Index - itslearning

Meråkerbanen ibilderog bilder avDi3 lokene

TRONDHEIM 6.InnholdsfortegnelseTrondheim 6Lademoen 7Lilleby 7Ladalen 7Leangen - LEA 8Rotvoll 9Charlottenlund 9Presthus 9Ranheim 10Være 10Hundhammeren 10Saksvik 10Vikhamar 11Vikhamarløkka 11Malvik 11Haugan 11Nedre Malvik 11Torp 11Midtsandan 11Roten 12Hallstad 12Hommelvik 13Bru over Homla. 14Solbakken 14Muruvik 16Hell. 19Eidum 22Øfsti 22Moum 22Holm 22Hegra. 23Fuldseth 26Ingstad 26Sona 27Hyldmo 30Flora/ Flornes 30Sørnes 30Nesset 30Florholmen 30Kringen 30Langfredagsnesset 30Langnes 30Gudå. 31Krogstadmo 34Meråker 35Flåmo 37Kopperå 38Tovmodalen 41Myra 41Krigshaugen 41Teveldal 41Storlien 42Di 3 teknisk 45Di 3.602 46Di 3.603 50Di 3.604 54Di 3.605 56Di 3.606 58Di 3.607 60Di 3.608 62Di 3.609 66Di 3.610 68Di 3.611 72Di 3.612 74Di 3.613 76Di 3.614 78Di 3.615 84Di 3.616 88Di 3.617 90Di 3.618 96Di 3.619 100Di 3.620 104Di 3.621 110Di 3.622 112Di 3.623 118Di 3.624 126Di 3.625 130Di 3.626 132Di 3.627 136Di 3.628 138Di 3.629 142Di 3.630 146Di 3.631 148Di 3.632 152Di 3.633 156Di 3.641 160Di 3.642 164Di 3.643 168side 4 04/06/12

MeråkerbanenDI 3.620 104.er jernbanelinjen fra Trondheim til svenskegrensen vedStorlien via Meråker. Ved Hell ved Stjørdal tar Nordlandsbanenav nordover. Banen ble satt i drift i oktober 1881,og samme år ble det anlagt jernbanestasjon ved Brattøra iTrondheim. Banen ble vedtatt i Stortinget 5. juni 1873 ogformelt åpnet av kong Oscar II den 22. juli 1882.Det er gjennomgående trafikk til Östersund på denne linjeni form av Nabotoget / Mittnabotåget.Banen er i de senere år rustet opp på svenskside for åkunne ta hånd om godstrafikk mellom Trøndelag og Jämtland.Bruer 60, Tunneler 1, Planoverganger 50. lengde 102km. Høyeste punkt på banen er ved Riksgrensen, 593meter over havet.Di3: Siste gjennomgåtte nummer av På-sporet er: 2504/06/12side 5

TRONDHEIM.TrondheimJernbanen kom til Trondheim med åpningen av Trondhjem-Størenbanen i1864, ti år etter at Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet. Den var dasmalsporet og hadde endestasjon i Prinsens gate med navnet Throndhjem(Kalvskinnet). Bygget ble tegnet av Georg Bull. Det har siden 1924 vært eidav Det mosaiske trossamfunn og huser nå en synagoge (visstnok verdensnordligste). Trondhjem-Størenbanen ble i 1877 forbundet med Rørosbanenpå StørenTrondheim sentralstasjon er endestasjon for Dovrebanen og Meråkerbanen.Stasjonen ble åpnet som Throndhjem (Brattøra) i 1881 som endestasjon forMeråkerbanen. Den klassiske bygningen med adresse Fosenkaia 3 ble tegnetav Balthazar Lange og stod klar i 1883. I 1884 ble også Størenbanen forbundetmed stasjonen ved Brattøra.I 1884 ble den endestasjon også for Trondhjem-Størenbanen, som til dahadde hatt Throndhjem (Kalvskinnet) som endestasjon, navnet ble endret tilTrondhjem i 1894. Fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 var stasjonsnavnet enkort tid Nidaros. Fra 1995 anvendte NSB navnet Trondheim S (sentralstasjon),men dette ble tatt i bruk av Jernbaneverket først fra 15.12.2002.Med åpningen av Dovrebanen i 1921 økte togtrafikken til byen, og linjenefikk normalspor istedenfor smalspor som tidligere.Langes stasjonsbygning fikk påbygget en etasje på 1950-tallet, beklagelignok ikke helt i samme stil. I 1965 kom det to tilbygg — ett på hver side avdet opprinnelige bygget. Det østlige av disse ble i 1995 erstattet med et byggi glass og betong som nå fungerer som passasjerterminal. Ved samme anledningble byens hovedbusstasjon, som hadde holdt til på Leüthenhaven, flyttettil Brattøra.Det har vært navneskifter via Nidaros til Trondheim S, og Nordlandsbanenhar etterhvert blitt hektet på i nord ved Hell. Alt dette gjør Trondheim til etviktig knutepunkt for togtrafikk i Midt-Norge. Det er som nevnt også rutebilterminalved stasjonen, og frem til 1968 gikk det trikk forbi. Ifølge Wikiside6 04/06/12

pedia planlegges det å legge dagens trikkelinje innom stasjonen. Stasjonsområdet er i ferd medå bygges om ganske radikalt. Det omfattende prosjektet antas å være ferdig våren 2012.Stasjonen ligger 552,87 km fra Oslo S og 5,1 moh.TRONDHEIM.Nidelv bru, klaffebru lengde 190 m. Dette er den 15. lengste brua i Norge.LademoenStoppested fra 1904, holdeplass fra 1960. Sidespor.Stasjonsmester i 1922 var Robert Christian Sandberg. Stasjonskontoristvar Ingv. L. Woldhaug. Stasjonsbetjenter var Ivar Reppe.LillebyLadalenHoldeplass fra 1989.04/06/12side 7

LEANGEN - LEA.Leangen - LEALeangen jernbanestasjon ligger på Meråkerbanen, 3,5 kilometerfra Trondheim og 33,6 meter over havet. Fra Leangengår forbindelseslinjen Stavne-Leangenbanen til Stavnestoppested på Dovrebanen.Stasjonen åpnet i 1882 og har vært fjernstyrt fra Trondheimstasjon siden 1976 og ubetjent siden 1984. Dagensstasjonsbygning er fra 1944, men er ikke i bruk og harlenge vært planlagt revet.Stasjonen betjener industriområder og nærliggende boligarealerpå Leangen, samt Dronning Mauds Minne Høgskoleog avdelingen for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.En skiftetraktor av typen Skd 220c var stasjonert påLeangen for å betjene industribedriftene langs Ladelinjen.Den ble nedlagt i 1995 grunnet manglende vedlikehold ogøkonomisk støtte fra de ulike bedriftene.Stasjonsmester i 1922 var Jens Andreassen Nordseth. Telegrafistvar Sverre Alstad. Banevoktere Sigvart Nesvold.Undergang Ladeforbindelsen,betongbru på 50 m.side 8 04/06/12

CHARLOTTENLUND.RotvollHoldeplass fra 1909.CharlottenlundStoppested fra 1899 og holdeplass fra 1985.Stasjonsmester i 1922 var Nils Jensen Ruud. Telegrafistvar Joh HusbyPresthusHoldeplass fra 1908.04/06/12side 9

RANHEIM.RanheimStasjonen på Ranheim var type Mellomklasse 3A, forøvrig det samme som stasjonene i Malvik, Hommelvik ogGudå.Det var Narvesen-kiosk på stasjonen fram til 1971 ogekspedisjon og stoppested til 1973.I 1997 flyttet Ranheim Bydels Museum inn i lokalene tiljernbanestasjonen.Stasjonsmester i 1922 var M.J. Haugen. Stasjonskontoristvar Olaf Jansen. Telegrafist var Sverre Tekseth. Stasjonsbetjentervar Erling Dahl. Baneformann Andreas HansenSkjetne. Banevoktere John Andersen Stav.VæreHoldeplass fra 1908.HundhammerenHoldeplass fra 1918.SaksvikHoldeplass fra 1908.side 10 04/06/12

VikhamarVIKHAMAR.12,7 km fra Trondheim, hoh 4,7 m. Opprettet som holdeplassi 1893, oppgradert til betjent stoppested for godsog reisende i 1901. Skiftet i 1926 navn fra Vikhammer tilVikhamar. Stasjon fra 1942. Stasjonen ble nedlagt 1985.Ble gjenåpnet midt på 90-tallet.VikhamarløkkaHoldeplass fra 1909. Vikhammerløkken fra fra 1909 ogVikhamarløkka fra 1926.MalvikStoppested fra 1881, stasjon fra ca 1920, stoppested fra1942 og holdeplass ca 1985.Stasjonsmester i 1922 var Jens Nicolay Dahl. Telegrafistvar Sigurd Brandli. Baneformann Anders P. Grytbak.HauganHoldeplass fra 1909.Nedre MalvikHoldeplass fra 1908.TorpHoldeplass fra 1908. Rydnibgen fra 1908 og endret tilTorp i 1910.Midtsandan04/06/12side 11

VIKHAMAR.Holdeplass fra 1898, stoppested fra 1901, stasjon fra 1942.Midtsand fra 1898, endret til Midtsandan i fra 1921.RotenHoldeplass fra 1908.HallstadHoldeplass fra 1912. Hommelvik støperi fra 1881, endrettil Hallstad fra 1954.side 12 04/06/12

HommelvikHOMMELVIK.23 km fra Trondheim, 7,5 moh. Tegnet av Peter AndreasBlix i sveitserstil. Nåværende stasjonsbyggning ble oppførti 1958 og er tegnet av Arkitektkontoret NSB.Hommelvik jernbanestasjon på Meråkerbanen og Nordlandsbanenble opprettet for ekspedering av tog, reisendeog gods på Meråkerbanen i 1881. Hommelvik fra 1881,fra 1894 ble navnet endret til Hommelviken for å bli endrettilbake til Hommelvik igjen i 1910. Hommelvik stasjonble fjernstyrt fra Trondheim i 1976, men var betjentfor billettsalg og godsekspedering til 1995. Hommelvikvar tidligere vendestasjon for lokaltog til og fra Heimdalog Trondheim.Stasjonsmester i 1922 var Ole Skjenneberg. Stasjonskontoristvar Gustav Hansen. Skiftekonduktør var JohanSigvart Skjetne, Peder Rimol og Torstein Gevingaas.Stasjonsbetjenter var Einar Bakken, Rolf M. Bye, SverreSchjetne. Overkonduktør Anton Bye. LokomotivførerGustav Henriksen Wehn, Kr. O. Røstad, Joh. Aksel Spets,Johan C. Aag. Vognvisitør Johan Johnsen Saksvik. LokomotivfyrbøterOlaf Johansen Aavik, Haakon Lillemo.Lokomotivpusser Hans Joakim Pedersen. BaneformannKr. Strøm, Erling Løvaas, Jørgen Garberg. BanevoktereJohs Johnsen Krogstad, Joh. Alfred Holm, AndreasStav, Joh Støp. Opslager Fred Kvernstad.Tirsdag 19. november 1940 kl. 8.03 skjedde deten stor jernbaneulykke ved Nygården i Hommelvika.Et loktrukket 10-vogners pendlertog nr.2453 bestående stort sett av arbeidere til anleggetav Værnes flyplass, støtte sammen med etto vogners motorvogntog nr. 2456 fra Kopperå.Damploket i tog nr 2453 var nr 419. Utbyggingen04/06/12side 13

HOMMELVIK.av Værnes flyplass krevde at mange arbeidere dagpendlettil Stjørdal. 22 mennesker ble drept og 45 ble skadet iulykken, som regnes blant de verste jernbaneulykkene inorsk historie.Bru over Homla.85 m lang. Går over elva Homla og veien til industriområdetvest for stasjonen.SolbakkenHoldeplass fra 1921.side 14 04/06/12

HOMMELVIK.04/06/12side 15

HOMMELVIK.MuruvikHoldeplass fra 1921. Sidespor til kaia.Slik så Muruvik havn ut i 1937. Ikke mye var forandret ennå i begynnelsenpå 1960-åra (Foto: Meråker Smelteverk)Fra 1916 har Meraker Smelteverk (nå Elkem Meråker) hatt et anleggher for import av råstoffer som sendtes opp til Meråker og Kopperåfor foredling og som kom ned igjen som ferdige produkter. Disse bleså eksportert over havna i Muruvik. Råstoffene var kalkstein, malm,kis, kvarts, koks og kull, mens ferdigvarene var kalsium-karbid ogdiverse jern-legeringer såsom ferro-krom, ferro-silisium og ferromagnesium.Like etter krigen bygde man en kalkovn i Muruvik, som årlig produserteopptil 20.000 tonn kalk, som var hovedråstoffet for produksjonav kalsium-karbid. Kalksteinen,som i sin tur var råstoffet for kalken,kom i all hovedsak fra smelteverketsegne brudd på Ytterøyautenfor Levanger. Derfra ble denfrakta til Muruvik med lektere.Anlegget til Meraker Smelteverkfikk en markant betydning forMuruvik. Utover 1920 og -30-talletøkte arbeidstokken jamnt, ogflere av arbeiderne bygde seghus i grenda. Under krigen gikkvirksomheten naturlig nok noened, men tok seg kraftig opp igjenetter 1945. Arbeidsstokken var påtopp i slutten av 1960-åra, og dahadde over 40 personer sitt fastearbeid her. Under spesielt travlesjauer kunne det bli hyrt inn opptil20 mann iBildet av type 93 visser holdeplasseni Muruvik. Bildet ertatt 7. oktober 2004 . Bildet avCD66 er tatt 4. juni 2006.side 16 04/06/12

HOMMELVIK.faltoljetanker har det også vært andre steder i Muruvik.Først en som ble satt opp på smelteverkets område i 1960,og seinere to tanker som sto ute på Flatholmen noen år.Gasstankene, som ble eid og drevet av Statoil, ble demontertigjen og fjernet i 2001.I 1992 ble det bygd et anlegg som kunne laste opp biler fratankanlegget inne fjellet også på Muruvik-sida.Svenskene trakk seg ut av anlegget sist i 1970-åra, ogsiden har det vært eid av diverse norske selskaper,såsomListora, Norske Fina og nå sist oljeselskapet Norske Shell.Norske Fina hadde i en periode fra 1988 til 1996 sinMidt-Norge-administrasjon i det som var stuggulåna påMuruvik-gården inntil de bygde nye hus på øversida avjernbanen i 1957-58.Under anleggsperioden fra 1957 til 1962 var det mangesom hadde arbeid her i Muruvik. Anleggsarbeidere frahele landet deltok, og oppimot hundre av dem bodde i enbrakkeleir som ble etablert like utafor tunnelinnslaget. Detvar ikke helt fritt for det man kaller “Klondyke-stemning”.Både under anleggsperioden og seinere har man stort settunngått alvorlige ulykker i oljehavnanlegget.Til drift av anlegget har det aldri vært mange ansatte, mennoen (3-10) har det da vært hele tiden, og noen av dem harbodd, og bor fortsatt i Muruvik.Kilde: http://www.bergul.no/Muruvikhistorie.htmside 18 04/06/12

Hell.HELL.31,5 km fra Trondheim.3,2 moh.Stasjonen ble opprettetsom stasjonfor ekspedering avtog, reisende oggods i 1881. Førstestasjonsbyggningble tegnet av PeterA. Blix, og sammetype som de bevartestasjonene Gudå ogRanheim. Ved åpningenav første delav Nordlandsbaneni 1902, ble stasjonenflyttet vestover og enny og større ekspedisjonsbygningoppført,tegnet av Paul Due.Nåværende byggninger stasjonsbyggningnr 2.I 1976 ble stasjonenN04/06/12side 19

HELL.fjernstyrt fra Trondheim, men fremdeles betjent for billettsalgog godsekspedisjon. I 1992 ble Hell ubemannet.Hell stasjon har blitt en turistattraksjon fordi Hell på engelskbetyr helvete. Besøkende, gjerne fra utlandet, kommertil stasjonen for å ta bilde av skiltet med stedsnavnetog skiltet med teksten Hell Gods expedition på godshuset.Dette er den gamle skrivemåten for godsekspedisjon, ogogså dette har en spesiell betyning på engelsk, nemlig «Guds ekspedisjon».Stasjonskontorist i 1922 var Sverre Jacobsen. Stasjonsformandvar Johan Bakken. Skiftekonduktør var GunneriusPettersen Haugen og Peter A. Olsen. Telegrafist varIvar Rise. BaneformannKristen Pedersen. BanevoktereKristian Nilsen Sandtrø, Johan Krogstad, Petter Lergaard,Petter Gevingaas.Bru over Leksa.side 20 04/06/12

HELL.04/06/12side 21

HELL.EidumStoppested fra 1912, Holdeplass senere.ØfstiHoldeplass fra 1932.MoumHoldeplass fra 1932.HolmHoldeplass fra 1933.side 22 04/06/12

Hegra.42,2 km fra Trondheim. 18,2 moh. Tegnet avPeter A. Blix og oppført i 1881. Ca 90 m2. Offisieltåpnet i 1882. Hegre fra 1881 og ble endrettil Hegra fra 1919. I dag har stasjonen status somholdeplass.HEGRA.Hegra stasjon var knutepunkt for inn- og utførselav utstyr og produkter, og et viktig møtested.Stasjonsbygningen og pakkhuset er nå i privateie.Stasjonsmester i 1922 var Henrik Aasen. Telegrafistvar Alfred Eriksen. Stasjonsbetjentervar Petter Aavik. Lokomotivpusser Karl Moum.Baneformann Ole O. Brataas, Amund C. Lien,Ole Rikard Andersen. Banevoktere Knud KarlsenLien, Johan P. Hansen, Martin Solheim, PetterMæhlen, Albert Sørkilflaa.04/06/12side 23

HEGRA.side 24 04/06/12

HEGRA.04/06/12side 25

HEGRA.FuldsethHoldeplass fra 1932. Fuldset fra 1932 og ble endret tilFuldseth fra 1946.IngstadHoldeplass fra 1932.side 26 04/06/12

SonaLasteplass fra 1897, stoppested fra 1912, holdeplass fra1971.HEGRA.Bru over Sona, lengde 28 m.04/06/12side 27

HEGRA.side 28 04/06/12

HEGRA.04/06/12side 29

FLORA/ FLORNES.HyldmoHoldeplass fra 1932.Flora/ FlornesFlornes jernbanestasjon ble åpnet som Floren stasjon 17.oktober 1881, skiftet navn til Flora stasjon i april 1921, ogtil Flornes stasjon 1. januar 1924. Stasjon fra 1881, stoppestedfra 1966 og holdeplass fra 1985. Stasjonen har værtubemannet siden 1. mars 1971.Baneformann Ole Hyldmo, Johan T. Bjørgen. BanevoktereAdolf Aasheim, John Grandalsmo.SørnesHoldeplass fra 1933.NessetHoldeplass fra 1947.FlorholmenHoldeplass fra 1932.KringenHoldeplass fra 1932.LangfredagsnessetHoldeplass fra 1932.LangnesHoldeplass fra 1932.side 30 04/06/12

Gudå.GUDÅ.72 km fra Trondheim. 83 moh. Oppført ca 1880, tegnet avPeter A. Blix i Sveitserstil. . Stasjonen ble åpnet i 1881 dastrekningen Trondheim-Storlien stod ferdig. Takutspringetover plattformen er revet.Stasjonen ble åpnet i1881 da strekningenTrondheim-Storlienstod ferdig. Gudå varen relativ stor stasjonmed eget lokk oglokstall, med digrekull lagre og vanntårn under damp tågtiden. Hjelpe lokketsom ble brukt varplassert stasjonert påGudå. Det ble bruktopp de ganske storestigningene fra Gudåtil Meråker stasjon.Stasjonsmester i 1922var Svent T. Berger.Stasjonskontoristvar Iver Hugdahl.Bremsere var JohnLarsen, Martin AlfredEriksen, Olaf ConradStøre, Oskar JuliusAamo og KonradGuldahl. Stasjonsbetjentervar Martin04/06/12side 31

GUDÅ.Andersen Guldahl, Karl O.Aamo, Ole Weiseth. UnderkonduktørPetter Kirkeby.Lokomotivfører Axel Aasen,Olaf Tronæs. LokomotivfyrbøterKarl Johan Jakobsen,Gustav Pedersen. LokomotivpusserGuttorm JørgensenEvjen, Mikal Brændhaug.Kullemper Ole Olsen Sagen.Banemester Øistein S. Bakken,Bernhard Raaen, OleBidhammer, Julius Teveldahl,Thomas Kringtrø. BanevoktereJohn Olsen Hølmo,Alfred Guldahl, GunnarAavik, Petter Røberg, GunnarStørseth. Snekker PaulKirkeby.side 32 04/06/12

GUDÅ.Bru over Stjørdalselva lengde 84 meter.Påbygd med gangbane.Gudå-bru med toget til Kopperå. Bildet ertatt 17. april 2004.04/06/12side 33

GUDÅ.Gudå tunnel lengde 114 m.Evjebakk planovergang.KrogstadmoHoldeplass fra 1937.Funna viadukt lengde 56 meter.side 34 04/06/12

MeråkerMERÅKER.81 km fra Trondheim, 219,6 moh. Meråker stasjon ble åpneti 1881 da Meråkerbanen sto ferdig. Meråker har i dagstatus som holdeplass. Holdeplassen ligger i dalsiden overkommunesenteret i Meråker. Ved Meråker stasjon haddefor veldig lenge siden også stasjons mesteren rett til salgav alkohol på stasjonens serverings sted.Stasjonsmester i 1922 var Kristian Andresen.Stasjonsformand var John Wold.Skiftekonduktør var Lars O. Trønnes ogBernhard Reistad. Banevoktere EskildAndersen Stav. Banevoktere Anton Ingstadbjørg.jernbaneulykken 26/11- 1940Meråker Historielag har inngått avtalemed ROM Eiendom om å leie Meråkerstasjon. Avtalen ble inngått 1. novemberog gjelder i første omgang i 10 år, deretterkan den forlenges med fem og fem år.Dermed er rivingsspøkelset som har hengtover stasjonen, borte for godt! I grovetrekk går avtalen ut på at historielagetleier bygningen til en svært rimelig leie,at ROM Eiendom står for det ytre vedlikeholdet,og at leietaker har ansvar forinnvendig oppussing og vedlikehold.Tirsdag 30. november var pressen inviterttil stasjonen for å bekjentgjøre avtalen.Varaordfører Bjørn Aasvold var der også, sammen medMeråker stasjon fotografert 17. april 2004.04/06/12side 35

MERÅKER.representanter fra styret i historielaget og andre samarbeidspartnere.Bildet er hentet fra den anledningen, og deter eiendomssjef Toril Dahl Hjelseth og driftsleder MortenValstad som står på trappa sammen med historielagetsleder Alf Olsen. Legg merke til at det allerede er skiftet dørmot perrongen. (Foto Knut Lundemo)Selv om det er historielaget som inngår avtalen, ønskerlaget bredt samarbeid med andre lag og foreninger i bygda.En styringsgruppe er under dannelse, og der er flere interesserteparter allerede med.Avtalen gjelder stasjonsbygningen som omfatter over 400kvm netto bruksareal. Bygningen har mange rom, og ettervertsom den blir pusset opp, blir den ypperlig egnet formøter, kurs, utstillinger, kafé, etc.I første omgang skal restaureringen starte med venterommet,ekspedisjonskontoret, kjøkkenet og toalettene. Nårdette er ferdig har man klargjort stasjonen for igjen å væredet møtestedet den var for stasjonsgrendingene og heleøverbygda. (kilde: Meraker historielag.)side 36 04/06/12

FlåmoHoldeplass fra 1942.MERÅKER.Bru over Kopperåa, lengde 20m.04/06/12side 37

KOPPERÅ.Kopperå88,3 km fra Trondheim, 328,5 moh. Ble åpnet i 1899 somholdeplass, stoppested fra 1908 og stasjon fra 1915.Sidespor til Meraker smelteverk går av like vest for stasjonen.Stasjonsmester i 1922 var Rolf Arntzen. Telegrafist varEinar Moe. Stasjonsbetjenter var Bjarne E. Stav. BaneformannLars G. Aasvold.side 38 04/06/12

KOPPERÅ.Disse 2 bildene er tatt med ca 1 års mellomrom. Detøverste bildet er tatt 17. april 2004 og det nederste 4.juni 2005. Stasjonen er blitt malt i dette tidsrommet.På det øverste bildet er det CD 66.405 med tømmertogfra Sverige til Skogn. På det nederste bildet erdet CD 66.401 med kopperåkippen.04/06/12side 39

KOPPERÅ.side 40 04/06/12

TovmodalenKOPPERÅ.Stoppested fra 1908, holdeplass fra 1946. Sidespor.Personale i 1922 var: Baneformann Ola Anton Svendsen,Ole Tidemann, Gustav Gudbrandsen. Banevoktere JohnJohnsen Ringen, Joh Teveldal, John Ringen, Arne Stav.MyraHoldeplass fra 1973.KrigshaugenHoldeplass fra 1951.TeveldalHoldeplass fra 1906, stoppested fra 1918 og holdeplassfra 1955. Sidespor.04/06/12side 41

STORLIEN.Storlien106 km fra Trondheim, 600 moh.Personale i 1922 var: Lokomotivpusser Olaf Olsen Aamo.Svenske kongefamilien har hytte på Storlienog i den forbindelse kan en se den Svenskkongevogna her. Detter bildet er tatt i mars1989.Nabotågene fra Østersund og Trondheimkrysser på Storlien 17. april 2004.side 42 04/06/12

STORLIEN.04/06/12side 43

STORLIEN.Kilder:Jernbanekalenderen 1922.Banedata, NJK 1985.side 44 04/06/12

STORLIEN.Di 3 tekniskAkselanordning CoCo. Motor GM 16-567C/E, ytelse1305 KW/ 1775 HK ved 835 rpm. 8 kjøretrinn, generatorEMD D12 eller D32. Banemotor 6 stk ASEALJB76 eller ASEA LJB84 eller EMD D29T. Lengdeover buffertene 18 600 mm.Di 3 har en elektrisk kraftoverføring, hvor dieselmotorendriver en generator, som igjen leverer strøm tilde elektriske banemotorene i boggiene.Dieselmotoren er for de fleste av lokene av type GeneralMotors 16-567C(16: antall sylindre, 567: salgvolumpr. sylinder i kubikktommer). Motoren er en14,5 tonns V-formet to-takter med vannkjøling.. Denydet opprinnelig 1900 HK, men ytelsen ble senereredusert til 1775 hk.GM 567-C motoren var i produksjon fra 1953 til1956, mens de første motorene i 567 serien, ble levertallerede i 1938. I 1966 ble 567-motoren avløst avGM-645, slik at det oppstod problemer med leveranseav motorer til de 4 siste di3-lokene i 1969 (630-33).Disse ble derfor levert med motorer av type GM16.567E, som har mange identiske deler med 645-motoren.Det ble også levert en reservemotor av dennetypen, og 567-E motorene går i dag om hverandremed 567c.Totalt 35 lokomotiv ble bygget og levert til NSB ien periode fra 1957 til 1969. Tre av lokomotivenefikk bokstaven “b” bak navnet Di.3, fordi de var littannerledes bygget enn de resterende lokomotivene. Ibegynnelsen ble Di.3 brukt på Dovrebanen, Nordlandsbanen og Bergensbanen. For at de skullegå på hele nettet som ikke var elektrifisert måtte de oppgradere en del svake bruer og sviller,spesielt på Rørosbanen. I 1964 ble Bergensbanen en elektrifisert bane. Noen år senere i 1970ble også Dovrebanen elektrifisert, derfor utover årene skulle di.3 gå i hovedsak på Raumabanen,Nordlandsbanen og Rørosbanen. Fra år 2000 ble det bestemt av staten at Di.3 ikke fikk brukesmer persontrafikken. Det endte med triste tider for Di.3. Både salg og hugging skjedde detsamme året.Lokomotivene har overlevd veldig lenge i Norge, både vintrer med ekstremkulde til vakre sommerdager.Noen få oppgraderinger har blitt gjort på lokomotivene, som for eksempel støydemping.Man kan godt høre at et Di.3 lokomotiv er på vei, da det nesten høres ut som et helikoptersom dirrer gjennom landskapet. Utover årene har Di.3 blitt veldig gammel og har blitt erstattetav Di.4 og agendatog eller BM 93 som de også kalles på fagspråket. De fleste Di.3 er per i daghugget på Marienborg. 4 er sendt til Kosovo som en gave gjennom FN, 4 andre er solgt til Siciliai Italia, 2 eies av jernbanemuseet i Hamar og resten eies av diverse private jernbaneselskaper.26 desember 2000 var siste dag med Di3 i normal tjeneste.04/06/12side 45

DI 3.602.Di 3.602Leverings-opplysninger: Produsert i 1954, levert 16. oktober 1954. Design-varianter: Grønn Ja.Rød Bred gul stripe, lite emblem (ende 2).Mellomdesign NeiNydesign Februar 1988.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2246. Opprinnelig demonstrasjonslok tilhørende NOHAB medspesiell lakkering. Ble først innleidav NSB og gikk da med nummer2246 (fabrikknummeret). Loketankom 17.september 1954 til NSBsjubileumsutstilling i Oslo. 13. Oktoberkom loket tilbake til Norge forprøvedrift på Nordlandsbanen. Etteravsluttet prøvedrift i Norge sendteNOHAB i 1955 loket ut på demonstrasjonsturtil Jugoslavia, Hellasog Tyrkia. Loket ble i 1957 kjøpt avNSB og kom til Norge som Di3.602Avvikende lengde i forhold til restenav a-lokene (18 900 mm). Produserti 1954. Restaurert av GM-gruppen. Utrangert: Eies av NorskJernbanemuseum 11. oktober 1995.side 46 04/06/12

DI 3.602.Dette bildet av 602 er tatt på Hell i oktober1985. Loket gikk som nummer 2 i godstogettil Trondheim.04/06/12side 47

DI 3.602.side 48 04/06/12

DI 3.602.04/06/12side 49

DI 3.603.Di 3.603Leverings-opplysninger: Produsert i 1957.Overtatt 25. april 1957. Design-varianter: DATO SP-ESIELLE TINGGrønn grønn, uten striper.Rød Bred gul stripemedstort emblem (1).Mellomdesign Nei.Nydesign 1986.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2239. Levert grønn,uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sideri førerromene. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Solgt til Ofotbanensom delelokside 50 04/06/12

DI 3.603.04/06/12side 51

DI 3.603.Disse 2 bildene er tatt i mars 1986og viser 603 fremst i et tospannmed godstog fra nord.side 52 04/06/12

DI 3.603.Disse 2 bildene av 603 ertatt på Hell i juli 1986.04/06/12side 53

DI 3.604.Di 3.604Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Levert 30.april 1957 Design-varianter: DATO SPESIELLETINGGrønn grønn, uten striper.Rød Bred gul stripemed stort emblem(2).Mellomdesign Ja.Nydesign 1991.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2340. Levert 30. april 1957grønn, uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider iførerromene. Utrangert: Tatt ut av drift oktober 1995. Hugget februar2000.Dettebildet er tatt på Røros.side 54 04/06/12

DI 3.604.04/06/12side 55

DI 3.605.Di 3.605Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn grønn. uten striperRød Bred gul stripemed stort emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign Fjernet neselykt i ende 1.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2341. Levert 14. mai 1957grønn. uten striper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider iførerromene. Utrangert: Solgt til Tågab som delelok. Motoren er i bruk i TMY106side 56 04/06/12

DI 3.605.04/06/12side 57

DI 3.606.Di 3.606Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Levert 31.mai 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Grønn, uten striper.Rød Bred gul stripemed stort emblem (2).Mellomdesign Ja, i desember 1982. Lite gult emblem(1).Nydesign 1991Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2342. Produsert i 1957. Levert 31.mai 1957 grønn, utenstriper, stort NSB-emblem og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: 1. juni 1993.Hugget.side 58 04/06/12

DI 3.606.04/06/12side 59

DI 3.607.Di 3.607Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn grønn, uten striper.Rød Bred gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign JaNydesign 1988Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2343. Produsert i 1957. Levert Juni 1957 grønn, uten striper, stort NSB-embelm og med dører på begge sider i førerromene. Utrangert: Utrangert 7. november 1996. Hugget 22. februar2000.side 60 04/06/12

DI 3.607.04/06/12side 61

DI 3.608.Di 3.608Leverings-opplysninger: Produsert i 1957. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2).Mellomdesign NeiNydesign 1991.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 21.12.1975 Langstein En lokfører drept og en lokføreren ble skadd. Annet: Produksjonsnummer 2391. Utrangert: Tatt ut av drif i 1997 og hugget februar 2000.side 62 04/06/12

DI 3.608.04/06/12side 63

DI 3.608.side 64 04/06/12

DI 3.608.04/06/12side 65

DI 3.609.Di 3.609Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (2).Mellomdesign NeiNydesign 1986Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2392. Utrangert: Tatt ut av drift november 1995 og hugget.side 66 04/06/12

DI 3.609.Dette bildet er tatt på Hell i juni 1994.Transporten denne gangen er betongsvillerfra Verdal.04/06/12side 67

DI 3.610.Di 3.610Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1 og 2).Mellomdesign NeiNydesign NeiOmbyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2393. Utrangert: Tatt ut av drift 19. april 1995. Hensatt.side 68 04/06/12

DI 3.610.04/06/12side 69

DI 3.610.side 70 04/06/12

DI 3.610.04/06/12side 71

DI 3.611.Di 3.611Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Rød Mellomdesign NeiNydesign 1996Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 21.12.1975 Langstein Ulykke sammen med 608. Gikk som lok nr 2 og ble stående igjen på skinnegangen Annet: Produksjonsnummer 2395. Tatt ut av drift i 1996 og hugget 21.2.2000. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig.side 72 04/06/12

DI 3.611.04/06/12side 73

DI 3.612.Di 3.612Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2395. Utrangert: Hensatt etter brann i det ene førerrommet 1. april1987.side 74 04/06/12

DI 3.612.04/06/12side 75

DI 3.613.Di 3.613Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1).Mellomdesign NeiNydesign 1987Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1 ved omlakkering til nydesign.. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2396. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og hugget i januar 2000.side 76 04/06/12

DI 3.613.04/06/12side 77

DI 3.614.04/06/12side 79

DI 3.614.side 80 04/06/12

DI 3.614.04/06/12side 81

DI 3.614.Disse 2 bildene av 614 ble tatt påStjørdal i juni 1986. Ventet på kryssendetog nordfra.side 82 04/06/12

DI 3.614.04/06/12side 83

DI 3.615.Di 3.615Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Stort emblem, ikke striper.Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten, emblem i øverkant av strek (1).Mellomdesign NeiNydesign 1984 Takrenne over gjensveiset dør.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Muruvik Annet: Produksjonsnummer 2398. Levert 26. juni 1958. Utrangert: Tatt ut av drift mars 1999. Solgt til IBAB som delelok.side 84 04/06/12

DI 3.615.04/06/12side 85

DI 3.615.side 86 04/06/12

DI 3.615.04/06/12side 87

DI 3.616.Di 3.616Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ja.Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign Oktober 1986.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2399. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997. Eies av Norsk jernbanemuseum.side 88 04/06/12

DI 3.616.04/06/12side 89

DI 3.617.Di 3.617Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1).Mellomdesign NeiNydesign 1990Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2400. Utrangert: Tatt ut av drift 20. oktober 1999. Hugget.side 90 04/06/12

DI 3.617.04/06/12side 91

DI 3.617.side 92 04/06/12

DI 3.617.04/06/12side 93

DI 3.617.side 94 04/06/12

DI 3.617.04/06/12side 95

DI 3.618.Di 3.618Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gulstripemed lite emblem (1). Nummer i frontenhelt oppunder lykten (1).Mellomdesign NeiNydesign 1986Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED:OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2401. Utrangert: Tatt ut av drift i 1997 og huggetfebruar 2000.side 96 04/06/12

DI 3.618.04/06/12side 97

DI 3.618.side 98 04/06/12

DI 3.618.04/06/12side 99

DI 3.619.Di 3.619Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ja.Rød Tynn gul stripemed lite emblem (1). Nummer i fronten helt oppunder lykten (1).Mellomdesign NeiNydesign November 1989Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2413. Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000.side 100 04/06/12

DI 3.619.Dette bildet av 619 er tatt i Hommelvik i februar 1986.04/06/12side 101

DI 3.619.side 102 04/06/12

DI 3.619.04/06/12side 103

DI 3.620.Di 3.620Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign JaOmbyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 31.07.1992 Hell stasjon Annet: Produksjonsnummer 2414. Utrangert: Tatt ut av drift 8. oktober 1999, hugget.side 104 04/06/12

DI 3.620.04/06/12side 105

DI 3.620.Bildet til venstre er tatt i Langstein mars 1986med nordgående tog.Bildet under er tatt på Hell i juni 1986 med togfra Sverige.side 106 04/06/12

DI 3.620.04/06/12side 107

DI 3.620.side 108 04/06/12

DI 3.620.04/06/12side 109

DI 3.621.Di 3.621Leverings-opplysninger: Produsert i 1958. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1984Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 29.12.1977 Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer 2415. Utrangert: Tatt ut av drift 27. april 2000. Solgt til IBAB.side 110 04/06/12

DI 3.621.04/06/12side 111

DI 3.622.Di 3.622Leverings-opplysninger: Produsert i 1960. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1986Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2419. Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene (18 900 mm). Solgt til Sicilia. Utrangert: Tatt ut av drift 18. mai 2000.side 112 04/06/12

DI 3.622.Dette bildet er tatt i Hommelvik, nord for stasjonen.Bildet er tatt ca 1980.04/06/12side 113

DI 3.622.side 114 04/06/12

DI 3.622.Disse 2 bildene bletatt på Rena i juniunder svært dårligelysforhold.04/06/12side 115

DI 3.622.Disse tre bildene ble tatt på Trondheim stasjon i februar1996side 116 04/06/12

DI 3.622.Disse 2 bildene er tatt våren 1995 iLangstein. Lasten i disse vognene,var skrapjern til jernverket i Mo.04/06/12side 117

DI 3.623.Di 3.623Leverings-opplysninger: Produsert i 1960. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Tynn gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign August 1990Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2418. Avvikende lengde i forhold til resten av a-lokene (18 900 mm). Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanenside 118 04/06/12

DI 3.623.04/06/12side 119

DI 3.623.Disse bildene ble tatt en sen høstdag i1985. Fremste av de 3 lokene er nr 623.Bildene er tatt på Stjørdal st.side 120 04/06/12

DI 3.623.Dette bildet er tatt like sør for Stjørdal stasjon, likefør sporet går inn i tunnelen under flystripa. Bildet ertatt i mai 1985.04/06/12side 121

DI 3.623.side 122 04/06/12

DI 3.623.Dette bildet av 623 i nydesign er tatt i 1997 i Åsenfjorden.04/06/12side 123

DI 3.623.Disse bildene av Ofotbanens lok et tatt på Hell st. 25. mai 2006.De kom med et tømmertog fra Sverige som skulle til Norske skogpå Skogn.side 124 04/06/12

DI 3.623.04/06/12side 125

DI 3.624.Di 3.624Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Bred gul stripemed lite emblem (2).Mellomdesign NeiNydesign 1987Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 26.11.1998 Bodø Hensatt etter ulykken. Annet: Produksjonsnummer 2611. Utrangert: Tatt ut av drift november 1998. Hugget i januar2000.side 126 04/06/12

DI 3.624.04/06/12side 127

DI 3.624.side 128 04/06/12

DI 3.624.Disse bildene av 624 ble tatt på Helli juli 1997 med tog fra Storlien.04/06/12side 129

DI 3.625.Di 3.625Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Bred gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign April 1990. Fjernet neselykt i ende 1.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 04.01.2000 Åsta Annet: Produksjonsnummer 2612. Ble hugget på stedet etter Åsta ulykken Utrangert: Huggetside 130 04/06/12

DI 3.625.04/06/12side 131

DI 3.626.Di 3.626Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Bred gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1987Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 09.02.1985 Snåsa Smadret traktor, gårdbruker omkom. Annet: Produksjonsnummer 2613. Solgt til Sicilia Utrangert: Tatt ut av drift 26. juni 2000. Ikke utrangert foreløbig.side 132 04/06/12

DI 3.626.Begge disse bildene av 626 er tatt påHell i oktober 1985.04/06/12side 133

DI 3.626.Disse bildene er tatt i Trondheim iseptember 1996.side 134 04/06/12

DI 3.626.04/06/12side 135

DI 3.627.Di 3.627Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Bred gul stripemed lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1988.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 1994 Rørosbanen Hugget på stedet. Annet: Produksjonsnummer 2614. Hugget etter en kollisjon med en lastebil på Røros banen i 1994. Utrangert: Hugget i 1995.side 136 04/06/12

DI 3.627.04/06/12side 137

DI 3.628.Di 3.628Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør.Mellomdesign NydesignGul Lakkert i Jernbaneverkets gule lakkering. Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 29.12.1977 Elverum Kolidert med trailer. Annet: Produksjonsnummer 2615. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig. Eies Jernbaneverket. Stasjonert på Voss vinterstid.side 138 04/06/12

DI 3.628.04/06/12side 139

DI 3.628.side 140 04/06/12

DI 3.628.04/06/12side 141

DI 3.629.Di 3.629Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød Smal gul stripe, med lite emblem. Før lakkering til ny- design, ble dørene lakkert i ny rød og taket lakkert rød sort.Mellomdesign NeiNydesign 1994Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2616. Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanenside 142 04/06/12

DI 3.629.629 på Hell i mars 1986. Fremst gikk 603 i godstogetnordfra.04/06/12side 143

DI 3.629.629 i Trondheim april 1989. Loket erfortsatt i gammeldesigm men med guleploger, rødsort tak og nyrøde dører.side 144 04/06/12

DI 3.629.Langstein våren 199604/06/12side 145

DI 3.630.Di 3.630Leverings-opplysninger: Produsert i 1965. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød 020769 Bred gul stripe, lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1987Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 17.03.1975 Bjørgo Stasjon, Valdresbanen. Mindre skader* Annet: Produksjonsnummer 2749. Overlevering 2.juli1969. Solgt til Sicilia. Utrangert: Tattt ut av drift 17.juni 2000- Solgt til Italia Utrangertetter en avsporing i mars 2006* PS 16, side 29.side 146 04/06/12

DI 3.630.04/06/12side 147

DI 3.631.Di 3.631Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Overlevert 21. juli 1969 Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød 21.07.69 Bred gul stripe, lite emblem (1).Mellomdesign Nydesign Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer2750. Utrangert: Solgttil Sicilia.side 148 04/06/12

DI 3.631.Dette bildet er tattpå Skatval i april1982.Det nederste bildeter tatt på Helli 1982.04/06/12side 149

DI 3.631.side 150 04/06/12

DI 3.631.Disse 2 bildeneble tatt på Trondheimstasjon imars 1989.04/06/12side 151

DI 3.632.Di 3.632Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød 20.08.69 Bred gul stripe, lite emblem (1).Mellomdesign neiNydesign 1984 Ikke takrenne.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2751. Overlevert 20. august 1969. Utrangert: Solgt til A/S Ofotbanen.side 152 04/06/12

DI 3.632.Disse bildene er tatt i september 1985 på Dombås.Bak 632 går 642 i gammeldesig. I persontoget gikkEl14 2176.04/06/12side 153

DI 3.632.Dette godstoget med militært materiel kom sørfra på vei til Nordnorge. Bildet er tatt påHell i februar 1986.Bildet til høyre er tatt en kald vinterdag i mars 1996, Langstein.side 154 04/06/12

DI 3.632.Disse bildene av Ofotbanens loket tatt på Hell st. 25. mai 2006. Dekom med et tømmertog fra Sverigesom skulle til Norske skog på Skogn.04/06/12side 155

DI 3.633.Di 3.633Leverings-opplysninger: Produsert i 1969. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn Ikke levert grønn.Rød 10.06.69 Bred gul stripe, lite emblem (1).Mellomdesign NeiNydesign 1990.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2752. Overlevert 10. september 1969. Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert: Tatt ut av drift desember2000. Solgt og sendt til Kosovo.side 156 04/06/12

DI 3.633.Dette bildet er tatt like øst for Hegra. Kun ensvensk vogn denne dagen. Tatt i 198004/06/12side 157

DI 3.633.Disse 2 bildene av 633 bletatt på Hell i mars 1986,og det er toget fra Storlien.side 158 04/06/12

DI 3.633.04/06/12side 159

DI 3.641.Di 3.641Leverings-opplysninger: Produsert i1960. Design-varianter: DATOSPESIELLE TINGGrønn jaRød Bred gul stripe,lite emblem .Mellomdesign Ja, røde ploger.Nydesign 1987Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OM-FANG: Annet: Produksjonsnummer 2416. Opprinneligbygget for VR i Finland. Ble leiet av NSB fra 1959 og innkjøpt i 1960. Gikk mednummer 41.01 i leieperioden. Lengde o.b. 18 900 mm. Produsert i 1959. Solgt tilFN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000. Solgt og sendt til Kosovo.Dette bildet av 641 er tatt på Hell i februar1986. Toget fra Storlien er nå på vei tilTrondheim.side 160 04/06/12

DI 3.641.Dette bildet er tatt på Bombås i april 1985og viser loket i mellomdesign.04/06/12side 161

DI 3.641.Disse bildene av 641 ble tattpå Dombås i august 1986.Loket er her i mellomdesign.side 162 04/06/12

DI 3.641.Disse bildene ble tatt på Stjørdal i mai1994 og viser loket med OL-logo.04/06/12side 163

DI 3.642.Di 3.642Leverings-opplysninger: Produsert i 1959. Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Bred gul stripe, ikke stripe på midtdør.Mellomdesign NeiNydesign Firkantet vindu, Ikke vindu i dør, ikke takrenne, gitter fra 1. runde vindu tettet igjen.Ombyggninger: Ulykker: DATO: STED: OMFANG: 13.12.1990 Røra Ingen skadd.Dette bildet er tatt mellom Stjørdal ogSkatval med dobbel 3-er i nordgåendegodstog. Bildet er tatt sent på 70-tallet. Annet: Produksjonsnummer 2417. Opprinnelig bygget for VR i Finland. Ble leietav NSB fra 1959 og innkjøpt i 1960. Gikk med nummer 41.02 i leieperioden. Lengde o.b. 18 900 mm. Utrangert: Ikke utrangert foreløbig.side 164 04/06/12

DI 3.642.Bildet er tatt i 1980 på Stjørdal.04/06/12side 165

DI 3.642.Bildene ble tatt på Hell i januar 1986. Dette er togetfra Storlien med en 1. og 2. klasse-vogn først.side 166 04/06/12

DI 3.642.Bildene på venstre side er tatt i Trondheim, mars 1989.Bildet på høyre side er tatt i juni 1994.04/06/12side 167

DI 3.643.Di 3.643Leverings-opplysninger: Produsert i 1958 Design-varianter: DATO SPESIELLE TINGGrønn JaRød Mellomdesign 1982 Ja, røde ploger.Nydesign 1986Ombyggninger: Fjernet neselykt i ende 1. Ikke vindu i dør. Ulykker: DATO: STED: OMFANG: Annet: Produksjonsnummer 2402. Gikk i Finland og Sverige i 1959/60 som demon strasjonslok for NOHAB. Ble overtatt av NSB i Desember 1960. Lengde o.b. 18 900 mm. Produsert i 1958. Solgt til FN og sendt til Kosovo Utrangert: Tatt ut av drift i desember 2000. Solgt og sendt til Kosovo.side 168 04/06/12

DI 3.643.Bildet er tatt på Stjørdal stasjon juli1986.04/06/12side 169

DI 3.643.Svensktoget påHell i juli 1986.side 170 04/06/12

DI 3.643.Langstein i fin marssol, 1996.04/06/12side 171

DI 3.643.side 172 04/06/12

DI 3.643.Disse bildene av 643 er tatt på Stjørdal stasjon inordgående dagtog april 1994. Loket er pyntet medOL-logo.04/06/12side 173

DI 3.643.IndexAAasen, Henrik 16Andresen, Kristian 21Arntzen, Rolf 24Åsta 100BBerger, Svent T. 17Bjørgo Stasjon 112Blix, Peter A. 16Bodø 98DDahl, Jens Nicolay 8EElverum 60, 88FFN 78Funna viadukt 19GGM-gruppen 30Gudå tunnel 19HHaugen, M.J. 7IIBAB 64JJacobsen, Sverre 14Jernbaneverket 106KKosovo 78LLange, Balthazar 4Langstein 44, 54MMittnabotåget 3Muruvik 64NNabotoget 3Nordseth, Jens Andreassen 6OÖstersund 3RRørosbanen 104Ruud, Nils Jensen 6SSandberg, Robert Christian 5Sicilia 90, 102Skjenneberg, Ole 9Snåsa 102Stjørdalselva 19Sverre Jacobsen 14TTrønnes Lars O. 21Trønnes, Lars O. 21VValdresbanen 112Voss 106side 174 04/06/12

DI 3.643.04/06/12side 175