Insekt-Nytt • 25 - Norsk entomologisk forening

entomologi.no

Insekt-Nytt • 25 - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Om gallveps (Cynipidae) ogjakten på det forsvun ne blekkPreben S. OttesenGalleple-blekk er et insektprodukt somhar gått i glemmeboken etter over 130 årsfravær fra markedet. I leksikon står detat ingrediensene var gallvepsens galler påeik og det uorganiske saltet jern vitriol.Det står videre at galleple-blekket varnærmest enerådende i Europa fra ca.1100 til ca. 1860 da syntetiske fargemidlerovertok. Men hvordan ble blekketlaget? Høsten 1991 fant jeg i nærheten avÅs et skogholt med noen lavvokste eikersom var fulle av eikegallvepsen Cynipsquercusfolii’s iøy ne fallende, kulerundegaller (Figur 1). Ville det være mulig ålage gammeldags blekk av disse?Insektene har gjennom tidene gitt men nesketen rekke anvendelige produkter somalle utmerker seg ved sin overlegne kva litet.Silkespinneren gir det gjeveste tøy. Skarlagensfargencochenille, verdens første sterkeog varige rødfarge, kom fra en kaktus levendeskjoldlus i Mexico. Bi-honning har værtog er et av våre mest skattete nærings midler.Bivoksens renhet og kvalitet er over legende fleste syntetiske vokstyper. Den vak re,rødbrune skjellak ken kommer fra lakkskjoldlusasom lever på harpiksholdige træri India. Og flere eksempler finnes.I denne artikkelen skal støvet børstes avet utmerket insekt-produkt av den størstebetyd ning for vår kulturelle utvikling, nemliget mørkt blåsvart blekk som ga en jevn,vak ker strek og som beholdt sin styr ke oginten sitet i århundrer.Fra blekkets historieUtallige materialer, både av mineralsk-,plan te-, eller dyreopprinnelse, er gjennomtidene brukt til blekk. Eksempler er svartesølv-forbindelser, rød mønje eller sinober,inn dampet vinmost, det svarte blekket framat blekksopp og ulike bær- og urteeks trakter,ofte blandet med eddik. De fleste haddeimidlertid ulemper. Noen var ikke lysekte,andre klumpet seg eller var giftige. Vanligsti det gamle Egypt og Kina, samt Europa opptil 1200-tallet, var lampe sot oppslemmet ivann, tilsatt et binde middel som gummi arabicum,tragant eller honning. Dette blek ketvar ikke motstandsdyktig mot vann - et tørkmed en våt klut fjernet alle skriftspor.I ca. år 1100 e.Kr. ble det gjort en interessantoppdagelse i blekkets historie. Hvisman blandet et ekstrakt fra eikegaller, ellergall epler som de gjerne kaltes, med det uorganis ke saltet jernvitriol, fikk man en blåsortvæske som trakk seg inn i pergamentet ellerannet underlag der fargen på grunn avoksy dasjon og utfelling ble intensivert. Detvar ikke mulig å vaske vekk med vann eller5


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000andre kjente kjemikalier. Gallepleblekketble enerå dende på marke det i de neste7-800 år.Det er sagt at gallepleblekk ble brukt altfra det fjerde århundre. At man på den tidenog tidligere kjente til farge reaksjonenmellom gallene og jernvitriol, blant annetfor å farge skinn, er dokumentert. Derimotforeligger det ikke et eneste dok ument,verken i private eller offentlige bibliotekerfra det fjerde århundre eller tidligere tidersom påviselig er skrevet med gallepleblekk(Carvalho 1971).En lite kjent insektgruppeGallvepsene er små, svarte eller brunein sekter i ordenen veps (Hymenoptera).Bak kroppen er stor og flattrykt fra sidene.Vin genes ribbemønster er karakteristisk.Over familien gallveps, Cynipoidea tellerca. 3300 kjente arter i verden, hvorav denstørste familien, Cynipidae utgjør ca. 1800.Alle Cynipidae-artene er galledannere,bortsett fra «gjøk gallvepsene» (slektenSynergus) som utvikles i andre Cynipidaegaller.I de øvrige familiene er artene parasittereller hyperparasitter (= parasitt påparasitten) hos andre insekter. Gallvepseneer lite undersøkt, og det reelle artsantalletkan være minst 20.000, derav 14.000 parasittiske(Nord lan der 1984).I blekk-sammenheng er det de galledannende artene i familien Cynipidae som erinter essante. Kinsey (1920) har estimertFigur 1. De typiske gallene til gallvepsen Cynips quercusfolii på eik. Bildet er tatt påUndrum ved Tønsberg. Foto: Lars Ove Hansen.6


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000at hele 86% av dem på verdensbasis leverpå eike arter av slekten Quercus (Figur 3),mens ca. 7% lever på rosearter av slektenRosa. Res ten er fordelt på over 35 slekter avblom ster planter, særlig innen skjermplantefamilien.Få studier er viet de norske gallveps ene.Leatherdale (1959) listet 15 Cynipidaearterfra Norge, mens Andersen & Fjellberg(1977) gir opplysninger om 20 arter, hovedsakligsamlet i Vestfold og Hordaland.I Sverige, hvor de er bedre undersøkt, harman regi strert minst 60 Cynipidae-arter. Ca.20 av dis se går på eik, mens «gjøkslekten»Syner gus teller ca. 10 arter (Landin 1971).Både imago og gallene kan bestemmes etterEady & Quinland (1963).Kjønnet og ukjønnet formering annenhvergangGallene kan anta en rekke ulike former ogstørrelser. Noen galler huser bare én larve,andre har mange. På eik kan de eksempelvisopptre som kuler (Figur 1), flate forhøyninger eller nyreaktige utvekster på blader,po tet aktige fortykninger på grener, småkjegler på bark, røde kuler på knopper ellerrøtter - og i flere andre former.Det tok lang tid før man oppdaget at vidt forskjelligegallveps klekt fra to vidt forskjelligegaller kunne tilhøre én og samme art.Mange gallveps har nemlig to gen erasjoneri året med en merkelige veks ling mellom ento kjønnet sommergene rasjon og en en kjønnetovervintrende generasjon av partenogenetiskehunner, dvs. hunner som leggerubefruktede egg. Sistnevnte egg klekkerom våren eller sommeren og gir opphav tilsom merens hanner og hunner. Hunnene avén og samme art i de to ulike generasjonenekan være så ulike at de i gammel tid blebe skrevet i ulike slekter. Mange gallvepsover vintrer i gallen selv om bladet de sitterpå har falt til bakken om høsten.Ikke alle gallveps har en slik dramatisklivs historie. Sammenliknes flere arter finnerman alle varianter fra de «normale»to kjøn nete med 1:1 kjønnsfordeling og ingengene ra sjonsveksling, via skjev kjønnsfordeling i favør av hunner, bare hunner,fakul ta tiv generasjonsveksling og til sluttobli ga torisk generasjonsveksling mellomkjøn nete og ukjønnete generasjoner.Kontrollert «kreft»Det er larven, og ikke egget, som får plantentil å starte dannelsen av gallen. Galle dan nelsepå planten er en slags «kontrollert kreft»som styres av larven. Mekanismen er ennålite forstått. Men sikkert er det at gallentjener både som næring for larven og somen beskyttelse mot parasitter, rovin sek ter ogfugler. Gallens innhold av garve syrer er megethøyt. Dog trenger enkelte parasittvepsgjennom forsvarsverket og legger sine egg iselve gallveps-larven. Ikke sjelden ser manat andre insekter flytter inn i deler av gallenfor å få gratis beskyttelse.Gallepleblekkets kjemiGrunnlaget for blekket er den såkaltegallus syre (3,4,5-trihydroksybenzosyre).Det te er en vanlig plantesyre som bl.a.finnes i te bla der, eikebark, granatrot o.a.,men særlig an riket i gallepler på eik. Ogsåenkelte asi atiske bladluskolonier (Aphischi nensis, Phem phigus cornicularius o.a.)danner gal le liknende utvekster med høyt7


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000gar vesyre innhold og har vært be nyttet tilblekk. Jern vitriol, eller jern(II)-sulfat somdet kalles i dag, er et lyst grønt krystallinskpul ver av to verdig jern med formelen Fe(II)SO 4· 7H 2O. Det oksyderes lett i luft. Medgal lus syre dan ner det et blåsvart, megetfinkornet bunn fall. Stoffet er kjent fra megetgammelt av, navnet vitriol kommer fralatin vitrum som betyr glass, og brukt altav Plinius (23-79 e.Kr.) fordi krystallenelikner litt på grønt glass.Det er store forskjeller mellom inneholdetav gallussyre i eikegallene, alt avhengigav arten. I følge gammel litteratur (eks.:Nüss lein 1922) ble det framhevet at bestfor blekkframstilling var de uregelmessige,men rundaktige, 1-3 cm store gallene frafarge gall vepsen Cynips tinctoria Hartig.Ar ten lever i Middelhavslandene fra Spaniatil Tyrkia på unge grener av eikearten Quercusinfectoria Olivier, og ble solgt undernav net «Aleppo-galler». Flere varianterfore kom, og gallussyreinnholdet i de besteer angitt til mellom 60 og 70%. Flere nordeuropeiskegaller er rapportert å inneholdebare 20-30%. Ville det være mulig å lageblekk med norske gallepler? Om det forelådet ingen opplysninger.Eikegallvepsen: inn sam ling avgallerPå et entomologisk streiftog ved Årungeni Ås kommune la jeg høsten 1991 merketil ganske store mengder med gallepler aveike gallvepsen Cynips quercusfolii L. Artendan ner iøynefallende, 1-3 cm store kulersom er festet til nerver på undersiden av eikeblader.Ofte kan det sitte mange kuler undersamme blad (Figur 1). Om høsten fallerbladene med gallene til bakken, og da er detlettest å samle dem. De var ikke vanskeligå se, da deres grønngule farge adskilte segskarpt fra de brune bladene. Under de flestetrær ne var det få eller ingen galler, menunder to trær var det hundrevis, og en posepå 400 g friske galler, flere hundre stykker,ble plukket på under en time. Til blekk kangal lene bru kes ferske, men bør grovhakkesog tørkes i luft eller ovn ved svak varmedersom de skal bruk es senere.Om man samler galler direkte fra eiketrærneom sommeren er de grønne ogsaftige, men blir mer gule etterhvert, oftemed røde prikker eller felt. Inni er gallenesvampete og hvite med et lite rom i midtender én enkelt larve utvikler seg til en partenogenetiskhunn. Som epler brunes gallensindre i luften.Produksjon av galleple-blekkSpenning var stor da jeg første gang knusteen av de nyinnsamlete gallene i et dramsglassmed litt vann og strødde oppi jern (II)sulfat. Virkningen kom raskt. Løs ningensvartnet gradvis for til slutt å bli helt sort.Holdt man glasset opp mot lyset skinte detimidlertid gjennom nær overflaten en vakker,dyp blåfiolett farge. Utklint på et styk kepa pir ga det en lyst grå flekk som etter tørkvar umulig å fjerne. Men fargen syntes foreløpigfor lys. Et senere forsøk med kokingav gal ler i vann og tilsetting av sulfatet gadels vel lykket blekk, dels utfelling av storesorte flak, helt ubrukelig til skriving. Detvar best å søke hjelp i litteraturen. Ettersomblekket ble brukt i middelalderen, ble«Kultur historisk leksikon for nordisk middelalder»(Rona 1956-78) konsultert. Derstod det henvisninger til blekkoppskrifter ibøker fra Vad stena kloster i Sverige, nå ved8


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Uni versi tets biblioteket i Uppsala. Bestillingble sendt, og tilbake kom tre kopier avbøker fra 1400- og 1500-tallet der oppskriftenevar hånd skrevet på mid del alderlatin!Hånd skriftene var katalogisert av Andersson-Schmitt& Hedlund (1988, 1990) oghadde katalog nummer C19 s. 154r, C22 s.129r-v og C238 s. 348r-v. Med latinsk ordbokog stor tålmodighet ble tekstene for søktde chiffrert. Det vanskeligste var at man gestavelser i ord var skrevet som for kortelsermed for meg helt ukjente tegn. Pro fe sjonellhjelp ble derfor søkt. Bjørg Tos te rud Danielsenpå Klas sisk og romansk in stitutt vedUniversi te tet i Oslo gjorde en kjem pejobbmed tekste ne. Blant de tre opp skriftene hunoversatte, vel ger jeg ut den mest detaljerte,C 238 (Figur 2) fra året 1434 - de to øvrigevar i hoved innhold tem melig like denne.Sammentrukne sta vel ser er satt i kursiv.Hver linje er gitt et fort løpende nummer.Teksten lyder som følger:Ad faciendum bonum incaustum ymooptimum1 Nota: bonum incaustum sic fac sine addi-2 cione et permixtione sub certis s. ponderenumero et(?)3 mensura. Recipe unum bonum quartariumaque4 pluvialis cum dimidio frusto proprienosel aceti5 optimi et infunde in ollam erectam. quofacto6 sume iii lodh de gallis subtiliter pulveri-7 zatis et mitte in aquam prius memoratam8 et simul misce hoc diligenter quibus sicpromissis et9 simul mixtis appone igni et tam diu fac10 buliri quousque mediam partem viderisquasi esse11 consumptam. Media parte quasi consumptadepone12 ollam et operi eam operimento quo cumquevis et pone13 eam seorsum usque in crastinum diemut feces14 omnino descendant ad fundum. in crastinovero15 sume totum ius reservatum et cola illudper lintheum16 feces abiciendo pure colato etiam(?)fecibus se-17 parato funde illud in ollam minorem,deinde18 recipe iii lodh vitrioli et duo lodh gumiara-19 bici et contere ista simul et semel in unomortario.20 quibus contritis mitte in ollam et simulmisce omnia21 studiose. post hoc appone igni et circumvolvedi-22 ligenter et frequenter cum spatula ferreamoveas23 donec bulire incipiat non tamen fortiterbuliatur sed24 sic quod frequenter se moveatur et sicbulire fac ad spa25 cium quarte parte unius hore diuciusnon. Et hoc(?) facto26 depone ollam et obstrue eam cum omnidiligen-27 cia ne aer intrat et sic fac stare per28 tres dies donec feces ex toto descendant29 et sic habebis incaustum bonum ymmo9


10Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000obtimum30 quod ex multo tempore numquam semutabit sed31 semper eiusdem coloris et valoris usquein finem32 permanebitI Bjørg Tosterud Danielsens oversettelse:Oppskrift til å lage godt, ja, det aller besteblekk:1 Lag godt blekk slik uten tilføyelse2 og sammenblanding, med de nedenforoppgitte bestemte vekt, antall3 og mål. Ta et godt quartarium regnvann4 med et ordentlig halvt stykke av en noseleddik5 av beste kvalitet og hell opp i et høyt kar.Når du har gjort dette,6 ta 3 lodd finknust galleple7 og ha det oppi vannet som er nevntoven for8 og bland dette omhyggelig sammen. Etterå ha helt disse9 tingene oppi og blandet godt sammen, settdet over ilden og la det10 koke helt til du ser at halvparten liksomer11 fordampet. Når halvparten liksom erfordampet, sett12 karet til side og dekk det til med et ellerannet lokk og sett13 det bort til neste dag for at bunnfallet14 skal synke helt ned til bunnen. Menneste dag15 skal du ta all væsken som er spart og sileden gjennom et linklede.16 Skill den rene utsilte væsken fra bunn-Figur 2 (høyre og venstre side). Oppskrift på blekk fra Vad stena kloster i Sverige, nå vedUni versi tets biblioteket i Uppsala. Hånd skriften har katalog nummer C238 (etter An ders son-Schmitt & Hedlund 1988, 1990). Teksten er tidfestet til 1434.11


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000fallet, hiv bunnfallet17 og hell væsken i et mindre kar,18 ta dernest 3 lodd vitriol og 2 lodd gummi19 arabicum og støt det sammen på en gangi en morter.20 Når du har støtt dette, ha det over i etkar og bland alt21 godt sammen. Sett det deretter over ildenog rør omhyggelig22 og ofte rundt med en jernskje. Du skalrøre23 til det begynner å koke, men det skalikke fosskoke, men24 slik at det ofte beveger seg; og la detkoke slik i25 ett kvarter, ikke lenger. Når dette er gjort,26 ta karet til side og dekk det omhyggeligtil27 for at det ikke skal slippe luft inn, og ladet stå slik28 i tre dager inntil bunnfallet har sunkethelt ned,29 og slik vil du få et godt, ja, helt utmerketblekk30 som selv etter lang tid aldri vil forandreseg, men31 alltid beholde den samme farve og styrkehelt til slutt.Hensikten med å tilsette -gummi arabicum,den vannløslige harpiksen fra akasietrærneAcacia senegal eller A. seyal, var å ha etbinde middel. Partiklene synker ellers letttil bunns og de kan støve vekk i større ellermindre grad på papiret når blekket tørker.I oppskriften brukes målene quartarium ognosel. Jeg har ikke funnet noe forklaringpå disse målene, ikke engang i bøker omgamle mål- og vektenheter, men et stedangis at quartarium er «fjerdedelen av eteller annet mål». Da gallene til eikegallvepsenangivelig skal inneholde mindregallussyrer enn de sør-eu ro peiske, ble dettil at jeg eksperi men terte. Jeg tok 1 dl vannog 6 g knust galleple sammen med 1/4 dlvineddik, og tilsatte senere 3 g jernsulfatog 2 g gummi arabicum. I henhold til denoriginale oppskriften doblet jeg følgeligdosen med galleple. Forøvrig var jeg omhyggeligmed å følge beskrivelsen til punktog prikke. Ja, selv regnvann ble brukt, selvom destillert vann sikkert hadde vært bedre.Det med å hindre lufttilgang gjelder at manmå unngå «snerk» på toppen. Og resultatetble et «helt utmerket blekk», som loveti oppskriften. Men vil det «behol de densamme farve og styrke helt til slutt», dvs. tilevig tid? Dessverre har det vist seg at syrenei blekket korroderer papir, så mange gamledokumenter, avhengig av papir kvali te ten,befinner seg i dag i en dårlig forfat ning.Dessuten blir blekket brunlig etter hvertsom hundreårene går.Da gjenstår bare en ting: fjærpenn! Selvfølgeligkan man bruke stålsplitt, men blekketer meget surt og kan korrodere pennesplitten.Dessuten bør man jo bruke blekketmed middelaldersk stil. De beste fjær pennersies å være lagd av håndsving fjærene tilgjess, og en detaljert fram gangsmåte medgode tegninger kan man bl.a. finne i Johnston(1977). Kort sagt skjærer man med enskarp kniv fjærskaftet på skrå, skjærer enlangsgående splitt og deretter kapper manspissen på tvers. Jo bredere man kapperspis sen, jo mer kalligrafisk blir skriften.Lykke til!12


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000TakkJeg vil gjerne få takke bibliotekar Kirsti Pedersen, UB, Oslo for litteratursøk og BjørgTosterud Danielsen, Klassisk og Romanskinstitutt, Universitetet i Oslo, for hjelp meddechiffrering og oversettelsen av de middelalderskehåndskriftene.LitteraturAndersen, T. & Fjellberg, A. 1977. Faunisticalnotes on norwegian gall wasps (Hym., Cynipidae).Norw. J. Ent. 24: 171-173.Andersson-Schmitt, M. & Hedlund, M. 1988.Mittel alterliche Handschriften der UniversitätsbibliothekUppsala. Katalog überdie C-Sammlung, Band 1. Handschriften CI-IV, 1-50. Almqvist & Wiksell International,Stockholm.Andersson-Schmitt, M. & Hedlund, M. 1990.Mittel alterliche Handschriften der Universi-Figur 3. Et utvalg galler på eikeblader av forskjellige eikegallveps (Cynipidae) (EtterEady & Quinland 1963).13


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000täts bibliothek Uppsala. Katalog über dieC-Sammlung, Band 3. Handschriften C201-300. Almqvist & Wiksell International,Stockholm.Carvalho, D.N. 1971. Forty Centuries of Ink.Ess ays in literature and criticism 122,Research & source works series 687. BurtFranklin, New York. (Også på WWW, ProjectGuthenberg Etext #1483 fra 1998).Eady, R.D. & Quinland, J. 1963. Hymenoptera,Cynipoidea. Handbooks for the Identificationof British Insects 8 (1a). 81 s.London.Johnston, E. 1977. Writing & illuminating, &lettering. A. & C. Black, London. 439 s.Kinsey, A.C. 1920. Phylogeny of Cynipid generaand biological characteristics. Bull. Amer.Mus. nat. Hist. 42: 357-402.Landin, B.-O. 1971. Insekter 2:2. Natur ochKultur, Stockholm. 1053 s. (inkl. 2:1).Leatherdale, D. 1959. The plant galls of Norway.Årb. Univ. Bergen naturv. Rekke 8: 1-56.Nordlander, G. 1984. Vad vet vi om parasitiskaCynipoidea? Ent. Tidskr. 105, 36-40.Nüsslei, O. 1922. Forstinsektenkunde. Verlagsbuchhandlung Paul Parey, Berlin. 568 s.Rona, Georg (ed.) 1956-1978. Kulturhistoriskleksikon for nordisk middelalder I-XXII.Gyldendal, Oslo.Preben OttesenFolkehelsaPostboks 4404 Torshov, 0403 Oslo[preben.ottesen@folkehelsa.no]Norske gresshopper, kakerlakker og saksedyr på netthttp://www.nhm.uio.no/norort/14


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Ragnhild SundbyIntervjuet av Sigmund Hågvar 28.6.1996Du er en velkjent entomolog her tillands, også blant allmennheten. I langtid har du vært professor i zoologi vedNLH, med entomologien som spesial felt.Biologisk kontroll - det å bruke skadeinsektenesnaturlige fiender i stedet for kjemiskbe kjem pelse - er vel noe av det duer mest kjent for. Men hvordan begyntedet egentlig? Hva tente din interes se forento mologien?Jeg er oppvokst på en gård, omgitt av natur.Interessen for insektene kan jeg føre tilbaketil en bestemt opplevelse ute i hagen sombarn. Jeg oppdaget en stor tussmørke svermersom kom flygende og sto helt stille i luftenforan en blomst. Så rullet den ut sin langesnabel og drakk nektar. Plutselig fór denvidere igjen. Det gjorde et sterkt inn trykk,og jeg kommer aldri til å glemme det.Og med tiden ble det entomologiskestudier på Blindern?Ja, det var gjennom hovedoppgaven min atjeg for alvor dukket ned i entomo logien. PåBlindern i 1950-årene var det egentlig ikkenoe entomologisk miljø. Det var marineorga nismer som sto i sentrum. Per Berganspurte om jeg ville ta en marin oppgave,men så inspirerte Arne Semb-Johansson megtil å velge et entomologisk tema. Han holdtnemlig på med et inter essant studium overkål sommer fuglens para sitter. Det ende ligevalg av tema skjedde indirekte via NorskEntomologisk Forening. På et medlems møtepå Tøyen hadde nemlig stats ento mologSchøyen foreslått at noen burde studereminér møllen på osp, og dette formidletSemb-Johansson til meg. Minérmøllensan grep på ospeblader var et kjent fenomensom kom igjen med en del års mellomrom,men ingen hadde studert det nærmere.Fikk du hjelp og veiledning underveis?Nei, det var bare å sette i gang på egen hånd.Man visste nesten ingenting om dennevesle sommerfuglens biologi. På Tørtbergnedenfor Blindern fant jeg en vårdag en ospder hele stammen var hvit av disse møllene,klare for egglegging. Det ble til at jeg haddeet studieområde ved Blindern, og et vedSognsvann, hvor ut viklingen lå litt etter itid. Jeg ble helt tent på oppgaven og jobbetdag og natt om det trengtes. For å studereegglegging og klekk ing tok jeg dyr inn ilaborato riet, og forsøkte å klarlegge levevisetinne i blad et ved så faste temperaturersom mulig.Ble du allerede da klar over at dennemøllen hadde sine parasittveps?Ja, jeg oppdaget det allerede under arb eidetmed hovedoppgaven, men dette temaetlot jeg ligge til doktorgraden. Hovedfagetkonsentrerte seg om møllens biologi. Detforbauset meg at møllen klekte allerede15


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000i juni–juli, og at den altså måtte «vente»mange måneder før den kunne gå i over vintring.Egglegging skjer først under løv sprettneste år, da de trolig lukter seg fram til deferske bladene. For å kunne følge møl leneom høsten ble de fôret med suk kervanntilsatt radioaktivt fosfor. Slike metoder varganske nye den gangen, men jeg fikk godhjelp av institutt sjefen ved iso top labora torietpå Ås. Behandlingen før te til at møllenekunne registreres av geiger telleren på 1/2–2meters avstand. Møllene ble sluppet ut i felt,og etter en uke prøvde jeg å finne dem igjen.Det var fryktelig spen nende, men plutseligslo geigertelleren ut, og jeg fant noen avmøllene ved å under søke plante dekket iområdet. Jeg kontrollerte hver uke at mølleneholdt seg på stedet til frosten kom.Observasjonene tydet på at in sektene søktened i groper i bakken for overvintring.Men tilbake til snyltevepsene. Det var 14arter snylteveps som parasitterte ospeminérmøllens larver. For å finne mengdeforholdetmøll/snylteveps samlet jeg ospebladeri Telemark og Trøndelag, både derhvor angrepene var sterke og der de varsva ke. Det var store avstander, men jegbrukte en gammel sykkel som jeg tok medpå toget. Det var raskt å hoppe av så snartjeg fant materiale, og ingen parkeringsvanskeligheter.Dette materialet viste etstørre antall snylteveps hvor angrepet avmøllen var mindre.Kom du i gang med doktorgradenlike etter hovedfag?Ja, jeg var så heldig å dele et stipendiummed ornitologen Svein Haftorn. Da haddejeg 325 kr. måneden å rutte med, men detgikk fint. Jeg forstod at hvis jeg skulle hamulighet for å få en fast stilling, måtte jegha doktorgraden. Jeg hadde søkt stillingenpå Ås etter Fridtjof Økland og var innstiltav Høgskolen, men departementet villeikke utnevne meg. De trodde kanskje jegikke vil le klare meg i det sterke mannligemiljøet på Ås. For meg ble det derfor endaviktigere å få ferdig doktorgraden. Sammedag jeg søkte Ås andre gang leverte jeg inndok tor gradsarbeidet mitt. Denne gang en blejeg faktisk utnevnt til dosent, og etter noenår ble stillingen omgjort til prof ess orat.Du må også fortelle om din studieturtil USA!Etter ett år som dosent fikk jeg et stipendiumfra Teknisk-Natur viten skap e ligForsknings råd, som gjorde det mulig å reiseover til USA i 15 md. Det var en fantastisklærerik og interessant tid. Jeg arbeidetsammen med Paul de Bach om biologiskkontroll av skjold lus på Citrus-frukter(hovedsakelig appel siner) i Cali fornia. Citrustrærneog skjold lusene var inn ført utenat skjold lu senes naturlige fiender haddefulgt med. Det var forsøkt innført fleresnyltevepsarter fra ulike deler av verden, ogen av dem gjorde en bruk bar jobb allerede.Det spørsmålet jeg skulle finne svar på var:Om en hadde en snylteveps som sørget forrelativt god kontroll, kunne en da risikereat en im portert art som var mindre effektivkunne ut kon kurrere den opprin ne lige? Jegtestet flere arters effektivitet og miljøkrav(temp eratur og fuktighet) i laboratoriet.Kon klu sjonen ble at artene hadde ulikeklimakrav, og at man kunne anvende fleresamtidig. I ulike geografiske områder villeden beste vinne og holde skjoldlusene nede.De andre i arbeidsgruppen fulgte opp medfeltforsøk.16


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Disse studiene er jo etterpå blittklas s iske, og referert i mange lærebøker!Ja, det er veldig hyggelig å ha vært medpå et slikt «pionerarbeid». Tidligere haddeman sprøytet, men skjoldlusene var blittresi stente, og det ble ikke tillatt å brukehøyere doser. Nå viste det seg at ved gjentatteut slipp gjennom sesongen klarte snyltevep sene å holde skjoldlusene nede. Fleresnyl tevepsarter kunne «arbeide» sam menhvis de hadde ulike nisjer, f. eks. en ekto- ogen endoparasitt. Ulike arter gjor de jobben igradienten fra kyst til innland.Senere ble du en foregangspersonher til lands for biologisk kontroll,og du har jo blant annet vært lederav Norges Naturvernforbund.Ja, jeg ble helt overbevist under mitt USAopphold om at dette var veien å gå. Så biologiskkontroll ble en av mine fane saker. Dettepraktiseres jo også i Norge nå under dyr kingav grønnsaker og blomster i vekst hus. EllersRagnhild Sundby, fotografert av Gunnar Gunnarson, NLH.17


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000var Rachel Carsons bok «Den tause våren»i 1962 en stor vekker for meg. Paralleltmed ento mologien har jeg derfor hele tidenarbeidet med ulike naturvern oppgaver.Men tilbake til Norsk EntomologiskForening: Hvordan var miljøet dadu kom inn der?Jeg ble medlem i 1950. Den gang måttesøkerne anbefales, og det var høytideligog ærefullt å bli medlem. Det var et fint,hyggelig og lærerikt miljø, som var dominertav «de eldre herrene»: Knaben, Nat vig,Schøyen, Økland, Strand, Lühr, Opheimog Sundt. Jeg hadde stor respekt for dem.De var hoved sa kelig selvlærte, men sværtkunnskapsrike. De fleste med lemmene iforeningen var ama tører. Møte ne ble holdtpå Zoologisk Mu se um på Tøyen. Natvig varforeningens for mann og var konservator påmuseet. Han var en personlighet, og sværtinteressert i sitt arbeide. Litt distingvert ogalltid korrekt antrukket, men alltid hjerteligog inter essert i en prat. StatsentomologSchøyen var en fin, hyggelig person somjeg satte stor pris på.Et par ting du minnes i farten? Duhar jo hatt flere verv i foreningen,blant annet som formann!Vi hadde bl.a. en veldig hyggelig utferd tilOppegård der Sundt bodde. Det var barefire av oss: Sundt, Knaben, Opheim og meg.Vi skulle samle sommerfugler, og Knabenhadde gjort i stand gjærte eple skiver somhan hang opp på trærne som lokkemat. Vifikk visst ikke så store fangster, men morsomthadde vi det.Illustrasjon fra Ragnhild Sundbys doktorgradsarbeide. Bildet viser forskjellige arter avparasittveps som legger egg i miner av ospeminermøll (Fra Sundby 1957; Norsk EntomologiskTidsskrift Suppl. II).18


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Ellers betydde de nordiske entomologmøtenesvært mye den gangen. De skapteen utvidet entomologisk krets. Disse møtenevar ofte den eneste muligheten til åtreffe nordiske kolleger. Jeg husker særligmøtet i 1965, der temaet var «Insektene i enforandret verden». Det betydde mye at defå nordiske yrkes entomologene kunne blikjent med hver andre på den måten. Særligfinnene traff vi nesten aldri ellers. Jeg blefaktisk også invitert til Finland for å fortelleom mine egne studier. Fra Dan mark kan jegnevne Niels Haarløv og Victor Hansen, ogfra Sverige Per Brinck og Carl Lindroth.Er det noen andre «kjente» navndu vil nevne?Jeg møtte faktisk professor Kristine Bonnevie(Norges første kvinnelige professor?)noen ganger i Zoologisk klubb på Blindern,eller hun stakk oppom i lunsj pausen, etterat hun var gått av. Både Per Høst og PerHafs lund traff jeg noen ganger. Begge varnoe eldre enn meg. Jeg husker at Per Høstdelte ut gratisbilletter til oss på Blindern tilen av sine film fore stillinger. Per Hafslundvar ferdig før meg, men var ofte innom institut tet. Han spurte meg en gang hva jegholdt på med da jeg drev med hovedfag.Jeg for klarte da at jeg studerte ospe minérmøllen.«Er det noe å studere, da?» lo han.Det var vanligst den gang at studerte maninsekter, burde det være noe matnyttigeller skadelig! Men Per Hafslund har jobetydd kolossalt mye for å få zoologienut til det brede folket. Professor Broch varinspir erende og hjelp som. Han sørget til ogmed for at vi stu den ter fikk arbeidsplass påinstituttet, noe vi ikke hadde drømt om.Hvordan var Blindern-miljøet «igamle dager»?Til Blindern kom jeg rett fra gymnastikkskolen.Blindern-tiden med hoved fag varen fin tid. Vi var få, men interesserte i detvi arbeidet med, og hadde et godt kollegialtmil jø. Jeg tenker med glede til bake påden tiden.Til slutt en hyllest til foreningen: Gjen nomden fikk jeg tips til min hoved opp gave, kontinuerligfaglig inspirasjon, og kon takt nettutover landets grenser.Intervjuet av Sigmund HågvarInst. for biologi og naturforvaltningPostboks 5014, NLH, 1432 ÅS19


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Rettelser:I intervjuet til Sigmund Hågvar medArne Semb-Jo hans son i Insekt-Nyttnr. 4-1999, hadde det falt ut en deltekst på side 21. Den fjerde nederstelinjen på venstre spalte gir ingenmening. Teksten nedenfor angitti halvfet skal inn mellom ordene«man» og «sommeren» på sluttenav denne linja. Redaksjonen beklagerså me get. For sammenhengensskyld gjengir vi tre avsnitt i korrektversjon.Hvilke problemstillinger arbeidesdet med ved ICIPE?Formålet er å bekjempe de viktigste skadeinsektene,f. eks. tsetsefluer eller termitter,på en økologisk forsvarlig måte. Når manhar valgt seg ut en art, blir alt giret inn påå finne ut mest mulig om dens biologi.Fysio lo ger studerer insektets reaksjonerpå farger, lyder, kjemiske stoffer, osv.Likeledes går bio kjemikere og økologerløs på oppgaven ut fra sine vinklinger.Poenget er å finne artens «svake punkter»,slik at man kan be kjempe den med minstmulig bruk av sprøytemidler, helst uten.Hittil har man studert i detalj ca. 10 ulikeinsekt- og middarter. Denne forskningsaktivitetengir også utdannelse til mangefolk fra store deler av Afrika. Etter hverthar mange tatt doktorgraden sin vedICIPE, for deretter å vende tilbake tilhjemlandet.er det som å «komme hjem». Kanskjedet henger sammen med at det var iAfrika vi ble men nesker. Det er jo vistevolusjonsmessig. Afri ka byr på enspesiell nærhet til natu ren. Men jegføler meg også hjemme på lands bygdai Afrika. Menneskenes gemytt der nedeer liksom innstilt på denne nær heten tilnatur, dyreliv og klima. I Afrika blir manliksom kledd av og får alt tett innpå seg.Jeg har ikke følt noe lignende noe annetsted i verden.Ellers har du vært interessert iklegg?Ja, det hang sammen med mine studierpå tsetsefluer. Her i Norge laget jeg forøvrigen stor kleggsamling, og fant ogsånoen nye arter for landet, som Hans Kaurii Ber gen fikk. Inspirert av tsetsefluestudieneønsket jeg å studere kleggensreaksjon på ulike typer blodmåltid: ettlite måltid, flere små, eller ett stort. Hvatrengs for å stimulere de indresekretoriskeorganene, slik at eggproduksjonenkommer i gang? Av praktiske grunnerfóret jeg eksperi ment dyrene på min egenunderarm. Ved å sette små plastkopperover dyrene kunne jeg kontrollere lengdenpå hvert måltid. Noen arter bet villigmed én gang, andre ikke. Når man borpå en hytte om som meren må man jo hanoe å gjøre! Forsøkene er ferdig utført ogmaterialet er fiksert, men jeg har ikke rukketå bearbeide det ennå.Du har sagt at du føler deg så«hjemme» i Afrika ?Ja, Afrika er noe helt spesielt. Jeg harreist mye, men jeg føler alltid at i Afrika20


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Vitenskapsmuseets ekskur sjontil Froan, Mausund og Frøya,Sør-Trøndelag, april 2000Astrid Grendstad, Kjetil Aakra, Dag Dolmen, Otto Frengen,Per Helge Johannessen og John O. Solem.Akvatiske insekter på Froan, Mausundog Frøya er tidligere ikke blitt undersøkt.Artikkelen gjir en kort beskrivelse av detsom ble funnet under en ekskursjon tiløyene våren 2000.Ekskursjonen til Froan, Mausund og Frøyable planlagt vinteren 1999 / 2000 fordi enmanglet kunnskap om, og belegg i de vitenskapeligesamlingene fra øyene utenforFrø ya. Tidligere undersøkelser i området erfå og for det meste botaniske. Tidlig i forrigeårhundret kom således en publikasjon,skrevet av Nordhagen (1917). I 1982 bledet på ny foretatt botaniske registreringer iFroan (Aune og Frisvoll 1983). Storvatnetpå Sauøya var i 1982 også grunnlaget foren sammenligningsstudie, med utgangspunkti de tidligere studier gjort av Nordhageni 1914 (Aune og Frisvoll 1985).Noen få faunistiske studier er imidlertidogså blitt gjort på Froøyene. I 1974 bledet foretatt undersøkelser av fugle- ogpattedyr fau naen etter oppdrag fra Det Kgl.Miljøver ndepartement (Frengen og Røv1975). Disse undersøkelsene ble lagt tilgrunn for et fred ningsforslag av Froøyene.Ved Kongel ig resolusjon av 14. desember1979 ble det opprettet et naturreservat, etlandskaps vern område og et område meddyre livs fred ning i Froan. De øyene som blebesøkt i Froan under ekskursjonen, liggeralle innen for landskapsvernområdet.Ekskursjonen ble gjennomført i perioden25. til 29. april 2000. Alle dagene someks kur sjonen varte hadde et flott vær, medvarme fine dager og mye sol. Det var ogsålite vind, noe som bidro til at vi kunnekomme oss helt ut til Kunna over åpen sjø.Innsam ling dreide seg først og fremst omøye stikkere, teger, biller og vårfluer og bleforetatt med en langskaftet, rektangulærhåv (25 x 25 cm), med maskevidde 0,5mm (Dolmen 1992). Dyra ble plukket fraprøvene i felt, og oppbevart på 80% etanolfor senere sor te ring og identifisering.FroanØygruppen Froan, tilhørende Frøya kommune,ligger i havet, ca. 40 km vest forFo sen halvøya. Flere hundre øyer og enrekke holmer og skjær utgjør øygruppen.Berg grunnen er jevnt over sur, og det finneslite jord og annet løsmateriale. De fleste øy-21


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000ene er lave og småkupperte. Nakent fjell,lyng rab ber og myrpartier dominerer. Påenkelte øyer fins mange pytter og dammer,der noen er naturlige og andre ble dannetsom resultat av torvuttak. En del øyer harbeiteland, noen få litt dyrket jord.Rester etter gamle steinhus på noen avøyene forteller om at det har vært drevetmed fiske og fangst i Froan lenge før detbodde folk der (Fuglesøy 1955). Det finsingen sikre tegn på fast bosetning før i1720-1750.Øya Kunna i FroanKunna (Kartblad 1422 I topografisk hovedkartserie,UTM 32W NS 0701) ble besøkt26. april 2000. Øya ligger lengst vest av deøyene som ble undersøkt, og har et arealpå 0,7 km 2 . Øya ligger relativt isolert til iforhold til de andre øyene, se figur 1 og 2.Kunna har en unik topografi. På vestsidenut mot Norskehavet, er det en svak hellingopp mot øyas høyeste punkt på 49 m. o. h.Fra dette punktet er det omtrent rett ned ifjæra på øyas østside. Det bratte partiet i østbestår for det meste av store rullesteiner,og inni mel lom disse steinene bygger topp-Figur 1. Oversiktskart over regionen.22


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Figur 2. Undersøkelseslokaliteter på Froan:1 – Sørburøya2 – Nordøya3 – Skjellholmen4 – Sauøya5 – Kunna.skarven reir. To dype kløfter og noen ikkefullt så dype går på tvers av øya i vest-østretning. På det dypeste er kløftene ca. 15meter dype, og ikke bredere enn ca. 1,5meter. Flere dammer ligger vest på øya, defleste alene, mens noen henger sammen i etsystem (se figur 3).Det ble registrert tolv arter limniske insekterpå Kunna, som er det lavest artsantalletfor de undersøkte øyene i Froan. Selv omøya lå relativt isolert til ble det registrerten art her, som ikke ble påvist på de andreunder søk te lokalitetene under ekskursjonen,nem lig buksvømmeren Arctocorisacarinata. Arten er tidligere funnet bådepå Shetland og Færøyene (Jansson 1986).Flyveevnen til Arctocorisa carinata erderfor sann syn ligvis god, og det sammegjelder for to andre Corixidae-arter funnetpå Kunna, nemlig Glaeno corisa propinquaog Callicorixa wol la stoni, som også er blittfunnet på Shetland og Færøyene (Jansson1986). De to siste Corixidae-artene bleregistrert på flere av de undersøkte Froøyene.Tre andre Corixidae-arter ble funnet ien dam som påvirkes av saltvann ved høyebølger (brakk vannspåvirket), Hesperocorixasahl bergi, Callicorixa producta og C.wolla stoni. Tre Coleoptera-arter ble funnetpå Kunna, se tabell I. Dette er det lavesteantall Coleoptera-arter funnet på de undersøkteøyene.23


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Skjellholmen i FroanLokalt blir Skjellholmen ofte kalt for Skogholmen(pers. med. Magne Werkland).Den lig ger mellom Prestøya og Nyværøya.Skjellholmen (Kartblad 1423 II , UTM 32VMR 9606) ble besøkt 26. april 2000. Øya erskog bevokst, og er den eneste øya i Froansom har mye skog (se fig. 4). Skogen bleplan tet på slutten av 1920-tallet av far tilMagne Werkland. Den består for det mesteav buskfuru (Pinus mugo) og noen vanligefurutrær (Pinus sylvestris). I de senere år hardet i busksjiktet begynt å vokse brin gebær(Rubus idaeus), som enkelte steder danneret tett ugjennomtrengelig kratt. På 1990-talletble Trøndelag rammet av flere sterkestormer og en orkan. Dette har bidratt til åsette sitt preg på skogen. På Skjell hol mener det få ferskvannslokaliteter, og dam meneder er små og grunne.Ingen Corixidae-arter ble funnet på Skjellholmen. Dette kan skyldes dammenes størrelseog lave dybde. Syv Coleoptera-arterble registrert, der to av artene ikke ble påvistpå de andre undersøkte øyene: Hydroporusmem nonius og Anacaena globulus. Det blehel ler ikke observert vårfluer (Trichoptera)på Skjellholmen.Sauøy i FroanSauøy (Kartblad 1423 II, UTM 32W NS0897) er den største øya i Froan, på 1,5 km 2 .Den ble undersøkt 26. april 2000, se figur5. Dette er en av de øyene i Froan som harhatt bosetning lengst. Det har vært drevetmed jordbruk på Sauøya siden slutten av1700-tallet. Tidligere var det både storfe ogsauer på Sauøy, men i de senere år har detbare vært sauer der. Topografien på Sauøy errelativt ensartet, med et til dels flatt terrengbestående for det meste av lyngvegetasjon.Figur 3. Dammer vest på øya Kunna i Froan.24


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000De fleste av ferskvannsdammene på Sauøyvar forbundet med hverandre via små kanaler. Vannløperen Gerris lateralis ble avde un der søkte øyene i Froan bare funnetpå Sau øy. Av de undersøkte øyene utenforFrøya ble likeså buksvømmeren Sigarasemi striata og vårfluen Polycentropusflavo­maculatus bare funnet på Sauøy.Nordøy i FroanNordøy og Sørburøy er to øyer som nestenhenger sammen, bare adskilt av en smal kilepå ca. 5 meters bredde. Arealet av Nordøy(Kartblad 1422 I, UTM 32V MR 9504) erpå 0,9 km 2 , øya ble undersøkt 25. april 2000.Dette er den av øyene som har hatt lengstfast bosetning, helt tilbake fra 1720–tallet.Topografien på Nordøy er svært variert.Også blant ferskvannslokalitetene var detstore forskjeller. I en av dammene ble detregistrert 17 ulike arter, og av alle de 40 undersøktelokalitetene på ekskursjonen vistedenne dammen høyest artsdiversitet (se figur6). Av de undersøkte øyene ble Co le o ptera-arteneHydroporus tristis og Eno chrusfuscipennis bare funnet på Nordøy. VannkalvenHydroporus obscurus ble fun net barepå Nordøy og Frøya. Øyestikkeren Aeshnajuncea (larve) ble også funnet på Nordøy,den ble også registrert på Mauøya.Sørburøy i FroanDette er den nest største av de undersøkte øyene,med et areal på 1,2 km 2 . Øya (Kartblad1422 I, UTM 32V MR 9403) ble undersøkt25. april 2000, se figur 7. Topografien påSør burøy er mer variert i forhold til Sauøy.I et drikkevannsbasseng ble vårflueartenPle ctro cnemia conspersa funnet, som enesteloka litet av de 40 undersøkte. Et tjernFigur 4. Skjellholmen i Froan.25


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Tabell I. Arter som ble funnet under ekskursjonen.Art Kunna Skjell- Sau- Nord- Sørbur- Vass- Mau- Frøyaholmen øya øya øya øy øyOdonata – øyenstikkere (larver)Coenagrion pulchellum 1Enallagma cyathigerum 3Aeshna juncea 1 10 4A.grandis 1Libellula quadrimaculata 1Hemiptera – teger.Gerris lateralis 1 3 2 1 2G. odontogaster 20 11 1 2 4 16G. lacustris 2Sigara dorsalis 3S. distincta 4 9 1 3 3S. scotti ? 1S. semistriata 3 10Arctocorisa carinata 1A. germari 12 2 5Hesperocorixa sahlbergi 1 4 26 13 2 1 14Callicorixa praeusta 3C. producta 1 3 2 1 1C. wollastoni 13 36 15 6 4 2C. sp. 10 45 22 12 5 11Glaenocorisa propinqua c. 6 4 2Cymatia bonsdorffi 4Coleoptera – biller.Haliplus sp. 2Hygrotus inaequalis 1Hydroporus pubescens 1 1H. planus 1 1H. obscurus 11 1H. erythrocephalus 26 36 5 8H. umbrosus 1 8 14 4 2 4H. tristis 2H. palustris 1 5 9 16 2H. memnonius 4Agabus bipustulatus 2 1 2 3 2A. sturmii 8A. arcticus 1 7 2 8 1 5A. congener 1A. sp. (larve) 1 1 3 1Ilybius sp. (larve) 1Rhantus suturellus 1 3 1Colymbetinae sp. (larve) 1 3Acillius canaliculatus 2 6 4A. sulcatus 3 4 4Dytiscus marginalis 126


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Tabell I. Forts.Art Kunna Skjell- Sau- Nord- Sørbur- Vass- Mau- Frøyaholmen øya øya øya øy øyGyrinius aeratus 2G. minutus 7G. substriatus 23 24 2 10 1 6 11Anacaena globulus 3A. lutescens 1 5 3 1Laccobius minutus 2 2Enochrus ochropterus 7E. fuscipennis 1E. affinis 1Hydrobius fuscipes 1 2 1Trichoptera – vårfluerPlectrocnemia conpersaXPolycentropus flavomaculatusXAgrypnia obsoleta X XLimnephilus sp. (5 ulike arter). X X X XL. rhombicus? XTotalt antall individer 54 13 213 167 101 23 29 157Antall arter 11 6 19 19 16 9 10 34beliggende helt sør på Sørburøy, i et søkki terrenget, var eneste lokalitet av de 40undersøkte for vannkjærarten Enochrusaffinis.VassøyØya (Kartblad 1422 IV, UTM 32V MR8280) ligger øst for Mauøya. Nordvestpå Vassøy ligger et relativt stort vann kaltVassøy vatnet. Vassøy ble undersøkt 27.april 2000. Vassøyvatnet ble tidligere bruktsom drik ke vannskilde for Mauøya. I vestendenav vannet renner det en bekk ut ogned i sjøen. Vegetasjonen på øya består fordet meste av røsslyng (Calluna vulgaris).Rundt van net er det mye torvmoser i vest,og rundt van net i øst er det nakent berg heltned til vann kanten. Det ble funnet få arterav akva tiske insekter i Vassøyvatnet og ide få dammene på øya. Agabus congener,en vannkalv, ble imidlertid funnet i Vassøyvatnet, som den eneste lokaliteten forarten, av de 40 undersøkte på ekskursjonen.Under håving i Vassøyvatnet fikk vi medmye trepigget stingsild Gasterosteus aculeatusog vårfluer i rotehåven. De akvatiskein sektene som lever i Vassøyvatnet er troligutsatt for et relativt stort predasjonspress fraGasterosteus aculeatus.MauøyaMauøya (Kartblad 1422 IV, UTM 32V MR8381) ble undersøkt 27. april 2000. På dethøyeste partiet av øya, var det blitt tatt uttorv til brensel. I dette området lå øyas fåfersk vannslokaliteter, i de største hulleneetter torvstikkinga. Rett opp for bolig husene på en kant lå en slik dam, der det bledet funnet Dytiscus marginalis og Hygro tusinaequalis (Coleoptera) som eneste lokalitetunder ekskursjonen.27


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000FrøyaFrøya ble besøkt 27. april 2000. Et mylderav vann, tjern og dammer finnes på Frøya.Bare noen få lokaliteter ble undersøkt lengstnord og vest på øya Auka med bro-forbindelsetil Frøya, ble undersøkt. En dam vedBårds eng på Auka var eneste lokalitet undereks kursjonen for virvleren Gyrinius aeratusDam mene på Auka var også de eneste lokalitetenefor døgnfluen Leptophlebia ves pertina,vannmidden Limnochares aquatica ogklegg Tabanidae indet. (larve).Svantjønna ligger like ved Flatval. Rundttjernet vokste ulike gress- og starrarter,og rela tivt mye bukkeblad (Menyanthestri foliata). Dette var ekskursjonen enestelo ka litet for vannnymfen Coenagrionpul chel lum og buksvømmeren Sigarador salis.Like øst for Svantjønna lå flere dammer iet slags sammenhengene vannsystem, ogen av disse dammene ble undersøkt. Dammenble av oss kalt for tjønnaks-dammen,da vann overflata var helt dekket av vissenttjønn aks. En vannkalvlarve av slektenIly bius ble funnet i denne dammen, somlå like ved fylkesveien på venstre side iretning vest.Nordvest for Melkjørvatnet lå en relativ stordam, ca.150 m 2 i areal og med en maksimaldybde på ca. 50 cm. Bunnen bestod av enblan ding av fin sand og store steiner. Dammenvar eneste lokalitet for øyestikkerenLi bel lula quadrimaculata, buksvømmerenSigara scotti og vannkjærarten Enochrusochropterus.På vei mot kommunesenteret Titran kjørtevi i vest langs et område kalt Malmmyran,Figur 5. Ferskvannslokalitet på Sauøy i Froan.28


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000og i dette området ligger en rekke dammer.Noen dammer som lå like ved enpar ke rings plass på vestre side av veien påvei mot kom munesenteret, ble undersøkt.Dam mene had de liten artsdiversitet, menbuk svøm meren Cymatia bonsdorffi haddesin eneste lokalitet her av de undersøktedam mene.Nordhaug gård som ligger i vest, omtrentmidt på Frøya og nært havet utenfor, haddeen liten dam og et tjern like ved gården.Tjernet, som lå i et søkk i terrenget bakfjøset, var omgitt av myr. Flere steder stodgrunn vannet opp i dagen, mellom tuer avgress og starr. Tjernet var svært artsrikt.Blant annet ble vannymfen Enallagmacyathi g erum, øyestikkeren Aeshna grandisog virv leren Gyrinius minutus funnet her.Lokali te ten var den eneste for disse artenepå ekskursjonen. En må rekne med at alleartene fun net på Frøya har en langt videreutbre delse på øya.DiskusjonEn del arter ble bare registrert på øyeneutenfor Frøya, mens andre arter bare ble påvistpå Frøya, se tabell I. Zoogeografisk kanFigur 6. Dam på Nordøy, forøvrig den dammen under ekskursjonen som viste høy estartsdiversitet.29


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000det være flere årsaker til at det ble funneten slik fordeling av arter på de ulike øyene.Graden av isolasjon er et slikt forhold, derKunna, som lå mest isolert viste lavest artsdiversitetav de undersøkte øyene. Sauøya,som hadde lite mosaikkpreg i landskapsbildet,hadde relativ stor artsdiversitet, detkan skyldes øyas størrelse. Nordøy er ogsåden øya som hadde et svært variert land skaptopografisk. Øya var også den øya somhar vært bebodd av mennesker lengst avde undersøkte øyene. En kan ikke se heltbort for en viss antropochor (menneskeligbasert)spredning.På tross av disse ulikhetene følger det registrerteartsantallet kjente teorier for øy problematikk (MacArthur & Wilson 1967).En av teoriene om øysamfunn predikererat større øyer har flere arter enn mindreøyer. Regresjonslinja i figur 8 viser en klarpositiv trend, noe som bidrar til at det for deunder søkte øyene er en sammenheng mellomøystørrelse og antall arter. Beregningav kor relasjon mellom øyenes størrelser ogantall arter er lik r = 0,863. Dette tyder påat regresjonslinjen passer godt til datasettet.Nordøy skiller seg noe ut, og som beskrevettidligere var øyas topografi, mosaikkpregog det at øya har vært lengst bebodd avmennesker trolig noe av årsakene til atartsdiversiteten på Nordøy er relativ stor iforhold til øyas størrelse. Mauøya hadde lavartsdiversitet i forhold til øystørrelse, detteskyldes trolig at ferskvanns loka li te tene påøya var få og eller hadde blitt ødelagt nårtorv ble tatt til brensel.De akvatiske insektene må fysiologisk væregodt utrustet for å tåle en lang flytur, om deFigur 7. John O. Solem t. v. og Dag Dolmen i arbeid i en dam på Sørburøy.30


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Figur 8. Øystørrelse i forhold til antall akvatiske insekt som ble registrert under ekskursjonen.skal ha kommet til Froan luftveien. I tilleggmå værforholdene ha vært gode og gun stigefor at de skal kunne ha holdt seg i lufta.Det måtte en gang i tiden ha kommet flereindivider av samme art, eller i det minsteen befruktet hunn, som i tillegg har klartå lande i en passende ferskvannslokalitet.Levetiden hos artene som har kommet segut til øyene utenfor Frøya, må også ha værtlang nok til å kunne tåle flyveturen og tilå rekke å formere seg. Dette kan vel bestdoku men teres ved at det ikke ble funnetnoen arter av døgnfluer på de undersøkteøyene uten for Frøya.Det vil komme flere artikler som publiseresi andre tidsskrift fra ekskursjonen til Froan,blant annet om edderkopper, terrestriskeinsekter, krepsdyr og bløtdyr.TakkOppsynsmann Magne Werkland takkesfor all informasjon om mulige ferskvannslokaliteter, og for båttransport mellomøyene i Fro an. Båtfører Gunnar Hansen påMauøya tak kes for båttransport til Vassøytidlig om morgenen på kort varsel. Det Kgl.Norske Videnskabers Selskab Stiftelse takkesfor finansieringsbidrag til reisen.Litteratur.Aune, E. I. og Frisvoll, A. A. 1982. Rapport ombotaniske registreringar i Froan sommaren1982:1-9.Aune, E. I. og Frisvoll, A. A. 1985. Gjengroingav ei bukt i Storvatnet i Froan, Frøyakommune, Sør-Trøndelag i åra 1914–1982.DKNVM Rapport, Botanisk serie,31


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000særtrykk,1985–2: 1-7.Dolmen, D. 1992. Dammer i kulturlandskapet– makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport20: 1–63.Frengen, O. og Røv, N. 1974. Faunistiske undersøkelserpå Froøyene i Sør–Trøndelag.1974. DKNVM Rapport, Zoologisk serie197 –7: 1-42.Fugelsøy, M. 1955. Frøyaboka, bind I. Aktietrykkerieti Trondhjem. (235 s.).Jansson, A. 1986. The Corixidae (Heteroptera)of Europe and some adjacent regions.Acta entomologica Fennica 47: 1-94MacArthur, R. & Wilson, E. O. 1967. The theoryof island biogeography. Princeton Univ.Press, Princeton. (203 s.).Nordhagen, R. 1917. Planteveksten paa Froøeneog nærliggende øer. Det KongeligeNorske Videnskabers Selskabers skrifter1916 (8): 1-151.Astrid Grendstad, Kjetil Aakra, Dag Dolmen,Otto Frengen, Per Helge Johannessenog John O. Solem.NTNU, Vitenskapsmuseet,Erling Skakkes g. 477012 Trondheim.Fakta-ark over Norges sommerfugler på netthttp://www.nhm.uio.no/norlep/32


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000NORSK ENTOMOLOG-MØTE2002Det er en del år siden vi hadde forrige norske ento mologmøte, så nå er det på høy tid å innkalle til et sliktigjen. Selv om vi holder kontakt via e-post, telefon ogbrev, så er det bra og treffes en gang i blant også.Vi har reservert dagene 17.-19. april på Høyfjellsøkologiskforsknings stasjon på Finse. Pris pr. døgnpro pers. er kr. 125. Middag brakt fra Finsehytta kosterca. kr. 150 (kan øke litt), mens øvrig mat vil kosteca. kr. 75 pr. døgn. Det kan ordnes med transportmed snøscooter for de som ikke går på ski. Dette kankanskje koste kr. 30–50 pr. tur, men bør begrenses.Vi håper flest mulig setter av disse dagene somhelt sik kert vil bli skjellsettende for norsk entomologi.Har du foredrag, presentasjoner, innledningtil disku sjons temaer, etc., så ta kontakt med styret.Foreløpig har vi satt temaet for «åpent», så får vi sehvilke forslag som kommer inn. Vi kommer tilbakemed nærmere informasjon på nyåret.Styret33


34Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA):Spreke 100-åringer og en yppete5-åringHenning RøedSamarbeidsrådet for biologisk mang fold(SABIMA) er en paraply organi sasjonsom favner alle de 13 fag- og amatørbio lo gis ke foreningene i Norge.Den eldste biomangfolds-organisasjonenher i landet er nyttevekst-foreningen somer 100 år i år 2002. Så kommer NorskEnto mologisk forening med 100 års jubileumi år 2004. Dersom du leser dette i dinforenings tidsskrift er du også SABIMAmedlem gjen nom din forening!25 mai i år feierer SABIMA 5-års jubileummed et budsjett for 1999/2000 på 1,2 millionerkroner. Pengene har blitt fordelt ut tiltidsskriftene i SABIMA-fami lien, til satsingpå internett og til lønning av en dag lig ledersom skal hjelpe foreningene. Sam tidig hararbeidet i SABIMA brakt både paraplyorganisasjonen og fem av dens med lems -org ani sasjoner inn på stats budsjettet, medmer enn doblet støtte for år 2000! Vi minnerellers om at SABIMA har fått øket foreningenes innflytelse overfor Storting, de politiskepartiene, ledelsen i departe menteneog direktorater og forvaltnings myn digheter.Dette har gjort oss i stand til å gjøre enbedre innsats for å kartlegge og bevare detbiologisk mangfoldet i landet vårt.Vårt mål er at SABIMA og dens orga nisasjonerskal ha de beste linkene om planter,dyr og sopp i Norge på sine internett-sider, ogat SABIMAs sider skal bli en av de vik tigstesidene med linkene for DEG. Fremover harvi som mål å bygge opp en oversikt over deviktigste biomangfolds-linkene i verden. Ogvi ber derfor deg om å dele dine egne favorittermed oss, ved å sende inn forslag på godebiomang foldslinker til webmaster på hanse-mail adresse: blyttia@nhm.uio.noVi har allerede begynt et samarbeid medNRK på internett der vi legger ut tilleggsinformasjonog utdypende kom men tarertil utvalgte naturprogrammer i regi av «Uti Natu ren»-redaksjonen. Denne informasjonen finner du også på Internett-adressen:www.sabima.no.Miljøverndepartementet har eksistert i 28år, ordet biomangfold nærmer seg 20 årsalderen.Men de eldste organisasjonene iSABIMA har arbeidet med kartlegging,verdi klassifisering og vern av det sammemang foldet tre ganger lengre enn vi har hattet miljøverndepartement og fem ganger lengreenn ordet biomangfold, har eksistert.Over 3/4 del av Norges kunnskap om biomangfoldet er et produkt av hobby- ogfri tids-arbeidet til dere som er medlem-35


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000mer i SABIMA. Jeg vil derfor gratulerealle aktive medlemmer og andre med enkjempeinnsats gjennom de siste 100 år!SABIMA ønsker å bidra til å sikre at detarbeidet vi gjør skal gjøres enda bedre ogtil å sikre driften av fo reningene og spesielttidsskriftene.SABIMA gjennomførte nylig et helge se minarder vi utviklet en visjon for SABIMA.En omforent visjon vil bli lagt ut på vårinter nett-sider først etter at alle organi sasjonenhar fått diskutert den og etter at årsmøtei SABIMA har godkjent den.Vi håper at alle som er interessert i dettetar del i diskusjonen i sin egen forening.Inn spill på denne og andre saker kan gis tilstyret i din egen forening eller til SABIMArepresentanten i din organi sasjon ellerdirek te til vår daglige leder Rune Aanderaapå telefon 22 36 36 41 eller på e-mail tilsabima@online.no.Vennlig hilsenHenning RøedLeder for SABIMA i perioden1995 til 2000Kontakt SAMIBA på:Postboks 6784 St. Olavsplass0130 OSLOE-mail: sabima@online.noTel: 22 36 36 41Mobil: 900 89 284Faks: 22 20 06 6636


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Bokanmeldelser:Theresa Greenway: «Insekter», oversattav Olav Røhne. Gyldendal Norskforlag 1999, ISBN 82-05-25568-7.Her er en merkelig insekt-bok for barn ogungdom, men en bok som i høy grad også erav interesse for «ihuga entomologer». Bokaviser tre-dimensjonale, spennende in sekt -bilder, ofte tatt helt innpå dyrene. Et speilsom følger med boka, gjør at stereo-bildene(to bilder tatt med litt forskjellig vinkel iforhold til objektet) blir lett å kunne se. Bildenevirker slik at speilbildet over lap per detandre bildet, og det fremkommer en megetbra illusjon av tredimensjonale struk turer.Et bilde av vepse bol, med en hissig vepssom kommer ut, er meget realistisk.Bildene er spennende, og det er både norskeog utenlandske insekter. Noen er tatt medmikroskop (hode av sommerfugl, skjell frasommerfuglvinge, brodd av veps), mensandre viser dyret i full størr else (hjortebillersom sloss, sommerfugl som sitter påen grein, flue) eller i naturen (vannteger ien dam). Totalt er det 26 stereo-bilde pari boka.Jeg ble svært positivt overrasket over teksteni boka også. Her kunne jeg ikke finnenoen feil ved en rask gjennomgang. Tekstog småbilder gir en glimrende bakgrunn forå fortelle eller lese om det stereo-bildeneviser oss, og forskjellige tema tas opp, somsyn, lyd, utvikling fra egg til voksen, hoppeog fly, husbygging og mimicry for å nevnenoe. Oversetteren har gjort en god jobb, oghar tydeligvis greie på insekter!Så, dette er en spennende bok som vil giet fascinerende innblikk i hvordan de småin sek tene egentlig ser ut, med alle sinedetaljer.Det skal visstnok også finnes til svarendebøker for planter og krypdyr. Prisen kjennerjeg dessverre ikke til, men helt billig er denvel neppe. Det er likevel en godt anvendtinvestering, for dette er en bok som vekker37


38Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Bingo for entomologer somsovner på møter.....Sovner du under møter og seminarer?? Hva med de lange og kjedelige konferansene??Irriterer dårlige foredragsholdere deg? Her er en måte å endre alt dette på! Spill MØTE-BINGO! Dette spilles nærmest som ordinær bingo. Du stiller med ferdigutfylte kupongerfør møtet (se neste side). Kryss av i rubrikken når du hører ordet i rubrikken under etmøte, seminar eller under en telefon samtale. Når du får fem blokker horisontalt, vertikalteller diagonalt, reis deg opp og rop BINGO!! Nedenfor og på neste side finner du firekuponger. De første tre er ferdigutfylte av oss i Insekt-Nytt redaksjonen, mens den fjerdeer tom og du kan fylle inn dine egne forslag før møtet. Lykke til! Her kommer noen uttalelserfra fornøyde spillere:«Jeg hadde bare vært i møtet i fem minutter før jeg dro til med en diagonal»«Oppmerksomhetskurven min på møter ble dramatisk forbedret»Geir, OsloLita, Bergen«For en høydare. Møter vil aldri bli det samme for meg etter at jeg smalt til med to rekker alle rededen første timen».Kaare, Trondheim«Atmosfæren var ladet på det siste kommunale møtet om biologisk enfold da seks av oss ven tetpå den femte rubrikken».Kai, Kristiansand«Foredragsholderen var sjokkert da det ble ropt BINGO for tredje gangen i løpet av to timer».Johan, TromsøHensynskrevendeNaturvernIntrodusertearterTruetKlimaendringerUlvGenmodifiseringBærekraftigutviklingForurensningDonaldDuckKulturlandskapRødlistekategoriBiologiskmangfoldMiljøgifterHabitatFlaskehalsMiljøvernDrivhuseffektØkologiskCO 2-utslippUtryddetUrskogSårbarBiotopMiljøhensyn39


Insekt-Nytt 25 (1/2) 200040GyrodactylusGålfbaneOddekalvNTBDDTNaturVonbråtenMiljøvernkonsulentArealbrukPCBUtryddetTruetFjellrevBiologiskmangfoldBMWForurensningAgenda21SårbarAgenda23MilitæreffekterFørevarJydske revSkagerakMiljøeffekterLangkontinuitetBarskogvernHormonhermereGeirfuglRiokonvensjonenKyotoDøvedSigmundHågvarSabimaHandlingsplanFlatehogstKloningGeir SøliBiologiskmangfoldNasjonalparkForurensningBioteknologiØkosystemEtter snarFredetRødrevGentekno-logiDrivhuseffektBiologiskkontrollArtsmangfoldVannkalv


Insekt-Nytt 25 (1/2) 200020 spørsmål med yrkesvilledning:Regler: Kun de under 15 år har lov til å bruke hjelpemidler!1. Hva er en runerisser?2. Har alle norske humlearter arbeidere?3. Kveldpåfugløye og nattpåfugløye er vakre sommerfugler, og larvene lever på forskjelligebusker og trær. Vet du hva de voksne sommerfuglene spiser?4. Hvor gjemmer arbeiderne til stikkevepsene seg om vinteren?5. Hva lever larvene til mnemosynesommerfuglen av??6. Finnes det sommerfuglarter i Norge som ikke er funnet noe annet sted i verden?7. .....og kan du navnet på en eller flere av disse?8. Hvor mange arter av saksedyr (Dermaptera) har vi i Norge?9. Meksikanske hoppende bønner eksisterer også utenfor tegneserier som DonaldDuck. Hva slags insekt er det som forårsaker at bønnene hopper?10. Kan larvene til neslesommerfuglen ete annet enn brennesle??11. Hvilke fluer må den som legger vin passe seg for?12. ....og hvorfor?13. Hvordan lager løvgresshoppene sangen sin?14. Hører oldenborre og ullborre til samme billeslekt?15. Vladimir Nabukov samlet og beskrev sommerfugler, blant annet blåvinger. Menhva var han mest kjent for?16. Hvem startet Norsk Entomologisk Tidsskrift?17. ....og i hvilket år?18. Norge har fostret to kjente entomologer som het Strand til etternavn. Hva het dissetil fornavn?19. Hva slags insekter samler Åse Kleveland på?20. Hvilken sommerfuglfamilie er den største i Norge?Svarene står på neste side:0-5 riktige: Dårlig, vi anbefaler en karriere som økonom, børsmegler, EDB-konsulent eller politiker isteden.5-10 riktige: Middels bra. Du kan kanskje bli lærer.10-15 riktige: Meget bra, entomolog kan være en mulighet for deg.15-20 riktige: Utmerket (du har vel ikke kikket?). Entomologi er yrket for deg. Kontakt Insekt-Nytt redaksjonenfor ytterligere yrkesvilledning.41


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Svar på 20 spørsmål:1. Det er en billeart - Hylecoetus dermestoides - innen familien rissere (Lymexylidae).2. Nei, gjøkhumlene har ikke arbeidere.3. Nei begge artene har reduserte munndeler, slik at de ikke kan ta til seg næring som voksne.4. De gjemmer seg ikke, fordi de dør før vinteren kommer.5. Lerkespore.6. Ja to arter. Sannsynligvis finnes de utenfor Norge også, men til nå er de bare påvist i Norge.7. Artene er fjelljordfly Agrotis luehri og finnmarksbladvikler Clepsis mehlii.8. 3.9. Det er ei viklerlarve og arten heter Cydia saltitans.10. Ja, planta humle som er i nær slekt med brennelse.11. Forskjellige arter av fruktfluer (Drosophilidae), spesielt eddikflue (Drosophila funebris).12. De fører med seg eddiksyrebakterier, og når disse kommer ned i vinen dannes det eddik ogikke alkohol.13. De gnir vingene mot hverandre.14. Nei, ullborre er ei plante.15. Han var forfatter og skrev blant annet den omdiskuterte romanen Lolita, som har blitt filmatisertflere ganger.16. Thomas Münster.17. 1921.18. Embrik og Andreas.19. Biller.KONKURRANSEForrige nøtt (nr. 4-1999) var kanskje littvanskelig. Vi fikk inn bare en riktig løsning.Svaret var syretege (Coreus marginatus),og det var svart av Endre Korsvold, Tønsberg.Bokpremier er avsendt. Her er en nynøtt. Svarfristen er 1. november 2001. Brukgjerne mail: L.O.Hansen@nhm.uio.no. Ellersfinner du snail-mail adressen på andreomslagside. Flotte bokpremier deles ut.Hva er dette???42


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000Fauna Entomologica ScandinaviaBind 1 - 31 tilsalgs samlet.NETTSIDENE NEDEForeningens nettsider www.entomologi.no har dessverre vært nede en tid, men vihåper på å ha dem oppe igjen innen korttid. Vi bekla ger.StyretBøkene er ubrukte og pene. Ny pris ca.24.000,- kr. Selges for 10.000,- kr. IfølgeBrill er 12 av bøkene utsolgt fra forlaget.Ny pris er ifølge Brills liste på internett.Pris på bøkene som er utsolgt, er en stipulertgjen nom snittsverdi av de bøkene som haren pris (gitt av Brill).Reidar HeimholtHavoddveien 39a4875 Nedenesheimholt@yahoo.noAUKSJONNorsk Entomologisk Forening holderauksjon over ny og gammel insektlitteratur18. oktober 2001kl. 19.00 (bøkene legges ut kl. 18.00)Rom 3508 i Biologibygningen på Blindern (Kristine Bonnevies hus)Universitetet i OsloMerk tid og sted!!Merk tid og sted!!43


Insekt-Nytt 25 (1/2) 2000First Announcement5 th International Conference ofHymenopteristsThe 5 th International Conference of Hymenopterists will be held in Beijing, China from July 22-26, 2002. It is timed to complement the IUSSI Congress to be held in Sapporo, Japan July 28-Aug 3, 2002.Conference VenueThis conference will take place in Friendship Hotel, Beijing, which is very close to Institute ofZoology, Chinese Academy of Sciences. Accommodation will be available in this hotel as well asothers in Chinese Academy of Agriculture.Scientific ProgramThe conference will consist of :• invited plenary speakers• specialist discussion groups• sessions for submitted talks• symposium presentations• poster sessions.We are currently soliciting nominations for plenary speakers, and looking for ideas and organizersfor symposia and specialist discussion groups. Any suggestions should be sent to the conferenceorganizers at sea@panda.ioz.ac.cn.Visit the conference webpage at: http://www.ioz.ac.cn/zcd/Organizing committeeChairman Prof. HUANG Da-Wei, Institute of Zoology, Beijing [e-mail: huangdw@panda.ioz.ac.cn]Secretaries:Chinese:Foreign:Dr.Chaodong ZHU, Institute of Zoology, Beijing [e-mail: sea@panda.ioz.ac.cn]Dr. Hui XIAO, Institute of Zoology, BeijingDe-Chen YUAN, Institute of Zoology, BeijingNai-Quan LIN, Fujian Agricultural UniversityZhong-Qi Yang, Chinese Academy of ForestryJohn LaSALLE, CSIRO, Australia, [e-mail: John.LaSalle@ento.csiro.au]Scientific committeeCo-Chairs: John LaSALLE, CSIRO, Australia)Da-Wei HUANG, Institute of Zoology, BeijingChinese:Foreign:Zhi-Li ZHANG, Beijing Academy of Forestry and AgricultureXue-Xing CHEN, Zhejiang UniversityAndy AUSTIN, University of Adelaide44


Rettledning for bidragsytereHovedartikler struktureres som følger: 1) Over skrift;2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artik kelen (gjerneinnledet med en kort tekst som fan ger leserens oppmerksomhetog som trykkes med halvfete typer; splitthoved teksten opp med mel lom titler; 4) Evt. takk tilmed hjelpere; 5) Lit te ra turliste; 6) Forfatteren(e)sadresse(r); 7) Bil led tekster og 8) Evt. tabeller. Alledisse punk te ne kan følge rett etter hverandre i manus.Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tidligerenumre av Insekt-Nytt som eksem pel. La tinskenavn skal skrives i kur siv dersom man benytter databehandling.Manuskripter må være feilfrie. Siden redaksjonenbenyt ter databehandling i det redaksjonelle arbeidet,oppfor d rer vi bidragsyterne til å sende inn manu skripterpå dis ketter, Macintosh- eller PC-kompatible, hvismulig. Send i alle tilfeller med en utskrift av artikkelen.Artikler sendt som e-mail eller attachment til e-mailblir ikke godtatt, hvis dette ikke på forhånd er avtaltmed redak sjonen.Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illu strereartiklene med fotografier og tegninger. Insekt-Nytt set tesi A4-format. Tegninger, figurer og tabeller bør derforinnleveres ferdige til å klistres inn i bladet, tilpasset 5,95cm bredde for én spalte, eller 12,4 cm over to spalter.Dette vil spare redaksjonen for både tid og penger,men vi kan forminske dersom det er umu lig å leverede ønskede formater. Fotografier inn leveres uav hengigav spaltebreddene, men send ikke svart/hvit fotografiersom er vesentlig mindre enn den plan lagte størrelsen ibladet. Farge-dias kan inn leveres, men svart/hvitt bildergir best kvalitet. Leveres illu strasjonene elektronisk, vilvi ha dem på separate filer på formatene TIFF eller EPSog med en oppløsning på minimum 600 dpi. Vi vil ikkeha f.eks. JPEG eller BMP. Legg ikke illustrasjonene inni tekst redigeringsprogrammet, f.eks. MSWord.Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendten utskrift for retting av feil. Den må returneres senest3 dager etter at man mottok den. Store endringeri ma nu skriptet godtas ikke. Korrektur av små artiklerog notiser foretas av redaksjonen.Forfattere av større artikler vil få tilsendt 10 eksemplarer av bladet.Norsk Entomologisk ForeningPostboks 386, 4002 StavangerE-mail sekretær: jansten@go.enitel.noPostgiro: 7874 06 46353 [B. Økland, Brekkeskog 31, 1430 Ås]Styret 2000Formann: Preben Ottesen, Gustav Vigelands vei 32, 0274 Oslo (tlf. 22 55 48 46)Nestformann: Johan Andersen, Universitetet i Tromsø, Dramsveien 201, 9037 Tromsø (tlf. 77 64 43 85)Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26)Kasserer: Bjørn Økland, Brekkeskog 31, 1430 Ås (tlf. 64 94 01 72)Styremedlem: Morten Falck, Ulsrudveien 13, 0690 Oslo (tlf. 22 26 96 59)Styremedlem: Leif Aarvik, Nyborgveien 19a, 1430 Ås (tlf. 64 94 24 66)Styremedlem: Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen (tlf. 32 26 87 19)LokallagFinnmark lokallag, under dannelse, kontakt Insekt-Nytt redaksjonen inntil videreTromsø entomologiske klubb, v/Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9000 TromsøNEF/Trøndelagsgruppa, v/Oddvar Hanssen, NINA, 7004 TrondheimEntomologisk Klubb, c/o Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, Muséplass 3, 5007 BergenJæren entomologklubb, v/Ommund Bakkevold, Asperholmen 1, 4300 SandnesAgderlaget (A-laget), v/Arne Flor, G. Knudsens vei 36, 4815 SaltrødGrenland lokallag, v/Arnt Harald Stendalen, Vettergrensvei 5, 3738 SkienLarvik Insekt Klubb, v/Stig Otto Hansen, Holtet, 3296 NevlunghamnDrammenslaget/NEF, v/ Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 DrammenNumedal Insektregistrering, v/Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37)NEF avd. Oslo & Akershus, v/Ove Sørlibråten, Egner, 1990 Sørum (tlf. 63 82 41 53)Østfold entomologiske forening, v/Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 SarpsborgDistributørSalg av trykksaker og annet materiell fra NEF:Insektavdelingen, Zoologisk Museum, Sarsgate 1, 0562 Oslo (tlf. 22 85 16 82)E-mail: Karsten.Sund@nhm.uio.no

More magazines by this user
Similar magazines