6. Konsekvensutredning - Sandnes Kommune

Utvalg for byutvikling 18.03.09 sak 33/09 vedlegg 6

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning1. Innledning..............................................................................................................................22. Bakgrunn ...............................................................................................................................73. Tiltaksbeskrivelse................................................................................................................124. Trafikkforhold .....................................................................................................................225. Håndtering av overflatevann og avrenning .........................................................................416. Støy......................................................................................................................................477. Støv......................................................................................................................................608. Kulturmiljø..........................................................................................................................659. Naturmiljø ...........................................................................................................................8310. Landbruk .......................................................................................................................13211. Bebyggelse og tekniske installasjoner...........................................................................14512. Landskap .......................................................................................................................15813. Friluftsliv.......................................................................................................................17614. Sammenstilling..............................................................................................................20515. Vedlegg .........................................................................................................................2141

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning1. Innledning1.1. BakgrunnI samsvar med målsetninger listet i foreliggende Fylkesdelplan for byggeråstoffer påJæren (Rogaland fylkeskommune 2006) vil Vaule Sandtak AS fremme forslag oom nyreguleringsplan for pukkverk i området Møgedal/Stutafjellet i Time og Sandneskommune.I samsvar med plan- og bygningslovens § 33-2 ble forslag til planprogram lagt ut tiloffentlig ettersyn, og samtidig sendt på høring til berørte myndigheter oginteresseorganisasjoner. Planprogrammet ble fastsatt av Time kommune, 13.11.07, ogSandnes kommune, 05.12.07. Planprogrammet ble forelagt Bergvesenet til uttalelse ihenhold til § 7 i forskrift om konsekvensutredninger, T-1446. Bergvesenet var av denoppfatning at programmet inneholder de utredningstemaene som det er naturlig å stillekrav om i slike saker, og har ikke ytterligere kommentarer til planprogrammet.Under § 3 i forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven listes enrekke planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens § 4. Her står det beskrevet:”Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriftens kapittel III dersom de kan fåvesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jfr. kriteriene i § 4: (1.)Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven dersom planen omfatter eller fastsetterrammer for senere vedtak om følgende tiltak eller virksomhet: (e) utvinningsindustri,herunder masseuttak, samt avfallsanlegg, større deponier for masse på land og i sjø…”Tiltaket som ble meldt ble vurdert å komme inn under forskriftens § 4 og planprosessmed konsekvensvurdering ble igangsatt.Planprosessen er beskrevet i figur 1.1. under.2

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 1.1. Illustrasjon som viser planprosessen fra innledende arbeid til avslutning av uttaket. Økendedetaljnivå i løpet av prosessen, samt hvilke påvirkningsmuligheter som finnes, er illustrert.3

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning1.2. MetodeOm ikke annet er oppgitt for det enkelte utredningstema følger konsekvensutredningenmetodikk beskrevet i Statens Vegvesens håndbok 140, konsekvensanalyser. I dennevurderes de ikke prissatte konsekvensene av et tiltak som et resultat av verdi og omfang.Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdibasert på den relative betydningen av området, bestemt ut fra gitte kriterier, nærmerebeskrevet for de enkelte tema.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐--------------------------⏐--------------------------⏐Tabell 1.1. Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som går fra liten til stor.Tiltaket blir deretter vurdert ut fra omfang i tid og rom, og sannsynligheten for at de skaloppstå, basert på et sett omfangskriterier. Omfanget blir vurdert langs en glidende skalafra stort negativt omfang til stort positivt omfang.OmfangStort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Tabell 1.2. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt til stort positivt.Ved å kombinere verdien av det enkelte temaet og omfanget av tiltaket i figuren vistunder (figur 1.2) fremkommer den samlede vurderingen av tiltaket. Dennesammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens tilmeget stor negativ konsekvens.4

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 1.2. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (StatensVegvesen 2006).De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene ”-” og ”+” (se tabell 1.3).SymbolBeskrivelse++++Meget stor positiv konsekvens+++Stor positiv konsekvens++Middels positiv konsekvens+Liten positiv konsekvens0Ubetydelig/ ingen konsekvens-Liten negativ konsekvens- -Middels negativ konsekvens- - -Stor negativ konsekvens- - - -Meget stor negativ konsekvensTabell 1.3. Symbol og skala benyttet for å vurdere konsekvens for ikke prissatte konsekvenser.5

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning1.3. Faglige bidragsytereVaule Sandtak AS har engasjert Naturforvalteren AS til å utarbeide dennekonsekvensutredningen. Naturforvalteren AS har igjen engasjert underleverandører medspesialkompetanse på aktuelle fagfelt.Fordelingen av det faglige ansvaret er beskrevet i tabell 1.4. under.FagutrederNaturforvalteren ASMulticonsult ASIngeniørserviceRogaland fylkeskommuneBioforskNorsk institutt for luftforskningTabell 1.4. Fordeling av faglig ansvar.TemaSammenstilling og prosjektledelseTiltaksbeskrivelseNaturmiljøLandbrukFriluftslivSammenstilling kulturmiljøHåndtering av overflatevannOppsummering og anbefalingLandskapTrafikkforholdBebyggelse/tekniske installasjonerStøyDriftDeponiTekniske beregningerTiltaksbeskrivelseKulturmiljøHåndtering av overflatevannStøvDet har blitt utarbeidet temarapporter for de ulike temaene og disse blir vedlagtkonsekvensutredningen i sin helhet, som egne kapittel. Resultater fra de ulikeutredningene blir sammenstilt i tabell og diskutert.6

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning2. Bakgrunn2.1. TiltakshaverVaule Sandtak AS Telefon: 51 68 51 30Foss-Eikeland Telefaks: 51 67 45 664323 Sandnes E-post: post@sandnesbetong.noEiere: K. Vaule Holding AS 73,56%T.S. Eiendom AS 26,44%Vaule Sandtak AS ble etablert som maskinstasjon i 1952. Uttak av grus- og steinmasserfor produksjon av byggeråstoff i form av sand og pukk, ble del av virksomheten iforbindelse med at Polaris etablerte seg på Orstad i 1960-årene. Produksjon avbyggeråstoff av høy kvalitet er siden utviklet til bedriftens primærvirksomhet. Fra 1989har bedriften vært lokalisert i nåværende uttaksområde på Foss-Eikeland i Sandneskommune.Basert på historisk masseuttak og ressurstilgang på stein og grus i Orstad- og Foss-Eikeland området (flere uttaksområder og drivere) har det vokst frem en stor industribasert på denne typen byggeråstoff. I nærområdet til Vaule Sandtak, med radius på 3 kmrundt dagens uttaksområde på Foss-Eikeland, er flere av regionens større avtagere avbyggeråstoffer fortsatt lokalisert. I 2006 hadde disse virksomhetene til sammen 406ansatte og omsatte for 830 mill. NOK.I 2007 var årsproduksjonen til Vaule Sandtak ca. 320.000 tonn byggeråstoff av sand ogpukk i ulike fraksjoner, samt en del entreprenørmasser. Bedriften sysselsatte 10 årsverk.Fra oppstart i uttaksområdet Foss-Eikeland og frem til og med 2006 har Vaule Sandtaklevert ca. 250.000 - 320.000 tonn byggeråstoff årlig til nærliggende industri og andreavtakere. I uttaksområdet Foss-Eikeland, som per i dag er basis for driften, erressurstilgangen sterkt avtagende og dessuten usikker med hensyn til råstoffkvalitet.Videre drift i Vaule Sandtak i 2008 og 2009 vil i hovedsak være restproduksjon på Foss-Eikeland. Gitt konsesjonsvilkårene skal masseuttaket i dette området uansett opphøre i2010. Bedriften fikk i løpet av 2006 godkjent midlertidig uttak av ca. 700.000 m 3 grusog stein på Kalberg i Time kommune. Tilgjengelig volum på Kalberg vil imidlertid kunbidra til å sikre Vaule Sandtak drift i et begrenset tidsrom utover 2010, og må derforsees som en ressurstilgang i en overgangsperiode inntil nytt, langsiktig uttak er etablert.Det meste av bedriftens produksjon går per i dag til Sandnes Betong AS som produsererferdigbetong, og Kolo Veidekke AS som har en betydelig asfaltproduksjon. Nevnte tovirksomheter er samlokalisert med Vaule Sandtak, noe som bidrar til rasjonell og minstmulig miljøbelastende håndtering av uttaksmassene. Dette er også ønskelig vedfremtidig pukkverk på Møgedal/Stutafjellet. Frem til oktober 2007 ble det i tillegg levertbyggeråstoffer til Spenncon, som også er samlokalisert med Vaule Sandtak.7

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningGrunnet begrenset ressurstilgang i nåværende uttaksområder, inkludert Kalberg, erVaule Sandtak avskåret fra å kunne påta seg ytterliggere leveranser av byggeråstoff tilvirksomheter i nærområdet, eksempelvis Bloch Berge, Skjæveland Cement ogMultiblokk. Dette gjelder også Spenncon som har signalisert en viss interesse for ågjenoppta leveranser av byggeråstoff fra Vaule Sandtak. Flere av de nevntevirksomhetene må som konsekvens få masser skipet fra Ryfylke, med videre biltransporttil industriområdene. I tillegg til at slik import er kostnads- og prisdrivende, gir den enbetydelig belastning på veinettet i regionen og medfører store CO 2 utslipp.Grunnet sterkt avtagende ressurstilgang i nåværende uttaksområder, inkludert Kalberg,er Vaule Sandtak avhengig av å etablere masseuttak som vil sikre videre drift i et lengreperspektiv. Dette omfatter også produksjon av ”sand av stein”.Planområdet Møgedal/Stutafjellet vil dekke bedriftens langsiktige behov for steinmassermed et høyt kvalitetsnivå, tilsvarende kvaliteten på nåværende uttak. Volumpotesialet iplanområdet vil også kunne forsvare de betydelige investeringene som vil kreves. Uttaki planområdet vil videre harmonere med fremtidige veiplaner, samt tilfredsstillemålsettingene i Fylkesdelsplan for byggeråstoffer med korte transportavstander tilbystruktur og utbyggingsarealer. Videre vil uttak i dette planområdet sikre nærliggendeindustrivirksomheter langsiktig og kostnadseffektiv tilgang på byggeråstoff (ref. figur2.1.).Figur 2.1. Lokalisering av planlagt masseuttak på Møgedal/Stutafjellet sett i forhold til de viktigstemottakerne av masse (ill. Multiconsult).8

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning2.2. Bakgrunn for tiltaketMasseuttak av grus og stein i Jær-regionen er grunnlaget for en stor industri som eravhengig av byggeråstoffer i form av sand og knuste steinmasser. En vesentlig del avdenne industrien er konsentrert på og rundt Foss-Eikeland (ref. pkt. 2.1).NGU’s Ressursregnskap for sand, grus og pukk viser en økende trend i forbruk avsteinmasser/pukk de senere år. Dette skyldes i hovedsak at tilgangen på grus og sand ersterkt avtagende og erstattes med bruk av knuste steinmasser der dette er mulig.I likhet med flere steder i Europa vil produksjon av ”sandmasser av stein” bli en del avløsningen for å dekke behovet for ”sandmasser” også i Norge, bl.a. som tilslag iproduksjonen av ferdigbetong. Å produsere sand og grus med gode mekaniskeegenskaper fra knust fjell krever store investeringer for produsentene. Investeringer idenne størrelsesorden krever derfor langsiktighet og kjente rammer for industrien.Tilgjengelige data for hele Jær-regionen (NGU per 2004) viser et årsforbruk på ca. 2,77mill. tonn knuste steinmasser (pukk). Nye NGU-data foreligger nå for Sandnes og Hå,og viser at forbruket av knuste steinmasser var 1,4 mill. tonn totalt for disse kommunenei 2006. Dette tilsvarer en økning på 59% i forhold til 2004. Det er derfor grunn til åestimere at totalforbruket av knuste steinmasser i hele Jær-regionenen per nå har øktvesentlig ut over 2004-nivået. Et viktig moment er også at forbruket av pukk periodevisvil være volumintensivt, avhenging av fremdriften i større prosjekter.Eksempelvis var årene 2006 og 2007 periodevis volumintensive i forbruk av pukkgrunnet byggingen av Jernbaneverkets godsterminal på Ganddal og ny Riksvei 44 fraStangeland til Skjæveland. Av de rundt 700.000 tonn med knust steinmasse som gikk tilbyggingen av godsterminalen ble 600.000 tonn levert fra midlertidig brudd i Kleppkommune, mens resterende 100.000 tonn kom fra andre. RV 44 krevde en volumtilgangpå ca. 195.000 tonn steinmasser. Investeringsvilje, og aktivitet i bygge- oganleggsbransjen generelt, vil på samme måte medføre årlige variasjoner når det gjeldervolumbehov og krav til volumintensitet.Sterkt avtagende grus- og sandressurser og det potensielle aktivitetsnivået i Jærregionen,som en av landets mest ekspansive regioner, vil gi økende forbruk av knustesteinmasser i form av pukk. Dette vil videre medføre produksjon av ”sandmasser avstein” for å dekke behovet for grus og sand (ref. Fylkesdelsplanens konklusjon omøkende ressursmangel). Likeså vil store deler av fremtidig forbruk av byggeråstofferfortsatt være knyttet til prosjekter som er ”volumintensive” og krever store volumuttakover kort tid.Fremtidig behov for ressurstilgang på kvalitative steinmasser regionalt er derforsammenfallende med tilsvarende behov for tiltakshaver (ref. pkt. 2.1).Avslutningsvis i pkt. 2.1 er det anført en del tungtveiende momenter som taler for uttakav steinmasser i planområdet. Fylkesdelsplanen lister også samme område som envesentlig, regional ressurs. Det skulle tilsi at uttak i planområdet, i tillegg til å dekkebehovet i Foss-Eikeland området, også vil bidra vesentlig til å dekke regionensfremtidige behov for steinmasser.9

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning2.3. LokalitetsbeskrivelsePlanområdet ligger i Time og Sandnes kommune, i Rogaland fylke. Forekomsten liggermellom Søndre- og Nordre Kalberg, Åsland og Åslandsnuten, og Foss-Eikeland ogFiggjoelva i nord. Planområdet i det mest omfattende alternativet dekker et areal på1500 daa, og den aktuelle forekomsten et areal på 900 daa.Figur 2.2. Lokalisering av planlagt masseuttak på Møgedal/Stutafjellet i Time og Sandnes kommune.Markeringens størrelse er ikke sammenliknbar med faktisk omfang av tiltaket.2.4. Ressursens kvalitetDet har blitt foretatt prøvesprengning i uttaksområdet og pukk-prøver har blitt sendt tiltesting hos SINTEF og Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS (NBTL). SINTEFByggforsk AS utførte en petrografisk analyse av pukk fra området for å fastslåsammensetning av bergarter og mineraler, samt avdekke eventuell alkaliereaktivitet(SINTEF 2006).Pukk – nedknust 2-4 mm Volum % AlkaliereaktivitetGranitt 79 ikke reaktivFeltspat bergart/feltspat 10 ikke reaktivKvartsrik bergart 4 tvilstilfelleMørk bergart 3 ikke reaktivSammenkittet korn 2 ikke reaktivKvartsitt, grovkornet/kvartskorn 1 ikke reaktivKalkstein (marmor) 1 ikke reaktivAnalysen viser at pukk fra dette prøvefeltet inneholder 79 % granitt og at 96 % avbergartene ikke er alkaliereaktive. 4 % består av kvartsrik bergart som regnes somtvilstilfelle. Det vises til at kritisk grenseverdi ligger på 20 % risikobergarter.10

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningNBTL har gjennomført tilslagsprøving iht. NS-EN standarder på pukk 8-11 mm og11,2-16 mm. Det ble utført Los Angeles knusingsverdi iht. NS-EN 1097-2 og motstandmot piggdekkslitasje (kulemølle) iht. NS-EN standard 1097-9.Metode Enhet Resultat KategoriLos Angeles verdi – knusingsverdi; (5000 - m)/50 LA 22 LA 25Kulemølleverdi – piggdekkslitasje; 100(m i - m 2 )/m i AN 10 AN 14I henhold til Statens Vegvesens Håndbok 018 Vegbygging er pukk fra planområdet avhøy kvalitet, og LA- og AN klassifisering tilsier at denne kan nyttes som tilslag i dekketil vei med høy årsdøgntrafikk, i tillegg til bærelag og forsterkningslag til alle formål.Foredlet fjell fra planområdet er av så høy kvalitet at det også vil kunne brukes til defleste andre byggetekniske formål.11

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning3. Tiltaksbeskrivelse3.1. TiltaketVaule Sandtak AS ønsker å drive pukkverksdrift ved Kalberg/Møgedal/Stutafjellet.Området er registrert av NGU og beskrevet/vurdert i Fylksdelplan (FDP) forbyggeråstoffer på Jæren. I FDP er forekomsten beskrevet under registrering 382 –Møgedal og 383 – Stutafjellet. Begge disse forekomstene har en noe annen avgrensingenn det som utredes, men det er da viktig å merke seg at avgrensningen av pukkområderi FDP i stor grad er gjort ut fra topografiske forhold. Forhold til grunneiere ogdriftstekniske løsninger er ikke vurdert. Det står også eksplisitt under område 382 –Møgedal at ”endelig avgrensning mot sør bør avklares i detaljplansammenheng”.Underveis i prosessen har utformingen av tiltaksområdet blitt endret flere ganger for å tatil følge ulike innspill, spesielt rettet mot kulturmiljø og landskap (Figgjovassdraget).Prinsippet for uttak og deponi er beskrevet med utgangspunkt i alternativ 1B, medetterbruksalternativ A. I prinsipp kan man enkelt si at masser tas ut og det deponeresfyllmasser slik at fjellformasjonen rekonstrueres. Det er fire alternativ for uttak og trealternativ for etterbruk. Disse er beskrevet under kapittel 3.2 og vurderes videre.Figur 3.1. Skråfoto som viser inngrepsgrenser for alternativ A og B. Ill. Multiconsult AS.Inngrepet startes i området merket produksjonsområde i figur 3.1. og 3.2. under (ca80 000m²). Her er det tenkt montert et permanent knuseanlegg på sikt, etter at område 1er ferdig uttatt. Det permanente anlegget vil kunne skjermes godt og gi minimale utslippav støy og støv. Driften i produksjonsområdet og område 1, og delvis område 2, vil bliutført med mobilt knuseverk. Driftstiden i de enkelte områdene vil selvsagt variere årligavhengig av etterspørsel i markedet, men i tabell 3.1 under vises mengder og arealer ihver etappe, og antatt driftstid med det behovet vi ser i dag.12

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 3.2. Prisnippskisse med etappeplan (vedlegg 1). Ill. Ingeniørservice.Figur 3.3. Prinsipp for lokalisering av uttakssområde (vedlegg 2). Ill. Ingeniørservice.13

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 3.4. Prinsippskisse sett fra sørøst. De ulike etappene vil ikke bli stående åpne slik det fremstår påillustrasjonen (vedlegg 3). Ill. Ingeniørservice.Tabell 3.1. Mengder og arealer i hver etappe og antatt driftstid (vedlegg 4).I den tiden det tar å ferdigstille produksjonsområdet og etappe 1 vil det bli benyttetallerede godkjente deponi for løsmasser i umiddelbar nærhet (figur 3.5.).14

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 3.5. Tilstøtende godkjente massedeponi (vedlegg 5). Ill. Ingeniørservice.Som planene viser vil det på hver side stå igjen en kant under driftsperioden. Dette vilhindre innsyn samt redusere støy og støvplagene fra produksjonen. For ytterligere åredusere innsyn og støyproblemer vil det bli anlagt voll mot bebyggelse og eksisterendevei til Søre Kalberg, vest for produksjonsområdet (fig. 3.6). Vollen vil kontinuerlig blijustert i størrelse og utforming for å være best tilpasset drift og uttak, slik at belastningknyttet til innsyn, støy og støv minimeres.Figur 3.6. Det vil bli anlagt voll mot bebyggelse og vei i vest for å hindre innsyn, støy og støv (vedlegg 6).Ill. Ingeniørservice.I forhold til etterbruk, og en eventuell massedeponering i bruddet, vil det være behov forvisse tilpasninger av driften. Grunnet den relativt store inngrepshøyden vil det, avpraktiske grunner, være slik at etappene overlapper hverandre. På østsiden av15

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningmasseuttaket vil det bli bygget en anleggsvei (fig. 3.7). Dette for å kunne transportereutstyr inn på hver enkelt etappe og etter hvert vil denne veien benyttes tilretur/oppfyllingsmasse. På vestsiden vil det bli etablert en tilsvarende vei, slik at enoppnår en rundkjøringseffekt med foredlet masse ut av området.Figur 3.7. Oversikt over interne veier (vedlegg 7). Ill. Ingeniørservice.Som en del av produksjonsområdet vil det bli etablert et asfaltverk i planområdet.Anlegget vil være av permanent art og vil ikke medføre belastninger av betydningutover et beslaglagt areal på 12 mål. Arealet vil være en del av planlagtproduksjonsområde (fig. 3.8). Etablering av asfaltverk vil først være mulig 3-4 år ettergodkjent plan. Asfaltverket vil samlokaliseres med pukkverk for å redusere transport tilanlegget som vil være en viktig mottaker av knust masse. Vaule Sandtak AS leverer ca.150.000 tonn tilslag årlig til asfaltverket. Anlegget vil ha samme levetid som pukkverketog etterbruk vil gjelde for arealet der verket står.Asfaltverket vil oppfylle de strenge krav som stilles til denne typen virksomhet, men vilallikevel medføre noen tilleggsbelastninger fra produksjonsområdet. Beregninger franye anlegg viser at hjullastere og andre kjøretøy er viktigste støykilde. Samlokaliseringmed pukkverk vil redusere denne noe. Det vil i perioder være aktuelt med drift omnatten. Det vil ikke være problemer knyttet til støv fra verket, kun vanndamp slippes ut.Oljeskillere og metoder for sikring av oljespill er godt utviklet og brukes på permanenteanlegg.16

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 3.8. Planlagt lokalisering av asfaltverk (vedlegg 8). Ill. Ingeniørservice.3.2. Alternativ 1AUttak med start i nord. Stort uttak som er lite begrenset av kjente kultur- ognaturverdier, men med meget god utnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Foss-Eikeland.Figur 3.9. Plan- og inngrepsgrense for alternativ A. For alternativ 1A gjelder utkjørsel i nord (vedlegg9). Ill. Naturforvalteren AS.17

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning3.3. Alternativ 1BUttak med start i nord. Langt mindre uttak enn 1A, med spesielt hensyn til natur- ogkulturverdier. Utkjøring mot Foss-Eikeland.Figur 3.10. Plan- og inngrepsgrense for alternativ B. For alternativ 1B gjelder utkjørsel i nord. (vedlegg10). Ill. Naturforvalteren AS.3.4. Alternativ 2AUttak med start i sør. Stort uttak som er lite begrenset av kjente kultur- og naturverdier,men med meget god utnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Frøyland i sør.18

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 3.11. Plan- og inngrepsgrense for alternativ A. For alternativ 2A gjelder utkjørsel i sør (vedlegg9). Ill. Naturforvalteren AS.3.5. Alternativ 2BUttak med start i sør. Redusert uttaksområde som tar hensyn til kjente kultur- ognaturverdier, men med dårligere utnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Frøyland i sør.Figur 3.12. Plan- og inngrepsgrense for alternativ B. For alternativ 2B gjelder utkjørsel i sør (vedlegg10). Ill. Naturforvalteren AS.19

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning3.6. 0-alternativet0-alternativet er dagens situasjon i området.3.7. Alternativer for etterbruk av uttaksområdetEtterbruksalternativene for uttaksområdet er:A. Gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyder.B. Oppfylling til kotehøyder som omliggende område, med sikte på å skape en flateegnet for jordbruksaktivitet.C. Beholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde.Masse tas ut på samme måte som alternativ A, men området fylles ikke opp. Tankenher er at området etterpå vil kunne fremstå som industriområde. Kantene påinngrepet utføres som paller (se 3.6.). Disse kan beplantes for å dempe inntrykket avhøyde. Mot vest kan det eventuelt åpnes helt opp ved at kanten sprenges helt ned.Figur 3.13. Prinsipp for uttak som paller. (Ill. Ingeniørservice).3.8. MassedeponiBehovet for deponiområder for gravemasser er stigende. Dette skyldes bådeanleggsaktiviteten i regionen og det faktum at kommunene har innskjerpet bådeplankrav og rutiner vedrørende godkjenning av deponier. Det kan virke som deforskjellige kommunene håndterer dette individuelt – fra krav om reguleringsplan tilbare søknad om enkle tiltak.Det er i vår region (sør Rogaland) et årlig behov for deponering av gravemasser påmellom 3–5 millioner tonn bare fra de største entreprenørene som naturlig vil grense tildet planlagte deponiet på Kalberg/Møgedal.20

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningUansett uttaksdybde og hvilken ferdigstillingsmodell en velger vil dette deponiet løsedeponi-problemene i området. Disse vil være de samme som uttatt m³ om en velger årekonstruere formasjonen.Som en ekstragevinst bør det også nevnes samdrift med uttak. Dette vil medføre at enoppnår redusert massetransport i regionen, ved at det både leveres masse til deponietsamt at foredlet masse tas med ut fra masseuttaket.Figur 3.14. Prinsipp for deponi i uttaksområdet. (Ill. Ingeniørservice).21

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4. TrafikkforholdDette kapittelet er i første rekke et informasjonskapittel der dagens situasjon beskrives,samt behov for oppgradering av eksisterende veier eller opparbeiding av nye veier somfølge av masseuttaket.Masseuttaket ligger dessuten i et område der Statens vegvesen har planer om ny Rv 505og en tverrforbindelse (riksveg mellom Jær-kommunene og E 39). Dette vil ogsåbelyses her. Konsekvenser pga. trafikken til/fra masseuttaket vil variere etter valg avalternativ og alternativ for etterbruk. Vurderinger gjøres i henhold til kapittel 6.4 iplanprogram for masseuttak Møgedal/Stutafjellet (2007–2, revidert), som ikke-prissattekonsekvenser.I planprogrammet datert 07.09.07 er følgende sagt om utredning i forhold til tilkomst:”Vedrørende atkomst til uttaket viser vi til pågående prosesser vedrørende kryssing avE-39 og Rv 505, Vegvesenet er inne i en fase i arbeidet der 6 alternative traseer utredes.I arbeidet med KU vil man følge utviklingen i vegvesenets arbeid for tidligst mulig åkunne tilpasse videre utredninger til dette. Vegvesenet har varslet rekkefølgekrav iforbindelse med et eventuelt uttak på Møgedal. Vegnettet vil måtte dimensjoneres forøkt trafikk, og det må bygges ny bro over Figgjoelven ved Foss-Eikeland. Det måkartlegges fremtidig trafikkmengde (kjøretøy/døgn) og totalt trafikkarbeid ved ulikeadkomstalternativer. Virkninger massetransporten vil få for andre trafikantgrupper skalogså belyses.”Utredningen vil se på innvirkningen tiltaket vil ha på omgivelsene med hensyn tiltrafikk inn og ut av masseuttaket. Denne utredningen vil ta utgangspunkt i det stadietStatens vegvesen er kommet til i planene for tverrforbindelsen til E 39 ogkorridorutredning for Rv 505. Endringer i Statens vegvesens arbeid, som kommer etterferdigstillelsen av KU-en, må eventuelt vurderes i et tilleggsnotat/revidert utgave.For å vurdere temaet gjøres det registrering og kartlegging av infrastrukturen ogkjøremønster i dag og i framtiden. Blant annet registreres målpunkt for leveranse avmasse. Trafikkbelastning fra dagens trafikk innhentes fra Statens vegvesen. Forventettrafikk som følge av masseuttaket estimeres av tiltakshaver.En vil innhente planer for veitiltak (Rv 505 og tverrforbindelse til E 39) fra Statensvegvesen, og gjøre vurderinger med hensyn til disse. Dette diskuteres med tiltakshaverog Statens vegvesen.Utredningen skal bygge på egne befaringer og registreringer, skriftlige og muntligekilder samt diverse tilgjengelige kartregistreringer og innhentet materiale fra Statensvegvesen.22

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.1. Områdebeskrivelse/dagens verdi4.1.1 InfluensområdeInfluensområdet regnes som planområdet og veier mellom planområdet oghovedmålpunktene for massene. I tillegg beskrives kort traseer fra planområdet til E 39.Som hovedmålpunkt regnes:• Sandnes Betong, Kolo Veidekke og Spenncon ved Foss-Eikeland• Block Berge Bygg på Øksnevad• Multiblokk på Skjæveland• Skjæveland Cementstøperi i Ganddal.Figur 4.1. Oversikt over masseuttaket og hovedmålpunkt (ill. Multiconsult).4.1.2 Dagens situasjon – trafikkforhold/veistandardInformasjonen i dette kapittelet er tatt fra registreringer og innhenting av opplysningerbl.a. fra Temakart-Rogaland på Internett.Fra nordre del av masseuttaketFra masseuttakets nordlige del er det i dag en smal vei (Kalbergvegen) som er i dårligstand og kun godkjent for 6 tonn. Kalbergvegen går fram til Fv 220 (O.G. Kvernalandsveg).23

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningTrafikken fra masseuttaket til målpunktene vil her ta vestover på Fv 220. Her erstandarden asfaltert vei med varierende bredde, uten midtstripe. Fv 220 fram til Rv 505(Kvernelandsvegen/Orstadvegen) er ca. 1 km lang med delvis ensidig og delvis tosidigfortau. Her er forholdsvis tett bebyggelse (Orstad/Hagebyen) med mange direkteavkjørsler til O.G. Kvernalands veg. På denne strekningen er det noen gangfelt til delsopphøyde.Veien videre nordover går på Rv 505 (Orstadvegen). Her er også varierende veibreddeuten midtstripe. All boligbebyggelse ligger nordøst for veien uten direkte avkjørsler.Her er ensidig gang- og sykkelvei langs veiens nordøstre side i ca. 230 m. Deretterskifter gang- og sykkelveien side i planskilt kryssing. Etter undergangen går gang- ogsykkelveien på motsatt side av veien i forhold til bebyggelsen.Til Block Berge Bygg (Bedriftsveien 6)Trafikken til Block Berge Bygg tar av fra Rv 505 i kryss Orstadvegen/Engelsvollvegen.Her er gangfelt over Engelsvollvegen ved kryss med Rv 505. Traseen går ca. 480 m påEngelsvollvegen, inkl. i bro over jernbanen, og så inn Bedriftsvegen. Engelsvollvegenhar ensidig gang- og sykkelvei på sørsiden og fortau langs deler av nordsiden.Til Sandnes Betong, Kolo Veidekke og Spenncon (Foss-Eikeland)Fra krysset Orstadvegen/Engelsvollvegen går trafikken til Sandnes Betong, KoloVeidekke og Spenncon videre på Rv 505/Orstadvegen. Ved krysset er det undergangunder Rv 505. Gang- og sykkelveien ligger på vestsiden av veien, mensboligbebyggelsen ligger på østsiden. Kryss med Erlevegen er utformet som rundkjøringmed fire armer. Rundkjøringen er forholdsvis liten, men det er lite avbøyning i traseender tungtransporten skal gå, så denne ikke vil få problem med å komme gjennom. Vedrundkjøringen skifter gang- og sykkelveien side i planskilt kryssing (undergang) ogfortsetter på sørøstsiden av Rv 505. Nordøstover fra rundkjøringen er det mer spredtboligbebyggelse med til dels direkte avkjørsel til Rv 505. Ved kryss med Orstadvegen(kommunal del) er det en undergang. På en strekning på ca. 100 m går gang- ogsykkeltilbudet på fortau og på brede avkjørsler ved gnr/bnr. 9/72 og 9/84. Deretter gårgang- og sykkelveien videre fram til ca. 100 m før brua over Figgjo-elva ved Foss-Eikeland.24

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 4.2. Bro over Figgjo-elva ved Foss-Eikeland.Standarden på brua er dårlig. På vestsiden av brua er det en kort gang- og sykkelvei (ca.90 m), delvis med rabatt og delvis kun autovern mot veibanen.Til Skjæveland Cementstøperi (Fabrikkveien 164)For å komme til Skjæveland Cementstøperi fortsetter en videre nordover på Rv 505. Hermangler gang- og sykkelvei i ca. 140 m. Gang- og sykkelveien fortsetter så nordover påvestsiden av veien fram til kryss med Fabrikkveien. Deretter tar man inn Fabrikkveienca. 800 m. Her er gang- og sykkelvei de første ca. 540 m. Deretter går veien langsjernbane. Det er ingen boligbebyggelse langs Fabrikkveien.Til Multiblokk (Jærveien 332)For å komme til Multiblokk fortsetter man på Rv 505 fra krysset med Fabrikkveien.Herfra er det tettere bebyggelse på østsiden av veien. Standarden på veien er bra, menikke bredde nok til gul midtstripe. Fra kryss med Fabrikkveien er det fortau langsvestsiden av Rv 505 og delvis også på østsiden. Ca. 450 m nord for kryss medFabrikkveien går veien under jernbanen (høyde undergang 3,7 m). Videre går traseenfram til rundkjøring i kryss med Rv 44 (Jærveien). Her er bra standard på veien med gulmidtstripe, og dels ensidig og dels tosidig fortau. Gangkryssing ved rundkjøring i planeller kryssing i undergang (4 stk). Sørover fra undergangen er det et varierende tosidigtilbud, med til dels gang- og sykkelvei og fortau. Etter ca. 1,4 km tar man av fra Rv 44.I tillegg til nevnte traseer til målpunktene, går det en smal, gruset trasé fra masseuttaketmer direkte (nordvest) til Foss-Eikeland, langs og over Figgjoelva. Denne traseen er25

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningatskillig kortere for å komme til Sandnes Betong, Kolo Veidekke og Spenncon på Foss-Eikeland (og til Multiblokk og Skjæveland Cementstøperi).Mot E 39Fra krysset mellom Kalbergveien og Fv 220 kan man også ta østover (på Fv 220) motFiggjo/E 39. Veien er asfaltert med varierende bredde, uten midtstripe. Det er ensidiggang- og sykkelvei (på nordsiden av veien) i ca. 900 m, fram til avkjørsel til Kalbergmasseuttak. Ved Figgjo går veien i bro over Figgjo-elva og under E 39 (for å kjørenordover). Høyden under E 39 er 3,7 m.Fra søndre del av masseuttaketHer går traseen på Fv 220 til krysset med Kalbergvegen. Standarden her er smal vei utenmidtstripe. Fra avkjørsel til Kalberg masseuttak er det gang- og sykkelvei på nordsidenav veien. Videre går traseene til målpunktene og E 39, som beskrevet over.4.1.3 VeierVeier som vil bli berørt av transport til/fra masseuttaket:• Kalbergvegen• Fv 220• Rv 505• Engelsvollvegen (til Block Berge Bygg)• Bedriftsveien (til Block Berge Bygg)• Fabrikkveien (til Skjæveland Cementstøperi)• RV 44 (til Multiblokk)• (E 39)Av figur 4.3 under ser man at veiene som berøres av transport fra masseuttaket erforholdsvis lite trafikkert med unntak av Rv 505, som har i overkant av 10.000 i ÅDT.RV 44 har en høy belastning og standard deretter.26

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 4.3. ÅDT (fra Statens vegvesens forprosjektrapport ang. ”Korridorutredning Rv 505 ogtverrforbindelsen til E 39”).4.1.4 VerdiMed unntak av Rv 44 har veiene i området forholdsvis lav standard. Veiene har bl.a.stort sett ikke midtstripe. Gang- og sykkeltilbudet er varierende, men stort sett avforholdsvis moderat standard og med enkelte dårlige kryssingsmuligheter. Det er en delbebyggelse i nærområdet. Verdien settes derfor til liten til middels.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐Totalt vurderes veiene i området i sin helhet å være av liten til middels verdi.27

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.2. Omfangs- og konsekvensvurderingOmfangsvurderingen tar stilling til hvor store negative eller positive endringermasseuttaket vil medføre for transportveiene i området. Her vurderer vi de ulikealternativene opp mot 0-alternativet, som er dagens situasjon.Som beskrevet i kapittel ”Dagens situasjon” er veinettet fram til E 39 og Rv 44 i enforholdsvis dårlig forfatning etter dagens krav til standard. Her vil det være behov for enbetydelig oppgradering, uavhengig av om masseuttaket blir realisert eller ikke.4.2.1 Framtidig trafikkbelastning som følge av masseuttaketTunge kjøretøyKjøretøyene fra masseuttaket frakter 30 tonn per lass. Dette er ikke dagens veier fraplanområdet/masseuttaket dimensjonerte for. Tiltakshaver anslår en tungtrafikkmengdeut av masseuttaket på mellom 46 og 152 lastebiler per dag, altså mellom 230 og 760lastebiler per uke. Det er antatt at det fra oppstart vil det gå ca. 46 trailere per dag. Etter2-3 års drift antas ca. 76 trailere per dag. Og etter 7-8 års drift ca. 152 trailere per dag.Mengdene som tas ut vil selvfølgelig variere med etterspørselen fra mottakerne.Med et antall på 46 – 152 ekstra tungekjøretøy per (hver)dag, vil dette gi en negativkonsekvens for andre trafikkanter. Veiene i dette området er forholdsvis lite trafikkertmed unntak av Rv 505 som har i overkant av 10.000 i ÅDT. Konsekvensen for biler(alle typer) ville vært atskillig mindre dersom veien hadde hatt en tilstrekkelig standardmed to kjørefelt. For gående og syklende er det særlig kryssing av veien som kanmedføre fare, men også ferdsel langs veien kan være en risiko. Økningen i ÅDT somfølge av masseuttaket er ikke dramatisk, men størrelsen på kjøretøyene kan medførestørre negative konsekvenser ved eventuelle ulykker.Lette kjøretøyAntar 20 - 30 per dag.I tillegg til trafikkøkning pga. masseuttaket vil bl.a. bolig- og næringsutvikling i Orstadog Kvernaland bidra sterkt til økningen. I planprogrammet for kommuneplan for Klepp2010-2021 heter det at Orstad-området peker seg ut som framtidig utviklingsområde forKlepp. I henhold til Time kommunes kommuneplan 2007-2018 vil hovedutviklingen forkommunen knytte seg til de etablerte tettstedene, bl.a. Kvernaland.4.2.2 Oppretting av asfaltverk inne på masseuttakets områdeDet planlegges et asfaltverk for Kolo Veidekke inne på masseuttaksområdet. Dette vilbare medføre en liten økning i trafikken i dette området, da utkjøring av asfalt vilerstatte tilsvarende mengde råmasse-transport. Asfaltbilene vil derimot ikke kunne tamed tilbakefyllingsmasse på returen og det vil være behov for noe tilkjøring avtilslagsmateriale.28

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.2.3 Alternativ 1 – Uttak med start fra nord (Møgedal)Her legges som forutsetning at det uansett valg av alternativ vil komme en forbindelsemellom masseuttaket og brua ved Foss-Eikeland samt at brua blir utbedret.Omtrentlige avstander fra masseuttaket:Sandnes Betong, Kolo Block Berge Bygg Skjæveland MultiblokkVeidekke og SpennconCementstøperi1,9 km 4,4 km 6,3 km 7,2 kmFigur 4.4. Figuren viser en skjematisk trafikkfordeling (tungtrafikk fra masseuttaket) på aktuelleveilenker. (Strektykkelsen indikerer tungtrafikkmengden). Ill. Multiconsult.Mellom masseuttaket og hovedmålpunktene blir det med dette alternativet kjørt tur/returper dag:Asfaltverk (Kolo veidekke)Sandnes Betong, Kolo Veidekke og SpennconBlock Berge ByggSkjæveland CementstøperiMultiblokk0 km91-99 km79-88 kmca. 150 kmca. 173 kmTotalt: omtrent 493-510 km per dag.29

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningMan tar utgangspunkt i at boliger som ligger i et belte på ca. 100 m langstransportveiene kan bli berørt av trafikken fra masseuttaket (ref. kapittel 11 ombebyggelse og tekniske installasjoner).Da blir 227 boliger berørt ved dette alternativet.Alternativ 1AOmfangAlternativ 1A omfatter et stort uttak med start i nord. Omfanget vurderes ut fra at detopparbeides direkte atkomst fra uttaksområdet til Foss-Eikeland, med utbedring av broaover Figgjo-elva.Tungtrafikken i nærområdet vil øke og omfanget settes derfor til middels negativt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐KonsekvensMed veienes verdi vurdert til liten til middels og omfanget av inngrepet vurdert tilmiddels negativt, blir konsekvensen av alternativ 1A med hensyn påtransportveiene liten negativ konsekvens (-).Alternativ 1BOmfangUttaksområdet er redusert, ellers blir omfanget som for alternativ 1A. Dersomuttaksområdet blir redusert, vil omfang og konsekvens bli den samme, men i en kortereperiode enn 100 år. Derfor settes omfanget som for Alternativ 1A.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐KonsekvensMed veienes verdi vurdert til liten til middels og omfanget av inngrepet vurdert tilmiddels negativt, blir konsekvensen av alternativ 1A med hensyn påtransportveiene liten negativ konsekvens (-).30

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.2.4 Alternativ 2 – Uttak med start fra sør (Stutafjell)Figur 4.5. Figuren viser en skjematisk trafikkfordeling (tungtrafikk fra masseuttaket) på aktuelle veilenker(Strektykkelsen indikerer tungtrafikkmengden). Illustrasjon Multiconsult.Omtrentlige avstander fra masseuttaket:Sandnes Betong, Kolo Block Berge Bygg Skjæveland MultiblokkVeidekke og SpennconCementstøperi7,0 km 5,3 km 11,4 km 12,3 kmMellom masseuttaket og hovedmålpunktene blir det med dette alternativet kjørt tur/returper dag:Asfaltverk (Kolo Veidekke)Sandnes Betong og Kolo VeidekkeBlock Berge ByggSkjæveland CementstøperiMultiblokk0 km336-364 km191-212 kmca. 274 kmca. 295 kmTotalt: omtrent 1.096-1.145 km per dagAlternativ 2 gir ca 2,2 ganger lengre kjøredistanse mellom masseuttak oghovedmålpunkt enn alternativ 1 i løpet av en arbeidsdag.31

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningMan tar utgangspunkt i at boliger som ligger i et belte på ca. 100 m langstransportveiene kan bli berørt av trafikken fra masseuttaket (ref. kapittel 11 ombebyggelse og tekniske installasjoner).Da blir 456 boliger berørt ved dette alternativet.Alternativ 2AOmfangAlternativ 2A omfatter et stort uttak med start i sør. Her legges til grunn at det ikke bliropprettet ny tilførselsvei fra uttaket. Masseuttaket får direkte atkomst til Fv 220.Tungtrafikken i nærområdet vil øke i større grad gjennom Orstad/Kvernaland enn foralternativ 1. Avstandene til målpunktene blir også atskillig lengre. Omfanget settesderfor til middels til stort negativt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐KonsekvensMed veienes verdi vurdert til liten til middels og omfanget av inngrepet vurdert tilmiddels til stort negativt blir konsekvensen av alternativ 1A med hensyn påtransportveiene middels negativ konsekvens (--).Alternativ 2BOmfangUttaksområdet er redusert, ellers blir omfanget som for alternativ 1A. Dersomuttaksområdet blir redusert vil omfang og konsekvens bli den samme, men i en kortereperiode enn 100 år. Derfor settes omfanget som for Alternativ 1A.OmfangStort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐KonsekvensMed veienes verdi vurdert til liten til middels og omfanget av inngrepet vurdert tilmiddels til stort negativt blir konsekvensen av alternativ 1A med hensyn påtransportveiene middels negativ konsekvens (--).4.2.5 Alternativ 3 - 0-alternativetOmfang0-alternativet er dagens situasjon i området uten ytterligere inngrep. Målpunktene vilfortsatt måtte få massene fra et sted, slik at veiene i området vil bli belastet av32

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningtungtrafikk med masseleveranser. Spenncon på Foss-Eikeland får i dag masser via båtfra Ryfylke og bil gjennom Ganddal, noe som medfører store miljøbelastninger iGanddal. Kolo Veidekke får i dag massene sine fra Vaule sandtak på Foss-Eikeland,men vil måtte hente massene fra andre steder når dette massetaket går tomt. SandnesBetong må få tilslag fra Ryfylke for å opprettholde driften. Dette vil medføre mertrafikk gjennom Sandnes. Ellers går transporttraseene fra Madland (via E 39), Gjesdal,Høle, Sviland via Åsedalen/Ganddal. Dermed må massene transporteres atskillig lengremed de negative konsekvenser det har både for trafikk og miljø.Som beskrevet i kapittel 4.1.2. er veinettet fram til E 39 og Rv 44 i en forholdsvis dårligforfatning etter dagens krav til standard. Her vil det være behov for en betydeligoppgradering, uavhengig av om masseuttaket blir realisert eller ikke.Omfanget settes til lite til middels negativtOmfangStort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐KonsekvensMed veienes verdi vurdert til liten til middels og omfanget av 0-alternativetvurdert til lite til middels negativt blir konsekvensen av 0-alternativet med hensynpå transportveiene liten negativ konsekvens (-).33

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.3. Planer for Rv 505 Foss-Eikeland – Kvernaland ogtverrforbindelsen E 39 – Jæren.Statens vegvesens planer for ny Rv 505 og tverrforbindelse E 39 – Jærenkonsekvensutredes ikke i denne rapporten (det gjør Statens vegvesen selv, ref.planprogram Rv 505 Foss-Eikeland – Kvernaland og tverrforbindelse E 39 – Jæren,endelig planprogram september 2007). Her belyses likevel hvilke konsekvenser Statensvegvesen sine planer har for masseuttaket og vice versa.4.3.1 Bakgrunn for planene om en ny tverrforbindelse mellom Jæren og E 39Utdrag fra endelig planprogram for ”RV 505 FOSS-EIKELAND – KVERNALANDOG TVERRFORBINDELSEN E 39 – JÆREN”:”Kommunikasjonslinjene øst – vest og nord – sør i triangelet Ganddal – Bryne – Ålgårdhar i lang tid vært viktig tema i forbindelse med lokalt (kommuneplannivå) og regionalt(fylkes(del)plannivå) planarbeid. Vegforbindelsene som eksisterer i dag har til delsdårlig standard; fremkommeligheten er dårlig - spesielt for næringstrafikk, gjennomtettstedene medfører vegene trafikkfarlige situasjoner, og traseene er ikke nødvendigvisoptimale i forhold til bosetting, arbeidsplasser, sentra og andre målpunkter. Bedrestandard og mer optimale traseer vil derfor gi gevinster innenfor flere viktigemålsettinger:- Næringsutvikling- Redusert transportarbeid- Trafikksikkerhet- Miljø – utslipp, støy, nærmiljø”4.3.2 Kort beskrivelse av Statens vegvesens alternative traseer.Det er i planprogrammet for Rv 505 og tverrforbindelsen definert 6 alternativer: 2 forRv 505 (benevnt A) og fire for tverrforbindelsen (benevnt B). Disse er kort beskrevet:A1 Ny veiforbindelse mellom Foss-Eikeland og Frøyland/Kvernaland via Kalberg.A2 Oppgradering av dagens trasé.B1 Korridor mellom Foss-Eikeland og E 39 ved Bråstein (sør for Figgjo-elva).B2 Korridor langs dagens Fv 220 Frøyland-Figgjo med en vesentligutbedring/omlegging av denne.B3 Utbedring av Fjermestadvegen og ny vegforbindelse til E 39, via Sandvikvegentil Ålgård, alternativt via Rossåsen til Figgjo, samt omlegging av forbindelsen(Fv 213) mellom Fjermestad og Rv 506 ved Håland.B4 Korridor nord for Figgjoelva mellom Vagle og E 39 med alternativetilknytinger til E 39 ved Bråstein og Osli.Under vises de alternativene Statens vegvesen vurderer. De skraverte feltene viserkorridorer hvor de alternative traseene kan komme.34

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 4.6. Skissen er levert av Statens vegvesen (februar 2008).4.4. Status per juni 2008Statens vegvesen har per juni 2008 ikke ferdigstilt sin KU i forbindelse med plan fortverrforbindelsen. De tar sikte på å utrede alternativene (6 stk) for å ha en KU klar tilbehandling høsten 2008. Videre er planen at Fylkeskommunen skal ha gitt en anbefalingpå valg av hovedalternativ i løpet av vinteren. Etter at valg av hovedalternativ er gjortskal, iht. planprogrammet for tverrforbindelsen, ”… det videre arbeid med valg avalternativ gjennomføres i to steg. Siden dette berører fire kommuner ble det besluttet isteg 1 å gjennomføre en konsekvensutredning med fylkeskommunen som ansvarligmyndighet. Utredningen skal være på overordnet nivå og gi tilstrekkeligbeslutningsgrunnlag for valg av hovedalternativ. Dette danner igjen grunnlag for videredetaljering i steg 2, der det skal utarbeides interkommunale kommunedelplaner, der dekonkrete vegtraseene fastlegges og det gjennomføres nødvendige suppleringer avkonsekvensutredningen.”Antatt anleggsstart for tverrforbindelsen er foreløpig ikke avklart.Anleggelsen av veiforbindelse fra Foss-Eikeland til den nordlige enden av masseuttaketvil bli forskuttert (uten renter) av Vaule, frem til veien eventuelt skal nyttes til offentligformål. Denne veiarmen vil være første del av den nye tverrforbindelsen dersom dennealternative traseen blir valgt. Det vurderes to alternative traseer for veien mellommasseuttaket og Foss-Eikeland.35

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.5. Rekkefølgekrav (varslede)Statens vegvesen har varslet rekkefølgekrav som følge av masseuttaket: Dersommasseuttaket starter i nord må det opparbeides vei direkte mellom masseuttaket og Foss-Eikeland.4.5.1 Alternativ 1 – Uttak med start fra nord (Møgedal)Her legges som forutsetning at det uansett valg av alternativ vil komme en forbindelsemellom masseuttaket og brua over Figgjo-elva ved Foss-Eikeland og at brua blirutbedret.Med ny tverrforbindelseAlternativ B1Dette alternativet tangerer og går delvis inn på planområdet. For å unngå konflikt iforhold til denne alternative tverrforbindelsen må masseuttaket begrenses slik at det ikkekommer innenfor de arealene Statens vegvesen trenger for å opparbeidetraseen/tunnelen. Dette skal tiltakshaver ta en vurdering på med Statens vegvesennår/hvis alternativ B1 velges.Med dette alternativet unngår man kjøring på forholdsvis dårlige fylkesveier.Dette gir en kort avstand til det viktigste hovedmålpunktet: Sandnes Betong, KoloVeidekke og Spenncon. For transport til Skjæveland Cementstøperi og Multiblokkunngår man å kjøre gjennom Orstadkrossen. Til Block Berge Bygg kjører man Rv 505gjennom Orstadkrossen fra nord. Alternativet gir også en kort og god atkomst mot E 39.Alternativ B2Da det forutsettes at direkte atkomst til Foss-Eikeland opparbeides uavhengig av Statensvegvesens valg av alternativ, vil valg av alternativ B2 ha mindre betydning i forhold tiltransport fra masseuttaket.Alternativ B3Samme som for B2.Alternativ B4Samme som for B2.36

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 4.7. Oversiktskart som viser alternative korridorer for tverrforbindelse (fra Statens vegvesen) ogmasseuttaket med hovedmålpunkter. Illustrasjon Multiconsult.Uten ny tverrforbindelseHovedmålpunktene for massene ligger vest for masseuttaket. Da det er lagt somforutsetning at det anlegges en ny vei fra masseuttaket til og med bru over Figgjo-elva,har tverrforbindelsen liten betydning.Korteste/enkleste vei til E 39 (uten tverrforbindelsen) blir da Kalbergvegen og vestoverpå Fv 220 til Figgjo. Standarden på Kalbergveien er dårlig (kun godkjent for 6 tonn) ogpå Fv 220 forholdsvis dårlig.4.5.2 Alternativ 2 – Uttak med start fra sør (Stutafjell)Med ny tverrforbindelseHer legges som forutsetning at brua ved Foss-Eikeland blir utbedret.Alternativ B1Dette alternativet vil sannsynligvis ikke bli benyttet til transport fra masseuttaketssørlige ende.Alternativ B2For transport til hovedmålpunktene vil man i tillegg til dette alternativet være avhengigav ny Rv 505 for å få en god løsning for Orstadkrossen. Dette alternativet vil også gi enkort og god atkomst til E 39.37

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ A1 for ny Rv 505Dette vil være den beste traseen med hensyn til Orstadkrossen. A1 og over brua på Foss-Eikeland.Alternativ A2 for ny Rv 505Med dette alternativet for tverrforbindelse må transporten gå på Fv 220 vedOrstadkrossen og videre på Rv 505.Alternativ B3Dette alternativet vil sannsynligvis ikke bli benyttet til transport fra masseuttaketssørlige ende.Alternativ B4Dette alternativet vil sannsynligvis ikke bli benyttet til transport fra masseuttaketssørlige ende.Uten ny tverrforbindelseUten tverrforbindelse, eller tverrforbindelsesalternativ B1/B3/B4, må trafikken gå på Fv220 (denne må oppgraderes) til den møter eksisterende eller nye Rv 505 eller E 39.4.6. ALTERNATIVER FOR ETTERBRUKEtterbruken av området ligger for langt fram i tid (ca. 100 år) til at det er hensiktsmessigå drøfte den i detalj på det nåværende stadiet. Det er derimot bestemt at man med 20 årsintervall skal ta reguleringsplanen opp til revisjon for å tilpasse seg fremtidig situasjonetter hvert som tiden går. Her vil man derfor bare kort beskrive de tre alternativ foretterbruk og tenkt konsekvens av disse.4.6.1 Alternativ AGjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyde.Dette betyr at man for hvert lass med masser som kjøres ut av masseuttaket, kan ta etlass masser tilbake for oppfylling. Dette kan ikke gjøres de første årene da det vil ta noetid å få ut nok masser til å gi plass til oppfyllingsmassene, samt å få lagt til rette forkjøreveier til tippepunkt.Det vurderes som en fordel at man får nytte av transporten begge veier. Alternativetville vært at massene kjøres ut og lastebilene kommer tomme tilbake. Da vilborttransportering av overskuddsmasser fra byggeplasser belaste andre deler avveisystemet i området.4.6.2 Alternativ BOppfylling til kotehøyder som omkringliggende område med sikte på å skape en flateegnet for jordbruksaktivitet.38

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFordelen med transport begge veier som nevnt under alternativ A vil gjelde her også,men for en kortere tidsperiode.4.6.3 Alternativ CBeholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde.Med dette alternativet oppnår man ikke gevinsten med å transportere masser beggeveier. Avhengig av typen næring som måtte komme her, vil det kunne bli en delnæringstrafikk/arbeidsreiser til/fra nærings-/industriområdet. Dette er det ikke mulig å sinoe om nå, da det ligger ca. 100 år fram i tid.4.7. AVBØTENDE TILTAKTiltak som kan vurderes som følge av masseuttaket:• Rekkefølgekrav – tilførselsvei fra masseuttaket til Foss-Eikeland (dette er etnødvendig tiltak ved valg av alternativ 1A/1B)• StøyskjermingTiltak som bør vurderes uavhengig av opprettelsen av masseuttaket:• Gang- og sykkelveier og utbedring av gangkryssinger• Utvidelse av veier4.8. SammenstillingVerdi: Liten til middelsAlt. Beskrivelse Omfang Konsekvens1.A - Uttak med start i nord. Stort uttak som er litebegrenset av kjente kultur- og naturverdier, menmed meget god utnyttelse av ressursen. Utkjøringmot Foss-Eikeland.MiddelsnegativtLiten negativ(-)1.B - Uttak med start i nord. Langt mindre uttak enn1A, med spesielt hensyn til natur- og kulturverdier.Utkjøring mot Foss-Eikeland.2.A - Uttak med start i sør. Stort uttak som er litebegrenset av kjente kultur- og naturverdier, menmed meget god utnyttelse av ressursen. Utkjøringmot Frøyland i sør.2.B - Uttak med start i sør. Redusert uttaksområde somtar hensyn til kjente kultur- og naturverdier, menmed dårligere utnyttelse av ressursen. Utkjøringmot Frøyland i sør.MiddelsnegativtMiddels tilstortnegativtMiddels tilstortnegativt3 - 0-alternativet Lite tilmiddelsLiten negativ(-)Middelsnegativ (--)Middelsnegativ (--)Liten negativ(-)Tiltak i alternativ 1B og 2B blir noe mindre omfangsrikt. Ved valg av utkjørsel i nordfår man atskillig kortere kjøreavstander til målpunktene, samt at ca. halvparten så mangeboliger langs transportveiene i nærområdet blir berørt. Derfor vurderes alternativ 1Bsom det mest fordelaktige med hensyn til transporten fra masseuttaket.39

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning4.8.1 EtterbrukAlternativ A, gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyde, er detbeste alternativet mht. transport. Dette fordi man da får utnyttet transportkapasitetenbåde ved kjøring til og fra masseuttaket.Alternativ B, oppfylling til kotehøyder som omkringliggende, vil også være et gunstigalternativ av samme grunn som for alternativ A, men i en kortere periode.I alternativ C, beholde uttaksområdet uten gjenfylling til industriområde, oppnår manikke denne gevinsten.Det er ellers så langt tidsperspektiv på etterbruken for dette masseuttaket at det på dettetidspunktet ikke er mulig å vurdere konsekvensene av trafikken mer detaljert.4.9. ReferanserMiljøverndepartementet 1986. Plan- og bygningsloven.Miljøverndepartementet 2005. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven.Forskift T-1446. 1. april 2005.Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS 2006. Prøvingsrapport P 06003A.Rogaland fylkeskommune 2006. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren. Vedtattplan 12. desember 2006.SINTEF Byggforsk AS 2006. Petrografisk analyse av pukk fra Kalberg. Rapport nr25611/2.Statens Vegvesen 2005. Håndbok 018, Vegbygging. Med tillegg oppdatert 2008.40

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning5. Håndtering av overflatevann og avrenning5.1. InnledningPlanlagt steinbrudd vil gi avrenning av partikler og sprengstoffrester til vann, og dettekapittelet fokuserer på utslipp til vann, mulige effekter på vassdrag og aktuelleavbøtende tiltak.Tidligere uttaksområder for sand og grus for Vaule Sandtak AS har ligget i nedbørsfeltettil Figgjoelva. Nytt område for steinbrudd vil i hovedsak ligge i nedbørsfeltet tilOrrevassdraget og avrenning herfra vil i hovedsak følge en eller to mindre bekker ned tilFrøylandsvatnet.Knyttet til vannmiljø er det viktig å klarlegge basisegenskapene til den fjelltypen somskal drives ut, med hensyn til nedknusing, partikkelstørrelse, partikkelform, effektvannkjemi m.m. Dersom det er aktuelt med kombinasjonen steinbrudd/betongverk ellersteinbrudd/asfaltverk vil dette gi nye utfordringer knyttet til vannmiljø.Figur 5.1. Viser plassering av planområde for nytt steinbrudd.5.2. Avrenning fra steinbruddDagbrudd av stein med produksjon av nedknuste steinprodukter vil gi avrenning medhøyt innhold av partikler og et høyt innhold av nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Ethøyt innhold av partikler i avrenning er vel kjent fra andre dagbrudd. Konsentrasjon ogstørrelse av partikler vil variere med fjellkvalitet, bearbeidingsprosesser samt utformingog avrenningsveier i dagbruddet. Utvaskingen av partikler som akkumuleres påoverflatene i dagbruddet vil styres av nedbør og snøsmelting.Ved grovbryting av fjell brukes det sprengstoff. Normalt forbruk er 0,5-0,7 kgsprengstoff per kubikkmeter fast fjell. Det kan være aktuelt å bruke både fast ogslurrybasert sprengstoff. Ammoniumnitrat er hovedingrediensen i begge typer.41

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAndelen tilført sprengstoff som tenner og oksideres vil være avhengig av fjellkvalitet,boring, ladning og type sprengstoff. Undersøkelser av mengde nitrogenforbindelser somkan vaskes ut fra nysprengt stein indikerer at opp til 15 % av nitrogenmengden (tilførtmed sprengstoff) kan vaskes ut. Undersøkelser av utslipp til vann knyttet til sprengningav fjellskjæringer og driving av tunneler har vist at avrenningen inneholder høyekonsentrasjoner av nitrogen i form av nitrat og ammonium.Ved veganlegg med større fjellskjæringer har nitrogenkonsentrasjonen i mindre bekker iperioder steget fra en bakgrunnskonsentrasjon på 0,5 mg N/l til over 10 mg N/l.Anleggsvann fra tunneldriving har ofte nitrogenkonsentrasjoner på 50 – 200 mg N/l.Nitrogenforbindelsene i slik avrenning består i hovedsak av nitrat og ammonium,normalt i forholdet 60:40.Basert på målinger og erfaringer vil avrenningen fra steinbruddet inneholdenitrogenrester fra sprengstoff. Ved utslipp til ferskvann vil tilførslene av ammoniumvære mest problematisk. Dette på grunn av (1) mulighet for dannelse av giftigammoniakk og (2) oksygenforbruk ved nitrifikasjon av ammonium i vassdraget.Ammonium kan omdannes til giftig ammoniakk når pH øker, og omvendt kanammoniakk omdannes til ammonium når pH avtar. Overgangene mellom ammonium ogammoniakk styres av pH og temperatur i en likevektsreaksjon (figur 5.2). Ved pH lavereenn 7,5-8 foreligger stoffet stort sett som ammonium og ved pH rundt 12 foreliggerstoffet stort sett som ammoniakk.Figur 5.2. Viser hvordan likevekten mellom ammonium (NH4+) og ammoniakk påvirkes av pH ogtemperatur (Fra Ødegård 1992).42

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningUndersøkelser har vist at ammoniakk kan være akutt giftig for laksefisk ved så lavekonsentrasjoner som 25 µg ammoniakk-N/l. Andre studier viser at akutt giftighet forfisk og andre vannlevende organismer ligger i intervallet 0,5 -1 mg ammoniakk-N/l.Oksygenforbruket knyttet til nitrifikasjon av ammonium er på 2,13 mg oksygen per mgammonium-N. Tilførsel av større mengder ammonium til mindre vassdrag vil dermedkunne være med å redusere oksygenkonsentrasjonen i vannet, til nivåer som erproblematiske for ferskvannsorganismer.Større nitrogentilførsler, samt forholdet mellom nitrat og ammonium, kan påvirkealgesammensetningen i ferskvann, selv om tilførslene av fosfor er den faktoren sombegrenser algeveksten.Nitrat er svært mobilt i vann og jord og transporteres effektivt gjennom jord ogvassdrag, uten å bindes til jordpartikler eller organisk materiale. Nitrat kan fjernesgjennom denitrifikasjon, der nitrat tjener som et oksidasjonsmiddel for mikroorganismersom bryter ned organisk materiale ved mangel på oksygen.Til forskjell fra nitrat kan ammonium bindes til jord og jordpartikler. I vassdrag gir detteseg utslag i at ammoniumkonsentrasjonene avtar under transport og med økt avstand frakilden, mens nitratkonsentrasjonen forandrer seg lite.Knyttet til drivstofflager og maskiner brukt på steinbruddet kan det forekomme akutteutslipp av drivstoff og oljeprodukter. Gjennom forskriftsmessig sikring av drivstofflagerog beredskap for oljespill fra maskiner kan faren for akutte utslipp forebygges. Avløpfra eventuelle verksteder eller vaskehaller må håndteres på en god måte. Slikt avløp kaninneholde vaskemidler, som er akutt giftige for vannlevende organismer, og rester avolje og andre kjemikalier.Eventuell produksjon av ferdigbetong vil kunne gi en avrenning med høy pH.5.3. Avrenning og mulige effekter i vassdragUbehandlet avrenning fra steinbrudd vil kunne gi vesentlige miljøeffekter i mindrevassdrag, men mange av effektene vil kunne forebygges effektivt gjennom avbøtendetiltak. De mest aktuelle effektene i vassdrag er knyttet til:• Partikkeltransport som gir tilslamming, skader på gyteområder, dårligere livsvilkårfor fisk og bunndyr, redusert lystilgang for alger og vannlevende planter, slipeeffekt påvannlevende vegetasjon og estetisk forringelse av vannkvaliteten. Enkeltefjellkvaliteter, som skifre og grønnstein med flere, produserer nåleformede partikler vednedknusing. Slike partikler har gitt gjelleskader på fisk ved konsentrasjoner ned til 25mg SS/l. For andre, mer avrundede partikler tåler fisk periodisk flere hundre mg SS/luten akutte effekter. Bioforsk har ikke gjort nøye vurderinger av fjellkvaliteten i påtenkt steinbruddi forhold til hvordan nedknust materiale kan påvirke vannkjemi, hvor lett steinen knuses ned samtform og størrelse av små partikler som vil vaskes med avrenning mot vassdrag. Et grovt kart overberggrunn hentet fra nettsidene til NGU (figur 5.3) indikerer at området består av næringsfattig og surdiorittisk gneis. Denne bergarten vil ikke gi nåleformede partikler ved nedknusing og heller ikke bidratil høy pH i avrenning fra bruddet.• Ammoniakk er akutt giftig for vannlevende organismer ved lave konsentrasjoner (0,03– 1 mg ammoniakk-N per liter). Fare for dannelse av toksiske konsentrasjoner av43

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningammoniakk oppstår først når pH stiger over 8 og vannet inneholder høyekonsentrasjoner av ammonium (> 0,5 mg NH 4 -N/l). Ved pH 9,5 og 20 °C vil det værerundt 50 % ammonium og 50 % ammoniakk. I næringsrike vassdrag med høyproduksjon av alger og planter vil pH kunne bli høy på dagtid, som følge av atkarbondioksid i vannet brukes opp til fotosyntese. pH opp til 9,5 er ikke uvanlig i slikevassdrag.• Ammonium omsettes til nitrat gjennom nitrifikasjon og denne prosessen brukeroksygen (2,13 mg oksygen per mg ammonium). Prosessen kan være med å bidra til laveoksygenverdier og oksygensvinn i vassdrag.• Akutte utslipp av drivstoff, andre oljeforbindelser, såpestoffer og kjemikaler vil kunneforekomme, avhengig av hva slags maskiner og infrastruktur som brukes og bygges oppi tilknytning til steinbruddet.Figur 5.3 Viser berggrunnen i området der steinbruddet skal etableres. Kart hentet fra NGUs nettsider.5.4. Aktuelle avbøtende tiltakFerdig utviklet vil dagbruddet dekke et stort areal, dvs. 1 km 2 . Forslag til driftsplanlegger opp til at det maksimalt er 200 daa som er i aktiv drift og at sluttførte områdertilbakeføres som grøntarealer. Avrenningen fra dagbruddet vil styres av nedbør ogsnøsmelting, og hydrotekniske vurderinger og tiltak er viktige for å kontrollere kvalitetog kvantitet av avrenning. Aktuelle tiltak omfatter derfor også hydrotekniske tiltakknyttet til topografi, avskjæring og avrenning knyttet til selve dagbruddet og som er endel av en helhetlig plan for framtidig utvikling og utnyttelse av området.Aktuelle avbøtende tiltak som bør vurderes er med dette:Hydrotekniske tiltak• Avskjæring overflatevann/grunnvann med avrenning inn mot aktive/forurensedeområder.• Tilrettelegging av et dreneringsmønster i dagbruddet som samler vann til behandling ogleder vannet utenom aktive/forurensede områder.• Vurdere mulighet for drenering slik at utslipp skjer mot den minst sårbare resipient.44

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning• Gradvis økt andel bart fjell vil gi økende avrenningsintensitet og flomfare. Dette kanforebygges gjennom tiltak for utjevning av flommer/vannføring.• Fast dekke, jevnlig soping og rengjøring av forurensningsproduserende veier isteinbruddet.Sedimentasjon, binding og omsetning• Bygge dammer og våtmarksområder for behandling av vann nedstrøms. Dimensjoneresslik at de kan gi en tilfredsstillende oppholdstid selv ved stor avrenning. Bygges slik atde kan utvides etter hvert som arealet av dagbruddet øker, men bør være dimensjonertfor planlagt aktivitet de første 10 år. Arealet av tiltaket bør utgjøre 2-3 % avtilrenningsarealet (aktivt dagbrudd). Det må vurderes nærmere om tiltakene skal byggeson-line (alt vannet skal gjennom tiltaket) eller off-line (kun forurenset første avrenninggjennom tiltaket).• Utforming av tiltak vil kunne variere, men bør seksjoneres i flere enheter atskilt avpermeable terskler. Viktig å tilrettelegge for effektiv maskinell fjerning av akkumulertslam i de første rensetrinnene med sedimentasjon – hard bunn for fjerning medgravemaskin eller hjullaster, mulighet for å tappe ned til sedimentnivå.• Kontakt mellom partikler og ammonium vil gi binding og fjerning av en del ammoniumi slam, som anrikes med nitrogen. Ypperlig til bruk i jordblandinger.• Vurdere dykket utløp i dam for å holde tilbake eventuelle oljeforbindelser knyttet tilakutte utslipp, alternativt bruk av oljeadsorberende pølser på tvers av dam.• Aktiv fjerning av ammonium i avrenning kan vurderes gjort gjennom infiltrasjon ellerterrengspredning av vannet. Økt kontakt mot jord og vegetasjon vil gi økt binding ogomsetning av ammonium, samt redusere belastningen til vassdrag.Forebyggende tiltak i forhold til akutte utslipp og utslipp verksted/vaskeplass• Forskriftsmessig drivstofflager med dobbel bunn eller andre sikringstiltak. Miljømessigplassering.• Oljeadsorberende materialer tilgjengelig som sekkevare på lager og på maskiner.• Planlagt løsning for håndtering av avløp fra verksted og vaskehaller, og minimumoljeutskiller før utslipp. Avløp må vurderes ut fra forventet kvalitet på avrenning, blantannet knyttet til eventuell bruk av såpe og avfettingsmidler.• Godt kjemikalieregister og klare beredskapstiltak knyttet til eventuellemiljøproblematiske flytende produkter.Annen aktivitet• Produksjon av ferdigbetong vil kunne bidra til at avrenningen fra området får en høyerepH og vil bringe med seg en annen kjemi, som kan påvirke avrenningen fra området.Dette må vurderes nærmere dersom produksjon av ferdigbetong er aktuelt.• Dersom det er aktuelt å drive med asfaltproduksjon vil dette også medføre økt bruk avoljeforbindelser (bitumen), tilsatsmidler og annen kjemi. Effektene på vannmiljø ogaktuelle tiltak må i så fall vurderes nærmere.45

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningVurdering og klarlegging av resipienter som bakgrunn for valg av tiltak• Primær- (bekker, grunnvann) og sekundærresipienter (vassdrag, innsjøer ++) måklarlegges med hensyn til sårbarhet og mulige effekter av utslipp.• Vurderingene bør minimum omfatte nedbørsfelt, vannføring i ulike situasjoner,fiskebestand, enkel vurdering av dagens forurensningsstatus, bunndyr, vannvegetasjon,teoretisk oppholdstid, miljømål for vassdraget og mulige brukerkonflikter.5.5. Miljøutfordringer Vaule steinbrudd – samlet vurderingI en samlet vurdering knyttet til avrenning fra Vaule steinbrudd foreslår Bioforsk:• Utslipp til vann og avbøtende tiltak må vurderes som en del av en helhetlig plan forutvikling og utnyttelse av omsøkt område.• Hydrotekniske tiltak knyttet til avskjæring, vannhåndtering og utjevning er viktig.• Det må etableres tiltak for effektiv fjerning og sedimentasjon av partikler dimensjonertfor minst 10 års planlagt drift og med mulighet for nødvendig utnyttelse.• Fare for gifteffekter knyttet til ammoniakk må vurderes ut fra resipientsituasjonen ogsamlet potensiell nitrogenlekkasje må beregnes på bakgrunn av forventetproduksjonsvolum (0,5-0,7 kg sprengstoff per kubikkmeter utsprengt fast fjell,potensielt 15 % utvasking av nitrogenforbindelser, 60 % nitrat og 40 % ammonium).Avbøtende tiltak for ammonium og ammoniakk vurderes i forhold til dette.• Nitrogentilførsler til Frøylandsvatnet vurderes i lys av dagens forurensningssituasjon,tilførsler fra jordbruket og mulige effekter på algesamfunnet.• Ønske om andre aktiviteter knyttet til steinbruddet må vurderes i forhold til muligeeffekter på vannmiljø.46

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning6. Støy6.1. BakgrunnMulticonsult har fått i oppdrag av Vaule Sandtak AS, ved Kai Vaule, å beregne støy frapukkverk i Møgedal og Stutafjell i Sandnes og Time kommuner. Beregningene gjøres isammenheng med utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplan forpukkverket.6.2. Krav og retningslinjer6.2.1 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 1 .Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og erkoordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift tilplan- og bygningsloven.T-1442 har som formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkedenatur- og friluftsområder.T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etterplan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både vedplanlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterendevirksomhet.Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertidgi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen.Støybelastning skal beregnes og kartlegges etter en inndeling i tre soner:• rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsommebruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.• gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersomavbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.• hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltakanses som nødvendige.Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 6.1. Når minst ettav kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Deulike benyttede definisjoner er forklart i fotnoter. For retningslinjer for arealbruk istøysonene henvises det til avsnitt 3.2 i T-1442.1 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave jan. 2005.47

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningStøykildeIndustri, havnerog terminalerStøysoneGul soneUtendørsstøynivåUten impulslydL 2 den 55Med impulslydL den 50Utendørsstøynivå inattperiodenkl. 23 – 07L night 45L 5af 3 60Rød soneUtendørsstøynivåUten impulslydL den 65Med impulslydL den 60Tabell 6.1. Kriterier for soneinndeling, nedre grense. Alle tall i dB, frittfeltverdier.Utendørsstøynivå inattperiodenkl. 23 – 07L night 55L 5af 80Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelseVed revidering av reguleringsplan gjelder de samme støygrenser som ved planleggingog etablering av ny virksomhet. I henhold til T-1442 skal boliger og andre bygg medstøyfølsom bruk ikke ha støynivåer som overstiger nedre grense for gul sone gitt i tabell6.1. For steinbrudd gjelder samme støykrav som for industri, havner og terminaler.• Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt idefinisjonen av L den og L night .• Støynivået i L den eller L night for et enkelt driftsdøgn bør ikke overstige anbefalt årsmidletgjennomsnitt med mer enn 3 dB. For virksomheter med store variasjoner i aktivitet børdet derfor benyttes grenseverdier midlet over døgn eller driftstid.• For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjonerpå bygning gjelder krav i teknisk forskrift/NS8175 klasse C.• Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning tilbygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål.Grenseverdien med impulslyd kommer til anvendelse når denne typen lyd opptrer igjennomsnitt mer enn 10 ganger per time. Denne strengere grenseverdien bør ogsåbrukes for støy med tydelig rentonekarakter hos mottakeren.6.3. Beregninger6.3.1 BeregningsmetodeDet er gjort beregninger av årsekvivalent lydnivå, Lden. Beregningene er utført medutgangspunkt i Nordisk metode for industristøy 4 i beregningsprogrammet Cadna/A3.7.123.I uttaksområdet er det antatt tilnærmet akustisk hard mark. I øvrige områder er akustiskmyk mark antatt. Beregningshøyde for støysonekart er 4 meter over terreng i henhold tilT-1442. Til beregningene er det benyttet digitalt 3D-kart for området, mottatt fraSandnes og Time kommuner.2 L den : A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg pånatt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Årsmidletverdi.3 L 5AF : A-veide nivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av ennærmere angitt periode.4 Environmental noise from industrial plants – General prediction method, Danish Acoustical Laboratory, 198248

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningDet antas at støyen fra uttaket ikke er tilstrekkelig dominert av rentoner eller impulser tilat en skjerpelse av kravet med 5 dB er nødvendig (se kapittel 6.2).6.3.2 DriftsfaserSom beskrevet i planprogrammet er det utarbeidet to alternativ for driftsretning ipukkverket, 1 og 2. I tillegg er det to alternativ for størrelsen på uttaksområdet, A og B.Størrelsesforskjellen går i hovedsak i øst-vest-retning, slik at støysituasjonen i de mestkritiske områdene i nord- og sørenden av uttaksområdet vil være tilnærmet lik foralternativ A og B. Det er gjort støyberegninger for uttaksalternativ 1B og 2AI alternativ 2A vil en starte uttak i sør og i alternativ 1B starter en opp i nord. I beggealternativ vil massen tas ut i paller på ca. 15 m, og uttaksområdet skal graves ned til kote80 m.Det er gjort beregninger ved oppstart og ved ca. halvveis utgravd område for beggeuttaksalternativ. Hensikten med dette er å illustrere støyforholdene ved antatt meststøyende situasjon (oppstart) og forventet utvikling i støyforholdene gjennomdriftsperioden.Oversikt over de to uttaksalternativene er vist i figur 6.1 og 6.2.UttaksområdeAdkomst til uttaketfra sørFigur 6.1. Oversikt over uttaksalternativ 2A. Avgrensning for uttaket er markert med oransje.49

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAdkomst til uttaketfra nordUttaksområdeFigur 6.2. Oversikt over uttaksalternativ 1B. Avgrensning for uttaket er markert med oransje.6.3.3 DriftssituasjonOpplysninger om driften er gitt av oppdragsgiver.Normal driftstid i pukkverket er oppgitt å være mandag – fredag kl. 07-19. Lørdag ogsøndag vil det ikke være drift. De ulike maskinene vil antakeligvis ikke være i drift heletiden, men i og med at nærmere planer ikke foreligger er alle maskiner lagt inne med fulldriftstid. Det er antatt drift i pukkverket 44 uker per år.Tiltakshaver anslår tungtrafikkmengde ut av uttaket på inntil 152 lastebiler per dag.I praksis vil noen av kildene (maskinene) forflytte seg rundt i uttaksområdet, men detanses som tilstrekkelig representativt å vise en kildeplassering for hver uttakssituasjon.Kildene er da plassert slik at de vil støye mye mot omgivelsene.I figur 6.3-6.6 er det vist valgt plassering av de forskjellige kildene ved de firesituasjonene. For uttaksalternativ 2A er det ikke planlagt nøyaktig plassering avasfaltverk og grovknuser. Det er derfor antatt en plassering av disse sør foruttaksområdet.50

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningBoreriggGraverGrovknuserAsfaltverkFigur 6.3. Kildeplassering ved oppstart, uttaksalternativ 2A.51

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningBoreriggGraverGrovknuserAsfaltverkFigur 6.4. Kildeplassering ved halvveis utgravd område, uttaksalternativ 2A.AsfaltverkGrovknuserBoreriggGraverFigur 6.5. Kildeplassering ved oppstart, uttaksalternativ 1B.52

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAsfaltverkGrovknuserGraverBoreriggFigur 6.6. Kildeplassering ved halvveis utgravd område, uttaksalternativ 1B.53

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningTabell 6.2 viser driftstider for de forskjellige maskinene ved typisk driftssituasjon iuttaket.Type utstyrDriftstid, mandag-fredagGrovknuser kl 07-19Gravemaskin kl 07-19Borerigg kl 07-19Asfaltverk kl 07-19Hjullaster kl 07-19Tipping av stein 38 minutter per dag (152 lastebiler per dag, 15 sek. per bil).Utføres periodevis. Sprengning er sjeldent og er ikke med iSprengningstøyberegningene.Tabell 6.2. Driftssituasjon og støykilder i Møgedal/ Stutafjellet masseuttak.6.3.4 LydkilderLydeffektnivå for grovknuser, borerigg og gravemaskin er hentet fra rapport ”VauleSandtak AS – Nytt masseuttak N. Kalberg. Vurdering av støy til omgivelsene fragrovknuser”, utarbeidet av Sinus AS. Rapporten angir ikke frekvensspekter for kildene.Det er derfor benyttet spekter for tilsvarende maskiner, hentet fra Multiconsultserfaringsdatabase.Lydeffektnivå for asfaltverk er estimert ut i fra måleresultater mottatt fra oppdragsgiver.Benyttede lydeffektnivå og spekter for maskinene er gitt i tabell 6.3.Type utstyr 31 63 125 250 500 1kHz 2kHz 4kHz 8kHz L wAGravemaskin - 84 95 100 104 107 107 101 92 112Tipping avstein95 99 107 112 119 119 117 115 103 124Borerigg 88 88 88 98 105 114 118 121 116 124Grovknuser 62 92 102 109 114 117 117 113 106 122Asfaltverk - 84 95 100 104 107 107 101 92 112HjullasterLagt inn som ordinær tungtrafikk og beregnet etter Nordisk metode forvegtrafikkstøy (hastighet 50 km/t).Tabell 6.3. Lyddata som er benyttet i beregningene (alle tall oppgitt i dBA).Intern transport av masse med hjullastere (evt. dumpere) og transport på adkomstvegerer lagt inn med utgangspunkt i at det skal tas ut 152 lastebillass masse per dag.Trafikken er lagt inn som 100 % tungtrafikk.54

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning6.4. BeregningsresultaterUttaksalternativ 2A:Ved oppstart ligger 9-10 bygninger sør og sørøst for uttaket i gul sone. Dissebygningene vil være mest støyutsatt ved oppstart samt når det bores i de sørligste deleneav uttaksområdet. Det bør derfor, så fort som mulig etter at uttakene fra området harstartet, etableres en skjermsone mot sør og sørøst. Støynivået ved bygningene vilreduseres noe ettersom uttaksområdet graves ut.For uttaksalternativ 2A strekker gul sone seg lenger mot sør-sørøst enn kartgrunnlagetfor beregningene dekker. Ved oppstart vil gul sone dekke et område på opptil 1-1,5 kmsørover fra sørligste del av uttaksområdet, avhengig av formasjonene på terrenget.Eventuelle bygninger innenfor dette området vil kunne ha for høyt støynivå fra uttaket.BoreriggGraverGrovknuserAsfaltverkFigur 6.7. Støysonekart – uttaksalternativ 2A, oppstart.55

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningBoreriggGraverGrovknuserAsfaltverkFigur 6.8. Støysonekart – uttaksalternativ 2A, halvveis utgravd område.Uttaksalternativ 1B:Ved oppstart og ved halvveis utgravd område ligger 6-7 bygninger nordvest foruttaksområdet i rød og gul sone og har dermed for høye støynivå. Støynivået vedbygningene skyldes først og fremst trafikken til og fra uttaksområdet, og en vil derforikke oppleve noen bedring ved for eksempel å flytte asfaltverk og grovknuser lenger inni uttaksområdet. Det understrekes at støyberegningene er gjort for mest støyendesituasjon, det vil si med antatt største trafikkbelastning til og fra uttaket. I perioder hvortrafikken er lavere vil støynivået altså reduseres noe. En halvering av trafikkmengdentilsvarer ca 2-3 dB reduksjon i støynivået, hvilket betyr at de 3-4 nærmeste bygningenefortsatt vil ha for høye støynivå.56

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAsfaltverkBoreriggGrovknuserGraverFigur 6.9. Støysonekart – uttaksalternativ 1B, oppstart.57

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAsfaltverkGrovknuserGraverBoreriggFigur 6.10. Støysonekart – uttaksalternativ 1B, halvveis utgravd område.6.5. KommentarerLydnivået for ett enkelt driftsdøgn bør ikke overstige kravet for gjennomsnittsdøgn medmer enn 3 dB (se kapittel 6.2.1). Dersom det i perioder vil bli aktuelt med drift utover detider som er lagt til grunn for disse beregningene må det gjøres nye kontrollberegningerfor disse situasjonene. Det samme gjelder dersom det blir aktuelt å bruke mer utstyr enndet som er listet opp i tabell 6.2.Områdene øst og vest for uttaket vil ha noe høye støynivåer i første del avuttaksperioden, men så fort en har gravd seg noe ned i eksisterende terreng vilskjermsoner langs kanten av uttaket gjøre at områdene rundt vil bli lite utsatt for støy.For å sikre at minst mulig av områdene rundt uttaket utsettes for sjenerende støyanbefales det at det mest støyende utstyret (knuseverk, borerigg og asfaltverk) til enhvertid plasseres så lavt i terrenget som mulig, og at skjermsoner utnyttes så godt som mulig.58

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning6.6. KonklusjonVed uttaksalternativ 2A har 9-10 bygninger for høye støynivå ved oppstart av uttak fraområdet. Eventuelle bygninger som ligger 1-1,5 km sør og sørøst for sørligste del avuttaksområdet kan også ha for høye støynivå, avhengig av terrenget. Støynivået vedbygningene vil reduseres noe ettersom uttaksområdet graves ut.Ved uttaksalternativ 1B har 6-7 bygninger for høye støynivå. Støynivået skyldes først ogfremst trafikken til og fra uttaket, og påvirkes mindre av maskinene inne i selveuttaksområdet.Områdene øst og vest for uttaket vil ha noe høye støynivåer i første del avuttaksperioden, men så fort en har gravd seg noe ned i eksisterende terreng vilskjermsoner langs kanten av uttaket gjøre at områdene rundt vil bli lite utsatt for støy.59

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning7. Støv7.1. InnledningNorsk institutt for luftforskning (NILU) har gjennomført utslipps- ogspredningsberegninger for det planlagte pukkverket/masseuttaket vedMøgedal/Stutafjellet i Sandnes og Time kommune. Beregningene er utført påbakgrunn av forventet aktivitet for knusing og transport, utslippsfaktorer foranleggsmaskiner og vinddata fra Stavangerhalvøya. Ved anvendelse avvinddataene er det gjort en vurdering av effekten av lokal topografi ved detplanlagte masseuttaket i forhold til topografien der vindmålingene er utført(Forus).7.2. Luftkvalitetskriterier og grenseverdierFor svevestøv (PM10) finnes det tre ulike grenseverdier; anbefaltluftkvalitetskriterie fra Statens forurensningstilsyn (SFT), Nasjonalt Mål forluftkvalitet (SFT) og grenseverdi i forskrift om lokal luftkvalitet. Allekriteriene gjelder døgnmiddelverdier. Det strengeste kriteriet er anbefaltluftkvalitetskriterie, som kan betraktes som en grense for god luftkvalitet.Nasjonalt Mål blir anvendt i plansammenheng og er en målsetning forluftkvalitet i Norge. Grenseverdien angir når luftkvaliteten blir ”ulovligdårlig”. Kriteriene og grenseverdiene er vist i tabell under.Kriterie Verdi (µg/m 3 ) Antall tillatte overskridelser pr. årAnbefalt35 0luftkvalitetskriterieNasjonalt Mål 50 7Grenseverdi, forskrift 50 35Tabell 7.1 Luftkvalitetskriterier og grenseverdier for svevestøv (døgnmiddelverdier).7.3. Anleggets plasseringPlassering av det planlagte masseuttaket er vist i figur 7.1 under. Figuren viserogså områdene omkring uttaksområdet der økt belastning av svevestøv kan habetydning.60

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 7.1. Beliggenhet av masseuttak og av de nærmeste områdene der øktsvevestøvkonsentrasjon kan ha betydning.Produksjonen og første trinn av masseuttaket er tenkt startet i den nordre delenav området. Reguleringsgrensen er vist med blå strek på figuren over. Avstandfra reguleringsgrensen til Figgjoelva i nord er i overkant av 300 m, mens fraproduksjonsområdet til sørsiden av elven er det ca. 400 m. Dette områdetbenyttes som turterreng. Nærmeste bebyggelse er gårdene Kalberg, Møgedalog Åsland. Avstand til produksjonsområdet fra disse er henholdsvis 600 m,700 m og 1500 m. Bebyggelsen på Åsland vil ligge nærmere bruddområdet isiste del av uttaksperioden da masseuttaket er planlagt å starte i nordenden avuttaksområdet.7.4. UtslippsforholdUtslipp av svevstøv fra masseuttak, knusing og transport er lite undersøkt iNorge. De viktigste kildene for dannelse av støv vil være knuseprosessen,utslipp av eksospartikler fra maskinparken, oppvirvling av støv fra maskinerpå anleggsområdet, og støv fra eksos, vegbane og last knyttet tilmassetransport ut fra anlegget.For knusing er det anvendt en utslippsfaktor fra Environmental ProtectionAgency (EPA) i USA på 0,015 pounds pr. tonn stein, dette tilsvarer 6,8 g/tonn.Knusing av 1 million tonn pr. år fordelt på 50 uker med 5 driftsdøgn á 12 timergir da en utslippsintensitet fra knusing på 0,63 g/sekund.For dieseldrevne anleggsmaskiner er det benyttet utslippstall fra AtmosphericEmission Inventory Guidebook (Samars og Ziedrock, 1994). Samletutslippsintensitet av eksospartikler fra to gravemaskiner og 5 hjullastere ogdumpere vil være 0,25 g/sekund når alle opererer samtidig. Dersom NILUsmodell for oppvirvling av vegstøv benyttes (med maksimal tungtrafikkandelog lav hastighet) gir den et utslipp på i underkant av 0,05 g/sekund.61

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningMassetransport fra området vil medføre en døgntrafikk på litt under 200kjøretøy pr. døgn. Estimert ut fra utslippsfaktorer for tyngre lastebiler samtoppvirvling fra dem gir dette en utslippsintensitet på under 0,01 g/sekund.Utslipp fra maskinparken i anlegget vil være fordelt over områdetvirksomheten foregår i. Utslippet fra knuseren vil være begrenset til plassender knusingen foregår. Utslipp fra massetransporten vil fordeles langstilkomstveien til anlegget.7.5. Meteorologiske forholdNILU har foretatt samtidige målinger av vindretning og vindstyrke på Forus.Sammenlignet med lengre dataserier fra Stavanger Lufthavn, Sola er dissemålingene representative for Stavangerhalvøya. Det planlagte masseuttaketligger imidlertid i et område der lokale topografiske effekter kan påvirkeforekomst av hovedsaklig vindretning og i noe mindre grad vindstyrke. Figur7.2. viser retningsfordeling for målingene på Forus. På grunn av athovedvindretningen fra måleserien samsvarer med dalaksen langs Figgjoelvaer det ikke foretatt noen justering av vinddataene.Figur 7.2. Vindretningsfordeling fra Forus anvendt ved Vaule. Figuren viser prosent av tidendet blåser fra en gitt vindretningssektor på 30 grader.Bidrag til forurensningskonsentrasjon på et gitt sted i forhold til utslipp etannet sted er avhengig av vindretning og vindstyrke. Bidraget til forurensningblir størst når det blåser svak vind direkte fra utslippet mot stedet. Vindretningi 12 sektorer fordelt på fire vindstyrkeklasser er vist som tabell 7.1 under.62

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningVindstyrke (m/s)Retning 1 3 5 730 2 0.9 0.1 0601.7 1.4 0.3 0904.1 1.7 2.2 0.81204.3 2.6 2.3 3.71502.8 3.4 3 2.21803 3.7 3.4 1.12101 2.2 2.1 0.92401.6 1.4 1.5 0.82703 2 1.3 0.83005.7 3.1 2.5 0.83303.2 5.7 3.5 2.33601.6 1.4 0.4 0.2Tabell 7.2. Tabellen viser fordeling av vindretning i 12 vindretningssektorer og vindstyrke i 4vindstyrkeklasser. Enhet: Prosent av tiden.7.6. SpredningsberegningerSpredningsberegningene er gjennomført for timemiddelkonsentrasjoner mednominell vindstyrke på 1 m/s. De resulterende konsentrasjonene er så justertfor forekomst av svak vind i vindretningssekto, avhengig av hvilken retning iforhold til kildeområdet det betraktede området ligger i. Det er foretattberegninger for fire ulike lokaliteter; turområdet ved Figgjoelva og gårdeneKalberg, Møgedal og Åsland. Ved øvrig bebyggelse i nærheten vilkonsentrasjons-bidraget fra anlegget være lavere enn ved disse fire. Beregnedetimemiddelkonsentrasjoner for utslipp fra knusing, maskinpark og samlet ervist i tabell 7.3., for aktuelle avstander fra virksomheten. Beregningene erutført med NILUs gaussiske spredningsmodell for timemiddelkonsentrasjoner.Beregnede døgnmiddelkonsentrasjoner for 8. høyeste og 36. høyeste døgn forfire områder nær anlegget er vist i tabell 7.4. Døgnmiddelkonsentrasjonene erberegnet på bakgrunn av midlere forekomst av vind i ulike vindstyrkeklasser ivindretningssektorer mot angitt sted fra anlegget. Denne midlere verdien ermultiplisert med forholdet mellom medianverdi og tilsvarende prosentilverdifra en normalfordeling for å finne de angitte døgnmiddelverdiene. Forholdeneer henholdsvis 4.04 og 2.68.Utslippskilde 300 m 400 m 600 m 700 m 1500 mKnusing 312 208 118 92 43Maskinpark 29 19 11 8 4Alle kilder 341 227 129 100 47Tabell 7.3 Timemiddelkonsentrasjoner (µg/m 3 ) på angitt avstand, utslipp fra knusing ,maskinpark og samlet utslipp.63

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAvstand: 300 m 400 m 600 m 700 m 1500 mOmråde Figgjoelva Figgjoelva Kalberg Møgedal Åsland8. døgn 70 47 41 21 1436. døgn 46 31 27 13 9Tabell 7.4. Døgnmiddelverdier for 36. høyeste og 8. høyeste døgn på angitt avstand fraproduksjonsområdet. Verdien gjelder for spredning i retning mot angitt sted.I tillegg til informasjonen i tabellen ovenfor viser beregningene at i retningmot Åsland vil 8. høyeste døgnverdi være over 50 µg/m3 opptil 500 m fraaktivitet med mest intenst utslipp. Ved etappe 5 av utvinningen vil det foregåaktivitet nærmere Åsland enn 500 m, men det største forurensningsbidragetkommer fra produksjonsområdet der avstanden er 1500 m.Beregningene viser at støvbelastningen fra driften vil være lavere ennNasjonalt Mål for luftkvalitet for de områdene der forurensing fra anlegget erberegnet.7.7. ReferanserSamaras, Z. and Zierock, K.-H.(1994) Guidebook on the estimation of “OtherMobile Sources and Machinery” (SNAP 0801). Final report, September 1994.University of Thessaloniki.64

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Kulturmiljø8.1. InnledningAnalysen av kulturminner og kulturmiljø skal belyse tiltakets virkninger påområder med kulturhistorisk verdi. Kulturminner er definert som alle sporetter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter detknytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer erdefinert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helheteller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilkenhelhet eller sammenheng kulturminnene inngår i (MD 1978).Kulturminner og kulturmiljøer utgjør et mangfold av kvaliteter som ikke larseg måle på en enkel måte. Hver for seg, og sammen, representerer dekunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. De er uerstatteligekilder til kunnskap om menneskers liv og virke, og om deres kunstneriske ogtekniske ferdigheter gjennom tidene.Kulturminner og kulturmiljøer er gjerne knyttet til områder med eldredriftsformer og næringsvirksomhet, for eksempel innen jordbruk, samferdselog industri. Når næringsgrunnlaget endres, påvirkes også kulturmiljøene. Nynæringsstruktur og nye aktiviteter som bruker bygninger, landskap og areal påen ny måte, tapper et område for aktivitet. Uten opprettholdelse av gammelpraksis og aktivitet, øker risikoen for at kulturminner og kulturmiljøer forfallersom følge av manglende skjøtsel og vedlikehold.Det har blitt utarbeidet et strategisk mål for forvaltning av kulturminner:”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas sombruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiskeomgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tasvare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag foropplevelser.” (St.prp.nr 1).8.1.1 BegrensningerDet finnes fremdeles en viss usikkerhet knyttet til registreringer og vurderingeri tiltaksområdet, men disse er tilstrekkelig utredet i forbindelse med”Kulturhistorisk synfaring” (Viste og Eilertsen 2008).65

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8.2. Grunnlag og metoder8.2.1 GrunnlagTemarapporten er utarbeidet med utgangspunkt i rapport utarbeidet avRogaland Fylkeskommune, ”Rapport fra kulturhistorisk synfaring/registrering” (Viste og Eilertsen 2008). Grunnlag for vurderinger av omfangog konsekvens knyttet til kulturmiljø er planprogram utarbeidet avNaturforvalteren AS, ved Bengt M. Tovslid.8.2.2 MetoderMetoden som benyttes for verdi, omfang og konsekvensvurdering er nøyebeskrevet i kapittel 1.2.66

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningTabell 8.1. Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø (Statens Vegvesen 2006).67

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningOmfangI tabell 8.2 er det utarbeidet et sett omfangskriterier som skal brukes for åfastsette tiltakets omfang på det aktuelle området.1 Herunder historiske kommunikasjonsårerTabell 8.2. Kriterier for å vurdere omfang for kulturmiljø (Statens Vegvesen 2006).68

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8.3. Kulturmiljø – masseuttakFra planprogrammet:”Området faller stort sett sammen med et felt der det er registrert 119rydningsrøyser og tre gravhauger. Gravhaugene ligger imidlertid utenforuttaksområdet. Det vil i de ulike alternativene til utforming bli vurdertvirkning av tiltaket for kulturminnene. Det vil bli bestilt en utredning foreslåttav Fylkeskommunenes kulturavdeling.”8.3.1 Generell beskrivelse av planområdetFigur 8.1. Gravhaugene ved Sandskallen ligger utenfor planområdet. © Roy MangersnesI grensen til, og innenfor, uttaksområdet er det registrert flere kulturminnefelt.De to avgrensingene for uttaksområdet og de to alternativene for adkomst tilplanområdet kommer i varierende grad i konflikt med kulturminnene. Det vilderfor i denne konsekvensutredningen bli gitt en redegjørelse for hvordan deulike alternativene vil berøre kulturminnefeltene, samt konsekvensen av disse.De kulturminnefeltene som ligger i og ved uttaksområdet er Lok. 64363,44850, 5150, 5352, 54607, 54606, 34830, 15183, 44848 og 15182.(lokalitetsnummer er hentet fra Riksantikvarens kulturminne database;Askeladden). Det er i tillegg registrert syv nye enkeltminner, en gjennomgangog vurdering av disse vil også foreligge.8.3.2 DefinisjonerKulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårtfysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro ellertradisjon til.69

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningKulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del aven større helhet eller sammenheng.Automatisk fredede kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminnerfra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650,jfr. Lov om kulturminner § 4.Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.8.3.3 VerdiVerdivurderingen baserer seg på registreringer i rapport fra Rogalandfylkeskommune (Viste og Eilertsen 2008). Områdebeskrivelse er hentet frasamme rapport. Undersøkelsesområdet ble delt i tre delområder og befart i toomganger. Det ble brukt totalt 45 timer i felt.Figur 8.2. Markering av delområder som ble undersøkt (Viste og Eilertsen 2008).Område 1: Karakteriseres av kupert beiteområde, med relativt tett granskog iområdet rundt Stutafjell, her er også terrenget relativt bratt. Lengst i sør er detregistrert en langhaug, lok. 64363. Denne ble målt inn med GPS. I områdetsørøst for Stutafjell ble det funnet to nye strukturer. Struktur 1 er enrydningsrøys og struktur 2 er en mulig stakktuft, begge ble målt inn med GPS.Øst for Stutafjell er det registrert et større fornminnefelt, lok. 44850. I70

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningbeskrivelsen av feltet i Askeladden står det at feltet består av en mengde smårydningsrøyser. Området her består av skrånende beiteterreng med mangestore kampesteiner spredt rundt på området. De beskrevne rydningsrøysene bleikke gjenfunnet under befaringene, følgelig ble ikke enkeltminner innunderdenne lokaliteten kartfestet med GPS.Område 2: Karakteriseres av kupert beiteterreng med flere høye topper -Fagrafjell og Krossfjell i sør. Området vest for Fagrafjell og Krossfjell, ognord for Stutafjell, består av relativt bratt beiteterreng, med barskog i densørlige delen. Her ble det funnet to nye rydningsrøyser. Beggerydningsrøysene ble målt inn med GPS.I den østre delen av område 2 ligger det største fornminnefeltet i området, lok.5150. Dette feltet består av to gardfar, tre gravrøyser, en mengderydningsrøyser, tre stakktufter og en hustuft. Den sørlige delen av dette feltetfaller inn under planområdet. Det ble valgt å konsentrere seg om å kartfesteenkeltminner som ligger i grensen til planområdet. Dette førte til at alle synligeenkeltminner innenfor den nordre delen av feltet ble kartfestet. Enkeltminnenei den sørligste delen ble ikke kartfestet, her henvises det til beskrivelsen avfeltet i Askeladden.I den nordre delen av feltet ble alle registrerte gravrøyser, flere rydningsrøyser,samt deler av det ene gardfaret kartfestet. Den resterende delen av gardfar nr.1, hele gardfar nr. 2 og flere rydningsrøyser i øst-skråningen ned fraSandskollen (enkeltminne nr. 32-81 i beskrivelsen av feltet i Askeladden)ligger forholdsvis godt utenfor planområdet og ble derfor ikke nærmereundersøkt.Flere av enkeltminnene i nord-nordøst skråningene ned fra Fagrafjelltoppenble også kartfestet ved bruk av GPS. Dette dreier seg om en hustuft og 8 av 36registrerte rydningsrøyser. I tillegg til tidligere registrerte enkeltminner ble detregistrert og kartfestet fire nye rydningsrøyser på en liten flate ca. 300-310 mnord-nordøst for Fagrafjelltoppen. Røysene ligger på en liten flate, de erovertorvet og om lag 5-6 meter i diameter.I den vestre delen av område 2 er det registrert flere fornminnefelt. Av disseligger tre innenfor plangrensen. Alle synlige enkeltminner i området rundtregistrerte fornminnefelt, både innenfor og utenfor plangrensen, ble imidlertidkartfestet med GPS. Dette for å avklare hvilke fornminnefelt som fallerinnenfor plangrensen og hvilke som faller utenfor. Lok. 54607 (se figur 8.3)skal, ut fra tidligere registreringsbeskrivelse, bestå av 10-12 rydningsrøyser.Alle synlige rydningsrøyser i dette området ble kartfestet, flere av disse liggerutenfor den nordre feltgrensen. Røysene er delvis gresskledde og 3-4 meter idiameter. Lok. 54606 (se figur 8.3) skal, ut fra tidligereregistreringsbeskrivelse, bestå av en mengde rydningsrøyser. Alle synligerydningsrøyser i dette området er blitt kartfestet og flere faller like utenfor denvestre delen av den tidligere fornminnefeltavgrensingen. I tillegg til registrerterydningsrøyser ble det registrert en mulig stakktuft. Denne er lik struktur 2,som ble nyregistrert i område 1. Strukturen er sirkelrund med små steinsattevoller og er ca. 8 meter i diameter. Rydningsrøysene er delvis gresskledde og71

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningca. 3-4 meter i diameter. Lok. 34830 (se figur 8.3) skal, ut fra tidligereregistreringsbeskrivelse, bestå av et gardfar og 10-15 rydningsrøyser. Synligeenkeltminner, 5 rydningsrøyser og ett lite gardfar ble registrert og kartfestet iden sørøstre delen av fornminnefeltet. Den delen av gardfaret som skalbegynne i den nordre delen av feltet ble ikke gjenfunnet og kartfestet. Flere avrydningsrøysene i denne delen av feltet ble heller ikke gjenfunnet og kartfestet.Gardfaret og rydningsrøysene er gresskledd og røysene er 3-4 meter idiameter.Ved innlegging av GPS punkter i kartdatabasen GIS Office ble det klart atflere av enkeltminnene som ble registrert faller utenfor tidligere feltavgrensingtil flere av fornminnefeltene. Det er imidlertid klart at de tilhører registrertefornminnefelt. De tidligere registrerte feltgrensene må således justeres iforhold til innmålte enkeltminner. De fleste av enkeltminnene som fallerutenfor feltavgrensingen består av rydningsrøyser. Imidlertid ble det likeutenfor grensen til lok. 54606 (se figur 8.3) registrert en mulig stakktuft, og iskråningen sør for lok. 15182 (se figur 8.3) ble det også registrert en muliglangrøys. Denne består av mye stein, er 9 meter lang og 4-5 meter bred ogligger i skrånende terreng øst for Sandskollen. Vid utsikt mot vest, utsikten erstengt i alle andre retninger. Dette enkeltminnet ligger imidlertid utenforplangrensen.Område 3: Karakteriseres av vekselvis beiteområde, små skogsområder ogdyrka mark. Innenfor området er det registrert et felt med tre gravhauger, lok.15183 (se figur 8.3). Feltet ligger inne i en glissen planteskog. Registrertegravhauger ble gjenfunnet og kartfestet. I tillegg ble det også registrert en ikketidligere registrert gravhaug innenfor dette feltet.Innenfor område 3 finnes det tre atskilte områder med dyrka mark, disse blevurdert i forhold til ytterligere registreringer med maskin. De to sørligsteligger relativt lavt i terrenget og ble dermed vurdert til å ha lite potensial forfunn av kulturminner under markoverflaten. Den nordligste marka liggerimidlertid høyere i terrenget. Med bakgrunn i muntlig informasjon ble dennemarka også vurdert til å ha lite potensial for funn av kulturminner undermarkoverflaten. I tillegg til at dyrka mark ble vurdert i forhold til ytterligereundersøkelser med maskin, ble også ryddede flater i beiteterreng innefor alledelområder vurdert. Det ble ikke registrert noen ryddede flater hvor det kunneha vært aktuelt å gå inn med maskin. De ulike delområdene ble også vurdert utfra potensial for funn fra steinalder og om det burde prøvestikkes i området.Med bakgrunn i områdets høyde over havet (ca. 125-200 m.o.h.) ble områdetikke vurdert til å ha potensial for funn fra steinalder.72

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 8.3. Automatisk freda kulturminner i området (Viste og Eilertsen 2008).Forekomsten av kulturminner i området er stor. Disse er ikke spesielt sjeldne,men inngår i en kontekst med relativt stor tidsdybde. Forekomstene er i allhovedsak knyttet til primærnæringen og ligger i en opprinnelig kontekst. I sumhar planområdet i alternativ A stor/middels verdi i forhold til kulturmiljø.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐--------------------------⏐--------------------------⏐8.3.4 Omfang og konsekvens8.3.4.1 Alternativ 1ATiltaket i alternativ 1A vil medføre inngrep i hele planområdet, med utkjørsel inord mot Foss-Eikeland. Uttaket vil skje over svært lang tid. Forhold tiletterbruk beskrives senere. Ved full utnyttelse av alternativet vil følgendekulturminner bli direkte berørt:Lokalitet 64363: En langrøys.Lokalitet 44850: En mengde rydningsrøyser, rydningsrøysfelt som er tidligereregistrert som består av mindre tydelige røyser.73

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningLokalitet 54607: 12 rydningsrøyser.Lokalitet 54606: 15–20 rydningsrøyser.Lokalitet 34830: 1 gardfar og 11 rydningsrøyser.Lokalitet 15183: 4 gravrøyser.Lokalitet 5352: 10–15 rydningsrøyser.Det er registrert fire nye strukturer innenfor planområdet som også vil blifjernet som følge av utførelsen av alternativ 1A. Disse er 3 rydningsrøyser og1 stakketuft.Plangrensen skjærer gjennom lokalitet 5150, hele lokaliteten ligger derfor ikkeinnenfor reguleringsplanen, men det antas at mesteparten av dissekulturminnene vil bli fjernet ved utførelse av alternativ 1A. Lokalitet 5150består av 2 gardfar, 3 gravrøyser, 119 rydningsrøyser, 2 stakketufter og 1stjernerøys.I nord vil tiltaket i stor grad bestå av adkomstvei og korridoren som erbeskrevet i planprogrammet er langt bredere enn det faktiske behovet. Dettebetyr at inngrep i område 3 vil være mindre enn det som er beskrevet iprogrammet. Ved fornuftig utforming kan konflikten med forekomster her, f.eks. lokalitet 15183, unngås. Tiltaket i sin helhet vil allikevel i stor gradkomme i direkte konflikt med flere kulturminner og ødelegge disse. Tiltaketvil også redusere lesbarheten til kulturminner og ødelegge den historiskesammenhengen disse befinner seg i.Figur 8.4. Avgrensning av planområdet i 1A og registrerte kulturminner i Askeladden. Nyeregistreringer kan sees i vedlegg til rapport fra Rogaland fylkeskommune (Viste og Eilertsen2008).74

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningIsolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 1A stort negativt forkulturmiljøet.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til stor/middels, og med stort negativtomfang vurderes konsekvens av tiltak i alternativ 1A til stor negativ (---),basert på faglig skjønn.8.3.4.2 Alternativ 1BTiltaket i alternativ 1B vil medføre inngrep i en redusert del av planområdet,med utkjørsel i nord mot Foss-Eikeland. Som beskrevet over vil uttaket skjeover svært lang tid, dog litt kortere enn alternativ 1A. Alternativ 1B innebærerfjerning av en rekke kulturminner. Ved full utnyttelse av alternativet vilfølgende kulturminner bli direkte berørt:Lokalitet 64363: En langrøys.Lokalitet 44850: En mengde rydningsrøyser, rydningsrøysfelt som er tidligereregistrert som består av mindre tydelige røyser.Lokalitet 54607: 12 rydningsrøyser.Lokalitet 54606: 15–20 rydningsrøyser.Lokalitet 34830: 1 gardfar og 11 rydningsrøyser.Lokalitet 15183: 4 gravrøyser.Det er registrert fire nye strukturer innenfor planområdet som også vil blifjernet som følge av utførelsen av alternativ 1B; 3 rydningsrøyser og 1stakketuft.Plangrensen skjærer gjennom lokalitet 5150, hele lokaliteten ligger derfor ikkeinnenfor reguleringsplanen, men det regnes at om lag halvparten av dissekulturminnene vil bli fjernet ved utførelse av alternativ 1B. Lokalitet 5150består av 2 gardfar, 3 gravrøyser, 119 rydningsrøyser, 2 stakketufter og 1stjernerøys.Som for alternativ 1A vil tiltaket i nord i stor grad bestå av adkomstvei ogkorridoren som er beskrevet i planprogrammet er langt bredere enn detfaktiske behovet. Dette betyr at inngrep i område 3 vil være mindre enn detsom er beskrevet i programmet. Ved fornuftig utforming kan konflikten medforekomster her, f. eks. lokalitet 15183, unngås. Tiltaket i sin helhet vilallikevel i stor grad komme i direkte konflikt med flere kulturminner og75

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningødelegge disse. Tiltaket vil også redusere lesbarheten til kulturminner ogødelegge den historiske sammenhengen disse befinner seg i.Figur 8.5. Avgrensning av planområdet i 1B og registrerte kulturminner i Askeladden. Nyeregistreringer kan sees i vedlegg til rapport fra Rogaland fylkeskommune (Viste og Eilertsen2008).Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 1B stort/middels negativt forkulturmiljøet.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til stor/middels og med stort/middelsnegativt omfang vurderes konsekvens av tiltak i alternativ 1B til stornegativ (---), basert på faglig skjønn.76

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8.3.4.3 Alternativ 2ATiltaket i alternativ 2A vil medføre inngrep i hele planområdet, med utkjørsel inord mot Åslandsveien. Uttaket vil skje over svært lang tid. Forhold tiletterbruk beskrives senere. Ved full utnyttelse av alternativet vil følgendekulturminner bli direkte berørt:Lokalitet 64363: En langrøys.Lokalitet 44850: En mengde rydningsrøyser, rydningsrøysfelt som er tidligereregistrert som består av mindre tydelige røyser.Lokalitet 54607: 12 rydningsrøyser.Lokalitet 54606: 15–20 rydningsrøyser.Lokalitet 34830: 1 gardfar og 11 rydningsrøyser.Lokalitet 15183: 4 gravrøyser.Lokalitet 5352: 10–15 rydningsrøyser.Det er registrert fire nye strukturer innenfor planområdet som også vil blifjernet som følge av utførelsen av alternativ 2A. Disse er 3 rydningsrøyser og1 stakketuft.Plangrensen skjærer gjennom lokalitet 5150, hele lokaliteten ligger derfor ikkeinnenfor reguleringsplanen, men det antas at mesteparten av dissekulturminnene vil bli fjernet ved utførelse av alternativ 2A. Lokalitet 5150består av 2 gardfar, 3 gravrøyser, 119 rydningsrøyser, 2 stakketufter og 1stjernerøys.Ved valg av alternativ 2A vil korridoren i nord, slik den er beskrevet iplanprogrammet, utgå. Dette betyr at inngrep i område 3 vil bli betydeligredusert. Konflikten med forekomster her, f. eks. lokalitet 15183, vil dermedunngås. Tiltaket i sin helhet vil allikevel i stor grad komme i direkte konfliktmed flere kulturminner og ødelegge disse. Tiltaket vil også reduserelesbarheten til kulturminner og ødelegge den historiske sammenhengen dissebefinner seg i.77

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 8.6. Avgrensning av planområdet i 2A og registrerte kulturminner i Askeladden. Nyeregistreringer kan sees i vedlegg til rapport fra Rogaland fylkeskommune (Viste og Eilertsen2008).Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 2A meget stort negativt forkulturmiljøet.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til stor/middels, og med stort negativtomfang vurderes konsekvens av tiltak i alternativ 2A til stor negativ (---),basert på faglig skjønn.8.3.4.4 Alternativ 2BTiltaket i alternativ 2B vil medføre inngrep i en redusert del av planområdet,med utkjørsel i nord mot Åslandsveien. Som beskrevet over vil uttaket skjeover svært lang tid, dog litt kortere enn alternativ 2A. Alternativ 2B innebærerfjerning av en rekke kulturminner. Ved full utnyttelse av alternativet vilfølgende kulturminner bli direkte berørt:Lokalitet 64363: En langrøys.Lokalitet 44850: En mengde rydningsrøyser, rydningsrøysfelt som er tidligereregistrert som består av mindre tydelige røyser.78

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningLokalitet 54607: 12 rydningsrøyser.Lokalitet 54606: 15–20 rydningsrøyser.Lokalitet 34830: 1 gardfar og 11 rydningsrøyser.Lokalitet 15183: 4 gravrøyser.Det er registrert fire nye strukturer innenfor planområdet som også vil blifjernet som følge av utførelsen av alternativ 2B; 3 rydningsrøyser og 1stakketuft.Plangrensen skjærer gjennom lokalitet 5150, hele lokaliteten ligger derfor ikkeinnenfor reguleringsplanen, men det antas at om lag halvparten av dissekulturminnene vil bli fjernet ved utførelse av alternativ 2B. Lokalitet 5150består av 2 gardfar, 3 gravrøyser, 119 rydningsrøyser, 2 stakketufter og 1stjernerøys.Som for alternativ 2A vil korridoren i nord, slik den er beskrevet iplanprogrammet, utgå i alternativ 2B. Dette betyr at inngrep i område 3 vil blibetydelig redusert. Konflikten med forekomster her, f. eks. 4 gravrøyser ilokalitet 15183, vil dermed unngås. Tiltaket i sin helhet vil allikevel til en vissgrad komme i direkte konflikt med kulturminner og ødelegge disse. Tiltaketvil også redusere lesbarheten til kulturminner og ødelegge den historiskesammenhengen disse befinner seg i.Figur 8.7. Avgrensning av planområde i 2B og registrerte kulturminner i Askeladden. Nyeregistreringer kan sees i vedlegg til rapport fra Rogaland fylkeskommune (Viste og Eilertsen2008).79

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningIsolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 2B middels negativt forkulturmiljøet.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til stor/middels og med middelsnegativt omfang vurderes konsekvens av tiltak i alternativ 2B til middelsnegativ (--), basert på faglig skjønn.8.3.4.5 Alternativ 30-alternativet vil ikke medføre endring av tilstand og lesbarhet for kulturmiljøpå Møgedal/Stutafjellet.8.4. Kulturmiljø – etterbrukI forhold til tema kulturmiljø vil etterbruk og uttaksplan være av begrensetbetydning. I forhold til kulturminnenes historiske sammenheng, sett i forholdtil landskapsstrukturer, har dette en viss overførbarhet. Det foreligger trealternativer for etterbruk og uttaksplanen må tilpasses det alternativ som blirvurdert som mest aktuelt.8.4.1 Alternativ A – Gjenfylling lik dagens kotehøydeGjenfylling til dagens kotehøyde vil medføre at hele arealet gjøres tilgjengeligfor landbruksformål. Det vil mest sannsynlig ikke være aktuelt å tilbakeføremed fjell i dagen, eller med bratte skråninger, da dette vil medføre risiko formasseforskyvninger. Dermed vil hele arealet bygges opp til dagens øvre kote,men med betydelig mindre helningsgrad. Ved å gjenskape landskapettilnærmet slik det er i dag vil det gi et inntrykk av hvordan landskapet har værtog dermed øke opplevelsen av de kulturminnene som blir værende, og av dekulturminnene og kulturmiljøene som ligger nær planområdet, men som ikkekommer i direkte konflikt med uttaksområdet.8.4.2 Alternativ B – Gjenfylling til flate for jordbrukGjenfylling til et visst nivå, for deretter å fulldyrke hele arealet, vil være sværtfordelaktig for jordbruket, men vil på ingen måte gi inntrykk av hvordanlandskapet så ut her i tidligere tider. Det opprinnelige landskapsbildet vil værefullstendig fraværende, noe som ikke vil gi en realistisk fremstilling av detopografiske forholdene kulturminnene og kulturmiljøene var å finne i. Det vil80

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningderimot gi området et mer landlig preg, i motsetning til hva et åpent uttak vilgjøre. Dette samsvarer med områdets historiske betydning til landbruksformål.8.4.3 Alternativ C – Ingen gjenfylling - industriområdeVed å benytte uttaksområdet til nærings-/industriområde vil det gi en negativeffekt i forhold til omkringliggende kulturminner og kulturmiljøer. Somferdsels-/ turområde vil det være ubrukelig, og opplevelsesverdien knyttet tilomkringliggende kulturminner vil bli betydelig redusert.SammenstillingVerdi: Stor/middelsAlt. Beskrivelse Omfang Konsekvens- Uttak med start i nord. Stort uttak som er lite begrenset Stort Stor1A av kjente kultur- og naturverdier, men med meget godutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Foss-Eikeland.negativt negativ (---)1B2A2B- Uttak med start i nord. Langt mindre uttak enn 1A,med spesielt hensyn til kultur- og naturverdier.Utkjøring mot Foss-Eikeland.- Uttak med start i sør. Stort uttak som er lite begrensetav kjente kultur- og naturverdier, men med meget godutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Frøyland i sør.- Uttak med start i sør. Redusert uttaksområde som tarhensyn til kjente kultur- og naturverdier, men meddårligere utnyttelse av ressursen. Utkjøring motFrøyland i sør.Stort/middelsnegativtStortnegativtMiddelsnegativtStornegativ (---)Stornegativ (---)Middelsnegativ (--)3 - 0-alternativet Ingen Ubetydelig (0)Omfanget av tiltak i alternativ 1B og 2B blir noe mindre enn for 1A og 2A.Ved valg av utkjørsel i sør kommer tiltaket ikke i konflikt med kulturmiljøer ikorridoren i nord. Alle alternativer medfører at en rekke kulturminner vilgå tapt, men alternativ 2B vurderes som det mest fordelaktige forkulturmiljø.8.5. EtterbrukAlternativ A; gjenfylling lik dagens kotehøyde, er helt klart det bestealternativet sett i forhold til lesbarheten for kulturminner i nærheten avuttaksområdet. Alternativ B; gjenfylling til flate for jordbruk, vil være etalternativ som tar vare på landbrukssammenhengen som kulturminneneopprinnelig befant seg i, men den positive virkningen vil være marginal.Alternativ C; industriområde, vil redusere verdien av kulturminner, ogsåutenfor planområdet.81

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8.6. Referanser8.6.1 Skriftlige kilderArealis: http://kart.fmro.no/arealis42/index.jspAskeladden: http://askeladden.ra.noMiljøverndepartementet 1978. Lov om kulturminner.Miljøverndepartementet 2005. St.meld. nr. 16. Leve med kulturminner.Rogaland Fylkeskommune 2003. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett,Naturvern, Kulturvern og sambruk med reiseliv og landbruk (FINK).Sandnes kommune. Kommuneplan 2002–2017.Statens Vegvesen 2006. Håndbok-140, konsekvensanalyser.Time kommune. Kommuneplan 2007–2018.Tovslid, B. M. 2007. Planprogram for masseuttak Møgedal/ Stutafjellet.Naturforvalteren AS rapport 2007-2, revidert utgave.Viste, S. og Eilertsen, K. 2008. Rapport fra kulturhistorisk synfaring/registrering. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen.8.6.2 Muntlige kilderMalin Kristin Aasbø – Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen.82

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9. Naturmiljø9.1. InnledningVaule Sandtak AS har satt i gang arbeidet med konsekvensutredning for et nyttmasseuttak for pukk, kalt Møgedal/Stutafjellet. Tiltaket er lokalisert tilSandnes og Time kommune i Rogaland fylke. Det foreligger to ulikeavgrensninger for uttaksområdet, samt to alternativ for adkomst og trealternativ for tilbakeføring/avslutning. Naturforvalteren AS vil vurdere deulike alternativene i forhold til verdier knyttet til naturmiljø. Naturmiljø er iplanprogrammet beskrevet til å omfatte temaene flora, fauna, vannressurser,restareal og landskap. Eventuelle virkninger for fisk og elvemusling vilvurderes, og de kvartærgeologiske forholdene i området vil beskrives. For åanalysere virkningene for naturmiljø vil det tas utgangspunkt i viktigenaturtyper, viltområder og rødlistearter. Med restarealer menes rester avupåvirkede vegetasjons- eller naturtyper i området, for eksempel ugjødsledemyrer eller lyngområder. Vegetasjonstyper (etter Fremstad, 1997) vilbeskrives i grove trekk for planområdet, men det utarbeides ikke fullstendigvegetasjonskart. Landskap, som tema under naturmiljø, tolkes somlandskapsøkologiske virkninger av tiltaket; for eksempel påvirkning på planterog dyrs mulighet for forflytning og spredning i og gjennom området.Alternativene vektes opp mot hverandre og resultatet sammenstilles itabellform. 0-alternativet vil også bli vurdert. Det er flere alternativer foretterbruk av området. Konsekvensutredningen beskriver de ulike alternativenefor etterbruk i forhold til de enkelte deltemaene innenfor naturmiljø, og det gisen vurdering av konsekvensene de ulike etterbruksalternativene vil ha fornaturmiljø.”Naturens mangfold er grunnlaget for menneskenes overleving, verdiskapningog trivsel. Natur består av både levende og ikke-levende elementer. Denbiologiske delen av naturen er i utgangspunktet en fornybar ressurs i stadigutvikling. Det er derfor en prioritert oppgave å forvalte denne ressursengjennom bærekraftig bruk, vern og rettferdig fordeling, slik at den ikkereduseres for framtidige generasjoner” (MD 2007).St.meld. nr. 42 (2001-2001) Biologisk mangfold og St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, er sentraledokumenter i denne rapporten. I St. meld. nr. 26 presenteres regjeringensstrategiske mål for bevaring av biologisk mangfold:”Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktigebestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes oggjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter.Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.”Planområdet ligger innenfor nedslagsfelt for vernede vassdrag. BådeFiggjovassdraget (Verneplan I) og Orreelva (Verneplan I) kan bli berørt avtiltaket.83

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag er gitt ved kongeligresolusjon av 10. november 1994, jfr. Plan og bygningsloven (PBL) av 14.Juni 1985 § 17-1, første ledd. RPR gjelder for vassdrag som omfattes avVerneplan I-IV. Retningslinjene gjelder for vassdragsbeltet, dvs. hovedelver,sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 metersbredde langs sidene av disse. Dersom det i andre deler av nedbørsfeltet erfaglig dokumenterte verdier som har innvirkning på verneverdiene tilvassdraget blir også disse områdene rammet av RPR.9.1.1 BegrensningerTiltaket i form av masseuttak og øvrig infrastruktur vil medføre endringer pånaturmiljøet i varierende grad, blant annet ut fra lokalisering, dimensjon, skalaog utforming, samt hvilken form for etterbruk som velges. Det finnesusikkerhet knyttet til vurdering av verdi, omfang og konsekvens fornaturmiljø. Rødlistearter og indikatorarter vil det ofte være umulig eller ikkehensiktsmessig å kartlegge fullstendig innenfor et planområde. Det er dermeden mulighet for at verdifulle arter blir oversett. Naturgitte forhold, forekomstav naturtyper og lokale klimaforhold danner imidlertid grunnlag for å kunnevurdere potensialet for å finne slike arter. Tiltaket som utredes er av en såomfattende karakter at hele eller deler av naturtypelokaliteter kan bli fjernet,og dette vil nødvendigvis få konsekvenser for arter som i dag benytter seg avdisse områdene. Direkteforstyrrelser for enkeltarter og barrierevirkninger forvilt- og sårbare arter må vurderes, men er samtidig virkninger det vil væreknyttet en viss usikkerhet til.9.2. Grunnlag og metoder9.2.1 GrunnlagTemarapporten er utarbeidet ved å gjennomgå alt tilgjengelig kildemateriell ieksisterende nettstedsdatabaser, litteratur, kommuneplaner og fylkesplaner.Det har også blitt foretatt intervju med lokale og regionale myndigheter.Grunnlaget for vurderingene knyttet til naturmiljø er planprogram utarbeidetav Naturforvalteren AS (Tovslid, B. 2007).Oversiktsbefaring ble gjennomført i området 22.01.2008, sammen medutbygger og øvrige fagutredere. Feltarbeid ble gjennomført 13.02.2008, medfokus på naturtyper, rødlistearter og restarealer, samt vegetasjonstyper, i dengrad årstiden tillot dette.9.2.2 MetoderStatus/VerdiVerdisetting for tema beskrevet i rapporten er basert på metode utarbeidet avStatens vegvesen, beskrevet i kapittel 1.2. Kriterier som benyttes for åverdisette ulike deltema er listet opp i tabell 9.1. For de tema som ikkeomtales/beskrives grundig nok i Håndbok 140, er kriterier hentet fraveilederen Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk(NVE og DN, 2007).84

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningKilde Stor verdi Middels verdi Liten verdiNaturtyper(Kilde: DN håndbok1999-13 og St.meld. nr.26 (2006-2007))Truetevegetasjonstyper(Kilde: Fremstad ogMoen 2001)Inngrepsfrie ogsammenhengendenaturområder(Kilde: DN)Rødlistede arter (Kilde:Kålås m.fl. 2006)Vilt (Kilde: DN håndbok1996-11)Ferskvann (Kilde: DNhåndbok 2001-15)Lovstatus(Kilde: UlikeVerneplanarbeider)Naturhistoriskeområder(geologi, fossiler)- Store og/eller intakteområder med naturtypersom er truet(verdikategori A)- Store og/eller intakteområder medvegetasjonstyper ikategoriene "akutt truet"og "sterkt truet"Inngrepsfrienaturområderstørre enn 25 km 2- Arter i kategoriene"kritisk truet", "sterkttruet" eller "sårbar",eller der det er grunn tilå tro slike finnes.- Områder medforekomster av flererødlistearter i laverekategorier.- Svært viktigeviltområder (viltområderog vilttrekkmed viltvekt 4-5)- Små og/eller delvisintakte områder mednaturtyper som er truet- Større og/eller intakteområder med naturtypersom er hensynskrevende- Verdikategori B og C- Små og/eller delvisintakte områder medvegetasjonstyper ikategoriene "akutt truet"og "sterkt truet"- Store og/eller intakteområder medvegetasjonstyper ikategoriene "noe truet" og"hensynskrevende"- Inngrepsfrienaturområder mellom 5 -25 km 2- Sammenhengendenaturområder over 25km 2 , noe preget avtekniske inngrep- Arter i kategoriene"nær truet" eller"datamangel", eller derdet er grunn til å tro slikefinnes- Arter som står på denregionale rødlista- Viktige viltområder(Viltområder og vilttrekkmed viltvekt 2-3)- Små og/eller delvis intakteområder som erhensynskrevende- Andre registrertenaturområder/naturtypermed en viss (lokal)betydning for det biologiskemangfoldet- Små og/eller delvisintakte områder medvegetasjonstyper ikategorien "noe truet"og "hensynskrevende"- Inngrepsfrienaturområder mellom 1 - 5km 2- Sammenhengendenaturområder mellom 5 - 25km 2 , noe preget avtekniske inngrep- Leveområder for artersom er uvanlige i lokalsammenheng- Registrerte viltområdermed en viss betydning (Viltområderog vilttrekk medviltvekt 1)Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av ferskvannsfisk(som laks og storørret), lokaliteter fri for utsatt fisk og lokaliteter med opprinneligplante og dyresamfunn)- Områder vernet ellerforeslått vernet- Områder som erforeslått vernet, menforkastet pga. størrelseeller omfang- Geologiskeforekomster og områder(geotoper) som i storgrad bidrar tillandsdelens eller landetsgeologiske mangfold ogkarakter.- Områder som er vurdert,men ikke vernet etternaturvernloven, og som erfunnet å ha lokal/regionalnaturverdi- Lokale verneområder(Pbl.)- Geologiske forekomsterog områder (geotoper)som i stor grad bidrar tildistriktets eller regionensgeologiske mangfold ogkarakter.- Områder som er vurdert,men ikke vernet etternaturvernloven, og som erfunnet å ha kun lokalnaturverdi- Områder med geologiskeforekomster som er vanligefor distriktets geologiskemangfold og karakter.Tabell 9.1. Kriterier for verdisetting i forhold til naturmiljøer. Basert på Håndbok 140,konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006) og Dokumentasjon av biologisk mangfold vedbygging av småkraftverk (NVE og DN, 2007).85

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningI tabell 9.2 er det utarbeidet et sett omfangskriterier som skal brukes for åfastsette tiltakets omfang på det aktuelle området. Vurdering av omfang for deulike alternativer gjøres opp mot 0-alternativet.Tabell 9.2. Kriterier for å vurdere omfang for naturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140,konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006).Et av etterbruksalternativene i dette prosjektet innebærer at lokaliteter som gårtapt potensielt kan gjenskapes. For naturmiljø med fokus på naturgrunnlag ogarter, må det ved vurdering av omfang antas at lokaliteter som endres går taptpermanent. Planter og dyr har generelt kort generasjonstid, ogomfangsvurderingene må gjøres med dette som utgangspunkt. Dersom uttakog gjenfylling gjøres etappevis, vil påvirkningen på et gitt tidspunkt være merbegrenset enn om hele eller større deler av området ligger åpent for annenetterbruk enn gjenfylling.86

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.3. Naturmiljø i planområdetFra planprogrammet:”Det blir utarbeidet en egen rapport om naturmiljøet for hele planområdet.Rapporten vil vurdere virkningene av de forskjellige alternativene på flora,fauna, vannressurser, restareal og landskap. Områdene er i dag leverområdefor flere viltslag og flere av disse vil få endret sitt leveområde om tiltaketgjennomføres (se kart 3.12). De totale virkningene må imidlertid utredes i KU.Forholdet til kjente rødlistearter vil beskrives spesielt i notat unntattoffentlighet. Konsekvensutredningsrapporten vil ta for seg forholdet tilFiggjoelva for å vurdere om tiltaket får virkninger for spesielt fisk ogelvemusling. De kvartærgeologiske forholdene i området skal beskrives.”9.3.1 Generell beskrivelse av planområdetPlanområdet inngår i landskapregionen Heibygdene i Dalane og på Jæren, oggrenser mot landskapsregionen Jæren og Lista (Puschmann, 2005).Landformen kan karakteriseres som kupert åsterreng. Hovedbergarten iområdet er gneis og granittisk gneis, med innslag av migmatitt. Hele regionener preget av fattige bergarter, som forvitrer dårlig og gir opphav til en fattigvegetasjon.Det er generelt er det lite løsmasser i landskapsregionen, så de omfattendekvartærgeologiske avsetningene vi finner innenfor planområdet er ganskespesielle. De fine elveavsetningene som finnes langs Figgjoelva er i stor gradberørt av bergverksindustri. De omfattende kvartærgeologiske avsetningenesom finnes innenfor planområdet omtales i kapittel 9.3.2.5.Arealene er sterkt preget av landbruksdrift, med hovedvekt på beitebruk. Storedeler av planområdet er gjødslet beite, som beites av sau, storfe og hester. VedKalberg er det en del fulldyrket areal som kan bli berørt ved en tilkomstvei franord. Det finnes en god del plantet produksjonsskog i området, særlig på delerav Stutafjellet. Det er plantet både gran, furu og lerk, og det meste av skogener i hogstklasse 3. På grunn av store mengder løsmasser har de plantedearealene forholdsvis høy bonitet, men med en del variasjon. I tillegg finnes deten del løvskog, med dominans av bjørk og innslag av eik.Naturen innenfor planområdet er i hovedsak kulturpåvirket, med beitepregetkysthei som dominerende utforming. Kystheia fremstår som en mosaikk avgrasdominert fukthei, innslag av tørrere lynghei, myr og noe berg i dagen. Deter flere myrer innenfor og i tilknytning til planområdet. Stutafjellet (216 moh)er det høyeste partiet innenfor planområdet, mens Åslandsnuten (302 moh)like øst for planområdet er høyeste topp i nærområdet.Planområdet berører nedbørsfeltet til både Figgjoelva og Orreelva, som beggeer vernede vassdrag. I forhold til potensiell påvirkning av vassdrag er detnærheten til Figgjoelva som er mest aktuell. Bestandene av laks, sjøørret ogelvemusling er viktige forekomster knyttet til vassdraget. Elva regnes som ei87

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningav de beste lakseelvene i Rogaland, og Møgedalshølen er en populærfiskeplass.Av menneskelige aktiviteter i området er det kulturpåvirkning i form avgjødsling, beitebruk og plantefelter som er de mest dominerende innenforplanområdet. Det er videre en del inngrep i form av landbruksveier, gjerder ogsteingjerder i området, i tillegg til to kraftlinjer som går i retning nord-sør overog like øst for det planlagte tiltaket.Figur 9.1. Fra Figgjoelva, like nedstrøms Møgedalshølen. Foto: Roy Mangersnes ©9.3.2 Verdivurdering av de ulike tema i planområdet9.3.2.1 Naturtyper og truede vegetasjonstyper (inkludert restarealer)Både Sandnes og Time kommune har gjennomført kartlegging av biologiskmangfold. Sandnes kommune har en grundig kartlegging, men det er fåregistreringer i det aktuelle området. Time kommune har nylig fullført sinkartlegging, men dataene er enda ikke tilgjengelige i Naturbasen. Dataene ermottatt direkte fra kommunen. I dette kapitlet omtales naturtyper etter håndbok13 (DN, 2006) og vegetasjonstyper etter Truede vegetasjonstyper i Norge(Fremstad og Moen, 2001) og Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997).Restarealer er definert som naturområder som avviker vesentlig fra intensivejordbruksarealer, dels rester av tidligere jærlandskap, dels nye innslag.Lynghei, skogteiger, våtmark, myr, ugjødsla beite og strandsoner er eksemplerpå restarealer. Det er en del overlapp mellom registrerte naturtyper,vegetasjonstyper og restarealer. Vegetasjonstyper og restarealer er satt opp ogverdivurdert samlet, slik at restarealene er blitt verdisatt ut fravegetasjonstypen, og dens truethetsgrad.88

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningNaturtyper. Time kommune har registrert fire naturtypelokaliteter innenforeller i nærområdet til tiltaket; tre intakte lavlandsmyrer og en gammeledelløvskog ved Åslandsnuten. I Sandnes kommune er det ikke registrertnaturtyper som ligger i influensområdet til tiltaket. Ved feltbefaringen13.02.2008 ble ytterligere fire lokaliteter vurdert som naturtypelokaliteter;hvorav tre som kystlynghei og en som dam. Disse lokalitetene er grundigerebeskrevet under. De aktuelle naturtypelokalitetene i tilknytning til planområdeter vist i kartutsnittet nedenfor.Figur 9.2. Aktuelle naturtypelokaliteter i og nær planområdet. Lokalitet 1-4 er kartlagt avTime kommune, mens lokalitet 5-8 ble registrert og verdisatt i forbindelse medkonsekvensutredningen.Oversikt over naturtypelokaliteter og verdi:Lokalitetsnavn Naturtype, kode og verdisetting Verdi1. Eikeskog ved Gammel løvskog. F02. Lokalt viktig Liten verdiÅslandsnuten (C)2. Myr på Åsland Intakt lavlandsmyr. A01. Viktig (B) Middels verdi3. Ved Møgedalstjørn Intakt lavlandsmyr. A01. Viktig (B) Middels verdi4. Torvmyr på Åsland Intakt lavlandsmyr. A01. Viktig (B) Middels verdi5. Stutafjellet Sør Kystlynghei. D07. Viktig (B) Middels verdi6. Stutafjellet Nord Kystlynghei. D07. Viktig (B) Middels verdi7. Kysthei ved Kystlynghei. D07. Lokalt viktig (C) Liten verdiMøgedalstjørn8. Dam Kalberg Dammer. E09. Lokalt viktig (C) Liten verdiTabell 9.3. Oversikt over naturtypelokaliteter og verdisetting av disse. Lokalitet 5-8 erkartlagt og verdisatt i forbindelse med konsekvensutredningen.1. Eikeskog ved Åslandsnuten (45 daa). Liten verdiSkogen er registrert i kommunens kartlegging og verdisatt til C-område (lokaltviktig/registrert). Lokaliteten er dominert av eik som er et av de vanligste89

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningedelløvskogsslagene i distriktet. Lokaliteten er vurdert til å ha liten verdi etterkriteriene i tabell 9.1.2. Myr på Åsland (48 daa). Middels verdiKommunen har registrert Skrebergsvannet med omkringliggende myrområdersom en intakt lavlandsmyr. Verdiklassifisering som viktig (B-område) gir hermiddels verdi.3. Ved Møgedalstjørn (81 daa). Middels verdi.Møgedalstjørn med omkringliggende myrområder er kartlagt som en intaktlavlandsmyr, og er verdiklassifisert som et viktig område (B-område). Somnaturtype får området middels verdi.4. Torvmyr på Åsland (29 daa). Middels verdi.Trolltjørn med omkringliggende myr er kartlagt som intakt lavlandsmyr.Innenfor avgrensningen er det også et mindre parti med edelløvskog, dominertav eik. Flere myrdrag henger sammen med lokalitene, men disse er påvirket avlandbruksvei. Lokaliteten er registrert som et viktig område (B-område), og fårmiddels verdi.5. Stutafjellet sør (193 daa). Middels verdi.I området rundt Stutafjellet har det tidligere vært en større, sammenhengendekystlynghei, som består av en mosaikk av tørrhei med røsslyng, fukthei ogmyrpartier, i tillegg til plantet gran-, furu- og lerkeskog. Lyngheia er i dagoppsplittet av plantefeltene, og er i tillegg delvis påvirket av gjødsling ogandre inngrep, som kraftlinjer og landbruksveier. Lokalitet 5 har en særlig finutforming, med mye røsslyng i et spesielt kvartærgeologisk landskap. Vedavgrensning som vist i figur 9.2 har lokaliteten et areal på 193 daa. Detspesielle kvartærgeologiske landskapet med veksling mellom tørrhauger medtett røsslyng og fukthei/bakkemyr, gir en spesielt fin lyngheilokalitet.90

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.3. Utformingen av lokalitet 5 er særlig fin, med en spesiell mosaikk av morenehaugermed tørrheiutforming og fukthei/bakkemyr. Indikatorarten vortebiter er funnet her.Innenfor lokaliteten er det tidligere funnet vortebiter (tidligere rødlistetgresshoppeart) (Oddane, B. pers.medd). Arten indikerer lang kontinuitet forgammelt kulturlandskap, særlig beite- og slåttemark. Gjengroing avkulturlandskapet er negativt for denne arten. Lokalitet 5 vurderes å hapotensiale for rødlistede arter, særlig insekter, sopp og lav, som kan væreknyttet til kystlynghei av denne utformingen.91

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.4. Et utgravd revehi innenfor lokalitet 5 viser hvorfor morenehaugene er velegnet forrøsslyngen; de tørre haugene gir den lite kravfulle røsslyngen et konkurransefortrinn.Lokalitetens sørvendte eksposisjon gjør den også interessant. Det ble påbefaringen lett spesifikt etter rosetter av solblom, men ingen ble funnet. Ingenrødlistearter er påvist i lokaliteten, så verdien er satt til viktig (B-område) etterDN-håndbok 13. Av de vurderte kystlyngheilokalitetene i tilknytning tilkonsekvensutredningen er denne lokaliten vurdert som den beste, selv om dener mer preget av gjengroing enn lokalitet 6 og har samme verdisetting.Gjengroingen med bjørk er omfattende her, men er fortsatt i tidlig fase. Vedgjennomføring av tiltak er det fremdeles mulig å bevare lokaliteten.Lokaliteten gis middels verdi etter kriteriene i tabell 9.1.6. Stutafjellet nord (245 daa). Middels verdi.Mellom Sandskallen, plantet skog på Stutafjellet og myrdragene ned motKalberg massetak, er det et større område som øverst består av to myrer, medtørrheiutforminger med en del røsslyng og noe klokkelyng rundt. Lengernedover mot vest går dette lyngheiarealet mer over i myr og fukthei. Enlandbruksvei og et belte med gjødslet areal skiller lokaliteten fra et fintmyrparti som grenser helt ned mot Kalberg massetak. Området mellomgjødslet belte/landbruksvei og massetaket har innslag av fukthei men er førstog fremst myrpreget. Siden dette er adskilt fra det øvrige området med etgjødslet belte og landbruksvei, og skiller seg noe fra den mer lyngpregede øvredelen, er dette arealet ikke tatt med i naturtypeavgrensningen.92

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.5. Lokalitet 6 grenser opp mot Sandskallen. Deler av lokaliteten er avtørrheiutforming, som vist på bildet. Innenfor avgrensningen består området av en mosaikk avfukthei, myrer og tørrheipartier. Tørrheipartiene har omfattende gjengroing med einer.Det øverste partiet av lokaliteten har innslag av tørrhei, og lyngen har en deltråkkskader som følge av noe hard beiting. Det er en del finnskjegg og blåtopp,men deler av området fremstår som kystlynghei av tørrheiutforming. Særligøverste del av området er preget av gjengroing med einer, noe som kunne værtmotvirket med helårsbeiting av sau eller brenning. Det ble på befaringen lettetter rosetter av solblom i bakker og på morenehauger, men ingen ble funnet.Arten er tidligere funnet og finnes trolig fortsatt i området rundt NordreKalberg (Lote, S. pers. medd.). Det kan ikke utelukkes at arten ikke finnesinnenfor den avgrensede lokaliteten. Det er større potensiale for arten i deinngrepspregede moreneområdene noe lavere mot vest i terrenget. I detteområdet er den registrert flere ganger tidligere. Lokaliteten overlapper medviltlokalitet nr 1, Kalberg, hvor det er registrert vaktel (nær truet, NT, norskrødliste 2006). Som beskrevet under kan området neppe regnes somleveområde for denne rødlistearten, selv om det tidligere er registrert hekkingav arten her. Denne registreringen vektlegges derfor ikke ved verdivurderingenav lokaliteten. På grunn av fragmentering, gjengroing med einer ogomkransing av gjødslete arealer verdisettes lokaliteten som et B-område(viktig) etter DN-håndbok 13. Dette gir middels verdi etter kriteriene i tabell9.1.93

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.6. De fineste tørrheiutformingene innenfor lokalitet 6 ligger til høyre for gjerdet påbildet. Skillet mot gjødselpåvirkete arealer sees godt rundt Sandskallen lengst bak i bildet.7. Kystlynghei ved Møgedalstjørn (84 daa). Liten verdi.Lokalitet 7 er arealmessig liten (84 daa) og er omkranset av kraftig gjødsledearealer, selv om det grenser opp mot Møgedalstjern som er mindre påvirket.Nederste del av lokaliteten er kraftig gjengrodd med einer, men det finnes etområde med tørrheiutforming. Arealet er noe separert fra lokalitet 6, på grunnav gjødsling. Som naturtypelokalitet gis det vurdering som lokalt viktig (Cområde).Ut fra kriteriene i tabell 9.1 vurderes lokaliteten til å ha liten verdi.94

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.7. Lokalitet 7 er den minste av de avgrensede kystlyngheilokalitetene, men også her erdet rester av godt bevart tørrheiutforming. De nederste delene av lokaliteten er imidlertidkraftig gjengrodd med einer og kraftig gjødselpåvirket. Alle lyngheilokalitetene er omkransetav kraftig gjødslete arealer.Figur 9.8. Den kunstig etablerte dammen nær gården på Kalberg grenser opp mot flereinngrep, men kan likevel være av en viss betydning for dyre- og plantelivet.95

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Dam Kalberg (≤ 0,2 daa). Liten verdi.Lokaliteten er en dam som ikke er registrert i den kommunale kartleggingen.Dammen er kunstig laget, for å ha en vannkilde til utvanning av gjødsel. Selvom dammen er kunstig laget kvalifiserer den uansett som en lokalt viktiglokalitet (C-område). Her er det potensiale for å finne småsalamander (nærtruet (NT), Rødlista 2006). Ved feltarbeidet var det for tidlig på året for åavdekke hvorvidt det var salamander i dammen. Andre amfibier kan ogsåfinnes i lokaliteten, og dammer kan være viktige for ulike typer insekter. Pågrunn av ukjent status og en del inngrep nært opp mot dammen, settes den til åha liten verdi.Truede vegetasjonstyper og restarealerPlanområdet berører flere truede vegetasjonstyper. Det er i forbindelse medkonsekvensutredningen ikke gjennomført fullstendig vegetasjonskartlegging.Vegetasjonen er likevel grundig nok vurdert til å kunne verdivurdere devegetasjonstypene som blir berørt av tiltaket. Vurderingene av truethetsgrad ergjort etter Fremstad og Moen (2001), mens klassifiseringen er gjort etterFremstad (1997). Store deler av det berørte området er preget av plantefelter(J7) og gjødslet beitemark, som har liten naturmessig verdi. Øvrige restarealersom ikke er gjødslet består av en mosaikk av fukthei, tørrhei og ulikemyrutforminger, som går over i hverandre. Når det gjelder kystlynghei er alleutforminger karakterisert som sterkt truet (EN). Det er likevel utformingerinnenfor vegetasjonstypen som er ytterligere truet, på grunn av særlig litenutbredelse. Utforminger som kan defineres som tørrhei inngår i dennebeskrivelsen, og det finnes i planområdet utforminger som faller innfor dennekategorien. Store deler av lokalitet 5 kan defineres som tørrhei, selv om det herer en fin mosaikk med fukthei og minerotrof myr. I tillegg er deler av lokalitet6 og 7 preget av tørrheiutforming. Disse områdene med tørrhei er vist spesieltpå kartet i figur 9.2, sammen med restarealer/vegetasjonstyper av myr. Forstore deler av myrarealene overlapper naturtypeavgrensningen medvegetasjonstypeavgrensningen, men noen tillegg er lagt inn i figur 9.9.Myrpartiene dreier seg stort sett om fattige minerotrofe bakkemyrer ogtuemyrer (myrer som får næring tilført både fra nedbør og sigevann), innslagav ombrotrofe myrpartier (særlig vannkanter og småmyrer på avsatser, somgjør at det kun er nedbør som tilfører næring). Myrpartiene er varierte og gårvekselvis over i fukthei, samtidig som de ligger i en mosaikk medtørrheipartier. Det er ikke påvist rikmyrer i området og berggrunnen tilsierheller ikke at slike utforminger skal finnes her. Myrpartier som ligger lavt iterrenget, utenfor planområdet, kan nok tenkes å ha noe rikere myrvegetasjon.I feltarbeidet er det imidlertid fokusert på myrpartiene som vil berøres direkteav tiltaket. Ved verdivurdering omtales størrelsen på de aktuellevegetasjontypene. For myrer regnes intakte myrer over 50 dekar som store,mens store, sammenhengende kystheilokaliteter normalt bør være flere hundredekar for at disse skal kunne omtales som store. Tabell 9.4. oppsummerer allevegetasjonstype-/restareallokaliteter og verdisettingen av disse.96

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.9. Vegetasjonstyper og restarealer overlapper i stor grad. Noen avnaturtypeavgrensningene overlapper også med vegetasjonstyper (lokalitet 1-7).1. Eikeskog ved Åslandsnuten (45 daa). Liten/middels verdi.Vegetasjonstypen overlapper med naturtypelokalitet nr 1. Lokaliteten liggerperifert i forhold til planområdet og vil ikke bli direkte berørt av tiltaket.Lokaliteten ble av denne grunn ikke undersøkt i forbindelse med feltarbeidet.Edelløvskog, der sommereik er dominerende treslag, er her i distriktet ofte avvegetasjonstype blåbæreikeskog (D1a). Eventuelt kan den være ilavurteikeskogutforming (D2a), som er noe truet. Uavhengig av utforming blirdet riktig å sette lokaliteten til liten verdi som vegetasjonstype, eventuelt litentil middels.2. Myr på Åsland (48 daa). Middels/stor verdi.Kommunen har registrert Skrebergsvannet med omkringliggende myrområdersom en intakt lavlandsmyr i naturtypekartleggingen, med et areal på 48 daa.Som vegetasjonstype er det mer riktig å klassifisere området som en blandingav vannkantvegetasjon (O, utforming ikke nærmere bestemt), mindreombrotrofe myrpartier innenfor type ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) ogminerotrof flatmyr (fattig fastmattemyr (K3) og/eller fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4)). Hvorvidt det finnes arter her som tilsier at partier burdevært klassifisert som rikere utforminger, er ikke kjent. Siden lokaliteten ikkeberøres direkte av tiltaket ble området ikke undersøkt nærmere vedfeltarbeidet. Ved lokaliteten er det tidligere funnet stormjølke (Lote, S.,pers.medd.). Dette er en art som trolig er innført, men som er naturalisertenkelte steder og indikerer næringsrik grunn. Ut fra berggrunnskartet skulledet her ikke være noe grunnlag for rikere myrutforminger. Selv om lokalitetenikke er undersøkt for arter i vekstperioden, må det antas at deler avmyrområdet kan klassifiseres som en form for rikere myrtype, som alle er ikategori sterkt eller akutt truet. Selve myrarealet av lokaliteten utgjør rundt 4097

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningdaa. Både ut fra verdien som restareal og som vegetasjonstype vurderes detsom riktig å gi lokaliteten middels til stor verdi.3. Ved Møgedalstjørn (81 daa). Stor verdi.Også Møgedalstjørn, med omkringliggende myrområder, er registrert somnaturtypelokalitet av typen intakt lavlandsmyr. Som for lokalitet 2 er det her enblanding av kantvegetasjon (O), minerotrofe og ombrotrofe myrpartier. Bådeombrotrof fastmattemyr (J3) og ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) finnesher. Av de minerotrofe partiene er det snakk om fattig tuemyr (K2). Omfangetav ombrotrofe partier er her trolig det mest omfattende av de myrene som ervurdert i undersøkelsesområdet og selv om det ikke er botanisert etterrikmyrsarter vurderes lokaliteten å ha et potensiale for slike arter.Kantsonevegetasjonen er begrenset, siden det meste av overgangen mot vanneter myr. Kriteriet for å få stor verdi som vegetasjonstype er ”store og/ellerintakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet.”Det er en del inngrep knyttet opp mot lokaliteten, både i form av skogsbilvei,planteskog og gjødselpåvirkning. Myrdelen av lokaliteten, utenom vannspeilet,utgjør rundt 65 daa. Med utgangspunkt i denne størrelsen bør lokaliteten gisstor verdi. Som restareal er myrpartier av denne størrelsen også viktige.Figur 9.10. Myr ved Møgedalstjørn. Her er det en del partier med større torvdybde. På bildetsees to sangsvaner. Lokaliteten er både registrert som naturtype og som viltområde, ogsangsvanen, som er nær truet (NT) (Rødlista, 2006), er en av artene som bruker området.4. Torvmyr på Åsland (29 daa). Middels verdi.Lokaliteten overlapper med naturtypelokalitet 4, som er kartlagt som intaktlavlandsmyr. En del av denne lokaliteten er omfattet av et mindre felt mededelløvskog, av typen blåbæreikeskog (D1a). Delen av lokaliteten som kanklassifiseres som myr, blir noe begrenset når man trekker fra vannflate ogedelløvskogen som ligger i østre del. Arealet som kan defineres sommyr/vannkantvegetasjon utgjør rundt 20 daa. Deler av torvmyrene, særlig nærvannkanten, kan defineres som ombrotrofe (godt uviklet torvlag som gjør atvegetasjonen først og fremst får næring fra nedbør). Hoveddelen av myra får98

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningnok likevel næring fra sigevann i tillegg og regnes dermed som minerotrof. Pågrunn av begrenset areal på myra, vil den havne i kategori middels verdi,uavhengig av eksakt vegetasjonstype. Graden av påvirkning med gjødsledearealer rundt og landbruksvei som berører tilgrensede myrarealer, støtter denneverdivurderingen.5. Stutafjellet Sør (193 daa). Middels/stor verdi.Området overlapper med naturtypeavgrensning nr 5, som er avgrenset somkystlynghei. Området består av en mosaikk av fukthei av blåtopp-utforming(H3g), tørrhei av røsslyng-utforming (H1a) og minerotrofe bakkemyrer(tuemyrer). De tørre sandhaugene er fullstendig dominert av røsslyng, mensfuktheiområdet har mye blåtopp, rome og bjønnskjegg, samt noe finnskjegg ogklokkelyng. Fuktheiområdene veksler også med minerotrofe bakkemyrerinnenfor vegetasjonstype fattig tuemyr (H2). Selv om det er variasjonerinnenfor lokaliteten, er det naturlig å verdisette området ut fra selve naturtypenkystlynghei, der alle varianter er sterkt truet. Arealet er noe begrenset, så etterkriteriene i tabell 9.1 kan området ikke gis høyeste verdi. Det er likevelnaturlig å sette verdien til middels til stor verdi. Både som restareal ogvegetasjonstype må denne lokaliteten vurderes som den fineste utformingen avkystlynghei av de aktuelle områdene, selv om det er en del gjengroing medeiner og bjørk.6. Stutafjellet Nord (245 daa). Middels/stor verdi.Overlapper med naturtypelokalitet nr 6. På samme måte som for Stutafjelletsør er det her en mosaikk av tørrhei av røsslyng-utforming (H1a), fukthei avblåtopp-utforming (H3g) og minerotrofe bakkemyrer. Området skiller seg noefra lokalitet 5 ved at det er mer finnskjegg, både i tørrheiområdene ogfuktheiområdene. Dette skyldes beitepåvirkning. Deler av tørrheiutformingeneer også gjengrodd med einer. Innenfor lokaliteten ligger det enmyr av typen fattig minerotrof tuemyr av typen røsslyng-kystheiutforming(K2a). Denne er ikke markert med egen avgrensning i figur 9.9, men liggersom en kile mellom lokalitet 10 og 11. Øvrig myr innenfor lokaliteten er avtypen minerotrof bakkemyr, som har glidende overganger mot fukthei. Somvegetasjonstype er hele lokaliteten riktig å sette til sterkt truet (EN), siden heleområdet kan regnes som deler av kystlynghei. Området har noe begrensetutbredning og kan ikke gis høyeste verdi; kriteriet at det er ”større,sammenhengende arealer” som kan settes til høyeste verdi. Som vist på figur9.8 er det en del inngrep som skiller dette arealet fra nedenforliggende myr(lokalitet 13). Ut fra gjengroing, og noe begrenset areal, settes verdien tilmiddels til stor verdi.99

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.11. Lokalitet 6 er avgrenset fra fukthei/myrområde (lokalitet 13) med landbruksvei,gjødslet areal og grøfting av myr. Øverste del av bildet, over gjødslet areal og grøfter, viserdeler av lokalitet 6.Figur 9.12. Minerotrof tuemyr som ligger innenfor lokalitet 6.7. Kysthei ved Møgedalstjørn (84 daa). Middels verdi.Denne lokaliteten er også avgrenset som en naturtypelokalitet (nr 7). Områdetbestår av tørrhei av røsslyng-utforming (H1a), og fukthei av blåtopp-utforming(H3g). Lokaliteten er delvis gjengrodd med einer og er adskilt fra øvrigearealer i samme vegetasjonstype ved gjødslet beitemark. Alle utforminger avkysthei er sterkt truet, så som vegetasjonstype får området stor verdi. På grunnav begrenset areal blir det riktig å sette verdien til middels, når områdetvurderes ut fra vegetasjonstypene. Området får dermed høyere verdi somvegetasjonstype enn som naturtype, der området ble gitt liten verdi.100

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning8. Tørrhei innenfor lokalitet 7 (40 daa).Den delen av lokalitet 7 som er tørrhei av røsslyng-utforming (H1a) er vistmed egen avgrensning i figur 9.9. Lokaliteten får samme verdisetting somlokalitet 7 og behandles videre i rapporten sammen med lokalitet 7. Områdeter vist på figur 9.5.9. Myr innenfor lokalitet 6 (21 daa).På en avsats ligger det ei mindre ombrotrof tuemyr, lokalisert så høyt iterrenget at den kun får vanntilførsel fra nedbør. Myra er ikke stor, men får enlitt annen klassifisering enn det meste av myrarealet ellers i området. Mestriktig blir det å sette område 9 til ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) avløsbunn/gjøl-utforming (J4c), med en god del naken torv. Myrtypen har ingenspesiell truethetsgrad etter Fremstad og Moen (2001), men lokaliteten erinkludert i kystheilokalitet nr 6. Lokaliteten behandles videre sammen medlokalitet 6.10. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (57 daa).Det er to partier innenfor lokalitet 6 som er særlig dominert av tørrhei avrøsslyng-utforming (H1a). Dette gjelder område 10 og 11 som markert i figur9.9. Det er noe mindre gjengroing med einer i denne lokaliteten sammenlignetmed lokalitet 11. Mindre felter med samme utforming finnes andre steder, mendette er svært begrensede forekomster. Lokaliteten behandles videre sammenmed lokalitet 6. Begge lokalitetene er vist i figur 9.4.11. Tørrhei innenfor lokalitet 6 (11 daa).Samme utforming som lokalitet 10, men med mer omfattende gjengroing medeiner. Behandles videre sammen med lokalitet 6.12. Myr/kilde (11 daa). Middels verdiDenne lokaliteten ble vurdert som aktuell å registrere som ennaturtypelokalitet, men ble valgt å ikke tatt med. Arealet er lite og lokalitetener omkranset av kraftig gjødslet areal og dermed nokså påvirket av dette. Iøvre del av lokaliteten er det en kilde/oppkom som er konstant hele året. Myraer av vegetasjonstype fattig tuemyr (K2), av røsslyng-kystheiutforming (K2b).Det er noe røsslyng her, men grasarter dominerer. Bjønnskjegg og romeinngår, sammen med noen torvmoser. Myra går over i noen løsbunnpartier/sig,som har vierbusker og sneller i overgangssonene. Kilden er en variant avfattigkilde (N1). Kilder og sig er generelt dårlig undersøkt i Norge (Fremstad,1997). Fullstendig vegetasjonskartlegging i vekstsesongen er nødvendigdersom kilden skal bestemmes til eksakt vegetasjonstype. Alle lavlandskilderer, etter Fremstad og Moen (2001), karakterisert som sterkt truet (EN). Selvekilden utgjør en mindre del av den avgrensede lokaliteten, men hengersammen med de nedenforliggende myrpartiene og sigene. Kildesig er forøvrigogså dårlig undersøkt i Norge. Siden lokaliteten er kraftig gjødselpåvirket, ogmyra har lite areal, verdisettes den sammen med kilden til å få middels verdi.101

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.13. Myr/kildesig i lokalitet 12. Selve kilden ligger utenfor bildet.13. Myr/fukthei (82 daa). Middels verdiOmrådet ble vurdert å avgrenses som en naturtypelokalitet, men ble på grunnav fragmentering og store inngrep i vestkanten ikke tatt med somkystheilokalitet. Området består av noe fukthei av blåtopputforming (H3g),med dominans av ombrotrofe myrflater, innenfor kategoriene ombrotroftuemyr (J2) og ombrotrof fastmattemyr (J3). Det er også minerotrofe partierher. Området ble vurdert til å kunne registreres som en naturtypelokalitet, menble på grunn av fragmentering mot ovenforliggende kysthei ikke tatt med. Sommyr har den et visst areal, men ligger samtidig omkranset av ulike typerinngrep (landbruksvei, grøfter, sandtak og gjødslede arealer). Ut fravegetasjonstypene i området, og også som verdifullt restareal, settes verdien tilmiddels. Vegetasjonsundersøkelser i vekstperioden kan potensielt avdekkeplantesorter som tilsier noe høyere verdi.102

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.14. Fra lokalitet 13, som består av myr og en del fukthei. Lokaliteten ligger mellomgrønt gjødslet belte og sandtaket bakerst i bildet. Nærmest i bildet sees deler av lokalitet 6.Lyse partier er fukthei, mens mørkere partier er myr. Det er små innslag av tørrheipregedeområder.Figur 9.15. Like øst for lokalitet 13 er myra grøftet. Dette inngrepet er med på å skillelokalitet 13 fra lokalitet 6.14. Mindre myrarealer (til sammen 35 daa). Liten verdiOvenfor og nedefor Trolltjørn er det en del mindre myrdrag, som ikke erregistrert som naturtyper. Dette er minerotrofe bakkemyrer/myrstrenger, avfattig utforming (fattig tuemyr (K2)). De er også påvirket av landbruksvei.Begrenset areal av disse, i tillegg til påvirkninger, gjør at disse gis liten verdi.De har likevel en viss betydning, siden de henger sammen med lokalitet 4.103

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningLokalitetsnavn Vegetasjonstype/restareal Truethetsgrad Verdi1. Eikeskog vedÅslandsnutenLavurteikeskog (D2a) ellerblåbæreikeskog (D1a)Noe truet Liten/middels verdi2. Myr på Åsland Fattig fastmattemyr (K3) Noe/sterkt truet Middels verdiog/eller fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4).Vannkantvegetasjon (O)3. Ved MøgedalstjørnOmbrotrof fastmattemyr (J3)Ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4), Fattig tuemyrNoe/sterkt truet Stor verdi4. Torvmyr påÅsland(K2).Ombrotrof fastmattemyr (J3)Ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4).Blåbæreikeskog (D1a).5. Stutafjellet Sør Tørr lynghei, røsslyngutforming(H1a), Fuktiglynghei, blåtopp-utforming(H3g) og innslag av Fattigtuemyr (K2)6. StutafjelletNord7. Kysthei vedMøgedalstjørn8. Tørrheiinnenforlokalitet 79. Myr innenforlokalitet 610. Tørrheiinnenforlokalitet 611. TørrheiinnenforTørrhei, røsslyng-utforming(H1a), Fuktig lynghei, blåtopputforming(H3g)Fattig tuemyr (K2)Ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) avløsbunn/gjøl-utforming (J4c)Tørr lynghei, røsslyngutforming(H1a), Fuktiglynghei, blåtopputforming(H3g)Tørr lynghei, røsslyngutforming(H1a)Ombrotrof mykmatte/løsbunnmyr (J4) avløsbunn/gjøl-utforming (J4c)Tørr lynghei, røsslyngutforming(H1a)Tørr lynghei, røsslyngutforming(H1a)lokalitet 612. Myr/kilde Fattig tuemyr (K2), avrøsslyng-kystheiutforming(K2b), Fattigkilde (N1)(lavlandskilde)13. Myr/fukthei Fukthei av blåtopputforming(H3g), Ombrotrof tuemyr(J2)Ombrototrof fastmatte myr(J3), Fattig tuemyr (K2)Noe/sterkt truetSterkt truetSterkt truetSterkt truetSterkt truetIkke truetSterkt truetSterkt truetSterkt truetNoe/sterkt truetMiddels verdiMiddels/storverdiMiddels/storverdiMiddels verdiVurderesvidere somdel av nr 7.Vurderesvidere somdel av nr 6.Vurderesvidere somdel av nr 6.Vurderesvidere somdel av nr 6.Middels verdiMiddels verdi14. Myrrester Fattig tuemyr (K2) Ikke truet Liten verdiTabell 9.4. Oversikt over vegetasjonstyper/restareal, truethetsgrad og verdi.104

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.3.2.2 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområderInngrepsfrie naturområder (INON) er definert som alle områder som liggermer enn èn kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Planområdet ognærområdet rundt har i dag ingen inngrepsfrie naturområder igjen. Det ertunge tekniske inngrep i relativt korte avstander fra alle kanter av planområdet.Området er i forhold til omliggende arealer likevel relativt lite berørt, medtanke på den omfattende infrastrukturen og bebyggelsen som finnes i kortavstand fra området. Som ett av få slike gjenværende naturområder fårområdet likevel en viss verdi som naturområde, selv om området ikke ligger iavstander fra inngrep som er definert innenfor INON-kategoriene. ”Øyer” avgjenværende natur- og restarealer kan ha viktige funksjoner i etlandskapsøkologisk perspektiv. Ett av verneformålene for Figgjovassdraget ergraden av urørthet. I INON-område sammenheng kan området likevel ikke gisnoen spesiell verdi, så funksjoner som området kan ha i forbindelse mednaturmiljø dekkes av andre tema.9.3.2.3 RødlistearterForekomst av rødlistearter med begrenset offentlighet er omtalt i et eget notat.Rødlistearter som ikke har begrenset offentlighet finnes også i området ogbeskrives kort her. Rødlisteartene er inkludert i verdivurderingen avviltlokalitetene.Planområdet berører to områder som i viltkartet til Time kommune er registrertsom yngleområde for vaktel (nær truet, NT, Norsk Rødliste 2006). Vaktel erimidlertid en art som ikke hekker regelmessig i Norge. Arten hekker lengre søri Europa og de kommer til Norge ettersom bestander i sør blir mettet. Individersom observeres på Jæren er som oftest ikke hekkende, men om de skulle hekkeer dette på tilfeldig valgte steder hvert år. Arten er nomadisk og uteblir enkelteår fullstendig fra Norge, mens den andre år kan opptre i hundretall. Det eroftest i slike år at vi kan finne den hekkende i Norge. Fuglen er en typiskåkermarksfugl, og vi finner den gjerne i fôrgraseng eller i kornåkre. Denunngår fuktige områder og steder med tett vegetasjon. At vaktel tidligere harbenyttet de aktuelle lokalitetene som hekkeområde innebærer ikke at artennødvendigvis vil benytte disse lokalitetene igjen. Verdisetting av disselokalitetene kan dermed vanskelig gjøres kun ut fra tidligere registreringer avvaktelhekking og vaktelens klassifisering som nær truet i rødlista.Det er ingen kjente registreringer i lavdatabasen for området, men det er gjortfunn av svartnende kantarell (Craterellus melanoxeros, nær truet (NT),Rødlista 2006) sør for Åslandsnuten. Dette er den eneste rødlistede sopparten iområdet, og funnet ble gjort i et yngre granplantefelt utenfor selveplanområdet. Funnet hører ikke til noen av de kartlagte naturtype- ellervegetasjonstypelokalitene og vil heller ikke bli berørt av tiltaket. Forekomstenfår middels verdi, men er vurdert til å ikke bli berørt av tiltaket.Sangsvane (nær truet (NT), Rødlista 2006) ble observert i både Møgedalstjernog Skrebergvannet 13.02.2008 og begge lokalitetene er registrert som105

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningbeiteområde for arten. Artens bruk av disse områdene påvirker verdisettingenav disse, og registreringene ivaretas videre i vurderingene av disse lokalitene.Det er tidligere registrert solblom (sårbar (VU), rødlista 2006) flere steder iområdet ved nordre Kalberg og arten forekommer fortsatt her (Lote, S.,pers.medd). På befaringen ble det lett spesielt etter denne på egnede steder,men arten ble ikke registrert innenfor noen av naturtypelokalitetene og finnestrolig ikke innenfor planområdet. Arten kan imidlertid være vanskelig å finnenår den ikke blomstrer, så det kan ikke utelukkes at arten kan finnes itilknytning til planområdet. Forekomstene er knyttet til tørrere moreneryggerog bakker. Ved Nordre Kalberg har det også tidligere vært kvitkurle ognattfiol, men disse finnes trolig ikke her lenger (Lote S., pers. medd).9.3.2.4 ViltområderBåde Sandnes og Time kommune har utarbeidet viltkart som viser viktigefunksjonsområder for vilt (leveområder, yngleområder, beiteområder medmer). Viltområdene verdisettes etter kriterier beskrevet i tabell 9.1 og kansammenstilles slik:ViltvektVerdi0-1 Liten verdi2-3 Middels verdi4-5 Stor verdiDet er registrert flere viltområder innenfor og i tilknytning til planområdet.Åtte av viltområdene som er registrert i Time, og fire av områdene som erregistrert i Sandnes, er tatt ut som lokaliteter som potensielt kan påvirkesdirekte eller indirekte av det planlagte tiltaket. I tillegg til disse 12 lokaliteteneer det to lokaliteter som er omtalt spesielt i eget notat (se avsnitt 4.2.3). I tabell9.5 satt opp en oversikt over aktuelle viltlokaliteter, med opplisting av hvilkearter og artsgrupper lokalitetene er viktige for, samt hvilken viltvekting ogverdi de ulike lokalitetene har. Den arten som har høyest verdi for et områdegir utslag for verdisettingen av den enkelte lokaliteten.106

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.16. Viltlokaliteter som er vurdert til å ligge innenfor eller i så nær tilknytning tilplanområdet at de må vurderes i konsekvensutredningen. Tre unummererte lokaliteter isørvest er ikke vurdert.107

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningLokalitetsnavn/nr Arter med vekting Viltvekt/Verdi Areal1. Kalberg(BA00016388,1)Vakel, yngle, 2Vade-, måke-og alkefugler, 3Heilo, yngle, 2Rødstilk, yngle, 23, Middels verdi 696 daa2. Søre Kalberg-Høgaleitet(BA00016367)3. Floen på SøndreKalberg(BA00016389,24. Revholenområdet(BA00016390)5. Høgaleitet(BA00016396,8)6. Trolltjørn(BA00016395,10)7. Steinberget vedLindland(BA00016397,9)8. Skrebergvannet(BA00016398,14)9. Skyttarhaug vedÅslandsveien(BA00016393,12)10. Møgedalstjørn(BA00016404,11)Spurvefugler, yngle, 2Rådyr, beite, 3 3, Middels verdi 2060 daaAndefugler, raste og yngle, 1Vade-, måke- og alkefugler,raste og yngle, 22, Middels verdi 14 daaAndefugler, yngle, 1 3, Middels verdi 93 daaVade-, måke- og alkefugler,raste og yngle, 2Spurvefugler, yngle, 3Vaktel, yngle, 22, Middels verdi 719 daaVade-, måke- og alkefugler,yngle, 2Spurvefugler, yngle, 2Rådyr, beite, 2Andefugler, raste, 11, Liten verdi 50 daaVade-, måke- og alkefugler,yngle, 1Spurvefugler, yngle, 1Spurvefugler, yngle, 2 2, Middels verdi 22 daaAndefugler, beite og yngle, 2Sangsvane, beite, 2Vade, måke- og alkefugler,yngleSpurvefugler, yngle, 22, Middels verdi 149 daaSpurvefugler, yngle, 2 2, Middels verdi 46 daaAndefugler, yngle, 2Vade-, måke- og alkefugler,yngle, 2Spurvefugler, yngle, 35, Stor verdi 381 daaSpurvefugler, yngle, 2 2, Middels verdi 418 daa11. Gilja(BA00016803,15,0)12. MøgedalFossekall, beite, 2 2, Middels verdi 13 daa(BA00016872,15,1)13. * Rødlisteart 5, Stor verdi14. ** Rødlisteart 3, Middels verdiTabell 9.5. Kartlagte viltlokaliteter i viltkartene fra Time og Sandnes kommune i tilknytning tiltiltaket. To lokaliteter har begrenset offentlighet og er omtalt i et eget notat (* og **).De fleste av de registrerte viltområdene er områder som er viktige enten forspurvefugler, våtmarksfugler (ande-, måke- og vadefugler) eller rådyr. Defleste områdene har flere funksjoner, både som yngle-, beite- ellerrasteområde, jamfør tabell 9.5. De fleste artsgruppene viltlokalitetene er vektetut fra har viltvekt 2 eller 3. Dette er viltvektinger som begge gir middels verdiut fra kriteriene i tabell 9.1. De fleste av viltlokalitetene får dermed middelsverdi. Areal av de ulike lokalitetene er tatt med, siden dette også bør tas med i108

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningvurderingen av de ulike lokalitetene opp mot hverandre. Nedenfor gis en kortbeskrivelse av de ulike lokalitetene.1. Kalberg. Middels verdi.Stort område på rundt 700 daa, overlapper med naturtypelokalitet 6, som erkystlynghei, og vegetasjonstypelokalitet 13 som er myr/fukthei. Området erviktig både for vade-, måke og alkefugler samt for spurvefugler. Vaktel hartidligere hekket her, men som omtalt under rødlistekapittlet, vurderes hekkingav denne arten her som tilfeldig. Området har et stort areal og har dermed enviss betydning som viltområde. Ved feltarbeidet 13.02.2008 ble det observerten jordugle i nederste del av lokaliteten, mot Kalberg sandtak. Lokaliteten ernoe redusert i vest i forhold til avgrensningen på kartet. Kalberg sandtak erplassert innenfor avgrensningen, og har redusert størrelsen på lokaliteten noe.2. Søre Kalberg-Høgaleitet. Middels verdi.Område på 2060 daa som blant annet omfatter naturtypelokalitet 5, som erkystlynghei. Området er avgrenset som beiteområde for rådyr.3. Floen på Søndre Kalberg. Middels verdi.Mindre område som benyttes som raste- og yngleområde av andefugler ogvade-, måke- og alkefugler.4. Revholenområdet. Middels verdi.Område på rundt 90 daa som benyttes som yngleområde for andefugler ogspurvefugler, samt som raste- og yngleområder for vade-, måke- og alkefugler.5. Høgaleitet. Middels verdi.Område på rundt 700 daa som ligger innenfor lokalitet 2. Området er, i tilleggtil å være beiteområde for rådyr, yngleområde for både spurvefugler og vade-,måke og alkefugler. På feltdagen ble det obeservert rugde og enkeltbekkasin, itillegg til en ung kongeørn som jaktet sør for Fv 220.6. Trolltjørn. Liten verdi.Viltlokaliteten overlapper med både naturtypelokalitet og vegetasjonstypelokalitet,men får mindre verdi som viltlokalitet. Det skyldes laveviltvekter. Andefugler benytter Trolltjørn som rasteområde og området er ogsåregistrert som yngleområde for vade-, måke- og alkefugler, samt spurvefugler.7. Steinberget ved Lindland. Middels verdi.Mindre område (22 daa) som benyttes som yngleområde for spurvefugl.8. Skrebergvannet. Middels verdi.Område på 149 daa som overlapper med naturtypelokalitet ogvegetasjonstypelokalitet 2. Registrert som beiteområde for sangsvane og somyngleområde for andefugler, vade-, måke- og alkefugler, samt spurvefugler.Sangsvaner ble observert på feltdagen.109

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9. Skyttarhaug ved Åslandsveien. Middels verdi.Område på 46 daa som benyttes som yngleområde for spurvefugler. Stortpotensiale for kattugle. Lokaliteten overlapper med naturtypelokalitet ogvegetasjonstypelokalitet 1.10. Møgedalstjørn. Stor verdi.Større område rundt Møgedalstjørn og vestsiden av Åslandsnuten somomfatter naturtypelokalitet 3 og delvis 7, samt vegetasjonstypelokalitet 3. Utfra vurderinger gjort i eget notat, som beiteområde for enkeltarter, settesverdien til stor verdi. Det ble på befaringsdagen observert sangsvane ogkattugle i lokaliteten.11. Gilja. Middels verdi.Stort område (418 daa) langs begge sider av Figgjoelva, registrert somyngleområde for spurvefugler.12. Møgedal. Middels verdi.Område på 13 daa, registrert som beiteområde for fossekall. Fossekall bleobservert her under feltarbeidet.9.3.2.5 Ferskvann – vannressurser med fokus på verna vassdragPlanområdet berører både nedbørsfeltet til Figgjovassdraget ogOrrevassdraget, som begge er vernet. Figgjovassdraget har spesiell status iflere sammenhenger, og omtales først:I fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern og sambruk medreiseliv og landbruk (FINK) er Figgjoelva registrert som partnerskapsområde.Avgrensing av partnerskapsområdet i FINK er vist på kart under (fig 9.17).Området beskrives som et jærvassdrag med lite inngrep som inneholderverdifulle kulturlandskap og kvartærgeologisk interessante områder.Kvartærgeologiske forekomster beskrives i kapittel 9.3.2.6. Figgjoelva regnessom en av de viktigste lakseelvene i Rogaland. Det er riktignok de nedredelene ved Sele som har best besøkstall og følgelig fangst, men også områdeneoppstrøms Foss-Eikeland, og da kanskje spesielt Møgedalshølen, er godtbesøkt. Fangsttall for sjøørret og laks 2007 er gitt i tabell 9.6. Elva har enlevedyktig bestand av både laks og sjøørret. Fangstene av sjøørret har iRogaland gått dramatisk ned de siste årene. Totalfangsten av sjøørret iRogaland i 2007 var den neste laveste som er registrert i fangststatistikken ogden utgjorde kun en tredjedel av det fangstene var på begynnelsen av 90-tallet(Børresen, 2007).Fangst av laks og sjøørret i Rogaland 2007Laks under 3 kg Laks mellom3-7 kgVassdrag antall vekt - antall vekt -kgkgBjerkreim 3 832 6 303 1 174 4 571 23 182 116 125 5 145 11 180Figgjo 1 085 2 078 682 3 130 52 416 439 509 2 258 6 133Tabell 9.6. Utvalg fra fangstoversikt for Rogalandselvene for 2007 (Børresen, 2007).Laks over 7 kg Sjøørret Sum laks -sjøørretantall vekt - antall vekt - antall vekt - kgkgkg110

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFra området ved Foss-Eikeland brua og oppover er det forekomster avelvemusling (Margaritifera margaritifera). Elvemusling er betraktet som denmest truede ferskvannsmuslingen i verden og arten omfattes avBernkonvensjonen. Norge har rundt halvparten av den europeiske bestandenav elvemusling, noe som innebærer at elvemusling er en ansvarsart for Norge.Arten er klassifisert som sårbar (VU, rødlista 2006).Figur 9.17. Deler av Figgjoelva er såkalt partnerskapsområde i fylkesdelplanen FINK, derblant annet naturmiljø skal være prioritert.111

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.18. Både Figgjovassdraget og Orrevassdraget er vernet som del av Verneplan I forvassdrag (1973).Figgjovassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag fra 1973. I denneverneplanen ble det lagt spesiell vekt på å sikre vassdrag med store landskapsogfriluftslivsverdier, men også verdien for vilt, fisk og naturvern ble tatt med ivurderingen. Området omfattes av Rikspolitiske retningslinjer (RPR) forvernede vassdrag. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, menverneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.De nasjonale mål for forvaltningen av vernede vassdrag er gitt ved Stortingetsbehandling av verneplanene for vassdrag. For å oppnå målene, må det blantannet legges særlig vekt på å gi grunnlag for å ”unngå inngrep som redusererverdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner ogkulturmiljø”.Forvaltning av vassdragsbeltet etter klasse 2 innebærer: ”Hovedtrekkene ilandskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene ikantvegetasjonen langs vannstrengen, og i de områder som oppfattes som endel av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i summedfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås.Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med storeverneverdier bør gis særlig beskyttelse.”Ut fra både vern, spesielle kvartærgeologiske forekomster, og særligbestander av laks, sjøørret og elvemusling, vurderes Figgjovassdragetinkludert nedbørsfelt til å ha stor verdi.112

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningOrreelva renner på sørsiden av planområdet. Orrevassdraget ble vernet isamme verneplan som Figgjoelva. På flaten ut mot havet ligger de tre storevannene Orrevatnet, Hognestadvatnet og Frøylandsvatnet. Alle tre lokaliteteneer viktige våtmarksområder for fugl. Vassdraget ble vernet først og fremst utfra store naturverdier, i form av flere store vann med rikt fugleliv og etgenerelt rikt biologisk mangfold.Orrevassdraget vurderes ikke videre i konsekvensutredningen, siden dette ikkeer omtalt i planprogrammet. Naturverdier innenfor vassdraget som eventueltberøres av tiltaket, vil bli dekket av øvrige deltema (naturtyper,vegetasjonstyper og viltlokaliteter).Vannressurser er tatt med i planprogrammet. Innenfor planområdet er detingen overflatevannkilder som benyttes som drikkevannskilder for mennesker.Innenfor eller i tilknytning til planområdet er det, i NGU sin database overgrunnvann, ikke registrert noen viktige forekomster. Det ble ikartleggingsprosessen registrert to kilder som benyttes som drikkevann forhusdyr.Vannressurser innenfor definisjonen grunnvann/drikkevann for menneskervurderes som lite relevant for tiltaket, og vurderes derfor ikke videre idelutredningen.9.3.2.6 Naturhistoriske områder med vekt på kvartærgeologiI følge planprogrammet skal de kvartærgeologiske forholdene i områdetbeskrives. Avgrensninger og beskrivelser i dette avsnittet er i stor grad basertpå Anundsen og Holst Sollie, 1987. Av spesielle geologiske forekomster er deti temakartportalen avmerket en lokalitet som vil kunne bli berørt av tiltaket.Avgrensningene av de geologiske forekomstene er grove og beskrivelsene avdisse er mangelfulle. Ved Nordre og Søndre Kalberg er det et område medhauger, rygger og en terrasse. I den sørvestlige delen av området er det to storehauger av glasifluvialt materiale (kames). Revholen eksisterer fortsatt, mensden andre, Smørpigen, er fjernet (utenfor dekningsområdet til kartet,bebyggelse i dag). Mellom Søndre og Nordre Kalberg finnes dreneringssporog eskersegmenter. Ved Nordre Kalberg er det en stor endemorene som erorientert N-S. Figgjoelva har skåret seg ned i denne. Øst for moreneryggen erdet en stor glasifluvial terrasse, som er påvirket av både oppdyrking ogsandtak. Ved Nordre Kalberg er det generelt en del påvirkninger påforekomstene. Størstedelen av endemorenen som er orientert N-S er imidlertidgodt bevart. Deler av ryggen er dekt av planteskog. Størsteparten av densørlige delen blir brukt som beite. Området ved Søndre Kalberg visersannsynligvis de best bevarte kames i Rogaland, og sannsynligvis noen av debeste i hele landet. Området er samlet sett verneverdig, som det enestesammenhengende og relativt uberørte avsmeltingslandskapet som er igjen påLåg-Jæren. Som geologisk område vurderes hele området til å ha stor verdi. Ifølge planprogrammet skal temaet kvartærgeologi kun beskrives, derforvurderes ikke temaet videre i forhold til omfang og konsekvens.113

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.19. Geologiske forekomster i området, slik de er avmerket i Arealis. Forekomsten vedKalberg er grovt avgrenset i kartet.Figur 9.20. Morenehauger ved Nordre Kalberg. Kalberg sandtak ligger til venstre, utenforbildet.114

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 9.21. Samme område som på figur 9.14, sett fra noe lengre avstand. Deler av Kalbergsandtak sees i venstre bakkant av bildet.Landskap er i planprogrammet satt opp som et tema for naturmiljøutredningen.Egen temautredning for landskap (Multiconsult) tar for segverdisettingen av landskapet generelt. Utbyggingsalternativenes påvirkning pålandskap, og betydningen av dette for omfang og konsekvens for de ulikenaturmiljøverdiene, er ivaretatt i vurderingene i kapittel 9.3.3.9.3.2.7 Oppsummering av verdisettingNaturtypelokaliteterVerdi1. Eikeskog ved Åslandsnuten Liten verdi2. Myr på Åsland Middels verdi3. Ved Møgedalstjørn Middels verdi4. Torvmyr på Åsland Middels verdi5. Stutafjellet Sør Middels verdi6. Stutafjellet Nord Middels verdi7. Kysthei ved Møgedalstjørn Liten verdi8. Dam Kalberg Liten verdiTabell 9.7. Verdi naturtypelokaliteter. Mer detaljer i kapittel 9.3.2.1 og tabell 9.3.Vegetasjonstype/restareal Verdi1. Eikeskog ved Åslandsnuten Liten/middels verdi2. Myr på Åsland Middels verdi3. Ved Møgedalstjørn Stor verdi4. Torvmyr på Åsland Middels verdi5. Stutafjellet Sør Middels/stor verdi6. Stutafjellet Nord Middels/stor verdi7. Kysthei ved Møgedalstjørn Middels verdi12. Myr/kilde Middels verdi13. Myr/fukthei Middels verdi14. Myrrester Liten verdiTabell 9.8. Verdi vegetasjonstyper og restareal. Mer detaljer i kapittel 9.3.2.1 og tabell 9.3.115

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningViltlokaliteterVerdi1. Kalberg Middels verdi2. Søre Kalberg-Høgaleitet Middels verdi3. Floen på Søndre Kalberg Middels verdi4. Revholenområdet Middels verdi5. Høgaleitet Middels verdi6. Trolltjørn Liten verdi7. Steinberget ved Lindland Middels verdi8. Skrebergvannet Middels verdi9. Skyttarhaug ved Åslandsveien Middels verdi10. Møgedalstjørn Stor verdi11. Gilja Middels verdi12. Møgedal Middels verdi13. * Stor verdi14. ** Middels verdiTabell 9.9. Verdi viltlokaliteter. Mer detaljer i kapittel 9.3.2.4 og tabell 9.4.FerskvannVerdiFiggjovassdraget inkludertStor verdiforekomster av laks, sjøørret ogelvemuslingTabell 9.10. Verdi av Figgjovassdraget. Mer detaljer i kapittel 9.3.2.5.9.3.3 Vurdering av omfang og konsekvensGenerelt om påvirkning fra de ulike utbyggingsalternativeneKonsekvenser som kan påvirke naturmiljøverdiene er vurdert å være- Direktetap av lokaliteter innenfor planområdet- Forstyrrelser av arter utenfor planområdet- Barrierevirkninger og landskapsøkologiske effekter- Forurensning/påvirkning av støv og akuttutslipp ved ulykkerPlanalternativene vil legge beslag på og forandre store arealer, noe som vilinnebære direktetap av hele eller deler av lokaliteter. Alternativ 1 og 2 skillerseg først og fremst ved hvilken ende man starter arbeidet. Omfang ogkonsekvenser knyttet til plassering av driftsområde og transport skiller de toalternativene fra hverandre. Rundt driftsområdet, som vil flyttes noe i løpet avdriftsperioden, vil det være en del menneskelig aktivitet, som skiller seg noefra støy og bevegelse fra maskiner. Flere dyre- og fuglearter er vare formenneskelige forstyrrelser, men har overraskende stor toleranse overforforstyrrelser forårsaket av kjøretøy og maskiner. Selve driftsområdet vildermed ha størst potensiale for å påvirke lokaliteter og arter som ikke berøresdirekte av tiltaket. Driftsområdet vil flyttes noe rundt de 10–15 første årene,men det forutsettes ved alternativ 1, oppstart i nord, at driftsområdet vil bliliggende i den nordlige delen av planområdet. Tilsvarende forutsettes det vedalternativ 2 at driftsområdet blir liggende innenfor den sørlige delen avplanområdet hele driftsperioden.116

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningStore inngrep kan medføre barrierevirkninger for flere arter. Tiltaket kanpotensielt gjøre det umulig for arter å flytte seg mellom ulike lokaliteter, medtap av jakt- og beiteareal som en mulig konsekvens.Alternativ A og B, større og mindre uttak, skiller seg først og fremst ved atalternativ A i nordøstre del tar med seg store deler av Sandskallen, og i tillegggår lengre ned mot Møgedalstjørn. Begge alternativene går over høydedragetsom går fra Sandskallen og sørover langs høydedraget over Fagrafjell,Krossfjell og Stutafjell, og fjerner dette høydedraget på begge kanter. Bådealternativ A og B skal ta ut masser til kotehøyde 80, mens Møgedalstjørnligger på 92,5 meters høyde. Begge alternativene vil redusere nedbørsfeltet tildenne lokaliteten og kan dermed redusere vannstanden i Møgedalstjørn.Lokaliteter som ligger nær opp mot tiltaket kan potensielt bli påvirket avstøv/sand. I et langsiktig perspektiv kan slik påvirkning endreplantesammensetning og artsinventar. Økt trafikkmengde ut av området økersannsynligheten for ulykker som kan føre til utslipp av drivstoff/olje, samt forpåkjørsel av fugler og pattedyr. Betydningen av dette vurderes for lokalitetersom er verdisatt i kapittel 9.3.2.I vurderingen av den enkelte lokalitet vil det påpekes om det er forskjell påomfang og konsekvens for de ulike alternativene. Plangrensene for A og B er istor grad sammenfallende, så for flere av lokalitetene vil omfang ogkonsekvens bli like.9.3.3.1 Naturtyper - Omfang og konsekvensDer alternativene har ulikt omfang og konsekvens for de respektivelokalitetene, fremheves dette spesielt. Dette gjelder for både naturtyper,vegetasjonstyper/restarealer, viltlokaliteter og ferskvann (Figgjoelva).Planalternativenes direktekonflikt med naturtypelokaliteter fremgår av figur9.2.1. Eikeskog ved Åslandsnuten. Liten verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten berøres ikke direkte av noen av alternativene.Konsekvens: Ubetydelig/ingen (0)Ingen konsekvens for lokaliteten for noen av alternativene.2. Myr på Åsland. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten berøres ikke direkte av noen av alternativene og vurderes hellerikke som utsatt for støv fra trafikk og selve planområdet, ettersom trafikken vilgå motsatt vei ved alternativ 2.117

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningKonsekvens: Ubetydelig/ingen (0)Ingen konsekvens for lokaliteten for noen av alternativene.3.Ved Møgedalstjørn. Middels verdiOmfang: Middels/stort negativtMøgedalstjørn ligger på ca. 97,5 meters høyde over havet. Den avgrensedenaturtypelokaliteten berøres ikke direkte av noen av planalternativene, menplangrensen for alternativ A ligger tett opp mot vestkanten av lokaliteten.Inngrepsgrense for alternativ A ligger rundt 150 meter fra vannkanten, mensinngrepsgrense for alternativ B ligger rundt 250 meter fra vannkanten. Somnaturtypeområde vil lokaliteten berøres mest ved at deler av nedbørsfeltet vilforsvinne, ved at masser fjernes og terrenget blir liggende under tjernetshøyde. Både alternativ A og B vil fjerne deler av nedbørsfeltet vest forlokaliteten, ettersom masser tas ut helt ned til 80 moh. Mellom inngrepsgrenseog plangrense skal det gå anleggsveier. Det regnes med at disse til en viss gradvil følge inngrepene, slik at denne sonen også blir tapt nedbørsfelt.Møgedalstjørn har et nedbørsfelt på rundt 620 daa. Alternativ A vil fjernerundt 250 daa av nedbørsfeltet, mens alternativ B vil fjerne rundt 220 daa.Begge alternativene gis middels til stort negativt omfang, ved at betydeligedeler av nedbørsfeltet fjernes. Ved begge alternativene vil tjernet bli liggendenærmere 20 meter høyere enn terrenget innenfor inngrepsgrensene, med etvisst potensiale for drenering av tjernet.Konsekvens: Middels/stor negativ (---)Både alternativ A og B vil føre til vesentlig reduksjon av nedbørsfeltet tillokaliteten; noe som kan få stor betydning for vanntilførselen og dermedsannsynligvis føre til endringer av naturverdiene. Begge alternativer girmiddels til stor negativ konsekvens.4. Torvmyr på Åsland. Middels verdi.Omfang: 1A og 1B: Lite negativt 2A og 2B: Middels negativtLokaliteten ligger delvis innenfor plangrensen til alternativ A og B, men ikkeinnenfor inngrepsgrensene, som også er sammenfallende her. Omfanget blirlikt for alternativ A og B. Selve Trolltjørn og det meste av myra rundt blir ikkeberørt, men en del myr og edelløvskog i nordøstre del av lokaliteten liggerinnenfor plangrensene og vil bli berørt av veger som er planlagt innenfor disse.Alternativ 2, med utkjøring i sør, har noe større potensiale for å påvirkelokaliteten, ved at utkjøringsvei er planlagt i vestre del av planområdet.Alternativer 1A og 1B vurderes til lite til middels negativt omfang, mens 2Aog 2B vurderes til middels negativt omfang.Konsekvens: 1A og 1B: Liten/mid. negativ(--) 2A og 2B: Middels negativ(--)Kombinasjonen av middels verdi og lite til middels negativt omfang, gir litentil middels negativ konsekvens for 1A og 1B, og 2A og 2B gir middels negativkonsekvens.118

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning5. Stutafjellet Sør. Middels verdi.Omfang: Lite negativtDe ulike hovedalternativene berører lokaliteten likt. Rundt 5 prosent av detavgrensede arealet ligger innenfor plangrensene, og vil dermed bli berørt avtiltaket.Konsekvens: Liten negativ (-)Den delen av lokaliteten som vil bli berørt grenser opp mot planteskog og erdessuten forholdsvis kraftig gjengrodd med bjørkeskog.6. Stutafjellet Nord. Middels verdiOmfang: Stort negativtDenne naturtypelokaliteten er den som vil bli berørt i størst grad, med en litenforskjell mellom alternativ A og B. Begge alternativ innebærer at det meste avlokaliteten fjernes, begge får derfor stort negativt omfang.Konsekvens: Stor negativ (---)Kystlyngheia i området består av flere restområder mellom ulikeinngrep/påvirkninger. Denne lokaliteten er den største av de gjenværendelokalitetene, og ligger i sentrum for dette lyngheiarealet. Siden det meste avlokaliteten fjernes får tiltaket stor negativ konsekvens.7. Kysthei ved Møgedalstjørn. Liten verdi.Omfang: 1A og 2A: Stort negativt 1B og 2B: Middels negativtBåde alternativ A og B vil fjerne store deler av lokaliteten. Alternativ A vilfjerne rundt 55 prosent av lokaliteten, mens alternativ B vil fjerne rundt 30prosent av lokaliteten. Alternativ A gir stort negativt omfang mens alternativ Bgir middels negativt omfang.Konsekvens: 1A og 2A: liten/middels negativ (--) 1B og 2B: liten negativ (-)Som naturtype er lokaliteten gitt liten verdi, og det vurderes dermed atalternativ 1A og 2A gir liten til middels negativ konsekvens, mens alternativ1B og 2B gir liten negativ konsekvens.8. Dam Kalberg. Liten verdi.Omfang: Middels negativtDammen ligger like utenfor plangrensene til de ulike alternativene og vil ikkebli direkte berørt av noen av alternativene. Inngrepsgrensene for både A og Bligger slik at bekken som står for vanntilførselen til dammen trolig blirpåvirket, noe som sannsynligvis fører til at vanntilførselen til dammen blirmindre. Alle alternativer gir middels negativt omfang.119

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningKonsekvens: Liten negativ (-)Kombinasjonen av liten verdi og middels negativt omfang gir liten negativkonsekvens.9.3.3.2 Vegetasjonstyper/restareal – Omfang og konsekvensPlanalternativenes direktekonflikt med kartlagte vegetasjonstype- ogrestareallokaliteter fremgår av figur 9.9.1. Eikeskog ved Åslandsnuten. Liten/middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten berøres ikke direkte av noen av alternativene.Konsekvens: Ubetydelig/ingen (0)Ingen konsekvens for lokaliteten fra noen av alternativene.2. Myr på Åsland. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten berøres ikke direkte av noen av alternativene, og vurderes hellerikke som utsatt for støv fra trafikk og selve planområdet, siden trafikken vil gåmotsatt vei ved alternativ 2.Konsekvens: Ubetydelig/ingen (0)Ingen konsekvens for lokaliteten av noen av alternativene.3. Ved Møgedalstjørn. Stor verdiOmfang: Middels/stort negativtOmfangsvurderingene blir like som for naturtypelokalitet nr 3, sidenavgrensningen av lokaliteten er den samme.Konsekvens: Stor negativ (---)Konsekvensvurderingene blir noe ulike for vegetasjonstype/restareal i forholdtil området som naturtypelokalitet, ettersom verdien som vegetasjonstype ersatt høyere. Begge alternativer gir stor negativ konsekvens.4. Torvmyr på Åsland. Middels verdiOmfang: 1A og 1B: Lite negativt 2A og 2B: Middels negativtOmfangsvurdering blir lik for vegetasjonstypen som for naturtypen.Konsekvens: 1A og 1B: Liten/mid negativ (--)2A og 2B: Middels negativ (--)Kombinasjonen av middels verdi og lite til middels negativt omfang, gir litentil middels negativ konsekvens for 1A og 1B, og 2A og 2B gir middels negativkonsekvens.120

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning5. Stutafjellet Sør. Middels/stor verdiOmfang: Lite negativtDe ulike hovedalternativene berører lokaliteten likt. Rundt 5 prosent av detavgrensede arealet ligger innenfor plangrensene, og vil dermed bli berørt avtiltaket.Konsekvens: Liten negativ (-)Konsekvensen blir lik som for naturtypeverdisettingen, selv om området harlitt høyere verdi som vegetasjonstype og restareal.6. Stutafjellet Nord. Middels/stor verdiOmfang: Stort negativtVurdering av omfang blir likt som for områdets naturtypeverdi. Beggealternativ innebærer at det meste av lokaliteten fjernes og begge får derfor stortnegativt omfang.Konsekvens: Stor negativ (---)Alle alternativer gir stor negativ konsekvens.7. Kysthei ved Møgedalstjørn. Middels verdiOmfang: 1A og 2A: Stort negativt 1B og 2B: Middels negativtOmfangsvurderingen blir som for lokalitetens naturtypeverdi, alternativ A vilfjerne rundt 55 prosent av lokaliteten, mens alternativ B vil fjerne rundt 30prosent av lokaliteten. Alternativ A gir stort negativt omfang mens alternativ Bgir middels negativt omfang.Konsekvens: 1A og 2A: Mid/stor negativ (---) 1B og 2B: Middels negativ (--)Som vegetasjonstype/restareal får lokaliteten middels verdi og det vurderesdermed at alternativ 1A og 2A gir middels til stor negativ konsekvens, mensalternativ 1B og 2B gir liten negativ konsekvens.12. Myr/kilde. Middels verdiOmfang: Stort negativtFor alternativ A ligger hele lokaliteten innenfor planområdet, mens rundt 50prosent av lokaliteten ligger innenfor for alternativ B. Selve kildeoppkommetvil bli liggende utenfor plangrensen for alternativ B. Tiltakets omfang vil i storgrad ødelegge lokaliteten for begge alternativene. Alle alternativer gir stortnegativt omfang.Konsekvens: Stor negativ (---)Alle alternativer gir middels til stor negativ konsekvens.121

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13. Myr/fukthei. Middels verdiOmfang: Lite negativtLokaliteten ligger utenfor planområdet for alle alternativer, og vil ikke blidirekte berørt. Både alternativ A og B vil fjerne lokalitet 6 som ligger ovenfordenne lokaliteten. Fjerning av myr og fukthei her kan påvirkedreneringsforholdene slik at også lokalitet 13 blir noe berørt, men dettevurderes som en liten påvirkning, med en del usikkerhet tilknyttet. Allealternativer gir lite negativt omfang.Konsekvens: Liten negativ (-)Alle alternativer gir liten negativ konsekvens.14. Myrrester. Liten verdiOmfang: Stort negativtDe aktuelle myrrestene ligger for det meste innenfor planområdet for bådealternativ A og B. Alle alternativer gir stort negativt omfang for arealene.Konsekvens: Liten/middels negativ (--)Alle alternativer gir liten til middels negativ konsekvens.9.3.3.3 Viltlokaliteter – Omfang og konsekvensPlanalternativenes direktekonflikt med viltlokaliteter fremgår av figur 9.16.1. Kalberg. Middels verdiOmfang: Middels negativtStor lokalitet som reduseres med rundt 25 prosent ved både alternativ A og B.Artsgruppene som bruker området i dag vil med stor sannsynlighet fortsette åbruke den resterende delen av lokaliteten, som blir liggende utenforplanområdet. For artene som er registrert er det likevel sannsynlig at det kanbli noen færre hekkepar. Ingen av artene som kan berøres er rødlistede. Vaktelhar hekket her tidligere, men dette er, som diskutert under rødlistekapitlet,vurdert som en mer tilfeldig hekking. Alle alternativer gis her middels negativtomfang.Konsekvens: Middels negativ (--)Alle alternativer gis her middels negativ konsekvens.2. Søre Kalberg-Høgaleitet. Middels verdiOmfang: 1A og 1B: Lite negativt 2A og 2B: Lite/middels negativtViltlokaliteten er registrert med tanke på rådyr, og er på hele 2 km 2 .Alternativene berører lokaliteten likt, og rundt fem prosent av arealet vil bliberørt/endret. Store deler av det som vil berøres er planteskog, med svært liten122

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningbeiteverdi for rådyr. Rådyr er svært utsatt for trafikkpåkjørsler, og foralternativ 2 vil trafikken gå på Åslandsveien gjennom hele lokaliteten.Trafikkøkningen som følge av alternativ 2 vil være stor og gi økttrafikkdødelighet for rådyrene. Dette gir alternativer 2A og 2B et litt størrenegativt omfang enn øvrige alternativer. Omfanget vurderes til å være litenegativt for alternativ 1A og 1B, og lite til middels negativt for alternativ 2Aog 2B.Konsekvens: 1A og 1B: Liten negativ (-) 2A og 2B: Middels negativ (--)Alternativ 1A og 1B gir liten negativ konsekvens, mens alternativ 2A og 2B girmiddels negativ konsekvens.3. Floen på Søndre Kalberg. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.4. Revholenområdet. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.5. Høgaleitet. Middels verdiOmfang: Lite negativtLokaliteten ligger innenfor viltlokalitet 2, men er noe mindre.Kystlyngheilokalitet 5 ligger også innenfor denne viltlokaliteten, som, i tilleggtil rådyr, er viktig for flere artsgrupper av fugl. Plangrensene berørerlokaliteten, men dette er av lite omfang (mindre enn fem prosent). Vedalternativ 2 vil trafikken gå gjennom lokaliteten på samme måte som forlokalitet 2. Betydningen av dette vektes kun for lokalitet 2, som i hovedsak erregistrert for rådyr. For artsgruppene av fugl som benytter området vurderesalternativene å gi lite negativt omfang.Konsekvens: Liten negativ (-)Alle alternativer vurderes til å gi liten negativ konsekvens.123

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning6. Trolltjørn. Liten verdiOmfang: 1A og 1B: Lite/middels negativt 2A og 2B: Middels negativtNesten halve lokaliteten ligger innenfor planområdet, men utenforinngrepsgrensene til alternativene. Selve Trolltjørn og det vesentligste avmyrområdene ligger imidertid utenfor og vil ikke bli direkte berørt. Vedalternativ 2 vil hovedutkjørsel av masser bli i vestkanten av planområdet, noesom innebærer at lokaliteten sannsynligvis vil bli berørt mer av dette enn avalternativ 1. Alternativ 1A og 1B gir lite/middels negativt omfang, mensalternativ 2A og 2B gir middels negativt omfang.Konsekvens: Liten negativ (-)Selv om det er noe forskjell i omfang gis her de ulike alternativene sammekonsekvens, liten negativ.7. Steinberget ved Lindland. Middels verdiOmfang: 1A og 1B: Lite/intet 2A og 2B: Lite negativtLokaliteten berøres ikke direkte av noen av alternativene. Alternativ 2A og 2Bvil medføre vesentlig økning i trafikkmengden forbi lokaliteten, med øktsannsynlighet for trafikkdødelighet for spurvefugl. Det er ikke kjent spesieltviktige artsforekomster herfra, men påvirkningen vektlegges likevel slik atdisse alternativene får et lite negativt omfang. Alternativ 1A og 1B får intetnegativt omfang.Konsekvens: 1A og 1B: Ubetydelig (0) 2A og 2B: Liten negativ (-)1A og 1B får ubetydelig konsekvens, mens 2A og 2B får liten negativkonsekvens.8. Skrebergvannet. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.9. Skyttarhaug ved Åslandsveien. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.124

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10. Møgedalstjørn. Stor verdiOmfang: Stort negativtSe vurdering av omfang for naturtypelokalitet 5, samt i spesialnotat.Konsekvens: Stor negativ (---)Se vurdering av konsekvens for naturtypelokalitet 5, samt i spesialnotat.11. Gilja. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.12. Møgedal. Middels verdiOmfang: Lite/intetLokaliteten ligger så langt utenfor tiltaksområdet at den ikke er vurdert til åberøres på noen måte av tiltaket.Konsekvens: Ubetydelig (0)Ingen konsekvens av tiltaket.13. *. Stor verdiOmfang: 1B: Middels/stort negativt 1A, 2A og 2B: Stort negativtVurderinger av omfang er gjort i eget notat.Konsekvens: 1B: Stor negativ (---) 1A, 2A og 2B: Meget stor negativ (----)Vurderinger av konsekvens er gjort i eget notat.14. **. Stor verdiOmfang: IntetVurderinger av omfang er gjort i eget notat. Likt omfang for alle alternativer.Konsekvens: UbetydeligVurderinger av konsekvens er gjort i eget notat. Lik konsekvens av allealternativer.125

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.3.3.4 Ferskvann – Omfang og konsekvens1. Figgjovassdraget. Stor verdiOmfang: 1A og 1B: Lite negativt 2A og 2B: Lite/intetTiltaket berører en del av nedbørsfeltet til Figgjoelva. Påvirkning påMøgedalstjørn er beskrevet både under naturtypelokaliteter,vegetasjonstypeområder og viltområder. Vanntilførselen til Figgjoelva fraMøgedalstjørn er av liten betydning for vannføringen i Figgjoelva, såpotensielle små endringer her tillegges ikke noen vekt. Tiltaket innebæreringen direktepåvirkninger på selve elva. For både elvemusling, laks og sjøørreter eutrofiering en alvorlig trussel. Det planlagte tiltaket vil ikke gripe inn i elvaog disse artenes gyte-, oppvekst- og leveområder, tiltaket vil heller ikke føre tilutslipp av noen art som kan påvirke artene. Asfaltverk planlagt i tilknytning tildriftsområdet etableres med systemer som vil fange opp alle typer forutsetteutslipp. Nærmeste potensielle beliggenhet av driftsområdet er også i enavstand på rundt 450 meter. Alternativ 1A og 1B vil innebære atmassetransport ut av området vil foregå på vei nær Figgjoelva. Potensialet forulykker som kan føre til akutte utslipp øker med økt trafikk, men risikoen forakutte ulykker som påvirker de aktuelle artene vurderes som liten.Elvemusling forekommer først og fremst fra Foss-Eikeland brua og oppover ielva. Alternativ 1A og 1B gir likevel et lite negativt omfang, den storetrafikkmengden tatt i betraktning. 2A og 2B gir lite/intet negativt omfang.Konsekvens: 1A og 1B: Liten negativ (-) 2A og 2B: Ubetydelig (0)Alternativ 1A og 1B gir liten negativ konsekvens, mens 2A og 2B girubetydelig konsekvens.0-alternativet får intet omfang og ubetydelig konsekvens for alle tema oglokaliteter.126

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.3.3.5 Sammenstilling av konsekvenserKonsekvensmatrisen under viser i hvor stor grad de ulike uttaksalternativenekommer i konflikt med miljøverdier knyttet til viktige naturtyper, truedevegetasjonstyper, viktige viltområder og rødlistede arter og ferskvann og vernavassdrag.Konsekvensmatrise naturmiljøTema 1A 2A 1 B 2 BNaturtyper Mid/stor (-2,5)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)Stor (-3)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)-10,5Vegetasjon/restarealViltområderFerskvannog vernavassdragStor (-3)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)Stor (-3)Mid/stor (-2,5)Stor (-3)Liten (-1)Liten/mid (-1,5)-16,5Middels (-2)Liten (-1)Liten (-1)Liten (-1)Ubetydelig (0)Stor (-3)Meget stor (-4)Liten (-1)-12Mid/stor (-2,5)Middels (-2)Liten (-1)Stor (-3)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)Stor (-3)Middels (-2)Liten (-1)Stor (-3)Mid/stor (-2,5)Stor (-3)Liten (-1)Liten/mid (-1,5)Middels (-2)Middels (-2)Liten (-1)Liten (-1)Liten (-1)Stor (-3)Meget stor (-4)Ubetydelig (0)-11-17-14Mid/stor (-2,5)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)Stor (-3)Liten (-1)Liten (-1)-10Stor (-3)Liten/mid (-1,5)Liten (-1)Stor (-3)Middels (-2)Stor (-3)Liten (-1)Liten/mid (-1,5)-16Middels (-2)Liten (-1)Liten (-1)Liten (-1)Ubetydelig (0)Stor (-3)Stor (-3)-11Liten (-1)Mid/stor (-2,5)Middels (-2)Liten (-1)Stor (-3)Liten (-1)Liten (-1)-10,5Stor (-3)Middels (-2)Liten (-1)Stor (-3)Middels (-2)Stor (-3)Liten (-1)Liten/mid (-1,5)-16,5Middels (-2)Middels (-2)Liten (-1)Liten (-1)Liten (-1)Stor (-3)Meget stor (-4)-14Ubetydelig (0)-10-1Sum -40 -42 -38 -41Tabell 9.11. Tabellen oppsummerer negative konsekvenser av de ulike alternativene.Lokaliteter som kun har fått ubetydelig konsekvens av alle alternativer er ikke tatt med ioversikten.Systematisk gjennomgang av alle lokaliteter viser at samtlige alternativer harnegative konsekvenser for naturmiljø, og at de kan graderes fra minstkonfliktfylt til størst konfliktfylt for naturmiljø slik:0Færrest negative konsekvenser:Flest negative konsekvenser:1. Alternativ 1B2. Alternativ 1A3. Alternativ 2B4. Alternativ 2A127

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.4. Naturmiljø – etterbrukEtterbruksalternativene skiller seg fra hverandre ved hvordan de vil kunnepåvirke naturmiljøverdiene, både i driftsperioden og ved selve etterbruken.Gjenfylling til dagens kotehøyde skiller seg ut som det klart gunstigstealternativet for naturmiljø.9.4.1 Alt A: Gjenfylling lik dagens kotehøydeAlternativet innebærer gjenfylling med rene masser, til tilnærmet lik dagenskotehøyder. Gjenfylling parallelt med uttak vil innebære at åpentanleggsområde til en hver tid vil være mindre enn ved de to andrealternativene, som innebærer at hele inngrepsområdet skal tas ut ned til ethøydenivå som ligger langt under dagens høydenivå på landskapet. Uavhengigav etterbruken, vil alle alternativene helt eller delvis fjerne flere naturtypelokaliteter,vegetasjons-/restareallokaliteter og viltlokaliteter. Ved gjenfyllingmed masser vil ikke grunn- og jordsmonnsforholdene være like som ved 0-alternativet, og det er usannsynlig at for eksempel tapte myrarealer ogfuktheimområder kan bli gjenskapt. Tørrheiområder bør det derimot væremulig å gjenskape, ved å velge riktige masser for de øverste lagene avgjenfyllingen. Etter endt driftsperiode kan området ved dette alternativetgjenskapes som et kunstig naturområde, der funksjoner for arter som i dagbenytter området fortsatt kan ivaretas. Alternativet har også den fordelen at deti driftsperioden kontinuerlig vil bli tilbakefylt masser, slik at landskapsbildetikke vil endre seg fullstendig som ved de andre alternativene. Det er en delforutsetninger som skal oppfylles for at sluttproduktet blir et verdifulltnaturområde igjen, men dette alternativet har størst potensiale for å oppnådette. Det må blant annet sørges for at det ikke blir avrenning av partikler ogmasser mot viktige ferskvannsområder, og massene som brukes må være rene.Det antas at en stor del av artene som finnes i området i dag, fortsatt kan brukeområdet dersom gjenfyllingsprosessen gjøres med det formål å gjenskapenaturområder.9.4.2 Alt B: Gjenfylling til flate for jordbrukAlternativet innebærer at høydenivået på landskapet endres drastisk, ogsluttresultat vil bli et landskap som skiller seg vesentlig fra dagens situasjon.Jordbruksområder kan også være viktige beite-, jakt- og leveområder for endel arter, men må ansees som mye fattigere (monotont) enn det variertelandskapet som er i området i dag. For naturmiljø vil alternativ B væregunstigere enn alternativ C, som innebærer fullstendig etablering avinfrastruktur i området. Etablering av et så stort jordbruksareal kan ogsåmedføre et potensiale for økt avrenning av næringsstoffer til vassdragene rundtområdet. Noen av artene som i dag benytter området vil sannsynligvis kunnebruke det gjenskapte arealet som beite- og jaktområde, men få av artene vil haarealet som yngle- og leveområde.128

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.4.3 Alt C: Ingen gjenfylling/industriområdeDette alternativet er det mest negative for naturmiljøet. Landskapet endresdramatisk og industriområdet vil innebære en fullstendig endring av arealet.9.5. KonklusjonKonklusjonen under baserer seg på en systematisk gjennomgang av kjentenaturverdier i planområdet:En metodisk vurdering av konfliktnivået til de ulike alternativene formasseuttak Møgedal/Stutafjellet, viser at alternativ 1B er det alternativetsom gir minst negative konflikter for naturmiljø. Deretter følger alternativ1A, 2B og til slutt 2A. Alle alternativene har negative konsekvenser fornaturmiljø, først og fremst som direktevirkning på naturtypelokaliteter,vegetasjonstypelokaliteter og viltområder, men også som følge av virkningpå truede enkeltarter. Etterbruksalternativ A, gjenfylling til dagenskotehøyde, er det etterbruksalternativet som vil være gunstigst fornaturmiljøverdiene, både under driftsperioden og etter endt drift. Det er ikkevurdert å være vesentlige negative konsekvenser på Figgjoelva og artenelaks, sjøørret og elvemusling som følge av noen av alternativene.Etterbruksalternativ B, gjenfylling til jordbruksformål, kan imidlertidinnebære potensial for økt avrenning fra jordbruket til elvene i området pålang sikt.129

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning9.6. Referanser9.6.1 Nettbaserte kilderArealis: http://kart.fmro.no/arealis42/index.jspDirektoratet for naturforvaltning, Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/Norges geologiske undersøkelser (NGU), Nasjonal grunnvannsdatabase:http://www.ngu.no/kart/granada08/9.6.2 Skriftlige kilderAnundsen, K. og Holst Sollie, I. 1987. Forslag til vern av kvartærgeologiskeområder og forekomster i Rogaland. Universitetet i Bergen, Geologisk Instituttavd. B for Miljøverndepartementet. Avdeling for naturvern og friluftsliv.Rapport T – 678.Børresen, T.E, 2007. Fangst av laks og sjøaure i Rogaland 2007.Fangststatistikk lagt ut på http://www.fmro.no 05.12.2007.Direktoratet for naturforvaltning 2000. Viltkartlegging. DN-håndbok 11.Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging og verdisetting avbiologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. Utgave 2006.Frafjord, B. 1998. Verneverdier i Figgjovassdraget. AJV-rapport nr.20 1998.Høgskolen i Telemark/Aksjon Jærvassdrag.Fremstad, E. og Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapportbotanisk serie 2001-4. NTNU.Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1–279.Mangersnes, R. 2006. Rv505 Foss-Eikeland bru – Konsekvensanalyse –Delrapport: landbruk/kulturminner/naturmiljø. Naturforvalteren AS, rapportnr 2006 – 6.Miljøverndepartementet 1994. Vernede vassdrag. Rikspolitiske retningslinjerfor vernede vassdrag. T-1078.Miljøverndepartementet 2001. St. meld. nr 42. Biologisk mangfold –Sektoransvar og samordning.Miljøverndepartementet 2007. St. meld. nr 26. Regjeringens miljøpolitikk ogrikets miljøtilstand.130

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningMikkola, H. 1983. Owls of Europe – Poyser s. 379.Norges vassdrags og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning2007. Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk.Veileder.Olsson, V. 1979. Studies on a population of Eagle Owls, Bubo bubo (L.), insoutheast Sweden – Viltrevy 11:1-99.Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse avNorges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005.Rogaland Fylkeskommune 2003. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett,Naturvern, Kulturvern og sambruk med reiseliv og landbruk (FINK).Sandnes kommune. Kommuneplan 2002 – 2017.Sandnes kommune. Miljøplan 2007 – 2020.Statens Vegvesen 2006. Håndbok-140, konsekvensanalyser.Stortinget 1973. Verneplan I for vassdrag.Time kommune. Kommuneplan 2007 – 2018.Tovslid, B. M. 2007. Planprogram for masseuttak Møgedal/Stutafjellet.Naturforvalteren AS rapport 2007-2, revidert utgave.9.6.3 Muntlige kilderKai Vaule (Vaule Sandtak AS)Stein Erik Storli (Skogbrukssjef, Time kommune)Bjarne Oddane (Naturforvalteren AS)Audun Steinnes (plankoordinator, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen)David Torgersen (hobbyornitolog)Styrk Lote (Rogaland Botaniske forening)Svein Imsland (Rogaland Botaniske forening)131

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10. Landbruk10.1. InnledningVaule Sandtak AS har satt i gang arbeidet med konsekvensutredning for et nyttmasseuttak for pukk, kalt Møgedal/Stutafjellet. Tiltaket er lokalisert tilSandnes og Time kommune i Rogaland fylke. Det foreligger 2 ulikeavgrensninger for uttaksområde, samt 2 alternativ for adkomst og 3 alternativfor tilbakeføring/avslutning. Naturforvalteren AS vil vurdere dissealternativene i aktuelle kombinasjoner i forhold til kjente verdier knyttet tiltemaet landbruk. Alternativene vil bli vektet opp mot hverandre og resultatetsammenstilt i form av en tabell. 0-alternativet vil også bli vurdert.Analysen av landbruksressurser skal belyse planlagte tiltaks virkning påressurser fra jord, skog og utmarksarealer. Et sentralt mål i denne sammenhenger å hindre nedbygging av ressurser, samt i størst mulig grad å bevare dem forframtiden. Bærekraftig utvikling er her et sentralt begrep.10.1.1 BegrensningerDet finnes usikkerhet knyttet til vurdering av verdi, omfang og konsekvens forlandbruksressurser. Graden av nøyaktighet i planlegging vil avgjøre graden avusikkerhet. Dette gjør også at det vil være mulig å planlegge uttak av skog iforbindelse med iverksettelse av tiltaket.10.2. Grunnlag og metoder10.2.1 GrunnlagTemarapporten er blitt utarbeidet ved å gjennomgå alt tilgjengeligkildemateriell i eksisterende kartdatabaser, litteratur, kommuneplaner ogfylkesplaner. Det har også blitt foretatt intervju med lokale og regionalemyndigheter. Grunnlaget for vurderingene knyttet til landbruk er planprogramutarbeidet av Naturforvalteren AS, ved Bengt M. Tovslid.Oversiktsbefaring ble gjennomført i området 22.01.2008, sammen medtiltakshaver og øvrige fagutredere. Det har ikke blitt utført ytterligerefeltbefaring til området med fokus på dette tema, men det har blitt benyttetinformasjon fra befaring knyttet til naturmiljø.132

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10.2.2 MetoderTabell 10.1. Kriterier for verdisetting i forhold til landbruk.Tabell 10.2. Gjengitt fra Håndbok 140 (konsekvensanalyser, Statens Vegvesen).Inngangsverdiene for tilstand, driftsforhold og kvalitet mangler, så tabellenbenyttes i første rekke for å ”peile seg inn” på rett verdi. Vekten i parentesbenyttes derfor ikke.I tabell 10.3 er det utarbeidet et sett omfangskriterier som skal brukes for åfastsette tiltakets omfang på det aktuelle området.Tabell 10.3. Kriterier for å vurdere omfang for landbruk.133

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10.3. Landbruk – masseuttakFra planprogrammet:”De ulike alternativene for utforming skal synliggjøre hvor mye jordbruksjordsom berøres av tiltaket. Det vil også bli vurdert virkninger for det enkelte bruk.Etterbruken av området vil ha stor betydning for landbruket på gårdene, ogdette vil også bli vurdert.”10.3.1 Generell beskrivelse av planområdetFigur 10.1. Sandskallen og store deler av Stutafjellet har tradisjonelt blitt benyttet tillandbruksformål. Her sees gårdene på Kalberg i forgrunnen. © Roy MangersnesPlanområdet berører seks gårder i Time kommune, henholdsvis på Kalberg ogÅsland, samt èn gård i Sandnes, på Møgedal (se tabell under).Grunneier Gårdsnr / bruksnr Kommune Areal A Areal BKalberg, Bjarne 30 / 5 Time 262 daa 190 daaÅsland, Sven 31 / 3,9 Time 362 daa 362 daaAasland, Christian 31 / 1,20 Time 258 daa 231 daaSkjæveland, Sven 29 / 1 Time 13 daa 13 daaKalberg, Abraham 29 / 5, 8 Time 193 daa 193 daaSkadsheim, Olav 31 / 1 Sandnes 311 daa 172 daaAusterå, Bård 30 / 2 Time 97 daa 97 daaTabell 10.4. Grunneiere med overlappende areal for alternativ A og B.134

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningGrunneierforholdKalberg, BjarneGården Kalberg ligger tett inntil planområdet i nordvest og ca. 262 daa avgårdens areal berøres av planområdet i alternativ A (Bjarne Kalberg ogAbraham Kalberg har foretatt makebytte av areal på 24 daa). Av dette er storedeler innmarksbeite og annen jorddekt fastmark. Det ligger et større felt medfulldyrket, lettbrukt mark nord i området, men dette er i dag midlertidigomdisponert til masseuttak. Det er ikke skog av økonomisk betydning på dendelen av gården som blir berørt. For tiden leies innmarksbeite ut til ca. 100sau. I tillegg går noe ungdyr av storfe og 5 geiter på eiendommen. I perioderslippes 8-10 hester også inn på beitet. Det er 30 melkekyr på gården, men dissegår ikke på det berørte arealet. Det er en kilde for drikkevann til dyrene påeiendommen, like vest for Sandskallen.Åsland, SvenGården ligger ved Fv 220 helt sør i planområdet, men strekker seg nordover og362 daa av gårdens areal berøres av planområdet i alternativ A. Av dettearealet er størsteparten innmarksbeite, skog og annen jorddekt fastmark. Det erogså noe grunnlendt mark og myr i området. Det går i dag 28 voksne sau og50-55 lam på beite i det berørte området. I tillegg går ca. 30 ungdyr av storfeher. Beitet karakteriseres som godt. Den berørte skogen utgjør totalt ca. 100mål, på vekslende bonitet. Det meste er gran og da gjerne sitkagran, men det erogså blitt plantet noe bergfuru her. Skogen ble plantet på 60-tallet og vil kunnebli høstet om 15-20 år. Det aktuelle feltet med gran ville ikke blitt plantet idag. På kote 125 øst for Trolltjørn er en brønn der det tas vann til gården. Allebeiteområdene på gården ligger i planområdet.Aasland, ChristianGården ligger ved Fv 220 helt sørøst i planområdet, men eiendommen strekkerseg nordover til kommunegrensen mot Sandnes. 258 daa av gårdens arealberøres av planområdet i alternativ A. I det berørte området går det i dag 80-90sau på sommerbeite sammen med 25-30 melkekyr. 60-70 % av det berørteområdet er gjødslet beite, mens det øvrige er utmark. Det er ca. 20 mål skogsentralt i området. Denne ble plantet på 60-tallet og består av lerk og noe grani hogstklasse 3.Skjæveland, SvenGården ligger sørvest i området ved Fv 220. Eiendommen strekker seg langsfylkesveien og berøres med 13 daa helt i det nordøstre hjørnet. Områdetfremstår som et ugjødslet utmarskbeite i gjengroingsfase. Det har ikke værtbeitedyr på denne delen av eiendommen på flere år.Kalberg, AbrahamGården ligger vest for planområdet, men strekker seg østover mot Stutafjellet,og 193 daa vil bli berørt av tiltaket i alternativ A (Abraham Kalberg og BjarneKalberg har foretatt makebytte av areal på 24 daa). Størstedelen av det berørtearealet er utmarksbeite, resten er plantet barskog. Det går i dag 100 sau pådette beitet. Skogen er i hogstklasse 3 og består av en blanding av lerk, gran ogbergfuru. Arealet er markert i kartbaser som annen jorddekt fastmark oggrunnlendt fjell. Boniteten er dermed ukjent.135

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningSkadsheim, OlavGården ligger på Møgedal i Sandnes kommune, nordøst i planområdet. Vedgjennomføring av tiltak i alternativ A vil 311 daa bli berørt. Størsteparten avdet berørte arealet er innmarksbeite og noe utmarksbeite. Det går for tiden 50sau, 20 melkekyr og 18 ungdyr av storfe på beite her.Austerå, BårdGården ligger vest for selve uttaksområdet og vil ikke bli berørt av dettetiltaket, men 97 daa av eiendommen inngår imidlertid i den delen avplanområdet der adkomst er planlagt i nord. Arealet er tenkt som korridor foradkomstvei til uttaksområdet og arealbeslaget vil være langt mindre enn detsom er markert. Berørt areal består av noe innmarksbeite og to mindre arealmed fulldyrket lettbrukt jord (24 og 17 daa). Det finnes også noe skog medhøy bonitet her, men det er for det meste løvskog (bjørk).Kjerneområde landbrukFylkesmannens landbruksavdeling laget sammen med landbruksstyret etfagnotat, kalt Landbruksinteresser i planområdet med kjerneområder forlandbruk, i forbindelse med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.Basert på beslutning tatt av prosjektgruppen ble det under dette arbeidetutarbeidet en kartfremstilling med definerte grenser for såkalte kjerneområderfor landbruk. Dette la grunnlaget for en endelig avgrensing av kjerneområderfor landbruk i regionen, basert på kriterier knyttet til produksjonsverdi, grad avsammenhengende struktur, driftsmessige forhold, næringsmessig betydning ogverdi som grøntområde og landskapselement. Planområdet ligger mellomområde 6, Jæren vest, og område 9, Bråstein. Tiltaket vil ikke på noen områderoverlappe kjerneområder for landbruk.RessursgrunnlagPlanområdet er preget av å være en mosaikk av gjødslet innmark og ugjødsletutmark, i tillegg til noen adskilte felt med planteskog. Beitet karakteriseressom godt, spesielt på vestsiden av Stutafjellet. Det er enkelte marginaleområder i planområdet der grunnlendt fjell eller myr dominerer. Utmarksbeitetbestår hovedsakelig av fukthei og noe røsslyngdominert tørrhei. Utmarksbeiteter av varierende kvalitet. Enkelte felt bærer preg av å være hardt beitet,finnskjeggdominert, mens andre områder er noe mindre beitet og erbjønnskjeggdominert. Felles for utmarksområdene er at betydelige mengdereiner har etablert seg.136

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 10.2. Deler av utmarka er hardt beitet, men allikevel tilgrodd med einer.© Rune SøylandFigur 10.3. Markslagskartet viser at det er få områder med fulldyrket jord, og en god delmarginale areal i planområdet.Skogen er i hogstklasse 3 og består av en blanding av gran, sitkagran, lerk ogbergfuru. Det er også noe løvskog i plantefeltet. Det største feltet sentralt iområdet har hatt relativt god vekst, men står på vekslende bonitet, noe somgjenspeiles i kvaliteten på virket. Skogen på østsiden av Stutafjellet står på137

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningskrinn mark og vokser relativt sakte, men den bør være hogstmoden om ca. 15år.Figur 10.4. Bonitetskart (Skog og landskap 2008).10.3.2 VerdiDet er lite fulldyrket, lettbrukt, areal i planområdet. Disse ligger i nordre del avområdet. Det største arealet, hos Bjarne Kalberg, er i dag midlertidigomdisponert til masseuttak. Deler av uttaket er gjenfylt og vil bli dyrket i løpetav inneværende år. Det er en god del innmarksbeite både i nordre og søndredel av planområdet. Disse har verdi for sau, ungdyr og melkekyr.Arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnkvalitet og den begrensede størrelsentilsier at jordbruksområdet som overlapper planområdet har liten verdi.Planområdet utnyttes i størst utstrekning som utmarksbeite for totalt ca. 450sau. Disse bruker også tilgrensende områder. Arealet er noe hardt beitet, menhar likevel betydelig tilvekst med einer i enkelte områder. Det er en del arealmed grunnlendt fjell og myr i det berørte området. Det er ingen produksjon avmatfisk eller jaktbart vilt, og heller intet grunnlag for salg av opplevelser iplanområdet. Utstrakt bruk av utmarka til beite medfører middels/liten verdisom utmarksressurs. Skogsområdene vurderes som relativt små og med138

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningvekslende bonitet. Driftsforholdene er for øvrig gode, men verdien av områdetfor skogbruket er liten.I sum har planområdet i alternativ A liten verdi i forhold til landbruk.10.3.3 Omfang og konsekvens10.3.3.1 Alternativ 1ATiltaket i alternativ 1A vil medføre inngrep i hele planområdet, med utkjørsel inord mot Foss-Eikeland. Uttaket vil skje over svært lang tid og det vil tilenhver tid være deler av planområdet som forblir landbruksområde, inntil heleområdet er tatt ut. Forhold til etterbruk og plan for samdrift beskrives senere. Inord vil tiltaket i stor grad bestå av adkomstvei og korridoren, som erbeskrevet i planprogrammet, er langt bredere enn det faktiske behovet. Dettebetyr at inngrep i fulldyrket lettbrukt jord her vil være mindre enn det som erbeskrevet i programmet. Ved fornuftig utforming kan konflikten med disseområdene reduseres ytterligere. Tiltaket i sin helhet vil allikevel i stor gradredusere, eller midlertidig ødelegge, ressursgrunnlagets omfang og kvalitet.Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 1A stort negativt for landbruketlokalt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til liten og med stort negativt omfangvurderes konsekvens av tiltak i alternativ 1A til liten negativ (-), basert påfaglig skjønn. Etterbruk vil være sentralt for dette tema og er beskrevetsenere.10.3.3.2 Alternativ 1BTiltaket i alternativ 1B vil medføre inngrep i en redusert del av planområdet,med utkjørsel i nord mot Foss-Eikeland. Som beskrevet over vil uttaket skjeover svært lang tid, dog litt kortere enn alternativ 1A, og det vil til enhver tidvære deler av planområdet som forblir landbruksområde, inntil hele området ertatt ut. Forhold til etterbruk og plan for samdrift beskrives senere. I nord viltiltaket i stor grad bestå av adkomstvei og korridoren, som er beskrevet iplanprogrammet, er langt bredere enn det faktiske behovet. Det betyr atinngrep i fulldyrket lettbrukt jord her vil være mindre enn det som er beskreveti programmet. Ved fornuftig utforming kan konflikten med disse områdenereduseres ytterligere. Tiltaket i sin helhet vil likevel i stor grad redusere, eller139

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningmidlertidig ødelegge, ressursgrunnlagets omfang og kvalitet i det området sominngår i planområdet.Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 1B stort negativt for landbruketlokalt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til liten og med stort negativt omfangvurderes konsekvens av tiltak i alternativ 1B til liten negativ (-), basert påfaglig skjønn. Etterbruk vil være sentralt for dette tema og er beskrevetsenere.10.3.3.3 Alternativ 2ATiltaket i alternativ 2A vil medføre inngrep i hele planområdet, med start i sørog utkjørsel til Åslandsveien. Uttaket vil skje over svært lang tid og det vil tilenhver tid være deler av planområdet som forblir landbruksområde, inntil heleområdet er tatt ut. Forhold til etterbruk og plan for samdrift beskrives senere.Korridoren i nord, slik den er beskrevet i planprogrammet, vil utgå ved valg avutkjørsel i sør. Det betyr at det ikke vil skje inngrep i fulldyrket lettbrukt jordher. Tiltaket i sin helhet vil likevel i stor grad redusere, eller midlertidigødelegge, ressursgrunnlagets omfang og kvalitet. Hele ressursgrunnlaget forgården til Sven Åsland vil bli berørt umiddelbart.Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 2A stort negativt for landbruketlokalt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til liten og med stort negativt omfangvurderes konsekvens av tiltak i alternativ 2A til liten negativ (-), basert påfaglig skjønn. Etterbruk vil være sentralt for dette tema og er beskrevetsenere.140

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10.3.3.4 Alternativ 2BTiltaket i alternativ 2B vil medføre inngrep i en redusert del av planområdet,med start i sør og utkjørsel til Åslandsveien. Uttaket vil skje over svært langtid, dog litt kortere enn alternativ 2A, og det vil til enhver tid være deler avplanområdet som forblir landbruksområde, inntil hele området er tatt ut.Forhold til etterbruk og plan for samdrift beskrives senere. Korridoren i nord,slik den er beskrevet i planprogrammet, vil utgå ved valg av utkjørsel i sør.Det betyr at det ikke vil skje inngrep i fulldyrket lettbrukt jord her. Tiltaket isin helhet vil allikevel i stor grad redusere, eller midlertidig ødelegge,ressursgrunnlagets omfang og kvalitet i det området som inngår i planområdet.Hele ressursgrunnlaget for gården til Sven Åsland vil bli berørt umiddelbart.Isolert sett er omfanget av tiltaket i alternativ 2B stort negativt for landbruketlokalt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐Verdien av planområdet er vurdert til liten og med stort negativt omfangvurderes konsekvens av tiltak i alternativ 2A til liten negativ (-), basert påfaglig skjønn. Etterbruk vil være sentralt for dette tema og er beskrevetsenere.10.3.3.5 Alternativ 30-alternativet vil ikke medføre endring fra dagens bruk av området tillandbruksformål.10.4. Landbruk – etterbrukI forhold til tema landbruk vil etterbruk og uttaksplan være svært sentralt. Detforeligger tre alternativer for etterbruk og uttaksplanen må tilpasses detalternativ som blir vurdert som mest aktuelt.10.4.1 Alternativ A – Gjenfylling lik dagens kotehøydeGjenfylling til dagens kotehøyde vil medføre at hele arealet gjøres tilgjengeligfor landbruksformål. Grunnforholdene vil imidlertid endres i forhold til dagenstilstand. Det betyr at det kan tas spesielle hensyn i sluttføringen, med tanke påoppbygging av de øvre deponilagene, slik at drenering og jordsmonnoptimaliseres for beite. Det vil mest sannsynlig ikke være aktuelt å tilbakeføremed fjell i dagen eller med bratte skråninger, da dette vil medføre risiko formasseforskyvninger. Dermed kan hele arealet bygges opp til dagens øvre kote,men med betydelig mindre helning, slik at overflatedyrking og gjødslingenkelt kan gjennomføres. Gjødslet areal vil kunne holde flere dyr på beite enn141

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningutmarksareal slik det foreligger i dag. Ved behov kan det også legges inntraseer for kjøretøy, slik at gjødsling kan foretas uten risiko.10.4.2 Alternativ B – Gjenfylling til flate for jordbrukGjenfylling til et visst nivå, for deretter å fulldyrke hele arealet, vil være sværtfordelaktig for jordbruket. Deponimasser legges i bunn til en bestemtkotehøyde. Deretter legges masser med optimale egenskaper i forhold tildrenering før matjord legges som topplag. På den måten skapes et stortsammenhengende område med fulldyrket, lettbrukt jord. Verdien av områdetsom jordbruksområde vil øke betraktelig. Tatt i betraktning det langsiktigeperspektivet på planene, er det viktig å vurdere denne etterbruken i forhold tilnedbygging av jordbruksjord, samt jordvern for øvrig i regionen. Alternativ Ber helt klart det gunstigste alternativet i jordbrukssammenheng.10.4.3 Alternativ C – Ingen gjenfylling/industriområdeAvsetting av området til industri-/næringsområde vil ikke ha noen direkteverdi for landbruk. Hele området, med de landbruksverdiene som finnes her idag, vil forsvinne. Dette er ikke forenelig med nasjonale jordvernmål.142

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10.5. SammenstillingVerdi: LitenAlt. Beskrivelse Omfang Konsekvens- Uttak med start i nord. Stort uttak som er lite begrenset1A av kjente kultur- og naturverdier, men med meget god Stort Liten negativutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Foss-Eikeland. negativt (-)1B2A2B- Uttak med start i nord. Langt mindre uttak enn 1A,med spesielt hensyn til natur- og kulturverdier.Utkjøring mot Foss-Eikeland.- Uttak med start i sør. Stort uttak som er lite begrensetav kjente kultur- og naturverdier, men med meget godutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Frøyland i sør.- Uttak med start i sør. Redusert uttaksområde som tarhensyn til kjente kultur- og naturverdier, men meddårligere utnyttelse av ressursen. Utkjøring motFrøyland i sør.StortnegativtStortnegativtStortnegativtLiten negativ(-)Liten negativ(-)Liten negativ(-)3 - 0-alternativet Ingen Ubetydelig (0)Tiltak i alternativ 1B og 2B blir noe mindre omfangsrikt enn 1A og 2A, og vedvalg av utkjørsel i sør kommer tiltaket ikke i konflikt med fulldyrket jord ikorridoren i nord. Alle de berørte gårdene, bortsett fra Sven Åsland, haralternative beiteområder på gården. Ved start i sør vil derfor Åsland gårdenrammes spesielt hardt. Dette vil ikke være tilfellet ved start i nord. Da vil etmindre verdifullt plantefelt bli berørt først. Det er ellers liten forskjell på devurderte alternativene, men 2B vurderes som det mest fordelaktige forlandbruk.10.5.1 EtterbrukAlternativ B; gjenfylling til flate for jordbruk, er helt klart det bestealternativet for landbruk. Alternativ A; gjenfylling til lik dagens kotehøyde, vilvære et gunstig alternativ for landbruk med visse tilpasninger. Alternativ C;industriområde, er ikke forenelig med landbruksinteresser.143

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning10.6. Referanser10.6.1 Skriftlige kilderArealis: http://kart.fmro.no/arealis42/index.jspFylkesmannen i Rogaland 1999. Landbruksinteresser i planområdet medkjerneområde for landbruk. Fagnotat, landbruksavdelingen.Rogaland Fylkeskommune 2000. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling påJæren.Rogaland Fylkeskommune 2003. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett,Naturvern, Kulturvern og sambruk med reiseliv og landbruk (FINK).Sandnes kommune. Kommuneplan 2002–2017.Skog og landskap: http://www.skogoglandskap.no/temaer/markslagStatens Vegvesen 2006. Håndbok-140, konsekvensanalyser.Time kommune. Kommuneplan 2007–2018.Tovslid, B. M. 2007. Planprogram for masseuttak Møgedal/Stutafjellet.Naturforvalteren AS rapport 2007-2, revidert utgave.10.6.2 Muntlige kilderOlav SkadsheimBjarne KalbergAbraham KalbergSven ÅslandChristian Aasland144

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning11. Bebyggelse og tekniske installasjonerDette kapittelet skal i hovedsak være en registreringsoppgave som legges tilgrunn ved vurderinger under andre tema.I planprogrammet datert 07.09.07 er følgende sagt om utredning i forhold tiltilkomst:”En kartlegging av bebyggelsen rundt uttaksområdet og langs transportveienevil brukes for å vurdere støy, støv og trafikkplager. En visuell vurdering 5 avfjernvirkninger med utgangspunkt i de mest berørte boligene skal ogsåutarbeides og illustreres ved hjelp av fotomontasjer. Det blir lagt inn kart somviser IVAR sine vannledninger i området. Disse ligger utenfor uttaksområdet.Det vil også bli omtalt hvordan sikkerhetsgrensen langs Lyse Netts 300 KWhlinje vil bli ivaretatt. Linjene skal synliggjøres på kart, og muligheten forskade i anleggsfasen vurderes.”I det videre gjøres det registrering og kartlegging av eksisterendeboligbebyggelse og vannledning/høyspent.11.1. Områdebeskrivelse/dagens verdi11.1.1 InfluensområdeInfluensområdet regnes som områder innenfor rød og gul sone istøyberegningen (ref. støykapittel).Her vil også beskrives kort bebyggelse langs veier mellom planområdet oghovedmålpunkt for massene. Som hovedmålpunkt regnes:• Sandnes Betong, Kolo Veidekke og Spenncon ved Foss-Eikeland• Block Berge Bygg på Øksnevad• Multiblokk på Skjæveland• Skjæveland Cementstøperi i GanddalBerørt bebyggelse vil være spredt bebyggelse inkl. noen gårder nærplanområdet, samt bebyggelse nær transportveien særlig i tettstedene:• Orstadkrossen og Hagebyen• Foss-Eikeland• Ganddal5 Disse vurderingene tas inn under andre kapitler.145

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning11.1.2 Dagens situasjon (registreringer og innhenting av opplysninger).På grunn av den lange tidsperioden det tar før uttaket når motsatt ende iforhold til startpunktet er det kun registrert boliger ved utførselspunktene forbegge alternativene.11.1.2.1 BoligbebyggelseBoligbebyggelse - alternativ 1 (uttak fra nord)Her er gjort en oppsummering av boligbebyggelse rundt uttaksområdet oglangs transportveiene. Informasjonen i dette kapittelet er tatt fra Temakart-Rogaland på Internett og noe registrering. På kartutsnittene under er bolighusvist med (mørkeste) oransje farge.Ved planområdets uttaksområdeInnenfor influensområdet til masseuttaket er det kun spredt bebyggelese.Kalberg:Både i oppstartsfasen og etter at området er halvveis utgravd ligger en bolig påNordre Kalberg innenfor gul sone. (ref. støykapittel).1 boligFigur 11.1. Våningshus på Kalberg.146

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningVed transportveieneHer er opplistet de bolighusene som ligger innenfor et belte på 100 m fraveien.Ny tilførselsvei til Foss-EikelandHer er ingen bolighus som blir berørt, bortsett fra 4 boliger nær Rv 505 (disseer tatt med under Rv 505 (mellom Erleveien og Figgjo-elva).0 boligerRv 505 (Orstadkrossen, mellom Engelsvollveien og Erleveien):Her er boligbebyggelsen på østsiden av veien.83 boliger.Figur 11.2.Orstadveien, Rv 505.147

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRv 505 (mellom Erleveien og Figgjoelva):32 boligerFigur 11.3. Rv505 mellom Erleveien på Orstad og Figgjoelva.Rv 505 (mellom Figgjoelva og Vagleveien - sør):På nordsiden av elva tar transport til Sandnes betong, Kolo Veidekke ogSpenncon av fra Rv 505.10 boligerFigur 11.4. Kvernelandsveien ved Figgjoelva.148

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRv 505 (mellom Vagleveien-sør og Vagleveien -nord):4 boligerFigur 11.5. Kvernelandsveien ved Vagle.149

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRv 505 (mellom Vagleveien-nord og Fabrikkveien):Ved Fabrikkveien tar trafikken til Skjæveland Cementstøperi av fra Rv 505.23 boligerFigur 11.6. Kvernelandsveien ved Ganddal.150

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRv 505 (mellom Fabrikkveien og Rv 44):75 boligerFigur 11.7. Ganddal ved Fabrikkveien – Rv 44.Rv 44Denne veien har stor trafikk og har tiltak deretter. Den er derfor ikke er tattmed i opptellingen av bolighus.Totalt antall boliger registrert for uttak fra nord: 228151

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningBoligbebyggelse - alternativ 2 (uttak fra sør)Ved planområdets uttaksområdeÅslandI oppstartsfasen er tre av de fire boligene på Åsland innenfor gul sone. En avde tre boligene er bare innenfor sonen med en av fasadene. Etter at området erhalvveis utgravd er ingen boliger innenfor rød eller gul sone (ref. støykapittel).3 boligerFigur 11.8.Gård på Åsland.152

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningVed transportveieneHer er opplistet de bolighusene som ligger innenfor et belte på 100 m fraveien.Fv 220 (avkjørsel Kalberg masseuttak til Kalbergveien):Det er ikke registrert boliger mellom uttaksområdet (sør) og Kalbergmasseuttak.17 boligerFigur 11.9. Åslandsveien.Fv 220 (Hagebyen/Orstad, mellom Kalbergveien og Rv 505):På sørsiden av veien kan boligene kjøre enten via Fv 220 eller via Rv 505.173 boligerFigur 11.10. Ved O.G. Kvernelandsveg.153

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningRv 505 (Orstadkrossen, mellom Fv 505 og Engelsvollveien):Her er boligbebyggelsen på nordøstsiden av veien. Transport til Block BergeBygg svinger til venstre i Engelsvollveien.40 boliger.Figur 11.11. Rv 505 ved Frøyland.Antall boliger registrert for uttak fra sør (til kryss med Engelsvollveien):233For å komme til målpunktene vil i tillegg transporttraseen bli som formasseuttak i nord (med unntak av den ene boligen som ligger innenforstøysonen på Kalberg).Totalt antall boliger registrert for uttak fra sør: 233 + (228 – 1) = 460Boligbebyggelse - alternativ 3 (0-alternativet)Bolighus som berøres i 0-alternativet blir samme antall som for alternativ 1,med unntak av den ene boligen på Kalberg, som ikke ville blitt berørt av 0-alternativet. Dette er fordi de bedriftene som er målpunkt for massene fra154

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningVaule Sandtak AS ville fått massene fra andre steder. Denne transporten villebelastet det samme veinettet.I tillegg til belastningen fra det nærliggende veinettet, vil 0-alternativetmedføre lange transportveier som fører til negative konsekvenser i et myestørre område (ref. kapittel 4 om trafikkforhold).155

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning11.1.2.2 IVAR sine vannledningerVannledningene ligger utenfor uttaksområdet (se kartutsnitt).Figur 11.12.156

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning11.1.2.3 Lyse Nett sin 300 kWh linje med sikkerhetssoneFigur 11.13.Alle tiltak som utføre innen planområdet skal gjøres i henhold til de til en hvertid gjeldende lover og regler, slik at det ikke er fare for ødeleggelse av linjen.157

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS12. Landskap12.1. Masseuttak– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningUtredningsprogrammet, fastlagt i planprogram datert 07.09.2007 fraNaturforvalteren, fastlegger hva som skal utredes med hensyn på landskap. Fradette programmet siteres:”Landskapsvurderingen blir det mest sentrale temaet ikonsekvensutredningen. Utredningen vil beskrive fjernvirkninger og illustreredisse ved hjelp av fotomontasje.”Befaringer og registreringer, analyser samt studier av terrengmodell ogfotomontasjer vil være grunnlaget for vurdering av landskapets verdi oginngrepets omfang og konsekvens.Landskapsbildet defineres i denne sammenheng som betegnelse på visuelle ogestetiske opplevelsesverdier og kvaliteter i landskapet. Begrepet omfatter bådeby og land og inkluderer åpne natur- og kulturlandskap. samt bebygdlandskap/bybilde. Foruten det rent billedmessige er også lyd og lys, somvarierer gjennom døgnet og året, en del av landskapsbildet (Håndbok 140,2006).Grenseovergangene mot konsekvenstemaene landbruk, naturmiljø, friluftslivog kulturmiljø er til dels udefinerte og vage, og det er en viss overlappingmellom disse. De påvirker hverandre gjensidig, og i denne utredningen vil detvære nødvendig å se temaene landbruk, naturmiljø, friluftsliv og kulturmiljø isammenheng med landskapsbildet (Håndbok 140 av 1995).Masseuttak er store inngrep som påvirker landskapsbildet, men muligheten fortilbakeføring til tilnærmet likt eksisterende landskap etter endt uttak er stor.De landskapsmessige forholdene bør alltid inngå i helhetsvurderinger som blirgjort ved valg av områder for masseuttak, slik som muligheter for naturligskjerming og landskapstilpasning under uttaksperioden og ved avslutning,samt mulighetene for etterbruk. Det må være et mål at masseuttak blir drevetslik at stedet senere kan tilbakeføres eller nyttes til andre formål og ikke bareblir et restprodukt fra anleggsvirksomhet (Vakre landskap i Rogaland, 1995).158

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 12.1.159

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.1.1 LandskapsbeskrivelseInfluensområdet regnes som planområdet og områder med innsyn til dette.Planområdet ligger sørøst for dagens produksjonsområde og strekker seg fraFiggjoelva i nord til Åslandsveien i sør. Området Møgedal med Sandskallensom synlig terrengform ligger på Kalberg, ut mot Figgjoelva og på grensenmellom Time og Sandnes kommune. Området Stutafjell ligger langs Fv 220 iTime kommune, mellom Frøyland og Figgjo.Figur 12.2. Bildet viser Møgedal/Stutafjell markert med oransje, illustrasjon Multiconsult AS.I influensområdet er naturlandskapet dominerende. Landskapet inngår ilandskapsregion 18 `Heibygdene i Dalane og Jæren.` NIJOS (Norsk instituttfor skog og landskap) beskriver dette karakteristiske dal og heilandskapet iDalene og Jæren som en landskapsregion med kupert terreng med bergkollerog daler i et uregelmessig mønster og med lite løsmasser. Bergkollene variereri omfang og høyde, men toppene av kollene ligger over store områder inoenlunde samme høyde.Planområdet er i hovedsak beitemark med noen høye topper (Sandskallen 161m.o.h, Stutafjell 170 m.o.h., Fagrafjell og Krosfjellet 194 m.o.h). Dette ses iform av fortsatt snaue og grasrike heier, hvor sauebeite bidrar til åopprettholde et tradisjonelt og lysåpent beitelandskap. I den nordvestre delenav området finnes noen få dyrka marker. Stedvis er det fjell i dagen. Kalberger i kartdatabasen Arealis definert som et verdifullt kulturlandskap av regionalverdi.I bakkene sørøst for Krosfjellet er det noen mindre områder med lynghei somer i en gjengroingsfase, ellers er området i hovedsak preget av bartbeiteterreng. Arealene mellom høydedragene er delvis myrlendte. Deler av160

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningplanområdet er skogkledd hovedsakelig med barskog, men med enkelteinnslag av eik. Rundt Stutafjell vokser i hovedsak barskog. Figgjoelva medMøgedalshølen avgrenser området i nord. Mellom planområdet og elva stårdet i dag en planteskog av gran. I enkelte områder finnes innslag av hassel ogeiner. Stedvis, særlig i sør ved Åsland, finnes lunger av rikere eikeskog.Området har en forholdsvis oppstykket og kulturbetinget linjestruktur. Særlig isør står tradisjonell lysåpen beitemark i skarpt skille mot tettplantet granskog.Denne skogen ses som en stor, mørk flate som følger de retteeiendomsgrensene og utgjør linjer som ikke harmonerer medlandskapsformene. Grensen mellom Time og Sandnes kommune er markertmed et tydelig skille mellom lysåpen beitemark og tettplantet granskog.Sandskallen som terrengform er mer eksponert enn Stutafjell. Sistnevnte blirskjermet av nærliggende terrengformer som Bekkenuten, Steinberget ogÅslandsnuten, noe som gjør den mer beskyttet og mindre eksponert.Sandskallen er derimot et mer synlig og tydelig landemerke i influensområdet.Som temakartet for landskap viser, er det ingen tydelige og utpregederetninger i landskapet, men de høye toppene utgjør en felles åsrygg og etsammenhengende høydedrag (nord-sør), som er tydelig delt av et dalsøkk inord. Sandskallen og Stutafjell danner en viktig siluettlinje for nærområdene.Fra toppene har man vid utsikt i alle retninger og kan se store deler av detkarakteristiske landskapet i regionen. I nord ser man Stavanger halvøya, i vestJæren med strendene og i øst de mer kuperte Ryfylkefjella. Dalsøkket mellomSandskallen og Stutafjell, Møgedalstjørn mellom Stutafjell og Åslandsnuten,Trolltjørn mellom Steinberget og Stutafjell, samt Figgjoelva medMøgedalshølen utgjør viktige landskapsrom i nær tilknytning tilinfluensområdet.Selve planområdet har i dag begrenset verdi som turområde, da det i hovedsaker gjødslet beite og definert som innmark, men tilstøtende områder somÅslandsnuten, jernbanen langs Figgjoelva og Statskog sin eiendom sør forBogafjell er viktige turområder med innsyn til planområdet.Åslandsnuten mot øst med sin karakteristiske støt- og lèsidemorene ogavrundede og særpregede topp, er i kartdatabasen Arealis karakterisert som etvakkert landskap av regional verdi. Toppen er et viktig landemerke og sentraltutsiktspunkt i området. Bråsteinsnuten i nord, med sin særpregedeterrengform, har meget høy geologisk verdi og danner en fin kontrast til detflate jordbrukslandskapet. Toppen er et viktig utsiktspunkt og er ikartdatabasen Arealis definert som et meget vakkert landskap av regionalverdi.Som temakartet fra Arealis viser, har planområdet til dels betydeligefornminner av ulik alder, men det er i hovedsak steingjerdene i inn- og utmarksom utgjør synlige og viktige landskapselementer.161

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 12.3. Bildet viser eksisterende steingjerde på Sandskallen.Nærmeste bebyggelse til planområdet er gårdsbrukene på Åsland, Kalberg,Møgedal og Gilja.To 300 kV høgspentlinjer krysser området, en innen vestre del av planområdetog en ca. 100 meter øst for planområdet. Langs disse to linjene er det et 34,6meter båndlagt belte. Av andre inngrep kan det nevnes at det i dag finnesmasseuttak i nær tilknytning til planområdet.Figur 12.4. Utsikt fra Sandskallen mot nordøst, illustrasjon Multiconsult AS.12.1.2 Landskapets verdiDet er i utredningen benyttet kriterier som mangfold, helhet og inntrykksstyrkefor å bygge opp under og forklare verdivurderingene.I selve planområdet er naturlandskapet dominerende, men området er somlandskapstype ikke spesielt verdifullt. Området har vanlige gode visuellekvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen.Planområdet tillegges størst verdi som en sentral terrengform i landskapet. Deeksponerte høydedragene Sandskallen og Stutafjell danner en viktigsilhuettlinje for nærområdene og deler av fjernvirkningssonen. På lengreavstand er høydedragene sterkt eksponerte, men bakenforliggendelandskapselementer demper her silhuettvirkningen noe. De eksponerte kollene162

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningog liene i planområdet, og i særlig grad de høgstliggende delene avhøydedragene, er dermed verdifulle for landskapsbildet og sårbare motinngrep, og området har verdi både for nær- og fjernvirkningen.Figur 12.5. Sandskallen og Møgedal sett fra E 39, rett sør for avkjøring til arboretet/Sviland,illustrasjon Multiconsult AS.Sandskallen er eksponert i større grad enn Stutafjellet, som er skjermet ogbeskyttet av nærliggende terrengformer. Førstnevnte blir dermed mer synligsom landemerke og fremtrer som mer ubeskyttet og sårbart for inngrep.Området er ikke en del av et sammenhengende naturområde, men ligger idirekte tilknytning til Figgjovassdraget, som er et vernet vassdrag og viktiglandskapsrom med store natur- og friluftsinteresser. Selve planområdet er, pågrunn av beitevirksomhet, ikke viktig som turområde, men det er sterkteksponert for innsyn fra nærliggende sentrale turområder og har stor verdi medhensyn til disse. Flere viktige høydedrag og topper i området har innsyn tilplanområdet.Opplevelsen av området er noe påvirket og forringet av inngrep someksisterende masseuttak og høyspentlinjer. Selve planområdet har dessuteninnslag av monotone planteskoger med avgrensninger som ikke harmonerermed landskapsformene eller med plantearter som ikke er naturlige for området.Samlet sett skaper høyspentlinjene, masseuttakene og planteskogene visuelleforstyrrelser som er med på å trekke ned verdien av området.Størsteparten av området vurderes å være av middels landskapsverdi. Enkelteområder vurderes å være i øvre sjikt av middels verdi. Andre områder vurderesplassert i nedre sjikt av middels verdi. I planområdet vurderes ingen avdelområdene til å ha liten verdi.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐--------------------------⏐--------------------------⏐Totalt vurderes området i sin helhet å være av middels verdi.163

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.1.3 Omfang og konsekvensOmfangsvurderingen tar stilling til hvor store negative eller positive endringermasseuttaket vil medføre for området. Her vurderer vi de ulike alternativeneopp mot 0-alternativet som er dagens situasjon, samt forventede endringer ianalyseperioden.Figur 12.6. Skråfoto som viser inngrepsgrenser for alternativ A og B, illustrasjonMulticonsult AS.Planområdet ligger sørøst for dagens produksjonsområde og strekker seg fraFiggjoelva i nord til Åslandsveien i sør. Forekomsten det er aktuelt å ta utdekker et areal på ca. 1000 daa. Området, inkludert veier ogproduksjonsområde, dekker over 1500 daa (Planprogram, 2007). Det enetemakartet for landskap viser omfanget av alternativ 1 og alternativ 2.Nedre kotehøyde for inngrepet/uttaksdybde ligger på kote +80. Denneplasseringen er gjort med hensyn til tilpasninger til terrenget og adkomst tilanlegget. Inngrepet vil skjære seg inn som en skål/grop i terrenget, med høyefjellskjæringer på innsiden av uttaket.Influensområdets verdi og sårbarhet vurderes å være den samme uansettstørrelse på bruddområdet samt plassering av adkomstvei. For plassering avplanområdet i en større landskapssammenheng, se beskrivelse avlandskapet/verdivurdering.Synlighet og inngrep er vist på visualiserte snitt, vedlegg 11, 12 og 13.164

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.1.3.1 Alternativ 1AOmfangAlternativ 1A omfatter et uttak med start i nord. Uttaket er stort og litebegrenset av kjente kultur- og naturverdier, men har meget god utnyttelse avressursene. Utkjøringen blir lagt mot Foss-Eikeland i nord.Figur 12.7. Illustrasjon av alternativ A sett fra luften, illustrasjon Multiconsult AS.Alternativ 1A omfatter et stort inngrep som starter i Sandskallen i nord ogavsluttes i Stutafjell i sør. Det verdifulle kulturlandskapet på Kalberg ogkulturminneområdene på Møgedal og Stutafjell vil bli berørt. Åskammene ogdalsidene i influensområdet er essensielle komponenter i landskapsbildet ogsårbare for inngrep. Det planlagte bruddet griper inn i høydedragene og deneksponerte silhuettlinjen, med det resultat at det deler opp og avskjærerlandskapselementet som helhet. Sandskallen vil ligge ”halvspist” tilbake.Inngrepet vil danne store fjellskjæringer på innsiden av masseuttaket. Veggenesom blir bevart rundt masseuttaket vil ligge som en buffer mot selve inngrepet,men opprinnelige toppunkter fjernes, og det vil være merkbart athøydedragene berøres. Markerte bruddkanter vil være synlige, særlig franærliggende områder med innsyn til planområdet. Høyeste punkt imasseuttaket etter endt uttak ligger på vestsiden av inngrepet og er på ca. kote+170 m.o.h. I dag er høyeste punkt Fagrafjell/Krosfjellet som ligger på +194m.o.h.De bevarte veggene rundt masseuttaket vil ligge som en buffer mot innsyn fraomgivelsene. Opplevelsen av inngrepet vil variere avhengig av hvor storavstand det er fra masseuttaket til betrakteren. De visualiserte snittene viseromfanget av innsyn fra ulike ståsteder. Detaljene i inngrepet vil være sentrale iden nærmeste sonen. Linjeføring og silhuettvirkning er mer sentralt i deler av165

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningfjernvirkningssonen. Inngrepet vil ikke være synlig i større grad fra ståsted lavti en dalbunn eller et søkk, som for eksempel fra E 39 eller Figgjoelva. Her vilsmå elementer som hus, vegetasjon og små terrengformer kunne stenge forinnsyn. Høyt i landskapet vil man derimot få større innsyn til planområdet. Idette tilfellet vil Åslandsnuten og Bråsteinsåsen i særlig grad få innsyn tilmasseuttaket. I `Vakre landskap i Rogaland` er Bråsteinsåsen definert sommeget vakkert landskap og sårbart for inngrep, og det er ikke ønskelig medinngrep og visuelle forstyrrelser som ødelegger det spesielle landskapet.Åslandsnuten er definert som vakkert landskap som ikke bør utsettes forytterligere inngrep som reduserer dens helhet og særpreg. For naturområdene(omkringliggende åser) med innsyn til området vil opplevelsesverdien ianleggsfasen bli sterkt forringet. Økt avstand vil være med på å dempefjernvirkningen av mulige synlige fjellskjæringer.Bakenforliggende landskapselementer som lisider og åser vil kunne dempeopplevelsen av inngrepet. Åslandsnuten i øst og Bråsteinsnuten i nord vilskjerme noe fra nord og øst for innsyn til deler av masseuttaket fraomkringliggende områder, men vil, som omtalt og vist på snitt ogfotomontasje, selv få innsyn til inngrepet i anleggsfasen.Nordsiden av Sandskallen vil, uansett størrelse på inngrepet, forbli uberørt ogskjerme fra nord og delvis nord-øst for innsyn. E 39, Figgjo-vassdraget ogMøgedalshølen, vil dermed ikke få direkte innsyn til inngrepet. Inngrepet erlikevel negativt fordi det forringer helhetsinntrykket av Sandskallen som viktiglandskapselement.Masseuttaket blir i store trekk lite synlig fra et ståsted på bakkeplan iomkringliggende områder. Inngrepet er i utgangspunktet tilpasset linjene ilandskapet, men det vil sprenge landskapets dimensjon og skala og endrelandskapsformen betydelig. Med hensyn til landskapets egne premisser, erdette et betydelig inngrep som skaper et skjemmende sår og deler opp enenhetlig terrengform. Omfanget av inngrepet blir vurdert til stort negativt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐KonsekvensMed landskapets verdi vurdert til middels stor og omfanget av inngrepetvurdert til stort negativt, blir konsekvensen av alternativ 1A med hensynpå landskapsbildet stort negativt (---).166

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.1.3.2 Alternativ 1BOmfangAlternativ 1B omfatter et uttak med start i nord. Uttaksområdet er redusert ogtar hensyn til kjente kultur- og naturverdier, men har dårligere utnyttelse avressursene. Utkjøringen blir lagt mot Foss-Eikeland i nord.Figur 12.8. Illustrasjon av alternativ B sett fra luften, illustrasjon Multiconsult AS.Omfanget blir i store trekk sammenfallende med alternativ 1A, med unntak avinngrepets størrelse. En større del av landskapet vil ligge uberørt. I motsetningtil alternativ 1A er alternativ 1B et inngrep som starter sør for Sandskallen.Sandskallen, som eksponert høydedrag og landemerke, blir dermed liggendeuberørt og fremstår i større grad som en buffer mot inngrepet.Landskapsformen vil i mindre grad ligge ”halvspist” tilbake.Alternativ 1B gir høyere fjellskjæringer og vegger enn alternativ 1A, som etresultat av at inngrepsgrensen ligger høyere i terrenget mot øst. Veggene vilvære en god buffer, og uttaket blir mindre synlig sett både fra lavtliggende oghøytliggende områder. Se for eksempel snitt (vedlegg 12) for sammenligningav inngrepenes størrelse og fjellskjæringer.Omfanget av inngrepet blir vurdert til middels negativt.167

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningOmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐KonsekvensMed landskapets verdi vurdert til middels stor og omfanget av inngrepetvurdert til middels negativt, blir konsekvensen av alternativ 1B medhensyn på landskapsbildet middels negativt (--).12.1.3.3 Alternativ 2AOmfangAlternativ 2A omfatter et uttak med start i sør. Uttaket er stort og litebegrenset av kjente kultur- og naturverdier, men har meget god utnyttelse avressursene. Utkjøringen blir lagt mot Frøyland i sør.Uttaket blir i prinsippet det samme som i alternativ 1A med unntak avinngrepets angrepsvinkel og utkjøring som blir lagt i sør.Fordelen med oppstart og adkomst i sør ved Stutafjell er at Sandskallen som eteksponert høydedrag blir liggende uberørt i første del av uttaksfasen. Etinngrep i sør ved Stutafjell ligger mer skjult av omkringliggende åser.Omfanget av inngrepet blir vurdert til stort negativt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐KonsekvensMed landskapets verdi vurdert til middels stor og omfanget av inngrepetvurdert til stort negativt, blir konsekvensen av alternativ 2A med hensynpå landskapsbildet stort negativt (---).168

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.1.3.4 Alternativ 2BOmfangAlternativ 2B omfatter et uttak med start i sør. Uttaksområdet er redusert ogtar hensyn til kjente kultur- og naturverdier, men har dårligere utnyttelse avressursene. Utkjøringen blir lagt mot Frøyland i sør.Omfanget blir i store trekk sammenfallende med alternativ 2A, med unntak avinngrepets størrelse. En større del av landskapet vil ligge uberørt. I motsetningtil alternativ 2A, er alternativ 2B et uttak som har inngrepsgrense sør forSandskallen. Sandskallen, som eksponert høydedrag og landemerke, blirdermed liggende uberørt og fremstår i større grad som en buffer mot inngrepet.Landskapsformen vil i mindre grad ligge ”halvspist” tilbake.Alternativ 2B gir høyere fjellskjæringer og vegger enn alternativ 2A, som etresultat av at inngrepsgrensen ligger høyere i terrenget mot øst. Veggene vilvære en god buffer, og uttaket blir mindre synlig sett både fra lavtliggende oghøytliggende områder. Se for eksempel snitt for sammenligning avinngrepenes størrelse og fjellskjæringer (vedlegg 12).Som for alternativ 2A, er det en fordel med oppstart og adkomst i sør vedStutafjellet. Sandskallen, som et eksponert høydedrag, blir liggende uberørt iførste del av uttaksfasen. Et inngrep i sør, ved Stutafjellet, ligger mer skjult avomkringliggende åser.Omfanget av inngrepet blir vurdert til middels negativt.OmfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐------------------------⏐------------------------⏐----------------------⏐-------------------------⏐KonsekvensMed landskapets verdi vurdert til middels stor og omfanget av inngrepetvurdert til middels negativt, blir konsekvensen av alternativ 2A medhensyn på landskapsbildet middels negativt (--).12.1.3.5 Alternativ 3Omfang0-alternativet er dagens situasjon i området, videreføring av dagens områdeuten ytterligere inngrep. Omfanget er lite eller intet.KonsekvensKonsekvensen er ubetydelig (0). Området blir opprettholdt som i dag, meddagens verdier.169

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur. 12.9. Dagens situasjon, Møgedal og Stutafjellet sett fra Åslandsnuten, foto Multiconsult AS.Figur 12.10. Fotomontasje som viser alternativ A sett fra Åslandsnuten, illustrasjon Multiconsult AS.Figur 12.11. Fotomontasje som viser alternativ B sett fra Åslandsnuten, illustrasjon Multiconsult AS.170

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.2. EtterbrukEtterbruken vil få betydning for opplevelsen av inngrepet på lang sikt. Måletbør være at bruddet skal drives og avsluttes med hensyn på minst mulignegativ virkning på landskapet.Det er vurdert flere alternativer for etterbruk. Etterbruksalternativene foruttaksområdet er:A. Gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyde.B. Oppfylling til kotehøyder som omkringliggende område, med sikte på åskape en flate egnet for jordbruksaktivitet.C. Beholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde.12.2.1 Alternativ A – Gjenfylling til lik dagens kotehøydeGjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyde:På lang sikt vil deponering av rene masser oppleves som positivt forlandskapsopplevelsen, både for omkringliggende åser og for andre arealer medinnsyn til virksomheten. Dersom gjenfyllingen bearbeides, og gradvisrevegeteres, vil opplevelsen av området bedres. Etter avslutning vilfyllmassene sannsynligvis bidra til mer ”naturlige” terrengformer oggrøntområde tilnærmet likt dagens kotehøyde, og opplevelsen av omfattendeinngrep vil reduseres og fjernvirkningen vil over tid dempes.Størrelsen på masseuttaket gjør at det knytter seg en usikkerhet til grad avtilbakefylling og tilbakeføring til grøntområde og tidsperspektiv for dette. Enoppfylling med tilbakefylling til ”naturlige” terrengformasjoner krever sværtomfattende oppfylling.Selv ved tilbakeføring til opprinnelig landskap vil det ikke være mulig ågjenskape omgivelser som er fullstendig identiske med de opprinnelige. Detnaturlige terrenget med bratte fjellskrenter vil være praktisk umulig ågjenskape.12.2.2 Alternativ B – Gjenfylling til flate for jordbrukOppfylling til kotehøyder som omkringliggende område med sikte på åskape en flate egnet for jordbruksaktivitet:Med sikte på en etterbruk som baserer seg på fremtidig jordbruksaktivitet, vilterrenget tilbakeføres til en høyde som harmonerer med topp fjellskjæringer.Synlige fjellskjæringer vil skjules og innsynsproblematikken reduseres. Etfremtidig jordbrukslandskap vil harmonere med planområdet, hvorkulturlandskapet er dominerende, men landskapet vil få en kunstig flate somny silhuettlinje, selv om det etterstrebes gode avslutninger inn moteksisterende terreng.171

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning12.2.3 Alternativ C – Ingen gjenfylling/industriområdeBeholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde:Det blir vurdert muligheter for at planområdet i fremtiden kan bli aktuelt forandre formål enn masseuttak, som for eksempel nærings-/industriområde.Nedre kotehøyde for inngrepet vil opprettholdes på kote +80 og ligge som enplanert flate. Masseuttaket vil dermed fortsatt ligge som et tydelig sår ilandskapet, med bratte fjellskjæringer på innsiden av uttaket. Uttaksområdetkan benyttes til å ”gjemme” skjemmende industri.Uttaket kan drives frem pallevis, noe som vil dempe inntrykket avdominerende fjellskjæringer, men man står likevel igjen med et landskap somer tydelig påvirket av inngrepet. Landskapet i ytterkanten av inngrepet kanrevegeteres og bearbeides for naturlige overganger, men bruddkantene vilvære synlige og fremstå som ”kunstige” selv om de avrundes. Høydedraget ogsilhuettlinjen som berøres av masseuttaket vil ikke bli tilbakeført til detopprinnelige.12.3. Avbøtende tiltakAktuelle avbøtende tiltak vurderes i hovedsak å være de samme for alternativ1A/1B og alternativ 2A/2B.Et masseuttak kan fremstå som et mindre negativt element i landskapet ved åta hensyn til avbøtende tiltak knyttet til landskapsbildet. Tiltakene kanomhandle mellom annet plassering og ytre begrensning av uttaksområdet,helningsgrad og utforming av avsluttende skråninger, skjermingsbelter samtoverflatebehandling. Avbøtende tiltak bør i første omgang vurderes, prioriteresog gjennomføres for eksponerte bruddområder. De avbøtende tiltakene måvurderes etappevis.En mer detaljert utforming av masseuttaket bør finjustere inngrepsgrensen ogvektlegge at naturlige linjedrag blir brukt som grense for de ulike etappene.Bruddkantene bør legges ned i sidene og ikke på toppene. I første omgang børman etterstrebe bevaring av viktige landskapsformer i stor og liten skala. Ienkelte tilfeller kan det derimot være en fordel å fjerne en haug, ås ellerfjellknaus helt, slik at den ikke blir liggende ”halvspist” tilbake. Dominerendeinngrep i bratte fjellsider, åpne landskapsområder og – rom bør unngås.172

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 12.12. Prinsippskisse som viser avrunding av bruddkantene og paller som påføresløsmasser og revegeteres, illustrasjon Multiconsult AS.Masseuttaket bør uansett valg av etterbruk drives frem pallesvis. I den førstetiden vil paller representere avvikende farge og terrengform i forhold til øvriglandskap, men etter hvert som vegetasjonen etablerer seg vil fjellskjæringeneharmonere mer med landskapet. Økt avstand vil være med på å dempefjernvirkningen av fjellskjæringene/pallene. Bruddkantene avrundes for bestmulig overgang til opprinnelig terreng. Det bør revegeteres langs bruddkanter itilknytning til eksisterende vegetasjon. I tilknytning til beitemark kan områdetover bruddkanten ligge åpent.Omkringliggende terreng og vegetasjon bevares i størst mulig grad for åskjerme masseuttaket mot innsyn og oppnå best mulig skjermingseffekt.Eksisterende skog kan eventuelt suppleres med nye skogplantinger.Eksisterende terrengformer kan også brukes bevisst i formings- ogskjermingsarbeidet.For særlig eksponerte områder hvor eksisterende terreng ikke vil skjerme forinnsyn kan voller tjene som en buffer mot innsyn. Disse vollene bør etableressnarest mulig og helst før uttak av massene tar til. Vollene vil i begynnelsen haavvikende form og farge i forhold til omgivelsene, men forskjellene vilutjevnes over tid.Eventuelle fyllmasser legges ut og formes slik at bruddene slakes ut ogtilpasses omkringliggende terreng. Avslutningen bør få en organisk overgangtil terrenget slik at inngrepet underordner seg terrengformen best mulig.Toppene bør avrundes, og sand- og grusskråninger bør gjøres slakere ennmaterialets rasvinkel (helst mindre enn 30°) for at de skal bli stabile. Det børbenyttes stedegen jord med lokal frøbank, og matjorden blandes inn ioverflatelaget slik at det skapes naturlig grobunn for gras, busker og trær som173

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningharmonerer med den øvrige vegetasjonen. Vegetasjon vil dessuten stabilisereskråninger og skjule/myke opp uheldige inngrep og konturer.12.4. SammenstillingVerdi: MiddelsAlt. Beskrivelse Omfang Konsekvens1.A - Uttak med start i nord. Stort uttak som er lite begrensetav kjente kultur- og naturverdier, men med meget godutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Foss-Eikeland.StortnegativtStortnegativt(---)1.B - Uttak med start i nord. Langt mindre uttak enn 1A,med spesielt hensyn til natur- og kulturverdier.Utkjøring mot Foss-Eikeland.2.A - Uttak med start i sør. Stort uttak som er lite begrensetav kjente kultur- og naturverdier, men med meget godutnyttelse av ressursen. Utkjøring mot Frøyland i sør.2.B - Uttak med start i sør. Redusert uttaksområde som tarhensyn til kjente kultur- og naturverdier, men meddårligere utnyttelse av ressursen. Utkjøring motFrøyland i sør.MiddelsnegativtStortnegativtMiddelsnegativtMiddelsnegativt(--)Stortnegativt(---)Middelsnegativt(--)3 - 0-alternativet Ingen Ubetydelig (0)Tiltak i henhold til alternativ 1B og 2B blir noe mindre omfangsrikt. Ved valgav utkjørsel i sør kommer ikke tiltaket i konflikt med den eksponerteSandskallen i nord. Alternativ 1B og 2B vurderes som de beste alternativene.Det er liten forskjell på de foretrukne alternativene, men 2B vurderes somdet mest fordelaktige for landskapsbildet.12.4.1 EtterbrukAlternativ A; gjenfylling lik dagens kotehøyde, er helt klart det bestealternativet for landskapsbildet. Alternativ B; gjenfylling til flate for jordbruk,vil være forenlig med dagens landskapsbilde i enkelte områder men vil i storgrad stå i kontrast til det naturlige terrenget. Alternativ C; industriområde, erikke forenelig med landskapsinteresser.174

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS12.5. Referanser12.5.1 Skriftlige kilder– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningArealis: http://kart.fmro.no/arealis42/index.jspRogaland Fylkeskommune 1995. Vakre landskap i Rogaland.Rogaland Fylkeskommune 2000. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling påJæren.Rogaland Fylkeskommune 2003. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett,Naturvern, Kulturvern og sambruk med reiseliv og landbruk (FINK).Rogaland Fylkeskommune 2006. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren.Sandnes kommune. Kommuneplan 2002 – 2017.Skog og landskap: http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregionerStatens Vegvesen 2006. Håndbok-140, konsekvensanalyser.Time kommune. Kommuneplan 2007 – 2018.Tovslid, B. M. 2007. Planprogram for masseuttak Møgedal/Stutafjellet.Naturforvalteren AS rapport 2007-2, revidert utgave.175

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13. Friluftsliv13.1. InnledningVaule Sandtak AS har satt i gang arbeidet med konsekvensutredning for et nyttmasseuttak for pukk, kalt Møgedal/Stutafjellet. Tiltaket er lokalisert tilSandnes og Time kommune i Rogaland fylke. Det foreligger 2 ulikeavgrensninger for uttaksområde, samt 2 alternativ for adkomst og 3 alternativfor tilbakeføring/avslutning. Naturforvalteren AS vil vurdere dissealternativene i aktuelle kombinasjoner i forhold til kjente verdier knyttet tiltemaet friluftsliv. Alternativene vil bli vektet opp mot hverandre og resultatetsammenstilt i form av en tabell. 0-alternativet vil også bli vurdert.Det foreligger i denne sammenheng flere sentrale dokument i form av politiskeføringer lagt i stortingsmeldinger og ulike retningslinjer. Sentrale dokumentknyttet til friluftsliv er:Stortingsmelding nr. 39 (2000-01). Friluftsliv. Meldingen slår fast attilgjengelig areal med høy kvalitet for friluftsliv må finnes nær bosteder, skolerog barnehager. Arealkategorier som er fremhevet som viktige å ivareta ereksempelvis grøntstruktur og by- og tettstedsnære markaområder.Her blir også viktigheten av naturområder i byer og tettsteder – grøntstrukturen– fremhevet. Disse ligger som «lunger» og korridorer inne i eller inntil deutbygde områdene, og fungerer som selvstendige områder for turer, lek ogopphold.Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, i dette tilfellet Figgjoelva, girføringer i forhold til friluftsliv, samt betydningen av vassdraget i dennesammenheng.Et overordnet politisk mål er at alle skal ha mulighet til å utøvehelsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktiviteti det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder.Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at ferdsel og oppholdfremmes, samt slik at tilgjengelighet til naturområder bevares. Det skal væreadgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet ved boliger, skoler ogbarnehager i sammenheng med en variert grøntstruktur med gode forbindelsertil omkringliggende naturområder.Bruken av naturen til friluftsliv og rekreasjon har sterke tradisjoner, og detenkle friluftslivet – for alle, i dagliglivet og i harmoni med naturen, erprioritert i Norge (MD 2001). Det å kunne ferdes og oppholde seg i friluft erfor mange en viktig del av tilværelsen, og kan ikke erstattes med andreaktiviteter. Friluftsliv har egenverdi i form av den umiddelbare gleden vedselve friluftslivsaktiviteten, naturopplevelsen og mulighet til rekreasjon,avkobling og samvær med andre.176

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.1.1 BegrensningerFriluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden medsikte på miljøforandring og naturopplevelse. Analysen av friluftsliv vil belysehvordan tiltaket påvirker brukerne av det berørte området. Usikkerheten vilsærlig være knyttet til den endelige utformingen av tiltaket og hvordan detteoppleves. For opplevelsesverdien knyttet til friluftsliv vil små endringer, somvisuell skjerming, kunne medføre store konsekvenser for hvor mye friluftsliveti nærområdene vil bli påvirket. Forholdet til etterbruk vil i dette tilfellet ogsåvære av betydning, og prosjektets tidsaspekt gjør det vanskelig å vurderekonsekvensene for friluftsliv i hele driftsperioden.177

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.2. Grunnlag og metoder13.2.1 GrunnlagTemarapporten er blitt utarbeidet ved å gjennomgå alt tilgjengeligkildemateriell i eksisterende nettstedsdatabaser, litteratur, kommuneplaner ogfylkesplaner. Det har også blitt foretatt intervju med lokale og regionalemyndigheter. Grunnlaget for vurderingene knyttet til friluftsliv er planprogramutarbeidet av Naturforvalteren AS, ved Bengt M. Tovslid.Oversiktsbefaring ble gjennomført i området 22.01.2008, sammen medtiltakshaver og øvrige fagutredere. Det ble i tillegg gjort feltbefaring i kjenteturmål i nærområdet 11. og 17. januar, samt 12. februar.13.2.2 MetoderDN-håndbok 25-2004, ”Kartlegging og verdisetting av friluftsområder”, liggertil grunn for verdiklassifisering. Noen av områdene er klassifisert ikildedokumentet, men der slik prioritering ikke foreligger er en tilsvarendeverdiklassifisering forsøkt gjort etter følgende verdiskala:• Nasjonal verdi• Fylkesverdi/regional verdi• Lokal/kommunal verdiI tillegg er de aktuelle områdene vurdert i henhold til matrise for verdisettingav friluftsområder (tabell 13.1.)178

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning1 2 3 4 5Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten StorRegionale/nasjonalebrukereBrukes området av personer som ikke erlokale?AldriOfteOpplevelseskvaliteterHar området spesielle natur- ellerkulturhistoriske opplevelseskvaliteter?IngenMangeHar området et spesielt landskap?Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen StorFunksjonHar området en spesiell funksjon(adkomstsone, korridor, parkeringsplass e.l.)?Ikke spesiellfunksjonSpesiellfunksjonEgnethetEr området spesielt godt egnet for en ellerflere enkeltaktiviteter som det ikke finnes likegode alternative områder til?DårligGodtTilretteleggingEr området tilrettelagt for spesielle aktivitetereller grupper?IkketilrettelagtHøy grad avtilretteleggingKunnskapsverdierEr området egnet i undervisningssammenhengeller har området spesielle natur- ellerkulturvitenskapelige kvaliteter?FåMangeInngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd InngrepsfrittUtstrekningEr området stort nok til å utøve de ønskedeaktivitetene?For liteStort nokPotensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten StorTilgjengelighet Er tigjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig GodTabell 13.1. Verdisettingsskjema for friluftsliv (DN 2004).I tabell 13.2. er det utarbeidet et sett omfangskriterier som skal brukes for åfastsette tiltakets omfang på det aktuelle området.179

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningTabell 13.2. Kriterier for vurdering av omfang for friluftsliv (Statens Vegvesen 2006).13.3. Friluftsliv – masseuttakFra planprogrammet:”Det skal vurderes i hvilke omfang uttaket vil påvirke friluftslivet langsÅlgårdsbanen, som er det viktigste friluftsområdet i nærheten av uttaket. Ellersmå det utarbeides illustrasjoner som viser virkningene fra andrefriluftsområder.”Uttalelse fra Sandnes kommune til planprogram:”Forholdet til landskapet rundt må belyses, ved at det blant annet utarbeidesillustrasjoner som viser fjernvirkningen fra viktige punkt somFiggjovassdraget og Åslandsnuten. Naturlig skjerming og landskapstilpasningunder uttaksperioden må vektlegges. Betydningen uttak og transport vil ha forfriluftslivsområder med hensyn til støy og visuell fortsyrrelse må ogsåvurderes.”180

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.3.1 Generell beskrivelse av planområdetFigur 13.1. Deler av Stutafjellet sees i forgrunnen, mens Sandskallen sees til venstre i bildet.Helt bak sees Bråsteinsvatnet og Melsheia. © Roy MangersnesArealis-registeret har registrert 237 sikrede friluftslivsområder i Rogaland, detvil si områder som er kjøpt til friluftslivsformål eller hvor en har inngåttlangtids leiekontrakt med slikt formål. De mest attraktive utmarksområdenefor friluftsliv ligger imidlertid ikke der flertallet av befolkningen bor. De flestetettstedene i fylket har dermed dårlig tilgang til nære utmarksområder. Byeneog tettstedene på Jæren er omgitt av innmark med stor avstand til egnedeutmarksområder. Sikring av friluftsområder i bynære områder har således ensvært viktig funksjon for den generelle helsetilstanden til befolkningen.Med fokus både på nær- og fjernvirkning av et planlagt tiltak finnes flere sikrafriluftsområder i umiddelbar nærhet til planområdet (fig. 13.2.). Bogafjell(K10) og Kalbergskogen (F10 og G4) har betydelig tilrettelegging og erspesielt mye brukt av befolkningen lokalt og regionalt. Melsheia (K9) liggerumiddelbart i utkanten av planområdet, men har betydelig tilrettelegging og erav nasjonal bruksverdi. I tillegg ligger det planlagt sikrede friluftsområdetÅslandsnuten (G33) like øst for Stutafjellet.181

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.2. Planområdet har flere sikra friluftsområder (FINK) i nærheten, samt planlagtsikra område ved Åslandsnuten. Plangrense for alternativ A1 er vist.Det er også registrert enkelte større og mindre sammenhengende områder medregional grøntstruktur i nærheten av planområdet, men dette overlapper i sværtliten grad. Grøntstrukturen er en overordnet struktur i byer og tettsteder pålinje med transport- og bygningsstrukturen. Grøntstrukturen er summen avmange ulike typer grønne områder og kan betraktes som et nett av store ogsmå naturpregede områder i byen eller tettstedet. Områdets verdi for friluftsliver svært stor. I tillegg har grøntstruktur verdi i mange andre sammenhenger,som for eksempel biologisk mangfold, fysisk og mental helse, kulturhistorieog lokalt klima. I denne rapporten blir verdien av grøntstruktur vektlagt iforhold til friluftsliv, parallelt med sikra friluftsområder.182

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.3. Planområdet blir i svært liten grad berørt av sammenhengende områder medregional grøntstruktur.I fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern og sambruk medreiseliv og landbruk (FINK) er Figgjoelva registrert som partnerskapsområde.Området beskrives som et jærvassdrag med lite inngrep som inneholderverdifulle kulturlandskap og kvartærgeologisk interessante områder. Det liggerverdifullt kulturmiljø langs vassdraget i form av tradisjonsrikt industrimiljø påFiggjo. Det er tilrettelagt for ferdsel langs/over Figgjoelva. Området regnessom regional grøntstruktur og inneholder viktige, plantede, friluftsskoger. Detligger et ridesenter ved Foss-Eikeland. Figgjoelva regnes som en av deviktigste lakseelvene i Rogaland. Det er riktignok de nedre delene ved Selesom har best besøkstall, og følgelig fangst, men også områdene oppstrømsFoss-Eikeland, og da kanskje spesielt Møgedalshølen, er godt besøkt.Avgrensning av partnerskapsområdet i det aktuelle området er vist i figur 13.4.183

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.4. Deler av Figgjoelva er såkalt partnerskapsområde i fylkesdelplanen FINK, derblant annet friluftsliv skal være prioritert.I tillegg til å være partnerskapsområde er Figgjoelva vernet i Verneplan I forvassdrag av 1973. I Verneplan I ble det lagt spesiell vekt på å sikre vassdragmed store landskaps- og friluftslivsverdier, men også verdien for vilt, fisk ognaturvern ble tatt med i vurderingen.Nasjonale mål for forvaltningen av vernede vassdrag er gitt ved Stortingetsbehandling av verneplanene for vassdrag. For å oppnå målene, må det blantannet legges særlig vekt på å gi grunnlag for å ”unngå inngrep som redusererverdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner ogkulturmiljø”. Samtidig skal det ”sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig iområder nær befolkningskonsentrasjoner”.Vurdert med hensyn til kriterier for avgrensning og forvaltning avvassdragsbeltet blir de vurderte delene av vassdraget forvaltet etter klasse 2(RPR punkt 4): ” Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen,og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder ogjordbruksområder med spredt bebyggelse.”Forvaltning av vassdragsbeltet etter klasse 2 innebærer: ”Hovedtrekkene ilandskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene ikantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som endel av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i summedfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås.Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med storeverneverdier bør gis særlig beskyttelse.”Omfang og konsekvens av alternativene blir i denne temarapporten vurdert iforhold til friluftsinteressene knyttet til det verna Figgjovassdraget.184

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningÅlgårdbanen ble bygget mellom 1920 og 1924, og det var den gang meningenat stambanen mellom Stavanger og Oslo skulle legges over Ålgård. Slik gikkdet ikke, og sørlandsbanen ble lagt over Jæren til Egersund. Ålgårdbanenstarter like nord for Ganddal stasjon i Sandnes og går langs Stokkelandvannetog videre til første stoppested på Foss-Eikeland. Linjetrasèen skjærer her overFiggjoelva og i retning Bråstein. Videre følger den elva til Figgjo og Ålgård.Den totale lengden på Ålgårdbanen er drøye 12 km. Ålgårdbanen ble lagt nedallerede i 1955 da personbiltrafikken økte. I dag holdes Figgjo stasjon godt vedlike. Her er det mulighet for å leie dresin og sykle den 3 km lange strekningentil Ålgård. På Figgjo er det også satt opp et veterantog og et jernbanemusèumsom forteller mye om banens historie. I vurdering av verdi, omfang ogkonsekvens for friluftsliv knyttet til Ålgårdbanen vurderes denne sammen medFiggjoelva som partnerskapsområde.13.3.2 Berørte friluftsområderRegistrerte friluftsområder er beskrevet i tabellen under.Lokalitet (nr.) Kilde Hva VerdiBogafjell (K10) Arealis Sikret friområde ca. 3-5 Middelskm sør for Sandnessentrum.Kalbergskogen(F10 og G4)Arealis Sikret nærturområdemed furuskog forLiten/middelsKverneland og Orstad.Melsheia (K9) Arealis Sikret friområde ca. 3-7km sørøst for Sandnessentrum.StorFrøylandsvatnet(F1, F35, G1, G2,G31)Åslandsnuten(G33)RegionalgrøntstrukturFiggjoelvaArealisArealisFylkesplanenFINK ogVerneplan Ifor vassdragTabell 13.3. Berørte friluftsområder.Flere sikrede delområdersom utgjør etsammenhengendeturbelte rundtFrøylandsvatnet.Planlagt sikret turvei ogutsiktsområde i etlandbruksareal.Summen av ulike typergrønne områder. Nett avstore og smånaturpregede områder ibyer eller tettsteder.Partnerskapsområde.Vernet vassdrag medstore landskaps- ogfriluftslivsverdierStorMiddelsLitenStor185

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.3.3 Verdi13.3.3.1 BogafjellOmrådet ligger ca. 3-5 km sør for Sandnes sentrum. Topografi og vegetasjoner vekslende, men domineres av granskog. De nordligste arealene bærerfortsatt sterkt preg av skogbrannen i 1970. Friluftsinteressene er sideordnetskogbruksinteressene i området. Bogafjell blir brukt til fotturer, trim/trening,orienteringsløp og bærplukking. Området er godt tilrettelagt for ferdsel og ermye brukt av befolkningen i Sandnes og omegn.Området er i kildedokumentet vurdert til å være av regional verdi.Figur 13.5. Helgafjellet er toppen nærmest planområdet. Utsikten fra toppen er imidlertidsvært begrenset på grunn av tett granskog. © Roy Mangersnes186

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.6. Friluftsområdet ved Bogafjell, langs Figgjoelva, er godt tilrettelagt. Sandskallener synlig i bakgrunnen. © Roy Mangersnes13.3.3.2 KalbergskogenNærturområde for Kverneland og Orstad preget av furuskog og gran. Ikildedokumentet er området delt i to (G4 og F10) mellom Klepp og Timekommune. Det er flere godt tilrettelagte turstier i skogen. Det er imidlertid fåutkikkspunkt og det meste av ferdselen foregår inne i skogen. Planområdet er istor grad kun synlig fra randsonen mot øst.Delen i Klepp vurderes i kildedokumentet å være av lokal (liten) verdi, mensdelen i Time er registrert med regional (middels) verdi.187

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.7. De fleste turstiene i Kalbergskogen går gjennom tette barskogsområder, stedvispåvirket av skogbruk. © Roy Mangersnes13.3.3.3 MelsheiaOmrådet ligger ca. 3-7 km sørøst for Sandnes sentrum. Melsheia har vekslendetopografi og vegetasjon, men består i stor grad av barskog. Området bærerenkelte steder fortsatt sterkt preg av skogbrannen i 1970. Rogaland Arboret erlokalisert omkring Skitt-tjern, og regnes som en del av dette friområdet.Sandnes Idrettslag har hytte i området (SI-hytta), og det er dessuten to privateeiendommer midt i heia. Området blir brukt til fotturer, trening/trim,orienteringsløp, bærplukking og bading. Det er lysløyper i området som ogsåbenyttes vinterstid om forholdene ligger til rette for det. Melsheia er letttilgjengelig for alle aldersgrupper og er svært mye brukt av befolkningen iSandnes og kommunene omkring. Det er flere toppturer i området med utsiktmot planområdet.Området er i kildedokumentet vurdert til å være av nasjonal verdi.188

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningFigur 13.8. Planområdet sett fra utkikkspunkt på Steinfjellet, Melsheia.© Roy MangersnesFigur 13.9. Planområdet sett fra utkikkspunkt på Pålshaugen, Melsheia.© Roy Mangersnes13.3.3.4 FrøylandsvatnetOmrådet Frøylandsvatnet består av flere mer eller mindre sammenhengendeområder som til sammen utgjør et sammenhengende belte rundt vatnet. Disseligger i Time og Klepp kommune.189

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningSandtangen (G2) inngår i Søndre Frøylandsvatn landskapsvern- ogfuglefredningsområde. Området ligger på sørvestsiden av Frøylandsvatnet, rettutenfor Bryne sentrum. Deler av området er skog med storstammet furu, bøkog gran med parkpreg. Fra Sandtangen til grensa mot Klepp kommune, derturveien går, består området av beitemark.Frøylandsvatnet nord (F7) ligger på vestsiden av Frøylandsvatnet. Områdetbestår av strandsone som grenser opp til skog, beite, dyrket mark ogutbyggingsområder.Njåskogen (G1) ligger på østsiden av Frøylandsvatnet, mellom Bryne ogKverneland. Dette er et av Jærens største skogsområder, i stor grad beståendeav gran samt noe furu. Njåskogen regnes som et vekslende skogsterreng derfriluftsliv fungerer sideordnet skogbruket. Området er regulert dels tilfriluftsformål og dels til spesialområde naturvern (våtmarksområde). Det ervedtatt ferdselsregulering etter friluftsloven, som blant annet forbyr riding ogtelting nedenfor riksveien.Frøylandsvatnet – Njåskogen – Bryne (G31) er en sammenhengende turstirundt Frøylandsvatnet på 4,8 km. En del av området inngår som del av SøndreFrøylandsvatn landskapsvern- og fuglefredningsområde. Området utgjørstrandområdet på østsiden av Frøylandsvatnet. Det er todelt; fra Bryne i sør tilNjåskogen, og fra Njåskogen til Gåsevika i nord. Området grenser opp tilutbyggingsområde ved Bryne og dyrka mark og beite oppover mot Njåskogen.Fra Njåskogen til Gåsevik går turveien delvis på eksisterende gårds- ogtraktorveier. I områder nær tettsted på Bryne og Kverneland går turstien pågang og sykkelsti.Samlet sett er området i kildedokumentet vurdert til å være av nasjonal verdi.Figur 13.10. Frøylandsvatnet er et mye besøkt friluftsområde ved Bryne. Planområdet ersynlig fra deler av området, men avstanden er stor. © Roy Mangersnes190

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.3.3.5 ÅslandsnutenOmrådet utgjør en bratt nut omkranset av hei og beite. Turvei ogutsiktsområde ligger i et område dominert av landbruk. Åslandsnuten ermarkert i terrenget og har en tydelig topp med varde som er et yndet turmål.Området er ikke sikret, men er lagt inn i FINK som et område som bør sikresmot direkte skjemmende inngrep ved reguleringsplan.Området er i kildedokumentet vurdert til å være av regional verdi.Figur 13.11. Varden på Åslandsnuten. Bogafjell er synlig i bakgrunnen.© Roy MangersnesFigur 13.12. Panoramamontasje av Stutafjellet og Sandskallen sett fra Åslandsnuten.© Roy Mangersnes191

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.3.3.6 Regional grøntstrukturRegional grøntstruktur er en overordnet struktur i byer og tettsteder på linjemed transport- og bygningsstrukturen. Grøntstrukturen kan være mer ellermindre sammenhengende og består av ulike typer grønne områder med ulikefunksjoner:1. Overgangssonen mellom by og land, dvs. de nærmeste 1-2 km inn ide store natur- og kulturlandskapsområdene rundt byen (de by- ogtettstednære markaområdene)2. Store og små naturområder i byen inkludert strandområder, kystsonen,sjøer, tjern, elver og bekker3. Parker, institusjoner, skolegårder, kirkegårder, alleer og andreopparbeidede grønne områder4. Jordbruksområder og kolonihager i byen5. Private hager/fellesareal i boligområder6. Grønne «restområder» som både kan ha kultur- og naturpreg, foreksempel rivetomter og fyllingerI forbindelse med planområdet er grøntstrukturen begrenset til et smalt belteved Nordre Kalberg. Området strekker seg fra Orstad/Kvernaland oginkluderer Kalbergskogen og gårdsbruk på Nordre Kalberg helt tilFiggjovassdraget. Det betyr at grøntstrukturen her i stor grad allerede ervektlagt i forbindelse med FINK område Kalbergskogen. I tillegg inngår endel innmark og noe plantet skog. Området ligger i ytterkant i forhold til størrebyer og vurderes å ha liten verdi.13.3.3.7 FiggjoelvaI fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern og sambruk medreiseliv og landbruk (FINK) er det foreslått 58 partnerskapsområder iRogaland; det vil si forslag om 1-3 områder i hver kommune der det bør satsespå tilrettelegging i og på tvers av kommunene. Tilretteleggingen skal skjegjennom samarbeid mellom offentlige, frivillige og private aktører i forhold tildet potensialet som finnes for opplevelser i området. I planen er Figgjoelvaregistrert som et slikt partnerskapsområde. Friluftsverdiene knyttet tilFiggjoelva vurderes sammen med verneverdiene som er knyttet tilFiggjovassdraget som verna vassdrag, og ikke øvrige FINK-områder. Dettegjøres fordi verdiene knyttet til partnerskapsområdene er mer sammensatte ennøvrige FINK-områder, og samtidig mer sammenliknbare med verdiene knyttettil verna vassdrag.Det aktuelle strekket av Figgjovassdraget er lakseførende og fritidsfiske erutstrakt. Spesielt Møgedalshølen er mye besøkt, men hele strekningen fraÅlgård til Sele er mer eller mindre tilrettelagt for laksefiske.I kommunal og regional planlegging legges fokus på Figgjoelvas verdi iforhold til sammenhengende grøntdrag og friluftsverdier knyttet til vassdraget.192

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningÅlgårdbanen går parallelt med vassdraget forbi Møgedalshølen. Banen blir idag benyttet til friluftsformål som turgåing og riding.Figgjovassdraget blir i kildedokumentet vurdert til å ha stor verdi forfriluftsliv.Figur 13.13. Friluftslivet er en viktig del av verneverdiene knyttet til Figgjoelva. Her er etstrekk like nedstrøms Møgedalshølen. © Roy MangersnesFigur 13.14. Fra turområdet langs Figgjoelva kan man se rett på Sandskallen, like øst forplanområdet. Ålgårdbanen går i skogen på motsatt side av elva. © Roy Mangersnes193

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.3.4 Omfang og konsekvensDe registrerte friluftsområdene vil bli påvirket forskjellig av de aktuellealternativene for uttak. Det vil bli beskrevet omfang og konsekvens av allealternativ på disse områdene.13.3.4.1 BogafjellOmfang alternativ 1AFriluftsområdet på Bogafjell er betydelig skjermet i forhold til uttaksområdetav store planteskoger. Skogbruksinteressene går foran friluftsinteressene idette området, noe som gjør at graden av innsyn vil variere med skogsdrift. Demålpunktene som ligger nærmest uttaksområdet er pr. i dag tett bevokst medgran og innsynet er minimalt. Tiltak i alternativ 1A vil på ingen måte endrebruksmuligheten for turområdet, og det vil heller ikke fungere som barriere forferdsel og opplevelse. Friluftsområdet ligger innenfor den sonen som er angittsom en sone med tilfredsstillende støynivå. Under visse forutsetninger er detsikkert at tiltak i den nærmeste delen av uttaksområdet vil medføre støy somkan redusere opplevelsesverdien i området noe. Dette gjelder spesielt dethøyereliggende området sørøst i Bogafjell, slik som Helgafjellet.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Bogafjell.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha samme omfang på Bogafjell som alternativ 1A.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Bogafjell.Omfang alternativ 2AVed utkjørsel i sør reduseres støy fra trafikk mot Foss-Eikeland og følgeligstøy mot Bogafjell. Tiltaket vil heller ikke medføre inngrep i korridoren motnord og dermed reduseres det visuelle omfanget noe. Selve uttaket vilimidlertid, på sikt, få samme utstrekning som 1A og det samme omfanget forBogafjell.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Bogafjell.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil ha samme omfang på Bogafjell som alternativ 2A.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2B194

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ 1B har liten negativ konsekvens for friluftsliv på BogafjellOmfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.13.3.4.2 KalbergskogenOmfang alternativ 1AFriluftsområdet Kalbergskogen er, som Bogafjell, betydelig skjermet i forholdtil uttaksområdet av store planteskoger. Stiene går for det meste i tett bevoksteområder med furu og gran, slik at innsyn er svært begrenset. Tiltak i alternativ1A vil på ingen måte endre bruksmuligheten for turområdet, og det vil hellerikke fungere som barriere for ferdsel og opplevelse. Friluftsområdet liggerinnenfor den sonen som er angitt som en sone med tilfredsstillende støynivå.Under visse forutsetninger er det sikkert at tiltak vil medføre støy som kanredusere opplevelsesverdien i området noe. Dette gjelder spesielt randsonenmot sør.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A har liten negativ konsekvens for friluftsliv i Kalbergskogen.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha samme omfang på Kalbergskogen som alternativ 1A.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Kalbergskogen.Omfang alternativ 2AAlternativ 2A vil ha samme omfang på Kalbergskogen som alternativ 1A.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Kalbergskogen.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil ha samme omfang på Kalbergskogen som alternativ 1A.Tiltaket får lite negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2B195

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ 2B har liten negativ konsekvens for friluftsliv på Kalbergskogen.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.13.3.4.3 MelsheiaOmfang alternativ 1AInnsyn og støy fra tiltaksområdet er svært begrenset og tiltak vil ikke haomfang av betydning for utnyttelsen av friluftsliv i Melsheia.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A har ingen konsekvens for friluftsliv i Melsheia.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha samme omfang på Melsheia som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B har ingen konsekvens for friluftsliv i Melsheia.Omfang alternativ 2AAlternativ 2A vil ha samme omfang på Melsheia som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A har ingen konsekvens for friluftsliv i Melsheia.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil ha samme omfang på Melsheia som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2BAlternativ 2B har ingen konsekvens for friluftsliv i Melsheia.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet196

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.13.3.4.4 FrøylandsvatnetOmfang alternativ 1AFrøylandsvatnet er svært langt unna planområdet og innsyn er megetbegrenset.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A har ingen konsekvens for friluftsliv i Frøylandsvatnet.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha samme omfang på Frøylandsvatnet som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B har ingen konsekvens for friluftsliv i Frøylandsvatnet.Omfang alternativ 2AAlternativ 2A vil ha samme omfang på Frøylandsvatnet som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A har ingen konsekvens for friluftsliv i Frøylandsvatnet.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil ha samme omfang på Frøylandsvatnet som alternativ 1A.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2BAlternativ 2B har ingen konsekvens for friluftsliv i Frøylandsvatnet.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.13.3.4.5 ÅslandsnutenOmfang alternativ 1ATiltak i alternativ 1A vil være godt synlig fra Åslandsnuten. Graden av innsynvil variere med tiden, etter hvor langt man er kommet med uttak og197

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredninggjenfylling. I perioder vil man kunne se bunnen av uttaksområdet fra toppenav Åslandsnuten (figur 13.15). Det vil også bli en viss støybelastning på detteområdet, men hele friluftsområdet ligger innenfor den sonen som er angitt somen sone med tilfredsstillende støynivå. Tiltaket vil ikke endrebruksmuligheten, eller fungere som barriere for bruk av Åslandsnuten, menområdets attraksjonsverdi vil bli betydelig redusert. Utforming av bruddkanter/fjellskjæringer vil være avgjørende for inntrykket, og den visuellebelastningen for friluftsområdet.Figur 13.15. Siktelinje fra Åslandsnuten, fra Multiconsult.Tiltaket får stort negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A vil få middels negativ konsekvens for friluftsliv påÅslandsnuten.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha betydelig redusert omfang i forhold til alternativ 1A.Tiltaket vil være mindre synlig fra Åslandsnuten og således ikke ha betydningfor attraksjonsverdien i friluftsområdet på samme måte som alternativ 1A.Også for alternativ 1B vil bruddkanter/fjellskjæringer være avgjørende forinntrykket, og den visuelle belastningen for området.Figur 13.16. Siktelinje fra Åslandsnuten, fra Multiconsult.Tiltaket får middels negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B vil få middels negativ konsekvens for friluftsliv påÅslandsnuten.Omfang alternativ 2AAlternativ 2A vil ha samme omfang på Åslandsnuten som alternativ 1A.Tiltaket får stort negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A vil få middels negativ konsekvens for friluftsliv påÅslandsnuten.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil ha samme omfang på Åslandsnuten som alternativ 1A.198

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningTiltaket får stort negativt omfang.Konsekvens av alternativ 2BAlternativ 2B vil få middels negativ konsekvens for friluftsliv påÅslandsnuten.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.13.3.4.6 Regional grøntstrukturForholdet til regional grøntstruktur må sees i forhold til andre registrertefriluftsområder som er vurdert. Kalbergsskogen, Figgjoelva og Bogafjell eralle områder som ligger nær planområdet og som også inngår i regionalgrøntstruktur. Det vil derfor ikke være riktig å vektlegge disse områdene også ivurderingene i forhold til grøntstruktur. En del av området mellomKalbergsskogen og Figgjoelva er ikke nevnt annet sted og blir vurdert under.Omfang alternativ 1ASelve uttaksområdet i alternativ 1A kommer ikke i direkte konflikt medregional grøntstruktur. Imidlertid vil adkomstveien fra Foss-Eikeland skjæregjennom en ”grønn korridor” mellom Kalbergsskogen og Figgjoelva. I dag gårdet en gruslagt vei gjennom dette området og ”korridoren” er betydelig pregetav aktivitet, noe som gjør det vanskelig å se avgrensningen av området tydelig.En vei i planlagt trasé vil bli en barriere mellom Kalbergsskogen ogFiggjoelva i større grad enn det dagens grusvei er.Tiltaket får middels negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A vil få liten negativ konsekvens for regional grøntstruktur.Omfang alternativ 1BAlternativ 1B vil ha betydelig redusert omfang i forhold til alternativ 1A.Tiltaket vil imidlertid ha samme veitrasé som 1A og dermed samme omfangpå regional grønststruktur.Tiltaket får middels negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B vil få liten negativ konsekvens for regional grøntstruktur.Omfang alternativ 2A199

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ 2A vil på ingen måte ha innvirkning på registrert regionalgrøntstruktur.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A vil få ingen konsekvens for regional grøntstruktur.Omfang alternativ 2BAlternativ 2B vil på ingen måte ha innvirkning på registrert regionalgrøntstruktur.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2BAlternativ 2B vil få ingen konsekvens for regional grøntstruktur.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene. Videre bruk avgrusvei slik den ligger i dag vil imidlertid medvirke til barrierevirkningmellom Kalbergsskogen og Figgjoelva.0-alternativet har lite negativt omfang for regional grøntstruktur.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har liten negativ konsekvens for regional grøntstruktur.13.3.4.7 FiggjoelvaForholdet til Figgjoelva som friluftsområde er komplekst. Her er flereturmuligheter på begge sider av elva, med Ålgårdbanen på sørsiden, samtaktiviteter tilknyttet selve elvestrengen, slik som fiske.Omfang alternativ 1ASelve uttaksområdet i alternativ 1A kommer ikke i direkte konflikt medFiggjoelva. Adkomstveien fra Foss-Eikeland vil ligge relativt tett inntil elva ogblir således et betydelig nytt visuelt element i området, i tillegg til økt aktivitetog trafikk. I dag går det en gruslagt vei gjennom dette området og området erallerede preget av aktivitet og trafikk. Tiltaket vil ikke medføre støybelastningutover anbefalte verdier. Tiltaket, inkludert vei i reguleringsområdet, vil ikkevære synlig fra Ålgårdbanen.Tiltaket får middels negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1AAlternativ 1A vil få liten negativ konsekvens for Figgjoelva.Omfang alternativ 1B200

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ 1B vil ha betydelig redusert omfang i forhold til alternativ 1A.Tiltaket vil imidlertid ha samme veitrasé som 1A og dermed samme omfangpå Figgjoelva.Tiltaket får middels negativt omfang.Konsekvens av alternativ 1BAlternativ 1B vil få liten negativ konsekvens for Figgjoelva.Omfang alternativ 2ASelve uttaksområdet i alternativ 2A kommer ikke i direkte konflikt medFiggjoelva. Adkomstveien er planlagt ved Åslandsveien og vil ikke hainnvirkning på Figgjoelva. Tiltaket vil ikke medføre støybelastning utoveranbefalte verdier. Tiltaket, inkludert vei i reguleringsområdet, vil ikke væresynlig fra Ålgårdbanen.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2AAlternativ 2A vil få ingen konsekvens for Figgjoelva.Omfang alternativ 2BSelve uttaksområdet i alternativ 2B kommer ikke i direkte konflikt medFiggjoelva. Adkomstveien er planlagt ved Åslandsveien og vil ikke hainnvirkning på Figgjoelva. Tiltaket er trukket mot sør og vil ha mindrestøybelastning på Figgjoelva enn alternativ 2A, og vil ligge langt underanbefalte verdier (ref. støyrapport). Tiltaket, inkludert vei ireguleringsområdet, vil ikke være synlig fra Ålgårdbanen.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av alternativ 2BAlternativ 2B vil få ingen konsekvens for Figgjoelva.Omfang 0-alternativet0-alternativet vil ikke medføre endring for friluftsområdene.Tiltaket får intet omfang.Konsekvens av 0-alternativet0- alternativet har ingen konsekvens for friluftsliv.201

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.4. Friluftsliv – etterbrukUttaket har svært lang levetid og etterbruken vil ligge svært langt frem i tid.Det er veldig vanskelig å forutse behov og utvikling i samfunnet så langt fremi tid, men det er nærliggende å forvente at press på friområder vil bli stadigøkende ettersom arealbeslaget øker. Verdien av friluftsområder vil derfor øke itakt med nedbygging. Dette er momenter som tas med i vurderingen avetterbruk.13.4.1 Gjenfylling lik dagens kotehøydeAlternativ med gjenfylling vil, med fornuftig utforming og tilpasning, kunne fåstor verdi for friluftsliv. Det er mulig å trekke paralleller til sentrale deler avEuropa der tidligere fyllinger/deponi har blir fylt opp og gjort om tilparkområder med god tilrettelegging for alle brukere. Det som kanskjeallikevel er mer nærliggende å forvente er at området fylles opp tilnærmet likdagens kotehøyde for så å bli benyttet til jordbruksformål. Dette vil kunnevære forenelig med friluftsliv, ved fornuftig tilpasning. Uansett vil engjenfylling og delvis rekonstruksjon av høydedraget være positivt fornærliggende friluftsområder ut fra visuelle hensyn.13.4.2 Gjenfylling til flate for jordbrukDelvis gjenfylling til flate for jordbruksformål vil være vanskelig å forene medfriluftsliv, viss ikke helt spesielle hensyn tas. Imidlertid vil delvis gjenfyllingvære positivt for nærliggende friluftsområder ut fra visuelle hensyn.13.4.3 Ingen gjenfylling/industriområdeIngen gjenfylling og omregulering til industri vil ikke være forenelig medfriluftshensyn. Belastningen på nærliggende friluftsområder vil vedvare og,avhengig av type industri, også kunne øke.202

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.5. SammenstillingLokalitet /verdiBogafjell /middelsKonsekvensKalbergskogen/ liten/ middelsMelsheia /storOmfangLitenegativtLitenegativtIntetKonsekvensmatrise friluftsliv1A 2A 1 B 2 BLitennegativ-Litennegativ-Ingen0OmfangLitenegativtLitenegativtIntetLitennegativ-Litennegativ-Ingen0OmfangLitenegativtLitenegativtIntetLitennegativ-Litennegativ-Ingen0OmfangLitenegativtLitenegativtIntetKonsekvensKonsekvensKonsekvensLitennegativ-Litennegativ-Ingen0Frøylandsvatnet/ storIntetIngen0IntetIngen0IntetIngen0IntetIngen0Åslandsnuten/middelsRegionalgrøntstruktur/litenFiggjoelva /storStortnegativtMiddelsnegativtMiddelsnegativtMiddelsnegativ--Litennegativ-Litennegativ-StortnegativtMiddelsnegativtIntetMiddelsnegativ--Litennegativ-Ingen0MiddelsnegativtIntetMiddelsnegativtMiddelsnegativ--Ingen0Litennegativ-StortnegativtIntetIntetMiddelsnegativ--Ingen0Ingen0Sum -6 -5 -5 -40-alternativet har lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for regionalgrøntstruktur . Ellers har 0-alternativet intet omfang og ingen konsekvens. -1Tabell 13.4.Det er liten forskjell på de vurderte alternativene, men 2B vurderes somdet mest fordelaktige for friluftslivet. 1A er det alternativet som har størstnegativ innvirkning på friluftsinteressene.13.5.1 EtterbrukAlternativ A; gjenfylling dagens kotehøyde, vil være det gunstigste forfriluftslivet. Ved god tilpasning kan dette alternativet bidra til å øke verdien avområdet for friluftsliv. Alternativ C; industriområde, vil ikke være foreneligmed friluftsinteressene i området.203

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning13.6. Referanser13.6.1 Skriftlige kilderArealis. http://kart.fmro.no/arealis42/index.jspDirektoratet for naturforvaltning 2004. Kartlegging og verdisetting avfriluftsområder. DN-håndbok 25-2004.Frafjord, B. 1998. Verneverdier i Figgjovassdraget. AJV-rapport nr.20 1998.Høgskolen i Telemark / Aksjon Jærvassdrag.Miljøverndepartementet 1994. Vernede vassdrag. Rikspolitiske retningslinjerfor vernede vassdrag. T-1078.Miljøverndepartementet 2001. St.meld. nr. 39. Friluftsliv - Ein veg til høgarelivskvalitet.Miljøverndepartementet 2005. T-1442 Støy i arealplanlegging. Retningslinjerfor behandling av støy i arealplanlegging.Rogaland Fylkeskommune 2003. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett,Naturvern, Kulturvern og sambruk med reiseliv og landbruk (FINK).Sandnes kommune. Kommuneplan 2002–2017.Statens Vegvesen 2006. Håndbok-140, konsekvensanalyser.Stortinget 1973. Verneplan I for vassdrag.Time kommune. Kommuneplan 2007–2018.Tovslid, B. M. 2007. Planprogram for masseuttak Møgedal / Stutafjellet.Naturforvalteren AS rapport 2007-2, revidert utgave.13.6.2 Muntlige kilderVidar Ausen – Time kommune204

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning14. Sammenstilling14.1. MasseuttakTiltakets konsekvens på de ulike fagtema er vurdert etter følgende skala:Meget stor positiv konsekvens ++++Stor positiv konsekvens +++Middels positiv konsekvens ++Liten positiv konsekvens +Ubetydelig / ingen konsekvens 0Liten negativ konsekvens -Middels negativ konsekvens --Stor negativ konsekvens ---Meget stor negativ konsekvens ----Figur 14.1. KonsekvensskalaTabell 14.1. gir en samlet oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurserog samfunn ved etablering av masseuttak på Stutafjellet/Møgedal. Hvert enkeltfagtema er beskrevet i eget kapittel presentert tidligere, der konsekvensenevurderes for alle alternativene. For fagtema naturmiljø har det ikke vært muligå verdisette og vurdere konsekvensen for temaet samlet. Dette kommer av attemaet er sammensatt av mange avgrensede områder som har verdier som blirberørt uavhengig av hverandre. For å forenkle bildet er ikke 0-alternativet tattmed her. Dette ville uansett være i minst konflikt med de vurderte temaene.Fagtema anført med ”Beskrevet” i tabellen, har ikke vært mulige å verdisetteog konsekvensvurdere da hvert av disse er sammensatt av mange avgrensedeområder som har verdier som blir berørt uavhengig av hverandre.1A 1B 2A 2BTEMA Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang KonsekvensTrafikkforhold -- - -- - --/--- -- --/--- --Overvannhåndtering Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet BeskrevetStøy Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet BeskrevetStøv Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet BeskrevetKulturmiljø --- --- ---/-- -- --- --- -- --Naturmiljø- Naturtyper -/-- -- -/-- -- -- -- -- --- Vegetasjon -- -- -/-- -- -- -- -- --- Vilt - -- - -- - -- - --- Verna vassdrag - - - 0 -/0 - -/0 0Landbruk --- - --- - --- - --- -Bebyggelse Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet Beskrevet BeskrevetLandskap --- --- -- -- --- --- -- --Friluftsliv - - - - - - - -Tabell 14.1. Samlede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn ved de ulike alternativene foretablering av Stutafjellet/Møgedal pukkverk.205

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningDet enkelte tema kommenteres kort i det etterfølgende (ref. pkt 14.1.). For merutførlig informasjon vises det til kapitlene i KU (se henvisning i tabell 14.2under).TemaReferanseTrafikkforhold Kap. 4Overvannhåndtering Kap. 5Støy Kap. 6Støv Kap. 7Kulturmiljø Kap. 8Naturmiljø Kap. 9Landbruk Kap. 10Bebyggelse Kap. 11Landskap Kap. 12Friluftsliv Kap. 13Tabell 14.2. Referanser til temarapporter i KU.- Trafikkforhold: I forhold til trafikkforhold, knyttet til nærmiljø, vurderesalternativ 1B som det mest fordelaktige. Dette alternativet har utkjørsel nord iområdet, gjennom Kalberg, og derfor langt kortere avstand til målpunkteneenn ved valg av utkjørsel fra sør. Alternativ 1B har liten negativ konsekvensfor trafikkforhold i influensområdet. Det er viktig å merke seg at 0-alternativeter dagens situasjon i området uten ytterligere inngrep. Mottakere fra VauleSandtak, som er vurdert som målpunkt, vil fortsatt måtte få massene fra etsted. Det samme gjelder for potensielle kunder i nærområdet. Dette medførerat veiene i området vil bli belastet av tungtrafikk med masseleveranser frablant annet Ryfylke. 0-alternativet vurderes å ha liten negativ konsekvens ihenhold til skalaen over.- Håndtering av overflatevann og avrenning: Ubehandlet avrenning frasteinbrudd vil kunne gi vesentlige miljøeffekter i mindre vassdrag, men mangeav effektene vil kunne forebygges effektivt gjennom avbøtende tiltak.Overflatevann vil bli behandlet i renseparksystemer før utslipp til resipient.Håndtering av avrenning vil bli behandlet likt for alle alternativene.- Støy: Det er ikke gjort en metodisk vurdering av konsekvens for de ulikealternativene på støy, men uttaksalternativ 1B regnes som det gunstigste. Ogsåher har 6-7 bygninger for høye støynivå ved maksimal belastning, men kun toav disse bygningene er boliger. De andre er bygg med tilknytning tilgårdsdriften. Støynivået skyldes først og fremst trafikken til og fra uttaket, ogpåvirkes mindre av maskinene inne i selve uttaksområdet. Områdene øst ogvest for uttaket vil ha et noe høyt støynivå i første del av uttaksperioden, mendet er viktig å merke seg at så fort en har gravd seg ned i eksisterende terrengvil skjermsoner langs kanten av uttaket gjøre at områdene rundt vil bli liteutsatt for støy. Støynivået vil kunne reduseres ved gjennomføring av flereavbøtende tiltak.- Støv: Avstand fra reguleringsgrensen til Figgjoelva i nord er i overkant av300 m, mens det fra produksjonsområdet til sørsiden av elven er ca. 400 m.Dette området benyttes som turterreng. Nærmeste bebyggelse er gårdene206

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningKalberg, Møgedal og Åsland. Avstand til produksjonsområdet fra disse erhenholdsvis 600 m, 700 m og 1500 m. Spredningsberegningene for de aktuelleområdene viser at støvbelastningen fra driften vil være lavere enn nasjonaltmål for luftkvalitet.- Kulturmiljø: Det finnes en rekke kulturminner i planområdet. Det harkontinuerlig blitt ført dialog med kulturseksjonen i Rogaland Fylkeskommuneunder prosessen med å utforme de alternative uttaksområdene. Alternativ 1Bog 2B er begge utformet med tanke på å redusere konflikt med kjentekulturminner. Rogaland Fylkeskommune har gjennomført en undersøkelsemed 6 feltdager. Alle alternativer medfører at kulturminner vil måtte frigis,men alternativ 2B vurderes som det mest fordelaktige for kulturmiljø.Alternativ 2B, med utkjørsel i sør, vil ikke komme i berøring medkulturminner i korridoren i nord og vurderes derfor som det gunstigste.- Naturmiljø: En metodisk vurdering av konfliktnivået til de ulike alternativenefor masseuttak Møgedal/Stutafjellet, viser at alternativ 1B er det alternativetsom gir minst negative konflikter for naturmiljø. 2A vurderes som det mestkonfliktfylte alternativet. Alle alternativene har negative konsekvenser fornaturmiljø, først og fremst som direktevirkning på naturtypelokaliteter,vegetasjonstypelokaliteter og viltområder, men også som følge av virkning påtruede enkeltarter. Det er ikke vurdert å være vesentlige negative konsekvenserpå Figgjoelva og artene laks, sjøørret og elvemusling som følge av noen avalternativene.- Landbruk: Planområdet har liten verdi for landbruket i dag og domineres avutmarksbeite, noe gjødslet mark og noe skog. Da hele det berørte arealetendrer karakter i uttaksperioden vil tiltaket ha stort negativt omfang på deberørte arealene, men i sum vurderes konsekvensen for landbruk som litennegativ. Det er liten forskjell på de ulike alternativene, men alternativ 1B og2B blir noe mindre omfangsrike enn 1A og 2A. Ved valg av utkjørsel i sørkommer tiltaket ikke i konflikt med fulldyrket jord i korridoren i nord, derforvurderes alternativ 2B som det mest fordelaktige for landbruk i området.Etterbruken vil være svært avgjørende for den langsiktige konsekvensen avtiltaket på landbruk. Se vurdering under.- Bebyggelse og tekniske installasjoner: I forhold til bebyggelse vurderesutkjøringsretning til mottakere som mer vesentlig enn størrelsen påplanområdet. Ved utkjøring mot nord (alternativ 1) blir 228 boliger liggendeinnenfor influensområdet (ref. kapitel 11), og følgelig berørt av tiltaket ivarierende grad. Ved utkjøring mot sør (alternativ 2) vil trafikken gå gjennomtett befolkede områder på Frøyland og Kverneland, slik at hele 460 boliger blirliggende innenfor influensområdet. Utkjøring mot nord, alternativ 1A eller 1B,vurderes som det mest fordelaktige i forhold til bebyggelse. Bolighus somberøres i 0-alternativet blir samme antall som for alternativ 1, med unntak aven bolig på Kalberg, som ikke ville blitt berørt av 0-alternativet. Dette er fordide bedriftene som er målpunkt for massene fra Vaule masseuttak må fåmassene fra andre steder. Denne transporten vil belaste det samme veinettet. Itillegg til belastningen av det nærliggende veinettet vil 0-alternativet medføre207

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredninglange transportveier som fører til negative konsekvenser i et mye størreområde.IVAR sine vannledninger ligger utenfor planområdet.Lyse Nett har to 300kV høyspentlinjer i området. Den ene passerer utenforplanområdet, øst for dette, mens den andre går gjennom planområdets vestredel. Tiltak i forbindelse med linjen (adkomstvei) vil bli utført i tett dialog medLyse Nett.- Landskap: Størsteparten av området vurderes å være av middelslandskapsverdi. Enkelte områder vurderes å være i øvre sjikt av middels verdi.Andre områder vurderes plassert i nedre sjikt av middels verdi. 1A er detalternativet som har størst negativ innvirkning på landskapsbildet. Tiltak ialternativ 1B og 2B blir noe mindre omfangsrikt. Omfanget av 1B og 2Bvurderes som middels negativt, og konsekvensen av inngrepene med hensynpå landskapsbildet blir dermed middels negativt. Ved valg av utkjørsel i sørkommer ikke tiltaket i konflikt med den eksponerte Sandskallen i nord.Alternativ 1B og 2B vurderes som de beste alternativene. Det er liten forskjellpå de foretrukne alternativene, men 2B vurderes som det mest fordelaktige forlandskapsbildet.- Friluftsliv: Fem sikrede og planlagt sikrede friluftsområder, registrert i FINK,samt regional grøntstruktur og Figgjoelva ligger i influensområdet. Disse blirpåvirket i ulik grad. Den største visuelle belastningen blir på Åslandsnuten,som er usikret friluftsområde øst for planområdet. Ellers har tiltakene i deulike alternativene liten til ingen negativ konsekvens for friluftsområdene,samt friluftsinteresser knyttet til grøntstruktur og Figgjoelva, medÅlgårdbanen. Det er liten forskjell på de vurderte alternativene, men 2Bvurderes som det mest fordelaktige for friluftsliv. 1A er det alternativet somhar størst negativ innvirkning på friluftsinteressene.14.1.1 Forslag til avbøtende tiltakFor å redusere belastningen på miljø- og samfunnsinteressene blir det fremlagtforslag til flere avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak vil bli vurdert etappevis.Mye av belastningen på samfunnsinteressene knytter seg til trafikk. For å bøtepå dette kan adkomstveier til masseuttaket oppgraderes. Dette vil medføreredusert støy og støvforurensing i lokalmiljøet. Støyskjerming kan væreaktuelt i de mest utsatte delene nærmest uttaksområdet. Andre trafikaletilpasninger, som gang- og sykkelvei eller breddeutvidelse, vil bli vurdert.Overflatevann vil i størst mulig grad bli forsøkt avskjært slik at det holdesunna potensielle forurensingskilder. Avrenning vil i tillegg bli håndtert irenseparksystemer. Det vil bli etablert terskler som reduserer vannhastighetenslik at sedimenter legges igjen i tilpassede kammer for senere tømming. Det vilogså bli lagt opp til vegetasjonsfiltre for å samle opp mest mulig av partiklenefør de når resipienten. Løsningen med terskler vil gjøre det mulig å oppdage,og få stanset, eventuelle utslipp tidlig, før det spres i økosystemet. Omfang av208

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningtiltak vil bli kontinuerlig vurdert i forhold til åpent bruddområde oghydrologiske forhold.Så fort en har gravd seg noe ned i eksisterende terreng, vil skjermsoner langskanten av uttaket gjøre at områdene rundt vil bli lite utsatt for støy. For å sikreat minst mulig av områdene rundt uttaket utsettes for sjenerende støy, vil detmest støyende utstyret (knuseverk, borerigg og asfaltverk) til enhver tidplasseres så lavt i terrenget som mulig. Det vil etableres voll mot vest. Behovetfor ytterligere støyskjerming vil vurderes fortløpende.Knusing vil foregå i lukkede anlegg for å redusere utslipp av støv, og det vil tilen hver tid bli forsøkt å minimere nedstøving av nærområdet gjennomvanningssystemer.Det har blitt tatt flere hensyn til kulturmiljø underveis i prosessen. Redusertareal på planområdet er en tilpasning til kjente forekomster av kulturminner.Det har blitt tatt flere hensyn til naturmiljø underveis i prosessen. Utformingav redusert planområde er en tilpasning til kjente naturforekomster iforbindelse med Figgjovassdraget og enkelte viltforekomster iinfluensområdet.For å redusere den visuelle fjernvirkningen av fjellskjæringene/pallene, vil detetterstrebes revegetering av disse der det er naturlig. Omkringliggende terrengog vegetasjon bevares i størst mulig grad for å skjerme masseuttaket motinnsyn. I enkelte områder kan det være aktuelt å plante løvskog for å gi et”mykere” inntrykk av uttaksområdet. Beplantning vil redusere det visuelleinntrykket av uttaksområdet, samt redusere belastning fra støy og støv.14.2. EtterbrukDet foreligger tre alternativer for etterbruk:A. Gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagens kotehøyder.B. Oppfylling til kotehøyder som omliggende område med sikte på å skape enflate egnet for jordbruksaktivitet.C. Beholde uttaksområdet uten gjenfylling, til for eksempel nærings-/industriområde. Masse tas ut på samme måte som alternativ A, menområdet fylles ikke opp. Tanken her er at området etterpå vil kunnefremstå som industriområde.Uttaket har svært lang levetid og etterbruken vil også ligge langt frem i tid. Deter veldig vanskelig å forutse behov og utvikling i samfunnet så langt frem. Etviktig moment som må drøftes i forhold til etterbruk er muligheten fortransport begge veier. Det innebærer at den delen av transporten sominvolverer entreprenørene vil kunne foregå på en miljøtilpasset måte som vilredusere luftforurensing, støy og andre ulemper knyttet til trafikk. Dette vil209

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningvære av spesiell betydning lokalt, men vil også ha betydning globalt, iklimasammenheng. I tillegg vil det medføre bedre kontroll med deponering avgravemasser, noe som i dag er et betydelig problem for mange. Et regionaltdeponi for gravemasser vil bety mer ordnede forhold, samt forutsigbarhet forentreprenør, byggherre og saksbehandler (kommunen).De tre alternativene for etterbruk er vurdert opp mot hverandre i de enkeltetemarapportene og resultatene fra disse er vist i tabell 14.3 under.Tema Alt. A Alt. B Alt. C ReferanseTrafikkforhold X Kap. 4Prosessvann Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 5Støy Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 6Støv Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 7Kulturmiljø X Kap. 8Naturmiljø X Kap. 9Landbruk X Kap. 10Bebyggelse Ikke vurd. Ikke vurd. Ikke vurd. Kap. 11Landskap X Kap. 12Friluftsliv X Kap. 13SUM 5 1 0Tabell 14.3. Gunstigste alternativ for etterbruk for hvert enkelt fagtema er vist. Summen viserat alternativ A er gunstigst for vurderte tema.Alternativ A, gjenfylling med rene masser opp til tilnærmet lik dagenskotehøyde, er det beste alternativet i forhold til transport. Dette kommer av atman da får utnyttet transportkapasiteten både ved kjøring til og framasseuttaket. På den måten reduseres også trafikale belastninger påtilgrensende områder, der trafikk til eksterne deponi ville gått.Alternativ A og B vil gi partikkelavrenning i forhold til størrelsen på det tilenhver tid åpne tippområdet. Type og mengde partikler vil variere både medhvilke masser som kjøres på tipp og med nedbørsmengdene. På lengre sikt vilogså gjødselavrenning være en aktuell problemstilling, men på grunn avlagsiktig perspektiv er omfanget av dette vanskelig å vurdere. Alternativ C vilogså gi avrenning, men av en helt annen art enn i alternativ A og B. Dette girmindre partikler, men større fare for avrenning av blant annet oljeholdigeprodukter. I tillegg vil et slikt alternativ gi raskere avrenning da området fårtett dekke. Tiltak i forhold til avrenning vil uansett være nødvendig og dette vilogså være i tråd med miljømål i Forskrift om rammer for vannforvaltningensom baserer seg på EU’s Vanndirektiv.Etterbruk har ikke blitt vurdert i forhold til støy og støv.Alternativ A; gjenfylling lik dagens kotehøyde, er helt klart det bestealternativet sett i forhold til lesbarheten for kulturminner i nærheten avuttaksområdet. Gjenfylling til dagens kotehøyde vil medføre at hele arealetgjøres tilgjengelig for landbruksformål. Det vil mest sannsynlig ikke væreaktuelt å tilbakeføre med fjell i dagen, eller med bratte skråninger, da dette vilmedføre risiko for masseforskyvninger. Dermed vil hele arealet bygges opp til210

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningdagens øvre kote, men med betydelig mindre helningsgrad. Ved å gjenskapelandskapet tilnærmet slik det er i dag vil det gi et inntrykk av hvordanlandskapet har vært og dermed øke opplevelsen av de kulturminnene som blirværende. Dette vil også være av betydning for de kulturminnene ogkulturmiljøene som ligger nær planområdet, men som ikke kommer i direktekonflikt med uttaksområdet.Gjenfylling til dagens kotehøyde (alternativ A) vurderes som det klartgunstigste alternativet for naturmiljøet. Etter endt driftsperiode kan området idette alternativet gjenskapes som et kunstig naturområde, der funksjoner forarter som i dag benytter området fortsatt kan ivaretas. Det antas at en stor delav artene som finnes i området i dag, fortsatt kan bruke området dersomgjenfyllingsprosessen gjøres med det formål å gjenskape naturområder.Alternativ B er helt klart det gunstigste alternativet i jordbrukssammenheng,og vil være svært fordelaktig for jordbruket. Deponimasser legges i bunn til enbestemt kotehøyde. Deretter legges masser med optimale egenskaper i forholdtil drenering før matjord legges som topplag. På den måten skapes et stortsammenhengende område med fulldyrket, lettbrukt produksjonsjord. Verdienav området som jordbruksområde vil øke betraktelig.På lang sikt vil deponering av rene masser være positivt forlandskapsopplevelsen, både for omkringliggende åser og for andre arealer medinnsyn til virksomheten. Dersom gjenfyllingen bearbeides og gradvisrevegeteres vil opplevelsen av området bedres. Etter avslutning vil fyllmassenesannsynligvis bidra til mer ”naturlige” terrengformer og grøntområdetilnærmet likt dagens kotehøyde, og opplevelsen av omfattende inngrep vilreduseres samtidig som fjernvirkningen over tid vil dempes. Selv vedtilbakeføring til opprinnelig landskap vil det ikke være mulig å gjenskapeomgivelser som er fullstendig identiske med de opprinnelige. Det naturligeterrenget med bratte fjellskrenter vil være praktisk umulig å gjenskape.Det er veldig vanskelig å forutse behov og utvikling i samfunnet så langt fremi tid, men det er nærliggende å forvente at press på friområder vil bli stadigøkende ettersom arealbeslaget øker. Verdien av friluftsområder vil derfor øke itakt med nedbygging. Alternativ med gjenfylling vil, med fornuftig utformingog tilpasning, kunne få stor verdi for friluftsliv. Det er mulig å trekkeparalleller til sentrale deler av Europa der tidligere fyllinger/deponi har blir fyltopp og gjort om til parkområder med god tilrettelegging for alle brukere. Detsom kanskje likevel er mer nærliggende å forvente er at området fylles opptilnærmet lik dagens kotehøyde for så å bli benyttet til jordbruksformål. Dettevil kunne være forenelig med friluftsliv, ved fornuftig tilpasning. Uansett vilen gjenfylling og delvis rekonstruksjon av høydedraget være positivt fornærliggende friluftsområder ut fra visuelle hensyn.Alternativ A, gjenfylling lik dagens kotehøyde, er helt klart det gunstigstealternativet for etterbruk. Alternativet reduserer langtidsvirkningen avmasseuttaket til et minimum for landbruk, landskap og friluftsliv, i tillegg til atgjenværende kulturminner ikke vil få redusert verdi, da de fremdeles ligger idet landskapet de opprinnelig har tilhørighet til. Alternativ B vil gi et område211

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningmed større produksjonspotensial som vil være mer lettbrukt enn alternativ A,og vurderes som det gunstigste for landbruk. Imidlertid vil alternativet i sværtliten grad redusere langtidsvirkningene av masseuttaket. Alternativ C vilmedføre en total endring av landskapsbildet og bruken av området på sikt.Området er i dag kupert og preget av landbruksdrift, mens det i alternativ C vilbli omgjort til harde flater. Landskapet i ytterkanten av inngrepet kanrevegeteres og bearbeides for naturlige overganger, men bruddkantene vilvære synlige og fremstå som ”kunstige” selv om de avrundes. Området kannyttes til å ”gjemme” skjemmende industri. Alternativ C vurderes som detminst gunstige for alle de vurderte fagtemaene.14.3. Valg av alternativMasseuttakSom det fremgår av fagrapportene presentert i kapittel 4-13, vil allealternativene for masseuttak på Møgedal/Stutafjellet medføre konsekvenser foromgivelsene. Dette henger naturlig sammen med at den aktuelle ressursenligger i et område relativt nært opptil bebygde områder. Disse kostnadene måsees i forhold til gevinster knyttet til nærhet til marked og redusert transport avmasser gjennom tettbygde strøk. I forhold til trafikk blir også 0-alternativet,dagens forhold, vurdert som negativt. Mottakere av masse fra Foss-Eikeland idag vil være nødt til å få transportert masser fra andre steder i fylket, med båtog bil, noe som vil medføre økt belastning på veinettet.Ressursen slik den er kartlagt vil kunne produsere pukk av svært høy kvalitet.Dette, sammen med utstrekning, gjør at den utgjør en av de viktigstepukkressursene i regionen i dag. Uttak av et slikt omfattende areal vil komme ikonflikt med ulike interesser. Alternativ 1B og 2B er et resultat av uliketilpasninger som tar hensyn til mange av disse interessene. Samtidig ble detvurdert om uttak burde starte i nord, som var den opprinnelige planen, eller isør ved Åslandsveien. Gjennom prosessen med de forskjellige fagrapportenehar det kommet frem at alternativ 1, med start i nord og utkjørsel mot Foss-Eikeland, vil være det gunstigste alternativet. Det viktigste i dennevurderingen har vært hensynet til nærmiljøinteressene mellom uttaksområdetog mottakere av masse.Med bakgrunn i vurderinger gjort for de ulike fagtema velger VauleSandtak AS å jobbe videre med alternativ 1B, redusert uttak med start inord og utkjørsel mot Foss-Eikeland.MassedeponiMindre tipper og massedeponier i jordbrukslandskapet er et stadig økendeproblem i regionen. Mange steder pågår en gradvis gjenfylling av myrer ogrestareal. Små spredte deponier utgjør samtidig forstyrrende elementer ilandskapsbildet. Det er et akutt behov for store og sentralt beliggendemasseuttak og deponier i distriktet. Miljømessig er det en stor fordel atoverskuddsmasse kan leveres på samme sted som ferdigvare hentes. Det er212

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningogså en fordel om dette kan samles på et sentralt beliggende område, slik atikke regionen blir skadelidende gjennom en storstilt bit-for-bit gjenfylling.Det er ingen tvil om at deponering av gravemasser i et offentlig godkjentdeponi på fast lokalitet vil gi store samfunnsgevinster. Dette i form avforutsigbarhet for entreprenør og byggherre samt redusert saksbehandlingstidog –kø. I tillegg kommer den ekstra gevinsten med redusert tungtransport ogbelastning på veinettet i regionen, ved at entreprenører kan hente pukk, grus ogsand på samme sted som de deponerer gravemasser. De miljømessigeforedelene med en slik løsning er innlysende. På sikt vil deponering også gigrunnlag for tilbakeføring til landbruksjord. Nedbygging av dyrkbar jord vilalltid være en utfordring i en region der landbruk står sterkt samtidig med storvekst i andre næringer. Tilbakeføring av uttaksområdet, via deponering, tillandbruksjord vil være kjærkomment på sikt. Etter hvert som uttak av pukkskrider frem vil det bli etterfylt med gravemasser i ferdig uttatt areal. Detteområdet vil da kunne bli utnyttet til jordbruksformål. På den måten vil denfaktiske omdisponeringen av landbruksjord vare langt kortere enn den totaleuttaksperioden.Den totale samfunnsgevinsten med et større sentralt massedeponi gjør atVaule Sandtak AS velger å gå for etterbruksalternativ A, gjenfylling til likdagens kotehøyde.213

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredning15. VedleggVedlegg 1. Figur 3.1 - Prisnippskisse med etappeplanVedlegg 2. Figur 3.2 - Oversikt over planområdetVedlegg 3. Figur 3.3 - Visualisering med etappeplanVedlegg 4. Figur 3.4 - Sammenstilling av mengderVedlegg 5. Figur 3.5 - Tilstøtende godkjente massedeponiVedlegg 6. Figur 3.6 - Visualisering av vollVedlegg 7. Figur 3.7 - Oversikt over interne veierVedlegg 8. Figur 3.8 - Lokalisering av asfaltverkVedlegg 9. Figur 3.9 - Plan- og inngrepsgrense for alternativ AVedlegg 10. Figur 3.10 - Plan- og inngrepsgrense for alternativ BVedlegg 11. Figur 12.1 - Visualisering-snitt-1Vedlegg 12. Figur 12.2 - Visualisering-snitt-2Vedlegg 13. Figur 12.3 - Visualisering-snitt-3Vedlegg 14. Appendiks (unntatt offentligheten)214

PRODUKSJONSOMRÅDEETAPPE 1ETAPPE 2ETAPPE 3 ETAPPE 4ETAPPE 5

TIME KOMMUNEVOLL FOR Å HINDRE INNSYNPRODUKSJONSOMRÅDEMIDLERTIDIG ANLEGGSVEIÅSLANDSNUTENGML. JERNBANETRACEFIGGJO ELVENSANDNES KOMMUNEE-39

ETAPPE 5ETAPPE 4ETAPPE 3ETAPPE 2ETAPPE 1MIDLERTIDIG ANLEGGSVEIPRODUKSJONSOMRÅDEMIDLERTIDIGADKOMST TILETAPPERPUKKVERK MØGEDAL - STUDAFJELLTIME OG SANDNES KOMMUNE

SAMMENSTILLING MENGDER MØGEDALUtvidelseOMRÅDE M² M³ Faktor Tonn Tonn DatafilTotalt 1 063 741 70 233 888 2.76 193 845 531 hele omr april 2008.EFISenket 10 m 217 664 828Senket 20m 241 484 124Produksjonsområde 86 764 3 504 275 2.76 9 671 799 Produksjonsområde april 2008. EFINr 1 105 556 8 066 583 2.76 22 263 770 etappe1 2008.EFINr 1 senket 10 meter 105 556 1 055 560 2.76 2 913 346 Volumet angir kun utvidelsenNr 1 senket 20 meter 105 556 2 111 120 2.76 5 826 691 Volumet angir kun utvidelsenNr 2 196 973 17 512 086 2.76 48 333 357 etappe2 2008.EFINr 2 senket 10 meter 196 973 1 969 730 2.76 5 436 455 Volumet angir kun utvidelsenNr 2 senket 20 meter 196 973 3 939 460 2.76 10 872 910 Volumet angir kun utvidelsenNr 3 211 633 16 032 156 2.76 44 248 751 etappe3 2008.EFINr 3 senket 10 meter 211 633 2 116 330 2.76 5 841 071 Volumet angir kun utvidelsenNr 3 senket 20 meter 211 633 4 232 660 2.76 11 682 142 Volumet angir kun utvidelsenNr 4 208 095 14 256 299 2.76 39 347 385 etappe4 2008.EFINr 4 senket 10 meter 208 095 2 080 950 2.76 5 743 422 Volumet angir kun utvidelsenNr 4 senket 20 meter 208 095 4 161 900 2.76 11 486 844 Volumet angir kun utvidelsenNr 5 140 761 7 775 928 2.76 21 461 561 etappe5 2008.EFINr 5 senket 10 meter 140 761 1 407 610 2.76 3 885 004 Volumet angir kun utvidelsenNr 5 senket 20 meter 140 761 2 815 220 2.76 7 770 007 Volumet angir kun utvidelsenIngeniørservice As 22.04.2008 Sammenstilling av mengder Møgedal

GODKJENTDEPONI NR2PLANOMRÅDEGODKJENTDEPONI NR1

FIGGJO ELVASANDNES KOMMUNEE-39GML. JERNBANETRACEÅSLANDSNUTENPRODUKSJONSOMRÅDEVOLL FOR Å HINDRE INNSYNTIME KOMMUNE

MIDLERTIDIG ANLEGGSVEI.FOR DEPONERING I ENKELT ETAPPEROG UTSTYRTRANSPORTPRODUKSJONSOMRÅDEETAPPE 1 ETAPPE 2 ETAPPE 3 ETAPPE 4 ETAPPE 5HOVED ADKOMSTANLEGGSVEI.UTBYGGES I ETAPPE REKKEFØLGENHØYSPENT TRACEMED SIKKERHETSONE

UTSNITTSKRAVUR VISER UTSNITTE - 39FIGGJO ELVENPLANGRENSEÅSLANDSNUTEN

Konsekvensutredning Møgedal/StutafjellPlanalternativer 1A og 2ANaturforvalteren AS

Konsekvensutredning Møgedal/StutafjellPlanalternativer 1B og 2BNaturforvalteren AS

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAppendiks (unntatt offentligheten)Vurdering av sensitive rødlistearter i og nær planområdet. -Vedlegg til delrapport ”NaturmiljøInnledningDette notatet er et vedlegg til Konsekvensutredning for temaet ”Naturmiljø”,som er en del av konsekvensutredningen for det planlagte pukkverket påMøgedal/Stutafjellet. Vilthåndboka (DN-håndbok 11, 2000) inneholder en listeover arter og funksjonsområder som skal ha begrenset offentlighet. Dettegjelder viltarter som både kan være utsatt for ulovlig etterstrebelse, og artersom kan være svært utsatt for forstyrrelser, for eksempel i hekketiden. Det erregistrert to forekomster som skal ha begrenset offentlighet i nærheten avplanområdet, begge disse artene er rødlistet. Øvrige rødlistearter er omtalt ihovedrapporten for ”Naturmiljø”.MetodeVurdering av verdi, omfang og konsekvens for disse to rødlisteartene følgersamme metodikk som beskrevet i hovedrapporten. De to lokalitetene som erbeskrevet i notatet er oppgitt som viltlokalitet 13 og 14 i hovedrapporten fornaturmiljø.Beskrivelse av rødlisteforekomster med begrenset offentlighetVed Åslandsnuten er det en fast hekkelokalitet for hubro (sterkt truet (EN),rødlista 2006). På nordsiden av Møgedalshølen er det også avmerket enhekkelokalitet for hønsehauk (sårbar, rødlista 2006).Denne hekkeplassen for hubro skiller seg en del fra andre hubroterritorier påJæren, ved at samme reirhylle benyttes hvert år. Her har det med sikkerhetvært hekking de ti siste årene (B. Oddane, pers. medd). For hubroterritoriergenerelt pleier det være flere (3-4) hekkelokaliteter som fuglene bytter på åbruke de ulike årene. At samme hekkelokalitet benyttes hvert år vedÅslandsnuten kan skyldes at dette er den eneste gode hekkelokaliteten i detteterritoriet. Hekkelokaliteten ligger uforstyrret til, i et område som generelt måsies å være dominert av tekniske inngrep og infrastruktur. Hubroen jakter pånattestid og kan sannsynligvis benytte seg av jaktområder i områder med myeinngrep, så lenge reirlokaliteten er godt skjermet og ikke blir forstyrret avmennesker. Et annet forhold som kan spille inn når det gjelder den årvissehekkingen, kan være tilgangen på byttedyr. Det er fremsatt teorier om athubroen (og andre rovfugler) bytter reirlokalitet innenfor et større territoriumpå grunn av tilgangen på byttedyr. Det ligger en rekke viltlokaliteter i nærtilknytning til hekkelokaliteten, blant annet er det gode forekomster avandefugler, vadere og måker, i tillegg til at det er registrert flere viktigeområder for spurvefugler. Et variert landskap med god tilgang på byttedyr kanbidra til å forklare hvorfor hekkeplassen benyttes hvert år. Et annet forhold

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningsom er beskrevet for rullering av hekkeplass, er forekomst av parasitter ogsannsynligheten for at lokaliteten skal oppdages av andre rovdyr, eksempelvismår. På lokaliteten er det to ulike hyller som benyttes, men disse ligger kun 15meter fra hverandre. Vellykket hekking i flere år understreker i alle tilfeller atdette er snakk om en viktig og gunstig hekkelokalitet. Under feltbefaringen 13.februar 2008 ble hubroen observert ropende ved reirlokaliteten.På kommunens viltkart er det registrert en hekkelokalitet for hønsehauk(sårbare (VU), rødlista 2006) på nordsiden av Figgjoelva. Dennereirlokaliteten er nå blitt flyttet ganske tett opp mot Ullvarefabrikken på Foss-Eikeland (pers. medd. David Torgersen, Jæren ringmerkingsgruppe). Dette er,på samme måte som for hubroen, en lokalitet som er blitt benyttet mange år pårad, selv om det sannsynligvis kan finnes en reirplass til i området. Lokalitetensom er avmerket i kommunens viltkart er imidlertid ikke blitt benyttet på flereår. Hønsehauken har selv valgt å legge reiret tett opp mot Ullvarefabrikken, sådette er tydeligvis et område som er godt egnet. Gode forekomster av byttedyrer også viktig for hønsehauken, og den har i en viss grad overlappendebyttedyrmeny med hubroen.Begge disse hekkelokalitetene gis stor verdi etter metodikken som benyttes, utfra artenes status i rødlista. Det gjøres oppmerksom på at hubroen har ensterkere truethetsgrad enn hønsehauk, selv om begge arter får samme verdietter metodikken i denne utredningen.Vurdering av omfang og konsekvens for arteneArtene skiller seg noe, ved at hubroen jakter om natten, mens hønsehaukenjakter om dagen. Begge artene kan hekke relativt nær bebyggelse oginfrastruktur, dersom reirplassen ligger uforstyrret til i forhold til menneskeligaktivitet (forstyrrelser fra personer). Toleransen for maskinstøy, støy og syn avkjøretøyer kan være overraskende stor for begge arter, men særlig hubroen erkjent for å ha liten tåleevne for menneskelig forstyrrelse ved reiret, særlig førungene er blitt store. En gangs forstyrrelse under egglegging, ruging eller tidligungestadiet, kan være nok til at reiret forlates (Mikkola 1983, Olsson 1979,Oddane, B., pers.medd.)Lokalitet 13. Hubro. Stor verdiOmfang: 1B: Middels/stort negativt 1A, 2A og 2B: Stort negativtVed alternativ 1A og 1B vil driftsområde bli liggende i nordre del avplanområdet, med hoveddel av menneskelig aktivitet (synlige mennesker somsees og høres) i den nordre enden av tiltaket. Ved alternativ 2A og 2B vildriftsområdet bli liggende i søndre del av planområdet, og dermed komme endel nærmere hekkelokaliteten. Plangrense for A-alternativ ligger 450 meter frahekkelokaliteten ved nærmeste punkt, mens plangrense for B-alternativ ligger510 meter fra ved nærmeste punkt. Inngrepsgrense for A ligger rundt 520meter fra hekkelokaliteten, mens inngrepsgrense for B ligger rundt 620 meterfra. Begge disse alternativene ligger så nær at både trafikk i området ogsprengningsarbeider og lignende vil foregå helt åpent rett mot hekkeplassen.

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningBegge alternativene vil medføre aktivitet i mange år før selve arbeidet vil pågååpent foran hekkelokaliteten, men det vurderes som høyst sannsynlig at slikforstyrrelse vil føre til at hekkelokaliteten ikke lenger vil benyttes.Ved alternativ 1, med driftsområde og utkjørsel i nord, vil driftsområdetsannsynligvis ligge mellom 1100 og 1400 meter fra hekkelokaliteten, mot 800– 900 meter fra ved alternativ 2. Alternativer 2A og 2B vil få størst negativtomfang, ved at driftsområdet med mye menneskelig aktivitet kommer nærmestreirlokaliteten. Alle alternativer innebærer at store deler av det som fungerersom jaktområde vil endres, og godt jaktterreng reduseres - og dette vil ogsåinnebære et visst negativt omfang. Alle alternativer gir negativt omfang, mendet er gradsforskjeller. Det minst negative omfanget fås ved alternativ 1B, sominnebærer at driftsområdet plasseres i nord, og et mindre plan- oginngrepsområde enn A-alternativene. 1B gir middels til stort negativt omfang.Øvrige alternativer gir stort negativt omfang.Konsekvens: 1B: Stor negativ 1A, 2A og 2B: Meget Stor negativAlternativ 1B fører til stor negativ konsekvens, mens øvrige alternativer gir megetstor negativ konsekvens.Lokalitet 14. Hønsehauk. Stor verdiOmfang: IntetHekkelokaliteten ligger i dag nær områder med industri, så forstyrrelser fra detplanlagte tiltaket vil ligge lengre borte fra lokaliteten enn en rekke andreforstyrrelsesmomenter, både i form av kjøretøyer, maskiner og menneskeligaktivitet. Hekkeplassen ligger rundt 2 km fra nærmeste aktuelle driftsområdeved oppstart i nordre del i planområdet. Nær lokaliteten ligger det blant anneteksisterende masseuttak kun noen få hundre meter fra, som også eksisterte dahønsehauken flyttet ned til denne hekkelokaliteten. Det vurderes derfor atlokaliteten ikke vil bli påvirket av forstyrrelser fra det aktuelle tiltaket. Allealternativer vil medføre store inngrep som vil endre/fjerne viktige jaktarealer.Tap av jaktareal er det forholdet som tillegges vekt ved vurdering av omfangetfor denne lokaliteten, og tiltaket gir lite negativt omfang for hønsehauken.Konsekvens: UbetydeligAlle alternativer er vurdert til å få liten negativ konsekvens for dennehekkelokaliteten.Vurdering av etterbruksalternativerEtterbruksalternativene vurderes kort for de to rødlisteartene.Alternativ A med gjenfylling med rene masser vil på sikt kunne gi verdifullejaktområder for disse rovfuglartene igjen.Alternativ B med gjenfylling for jordbruksaktivitet, vil også kunne innebæreet kulturlandskap med forekomster av byttedyr. Dette alternativet vil kunneinnebære at jaktområder som går tapt delvis kan bli erstattet med nyejaktarealer, om enn av en annen karakter enn dagens landskap.

Naturforvalteren AksjeselskapVaule Sandtak AS– Masseuttak Møgedal/StutafjelletKonsekvensutredningAlternativ C med gjenfylling til nærings- og industriområde vil innebære atområdet ikke får noen verdi som jaktområde, og det vil trolig følgeforstyrrelser som vil være uforenelige med hubroens bruk av området.Alternativ A med gjenfylling vurderes som det gunstigste for begge arter.Deretter følger alternativ B, og til slutt alternativ C som det minst gunstige forartene.Referanser er tatt med i kapittel 9, naturmiljø.