Forord Historisk bakgrunn

I n n h o l d · B i n d IForordHistorisk bakgrunnOlympisk historieLillehammers søkerhistorieLOOCs historieØkonomi og administrasjonPlanlegging og økonomistyringBudsjett og utviklingAnskaffelserForsikringMaterialadministrasjonAdministrasjonsavdelingStab/controllerController, kvalitetsikringController, økonomiController, miljøController, samfunnskontaktController, juridiskPersonalressurser og organisasjonOppbygging av organisasjonenPersonal-/organisasjonsseksjonenBekledningGjennomføringsorganisasjonen’94 LagetLillehammer olympiske personalforeningMiljøVedleggVedtekterLOOCs styre og generalforsamlingFoto bind 1Alfabetisk register

“ I d r e t t s f e s t o g f o l k e f e s t b y g g e t p å e k t e v e r d i e r ”I konsentrert form var dette vår visjon for gjennomføringen av De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Etter 16 spektakulæredager med ypperlig idrett, en fantastisk publikumsstemning, strålende vakkert vintervær og et sprudlende folkelivs- og kulturprogram,føler vi sterkt at visjonen ble til virkelighet. Det ble en strålende fest – der hele Norge og store deler av verden tok del!Vi føler stoltheten over at vinterlandet Norge fikk presentere seg på sitt beste – gjennom vår idrett og vårt publikums ustoppeligeentusiasme.Vi føler gleden over at internasjonale medier formidlet spennende opplevelser og norsk idrettsglede til en hel verden, i et omfang ogmed en seeroppslutning som slår alle tidligere rekorder.Vi føler varmen fra de tusener av brev som har strømmet inn fra alle kanter av verden – brev som begeistrert takker og berømmerLOOC og det norske folk for en sjelden opplevelse.Og endelig: vi føler takknemlighet til det publikum som skapte festen, for den tillit og støtte I O C har vist oss, og for all anerkjennelseden olympiske familie har gitt til våre vinterleker.De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer er nå historie. En stor del av historien er å finne i denne rapporten. Den forteller om12 års innsats, fra den første søkerfase til seremonien som avsluttet lekene. Den forteller om forhistorien, søknadene og profileringen,planleggingen, utbyggingen og gjennomføringen.Rapporten beskriver organiseringen av LOOC og det mangfold av oppgaver som skulle løses, OL-anleggene, kulturprogrammet, mil -jøarbeidet, fakkelstafetten – og de muligheter lekene har skapt.Den forteller om hva vi gjorde og hvordan vi gjorde det, om utvikling av design og dataløsninger, om telekommunikasjoner og bil -lettopplegg, om protokoll og transport, om samarbeidspartnere og organisering av nær 40 000 funksjonærer og kulturaktører.Vi håper rapporten gir utbytte, inspirasjon – og gode minner om en ekte idrettsfest og folkefest: Lillehammer ’94!Gerhard Heiberg, President

Historisk bakgru n n

O l y m p i s k h i s t o r i ePierre de CoubertinD e a n t i k k e o l y m p i s k e l e k e rDet finnes mange myter rundt opprinnelsen til de olympiskeleker. En av dem forteller at den unge guden Zevs kjempet motfaren sin, Kronos, om kontroll over universet. I følge sagnet vardet Zevs som vant. Han ble helten som grekerne mintes med enfestival ved et hellig område nær byen Elis i oldtidens Hellas.Festivalen varte i fem dager, og det var høytid i landet sålenge den pågikk. Alle kriger ble innstilt, og det var lyst fredover samtlige veier til og fra Olympiadalen. Denne festivalen blegrunnlag for grekernes tidsregning. Ungdom over hele Hellasble innbudt til å delta for å vise styrke, mot og verdighet.Tiden mellom hver festival ble kalt olympiade.De opprinnelige olympiske leker ble arrangert hvert fjerde år.De varte bare én dag og omfattet kun én øvelse; Dromos, somvar et kappløp over en stadionlengde (197,27 meter). Senere bledet flere løp, boksing, bryting, femkamp, samt kappriding ogkappkjøring med stridsvogner. Lekene varte i fem dager.I begynnelsen var det bare frie, greske borgere som kunnedelta, men etter hvert ble lekene åpne for koloniene rundtMiddelhavet og romerske borgere.Idrettskonkurransene fikk med tiden stor prestisje og samlet deltakerefra flere deler av Hellas. Man har funnet lister over seierherrerfra 776 f.Kr., men mye tyder på at lekene er enda eldre.I begynnelsen fikk vinnerne bare ærespriser for sine seire,selv om enkelte fremtredende idrettsstjerner ble hedret medstatuer innenfor tempelområdet. Opprinnelig innebar lekeneomfattende ofringer i templene til Zevs og hans hustru Hera,og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommeligkraft som brakte velsignelse til deres hjemsted.Disse lekene ble siste gang arrangert i 393 e.Kr. Fra da blede forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av sinhedenske karakter.V å r t i d s o l y m p i s k e l e k e rDe moderne olympiske leker ble skapt av franskmannen baronPierre de Coubertin. På en internasjonal kongress i 1894 fikkhan tilslutning for sitt forslag om å innføre idrettskonkurranseretter mønster av de antikke olympiske leker. Samtidig ble ogsåDen internasjonale olympiske komité, IOC, stiftet. Følgelig blede første olympiske sommerleker arrangert i Athen i 1896.

Grekerne var stolte over igjen å være vertskapfor de olympiske leker. I Athen deltok 311 utøverefra 13 land, og publikumsinteressen var enorm.Byens olympiastadion, med plass for 70 000 tilskuere,var fullsatt. Arrangementet varte i10dager, og på programmet sto friidrett, svømming,bryting, sykling, fekting, vektløfting, turn,skyting og tennis. Grekerne ønsket å være fastarrangør av lekene i fremtiden, men Coubertinvant gjennom med sitt forslag om at arrangementetskulle ambulere og på den måten uttrykkeinternasjonalt samhold. Hver enkelt utøver skullerepresentere seg selv, og arrangementet skulle tildelesen by, ikke et land. Det var viktig å forebyggenasjonalistiske overtoner.Under de olympiske leker i Paris i 1900, deltok kvinner forførste gang. Dette var også første gang Norge var representert.D e n o l y m p i s k e i d éKulturbegrepet har alltid stått sentralt i de olympiske leker.Selv om rammen rundt arrangementet er idrettslige prestasjoner,inkluderer den olympiske idé både kultur, fred og fordragelighet.I 1906 ble de olympiske ringer introdusert, og desymboliserer de fem verdensdelene, brorskap og vennskap.Ringenes fem farger og den hvite bakgrunnen utgjør fargene ialle nasjoners flagg.Men det var først i Stockholm i 1912 at lekene fikk et innholdi samsvar med Coubertins intensjoner. Her spilte musikk, diktningog billedkunst en viktig rolle i arrangementet. Sangere frahele Sverige dannet et gedigent “olympisk kor” på over 4400sangere.Senere har de olympiske leker bygget videre på Stockholmidéenog arrangementene fikk stadig større samfunnsmessigbetydning.Deltakere på IOCs 102. sesjon på Lillehammer, februar 1994For å forstå og akseptere andre nasjoner, er det nødvendig årespektere hverandres kulturer. Dette er en av grunnpilarene iden olympiske ånd som skal tillegges stor vekt når olympiskeleker skal arrangeres. Åpnings- og avslutningsseremoniene eretter hvert blitt selve symbolet på nettopp dette. I de senereårene har arrangørlandene nesten overgått hverandre i fargerikeog imponerende opptredener av ulik kunstnerisk karakter.Neppe noe fjernsynsprogram trekker seere i den grad som nettoppdisse seremoniene gjør. Men også de 16 dagene lekenevarer er spekket av kulturtilbud.De olympiske leker blir med andre ord en overveldendefolkefest.I O CDen internasjonale olympiske komité er i år 100 år gammel.IOC er den høyeste myndighet i den olympiske bevegelse. Dakomitéen ble stiftet hadde den 15 medlemmer. I dag bestårkomitéen av ca. 100 representanter og er en permanent organisasjon.Hovedregelen er at den bare skal ha ett medlem fra

hvert land, men det kan gjøres unntakfor de største og mest aktive landene.IOC har hele tiden hatt sommål å være uavhengig av nasjonaleog økonomiske interesser, og skalselv velge sine representanter framedlemslandene. IOC bestemmerprogram, tid og sted for lekene. Medlemslandene har sineegne, nasjonale olympiske komitéer som er underlagt IOCsregelverk.Historien viser at det opp gjennom årene ikke alltid har værtlike enkelt å holde de olympiske leker fri for politisk propaganda.Men selv om lekene har blitt avlyst noen ganger, ogufred i verden har satt sitt preg på enkelte arrangementer, leverden olympiske idé fremdeles i beste velgående.D e o l y m p i s k e v i n t e r l e k e rDe første olympiske vinterleker ble arrangert i Chamonix iFrankrike i 1924. Norske idrettsledere var skeptiske på forhånd,da de fryktet at vinterlekene skulle bli en for sterk konkurrenttil kjente, nasjonale vinterarrangementer.Men da den norsketroppen hevdet seg sterkt iChamonix, forsvant motstanden.Norge ble beste nasjon og vant allefire skiøvelsene. I årene fremoverble sommer- og vinterlekene arrangertsamme år med fire års mellomrom.I 1924 var 16 nasjoner representert.Deltakertallet var knapt 300,og 14 forskjellige øvelser sto påprogrammet. Nå, 70 år senere tellerdeltakerne 1847, nasjonene 67 og øvelsene 61. De aller flestenye øvelser har kommet innenfor idretter som allerede errepresentert i IOC.F ø l g e n d e v i n t e r l e k e r e r a r ra n g e r tDeltakere Nasjoner Øvelser1924 Chamonix.............................258..................16....................141928 St. Moritz .............................464 .................25..................*141932 Lake Placid ...........................252..................17....................141936 Garmisch-Partenkirchen ...............................668 .................28....................171940 Ikke arrangert1944 Ikke arrangert1948 St. Moritz .............................669..................28....................221952 Oslo ......................................694..................30....................221956 Cortina d’Ampezzo .............820..................32....................241960 Squaw Valley .......................665..................30....................271964 Innsbruck ............................1091.................36....................341968 Grenoble .............................1158.................37....................351972 Sapporo ..............................1006.................35....................351976 Innsbruck.............................1123.................37....................371980 Lake Placid ..........................1072.................37....................381984 Sarajevo ..............................1274.................49 ...................391988 Calgary ................................1425 ................57 ...................461992 Albertville ...........................1801 ................64 ...................591994 Lillehammer .......................1847 ................67 ...................61* Medregnet 10 000 m påskøyter som ble annullertpga. isforholdene.

Hjalmar Andersen (th) og Knut Johannesen– “Kuppern og Hjallis”N o r g e s o m v i n t e r o l y mp i s k n a s j o nDe XVII olympiske vinterleker på Lillehammer ble arrangert 42år etter at Norge forrige gang var vertsland. I 1952 ble De VIolympiske vinterleker avholdt i Oslo. Oslo-lekene ble et enestegull-rush for nordmennenes vedkommende. På én dag vant vitre gullmedaljer i tre ulike idrettsgrener.Skøyteløperen Ivar Ballangrud var tidenes største norskevinterolympier med fire gull, en sølv og to bronse. På kvinnesidenfikk legendariske Sonja Henie internasjonal stjerne statusmed sine tre olympiske gull i kunstløp.Den 15. september 1988 kunngjorde IOC-president JuanAntonio Samaranch at Lillehammer var tildelt vinterlekene i1994. Da var en lang og omstendelig forberedelsesfase på syv årtilbakelagt. Selv om skepsisen blant enkelte ogsåvar stor, ble det i løpet av disse årene klart atLillehammer hadde potensiale for å arrangere deolympiske vinterleker. Byen lå strategisk til bådemed hensyn til idrettsarenaer, kulturtilbud ogoffentlig kommunikasjon. Med arenautbyggingeri nabokommunene, skulle det vise seg atLillehammer-lekene kunne avvikles uten for stor geografiskavstand mellom arrangementene.For Lillehammer som turistmål var dette kjempeløftet engigantisk utfordring.Norge har lange tradisjoner i vinteridrett. Spesielt har skiogskøytesport stor oppmerksomhetsverdi blant det norskefolk. Snø og is er viktige elementer ivår kulturhistorie, og for Norge vilde olympiske vinterleker alltid stå ien særstilling.

StatsministerGro Harlem BrundtlandLillehammers søknadfor lekene i 1994L i l l e h a m m e r s s ø k e r h i s t o r i eDelegasjonen tilIOC-sesjonen iLausanne, daAlbertville gikkav med seierenDa Falun/Åre i Sverige i 1981 tapte avstemningen i IOC om tildelingav Vinter-OL i 1988, uttalte daværende formann i NorgesOlympiske Komité (NOK), Arne B. Mollèn, til pressen at kunLillehammer gjen-stod i Norden som aktuell arrangørby forVinter-OL. Dermed var den første spire plantet til idéen omLillehammer-OL.Det var den innflyttede tyskeren Wolfgang Müller som førstgrep Mollèns tanke. Dagen etter Mollènvar sitert i lokalpressen,bad han i et brev til Mollènom en samtale om saken, ogmøtet ble holdt 12. oktober 1981.Møtet konkluderte med at Lillehammer var både et egnet ogtenkelig sted, og arbeidet med saken fortsatte under absolutttaushet.Det var god grobunn for Mollèns idé fordi regionen var pregetav svak vekst i betydelige deler av næringslivet.Regjeringen antok at det på lengre sikt kunne være grunn til åfrykte en vesentlig svekkelse av nærings- og arbeidsplassgrunnlageti innlandsdistriktene. Den anså situasjonen såbekymringsfull at den 21.august samme år oppnevnte et utvalg

IOC-president Juan Antonio Samaranch meddeler at“The decision is Lillehammer”…(Innlandsutvalget) som skulle vurdere hva som kunne gjøresfor å fremme utviklingen av næringslivet og trygge sysselsettingeni innlandsdistriktene. Utvalget hadde daværende stortingspresidentOddvar Nordli som formann.Gruppen mente at utbygging for og arrangement av de olympiskevinterleker var et tiltak som kunne spore næringsliv,utdanningsinstitusjoner og staten til å sette inn krefter og midleri en skapende utvikling i innlands-Norge.Den 22. januar 1982 ble formannskapet i Lillehammer orienterti et fortrolig møte. Formannskapets 13 medlemmer ga sintilslutning til å utrede saken for å få grunnlag for behandling ogstillingstagen, og det oppnevnte et utredningsutvalg med OleSjetne som formann.Utredningskomitéen arbeidet fram til 28.januar 1983 da innstillingenble framlagt. Utvalget påpekte at det ville være av storverdi for distriktet å få utbygd arenaer og anlegg som ville blibrukt etter lekene. Lekene ville være et tiltak for det indreØstland i tråd med myndighetenes ønske, og det ville få verdifulleringvirkninger for handel og turisme.Dessuten ville lekene berike idretten og miljøettotalt i et distrikt med kompetanse for å avviklenasjonale og internasjonale konkurranser.I utredningen ble det dessuten slått fast at forholdenelå vel til rette når det gjaldt klima, høydeover havet, geografisk avgrensning, kommunikasjoneretc. Utvalget understreket også de nasjonalefordelene for Norge ved å være foregangslandinnen vintersport og som arrangørland av internasjonalemesterskap. Norsk økonomi og politiskstabilitet ville dessuten sikre forsvarlig gjennomføring,het det.I innstillingen ble det foreslått at de fleste arenaeneskulle være i Lillehammer med alpinanlegg i Øyer og enishall i Hamar og en i Gjøvik. Storhove ble allerede på dettetidspunkt foreslått som mediesenter.Den 2. juni 1983 vedtok kommunestyret med 42 av 55 stemmerå melde seg interessert som arrangør.1 9 9 2 k a m p a n j e nLillehammer-OL 1992 A/S ble etablert 1.oktober 1983 medArild Sletten som daglig leder og Ole Sjetne som styreformann.Dermed startet planleggingen. OL-selskapet hadde 25 mill.kroner til disposisjon til planlegging og markedsføring av Lillehammersom søkerby. 15 millioner kom fra det privatenæringsliv, 10 millioner fra det offentlige.Lillehammer ble presentert som aktuell OL-by i 1992 på enmottakelse under Vinter-OL i Sarajevo 1984. H.M.Kong Olavvar til stede sammen med 30 medlemmer i IOC.OL-selskapet stod overfor det problem at Norge var svært litekjent og Lillehammer totalt ukjent for dem som skulle ta beslutningenom hvilken by som skulle tildeles vinterlekene i 1992, de92 medlemmene i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

OL-selskapet arbeidet med å spre kunnskap omNorge, Lillehammer og byens kvaliteter som OLarrangørtil medlemmene i IOC og de internasjonalesportsføderasjonene. Gjennom personlig kontakt,enkelhet og gjestfrihet ble Lillehammer presentertsom det beste olympiske alternativet for1992. Representanter fra Lillehammer besøkte enrekke IOC-medlemmer i deres hjemland, og i samarbeidmed Utenriksdepartementet fikk 50 utenriksstasjoneri oppdrag å følge opp kontakten medI O C - m e d l e m m e n e .Lillehammers representanter var også til stedepå 37 internasjonale sportbegivenheter rundt om iverden.… og gleden i Lillehammer var stor.Det økonomiske grunnlaget ble sikret gjennomen statsgaranti der staten tok ansvar for utbygging av veger, teleko m m unikasjoner og TV/radio, verd 700 mill kroner. I tillegg ringen 17. oktober 1986 gikk den franske byen Albertville avLillehammer kom godt fra presentasjonen for IOC, men i vote-kom et etterbruksfond på 50 mill kroner. Det resterende, o m med seieren.lag 800 mill kroner, skulle finansieres gjennom kommunale lån. I sluttrapporten til kommunen anbefalte OL-selskapets dagligeleder Petter Rønningen å begynne arbeidet med en ny søk-Stortinget vedtok statsgarantien 23. mai 1985.Våren 1985 tiltrådte Petter Rønningen som OL-selskapets nad for de olympiske vinterleker i 1994. Han anså det som viktigå få i gang byggingen av et alpinanlegg i Hafjell i Øyer og endaglige leder.Lillehammers konkurrenter til OL i 1992 var Falun/Åre i ishockeyhall i Lillehammer for å styrke et nytt kandidatur.Sverige, Anchorage i Alaska, Berchtesgarden i Vest-Tyskland, Dessuten burde prosjektet ha bredere nasjonal forankring politiskog idrettspolitisk.Cortina i Italia, Sofia i Bulgaria og Albertville i Frankrike.7. november 1985 vedtok Lillehammer kommunestyre desiste delplaner som skulle ligge til grunn for OL-søknaden. 1 9 9 4 - k a m p a n j e nOver 100 personer hadde deltatt i utredningsarbeidet.Den 11.desember 1986 vedtok Lillehammer kommune å gå innOL-søknaden ble et verk i tre bind på 500 sider. H.M.Kong for en ny søknad om OL i 1994. Kommunen besluttet å søkeOlav, formannen i Norges Olympiske Komité Jan Gulbrandsen, om en ny statsgaranti på NOK 1,8 milliarder. Forhandlinger blestatsminister Kåre Willoch og Lillehammers ordfører Arild innledet med staten, og kommunestyret fattet 9. april 1987 detBakken anbefalte Lillehammers søknad.endelige vedtak om å søke på ny og godta de vilkårene statenDelegasjonen til I O C-sesjonen i Lausanne bestod av 58 stilte for ny garanti. Fristen for å levere søknaden var 15. aprilp e r s o ner og ble ledet av daværende H.K.H. Kronprins Harald. samme år!

Umiddelbart etter annonseringen av vinneren ble OL-kontraktenundertegnet av IOC-president Samaranch, ordførerAudun Tron for Lilleham-mer kommune, president JanGulbrandsen for Norges Olympiske Komité og styreformannOle Sjetne for Lillehammer-OL 1994.Ny administrasjon ble bygget opp i selskapet med SigmundThue som leder.Lillehammers søknad var denne gang et 450 siders verk i tobind med anbefaling av søknaden som sist fra H.M.Kong Olav,statsministeren som nå var Gro Harlem Brundtland, presidentJan Gulbrandsen i Norges Olympiske Komité og ordførerAudun Tron i Lillehammer kommune.Denne gang var Lillehammers kandidatur bedre underbygget.Alpinanlegget i Hafjell og ishallen i Lillehammer nærmet segbyggestart.Et brev fra statsminister Gro Harlem Brundtland 24. april1987 til samtlige medlemmer av IOC bekreftet at Lillehammerskandidatur hadde bred nasjonal støtte.Til 1994-lekene var det fire søkerbyer; Lausanne, Sofia,Østersund/Åre og Lillehammer.Lillehammers O L - m a s k o tble presentert i C a l g a r y. K o n g e-sønnen Håkon fra middelalderen i meksikaneren Javier RamirezC a m p u z a n o sstrek. Maskoten, den første OL-maskot i menneskeskikkelse,ble vist fram på Lillehammers pressekonferanse.I løpet av markedsføringsperioden besøkte delegasjoner fraLillehammer over 70 IOC-medlemmer i deres hjemland, mens68 IOC-medlemmer kom på besøk til Lillehammer.IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch besøkte Lillehammeri juni 1988. Han overvar Olympic Day Run og åpnet DetOlympiske Akademi på Nansenskolen.Både representanter for regjeringen, det offisielle Norge ognæringslivet samt idrettens representanter var meget viktigemedspillere for på en aktiv måte få markedsført Lillehammerskandidatur til vinterlekene i 1994.En delegasjon på 18 personer reiste fra Lillehammer til Seoulhvor IOC-sesjonen den 15. september skulle vedta hvor vinterlekenei 1994 skulle arrangeres. Et multimediaprogram fram-

LOOCs styre etteromorganisering i 1992hevet Norge som et land med varmgjestfrihet, og statsministerBrundtland sa i sin tale at Norgehadde ressursene og organisasjonserfaringenog var klar til å ta imotutfordringen.Kl 10.53 norsk tid 15. september1988 kom resultatet av voteringenunder IOC-sesjonen, og IOC-presidentJuan Antonio Samaranch meddelte at: “The decision isLillehammer”. Styreformann i Lillehammer-OL, Ole Sjetne,erklærte det forå være kanskje det største øyeblikk i hans liv.L O O C s h i s t o r i eLillehammer ble tildelt arrangementet av De XVII olympiskevinter-leker under IOCs sesjon i tilknytning til de olympiskeleker i Seoul den 15. september 1988. Umiddelbart etter tildelingenble det signert en kontrakt mellom IOC på den enesiden og Lillehammer og NOK på den andre siden. I kontraktenfremgår det på hvilke premisser byen ble tildelt lekene,samt hvordan byen skulle organisere forberedelsene og gjennomføringenav lekene. Kontrakten beskriver at byen skulleetablere en organisasjonskomité som skulle forestå planleggingenog gjennomføringen av lekene. I samsvar med dette bleLillehammer Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC) etablertden 14. november 1988. Vedtekter for organisasjonen blevedtatt og fremgår av vedlegg 1. I vedlegg 2 fremgår sammensetningenav LOOCs styre og organisasjonskomité i plenum.Forberedelser og gjennomføring av olympiske leker leverigjennom ulike faser. Det er viktig at organisasjonen hele tidentilpasser seg en organisasjonsform i tråd med de oppgaver ogdermed ulike faser man lever igjennom. Som en følge av dettehar det vært flere organisasjonsmessige forandringer. I vedlegg2 fremgår det også hvordan den øverste formelle organisasjonfor forberedelsene og gjennomføringen av lekene tilenhver tid har vært sammensatt.Ole Sjetne ble valgt som president for LOOC. Han gikk av ioktober 1989, og ble erstattet av Gerhard Heiberg. H.K.H.Kronprins Harald var honorær president. Petter Rønningen bleansatt som administrerende direktør i LOOC den 1. desember1988. Han tiltrådte stillingen 1. januar 1989. Den første fasen avOL-forberedelsene, etablerings-/oppbyggingsfasen, var pregetav nært samarbeid med IOC og de internasjonale føderasjonenefor å få kartlagt krav og spesifikasjoner til de ulikefasiliteter og funksjoner som arrangementet ville kreve.

I den garantien som det norskeStorting ga i 1985 og 1987 forLillehammer kommune var det forutsattat staten skulle forestå utbyggingog istandsettelse innen deområder som staten til vanlig haransvaret for, mens Lillehammerkommune skulle forestå utbygging av de anlegg og fasilitetersom ikke lå inn under statens ansvar. I tråd med dette opprettetLillehammer kommune i 1989 selskapet LillehammerOlympiske Anlegg (LOA). Selskapet skulle forestå utbyggingsom Lillehammer kommune ville ha ansvaret for. Karl Haavindble ansatt som administrerende direktør. Han fratrådte vinteren1991, og Bjørn Sund ble ansatt som ny administrerende direktør.I tillegg til de ovennevnte selskaper ble det også etablert enregional etterbrukskomité. Som et ledd i å koordinere statensvirksomhet i OL-arbeidet ble det opprettet et såkalt samordningsutvalgfor OL ’94. Dette utvalget ble ledet av Kulturdepartementet.I dette utvalget var foruten representanter fra deberørte departementer, også fylkesmennene i Hedmark ogOppland med.Hovedoppgaven for selskapene i 1989 var å utrede lokaliseringog utforming av de forskjellige anlegg og fasiliteter med tilhørendebudsjetter. Den 15. desember 1989 vedtok LOOC rammeprogrammetfor lekene. Rammeprogrammet dannet grunnlagfor Lillehammer kommunes søknad til staten om revisjon avstatsgarantien som ble gitt i 1987. I det rammeprogrammet somble vedtatt var lokaliseringen av enkelte anlegg endret i forholdtil de forutsetninger som lå til grunn i søknaden om å bli tildeltarrangementet. Disse forandringene forutsatte godkjenning avIOC og de berørte føderasjoner. Slik godkjenning ble gitt.S t o r t i n g e t s b u d s j e t t b e h a n d l i n gStortingets første behandling av OL-budsjettet fant sted 23. april1990. Den endelige behandling skjedde i tilknytning tilStortingets budsjettbehandling høsten 1990. Under behandlingeni april, vedtok Stortinget budsjettrammer for en del a n l e g g .For de anlegg det ikke ble godkjent ramme for, var det behovfor ytterligere spesifikasjoner. Endelig behandling av det totaleOL-budsjettet både med hensyn til investeringer og drift fantsted i tilknytning til Stortingets budsjettbehandling høsten1990. I tilknytning til budsjettbehandlingen i april, vedtokStortinget at organisasjonsformen for de videre forberedelserog gjennomføring av lekene skulle endres dithen at det ble etablerten modifisert konsernmodell. Hensikten med konsernmodellenvar å organisere hovedvirksomhetene a r r a n g e m e n t ,utbygging og etterbruk under én ledelse som muliggjorde styring,koordinering og kontroll av den totale virksomhet. Innenhøsten 1990 var omorganiseringen gjennomført. OL-organisasjonenbesto fra dette tidspunktet av et morselskapLillehammer-OL ’94 AS og tre datterselskap, LOOC AS forarrangement, LOA AS som utbyggingsselskap og LillehammerOlympiavekst AS (LOV) som etterbruksselskap. LOV ble etablertsom et formelt selskap og en videreføring av etterbrukskomitéen.Samtidig som omorganiseringen av OL-organisasjonenpågikk, opprettet også kommunene Hamar og Gjøvik u t b y g-gingsselskap for planlegging, utbygging og drift av OL-anleggenei respektive byer.Lillehammer-OL ’94 AS var eid med 51 % av staten og med 24,5% hver av Lillehammer kommune og NOK. Selskapet ble ledetav et styre bestående av syv medlemmer, se vedlegg 2.Styreformannen, president Gerhard Heiberg, var leder for bådehovedstyre og styrene i de tre datterselskapene. Den sammegjennomgående representasjon gjaldt også for visepresidentene

Audun Tron, som var stedfortreder for Gerhard Heiberg, ogArne Myhrvold.Henrik Andenæs ble ansatt som administrerende direktør iLillehammer-OL ’94 AS.LOOC var etter omorganiseringen ikke et heleiet datterselskapav Lillehammer-OL ’94 AS. Lillehammer-OL ’94 AS eide 51 %,mens Lillehammer kommune og NOK eide 24,5 % hver.LOA, som hadde vært Lillehammer kommunes utbyggingsselskap,ble etter omorganiseringen et 100 % datterselskap avLillehammer-OL ’94 AS.LOV ble også innpasset i konsernmodellen, 51 % eiet avLillehammer-OL ’94 AS, 24,5 % av kommunene Øyer,Lillehammer og Ringebu, og 24,5 % av private investorer. Detlyktes ikke å få med private investorer i LOV, og selskapets vedtekterble endret slik at morselskapet i OL-organisasjonen eide61,9 % av aksjene og de tre kommunene 38,1 %.Ved omorganiseringen ble LOOCs tidligere organisasjonskomitévidereført som LOOCs generalforsamling.Stortinget fastsatte et totalbudsjett for LOOC på syv milliarderkroner (1991-kroner). I forbindelse med budsjettbehandlingenble også hovedplanen for Lillehammers OL-forberedelserog -gjennomføring vedtatt. Tilsvarende gjaldt også en rammestyringsmodellfor staten. Hovedplanen inneholdt oversiktover alle prosjekter og aktiviteter i forberedelsene til lekene.Den omfattet hovedaktiviteter og milepæler for alle sportsarenaer,prosjektoversikt for innkvartering av deltagere og mediarepresentantersamt planlagte aktiviteter av spesiell viktighetfor et vellykket arrangement (sport, informasjon, transport,åpnings- og avslutningsseremoni m.v.). I tillegg inneholdt ogsåhovedplanen viktige milepæler for markedstiltak og oversiktover statlige og interkommunale prosjekter av betydning.Styringsmodellen innebar en utstrakt delegering av beslutningsmyndighetfra staten til Lillehammer-OL. Forholdet varregulert i egne retningslinjer hvor det var særlig spesifisertKulturdepartementets bevilgningsfullmakter og innsyns- ogkontrollfunksjoner. Departementets kontroll- og innsynsfunksjonble tilpasset den selskapsrettslige form, aksjeselskap, somLillehammer-OL fikk og de bevilgningsfullmakter som hovedstyretble tildelt.L O A i n n f u s j o n e r e s i m o r s e l s k a p e tHøsten 1991 var arbeidet med lekene kommet inn i en ny fasehvor kravet til enhetlig og effektiv styring gjorde det ønskeligfor hovedstyret å fusjonere LOA med morselskapet.Lillehammer-OL ’94 AS ble fortsatt betegnelsen på det fusjonerteselskap. LOOC og LOV fortsatte i samme selskapsform.Omorganiseringen ga forenkling av organisasjonen og integreringav dobbeltfunksjoner. For alle selskapene ble følgendefunksjoner plassert i Lillehammer-OL ’94 AS: økonomi, administrasjon,personal, marked og informasjon. LOOC kunnesom følge av dette legge hovedtyngden av sin virksomhet motå forberede selve arrangementet.E t t O L - s e l s k a pHalvannet år før lekene nærmet de fleste utbyggingsprosjekteneseg ferdigstillelse, og forberedelsene til arrangementetgikk mot testing av anlegg, utstyr, personell og gjennomføringsplaner.I tillegg ble det arbeidet med en permanentorganisering av regionalt og lokalt etterbruk, med ansvar utenforOL-organisasjonen.OL-organisasjonen foreslo derfor 3. september 1992 å fullføreforenklingen og integrasjonen som startet i OL-organisasjonenmed innføringen av konsernmodellen i 1991,og fortsattemed ytterligere justering ved at LOA ble innfusjonert iLillehammer-OL ’94 AS.OL-organisasjonen ble fra 1. januar 1993 etabert i ett aksjeselskapunder ett styre og med én administrerende direktør.LOOC ble innfusjonert i LillehammerOL ’94 AS, og

Lillehammer-OL ’94 AS skiftet navn til LOOC. Eierforholdeneble som i det tidligere selskapet Lillehammer OL ’94 AS med 51% eierandel til staten og 24,5 % hver til Lillehammer kommuneog NOK.Henrik Andenæs fortsatte som administrerende direktør i detfusjonerte selskapet, med viseadministrerende direktør PetterRønningen som stedfortreder.Den tidligere organisasjonskomitéen som var LOOCs generalforsamlingmens OL-organisasjonen var konsern, fortsatte i denforenklede organisasjonen som LOOCs råd.Hensikten med den siste omorganiseringen var å styrke forberedelseneav selve gjennomføringen av lekene, oppnå bestmulig utnyttelse av personalressursene i organisasjonen, styrkeog effektivisere styre- og saksbehandlingen, økonomien, skapebedre samhold og fellesskap, samt heve motivasjonen i organisasjonen.Hovedoppgaven for organisasjonen var nå å bygge opp enorganisasjon for gjennomføringen av lekene. Det ble valgt å etablereen arenaorganisasjon hvor stor grad av ansvar og myndighetvar delegert til arenaledelsene og en overordnet operasjonsledelseog med fagfunksjonene som støttefunksjoner mot linjen.Oppbyggingen av gjennomføringsorganisasjonen startet medutnevnelse av de første arenalederne 1. juli 1992. Deretter gikkbåde ansatte og frivillige funksjonærer gradvis inn i en arena, ifagstab eller i hovedoperasjonssenteret, og etter gode forberedelseri de respektive enheter og samtrening mellom enheteneble De XVII olympiske vinterleker gjennomført i perioden 12.til 27. februar 1994.A v v i k l i n g e nForberedelsene til etterarbeid og avvikling ble igangsatt tidlig i1993. Det ble utarbeidet en plan for organisering og gjennomføring.Sigmund Thue ble utnevnt til administrerende direktør forLOOC under avvikling og dette arbeidet ble ledet og gjennomførtplanmessig i likhet med de øvrige faser i OL-arbeidet.LOOC under avvikling er planlagt å opphøre ved årsskiftet94/95.