13.07.2015 Views

Fjellhaugbladet 3-2012 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Fjellhaugbladet 3-2012 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Fjellhaugbladet 3-2012 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

FjellhaugOrgan for Fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlagEGILGRANDHAGENser tilbake på 40 år imisjonens tjeneste.4 - 53/2012Fjellhaubladet 3/2012 1


lederhøsttidI skrivende stund har kalenderenakkurat skiftet fra september til oktober.Den varme og lune sommerbrisenhar gått i dvale, shortsen ergodt gjemt i klesskapet og solkremenhar gjort sin nytte for i år. Nå erdet dunjakken og peisvarmen somventer på lur. Vi må nok nå innse atsommeren 2012 er historie.40 studenter og ansatte ved FiHreturnerte nylig fra en flott turnéi Stavangerområdet. Her fikk vivirkelig oppleve hva høsten har åtilby. Regn og vind. Men så er detnoe veldig flott med nettopp dette.Etter en lang sommer er det godt åkunne trekke inn, finne frem ullteppet,kakao og en god bok, for så åslappe av i vente på en ny vinter, vårog sommer.Jeg håper at du som leser vil fåglede av dette bladet i disse høstmånedene.Med ønske om en god høst.“I dette er kjærligheten, ikke at vihar elsket Gud, men at han har elsketoss og sendt sin Sønn til soningfor våre synder”1. Johannes 4,10redaktørPetter MjølhusDen teologiløse kirkeKvaliteten på kristne møter lar segikke måle på antall frammøtte ellerorganisatoriske suksessfaktorer, menpå hva som ble formidlet og hva deframmøtte faktisk sitter igjen med.La oss heller tenke over hvordan viopplever at «det kristelige arbeidet»ser ut i sin alminnelighet. Også her erdet mye å glede seg over. La meg likevelpeke på noen uheldige utviklingstrekksom jeg mener å «se» i kirke- ogorganisasjonslivet:AvteologiseringJeg ser konturene av en «avteologisert»eller «teologiløs» kirke. Jegsavner læremessig refleksjon og dybdeboring.I stedet for det systematiskeog grundige arbeid med kristenlivetskilder under kyndig veiledning, tyren gjerne til andre løsninger. Dettefår forskjellige utslag. Noen ungdommersom planlegger en framtid sommedarbeidere i Guds rike, velger inoen grad vekk teologi- eller kristendomsstudiertil fordel for lettvinte«quick-fix-studier» i samfunnsfag,kommunikasjon, management og ledelse.Dette er tankevekkende. Er detteorier fra disse fagtradisjonene somskal prege de kristne fellesskapeneog det som serveres fra talerstolene?Det kreves i dag vitterlig kompetansepå det meste, men hvem etterspørkompetanse i bibelfundert teologi?AvkonfesjonalisertDen «teologiløse» kirke er også en«avkonfesjonalisert» kirke! Forskjellenemellom ulike kirkesamfunn oglæretradisjoner utviskes. Om deter mye godt å finne på tvers av dettradisjonelle konfesjonslandskap, ogsom en ofte kan enes om, betyr detteslett ikke at gamle skillelinjer automatisker irrelevante eller uvesentlige.Er «følelsen» eller «opplevelsen» avenhet en reell enhet? Ord som «evangelikal»og «klassisk» kristendom kanofte synliggjøre klare fellestrekk påtvers av kjente grenser, men de kanogså bidra til å bagatellisere viktigemeningsforskjeller. I dag kopieressangtekster, forkynnelse, teorier ogstrategier i stor utstrekning uten aten synes å tenke over hvor alt dettekommer fra. Hvor er den teologiskerefleksjonen blitt av?TradisjonsforaktDen «teologiløse» og «avkonfesjonaliserte»kirke er også en «tradisjons- ogerfaringsforaktende» kirke! Den ståraldri på tradisjonens side. En to tusenårigkirkehistorie og tidligere generasjonersdyrt kjøpte erfaringer betyrlite eller ingenting. Dagens kristne serut til å mene at de har større lys overtroen enn både foreldre, besteforeldreog forfedre. Er det slik? Må en nødvendigvisvære uhelbredelig «neofil»(«glad i det nye») for å respondere rettpå samtidens utfordringer, eller for åfinne svar på spørsmål som egentliger eldgamle? Endringer er ofte nødvendige,men er alt som var, passé?«Kirken er Ordets datter», sa reformatorene.La oss huske det. Er ikke kirkenOrdets datter, blir den heller ikke«misjonens mor». La oss også huske at«der Gud oppretter sin kirke, byggerDjevelen sitt kapell ved siden av». Enteologiløs kirke er verken i stand til åbygge Guds rike eller til å avsløre djevelenshyperaktive byggevirksomhet.Vi trenger et Fjellhaug som bådebidrar til å skape solide røtter og somer i stand til å mobilisere flyttbareføtter…rektorHans Aage Gravaas2 Fjellhaugbladet 3/2012


oppslagstavlaVisste du at...Speed friendshipping“En får det ikke morsommereenn en lager detselv”, heter det så fint. Engod oppskrift på hvordanbli fort kjent med nyemennesker, er det som bleprøvd en septemberdagi 2012Fjellhaug: Settsammen mange personersom ikke kjenner hverandre,bruk to minutter vedhver person, ha godespørsmål, så vet du plutseligmye om andre.foto anita bondhus1. august tok Camilla overen 30% stilling med ansvarfor studentheimen påFjellhuag. Hun er en blidsørlandsjente som opprinneliger fra Lindesnes oger utdannet døvetolk.I neste Fjellhaugblad ønskervi å trykke ditt bilde.Ta et bilde fra Fjellhaug,og merk bildet #fjellhaugkos,enten på twitter ellerinstagram, så kommer dumuligens i julenummeret.foto @marietok på instagram#fjellhaug...Fjellhaugbladet førstegang ble utgitt i 1930 oger i sin årgang nr 83 nå?...markedssjef PetterMjølhus sykler “aktivt”på sykkellaget Team SkyMjølhus?...tidligere rektor EgilSjaastad har hatthovedrollen i en lokalkortfilm?Du vet du ermisjonærbarnnår......du ikke vet helt hvadu skal svare når noenspør hvor du er fra....du snakker flerespråk, men kan ikkestave dem....du sender brunost ogmelkesjokolade i julegavetil familien din....du har arvetmesteparten av klærnedine.FagdagOnsdag 12.9 var ca 15 studenterog lærere ved FiHog DBI samlet til fagdagom bibelsyn. Fokus varsærlig på nye spørsmål deren ikke har noen “fasit” åfølge. En sa det slik: “Det erherlig med fagdager deringen kunne skrevet referatetpå forhånd”.foto anita bondhusEtter fullført masterstudieved Handelshøgskolen iBergen, har Solveig slåttseg ned på Fjellhaug. Herskal hun ta over administrativeog økonomiskeoppgaver, som Kai Granliog Irene Aarseth tidligerehar hatt.Offisiell hashtagDen digitale revolusjonenhar kommet, og viser nødvendigheten av åavklare hva som er FiHsoffisielle hashtager påtwitter og instagram. Denoffisielle hashtagen er:#fjellhaugNy PhD-grad ved FiHTorsdag 30. august forsvarte Frank Ole Thoresen sin doktoravhandling om “kirkeforståelse i Somalia”,et arbeid som han har jobbet med de siste årene. Vi gratulerer ham med dette!les mer...4-5 egil grandhagen om fjellhaugtiden6 Ungdomsarbeidet Younglife16-17 I samtale med: ivar vegge18-19 Med fjellhaug om: miraklerFjellhaubladet 3/2012 3


Vi må ikke tenke påantallet studenter,men snarere påkvaliteten på de viutdanner.Fjellhaubladet 3/2012 5


Younglifetekst jon arild aanestadfoto jon arild aanestad6 Fjellhaugbladet 3/2012Fredrik Berge ønska å starteungdomsarbeid i Oslo. I dag driverhan Younglife i Oslo der han fårmuligheten til å bli kjent medungdommer i nærmiljøet og fortelledem om evangeliet.– Hvem er du, Fredrik?– Jeg er Fredrik Berge, 27 år fraJørpeland. Jeg er gift med AnnaBirgitte Lindtjørn Berge og sammenhar vi Peder August på ett år.På Oppsal driver vi ungdomsarbeidgjennom organisasjonen Young Life,som er støttet av NLM-Øst Ung.– Hva er Younglife?– YL er en tverrkirkelig organisasjonsom har arbeid i over 70 land. Overfire tusen ansatte og åtti tusen frivilligeer med på å nå ut til omtrent enmillion unge hvert år. Younglife er alleredeetablert i Stavanger, Sandnes,Karmøy og nå i Oslo.Det er mer enn en organisasjon. Deter en måte å tenke ungdomsarbeidpå. Det handler om relasjoner. Detbegynner med voksne som bryr segnok om ungdommer til å bruke tidmed dem, på deres hjemmebaneog i deres kultur, og vi ønsker åbygge ekte vennskap. Det krever tid,tålmodighet, tillit og oppfølging. Vilytter til historiene deres, lærer osshva som er viktig for dem, fordi vioppriktig bryr oss om gleder, seire,opp- og nedturer. Vi tror på krafteni tilstedeværelse, og vet at ungdommersliv blir endret når voksne bryrseg om dem og deler Guds kjærlighetmed dem.Vi driver club, bibelgrupper og leir. Vihar bibelgruppe hver uke. Tidligerehadde vi det hjemme hos oss, mennå er vi mye rundt forbi hos ungdommeneselv. Leir er nok høydepunktetfor de fleste. Mange er ikkevant til å dra på leir, så det kreves endel arbeid, eller masing om du vil,for å få dem med. Men når de førsthar vært med, blir mange av demreklamemaskiner til neste gang.– Hva er spesielt med Younglifeleirene?– Vi tar ungdommene med til vårverden. En uke uten mobil, mas ogjag, men med masse moro, godesamtaler og god forkynnelse. Leirener konstruert slik at lederene skalfå mest mulig tid sammen medungdommene. Derfor har vi ikkekjøkkentjeneste eller ansvar for underholdningetc., alt drives av andreslik at vi som ledere bare kan væresammen med vår gruppe. Detteer genialt, og kanskje den størsteforskjellen fra vanlig leir.– Hva slags utfordringer er det deremøter på?– En av de største utfordringenemed denne typen arbeid er kombinasjonenmed familieliv. Å driveYL er på mange måter en livsstilhvor familien blir inkludert, og detblir mange kvelder ute og færrehjemme.– Du har gått på Fjellhaug, hvordanfår du tatt i bruk utdannelsen din iYL?– Utdannelsen min fra Fjellhaugbruker jeg hver dag. Kjennskap tilbibel og teologi legger grunnlagetfor hvordan en tenker om misjon.Jeg merker det er godt å han entrygg forankring. Ellers trengte jegjo også utdanningen for å bli prest,for jeg tok praktikum etter Fjellhaug.Jeg elsker jo konfirmantarbeid, deter helt genialt! 85 ungdommer somstiller opp i kirken og sier «her er vi,show us what you’ve got!», det er jolitt av en utfordring!Det handler om å gå dit de er!


min masteroppgaveHusmødreneshøsttipstekst elna øhlundmyten som ble faktumtekst ingar takanoubu haugefoto Espen johannesenFor meg har teologi aldri vært et dødt fag som kvelertroen. Jeg tenker om teologi som et viktig middel forå tolke det meste her i livet. Kanskje dette også pregetmasteroppgaven min: Den handler om såkalte kristologiskeog antikristologiske karaktertrekk i fantasybøkenetil C.S. Lewis og J.R.R. Tolkien. Forfatterne, sombegge var kristne, var også gode venner som påvirkethverandre til å skrive sine mesterverk.Svært mange unge i vårt samfunn har liten kunnskapom eller interesse for Bibelen. Men såkalt fantasy-litteraturer mer populært enn noen gang før. Popularitetenblir antakeligvis ikke noe mindre i år, da Tolkiensdebut-roman Hobbiten har kinopremiere. Dette serjeg som en gyllen mulighet til å formidle og forklaresider ved Kristus og troen. Ved å bruke eksempler fraTolkiens Midgard eller Lewis’ Narnia kan man belysesider ved Bibelens budskap, eller i det minste peile endiskusjon inn på slike spørsmål. Hva er egentlig detondes vesen? Hvorfor måtte Jesus dø? Er det å visebarmhjertighet det samme som å tillate ondskapenspillerom? Dette er bare noen av spørsmålene hvorman kan trekke inn eksempler fra Midgard og Narnia.Nå er høsten like omhjørnet og mørket trekkerseg inn i både husrom oghjerterom. Her er fem omhva de liker om høsten:Marianne ThormodsæterTemperaturen er perfekttil at man ikke blir svettnår man går opp bakkenfra Carl Berner.Gunnar AndersenFrisk luft! Og at det blir littkjøligere temperatur.Åsta KaasaDet er så mange fine fargerpå trærne! Å sitte inne nårder regner ute og drikke enkopp kakao!Kenneth EllefsenDa kan man ha bedresamvittighet for å sitteinne og lese bøker.Ragnhild AustadUllteppe, kakao og en godbok når det regner og ermørkt ute!Så hvis du synes høsten bareer trist og lei, ta til deg dissefine ord og kryp opp i sofaenmed en varm kopp kakao ogen bolle ved siden av! Høstener til for å nytes!Noe av det som bandt Lewis og Tolkien sammen, varderes syn på det himmelske budskapet i den mytiskedimensjonen av livet. Lewis formulerte Jesu død ogoppstandelse som at «Myten ble faktum, uten å opphøreå være myte. Deri ligger mirakelet.» Tolkienbetegnet oppstandelsen som den gode katastrofe(eucatastrofe), som ser så aller mørkest ut men somlikevel ender i håp. Denne eucatastrofe kaster sitt lysover både fortid og fremtid, også over den mytiske dimensjonenav livet. Mytene – fortellingene – gjenspeilerderfor Kristus, noen mer tydelig enn andre.Misjon tar mange skikkelser. En av disse skikkelsenekan være i form av en talende løve, en annet i form aven hobbit.Kakaooppskrift1 kokesjokolade1 dl vann1 liter melk3 ss sukker1 ts vaniljesukkerFOTO renee_mcgurk@flickr.com8 Fjellhaugbladet 3/2012


Håvard Egeland erfjernstudent på FjellhauginternasjonaleHøgskole samtidigsom han er ettåringpå Nordborg VGS.FOTO Anita BondhusFjernstudenttekst Jon Arild Aanestadog ettåringFiH har flere fjernstudenter, ogén av dem er Håvard Egeland. Itillegg til å studere, jobber han somettåring på Nordborg VGS i Troms.– Hvordan kom du på at du skullevære ettåring?– Mange tenker kanskje at det er rartat en jærbu er her oppe og jobber påen skole midt i Troms. Grunnen til atjeg er her oppe er nok mye på grunnav Fjellheim. Jeg gikk der i fjor og fikksjansen til å besøke Nordborg vedflere anledninger. Jeg opplevde atdette måtte være en fin plass å væreettåring. Jeg har selv gått på internatskoleog trives godt på internat, så jeghåper at jeg kan være med på å gjøredette året til et helt spesielt år forelevene. Et som de ikke glemmer.– I tillegg til den jobben tar du altså etstudium ved FiH. Var det noe spesiellgrunn til det valget?– Jeg ønsker å kunne være til så storhjelp som mulig for elevene, og atjeg på en bedre måte kan svare påvanskelige spørsmål ved å få bedrekunnskap om bibelen og om minfrelser. Jeg ønsker å kunne sette ordpå hvordan mitt Gudsforhold er.Hvordan jeg opplever å være kristen,og bli en som kan fortelle hvem Guder, og at dette kan føre til at andreogså begynner å oppleve et personligforhold til Gud.Jeg kommer til å fortsette på FiH ogsåneste år og ta RLE. Målet er å bli lærer.Ved å ta årstudium her på nordborgslår jeg 2 år i ett. Det er til tidervanskelig å ta seg tid til å lese. Mendet går, så jeg vil anbefale alle somvurderer å studere og være ettåringer:Kjør på! Ta begge deler i ett år.– Hva går jobben din ut på?– Jobben min består i å gjøre tidenher på Nordborg så bra som mulig forelevene. Som vil si å være sammenmed dem, finne på ting med dem ogvære der for dem. I tillegg til dette,har jeg også oppgaver som å væremed å hjelpe i kantinen og lage klarkveldsmaten til elevene. Det er enjobb som gjør at jeg blir godt kjentmed disse fantastiske ungdommenesom går her. Det er utrolig flott å fåjobbe på en skole der jeg kan væremed å vise dem hvem Gud er.– På hvilken måte føler du at du fårvitne om Jesus?Ved enten møte eller bibelgruppe engang i uken. Det er en fin liten gjengsom har tatt i mot Gud, og det er fintå kunne lese samen med dem. Deter ikke er så mange kristne her oppe.Men jeg håper at utover året blir endaflere elever med.– Har du noe du ønsker forbønn for?– Skolen, og det kristne arbeidet somvi driver her. Og at enda flere kommerpå møtene og bibelgruppene.10 Fjellhaugbladet 3/2012


“På sporet av sannhet”10SEPEn avdanket og avleggs bok?Tekst knut kåre kirkholmForfatterKnut Kåre KirkholmFOTO bigd @flickrHøgskolelektor ved FiHBle Det gamle testamentet avdanketda Det nye testamentet kom? Svaret erbåde et “ja” og et “nei”.Bibelen vår er delt i to tydelige deler, Detgamle og Det nye testamentet (GT og NT).Hvordan er egentlig forholdet mellomdisse? Er det slik at GT ble avdanket ogavleggs da NT ble skrevet?Svaret på det spørsmålet innebærer bådeet “ja” og et “nei”. Til en viss grad er GT“avdanket”. Dette står det ganske mye omi Hebreerbrevet. Det brevet begynner medå slå fast at Gud i gammel tid talte gjennomprofetene, men at nå “i disse sistedager, har han talt til oss gjennom Sønnen”(Hebr 1,2). Gjennom store deler av brevetunderstreker forfatteren at løftene, budskapetog ordningene som har kommet iog med Jesus, er uendelig mye bedre enndet gamle (Hebr 7,18). Så på sett og vistilfører NT noe nytt, som gjør GT “overflødig”.Når det er sagt, er det også viktig å understrekeat det er en dyp og tydelig sammenhengmellom GT og NT. Både Jesus ogapostlene hadde GT som sin Bibel. Det erGT som er kilden de øser av og de sitererGT igjen og igjen. Dette ser vi gjennomhele NT.Samtidig har de fått en ny tolkningsnøkkel.Dersom vi går gjennom stedene der NTsiterer GT, finner vi at GT konsekvent blirforstått i lys av Jesus. Han er oppfyllelsenav alt som GT peker fram mot. Derfor er Jesustolkningsnøkkelen. Jesus er på mangemåter lyskasteren som tilfører det nødvendigelyset for å kunne forstå GT skikkelig.Jeg pleier ofte å si at GT er en bok somroper etter en konklusjon. Gjennom heleGT leser vi store og herlige løfter omhvordan Gud en gang skal gripe inn, frelsefolket sitt og gjenopprette den herligetilstanden som fantes i Edens hage, førsyndefallet. I Jesaja 65,17står det til ogmed at Gud skal skape en ny himmel ogen ny jord.En gjennomlesning av GT viser noksåtydelig at disse løftene ikke er oppfylt.Det mangler noe. Hvor er konklusjonen?Den opplevelsen av GT hadde også menneskenesom levde på Jesu tid. Mangegikk og ventet på at Gud skulle oppfylleløftene sine. I Luk 2,36-38 leser vi om enkvinne som fikk møte det lille Jesus-barneti templet. Hun forstod at det var noespesielt med ham, og dette fortalte huntil “alle som ventet på frihet for Jerusalem”(Luk 2,38). Det var med andre ord mangemennesker som hadde denne forventningen.De følte at GT manglet konklusjonen.Det må skje noe mer!Jesus er konklusjonen. Han binder GT ogNT sammen. Derfor var det godt sagt avkirkelederen Augustin (354-430) da hansa: “NT ligger skjult i GT; GT er åpenbareti NT”.Kompetanseområde>>>Det gamle testamentetHebraiskGreskDu kan lese flere innleggfra bloggen “på sporet avsannhet” påfjellhaug.wordpress.comFjellhaubladet 3/2012 11


Dypdykk i arkivetVi henter opp saker som ser ut til å ha vært viktigei fjellhaugblad fra 60-, 70-, 80-, 90- og 2000-tallet.Fjellhaugbladet 3/197212 Fjellhaugbladet 3/2012


Fjellhaugbladet 2/1982Fjellhaugbladet 4/2002Fjellhaubladet 3/2012 13


BibelskolegledeDenne høsten har nye elever startet på et spennende bibelskoleår.På disse sidene viser vi deg noen av blinkskuddene.Fjelltur: IdrettFriluft har vært på tur til et høstkledd Telemark. Med bibel og ekspedisjonstelti sekken dro 19 spente elever inn i fjellheimen. Der fikk de opplevesolrike høstdager og kalde frostnetter.Volleyball: Sol, sandvolleyball og idrettSpillekveld: Årets bibelskolekull startet skoleåret med en blikjent-turtil Fangekasa.Nytt skoleår og ny rektorEtter halvannet år som «påtroppende»rektor, er jeg på plass ved BibelskolenFjellhaug.Elevene og kollegene på både bibelskolenog høyskolen har tatt meg godt imot, og jegtrives med oppgavene.Jeg har gått på Fjellhaug i flere år, - førstpå bibelskolen og deretter på daværendemisjonsskolen fra 1991 til 1995. Jeg varmotivert for noe mer teologistudiumog reiste til Rogaland for å gå videre påMisjonshøgskolen i Stavanger hvor jeg blecand. theol. i 1998. Siden den tid har jegstort sett arbeidet innen videregåendeskoler i misjonen.Å samle ungdommer til dagligbibelundervisning og bønn oppleves veldigmeningsfullt. De er motiverte for bådeundervisning og ulike praksisplasser, ogdet er inspirerende å oppleve at tiden påbibelskolen har betydning for dem.I disse dager arbeider Utdanningsdirektoratetmed skolens søknad om å opprette nyelinjer. De har lovet å gi svar i løpet av høsten,og vi ser frem til å kunne utvide tilbudet.Særlige forventninger har vi til en linjehvor nesten halve skoleåret tilbringes på etmisjonsfelt og en annen linje som er tenkt åLinjeprosjektuke: Samfunnsklassen har hatt enhel uke til temaet: “Hva særpreger norsk ungdomskultur?”En av dagene var også klassen på tur imarka. Der ble det satt av tid til mat, stilletid ogbønn.fungere som et 2. år med mye praksis ved enskole eller i en region, personlig oppfølgingog fordypning i Guds ord. Dessuten søkervi om en linje som skal rette seg inn motevangelisk arbeid overfor ungdommer ogstorbyer i vår egen tid.Et annet sted i bladet vil du se en annonsefor julekonsert med Pareli på Fjellhaug.Bibelskolen og høgskolen går sammenom å invitere skolens mange venner tilkveldsmat og konsert tirsdag 4. desember.I tillegg til den kjente gruppen skal ogsånoen av skolens elever og ansatte deltamed ulike innslag. Vi ser frem til å ønske14 Fjellhaugbladet 3/2012


ibelskolensglede er en god kombinasjon.Friluft: Med varme soveposer og gode venner rundt seg holdt alle seg gode ogvarme. Topptur, elvekryssing og teltliv var noe av det elevene fikk oppleve på turen.Neste tur går til et hvitkledd Finse på nyåret.Vaffeldag: Var til stor glede foralle på Fjellhaug.deg velkommen til en hyggelig ogoppbyggelig kveld.Bibelskolen Fjellhaug har mangevenner og tidligere elever som støtteross økonomisk. Jeg minner om atbibelskolen nå har eget kontonummerfor gaver og sier hjertelig takk til allesom gir oss et håndslag på den måten.Jeg oppfordrer deg også til å be forskolens elever og ansatte. Det er etåndelig arbeid, og vi er avhengige avordet og bønnen.Ketil JensenFjellhaubladet 3/2012 15


i samtale medivar veggeTekst Ingebjørg HaugeFoto john olav selstøDet er mandag morgon, dagen etter at årets Fjellhaugturne blei avslutta. IvarVegge er på plass på kontoret, litt sliten etter ei helg med utallige timar påbuss, møte og sosialt saman med studentar og kollegaer.Turné er også ein del av livet som lærarpå Fjellhaug: det å bli kjend med studentaneog å ha kontakt med dei sombur andre stader i landet. No tek hanseg tid til ein prat med Fjellhaugbladetom kva han meiner er viktig i arbeidetog tenesta.– Kva er bakgrunnen din for jobben duhar no?– Som barn og ungdom budde eg 15år i Etiopia og Kenya. Då eg blei eldrebestemte eg meg for å gå Misjonsskulenpå Fjellhaug, samstundes som at egsupplerte til full teologiutdanning. Etterkvart fekk eg starte på ei doktoravhandlingsom eg fullførte i 2001. Denne varom NT, nærmare bestemt 2. Korinterbrevsom forsoningsbrev. Mellom annautforska eg korleis Paulus brukte båderos og ris for å formidla ein bodskaptil kyrkjelyden, og korleis desse uliketilnærmingsvisa bygger under det samepoenget.I 2002-2006 var eg ogfamilien min i Etiopiader eg underviste i NTved to institusjonar, bådepå bachelor- og mastergradnivå.Etter at eg komtil Fjellhaug i 2010 hareg halde kontakten medfleire institusjonar gjennomårlege turar medundervisningsoppdrag iEtiopia.– Så sjølv om du er tilsett ved Fjellhaugi Oslo er det ein del av stillinga di åundervisa i Etiopia?– Ja, dette er resultat av eit samarbeidmellom NLM Utland og Fjellhaug.NLM ønsker å bruka ressursane iEg drøymer omat Fjellhaug kanvera ein stad somlar studentaneoppdaga og utviklanådegåvenesinelærarstaben på Fjellhaug ute påmisjonsfelta, og difor har fleire av ossjamnleg turar til ulike misjonsland.I det siste har det blitt sendt folk tilmellom anna Kenya, Mongolia, Japanog Sør-Amerika i tillegg til Etiopia.Teologutdanning er ein viktig delav misjonsarbeidet. Gjennom dettesamarbeidet kan me bidra på staderder ein kan mangla ressursar på ulikefagfelt. Samstundes får eg som teologverdifull erfaring og kontakt med misjonsarbeidetsom Fjellhaug utdannarfolk til. Eg har eit sterkt engasjementfor arbeidet ute, og det er fint å få lovtil å bidra konkret til dette sjølv om egno bur i Noreg.– Er det stor skilnad på å undervisa iNoreg og i Etiopia?– Både på Fjellhaug og i Etiopiaunderviser eg hovudsakleg i NT-fagog gresk. Måla for kva studentaneskal kunna etter fullført grad er deisame, men eg legg merke tilat dei kjem frå ulike bakgrunnar.Etiopiske stundentar harvesentleg mindre erfaring meddet å skriva faglege artiklarenn dei norske ettersom denetiopiske kulturen og opplæringaer meir munnleg.Difor har dei til dømes fagetengelsk der dei får trening ispråk og skriveteknikk. Detteer ikkje like nødvendig iNoreg. Eg ser også at studentane harulik erfaringsbakgrunn. I Noreg erdei fleste studentane unge, medan deietiopiske gjerne har stått i ei teneste ikyrkja i lang tid. Difor har dei fleire aktuelleerfaringar å trekka inn i faget, ogdet blir raskare praktisk, konkret fokuspå samtalane i klasserommet.– Er du bevisst på at Fjellhaug er eininstitusjon som skal utdanna studentartil teneste i NLM?– Dette opplever eg som veldig viktig.Personleg gler eg meg over den nærerelasjonen eg kan ha til arbeidet ute ogat eg er med på å senda personar dit.Fjellhaug er ein misjonsskule, og det eringen andre samanhengar eg hadde fåttkombinera kallet til undervisning ogmisjon slik som her.Eg drøymer om at Fjellhaug kan veraein stad som lar studentane oppdaga ogutvikla nådegåvene sine og at dei kan fåein teologisk ballast som dei kan brukai arbeidet. Etter kvart er forkynnaroppgåvenei Noreg meir enn tidlegare blitt16 Fjellhaugbladet 3/2012


knytta til forsamlingar og nye område.Her ser eg at det er nyttig at forkynneranehar utdanning som gir breidde slikat dei kan makta å forkynnatil dei same personane overlang tid. FIH vil spela eiviktig rolle i dette framover,og dette håpar eg misjonsfolketser verdien av og harfokus på.– Kva er det som gjer at duhar lyst til å arbeida medteologi?– Eg begynte tidleg å tenka på kor ogkorleis eg kan tena Gud med dei interesseneog gåvene eg har. Eg kjende einkombinasjon av eit kall og ei opplevingav at eg har nådegåve til undervisningEg ønsker atstudentane skalsjå gleda i ogkor viktig deter å jobba medBibelenog opplæring. I periodar, til dømes då egskulle fullføra doktorgradsavhandlingami, har arbeidet mitt krevd mykje avfamilien. Då er det kalletsom har vore drivkrafta for åhalda fram. Då avhandlingablei godt tatt imot klarte eg åsjå at strevet lønna seg. Heilevegen har mykje blitt lagt tilrette for meg, og no får eglov til å vera i ein arbeidssituasjonder eg får følga deteg er kalt til.Vidare ønsker eg at studentane skal sjågleda i og kor viktig det er å jobba medBibelen på grundig og samanhengandevis. I vårt eige andaktsliv les me gjernenokre få vers og ser det oppbyggelegei dei. Som fagperson er det viktig formeg å sjå korleis ting står i ein størresamanheng. Kven var desse farisearanesom la slik vekt på reinheit og ureinheit,og kvifor reagerte Jesus så negativt pådei? Kvifor fremmer Paulus Abrahamsom eksempel på tru i møte med deisom vektla lovgjerningar? Korleis brukarPaulus dåpen i Rom 6 for å imøtegåat rettferdiggjering ved tru endar medfrislepp av synd? Sjølvsagt har detaljaneogså verdi i seg sjølv, men utan å hevdaat ein ikkje kan lesa Bibelen skikkelegutan å kunna gresk! Likevel ønsker egå formidla gleda i å få aha-opplevingarved å sjå samanhengar etter hardt arbeidmed detaljar og dei store linjene. Då erein betre rusta til å gi heilskaplegformidling av Bibelen.Fjellhaubladet 3/2012 17


miraklermed fjellhaug omTekst ketil jensen18 Fjellhaugbladet 3/2012FOTO CHRISTOFFER ENGSTRöM


Hvordan kan vi tenke omundergjerningene somJesus gjorde?MiraklerEr det mulig å tro på mirakler? Hardu vært i samtale med andre menneskerom den kristne tro og blittstående svar skyldig når spørsmålom mirakler kommer opp? Er detmulig for mennesker i vår tid å tropå Bibelens utsagn om overnaturligehendelser?Det faller meg ærlig talt ikke veldig lettå tro at Jesus kunne gå på vannet ellerat Lasarus ble levende igjen etter å havært død i fire dager. Samtidig ser vi ievangeliene at det ikke var så opplagtfor datidens mennesker heller. Disiplenetrodde det var et spøkelse somkom gående på sjøen, budskapet omdødes oppvekkelse forårsaket minstlike mye forargelse som tro, og Joseftenkte at Maria hadde vært utro da hunfortalte at hun ventet barn. Bibelensfortellinger om mirakler er ikke skrevetfordi menneskene i antikken var sågodtroende enn vi er i dag, men mer ålære oss noe om hvem Gud er.I den moderne vitenskapen som bleutviklet fra 1700-tallet og utover hardet blitt slått fast at vi ikke kan regnemed en årsak utenom detsom skjer i den synlige,observerbare verden.Det standpunktet er ikkebegrunnet i ny kunnskap,men i en ny filosofi, en nytenkning om hva vitenskapensoppgave skalvære.Hvis vi i forlengelsenav dette, som modernemennesker, tenker at helevirkeligheten består av det synlige ogkonkrete, da er det umulig å tro på undergjerninger.Men Bibelen forutsetterat det finnes noe mer: Den skapende,levende og livgivende Gud har grepetinn i historien for å vise oss hvem haner og komme i kontakt med oss mennesker.Hva er hensikten?Underfortellingene er ikke spektakulærehistorier eller en konkurranseDen skapende, levendeog livgivendeGud har grepetinn i historien forå åpenbare hvemhan er og kommei kontakt med ossmennesker.om hvem som er størst og sterkest,men det er handlinger med en klarhensikt. Den aldrende Johannes skrivermot slutten av sitt evangelium at Jesusgjorde mange tegn og under foran disiplenesøyne. Han kunneikke ta med alt, men hanskrev om noen av dem«for at dere skal tro at Jesuser Messias, Guds Sønn,og for at dere ved troenskal ha liv i hans navn»(Joh 20, 31).Fra det samme bibelskriftetvil jeg bruke tre eksemplersom på en spesiellmåte viser hva Jesus ønsketå formidle gjennom sine handlinger:Av ulike grunnerventet Jesus etpar dager før hansier: «Vår vennLasarus er sovnetinn, men jeg gårfor å vekke ham»I kapittel 6 leser vi om spiseunderethvor Jesus mettet fem tusen menneskerved å bruke fem små brød og to småfisk som en liten gutt hadde tatt medseg. Mesteren tok maten i hendene sine,ba til Gud og delte ut til folket. Etterat alle hadde spist seg mette, samletdisiplene sammen tolv kurver med matsom var blitt til overs. De fleste som sådette tegnet var enige om at han måttevære «profeten som skalkomme til verden», og deville gjøre ham til konge.Tenk hva han kunne gjørefor dem! I det øyeblikketopplevde Jesus et høydepunkti sin popularitet,men han trakk seg tilbakefra folkemengden. Hanskulle ikke bli en jordiskkonge på deres premisser,men i stedet bruktehan anledningen til å forkynne omseg selv som «livets brød», det brødetsom er kommet ned fra himmelen forå gi verden liv. Han ga brød til femtusen mennesker og underviste om detlevende brødet som alle må ta imot forå få livet.På vei ut av tempelet og gjennomJerusalem ble Jesus oppmerksom på enmann som var blind (Joh 9). Han sattkanskje og tigget, og fariseerne tok oppdiskusjonen med denne nye læreren omhvem som hadde syndet, den blindeeller hans foreldre, siden han var blindfødt.Ingen av dem har syndet og avden grunn forårsaket handicappet, saJesus, men det var skjedd «for at Gudsgjerninger skulle åpenbarespå ham». Han som haddelevd i mørket hele sitt liv fikkfor første gang se lyset da hanble helbredet, og Jesus brukteanledningen til å forkynneom seg selv som verdens lys.Det tredje eksempelet henterjeg fra Joh 11. Jesus ble tilkaltfordi hans venn, Lasarus, varsyk. Av ulike grunner ventetJesus et par dager før hansa: «Vår venn Lasarus er sovnet inn,men jeg går for å vekke ham». Overfordisiplene og den dødes søster signaliserteJesus at døden ikke er det siste ogat noe stort skulle skje. Innen han komfrem til graven, har Lasarus ligget deri fire dager, men likevel stilte Jesus segopp og ropte: «Lasarus, kom ut!», ogLasarus kom gående med likklærne omkroppen. «Jeg er oppstandelsen og livet.Den som tror på meg, skal leve om hanenn dør» er frelserens budskap ved detåpne gravstedet.Troverdig og nødvendigDe mange undergjerningene vi kan leseom i Guds ord er ikke bare troverdige,men de er også nødvendige for denkristne tro. I tillegg til de nevnte eksemplene,kan vi tenke på hva inkarnasjonenbetyr: Hvis ikke Jesus virkelig erGuds sønn, kommet som et menneske,så har han i tilfelle snakket usant omseg selv, spottet Gud og gått i dødenfor en livsløgn. Eller tenk på oppstandelsen:Hvis ikke Jesus er stått opp frade døde, så er vi fremdeles fortapt ivåre synder, skriver apostelen i 1Kor15. «Men nå er Kristus oppstått», jublerhan i neste setning, og dermed er detgrunn til å tro at Jesus er den han ga segut for å være.Mange store personligheter har sagtog gjort mye som kan være vel verdtå legge merke til, men ingen har somJesus vist at han har sine ord i behold.Fjellhaubladet 3/2012 19


Synnøvesbønne- ogtakkekortSynnøve Spanne er ansatt på Fjellhaugsom veileder, og har et særlig ansvar fordet åndelige livet utenfor skoletid. Hunhar laget noen bønneemner som hunhåper du vil ta med deg.Synnøve spannefoto espen johannesen>>>>Takk og be for alle de fine og verdifulle ungdommenesom går på bibelskolen og på FiH(Fjellhaug internasjonale Høgskole).Takk og be for bibelskolens praksis. Be atelevene må være godt forberedt, være godeforbilder og bety mye godt og verdifullt forde som de møter.Takk for de nye medarbeiderne som begyntei høst; Camilla Fidje (internatleder Studentheimen),KetilJensen (rektor bibelskolen), Andreas Ruud(lærer bibelskolen) og Solveig Øygard (adm.leder FiH)Takk og be for alle de utenlandske elevenesom går hos oss. Be om at de blir godt integrertog behersker det norske språket.>>Be om god trivsel og et godt sosialt og åndeligfellesskap.Be for onsdagsmøte-komitéene, onsdagsmøteneog talerne.Be om god motivasjon og konsentrasjon omstudiene.Be for misjonskonferansen Frontline som skalvære på Fjellhaug 1. – 4. november. Be om at altdet praktiske legger seg godt til rette, at forkynnelsenskaper tro og tillit til Jesus.>>>Takk for>Be for møteuka 25. – 26. november. Be fortaleren, Marit Andersen og møteuke-komitéen.Be om at forkynnelsen skaper glad og frimodigKristus-tro.Be for dem som sliter med sykdom og de somhar en tung og vanskelig livssituasjon.be for20 Fjellhaugbladet 3/2012


23 23 24 00post@fjellhaug.noEnkeltemner - fjernstudentfacebook.com/fjellhaug.nofih.fjellhaug.noFjellhaubladet 3/2012 21


Vil du støtte oss?Vi ønsker å utvikle Fjellhaug Internasjonale Høgskole for å møte utfordringenei fremtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vifinansiering fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for ådrive skolen og utvikle oss.Fast givertjenesteDu kan støtte oss ved å oppretteen avtale om fast givertjenestetil Fjellhaug. Ved å opprette enavtale med AvtaleGiro (fasteoverføringer fra kontoen din),velger du den enkleste ogrimeligste løsningen både fordeg selv og Fjellhaug.Avtalegiro gir deggod oversikt- Du blir varslet minst 7 dager førforfall.- Din konto blir automatisk belastetved forfall så du slipper åbetale giroen i banken.- Du får kvittering med forklarendetekst på kontoutskriften.SkattefradragSiden Fjellhaug InternasjonaleHøgskole er en forskningsinstitusjon,kan både personer ogbedrifter/foretak gi skattefriegaver for inntil ti prosent avopptjent inntekt i skatteåret.Dette er i tillegg til de 12 000,- tilfrivillige organisasjoner. Ring 2323 24 00 for klarere info.Avtale Giroautomatisk betaling av faste regningerJa takk!Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug InternasjonaleHøgskole med AvtaleGiroMottakerMottakers kontonr.Beløpsgrense per trekkmåned*FjellhaugUtdanningssenter8220 02 91987………………………………kr* Hvis maks beløpsgrense ikke fylles inn,settes beløpet automatisk til 2000 kr.Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Internasjonale Høgskole med kr………………… per måned per kvartal årligJeg ønsker å betale den 20. hver månedBelast mitt kontonummerKID-nr (fylles ut av Fjellhaug)eventuell annen dato (1.-25.)………………Jeg ønsker ikke å motta varsel iforkant av betalingenPers. nr (11 siffer)/Org.nr for firma (9 siffer) (Fylles ut om du ønsker skattefradrag)NavnAdressePostnr./stedSted/datoUnderskrift22 Fjellhaugbladet 3/2012


FjellhaugbladetOrgan for fjellhaug utd. senter og fjellhaug elevlag3/2012 • 83. årgangUtgis av Fjellhaug Utdanningssenter og Fjellhaugelevlag.Redaktør Petter MjølhusRedaksjonen Elna Øhlund, Erlend Furnes, IngebjørgHauge, John Olav Selstø og Jon Arild AanestadGrafisk utforming Bård Kristian BøeFotografer Malene Bjørgaas, Christoffer BenjaminLehre, Espen Fretheim Johannesen, MaartenLindtjørn og Anita BondhusForsidefoto Christoffer Benjamin LehreKontakt fjellhaugbladet@fjellhaug.noTrykk 07 GruppenOpplag 11000Utkommer fire ganger årlig og sendes alle interesserte.Neste nummer kommer i desember 2012.Sjekk ut nettsiden vår:fih.fjellhaug.noLik oss på facebook, og fåtilgang til nyheter fra FiHFjellhaug UtdanningssenterFjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) og BibelskolenFjellhaug (BSK)Rektor FiH Hans Aage GravaasRektor BSK Ketil JensenAdresse Sinsenveien 15, 0572 OsloTelefon 23 23 24 00Faks 23 23 24 10E-post post@fjellhaug.noInternett www.fjellhaug.noGiro 8220 02 91987AdresseforandringerHjelp oss med å holde orden påadresseforandringen ved å meldeden til oss på tlf. 23 23 24 00 ellerepost: post@fjellhaug.noFjellhaubladet 3/2012 23


TIlbake til utgangspunktetTekst rune espevikFoto John Olav SelstøMen han ble såret for våre overtredelserog knust for våre misgjerninger.Straffen lå på ham for at vi skulle hafred, ved hans sår har vi fått legedom.Jesaja 53,5Jeg prøver å forstå hva dette verset sierom meg og om Jesus. At Jesus måttelide og dø på korset på grunn av densynden jeg har gjort, gjør og kommertil å gjøre. Fordi jeg lyver, dømmer ogmisunner måtte Jesus dø på korset.Han ble såret og knust, han tok på segen dødsstraff som var ment for meg.Han måtte gjøre det for at jeg skalkomme til himmelen.Dette verset sier noe om meg. Det sierat jeg har gjort ting som noen må gjøreopp for. Når jeg tenker på og innserhva synd er og at den er grunnen til atJesus ble hengt på korset, da får jeg enuggen følelse og jeg kjenner på dårligsamvittighet. På dommens dag harjeg ikke noe å stille opp med. Det Gudkommer til å se er meg, en synder. Gudaksepterer ikke at jeg synder litt her oglitt der, han tar ikke lett på det. Gud erhellig, og kan kun ha med det hellige ågjøre.Men dette synes jeg av og til er vanskeligå få til å stemme. Siden jeg varen liten gutt har jeg hørt at Gud elskermeg. Hvordan kan han da ikke aksepteremeg og det jeg gjør? Lederne påbarnesamlingene lærte meg tidlig ‘’Denlille Bibelen’’ i Joh 3,16:For så høyt har Gud elsket verden athan gav sin Sønn, den enbårne, for athver den som tror på ham, ikke skal gåfortapt, men ha evig liv.Hva sier ‘’Den lille Bibelen’’? Jo, densier at Gud elsker oss! Den sier også athver den som tror på Jesus, ikke skal gåfortapt, men ha evig liv. Gud kan ikkeakseptere synd. Derfor måtte han gjørenoe slik at han kunne frelse oss somhan er så glad i. Jesus døde for meg!Jeg gjør så mye dumt, jeg synder såmye. Men jeg kan be om tilgivelse, ogda vet jeg at jeg er tilgitt. Jeg som eren stor synder kan få en stor tilgivelse.Jesus tok på seg den straffen jeg skulleha. Troen på Jesus redder meg fraen forferdelig straff, den straffen jegegentlig skulle ha. Den straffen Jesustok på seg.Gang på gang blir jeg minnet omutgangspunktet for et liv sammen medJesus. Jeg trenger å høre det gang pågang. Det er så lett å glemme det avog til. Jeg tenker det ikke er så viktig.Men det er så viktig. For det handler omhvem jeg er. Og mest av alt handler detom hvem Jesus er. Jeg er en synder ogJesus er frelseren.Synder + Jesus = tilgitt synder.24 Fjellhaugbladet 3/2012

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!