Sakskart - Lier kommune

Lier kommunePolitisk sekretariatINNKALLING TIL MØTE IPlanutvalgetTirsdag 17.02.2009 Kl 18:00 på GlitraInformasjonsmøte om kulturminneregistreringen 2008 kl. 15.00 - 16.30på Haugestad.Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.Gruppemøter fra kl 17:00.Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – ellerservicetorg@lier.kommune.noVaramedlemmer møter etter nærmere avtale.For rådmannen møter: kommunalsjef Einar HeitmannFør møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE:Saksnr19/2009 Godkjenning av protokoll20/2009 Meldinger4/2009Orientering om Fylkesmannen i Buskerud sitt vedtak i klagesak. Gnr. 14 bnr. 149,Villaveien (Parken). Dispensasjon fra gjeldende planformål og tillatelse til oppføring avnodebu5/2009 Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av delegering.21/2009 Sluttbehandling av reguleringsplan for rundkjøring på Lahell22/2009 Sluttbehandling av bebyggelsesplan for Meierikvartalet - BFK5 og del av BFK623/2009Førstegangsbehandling av reguleringsplan for Drammensveien 269 - Del av N5 -Lierskogen24/2009 122/1, Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for skjeggerud gård25/200926/200927/2009Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendringfraskogshusvære til fritidsbolig samt oppføring av tilbygg til og ombygging aveksisterende tømmerkoje på Eiksetra gnr. 49 bnr. 6.Tiltakshaver: Harald RenskaugSøknad om dispensasjon for overskridelse av tillatt utnytting i reguleringsplanenfor oppføring av uthus og tilbygg til eksisterende bolig. Gnr. 148 bnr. 6 og 38,Hallingstadveien 8. Tiltakshaver: Eirik HolmSøknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Nøste for overskridelse avtillatt BYA. Ulovlig oppført garasje. Gnr. 15 bnr. 325 Skarpsnoveien 7,Hjemmelshaver: Jorun og Patrick Joseph Mc Gloin28/2009 34/118 Hasselbakken tomt 13. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanensfastsatte gesimshøyde og møneretning29/2009Klage på Planutvalgets vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ogadministrativt vedtak om tillatelse til tiltak. Pumpehus og kunstsnøanlegg. Gnr.68 bnr. 12 m.fl., Eiksetra (Garsjø). Klager: Arne Tveten30/2009 Klag på avslag på søknad om nedsatt behandlingsgebyr. Gnr. 152 bnr. 85,Ovenstadlia 46. Fasadeendring. Klagere: Janne og Jan Petter Wiger31/2009Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ogtillatelse til bl.a. oppfylling på landbrukseiendom. Gnr. 161 bnr. 1, Bråtaveien 1(Sagvollen). Klager: Bjarne Høvik

20/2009 Meldinger

Fylkesmanneni BuskerudVår dato: 08.01.2009Vår referanse: 2008/6821Arkivnr.: 423.1Deres referanse:Saksbehandler:Rune FredriksenLier kommunePostboks 2053401 LierInnvalgstelefon: 32266667Lier kommune - gbnr 14/149 - klage på dispensasjonsvedtak om oppforingav Nodebu - klager Ester T ØstvoldVEDTAKKlagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester kommunes vedtak av 6. mai 2008.Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredjeledd.Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 8. oktober 2008.Sakens bakgrunnSaken gjelder oppføring av nodebu (bod med teknisk utstyr og installasjoner) på eiendommengbnr 14/127. Eiendommen er på 243 m2 og er en del av et sammenhengende friområde på ca1340 m2. Bygget er på 7,5 m2 og har en mønehøyde på ca 3 meter. Det er oppført av LierFibernett AS og ble opprinnelig oppført uten at det var omsøkt. Etter merknader fra klager bledet derfor søkt om etterfølgende godkjenning Dette ble innvilget i administrativt vedtak av24. august 2007. Vedtaket ble påklaget av Østvold og opphevet av kommunen ettersom detikke var søkt om dispensasjon fra planformålet.Lier kommune innvilget søknaden om etterfølgende dispensasjon i vedtak av 6. mai 2008. ivedtaket er det lagt stor vekt på at en slik nodebu er nødvendig for utbyggingen av fibernett iområdet slik at tiltaket har stor samfunnsmessig interesse. Den omsøkte plasseringen ble ogsåansett for å være den beste mulige.Vedtaket er påklaget av Ester Østvold i brev av 25. juni 2008. I klagen anføres i hovedsak:• At nodebua er plassert inntil en granhekk og nederst i en akebakke.• At bygget er ulovlig oppført i et meget brukt friområde.Telefon sentralbord: 32 26 66 00fax: 32 89 32 36E-post: Postmottak©fmbu.noPostadresse: Postboks 1604, 3007 DrammenInternett: www.fmbu.noBesøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111

Side 2 av 4• At det er fare for at akende barn vil kollidere med bua.• At bua er estetisk skjemmende.Klagen ble 23. september 2008 behandlet av planutvalget som ikke fant grunnlag for å endresitt tidligere vedtak.Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven § 15, jf.Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementets rundskriv av 01.07.86.Fylkesmannens merknaderOppføring av bygning er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 93 første leddbokstav a.PlanstatusEiendommen ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nøste, vedtatt avkommunestyre 21. juni 1994, er regulert til friområde. Det følger av punkt 10.1 ibestemmelsene til planen at planutvalget kan tillate bygninger i friområdene som har ennaturlig tilknytning til friområdene. Ettersom det omsøkte tiltaket ikke har noen slik naturligtilknytning er tiltaket avhengig av at det gis dispensasjon.DispensasjonsvurderingenMed hjemmel i plan- og bygningsloven § 7 kan kommunen, når "særlige grunner" foreligger,gjøre unntak fra reglene i plan- og bygningsloven eller fastlagt arealbruk i en reguleringsplan.Ved behandlingen av dispensasjonsspørsmålet skal det tas stilling til om lovens krav til"særlige grunner" er oppfylt, og vurderes om det skal gis dispensasjon etter en konkret,skjønnsmessig vurdering av de faktiske forhold i saken. Når plan- og bygningsloven § 7krever at det skal foreligge særlige grunner, betyr det at det ikke skal være kurant å fådispensasjon.I forarbeidene til plan- og bygningsloven er det gitt uttrykk for at vurderingstemaet primærtskal knytte seg til areal- og ressursdisponeringshensyn. Forhold knyttet til søkerens persontillegges vanligvis ikke avgjørende vekt. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreliggespesifiserte, klare grunner av en slik karakter og med en slik tyngde at de kan slå igjennomovenfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner somligger innenfor rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen.Klager har i sine merknader anført at bygget er ulovlig oppført. Dette er imidlertid utenbetydning for saken ettersom søknaden gjelder etterfølgende tillatelse. Saken skal da vurderessom om tiltaket ikke er oppført. Av samme grunn skal det heller ikke legges vekt påeventuelle kostnader ved å flytte bua til et annet sted.Lier Fibernett har påpekt at den omsøkte plasseringen er valgt ut fra at det er godt tilgjengeligåret rundt og at det er det alternativet som er minst skjemmende for naboene i området. Det erogså vist til at plasseringen er i samsvar med uttalt ønske fra Lier kommune som grunneier.

Side 4 av 4

Lier kommuneMELDINGSaksmappe nr:2009/26Saksbehandler:Solveig HennumEriksen5/2009 Planutvalget 17.02.2009Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn avdelegering.SØKNAD OM DELING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 63, 69 OG 93:Gnr. 70, bnr. 9, Aas (Sønderhellene)Hjemmelshaver: Brit EngebakkenSøknad om deling av eiendom.Gnr. 70, bnr. 39, Torstad XI (Sønderhellene)Hjemmelshaver: Brit EngebakkenSøknad om deling av eiendom.GodkjentGodkjentSØKNAD OM UTSLIPP ETTER FORURENSNINGSLOVEN:Gnr. 124, bnr. 83, Joseph Kellersvei 20Hjemmelshaver: Aker Solutions – TranbySøknad om utslippstillatelse – Påslipp fra oljeutskillere ogfettutskiller til komm.avløp.Gnr. 158, bnr. 8, Drammensveien 301Tiltakshaver: Thomas WaalSøknad om utslippstillatelse – Bruksendring hytte til bolig.GodkjentGodkjentSØKNAD OM RAMMETILLATELSE/BYGGETILLATELSE I HHT. PLAN- OGBYGNINGSLOVENS § 7, 93 OG 95 A OG B:Gnr. 24, bnr. 54, St. Hallvardsvei 8Tiltakshaver: St. Hallvardsvei 8 ASTiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Lager/kontor.(Disp. fra reguleringsplanen.)Godkjent

Gnr. 36, bnr. 3, Øvre Lianvei 24Tiltakshaver: Hans Arne OddeTiltakets art: Nyanlegg – Nye stikkledninger for vann/avløp.Bygn.type: Bolig.Gnr. 50, bnr. 40, Hegsbroveien 24Tiltakshaver: Zita MatbarTiltakets art: Riving – hele bygg. Bygn.type: Gatekjøkken.Gnr. 50, bnr. 179, Nedre Frognerlia 6Tiltakshaver: Kortnes Hyttegrend ASTiltakets art: Nyanlegg – Ny stikkledning for vann/overvann/spillvann.Bygn.type: Bolig.Gnr. 76, bnr. 2, Vestsideveien 256Tiltakshaver: Hanne K. DahlTiltakets art: Fasadeendring og tilbygg. Bygn.type: Våningshus.Gnr. 98, bnr. 42, Gjellebekk 10Tiltakshaver: Inpac ASTiltakets art: Flytting av branncellebegrens. Vegg.Bygn.type: Industri- og lagerbygg.Gnr. 98, bnr. 10, Brastadveien 38Tiltakshaver: Mari-Ann FlåtenTiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Bod.(Disp. fra kommuneplanen.)Gnr. 114, bnr. 14, 38, Røykenveien 30Tiltakshaver: Bjørn OlsenTiltakets art: Tilbygg (oppføres som plasthall).Bygn.type: Industri- og lagerbygg.Gnr. 157, bnr. 1, SkysshaganTiltakshaver: Skysshagan – FellesledningTiltakets art: Nyanlegg – Legging av felles vann- og spillv.ledning.Bygn.type: Boliger.Gnr. 158, bnr. 8, Drammensveien 301Tiltakshaver: Thomas WaalTiltakets art: Bygg.tekniske innstallasj. – Minirenseanlegg.Bygn.type: Bolig.GodkjentGodkjentGodkjentGodkjentGodkjentGodkjentGodkjentGodkjentGodkjentMELDING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 70, 81, 84 OG 85 A OG B:Gnr. 18, bnr. 3, Lille Frydenlund 7 dTiltakshaver: Ingvar FossliArb.art: Nybygg. Bygn.art: Bod.Godkjent

Gnr. 55, bnr. 78, Helgerudkroken 34Tiltakshaver: Morten MuldbakkenArb.art: Fasadeendring – innsetting garasjeport.Bygn.art: Bolig.Gnr. 124, bnr. 39, Hallingstadveien 4Tiltakshaver: Tom PedersenArb.art: Overbygget terrasse + innsett. av vindu.Bygn.art: Bolig m/hybel-/sokkelleil.GodkjentGodkjent

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/1349Arkiv:L12Saksbehandler:Gunhild LøkenDragsundTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato21/2009 Planutvalget 17.02.2009Kommunestyret 03.03.2009Sluttbehandling av reguleringsplan for rundkjøring på LahellRådmannens forslag til vedtak:Reguleringsplan for Rundkjøring på Lahell, som vist på plankart datert 06.11.08 og revidert06.11.2009 og med bestemmelser datert 30.01.2009 godkjennes i henhold til plan- ogbygningslovens § 27-2.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:For å bedre trafikksituasjonen i krysset mellom Røykenveien og Grimsrudveien fremmesforslag om rundkjøring. Planen vil omfatte dyrket mark på deler av eiendom 116/3 Beboerne inærmiljøet mener prosjektet skulle vært mer omfattende og løst flere utfordringer.Vedlegg:1. Forslag til reguleringsplan Ny rundkjøring på Lahell (06.11.2008, rev 29.01.2009)2. Utfyllende bestemmelser til reguleringsplan for Ny rundkjøring på Lahell(30.01.2009)3. Planbeskrivelse (29.01.2009)4. Sammendrag av innkomne merknader5. Referat fra møtet med Vegvesenet 29.01.2009Gjeldene regulerings- og bebyggelsesplaner ligger på hjemmesiden til kommunen. Du finner disse ved å åpnekarttjenesten (menyvalget Kart), søke opp eiendom eller område og krysse av for plandata. Her er det vist omrissav reguleringsplaner og bebyggelsesplaner samt arealbruksformål i kommuneplanen (kommuneplanbestemmelseneligger under menyvalget Politikk og organisasjon). Ved å klikke innenfor omrisset av en plan vildu få opp linker til plantegninger, bestemmelser m.v.Utredning:

1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSEBakgrunnFor å kunne fortsette utbyggingen av Engersand havn utover de første 100 boligene, utløserplanens rekkefølgebestemmelser at rundkjøring i krysset mellom Rv 23 (Røykenveien) og Fv3 (Grimsrudveien) er etablert, samt at krysset mellom Rv 23 og Gullaugkleiva er utbedret.Rambøll har på oppdrag av Ticon eiendom utarbeidet reguleringsplan for rundkjøring påLahell.BeskrivelseErfaringer fra de senere årene har vist at trafikkveksten på Oslofjordforbindelsen er større ennantatt i vegvesenet sine estimat. Dette fører til stadig større press på eksisterende veisystem,med de plagene dette fører med seg for nærmiljøet. Ulykkestall viser at myke trafikkanter erutsatt på strekningen.Forslagstiller påpeker at prosjektet positivt vil bidra til:• Utbedre eksisterende veg - og gangvegforbindelse.• Bedre trafikkflyten fra Grimsrudveien til Rv 23.• Senke farten ved ulykkespunkter via en rundkjøring.2. MERKNADER OG KOMMENTARERMerknader og kommentarerForslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i perioden 4.desember til 12.januar.I vedlegg tre gis det en oppsummering av de innkomne merknadene til planen. Derfremkommer punkter som imøtekommes i det bearbeidete forslaget til reguleringsplan. Defleste av kommentarene som imøtekommes kommenteres ikke i saksframlegget.Tore Myrstad (116/49) og Bjørn og Alfhild Lesjø (116/59) etterspør avklaringer rundt nyavkjørsel til eiendom 116/49.Representanter av eieren av landbrukseiendommen hvor jordvernet må vike fortrafikkformålet ser ikke sammenhengen mellom Engersandutbyggingen og den foreslåtterundkjøringen. De mener verdien på gården forringes og at muligheten for en drivverdig åkerblir ødelagt. De påstår at jordsmonnet lenge vil være ødelagt av anleggsperioden. Med dettemå erstatningen bli høyere enn beskrevet i planen.Lahelldammen vel har vist stort engasjement i denne saken. Innspill til saken går på følgende:• Ønsker at Mørkveien kobles inn i rundkjøringa.• Ønsker g/s-vei på venstre side retning Spikkestad.• Planutvalget må se på alternative finansieringsmuligheter for undergang. Frykter forbarns liv.• Fotgjengerovergang med lyskryss er nest best løsning. Må være på plass førrundkjøring.• At busslommen flyttes fra østsiden til vestsiden i krysset med Grimsrudveien eruakseptabelt, da barna må krysse Grimsrudveien. Elever på barnetrinnet bør ikketrenge krysse vei for å komme seg til skolen. Ellers kreves at bussene kjøres innomLahelldammen.• Overgangen av Grimsrudveien er lagt for nært rundkjøringen. Veldig uoversiktlig,barn overses.

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR: sist rev.: 30.01.2009NY RUNDKJØRING PÅ LAHELL§ 1 FORMÅLFormålet med planen er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten i krysset mellom fv.3,Grimsrudveien, og rv.23 på Lahell med en rundkjøring.§ 2 AVGRENSNINGDisse reguleringsbestemmelsene gjelder for det område som er vist med reguleringsgrense påplantegningen datert 06.11.2008.§ 3 FORMÅLOmrådet reguleres til:Byggeområder (Pbl § 25, 1. ledd nr. 1)- Boliger med tilhørende anleggLandbruksområder (Pbl § 25, 1. ledd nr 2)- Område for jord- og skogbrukOffentlig trafikkområde (Pbl § 25, 1. ledd nr.3)- Kjøreveg- Annen veggrunn- Gang-/sykkelvegSpesialområder (Pbl § 25, 1. ledd nr 6)- Privat vegKombinerte formål (Pbl § 25, 2. ledd)- Midlertidig trafikkområde§ 4 FELLESBESTEMMELSERDersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatiskfredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt ilov om kulturminner § 8. 2.ledd.Det skal ikke gjøres inngrep eller anleggsarbeid som vil forringe salamandernes levekår i dammenpå eiendom gnr 116, bnr 19.§ 5 PRIVAT VEG (PVEG1)PVEG1 er privat veg for gnr 116 bnr 3.§ 6 KOMBINERTE FORMÅL, MIDLERTIDIG TRAFIKKOMRÅDEOmråde for midlertidig trafikkområde kan nyttes i anleggsperioden for veganlegget. Nåranleggsperioden er gjennomført skal området tilbakeføres til opprinnelig stand i henholdtil reguleringsformålet.§ 7 REKKEFØLGEBESTEMMELSERFør det gis tillatelse til tiltak skal det utføres en nærmere kontroll av stabiliteten.Stabilitetsberegningene må baseres på nye geotekniske parametere fra grunnundersøkelser i eller iumiddelbar nærhet til kryssområdet.

Rambøll Norge ASPlanbeskrivelseLier kommuneReguleringsplan for nyrundkjøring på Lahell(Rev. 1)2009-01-29

Ny rundkjøring LahellOppdragsnr.: 2070535Oppdragsgiver: Ticon Eiendom ASOppdragsgivers repr.: Christian Falck - PedersenOppdragsleder Rambøll: Knut Iver SkøienMedarbeidere: Svein–Ove Pettersen, Mariann Widerberg, Svein Arve Kirknes, Ann KristinRøsetRev. 1Dato 2009-01-29Utarb. MWGKontroll AKRGodkjent KISAntall sider:Rapport 22VedleggRambøll Norge ASTorgeir Vraas plass 4Pb 2394 StrømsøN-3003 DRAMMENwww.ramboll.no

ForordTicon Eiendom AS har i forbindelse med utviklingen av Engersand fått krav om å forbedretrafikksituasjonen i Lahellområdet ved blant annet å bygge en ny rundkjøring på rv.23.Det eksisterende vegsystemet er i dag tungt trafikkbelastet. Dette medfører problemerfor beboerne langs vegen med tanke på fremkommelighet, sikkerhet og miljøulemper.Prosjektet vil bidra positivt til blant annet:Ł Utbedre eksisterende veg - og gangvegforbindelse.Ł Sikre myke trafikanters framkommelighet.Ł Bedre trafikkflyten fra Grimsrudveien til rv.23.Ł Senke farten ved ulykkespunkter via en rundkjøring.Arealet innenfor planområdet vil i hovedsak bli regulert til offentlig trafikkområde. Detlegges opp til å gjennomføre planen så raskt som mulig.Ticon Eiendom AS som tiltakshaver, har engasjert Rambøll Norge AS til å utarbeide:Ł ReguleringsplanŁ DetaljprosjektFølgende personell fra Rambøll har deltatt i prosjektetKnut Iver SkøienProsjektlederSvein–Ove Pettersen ProsjektmedarbeiderSvein Arve Kirknes ProsjektmedarbeiderMariann Widerberg ProsjektmedarbeiderAnn Kristin RøsetProsjektmedarbeiderDet har regelmessig vært kontakt og møter med Statens vegvesen i prosjektet.Planbeskrivelsen er revidert i samsvar med endringer som er gjort etter offentlig ettersynav planen.3Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Innhold1 Områdebeskrivelse ..........................................................................................51.1 Dagens bruk ...................................................................................................... 51.2 Trafikkmengder .................................................................................................. 81.3 Trafikksikkerhet.................................................................................................. 82 Gjeldende planstatus......................................................................................102.1 Kommuneplan.................................................................................................. 102.2 Reguleringsplaner ............................................................................................. 103 Planforslaget .................................................................................................123.1 Bakgrunn ........................................................................................................ 123.2 Arealbruk ........................................................................................................ 123.3 Dimensjoneringsforutsetninger og vegstandard...................................................... 133.4 Grunneiere ...................................................................................................... 144 Medvirkning...................................................................................................144.1 Oppstart av planarbeidet.................................................................................... 144.2 Sammendrag av forhåndsuttalelser...................................................................... 144.3 Møter med berørte parter................................................................................... 165 Konsekvenser ................................................................................................185.1 Kapasitet i ny rundkjøring .................................................................................. 185.2 Grunnforhold.................................................................................................... 185.3 Luft ................................................................................................................ 185.4 Støy ............................................................................................................... 185.5 Naturmiljø og biologisk mangfold......................................................................... 205.6 Landskap og estetikk......................................................................................... 215.7 Verneinteresser ................................................................................................ 215.8 Konsekvenser i anleggsperioden.......................................................................... 216 Organisatoriske forhold..................................................................................217 Økonomiske forhold .......................................................................................224Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

1 Områdebeskrivelse1.1 Dagens brukPlanområdetPlanområdet utgjør i underkant av 9 daa, og ligger på Lahell i Lier kommune. Detomfatter dagens T-kryss mellom rv.23 (Røykenveien) og fv.3 (Grimsrudveien) medtilgrensende arealer.Primærveg – rv.23, RøykenveienEksisterende veg, rv.23, mellom Drammen, Lier og Røyken har variabel standard.Sommeren 2000 åpnet den nye rv.23 Oslofjordforbindelsen mellom Bjørnstad i Røykenog E6 ved Vassum i Akershus. Dette har medført økt trafikk på riksvegen mellom Dagsleti Røyken og E 18 i Lier. Dagens veg på denne strekningen har mer trafikk enn den erdimensjonert for. Trafikkmengden fører blant annet til betydelig belastning påboligområdene langs vegen. Rv.23 har gjennomgående tosidig bebyggelse, og allkryssing av vegen foregår i plan. Fartsgrense er 50 km/t.Sekundærveg – fv.3, GrimsrudveienFv.3, Grimsrudveien, har vikeplikt til rv.23. Dette gir svært vanskelige avviklingsforholdfor trafikken på fylkesveien. Vegen har en variabel standard. All kryssing foregår i plan.5Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Gang – og sykkelveg og kollektivtransportDet er ensidig gang- og sykkelveg på sørsiden av rv.23 på den aktuelle strekningen fremtil busslommen øst for krysset. Gang- og sykkelvegen er ikke videreført videre østovermot Spikkestad. Langs Grimsrudvegen er det ensidig gang- og sykkelveg på østsiden.Rv23, retn. DrammenRv.23 i retning Drammen. Deler av jordbruksområdet, gnr 216 bnr 3, ligger innenforplanområdet.Rv.23 i retning Spikkestad med fotgjengerkryssing av Grimsrudvegen frem til busslommeøst for krysset.6Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

32541Flyfoto, planområdet61. Privat avkjørsel til enebolig, gnr 116 bnr 49.2. Privat avkjørsel, Øvre Lahellvei, til gården og noen frittstående boliger vedLahellbukta.3. Busslomme retning Drammen, utenfor planområdet.4. Busslomme retning Spikkestad.5. Busslomme, Grimsrudvegen.6. Busslomme, Grimsrudvegen. Utenfor planområdet.Salamanderdam. Rødlistet. Utenfor planområdet.Busslomme 3: Lahellkrysset, buss 81 mot Drammenfra Røyken stasjon avgang -12 og -42 (Dagtid 0800 -1800) og buss 85 mot Drammen buss stasjon kl.1244.Busslomme 4: Lahellkrysset, buss 81 mot Sætrebussterminal har avgang – 38 (dagtid 0700 – 2200).Buss 81 mot Røyken rådhus har avgang -08 (dagtid1300 – 1800) og buss 85 mot Åsheimterminalen haravgang 0800, 0930, 1226, 1416, 1606 og 1806.7Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

1.2 TrafikkmengderErfaringer fra de senere årene er at trafikkveksten på Oslofjordforbindelsen er større ennantatt i Staten vegvesen sine estimater. Dette fører til stadig større press på deteksisterende vegsystemet, med de ulemper dette har for de som bor og har sitt dagligevirke i området.Tall fra Statens vegvesen tilsier at det i krysset rv.23 / fv.3 er en ÅDT på 11 621 kjt/døgnpå riksvegen og 2223 kjt/døgn på fylkesvegen. Tallene er fra 2005. Tungtrafikkandelen erhøy.Det ble i 2003 utført tellinger i krysset rv.23 / fv.3 for å kartlegge svingebevegelser, ogfor å fremskaffe et grunnlag for kapasitetsberegning av egnetheten av rundkjøring somkrysstype. Følgende tall ble registret for dimensjonerende time i morgenrushet.Fra RøykenFra Drammen 2661640274108 13Fra Hyggen/Grimsrudveien1.3 TrafikksikkerhetPå strekningen mellom Berget i vest og Brøholtlia i nordøst er det de 10 siste år observert11 trafikkulykker. Ulykkene har resultert i 1 drept og 10 lettere skadd. I Lahellkrysset hardet vært 2 ulykker med lettere skade, hvor kjørende har tatt en venstresving forankjørende i motsatt retning.For øvrig domineres ulykkesbildet av ulykker i forbindelse med møting ved forbikjøring,møtende kjøretøy ved venstresving og møte- og utforulykker i krappe kurver i beggeender av analysestrekningen.Det påpekes at det på strekningen har skjedd endringer den siste 10-års perioden.Statistikken er dermed nødvendigvis ikke representativ for dagens situasjon.8Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

LahellPersonskadeulykker 1998 – 2008 fra Berget til Brøholtlia (2.1km). Pilene indikererstrekningen.Observert ulykkesfrekvens for strekningen siste 10 år: 0,10. Normal ulykkesfrekvens forriksveg i middels tett bebyggelse og fartsgrense 50 km/t: 0,47.Observert ulykkesfrekvens for eksisterende kryss siste 10 år: 0,04.Normalulykkesfrekvens for vikepliktsregulert T-kryss i middels tett bebyggelse, 0-15 %sidevegstrafikk og fartsgrense 50 km/t: 0,08.Observert ulykkesfrekvens (observert antall ulykker per million kjøretøy - km/kjøretøypasseringer) ligger altså godt under det som anses som normalt for denne typeveg/ kryss og kan dermed ikke karakteriseres som spesielt trafikkfarlig ut i fra registrerteulykker. Opplevd trafikksikkerhet kan derimot være annerledes.Venstresvingen etter krysset (rv.23 x fv.3) har radius som blir mindre innover i kurven ogsom dermed lett kan feilberegnes. Beboere nedenfor vegen er bl.a. engstelige for attrailere skal velte i denne svingen.9Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

2 Gjeldende planstatus2.1 KommuneplanI Kommuneplan for Lier 2002 – 2013 er planområdet avsatt til boligområde, LNF- områdeog viktige ledd i kommunikasjonssystemet.Kommuneplanens arealdel2.2 ReguleringsplanerOmrådet omfattes av følgende reguleringsplaner:- Plan 131: Fv3 ved Lahelldammen, i kraft 08/06/1999- Plan 19: Lahelldammen, i kraft 10/11/1970Området er regulert til offentlige trafikkområder og boligbebyggelse. Uregulerte områderer vist som LNF-områder i kommuneplanens arealdel.10Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Reguleringsplan for Fv3 ved Lahelldammen, 1999.Reguleringsplan for Lahelldammen, 1970.11Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

3 Planforslaget3.1 BakgrunnTicon Eiendom AS har i forbindelse med utviklingen av Engersand fått krav om å forbedretrafikksituasjonen i Lahellområdet ved blant annet å bygge en ny rundkjøring på rv.23.Dagens T-kryss med vikeplikt på fylkesveien, gir svært vanskelige avviklingsforhold fortrafikken på fylkesveien. I tillegg har hastigheten på riksveien inn i, og ut av området,medført flere ulykker. En rundkjøring i krysset vil bedre forholdene for trafikken frafylkesveien, og bedre sikkerheten ved nedsatt fart gjennom kryssområdet. Rundkjøringenvil også oppfattes som en port inn til det mest bebygde området. Trafikktellinger ogkapasitetsberegninger bekrefter at avviklingen i rundkjøringen vil bli tilfredsstillende.Løsningen omfatter også tilbud for kollektivtrafikken og for gang-/sykkeltrafikken.3.2 ArealbrukPlanforslagetFormålet med planen er å erstatte dagens T-kryss med rundkjøring. Planens avgrensningtar utgangspunkt i nødvendig vegareal for å etablere rundkjøringen, samt behov for åtilpasse gang- og sykkelvegen til den nye vegløsningen. Det er også tatt hensyn til muligbehov for midlertidige trafikkarealer i forbindelse med anleggsfasen. Arealet (midlertidigtrafikkområde) skal tilbakeføres til opprinnelig bruk ved anleggsperiodens slutt. Det12Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

foreslås landbruksområde på eiendommen gnr 116 bnr 3 og boligformål på eiendommenegnr 116 bnr 49 og 59.Areal som i dag nyttes som vegareal foreslås regulert til annet vegareal. Dette gjelderareal sørøst for ny rundkjøring mot eksisterende boligbebyggelse. Arealet kan eventueltbenyttes til støyskjerm/voll. En voll vil imidlertid ikke kunne oppføres uten at den berørertilgrensende boligeiendommer.Det foreslås tre busslommer innenfor planens avgrensning. Dagens busslomme iGrimsrudvegen forskyves noe sørover for å tilpasses rundkjøringen, mens busslommenpå riksvegen kun opprettholdes som en bussholdeplass for skolebuss. Denne vil ikke bliskiltet. Ny skiltet bussholdeplass vil bli opparbeidet vest for rundkjøringen. Øvre Lahellvei(som foreslås regulert til privat veg) vil få utkjøring til rv.23 over avkjøringen til nybusslomme. Busslommer utenfor planens avgrensing forblir uforandret.Det legges ikke opp til nye eller endringer i fotgjengerkryssinger på rv.23, med unntak aven tilpasning i forhold til rundkjøringen over Grimsrudvegen. Da det er bussholdeplasserpå begge sider av rundkjøringen er det gunstig å legge kryssingen av Grimsrudvegensom foreslått. Dersom det ikke hadde vært bussholdeplass også på østsiden, kunnekryssingen vært trukket lengre ned i Grimsrudvegen.Uavhengig av planforslaget jobbes det med signalregulert fotgjengerkryssing i forbindelsemed busslommen ved Mørkveien (på rv. 23) utenfor planområdet.For å ta hensyn til salamanderdammen reguleres det kun 1 m utenfor skråningsutslagved eiendommen gnr 116 bnr 19. Det legges heller ikke opp til midlertidig trafikkområdepå denne eiendommen.Det er ikke nødvendig å legge inn frisiktsoner da frisiktlinjene ikke kommer i konflikt medareal avsatt til annet enn vegareal. Det er lagt inn frisikt 4 x 50 m for avkjørselen til ØvreLahellvei. Sikt i retning rundkjøringen blir noe kortere, ca 45 m.3.3 Dimensjoneringsforutsetninger og vegstandardReguleringsplanen tilpasses eksisterende kjørebanebredder. Det tas utgangspunkt i 7,5 mfor rv.23 (kjørefeltbredde 3,25 m og 0,5 m skulder), og 7,0 m for fv.3 (kjørefeltbredde3,0 m og 0,5 m skulder). Stoppsikt tilfart for fylkesveien er 35 meter.Rundkjøringen har en diameter på 36 m, med minimum 7 m bredde påsirkulasjonsarealet. Stigning i tilfart maks 3% og tverrfall på sirkulasjonsarealet på maks3%.13Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

3.4 GrunneierePlanforslaget berører følgende eiendommer:Eiendomgnr/bnr116/3 Laheld, IrisØvre Lahellvei 2116/3 Laheld, IrisØvre Lahellvei 2116/3 Laheld, IrisØvre Lahellvei 2Hjemmelshaver Areal, m2 Reguleringsformål116/49 Myrstad, Albrigt J.Lahelldammen 3116/59 Lesjø, Bjørn ogAlfhild RegineLahelldammen 1116/19 Ole J. KristiansenRøykenveien 89rv. 21 ogfv. 3PlanområdettotaltStatens vegvesen,Lier kommune,Buskerud fk.1290 (sør for rv. 23)1260 (nord for rv. 23)1972 (sør for rv. 23)1504 (nord for rv. 23)Jord- og skogbrukMidl. trafikkområdeDiverse vegareal64 Privat veg65 BoligMidl. trafikkområde184 BoligMidl. trafikkområde9 Annet vegareal2512 Diverse vegareal8860 m24 Medvirkning4.1 Oppstart av planarbeidetPlanarbeidet er kunngjort i Lier posten og Drammens Tidende. Grunneiere, naboer ogoffentlige myndigheter er varslet med brev av 24.06.2008.4.2 Sammendrag av forhåndsuttalelserBuskerud fylkeskommune (11.07.08) vil foreta registreringer av kulturminner før de kanuttale seg om planen, og vil gjøre dette for å unngå konflikter senere i planprosessen.Tidsbruken for registreringen vil få en kostnadsramme på kr 28 100,- og skal dekkes avtiltakshaver. Utviklingsavdelingen ønsker tilbakemelding og skriftlig aksept på budsjettdersom befaring ønskes på varselstadiet.Forslagsstilles kommentar: Registreringen er gjennomført. Det er ikke registrert14Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

automatisk fredete kulturminner i området.Buskerud fylkeskommune (04.07.08) peker på generelle planbeskrivelser som må kommefrem; beskrivelsen bør inneholde klare forbedringer for fremkommelighet,trafikksikkerhet og bedre vilkår for myke trafikanter. Beskrivelsen bør også redegjøre forkonsekvenser og avbøtende tiltak. Ellers bør reguleringsplanen utarbeides på grunnlag avMD’s planveileder.Forslagsstillers kommentar: Kravene tas til følge.NVE (02.07.08) påpeker at det er stedvis dårlige grunnforhold i Lier kommune og viser tilNGIs rapport av 28. Januar 2004 – ”Evaluering av risiko for kvikkleireskred, Lierkommune”. I den videre planprosessen må faren for skred utredes og beskrives. Det mådokumenteres at grunnen er stabil og/eller lar seg stabilisere. De ber om å bli orientert idet videre arbeidet.Forslagsstillers kommentar: Kravene tas til følge.Svein Otto Laheld, Iris Laheld og Thorbjørn Laheld (28.07.08) er eier av Øvre Lahellvei 2og er i mot prosjektet. Dette fordi store deler av jordene og låven deres vil bli utslettet.Ser ikke sammenhengen mellom rundkjøringen og utbyggingen til Ticon Eiendom AS påEngersand. Vil gjerne ha orientering/ informasjon/ referater om alt som vedgår saken ogvil bli innkalt til befaringer/ møter.Forslagsstillers kommentar: Deler av jordet vil bli benyttet til vegareal enten som en delav det nye vegsystemet eller kun i anleggsperioden. Det er ikke ønskelig å bruke dyrketjord eller rive hus i et slikt prosjekt, men for å kunne gi beboerne bedre trafikksikkerheter det nødvendig med slike tiltak. Det vises til åpent møte 24.09.2008.Bjørn og Alfhild Lesjø (04.08.08) er eier av Lahelldammen 1 og ser forslaget som totaltubegripelig ettersom dette vil medføre økt støyplage, eksos og søppel samtverdiforringelse av deres eiendom. De ser heller at rundkjøringen trekkes lengre vest.Forslagsstillers kommentar: Rundkjøringen plasseres der hvor det viser seg riktig iforhold til tekniske og fysiske krav. Slik rundkjøringen nå er plassert er det ikke behov forgrunnerverv fra eiendommen i Lahellveien 1. Eiendommen kan derimot blir berørt iforbindelse med anleggsarbeidet. Støyforholdene vil bli uforandret.Tore Myrstad (06.08.08) er eier av Lahelldammen 3 og mener rundkjøringen kan trekkeslengre vest for å unngå ødeleggelser av eiendommer. På denne måten vil detervervsmessig medføre mindre kostnader for utbygger og unngå store verdiforringelserav eiendommene Lahelldammen nr. 1 og nr. 3.Forslagsstillers kommentar: Rundkjøringen plasseres der hvor det viser seg riktig iforhold til tekniske og fysiske krav. Slik rundkjøringen nå er plassert er det ikke behov forgrunnerverv fra eiendommene i Lahellveien 1 og 3. Eeiendommene kan derimot blirberørt i forbindelse med anleggsarbeidet.15Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Ole Jacob Kristiansen 08.08.08 ønsker å motta en revidert plan på prosjektet rundtsalamanderdam v/ rundkjøring.Forslagsstillers kommentar: Viser til åpent møte 24.09.2008.Lahelldammen vel v/ Torgeir Feyling (11.08.08) kommenterer høringsfristen som er lagttil ferietiden som håpløs. De er kjent med at det foreligger plantegninger avrundkjøringen og mener disse bør gjøres kjent for beboerne. Velforeningen krever ogsåen grundig utredning i forhold til fare for leireutglidninger, ettersom det er vibrasjoner igrunnen. De vil kreve at det blir laget underganger for myke trafikanter både underGrimsrudveien og Røykenveien. Lysregulering er ikke tilstrekkelig ettersom mange bilisterignorerer rødt lys. Velforeningen krever at en befaring der beboere i Lahelldammen blirinvitert og en presentasjon som viser hvordan området skal bli, slik at beboerne kankomme med innspill vedrørende planene.Forslagsstillers kommentar: Grunnet ferietid ble høringsfristen utvidet med 2 uker utoverde normale 4 ukene. Plantegningene som forelå var pr dags dato ikke ferdig utredet. Dethar eksistert en gammel tegning som ble gjort i forbindelse med en masteroppgave hosRambøll. Denne har ikke blitt brukt. Krav om undersøkelser av dårlige grunnforhold tas tilfølge. Det er pr dags dato ikke gjort noen utredninger om underganger for myketrafikanter. Kryssing av veg vil foregå i plan.4.3 Møter med berørte parterDet ble avholdt et åpent møte 24.09.08 på Gullaug skole i Lier kommune. De fremmøttevar representanter fra Statens Vegvesen, Rambøll Norge AS, Lier kommune og berørtenaboer. Det møtte opp 30 naboer (se liste under), godt representert ved Lahelldammenvel. Det ble under møtet lagt frem ulike løsningsforslag. Folkemøtet baserte seg i storgrad på følgende momenter:• Fotgjengeres trafikksikkerhet bør vektlegges sterkere.Ł Det skal opprettes ny gang- og sykkelveg som krysser over Grimsrudveien ogsikrer sikker adkomst til busslommene. Det er først og fremt krysset som skalutbedres og en rundkjøring vil bidra til at bilene senker farten.• Rundkjøringen burde ta med seg Mørkveien som den fjerde armen.Ł Krysset Grimsrudveien, som er en fylkesveg, og Røykenveien, som er en riksveg,har betydelig større trafikk enn det som kommer fra Mørkveien. Mørkveien erogså en mindre kommunal veg som ikke skal bindes til de to hovedvegene.• Det burde etableres en gang- og sykkelveg på nordsiden av Røykenveien med enundergang til Grimsrudveien.Ł Dette inngår ikke som en del av prosjektet. Det er kun satt av midler til å utbedrekrysset Grimsrudveien/ Røykenveien. Det er lagt til rette for ny gang- ogsykkelveg vest for Grimsrudveien.• Rundkjøringen bør legges lengre vest over jordet og ikke over folk sine hager.16Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Ł Løsningen berører ikke private boligtomter med unntak av i anleggsperioden.• Det burde også etableres fotgjengeroverganger fra gangveien til busslommene.Ł Det er fotgjengerovergang til bussholdeplass i Grimsrudvegen. Eventuellefotgjengeroverganger på riksvegen vil bli utenfor planområdet, og skal vurderessom egen sak. Det jobbes med signalregulert fotgjengerkryssing i forbindelsemed busslommen ved Mørkveien.De fremmøtte på folkemøtet:Leif Hansen ØstliÅsheimveien 2, 3490 KlokkerstuaMarianne KløvningLahelldammen 19B, 3400 LierBente S. AnderssonLahelldammen 21B, 3400 LierTor Olaf AndersenLahelldammen 8, 3400 LierKristin M. AndersenLahelldammen 8, 3400 LierKristine M.O. FrostadLahelldammen 16D, 3400 LierBjørn Olsen Frostad Lahelldammen 16D, 3400Hans A. FjellbuLahelldammen 28, 3400 LierBjørn LesjøLahelldammen 1, 3400 LierTruls HallingstadRingeriksveien 249, 3408 TranbyThorbjørn LaheldMørkveien 2, 3400 LierOle – Jacob KristiansenRøykenveien 89, 3400 LierAmund DiesethLahelldammen 18B, 3400 LierStina Marie WallLahelldammen 18B, 3400 LierMarianne HummelLahelldammen 18C, 3400 LierTrude SundLahelldammen 12, 3400 LierJan MjålandLahelldammen 12, 3400 LierToril Lyhus RibeLahelldammen 5, 3400 LierJan RibeLahelldammen 5, 3400 LierHeiko SommerLahelldammen 16A, 3400 LierEirik NådlandLahelldammen 18A, 3400 LierSiv SommerLahelldammen 16A, 3400 LierDavid W. BolstadFjordsvingen 9, 3400 LierTorgeir FeylingLahelldammen 16C, 3400 LierBerit GjerstadLahelldammen 4, 3400 LierKjetil RøineMørkveien 13, 3400 LierNicholas LorvikMørkveien 5, 3400 LierAnne – Grethe FallingFurusetveien 11, 3400 LierAnne O. ØstdalMørkveien 15, 3400 LierVladimir SergeevSiporexveien 12, 3400 Lier17Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

5 Konsekvenser5.1 Kapasitet i ny rundkjøringDet er foretatt kapasitetsberegninger i forbindelse med den nye rundkjøringen.Kapasitetsberegninger er utført for det aktuelle krysset i dimensjonerende time som erfunnet å være mellom 07.20 – 08.20. Kapasitetsberegningene er utført ved hjelp avprogrammet SIDRA.Beregningene viser at avviklingen i rushtimen er tilfredsstillende for alle armer, og atspesielt trafikken fra Grimsrudveien får vesentlig bedre forhold enn i dag. Maks kølengderer henholdsvis 38 m og 22 m fra Spikkestad og Grimsrudveien. Gjennomsnittligkjørehastighet på rv.23 fra Spikkestad er beregnet til 44 km/t, til tross for vikeplikt fortrafikken fra Grimsrudveien.5.2 GrunnforholdDet er ingen kjente grunnundersøkelser i kryssområdet. Boringer i nærheten tilsier atdette er et leireområde. Boringer nedenfor Lahelldammen tatt i forbindelse medbyggingen av gang- og sykkelvegen viste bløt, stedvis kvikk, leire.Profilene viser for det meste oppfylling med terrengendring på inntil ca 1 m. For selverundkjøringen og gang- og sykkelveien vest for rundkjøringen er det en oppfylling på ca2,5 m.Terrengendringene er så vidt beskjedne at dette normalt ikke er noe problem. Sett i lysav at det er registrert bløt, stedvis kvikk leire i nærheten må det likevel foretas ennærmere kontroll av stabiliteten. Stabilitetsberegningene må baseres på nye geotekniskeparametre fra nye grunnundersøkelser i eller i umiddelbar nærhet til kryssområdet.Dersom man finner en for lav stabilitet i området som følge av veioppbyggingen kan manerstatte de vanlige fyllmassene med lette masser. Om nødvendig kan man også erstattedeler av eksisterende masser under oppfyllingen med lette masser slik at veien iprinsippet blir kompensert fundamentert.For å sikre at det gjennomføres nødvendige grunnundersøkelser før bygging, er dette tattinn som en rekkefølgebestemmelse.5.3 LuftDet foreligger ingen dokumentasjon på tiltakets virkning på den lokaleluftforurensningssituasjonen. Konsekvensen antas å være ubetydelig.5.4 StøyDet er utført støyberegninger i henhold til håndbok 064, (Nordisk beregningsmetode forvegtrafikkstøy) for å kartlegge tiltakets effekt på støysituasjon.Det er beregnet støy for dagens situasjon og fremtidig situasjon i henhold tilreguleringsforslaget. Støyvurderingen viser at støysituasjonen blir uforandret.18Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Støysonekart, dagens situasjonStøysonekart, fremtidig situasjon19Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Støynivå 1. og 2. etasje. Eksisterende og fremtidig situasjon5.5 Naturmiljø og biologisk mangfoldVegtiltaket vil stort sett legge beslag på areal som allerede er veg, vegkant, gang- ogsykkelveg. Dette er areal som har svært lav verdi i forhold til biologisk mangfold. Tiltaketvil også medføre inngrep i LNF området vest for Grimsrudveien og nord for Røykenveien.20Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

Tiltaket berører ikke salamanderdammen nord for Rv 23.5.6 Landskap og estetikkRv.23 vil bli liggende i eksisterende vegtrase. Rundkjøringen og omlegging avGrimsrudvegen vil gi økt vegareal i Lahellkrysset og medfører en liten negativkonsekvens i forhold til landskap og estetikk. Derimot vil en ny rundkjøring og enoppstramning av vegareal gi positive visuelle effekter for beboerne og trafikantene.5.7 VerneinteresserDet er ikke registrert verneinteresser innenfor planområdet. Buskerud fylkeskommunehar gjennomført kulturhistorisk registrering på landbruksarealene vest og nord forkrysset. Det er ikke registrert konflikt med kulturminner (jf. rapport av 21.11.2008).Øvrige verneinteresser er ikke kvalitetssikret mot offentlige myndigheter da tiltaketbygger stort sett på eksisterende veggrunn.Ettersom deler av utbyggingen av veganlegget tar deler av et jordbruksområde er detnødvendig å legge til grunn prinsippene for jordvern.5.8 Konsekvenser i anleggsperiodenTrafikken må ikke hindres i anleggsperioden. Rundkjøringen bør derfor bygges slik at dethele tiden er kjøreareal som gjør det mulig å komme gjennom krysset. Bygging bør skje iperioder der det er lite trafikk. Det skal legges stor vekt på at faseplanene viser enpraktisk gjennomføring av anlegget slik at en god trafikkavvikling opprettholdes. Dettegjelder både biltrafikk og myke trafikanter.Det finnes ikke aktuelle omkjøringsmuligheter for riksveien eller fylkesveien.Det stilles krav til at det opprettholdes toveis trafikkavvikling for rv.23, mens ett felt medsignalregulering kan vurderes for Grimsrudveien. Det er viktig at anleggets driftsplan tarhensyn til, og dokumenterer planer for, trafikkavviklingen i byggeperioden, somarbeidsgang, graveskråninger, vegbredder, sikringstiltak, signalregulering mm.Det forutsettes at atkomst til alle eiendommer kan opprettholdes i anleggsperioden, omnødvendig via eksisterende gang- og sykkelveg.6 Organisatoriske forholdUtbygger i prosjektet er Ticon Eiendom AS. Grunneier i dag er Iris Laheld 116/3, StatensVegvesen, Buskerud fylkeskommune og Lier kommune. Fremtidig grunneier for riksvegenvil være Statens Vegvesen.21Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

7 Økonomiske forholdStatens vegvesen vil sammen med Ticon Eiendom AS i fellesskap bidra med noenavbøtende tiltak i forbindelse med utbygging av Engersand.Tiltak 1: Rundkjøring kryss rv.23 / fv.3, Lahell.Tiltak 2: Passeringslomme ved Gullaugkleivene.Det er fra beboerne påpekt at venstresving fra rv.23 til Gullaugkleiva (trafikk fraDrammen), er forbundet med fare for påkjørsel bakfra. For å begrense denne faren forulykker, planlegges det nå en passeringslomme i dette krysset. Forenklingennødvendiggjøres av begrensede midler og redusert areal i forhold til et fullt utvikletkanalisert kryss.Prosjektene har en kostnadsramme på henholdsvis:Rundkjøring:Kr. 6,9 mill. ekskl. MVA.Passeringslomme: Kr. 1,1 mill. ekskl. MVA.I tillegg kommer utgifter til grunnerverv, stipulert til kr.200.000,-. Grunnervervet vil bliutført av vegvesenet.Det er vedtatt i budsjettet for NTPs handlingsprogram å legge til rette for en rundkjøringpå rv.23. Budsjettet er for tiden under behandling og dette tiltaket er på nytt foreslått.Dersom det ikke går igjennom er Ticon villig til å forskuttere tiltaket slik at de neste 100boligene på Engersand kan planlegges uten risiko. Begge tiltakene vil prosjekteres for enbygging i løpet av sommeren 2009.22Oppdragsnr.: 2070535D:\ephorte\ProcessingDirectory\117599.DOC

OppsummeringInnkomne merknader på reguleringsplan for rundkjøring på LahellFylkeskommunen:• Frisiktlinjer og frisiktsoner, med bestemmelse• Uheldig at det ikke er rom for å etablere planfri kryssingBjørn og Alfhild Lesjø(116/59):• Avkjørsel til 116/49 bør legges utenom deres eiendom.Iris, Thorbjørn og Stein Otto Laheld:• Ser ikke sammenhengen mellom Engersand-utbyggingen og denne planen. Er imotrundkjøring, har annet forslag (fartsreduksjon og avkjøringsfelt).• Verdien på gården forringes, ødelagt mulighet for drivverdig åker. Jordsmonn lengeødelagt av anleggsperioden. Med dette må erstatningen bli høyere enn beskrevet iplanen.Statens vegvesen:• Viktig med god framdrift.• Detaljer om ny adkomst til 116/49 må detaljeres.• Vegene bør ha profilnummer.• Arealbetegnelsene på plankartet må ha samsvar med tegnforklaringen.Tore Myrstad(116/49):• Er i oppussingsfase av eiendommen. Fare for verdiforringelse.• Forhold som må avklares, ønsker kontakt: - Husets inngang er mot riksveien.- Riving og oppføring av garasje- Støyskjerming- Erstatning for hage, prydbeplantning etcLahelldammen vel:• Ønsker at Mørkveien kobles inn i rundkjøringa• Ønsker g/s-vei på venstre side retning Spikkestad.• Fotgjengerovergang med lyskryss er nest best løsning. Må være på plass førrundkjøring.• Planutvalget må se på alternative finansieringsmuligheter. Frykter for barns liv.• Ber om å bli orientert om målinger i grunn og ang salamandere.• At busslommen flyttes fra østsiden til vestsiden i krysset med Grimsrudveien eruakseptabelt, da barna må krysse Grimsrudveien.• Elever på barnetrinnet bør ikke trenge krysse vei for å komme seg til skolen. Ellerskreves at bussene kjøres innom Lahelldammen.• Overgangen av Grimsrudveien er lagt for nært rundkjøringe. Veldig uoversiktlig, barnoverses.Fylkesmannen:• Hensynet til salamander svært positivt.• Forutsetter at krysset utformes trafikksikkert for gående og syklende.• Støtter at jordvernet må vike i denne saken. Forutsetter at valgte løsninger minimereromdisponering av dyrket mark.

Lier kommunePlanseksjonenreferatMøte:Reguleringsplan forrundkjøring på LahellMøtested:Rådhuset, LierDato: 29.01.2009 Tidspunkt: 09:00 – 10:30Tilstede:Anders Hagerup og Arne Gunnar Sem fra VegvesenetEinar Heitmann, Robert Rohde-Hansen og Gunhild Løken Dragsund fraLier kommuneBeskrivelse Ansv. FristBakgrunnPå bakgrunn av stort engasjement blant lokalbefolkningen påLahell ønsket administrasjonen en samtale med vegvesenet omalternative finansieringsløsninger og begrunnelser av valgt løsning.BudsjettDet foreligger 8 mill til denne kryssløsningen med rundkjøring(samt forbikjøringslomme ved Gullaugkleiva) i budsjettet for2009. Med god framdrift på planbehandlingen, vil det si at detkan starte byggearbeid i løpet av året.Lysregulert fotgjengerovergangDet er allerede etablert tre lysregulerte fotgjengeroverganger påstrekningen Berget – Lahell. Det fjerde er planlagt i dette kryssområdet.Oppsettingen av lysreguleringen er rett rundt hjørnet itid.En mener at denne kryssingen ikke utmerker seg i særlig grad frade andre kryssingene. Totalt sett mener en at det er bedre meddisse fire lysreguleringene i sammenheng, enn en god undergangpå ett av stedene.MørkåstunellenVegvesenet påpeker at en må planlegge med tanke på at det skjerting med fremføring av Rv23 gjennom Mørkåstunnellen. Detrakk fram vedtak om bompengefinansiering og at fylket har tatttak i planleggingen av krysset på Linnes.Annet om forslag til reguleringsplan• Avkjørselen til 116/49 holdes utenom reguleringsplanen.Stenging av avkjørselen utelates av planen. Eiendom

2116/59 skal ikke berøres.• Det åpnes for å beholde bussholdeplassen på hver side avrundkjøringen, da også på vei ut av rundkjøringen motRøyken.• Det er tryggest for overgangen av Grimsrudveien at denligger en billengde fra rundkjøringen, enn at den liggerlengre unna. Grimsrudveien har en ÅDT på ca 2 500, altsåganske lav i forhold til rv23.Dato 29.01.2009 referent GLD

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/2832Arkiv:L13/02/HE01Saksbehandler:EldbjørgHenriksenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato22/2009 Planutvalget 17.02.2009Sluttbehandling av bebyggelsesplan for Meierikvartalet - BFK5 og del avBFK6Rådmannens forslag til vedtak:Forslag til bebyggelsesplan for Meierikvartalet – BFK5 og del av BFK6, datert 20.11.08, medtilhørende bestemmelser datert 14.11.08, revidert 21.11.08, godkjennes i henhold til plan- ogbygningslovens § 28-2.Rådmannens saksutredning:SammendragHovedpunktene som er tatt opp i planen er:- Planer og utvikling av Meierigården som kulturhus- Flytting av Felles lekeareal (FEL2)- Tilstrekkelig parkering- Helhetlig gangveisystem og fremkommelighet til fots- Fjernvarme i Lierbyen- Estetikk – miljøgaterVedlegg:1. Oversiktskart2. Plankart, datert 20.11.08 (Legges også ut på grupperom i større format og farger)3. Planbestemmelser, datert 14.11.08, revidert 21.11.20084. Illustrasjonsplan, datert 21.10.085. Planbeskrivelse, datert 22.10.08

Utredning:1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSEFossland Arkitekter AS har på vegne av grunneier, fremmet forslag om bebyggelsesplan forMeierikvartalet. Det er ønske om å legge til rette for bygging av ny dagligvareforretning påledig tomteareal mellom Vinkelgården og Apotekergården.PlanområdetDet aktuelle området er regulert til Bolig/Forretning/Kontor (BFK5 og deler av (BFK6), medBYA 50%, i reguleringsplan for Lierbyen, datert 30.10.1990. I reguleringsbestemmelsenes §2 er det krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan for alle tiltak som krever tillatelse i henholdtil plan- og bygningsloven. Området består av eksisterende bygg (Vinkelgården,Meierigården, del av garasjeanlegg og dagligvarebutikk (Joker)). Del av garasjeanlegget ogeksisterende dagligvarebutikk (Joker) forutsettes revet.Planforslaget ble førstegangsbehandlet i planutvalget 11. november 2008, sak 131/2008, ogvedtatt lagt ut til offentlig ettersyn.2. INNKOMNE MERKNADERPlanforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 24. november til 19. desember 2008.Følgende merknader har kommet inn:Fylkesmannen i BuskerudIngen konsekvenser for nasjonale og regionale miljø- eller landbruksinteresser.Lier e-verkØnsker å bli med i videre planprosess, da det kan være aktuelt å vurdere fremføring avhovedforbindelser i Lierbyen.3. VURDERINGERBarn- og ungeBarnerepresentanten har hatt saken til uttalelse. Ingen merknader.Meierigården som kulturhusDet er et politisk ønske om et allsidig, fleksibelt og samordnet kulturaktivitetshus i Lierbyen.Kommunestyret har bedt rådmannen om å legge frem en mulighetsstudie forkulturaktivitetshus i Lierbyen. Meierigården er et av alternativene og kommunen ønsker ikkeå legge til rette for tiltak som kan komme i konflikt med kulturhusplanene. Det naturligeskillet mellom Meierigården og omsøkte tiltak, vil være den nye adkomstveien (Fa1) opp tilstasjonsområdet. Arealet på nordsiden av adkomstveien må etter rådmannens meningreserveres for utvikling av Meierigården. Arealbruken til ny dagligvarebutikk, Vinkelgårdenog Apotekergården løses på sørsiden av ny adkomstvei (Fa1).

Flytting av Felles lekeareal (FEL2)I følge reguleringsbestemmelsene § 18, er lekearealet (FEL2) felles for boliger i områdeneBFK5, BFK6 og B9. Lekearealet kan gis en annen plassering innenfor et av disse områdene,ved utarbeidelse av bebyggelsesplan.Plassering av Felles lekeareal er foreslått endret, som vist i planforslaget. Størrelsen pålekearealet er uendret. Lekearealet vil etter rådmannens oppfatning, få den bestebeliggenheten i forhold til de boligområder det skal betjene, ved at det er trukket unnaområdet med biltrafikk til ny dagligvare. Rådmannen mener derfor at ny plassering avlekeareal kan aksepteres.Tilstrekkelig parkeringParkering til det nye foretaket må løses på sørsiden av felles adkomstvei (Fa1). I dag brukesstore deler av området bak Apotekergården til parkeringsplass. I tillegg er det fullt påparkeringsplassen oppe på stasjonsområdet.Forslagsstiller er bedt om å dokumentere at parkeringsbehovet kan løses på område BFK5b,for både Apotekergården, Vinkelbygget og ny dagligvarebutikk. Parkeringsdekningen skalvære i tråd med kommunens norm. Forslagstiller har beregnet behovet for parkering til å bli39 p-plasser. Lokaliseringen av disse er vist i illustrasjonsplan for området (vedlegg 4).Parkeringsbehovet er etter det rådmannen kan se tilstrekkelig dokumentert. Endeligfastsettelse av parkeringsplassene gjøres i forbindelse med byggesaken, ved utarbeidelse avutomhusplan for området.Helhetlig gangveisystem og fremkommelighet til fotsDet er viktig å opprettholde gang- og sykkelveiforbindelsen som ligger inne i gjeldendereguleringsplan. Langs ny felles adkomstvei (Fa1) er det avsatt plass til gangforbindelse, itillegg til gangforbindelse fram til planlagt dagligvareforretning. Rådmannen menersammenhengende gang- og sykkelveiforbindelser er ivaretatt i planforslaget.FjernvarmeDet er gitt konsesjon for fjernvarme i Lierbyen. Planforslaget ligger innenforkonsesjonsområdet og nybygg vil bli knyttet til det nye fjernvarmesystemet. Utbygger er idialog med konsesjonshaver for å få en formell avtale på plass. Dette er også sikret iPlanbestemmelsenes § 5 Fellesbestemmelser – Fjernvarme.Geotekniske vurderinger – (ROS-vurderinger)Det foreligger en geoteknisk vurdering av området (Multiconsult), i forhold til utbygging.Den aktuelle eiendommen ligger ikke innenfor noe kjent kvikkleireområde (kvikkleirekart fraNGI). På naboeiendommene er det imidlertid registrert middels fast leire til store dyp.Multiconsult forutsetter derfor at de får anledning til å kontrollere grunnen nærmere, medprøvegravinger eller grunnboringer. Det blir viktig å velge riktig fundamentering av bygget.Multiconsult forutsetter derfor videre samarbeid med byggeteknisk konsulent om detaljeneved planlegging av fundamenteringen.Medvirkning av geotekniker i byggesaken er sikret i planbestemmelsens § 6Rekkefølgebestemmelser.Estetikk – miljøgater og tilpasning til pågående prosjekterVestsideveien skal som en av gatene i Lierbyen, oppgraderes til miljøgate innen 2010(gatebruksplanen). Legging av nye VA-ledninger gjøres samtidig, i tillegg til fjernvarme.Detaljprosjektering av dette arbeidet har allerede kommet i gang. Rådmannen mener derfor at

nye prosjekter må tilpasses/samkjøres med gatebruksplanen. Dette er ivaretatt iPlanbestemmelsens § 5 Fellesbestemmelser - Gatebruksplan.KulturminnerDet er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Det fremgår likevel avplanbestemmelsens § 5 Fellesbestemmelser – Kulturminner, at dersom det framkommerautomatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen kontaktes.4. KONKLUSJONPlanforslaget er i tråd med reguleringsplanen og de råd kommunen tidligere har gitt i saken ogbør derfor kunne godkjennes.

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FORBFK5a, BFK5b og BFK6MEIERITOMTA I LIERBYEN I LIER KOMMUNEDato: 14. oktober 2008, rev. 21.nov 2008FORMÅLBebyggelsesplanen skal vise utnyttelsen av arealet til byggeformål, adkomst, parkering, samtgi supplerende bestemmelser for arealet.§1 GENERELTBestemmelsene gjelder for det område som er vist med plangrense på plantegning datert20.11.08. Bestemmelsene til reguleringsplanen for Lierbyen sentrum (vedtatt 30. oktober1990) skal fortsatt gjelde, der de ikke er endret som følge av vedtaket i denne saken.§ 2 FORRETNING/KONTOR/LAGER (BFK5)Området kan bebygges med boliger, forretning og kontorlokaler.Maksimal tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) = 50%,Bygninger skal ha saltak eller skråtak med takvinkel mellom 22 og 30 grader.Felt BFK5aGesimshøyde skal ikke overskride 13 m over gjennomsnittlig planert terreng.Felt BFK5bGesimshøyde skal ikke overskride 10 m over gjennomsnittlig planert terreng.§ 3 SPESIALOMRÅDERBevaring av bygninger (sb)1. Enkeltbygninger som er avmerket med skravur i områdene BFK5a og BFK5b erverneverdige og skal bevares. Området Sb er regulert til spesialområde bevaring og skalnyttes til forretning/kontor.2. Verneverdige bygninger er regulert med eksisterende gesimshøyde og takform.3. Ved vedlikehold og opprusting skal fasaden opprettholdes eller eventuelt tilbakeføres til ettidligere relevant utseende. Dette gjelder også takform, dør- og vindusutforming, materialbrukog andre detaljer.4. Mindre om- og påbygninger kan tillates under forutsetning av at dette ikke strider motintensjonene i punkt 3.5. Innvendig kan bygningene tilpasses dagens standard og behov.6. Ny bebyggelse må ta hensyn til de bevaringsverdige bygningene ved plassering,dimensjonering og utforming.7. Før søknad om byggetillatelse kan behandles, skal det foreligge uttalelse fra antikvariskmyndighet.

Frisiktsone ved veiI området mellom frisiktlinje og veiformål (frisiktsone) skal det ved kryss eller avkjørslervære fri sikt i en høyde av 0,8 meter over tilstøtende veiers planum.§ 4 FELLESOMRÅDERFelles lekeareal for barn1. Ved oppføring av boliger skal det tilrettelegges for lek på Felles lekeplass (FEL2).2. FEL2 skal være felles lekeplass for boliger i områdene BFK5a,BFK5b, BFK6 og B9.3. Lekearealet skal ha trygg og sikker adkomst. Miljøverndepartementets retningslinje forbehandling av støy i arealplanlegging ( T-1442), skal gjelde for lekearealet.§ 5 FELLESBESTEMMELSERUtomhusplanFor alle byggeområder gjelder krav om utomhusplan, som skal utarbeides i tråd medkommunens standard.Bebyggelsens utforming1. Det skal være forretning i 1. etasje ut mot offentlig gate og forretning/kontor i 1. etasjeellers.2. Bygninger som det er naturlig å se i sammenheng, skal ha en enhetlig og harmoniskutførelse, når det gjelder hovedform, fargebruk, materialbruk og takform.Parkering1. Det skal settes av tilstrekkelig med biloppstillingsplasser for områdets behov, i tråd medkommunens standard for parkering.2. For adkomstvei til parkering med over 30 plasser, skal det opparbeides fortau/gang- ogsykkeladkomst.Tekniske anlegg på tak1. Åpne tekniske anlegg på tak tillates ikke.2. Åpne tekniske anlegg skal være del av bygningskroppen, og ligge innenfor byggegrensenog maksimalhøyer.StøyNy arealbruk og nye tiltak, inkl. vifter/ventilasjonsanlegg etc, i planområdet skal ikke påføreeksisterende bebyggelse og utearealer støy utover grensene i Miljøverndepartementetsretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).Universell utforming1. Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn ved utforming av allepublikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg m.v.2. Universell utforming innebærer at utforming av både det offentlige rom og bebyggelseskal være slik at den kan brukes av alle, uten spesialtilpasninger for enkeltgrupper.3. Det skal sikres god tilgjengelighet i uteområdene for hele befolkningen, herunderbevegelses-, orienterings- og miljøhemmede.

4. Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med lite allergifremkallende pollenutslipp.KulturminnerDersom det framkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeidet eller annenvirksomhet i planområdet, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles, jmf.kulturminneloven § 8.2.GatebruksplanSamtidig med gjennomføring av byggeprosjekt, skal også tilstøtende gateparti opparbeides isamsvar med gatebruksplanen (sak/34/98).FjernvarmeVed oppføring av nye bygg/ombygninger, skal det legges til rette for bruk av fjernvarme.§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSERFør kommunen kan tillate bygging av boliger innenfor området, skal det være tilstrekkeligkapasitet ved barne- og ungdomsskole.Felles lekeareal (FEL2) skal være opparbeidet senest første sommer (i løpet av september)etter at midlertidig brukstillatelse er gitt for første bolig innenfor området.Utomhusplanen skal være gjennomført innen ett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt.Før det gis byggetillatelse for første bolig innenfor planområdet, skal det dokumenteres atstøyforholdene ligger innenfor anbefalingene i Miljøverndepartementets retningslinje forbehandling av støy i arealplanlegging (T-1442).Det må foreligge grunnundersøkelser og dokumentasjon på at metode for utbygging er vurdertsom tilfredsstillende av geotekniker, før byggetillatelse kan gis for området.-----------------------

FORSLAG TILA. PLANBESKRIVELSE FOR BEBYGGELSESPLAN FOR BFK5a og BFK5bMEIERITOMTA I LIERBYEN, LIER KOMMUNEDato: 22. Oktober 2008BakgrunnPlanen er utarbeidet for å legge til rette for bygging av ny dagligvareforretning på ledigtomteareal mellom Vinkelgården og Apotekergården. Samt etablere adkomstvei og gangvei tilny parkeringsplass på stasjonsområde. Felles lekeareal for området er innarbeidet. Arealet eiesav Meierigården as i sin helhet.Gjeldende planstatusI henhold til gjeldende reguleringsplan for Lierbyen sentrum (vedtatt 30. Oktober 1990).OmrådebeskrivelseOmråde består av de eksisterende bygg Vinkelbygget, Meierigården og et åpent areal som erudisponert og brukes til tilfeldig parkering.Foreslått arealbrukDet er foreslått følgende arealbruk for BFK5a og BFk5b.Felles lekeområde FEL 2. Byggeområde for Bolig/Forretning/Kontor. Utnyttelsesgrad 50% oggesimshøyde 13m for BFK5a og gesimshøyde 10m for BFK5b. Bevaringsverdige bygningerSb1 Meierigården og Sb2 Vinkelbygget. Felles avkjørsel Fa 1-2. Gang-/sykkelvei G/S1-G/S2.Frisiktlinjer er angitt i henhold til gjeldende standard.Innspill og merknaderDet er utsendt varsel til naboer og offentlige myndigheter.Det er ikke fremkommet kommentarer eller innspill som har negativ betydning for planensgodkjenning eller gjennomføring.KonsekvenserMan får ryddet opp i og ferdigstillet et område sentralt i Lierbyen sentrum som i dag har etuferdig og et tilfeldig preg.B. GJENNOMFØRINGSBESKRIVELSEOrganisatoriske forholdOmrådets eier er i sin helhet Meierikvartalet as. Arbeid i forbindelse med fremtidig utviklingav området vil slik eierforholdet er i dag være i regi av Meierikvartalet as.Tekniske løsningerNybygg på området vil bli knyttet til det nye fjernvarmesystemet i Lierbyen. Det foreliggergeotekniske vurderinger av området som konkluderer med at det kan bygges på tomta.Det har tidlig i planprosessen vært kontakt med anlegg og eiendom i Lier kommune.Det er ikke avdekket forhold som skulle være til hinder for gjennomføring av byggeplaner påtomta.

Økonomiske forholdDet foreligger pr dags dato ikke ferdige kostnadskalkyler for investeringer for byggearbeidenepå tomta.UtbyggingsavtalerDet foreligger avtale med en dagligvarekjede for etablering i den planlagtedagligvareforretningen. Dagligvareforretningen er avtalt ferdigstillet april 2009.Eiendomsrettslige forholdPlanforslaget berører ikke andre eiendommer.FramdriftsplanArbeidene med utbygging av område ønskes igangsatt så snart som mulig. Nydagligvareforretning er planlagt ferdigstillet i april 2009.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2899Arkiv:L12/08/LI35Saksbehandler:EldbjørgHenriksenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato23/2009 Planutvalget 17.02.2009Førstegangsbehandling av reguleringsplan for Drammensveien 269 - Del avN5 - LierskogenRådmannens forslag til vedtak:1. Forslag til reguleringsplan for Drammensveien 269 – Del av N5, som vist på plankart datert29.12.2008, med bestemmelser datert 29.12.2008, legges ut til offentlig ettersyn i henhold tilplan- og bygningslovens § 27-1, forutsatt at følgende endringer rettes opp før offentligettersyn:Reguleringsbestemmelser:- Forretning tas ut av reguleringsformålet Kombinerte formål (F/K/I).- § 3 nytt punkt 4) Det kan etableres en enkel sti/tråkk i området.- § 3 endret punkt 6) På nybygg/tilbygg skal gulv i 1.etasje ikke ligge lavere enn 195,5 meterover havet.- § 4 nytt punkt 7) Innenfor formålet kan interne veier og parkering tillates etablert utenforbyggegrensen.- Ny § 5 Rekkefølgebestemmelser, punkt 1) Det skal foreligge dokumentasjon på geotekniskundersøkelse og anbefalt fundamenteringsmetode av fagkompetent personell, førbyggetillatelse kan gis for området.- § 2 punkt 3, andre avsnitt suppleres med: …Denne skal utføres i h.h.t. kommunens standard,i tillegg til å inneholde eget punkt om overflatevannshåndtering i anleggsperioden.- § 2 nytt punkt 5) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy iarealplanlegging (T-1442), skal gjelde ved utbygging av området. Ny arealbruk og nye tiltak,inklusive vifter/ventilasjonsanlegg etc. i planområdet, skal ikke påføre eksisterendebebyggelse og utearealer støy over grensene i retningslinjen.Rådmannens saksutredning:Vedlegg:1. Oversiktskart2. Plankart, datert 29.12.083. Reguleringsbestemmelser, datert 29.12.084. Illustrasjonsplan, datert 02.04.08

5. Utdrag av innkomne merknader til planen6. Flomvannstand i Grobruelva, Norconsult7. Geoteknisk vurdering, Multiconsult8. Støyvurdering, RambøllSammendrag:Hovedpunktene som er tatt opp i planen er:- Tilrettelegging for forretningsformål sør for E-18, utenfor definert sentrumsområde påLierskogen.- Utbygging i forhold til Grobruelva og flomutsatt område.- Støy- AdkomstforholdUtredning:1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSEArkitektgruppen Drammen AS har på vegne av grunneier, fremmet forslag omreguleringsplan for Drammensveien 269. Det er ønske om å legge til rette for oppføring av etnæringsbygg for forretning, kontor, service- og håndtverksbedrifter og lettere industri, medtilhørende anlegg og lager.Adkomst foreslås via Avstikkeren, som er dagens adkomst til eiendommen. Bebygd areal(BYA) foreslås satt til 50%.Det står noen enkle bygninger på tomten, en plasthall og et enkelt brakkebygg. Disseforutsettes revet i forbindelse med utbyggingen.PlanområdetOmrådet er uregulert, men avsatt i kommuneplanens arealdel til erverv(”sekkepostbetegnelse” for næringsformål). I dette arealbruksformålet ligger det at bruken avarealene må avklares nærmere i en reguleringsplan. Vanligvis gjøres dette etter hvert somutbyggingsinteresser fremmer private reguleringsplanforslag.Både kommunedelplanen for Lierskogen (2000), endret reguleringsplan for Lierskogensentrum nord for E-18 (2001) og kommuneplanen for Lier (2002-2013), ble til gjennomutstrakt medvirkning fra lokalbefolkningen. I reguleringsplanen ble det lagt vekt på atLierskogen sentrum (nord for E-18) skulle fornyes og utvikles til et naturlig lokalsenter.Det har hele tiden vært forretningsdrift på begge sider av E-18. I tillegg til dette planforslageter det også igangsatt reguleringsplanarbeide med næringsformål for en av naboeiendommene(161/5), som ligger nærmere påkjøringen til E-18. Denne plansaken forutsettesførstegangsbehandlet neste planutvalgsmøte.Planområdet slik det nå er definert, ligger sør for E-18 på Lierskogen, avgrenset avDrammensveien, Gamle Drammensvei (Fv.16) og Avstikkeren i vest (gang- og sykkelvei medforbindelse til Lierskogen sentrum under E-18). I nord avgrenses eiendommen motGrobruelva som til tider har stor vannføring, særlig knyttet til nedbør og snøsmelting.2. INNKOMNE MERKNADER

Varsel om oppstart ble kunngjort i Drammens Tidende 4. januar 2008, og sendt til naboer ogoffentlige myndigheter på forhåndshøring i perioden 2. januar – 3. februar 2008 (se utdrag avinnkomne merknader i vedlegg 5). Nedenfor er det foretatt en nærmere vurdering avinnkomne merknader og andre elementer som har betydning for området.3. VURDERINGERAvgrensning av områdetOmrådet har fått en naturlig avgrensning mot Drammensveien i syd, Avstikkeren i vest,eiendomsgrensen mot naboer i øst og Grobruelva i nord.Valg av formålDet foreligger ingen konkrete planer for utbygging av eiendommen nå. Det er derfor lagt opptil å kunne ha en viss valgmulighet for næringsbygg, når det blir aktuelt å bebyggeeiendommen. Kombinasjonsformålet Forretning/Kontor/Industri er foreslått. Formåletomfatter også lagerfunksjon.Formålene Kontor/Industri kan fortrinnsvis ligge i utkanten av et sentrumsområde og ligger idette tilfellet godt til rette i forhold til transport- og gangveisystem. Det er først og fremstformålet forretning som kan være problematisk i forhold til sentrumsutvikling på Lierskogen.I følge kommuneplanen og kommunedelplanen for Lierskogen, skal sentrum ligge pånordsiden av E-18 og forretninger bør derfor i utgangspunktet lokaliseres der.Reguleringsbestemmelsene i tilsendt planforslag, foreslår at det bare er handel medplasskrevende varer som tillates på området. Erfaring viser imidlertid at det har værtvanskelig å skille detaljhandel og handel med plasskrevende varer. Miljøverndepartementethar definert begrepet detaljhandel på nytt i Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre: ”Meddetaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si bådedagligvarehandel og faghandel, inklusiv salg av plasskrevende varer”.Per definisjon vil derfor forretningsformålet også kunne tillate dagligvarehandel i området. Ååpne for forretningsformål sør for E-18, vil derfor etter rådmannens mening ikke være isamsvar med kommuneplanen og reguleringsplanen for Lierskogen. Der er sentrumsområdetmed forretninger definert til å være på nordsiden av E-18. Rådmannen menerforretningsformålet bør tas ut av planen, alternativt at reguleringsbestemmelsen forKombinert formål pkt 2) endres med følgende tekst: Det er ikke tillatt meddagligvareforretning i området.GrobruelvaDet er gjort mange inngrep i bekker og elver i området og dette har ført til en ugunstigsituasjon både når det gjelder naturmiljøet og flomsituasjonen i området. For å ivaretaforholdet til Grobruelva er det lagt inn en vegetasjonssone/skjermbelte, med 5 meters bredde.Som det kommer fram av forslag til reguleringsbestemmelsene tillates det ikke tekniskeinngrep i denne sonen, utenom oppføring av pumpestasjon.Grobruelva med tilgrensede områder er flomutsatt. Det er kartlagt ulike flomdempingstiltakfor elva, blant annet opprenskning, utgraving, forbedring av flomvoller, utskifting av bruerm.m. I den forbindelse er det behov for tilgang til elva også for senere vedlikehold og forrekreasjon/fiske. Det er derfor ønskelig å kunne tilrettelegge for sti/tråkk i skjermbeltet langselva. Rådmannen anbefaler at det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsenes § 3 om atdet kan tillates å etablere en enkel sti/tråkk innenfor området.

ROS-analyseRisikomomenter i denne saken er tilknyttet flomfaren i området. At arealet gjentatte ganger iforbindelse med flommen bløtes opp, kan ha påvirkning på grunnforholdene. Det er derforkrevd nærmere utredning for flomutbredelsen i forhold til utbygging, i tillegg til geotekniskundersøkelse av grunnforholdene.FlomforholdNorconsult har kartlagt flomutsatte områder på Lierskogen i forhold til 100-årsflom (2006).Planområdet ligger delvis innenfor det flomutsatte området. Næringsbygg er plassert isikkerhetsklasse F2. Det betyr at det skal legges til grunn en 200 års-flom som begrensningfor nybygging. Norconsult har oppdatert vannlinjeberegninger i Grobruelva og konkludertmed at for det aktuelle området vil 200 års-flomvannstand være i overkant av 195 meter overhavet. Nye bygninger i det aktuelle området bør derfor legges høyere enn kote 195,5 (sevedlegg 6).På bakgrunn av de nye beregningene er det tatt inn en bestemmelse som ivaretar bygningersplassering i forhold til flom i § 3 pkt. 6. Rådmannen anbefaler å forenkle bestemmelsen tilfølgende: På nybygg/tilbygg skal gulv i 1.etasje ikke ligge lavere enn 195,5 meter over havet.Geoteknisk vurderingMulticonsult har vurdert grunn- og fundamenteringsforholdene i området i forhold tilutbygging. Tomta er nærmest flat og Multiconsult ser ingen stabiliseringsproblemer vedutbygging av eiendommen mot øst, vest og syd. I nord mot Grobruelva bør det leggesgrøntbelte, vei og parkering slik at bebyggelsen trekkes ca. 7-8 m fra toppen avbekkeskråningen, for å sikre at skråningen ikke utsettes for last fra bygningene. Dersom detteivaretas er stabiliteten mot elva ivaretatt (vedlegg 7).Byggegrensen mot Grobruelva er foreslått satt til 9 meter (5 m skjermbelte + 4 mbyggegrense innenfor byggeformålet). Avstanden i forhold til bygningsmassen er med detteivaretatt. Vei og parkering kan i følge Multiconsults vurdering, etableres noe nærmere.Eiendommen er ikke så stor og for å få en god utnyttelse, mener rådmannen det bør kunnelegges til rette for at interne veier og parkering for området kan etableres utenforbyggegrensen, så lenge tiltaket er innenfor formålsgrensen og det ikke krever utfylling motelva. For å kunne ivareta dette anbefaler rådmannen et nytt punkt i reguleringsbestemmelsens§ 4 der det åpnes for denne muligheten.Multiconsult har også vurdert fundamenteringsforholdene for området. De anbefalerprøvegraving før fundamenteringsmetoden bestemmes. Hvis noe skulle skje med bygget iettertid som går på dårlig fundamenteringsforhold, kan kommunen bli erstatningspliktig for åha godkjent bygging her. Rådmannen anbefaler derfor ny § om rekkefølgebestemmelse somsikrer dokumentasjon på geoteknisk undersøkelse og anbefalt fundamenteringsmetode, førbyggetillatelse kan gis.StøyRambøll har vurdert støyforholdene i området (vedlegg 8). Resultatet viser at dersomberegningspunktet legges 8 meter over terreng, vil støynivået øke til 66-69 dB, som tilsvarerrød sone. Bygninger som oppføres vil imidlertid kunne skjerme deler av arealene, slik atlavere støynivåer kan oppnås. Det konkluderes med at planområdet vil være godt egnet tilbebyggelse som kontorer og annen næringsvirksomhet.

For å sikre at området og omgivelsene blir ivaretatt i forhold til støy, anbefaler rådmannen at§ 2 suppleres med at Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy iarealplanlegging (T-1442), gjelder for utbygging av området.ByggegrenserByggegrenser er foreslått 50m mot E-18, 20m mot Drammensveien og 8m mot Fellesadkomst. Dette er i tråd med veivesenets krav og kommunen norm.AdkomstBåde kommunen og Statens vegvesen er opptatt av trafikksikkerheten for området. Dagensadkomst /Avstikkeren) er regulert til gang- og sykkelveg. Gangforbindelsen til Lierskogen måopprettholdes og det forutsettes en planløsning som skiller mellom kjørende og gående.Planforslaget viser Felles adkomst med fortau og frisiktssone med total reguleringsbredde på10,5m. Løsningen er i henhold til kommunens norm og rådmannen mener adkomstforholdenehar en tilfredsstillende løsning.I forbindelse med pågående prosjekt for flomdempende tiltak langs Grobruelva, skalkommunen skifte ut brua ved Avstikkeren. Det må opprettes kontakt med kommunensanlegg- og eiendom slik at brua kan tilpasses overgangen mellom adkomstvei og fortau/gang-/sykkelveg best mulig.Vann og avløpsforholdOffentlige VA- ledninger krysser eiendommen i syd-vest. Disse er delvis nedlagt. Nye VAledningerer lagt i Avstikkeren. Dette må sjekkes opp nærmere med kommunens avdeling foranlegg- og eiendom i forbindelse med byggesaken. Evt. nybygg må oppføres med minimumavstand på 4m fra eksisterende ledninger, eventuelt må eksisterende ledninger flyttes.OverflatevannshåndteringOmdisponering av arealer påvirker avrenningen til vassdragene. Økende tette flater kan føretil sterk økning i vannføringen i nedenforliggende vassdrag. Grobruelva representerer viktigenaturverdier for området. Tiltak som forårsaker avrenning til elva, eller på annen måte harnegativ innvirkning på vannstrengen i perioder når det står ørret i elva, bør ikke tillates.Ulvenvannet som Grobruelva renner ut i er registrert som en svært viktig kalksjø, med stortpotensiale for å huse et rikt mangfold av flora og fauna.Rådmannen mener dette er viktige forhold som må sikres i utomhusplanen, som skalutarbeides i forbindelse med byggesaken. Utomhusplanen skal i følgereguleringsbestemmelsene utarbeides i henhold til kommunens norm.Overflatevannshåndtering er ett av temaene i normen, men det er ikke nevnt noe spesifikt iforhold til anleggsperioden. For dette området er det av betydning at det vises varsomhet ogsåda. Rådmannen anbefaler derfor at reguleringsbestemmelsens § 2 suppleres til også å gjeldeanleggsperioden.Barn og ungePlanforslaget skiller gående og kjørende ved å foreslå fortau langs felles adkomstvei tilnæringsområdet. Fortauet sikrer trygg forbindelse (og snarvei) mellom Lierskogen sentrum ogbussholdeplass ved Drammensveien (Fv.16). Rådmannen mener planforslaget med denneløsningen sikrer barn- og unge trygg og trafikksikker passasje forbi utbyggingsområdet.4. KONKLUSJON

Rådmannen mener planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn, med de justeringene somkommer fram av saken og forslag til vedtak.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DEL AV LIERSKOGEN SENTRUM161 / 3 - DRAMMENSVEIEN 269 - LIER KOMMUNE-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Formålet med reguleringen er :FORMÅL1) Legge til rette for ny næringsvirksomhet på tomten.2) Sikre gjenværende kvaliteter langs Grobruelva.3) Sikre miljømessige og arkitektoniske kvaliteter i planområdet.§ 1 GENERELT1) Reguleringsbestemmelsene gjelder for området vist med reguleringsgrense på plankart, datert31.03.2008.2) Området er regulert til følgende formål :OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDERKjørevei / gate.Annen veigrunn.Gang- og sykkelvei.FRILUFTSOMRÅDE.Friluftsområde i sjø og vassdrag.SPESIALOMRÅDERParkbelte i industristrøk.BLANDET FORMÅLForretning / forretning / kontor / industri / lager (FKIL).§ 2 FELLES BESTEMMELSER1) Bebyggelsens form og materialbruk.Bebyggelsen skal ha en god form og materialbruk. Bygninger som det er naturlig å se isammenheng skal ha en enhetlig og harmonisk utførelse når det gjelder plassering,hovedform , farge og takform.2) Adkomst og parkering.Byggeområdet skal selv sørge for tilstrekkelig parkeringsareal. Antall parkeringsplasserinnenfor reguleringsområdet skal beregnes etter Lier kommunes standard forparkering. Parkeringsareal skal medregnes i grad av utnytting, også biloppstillingsplasserutendørs.

Side 23) Den ubebygde del av tomta.Den ubebygde del av tomta skal gis en tiltalende utforming og behandling. Eksisterendevegetasjon av varig verdi for det regulerte området skal ikke fjernes uten kommunenssamtykke.Det skal utarbeides en utomhusplan. Denne skal utføres i h.h.t. kommunens standard.Planen skal være godkjent av kommunen før byggetillatelse gis og være gjennomført innenett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt.Kommunen kan forby skjemmende lagring.4) Vei- og ledningsanlegg.Alle kabler som føres inn på tomten skal føres frem som jordkabler. Eventuelt traforom skalinnlemmes i ny bebyggelse.§ 3 SPESIALOMRÅDER, PARKBELTE, M.V.1) Skjermingsbeltet skal bestå av tett og sammenhengende naturpreget, stedegen vegetasjon.2) Det er ikke tillatt å lukke bekken eller gjøre utfyllinger i dette området.3) Det er tillatt med oppføring av pumpestasjon for vann og avløp.BLANDET FORMÅL, FORRETNING/KONTOR/INDUSTRI/LAGER (FKIL).1) I FKIL - områdene kan det oppføres bygninger med forretning, kontor, service- oghåndverksbedrifter og lettere industri, med tilhørende anlegg og lager.2) Det er kun tillatt med handel med plasskrevende varer.3) Maksimalt tillatt bebygd areal, BYA = 50%.4) Gjennomsnittlig gesimshøyde må ikke overskride 7,5m.5) Bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper for omgivelsene kan henvises til andreindustriområder.6) Gulv i l.etg. må ikke ligge lavere enn vist i hydroteknisk analyse, utarbeidet av NorconsultAS, datert 05.02.2008. Denne viser at "nye bygninger ved Drammensveien 269 ikke må taskade av en vannstand på kote + 195,5 m.o.h". Dette er oppgitt å representere 200-års flom +0,3m.-------------------------------

ArkitektgruppenDrammen AlREGULERING AV DEL AV LIERSKOGEN SENTRUM SØR FOR E-18.161 / 3 - DRAMMENSVEIEN 269 - LIER KOMMUNENOTAT TIL REGULERINGSPLANEN - Side 1 av 2---------------------------------------------------------------------------------------------------------------A. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET.1. Bakgrunn.Eier ønsker å utvikle tomten og legge til rette for oppføring av et næringsbygg innenfor detaktuelle samlede formål, FKIL.2. Gjeldende planstatus.Sørsiden av Lierskogen sentrum ble i sin tid tatt ut av sentrumsplanen. I kommuneplanen erområdet lagt ut til erhverv, både eksisterende og framtidig. Denne generelle betegnelseinnebærer at bruken av arealene avklares nærmere i en reguleringsplan.En har sett for seg at dette gjøres etter hvert som utbyggingsinteresser fremmer privatereguleringsforslag.3. Områdebeskrivelse.Det står noen enkle bygninger på tomten, en plasthall og et enkelt brakkebygg. Disse erforutsatt revet i forbindelse med utbyggingen.Tomten grenser mot Grobruelva i nord, Drammensveien i sør og gangsykkelveien(Avstikkeren) mot vest. Mot øst grenser tomten mot to boligeiendommer.Tomten er flat, med en liten helling mot elva.Langs elva er det tett kantvegetasjon. For øvrig er det blandet vegetasjon langs ytterkanten avtomten. Det er avsatt en sone på 5m langs elva. Denne er gitt formål "Parkbelte.Det foreligger en utredning om flomsituasjonen fra firma Norconsult AS. Denne er også tattinn i reguleringsbestemmelsene.4. Foreslått arealbruk.I tråd med det som er angitt i pkt. 1. i denne planbeskrivelsen er det foreslått følgende :Forretning, kontor, service- og håndverksbedrifter og lettere industri, med tilhørendeanlegg og lager.Parkbelte (langs elva)Friluftsområde i sjø og vassdrag (Grobruelva)Diverse veiformål, som angitt på planen. Annet veiformål representerer grøft ogskulder.Plandokumentet med bestemmelser er bygget opp med utgangspunkt i tilsvarende kommunalprosess med regulering av tomtene vest for Avstikkeren , FKIL 5 og FKIL - 6, i 2005.ArkitektGruppen Drammen ASTorgeir Vraas plass 6, 3044 Drammentlf. 32 26 55 80 faks. 32 26 55 90 e-post. firmapost@agdas.no org.nr. 979 534 469

ArkitektgruppenDrammen ASREGULERING AV DEL AV LIERSKOGEN SENTRUM SØR FOR E-18.161 / 3 - DRAMMENSVEIEN 269 - LIER KOMMUNENOTAT TIL REGULERINGSPLANEN - Side 2 av 25. Utnyttelse.BYA er satt til maksimalt 50%. Da skal bygning(er) beregnes etter anvisninger iNS 3940 : 2007. For åpen parkering tillegges det antall plasser som kreves i h.h.t.kommunens vedtekter multiplisert med 12,5m2, som er areal av en parkeringsplass.6. Innspill og merknader.Etter annonsering om oppstart av regulering vi mottatt følgende brev og henvendelser :1) 07.01.08 E-post fra Norges Jeger og Fiskerforbund Buskerud.2) 09.01.08 Brev fra Statens vegvesen.3) 09.01.08 Brev fra Fylkesmannen i Buskerud.4) 29.01.08 Brev fra Norges vassdrags- og energidirektorat.Dokumentene vedlegges.Vi har ingen spesielle kommentarer til noen av disse henvendelser. Det foreliggende materialevil bli oversendt overnevnte instanser og vil antakelig danne grunnlag for en mer detaljertvurdering av reguleringen.I tillegg har vi vært i kontakt pr.telefon med Per Rønneberg Hauge på Landbrukskontoret ikommunen om eventuelle flomdempningstiltak langs Grobruelva. Så vidt vi forstår vil sliketiltak, om de kommer, ikke berøre en utbygging på tomtenB. GJENNOMFØRING.1. Organisatoriske forhold.Grunneier er Asbjørn Brose Stormo, bosatt i Lier. Det er ikke bestemt noe pr. dags dato omorganisering av utbyggingen.2. VA anlegg. Anlegget skal knytte seg til eksisterende anlegg i Drammensveien.3. Fremdrift.Det foreligger ingen konkrete planer for utbygging på tomten.Drammen 31.03.08Arkitektgruppen Drammen ASArkitektGruppen Drammen ASTorgeir Vraas plass 6 , 3044 Drammentlf. 32 26 55 80 faks . 32 26 55 90 e-post. firmapost@agdas.no org.nr. 979 534 469

`/A8;aWi;4 :rpøgtaHnaiI_Dai^:l OTâ 6DY^Ih1141 }Drammensveien 269Lier kommuneBjØrn Vidar Eriksenøyarkitekt mnalHarald Haraldsensiv.arkitekt mnalSvein Arne Lerkelundsiv.arkitekt mnalCarl Erik Utengenarkitekt/driftsøkonomArkitektGruppenDrammen ASTorgeir Vraas plass 63044 DrammenTlf.: 32 26 55 80Faks.: 32 89 21 90e-post:firmapost@agdas.no

INNKOMNE MERKNADERDet er kommet inn følgende merknader i forbindelse med kunngjøring/forhåndshøringen iperioden 2. januar – 3.februar 2008:Fylkesmannen i Buskerud- Planarbeidet må ivareta verdiene knyttet til Grobruelva. Det må ikke åpnes for inngrep i elvaeller i kantvegetasjonen langs vassdraget.- Næringsirksomheten må vurderes i forhold til føringer i overordnete kommunale planer,fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og nasjonale føringer for miljøvennligtettstedsutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging. Eventuelle sentrumsfunksjonerbør primært lokaliseres nord for E-18 for å styrke Lierskogen sentrum.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)-Viktig at det ikke planlegges tiltak som kan ha betydning for flomvannstanden i elva.- Økende andel tette flater kan føre til sterk økning i vannføringen i elva. Kommunen bør hafokus på overflatevannshåndteringen.- Elva har bra vannkvalitet, med kantsoner som har stort potensial som naturelement. I følgevannressursloven skal det opparbeides et naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdrag.Vegetasjonsbelte bør avsettes på plankartet med angitt bredde.- NVE kan fastsette at tiltak som er godkjent i reguleringsplan ikke trenger konsesjon. Detteforutsetter at tiltaket er godt nok beskrevet og at hensynet i vannressursloven blir ivaretatt.Norges Jeger og Fiskeforbund (NJJF) i Buskerud- Ber om nærmere opplysninger om planarbeidet og hvordan dette vil påvirke elva.Statens vegvesen- Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares.- Ved regulering der riks/fylkesveger inngår, kreves detaljplan/konstruksjon av veggeometriog atkomst/kryssløsninger, som bør følge ”Håndbok 139 Tegningsgrunnlag”. Planen måinneholde beskrivelse av dimensjoneringsforutsetninger og sentrale vegtemaer. Det skal ogsåfremgå om og hvordan detaljerte vegnormalkrav er tilfredsstilt.- for regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg, kreves støyforholdenedokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.

NorconsultArkitektgruppen Drammen ASTorgeir Vraas plass 63044 DrammenVed: Harald HaraldsenMOTTATTT g FEB. 2Norconsult AS, HovedkontorVestfjordgaten 4, 1338 SandvikaTelefon: 67 57 10 00Telefax: 67 54 45 76E-post: firmapost@norconsult.nowww.norconsult.noBankgiro: 6219 05 51666Foretaksreg.: NO 962392687 MVADeres ref.: Vår ref.:Dato:Drammensveien 269 4'oo?999 5. februar 2008LIERSKOGEN - SENTRUM SYD - REGULERINGSPLAN LIER KOMMUNENorconsult AS er av Arkitektgruppen Drammen AS bedt om å gi en erklæring om flomvannstander iGrobruelva ved Drammensveien 269 (g nr. 161 b nr. 3).I henhold til "NVEs Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, 2007" ernæringsbygg plassert i sikkerhetsklasse F2. Dette betyr at det skal legges til grunn en 200 års- flom sombegrensning med hensyn på nybygging i områder med fare for flom.Ut i fra de siste oppdaterte vannlinjeberegninger vi har utført i Grobruelva, med oppmålte tverrsnitt utført avStener Sørensen AS, er følgende 200 års- flomvannstander beregnet ved Drammensveien 269:Tverrsnitt Vst. (m o.h.)390 195,12420 195,17I forbindelse med bygging av næringsbygg bør det legges en sikkerhetsmargin på de beregnedeflomvannstandene. Denne bør minst være 0,3 m. Dette vil si at nye bygninger ved Drammensveien 269 ikkemå ta skade av en vannstand på kote +195,5 m o.h.Vi gjør oppmerksom på at det for tiden planlegges tiltak i Grobruelva som kan senke flomvannstandene noe(Flomplanen). Hva som vil bli gjort er enda ikke avklart, slik at det antakelig er for tidlig å ta hensyn til detteinn i de beregnede flomvannstandene. I denne forbindelse er det viktig at elveløpet ikke fylles ut og at det gisplass for en senkning og utvidelse av elveløpet ved Drammensveien 269. Ut i fra kart vi har mottatt fraArkitektgruppen Drammen AS kan det se ut som om det et planlagt noe utfylling helt mot elva i forbindelsemed utbygging av atkomstvei og parkeringsplasser. Dette vil trolig komme i konflikt med flomplanen forGrobruelva og en eventuell senkning av flomvannstander oppstrøms Drammensveien 269.Referanser:Hydroteknisk analyse Lierskogen mellom E18 og Drammensveien, Norconsult 28.7.2005Nye flomberegninger Grobruelva, Norconsult 14.1.2008Med hilsenNorconsult ASClaus RikartsenEinar Markhus

n:\500\77\5007780\ dok\drammensveien 269.doc2008-02-05Norconsult +;*Side 2 av 2VedleggKart med inntegnede tverrsnittt ll 1 1TEGNFORKLARINGA Stener Sørensen ASø i Flomutsatte områderLierskogenGrobruelvaTegn. nr. 5007780-01aWMay^tn8].^ariux2008Norconsult +;+W1-- :.. ---- ----- ---_N,- Normal vannføringti ByggVegBekkTverrsnitt

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2002/838Arkiv:K23Saksbehandler:Anders SurlienTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato24/2009 Planutvalget 17.02.2009122/1, Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for skjeggerud gårdRådmannens forslag til vedtak:Søknad om dispensasjon fra § 2, i reguleringsplanen for Skjæggerud gård godkjennes,Dispensasjonen gjelder frem til endret reguleringsplan er behandlet.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Samtek søkte i 2007 om dispensasjon fra reguleringsplanen for Skjeggerud gård søknaden blebehandlet av planutvalget den 13.11.07 hvor vedtaket ble ”Søknad om dispensasjon fra § 2, 5og 8 i reguleringsplanen for Skjæggerud gård godkjennes, med unntak av ønsket om fjerningav fangdam, med følgende vilkår: Det tillates ikke utkjøring av stedlige eller tilkjørte masser.”I denne behandlingen ble det sakt at fyllingen skulle være ferdig senhøstes 2008.Samtek søker nå om en ny ferdigstillelsesdato høsten 2011.Vedlegg:-Kart-SøknadUtredning:Samtek søker nå om en utsettelse av fristen for ferdigstillelse av utfyllingen på Skjeggerudgård. Det er tidligere blitt behandlet endringer av fyllingen, å utsettelse når det gjelderferdigstillelse. Dette ble behandlet av planutvalget den 13.11.07.Planseksjonen har nå fått in en reguleringsendring for området, de endringen det søkesforlengelse av fristen for ferdigstillelse og mer innkjørte masser. Bakgrunnen for dette erstøyvollen mot E-18 som ble endret dvs. større etter at planen ble vedtatt og at tilgangen påreine masser har blitt mindre.Samtek ønsker en godkjennelse for drift av fyllingen i den mellom perioden som er frem tilrevidert reguleringsplan er behandlet.

KonklusjonFor å kunne forlenge driftsperioden må det gis dispensasjon fra § 2 ”Område for landbruk” ireguleringsplanen for Skjeggerud gård.”§2 Område for landbrukOmråde skal over en 10-års periode, fra 1996 til 2006 fylles opp og tilbakeføres tillandbruksområde, som skal nyttes til tradisjonell landbruksvirksomhet. ”Det mest rasjonelle i denne saken er at det blir gitt dispensasjon frem til endretreguleringsplan er blitt behandlet. Vi antar at dette skjer i løpet av høsten 2009.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/274Arkiv:49/6Saksbehandler:Gro BråthenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato25/2009 Planutvalget 17.02.2009Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendringfra skogshusvære til fritidsbolig samt oppføring av tilbygg til og ombyggingav eksisterende tømmerkoie på Eiksetra gnr. 49 bnr. 6.Tiltakshaver: Harald RenskaugRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknad om dispensasjon frakommuneplanens arealdel for bruksendring fra skogshusvære til fritidsbolig samt tilbygg tilog ombygging av eksisterende tømmerkoie/skogshusvære på eiendommen gnr. 49 bnr. 6.Søknaden er ikke begrunnet med hensyn som kan tillegges vekt. En godkjennelse av dennesaken vil danne uønsket presedens for liknende saker.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Harald Renskaug søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring avtilbygg og ombygging av eksisterende skogshusvære på eiendommen gnr. 49 bnr. 6.Rådmannen anbefaler at søknaden avslås.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon2. Kart3. Skisse av tenkt utvidelse4. Foto (på grupperommene)Utredning:1. FAKTUM I SAKENHarald Renskaug søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om tillatelse tiloppføring av tilbygg til og ombygging av eksisterende tømmerkoie på eiendommen gnr. 49bnr. 6 ved Eiksetra.

Bygningssjefen har tidligere behandlet og avslått en vesentlig større utvidelse av den sammetømmerkoien. Begrunnelse for avslaget at det i kommuneplanens kap. 6 ikke tillatesoppføring av ny eller vesentlig utvidelse av fritidsbebyggelse.1. PLANSTATUSOmrådet omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruk, natur ogfriluftsområde, LNF 2.Innenfor LNF-områder er det kun tillatt med tiltak i direkte tilknytning til stedbunden næring.Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er heller ikketillatt, kapittel 6 i planbestemmelsene.2. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanensarealdel hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreliggerspesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slikkarakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gidispensasjon, kan søknaden innvilges.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn.Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne væreugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Hensyn med LNF-kategorien er blant annet å begrense bygging i områder hvor man ikkeønsker ytterligere utvikling. Spesielt viktig er dette hensynet hvis et tiltak kan bidra til å dannepresedens for framtidige saker, og sånn sett bidra til at intensjonen med planformålet ikkeoppnås.3. SØKERS ARGUMENTER FOR DISPENSASJONHensikten med søknaden er å få tillatelse til en utvidelse/oppgradering av et mindreskogshusvære for bruk til fritidsbolig for familien.Koia består i dag av et rom på ca 25 m2 og det søkes om et tilbygg på 13 m2.Hytta (koia) vil da få et bruksareal på til sammen 37 m2.Søker mener den er lite brukervennlig etter dagens krav til fritidsbolig. Koia har ikke vært ibruk på 30 år og bærer preg av dårlig vedlikehold.Den er opprinnelig fra 1920 tallet og har aldri vært brukt som hytte/fritidsbolig.4. RÅDMANNENS VURDERINGEREiendommen, som eies av søkers bror, har flere skogshusvær. Søker ønsker å ta i bruk dennekoia til fritidsbolig for seg og sin familie. Det er ikke søkt om bruksendring, men rådmannenanser dette likevel som en søknad om bruksendring fra skogshusvære til fritidsbolig.Saken har ikke vært forelagt annen myndighet, men fylkesmannen har i tidligere saker sagt atFinnemarka/Drammensmarka er et regionalt friluftsområde og påpekt at ved vurderingen av

”særlige grunner” må kommunen spesielt vurdere konsekvenser for allmenne interessertilknyttet friluftsliv og landskap.Videre viser fylkesmannen til at utstrakt bruk av dispensasjoner i viktige friluftsområder vilvære uheldig ut fra de overordnede offentlige hensyn som kommuneplanen er ment å ivareta.En utvidelse på 13 m2 kan ikke i seg selv sies å være vesentlig, men vesentlig i forhold tilkoias opprinnelige størrelse. Omsøkte koie har ikke vært i bruk som fritidseiendom og enutvidelse av denne vil etter rådmannens skjønn skape en uønsket praksis. Det finnes mangeslike små tømmerkoier i kommunen og en dispensasjon vil derfor lett kunne danne presedensfor andre liknende saker. Det vil bli flere ”nye” hytter som da er i strid med kommuneplanenskapittel 6 om at det ikke tillates nye hytter i LNF område.Som skogshusvære burde koia være stor nok som den er, men en restaurering vil kunnetillates.Søkeren slektsledd og familiehistorie er personlige hensyn som ikke er relevant i forhold tilvurderingen av ”særlige grunner”, og rådmannen ser derfor bort fra dette.5. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å dispensere frakommuneplanens arealdel og anbefaler at søknad avslås.Hvis planutvalget likevel ønsker å være positiv til en dispensasjon, må saken sendesoverordnet myndighet til uttalelse før endelig behandling.

__ o -__ o •• _.,;.- • __ ~ __,.. ''..·,..'S ..k\ :S:j·F· AV?.S 00_. - ~. ."- --- - -- . - -E: K S: S \:E-R. [ND f' YØMIV\ ER1\Oi F-,8'Y9:-, B6N,ø, ' .,.._, ,_,.•--'--::c.......:.;~:........:....--=-~ __ ....J..,.- -, -e-. -\' -.. \ ....,"'.' I ..,:.;....~~--'--~"""t ..1 :---~·'1I\-j''_ .J. _. l, .. -f" "' ..I '_ Ii·--· . --:~_! --j.-_.-l! • __; "_'\ _. ._1- - -'-_._-' .... '.... - , .. , ... 1, ;. I'.. . ~ _ .. :....- - ..-I-'orf-o o- - -_._- •• _-- -- • __ .- _._------" __ o,;.- : -; _. __ .. . ,-I ---- .--;_. - - --- .'~f---'~X----------~,~1$00 35 o o, '. ,,:;,Q._. '._ •••• - • __ • "0 _.oi. 09--;Ill

• Utskrift Side I av IKARTUTSNITTLIERKOMMUNESelv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik somf.eks . målebrevsopplysninger og planinØasjon , erstatter den ikke dagens rutiner forbestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak , eller bestilling av kart og opplysninger iforbindelse med omsetning av eiendommer . Slike dokumenter skal kvalitetssikres avkommunen og derfor bestilles , skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget . Det tas forbehold omat det kan forekomme fell/mangler på kartet , bla. gjelder dette plandata , eiendomsgrenser,ledninger/kabler , kummer m .m. som i forbindelse med prosjektering /anleggsarbeid måundersøkes nærmere.TegnforklaringGIDTekst-.% Malt grenseknleUsikker grenselinje /,-/ TakkantPrivate bygg Andre bygg/ >!Jhttp:l/kart2 .nois .no/lier/Content/printDynaLeg.asp?Left=563082.09374999&Bottom=... 12.05.2008

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/4900Arkiv:148/6Saksbehandler:Leif ArneTorbjørnsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato26/2009 Planutvalget 17.02.2009Søknad om dispensasjon for overskridelse av tillatt utnytting ireguleringsplanen for oppføring av uthus og tilbygg til eksisterende bolig.Gnr. 148 bnr. 6 og 38, Hallingstadveien 8. Tiltakshaver: Eirik HolmRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 godkjennes søknaden om dispensasjon frareguleringsplanen for oppføring av tilbygg til eksisterende enebolig på gnr. 148 bnr. 6 iHallingstadveien 6.Som særlige grunner anses at tilbygget er relativt beskjedent og overskridelsen av tillattutnytting er langt under det som kommuneplanen tillater i byggeområder.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon frareguleringsplanen for oppføring av uthus med BYA på 118 m² på gnr. 148 bnr. 6 iHallingstadveien 6.Det framkommer ikke tilstrekkelige relevante grunner i søknaden som tilsier at det kan gisdispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse for overskridelse av tillatt utnyttelsesgrad iforbindelse med oppføring av uthus.Faren for presedens anses også å være tilstede ved å godkjenne i slike uthus på boligeiendommer iregulerte områder.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 79 avslås søknaden om oppføring av uthus medBYA på 118 m² på gnr. 148 bnr. 6 i Hallingstadveien 6, da byggets størrelse avviker vesentligfra det som er vanlig i strøket, og uthuset vil etter rådmannens skjønn hindre ogvanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av boligtomtene i fremtiden.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:

Hartmann Arkitekter AS søker på vegne av Eirik Holm om dispensasjon fra tillattutnyttelsesgrad i reguleringsplanen for oppføring av uthus med bruksareal på 110 m², samttilbygg til eksisterende enebolig. Tilbygget har et bruksareal på ca 15 m².Omsøkte tiltak vil være i strid med reguleringsbestemmelser for Tranby II:A. Fellesbestemmelser for boligområdet§ 1Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor dennebegrensningslinje Skal bebyggelsen plasseres som vist på planen. Mindre vesentligejusteringer av bebyggelsens Plassering kan godkjennes av bygningsrådet.Reguleringsplanen har videre bestemmelse om garasjer:§ 6Garasjer under § 5a skal plasseres i eller sammenbygges med bolighuset. Unntaksvis kanbygningsrådet godkjenne frittliggende garasjeplassering når det er forbundet med storevanskeligheter å plassere garasjen sammen med boligen. Frittliggende garasjer skal væretilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge.Eiendommen har fra før en frittliggende garasje med underetasje. Garasjen har BYA på 78m². Det søkes nå om uthus med hobbyrom/lager. Dette bygget har BYA på 118 m².Boligen ligger på eiendommen 148/6 som har et areal på 1450 m². Tilbygget er i en etasje oghar BYA på 19 m².Uthuset blir liggende på eiendommen 148/38 som har et areal på 1210 m². Disse toeiendommene forutsettes sammenføyd til en eiendom.De omsøkte tiltakene inklusiv eksisterende bebyggelse, vil gi en BYA på 13 % når beggeeiendommene ses under ett.Uthuset er plassert lengst øst mot Villvinveien. Eiendommene har i dag atkomst fraHallingstadveien som går i utkanten av området. Eiendommene grenser til landbruksområder ivest.Øivind Knutsen, Hallingstadveien 5, eier av gnr. 148 bnr. 4 og 5, har kommet med merknadertil søknaden. Merknaden går på at det er et næringsbygg som ikke passer inn på villaeiendom.Rådmannen mener at søknad om uthus også må avslås med hjemmel i plan- ogbygningslovens § 79.Rådmannen mener at det bør kunne gis dispensasjon for oppføring av omsøkte tilbygg.Etter en samlet vurdering finner rådmannen ikke å kunne anbefale at planutvalget girdispensasjon for oppføring av omsøkte uthus.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon.2. situasjonskart3. tegning tilbygg4. tegning uthus5. oversiktskart6. kopi av reguleringsplanen

7. SkråfotoUtredning:1. FAKTUM I SAKENHartmann Arkitekter AS søker på vegne av Eirik Holm om dispensasjon fra tillattutnyttelsesgrad i reguleringsplanen for oppføring av uthus med bruksareal på 110 m², samttilbygg til eksisterende enebolig. Tilbygget har et bruksareal på ca 15 m².Omsøkte tiltak vil være i strid med reguleringsbestemmelser for Tranby II:A. Fellesbestemmelser for boligområdet§ 1Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor dennebegrensningslinje Skal bebyggelsen plasseres som vist på planen. Mindre vesentligejusteringer av bebyggelsens Plassering kan godkjennes av bygningsrådet.Reguleringsplanen har videre bestemmelse om garasjer:§ 6Garasjer under § 5a skal plasseres i eller sammenbygges med bolighuset. Unntaksvis kanbygningsrådet godkjenne frittliggende garasjeplassering når det er forbundet med storevanskeligheter å plassere garasjen sammen med boligen. Frittliggende garasjer skal væretilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge.Eiendommen har fra før en frittliggende garasje med underetasje. Garasjen har BYA på 78m². Det søkes nå om uthus med hobbyrom/lager. Dette bygget har BYA på 118 m².Boligen ligger på eiendommen 148/6 som har et areal på 1450 m². Tilbygget er i en etasje oghar BYA på 19 m².Uthuset blir liggende på eiendommen 148/38 som har et areal på 1210 m². Disse toeiendommene forutsettes sammenføyd til en eiendom.De omsøkte tiltakene inklusiv eksisterende bebyggelse, vil gi en BYA på 13 % når beggeeiendommene ses under ett.Uthuset er plassert lengst øst mot Villvinveien. Eiendommene har i dag atkomst fraHallingstadveien som går i utkanten av området og omfattes av reguleringsplanen for TranbyII. Eiendommene grenser til landbruksområder i vest.2. PLANSTATUSEiendommene omfattes av reguleringsplan for Tranby II med bestemmelser (nr. 25), og erregulert til bolig.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTVirkninger av reguleringsplan.I henhold til plan- og bygningslovens § 31 nr. 1 er endelig reguleringsplan ”straks bindendefor alle tiltak som nevnt i §§ 81, 86a, 86b og 93”. Dette innebærer at ethvert tiltak somomfattes av lovens virkeområde må være i samsvar med gjeldende reguleringsplan for åkunne bli godkjent.Dispensasjon.

Plan- og bygningsloven § 7 gir hjemmel for å kunne dispensere fra «bestemmelser i dennelov, vedtekt eller forskrift». Dispensasjon fra byggebestemmelser, vedtekter ogbyggeforskrifter skal behandles av kommunen, dvs. av det utvalg eller det administrativeorgan kommunen bestemmer. Det er ikke adgang til å dispensere fra saksbehandlingsregler ogorganisatoriske regler. Dispensasjon etter § 7 kan bare gis når det foreligger «særligegrunner». I vurderingen må en ta utgangspunkt i de offentlige hensyn som skal ivaretasgjennom den bestemmelse en søker å fravike. Det må foretas en reell og konkret vurdering avde faktiske forhold sett i relasjon til de hensyn som ligger bak vedkommende bestemmelse ogom disse er av en slik tyngde at de kan slå igjennom ovenfor de hensyn bestemmelsen søker åivareta.Det er ulike hensyn som det i vurderingen er lovlig å legge vekt på. Aktuelle hensyn ereksempelvis areal- og ressursdisponeringshensyn. Videre hensynet til brannvern, sikkerhet,helse, nabolaget, estetikk, lys- og luft mellom bygninger og trivsel.Bare rent unntaksvis kan spesielle personlige forhold bli å anse som «særlig grunn» (Ot. prp.nr. 56 for 1985-86 s. 101). Bestemmelsen må imidlertid ikke forstås slik at det må foreliggeekstraordinære omstendigheter. En må se det i forhold til de offentlige hensyn som skalivaretas gjennom bygningslovgivningen. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler fordispensasjon vil lovens krav være oppfylt (Ot.prp. nr. 56 for 1984-85 s. 101).Dersom det foreligger slike «særlige grunner», er det opp til kommunens skjønn å avgjørehvorvidt det bør gis dispensasjon. Søkeren har m.a.o. ikke krav på dispensasjon.4. SØKERS BEGRUNNELSE FOR DISPENSASJON• Det er i reguleringsplanen ikke angitt utnyttelse for eiendommene, og kommunenstolkning av planen er at bebyggelse ut over den eksisterende bebyggelsen kreverdispensasjon fra planen.• En relevant ramme for utnyttelse oppgis å være kommuneplanens bestemmelse på 20% BYA.• De to eiendommene gnr. 148 bnr. 6 og 38 forutsettes sammenføyd i forbindelse medtiltaket, og samlet tomtestørrelse innenfor grensene for regulert vei blir ca. 2 622 m2.• BYA for tiltaket er betydelig lavere enn kommuneplanens bestemmelse.• Dessuten har både tilbygget og uthuset gesimshøyder som ligger innenforkommuneplanens bestemmelser, uthuset er lagt lavt i terrenget og har en godterrengtilpasning.• Hovedform er godt tilpasset både eksisterende bebyggelse på eiendommen ogomkringliggende bebyggelse.5. NabomerknadNabomerknaden går på:• forstår ikke at det kan bygges et uthus på over 100.m2 på en villa eiendom, virker somen stor garasje – verkstedsbygg.• Det er på eiendommen i dag et uthus med 2 garasjer – hobbyrom – og under etg.Anslår grunnflaten til ca 70.m2 En skulle tro dette er nok til en enebolig.• protestere mot dette byggeprosjekt, da jeg mener dette er en nærings eiendom somskal oppføres.• Om prosjektet blir godkjent, så ber jeg om at all form for næringsvirksomhet i byggetikke tillates.• Skeptisk til prosjektet som overhode ikke passer inn her.6. RÅDMANNENS VURDERINGER

Det er i reguleringsplanen ikke angitt utnyttelse for eiendommene, og rådmannen tolkerderfor planen slik at omrisset av bebyggelsen som er vist på planen viser tillatt utnytting.Bebyggelse ut over det som er vist i reguleringsplanen krever dispensasjon fra planen.Omsøkte tiltak vil gi en BYA på 13 % som er lavt i forhold til av kommuneplanen tillater.Uthuset er også godt tilpasset eksisterende bygninger og er plassert lavt i terrenget.Både tilbygget og uthuset har gesimshøyder som ligger innenfor kommuneplanensbestemmelser.Atkomsten er fra vei som ligger i utkanten av feltet som omfattes av reguleringsplanen forTranby II.Rådmannen er imidlertid noe skeptisk til å tillate bygging av garasje og uthus med samletBYA på 196 m² på en boligeiendom som ligger i et område regulert til boliger. Dette selv omeiendommen ligger i utkanten av feltet.Etter rådmannens skjønn vil uthus av en slik størrelse kunne være i strid med plan- ogbygningslovens § 79. Uvanlig bebyggelseKommunen kan forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det somer vanlig i strøket, når den etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig gradvanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden.Omsøkte tiltak må kunne sies å avvike i størrelse fra det som er vanlig og akseptabelt ibolig/villastrøk. Dersom uthus av denne størrelsen godkjennes på eiendommer iboligområder, vil dette kunne skape presedens for tilsvarende saker.Ved vurdering av søknaden er areal- og ressursdisponerings aktuelle hensyn som det er lovligå legge vekt på. Rådmannen mener at å bygge uthus på tomten på 1210 m², ikke er i samsvarmed de areal- og ressursdisponeringshensyn som bør ivaretas. Tomten er fradelt i 1960.Rådmannen mener at søknad om uthus også må avslås med hjemmel i plan- ogbygningslovens § 79. Byggets størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, oguthuset vil etter rådmannens skjønn hindre og vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling avboligtomtene i fremtiden.Omsøkte tilbygg anses å medføre så liten økning i overskridelsen at det ikke vil medførevesentlige ulemper i forhold til reguleringsplanen skal ivareta.6. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen mener at det bør kunne gis dispensasjon for oppføring av omsøkte tilbygg.Etter en samlet vurdering finner rådmannen ikke å kunne anbefale at planutvalget girdispensasjon for oppføring av omsøkte uthus.Dersom planutvalget likevel finner å kunne gi dispensasjon bør det settes som vilkår at de toeiendommene gnr. 148 bnr. 6 og 38 forutsettes sammenføyd i forbindelse med tiltaket.Rådmannen mener videre at søknad om uthus også må avslås med hjemmel i plan- ogbygningslovens § 79.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/3811Arkiv:15/325Saksbehandler:Leif ArneTorbjørnsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato27/2009 Planutvalget 17.02.2009Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Nøste for overskridelseav tillatt BYA. Ulovlig oppført garasje. Gnr. 15 bnr. 325 Skarpsnoveien 7,Hjemmelshaver: Jorun og Patrick Joseph Mc GloinRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknad om dispensasjon frareguleringsplanen for overskridelse av tillatt BYA i forbindelse med godkjenning av ulovligoppført garasje med bebygd areal på 68 m² 1 meter fra eiendomsgrensen mot gnr. 15 bnr. 315som vist i situasjonsplanen. Garasjen må tilbakeføres til det som er søkt om og godkjent28.06.2000.Det framkommer ikke noen klare og relevante grunner i søknaden som tilsier at det kan gisdispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse for overskridelse av tillatt BYA til 21,7 %.Planen tillater maks 15 %.Faren for presedens anses også å være stor ved å godkjenne i ettertid dette ulovlig utførte tiltaket.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Advokat Erik Blaauw Evensen søker på vegne av tiltakshaver Patrick Mc Gloin omdispensasjon for overskridelse av tillatt utnyttelsesgrad i reguleringsplanen for Nøste.Søknaden er datert 17.12.2008.I følge søknaden om bolig datert 04.05.2000 har boligen ett bebygd areal på 282 m².Det ble den 27.07.2005 godkjent garasje med carport og bod. Den godkjente garasjen haddeen grunnflate på 48 m² og hvor garasjedelen hadde et bruksareal på 33 m². Garasjen er ikkebygd som opprinnelig godkjent. Det søkes nå om godkjenning i ettertid av garasje slik denfaktisk er oppført. Tomten er på 1616 m². Omsøkte tiltak vil i følge rådmannens beregningergi BYA på 21,7 %, mens planen tillater 15 %.

Første søknad for å rette opp det ulovlige forholdet kom inn i desember 2007. Tiltakshavervarslet naboer og sendte ny melding om tiltak med søknad om dispensasjon foroverskridelse av tillatt BYA i september 2008. Tiltakshaver anført ikke noen ”særligegrunner” i søknaden. Det kom også merknad fra eier av gnr. 15 bnr.315.Denne søknaden ble avslått i vedtak datert 06.11.2008.Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere til denne nye søknaden omdispensasjon. Eier av gnr. 15 bnr. 315 har nå gitt skriftlig erklæring om at garasjen kan ståmot at branntekniske tiltak blir utført på foreliggende prosjekt.Området omfattes av reguleringsplan for Nøste med bestemmelser (nr. 104), og er regulert tilbolig.Rådmannen kan ikke se at det framkommer noen klare og relevante grunner i søknaden somtilsier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse for overskridelse avtillatt BYA til 21,7 % når planen tillater maks 15 %.Rådmannen anser faren for presedens å være stor ved å godkjenne i ettertid dette ulovlig utførtetiltaket.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon, datert 17.12.20082. Situasjonsplan og tegning3. avstandserklæring4. tegninger av opprinnelig garasje.5. oversiktskart 1:30006. skråfotoUtredning:1. FAKTUM I SAKENAdvokat Erik Blaauw Evensen søker på vegne av tiltakshaver Patrick Mc Gloin omdispensasjon for overskridelse av tillatt utnyttelsesgrad i reguleringsplanen for Nøste.Søknaden er datert 17.12.2008.I følge søknaden vil tiltaket gi en BYA på 23,8 % mens planen tillater 15 %.Søknaden legger til grunn at eiendommen har i dag et bolighus med bebygd areal på 316 m²og omsøkte garasje har bebygd areal på 68 m². Tomten er på 1616 m².I følge søknaden om bolig datert 04.05.2000 har boligen ett bebygd areal på 282 m².Det ble 27.07.2005 godkjent garasje med carport og bod. Den godkjente garasjen hadde engrunnflate på 48 m² og hvor garasjedelen hadde et bruksareal på 33 m². Garasjen er ikke bygdsom opprinnelig godkjent. Det søkes nå om godkjenning i ettertid av garasje slik den faktisker oppført. Dette vil i følge rådmannens beregninger gi BYA på 21,7 % mens planen tillater15 %.Første søknad for å rette opp det ulovlige forholdet kom inn i desember 2007. Det ble gittvarsel i brev datert 14.01.2008, om at tiltaket krevde dispensasjon fra reguleringsplanen foroverskridelse av tillatt BYA plan- og bygningsloven. Videre ble det gitt beskjed om at må det

må søkes om dispensasjon fra plan og bygningslovens § 70, dersom det ikke gis positivtsamtykke fra nabo om tillatelse til å ha garasjen 1 meter fra grensen.Tiltakshaver varslet naboer og sendte ny melding om tiltak med søknad om dispensasjon foroverskridelse av tillatt BYA i september 2008. Tiltakshaver anført ikke noen ”særligegrunner” i søknaden. Det kom også merknad fra eier av gnr. 15 bnr.315.Denne søknaden ble avslått i vedtak datert 06.11.2008.Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere til denne nye søknaden omdispensasjon. Eier av gnr. 15 bnr.315 har nå gitt skriftlig erklæring om at garasjen kan stå motat Branntekniske tiltak blir utført på foreliggende prosjekt, slik at det ikke senere blirbegrensninger for utnyttelse av egen eiendom, ut over det som følger direkte avbegrensningene i bygningsloven.2. PLANSTATUSOmrådet omfattes av reguleringsplan for Nøste med bestemmelser (nr. 104), og er regulert tilbolig.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTPlan- og bygningsloven § 7 gir hjemmel for å kunne dispensere fra «bestemmelser i dennelov, vedtekt eller forskrift». Dispensasjon fra byggebestemmelser, vedtekter ogbyggeforskrifter skal behandles av kommunen, dvs. av det utvalg eller det administrativeorgan kommunen bestemmer. Det er ikke adgang til å dispensere fra saksbehandlingsregler ogorganisatoriske regler. Dispensasjon etter § 7 kan bare gis når det foreligger «særligegrunner». I vurderingen må en ta utgangspunkt i de offentlige hensyn som skal ivaretasgjennom den bestemmelse en søker å fravike. Det må foretas en reell og konkret vurdering avde faktiske forhold sett i relasjon til de hensyn som ligger bak vedkommende bestemmelse ogom disse er av en slik tyngde at de kan slå igjennom ovenfor de hensyn bestemmelsen søker åivareta.Det er ulike hensyn som det i vurderingen er lovlig å legge vekt på. Aktuelle hensyn ereksempelvis areal- og ressursdisponeringshensyn. Videre hensynet til brannvern, sikkerhet,helse, nabolaget, estetikk, lys- og luft mellom bygninger og trivsel.Bare rent unntaksvis kan spesielle personlige forhold bli å anse som «særlig grunn» (Ot. prp.nr. 56 for 1985-86 s. 101). Bestemmelsen må imidlertid ikke forstås slik at det må foreliggeekstraordinære omstendigheter. En må se det i forhold til de offentlige hensyn som skalivaretas gjennom bygningslovgivningen. Foreligger det en overvekt av hensyn som taler fordispensasjon vil lovens krav være oppfylt (Ot.prp. nr. 56 for 1984-85 s. 101).Dersom det foreligger slike «særlige grunner», er det opp til kommunens skjønn å avgjørehvorvidt det bør gis dispensasjon. Søkeren har m.a.o. ikke krav på dispensasjon.4. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJONSøker begrunner dispensasjonen blant annet med:• Ikke endret arealbruk i forhold til reguleringsplanen.• Tomten er relativt stor, og bebyggelsen er ikke dominerende i forhold tiltomtens størrelse.• Overskridelse av tillatt BYA, er mindre merkbar enn ved en mindre eiendom.• De hensyn bestemmelsen om BYA skal ivareta, er forutsatt ivaretatt gjennomat det iverksettes branntekniske tiltak i forbindelse med garasjen.

• Eiendommen tilhørte Armand Garders dødsbo. Boets arvinger har ikke hattkjennskap til at tillatt utnyttelsesgrad var overskredet. Ny eier er Patrick McGloin, som formelt er tiltakshaver, skal ikke ha hatt kjennskap til overskridelsen.• Kan ikke se at en dispensasjon her vil få noen uheldig presedens i forhold tilandre eiendommer i området som ikke er sammenlignbare med denne eiendomi størrelse eller standard.5. NABODet foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere til denne søknaden omdispensasjon.Eier av gnr. 15 bnr.315 har nå gitt skriftlig erklæring om at garasjen kan stå mot atBranntekniske tiltak blir utført på foreliggende prosjekt, slik at det ikke senere blirbegrensninger for utnyttelse av egen eiendom, ut over det som følger direkte avbegrensningene i bygningsloven.6. RÅDMANNENS VURDERINGERPlan- og bygningslovens § 70 nr 2 krever:Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kap. VI eller VII, skal bygning ha en avstand franabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter.Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første leddeller i nabogrensea) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke ellerb) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygningGarasje over 50 m² krever at avstad til annen bygning også på egen eiendom, må være 8 metereller mer, dersom det ikke gjennomføres branntekniske tiltak.Tiltaket medfører ikke endret arealbruk i forhold til reguleringsplanen.Eiendommen ligger i område med villabebyggelse hvor tillatt BYA er satt til maks 15 % forat området skal framstå som villaområde med frittliggende boliger, slik at bebyggelsen ikkeskal virke dominerende på eiendommen.Prosentvis overskridelse av tillatt BYA, er like merkbar på en liten eiendom som på en storeiendom.De branntekniske forhold kan ivaretas gjennom at det iverksettes branntekniske tiltak igarasjen.Det at eiendommen tilhørte Armand Garders dødsbo kan ikke vektlegges. Ny eier Patrick McGloin, er formelt ansvarlig for at tiltaket ikke er i strid med plan- og bygningsloven.Selv om det man ser bort fra at tiltaket er utført mener Rådmannen at overskridelsen er forstor til å kunne bli godkjent. Det skal heller ikke være letter å få godkjent tiltak i ettertid.Rådmannen anser faren for at godkjenning her vil med føre uheldig presedens i forhold tilulovligheter på andre eiendommer. Det vil da bli lettere å kunne søke om godkjenning iettertid for ulovlig utførte tiltak.Etter rådmannens mening er det få spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmerekonkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor dehensyn reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta.

7. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen kan ikke se at det framkommer noen klare og relevante grunner i søknaden somtilsier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse for overskridelse avtillatt BYA til 21,7 % når planen tillater maks 15 %.Rådmannen anser faren for presedens å være stor ved å godkjenne i ettertid dette ulovlig utførtetiltaket.På bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensyn somtaler for dispensasjon. Lovens vilkår om ”særlige grunner” er derfor ikke oppfylt, og søknaden børderfor avslås, og garasjen må tilbakeføres til det som er søkt om og godkjent 28.06.2000.Hvis Planutvalget likevel finner å kunne innvilge søknaden om dispensasjon frareguleringsplanen, bør følgende vilkår inntas:• Det må gjennomføres branntekniske tiltak på garasjen, slik at det ikke medførerbegrensninger for utnyttelse av naboeiendommen, ut over det som følger direkte avloven.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/5118Arkiv:34/118Saksbehandler:Tom GaathaugTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato28/2009 Planutvalget 17.02.200934/118 Hasselbakken tomt 13. Søknad om dispensasjon frareguleringsplanens fastsatte gesimshøydeRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon frareguleringsplanens fastsatte gesimshøyde.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Bygningsingeniør Trygve Singstad søker på vegne av Ole Christian Espedal og Ida J.Jensvold om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å bygge bolig. For å kunnegjennomføre tiltaket slik det er planlagt er de avhengig av at det gis dispensasjon frareguleringsplanens fastsatte gesimshøyde. I reguleringsplanen er maksimum gesimshøyde pågjeldende eiendom på kote 94,00.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon2. situasjonskart3. Fasadetegning sørvest og sørøst4. Fasadetegning nordøst5. Fasadetegning nordvest6. Terrengprofiler7. OversiktskartUtredning:1. FAKTUM I SAKENBygningsingeniør Trygve Singstad søker på vegne av Ole Christian Espedal og Ida J.Jensvold om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å bygge bolig. For å kunnegjennomføre tiltaket slik det er planlagt er de avhengig av at det gis dispensasjon fra

eguleringsplanens fastsatte gesimshøyde. I reguleringsplanen er maksimum gesimshøyde pågjeldende eiendom på kote 94,00. Gesimshøyden på omsøkte tiltak er på kote 95,4 som er enoverskridelse på 1,4 meter.Det er også søkt om dispensasjon fra bestemmelse om møneretning, men denne bestemmelsengjelder ikke for felt B3b som denne eiendommen ligger i og det trengs da ingen dispensasjonfor planlagte takløsning.2. PLANSTATUSEiendommen omfattes av reguleringsplan for Hasselbakken – Flåtan, felt B3b, vedtatt 6.september 2005 og bebyggelsesplan for felt B3b vedtatt 8. april 2008, Eiendommen er avsatttil frittliggende småhusbebyggelse.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanenhvis det foreligger ” særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte,klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter oghar slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn reguleringsplanen med tilhørendebestemmelser er ment å ivareta.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal kun begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet i utenforliggende hensyn vil kunne væreugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.4. BEGRUNNELSE FRA SØKER FOR SØKNADEN OM DISPENSASJON• Søknad om dispensasjon for gesimshøyden som er satt til kote 94 meterbegrunnes med at det er regelen for beregning av kvisten som utgjøroverskridelsen på 1,4 meter. Møne på kvisten (som defineres somgesimshøyden) vil ligge på ca kote 95,4 meter. Vi vil understreke at kvisteneutgjør en veldig liten del av den totale takflaten, og at gesimshøyden påhovedtaket ligger godt innenfor den tillatte gesimshøyden.• Særlig grunn til å søke om dispensasjon fra gesimshøyden er av estetiske ogpraktiske årsaker. For å få et bedre estetisk uttrykk på taket ønskes det en kvistpå hver side. Videre er det praktisk med en luftebalkong i 2. etasje, og da er detestetisk riktig å ha den i forbindelse med en kvist.5. NABOMERKNADERDet foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere.6. RÅDMANNENS VURDERINGERI reguleringsplanen for Hasselbakken – Flåtan felt B3b, vedtatt 6. september 2005 ergesimshøyden for eiendommen fastsatt til kote 94,00.

Gesimshøyden i reguleringsplanen er satt ut i fra et gjennomsnittelig terrengnivå. Intensjoneni planen er at gesimshøyden på husene skal harmonere med stigningsforholdet på veien ogterrenget rundt. Målereglene for gesimshøyde for tak med ark er fastsatt i teknisk forskrift(TEK) 4-2. Regelen sier at gesimshøyde på tak som er forsynt med ark eller brystning somstikker mer en 0,3 meter opp over takflaten ved brystningen, regnes gesimshøyden til toppenav arken eller brystningen.Som særlig grunn har søker anført at for å få et bedre estetisk utrykk ønskes en ark på hverside av taket og at det videre er praktisk med en luftebalkong i 2. etasje i forbindelse med enav disse. Rådmannen mener at dette lar seg gjøre innenfor de rammene som er satt i planen,noe som er gjort i lignende saker i området.Rådmannen mener at det ikke foreligger overvekt av hensyn som taler for å gi den omsøktedispensasjonen, og at det ikke foreligger ”særlige grunner” for å kunne innvilge dispensasjonetter plan- og bygningslovens § 7.

•IlkAla• tEiendom/ByggestedLier Kommune, Gnr. 34, Bnr. 118,Adresse Hasselbakken, Tomt 13, 3400 LIER.Tiltakets artSøknadstype Ett-trinns søknad. Tiltakstype og formål null.Næringsgruppekode X Boliger.Bygningstypekode 112 Enebolig med hybel/sokkelleilighet. Beskfivelse av bruk Boligen skal brukestil boligformål samt garasje i tilknytning til bolig. I underetasjen er det en sekundærleilighet..TiltakshaverPartstype Privatperson.Navn Ole Christian Espedal / Ida J. Jensvold, AdresseØren Haveby 14,3023 DRAMMEN.KontaktpersonOle Christian Espedal / Ida J. Jensvold, AdresseØren Haveby 14,3023 DRAMMEN.Telefonnummer 48070026, Mobiltelefon 48070026, e-postadresse OleChristian.Espedal@tess.no.Ansvarlig søkerNavn SINGSTAD T BYGN ING,Organisasjonsnummer 969977877,Adresse Postboks 18,3107 SEM.Kontaktperson Trygve Singstad,Adresse Døvlesenteret, 3107 SEM.Telefonnummer 33 33 28 54, Mobiltelefon 91148903, Telefaks 33 33 28 53, e-postadresse bits@singstad.no.VarslingAlle Naboer og gjenboere er varslet. Det foreligger ingen protester.KontrollSøknaden er kontrollert av ByggSøk 16.12.2008 kl. 12:51:16 med følgende kommentar:Følgende IFC-vedlegg er validert og funnet ok.Validering av signaturer feilet. Følgende sider mangler signaturer:Ansvar og kontroll - Ansvarsfordeling - Ansvarlig prosjekterendeAnsvar og kontroll - Ansvarsfordeling - Ansvarlig utførendeAnsvar og kontroll - Kontrollerklæring - ProsjekteringDet søkes om dispensasjon fra Reguleringsplan.Det søkes om dispensasjon fra plan- og bygningsloven i medhold av § 7. Dispensasjon omfatter Detsøkes om dispensasjon fra bebyggelsesplanenes bestemmelse vedr. møneretning og max. gesimshøyde fortomten på 94 meter.. Begrunnelsen for å søke om dispensasjon på møneretningen er ønsket om å ha garasje itilknytning til boligen, og da vil det være naturlig å legge den i en vinkel på huset mens hovedmøne på husetfølger bebyggelsesplanen.Når det gjelder søknad om dispensasjon på gesimshøyden som er satt til kt. 94 meter så begrunnes det med atdet kun er regelen for beregning av gesimshøyden på kvisten som utgjør overskridelsen på 1,4 meter. Møne påkvistene (som defineres som gesimshøyden) vil ligge på ca. kt. 95,4 meter. Vi vil understreke at kvistene utgjør enveldig liten del av den totale takflaten, og gesimshøyden på hovedtaket ligger godt innenfor den tillattegesimshøyden..Hvis dispensasjon i medhold av § 7, hvilke særlige grunner foreligger Særlig grunn for å søke om dispensasjon framøneretningen er at veien går i sving rundt tomten og at huset har to vinkler som til en viss grad følger svingen påveien. Særlig grunn til å søke om dispensasjon fra gesimshøyden er av estetiske og praktiske årsaker. For å få etbedre estetisk uttrykk på taket ønskes det en kvist på hver side. Videre er det praktisk med en luftebalkong i 2.etasje, og da er det estetisk riktig å ha den i forbindelse med en kvist..Det foreligger krav til estetisk utforming. Utforming er beskrevet i eget vedlegg.( rs-tandard norgeByggSøkID: 11813787 Utskriftstidsdato: 16.12.2008 Side 1 av 3

114.16t t •Planstatus mv.Gjeldende plan Reguleringsplan.Navn på plan Reg.plan for Hasselbakken - Flåtan Felt B3b.Referansenummer 151.Reguleringsformål Boligformål.Grad av utnytting iht. gjeldende plan 23 %.Beregningsregel angitt i gjeldende plan %BYA.TomtearealetTomta er oppmålt.Byggeområde/grunneiendom 1836,0 m2.- Ev. areal som trekkes fra iht. bere in sre ler 0 0 m2.= Bere et tomteareal 1836 0 m2.BebyggelsenBeregnet maksimalt byggeareal iht. planAreal eksisterende bebyggelse+ Areal ny bebyggelse+ Parkerin sareal= Sum arealGrad av utnyttingBeregnet grad av utnytting422,20 m2.0,0 m2.262,20 m2.18 0 m2.280 20 m2.15,20 %.Byggehøyde/AvstanderByggehøyden ligger IKKE innenfor ev. bestemmelser gitt i gjeldende plan/ subsidiært i pb1§ 70, nr.1.Minste avstand fra den planlagte bygning til nabogrense 8,0 m, vegmidte 14,0m, annen bebyggelse 20,0 m.Det går IKKE høyspent kraftlinje/kabel i, over eller i nærheten av tomta.Det går IKKE privat/offentlig vann- og avløpsledning i eller i nærheten av tomta.Det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare og vesentlig ulempe som følge av grunnforhold, rasfare, flom mv., miljøforhold, forurensetgrunn.•*AtkomstTiltaket gir endrede avkjøringsforhold. Tomta har atkomst til kommunal veg som er opparbeidet og åpen foralminnelig ferdsel. Avkjørselstillatelse er IKKE gitt.VannforsyningTomta er tilknyttet offentlig vannverk. Vanntilførsel krysser IKKE annens grunn.4.-tandardnorgeByggSøkID:11813787Utskriftstidsdato:16.12.2008 Side 2 av 3

111412. •If•AvløpTomta er tilknyttetoffentlig avløpsanlegg. Avløpsanlegg krysser IKKE annens grunn.OvervannTakvann/overvann føres til avløpssystem.Det er IKKE løfteinnretninger som omfattes av TEK i bygningen.Det planlegges IKKE en slik innretning.°• •Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og at de enkelte foretakssystemer for kontroll dekker kravene i henhold til plan- ogbygningsloven.Ansvarlig søkerDato 16.12.2008Signatur Søknaden er elektronisk si ertSINGSTAD T BYGN INGTiltakshaverDato 16.12.2008SignaturesPet";$( .5-tandardnorgeByggSøkID: 11813787 Utskriftstidsdato: 16.12.2008 Side 3 av 3

Can't add ue : Invalid Table Name. TableDef Redu onsventil not foundEiendom:SITUASJONSKARTGnr: 34 Bnr: 118 Fnr: 0 Snr: 0Adresse:Hjemmelshaver: ESPEDAL MAGNUS, NØSTEVEIEN 65, 3400 LIERLIER Dato: 14/8-2008 Sign: R.B.KOMMUNEMålestokk1:1000t.rt vl tri cncr cn o cnco co cr.) ‘.o00 to to Ln tm o o o oEiSPEO44., $44

•_IHASA MOT Sffillf‘ år/rigriorgur~. milsoiøsnmstirgrariwurSi.g:w:xorwtorliwirinennimiumsorirstur‘ 8 ....quirl•morileortruminorturso.:g eirg g g g g. .% fr. ~ii 1" »iirsflrugumsnr~luirs iu mffiffir, , §7.1 •// A" imm! witorsortor•nrsitorouirel-4/muNgloe~4.411.110.1111110111 .‘1111011111111111111.111110.1111111111~x=imiliiiwilost11111111.11•111111W1111&, ~‘2‘.:«1:A/iirw,MEEI01=MIENENEENIEINUNNMMMIE/;/ // /Adv,,k111.11 igirtorwrimirsorsoruneitommør....0.9.9.øørsinffinffinwomnwafiwanwein..~~.....,womm.4ffinwn.n.firiffinffineunffinffinwiromnr~-,nriirt.o.nuumwririmownwmn". r,++++++++.~..n.ftwomi.orsnuo.n.».71:~~~~,,rrnw.mriuri.«.0.0.0ffir„"!vryV V .;„% 45V 43V 4% A/Ame.Aile~,f2===eIIIIINIII IAOppfyllt steinf yllingOppfyllt steinfyllingogså på nabotomit.85 Opprinnehg tert_eng___85ffisiererimmuurieueporimeirimmusissiv~-".‘9F-#:_ø"111111111111.11111~11111•1111WIIIIIIIIIMP.4i 4=å\10.11.111111•11.11111.1.111111.1111111~rflellellellellellell•11•11•1•1111•11111•11ffillffillEllmr,- i i•11=11•1~~111ffilliffilimillioil~g~~11•1~~~1Mill~iffinwriffinrireffinrimiffinffinffinworirimownwilurtririril•mwririruffineriffinrir~mffinwiffiffinffinffinr•orniriffinirwIrnirlerlffinemrnrinlromniriworimiffinffiririvWiiffiftwONNEWIffiliwniffinimir~one•lioniffilliffiiniffillie/Wr/-:r Al,`v»Æa»118~3101101115ml •{S4111111111.11111101111111111011"111111111111111` "111.1""1111111"1"111.111141111111111111111111111111111.10.111.111111Ø%(£491 ft‘ '‘Nr'"411111111111111111111111.11111111MIIIIIIIiw-a~g: 11111141111.11..iinirmeolrunritisorwrirsorsorsorwirvy ,..‘410111101111111.111111 11111110110.1011110111i•\ IWA V A'1 ____% A4 rVA.11 rÅ VVrVFASADH MOT SA,R S"\VAMV "2 r,11:5AV4Y/AY / //AAAfair+////1/1Jz < '4111111.1111111111; AAAAAAAlyjr AIIMOM lifø%87 -1110ffillrff,1•011~eeeee~iffiem~ .Max, esimshøyde kL +94,0 m85OpPrini.e3b=13, Hytter ASOppf ylR steinfyllingD 01.10.2008 Endret høydeplasseringC 22.09.2008 Terrengprof iler83 B 18.02.2008 Div. endringerA 22.01.2008 Div. endringerTradisjonsHus[ENEBOLIG M/LEIL.TradisionsHus& H tter ASFASADEREivind Lyches vei1338 SandvikaTlf, 67 55 26 50Tiltakshåver: le Chr. Es edal / Ida J. Jensvoldadresse: Has e1blec Tornt 13Dato:30.11200791 Te n: 5 3'('?/‘Kommune: L'er-br-unnmod.: Fa erAsenGnr: 34 Bnrz 118 MM.: 1:100 Te n.nr: Trnwt—ra0Tegninclen er beskyttet 1.h.t. lov om opphavsrett.ITSBYGNINGSINGENIVIRTRYGVE S1NGSTADODVI=SENTERET Pb.18 3107 SEMTlf28_54 Mobe 91 M 89 03

Maxgesimshø de kL +94 0HIIIHAnnizr.. w ..........,..........z,"?* : —.ifisirsorririrt~toririld-, ih. ‘‘k '‘‘irieririgiunirtor ,',4( - torreor Ilik »' ''‘alli11111111111111111•1W' 11111111111111111.111 ''k. '''4•1•11111111111111rory411111111011111~1•11•11111.1.1•Iek' lille011ellelilla »` ‘,/ ,.. 11.1illiefiellellIC\ ''letHelliSIIIIIIP _ IIMNIS111114»‘— '\ '..- -"—\ ,.11111.111111111, - •• ---r%" - lelliffillellik tk ‘ N. \ \•>;kh11111MIIIIF 11111• 111~ '.- ~, •r(J% virwiliett.N.1‘+' 'xk.. 1•II. ,1—„5: wA,, ,„doiliston,..\'''‘', ":.‘ '.%~ '\‘11 1011 ~ /.fr,.1 mffirmv111111111111"•;+le lolle. ii r,i 1111111111011111"le tftellilreller, elinellifirtilk \ '`khle 111111111,1liall1111111W-,',1 I igranigellIti a N‘riffigtriffifirkwirfirram. ',L'IL11.1"1.11.11::./E/AEVA WA//V//// 7E-, Al ...., ,,,,,,,, -WWW, ... N r ...........................„/A,„.......„..1 ''‘'$,'' V A/IE V V L1 åAli e Ifif=•, Av/ §,,,,,,,WiE WAXA/ A;IE §V// , A;\ ; i IeleI1 I IIIIIIIIIIIII I II I 111111111111111111111111'‘k \/AV:A VWyg.,„ Tfft1-i'ASADE MOT NORD STOppfyllt steinfyllingogså på nabotomt.Oppfyllt, steinfyllingTradis'onsHus &[ENEBOLIG M/LEIL. FASADETradisjonsHus& H tter ASEivind Lyches vei 61338 SandvikaTlf. 67 55 26 50Tiltakshaver: 01 Chn Es ed al / Ida J. Jensir o 1 elDato: 30.11.2007B adresse: Hasselbakken Tomt 13Kommune:LierGnr: 34 Snr: 118 Mål: 1:100Te n: 3'47-1, ./(2,ctGreunnn.nmarndTaFwalTe5r04senC Te nin n er besk ttet Lh.t. lov om o vsrett.1TSBYGNINGSINGENIVRTRYGVE S1NGSTAO130VLESENTERET Pb.18 3107 SEMTlf.33 33 2804 Mobe 91 1488 03

lkjir y 4///4 _ _______ Actre, .,i,47\..4v -,SSAt, ss ,Y./ 411111OW"Is.NS 7 A.'-f..49 - '. . . . 4 '>--- Vr ~0~.4V ÅI `,/s ia...k ;j U , r ,: /: \ /j/ I r"r, .4 '/ :, /, V i /r,.A\ ,Y V ~11112~ f~62;,,., V Aklia,.. \\F / 1;:i/ V/rWlardlå' '//,4 Y r:,r/A/YAA .' ArA ". - 7AMIWEIEMhrAk , KIE'',.\\'A rar IAWA ill~ffi A WA V // MIII~1~, . A N - -\x.. :-:, /AlNS SN. SN.S7...»...1.....ffl www.malammwmP''r?idø, ,, z A, S , r,r 1 ,87ASADE MOT NORD-VES85Oppfylitsteinfyllingoppr,ipr,e119 k‘erreng 83Tradis'onsHus & H tter ASD 01.10.2008C 22.09.2008B 19.02.2008A 22.01.2008Endret høydeplasseringTerrengprofilerDiv. endringerDiv. endringerENEBOLIG M/LEIL.TradisjonsHus& H tter ASFASADETiltakshaver: 01 Chr. s edal / Ida J. JensvoldB adresse:Dato: 30.112007Hasselbakken Tomt 13Te n: J. (71,Eivind Lyches vei 8 Kommune: Lier1338 SandvikaGuntid.iFa Trenonmro:Trnwle5rA05senGnr: 3 Bnro 118 Mål: 1:100Tlf, 67 55 25 50C Te nin n er besk ttet Lh.t. lov om havsrett.ITSBYGNINGSINGEN10RTRYGVE SINGSTA0OØVLESENTERET Pb.18 3107 SEMTlf.33 33 28 5 ,1 Mobt 9111 99 03

.S.7.S2FASADE MOT SØR-VEST1111111111111111111111111kt.. 87 SmOppfyllt steinfyllingCppfyllk •teinfyllingogså p8 nabotornt.Opprimelig ierzeng_Max. gesimshøyde kt. +94,0 mkt. 89,9rnFASADE MOT SØR-ØST4111111 11111111111111111111111111Max. gesimeheyde kt.87- +85leOppfyllt steinfyllingkt. 83,3m+8381- +kL 88,7n.FASADE MOT NORD-ØSTOmfylltstelnfyllingogs/tptnabotomt.Oppryllt steinfylling±91 Opprinnelig terreng 1,e1kt. 88,8rnFASADE MOT NORD-VEST87kt. 81,8m——Oppfyllt steinfyllingorffllrre,79Tr i .6"-ntHus H tter AS--TradisionsHus& H tter AS--NEBOLIG M/LEIL. FASADER/TERR.PROFILEEivind Lyches vei G1338 SandvikaTif. 67 55 26 50A 01.10.2008 Endret høydeplasserinqTiltakshaver: Ole Clir. Es edal / Ida J. JensvoldB adresse: Hasselbakken Tom t 13Kommune: LierGnrt 34 Bnr: 118 Mål: 1:200Daento:o T 3. 2 , 0 200 8Gun Trenn.nmrod:T.:Fa rnwl e5ra.sen 07C Te nin n er besk ttet 1.h.t. lov om o havsrett.1TS8YGN1NG5INGENIEIRTRYGVE SINGSTADDØVLESENTERET Pb.18 3107 SEMTlf.33 33 28 54 Mobt 9111 89 03

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/1606Arkiv:68/12Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato29/2009 Planutvalget 17.02.2009Klage på Planutvalgets vedtak om dispensasjon fra kommuneplanensarealdel og administrativt vedtak om tillatelse til tiltak. Pumpehus ogkunstsnøanlegg. Gnr. 68 bnr. 12 m.fl., Eiksetra (Garsjø). Klager: ArneTvetenRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i forvaltningslovens § 31 første ledd bokstav a gis Arne Tveten oppreisning foroversittelse av klagefristen for den delen av kunstsnøanlegget som ligger på gnr. 68 bnr. 49.Klagen tas under behandling for denne delen av tiltaket. Med hjemmel i forvaltningslovens §34 første ledd avvises øvrige deler av klagen.Med hjemmel i forvaltningslovens § 33 andre ledd oppheves de deler av Planutvalgets vedtaki sak 3/2007 og tillatelse til tiltak av 30.10.2007 som gjelder kunstsnøanlegget på gnr. 68 bnr.49. Bakgrunnen er at det er begått saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på innholdet.Søknaden fra Lier Idrettslag / Sjåstad Vestre Lier avvises fra behandling da det ikke ersannsynliggjort at man har privatrettslig rett til å oppføre anlegget på gnr. 68 bnr. 49.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Arne Tveten har påklaget Planutvalgets vedtak om dispensasjon i sak 3/2007 ogadministrativt vedtak om tillatelse til tiltak av 30.10.2007 vedrørende oppføring av nyttpumpehus og kunstsnøanlegg på gnr. 68 bnr. 12 m.fl. ved Eiksetra (Garsjø). Tiltakshaver erLier Idrettslag / Vestre Sjåstad Lier. Deler av tiltaket går over gnr. 68 bnr. 49, hvor ArneTveten er medeier. Vedkommende har ikke blitt varslet om tiltaket før kommunensbehandling. Klagen er framsatt etter klagefristens utløp, men rådmannen mener den allikevelbør tas opp til behandling for den delen av tiltaket som ligger på gnr. 68 bnr. 49. På grunn av

saksbehandlingsfeil bør de påklagde vedtakene oppheves, og søknaden avvises fra behandlingpå grunn av manglende privatrettslig rett til å oppføre kunstsnøanlegget på annen mannseiendom.Vedlegg:1. Klage fra Arne Tveten2. Tiltakshaver sine merknader til klagen3. Orienteringsbrev fra tiltakshaver til Arne Tveten4. Administrativt vedtak av 30.10.20075. Utskrift av møtebok for Planutvalget i sak 3/20076. Søknad om dispensasjon7. Tillegg til søknad om dispensasjon8. Situasjonskart9. Fasadetegninger av pumpehus10. Oversiktskart med angivelse av hvilke naboeiendommer som er varsletUtredning:1. FAKTUM I SAKENArne Tveten har påklaget Planutvalgets vedtak om dispensasjon av 23.10.2007 ogadministrativt vedtak om tillatelse til tiltak av 30.10.2007 vedrørende oppføring av nyttpumpehus og kunstsnøanlegg på gnr. 68 bnr. 12 m.fl. ved Eiksetra (Garsjø). Planutvalgetsvedtak i sak 3/2007 lyder som følger:Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse § 5-1 godkjennes.Rådmannen finner at det er en særlig grunn for å gi dispensasjon at tiltaket er direkteknyttet opp mot en etablert skiløype/skianlegg i området.Vilkår for tillatelsen:Etablering av pumpehus med teknisk utstyr, samt legging av rør og ledninger skal skjepå en mest mulig skånsom måte.Verken Planutvalgets vedtak om dispensasjon eller administrativt vedtak om tillatelse til tiltakble oversendt Arne Tveten til underretning.Lier Idrettslag / Sjåstad Vestre Lier er tiltakshaver. Kunstsnøanlegget omfatter pumpehusplassert helt i vannkanten ned mot Garsjø på gnr. 68 bnr. 12 (Lier kommune). I tilleggomfatter anlegget kabler og vannledninger i grunnen med uttak for vann og strøm. Dissefølger eksisterende lysløypetrasé, og berører følgende eiendommer og grunneiere:‣ Gnr. 68 bnr. 12 – Lier kommune‣ Gnr. 68 bnr. 49 – Tveten-sameiet, hvor Arne Tveten eier ¼‣ Gnr. 49 bnr. 6 – Sverre Hartvig RenskaugLier kommune og Sverre Hartvig Renskaug har som grunneiere til henholdsvis 68/12 og 49/6akseptert tiltaket. Arne Tveten har som en av grunneierne til 68/49 ikke akseptert tiltaket, oghan ble heller ikke nabovarslet i forbindelse med søknaden.

Følgende berørte eiendommer og naboeiendommer ble ikke nabovarslet i forbindelse medsøknaden:‣ Gnr. 68 bnr. 49 – Arne Tveten m.fl. – berørt grunneier‣ Gnr. 68 bnr. 23 – Arne Tveten – naboeiendom til 68/49‣ Gnr. 68 bnr. 32 – Knut Brian Sjøvaag, Daniel Jarle Sjøvaag, Bente Olafsen og CecilieOlafsen – naboeiendom til 68/12‣ Gnr. 68 bnr. 37 – Aslaug Storksen, Oddmund Kristoffer Dahl og Ingar Dahl –naboeiendom til 68/49Klagen fra Arne Tveten ble mottatt 17.07.2008.Kommunen mottok høsten 2008 brev fra en av de andre sameierne i gnr. 68 bnr. 49, MaritTveten Ellingsen. I brevet viser man til at sameierne ikke er varslet om tiltaket.Administrasjonen har ikke oppfattet brevet som en klage, og Tveten Ellingsen har ikkemotsatt seg denne vurderingen.2. PLANSTATUSOmrådet omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- ogfriluftsområde sone 2 (LNF-område, Finnemarka). Videre gjelder planbestemmelsenes § 5-1:Langs vassdrag med helårs vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltaksom nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 86 a, 86 b og 93, eller fradeling til sliketiltak, i en sone inntil 50 m. fra strandlinja, før arealet inngår i reguleringsplan ellerbebyggelsesplanOppføring av bygninger og anlegg i tilknytning til et kunstsnøanlegg er i strid medplanformålet. I tillegg gjelder byggeforbudet i § 5-1 for de deler av tiltaket som liggernærmere Garsjø enn 50 meter.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTKlagefrist og oppreisning for eventuell oversittelse av fristenI saker hvor en part eller annen med rettslig klageinteresse ikke har mottatt underretning omvedtaket, er klagefristen tre uker fra det tidspunktet vedkommende fikk eller burde skaffet segkjennskap til vedtaket. Imidlertid er det slik at klagefristen i saker som den foreliggendesenest går ut tre måneder etter at vedtaket er fatta, uavhengig av om vedkommende på dettidspunktet har fått eller burde ha fått kjennskap til vedtaket. Disse reglene om klagefristframgår av forvaltningslovens (fvl) § 29 første og andre ledd:Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommetfrem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynnerklagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkthan har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut påå tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det ergått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

Hovedregelen i forvaltningslovens § 34 første ledd er at klager som framsettes etterklagefristens utløp, skal avvises fra realitetsbehandling. Det innebærer at innholdet i klagenikke tas opp til vurdering og at det påklagde vedtaket blir stående:Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvisesaken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansettvilkårene for å foreligge.En avgjørelse om å avvise klagen er et enkeltvedtak som kan påklages.Forvaltningslovens § 31 gir imidlertid hjemmel for å ta klager under behandling selv om dissehar kommet etter klagefristens utløp, såkalt oppreisning for oversittelse av klagefristen:Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframta) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å hadrøyd med klage etterpå, ellerb) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt påom endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.Bestemmelsen gir kommunen en skjønnsmessig adgang til å gi oppreisning for oversittelse avklagefristen når et av de nevnte vilkåra er oppfylt. Hvis det gis oppreisning som nevnt, skalklagen tas opp til behandling og innholdet vurderes. En avgjørelse om å gi oppreisning forklagefristen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.Saksbehandlingsregler og betydningen av eventuelle brudd på demPlan- og bygningslovens § 94 nr. 3 krever at naboer og gjenboere varsles før søknad omtillatelse til tiltak sendes inn til kommunen. Sammen med søknaden skal det sendes kvitteringfor at varselbrevene er sendt, i tillegg til eventuelle merknader fra naboer og gjenboere.Bestemmelsen gir også kommunen hjemmel for å kreve varsling av andre eiere og festere, itillegg til at kommunen kan frita fra å varsle gjenboere og naboer hvis interesser ikke blirberørt. Tilsvarende regler om nabovarsling gjelder for søknader om dispensasjon, jfr. § 7.Sivilombudsmannen har slått fast at privatrettslige forhold i utgangspunktet faller utenfor detbygningsmyndighetene skal ta stilling til, men at myndighetene likevel har en begrenset plikttil å undersøke om det planlagte tiltaket kommer i strid med private rettsforhold. Ved byggingpå annen manns grunn innebærer undersøkelsesplikten at plan- og bygningsmyndighetene måbe om dokumentasjon fra tiltakshaver som sannsynliggjør at man har rett til å bygge påeiendommen.I henhold til plan- og bygningslovens § 7 skal statlige myndigheter hvis saksområde blirdirekte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis.Saksbehandlingsfeil medfører kun ugyldighet hvis feilen kan ha virket inn på vedtaketsinnhold, jfr. forvaltningslovens § 41.4. BEGRUNNELSE FOR KLAGENKlagen er begrunnet med manglende nabovarsling.

5. TILTAKSHAVER SINE KOMMENTARER TIL KLAGENI følge Lier Idrettslag / Sjåstad Vestre Lier ble samtlige i sameiet 68/49 tilsendt brev medorientering om planene. Arne Tveten fikk slik informasjon i brev av 13.08.2007.I forberedelsene til saken skaffet man til veie liste over grunneiere i området. Etter denpolitiske behandlingen fikk man opplyst fra administrasjonen at det ikke var nødvendig åvarsle grunneierne på gnr. 68 bnr. 49.6. RÅDMANNENS VURDERINGERHva er vedtakenes innhold?Planutvalgets vedtak i sak 3/2007 og administrasjonens tillatelse til tiltak av 30.10.2007 eruklare med hensyn til hva som faktisk er godkjent. Rådmannen finner det derfor nødvendig ågjennomgå disse nærmere.Dispensasjonsvedtaket gjelder etter sin ordlyd både pumpehuset og resten av anlegget.Ordlyden tilsier imidlertid at det kun er gitt dispensasjon fra kommuneplanens § 5-1 omavstand til vassdrag, og ikke fra LNF-formålet. Det framgår imidlertid av rådmannenssaksutredning at det også er nødvendig med dispensasjon fra LNF-formålet. På dennebakgrunn tolker rådmannen vedtaket slik at det både er gitt dispensasjon fra LNF-formålet og§ 5-1.Beskrivelsen av tiltaket i tillatelsen til tiltak gjelder kun pumpehuset. Resten avkunstsnøanlegget er ikke nevnt. Søknaden og dispensasjonsvedtaket gjelder klart helekunstsnøanlegget, og rådmannen anser det som usannsynlig at den etterfølgendeadministrative behandlingen kun er ment å gjelde pumpehuset. Tillatelsen tolkes derfor til ågjelde hele kunstsnøanlegget.Skal klagen avvises eller tas under behandling?Arne Tveten har ikke mottatt underretning om vedtakene, og i henhold til forvaltningslovens(fvl) § 29 andre ledd er klagefristen derfor i utgangspunktet tre uker fra det tidspunktet hanfikk eller burde skaffet seg kjennskap til disse. Imidlertid er det slik at klagefristen i sakersom denne senest går ut tre måneder etter at vedtakene er fatta.Planutvalgets vedtak er fatta 23.10.2007, mens det administrative vedtaket er fatta30.10.2007. De absolutte klagefristene gikk derfor ut henholdsvis 23.01.2008 og 30.01.2008.Klagen er mottatt i juli 2008, det vil si lenge etter at klagefristene gikk ut. I samsvar medhovedregelen i fvl § 34 skal derfor klagen i utgangspunktet avvises fra realitetsbehandling.Som nevnt under punkt 3 kan kommunen med hjemmel i fvl § 31 gi oppreisning foroversittelse av klagefristen, og ta klagen under behandling. Rådmannen anser det somutvilsomt at vilkåret i bokstav a er oppfylt, og at klagen derfor etter en skjønnsmessigvurdering kan tas under behandling.Rådmannen mener spørsmålet om oppreisning må vurderes ulikt for den delen av tiltaket somligger på Tveten-sameiet sin eiendom, gnr. 68 bnr. 49, og for resten av tiltaket.Selv om tillatelsen etter plan- og bygningsloven ikke gir en privatrettslig rett til å bygge påsameiets eiendom, så vil byggetillatelsen i praksis føles som en heftelse for Tveten. Han harderfor stor interesse i at klagen blir tatt opp til behandling på dette punktet. Sett i

sammenheng med kommunens uheldige saksbehandling, vil dette også være rimelig. Når detgjelder ulempene for tiltakshaver, så er denne delen av anlegget ikke påbegynt. Videre vilman uansett ikke kunne igangsette arbeidene før de privatrettslige forholda er brakt i orden.Rådmannen mener derfor tiltakshaver ikke kan anses å ha en berettiget forventning om å fåigangsatt arbeidene på bakgrunn av kommunens vedtak, og det bør derfor gis oppreisning foroversittelse av klagefristen for denne delen av tiltaket.Når det gjelder de delene av tiltaket som ligger på de andre eiendommene, er disse av minimalbetydning for Arne Tveten. Ulempene må anses som små, mens tiltakshaver etter så lang tidhar en berettiget forventning om at kommunens vedtak er endelig. På denne bakgrunn menerrådmannen det ikke bør gis oppreisning for oversittelse av klagefristen for de delene avkunstsnøanlegget som ligger på gnr. 68 bnr. 12 og gnr. 49 bnr. 6.Realitetsbehandling av klagenArne Tveten har som nabo til de berørte eiendommen ikke blitt varslet i samsvar med plan- ogbygningslovens regler. Rådmannen mener det ikke kan legges vekt på brevet som tiltakshavernå har framlagt i saken, da det i § 94 nr. 3 er krav til kvittering for avsendt nabovarsel.Kommunen har heller ikke undersøkt hvorvidt tiltakshaver har privatrettslig rett til å bygge pågnr. 68 bnr. 49, noe undersøkelsesplikten pålegger. Disse to forholda innebærer derforsaksbehandlingsfeil.Rådmannen antar at Arne Tveten ville sendt inn skriftlig merknad hvis han hadde mottattformelt nabovarsel. Tiltakshaver ville heller ikke klart å sannsynliggjøre at man harprivatrettslig rett til å bygge på Tveten sin eiendom, noe som ville blitt avdekket hviskommunen hadde oppfylt undersøkelsesplikten. Resultatet av korrekt saksbehandling haddederfor blitt at den delen av søknaden som gjelder gnr. 68 bnr.49 hadde blitt avvist. Det synesderfor ganske klart at den manglende nabovarslingen og kommunens manglende undersøkelseav privatrettslige forhold faktisk har fått betydning for vedtakenes innhold, og de må derforanses som ugyldige.Eiksetra er et område hvor man i utgangspunktet ikke ønsker oppføring av nye bygninger oganlegg. Fylkesmannen i Buskerud er som hovedregel negative til søknader om dispensasjon idette området, og høringsuttalelser fra dem tillegges normalt stor vekt. På denne bakgrunnkan det ikke ses bort fra at resultatet ville blitt et annet hvis regionale myndigheter hadde blitthørt i samsvar med pbl § 7. Rådmannen legger derfor til grunn at også dennesaksbehandlingsfeilen innebærer at vedtakene må anses ugyldige.Som det framgår mener rådmannen at saksbehandlingsfeila medfører ugyldighet.Planutvalgets vedtak i sak 3/2007 og administrativt vedtak av 30.10.2007 må derforoppheves.Arne Tveten har som medeier i gnr. 68 bnr. 49 motsatt seg tiltaket, og søknaden omdispensasjon og tillatelse til tiltak må avvises for den delen av tiltaket som går over denneeiendommen.7. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen mener det bør gis oppreisning for oversittelse av klagefristen for den delen avkunstsnøanlegget som ligger på gnr. 68 bnr. 49, mens klagen forøvrig avvises frarealitetsbehandling. På bakgrunn av saksbehandlingsfeila som er begått, bør begge vedtakeneoppheves for så vidt gjelder tiltaka på Tveten-sameiet.

Fylkesmannen i Buskerudv/ Lier komniunePlanseksjonen Tønsberg, 090708.Klage på Lier Kommune (LK).Grove saksbehandlingsfeil i Lier Kommunes Planseksjon.Ulovlig vedtak i byggesak vedr gnr 68, bnr 45.Undertegnede er deleier i sameiet gnr 68, bnr 49.og dermed nabo i angjeldende byggesak.Jeg vil med dette klage over at Lier kommune ved planavdelingen nok en gang viser seg ååpenbart ikke følger selvsagte og viktige saksbehandlingsregler for byggesaker i det strengtregulert området ved Eiksetra / Garsjø — kfr kopi av sak vedlagt "tillatelse til tiltak på LKsgnr 68, bnr 45" datert 301007. Ved et rent tilfelle er jeg og de andre sameiere nå blitt orientertom av saken.Som nabo er jeg overhodet ikke blitt informert om aktuelle sak — og har derfor ikke kunnetklage på de planlagte tiltak — rett og slett fordi nabovarsel ikke er gitt. Det samme gjelder sålangt jeg vet både de øvrige sameiere og minst en annen nabo til de planlagte tiltak.Je vil derfor hevde at vedtaket i LK ikke kan være lovli o må oheves umiddelbart.Ikke bare har LK gjort seg skyldig i alvorlige saksbehandlingsfeil — men det er ekstraordinærtgrovt fordi LK også er eier av angjeldende eiendom, samt sitter som saksbehandlende oginnstillende organ for saken. Derav følger selvsagt et helt særlig ansvar for å overholde alleregler.Det beste ville jo være om det dreier seg om ren inkompetanse i LK, mye verre er det om deter bevisste utelatelser fra nabovarslingslista — noe en dessverre kan ha grunn til å ha mistankeom:-Vi vet fra andre saker i området at det pr 2007 fantes en korrekt naboliste i LK sominkluderte eierne i sameiet vårt.-Vi vet også at en annen nabo — som også står på denne lista - som først ble varslet muntlig ogsom da svarte negativt for deretter å bli utelatt fra nabolista i saken.Videre synes det endog i saken å være inkludert anlegg som vil måtte medføre graving innepå vårt sameie — noe som gjør det enda litt mer utrolig at vi ikke er med som part/nabo isaksbehandlingen.lig h" senArne TvetenFjellvn 18b3121 Nøtterøy.

Lier kommunePlanseksjonen3401 LIERv/Andre Braa HotvedtLier 07.01.08MERKNAD TIL KLAGE VEDRØRENDE BYGGETILLATELSEPUMPEHUS/KUNSTSNØANLEGGVi viser til Deres oversendelsesbrev med kopi av mottatt klage ang. fra Arne Tveten iovennevnte byggesak.Vi vil bemerke til påstanden om at han ikke overhodet er informert om dette tidligere. Samtligesameiet 68/49, også Arne Tveten, ble tilsendt brev med orientering om våre planer omkunstsnøanlegget med planer om å legge nødvendige rør og kabler i bakken i den eksisterendelysløypetraseen som går også over eiendommen Kfr. vedleggVi skaffet i forberedelser til søknad byggesaken liste over grunneiere i området. Etter at sakenvar politisk behandlet første gang hadde vi møte med kommunen 17.9.07. Der var blant annetbyggesaksbehandler var til stede. Vi forespurte da om hvilke naboer som det trengtes kvittertnabovarsel fra for at byggesøknaden kunne behandles.Det ble opplyst om at det ikke var nødvendig med kvittert nabovarsel fra blant annetgrunneierne på eiendommen 68/49. Det ble begrunnet med at avstanden til pumpehuset sombygges på Lier kommunes eiendom var så stor at dette ikke var nødvendig.Vi er selvsagt klar over at byggetillatelsen ikke innebærer at det er gitt tillatelse om å legge røri grunnen over denne delen av lysløypa som går over gnr/bnr 68/49. Vi håper å få til en avtalemed alle medeiere på 68/49 så raskt som mulig om dette, tilsvarende avtale vi har medkommunen.Med vennlig hilsenLier Idrettslag/ Sjåstad Vestre Lier4(7/- (5--pean-Tore Jør ensMartinshaugen 63408 TRANBYTLF. 45267610e-post: 'an-tore.'or ensen backe.noVedlegg: brev om orientering om kunstsnøanlegget til Tveten

Arne Tvetenellveien 183121 NØTTERØYLier 13.8.07OrienteringSjåstad/Vestre Lier og Lier IL, har i samarbeid, planer om å etablere kunstsnøanlegg påMartinsløkka. Anlegget vil sikre ca. 1000 meter skiløype mellom Eiksetra og Martinsløkka,samt snci til ski-leik anlegget på Eiksetra.Anlegget vil ligge i et område som allerede er opparbeidet til skileik og skiløyper og vil derformedføre ubetydelige naturmessige inngrep i løypetraseen.Snøproduksjonen vil foregå fra 2 mobile snøkanoner som flyttes rundt i traseen og det tas utvann og strøm fra hydranter som etableres langs traseen.Vann til snøproduksjonen hentes fra Garsjø rett ved siden av Martinsløkka. Det kreves franaturens side i tillegg til forutsetningen om kuldegrader også tilgang på egnet og rikelig vanntil å kunne produsere kunstsnø.Fra inntaksledning og gjennom vannpumpe går vannet i rør med ø 102 mm som legges igrunn grøft eller med overdekning i den eksisterende løype traseen.Som tidligere nevnt vil ikke etableringen av et slikt anlegg endre bruken av Eiksetra-områdetfra slik det er i dag. Vi vil bruke eksisterende trase' samt at vannrør skal graves ned. Det viønsker med dette er å sikre den normale sesongen når naturlig snøfall uteblir, slik at vi kansikre barn og unge et skitilbud.Ved spørsmål ta kontakt med undertegnede på tlf. 917 86 443 eller på mail: kfugler@start.noMed vennlig hilsenKnut FuglerudSjåstad/Vestre Lier — Lier ILProsjektgruppa

LLLier kommunePlanseksjonenSjåstad Vestre Lier/Lier Idrettslagv/Jan-Tore JørgensenMartinshaugen 63408 TranbyVår ref: GHB/2007/1606/68/45 Deres ref: Lier 30.10.2007TILLATELSE TIL TILTAKGårds- og bruksnummer 68/45ByggestedgarsjøTiltakshaverSjåstad Vestre Lier/Lier IdrettslagTiltakets artNye bygg og anlegg - anleggBygningstypePumpehusDet vises til Deres melding etter plan- og bygningslovens § 86a datert 05.06.2007 mottatt her08.06.2007. Da saken måtte behandles som dispensasjon er søknaden omgjort til tillatelse tiltiltak etter plan- og bygningslovens § 93.Søknaden med innsendte dokumenter er behandlet av plan- og bygningssjefen i henhold tildelegert instruks.Søknaden:Søknaden gjelder tillatelse til oppføring av nytt pumpehus på gnr. 68 bnr. 45 ved Garsjø.Bebygd areal er oppgitt til 14 m².Gjeldende plangrunnlag:Området omfattes av kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og er avsatt til LNFområde.Estetiske krav:Tiltaket antas å tilfredsstille kravet til estetikk og utforming i plan- og bygningslovens § 74 nr.2 og gjeldende planbestemmelser.Beliggenhet og høydeplassering:Tiltaket skal plasseres som vist i situasjonskart med planseksjonens påtegning av 30.10.2007.Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / www.lier.kommune.noTlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000

Dato 30.10.2007 Vår ref. 2007/1606-/68/45 2 av 3Uttalelser fra annen myndighet:Vi viser til uttalelser fra annen myndighet.Dispensasjoner:Det vises til vedtak i sak 3/2007 i planutvalget.NabomerknaderDet foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere.Ansvarsrett:Da tiltaket er så lite at det vanligvis ville kunne behandles som melding gis det fritak fra kravom ansvarsrett.Kontroll:Tiltakshaver må selv sørge for at arbeidet utføres i tråd med plan- og bygningsloven medforskrifter.På bakgrunn av forannevnte fattes følgendeVedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 godkjennes søknaden om oppføring av xxx påfølgende vilkår:1. Pumpehuset skal oppføres som vist i tegninger stemplet av kommunen 30.10.2007.2. Bygget skal plasseres som vist i situasjonskart med planseksjonens påtegning av30.10.2007.3. Enhver endring i den godkjente plasseringen skal på forhånd godkjennes avplanseksjonen.4. Nøyaktige data på utført plassering, fortrinnsvis i koordinater, skal leveresplanseksjonen når arbeidene er ferdig.5. Saksbehandlingsgebyr skal betales før arbeidene igangsettes.Informasjon om klageadgang, gebyr m.m.Naboer, gjenboere og andre berørte parter har 3 ukers frist til å klage tillatelsen inn for høyeremyndighet. Klagen kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikkeansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. For øvrig vises det tilvedlagte skriv om klageadgang.Er ikke tiltaket igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tilsvarendegjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år.

Dato 30.10.2007 Vår ref. 2007/1606-/68/45 3 av 3I henhold til kommunens gebyrregulativ må det betales et gebyr for saksbehandlingen. Fakturaettersendes, og kommunen ber om at denne betales så raskt som mulig etter mottakelse.Med hilsenRobert Rohde HansenPlan- og bygningssjefPLANSEKSJONENGro H. Bråthenfagansvarlig byggesakgro.brathen@lier.kommune.noVedlegg:1. Søknad i retur.

Lier kommuneSeksjon for byggesakerPb 2053401 LIERLier 5.6.07SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV PUMPEHUS VED GARSJØForutsatt kommunens godkjenning av våre planer om bygging av kunstsnøanlegg har vi iforbindelse med dette behov for å bygge pumpehus ved Garsjø plassert slik som vist påvedlagte situasjonskart.Dette fordi at det er behov for egnet og tilstrekkelig vann til kunstsnøproduksjonen. Det erikke offentlige vannledninger i dette området som kan dekke dette behovet.Det må derfor bygges et pumpehus ved Garsjø der det etableres en brønn med inntaksledning.Her plasseres altså pumpe med styreskap, stenge og dreneringskraner. Fra dette huset leggesdet vannledninger under bakken til de 8 uttakene. Det vil også være fordelingsskap for elektrotil anlegget. Pumpehuset må holdes frostfritt i produksjonsperiodenHuset måler utvendig 3,8 x 3,8 meter med mønehøyde ca. 3,2 m og blir dermed på 14,4 m2,og er derfor rent byggeteknisk et meldepliktig tiltak.Det bygges i isolert bindingsverk med utvendig trekledning, vinduer og dør som i stil somhyttebebyggelse i området. Huset vil bli lagt inn i en vik langs vannet lokalisert slik som vistpå situasjonskartet.Med vennlig hilsenSjåstad Vestre Lier/Lier IdrettslagL^/`KGL%`Jan-Tore Jør

UtskriftSide lav lEiendom:Hjemmelshaver:SITUASJONSKARTGnr: 69 Bnr: 4 I Fnr: 0 5nr: 0Adresse:LIER Dato: 20/9-2007 Sign:KOMMUNEMålestokk1:50007sl4JGli^Jl•Jl,lf^ r LJ^.1;,1n)lifh,J- ------------20320(1------_ -- --------^_.^-- --_.------ --------^------------- -r------ ----- .^203100 - 4---2300G, T-^ - -^"^^..^B 1r-------- - ,^-- ^.^^©^p.- -- ^- ^^^^f^-`^`--^åG2V?7ljV-a1N}`t^V202^300r'^ 'I^^ iS^^ rF ►^v^ ,/i---^20,7{;Ø- _^r adE}- . _- --- --- ^ -LIER KOMM UNE, - n ---- 1ffi - ®ØwR4^ , 1 0 7;l 2 0 42^2500^ 1TegnforklaringVannledning Avløp, fellesSpilivannsiedning EiendomsgrenseOvervannsledning Usikre eiendomsgrenserDet tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser , ledninger/ kabler, kummerm.m. som i forbindelse med prosjektering /anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

P#}0Qt=^sArpFS^rtcQs'r1 ^.PAs,4e c Na1CDØsrsA 0 C 5ly^ P, tDs T`-r^-tiw Eu . t ^ 40 Yå^d+4`P°p^jHpe^^l ^,4KSJ^ T^"^t^^rz u5 ^^z ty.s.a^ ^ : 50

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/3250Arkiv:152/85Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato30/2009 Planutvalget 17.02.2009Klag på avslag på søknad om nedsatt behandlingsgebyr. Gnr. 152 bnr. 85,Ovenstadlia 46. Fasadeendring. Klagere: Janne og Jan Petter WigerRådmannens forslag til vedtak:Klagen tas ikke til følge, og administrativt vedtak av 24.11.2008 opprettholdes. Sakenoversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre klagebehandling.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Janne og Jan Petter Wiger har påklaget administrativt vedtak hvor søknad om nedsattsaksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven ble avslått. Gebyret på kr. 1 968,- er ilagtetter behandling av melding om tiltak for innsetting av tre takvinduer i eksisterende enebolig.Rådmannen finner ikke grunnlag for å ta klagen til følge.Vedlegg:1. Klage fra Janne og Jan Petter Wiger2. Administrativt vedtak av 24.11.20083. Søknad om nedsatt behandlingsgebyrUtredning:1. FAKTUM I SAKENJanne og Jan Petter Wiger har påklaget administrasjonens vedtak av 24.11.2008 hvor søknadom nedsatt saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven ble avslått:Med hjemmel i gebyrregulativets punkt 1.4, gebyrregulativets punkt 1.5 og plan- ogbygningslovens § 7 avslås søknaden om nedsatt saksbehandlingsgebyr.

Bakgrunnen for saksbehandlingsgebyret er planseksjonens behandling av søknad ominnsetting av tre takvinduer på eksisterende enebolig på gnr. 152 bnr. 85 i Ovenstadlia 46.Tiltaket er omsøkt og behandlet som mindre tiltak på bebygd eiendom etter plan- ogbygningslovens § 86a, selv om arbeidene i prinsippet innebærer en søknadspliktigfasadeendring etter § 93 bokstav b.I samsvar med gebyrregulativets punkt 3.2.2 er Wiger fakturert saksbehandlingsgebyr på1 968 kr:Meldingssaker med gjennomsnittlig totalarbeidsmengde på under 2,5 timer kr. 1.968,-Meldingssaker med gjennomsnittlig totalarbeidsmengde på over 2,5 timer kr. 3.146,-Saksbehandlingen i denne saken er i samsvar med dagens praksis i kommunen. Ved åbehandle tiltaket som melding om mindre tiltak på bebygd eiendom etter § 86a har Wiger blittfakturert et lavere saksbehandlingsgebyr enn det regulativet har fastsatt for søknader omfasadeendring etter § 93.2. RETTSLIG UTGANGSPUNKTHjemmel for gebyrregulativPlan- og bygningslovens § 109 gir kommunen hjemmel til å fastsette gebyr for behandling avsaker etter plan- og bygningsloven. Lovens øvre grense for gebyr er selvkost, det vil si denmerkostnad kommunen påføres ved å behandle den aktuelle saken. Gebyret skal dekkeutgiftene til saksbehandlingen av den konkrete sak, og en viss andel avadministrasjonskostnadene knyttet til saken. Kommunen kan til en viss grad legge til grunngjennomsnittsbetraktninger ved den enkelte sakstype.Hjemler for gebyrnedsettelse:Gebyrregulativets punkt 1.4 gir på visse vilkår hjemmel for å fastsette et redusert gebyr i enkonkret sak:Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunnog det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen ellerden han/hun har gitt fullmakt, etter grunngitt søknad fastsette et redusert gebyr.I tillegg gir punkt 1.5 hjemmel for helt eller delvis å frita fra betalingsplikt:Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatteretningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkretsak.Videre kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gi dispensasjon fravedtekt:Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt ivedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon frabestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift.

3. BEGRUNNELSE FOR KLAGENKlagen er begrunnet med at saksbehandlingsgebyret er for høyt i forhold til det arbeidetplanseksjonen har hatt med saken. Arbeidet med dette tiltaket bør ikke ha tatt mer enn entime, og gebyret bør derfor tilsvare en times arbeid (787 kr).4. RÅDMANNENS VURDERING AV KLAGENSaksbehandlingsgebyret skal fullt ut dekke kommunens utgifter med saken, fra postmottak ogjournalføring til arkivering. Det er med andre ord ikke bare selve vurderinga og godkjenningasom skal bekostes av tiltakshaver. Kommunens selvkostpris er i regulativets punkt 2 beregnettil 787 kr, og saksbehandlingsgebyret tilsvarer derfor 2,5 timers arbeid.Byggesaksbehandlerens arbeid omfatter gjennomgang av mottatt dokumentasjon, vurderingav tiltaket, skriving av vedtaket og utsending av vedtaket. Dette er arbeid som vanskelig kangjøres på under en time. I den foreliggende saken måtte også saksbehandler skrive brev og beom innsendelse av tilfredsstillende tegninger før behandling, da dette ikke ble sendt innsammen med den øvrige dokumentasjonen.Videre må det legges til grunn at postmottak, journalføring og arkivering også tar en times tideller mer. Samlet utgjør arbeidsmengden i denne saken derfor bortimot 2,5 timer. Sett isammenheng med at selvkostprinsippet tillater en viss grad av gjennomsnittsberegninger vedfastsettelsen av gebyret, mener plan- og bygningssjefen gebyrets størrelse ikke er åpenbarturimelig i forhold til selvkostprinsippet. Regulativets punkt 1.4 gir derfor ikke grunnlag for åsette ned gebyret som omsøkt.Det er ikke anført andre forhold i søknaden eller klagen enn gebyrets størrelse i forhold tilarbeidsmengden.Plan- og bygningssjefen kan ikke se at det foreligger slike ”særlige grunner” som tilsier atregulativets punkt 1.5 eller plan- og bygningslovens § 7 gir grunnlag for nedsatt gebyr.5. RÅDMANNENS KONKLUSJONEtter rådmannens oppfatning gir ikke klagen grunnlag for å endre administrasjonens vedtakav 24.11.2008, og klagen bør derfor oversendes Fylkesmannen i Buskerud for viderebehandling.

MeldingPage 1 of 1-----Opprinnelig melding-----Fra: Jan-Petter.Wiger@telenor.com [mailto:Jan-Petter.Wiger@telenor.com]Sendt: 4. desember 2008 15:04Til: Postmottaklier PostmottakEmne: FW: Faktura 070010071Robert Rohde Hansen,Viser til avslag på søknad på nedsatt behandlingsgebyr.Vi klager med dette over avslaget.Det er fortsatt vår oppfatning at behandlingstiden og tilhørende gebyr er for høyt. Arbeid med dettetiltaket bør ikke ta mer enn 1 time.Vi er derfor villige til å betale kr 787,- for en times arbeid.med vennlig hilsenJanne og Jan Petter Wiger_____________________________________________From: Wiger Jan Petter (IS Nordic)Sent: 17. oktober 2008 10:29To: postmottak@lier.kommune.noCc: jannebb@online.noSubject: Faktura 070010071Til den det måtte angjelde på byggeplankontoret.Hei,Viser til ovenstående faktura vedr melding om tiltak for 152/85 saksbehandlet av deres Tom Gåthaug.Vi er enige i at det er rett å betale for en behandling av tiltak, men mener at beløpet er for høyt (1968,-)Vurdering, behandling og godkjenning av en slik fasadeendring bør høyst ta en time, selv det er mye.Vi ber derfor om at beløpet reduseres til kroner 500,-Med vennlig hilsenJanne og Jan Petter WigerOvenstadlia 463420 Lierskogen95996339file://\\idunn\ephortedok$\Drift\2008\12\05\112053.HTML05.12.2008

LLLier kommunePlanseksjonenJanne og Jan Petter WigerOvenstadlia 463420 LierskogenVår ref: ANHO/2008/3250/152/85 Deres ref: Lier 24.11.2008AVSLAG PÅ SØKNAD OM NEDSATT BEHANDLINGSGEBYRGårds- og bruksnummer 152/85ByggestedOvenstadli46-3420 LierskogenTiltakshaverJan Petter WigerTiltakets artMindre byggearbeid på boligeiendomBygningstypeEneboligDet vises til søknad om nedsatt behandlingsgebyr mottatt 17.10.2008.Søknaden med innsendte dokumenter er behandlet av plan- og bygningssjefen i henhold tildelegert instruks.Faktum i saken:Plan- og bygningssjefen godkjente i sitt vedtak av 23.09.2008 innsetting av tre takvinduer påeksisterende enebolig på gnr. 152 bnr. 85 i Ovenstadlia 46. Tiltaket var omsøkt som meldingom mindre tiltak etter plan- og bygningslovens § 86a.I henhold til punkt 3.2.2 i Planeseksjonens gebyrregulativ skal det betales etsaksbehandlingsgebyr på 1 968 kr for behandling av meldingssaker med gjennomsnittlig totalarbeidsmengde på under 2,5 timer. Tiltakshaver har blitt fakturert i henhold til dette.Janne og Jan Petter Wiger mener dette beløpet er for høyt, og at gebyret bør reduseres til 500kr.Hjemmel for gebyrregulativet:Plan- og bygningslovens § 109 gir kommunen hjemmel til å fastsette gebyr for behandling avsaker etter plan- og bygningsloven. Lovens øvre grense for gebyr er selvkost, det vil si denmerkostnad kommunen påføres ved å behandle den aktuelle saken. Gebyret skal dekkeutgiftene til saksbehandlingen av den konkrete sak, og en viss andel avadministrasjonskostnadene knyttet til saken. Kommunen kan legge til grunngjennomsnittsbetraktninger ved den enkelte sakstype.Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / www.lier.kommune.noTlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000

Dato 24.11.2008 Vår ref. 2008/3250-/152/85 2 av 3Hjemler for gebyrnedsettelse:Gebyrregulativets punkt 1.4 gir på visse vilkår hjemmel for å fastsette et redusert gebyr i enkonkret sak:Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunnog det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen ellerden han/hun har gitt fullmakt, etter grunngitt søknad fastsette et redusert gebyr.I tillegg gir punkt 1.5 hjemmel for helt eller delvis å frita fra betalingsplikt:Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjerhelt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak.Videre kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gi dispensasjon fra vedtekt:Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt ivedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon frabestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift.Plan- og bygningssjefens vurderinger:Søknaden om nedsatt behandlingsgebyr er begrunna med at gebyret er for høyt i forhold til denjobben kommunen har hatt med tiltaket.Behandlingsgebyret skal fullt ut dekke kommunens utgifter med saksbehandlinga, frapostmottak og journalføring til arkivering. Det er med andre ord ikke bare selve vurderinga oggodkjenninga som skal bekostes av tiltakshaver. Kommunens selvkostpris er i regulativetspunkt 2 beregnet til 787 kr, og saksbehandlingsgebyret tilsvarer derfor 2,5 timers arbeid.Byggesaksbehandlerens arbeid omfatter vurdering av tiltaket, skriving av vedtaket ogutsending av vedtaket. Dette er arbeid som vanskelig kan gjøres på under en time. Videre mådet legges til grunn at postmottak, journalføring og arkivering også tar en times tid eller mer.Samlet utgjør arbeidsmengden i denne saken derfor bortimot 2,5 timer. Sett i sammenheng medat selvkostprinsippet tillater en viss grad av gjennomsnittsberegninger ved fastsettelsen avgebyret, mener plan- og bygningssjefen gebyrets størrelse ikke er åpenbart urimelig i forhold tilselvkostprinsippet. Regulativets punkt 1.4 gir derfor ikke grunnlag for å sette ned gebyret somomsøkt.Det er ikke anført andre forhold i søknaden enn gebyrets størrelse i forhold til arbeidsmengden.Plan- og bygningssjefen kan ikke se at det foreligger slike ”særlige grunner” som tilsier atregulativets punkt 1.5 eller plan- og bygningslovens § 7 gir grunnlag for nedsatt gebyr.

Dato 24.11.2008 Vår ref. 2008/3250-/152/85 3 av 3På bakgrunn av forannevnte fattes følgendeVedtak:Med hjemmel i gebyrregulativets punkt 1.4, gebyrregulativets punkt 1.5 og plan- ogbygningslovens § 7 avslås søknaden om nedsatt saksbehandlingsgebyr.Informasjon om klageadgang, gebyr m.m.Berørte parter har 3 ukers frist til å klage vedtaket inn for høyere myndighet. Klagen kan føretil at avgjørelsen blir omgjort. For øvrig vises det til vedlagte skriv om klageadgang.Med hilsenRobert Rohde HansenPlan- og bygningssjefPLANSEKSJONENAndré Braa HotvedtJuridisk rådgiverandre.braa.hotvedt@lier.kommune.noVedlegg:Skriv om klageadgang.

Page 1 of 1Til den det måtte angjelde på byggeplankontoret.Hei,Viser til ovenstående faktura vedr melding om tiltak for 152/85 saksbehandlet av deres Tom Gåthaug.Vi er enige i at det er rett å betale for en behandling av tiltak, men mener at beløpet er for høyt (1968,-)Vurdering, behandling og godkjenning av en slik fasadeendring bør høyst ta en time, selv det er mye.Vi ber derfor om at beløpet reduseres til kroner 500,-Med vennlig hilsenJanne og Jan Petter WigerOvenstadlia 463420 Lierskogen95996339file://\\idunn\ephortedok$\Drift\2008\10\17\106007.HTML17.10.2008

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/1787Arkiv:161/1Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato31/2009 Planutvalget 17.02.2009Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdelog tillatelse til bl.a. oppfylling på landbrukseiendom. Gnr. 161 bnr. 1,Bråtaveien 1 (Sagvollen). Klager: Bjarne HøvikRådmannens forslag til vedtak:Klagen tas ikke til følge, og administrativt vedtak av 21.11.2008 opprettholdes. Sakenoversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre klagebehandling.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Bjarne Høvik har som tiltakshaver påklaget administrasjonens avslag på søknad omdispensasjon fra kommuneplanens arealdel og søknad om tillatelse til blant annet oppfyllingav landbruksareal på gnr. 161 bnr. 1 på Lierskogen. Rådmannen mener tiltaket er i strid medLNF-formålet, og at det heller ikke foreligger særlige grunner for dispensasjon fra formålet ogforbudet mot bygge- og anleggstiltak i 50-meters belte til vassdrag. Administrativt vedtak børderfor opprettholdes, og klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud.Vedlegg:1. Klage fra Bjarne Høvik2. Revidert situasjonskart3. Administrativt vedtak av 21.11.20084. Søknad om oppfylling, redegjørelse og dispensasjon5. Situasjonskart6. Terrengprofiler7. Kart med oversikt over terrengprofiler8. Merknader fra Astri og Per Hauger Ajer9. Ansvarlig søker sine kommentarer til nabomerknadene10. Rådmannens illustrasjon av forholdet mellom revidert fylling og Foksmyr11. Rådmannens illustrasjon av forholdet mellom opprinnelig fylling og Foksmyr12. Oversiktskart

Til grupperom:Skråfoto fra 2007Utredning:1. FAKTUM I SAKENBjarne Høvik har som tiltakshaver påklaget administrasjonens vedtak av 21.11.2008 hvorsøknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og søknad om tillatelse til blant annetoppfylling av landbruksareal på gnr. 161 bnr. 1 på Lierskogen ble avslått:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fraplanformålet og § 5-1 i kommuneplanens arealdel for de omsøkte tiltaka på gnr. 161bnr. 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20-6 avslås søknaden om tillatelse til tiltakfor de omsøkte tiltaka på gnr. 161 bnr. 1.Søknaden er sendt inn av Dokken AS på vegne av grunneieren, Bjarne Høvik, og omfatterfølgende tiltak:‣ Oppfylling av et område på ca. 23 500 m² med 40-50 000 m 3 overskuddsmasse frabygg- og anleggsvirksomhet (”vesentlig terrenginngrep”). Etter at området er ferdigutfylt skal det benyttes til beite og grasproduksjon.‣ Uttak av ca. 3000 m 3 fjell innenfor fyllingsområdet (”vesentlig terrenginngrep”).‣ Etablering av et midlertidig riggområde på ca. 2 500 m² for lagring og videreforedlingav jordmasser (”anlegg”).‣ Oppføring av brakke på riggområdet i forbindelse med anleggsperioden (”bygning”).‣ Etablering av atkomstvei til fyllingsområdet (”veg”).Samtlige tiltak er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens § 93 (bokstavene a, i og j).Utfyllingsområdet er noe flyttet i forbindelse med klagesaken, men det framgår ikke hvilkekonsekvenser dette får for samlet utfyllingsareal og utfyllingsvolum.Deler av utfyllingsområdet, også etter endringen som er gjennomført i klagesaken, er planlagtinnenfor Foksmyra. For øvrig består arealet i følge digitalt markslagskart i all hovedsak avbarskog (flyfoto fra 2007 tilsier at skogen er hogd). Undersøkelser som er utført av BjørnStrøm AS tilsier at store deler av grunnen i utfyllingsområdet består av torv. Deler avutfyllingsområdet i øst ligger nærmere Grobruelva enn 50 meter, mens deler av arealet i sørligger nærmere en dam i myrområdet enn 50 meter.Per og Astri Hauger Ajer har som eiere av gnr. 161 bnr. 4 kommet med merknader til tiltaket.Eiendommen ligger ca. 230 meter fra selve utfyllingsområdet, ca. 138 meter fra riggområdetog ca. 99 meter fra anleggsveien.2. PLANSTATUSOmrådet omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- ogfriluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen). Videre gjelder § 5-1 i planbestemmelsenefor deler av utfyllingsområdet i øst og sør:

Langs vassdrag med helårs vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltaksom nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 86 a, 86 b og 93, eller fradeling til sliketiltak, i en sone inntil 50 m. fra strandlinja, før arealet inngår i reguleringsplan ellerbebyggelsesplan.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTStedbunden næring – LNF-formåletInnenfor LNF-områdene er det kun tillatt med tiltak som har direkte tilknytning til stedbundennæring. Øvrige tiltak må i henhold til plan- og bygningslovens § 20-6 andre ledd avslås, medmindre det gis dispensasjon fra planformålet. Det er derfor avgjørende hvorvidt tiltaka måanses å være i samsvar med planformålet eller ikke.DispensasjonI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanensarealdel hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreliggerspesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slikkarakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gidispensasjon, kan søknaden innvilges.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunnevære ugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.Vilkår ved en eventuell tillatelseVed en eventuell tillatelse kan Planutvalget i utgangspunktet kun sette vilkår som har direktehjemmel i plan- og bygningsloven.Adgangen til å stille vilkår er imidlertid videre når det gis dispensasjon etter plan- ogbygningslovens § 7. I slike tilfeller kan det settes vilkår som har saklig sammenheng meddispensasjonen, forutsatt at dette ikke er uforholdsmessig tyngende i forhold til det som søkesoppnådd med vilkåret. Det er også krav til at vilkåret ikke må virke urimelig av andregrunner.4. HØRINGSUTTALELSE - FYLKESMANNEN I BUSKERUDFylkesmannen viser til at den omsøkte oppfyllingen vil berøre nordlige deler av Foksmyr.Dette er et større område med rikmyr som strekker seg fra det omsøkte deponiet og tilMarkagrensa ved Kjekstadmarka. Området er vurdert å ha lokal verdi for biologisk mangfold.I tillegg utgjør større myrområder en viktig naturtype og et verdifullt landskapselement. Pådenne bakgrunn mener Fylkesmannen at ytterligere inngrep i myrområdet bør unngås.

Grobruelva som har verdi som gyte- og oppvekstområde for storørret, går ca. 30 meter øst forden omsøkte fyllingen. I tillegg ligger det en mindre dam ca. 20 meter syd for fyllingen. Eteventuelt massedeponi vil kunne medføre uheldig avrenning til nærliggende vassdrag, og iutgangspunktet anbefaler Fylkesmannen at tiltakea ikke kommer nærmere vassdrag enn 50meter.Ut fra et landbruksmessig synspunkt kan ikke Fylkesmannen se at omsøkte fylling vil havesentlige negative konsekvenser, da området skal tilbakeføres til landbruk.Fylkesmannen i Buskerud konkluderer med at tiltaket vil kunne få negative konsekvenser forlokale miljøverdier, og ber om at konsekvensene av fyllingen utredes nærmere. Man ber ogsåom at kommunen legger avgjørende vekt på miljøverdiene tilknyttet Foksmyr og nærliggendevassdrag, og på denne bakgrunn frarår kommunen å gi tillatelse i tråd med søknaden.5. NABOMERKNADPer og Astri Hauger Ajer er bekymret for at virksomheten vil være til store ulemper for dem.Særskilt framheves det at de allerede har fått problemer med drensvann, grøfter oggrunnvannsnivå etter at det ble gitt tillatelse til fylling et annet sted på eiendommen. Dessutenhar de vært plaget av støy og støv fra virksomheten i og utenfor normal arbeidstid. Depåpeker videre at trafikken vil øke og at dette dermed blir stor belastning på eksisterendeveier. De er også bekymret for at dette skal bli en større virksomhet enn det som går fram avsøknaden, med kjøp og salg av jord og stein samt etablering av harpeverk og knuseverk.6. BEGRUNNELSE FOR KLAGENHovedbegrunnelsen for klagen er at tiltaket er i samsvar med LNF-formålet, dahovedhensikten er å forbedre eiendommens næringsgrunnlag i form av økt andel dyrka mark.Bistand fra entreprenører som har behov for deponiplass er en forutsetning for at tiltaket erøkonomisk forsvarlig.Det omsøkte arealet benyttes i dag som areal for beiting av husdyr, og er i liten grad myr. Ideler av året med mye nedbør kan ikke dyra benytte deler av arealet da det blir for fuktig ogbløtt, et problem utfyllingen vil eliminere. Tiltaket forbedrer området som landbruksareal, ogvil gi eiendommen bedre og sikrere driftsgrunnlag.Som nevnt berører tiltaket i liten grad myrområdet. For ytterligere å unngå det bløteste arealetkan tiltaket flyttes som vist på det reviderte forslaget. Fyllingen vil med denne endringenflyttes mer til området med lite løsmasser og fjell i dagen.Utførende entreprenør vil i anleggsperioden samarbeide med geoteknisk konsulent BjørnStrøm AS, slik at det blir gjennomført tiltak som vil bidra til å begrense avrenningen. Detantas at faren for forurensning fra fyllingen vil være betydelig mindre enn avrenningen fra detarealet som i dag benyttes som beite.Steinmassene som skal tas ut er nødvendig i forbindelse med bygging av anleggsvei ogriggareal. Dette vil være en mer miljøvennlig løsning enn transport utenfra.Videre vises det i klagen til tidligere godjente fyllinger på gnr. 158 bnr. 3 (Nedre Stabekk) oggnr. 156 bnr. 3 (Rypeveien). Sistnevnte fylling ligger også langs Grobruelva, og er tillattnærmere vassdraget enn 50 meter.

Når det gjelder 50-meters belte til vassdrag, er det kun en liten del av det planlagte områdetsom ligger innenfor denne grensen. Planene kan endres slik at det ikke lenger blir nødvendigmed dispensasjon fra § 5-1.7. RÅDMANNENS VURDERING AV KLAGENStedbunden næring – forholdet til LNF-formåletOPPFYLLING - MASSEDEPONISom det framgår av administrasjonens vedtak anses i utgangspunktet mindre fyllinger somhar til hensikt å bedre landbruksarealene å være i samsvar med LNF-formålet, jfr. blant annetFylkesmannen i Buskerud sitt vedtak i sak 07/9024 vedrørende oppfylling på gnr. 156 bnr. 3(Rypeveien). Bakgrunnen er at slike tiltak bidrar til å legge forholda til rette for stedbundennæring.Deler av det omsøkte arealet er i dag dårlig egna til landbruksdrift, noe som blir betydeligforbedra etter at utfyllingen er gjennomført. Fyllingsarbeidene slik de er omsøkt må derfor iutgangspunktet sies å ha en viss tilknytning til stedbunden næring. På den annen side er delerav området allerede i dag ganske flatt og i bruk som beite for husdyr. Gevinsten vedoppfylling av dette arealet er derfor til en viss grad begrenset.I tillegg til landbruket, skal LNF-formålet også ivareta hensynet til natur- og friluftsliv.Videre framgår det av veilederen ”Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss” at man itvilstilfeller blant annet bør legge vekt på tiltakets virkninger i forhold til natur- ogkulturlandskap. Det omsøkte tiltaket vil medføre oppfylling av deler av Foksmyra, som ervurdert å ha lokal verdi for biologisk mangfold. Større myrområder utgjør en viktig naturtypeog et verdifullt landskapselement, og det er derfor svært uheldig å tillate tiltak som vil fåbetydning for disse områdene. Også det revidert tiltaket medfører oppfylling av Foksmyra,om enn i noe mindre grad enn tiltaket som har blitt avslått.Klageren framhever at det planlagte utfyllingsområdet i liten grad er myr, samtidig som detsies at arealet blir bløtt og uegnet for beiting ved store nedbørsmengder. Etter rådmannensoppfatning tilsier dette at området faktisk må anses som myrområde, slik det er lagt til grunn iadministrasjonens vedtak. Uansett vil en omfattende utfylling inntil Foksmyr medføre fare foruheldig avrenning til myrområdet. Man har ingen garanti for at eventuelle tiltak motavrenning vil fungere etter sin hensikt, og rådmannen mener det derfor ikke kan leggesavgjørende vekt på slike planer.På denne bakgrunn opprettholder rådmannen standpunktet om at fyllingen vil få vesentligenegative konsekvenser for naturformålet i kommuneplanens arealdel, og atoppfyllingsarbeidene etter en samlet vurdering derfor ikke kan sies å være i samsvar medLNF-formålet.UTTAK AV STEINMASSERSteinmassene som planlegges tatt ut skal ikke benyttes i sammenheng med stedbundennæring, og uttaket er derfor i strid med LNF-formålet. Vurderingen vil bli annerledes hvisselve utfyllingsarbeidene anses å være i samsvar med planformålet.OPPSETTING AV BRAKKE

Bygningen er ikke tilknytta stedbunden næring, og er derfor i strid med planformålet.Vurderingen vil bli annerledes hvis selve utfyllingsarbeidene anses å være i samsvar medplanformålet.ETABLERING AV ATKOMSTVEI TIL UTFYLLINGSOMRÅDETSå lenge oppfyllingsarbeidet er i strid med planformålet, vil også den tilknyttedeatkomstveien være i strid med formålet. Vurderingen vil bli annerledes hvis selveutfyllingsarbeidene anses å være i samsvar med planformålet.RIGGOMRÅDE FOR LAGRING OG VIDEREFOREDLING AV MASSERVidereforedling av masser har ikke sammenheng med tradisjonell landbruksvirksomhet, og erderfor i strid med LNF-formålet. Dette gjelder uavhengig av om utfyllingsarbeidene anses åvære innenfor planformålet eller ikke.Dispensasjon fra planformåletOPPFYLLING - MASSEDEPONISom det framgår ovenfor mener rådmannen det av hensyn til Foksmyra vil være svært uheldigå godkjenne de omsøkte oppfyllingsarbeidene. Ulempene knytter seg både til gjenfylling avselve myra og avrenningsproblemer til myra og Grobruelva. Etter rådmannens oppfatning erdet ingen momenter i klagen som tilsier at den vurderinga som er gjort i det påklagde vedtaketbør endres.Klageren henviser til to oppfyllingssaker som er godkjent på henholdsvis gnr. 158 bnr. 1/3 oggnr. 156 bnr. 3. Førstnevnte sak gjaldt oppfylling av et jorde i forbindelse med etablering avstøyvoll mot E18, og støyvollen var i samsvar med kommunedelplan for støytiltak langs E18.Den andre saken skiller seg også fra den som nå er til behandling, ved at tiltaket ikke berørteet viktig myrområde. Rådmannen mener derfor disse to sakene ikke er av særlig betydning forbehandlingen av nåværende søknad.Rådmannens vurdering er derfor fortsatt at argumentene som er anført for dispensasjon ikkekan slå gjennom overfor de tungveiende samfunnsmessige hensyna som taler motdispensasjon.For øvrig viser rådmannen til administrasjonens vurdering i det påklagde vedtaket.UTTAK AV STEINMASSER, OPPSETTING AV BRAKKE, ETABLERING AVATKOMSTVEI TIL UTFYLLINGSOMRÅDETDisse tiltaka er direkte knyttet opp mot oppfyllingsarbeidene. Når det ikke foreligger særligegrunner for å gi dispensasjon for oppfyllingen, kan det heller ikke sies å foreligge særligegrunner for å gi dispensasjon for disse tiltaka.RIGGOMRÅDE FOR LAGRING OG VIDEREFOREDLING AV MASSEREtter rådmannens oppfatning bør søknaden om dispensasjon for videreforedling av masseravslås uavhengig av om oppfyllingen godkjennes eller ikke. Videreforedlingen er heltunødvendig i forbindelse med oppfyllingsarbeidene, og innebærer en ekstra ulempe foromgivelsene. Videre vil slik virksomhet erfaringsmessig bidra til å forlenge driftsperioden.Dispensasjon fra planbestemmelsenes § 5-1 (byggegrense mot vassdrag)Rådmannen kan heller ikke se at det framgår argumenter i klagen som tilsier at det bør gisdispensasjon fra § 5-1. Tvert imot har tiltakshaver sagt seg villig til å endre tiltaket, slik at det

ikke lenger er nødvendig med dispensasjon. Dette tilsier at et avslag ikke vil være av spesieltstor betydning for gjennomføringen av utfyllingsarbeidene.For øvrig viser rådmannen til administrasjonens vurdering i det påklagde vedtaket.8. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger, forhold som ikke ble vurdertved forrige behandling eller andre momenter som tilsier at administrativt vedtak av21.11.2008 bør omgjøres.Hvis Planutvalget finner at tiltaket er i samsvar med LNF-formålet og vil godkjenne det, mådette gjøres ved å gi rammetillatelse. Rådmannen mener uansett at tiltaket ikke skalgodkjennes nærmere vassdrag enn 50-meter, og at dispensasjonssøknaden fra § 5-1 derfor måavslås. Følgende vilkår bør i så fall fastsettes:1. Det skal utarbeides geoteknisk rapport for det godkjente utfyllingsområdet, ogeventuelle anbefalinger skal følges (jfr. plan- og bygningslovens § 68).2. Utfyllingsområdet skal plasseres utenfor Foksmyr (jfr. plan- og bygningslovens § 70nr. 1)

Fylkesmannen i BuskerudLier 17.12.2008Lier kommuneRådhusetPostboks 2053401 LierDeres ref: GHB/2007/1787/161/1GBNR. 161/1. SAGVOLLEN GÅRD. KLAGE PÅ AVSLAG OM OPPFYLLING PÅEIENDOMMENViser til brev dat 21.11.2008 med avslag på søknaden om oppfylling.På vegne av grunneier og tiltakshaver Bjarne Høvik påklages vedtaket.Undertegnede har følgende merknader:• Generelt: Hovedformålet med tiltaket er å forbedre eiendommens næringsgrunnlag ogbør av den grunn vurderes til å ligge innenfor planbestemmelsene for LNF-området.Uten bistand fra entreprenører som har behov for deponiplass er det ikke økonomiskog teknisk mulig å gjennomføre slike tiltak.• 50-meters belte til vassdrag: Det er kun en liten del av det planlagte området somligger innenfor denne grensen. Planen kan endres slik at dette kravet oppfylles.• Berører nordre del av Foksmyr: Det planlagte fyllingsområde benyttes i dag somareal for beiting av husdyr og er i liten grad myr. I deler av året med mye nedbør kanikke dyrene benytte deler av arealet da det blir for fuktig og bløtt. Den planlagteoppfyllingen vil eliminere dette problemet. Tiltaket forbedrer området somlandbruksareal(LNF) og vil gi eiendommen bedre og sikrere driftsgrunnlag.• Reduserer myrarealet: Et vesentlig moment for avslaget synes å være at tiltaketreduserer arealet for Foksmyra. Som tidligere omtalt berører tiltaket i liten gradmyrområdet. For ytterligere å unngå det bløteste arealet kan tiltaket flyttes som vist pådet reviderte forslaget. Riggarealet og starten på fyllinga vil da ligge på ca kote 194.Det reviderte fyllingsarealet er lagt inn med rød farge på vedlagte kart. Fyllingen vilmed denne endringen flyttes mer til området med lite løsmasser og fjell i dagen. Ennaturlig utvidelse mot bakken i nord er lagt inn.• Avrenning: Utfører Dokken AS vil i anleggsperioden samarbeide med geotekniskkonsulent Bjørn Strøm AS. Dokken AS har opplyst at det langs foten av fyllingen kanbygges en liten voll av grusmasser som vil filtrere overflateavrenningen frafyllingsarealet. Faren for forurensing fra arbeidene med fyllingen antar undertegnedevil være vesentlig mindre enn avrenning fra det arealet som i dag benyttes avhusdyrene• Uttak av seinmasser: Steinmassene som er planlagt tatt ut skal som omtalt i søknadenbenyttes for å klargjøre arealet før massetransporten begynner. Det er nødvendig medslike masser til veibyggingen og til riggarealet. Vi har vurdert dette til å være et bedreog mer miljøvennlig tiltak enn transport utenfra. Sprengstein er normalt ikkeoverskuddsmasser.

• Søknad om lokal godkjenning for PRO/KPR er ifølge Dokken glemt. Jeg antar at detteikke behøver å bety noe for behandling av klagen. Dersom protesten taes til følge vilsøknad bli innsendt.Undertegnede har registrert at det i nærområdet er tillat utfylling på flere områder de sisteårene. Dette gjelder på eiendommene gbnr 158/3 Nedre Stabekk og gbnr 156/3 Rypeveien.Fyllingen på sistnevnte eiendom ligger langs samme vassdrag og er tillatt nærmere elva enn50 m. Arbeidene er foreløpig ikke oppstartet. Et område langs E18 ved Lierskogen sentrum erogså tillatt oppfylt.Undertegnede har tidligere fått tillatelse til en mindre oppfyffing for å utbedrejordbruksarealet. Denne fyllingen er nå avsluttet og sluttplanering pågår.Eiendommen har behov for større areal til beite og grasproduksjon. Den ekstra inntekt someiendommen får ved avtalen som er inngått med Dokken AS vil også bidra til å sikre detfremtidige driftsgrunnlaget.Med vennlig hilseni(DBjarne HøvikBråtaveien 1, 3420 Lierskogen.Vedlegg: Justert situasjonskart.

LLLier kommunePlanseksjonenDokken ASPostboks 2373471 SLEMMESTADVår ref: GHB/2007/1787/161/1 Deres ref: Lier 21.11.2008AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAKGårds- og bruksnummer 161/1ByggestedBråtaveien 1, 3420 LIERSKOGENTiltakshaverBjarne HøvikTiltakets artNye anlegg - vesentlige terrenginngrepAnleggstypeOppfylling på landbrukseiendomDet vises til Deres søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens § 93, datert05.01.2008 mottatt 08.01.2008.Søknaden med innsendte dokumenter er behandlet av plan- og bygningssjefen i henhold tildelegert instruks.Søknaden:Søknaden gjelder tillatelse til følgende tiltak på gnr. 161 bnr. 1 i Bråtaveien 1:• Oppfylling av et område på ca. 23 500 m² med 40-50 000 m 3 overskuddsmasse frabygg- og anleggsvirksomhet (”vesentlig terrenginngrep” etter plan- og bygningslovens§ 93 bokstav i). Etter ferdigstillelse skal området benyttes til beite og grasproduksjon.• Uttak av ca. 3000 m 3 fjell innenfor fyllingsområdet (”vesentlig terrenginngrep” etter §93 bokstav i).• Etablering av et midlertidig riggområde på ca. 2 500 m² for lagring og videreforedlingav jordmasser (”anlegg” etter § 93 bokstav a).• Oppføring av brakke på riggområdet i forbindelse med anleggsperioden (”bygning”etter § 93 bokstav a).• Etablering av atkomstvei til fyllingsområdet (”veg” etter § 93 bokstav a).Gjeldende plangrunnlag:Området omfattes av kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og er avsatt til LNFområde.Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / www.lier.kommune.noTlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000

Dato 21.11.2008 Vår ref. 2007/1787-/161/1 2 av 4Deler av fyllingsområdet ligger innenfor 50-meters belte til vassdrag, hvor det i henhold til § 5-1 i planbestemmelsene er forbudt med tiltak som omfattes av plan- og bygningslovens § 93.Uttalelser fra annen myndighet:Søknaden har vært oversendt til Fylkesmannen i Buskerud til uttalelse.Fylkesmannen sier i sin uttalelse at:Det omsøkte massedeponiet vil berøre nordre del av Foksmyr. Myra er registrert med lokaleverdier for biologisk mangfold. Kommunen må vurdere tiltaket ut fra at myrområder utgjørviktige naturtyper og verdifulle landskapselement. Hensynet til nærliggende vassdrag måivaretas. Fylkesmannen vil ikke anbefale kommunen å imøtekomme søknaden ut fra hensynet tilmiljøverdier i området.Vurdering av tiltaka i forhold til LNF-formålet:GENERELTInnenfor LNF-områdene er det kun tillatt med tiltak som har direkte tilknytning til stedbundennæring. Øvrige tiltak må i henhold til plan- og bygningslovens § 20-6 andre ledd avslås, medmindre det gis dispensasjon fra planformålet. Det er derfor avgjørende hvorvidt tiltaka måanses å være i samsvar med planformålet eller ikke.UTFYLLINGGenerelt anses mindre fyllinger som har til hensikt å bedre landbruksarealene å være i samsvarmed LNF-formålet, jfr. blant annet Fylkesmannen i Buskerud sitt vedtak i sak 07/9024.Bakgrunnen er at slike tiltak bidrar til å legge forholda til rette for stedbunden næring.Det omsøkte arealet er i dag dårlig egna til landbruksdrift, noe som blir betydelig forbedra etterat utfyllinga er gjennomført. Fyllingsarbeidene slik de er omsøkt må derfor i utgangspunktetsies å ha en viss tilknytning til stedbunden næring.I tillegg til landbruket, skal LNF-formålet også ivareta hensynet til natur- og friluftsliv. Videreframgår det av veilederen ”Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss” at man i tvilstilfellerblant annet bør legge vekt på tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap. Detomsøkte tiltaket vil medføre oppfylling av deler av Foksmyra, som er vurdert å ha lokal verdifor biologisk mangfold. Større myrområder utgjør en viktig naturtype og et verdifulltlandskapselement, og det er derfor svært uheldig å tillate tiltak som vil få betydning for disseområdene. Selv om man ikke direkte fyller opp selve myrområdet, vil en nærliggende fyllingkunne medføre fare for avrenning. Utfyllingen vil på denne bakgrunn ha vesentlige negativekonsekvenser for naturformålet i kommuneplanens arealdel.Etter en samlet vurdering konkluderer kommunen derfor med at den omsøkte utfyllinga er istrid med LNF-formålet.UTTAK AV STEINMASSERSteinmassene som planlegges tatt ut skal ikke benyttes i sammenheng med stedbunden næring,og uttaket er derfor i strid med LNF-formålet.

Dato 21.11.2008 Vår ref. 2007/1787-/161/1 3 av 4RIGGOMRÅDE FOR LAGRING OG VIDEREFOREDLING AV MASSERVidereforedling av masser har ikke sammenheng med tradisjonell landbruksvirksomhet, og erderfor i strid med LNF-formålet. Så lenge oppfyllingsarbeidet er i strid med planformålet, vilogså det tilknyttede riggområdet som sådan være i strid med formålet.OPPSETTING AV BRAKKEBygningen er ikke tilknytta stedbunden næring, og er derfor i strid med planformålet.ETABLERING AV ATKOMSTVEI TIL UTFYLLINGSOMRÅDESå lenge oppfyllingsarbeidet er i strid med planformålet, vil også den tilknyttede atkomstveienvære i strid med formålet.Dispensasjoner:PLANFORMÅLETSamtlige tiltak er i strid med LNF-formålet, og det er derfor søkt om dispensasjon fra formålet(søknad datert 28.12.2007).Som det framgår ovenfor er det lite ønskelig å fylle igjen Foksmyra av hensyn til biologiskmangfold i våtmarksområdet. Videre vil faren for avrenning fra en tilgrensende fylling væresvært stor. Kommunen kan ikke se at argumentene som er anført i søknaden om dispensasjonkan slå igjennom overfor disse tungtveiende hensyna, og det foreligger derfor ikke en overvektav hensyn som taler for dispensasjon for oppfyllinga.De øvrige tiltaka i søknaden er knytta opp mot oppfyllingsarbeidene. Så lenge sistnevnte bliravslått, kan det heller ikke sies å foreligge særlige grunner for å tillatte disse.PLANBESTEMMELSENE § 5-1, AVSTAND TIL VASSDRAGFaren for avrenning til Grobruelva vil være stor hvis en eventuell fylling plasseres nærmerevassdraget enn 50 meter. Tiltaket vil derfor ha en uheldig virkning på de hensyna bestemmelsener ment å ivareta, og det kan derfor ikke sies å foreligge en overvekt av hensyn som taler for ågi dispensasjon. Søknaden om dispensasjon fra § 5-1 i planbestemmelsene må derfor avslås.Nabomerknader:Det foreligger merknader fra varslede naboer og gjenboere.Naboene, eiere av eiendommen gnr. 161 bnr. 4, er bekymret for at virksomheten vil være tilstore ulemper for dem. Særskilt bemerker de at de allerede har fått problemer med drensvann,grøfter og grunnvannsnivå etter at det ble gitt tillatelse til fylling et annet sted på eiendommen.Dessuten har de vært plaget av støy og støv fra virksomheten i og utenfor normal arbeidstid.De påpeker videre at trafikken vil øke og at dette dermed blir stor belastning på eksisterendeveier.De er også bekymret for at dette skal bli en større virksomhet enn det som går fram avsøknaden. Med kjøp og salg av jord og stein samt etablering av harpeverk og knuseverk.Ansvarsrett:Dokken AS søker ansvarsrett for fagområdene SØK/PRO/KPR/UTF/KUT anlegg,konstruksjoner og installasjoner, tiltaksklasse 2. Foretaket har sentral godkjenning som dekkerfagområdene SØK/UTF/KUT, men ikke PRO/KPR. Det er ikke søkt om lokal godkjenning fordisse fagområdene.

Dato 21.11.2008 Vår ref. 2007/1787-/161/1 4 av 4På bakgrunn av forannevnte fattes følgendeVedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra planformåletog § 5-1 i kommuneplanens arealdel for de omsøkte tiltaka på gnr. 161 bnr. 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20-6 avslås søknaden om tillatelse til tiltak for deomsøkte tiltaka på gnr. 161 bnr. 1.Informasjon om klageadgang, gebyr m.m.Naboer, gjenboere og andre berørte parter har 3 ukers frist til å klage tillatelsen inn for høyeremyndighet. Klagen kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikkeansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. For øvrig vises det tilvedlagte skriv om klageadgang.I henhold til kommunens gebyrregulativ skal det betales halvt gebyr for saksbehandlingen vedavslag. Faktura ettersendes, og kommunen ber om at denne betales så raskt som mulig ettermottakelse.Med hilsenRobert Rohde HansenPlan- og bygningssjefPLANSEKSJONENGro H. Bråthenfagansvarlig byggesakgro.brathen@lier.kommune.noKopi m/vedlegg 2 til:TiltakshaverProtesterende naboer/gjenboere.

1Lier kommunePlanseksjonenRådhusetPostboks 2053401 LierLIER KOMMUNEARKIVET8 JA N 2008Vi 8 ,6Asker 05.01.2008Søknad om oppfylling med reine masser på eiendommen Sagvollen gård , gbnr 161/1.Entreprenørfirmaet Dokken AS har inngått en avtale med eier av Sagvollen gård BjarneHøvik om utvidelse av arealet for grasproduksjon og beite. For Dokken AS vil det bli etområde for deponering av reine overskuddsmasser fra anlegg hovedsakelig i Oslo/Akershusog Lier/Drammen.Bakgrunn for søknaden:Eiendommen har behov for å utvide arealet for beite og grasproduksjon, samt at avtalen omdeponering av overskuddsmasse vil gi et bedre økonomisk driftsgrunnlag.Det er i dag et stort problem å finne områder som egner seg til deponering avoverskuddsmasser fra bygge- og anleggsvirksomhet. Eiendommen Sagvollen er svært gunstigtil dette formålet med avkjøring fra E 18 i nærheten, transporten fram til deponiplassen påandre veier er kort og medfører liten eller ingen ulemper for naboer. Fyllingsområdet liggerogså slik til at arbeidene på deponiet vil i svært liten grad merkes av naboene.Oppfyllingen er planlagt gjennomført på følgende måte:• Ca areal på fyllingsområdet er vist på vedlagte situasjonskart.• Fyllingen vil starte på ca. kote 193 og avsluttes med jevn skråning til ca kote 188 somer høyden på myra. Gjennomsnittlig høyde på fyllingen vil bli ca 2,0 m.• Hele området vil bli avplanert med helning og ingen bratte skråningsavslutninger moteksisterende terreng.• For oppfylling i myrområdet vises til vedlagte rapport fra geoteknisk konsulent BjørnStrøm ASFor å klargjøre området for fylling er det nødvendig med steinmasser for å bygge vei samtetablere en plass for lagring av myrjord. Steinmasser er i liten grad overskuddsmasser og detsøkes om tillatelse for å sprenge ut av ca 3000 m3 fjell innenfor fyllingsområdet til detteformåletFyllingen er planlagt gjennomført innenfor en periode på 2 år og arealet tilbakeført tillandbruksformål. Eventuelt at reguleringsplan for en større fylling er behandlet og godkjent.Utfører vil i driftsperioden ha en brakke på området og det blir montert vekt for registreringav transportert mengde. Brakken må tilknyttes vann. Avløpet blir ledet til en tett tank somtømmes ved behov.Adkomst til fyllingsområdet vil bli fra avkjøring til tidligere fylling ca trace for vei erinntegnet.

2Det er gjennomført grunnundersøkelse på del av området med myr. Rapport fra Strøm ASvedlegges. Rapporten gir retningslinjer for oppfylling på det myrlendte arealet.Hans Ellef Wettre som tidligere har vært tilknyttet organisasjoner innenfor landbruket har gitten vurdering av hele områdets verdi som lanbruksareal før og etter en vesentlig størreoppfyllingen.På vedlagte kart er deponiområdet inntegnet. Arealet på fyllingen vil bli mellom 20 og 25 da.Fyllingsvolumet over eksisterende terreng er beregnet til mellom 40 - 50 000 m3. Utoverdette vil det bli et volum under dagens nivå på myra.Tiltakshaver, utfører og alle ansvarsområder er som i tidligere søknad.Nytt nabovarsel er levert til eier av gbnr 161/4, Bråtaveien 6. Det vedlegges kvittering formottatt varsel.Med vennlig hilsenFor Dokken ASMt ANils RoTlf 918 22 769Mail: nilsro@gmail.comEr på ferie fram til 15/2-08

EIENDOM/BYGGESTED:Gnr: 161/Bnr: 1/Bråtaveien 1, Lierskogen, 3420 Lierskogen , Kommune: LierTILTAKETS ART:Tiltakstype og formål : Nytt anlegg - vesentlig terrenginngrep.Søknadstype : Ett trinns søknad.Anleggstype : andre anlegg . Næringsgruppe : A. Beskrivelse av bruk: Arealet skal utfylles med overskuddsmasser fraanleggsvirksomhet.Oppfylling av arealet vil medføre bedre utnyttelse til beite og grasproduksjon..TILTAKSHAVER:Bjarne Høvik, Bråtaveien 1, 3420 Lierskogen,Kontaktperson: Bjarne Høvik, tlf.: 41256032, mob.: 41256032,e-post: IngenAdresse: Bråtaveien 1, 3420 LierskogenANSVARLIG SØKER:Dokken AS, Postboks 237, 3471 SLEMMESTAD, Organisasjonsnummer: 929922123Kontaktperson: Arne Jensen, tlf.: 66 79 45 00, mob.: 90691105, faks.: 66 79 50 26e-post: arne Jensen@dokken.noAdresse: Almedalsveien 6, 1390 VollenKONTROLL:Søknaden er kontrollert av ByggSøk 05.01.2008 kl. 22:51:59 med følgende kommentar:Følgende ansvarsrett(er) er ikke signert elektronisk:Ansvar og kontroll - Ansvarsfordeling - Ansvarlig søkerAnsvar og kontroll - Ansvarsfordeling - Ansvarlig prosjekteringAnsvar og kontroll - Ansvarsfordeling - Ansvarlig utførelseAnsvar og kontroll - Kontrollerklæring - ProsjekteringPLANSTATUS:Type plan: Kommuneplanenes arealdel . Planens navn: Uregulert område. Referansenr .: Kommuneplan. Formål:Landbruksformål.SIKRINGSTILTAK MOT NATURFORHOLD:Det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare og vesentlig ulempe som følge av: rasfare flom o.l., miljøforhold,grunnforhold, forurenset grunn.VARSLING:Alle Naboer og gjenboere er varslet. Det foreligger ingen protester.Søknaden kan sees på adresse Kongsskogen 52, 1385 Asker (918 22 769). Alt. Dokken AS, v/ Arne Jensen.Almedalsveien 6, 3470 Slemmestad (906 91 1059)EIENDOMSOPPLYSNINGER:Kommune: Lier. Gnr: 161. Bnr: 1. Adresse: Bråtaveien 1, Lierskogen. Postnr: 3420. Poststed: Lierskogen.Eiendommens areal: 25000,0 m2. Eiendommen er IKKE oppmålt.LIER KOMMUNEARKIVET^1 88 JAN 2008

SITUASJONSKARTEiendom:Hjemmelshaver:Gnr: 161 i Bnr:Adresse: BRÅTAVEIEN 1Fnr:O I Snr:LIER Dato: 4/1-2008 Sign: MålestokkKOMMUNE1:3000lJ1^J .s7,å11J"_I/11l til lv 1/ Fyltingsområde,TegnforklaringVannledning _.. _ Avløp, felles-. Spilivannsledning Eiendomsgrense- - Overvannsledning _ - - Usikre eiendomsgrenserDet tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet ;, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler , kummerm.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

SITUASJONSKARTEiendom:Gnr:O Bnr:O Fnr:O Snr:0Adresse:Hjemmelshaver:LIER Dato: 411-2008 Sign: MålestokkKOMMUNE 1:3000å^åI /f!y^ fii/ \ 1 ^•`/TegnforklaringVannledning - . ._ AvlØp, felles- . _ Spillvannledning Eiendomsgrense_ - - Overvannsledning - - - Usikre eiendomsgrenser,-Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet;, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummerm.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

^n^t^'i^DoD

Dokken AS v/Arne JensenPostboks 2373471 SLEMMESTADLIER KOMMUNEARKIVET1 8 JAN 2008M g ,Lierskogen 15.01.2008Spørsmål/ kommentar I protest til Nabovarsel I Søknad om tillatelsei ett trinn for:Søknad om oppfylling med reine masser på eiendommen Sagvollengård , gbnr. 161/1.Pkt. Høvde og avstand"Det går IKKE privat/offentlig vann og avløpsledning i eller i nærheten avtomta"Vå vann og avløpsledning følger innkjøringsveien helt fra hovedvei og frem tileiendomsgrense.• Hva med muligheter for trykk og setningsskader pga. all transporten?. Hvem skal sørge for vedlikehold av privat vei?Drensvann , grøfter , grunnvannsnivå.Etter at fylling nr. 1 er anlagt har vannet fra området problemer med å komme ut ogned Grobruelva.Fyllinga stopper mot skogen, anleggsveien og oppfylte masser stenger videre utløp.Når veien skal bruker videre og det skal fylles mer, må det åpnes for vannet. Våreproblemer har blitt høyere grunnvann, mer vann i kjelleren, mer vann inn motbaksiden av eiendommen (tidl. Skogen). Vannet kommer helt inn til husene inedbørsrike perioder.. Dette er ting som må rettes /settes i stand før videre drift igangsettes.Arbeidstid.Det må fastsettes faste arbeidstider innenfor normale arbeidstidsbestemmelser, ikkesom det har vært med bil/maskinkjøring dag og natt, søn- og helgedager. Selv meddagens støydempende maskiner jobbes det jo med stein- jord osv.. Hva med støy og støvdempende tiltak?• Hva skal gjøres her og hvem skal til enhver tid ha ansvaret for det dettefungerer?Per H. Ajer Nabovarsel-2

Infrastruktur.Hva med å flytte hele deponiet til andre områder hvor det får mindre sjenanse foromgivelsene og nærmiljøet? Det blir jo tross alt liggende i sentrale områder påLierskogen, med økt total trafikkmengde og de ulemper dette medfører.• Trafikktettheten på Rv 282 Drammensvn .er allerede høy!Sprengning av fjell, lagring av myrjord, montering av vekt,etablering av brakkerigg.• Dette forteller vel at området skal brukes til mer enn fyllplass?• Hvor skal evt. knuseverk , harpeverk og lignende evt. plassere ? (Plager:støy, støv og lignende ) Hvordan skal det håndteres?• Hva med tidsrammen 2 år, vil den bli søkt utvidet?Umiddelbart virker dette som en forsiktig start på det større anlegget som var skisserti forrige søknadVi vil med de års erfaringer vi allerede har med et slikt deponi som nabo, gåimot dette prosjektet pr. i dag.Vi ønsker også å bli informert fortløpende skriftlig om sakens framdrift.Eiendom Gnr. 161. Bnr. 4Lierskogen 15.01.2008.........................Per H. Ajer`Kopi sendt:Lier Kommune - Plankont.Landbrukskont. v/Øyvind LeirsetPer H. Ajer Nabovarsel-2

Gjenpart ",,av nabovarselBYGGSØK Obyg ningKvittering for tiåpij ^(- ^aittsatt . ^ FEiendom : 161/411, Lier kommune.,Eier: Astri Hauger Ajcr, Bråtaveicn 6, 3420 Lierskogenq Varsel er sendt rekomandert []Nabo har signert Varsel mottattt [] Samtykker i tiltaketPoststedets rcg.nr: Dato: ^ Signatur

LIER KOMMUNEARKIVETLier kommunePlanseksjonen v/Gro BråtenRådhusetPostboks 2052 6 FEB 2008 Asker21.02.20083401 LierProtest/kommentarer til søknaden om massedeponi på eiendommen gbnr 161/1.Viser til brev dat. 15/01 2008 fra nabo Astri H Ajer og Per H. Ajer eiere av gbnr 161/4Bråtaveien 6.Søker har følgende merknader til punktene i brevet:• Privat vann og avløpsledning til gbnr 161/4: Vann og avlpøsledninger følger somopplyst i brevet nordvestsiden av atkomstveien fram til eiendommen. I følge grunneierHøvik ligger ledningene noen meter fra veikanten. Veien har nå i lengre tid værtbelastet med massetransport til eksisterende fylling. Veien viser ingen tegn på at dethar vært bevegelser/setninger på grunn av den transporten som har pågått. Dersom detlikevel skulle oppstå problemer med ledningen på grunn av transporten vil utførerutbedre skadene uten kostnader for ledningseieren.• Vedlikehold av veien: I anleggsperioden vil utfører (Dokken AS) sørge for nødvendigvedlikehold og støvdemping av den del av veien som blir benyttet i forbindelse medmassedeponiet.• Drensvann: Det problemet som beskrives for husene på eiendommen gbnr 161/4 harsom opplyst i brevet eventuelt oppstått eller forverret seg i forbindelse med tidligerefylling. Ev. utbedring må pålegges grunneier eller utfører før det gis ferdigattest fordette tiltaket. Det deponiet som det nå søkes om vil ikke medføre problemer forovervannsavrenningen fra det samme området.• Støy/infrastruktur: Etter avtale med grunneieren Bjarne Høvik vil'atkomstveien tilfyllingen bli lagt mellom garasjen og driftsbygningen. Dette medfører at veien tildeponiet kommer ca 120 m fra boligen på gbnr 161/4 (tidligere ca 100 m).Adkomstveien kan også støydempes ved oppbygging av en voll mot eiendommen161/4.På planen er det inntegnet et område som skal benyttes til rigg. Utstyr som er nødvendigfor å drifte plassen vil bli plassert på dette området. Denne plassen og fyllingsområdet haren naturlig avskjerming for støy mot gbnr 161/4.Søkers anbefaling er at protesten ikke taes til følge. Grunneier og utfører har for dettetiltaket tatt hensyn og prosjektert anlegget slik at det vil medføre minimale ulemper fornaboen.Med vennlig hilsenfor Dokken ASKopi: Ajer