13.07.2015 Views

Kulturmiljøet på Store Råholmen - Fredrikstad kommune

Kulturmiljøet på Store Råholmen - Fredrikstad kommune

Kulturmiljøet på Store Råholmen - Fredrikstad kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Innhold4 Forord6 Oversiktskart 9 Stenbrudd som kulturminner 24 Store Råholmen som et helhetlig kulturmiljø29 Arkitekt Albert Speers beskrivelse av planene i Berlin35 Dagens situasjon og bruk av holmen37 Beskrivelse og visualisering av enkeltelementene38 Landskap og geologi39 Kai40 Skinnegang41 Vogn 142 Vogn 243 Kran 144 Kran 245 Kranfester 48 Stenbrudd og stenfyllinger49 Gravrøys 52 Type153 Type 254 Type 355 Type 456 Type 557 Type 658 Type 759 Type 860 Type 961 Type 1062 Type 1163 Type 1264 Type 1365 Type 1466 Type 1567 Type 1668 Type 1769 Type 1870 Type 1971 Type 2072 Type 2173 Type 2274 Type 2375 Type 2476 Type 2577 Type 2678 Type 27 og 2879 Type 2980 Type 3081 Kilder3


Forord----Denne dokumentasjonsrapporten er utarbeidet av Lars Ole Klavestad, landskapsarkitekt/rådgiver hos- Registrering og fotografering av de ulike elementene som utgjør kulturmiljløetog muntlige kilder, samt radioopptak)-Selv om stenbruddet Store Råholmen står nevnt i en rekke sammenhenger, er det ikke skrevet noen-4


-----------Sarpsborg 4. mars 2013Lars Ole Klavestad5


Oversiktskart---6


merke-Berggrunnen Store Råholmen består- - by er det et opphold bestående av gneis,km, mens bredden varierer mellom 10-20-vil si at den er dannet under svært høyt - 7


man ved hjelp av enkle redskaper og god teknikk enkelt kan skapebrosten, kantsten, grunnmursblokker eller andre emner ut av det- ----- være nokså grovkornig, ha en blekrød farge, og ved å være tydelig-8


--- --9


---Omkring bruddene vokste det fram en rekke lokalsamfunn eller grender, som fremdeles er godt intak--steder står det igjen bygninger i form av spisebrakker, skjul eller smier, men så godt som ingen av disse-10


- ---11


-12


-derseg, kom blant annet fram i en skis- for germanerne, som Roma var for kato-- akser mellom øst og vest og nord og sør-Allerede i 1937 ble Hitlers arkitekt Albert Berlin fra den viltvoksende byen den var, Hitler forbundet med uorden, liberalegamle hus og manglet åpne plasser og binde sammen de to store jernbanesta-knekkpunk langt nord i aksen skulle «Die - en kuppel med en diameter 250 meterhallenskulle det anlegges en plass 20013


Tegningen viser aksen fra-----14


-15


------- monumenthoggere som tok seg av denmed sikkerhet derfor må stamme fraVesterveien i Arendal, ned mot Arendalsentrum, er bygget disse hitlersten-16


-17


18sør Kråkerøy ligger det en storer mer kubiske enn de Store-


Til venstre: Flere grunnmurer Kråkerøyskal være bygd av blokker fra StoreRåholmen, slik som denne i Kråkerøy--de øvrige veggblokkene er alle kilehullOver: To buede Hitler-blokker i hage i Furutoppen 5 Gressvik,-germunumenteti Fredrikstad er bygd19


Folden Stenindustri haddeogså et stenbrudd mellom- - det,men en del av dem kjenner vi igjen fra StoreTil venstre: Denne uteplas- - bolighuset har også dekora-virkedestener som var hogd 20


1970-tallet en lang stabel med rek- de sidene som skulle vende inn iGranitkompani som drev stenhog-lokalt, men de ble fraktet fra den an- Grimstad) for å bli ferdig bearbeidet-tydelig bildene nesteblokkene ved Hornneskilen ----seg tydelig fra den mer grå- er ikke kjent hva den skulle21


- som står omtalt forrige side, - -- -- av råblokker fra vestsiden av Os- 22


- --lasjonenesom jernbane og kraner, som gjør stenbruddet StoreA/S følgende måte:-- tenog kantsten samt bygningssten, er beliggende i Torsnes, Kråkerøy, - produksjon av bygningssten og kant- Firmaet har i en rekke år levert bety- Haag, Amstell stasjon, Amsterdam 24


---- ---26


---27


Hvaler, Kjøkøyvarden Kjøkøy, Lunderamsa og Holtevarden Kråkerøy og Valhall og Østentorøysa-28


Arkitekt Albert Speers beskrivelse av planene i Berlin--geplaner,var det grunn av den fortrolighet som nesten bestandig kjennetegner forholdet mellom-29


tenkte et Tyskland med 140 millionermennesker, og dermed røbet han også denningav Tysklands folketall, dels tenkte han innlemmelsen av andre germanske folk,men ikke befolkningen i de land han haddeunderlagt seg og som ikke skulle ha noenå øke stemmetallet for hvert riksdags-medlemfor denne måten å kunne bevareuforandret plenum i den gamle riksdags- tallet 60 000 stemmer for hvert medlem, et-valgsystemet med valgperioder og stemme-makten, selv om det hadde mistet sin be-De bygninger, som skulle danne innramnin-i skyggen av den store kuppelhallen, som om han også i proporsjonene ville under------30


- - peleni Berlin skulle ha endenne lysåpning haddeen diameter 46 meterog var dermed større enn -av rommet hadde syv gangerså stort rominnhold- indre rom skulle være så meter i diameter skulledet reise seg tre rekkertribuner i sirkelform opp tedepilarer av marmor,som med sin høyde av 24meter ennå holdt seg så ligemål, ble like ovenfor 50 meter høy og 28 meterbred nisje som i bunnenskulle kles med gullmo-det som eneste billedutsmykning, en 14 meterhøy marmorsokkel, en forgyltriksørn med det ekeløvkran- Høyhetstegnet ble dennemåten både avslutningen av31


------var det allerede betaltmillioner i kjøpTyskland, men trossvalutamangelen efterHitlers særligeordre i Syd-Sverige alle andre byggverklangs Hitlers fem kilometerlange praktgateskulle også digelleve år senere, hadde den lengstebyggefrist, var den stensnedleggelse32


- -kunne De tenke Dem å foreta reparasjoner hvis det var fare for at hele kuppelen skulle falle sammen?»-----33


-Vis-å-vis kuppelhallen lå den ene siden den nye overkommandobygningen, den annen side riks---- --Og midt i denne prakten ville Hitler riksørnen med høyhets-tegnet iklørne, som skulle krone kuppelbyg-stå over hakekorset, her vil den be- denne, verdens største bygning, mådellbildenesom jeg laget over dissebygninger, kan man fremdeles seHitlers forandring av de opprinne--34


2 stort område i Kråkerøy-skjærgården fredet som--- anlegg, gjerder, andre varige eller - -ger,jordkabler og kloakkledninger,bygging av veier, oppdyrking, dreneringog annen form for tørrleg- andre konsentrerte forurensnings- gjødsling, kalking og bruk av kje-- Vernebestemmelsene sier ikke sies heller ikke noe om eventuell - ---35


--36


Landskap og geologi38


Kai 2 , som er kultet med avfalls-stadkommune har båt og utstyr, og bør således kontak-39


Skinnegang---40


Vogn 1Kassekonstruksjonen toppen har sannsynligvis vært41


Vogn 2Kassekonstruksjonen toppen har sannsynligvis vært i-42


Kran 1-43


Kran 2Krana er delvis overgrodd av buskvegetasjon, og den er44


-Det andre festet er plassert bruddkanten toppenvridbart feste, hvor det sannsynligvis har vært festet et-45


-en mengde små avslag, og bygningen kan muligens ha-46


De som er plassert langssjøen er som regel båt- ellerpramfester, mens de somer topper inne øyasannsynligvis er vaierfester47


utskipingsplassmuligplasskai /utskipingsplassstenbruddstenfylling48


Den har mistet sin opprinnelige form og minner i dagnordøstsiden av varden sees noe av den opprinnelige49


klynge 4klynge 3klynge 2klynge 1i forbindelse med Hitlers seiersmonument for-de tre øvrige klyngene bærer blokkene preg avå være buntet sammen med stålbånd med mel-50


-51


Type 1 52


Type 2 53


Type 3 54


Type 4 -55


Type 5 56


Type 6 -57


Type 7 -58


Type 8 -59


Type 9 --60


Type 10 form viser at den er en del av en bue-, sirkel- eller kup-61


Type 11 -62


Type 12 --63


Type 13 64


Type 14 65


Type 15 66


Type 16 -67


Type 17 68


Type 18 69


Type 19 70


Type 20 -71


Type 21 -72


Type 22 --73


Type 23 -74


Type 24 -75


Type 25 -76


Type 26 -77


Type 27-2878


Type 29 type 25, men type 29 er ikke en del av en bue-79


Type 30 80


KilderAnnet: 81

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!