sist hadde vi endel smHproblemer angbnde arrangementet, b1.a. at auksjonenble delt, og kollisjon med et lokallagsmdte. Videre oppsto det noenmindre tekniske problemer som auksjonarius ikke helt var klar over. Nestegang hHper vi det g k bedre. Innen da vil ogsH Claus og Torstein ha utarbeidetreglement for vlr forenings auksjoner.Forrige gang tok vi bare et salar pH 10%. Vi har fHtt flere henvendelser derdet piipekes at dette er alt for lite. PA kunstaksjoner opereres det ofte medsalaer pH opptil30%. Vi har derfor valgt H forhdye dette ti1 15%. Men deter fullt mulig H donere bdker ti1 foreningen slik et flertall gjorde nH sist.Hele summen tilfaller da foreningen.Det er ogsA fullt mulig H melde pH andre ting enn bdker. Innsarnlings- ogprepareringsutstyr f.eks. vil sikkert vaere av interesse. Bdkene mA ikkevaere n0dt ti1 ti handle om insekter heller, amen biologisk relatert litteraturvil sikkert ogsH falle i smak.Titler kan pHmeldes ti1 Insekt-Nytt redaksjonen skriftelig. Men vi tar da etforbehold i og med det at vi vil se hvor stor pHgang vi fHr. Vi vil sH gjdreen vurdering pH om det har kommet inn nok litteratur ti1 A avholde noenauksjon pi. Deretter vil alle som har meldt pH titler bli underettet. Huskforresten pA A si ifra om det du melder pH ti1 auksjonen er en ren donasjoneller om bare salaeret tilfaller foreningen. Vi kan sette en foreldpig tidsfristfor piimelding ti1 15. desember.Lars Ove Hansen


Kan noen hjelpe meg?Siden jeg er en nybegynner innenfor hobby-entomologien, har jegikke blitt kjent rned den latinske terminologien ennd. Lurer derfor pdom noen kunne tipse meg om en bok der det er en oversikt overnorske svermere. Da jeg ikke kan oppgi noe latinsk navn pdgruppen, fhjeg si: "store hhete moll som flyr om natten" (temrne-Dersom det ogsd finnes en slags fremmedordbok over dissetypiske og vanskelige "insekt-ordene", er jeg veldig glad hvis jegkan bli informert om det ogsl.Problemus latinusGuro H. Grimstadhnerjordet 2b1370 AskerMed "norske svermere" mener du nok nattfly (Noctuidae), Mdlere(Geometridae), Tussm0rkesvermere (Sphingidae) og de ulike familierav spinnere. Dessverre er det &lig rned litteratur pd norsk om"norske svermere" eller natt-sommerfugler, som vi bruker d kalleJeg var innom en tilfeldig valgt bokhandel her om dagen fori se meg om. Utvalget av entomologisk litteratur var heller skralt.Det eneste jeg fant som berorte ernnet var en bok som het "Insekter"av Ragnhild Sundby og en engelsk bok, "Field guide to Butterfliesand Moths of Britain and Europe" av Dr. Helgard Reichholf-Riehm. Den f0rste tok for seg norske insektordner helt ned pifarnilienivd hos mange grupper. Her var alle de store farnilier avnattsommerfugler omtalt rned bdde norske og vitenskapelige navn.Den andre boken var en feltbok rned fargefotografier av en rekkearter tatt "live". Det typiske rned en s&nn bok er at den har rned allede store fine artene, de det enten er noe spesielt med, eller som ersvaert ioyenfallende og vanlige. De som er mer grd og uanselige,men ofte svaert vanlige blir dArlig omtalt. Denne type boker er greies h rned en gang, men holder ikke i lengden.


Det man derfor mH ty ti1 er utenlandsk litteratur. Heldigvis er detskrevet meget bra baker @ dette i Danmark og England, og faunaeni disse landene er ikke d forskjellig fra vAr.En bok som sterkt er A anbefale er: "Moths of the BritishIsles" av B. Skinner. Denne boken omfatter alle de dkalte nattaktive"macros"-farniliene (macros = de somrnerfuglgrupper som er relativtstore av storrelse), med meget bra fargefigurer av alle arter somfinnes pH De Britiske (byer. Mesteparten av de norske artene vil manogsH kunne finne i denne boken.Hilsen Ole J. Unnve


lage gode plansjer. 30 Ar tidligere hadde joSvenska Fjarilar kommet ut, med megetvakre plansjer trykt i Atte farge.Jeg fikk etterhvert en viss oversikt overnorske nattfly, men litteraturen var helt klartet stort hinder. God oversikt fikk jeg ikke fgrjeg kom i kontakt med andre samlere somLeif Aarvik. Mye nytte hadde jeg ogsH av deSkou, Peder. Nordens ugler. 1991. Dan- finske nattflybgkene Mikkola & Jalas: "Suomarksdyreliv, Bind 5. Apollo Books, Sten- men Perhoset. Yokkoset 1-2". Ti1 tross forstrup, 567 sider. Hsndbog over de i Dan- sprAket, som jeg ikke skjgnte noe som helstmark, Norge, Sverige, Finland og Island av, var det likevel en rekke gode strek- ogforekommende arter af Herminiidae og genitalitegninger her som var ti1 storNoctuidae (Lepidoptera). Innbundet. Pris hjelp. Noctuidae var ingen enkel gruppe forDKK. 600,- + porto fra Apollo B~ger, en nybegynner den gang. Med Peder SkousKirkeby Sand 19, DK-5771 Stenstrup, nye bok har man nH samlet alt pH en hHnd.Danmark.Igjen foreligger det ei ny bokfra Peder Skous produktivePEDER SKOUhHnd. Denne gangen har hankastet seg over ei gruppe som Nordens Uglerdet virkelig trengtes en opprydningi. Man skulle tro nattflyenevar gjennomarbeidet for lengeHdndbog over de i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Islandsida, men nei, mye har skjeddde seineste Am. Foruten en rekkenye nattflyfunn, ogsl her iNorge, sH har det samtidigskjedd flere nomenklatoriskeendringer. Revolusjonerendevar b1.a. metoden rned vesicautbllsningsom kom for fA Hrsiden.Da jeg selv gikk igang rnednattfly for vel 15 Hr siden, vardet ikke mange tilgjengeligebestemmelsesverk pH gruppen.Gullanders "Nordens Nattflyn"var nesten ny og kunne kjopes ibokhandelen. Skat Hoffmeyers"Danske Ugler" fra 1962 varogsP H fH fatt i, men kun i etnytt opptrykk der plansjenehadde blitt srerdeles grumsete.Bcgge hadde dHrlige plansjer#tt med dagens eyne. Vel, manforekommende arter af Hermin~idae og Noctuidae(Lepidoptera)DANMARKS DYRELIV Bind 5APOLLO BOOKShadde jo ogsi da ekspertise ti1 ASTENSTRUP 1991


Terskelen for innpass i denne spennendegruppen har nH utvilsomt blitt betrakteligsenket fra den gang jeg satte igang for 15 Arsiden.Med sine 567 sider og sitt forholdsvishindterlige format (ca. 17 x 24,5 cm), erdette et meget kraftig redskap sorn like gjernekan brukes i felt sorn pH skrivebordet.Boka starter rned syv sider innledning,noe sorn kanskje er i snaueste laget for et SAomfattende verk. Forfatteren kunne godtspandere pH seg litt mer generelt om dennegruppens biologi i en slik milepel. Men nHbor det legges ti1 at mer biologi folger underhver art. Systematikken folger stort settSchnack et al. (1985), men rned enkelte endringersorn er publisert senere. Inkludert herer b1.a. flere artsoppspaltninger. Denne systernatikkenHpner rned Herminiidae, sorn ndser ut ti1 H fH beholde sin familiestatus.Noctuidae er representert rned 16 underfarnilier.Forst stk Rivulinae. Hype~nae ogCatocalinae kommer henholdsvis som nr. 3og 4. Av andre interessante underfamilierfinner vi Plusiinae sorn nr. 9, Acronictinaesorn nr. 10, mens det hele avsluttes rnedNoctuinae og Heliothinae. Dette er ogsHrekkefolgen i Schnack et al. (1985).Artsdelen utgjor hoveddelen av boka (s.28476). Her behandles hver enkelt art forseg. I snitt ser det ut ti1 A vaere 6n art pr. side.SprAket virker enkelt og greit, og stort sett itelegrafstil. Under hver art finnes avsnittene:Kjendetegn, Udbredelse, Levested, Flyvetidog Biologi. Under Kjendetegn angis vingespennog litt om variasjoner innen arten.Dessuten diskuteres naerstlende arter oghvordan disse kan skilles fra hverandre. Herhenvises det ogsH ti1 egne svart-hvittfotografier og genitalietegninger sorn detogsH forekommer endel av i teksten. Forenkelte arter sorn lett kan foweksles, er dettatt rned gode svart-hvitt fotos og strekanvisningerti1 karakterer pd dyrene sorn kanbenyttes ti1 H skille dem fra hverandre (f.eks.Lygephila, Plusia, Hydraecia etc.). Dissefotografiene er meget gode og szrdeles illustrerende.Endel genitalietegninger er ogslHver art er forsynt med et kart med regionsinndelingerder ogsg Island er tatt med. Dessverre flytergrensene litt mye i hverandre enkelte steder, slik atdeter vanskelig & skille regionene.tatt med. Disse er ogl stort sett gode, selvom forfatteren har benyttet flere forskjelligekilder. For noen arter er ogsi aedagi rnedutbliste vesicae avtegnet. Dette mystiskenye sorn har blitt introdusert de senesteGene og sorn man virkelig skal holde tungarett i munnen for H klare. For noen fH slekter(f.eks. Autograph, Euxoa, Noctua) er det ennodvendighet for i det hele tatt d kunnebeste-dem ned ti1 art.Under Udbredelse gis det forst en genere11verdensutbredelse, deretter tas hvert avlandene: Danmark, Norge, Sverige, Finlandog Island for seg. Nytt her er at ogsH Islander tatt med, noe sorn md sies H vaere megetpositivt. Det overrasket meg egentlig hvormange arter sorn var funnet der.For vanlige arter kan angivelsen avutbredelsen vaere ganske generell, men forsjeldne arter rned fH funn er i enkelte tilfellerhvert funn angitt. Det sorn er litt synd rnedutbredelses-angivelsene for norske forhold,er at det dukker opp arter fra Norge sornikke tidligere er publiserte (f.eks. Cerastisleucographa). Dette skal selvfolgelig ikke


forfatteren lastes for, men derimot de personersorn k etter C sitter pH funnene sineuten at de fHr publisert dem. I et verk sorndette bqir man fA rned slike funn for at bokaskal bli mest mulig objektivt, selv om detikke er meningen at de skal fungere sompubliseringssentral for late samlere. Upublisertefunn er egentlig ikke-finn!Levested og Flyvetid er kort angitt, mensunder Biologi angis b1.a. larvenes naeringsplanter.Hver art er og& forsynt rned et kartrned angitte fylkesregioner. For Norges vedkommenderned de sikalte Strand-regioner.Funnene er gitt ved en prikk i regionen.Dessverre er det vanskelig i skille grensenemellom noen av regionene fra hverandre.Dette gjelder isaer Oslo-omridet og kyststripaover ti1 Vestlandet og deler av Danmark.Enkelte steder sorn pH Sorlandet, flytergrensene helt i hverandre. Det er derforti1 min store forskrekkelse at jeg slC oppbak i boka og ikke finner noen utbredelsestabelletter Strand-regionene. Dette har jovaert obligatorisk i de tidligere bindene avDanrnarks Dyreliv. Et klart minus ved boka!For endel arter er ogsi larva avbildet isvart-hvitt. Selv om noen av disse bildeneikke helt holder mH1, er storparten av demmeget gode og kan langt pH vei brukes ti1artsbestemrnelse. Faktisk er enkelte av disselarvebildene en nytelse for @yet (f.eks. fig.287). Enkelte habitat-bilder er ogd tatt med,og dukker opp rned jevne mellomrom. Noenav disse bildene er meget bra og meget illustrerende,mens enkelte rett og slett er intetsigende,og noen av disse kunne like gjernevaert utelatt (f.eks. fig. 13).De 37 fargeplansjene er meget vakre.Oppsettet er meget praktisk rned henvisningerpi venstresidene og plansjer pH hoyresidene.Sidehenvisninger ti1 teksten er ogsHgitt pH venstresidene. Alle artene er avbildetd vidt jeg kan bedomme, og de fleste flereganger. Stort sett har de forskjellige artenekommet godt fram og man kan rned letthetbestemme de fleste ned ti1 art ut fra fargeplansjene.Dessverre er ikke alle plansjenelike gode. SmH lyse arter ser ut ti1 H komrnedHrlig fram, og enkelte av disse kan virkegrumsete. Enkelte storre arter kan ogsi virkelitt grurnsete. Kanskje har denne lille forringelseni billedkvalitet oppstAtt under reproarbeidet,selv om jeg er mer tilbqiylig ti1 H troat Csaken ligger i avfotograferingen. Kanskjekunne dette vaert unngitt ved H bruke etstorre filmformat, eller ved bruk av en amentype belysning? Men her er det vel ogsiokonomiske hensyn rned i bildet. Plansjeneher er iallfall mye bedre enn i milerboka ti1Peder Skou (Danmarks dyreliv Bind 3). Dervar enkelte av plansjene saerdeles dklige.Likevel synes jeg plansjene (bortsett fra eiside) i Skinners "Colour identification guideto moths of the British Isles", er et lite hakkbedre.Boka ender opp rned ei referanselistesom egentlig mA sies H vaere litt i snauestelaget for et sA stort arbeid som denne bokarepresenterer. Referanselista er uavhengig avteksten, noe sorn er en saerdeles stor svakhet.Med dette menes at forfatteren ikke benytterreferanser inne i teksten. Dette var ogsHtilfellet i milerboka, mens Eivind Palm isine to bind i serien (Danmarks Dyreliv, 3og 4) benytter smA numre i teksten slik atman finner frarn ti1 referansene sorn eventueltbenyttes. Svakheten i bokene ti1 PederSkou ligger i at f.eks. "pistander" i tekstenikke kan forfolges av leseren ved at man kanfinne fram via referanselista. Her vet manikke om det er forfatterens egen pistand,eller om han har hentet den fra et annetarbeid. Likevel kan jeg ti1 en viss gradskjonne forfatterens politikk ved H utelatereferansene. Boka blir ikke sH lettlest rnedreferanser, dessuten er nok referansene avmindre interesse for storparten av leserne.Ti1 tross for at det er enkelte smi ting 4utsette pH boka, si mH man si at dette er etsolid og godt stykke arbeid. Boka er ennodvendighet for enhver sorn onsker A jobbemer seriost rned nattfly. Prisen er heller ikkehirreisende. Den kan virke hoy ved forsteoyekast, men ei droy krone pr. side kan ikkesies H vaere mye. Inkludert her er ogsd 37vakre fargeplansjer, og en vakker innbinding


(dessverre ikke av det bedre slaget). Ingenoverpris for dette praktverket som vil stAsom en milepel i mange L framover.Lars Ove Hansen1NSEKTBQ)KERSkriv etter v&r gratiskatalog med flere hundreinsektb@ker,gjerne med angivelse av hvilkeinsektgrupper du isaerinteresserer deg for.Apollo BooksKirkeby Sand 19DK-5771 StenstrupDANMARK- Jeg begynte ogsi med sommerfugler!


He ttledning for bidragsytere:M~lnuskri~ter mi vaere feilfrie, men enkelte overstrykningerog rettelser godkjennes sifremt de ertydcligc. Bide maskin- og hbdskrevne artikler godtas.Rcdaksjonen benytter databehandling i detrcdaksjonelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter111 A sende inn manuskripter pi disketter, Macintosh-eller IBM-kompatible, hvis dette er mulig.Scnd i alle tilfeller med en utskrift av artikkelen.Insekt-Nytts popula3~1ten~kapelige hovedartik-Icr struktureres som folger: 1) Overskrifr; 2) Forfat -teren(e)s navn; 3) Artikkelen, gjerne innledet med enkort tekst som fanger leserens oppmerksomhet ogsom trykkes med halvfete typer. Splitt hovedtekstenopp med mellomtitler. Bruk populaere mellomtitler,f.cks. "Fra malurt ti1 tusenfryd" istedenfor "Naeringsplanter";4) Evt. takk ti1 medhjelpere; 5) Litteratur -liste; 6) Forfatteren(e)s adresse(r); 7) Billedteksterog 8) Evt. tabeller.Alle disse punktene kan folge rett etter hverandrei manus. Latinske navn understrekes. Sendbare ett eksemplar av manus. Bruk forovrig tidligerenummer av Insekt-Nytt som eksempel.Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 ilegge ved fotografier og tegninger. Insekt-Nytt settesopp i A4-format. Tegninger, figurer og tabeller b rderfor innleveres ferdige ti1 i klistres inn i bladet,tilpasset 8.9 cm bredde for Bn spalte, eller 18,4 cmover to spalter. Dette vil spare redaksjonen for bidetid og penger, men vi kan forminske dersom det erumulig i levere de Gnskede formater. Fotografierinnleveres uavhengig av spaltebreddene, men sendikke svartlhvit fotos som er vesentlig mindre ennden planlagte storrelse i bladet. Farge-dias kan innleveres,men svartlhvitt bilder gir best kvalitet. Storetabeller bor innleveres ferdige ti1 trykk (altsi somillustrasjoner).Kon-ektur. Forfattere av storre artikler vil fi tilsendtet eksemplar for retting av trykkfeil. Det misendes tilbake ti1 redaksjonen senest et par dageretter at man mottar det. Store endringer i manuskriptetgodtas ikke. Korrektur av smi artikler ognotiser foretas av redaksionen.Forfattere av storre artikler vil fi tilsendt 5 eksemplarerav bladet.Norsk Entomologisk ForeningPostboks 70,1432 As-NLH.Postglro: 0806 5440920, Gustav Vigelands vel32,0274 Oslo 2Styret:Formann: S~gmund Higvar, Postboks 14, 1432 As-NLH (W948451).Nestformann: Johan Andersen, Un~v. I Tromso, Postboks 3085 Guleng, 9001 Troms0.Sekretcer: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 As-NLH (09-949423).Kasserer: Preben Ottesen, Gustav V~gelands vei 32,0274 Oslo 2.Styremedlemmer: Fred M~dtgaard, Parallellen 19 A, 1430 As (09-942357); Arne Fjellberg, Gonve~en38,3145 Tj0me (033-91724); Lars Ove Hansen, Sparavollen 23,3021 Drammen (02-600034).Ditributer: (Salg av trykksaker fra NEF). Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH.Kontaktpersoner for de forskjellige insektgru per:Teger: Sigmund Hi var, Postboks 14, 1432 1s-NLH (09-948451). Bladlus: Christian Stenseth,Postboks 70, 1432 fs-NLH (09-949441). Sommerfigler: Lars Ove Hanwn, Sparavollen 23, 3021Drammen (02-600034). Tovinger: Tore R. N~elsen, Sandvedhagen 8, 4300 Sandnes (04667767).Biller: Torsteln Kvamme, NISK, Postboks 61, 1432 As-NLH (09-94%B). hevinger: Fred M~dtgaard,Parallellen 19A, 1430 As (09-942357). Andre grupperlgenerelle sp@rsmdl: Trond Hofsvang, Postboks70, 1432 As-NLH (m949423).Lokalforeninger i NEF:Tiom@ entomologiske klubb, vlArne Nilssen, Troms0 museum, 9000 Troms0.NEFITr@ndelagsgruppa, v/Oddvar Hanssen, NINA, 7004 Trondhe~m.h'ntomologisk klubb 1 Bergen, v1L1ta Greve Jensen, Zool. Museum, Univers~tetet I Bergen, MusBplass 3,5027 Bergen-Universitet../wen entomologklubb, v/Ommund Bakkevold, Asperholmen 1,4300 Sandnes.larvtk Insekf Klubb, v/Bjornar Borgersen, Gonv 61 B, 3260 lbstre HalsenIlrcrtnmenslagetlNEF: v/Devegg Ruud, Tom~neborgv 52,3011 Drammen.N~ot~r(lrrl Insektregistrering v/Bj0rn A. Sagvolden, Postboks 30,3626 Rollag.NI 1. crvd. Otlo & Akershus, vlPreben Ottesen, Gustav Vigelands vel32,0274 Oslo.(?sr/oll rttrotnolog~ske forentng, v/Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 Sarpsborg.Aq~/t,rl(rgrf. v/Arne Flor, G. Knudsens vel36.4815 Saltr0d.


ZOOM 2000Nytt stereomikroskop med zoom fra 7x ti1 30x cller 10.5~ fil45x, med innebygget halogenlampe for pilys og gjcnnomlyshver for seg eller samtidig.Midt i blinken for deg!Og prisen? Meget gunstig - dette har du pengcr ti]!For flere opplysninger, kontakt@ WILD LElTZ AS0stre Aker vel206 F Boks 48 - Vc~lvct 0518 0 \10 5Tif 02/25 22 70 Telefax 02/16 32 33,

More magazines by this user
Similar magazines