Årsrapport 2010 - Troms Kraft

OM OSSET NORDNORSKENERGIKONSERNTroms Kraft er et nordnorsk energikonsern som produserer,distribuerer og leverer fornybar kraft, tilbyr entreprenørtjenesterog er sterkt engasjert innen utvikling og salg avny fornybar energi, fiberoptisk kommunikasjon og energieffektivisering.Troms Kraft ble etablert i 1898 under navnet Tromsø Elektrisitetsverk.I løpet av vårt 113-årige virke har konsernet bidratt til utviklingenav samfunnet slik vi kjenner det i dag. Vår primære oppgave er ogvil alltid være å produsere og levere elektrisitet, men Troms Kraftbestår av mer enn det. De siste årene har konsernet vært gjennomen rivende utvikling, fra å være et tradisjonelt kraftselskap til åomfatte flere datterselskap og andre hel- og deleide selskap.TROMS KRAFT KONSERN – HOVEDTALL 2010 (1000 kr)Resultatregnskap 2010 2009Driftsinntekter 3 372 598 2 261 271EBITDA 686 114 483 733Driftsresultat 520 555 294 056Årsresultat 235 046 176 463Balanse 31.12:Egenkapital 2 503 147 2 374 785Netto rentebærende gjeld 4 995 678 2 134 344Utbytte 120 000 120 000Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 9,64% 7,46%Året 2000 etablerte Troms Kraft seg i Sverige med selskapetKraft&Kultur i Sverige AB. Ti år etter står dette selskapet for merenn 50 prosent av konsernets samlede inntekter. Kraft & Kulturvokser hurtig og satser offensivt i nye markeder. I Finland er selskapetallerede godt etablert, og i inneværende år står Norge for tur.Troms Kraft er også en betydelig investor og aktiv industriell ogfinansiell eier. I 2010 kom dette til uttrykk gjennom oppkjøp iSalten Kraftsamband (23,67%) og Nordkraft AS (33,33%).Konsernet har hovedkontor i Tromsø og om lag 450 medarbeidere.Konsernkart Troms Kraft ASEIERETROMS FYLKESKOMMUNE og TROMSØ KOMMUNETROMS KRAFT ASISHAVSKRAFT AS (50%)NORDNORSK HAVKRAFT AS (25%)VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%)TROMS KRAFTHANDEL ASKRAFT &KULTUR ABTROMS KRAFTPRODUKSJON ASTROMS KRAFTNETT ASTROMS KRAFTENTREPRENØR ASTROMS KRAFTFIBER ASPRONEA ASTROMS KRAFTVARME ASTROMS KRAFTINVEST ASTROMS KRAFTFORSYNINGOG ENERGI ASECOHZ AS (11%)KVÆNANGENKRAFTVERK AS (48,2%)TECHNOR ENERGYASA (22,36%)ELEKTRO-LINJE ASBREDBÅNDSSERVICE ASSTRANDKANTENINFRASTRUKTUR ASELVEKRAFT ASNORDKRAFT AS(33,33%)NORD-NORSKVINDKRAFT AS (39,7%)TROMS KRAFTENERGISERVICE ASSALTEN KRAFT-SAMBAND AS (23,67%)Troms Kraft Årsrapport 2010 | 5

KONSERNLEDELSENBoris Benulic (f. 1955)Verkställende direktørKraft&Kultur AB/CEOBoris var med å etablere Troms KraftsSverige-satsing i 2000, og har værtKraft&Kulturs CEO siden oppstart. Hanhar en variert bakgrunn som blant annetomfatter: redaktør i Ordfront og Volvo,nyhetssjef i Expressen og tv-reporter iTV4:Nyheter. Han var også en periodeavdelingsdirektør for all yrkesinformasjoni Arbetsmarknadsstyrelsen. Boris erpolitisk engasjert og en aktiv debattant.I god Kraft&Kultur-ånd er det temainnen kultur og miljø som opptarBoris spesielt. Utdannet elektriker ogingeniør innen el/tele koblet med etsvært engasjert forhold til kultur ogmiljø, som fant veien til energibransjenog norsk vannkraft. Boris er født iNavelsjö i Småland i Sverige.Arvid Åsmo (f. 1954)Administrerende direktør Troms KraftNett ASArvid begynte sin karriere i Troms Kraft allerede i 1973. De første årene som montør, deretter somavdelingsingeniør. Med unntak av en periode hos Norsk Hydro fra 1985 til 1987 har Arvid hattflere lederstillinger og gjort sin karriere i Troms Kraft. Juni 2007 tiltrådte han som administrerendedirektør i Troms Kraft Nett AS. Arvid er utdannet elektromontør og senere ingeniør elkraftteknikk.I tillegg har han deltidsstudium ved Universitet i Tromsø og BI og lederutviklingsprogrammer fraNordnorsk Lederutvikling. Arvid er født og oppvokst ved Fjellfroskvatn i Balsfjord.Alf-Kåre Gerhardsen (f.1955)Administrerende direktørTroms Kraft Entreprenør ASAlf-Kåre har vært administrerendedirektør for entreprenørselskapet i TromsKraft siden august 2008. I tillegg erhan henholdsvis styreleder og styremedlemi selskapets to heleide datterselskapTroms Kraft Energiservice ASog Elektro-Linje AS. Før Troms Kraftvar Alf-Kåre administrerende direktøri henholdsvis Nor-Bygg, Normotorog Scania Nord. Alf-Kåre er utdannetsiviløkonom ved BI og er fra Båtsfjord.Hanne Karde (f. 1965)Konserndirektør kommunikasjon,kunde og HRHanne har vært ansatt i Troms Kraftsiden 2007, først som administrerendedirektør for Troms Kraft Marked AS,deretter har hun fra 2009 ledet kundeogkommunikasjonsrelatert virksomheti konsernet. Hanne er også styrelederi Ishavskraft AS. Hun har lang ledererfaringog har gjennom sin karrierevært en del av konsernledelsen iflere nordnorske selskap; blant annetsom konserndirektør i SparebankenNord-Norge med ansvar for kunderettetvirksomhet og markeds- ogkommunikasjonsdirektør i TFDS ASAsenere Hurtigruten AS. Hanne erutdannet Høyskolekanditat med tilleggav managementprogram fra BI. Hunhar også 1.avdeling juridikum ogavsluttet i 2009 Solstrandprogrammet.Hanne er oppvokst i Sifjord på Senja.Tobias Langseth (f. 1963)Konserndirektør finans/CFOTobias begynte som økonomidirektør iTroms Kraft i august 2005. I periodenapril 2009 til april 2010 var han ogsåadministrerende direktør for TromsKraft Marked AS. Tobias har langerfaring innen revisjon og rådgivning,transport og reiseliv. Han er utdannetsiviløkonom, er statsautorisert revisorog gjennomførte nylig AFA-studiet vedNorges Handelshøyskole. Tobias erfødt og oppvokst i Sandnessjøen.6

KONSERNLEDELSENOddbjørn Schei (f. 1963)KonsernsjefTiltrådte som konsernsjef oktober 2007. Oddbjørn komtil Troms Kraft fra Telenor, hvor han arbeidet fra 1987.De siste elleve årene i Telenor hadde Oddbjørn flerelederstillinger, blant annet som leder for Divisjon Operationmed omkring 2 000 medarbeidere. I tillegg har hanarbeidet innen skipsfart og oljeindustrien. Oddbjørn erutdannet sivilingeniør i fysikk, bedriftsøkonom ved BIog har fagbrev innen radio/TV samt sjøaspirantskole.Oddbjørn er født og oppvokst på Skjervøy i Troms.Anna Maria Aursund (f. 1965)Administrerende direktør Troms KraftProduksjon AS og Troms Kraft Varme ASAnna Maria har vært administrerende direktørfor begge selskap siden august 2009.Hun har lang ledererfaring fra Perpetuumgruppenhvor hun var ansatt som administrerendedirektør i perioden 2000 til 2008.Hun har også ledererfaring fra MandalsregionensRenovasjonsselskap. Anna Mariaer utdannet sivilingeniør integrert bygningsteknologiog har i tillegg utdanning innenøkonomi, strategisk ledelse og styrearbeid.Anna Maria kommer fra Tromsø.Kjell Ole Straumsnes (f. 1963)VisekonsernsjefKjell Ole tiltrådte som visekonsernsjef august 2008, oger sentral i konsernets strategi og forretningsutvikling.Blant styreverv kan nevnes Salten Kraftsamband ASog Front Exploration AS i tillegg til styrelederverv i TILHolding AS. Kjell Ole kom til Troms Kraft fra KPMG iTromsø hvor han arbeidet fra 1991, først som SeniorManager og senere partner. Han er statsautorisertrevisor med utdannelse fra Nordland Distriktshøyskole,Norges Handelshøyskole og BI Oslo. Kjell Ole trådtesine barnsben i Rossfjordstraumen i Lenvik.Kurt Jan Jensen (f. 1961)Konserndirektør strategi,forretningsutvikling og investeringKurt Jan begynte i Troms Kraft i 2005som forretningsutvikler med ansvar forblant annet konsernets fibersatsing;Troms Kraft Fiber AS. Han ble senereadministrerende direktør i samme selskap.I 2007 fikk han oppgaven med å ledefisjonsprosessen i Troms Kraft Nett ASog etableringen av Troms Kraft EntreprenørAS hvor han var direktør frem tilhøsten 2008. Kurt Jan er daglig lederi Troms Kraft Invest AS, arbeider i endel konserninterne styrer og er ogsånestleder i styret i Nordkraft AS. Hanhar erfaring fra forsvaret, telekom oginvesteringsvirksomhet, og er utdannetved Universitetet i Stavanger, Høgskoleni Harstad og forsvaret med befals- ogkrigsskole. Kurt Jan er født og oppvokstpå Olaheim på Senja.Erling Dalberg (f. 1971)Konserndirektør teknologi og telekomErling begynte i Troms Kraft sommeren 2004, som tekniskleder i konsernets fibersatsing Troms Kraft Fiber AS. I 2007ble Erling tilsatt som ny administrerende direktør i selskapet,og senere i Nætt AS etter en fusjon med BredbåndsfylketTroms AS sitt datterselskap med samme navn. I februar2008 kom Erling tilbake til Troms Kraft for å ledekonsernets satsing innen teknologi og telekom. Avutdannelse har Erling teknisk fagskole elektronikk ogdelstudier ved BI. Erling er født og oppvokst i Tromsø.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 7

VISJON OG VERDIERTroms Kraft er et nordnorsk selskap som produserer og levererfornybar kraft til hundretusener, og vi er stolte av det. Vi er enansvarlig, kompetent og tilgjengelig distributør av kraft i vårtområde. Vi skal ha vårt sete i landsdelen, og vårt hovedfokusskal være på Nord-Norge.Nye tider krever nye løsninger. Derfor ønsker Troms Kraft åutvikle mer ny og fornybar energi. Det gjør vi ved å utnyttede nordnorske naturkreftene og vår kompetanse innen moderneteknologi. Slik bidrar vi til en bærekraftig utvikling.Vi ønsker å bo i et kraftfullt og attraktivt Nord-Norge. Gjennomsamhandling og vinnervilje skal vi være en motor i nordnorskindustri og for lønnsom næringsutvikling.Troms Kraft er også kultur. Kraft og kultur er viktige forutsetningerfor bosetting og trivsel. Derfor er vi en entusiastisk og engasjertformidler av kultur.For å innfri ambisjonen, må vi vokse videre. Det skal skje med basei vår landsdel, gjennom engasjerte og motiverte medarbeidere,og med et nært og godt samarbeid med våre omgivelser.Vi bringer kraft til landsdelen, og energi til alle oss som bor her.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 9

VERDISKAPING OGRINGVIRKNINGERTroms Krafts virksomhet skapte direkte økonomiske verdier for nær 860 millionerkroner i 2010. I tillegg leverte selskapet konsesjonskraft med en potensiell gevinstfor konsesjonskommunene 1 på opptil 37,5 millioner kroner.I 2010 ble det betalt 241 millioner kroner i lønn til de ansatte og243 millioner i skatter og avgifter til det offentlige. Samtidig bleegenkapitalen styrket med over 115 millioner og eierne fikk utbyttepå 120 millioner kroner. Konsesjonskommunene, alle i Troms, ogTroms fylkeskommune fikk til sammen inntekter og gevinster på 206millioner kroner.SAMFUNNSREGNSKAP 2010 (Mill kr)Totale driftsinntekter 3 373Innkjøpte varer og tjenester* -2 411Brutto verdiskaping 962Kapitalslit -166Netto verdiskaping 796Finansinntekter 62Total verdiskaping etter ordinært regnskap 859Potensiell gevinst konsesjonskraft 37,5Total verdiskaping fordelt i samfunnsregnskap 896* inkludert kraft for videresalg.FORDELING AV VERDISKAPING 2010 (Mill kr)Ansatte (Brutto lønn og sosiale kostnader inkl arbeidsgiveravgift) 241,3Långivere (Netto finans) 139,4Skatt og avgifter til kommuner, fylke og stat 243Utbytte til eiere 120Lagt til egenkapitalen 115Konsesjonskommuners potensielle gevinst av konsesjonskraft 37,5Sum fordelte verdier 896,2243 millioner i skatter og avgifterSkatter og avgifter til stat, fylkeskommune og kommuner utgjordetil sammen 243 millioner kroner. I tillegg til ordinær inntektsskatter kraftselskap pålagt skatter, avgifter og ordninger knyttet tilproduksjonsvirksomheten. Til staten betales både ordinærinntektsskatt og grunnrenteskatt, som beregnes av den ekstraavkastningen tilgang til vannkraftressurser gir ut over normalavkastning. Skattebeløpet inkluderer 32 millioner norske kroner fraKraft & Kultur i Sverige AB til sverige.1Jfr Energiloven (§ 3) kan ikke anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordelingav elektrisk energi, bygges, eies eller drives uten konsesjon. En konsesjonskommune erderfor i denne sammenheng en kommune hvor det eksisterer en slik tillatelse for Troms Kraft.Fem kommuner og Troms fylkeskommune får naturressursskatt fraTroms Kraft. Den beregnes direkte av produksjonen i kWh, noe somsikrer stabile skatteinntekter uavhengig av markedsprisen på kraft.Konsesjonsavgift betales til kommuner som er berørt av vannkraftreguleringeller utbygging. Avgiften skal både godtgjøre forulemper av allmenn karakter og sikre kommunene en andel avverdiskapingen. Kraftgrunnlaget må overstige 40 GWh årlig, førdenne avgiften trår i kraft. Åtte Troms-kommuner og staten får slikavgift fra Troms Kraft. I 2010 fikk Storfjord mest av kommunene,med over 2 millioner kroner.Kommunene kan kreve eiendomsskatt på produksjonsanlegg, noealle konsesjonskommunene til Troms Kraft gjorde. Også her betalteselskapet mest til Storfjord kommune i 2010, med over 7 millioner kroner.SKATTER OG AVGIFTER, UTBYTTE OG GEVINST KONSESJONSKRAFT (1000 kr)KonsesjonskommunerTromsfylkeskommuneStaten(Inkl svensk stat)Balsfjord - 1 487Bardu - 893Berg - 1 456Kåfjord - 10 574Karlsøy - 982Lenvik - 1 023Lyngen - 558Målselv - 11 083Storfjord - 13 641Torsken - 99Tranøy - 239Tromsø - 4 009TotaltInntektsskatt 107 494 107 494Naturresursskatt 12 037 2 188 14 225Grunnrenteskatt 86 664 86 664Eiendomsskatt 28 682 28 682Konsesjonsavgift 5 325 612 5 937Sum skatter og avgifter 46 044 2 188 194 770 243 002Gevinst konsesjonskraft 37 500 37 500Utbytte 48 000 72 000 120 000Sum 131 544 74 188 194 770 400 502SKATTER OG AVGIFTER TIL KONSESJONSKOMMUNER (1000 kr)12

SAMFUNNSREGNSKAP 2010Store gevinster fra konsesjonskraftEiere av vannkraftanlegg kan pålegges å levere konsesjonskrafttil kommuner som påvirkes av anlegg eller regulering. Pris ogmengde fastsettes av NVE og er uavhengig av markedsprisenpå kraft. Kommunene velger selv hva de ønsker å gjøre medkonsesjonskraften; om de vil bruke den i kommunale bygg, selgeden rimelig til kommunens innbyggere eller selge til markedspris.I 2010 leverte Troms Kraft over 100.000 MWh i konsesjonskrafttil åtte kommuner i Troms. Samlet betalte kommunene under 14millioner kroner for kraften mens beregnet markedsverdi – om denble solgt til spotpris – var over 51 millioner kroner. Med et sliktvideresalg, ville gevinsten for disse kommunene vært omkring37,5 millioner kroner. Særlig Storfjord, Kåfjord og Målselv mottarmye konsesjonskraft til gunstig pris, og kan ha hatt en gevinst påopp mot henholdsvis 12, 11 og 7 millioner kroner.En milliard til eierne på 10 årTroms Krafts eiere Troms fylkeskommune og Tromsø kommunedeler utbyttet 60/40 basert på sine eierposter. For 2010 fikkTroms fylkeskommune 72 millioner kroner og Tromsø kommune 48millioner kroner. De siste 10 årene har Troms Kraft betalt nestenen milliard kroner i utbytte – et betydelig bidrag til den offentligevelferden i regionen.HVA FÅR MAN FOR 206 MILLIONER?De 206 millioner kronene som Troms Krafts virksomhettilfører konsesjonskommunene og fylkeskommunen,er en betydelig sum sett i forhold til deres utgifter påulike felt.Under sammenligner vi disse inntektene med de samlede driftsutgifter(brutto driftsutgifter inkludert lønn) i utvalgte sektorer.Kommunene i vårt utvalg fikk i snitt 8,1 millioner i skatter, avgifterog potensiell gevinst fra konsesjonskraft fra Troms Kraft i 2010,mens altså Troms fylkeskommune fikk 74 millioner kroner.Pleie og omsorg Dette er en stor kommunal oppgave. I 2010brukte konsesjonskommunene i vårt utvalg i gjennomsnitt 99millioner kroner i denne sektoren. Her ville midlene fra TromsKraft kunne dekket 9 prosent av kommunenes utgifter.Skole Inntektene fra Troms Kraft kunne ha finansiert 12prosent av konsesjonskomunenes gjennomsnittlige grunnskoleutgifter,på 70 millioner kroner, eller seks prosent avfylkeskommunens nærmere 1,2 milliarder kroner i utgifter tilvideregående skoler.Barnehager Kommunal barnehagedrift kostet konsesjonskommunene27 millioner kroner i gjennomsnitt i 2010. Inntektenefra Troms Kraft ville dekket 30 prosent av disse utgiftene.Administrasjon Bidraget fra Troms Kraft til Troms fylkeskommunekunne betalt for 80 prosent av fylkets administrasjonsutgifterpå 93 millioner kroner. Bidragene til konsesjonskommunenekunne betalt 33 prosent av deres gjennomsnittligeadministrasjonskostnader på 25 millioner kroner.Tannhelse Fylkeskommunen har ansvar for offentlig tannhelsetjenestei Troms, og kunne brukt midlene fra Troms Kraft til åbetale 44 prosent av de 169 millioner kronene det kostet.1,41,2KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE OPPGAVER.DEKNINGSGRAD Oppgaver (Mill. INNTEKTER kr.) FRA TROMS KRAFT10,80,60,40,209%Pleie/omsorg12%6%Troms Fylkeskommune80%30% 33%Skole Barnehager Administrasjon Helse Kultur NæringSnitt konsesjonskommuner53% 49%44%Vi har valgt å bruke 2009-tall for konsesjonskommunene Kåfjord, Karlsøy, Målselv ogStorfjord. Hvor 2010-tallene ikke var tilgjengelige på det tidspunktet vi gjorde våre beregninger.Torsken kommunes data var heller ikke tilgjengelig for 2009, og kommunen blederfor ikke tatt med i beregningene.79%17%115%Kommunehelsetjenesten Her ville midlene til konsesjonskommunerukket til å betale 53 prosent av de 16 millionerkronene disse kommunene i snitt brukte i sektoren.Kultur På kultursiden kunne bidragene fra Troms Kraft betalt49 prosent av de fylkeskommunale utgiftene på 150millioner kroner, eller 79 prosent av de 10 millioner kronerkonsesjonskommunene brukte i snitt.Næringsutvikling Dette er en betydelig fylkeskommunaloppgave, med en utgift for Troms fylkeskommune på over 430millioner kr i 2010. Bidraget fra Troms Kraft kunne betalt 17prosent av kostnaden. Når næringsutviklingen i konsesjonskommunenevar finansiert, ville de i snitt hatt en million kronertil overs av det gjennomsnittlige bidraget fra Troms Kraft på 8,1millioner kroner.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 13

Vare- og tjenestekjøpI 2010 kjøpte Troms Kraft varer og tjenester for nærmere 400millioner kroner. Selv om betydelige vare- og tjenestekjøp varnødvendig å gjøre utenfor landsdelen, ble det kjøpt varer ogtjenester i Nord-Norge for 133 millioner kroner, inkludert 106millioner kroner i Troms fylke. Der var innkjøpene særlig store ikommunene Tromsø, Lenvik og Skjervøy.Kjøp av varer og tjenester påvirker lokal og regional økonomidirekte, samtidig som det gir lokale leverandører betydeligemuligheter til å posisjonere seg, utvikle seg og bygge kompetanse.Troms Kraft er en profesjonell kunde som stiller krav til sineleverandører, noe som gjør at disse i mange tilfeller må strekke segfor å oppfylle kravene som stilles. Mange ganger er oppdragenefra Troms Kraft så store at de muliggjør nyinvesteringer ognysatsinger hos leverandørene. Slike effekter ser vi gode eksemplerpå i forbindelse med utbyggingen av Fakken Vindpark påVannøya i Karlsøy kommune.Ansatte fikk over en fjerdedel av VerdiskapingenEn vesentlig del av konsernets verdiskaping utgjør lønn til deansatte. Av 241 millioner kroner til lønn og sosiale utgifter, inkludertarbeidsgiveravgift, gikk 38 millioner NOK til ansatte i Sverige.Direkte utbetalinger til norske ansatte, når man tar hensyn til atstaten får arbeidsgiveravgiften, var minst 188 millioner kroner.De aller fleste ansatte bor i Troms, og nær to tredeler i Tromsø.Deres forbruk av varer og tjenester gir betydelige impulser til lokalog regional økonomi.TROMS KRAFT BIDRAG I TROMS (Mill kr) Troms i alt Konsesjonskommuner i altGevinst konsesjonskraft 37,5 37,5Skatter og avgifter 48,2 46Utbytte 120 48Samlet gevinst/inntekt 205,7 131,5Kjøp av varer og tjenester 106,8 91,3KJØP AV VARER OG TJENESTER (Mill kr) 2010Finnmark 7,3Troms 106,8Nordland 19,5Sum Nord-Norge 133,6Øvrig Norge 250,1Utlandet 8,7Totalt 392,4BIDRAR TIL REGIONAL UTVIKLINGTroms Kraft bidrar også til utviklingsprosesser som kanha vel så stor betydning for regional næringsutviklingog sysselsetting som de direkte økonomiske virkningeneav virksomheten.KompetanseutviklingPlasseringen av et selskaps hovedkontor har betydning for åtiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til selskapet og regionen.Konsentrasjon og utvikling av kompetansemiljøer virker selvforsterkende,når miljøene kommer over en viss størrelse. Detteskjer fordi kompetansekrevende selskap ofte lokaliserer seg nærtlignende virksomheter, og fordi høyt kvalifiserte arbeidstakereorienterer seg mot steder med flere jobbmuligheter både for segselv og en eventuell partner.Troms Kraft er en bedrift med tyngde i det kunnskapsbasertenæringslivet i Nord-Norge. 85 prosent av dagens ansatte haruniversitets- eller høgskoleutdannelse, fagbrev eller teknisk fagskole.Troms Kraft bidrar til regional utvikling ved å tiltrekke seg høytkvalifisert arbeidskraft og gjennom kompetansebygging, bådeinnenfor generell forretningsvirksomhet og for spesialfelt someksempelvis vindkraft.Stimulerer leverandørerTroms Kraft etterspør ulike tjenester med spesifikke krav og bidrardermed så vel til å styrke lokale leverandører som til å hevekvaliteten på tjenestene de leverer. Den økte kompetansen hosleverandørene er med på å kvalifisere dem for nye leveranser.Mulighetene for alt fra entreprenører og rådgivende ingeniører tildatafirmaer og trykkerier er store, sett i lys av at Troms Kraft kjøptevarer og tjenester for over 133 millioner kroner fra nordnorskeleverandører i 2010.X-faktorenProduksjon av fornybar energi i nord finner i stor grad sted i utkantstrøkpreget av fraflytting og negative utviklingsspiraler. Nyeenergiprosjekter i slike områder kan gi en tredje effekt for regionalutvikling: Økt aktivitet bidrar til optimisme, framtidstro, nytenking ogkreativitet. Det kan igjen lede til ny aktivitet og nye næringsveiersom ikke fantes lokalt tidligere. Betydningen av en slik ”x-faktor”er vanskelig å måle, men det er stor enighet om potensialet detteinnebærer. Utbyggingen av Fakken vindpark er et prosjekt som serut til å påvirke både unge og gamle, skole, bedrifter, kommuneadministrasjonenog politikerne i Karlsøy kommune.14

SAMFUNNSREGNSKAP 2010TROMS KRAFTS KJØP AV VARER OG TJENESTER I TROMSKOMMUNER(Hele kroner)1 217 443 599 904 115 821 238 035Harstad3 581 158 808 318 680 976 15 583 667 2 884 4501 918 579 685 586 869 791 11 257 899 1 524 012 243 012 3 760 52 265 64 538 574Ferga legger til kai på Vannøya.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 15

Fakken vindpark• Nord-Norges hittil største vindpark• 18 vindturbiner vil produsere om lag 138 GWh fornybar energi per år• Produksjonen tilsvarer energiforbruket til nærmere 6.900 husstander• Hver vindturbin måler 80 meter i høyde, har tre rotorblader på 45 meterog veier omkring 300 tonn• Vindparken vil utgjøre et areal på 3 km 2• Settes i drift høsten 2012Kristoffer Cock (t.v.) og Jim Roar Wiik16

SAMFUNNSREGNSKAP 2010GODT RUSTET FORFRAMTIDENUtbyggingen av Fakken vindpark har gitt denTromsø-baserte entreprenøren Einar Bræck ASny giv. Firmaet vant anbudet om utbygging avinfrastrukturen ved Fakken i konkurranse medentreprenører fra hele landet. Kontrakten på 55millioner kroner er den største i bedriftens historie.I tillegg til at oppdraget har stor økonomisk betydning, byr det også på utviklingsmuligheter.Oppdraget har muliggjort betydelige investeringer i maskinpark,maskinvare og kjøretøy. I tillegg har selskapet, som nå har 30 ansatte, tilsatt trenye medarbeidere i heltidsstilling og leid inn lokal arbeidskraft fra Vannøya for åhåndtere prosjektet. Dette har bidratt både til en forsert utbygging og bedringer idet lokale arbeidsmarkedet.– Et slikt langsiktig oppdrag gir oss forutsigbarhet og gjør at vi kan planlegge forframtiden, forteller Arild Slydal, driftssjef for utbyggingen hos Einar Bræck AS.Prosjektet bidrar til kompetanseheving i hele firmaet. Arbeidet følges tett opp frabyggherrens side, med krav om rapportering, utarbeidelse av bemanningsplanerog framdriftsplaner uke for uke. Medregnet underentreprenører er rundt 30 manni arbeid samtidig. Dette stiller nye krav til god arbeidsledelse og koordinering avarbeidsstyrken hos Einar Bræck AS.– Prosjektet bidrar til kompetanseheving hos oss i ledelsen. Vi styrker våre rutinerrundt dokumentasjon, papirarbeid og prosjektplanlegging. Denne kunnskapen vilvi videreføre til andre prosjekter, fortsetter Arild Slydal.Selskapet er blitt mer attraktivt i arbeidsmarkedet, og Slydal forteller at de alleredehar fått to nye oppdrag som en direkte følge av Fakken-utbyggingen.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 17

SAMFUNNSREGNSKAP 2010GRYENDEOPTIMISMEUtbyggingen på Fakken, og aktiviteten den fører medseg, gjør noe med innbyggerne. I Karlsøy kommune kanman se det gjennom gryende optimisme og framtidstro.Lokale bedrifter og arbeidere har fått oppdrag, og når utbyggingen er ferdig får kommunenfaste årlige inntekter på omlag 4-5 millioner kroner i form av eiendomsskatt fra Troms Kraft.Disse inntektene tilsvarer, i følge rådmann Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy kommune, kostnadenfor drift av én barne- og ungdomsskole, drift av to barnehager eller vedlikehold av samtligekommunale bygg og anlegg i ett år. Kommunen har også fått utbetalt et engangsbeløp fraTroms Kraft på rundt 5 millioner kroner, da byggingen av vindkraftparken startet.I tillegg til vindparkprosjektet skal byggingen av Fylkesveg 863 Langsundforbindelsen starte i regiav Statens Vegvesen i 2012. De to prosjektene har en total kostnad på om lag 1,2 milliarderkroner, og har stor symbolverdi ved å signalisere at storsamfunnet og næringslivet satser i Karlsøy.Karlsøy kommune har iverksatt et eget omstillingsprosjekt med 3-4 års varighet.– Kommunen er opptatt av at man sammen med Troms Kraft, skaper varige virkninger avutbyggingen ved Fakken, sier lederen for omstillingsprosjektet, Per Tesdal.Fakken representerer en mulighet for strategisk næringsutvikling basert på kompetansearbeidsplasserog turisme. Det kan gjøre kommunen mer attraktiv som bosted og endre framtidsbildetav kommunen. I Karlsøy henter man inspirasjon fra lignende utbyggingsprosjekter, somvindparken på Smøla. Der utvikles det også turisme og opplevelsestilbud med utgangspunkt i allesom besøker selve vindparken.– Noe av det samme kan skje i Karlsøy, sier Per Tesdal.Erfaringer fra andre store utbygginger, som for eksempel Snøhvit, viser at slike prosjekter kanbidra til å endre framtidsbildet hos lokalbefolkningen. Selv om det er forskjellig skala på Snøhvitog Fakken, så er de grunnleggende mekanismene de samme. Utbyggingen forandrer hva mantror man kan få til, hvordan man ser på seg selv og sine muligheter – og ikke minst hvordan folkutenfra ser på folk i Karlsøy kommune.Selv om han ikke legger skjul på at det lokalt også finnes kritiske røster til utbyggingen, sierrådmann Jan-Hugo Sørensen at Fakken gir muligheter.– Det å se at man faktisk realiserer noe gjør noe med folk. Det åpner også for andre prosjekter,man tør å gjøre noe senere. Dette skaper håp og muligheter, sier rådmannen.18

Viste du at...Fakken vindpark vil gi Karlsøy 4 til 5 millioner kroneri faste årlige inntekter. I tillegg kommer et fond på5 millioner kroner som ble utbetalt da vindkraftutbyggingenpå Fakken startet.Per Tesdal til venstreog Jan-Hugo Sørensen

Styrets årsberetning 2010KONSERNETS VIRKSOMHETTroms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern,med hovedkontor i Tromsø og nettvirksomhet i15 av 25 kommuner i Troms fylke, samtsluttbrukersalg av kraft i Sverige og Finland.Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune(60%) og Tromsø kommune (40%).Konsernet har følgende forretningsområder:• Vannkraftproduksjon• Fjernvarme• Nettvirksomhet• Entreprenørvirksomhet• Distribusjon/salg av elkraft i Norge og Norden• Telecom• Investeringsaktivitet og kapitalforvaltningI tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidetsystematisk med utvikling av vindkraftprosjekter.Selskapet har startet byggingen av Fakkenvindpark på Vannøya, men har ingen vindkraftanleggi drift ved utgangen av regnskapsperioden.Foretaket er organisert etter en konsernmodell,hvor morselskapet Troms Kraft AS eier ogforvalter følgende heleide datterselskap:• Troms Kraft Entreprenør AS• Troms Kraft Produksjon AS• Troms Kraft Varme AS• Troms Kraft Nett AS• Troms Kraft Fiber AS• Troms Kraft Marked AS• Kraft & Kultur i Sverige AB (Kraft & Kultur)• Pronea AS• Elvekraft AS• Troms Kraft Invest AS• Troms Kraftforsyning og Energi ASAv eierinteresser av industriell karakterkan nevnes:• Ishavskraft AS (50%)• Kvænangen Kraftverk AS (48,2%)• Nord-Norsk Vindkraft AS (39,7%)• Nord-Norsk Havkraft AS (25%)• Technor Energy ASA (22,36%)• Ventelo AS (16,67%)• Ecohz AS (11%)I løpet av oktober 2010 ervervet Troms Kraft33,33% Nordkraft AS og 23,67% i SaltenKraftsamband AS.Videre kan det nevnes at Troms Kraft eier45,25% av aksjene i Front Exploration AS.Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetningom fortsatt drift, jfr. regnskapslovens§ 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for detteer oppfylt.Troms Kraft driver i begrenset grad aktivitetersom har karakter av teknologisk forskning ogutvikling (FoU).RESULTAT/VERDISKAPINGKonsernets driftsinntekter ble 3.373 mill. krmot 2.261 mill. kr samme periode i fjor.Økningen skyldes i stor grad volumvekst i detsvenske og finske sluttbrukermarkedet, samtet relativt høyt kraftprisnivå i 2010. Kraftkjøpskostnadenøker også som en konsekvens avdette forholdet.Totale driftskostnader eksklusiv varekjøputgjør 736 mill. kr sammenliknet med746 mill. kr forrige år. Reduksjonen skyldes ihovedsak en positiv engangseffekt på 45,7mill. kr knyttet til regnskapsmessig behandlingav pensjonskostnader. Det er i 2010 vedtattendringer i offentlige pensjonsordninger,herunder reglene for pensjonsregulering,som endres fra dagens G-regulering tilregulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%.Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt enuttalelse om hvordan dette skal hensyntas iregnskapene til foretak med offentligetjenestepensjonsordninger. Virkningen påpensjonsforpliktelsen av denne endringenutgjør en negativ kostnad ved tidligere årsopptjening (planendring), og framkommerderfor som en reduksjon av årets pensjonskostnader.Lønnsveksten har vært normal, og bedriftenhar (korrigert for strukturelle endringer)stabilitet i antall utførte årsverk. Driftskostnadenekan variere periodisk på grunn avmengden interne investeringsprosjekt innenforvirksomhetsområdene nett, produksjon ogfiberteknologi. Det ble i 2009 foretattnedskrivning på varige driftsmidler med 41mill. kr, i hovedsak aktiva knyttet til fjernvarme-og bredbåndsvirksomhet.Driftsresultat ble 521 mill. kr mot294 mill. kr i 2009. Hovedårsaken til detteer økt inntjening innenfor produksjons-, nettogentreprenørvirksomhet og i Kraft & Kultur.Resultat fra finansielle poster ble(77) mill. kr mot (11) mill. kr i 2009.Avviket skyldes i grove trekk at avkastningenfra finansielle plasseringer var betydelighøyere i 2009. I tillegg har total rentebærendegjeld i konsernet økt i løpet av2010, og dette påvirker rentekostnadensstørrelse.Skattekostnaden ble 208 mill. kr mot 109mill. kr i 2009. Grunnrentekomponenten iskatteposten har økt fra 38 mill. kr til 87 mill.kr som følge av høyere gjennomsnittlig spotprisi 2010 enn det som var tilfelle i 2009.En økning i produksjonsvolum bidrar også tildette. I den grad selskapet foretar prissikringav framtidig kraftproduksjon, tas det hensyntil at grunnrenteskatten beregnes av en skattepliktiginntekt som blant annet er basert påprisen i det fysiske kraftmarkedet (spotpris).Konsernets resultat etter skatt ble 235 mill. krmot 176 mill. kr samme periode i fjor, noesom representerer en resultatforbedring på59 mill. kr. Årsresultatet må karakteriseressom godt tatt i betraktning utviklingen ifinansielle poster.Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende,og er i tråd med selskapets retningslinjer forstørrelsen på likviditetsreserve.20

Troms Kraft har gjennomført investeringer ivarige driftsmidler for omlag 195 mill. kr i løpetav året, fordelt på følgende aktivakategorier:NettanleggProduksjonsanleggFiberoptiske nettBygg/eiendomTransportmidler/IKT m.m.∑109 mill. kr47 mill. kr13 mill. kr1 mill. kr25 mill. kr195 mill. krCa. 28% kan karakteriseres som reinvesteringi eksisterende driftsmidler.Langsiktig rentebærende gjeld har økt i løpet avåret som følge av kjøp av aksjer i Nordkraft ASog Salten Kraftsamband AS. Kortsiktig rentebærendegjeld er i sin helhet knyttet tilomsetningsvolumet i det svenske og finskesluttbrukermarkedet.KRAFTMARKEDET I 2010HovedtrekkTørt og kaldt vær, samt lav kjernekraftproduksjoni Sverige, bidro til prisoppgang i det nordiskekraftmarkedet i 2010. Gjennomsnittlig systemprisble 42,5 øre/kWh, en økning på 11,9øre/kWh fra 2009. For Nord-Norge blegjennomsnittlig spotpris 46,0 øre/kWh for2010, noe som var 14,9 øre/kWh høyereenn i 2009. Prisene i spotmarkedet har aldrivært høyere enn de var i 2010.Vær og kjernekraftNorden hadde sammenhengende tørt ogkaldt vær fra midten av desember 2009 tilbegynnelsen av mars 2010. I kombinasjonmed lav kjernekraftproduksjon i Sverige, bidrodette til svært høye priser i spotmarkedet,særlig i Sverige, Finland, Midt-Norge ogNord-Norge. Gjennomsnittlig systempris ijanuar og februar ble henholdsvis 43,8 og55,8 øre/kWh. Prisene i Nord-Norge ble isamme periode henholdsvis 53,8 og 76,1øre/kWh. Den 22. februar ble det satt nyprisrekord i spotmarkedet på Nord Pool meden systempris på 109 øre/kWh og en spotprisi Nord-Norge på 409 øre/kWh. Prisenefalt noe tilbake i mars på grunn av en mernormal værtype og økt kjernekraftproduksjon.Gjennomsnittlig systempris i mars var 45,9øre/kWh, mens prisen i Nord-Norge ble47,8 øre/kWh.Ved utgangen av 1. kvartal var vannkraftressurseni Norden meget svak, men mer nedbørenn normalt bidro til at ressurssituasjonenbedret seg utover våren og sommeren. Dettega lavere priser, og gjennomsnittlig systemprisi 2. og 3. kvartal ble 36,0 øre/kWh.I november og desember var det ekstremtkaldt og tørt vær i Norden, noe som gabetydelig prisoppgang. Gjennomsnittligsystempris i november og desember blehenholdsvis 44,6 øre/kWh og 64,7 øre/kWh,mens gjennomsnittlige priser i Nord-Norgeble 45,8 og 72,8 øre/kWh.Utvikling i terminmarkedet og utsikter framoverTerminkontraktene for levering av kraft i2011 og 2012 ble ved utgangen av2009 omsatt for henholdsvis 36 og 37øre/kWh. Ved utgangen av 2010 haddekontraktene steget til henholdsvis 51 øre/kWhog 41 øre/kWh. Prisoppgangen i terminmarkedeti 2010 tilskrives både svakvannkraftressurs ved utgangen av 2010 ogprisoppgang i markedene for kull, gass ogCO2 gjennom året.På kontinentet utviklet prisene seg svakt gjennom2010. Denne utviklingen var drevet aven sterk kapasitetsøkning innen solkraft ogvindkraft. Lavere prisforventninger på kontinentethar hatt en dempende effekt på forventningenei kraftprisene i Norden i åreneframover.Magasinfyllingen i Norden var ved utgangenav 2010 på et historisk lavt nivå. Markedetforventet derfor høye priser i 1. kvartal 2011.Været har vært som normalt hittil i år, noe somhar bidratt til lavere priser enn forventet vedinngangen av året. Gjennomsnittlig systemprisi januar og februar ble henholdsvis 54,4og 50,5 øre/kWh.Ressurssituasjonen i Norden er fortsatt anstrengtog markedet forventer derfor at prisenevil holde seg høye fram til snøsmeltingenstarter. Grunnet det store underskuddet ivannkraftressursen forventes det høyere priserenn normalt også for resten av 2011.Det nordiske kraftmarkedet har også blittbetydelig påvirket av jordskjelvet og denpåfølgende tsunamien i Japan. De endeligekonsekvensene av katastrofen for energimarkedeneer fortsatt uklare, men den umiddelbarereaksjonen har vært økte priser påfossilt brensel og CO2. I kombinasjon medbetydelig reduksjon i tysk kjernekraft og økningi kraftprisene på kontinentet, har også kraftprisenei Norden økt.Svak vannkraftressurs, usikkerhet relatert tilkjernekraftproduksjonen i Europa samt tilutvikling i prisen i brenselsmarkedene og CO2,gjør at det knyttes uvanlig stor usikkerhet tilutviklingen i kraftprisene i tiden framover.BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRETFakken VindparkTroms Kraft fikk i november 2008 konsesjonfor bygging av Fakken vindpark på Vannøyai Karlsøy kommune. Selskapet ble i juli 2009tildelt et investeringstilskudd på vel 350 mill. krfra Enova. ESA (EFTAs overvåkingsorgan)godkjente i mars 2011 investeringsstøtten tilprosjektet.Troms Kraft fattet i løpet av 2. kvartal 2010beslutning om å foreta investering i vindparken,og inngikk i juni 2010 kontrakt medVestas Northern Europe om turbinleveransen.Fakken vindpark er planlagt ferdigstilt høsten2012, og total prosjektkostnad er ca. 750mill. Vindparken vil produsere ca. 138 GWhog gir et vesentlig bidrag av ny fornybarTroms Kraft Årsrapport 2010 | 21

energi, og vil styrke forsyningssikkerhetenbåde lokalt og regionalt.Konsernet har i tillegg flere egne vindkraftprosjektunder utvikling, og er også medeier iselskapet Nord-Norsk Vindkraft AS, som har enbetydelig prosjektportefølje i Nordland fylke.Kjøp av eierandeler i viktigenordnorske kraftforetakSelskapet inngikk i løpet av juni 2010 en avtalemed det danske energikonsernet Dong EnergyPower A/S om kjøp av 33,33% av aksjene iselskapet Nordkraft AS og 23,67% av aksjenei Salten Kraftsamband AS.Total kjøpesum for aksjene er 2.190 mill. kr,fordelt med 1.195 mill. kr for eierandelen iNordkraft AS og 995 mill. kr for eierandeleni Salten Kraftsamband AS. Kjøpet er i førsteomgang finansiert via låneopptak.Avtalen ble effektuert i oktober og transaksjonenble regnskapsmessig integrert medvirkning fra 1. oktober. Begge aksjepostene eiesformelt av Troms Kraftforsyning og Energi AS.Tvist med Statkraft om fallrettigheter iBardufossvassdragetTroms Kraft Produksjon AS (TKP) har etavtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheteri Bardufossen, som i sin tid bleinngått med den norske stat, men som senereer overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtaleninneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår,i og med at staten både var konsesjonsmyndighetog falleier på tidspunktet foravtaleinngåelse.Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april2010, og inneholder etter sin ordlyd vissebestemmelser om innløsning. Dette er derimotbestemmelser som ifølge TKP må anses bortfaltsom følge av partenes felles forutsetninger,endret lovgivning og 40 år med ensartetforvaltningspraksis. Statkraft mener derimot å harett til å innløse TKPs kraftverk mot teknisk verdi.Partene har forhandlet om ulike løsninger siden2009 uten å ha kommet til enighet, og Statkrafttok ut stevning for voldgiftsrett 10. september2010. Voldgiftsrett settes 23. mai 2011.Resultatet etter skatt fra driften av anlegget eromtrent 20-25 mill. kr, avhengig av kraftpris.Anlegget har en bokført verdi på ca. 138mill. kr pr. 31.12.2010. Teknisk verdi bliranslått å være langt høyere enn anleggetsbokførte verdi. Gjennomsnittlig produsertmengde er ca. 220 GWh årlig. Anleggeter et såkalt elvekraftverk uten nevneverdigmagasinkapasitet.Ny eierstrategisk meldingForslag til ny eierstrategisk melding blebehandlet og vedtatt av selskapets eiere i løpetav sommeren og høsten 2010, og utgjør etviktig styringsdokument for selskapets ledelse.Hovedlinjene i eierskapet skal gi Troms Kraftmulighet til å utvikle seg gjennom lønnsomvekst. Dette vil bidra til økt avkastning for eierne,verdiskaping i regionen og sikre landsdelenkompetansekrevende industriarbeidsplasser.Eierstrategimeldingen behandler i hovedsakfølgende temaer:• Faktaorientert informasjon om selskapet,bransjen og regionale energiselskapersbetydning• Hvilke eierstrategiske muligheterog utfordringer som foreligger• Anbefalt eierstrategisk retningKonklusjonene i meldingen er i hovedsakbygget opp som målsetninger.Nytt ERP-system i konsernetI 2010 startet et prosjekt for innføring av nyttforretningsstøttesystem i Troms Kraft AS. Formåletmed systembyttet er å få høyere grad avautomatisering og effektivisering av arbeidsprosessene.Det nye systemet, MS Dynamics AX,vil dekke konsernets systembehov innen fagområdeneregnskap, lønn, fakturering ogprosjekt- og ressursstyring. Den nye løsningenvil legge til rette for en bedre virksomhetsstyringgjennom skreddersydde rapporter ogklart definerte måleparametere. Innføringen avDynamics AX har en totalkostnad på 38 mill. kr.Den årlige gevinsten av systemet er beregnet til10 mill. kr. Systemet ble satt i drift 01.01.11.Tiltak for reduksjon av gjeldsgradSom et ledd i optimalisering av konsernetsfinansieringsstruktur, er det igangsatt et arbeidmed tanke på å innhente ny egenkapital. I tilleggvurderes avhending av enkeltaktiva/forretningsområdersom ikke er å betrakte som kjernevirksomhetav strategisk betydning.Finansielle rådgivere er engasjert i beggeprosessene, og målet er å tilgjengeliggjørebetydelige kapitalressurser i løpet av 2011og 2012. Provenyet vil bli benyttet til finansiellkonsolidering, i hovedsak nedbetaling av langsiktigrentebærende gjeld.Som et ytterligere bidrag til forbedring av denfinansielle situasjonen, er det iverksatt kredittpolitiskeendringer i Kraft & Kultur. Målet erå redusere kapitalbehovet til selskapet, somhar hatt betydelig volumvekst de siste årene.Resultater av omleggingen forventes i løpet av1. halvår 2011.KONSERNETSFORRETNINGSOMRÅDERKonsernet består av en rekke virksomhetsområder,som opererer innenfor flere markederog med ulike rammebetingelser:VannkraftproduksjonDriftsresultat fra virksomheten er 267 mill. kr mot231 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etterskatt ble 120 mill. kr mot 142 mill. kr i 2009.Gjennomsnittlig spotpris, prisområde ”Tromsø”ble for januar-desember 2010 459,78NOK/MWh mot 310,90 NOK/MWhsamme periode i fjor. Disse prisene eraritmetiske gjennomsnitt, og tar ikke hensyntil at kraftvolumet varierer mye – blant annetgrunnet været.Fysisk og finansiell produksjonsforvaltninggjør at oppnådd pris kan avvike fra gjennomsnittligspotpris:2010 2009Brutto produksjon (GWh) 1 060 1 023Konsesjonskraft (GWh) 100 100Pris omsatt volum spot/rk(NOK/MWh) 500,93 327,96Pris inkl prissikringsforretninger(NOK/MWh) 437,59 382,72Konsesjonskraftpris(NOK/MWh) 102,70 97Samlet omsettingsverdi(MNOK) 428,49 361,48Selskapet arbeider med å utvikle vindkraftkonsesjonersamt aktuelle vannkraftprosjekt.Selskapet har fått tilsagn på investeringsstøttetil Fakken vindpark fra Enova, og Troms Krafthar fattet positiv investeringsbeslutning medforventet ferdigstillelse av anlegget høsten2012. Prosjektet har en total netto kostnadsrammepå ca. 400 mill. kr inkl. nødvendigoppgradering av nettforbindelse.I virksomhetsområdet inngår også konsernetssmåkraftsatsing gjennom det heleide selskapetElvekraft AS. Oppgitte finansielle tall ogproduksjonsstørrelser omfatter imidlertid kunTroms Kraft Produksjon AS.22

STYRETS BERETNINGFjernvarmeDriftsresultatet fra virksomheten ble 9,0 mill. krmot (31,4) mill. kr samme periode i fjor. Detrelativt svake resultatet i 2009 skyldes i allhovedsak nedskrivning av bokført verdi på driftsmidler.Resultat etter skatt fra virksomhetsområdetble 3,6 mill. kr mot (26,6) mill. kr i 2009.Troms Kraft deltar i et prosjekt sammen medTromsø kommune med sikte på realisering avet energigjenvinningsanlegg og ytterligere fjernvarmeutbyggingpå Tromsøya.NettvirksomhetenDriftsresultat fra virksomheten er 141 mill. krmot 157 mill. kr samme periode i fjor. Resultatetter skatt ble 83 mill. kr mot 103 mill. kr i2009. Troms Kraft Nett AS er blant landetsmest effektive nettoperatører, og selskapetstariffer er også svært konkurransedyktigesammenliknet med både nasjonale ogregionale gjennomsnitt.Aktiviteten når det gjelder utbygging av nyfornybar energi har vært økende, og antasdessuten å tilta som følge av framtidigegrønne sertifikater. Dette har medført høy planaktiviteti perioden, samt investeringer for åkunne tilknytte ny kraftproduksjon.Selskapet overførte 2 102,4 GWh (2 034,2GWh i 2009) til alminnelig forbruk og hadde67 735 nettkunder (67 569 i 2009) vedutgangen av året. Forbruket til kraftkrevendeindustri, Finnfjord Smelteverk, var 643,4 GWh.Ved utgangen av året var 17 kraftverk tilknyttetnettet – en vekst på 5 de senere årene.kunder gjennom målrettet salgsinnsats, ogekspanderer i tillegg på det finske markedet.Driftsresultat fra virksomheten utgjør 151 mill.kr, mot 71 mill. kr året før. Resultat etter skattble 90 mill. kr i 2010, mot 36 mill. kr i 2009.Årsaken til resultatforbedringen er i hovedsakvolumvekst – samt økt salg og fortjenesteinnenfor kultur og økologiske produkter.TelecomKonsernets lokale og regionale satsing erivaretatt av Troms Kraft Fiber AS og Pronea AS.Troms Kraft Fiber AS eier og investerer ifiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut pålangsiktige avtaler med Pronea AS og andretelecomaktører. Pronea AS er konsernetsmarkedsselskap for bredbåndstjenester.Konsernet eier i tillegg 16,67% av aksjenei den nasjonale aktøren Ventelo AS samt33,33% av Kraft Tele AS.Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber AS ble9 mill. kr i 2010, mot 11 mill. kr året før.Resultat etter skatt ble 4 mill. kr i 2010, mot5,6 mill. kr i 2009.Pronea AS hadde et driftsresultat på (10,5)mill. kr i 2010, mot (43) mill. kr i 2009.Resultat etter skatt, før minoritetsinteresser, ble(11) mill. kr, mot (34) mill. kr året før. Detble i 2009 foretatt nedskrivninger av bokførtverdi på enkelte aktiva innenfor virksomheten.Pronea eier 100 % av aksjene i NittedalsnettetAS. Kundeporteføljen i NittedalsnettetAS ble 1. juli 2010 solgt til Homebase AS.HR/HMSOverordnet målsettingTroms Kraft har en bærekraftig virksomhetsmodellmed fokus på lønnsomhet, samfunnsengasjementog miljø. Den grunnleggendeforutsetningen for en bærekraftig verdiskapinger et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø.Som en del av dette arbeidet, har TromsKraft en målsetting om null skader påmennesker og miljø. Denne målsettingen harikke bare en etisk dimensjon, men er ogsåen forutsetning for effektiv og lønnsom drift.Risikovurderinger er et nøkkelelement iHMS-arbeidet. Deler av Troms Kraft sinvirksomhet har høy iboende risiko hva angårhelse, miljø og sikkerhet. Det forebyggendeHMS-arbeidet skjer derfor gjennom kontinuerligerisikoanalyser, gode kontrollrutiner ogregelmessige revisjoner, slik at sikkerheten tilmennesker, miljø og eiendeler ivaretas på engod måte og i henhold til lov og forskrifter innenforde enkelte virksomhetsområder og land.I selskapene er det operative ansvaret forHMS klart definert og det forebyggendearbeidet har høy prioritet på arbeidsplassen.I tillegg er alle ansatte aktivt medvirkende iarbeidet med å begrense risikoen for helseogmiljøskader, samt i å bidra til forbedringer. >>EntreprenørområdetDriftsresultatet fra virksomheten er 36 mill. kr,og resultat etter skatt 26 mill. kr. Tilsvarendetall i regnskap for 2009 var henholdsvis (5,8)mill. kr og (4,8) mill. kr. Årsaken til resultatforbedringener økt omsetning og forbedreteffektivitet.Sluttbrukersalg av kraft i NordenTroms Kraft har 50 % eierskap i sluttbrukerselskapetIshavskraft AS. Selskapet er dendominerende aktør i Nord-Norge og omsattei 2010 3.406 GWh, mot 3.382 GWh i2009. Resultatutviklingen i Ishavskraft er tilfredsstillendesett i forhold til en svært utfordrendemarkedssituasjon.Kraft & Kultur leverte 3.805 GWh til sluttbrukerkunderi 2010, herav 571 GWh i Finland.Tilsvarende tall for 2009 var 2.263 GWh,herav 342 GWh i Finland. Selskapet harhatt en betydelig vekst i antall husholdnings-Resultatoversikt per selskap/virksomhetsområde siste seks regnskapsår2005 2006 2007 2008 2009 2010EBIT Produksjon 47 827 53 228 167 098 199 879 230 513 267 352EBIT Nett 160 030 202 003 68 198 94 379 157 792 141 284EBIT Fjernvarme 4 680 1 886 3 824 3 059 -31 400 9 053EBIT Entreprenør -5 095 -22 957 -5 834 36 205EBIT Kraft&Kultur 50 925 70 557 71 180 151 254EBIT TK Marked 153 117 88 220 9 251 10 052 -21 467 -6 528EBIT TK Fiber -17 199 -31 947 8 460 11 106 8 693EBIT TK Invest -606 -1 172 -7 538 -5 827EBIT Pronea -11 608 -42 298 -10 552∑ Forretningsområder 365 654 328 138 261 648 350 649 362 054 590 934Intern eliminering -1 005 -2 441 -11 608EBIT Morselskap -55 408 -42 169 -40 408 -32 036 -65 557 -58 770EBIT Konsern 310 246 285 969 221 240 317 608 294 056 520 556Netto finansielle poster -39 911 -59 696 -81 787 -115 768 -10 612 -76 924Skattekostnad 87 721 102 193 62 119 109 342 108 612 208 383Resultat etter skatt 182 614 124 080 77 334 92 498 174 832 235 249Minoritetsinteresser -2 146 -1 632 203Årsresultat 182 614 124 080 77 334 94 644 176 464 235 046Resultatet fra Kraft & Kultur inngår i regnskapet til Troms Kraft Marked AS årene 2005-2006. Konsernet endret itillegg forvaltningsmodell for egenprodusert kraft med virkning fra 2007, noe som påvirker resultatfordelingen mellomTroms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Marked AS.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 23

De overordnede målene samlet forTroms Kraft konsernet:• H1 - verdi: < 6. Dette betyr, basert på 400ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimerpr. ansatt, = 4 skader med fravær.• H2 - verdi: < 20. Dette betyr, basert på 400ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimerpr. ansatt, = 13 skader med oguten fravær.• F – verdi: < 60. Dette betyr, basert på 400ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimerpr. ansatt, = 41 fraværsdager.• Antall stoffer i stoffkartoteket:reduseres fra 922 til < 500• Antall registrerte uønskede hendelser HMSmer enn 100 stk i 2010 og mer enn 500stk i 2011.• Sykefravær mindre enn 4 %• Medarbeidertilfredshetsindeks større enn 4,5• Ytre miljø:Oppfylle kravene i sertifiseringen MiljøfyrtårnKonsernet hadde ved utgangen av året503 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidigstillinger. Det er i 2010 utført 494 årsverki konsernet. I morselskapet var det 87 ansatte pr.31.12.2010.Generelt om bedriftens arbeidsmiljøTroms Kraft er en IA-bedrift og har iverksatttiltak for oppfølging av blant annet sykefravær.Totalt sykefravær var 3,99 % i 2010,noe som representerer en vesentlig reduksjoni forhold til de to foregående år.Fordeling mellom korttids- og langtidsfraværFravær 1–16 dager: 1,54% (1,56% 2009)Fravær over 16 dager: 2,45% (3,28% 2009)Troms Kraft har en langsiktig målsetting omreduksjon av det totale sykefraværet i konsernet.Fravær over 16 dager (langtidsfravær) utgjørom lag 2/3 av det totale fraværet, og ervårt fokusområde.Resultatoppnåelse 2010Et viktig bidrag i resultatskapingen er engasjementog tilfredshet blant ansatte. Det blederfor både i 2009 og i 2010 gjennomførtarbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet.Undersøkelsen blir fulgt opp på konsern-,selskaps-, avdelings- og individnivå medhandlingsplaner og konkrete tiltak. I 2010 bleresultatet en totalscore 4,47 av total oppnåelig6, mot 4,32 i 2009. Den positive utviklingenviser at de iverksatte tiltak har gitt effekt.Antall arbeidsulykker i konsernet i 2010var 26 mot 10 i 2009. Det er registrert 11skader med fravær mot 2 i 2009, og antallfraværsdager grunnet arbeidsulykker var 158i 2010 mot 28 i 2009.Når det gjelder antall registrerte uønskedehendelser, opptrer avvik når faktiske forholdikke stemmer overens med lover og forskrifter,interne instrukser og prosedyrer, kvalitetskravtil arbeidet og andre mangelfulle eller uheldigeforhold. Det er i 2010 registrert 70avvik mot 43 i 2009. Det har vært et mål åforbedre rapporteringen av såkalte uønskedehendelser, for å få et bedre grunnlag forlæring og systematisk arbeid med sikkerhet.Kompetansebygging og rekrutteringSom kunnskapsbedrift er Troms Kraft avhengigav å ha medarbeidere med høy kompetanseinnenfor flere fagfelt. Kompetansen vedlikeholdesog fornyes i takt med forretningsmessigutvikling og endringer i rammebetingelser.Det er derfor viktig å tilrettelegge for medarbeidernesmulighet til å vedlikeholde, fornyeog utvide sin faglige kompetanse. Gjennomindividuell kompetansebygging øker ogsåverdien av konsernets humankapital, noe somgir oss et betydelig konkurransefortrinn.Det arbeides målrettet med rekruttering, bådepå grunnskole- og videregående nivå, samtinnenfor høyere utdanning.Beskrivelse Resultat 2010 Mål 2010 Resultat 2009H1 - verdi (skade med fravær) 15,9 6 2,9H2 - verdi (totalskade) 37,7 20 14,5F- verdi (fraværsdager) 229 60 40,6Antall kjemiske stoffer 609 stoffer 500 stoffer 922 stofferAntall registrerte uønskede hendelser 70 100 43Sykefravær 3,99% 4% 4,9%Arbeidsmiljøundersøkelse, indeks 4,47 4,5 4,32Ytre miljø – Miljøfyrtårn OK Sertifisert Miljøfyrtårn OKDet var ingen hendelser som medførte alvorlig skade, skade med varige mén eller dødsfall.Vi har deltatt på yrkesutdanningsmesser, ogTroms Kraft er også en av hovedsponsorenefor Ungt Entreprenørskap i Troms. ”Kunnskapsløftet”forutsetter at elever i videregåendeskole får innpass i bedriftene i såkalte”Prosjekt til fordypning”, og elever innenforelektrofag gis innblikk i våre fagområder.Inntak av lærlinger i montør- og operatørfagetfortsetter, og konsernet tilbyr også læreplasserinnen IT og automasjon. Gjennom samarbeidi Opplæringsringen for elverksfag i Troms fårlærlingene en grundig teoretisk opplæringved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisktrening ute i bedriften.Troms Kraft har i tillegg flere studenter somskriver sine bachelor- og masteroppgaver hoskonsernet.LikestillingEnergibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert.Troms Kraft speiler det nasjonalebildet, og om lag 75 prosent av medarbeiderneer menn. Troms Krafts ambisjon overtid er å bidra til en mer balansert sammensetningmellom menn og kvinner i konsernetsforretningsvirksomhet, også i ledende stillinger.Selskapets rekrutteringspolitikk er et egnetvirkemiddel for å oppnå denne målsettingen.Når det gjelder likeverd, legger vi vekt på atTroms Kraft skal være en inkluderende arbeidsplassog gi like muligheter til alle medarbeidere,basert på den enkeltes personlige interesser ogtalenter. Lønnspolitikken i konsernet skal væreikke-diskriminerende.Styret i morselskapet består for tiden av 3kvinner og 3 menn. Administrativ ledergruppe(konsernlederteam) består for tiden av 2kvinner og 8 menn.EtikkEtikk handler om å ta ansvar. Som ansatt ogmedlem av styret i Troms Kraft møter vi etiskeutfordringer i arbeidshverdagen, i forretningsdrift,i samspill med kollegaer, kunder ogforbindelser. Samtidig er etisk kvalitet en forutsetningfor at våre kunder, eiere, forbindelserog omgivelser skal ha tillit til vår virksomhet.Konsernets etiske retningslinjer ble revidertav styret i februar 2011. De nye retningslinjene,som har sitt utspring i allmenngyldigeetiske verdier og normer, fastsetter kravene tilforretningspraksis og personlig atferd til allekonsernets ansatte og styremedlemmer iNorge, Sverige og Finland.24

STYRETS BERETNINGVed implementering av de nye etiske retningslinjeneer det et mål å sette etikk sterkere pådagsorden og skape en bedriftskultur hvordet åpent diskuteres etiske dilemmaer.Ansatte må samtidig sørge for at virksomhetenopererer i samsvar med gjeldende lover ogforskrifter i de respektive landene.Ytre miljøTroms Kraft baserer sin energiproduksjon påfornybare energikilder.Troms Kraft er opptatt av å forebygge ogbegrense negative miljøkonsekvenser avvirksomheten. Miljøhensyn i planlegging ogdrift av egne produksjons- og nettanlegger en sentral del av vår virksomhet. Det blirlagt til grunn strenge krav og forsiktighet vedprosjektering av nye anlegg for å redusererisikoen for inngrep og miljøutslipp i naturen.Det samme gjelder ved rehabilitering aveksisterende anlegg. Troms Kraft er påpasseligmed revegetering av sårskader i naturen etternødvendige inngrep.Stolpeimpregnering, SF6-gass og transformatoroljeer produkter som kan påvirke miljøet.Det er innført gode rutiner for håndtering avslike produkter og forurensningsfaren anses åvære svært liten. Selskapet bruker i svært litengrad produkter som er direkte miljøfarlige motomgivelsene, og har blant annet valgt ikke åsprøyte kraftlinjetraséer.Internasjonale anbefalinger basert på en ”førevar”-strategi vedrørende elektromagnetiskefelt legges til grunn ved bygging avnyanlegg og ved rehabilitering av gamleanlegg. I 2007 fastsatte myndighetenekrav om at selskapene skal dokumentere atinternasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikkeoverstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet,og denne type ”forurensning”anses som nesten fraværende.Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er iutgangspunktet en miljøvennlig energiformsom totalt belaster det ytre miljøet i beskjedengrad. Det samme gjelder for selskapets brukav energi direkte i egenproduksjonen, i detalt vesentlige elkraft, og bruk av energi knyttettil transport.Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegger svært lav, nær 0. Grunnet svært storekonsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverketvedrørende bygging, vedlikehold ogdrift av slike anlegg meget strengt, både hvagjelder tekniske og miljømessige aspekter.Vår daglige drift er i tillegg underlagtkonkrete offentlige reguleringer, blant annet iform av vassdrags- og konsesjonsbetingelser.Vi bestreber oss etter å holde nær kontaktmed sentrale og lokale myndigheter samtlokale interesser.Konsernet har ikke hatt uhell med vesentligemiljømessige konsekvenser i 2010. Imidlertidkan det nevnes at en gasstank knyttet tilselskapets fjernvarmeanlegg på Tomasjordnesble utsatt for en lekkasje våren 2010.Hendelsen var alvorlig, men medførte ingenskader på mennesker eller miljø. En ROSanalyseble utført og tiltak iverksatt.Konsernet er Miljøfyrtårnsertifisert og kravenetil energiforbruk, håndtering av avfall, fysiskearbeidsforhold med mer følges opp ograpporteres årlig. All avfallshåndtering skjer ihenhold til offentlig godkjent regelverk.FINANSIELL RISIKO– SENTRALEUSIKKERHETSFAKTORERTroms Krafts virksomhet er eksponert for risikofaktorer,og konsernet har implementert ulikestrategier for styring av risiko knyttet til kontantstrøm,resultat og verdien av konsernets aktiva.For konsernet som helhet er de viktigste resultatpåvirkendefaktorer knyttet til volumusikkerhetog kraftprisrisiko. Dette gjelder både vedomsetning av egenprodusert kraft og salg isluttbrukermarkedet. Denne delen av virksomhetenstyres innenfor rammene av en definertelhandelspolicy og risikomanual, som blantannet innebærer prissikring der dette vurderessom hensiktsmessig og lønnsomt. Effekt avvalutarisiko knyttet til at Euro brukes som noteringsvalutapå Nord Pool håndteres integrertmed krafthandel. Det samme gjelder valutarisikoforbundet med kraftsalg som skjer i SEK.Konsernets forvaltning av overskuddslikviditetinnebærer investeringer i aktivaklasser, herunderaksjer, hvor verdien er utsatt for markedsrisiko.Det samme gjelder industrielt pregedefinansielle investeringer.Videre er konsernet eksponert for kapitalmarkedsrisikoknyttet til langsiktige og kortsiktigelån med flytende rente, herunderrefinansieringsrisiko, som imidlertid vurderessom beskjeden under normale forhold. Renterisikostyres ved hjelp av derivater i tilegg tilvilkår på fysiske lån. Strukturen på konsernetslangsiktige gjeld er basert på en totalvurderingav finansiell risiko i konsernetinkludert usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris.Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærendegjeld styres gjennom valg avforfallsstruktur samt en diversifisert bruk avkredittmarkedet.Konsernet har etablert retningslinjer for hvormye likvid kapital konsernet skal disponere tilenhver tid inkludert tilgjengelige ubenyttedetrekkfasiliteter.Selskapet foretar fortjenestemotivert handelmed finansielle kraftkontrakter og derivaterinnenfor gitte risikorammer. Framtidig avkastningpå denne type aktivitet er usikker, oginnebærer risiko for tapsbringende forretninger.Konsernet har rutiner for oppfølging av uteståendefordringer, og har historisk sett hattbeskjedne tap knyttet til operativ aktivitet. Deter etablert et internt kredittvurderingsregimesom tar sikte på å begrense motpartsrisiko.Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsakknyttet til omsetning av kraft og nettleie tilpersonkunder og næringsliv.Flere av enhetene i konsernet opererer imarkeder med sterk konkurranse om kundene– herunder entreprenørvirksomheten ogtelecomsatsingen. Det medfører risiko knyttettil ordretilgang og salg.Nettvirksomheten har en viss risiko knyttet tilutviklingen i faktisk nettramme. Gjeldenderammebetingelser for avkastningsreguleringav denne type virksomhet innebærer indirektekonkurranse med andre nettselskap, i formav delvis kostnadsnormering. Nettrammener i tillegg knyttet til renten på statspapirer.I tillegg vil utviklingen i nasjonal nettrammekunne variere over tid.For øvrig er konsernets forretningsområderutsatt for ordinære kommersielle risikofaktorer,såkalt operativ risiko:• Ugunstig utvikling i bransjensrammebetingelser• Priskonkurranse og mulighet for tap avmarkedsandeler• Kostnadsvekst og svekket omstillingsevne• Tilgang på kompetent arbeidskraft– rekrutteringsproblematikk• Ny teknologi som kan gi verdireduksjonpå infrastrukturinvesteringene• Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologii arbeidsprosesserTroms Kraft Årsrapport 2010 | 25

FrAmtidsutsikterTroms Kraft har vært, og vil potensielt kunnevære, involvert i rettstvister. Utfallet av slikeprosesser er i sin natur usikkert, og forventetkostnad vil normalt være reflektert i selskapetsårsregnskap i den grad dette følger av godregnskapsskikk og gjeldende standarder.Styrets totalperspektiv på bransjens og TromsKrafts framtid kan karakteriseres som nøkternoptimisme. Samtidig presiserer styret at detnormalt er betydelig usikkerhet knyttet tilvurdering av framtidige forhold.”Finanskrisen” og tendens til avmatning i internasjonalekonjunkturer resulterte innledningsvisi redusert risikovilje hos investorene i løpetav høsten 2008 og store deler av 2009. Dettemedførte generelt sett økt kredittspread samtnedprising av aktiva. Usikkerheten slo ogsåinn i råvaremarkedet samt valutamarkedet.Troms Kraft er med andre ord ikke uberørt avnedgangstider. Selv om konsernet i hovedsakselger varer hvor etterspørselen i mindregrad er konjunkturfølsom, vil likevel laverepriser på andre energibærere som olje, kullog gass kunne påvirke markedsprisen påelkraft. Forventningene om framtidig kraftprishar betydning for antatt lønnsomhet vedinvesteringer i energiproduksjon, og historienviser at kraftmarkedet i perioder kan væreuforutsigbart: se fig. 1.Uroen i internasjonal økonomi er neppe over.Imidlertid kan det virke som om optimismennår det gjelder framtidig økonomiskvekst er i ferd med å vende tilbake, noebåde utviklingen i de toneangivende aksjemarkederog sentrale makroøkonomiskestørrelser bekrefter. Kredittmarkedene fungerernå etter styrets vurdering relativt normalt, ogdette gjør refinansiering og finansiering avnye investeringer mindre krevende.Det finnes vekstmuligheter innenfor sluttbrukermarkedetfor elkraft og fjernvarme. Kraft &Kulturs vellykkede satsing i Finland er et godteksempel på at potensialet er stort når bådeprodukt, konsept og pris er riktig.Imidlertid har energibransjen utfordringerknyttet til både struktur og miljøspørsmål.Det er liten tvil om at muligheten for operativsynergi i hovedsak finnes i den horisontaledimensjonen. Det norske markedet er pregetav at det finnes mange små energiforetak ialle ledd av verdikjeden, og flere av disse erogså vertikalintegrerte. Innslaget av offentligeierskap er også betydelig , noe som kanvære med på å bremse nødvendig strukturrasjonalisering.Troms Kraft mener at energiselskapene iNord-Norge bør samle kreftene i større gradenn tidligere. Bransjen står ovenfor store løftnår det gjelder framtidige finansielle investeringeri fornybar energi , og risikovillig kapitalvil med stor grad av sikkerhet være en knapphetsfaktor.Videre er det viktig at energibransjenevner å ta en rolle i utviklingen avkompetansekrevende industri i nordområdene.Dette er bare mulig å realisere gjennom nærtsamarbeid og konsolidering.Energibransjen har en vesentlig rolle i realiseringav nasjonale og internasjonale målsettingerom redusert utslipp av klimagasser.Troms Krafts energiproduksjon er basert påfornybare ressurser, og konsernstrategien vektleggerfortsatt investering i fornybare energikildersom vann, vind og andre kilder sombidrar positivt i CO2-regnskapet.Den økonomiske reguleringen av nettselskapenei Norge har siden midten av 90-tallet værtgjenstand for flere reformer. 2007 var detførste året i ny reguleringsmodell, hvor enblanding av egne historiske kostnader ognormerte kostnader inngår i beregningenav tillatt inntektsramme. Reguleringsmodellenmyndighetene streber etter skal premiereeffektivitet og forsyningssikkerhet, vurdert oppmot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. TromsKraft mener i likhet med flere av våre bransjekollegaerat dagens reguleringsmodell børendres. Etter vår oppfatning er modellen liteforutsigbar. Investeringsincentivene er i tilleggnokså svake. Til tross for dette, er det tilfredsstillendeå kunne registrere at offentligemyndigheter har tatt nødvendige grep for åøke størrelsen på den nasjonale nettramme iden senere tid: se fig. 2.UTBYTTEPOLITIKK,KAPITALSTRUKTURog INVESTERINGERTroms Kraft legger vekt på å opprettholde godkontakt med aksjonærene gjennom jevnligdialog om konsernets strategiske utfordringer.Nylig vedtatt eierstrategimelding gir følgenderetningslinjer:• All virksomhet i Troms Kraft AS og detsdatterselskaper skal drives etter forretningsmessigeprinsipper.• Valg av kapitalstruktur og utbytte skalvurderes i sammenheng, slik at selskapetsmuligheter til verdiskaping sikres. En slikvurdering skal omfatte långiveres risikoviljetil enhver tid, samt det forhold at eierneikke kan tilføre selskapet ytterligereegenkapital.• Virksomheten skal gi aksjonærene enavkastning ved årlig utbytte og verdiøkningpå aksjene i selskapet som tilsammen er minst like god som alternativplassering med tilsvarende risiko.Fig 1 2005 2006 2007 2008 2009 2010Gjennomsnittlig kraftpris (Tromsø) 23,53 39,47 23,56 41,02 31,09 45,98Gjennomsnittlig kraftpris (System) 23,48 39,14 22,36 36,94 30,65 42,53Fig.2 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Nasjonal inntektsramme nett 14 941 605 16 016 735 16 109 934 17 428 151 19 107 126 21 973 529 20 117 733Nasjonal inntektsramme (2011-kr) 16 941 083 17 758 572 17 726 360 18 475 822 20 076 328 22 263 552 20 117 733KPI 115,1 117,7 118,6 123,1 124,2 128,8 130,5Vekst ramme løpende kr -4,8% 7,2% 0,6% 8,2% 9,6% 15% -8,4%Vekst ramme (2011-kr) -6,3% 4,8% -0,2% 4,2% 8,7% 10,9% -9,6%26

STYRETS BERETNING• Selskapets styre skal årlig framlegge enrullerende treårs utbytteplan for generalforsamlingen.Under forutsetning av atutbyttet etter planen ligger innenfordet som er tillatt etter lov og forskrift,kan ikke utbyttet reduseres uten at detteer godkjent av begge aksjonærer.• Troms Kraft AS skal ha tilstrekkelig egenkapitaltil å videreutvikle selskapet ogutnytte gode investeringsmuligheter.• Styret legger i tråd med eiernes ønsker opptil å føre en forutsigbar utbyttepolitikk, somer avstemt mot selskapets kapitalbehov nårdet gjelder finansiering av framtidig vekst.• Konsernet har en tilfredsstillende finansieringav nåværende balanse. Refinansieringsrisikoknyttet til eksisterende gjeld er etterstyrets oppfatning beskjeden. Det er derimotstørre utfordringer når det gjelder finansieringav framtidige kapitalbehov. Troms Kraftsforretningsstrategi er blant annet fundert pågjennomføring av investeringer i energiproduksjon(vannkraft, vindkraft, fjernvarme).Selskapet har på denne bakgrunn satt i gangprosesser med tanke på å styrke konsernetsegenkapital vesentlig.Troms Krafts eiere uttrykker gjennomeierstrategimeldingen disse føringene nårdet gjelder spørsmålet om framtidige kapitalutvidelser:• Eierne av Troms Kraft er åpne for kapitalinnhentinggjennom endring av eierstrukturknyttet til innhenting av emisjonsrettet kapital,men det skal i denne sammenheng sikresat majoritetseierskapet forblir i landsdelen.• Eierne skal fortsatt ha et langsiktig samfunnsmessigindustrielt eierskap og et helt ellerdelvis nedsalg av aksjer er ikke aktuelt.• Ved en emisjon skal det legges vesentligvekt på investorers finansielle kapasitetsamt industriell motivasjon. Eierne vilprioritere andre offentlig eide kraftselskaper.• I datterselskap kan private eiere medindustrielle motiver også vurderes som eventuellenye deleiere.RESULTATDISPONERINGOG FRI EGENKAPITALStyret er av den oppfatning at stabilt årligutbytte vil være fordelaktig både fra etaksjonærsynspunkt og ut fra hensynet tilselskapets finansielle planlegging. Jfr. ogsåkonklusjoner og føringer i nylig vedtatt eierstrategi.Styret foreslår derfor et utbytte for regnskapsåret2010 på 120 mill. kr, et nivå somanses å være i tråd med den etablertemålsettingen og som ikke avviker fra utbyttetsstørrelse de siste år.Fri egenkapital er 264 mill. kr pr. 31.12.2010for Troms Kraft AS (morselskapet).avslutningEtter styrets vurdering er resultatutviklingenfor konsernet meget tilfredsstillende. Bådedriftsresultat og resultat etter skatt er forbedretsammenliknet med fjoråret. Det er likevel etklart behov for forbedret kapitalavkastning,blant annet for å kunne realisere forventedeekspansjonsinvesteringer. Konsernstrategienlegger til grunn at framtidig resultatvekst er etvesentlig suksesskriterium.Økning av netto rentebærende gjeld ikonsernet i løpet av 2010 er resultatet av enplanlagt finansieringsprosess, og styret leggertil grunn at konsernet vil lykkes med åbringe inn ny egenkapital i løpet av 2011.Styret er overbevist om at de investeringersom er gjort i nordnorsk kraftindustri erindustrielt og finansielt riktig, og at investeringenover tid vil gi konkurransedyktig avkastningfor konsernets eiere.Styret ønsker å benytte anledningen til å gihonnør til samtlige ansatte for deres innsatsi 2010, både i forhold til generell verdiskaping,men ikke minst i forhold til depågående omstillingsprosser. Medieoppmerksomhetenhar også representert en utfordringi året som gikk.Styret vil også takke eiere og forretningsforbindelserfor et godt samarbeid i 2010.Videre legger eierstrategimeldingen til grunnat det i et langsiktig perspektiv skal arbeidesfor etablering av et større robust energikonserni Nord-Norge, med regionalt og lokalt eierskapog med hovedkontor i landsdelen.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 27

Odd Roger EnoksenStyrelederMålfrid BaikStyremedlemElaine EnoksenAnsattevalgt medlemJohn LindrupsenAnsattevalgt medlemTromsø, 11.04.2011Gerd KristoffersenNestlederOddbjørn ScheiAdm. dir28

STYRETS BERETNINGInnhold regnskapResultatregnskap 30Balanse 31Kontantstrømoppstilling 32Noter 33Semming SemmingsenStyremedlem1 Regnskapsprinsipper 332 Virksomhetsområder 353 Driftsinntekter 354 Kraftkjøp og overføringskostnader 355 Magasinbeholdning 356 Kraftproduksjon 357 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte 368 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 369 Andre driftskostnader 3710 Finansinntekter 3711 Kundefordringer 3712 Skatter 3813 Varige driftsmidler 3914 Investering i datterselskap 3915 Investering i tilknyttede selskap 4016 Investering i andre selskap 4117 Langsiktige fordringer og plasseringer 4118 Varebeholdning 4119 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet 4220 Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer 4221 Egenkapital 4322 Aksjonærinformasjon 4323 Langsiktig gjeld 4324 Avsetning for forpliktelser 4425 Annen kortsiktig gjeld 4426 Kortsiktige fordringer 4427 Garantiforpliktelser 4428 Konserntransaksjoner og mellomværende 4529 Store enkelttransaksjoner 45Revisjonsberetning 46Troms Kraft Årsrapport 2009 2010 | 29

BalanseKONSERN Beløp i 1000 kr TROMS KRAFT AS2010 2009 EIENDELER Note 2010 2009AnleggsmidlerImmaterielle eiendeler5 128 Utsatt skattefordel 1246 302 52 002 Goodwill 134 662 6 283 Andre immaterielle eiendeler 1350 964 63 413 Sum immaterielle eiendeler 0 02 827 855 2 796 444 Varige driftsmidler 13 160 443 143 988Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i datterselskaper 14 3 668 822 2 719 4602 551 924 293 073 Investeringer i tilknyttede selskaper 15 136 279 133 315475 736 459 234 Investeringer i andre selskap 16 388 989 394 204190 488 114 046 Langsiktige fordringer og plasseringer 8,17 2 345 511 864 6983 218 148 866 353 Sum finansielle anleggsmidler 6 539 601 4 081 6776 096 997 3 726 210 Sum anleggsmidler 6 700 044 4 225 665Omløpsmidler29 514 29 368 Materiellbeholdning 18720 269 463 835 Kundefordringer 11 1 048 4 764Konsernfordringer 28 358 946 222 7181 728 814 1 017 161 Kortsiktige fordringer 26 27 290 7 19849 909 178 649 Kortsiktige finansielle plasseringer 17, 20 49 909 178 649541 488 413 119 Likvide midler 20 7 941 12 5193 069 994 2 102 132 Sum omløpsmidler 445 134 425 8489 166 991 5 828 342 SUM EIENDELER 7 145 178 4 651 513EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalInnskutt egenkapital500 000 500 000 Aksjekapital 21,22 500 000 500 0001 365 288 1 365 288 Overkursfond 21 1 365 288 1 365 2881 865 288 1 865 288 Sum innskutt egenkapital 1 865 288 1 865 288Fond for vurderingsforskjeller 21 373 159 273 349637 465 509 133 Annen egenkapital 21 264 306 235 783637 465 509 133 Sum opptjent egenkapital 637 465 509 132394 364 Minoritetsinteresser 212 503 147 2 374 785 Sum egenkapital 2 502 753 2 374 420GjeldAvsetning for forpliktelse31 303 Utsatt skatt 12 11 973 5 61940 429 42 137 Andre avsetninger for forpliktelser 24 23 437 25 19471 732 42 137 Sum avsetning for forpliktelse 35 410 30 813Annen langsiktig gjeld4 060 825 1 664 535 Langsiktig gjeld 23 4 050 000 1 650 0004 060 825 1 664 535 Sum annen langsiktig gjeld 4 050 000 1 650 000Kortsiktig gjeld111 185 111 706 Leverandørgjeld 28 9 921 7 772173 007 95 432 Betalbar skatt 12 23 869 1 199304 464 194 665 Skyldig offentlige avgifter 4 372 3 773120 000 120 000 Skyldig utbytte 120 000 120 0001 476 341 882 928 Gjeld til kredittinstitusjoner 2031 767 61 639 Merinntekt monopol 19314 523 280 514 Annen kortsiktig gjeld 25, 28 398 853 463 5362 531 288 1 746 884 Sum kortsiktig gjeld 557 015 596 2809 166 991 5 828 342 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 7 145 178 4 651 513Enkelte sammenlikningstall er endret, se nærmere beskrivelse i prinsippnoten.Tromsø, 11.04.2011Odd Roger EnoksenStyrelederGerd KristoffersenNestlederSemming SemmingsenStyremedlemMålfrid BaikStyremedlemElaine EnoksenStyremedlemJohn LindrupsenStyremedlem

KontanstrømoppstillingKONSERN Beløp i 1000 kr TROMS KRAFT AS2010 2009 2010 2009Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter443 631 283 444 Ordinær resultat før ekstraordinære poster og skattekostnad 210 274 151 787-94 377 -112 909 Periodens betalte skatter -1 448 -492 119 -226 Tap ved salg av driftsmidler152 676 148 423 Ordinære avskrivninger 8 050 6 66013 350 117 602 Nedskriving anleggsmidler 2 170 51 763-34 009 -26 871 Resultatandel tilknyttet selskap/datterselskap -293 774 -263 22136 177 17 714 Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap 12 968-256 434 8 934 Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) 3 716 -4 561-521 30 817 Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) 2 149 642-146 -2 616 Økning i lagerbeholdning-41 433 -4 374 Forskjell kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i p-ordn. -15 031 -9 117-4 465 -115 357 Verdiendring finansielle omløpsmidler -19 560 -40 290-588 435 -126 712 Endring i andre tidsavgrensningsposter -32 191 -28 316-371 867 217 869 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A -122 677 -134 702Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteterNetto inn-/utbetalinger langsiktig fordringer/gjeld konsernselskap -1 468 886 -51 036-2 189 315 -144 240 Ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av aksjer, andeler og andre invest. 126 690 -195 168Utbetaling tilgang datterselskap -800 0007 000 730 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler-199 262 -193 881 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -26 675 -11 605-2 381 577 -337 391 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B -2 168 871 -257 809Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter593 413 224 763 Innbetaling av kortsiktig lån2 400 00 16 553 Inn- /utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld 2 400 000 5 000Inn-/utbetaling av konsernbidrag 202 500 85 895-120 000 -120 000 Utbetaling av utbytte -120 000 -120 0002 873 413 121 316 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C 2 482 500 -29 105119 970 1 794 Netto endring i likvider A+B+C 190 952 -421 6168 400 -4 770 Effekt av valutakursendringer på kontaer og kontantevkvivalenter413 118 416 095 Likvidbeholdning 1.1. -409 822 11 794541 488 413 119 Likvidbeholdning 31.12 1) -218 870 -409 8221)Pr. 31.12.2010 har morselskapet Troms Kraft AS, et netto trekk på konsernkonto på totalt 226,8 mill kr. Beløpet inngår i annen kortsiktig gjeld, jf. note 25.Likvidbeholdning 31.12.2010 består av likvide midler 7,94 mill kr korrigert for netto trekk konsernkontokreditt 226,8 mill kr.32

NoterNote 1RegnskapsprinsipperGenereltÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser oggod regnskapsskikk.Alle beløp i resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og noter er oppgitt itusen kroner dersom annet ikke er angitt.KonsolideringsprinsipperKonsernregnskapet inkluderer Troms Kraft AS og selskaper som Troms Kraft AShar bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt nårkonsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til åutøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er innarbeidet i selskapsregnskapetetter egenkapitalmetoden.Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner ogmellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapeter utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet følger de sammeregnskapsprinsipper som morselskapet.Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger.Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes ikonsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført tilvirkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkeligverdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill.Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdienpå oppkjøpstidspunktet.DatterselskapKonsernregnskapet omfatter morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene:• Troms Kraft Produksjon AS• Troms Kraft Nett AS• Troms Kraft Enterpenør AS• Troms Kraft Marked AS• Troms Kraft Varme AS• Troms Kraft Invest AS• Troms Kraft Fiber AS• Pronea AS• Kraft og Kultur i Sverige AB• Troms Kraftforsyning og Energi ASI konsernet inngår også de norske datterdatterselskapene StrandkantenInfrastruktur AS, Sørfjord Kraft AS, Elektrolinje AS, Troms Kraft Energiservice AS,Elvekraft AS, Nittedalsnettet AS og Bredbåndsservice AS. I tillegg inngår desvenske datterdatterselskapene Barnbolaget i Örebro AB, Select Audio BooksAB og Ljudboken i Sverige AB.Tilknyttede selskapTilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikkekontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer ved eierandelpå mellom 20 % og 50 %. Investeringer i tilknyttede selskap regnskapsføresetter egenkapitalmetoden i konsern- og selskapsregnskapet.Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttedeselskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydeliginnflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.Troms Kraft AS sin eierandel i Ishavskraft AS er 50 %. Investeringen iIshavskraft AS er regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap, da det ervurdert at Troms Kraft AS ikke har bestemmende innflytelse i Ishavskraft AS.Eierandeler i tilknyttede selskap som ikke er av vesentlig betydning for konsernregnskapetsinformasjon er ikke innarbeidet etter egenkapitalmetoden.Aksjer og andeler i andre selskaperAksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og ervurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.Prinsipper for inntektsføringDriftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nett- og andre varerog tjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2010 fakturereskunden for det forbruk som er levert. Kunder som ikke har levert måleravlesningpr. desember 2010 periodiseres etter forbruksprofiler på kraft- og nett-tjenester.KlassifiseringsprinsipperOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betalinginnen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktiggjeld. Sertifikatlån som rulleres fortløpende er klassifisert som langsiktig gjeld. Iselskapsregnskapet er kortsiktige konsernfordringer og -gjeld bruttoført i 2010,mens de opprinnelig var nettoført i 2009. Sammenligningstallene er endret.Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.Mer-/mindreinntekt vedrørende nettvirksomhetenNettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).Inntektsrammen for 2010 er fastsatt på grunnlag av indeksregulerte kostnader,investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmaterialefor året 2008.Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt), skaldenne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntektskjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enninntektsrammene (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt frakundene gjennom økning av de framtidige overføringstariffene.Mer-/mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnittav saldo 01.01 og 31.12 med en rente som årlig fastsettes av NVE. Renteknyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter.Skatter og avgifterSkattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel.Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessigog skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28%på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessigeog skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til framføringved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i dengrad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellomskattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt framførbareunderskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse er verdsatt til virkelig verdi(antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessigeposisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellomskattemessig verdi og virkelig verdi på overdragelsestidspunktet 1.1.1998.Forskjeller på overdragelsestidspunktet reverseres over eiendelenes gjenværendelevetid.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 33

Note 1Regnskapsprinsipper forts.Virksomheten med vannkraftproduksjon belastes grunnrenteskatt, naturressurskattog eiendomsskatt.Grunnrenteskatten utgjør 30 % av kraftstasjonenes normerte resultat utoverberegnet friinntekt og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 28 %.Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekti andre kraftverk. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkendeforskjeller. For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnesutsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 årgenererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntektopptas ikke i selskapets balanse.Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som fastsettes forhvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste sjuårene. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten.Dersom naturressursskatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten, kan detoverskytende framføres til fradrag senere år, med en rente som er fastsatt avFinansdepartementet.Eiendomsskatt utgjør inntil 0,7 % av beregnet takstverdi.Grunnrenteskatt og naturskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskattklassifiseres som driftskostnad.Reservedeler og driftsmateriellReserverdeler og driftsmateriell er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert tillaveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.MagasinbeholdningDet foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdningopptas derfor ikke i balansen. Vannbeholdning ved årets slutt vil ha betydningfor framtidig inntekt og produksjon. Det vises til note 5 for nærmere omtale.AnleggsmidlerAnleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antattøkonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Aktiveringav eget investeringsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført somen kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftskostnader.Vedlikehold og påkostningNye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidletslevetid eller på annen måte øker den framtidige inntjeningsevnen aktiveres.Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres.Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretattavsetning for utsatt vedlikehold.PensjonsforpliktelserKonsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektivepensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. I tillegg finansieres enkelte særordningerdirekte over drift. Pensjonsordningene i konsernet er i hovedsak ytelsesbasert.Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader.Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de framtidige pensjonsytelsersom er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.Netto pensjonsmidler er differansen mellom beregnede pensjonsforpliktelserog pensjonsmidler og presenteres som langsiktig fordring. I pensjonsforpliktelseneinngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringerog endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuariellegevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene ogpensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulertevirkningen er over 10 % - grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytendeover antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.Kundefordringer og andre kortsiktige fordringerKundefordringer og andre kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende medfradrag for konstaterte og sannsynlige tap.Markedsbaserte finansielle omløpsmidlerBørsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som inngår i en handelsporteføljevurderes til virkelig verdi (børskurs) på balansedagen.Vurderingsprinsippet innebærer at både urealiserte tap og gevinster resultatføres.Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelserÅrlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende.Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse framtidige forpliktelser.Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminneligforsyning, og til en rimelig pris. Forpliktelser til levering av konsesjonskrafter ikke oppført i balansen. Forpliktelsen utgjør årlig ca 100 GWh tilutbyggingskommuner.ValutaTransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet.Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens kurs.Regnskapet til utenlandsk datterselskap, Kraft & Kultur i Sverige AB,utarbeides i svenske kroner. Ved omregning av balansen fra utenlandsk valuta tilnorske kroner benyttes valutakurser per 31.12, mens resultatregnskapet omregnestil gjennomsnittlig kurs for året. Omregningsdifferansene føres direkte mot egenkapitalenog påvirker ikke resultatet i selskaps- eller konsernregnskapet.Forskning og utviklingUtgifter til forskning og utvikling resultatføres som lønn og andre driftskostnader.Kontraktsforpliktelser kraftomsetningI porteføljeinndelingen skilles det mellom sikring av henholdsvis produksjon ogsalg til sluttbrukere samt marginhandel (trading). Kontraktsforpliktelser bestårav salgskontrakter i sluttbrukermarkedet samt fysiske kraftkontrakter i engrosmarkedet.I tillegg omfatter kontraktsporteføljen finansielle instrumenter. Fysiskekontrakter handles bilateralt via megler eller direkte mot motpart, men utgjør idag kun en mindre del av omsetningen. Finansielle instrumenter i krafthandelenomfattes av finansielle bilaterale kontrakter, terminkontrakter handlet direkte motelbørs eller clearet via megler.• SalgskontrakterKontrakter i sluttbrukermarkedet inngås til fast pris eller spotpris med påslag.I porteføljen inngår kun volum der det er inngått kontrakter med avtalt prisog varighet. Finansielle kontrakter benyttes for sikring av innpris på inngåttekontrakter til sluttbrukere.• ProduksjonsporteføljePorteføljens produksjonsvolum er basert på framtidig planlagt produksjon utfra magasinenes fyllingsgrad, forventet tilsig og prisutvikling. Finansiellekontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen basert påframtidig planlagt produksjon. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnetsom margin mellom kontraktspris og spotpris, bokføres ved realisering.• TradingPorteføljen består av finansielle instrumenter (salg/kjøp på Nord Pool ASA)som inngås basert på kortsiktige svingninger i markedet. Tradingporteføljensverdi fastsettes til markedsverdi på balansetidspunktet.KontantstrømsoppstillingKontantstrømoppstillingen er innarbeidet etter den indirekte modellen.Endring av sammenligningstallI årsregnskapet for 2010 er sammenligningstallene knyttet til følgende poster endret:• Kortsiktige fordringer, samt langsiktige fordringer og plasseringer, se note 26• Konsernmellomværende, se note 28• Likvide midler som ikke inngår som del av konsernkontoordning er klassifisertsom likvider, se note 20.34

NoterNote 2VirksomhetsområderKonsern Nett- Energiomsetning Produksjons- Øvrig Eliminering Sum konsernBeløp i 1 000 kroner virksomhet Sverige virksomhet Fjernvarme Entreprenør Fiber Morselskapet virksomhet konsern internt etter elim.Driftsinntekter 607 678 2 249 447 448 600 56 404 288 809 105 013 101 624 21 758 -506 733 3 372 598Driftskostnader 384 116 2 092 413 148 683 42 537 248 478 86 066 150 173 32 462 -498 444 2 686 484Av- og nedskrivninger 82 278 5 779 32 565 4 814 4 126 20 805 10 220 1 651 3 320 165 559Driftsresultat 141 284 151 255 267 352 9 053 36 205 -1 858 -58 769 -12 355 -11 610 520 555Eiendeler 1 552 095 2 280 194 1 576 722 129 088 166 402 253 620 6 918 367 2 806 522 -6 516 019 9 166 991Varige driftsmidler 1 237 539 6 417 1 161 459 98 250 5 655 164 845 160 443 1 918 -8 641 2 827 885For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder tallene pr virksomhet også de konserninterne transaksjonene. Elimineringer vises i egen kolonne.Eiendeler i morselskapet består i all hovedsak av finansielle anleggsmidler, investering i datterselskaper samt kortsiktige- og lansiktige fordringer konsern.Note 3DriftsinntekterSpesifikasjon av driftsinntekter:KONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 20092 427 632 1 463 528 Omsetning til sluttbruker10 523 10 458 Konsesjonskraft55 724 43 931 Fjernvarme2 493 879 1 517 917 Sum kraftsalg570 383 454 232 Nettinntekter103 742 31 508 Kultursalg59 565 79 044 Entreprenør79 352 69 278 Fiber65 677 109 292 Andre driftsinntekter 19 991 15 947Andre driftsinntekter konsernselskap 81 633 75 456308 336 289 122 Sum andre driftsinntekter 101 624 91 4033 372 598 2 261 271 Sum driftsinntekter 101 624 91 403Note 4Kraftkjøp og overføringskostnaderNote 5MagasinbeholdningSpesifikasjon av kraftkjøp i konsernet:Beløp i 1 000 kroner 2010 2009Kraftkjøp 1 812 248 1 025 999Innmatingsavgift 24 746 13 536Andre kraftkostnader(Biobrensel og lettolje til varmeproduksjon) 18 749 13 341Sum 1 855 743 1 052 876Hovedtyngden av kjøps- og salgsforpliktelsene har forfall innenfor de tre nærmesteårene. For øvrig er det inngått langsiktige avtaler om salg av kraft somløper utover de tre nærmeste årene, der inntektene delvis er forskuddsbetalt.Opsjonspremier resultatføres ved levering.Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse.Informasjon knyttet til magasinbeholdning i egne kraftverk vil være relevant forå vurdere hvor stor andel av leveringsforpliktelsene som kan dekkes av egenproduksjon, samt estimere selskapets framtidige resultater.Magasinbeholdning 01.01.10Magasinbeholdning 31.12.10Normalprod.(siste 10 år)Normal årsvariasjonÅrets produksjonNote 6Kraftproduksjon410 GWh407 GWh1 159 GWh447 GWh1 060 GWhFallrettigheter Bardufoss KraftverkSelskapet har et avtaleforhold fra 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen,som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført tilStatkraft Energi AS.Det er tvist om hvorvidt leieavtalen utløp i 2010, hvorvidt Statkraft i så fallhar innløsningsrett til anlegget og i så falltil hvilken verdi Statkraft kan innløsekraftverket, teknisk verdi eller markedsverdi. Partene har inngått en avtale somforlenger leieforholdet inntil videre.Partene har forhandlet om ulike løsninger uten å ha kommet til enighetså langt. Statkraft har tatt ut stevning for voldgiftsrett 10. september 2010.Voldgiftsrett settes 23. mai 2011.Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er i området 20-25 mill. kr,avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdipå ca 138 mill. kr pr31.12.10. Gjennomsnittlig produsert mengde er om lag 220 GWh årlig.Anlegget er et såkalt elvekraftverk (uten nevneverdig magasinkapasitet).Troms Kraft Årsrapport 2010 | 35

Note 7Lønn, godtgjørelse og antall ansatteKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009Lønnskostnader og andre ytelser etter fradrag for aktivering av eget arb.215 539 186 127 Lønninger 45 536 39 73425 485 22 974 Arbeidsgiveravgift 5 144 3 980-3 526 38 149 Pensjonskostnader -144 9 8963 775 6 086 Andre ytelser 1 370 895241 273 253 335 Sum 51 906 54 50529 959 38 929 Aktivering eget arbeid * 2 228Godtgjørelse til revisor (eksl.mva)3 413 2 786 Revisjon 684 328506 148 Attestasjon 15195 628 Skatterådgivning 125 331871 2 664 Andre tjenester 539 1 7984 985 6 226 Sum 1 362 2 457Antall årsverk i 2010 for konsernet Troms Kraft 494,0Antall årsverk i 2010 for Troms Kraft AS 80,8*Sum lønnskostnader er redusert med eget arbeid i forbindelse med egentilvirkning av anleggsmidler.Ytelser til ledende ansatte i konsernet (beløp i 1 000 kr)Ytelser til konsernsjefTROMS KRAFT AS2010 2009Lønn inkl. bonus 2 493 2 221Naturalytelser 199 96Sum godtgjørelse 2 692 2 317Styret Styrehonorar Sum godtgjørelseRobert Hermansen (styreleder 01.01.10 - 24.06.10) 80 80Odd Roger Enoksen (styremedlem 01.01.10 - 24.06.10 og styreleder 24.06.10 - ) 130 130Gerd Kristoffersen (styrets nestleder) 120 120Semming Semmingsen (styremedlem) 100 100Ann-Brith Jensen (styremedlem 01.01.10 - 20.05.10) 50 50Målfrid Baik (20.05.10 - ) 50 50Asbjørn Rasch (styremedlem 24.06.10 - 04.04.11) 50 50Elaine Enoksen (ans.repr) 100 100John Lindrupsen (ans.repr) 100 100Kåre Rasmussen (vara) 30 30Medlemmer i bedriftsforsamlingen 281 281Samlet godtgjørelse 2010 1 091 1 091Selskapet har inngått førtidspensjonsavtale med konsernsjef med rett til å fratre ved fylte 62 år. Ved fratredelse er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 70 %av lønn fram til fylte 67 år. Fra 67 år er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 66 % av lønn. Det er resultatført pensjonskostnad med kr 539 000 (hele kroner)i 2010 for konsernsjef.Konsernsjef har resultatbasert bonusavtale på samme måte som øvrig konsernledelse. Ved fratredelse har konsernsjef rett til 18 måneders etterlønn. Etterlønnskal reduseres med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver i perioden.Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Ut over ordinært styrehonorar er detikke utbetalt lønn eller andre ytelser til medlemmer av styret. Øvrig konsernledelse inngår i bonusordningen for konsernledelsen i Troms Kraft.Note 8Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelserTroms Kraft er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.KONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009512 695 453 165 Nåverdi av pensjonsforpliktelsene 169 890 163 691352 790 297 255 Verdi av pensjonsmidlene 115 620 105 000256 322 Ikke resultatført planendring 256 322270 582 225 087 Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) 108 450 97 774110 933 69 500 Netto pensjonsmidler i balansen 54 436 39 40536Netto pensjonsmidler er oppført i balansen under posten langsiktige fordringer.

NoterNote 8Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser forts.Sammensetning av årets pensjonskostnad:KONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 200924 555 22 434 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 6 738 4 87621 160 22 636 Rentekostnad av pensjonsforpliktelser 7 648 6 892-17 107 -17 426 Forventet avkastning pensjonsmidler -5 950 -5 6882 374 1 949 Administrasjonskostnader 705 46266 66 Resultatført planendring 66 6612 302 11 536 Resultatført aktuarielt tap 5 164 3 855-45 759 Resultatført netto forpliktelse v/planendring -13 788-2 951 -3 045 Medlemsinnskudd -727 -568-5 359 38 149 Netto pensjonskostnad inkl. arb.giveravgift -144 9 896I tillegg er det pr. 31.12.10 kostnadsført 2,6 mill kr i konsernet, og kr 558 900 (helekroner) i morselskapet som vedrører avsetning til fullfinansiering av gammel AFP ordning.Det er også bokført kostnader knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger. Nettonegativ pensjonskostnad inkl arbeidsgiveravgift er 3,526 mill kr for 2010 jfr note 7.Det er i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene forpensjonsregulering, som endres fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekstfratrukket 0,75%. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt en uttalelse om hvordandette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger.Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjør en (negativ) kostnad vedtidligere års opptjening, og framkommer således som en reduksjon av årets pensjonskostnader(planendringer).Pensjonsordningen i konsernet omfatter i alt 412 ansatte per 31. desember 2010.Antall ansatte omfattet av ordningen i morselskapet per 31. desember 2010 er 80.Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen:Ønsket størrelse på korridor i % 10,00%Avkastning på pensjonsmidler 5,40%Diskonteringsrente 4,60%Årlig lønnsvekst 4,00%Årlig G-regulering 3,75%Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,97%Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftsfaktor (morselskapet) 7,90%Note 9Andre driftskostnaderKONSERN Spesifikasjon andre driftskostnader: TROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009356 281 337 144 Andre driftskostnader 98 268 95 795-26 800 -33 582 Kostnader knyttet til egentilvirkede driftsmidler329 481 303 563 Sum 98 268 95 795Note 10FinansinntekterI posten finansinntekter i Troms Kraft AS inngår renteinntekter fra konsernselskapermed henholdsvis 49,5 mill. kr i 2010 og 29,9 mill kr i 2009.Note 11KundefordringerKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009622 656 384 856 Fordringer knyttet til omsetning av kraft108 859 87 512 Fordringer knyttet til nettleie og andre fordringer 1 048 4 764-11 246 -8 533 Avsetning til tap på fordringer720 269 463 835 Sum 1 048 4 764I de totale fordringene inngår datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB med 613 mill kr, som i hovedsak er knyttet til omsetning av kraft.Offentlige avgifter utgjør ca 45 % av beløpet, hvorav merverdiavgiften er på 25 % og energiskatten i Sverige er på 28,3 øre / kwh.KRAFT & KULTUR AB20102009Kundefordringer stilt som sikkerhet 260 446 178 200Troms Kraft Årsrapport 2010 | 37

Note 12SkatterKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009Skattekostnad av ordinært resultat85 027 53 667 Årets betalbare skatt, alminnelig inntekt 23 869 1 19986 664 37 912 Skatt på grunnrenteinntekt14 226 14 413 Naturressursskatt-14 226 -14 413 Naturressursskatt som samordnes mot skatt på alminnelig inntekt36 431 18 363 Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt 6 354 2 777Skatt på mottatt konsernbidrag -55 244 -28 700261 -1 332 Korreksjon av tidligere års avsetning 249 47208 383 108 612 Skattekostnad av ordinært resultat -24 772 -24 677Beregning av skattegrunnlag alminnelig inntekt443 631 283 444 Resultat før skattekostnad 210 285 158 815Ekstraordinær inntekt-26 873 Resultatandel DS/TS -278 134 -270 249-80 202 -74 196 Permanente forskjeller -21 512 23 134159 728 -49 082 Endring i midlertidige forskjeller -22 693 -9 916Mottatt konsernbidrag 285 500 255 000Gitt konsernbidrag -88 200 -152 500Fradrag for lign.messig underskudd tidl. år -3523 157 133 293 Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt 85 246 4 28266 110 37 322 Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt 23 869 1 199Betalbar skatt i balansen består av66 110 37 322 Betalbar skatt av alminnelig inntekt 23 869 1 19986 664 37 912 Betalbar skatt på grunnrenteinntekt14 226 14 413 Naturresursskatt-14 226 -14 413 Samordnet årets naturresursskatt20 233 20 233 Betalbar skatt ikke utlignet tidligere år-35 For mye avsatt tidligere år173 007 95 432 Årets balanseførte betalbare skatt 23 869 1 199Utsatt skatt, alminnelig inntektMidlertidige forskjeller-6 858 -6 570 Omløpsmidler223 901 215 959 Kraftverk79 898 58 191 Sentralnett, regionalnett og fordelingsnett-54 383 -49 785 Øvrige driftsmidler -7 571 -7 33637 214 -57 915 Andre forskjeller 50 332 27 404279 772 159 880 Sum midlertidige forskjeller 42 761 20 068-167 975 -178 195 Midlertidige forskjeller som ikke gir grunnlag for utsatt skatt111 797 -18 315 Grunnlag utsatt skatt 42 761 20 06831 303 -5 128 Utsatt skatt (fordel.-/forpl.+) knyttet til alm. inntekt, 28 % 11 973 5 619Utsatt skatt, grunnrente63 036 49 977 Midlertidig forskjell driftsmidler direkte relatert til kraftverk-126 794 -134 938 Framførbar negativ grunnrenteinntekt-63 758 -84 961 Grunnlag utsatt skatt (+)/skattefordel(-)0 0 Balanseført skattefordel grunnrenteFor kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt.Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt balanseføres ikke.38

NoterNote 13Varige driftsmidlerKONSERNDriftsløsøre/IKT/ Varme- og Bygninger Anlegg under ImmaterielleBeløp i 1 000 kr transportmidler nettanlegg Kraftverk og boliger utførelse Sum eiendeler SumAnskaffelseskost 01.01.2010 264 048 2 674 511 1 623 656 250 864 72 074 4 885 153 74 025 4 959 178Tilgang 34 324 79 343 54 636 3 096 119 416 290 815 1 290 816Avgang - 25 599 0 0 - 1 686 - 91 553 - 118 838 0 - 118 838Anskaffelseskost 31.12.2010 272 773 2 753 854 1 678 292 252 274 99 937 5 057 129 74 026 5 131 156Akkumulerte avskrivningerog nedskrivninger 195 908 1 386 556 550 429 94 951 1 400 2 229 244 23 062 2 252 307Bokført verdi 31.12.2010 76 864 1 367 298 1 127 863 157 323 98 537 2 827 885 50 964 2 878 849Årets ordinære avskrivning 30 537 78 181 31 993 5 108 0 145 819 6 857 152 676Årets nedskrivninger 3 768 82 0 8 566 0 12 416 467 12 883Økonomisk levetid 3-10 år 15-50 år 8-40 år 50-evigvar. 10 årMORDriftsløsøre/IKT/ Bygninger Anlegg underBeløp i 1 000 kr Transportmidler boliger utførelse SumAnskaffelseskost 01.01.2010 75 438 169 537 6 354 251 329Tilgang 7 587 3 096 22 345 33 028Anlegg under arbeid ferdigstilt -6 354 -6 354Anskaffelseskost 31.12.2010 83 025 172 633 22 345 278 003Akk. avskrivninger 31.12.2010 71 427 46 134 117 561Bokført verdi pr. 31.12.2010 11 598 126 499 22 345 160 442Årets ordinære avskrivninger 5 000 3 050 8 050Årets nedskrivninger 2 170Økonomisk levetid 3-10 år 50-evigvar.Note 14Investering i datterselskapAksjer i datterselskaper eiet av Troms Kraft AS:AnskaffelseskostBeløp i 1 000 kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % EK på ansk.tidspkt Bokført verdiTroms Kraft Nett AS Tromsø 100 100 540 378 816 856Troms Kraft Marked AS Tromsø 100 100 100 000 125 283Troms Kraft Produksjon AS Tromsø 100 100 1 246 250 1 146 924Troms Kraft Varme AS Tromsø 100 100 7 000 35 908Troms Kraft Fiber AS Tromsø 100 100 60 015 65 953Troms Kraft Entreprenør AS Tromsø 100 100 30 000 82 539Troms Kraft Invest AS Tromsø 100 100 158 881 135 397Kraft & Kultur AB, Sverige Stockholm 100 100 126 727 389 077Pronea AS Tromsø 100 100 60 537 53 626Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKogE) Tromsø 100 100 100 810 203Nittedalsnettet AS Tromsø 7 056Investering i datterselskap 2 329 888 3 668 822Beregning av balanseført verdi pr 31.12.Beløp i 1 000 kroner 2010 2009Verdi i balansen 01.01. 2 719 460 2 578 305Kapitalinnskudd ved stiftelse/kjøp av nytt datterselskap 12 207Konvertering av gjeld 800 000 80 884Resultatandel 287 304 253 435Avskrivning merverdier -2 940 -2 669Avgitt konsernbidrag 63 504 -173 800Mottatt konsernbidrag -205 560Omregningsdifferanser og andre korrigeringer direkte mot EK i datterselskaper 13 275 -28 904Internfortjeneste -6 229Andre endringer 8Verdi i balansen 31.12. 3 668 822 2 719 460Troms Kraft Årsrapport 2010 | 39

Note 14 Investering i datterselskap forts.Endring bokført verdi pr datterselskap:TK Nett TK Marked TK Produksjon TK Varme TK Fiber TK Entrepr. TK Invest Kraft & Kultur Pronea TKogE NittedalsnettetBokført 01.01. 784 521 97 306 1 181 627 32 292 62 140 62 969 153 089 285 802 59 554 161TilgangKapitalutv. 800 000Kapitalneds/fisjon/fusjonKonsernbidrag -50 760 30 816 -154 800 4 464 7 920 13 248 7 056UtbytteResultatandel 83 095 -2 839 120 098 3 616 3 813 25 799 -22 156 90 000 -13 848 -3 214Internfortjeneste -6 229Andre endringer 8Omregningsdifferanser 13 275Bokført 31.12. 816 856 125 283 1 146 925 35 908 65 953 82 539 135 397 389 077 53 626 810 203 7 056Note 15Investering i tilknyttede selskaperBeløp i 1 000 kroner Forretnings- Anskaffelses- EK på Henførbar merverdi BokførtFirma kontor tidspunkt Eierandel i % ansk.tidspkt. og goodwill verdiTilknyttede selskap i Troms Kraft ASIshavskraft AS Alta 2008 50 250 045 70 341 132 516Kraft Tele AS Fauske 1999 33 300 838Nord Norsk Havkraft AS* Narvik 2008 25 3 600 0Barents Naturgas AS Hammerfest 2005 23,5 7 571 2 925Sum 261 516 70 341 136 279Tilknyttede selskap i konsernet Troms KraftKvænangen Kraftverk AS Tromsø 1992 48,2 100 160 49 787 111 573Technor Energy ASA Tromsø 2001 22,36 10 529 3 001Nord Norsk Vindkraft AS Fauske 2002 40 8 697 13 890Turbinkrom AS Tromsø 2004 50 200 105Strukto AS Tromsø 2005 50 115 58Dyrøy Energi AS Brøstadbotn 1999 33 1 071 885Engeset Kraft AS Asker 2009 34,09 -11 053 11 932 11 680Nørståe Kraft AS Asker 2009 34 1 249 4 198 5 130Kylland Kraft AS Asker 2009 34 1 069 1 955Finnfjord Miljøenergi AS Finnsnes 2010 50 978 199Salten Kraftsamband AS Fauske 2010 23,67 1 775 504 601 659 1 029 842Nordkraft AS Narvik 2010 33,33 1 285 912 798 738 1 233 389Andre TS 3 938Sum 3 174 431 1 466 314 2 415 645Sum konsern 1 536 655 2 551 924Endring i bokført verdi pr tilknyttet selskapSelskap Bokført 01.01. Kjøp/Stiftelse Kapitalutv. Avvikling/Salg Utbytte Resultatandel Posteringer EK Avskr. merv. Avskr. GW Bokført 31.12.Ishavskraft AS 129 746 -12 500 19 824 -4 554 132 516Kraft Tele AS 830 -468 476 838Elinor AS 65 -65Nord Norsk Havkraft AS* 134 -491Barents Naturgas AS 2 540 385 2 925Sum 133 315 -65 -12 968 20 194 -4 554 136 279Kvænangen Kraftverk AS 117 748 -23 209 19 534 -2 500 111 573Technor Energy ASA 6 506 4 719 -8 224 3 001Nord Norsk Vindkraft AS 10 989 3 185 -284 13 890Turbinkrom AS 105 105Strukto AS 58 58Dyrøy Energi AS 885 885Fosstveit Kraft AS 3 171 -3 171Engeset Kraft AS 11 634 345 -298 11 680Nørståe Kraft AS 4 825 399 -94 5 130Kylland Kraft AS 2 069 -114 1 955Finnfjord Miljøenergi AS 500 -301 199Salten Kraftsamband AS 1 023 685 8 702 -2 211 -334 1 029 842Nordkraft AS - 1 229 451 9 365 -3 773 -1 654 1 233 389Andre TS 1 824 2 114 3 938Sum TS andre selskap 159 814 2 253 636 10 363 -3 171 -23 209 29 077 - -8 876 -1 988 2 415 645Sum TK konsern 293 129 2 253 636 10 363 -3 236 -36 177 49 271 - -8 876 -6 542 2 551 9244040* Nord-Norsk Havkraft AS har en negativ bokført verdi pr 31.12.2011 på kr 357.000 (hele kroner), som er klassifisert som andre forpliktelser. Troms Kraft AS har deltatt i en aksjeutvidelse i 2011.

NoterNote 16Investeringer i andre selskapSpesifikasjon over aksjer:Eiet av Troms Kraft ASBeløp i 1.000 kroner Eierandel i % Markedsverdi Kostpris Bokført verdiNordenfjeldske Energi AS 9,10 55 55Norsk Systemplan og Enøk AS (Norsec) 8,59 754 54Sommarøy Artic Hotell AS 5,71 400 400Ventelo AS 16,67 418 374 367 062Blånisselandet I Målselv AS 5,10 2 000 0Alternative investeringer 11 350 9 060 9 060Eiendomsfond Norge 11 331 16 170 11 331Ecohz AS 2,67 533 401TILTAK AS 13,89 500 500Andre plasseringer 126 126Sum aksjer og andeler eiet av Troms Kraft AS 447 972 388 989Eiet av øvrige konsernselskaper:Beløp i 1.000 kroner Eierandel i % Markedsverdi Kostpris Bokført verdiFront Exploration AS * 45,25 71 695 45 000Dualog AS 10,02 4 640 4 640Såkorninvest Nord AS (SINAS) 13,47 3 100 2 000NORUT ** 3,87 2 000 2 000Norfra AS 20,00 10 456 8 365Ibidium AS * 36,25 7 717 1 800NorInnova AS 3,67 3 002 3 002Norinnova Invest AS 8,30 3 620 3 620Perpetuum AS 19,94 2 700 2 700Aranica AS * 50,00 2 162 2 162TIL Holding AS 27,18 10 426 0Alfheim Stadion II AS 24,50 4 175 4 175Målselv Utvikling AS 11,54 6 000 6 000Echoz AS 8,33 2 020 1 232Andre plasseringer 52 51Sum aksjer og andeler eiet av datterselskapene 131 693 86 747Sum aksjer og andeler konsern 475 736* Konsernet har benyttet seg av regnsapslovens unntak knyttet til midlertidig eie for disse investeringene. Investeringene er regnskapsmessig behandlet etter kostmetoden.** Northern Research Institute Tromsø ASNote 17Langsiktige fordringer og plasseringerKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009110 933 69 500 Netto pensjonsmidler 54 436 39 40579 555 44 546 Andre langsiktige fordringer 47 995 21 098Lån til konsernselskaper 2 243 080 774 194190 488 114 046 Sum 2 345 511 834 698Lån til konsernselskaper renteberegnes med grunnlag i faktiske rentekostnader for Troms Kraft AS. Det er ikke stillet sikkerhet for øvrige lån.Avdrag på langsiktige fordringer innad i konsernet følger egne låneavtaler. Ingen gjeld forfaller senere enn fem år.Note 18VarebeholdningPosten består i all hovedsak av lager av handelsvarer i Kraft & Kultur i Sverige AB med 24 mill. kr.Beholdningen er oppført til kostpris med fradrag for ukurans.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 41

Note 19Mer-/mindreinntekt nettvirksomhetMed grunnlag i gjeldende forskrifter for fastsettelse av inntektsrammen er det beregnet følgende mer/mindreinntekt:Beløp i 1 000 kroner 2009 Endring 2010Mer (-)/mindreinntekt (+) nettvirksomhet -65 628 33 548 -32 080Renter mindreinntekt nettvirksomhet 3 990 -3 677 313Sum mer (-)/mindreinntekt (+) monopol -61 639 29 872 -31 767Merinntekten har oppstått som en følge av at faktisk inntekt (tariff) har vært større enn inntektsrammen (tillatt inntekt). Gjennom fastsettelsen av tariffene skal entilstrebe at mer/mindreinntektssaldoen beveger seg mot null. Fastsettelsen av tariff skjer høsten før inntektsåret. Grunnlaget for fastsettelsen av tariffene er forventetinntektsramme for neste år og prognostisert mer/mindreinntektsaldo ved starten av neste år. Merinntekten pr. 31.12.10 ble hensyntatt ved utarbeidelsen av tariffenfor 2011. Merinntekt tilbakeføres kundene og mindreinntekt hentes inn fra kundene. Tilbakeføring skal skje ved en justering av tariffen eller ved kontant tilbakeføring.Note 20Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringerKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009541 488 413 119 Kontanter og bankinnskudd 7 941 12 519541 488 413 119 Sum 7 941 12 519Bankkontoene i Troms Kraft-konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur, som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en felles ressurs for Troms Kraft ASog datterselskapene. Troms Kraft AS har pr. 31.12.10 et netto trekk på 226,8 mill. kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld.Troms Kraft AS er innvilget trekkfasilitet med limit på 700 mill. kr (årlig fornyelse). Som sikkerhet for skattetrekk har Troms Kraft AS en bankgaranti på 12 mill. kr.Kraft & Kultur i Sverige AB er innvilget kasse- og kundekreditt med limit på totalt 1 870 mill. SEK (1 627 mill. NOK) hvorav opptrukket beløp utgjør 1 696 millSEK (1 476 mill NOK). Opptrukket beløp er presentert under kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner i balansen.KONSERNTROMS KRAFT ASBokført verdi Kostpris Beløp i 1.000 kroner Bokført verdi Kostpris49 909 41 047 Aksjer og egenkapitalbevis 49 909 41 04749 909 41 047 Sum kortsiktige finansielle plasseringer 49 909 41 047Spesifikasjon av netto verdiendring omløpsmidlerTROMS KRAFT ASRealisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis 10 925Realisert gevinst/tap obligasjoner og pengemarked 1 144Urealisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis 8 770Sum 20 83942

NoterNote 21EgenkapitalEgenkapital Troms Kraft ASOverkurs- Fond for AnnenBeløp i 1 000 kroner Aksjekapital fond vurderingsforskjeller egenkapital SumEgenkapital pr 01.01.10 500 000 1 365 288 273 349 235 783 2 374 420Årets resultat 235 046 235 046Utbytte -120 000 -120 000Overført til/fra FFV 99 810 -99 810Omregningsdifferanse 13 275 13 275Andre endringer mot egenkapitalen 12 12Egenkapital pr 31.12.10 500 000 1 365 288 373 159 264 306 2 502 753Egenkapital konsernet Troms KraftOverkurs-Beløp i 1 000 kroner Aksjekapital fond Fond Minoritet SumEgenkapital pr 01.01.10 500 000 1 365 288 509 133 364 2 374 785Årets resultat 235 046 203 235 249Utbytte -120 000 -120 000Andre endringer mot egenkapitalen 11 -173 -162Omregningsdifferanse 13 275 13 275Egenkapital per 31.12.10 500 000 1 365 288 637 465 394 2 503 147Note 22AksjonærinformasjonSelskapet Troms Kraft AS har 1 aksjeklasse. Per 31.12.10 er følgende aksjonærer:Ant. aksjer Pålydende Aksjekapital Eierandel StemmeandelTromsø kommune 200 000 1 000 200 000 000 40 % 40 %Troms fylkeskommune 300 000 1 000 300 000 000 60 % 60 %Note 23Langsiktig gjeldI posten inngår følgende forpliktelse:KONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 2009100 000 100 000 Obligasjonslån (Oslo ABM) 100 000 100 000450 000 450 000 Sertifikatlån 450 000 450 000800 000 800 000 Kredittforetak 800 000 800 0002 700 000 300 000 Banklån 2 700 000 300 00010 825 14 535 Annen langsiktig gjeld4 060 825 1 664 535 Sum 4 050 000 1 650 000Avdragsprofil per 31.12.2010: 2011 2012 2013 2014 RestLangsiktig gjeld 1 950 000 300 000 1 300 000 0 500 000Avdrag på 1.950 mill. kr i 2011 knytter seg henholdsvis til 450 mill. kr i sertifikatlån, 100 mill. kr i obligasjonslån, 150 mill. kr i banklån (trekkfasilitet) og1.250 mill. kr i brofinansiering (banklån). Pr medio mars 2011 er det på sistnevnte lån (banklån 1.250 mill. kr) innvilget forlengelse på inntil 1 år, fra opprinneligforfallstidspunkt 31.12.11 til nytt forfallstidspunkt 31.12.12. Sertifikatlån rulleres med løpetid inntil 1 år.Det er stillet bankgarantier for 800 mill. kr av langsiktig gjeld til kredittforetak.Troms Kraft AS har totalt 100 mill. kr i gjeld i form av et omsettelig obligasjonslån, som er notert ved Oslo Alternative Bond Market (Oslo ABM).RentebytteavtalerTroms Kraft AS har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. Rentebytteavtaler er inngått for sikringsformål, hvor Troms Kraft AS betaler fastrenteog mottar flytende rente. Den flytende renten reguleres hver tredje måned.Per 31.12.10 har Troms Kraft AS en inflasjonsswap pålydende 400 mill. kr og to ordinære renteswapper hver pålydende 250 mill. kr.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 43

Note 24Avsetning for forpliktelserDet er vedheftet en tidsubegrenset forpliktelse knyttet til dekning av framtidige likviditetsunderskudd i Sørfjord Kraft AS. Forpliktelsen er estimert til 6,6 mill kr ogklassifisert under avsetning for forpliktelse.Usikre forpliktelser opptas i balansen i den utstrekning det er sannsynlighetsovervekt for at disse vil medføre en betalingsplikt. Årlige erstatninger til grunneiereer svært begrenset og kostnadsføres løpende. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen (salgspris for konsesjonskraft er høyere ennproduksjonskostnaden).I avsetning for forpliktelser inngår 33,5 mill. kr i utsatt inntektsføring av forskuddsbetaling vedrørende leveranseavtaler med lang løpetid. Disse er sikret ved bankgaranti.Note 25ANNEN Kortsiktig gjeldKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 20098 900 43 700 Urealisert tap på handelsporteføljeAvsetning restruktureringskostnader 1 87148 874 24 090 Avsetning for påløpte renter 48 257 24 090133 197 113 877 Avsetning for påløpte kostnader 123 785 15 236Netto trekk konsernkontokreditt * 226 811 422 340123 552 98 847 El-sertifikater314 523 280 514 Sum 398 853 463 536* Bankkontoene i den norske delen av Troms Kraft konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en fellesressursfor Troms Kraft og datterselskap. Pr. 31.12.2010 har morselskapet et netto trekk på til sammen 226,8 mill kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld.Pr. 31.12.2009 hadde morselskapet et netto trekk på 422,3 mill. krNote 26Kortsiktige fordringerKONSERNTROMS KRAFT AS2010 2009 Beløp i 1 000 kroner 2010 200944 028 46 291 Andre fordringer 26 1511 585 279 883 942 Påløpte inntekter/forskuddsbetalte kostnader 20 995 3 04618 911 7 016 Til gode merverdiavgift 6 269 4 00180 596 78 911 El-sertifikater (Sverige)1 728 814 1 017 161 Sum 27 290 7 198Klassifisering av El-sertifikater er endret fra langsiktig- til kortsiktig fordring i 2010. Sammenligningstallene for 2009 er endret tilsvarende.I konsernets påløpte inntekter inngår datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB med 1 426 mill. kr. mot 803 mill. kr i 2009. Pr 31.12.10 utgjør påløpte inntekterknyttet til svenske kommuner og offentlige institusjoner 958 mill kr.Note 27GARANTIFORPLIKTELSERDet er stilt to garantier ovenfor Nord Pool ASA på henholdsvis 30 mill. EUR og 700 mill. kr. Minimum garantisikring utgjør 420 000 EUR. For fysisk handel avkraft er det stilt en garanti på 25 mill. kr. Troms Kraft AS er kausjonist for garantiene.I forbindelse med utbygging av Fakken vindpark har Troms Kraft AS stilt garanti på turbinleveransen på 40 mill. EUR.Overfor Kraft & Kultur i Sverige AB er det stilt kausjon på 1 570 mill. SEK. Pr medio februar 2011 har Kraft & Kultur i Sverige AB akseptert et tilbud som skalredusere kausjonsansvaret til Troms Kraft AS til 700 mill. SEK.I konsernet er det stilt øvrige garantier på om lag 50 mill. kr.Det er ikke avsatt noe beløp til garantiforpliktelser i regnskapet.44

NoterNote 28 Konserntransaksjoner og mellomværendeTROMS KRAFT ASBeløp i 1 000 kroner 2010 2009Driftsinntekter 81 632 75 456Kjøp av konserntjenester 11 458 8 358Finansinntekter 49 477 29 918Kundefordring på selskap i samme konsern 5 837 59 959Andre kortsiktige fordringer på selskap i samme konsern 353 109 38 811Langsiktige fordringer på selskap i samme konsern 2 243 080 774 194Leverandørgjeld til selskap i samme konsern 6 672 75 568Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 100 776 2 984Note 29store enkelttransaksjonerDatterselskapet Troms Kraftforsyning og Energi AS inngikk i løpet av juni 2010 en avtale med det danske energikonsernet Dong Energy Power A/S om kjøp av33,33% av aksjene i selskapet Nordkraft AS og 23,67% av aksjene i Salten Kraftsamband AS.Total kjøpesum for aksjene er 2 190 mill. kr fordelt med 1 195 mill. kr for eierandelen i Nordkraft AS og 995 mill. kr for eierandelen i Salten Kraftsamband AS.Avtalen ble effektuert i oktober og transaksjonen ble regnskapsmessig integrert med virkning fra 1. oktober 2010Troms Kraft Årsrapport 2010 | 45

NoterTroms Kraft Årsrapport 2010 | 47

ProduksjonDistribusjonEntreprenørSluttbrukerVÅREDATTERSELSKAPVil du vite mer?www.tromskraft.nowww.kraftkultur.nowww.ishavskraft.no48

DATTERSELSKAPTroms Kraft AS er morselskapet i konsernet Troms Kraft. Selskapetutfører stab- og støttefunksjoner til konsernets datterselskaper innenadministrasjon, innkjøp, økonomi, HR, IT og risk management.I tillegg er strategi- og forretningsutvikling, kommunikasjon og kundeserviceen del av konsernstaben. Troms Kraft AS har rundt 90 ansatte.Troms Kraft Nett AS er Nord-Norges og et av landets størstenettselskap, som drifter, vedlikeholder og utvikler 9.500 km kraftledningerog 4.000 transformator- og fordelingsstasjoner. Kraftnettetsutstrekning tilsvarer avstanden Tromsø – Thailand. Selskapetønsker til enhver tid å yte sine 67.750 kunder best mulig serviceog foretar også elsikkerhetsvurdering av installasjoner hos bedrifterog i private hjem. Døgnet rundt sørger 40 medarbeidere forstabil og kvalitetsmessig strømforsyning med færrest muligavbrudd. Troms Kraft Nett AS er et datterselskap av Troms Kraft ASog har hovedkontor i Tromsø.Troms Kraft Produksjon AS produserer fornybar vannkraftved tolv heleide kraftverk. I tillegg har de driftsansvar for firekraftverk tilhørende Kvænangen Kraftverk AS. Selskapet er enaktiv pådriver for utbygging av ny fornybar energi og arbeidermed realisering av flere vind- og havkraftprosjekter. Selskapet ermedeier i NordNorsk Vindkraft AS og Nord-Norsk Havkraft AS.Småkraftselskapet Elvekraft AS, heleid av Troms Kraft-konsernet,inngår også som en del av vår satsing på fornybar energi. TromsKraft Produksjon AS er et datterselskap av Troms Kraft AS og harhovedkontor i Tromsø.Troms Kraft Varme AS produserer og leverer fjernvarme somvarmt vann og damp via fem varmesentraler selskapet eier og driveri Tromsø. Selskapet har store ambisjoner hva angår utbyggingav fjernvarme og arbeider for å få realisert landsdelens størsteenergigjenvinningsanlegg i Tromsø. Målsettingen er å levere125 GWh innen 2020. Dette tilsvarer oppvarming av om lag10.000 eneboliger. Selskapet største kunder er Universitetssykehuseti Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, Forskningsparken,skoler og idrettshaller. Troms Kraft Varme AS har åtte ansatte,kontor i Tromsø og er et datterselskap av Troms Kraft AS.Troms Kraft Entreprenør AS er, sammen med det heleideselskapet Elektro-Linje AS i Varangerbotn, totalleverandør aventreprenørtjenester innenfor elkraft, telekom og elektro. Gjennomdatterselskapet Troms Kraft Energiservice AS tilbyr selskapet ogsårådgivning om og salg av energieffektive løsninger. Selskapetutfører oppdrag for kommuner, kraftselskap, Statens Vegvesen medflere i Nordland, Troms og Finnmark og har store ambisjoner omvekst. Deres målsetting er å bli en betydelig tjenesteleverandør ilandsdelen. I 2010 var omsetningen 266 millioner kroner og driftsresultatetetter finans 19 millioner kroner. Troms Kraft EntreprenørAS, med 230 medarbeidere, er et datterselskap av Troms Kraft ASog har hovedkontor i Tromsø.Troms Kraft Fiber AS eier og forvalter verdien av konsernetstotale fiberinfrastruktur i Troms Krafts konsesjonsområde. Gjennomet tett samarbeid med Pronea AS, leverandør av bredbåndstjenester,har Troms Kraft Fiber AS som ambisjon å bygge ut infrastruktur iTroms og sørge for inntektsgenererende trafikk på denne. TromsKraft Fiber AS og Pronea AS er begge datterselskap av TromsKraft AS og har kontor i Tromsø.Troms Kraft Invest AS er konsernets forvaltningsselskap ogansvarlig for langsiktige finansielle plasseringer. Selskapet gjør sineinvesteringer for å støtte og utvikle kjerneområder for konsernet.Troms Kraft Invest AS er et datterselskap av Troms Kraft AS og harkontor i Tromsø.Troms Kraft Handel AS har landsdelens største handelsbordog ivaretar all energiomsetning innenfor konsernet Troms Kraft,herunder fysisk kraftomsetning, finansiell handel, risikostyring ogforvaltning av interne og eksterne kraftporteføljer. I 2010 omsatteselskapet om lag 7 TWh i det fysiske kraftmarkedet og cirka22 TWh i det finansielle kraftmarkedet. Selskapet har ogsåansvar for avregning, utveksling og kvalitetssikring av måledata.Troms Kraft Handel AS har 19 ansatte, er et datterselskap avTroms Kraft AS og har kontor i Tromsø.Kraft & Kultur i Sverige AB er Sveriges sjette største kraftomsetningsselskapog et helheid datterselskap av Troms Kraft.Selskapet ble etablert i 2000, med en forretningsidé om å vinne nyemarkeder ved å kombinere salg av kraft fra fornybare energikilderog kulturprodukter. I løpet av få år etablerte selskapet forlag ogkulturbutikker som i dag driver Sveriges tredje største nettbokhandel.Kraft & Kultur driver også Nordens største økologiske varehus på nett– nettverket gemenskap:grön. Høsten 2008 ble konseptet lansert iFinland, og i 2011 etableres Kraft & Kultur også i Norge. Selskapethar omkring 100.000 privatkunder, 8.000 små og store foretak og200 kommuner i sin portefølje. Samlet omsetning for 2010 ble cirka2,7 milliarder svenske kroner. Selskapet har omkring 80 ansatte oghovedkontor i Stockholm.Ishavskraft AS er Nord-Norges største kraftleverandør, enbetydelig aktør i nasjonal sammenheng og Norges største forvalterav konsesjonskraft. Selskapet selger fornybar energi og framtidsrettedeenergiløsninger. Deres ambisjon og målsetting er å væreen aktiv samarbeidspartner i spørsmål om miljø, riktige strømprodukterog ikke minst hvordan våre kunder kan redusere strømforbruket.Ishavskraft er, som eneste kraftleverandør i Norge,sertifisert etter internasjonale standarder for kvalitet (ISO 9001),Miljø (ISO 14001) og HMS (OHSAS 18001). Selskapet harkontor i Tromsø mens hovedkontoret ligger i Alta. Konsernet TromsKraft er største eier med sine 50 prosent.Troms Kraft Årsrapport 2010 | 49

fornybar energi i 2010Visste du at...1 GWh (gigawatt-hours) er lik 1 million kilowatttimer.Og nok til å dekke årsforbruket til cirka 50husstander. Vår produksjon i 2010 tilsvarer årsforbrukettil nærmere 60.000 husstander.50

VÅRE KRAFTVERKVÅRE KRAFTVERKSKARSFJORD- Bygd i 1922- Francis turbin- Årlig produksjon18.42 GWh (16)- Fallhøyde 152 m.- Magasinkapasitet 9.8 GWhOSTEREN- Bygd i 1984- Francis turbin- Årlig produksjon 14.94 GWh- Fallhøyde 137 m.- Magasinkapasitet 1.73 GWhSKIBOTN- Bygd i 1980- Francis turbin- Årlig produksjon 378.70 GWh (338)- Fallhøyde 430 m.- Magasinkapasitet 145 GWhDIVIDALEN- Bygd i 1972- Francis turbin- Årlig produksjon 130.27 GWh (121)- Fallhøyde 289 m.- Magasinkapasitet 89.56 GWhBERGSBOTN- Bygd i 1986- Francis turbin- Årlig produksjon 31.03 GWh (29)- Fallhøyde 353 m.- Magasinkapasitet 21.59 GWhGOULAS – største kraftverk- Bygd i 1971- Pelton turbin- Årlig produksjon 317.57 GWh (300)- Fallhøyde 713 m.- Magasinkapasitet 224.78 GWhROTTENVIK- Bygd i 1952- Pelton turbin- Årlig produksjon 20 GWh- Fallhøyde 460 m.- Magasinkapasitet 2.9 GWhSØRFJORD AS- Bygd i 1988- Pelton turbin- Årlig produksjon 1.89 GWh (3)- Fallhøyde 122 m.- Magasinkapasitet 3 mill. m 3LYSBOTN- Bygd i 1991- Francis turbin- Årlig produksjon 29.39 GWh (30)- Fallhøyde 112 m.- Magasinkapasitet 21.59 GWhLAVKA- Bygd i 1982- Francis turbin- Årlig produksjon 26.94 GWh (25)- Fallhøyde 127 m.- Magasinkapasitet 0.29 GWhBARDUFOSS- Bygd i 1952/1959 (elvekraftverk)- Francis turbin, vertikal- Årlig produksjon 219.31 GWh (205)- Fallhøyde 53m.- Magasinkapasitet 129.97 GWhTVERRELVA – minste kraftverk- Bygd i 1985- Pelton turbin- Årlig produksjon 1.64 GWh- Fallhøyde 370 m.- Magasinkapasitet 3 mill. m 3Alle produksjonstall er 10-års gjennomsnitt.vannkraftverkSkarsfjordenKVÆNANGEN (DELEID)- 4 anlegg- Årlig produksjon 280 GWhrottenvikGUOLASkvænangen [4 STK]BERGSBOTNskibotnOSTERENLYSBOTNLAVKATVERRELVAbardufosssørfjorD ASdividalenTroms Kraft Årsrapport 2010 | 51

ENGLISH SUMMARYTHIS ISTROMS KRAFTTroms Kraft is an energy group headquartered in Northern Norway.Troms Kraft generates, distributes, and delivers renewable energy,offers contractor services, and is heavily involved in the further developmentand marketing of renewable energy, fiber-optic communication,and efficient energy use.Troms Kraft was established in 1898 under the name of Tromsø Elektrisitetsverk.Throughout our 113-year history, we have contributed to developing society as weknow it today. Our primary focus is, and always will be, the generation and delivery ofelectricity, but Troms Kraft is also so much more. In recent years, Troms Kraft has undergonea whirlwind development – from a traditional power company to a diverse energygroup with several subsidiaries and other wholly or partly owned companies.In 2000, Troms Kraft established itself on the Swedish market with Kraft & Kultur iSverige AB. Ten years down the road, this company now generates more than50 percent of the group’s total revenues. Kraft & Kultur is expanding rapidly intonew markets; the company is already well-established in Finland, and this yearthe company will attempt to succeed in the Norwegian market as well. Troms Kraft isalso a strong investor, and practices active industrial and financial ownership.In 2010, this strategy was expressed through investments in Salten Kraftsamband(23.67 %) and Nordkraft AS (33.33 %).The group is headquartered in Tromsø and has approx. 450 employees.TROMS KRAFT GROUP – SUMMARY OF RESULTSProfit and loss account (amounts in NOK 1000) 2010 2009Operating revenues 3 372 598 2 261 271EBITDA 686 114 483 733Operating profit 520 555 294 056Annual profit 235 046 176 463Balance, per 31 DecemberEquity 2 503 147 2 374 785Net interest-bearing liabilities 4 995 678 2 134 344Dividend 120 000 120 000Return on equity (after tax) 9,64% 7,46%

OWNERSTROMS COUNTY COUNCIL and TROMSØ MUNICIPALITYTROMS KRAFT ASISHAVSKRAFT AS (50%)NORDNORSK HAVKRAFT AS (25%)VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%)TROMS KRAFTHANDEL ASKRAFT &KULTUR ABTROMS KRAFTPRODUKSJON ASTROMS KRAFTNETT ASTROMS KRAFTENTREPRENØR ASTROMS KRAFTFIBER ASPRONEA ASTROMS KRAFTVARME ASTROMS KRAFTINVEST ASTROMS KRAFTFORSYNINGOG ENERGI ASECOHZ AS (11%)KVÆNANGENKRAFTVERK AS (48,2%)TECHNOR ENERGYASA (22,36%)ELEKTRO-LINJE ASBREDBÅNDSSERVICE ASSTRANDKANTENINFRASTRUKTUR ASELVEKRAFT ASNORDKRAFT AS(33,33%)NORD-NORSKVINDKRAFT AS (39,7%)TROMS KRAFTENERGISERVICE ASSALTEN KRAFT-SAMBAND SAMBAND AS (23,67%)AS denotes ‘limited company’Troms Kraft Annual Report 2010 | 53

Troms Kraft Årsrapport 2010 | 55

WWW.TROMSKRAFT.NO | TELEFON 04 925