Sterna, bind 12 nr 5 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNABind 12, hefte 5 Desember 1973Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 StavangerTrykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige FonkningsddINNHOLDJan Michaelsen, Trond Nilsen og Terjc Sande: Kgdhodevarslerog pstsanger pl Store Fxrder 289Øyvind Gjerde: Hekkende svarthalespovcr i Vesterålen 29 5H. Holgerscn : Ringmerkingsoversikt 197 1 301Svcin Myrberget: Merking av toppskarv og lunde pi Rpst 307Egil Soglo, Ragnar Syvertsen og Jan Michaelsen: Sitroncrle,en ny art for Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 17Svein Myrberget: Lirypas hpstnaering på Senja i Tronis 32 1Eirik Skattuni og Geir A. Sonerud: Noen ornitologiske observasjonerfra iiiyrer i Hediiiark i 1971 og 1972 3 27Ornis Scandinavica 3 16Forcningsnytt . . . . . . . . . . . . . . . 316,320,325Forside: Radnebbterne, Stima paradisara. Foto: Gunnar Lid.

RØDHODEVARSLER OG ØSTSANGERPÅ STORE FÆRDERJait Michaelsen, Trond Nilsctr og Terje SandeVårtrekket ved Store Fxrder ornitologiske stasjon var i 1972for en rekke arters vedkommende mer intenst enn på flere år(Michaelsen og Syvertsen 1973). Dette ga seg b1.a. utslag i hpyeringmerkingstall for mange av de tradisjonelt mer lettfangetetrekkarter. Vårens stgrste dagsmerking inntraff 19. mai med 732fugl. Av disse dominerte I~vsanger (Phylloscopus trochilrcs) totaltmed 611 eksemplarer. Generelt kan sies at trekket av de mer varmekjæreartene fortsatte i betydelig omfang utover i mai og endogflere dager inn i juni. I slutten av denne periode ble det registrertto arter, rgdhodevarsler (Latzircs senator) og Østsanger (Pbyllosco-Ptis t rochiloides) , som vi her vil omtale nxrmere.Om formiddagen 5. juni fanget to av forfatterne (TN og TS)en r~dhodevarsler. Fuglen ble målt, en utf~rlig draktbeskrivelsenedtegnet, og deretter ble den ringmerket og sluppet. F~lgendemål ble tatt: Vingelengde 96 mm, hale 8 1 mm, nebb 15 mm, tars24 mm og totaliengde 171 mm. Ut fra disse data og beskrivelsesnotatenehar det imidlertid ikke vxrt mulig å avgjgre fuglens alderog kjønn.Dagen etter ble den kontrollert to ganger, men siden ble denaldri fanget igjen til tross for at den oppholdt seg på Øya til ogmed 12. juni. De siste dagene ble fuglen også sett av andre ornitologer.Den var da ytterst sky, og fl~ystraks avgårde så fort denble var en potensiell fare.Funnet er det fgrste av arten på Østlandet og det femte forNorge. Tidligere norske registreringer er gjort på Revtangen,Joren, 28. mai 1954 (Bernhoft-Osa 1955), ved Lista fyr 1. oktober1954 (Swales 195 S ), i Tananger ved Stavanger 14. juni 1960(S~mme 1960) og ved Orre i Klepp, Jæren, 18.-19. mai 1963(Holgersen 1964).Ved farste sjekking av nettene kl. 0430 den 7. juni ble det b1.a.fanget en Pbyllosco~trs som klart skilte seg ut fra Igvsanger. T.Meddelelse nr. 2 fra Store Fzrder Ornitologiske Stasjon.1973. Sterna 72289-294

Nilsen og T. Sande som da oppholdt seg på stasjonen, bestemtefuglen til Østsanger. Da denne art tidligere ikke er beskrevet fraNorge, ble eksemplaret innsamlet som belegg og befinner seg nå iskinnsamlingene ved Stavanger Museum.Fuglen hadde disse mål: Vinge 5 5,5 mm, hale 44 mm, tars 17mm, culmen 10 mm og nebb fra skallen 12 mm. Vingens 1. håndsvingfjzrvar 5 mm lengre enn største hånddekkfjær og 2. håndsvingfjær= 8. håndsvingfjaer. Vekten var ved preparenngen(etter en tids nedfrysing) 6,l g, og den ble da også bestemt til en9. Totalt sett var fuglen lys og grå. Undersiden var meget lys,nesten hvit med bryst, flanker og undergump meget lyst gråbrune.Oversiden var lysegrå med et litt mer brungrønt skjxr bakovermot halen. På vingen var fargen mer gulgrønn, og et tydelig, hvittvingebånd var tilstede. Bena var meget m~rke, nesten svarte.Den 5. juni, altså to dager tidligere, ble vårens siste dag medstørre trekkbevegelse av småfugl. Den 6. og 7. var det en klanredusert aktivitet, men av de 54 fuglene som ble fanget, dominertesangerne fullstendig og med Sylvia-artene på topp (70%).Av løvsanger var det bare noen få etternglere igjen. Den 7. bledet b1.a. merket 3 rørsangere (Acrocephalus scirpaceus), som erdet nest hpyeste dagsresultat ved stasjonen. Det kan også nevnes atsamtidig med fangsten av Østsanger, ble vårens tredje baksanger(Phylloscopl~s sibilatrix) ringmerket. Det er all rimelig grunn tilå anta at Østsangeren ankom til øya i nattetimene eller tidlig påmorgenen 7. juni, fordi oppdagelsessjansen er ganske høy på enslik mindre, isolert ~ y. En medvirkende årsak til fangsten kan noki h ~y grad tilskrives varforholdcne. Dagene i forveien hadde detstort sett vart vinder fra s~rpst. Om morgenen den 7. var vartypengunstig for at småfugl skulle slå seg ned på Øya: en svaknordøstlig vind, skyet, disig og dårlig sikt med litt regn og entemperatur på ca. 14' C.Østsanger er utbredt i barskog og blandingsskog i den sentraleog Østre palearktiske region. Arten hekker fra S-Finland, de BaltiskeStater og NE-Tyskland østover gjennom det sentrale Russlandog Sibir til det Okhotske hav, og sgrover til N-Afganistan,Mongolia og Mandsjuria. Den fins også gjennom Himalaya til detsentrale Kina. Overvintringen skjer i India og den Indo-kinesiskeregion (Voous 1960, fig. 1 ). Innenfor dette utbredelsesområdet

Fig. 1. Utbredelsen av Østslnger (Phylloscopus trocbiloides). Tallene angirhekkeområder for de 5 forskjellige rasene. Isolerte hekkefunn er angittved piler. Vinterkvarterene er skravert. Etter Voous (1960) og Dementievet al. ( 1968). - Distribr~tioit of Greenish Warbler (Phylloscopzrs trochiloides).The breeding ranges for the five subspecies are shoiun. Isolatedcolonies are indicated by arrows. Wittttv qrrmters are hatched. AfterVooris (1960) and Demeliticv et al. (1968).1 - P. t. viridanus, 2 - P. t. ludlorui, 3 - P. t. trochiloides,4 - P. t. obsmratrrs, 5 - P. t. pltrmbejtarsus.fins arten oppdelt i 5 geografiske raser, P. t. viridattus,P. t. litdlowi,P. t. troct3iloidcs, P. t. obscz~ratrrs og P. t. plttntbeitarstcs (Vaurie19 59). Eksemplaret fra Store Faerder tilhgrer trochiloides viridanus(Holgersen in. litt.), som også er den eneste rasen som har forekommeti Vest-Europa.Liksom flere andre arter av ~stlig opprinnelse har østsanger visten markert ekspansjonstcndens fra det sibirske taigabeltet til NE-Europa i Igpet av dette århundre. På begynnelsen av 1900-talletnådde artcn de Baltiske Stater, i 1933 hekket den for farste gang

i Polen og i 1931 i nåvxrcnde DDR. Mellom 1931 og 1940 besattearten flere områder i SE-Finland (Voous 1960).I Skandinavia ble den registrert for fgrste gang i Lund i Skånei 1939 (Rudebeck 1942), og etter 1952 har den vist seg årvisst iSverige. Fqrste hekkefunn ble gjort på Gotland i 1953 (Nordhn1754),og her er det også senere gjort flere nye hekkeregistreringer.De fleste observasjoner av østsanger er gjort i SE-Sverige, menarten er pltruffet så langt nord som til Norrbotten, hvor den eriakttatt flere ganger på Haparanda Sandskar (Wahlstedt 1967).Totalt er det i Sverige inntil 1971 rapportert nesten 200 pstsangerobservasjoner.Disse fordeler seg slik: 1939- 1750 3 obs., 195 1 -1960 ca. 50 obs. (1 hekking) og 1961-1970 ca. 130 obs. (4 hekkinger).I Danmark ble det fdrste funnet gjort på Als i 1952(Palm 195 j), men deretter ble arten ikke observert igjen f ~ 1961. rDen er blitt registrert hvert år siden 1967, og totalt er det 1952-1971 gjort 13 danske funn, men hittil ingen hekking. En summeringav artens forekomst i Skandinavia er gjort i fig. 2. Ellers iVest-Europa er Østsanger bla. registrert i Storbritannia, Nederlandog Frankrike (Peterson et al. 1972).Det er rimelig grunn til å anta at ostsanger fremdeles er i enekspansiv fase i sitt vestlige utbredelsesområde. Dette støttes b1.a.av det pkende antall observasjoner i Sverige og Danmark og atflesteparten av disse er gjort på forsommeren av syngende dd.Slike isolerte, syngende Cf6 betraktes vanligvis som forl~pere forsenere kolonisering.SUMMARY: RECORDS OF WOODCHAT SHRIKE ANDGREENISH WARBLER IN OUTER OSLOFIORD, SE-NORWAYA Woodchat Shrike, Lattiris sertnior, was ringed on 5th Junc 1972 onStore Faerdcr, an island in outer Oslofiord (59' 04' N-10' 32' E). Theshrike stayed until 12th June. This is the first rccord for Østlandet(SE-Norway) and the fifth for Norway.On 7th June 1972 a 9 Grecnish Warbler, PI~yl1osco)lrs /rochi/oirlrsvirihnus, was caught at the same placc. The specics has not previouslybcen reportcd from Norway, and the bird was collectcd and presented toStavanger Museum. General distribution and formcr occurrcnces of theGreenish Warbler in Scandinavi? are describcd.

Fig. 2. Forekomsten av gstsanger (Pbylloscoprts trocbiloides) i Skandinaviainntil 1972. Det norske funnet fra 1972 er ogsi tatt med. - Theocclirrertces of Grcetrish Warbler (Phylloscoptrs trochiloides) in Scatrdifruviairp /o 1972. The Norruegian record in 1972 is added.@ cnkeltfunn (single record), 8 2-1 eksemplarer (2-5 individwls),A 6-15 eks. (6-11 itrd.), m 16-50 eks. (16-50 ind.),+ hekkcfunn (breeding record) .

LITTERATURBernhoft-Osa, A. 1915: Rgdhodevarsler, Lanirts s. senator (L.), ny forNorges fauna. Sterna l: nr. 19, pp 5-8.Dementiev, G. P. og Gladkov, N. A. (cd.) 1968: Birds of the SovietUnion VI. Jerusalem (Israel Program for Scientific Translations),879 pp.Holgersen, H. 1964: Rgdhodevarsler p3 Jæren. Sterna 6: 44.Michaelsen, J. og Syvertsen, R. 1973: Virksontheten 1972 ved Store Farderornitologiske stasjon. Stensil, 9 pp.Norkhn, N. 1914: Lundsångaren (Phylloscopus trochiloides virinatttisBlyth) for forsta gången hackfågel i Sverige. htina och Flora 49:69-76.Palm, B. 1953 : Lundsangeren (Phylloscofiis trochiloidcs viridantrs Bly th)iagttaget på Als. Dansk Ornith. Foren. Tidsskr. 47: 99-103.Peterson, R. T. et 31. 1972: Europas fugler. (Norsk utgave ved H. Holgersen).Oslo (Tiden), 386 pp.Rudebeck, G. 1942: Om en iakttagelse av Phylloscopus trochiloides viridanusBlyth. Fauna och Flora 37: 2 13-2 19.Swales, M. K. 1911: Ornithological Obsernations from Lista 1914.Sterna 1: nr. 20, pp. 1-31.S~mme, E. 1960: Rdhodevarsler på Jzren. Stema 4: 110-1 11.Vaurie, C. 1959: The Birds of the Pakarctic Fauna. Order Passeriformes.London (Witherby), 762 pp.Voous, K. H. 1960: Atlas of European birds. London (Nelson), 284 pp.Wahlstedt. J. 1967: Fågelfaunaen p3 Haparanda Sandskar. Vår Fligelv.26: 131-151.Authors' addresses: hlichaelsen, Gyldenlgves gt. 27 B, 3 100 Tgnsberg.Nilsen, A. Markussons vei 70 A, 8014 Hunstadmoen.Sande, Cappelens vei 5 C, 3 100 T~nsberg.

Oyviltd GjerdeDa jeg sommeren 1972 ferierte i Vesterålen en tid, fant jegsvarthalespover hekkende. Det var den 28. juni da jeg ankom tilStraume i BØ kommune, Langaen i Vesterålen, at jeg oppdaget enfargerik fugl som satt på en stein i en myr like ved riksvegen. Jegså med det samme at det var en spove, og det kobberrøde brystetviste det var en Limosa-art. Da jeg stoppet opp, lettet den 8yeblikkelig,og tydelige hvite vingebånd og svart ytterst på stjertenfortalte at det var en svarthalespove, Limosa limosa. Den varsletintenst, og gav seg til å kretse over meg i lav høyde. Jeg tenkte atden måtte hekke i naerheten, og vasset ut i gresset. Da fløy enannen svarthalespove opp like ved der den fprste hadde sittet. Ogsådenne gav seg til å fly over meg. Trass leting fant jeg ingentingsom tydet på at det var egg eller unger i nærheten.Senere samme dag besakte jeg igjen stedet, og fant da spovene pien annen del av myrområdet, ca. 80 meter fra stedet jeg førstegang så dem. De varslet også ni voldsomt og svirret av og til bareet par meter over meg i lufta. Ofte sprang også den ene rundt megi gresset og pravde tydeligvis å lokke meg unna. Det bpd ikke påsaerlige vanskeligheter å fotografere spovene. Heller ikke nå fantjeg unger eller egg. Samme dag så jeg to andre svarthalespover p3en lokalitet 1,s km lenger vest mot Fjærvoll. Og4 disse varslet somom de hadde reir. Imidlertid ble de ikke sett senere på dette stedet.I den kommende tiden besøkte jeg den første lokaliteten nermesthver dag. Begge spovene var til stede hele tiden og var fremdeleslike aggressive når jeg nxrmet meg. Den 5. juli fikk jeg se enunge gjennom teleskop på ca. 35 meters avstand. Den var ganskestor, og hadde lys dundrakt avbrutt av fremstikkende fjaerpartier.Den virket svzrt aktiv og sprang rundt i gresset tilsynelatendeuten å reagere på de voksnes varselskrik.Haftorn (1962) oppgir rugetiden til å være 22-23 d~gn. Hvisjeg kan regne med at ungen var mellom 15 og 20 dager gammelda jeg observerte den, vil det tilsi en klekking omkring 20. juni.Følgelig m3 rugingen ha begynt ca. 26.-27. mai. Dette stemmerbra overens med de to andre hekkefunnene av svarthalespove i1973, Sterna 12:295-30029 5

Nord-Norge, hvor eggleggingen nettopp blir oppgitt til å ha foregitti sistc ukc av mai (And~ya 195 5, Vestvågøy 1970).Hekkeområdet er forsøkt gjengitt p5 fig. 1. Reirmyra var dannetav en senkning i terrenget på høyre side av riksvegen, derdenne kommer fra Strømsnes til Straume i Bø kommune. Myra varomkring 150 meter lang og 80 meter bred. Den hadde tilsig avsiloavfall fra et gårdsbruk som lå på høydensom dannet selve senkningen,og det var lett å påvise overfrodighet i de fuktigste deleneav myra. Den hadde flere meget våte partier og var blant annet etyndet furasjeringsområde for cnkcltbekkasiner. Ca. 50 par fiskeniåserhekket i området, og dessuten flere r~dstilk. Et par løvsangerehadde også reir i utkanten av myra.Kartskissen gir et dårlig inntrykk av den tette bebyggelsenrundt rcirplassen. Som oppkjørsel til et forholdsvis nytt boligområdevar sideveien over myra tildels sterkt trafikken. Kommune-og administrasjonsbygget for Bø var også blant de nærmestenaboer. Til tross for dette opplevde jeg aldri å se noen ute på selvereirmyra.Etterhvert som dagenc gikk og jeg bes~kte reirstedet regelmessig,la jeg merke til at spovenes oppførsel overfor meg var pregetav et ganske fast mønster. Når jeg ankom til myra, var som regelingen av spovene å se. De satt da alltid gjemt i gresset og varusynlige fra veien. Det var likevel tydelig at den ene av makene tilstadighet var på. vakt, for så snart jeg forlot veien og begav megut i gresset, kom den flyvende mot meg i lav h6yde med intensvarsling. Hvorvidt dette var hann eller hunn kunne jeg ikkefastslå helt sikkert med det samme. Etter en del studier av spovcnekom jeg imidlertid til at det var den minst kobberfargeteav dem som fløy opp forst. Dette skulle kunne tilsi at det varhunnen som fprst og fremst stod for vaktholdet, mens hannenhadde hovedpasset av ungcn(e). Hvis jeg gikk fra utkanten avmyra og lenger innpå den, var også hannen snart pi vingene.Det var aldri vanskelig å vite omtrent hvor ungen (eller ungene)bcfant scg. Som regel var det i et område hvor endel tørregrcsstuer grenset opp til en spesiell våt del av myra (angitt påfig. 1). NSr jeg befant meg der, var begge makene som i ekstase.Da floy de omkring mcg i lange runder over hele området ogsvirret av og til bare noen få meter over meg i lufta. Nå og da

Fig. 1. Hekkeområdet.1 20 m. A - Stedet hvorspovene ble sett f@rst.Vierkratt B - Området spoveneog srnåbjork. forsvarte ivrigst.H Fuktig gress.C - hlin utkikksplassnar jeg brukte teleskop.Våt myr.D - Hustaket den ene av makcneav og til holdt vakt fra.landet også den ene av makene, sannsynligvis hannen, i gressetog prpvde å lokke meg unna. Den spilte aldri syk ved å slepe vinb-'.-UP~P otr~r @u rnm V~AP~P ui~rn~ vidr. men ksinncr bli cittende til-w"' "-b w-"' ."w-"b,r-,b'" --a.-.-.- -------v --* --jeg var 7-8 meter fra den, og sa løpe bort. Når ikke dette hjalp,pr~vde den seg snart igjen fra en annen kant. Mens dette foregikk,holdt den andre av makene kontroll med det som skjeddei lufta. Måser og andre større fugler som mer eller mindre tilfeldiefldv over reirmvra. ble iaeet bort ved direkte anerem

Når jeg gikk bort fra reirplassen, pleide jeg alltid å holde pyemed den en stund. Jeg brukte da teleskop 30x40, som jeg satteopp på en hustrapp like i nærheten (se fig. 1). Derfra hadde jegbra oversikt. Vanligvis gikk det en god halvtime før det igjenble stille på området. Hunnen inntok nesten alltid en utkikkspostpå hustaket rett over hodet på meg (D på fig. 1). Derfragjorde den hissige utfall mot passerende fugler og av og til motmennesker som gikk forbi på riksvegen.Hannen landet vanligvis ute på myra straks jeg hadde forlattden. Den hadde da fast sitteplass på en stein i gresset. Derfravarslet den J det kunne høres på lang avstand. Av og til gjordeden korte turer for å jage bort fiskemåser som fløy til og frasine egne reir. Etterhvert som tiden gikk og den fant ut at detikke var noen synlig fare i nxrheten lenger, begynte den å gårundt i gresset. Nå og da stod den rolig. Straks et menneske varå se på veien eller en måse i lufta, begynte den å varsle igjen.Bare en gang fikk jeg se at hannen lokket pi ungcn(e). Daså den seg oppmerksomt rundt i gresset, vendte nebbet mot bakken,og utstøtte noen raske og dempede lyder som på avstandnærmest lød som pludring.Jeg prpvde noen ganger å bruke teleskopet fpr jeg gikk ut påreirområdet. Således la jeg den 5. juli merke til at svarthalespovenesatt uvanlig nær min faste utkikksplass. Jeg noterte:

utkanten av reirmyra (A på fig 1) da jeg første gang oppdagetdem (28. juni), og at oppførselen tydelig indikerte på hekking.Dette var kl. 4 om morgenen. Da jeg kl. 14 samme dag igjenbesgkte stedet, fant jeg spovene ca. 80 meter unna og lenger innepå myra. På dette nye oppholdsstedet var det også at jeg observerteungen noen dager senere (merket med svart ring i B på fig.1). Hvis da spovene hadde ungen(e) like ved riksvegen da jegoppdaget dem om morgenen, vil det si at makene forflyttet dem80 meter på 10 timer. Dette er interessant, da spovene ikke senereflyttet på ungen(e) i det hele tatt tross gjentatte forstyrrelser.Jeg så heller ikke at noen av makene oppholdt seg ved sted Aetter den 28. juni. Muligens anså de området omkring B for åvzre det tryggeste stedet på myra.Det kan synes noe merkelig at jeg bare fant en unge på reirområdet.Hvorvidt det virkelig var flere, er vanskelig å si. Jegprpvde flere ganger å lete opp denne ene, men det var umulig åfinne den. Med sitt høye gress og mange tuer rommet reirplassenutallige gjemmesteder. At svarthalespovene hadde tapt ungereller egg i løpet av hekkeperioden er imidlertid godt mulig, ettersomarten vanligvis legger 4 egg.Jeg la aldri merke til at svarthalespovene sakte fqde på reirplassen.Derimot så jeg makene sammen en gang ved Saltvatnet,vestenfor og like i nzrheten av reirområdet. De furasjerte da ifuktig gress- og lyngmark like ved vannkanten. Datoen forobservasjonen var den 29. juni, ca. kl. 02 om natten. Da jegskremte opp spovene, fløy de Østover mot reirområdet og forsvantder.Den 18. juli ble mitt siste besgk på reirstedet. Været var disigetter regn, og det var en meget stor spillaktivitet blant enkeltbekkasinerover området. Begge svarthalespovene var til stede,og de var like aggressive som de alltid hadde vært ved besgkencmine. Da jeg gikk inn pi myra og kom inn på omridet somspovene forsvarte ivrigst (B), skjedde det noe som forundretmeg. To andre voksne svarthalespover fløy opp av gresset, slikat det et gyebIikk var 4 voksne spover over meg i lufta. De tonykomlingene flgy ganske rolig mot sgrdst og forsvant, mens detellers så revirhevdende hekkeparet ikke engang gjorde mine til åjage dem. De fremmede individene var muligens det paret jeg

observerte en gang på lokaliteten lenger vest mot Fjzrvoll. Ogsådette området var en myr, men ikke så fuktig som den omtalte.Felles for begge områdene var ogd at de lå ganske nær vann.Hekkefunnet av svarthalespover i Bp kommune er ganske interessant,da samme art ble funnet hekkende på VestvSg~y i 1970(Såtvedt, Sterira nr. 2-71). Denne øya ligger bare omkring 7 milunna i luftlinje. Mitt funn er det tredje i Nordland, da svarthalespoveble påvist hekkende også på And~ya i 19f5 (Holgersenog Willgohs 1956). Samtlige nordlandsfunn av arten er altsågjort på Vesterålspyene. Svarthalespoven er uten tvil i ferd medå etablere seg som fast rugefugl i Norge, og de siste funn kantyde på at nettopp Nord-Norge skal bli det første området hvorarten kommer til å hekke regelmessig.Jeg håper å kunne holde reirplassen i Bø under oppsyn også dekommende år for å se om spovene kommer tilbake. Jeg snakketforøvrig med folk som bor naer reirplassen, som bestemt menteat arten har holdt til på samme myra i minst 3 år. Det er darimelig å anta at svarthalespover har hekket på Langaen i Vesterålenogsi fpr våren 1972.SUMMARY: BREEDING OF THE BLACK-TAILED GODWITIN VESTERÅLEN, N. NORWAY, 1972In 1972 the Black-tailed Godwit, Limosa limosa (L.), was foundbrceding on the island of Langm, Vesterålen, Co. Nordland. The breedingplace was a marsh in a fairly populated area. One young was foundhere on 5 th July. Another pair of the species was seen on a few occasions,and it is possible that this pair also tried to nest. This is the third breedingrecord for Nonh Norway, as Black-tailed Godwits were found withpoung and eggs on the islands of Andflya and Vcstvåg~y in 1955 and1970 respcctively.LITTERATURSStvedt, O., 197 1 : Hekkende svarthalespover i Lofoten. Sterna 10: 90-96.Haftorn, S., 1962: Våre frtgler (E. G. Mortensens forlag), Oslo, 247 pp.Holgersen, H. og Willgohs, J. P., 1956: First breeding of the BlacktailedGodwit, Linrosa limosa (L.) in Norway. - Astarte No. 13.

RINGMERKINGSOVERSIKT 197 lHolger HolgersenÅrsresultatet, 35 056 fugl fordelt på 183 arter, er ca. 15000lavere enn i 1970. Noe av dette kan antagelig tilskrives en dårlighekkesesong, b1.a. var det lave temperaturer og sn~fall i sentraledeler av Sør-Norge så sendt som før midten av juli.Av slerlig interesse kan nevnes viltundersgkelsenes merking avmdgås (419), Jostein Grastveits fortsatte merkinger av svømmesnipe(3 la), og fire sjeldenheter merket for farste gang hos oss,nemlig sumpsanger (se Sterna 10:284), rustsnipe (Sterna 11 :65),vannsanger og bonellisanger. Av di* fire er de tre siste nye forlandets fauna. - Ikke med i tabellen er 83 fossekali merket medsvenske ringer (3$ i 1970) i forbindelse med en spesia1unders~kelse,men de er tatt med i totalsummen nedenfor.Tabell over merkingene.Stavanger Museum 1914-1970 .................. 518 413Statens Viltunders~kelser 1914-1970 ........... 208 785Andre (other schemes) ....................... 15260Sum merkinger 1914-1970 ...................... 742 458Ringmerket i 1971 ............................ 35 056SUMMARY: BIRD-BANDING IN NORWAY 197 1The total of 35.056 birds ringed in 1971 shows a decrease of about15.000 from 1970. Four species were ringed for the first time, viz.Locustella lt~scinioides, Acroccphalrrs paltidicola, Pbylloscopxs bonelli, andTryngites subrirficollis, the three last of which were dso first-records forNorway.A selected list of recoveries will be published elscwhere.1973, Sterna 12:301-306

Havhest. Ftil»tartrs glacialis ..... 2 522Havsvale. Wydrobates pelagicrts .. 486Havsule. Sula kssana .......... 171Storskarv. Phalacrocorax car60 .. 208Toppskarv. Ph . aristotelis ...... 10 236Hegre. Ardea cincrea .......... 5 017Canadagås. Branta canadensis .... 119Grågås. Atrscr anser ........... 922Dverggås. A . erythropzis ........ 3Sledgås. A . fabalis ............ 82Kortnebbgås. A . brachyrhynchirs .. 5 82Gravand. Tadorna tadorna ...... 58Stokkand. Anas platyrhynchos .. 2 206Krikkand. A . crecca .......... 367....Krfugl. Somateria moliissinra 2 626Kvinand. Bucephala clangrila .... 72Havelle. Ciangrria byetnulis ...... 2Laksand. Mcrgtis merganser .... 9Fisk~rn. Pandion haliaetris .... 286Vepscvåk. Pernis apivms ...... 35Havfirn. HaliaeZtns albicilja .... 8 8Hgnsehauk. Arripiter gentilis .... 419Spurvehauk. A . nistrs .......... 549Fjellvåk. Btiteo lagopus ........ 796Musvåk. B . buteo .............. 192Kong~rn. Aqziila chrysaPtos .... 88Myrhauk. Circus cyams ...... 185Jaktfalk. Falco rusticolus ...... 49Dvergfalk. F . colurttbarius ...... 613Tirnfalk. F . tinnrrnczrlus ...... 5 60Vannrikse. Rallus aqtratinrs .... 24Åkerrikse. Crex crex .......... 5 1Sivh~ne. Gallinula chloroptrs .... 75Tjeld. Hacmatopus ostralegis .... 2 261Sandlo. Charadrius hiatictila .... 1 920Dverglo. Ch . dzibitis .......... 89Boltit. Eridromias .t rorinellns .... 271Hcilo. Plti vialis apricaria ......Tidligeremerker19 IRingmerket i l971StatensVilt . Stavangerhfuseum I sum

1 I VitTidligeremerketRingmerket i 1971Statens Stavanger. I Museum ( SumTundralo. P . sqaatarola ........ 90 - 1 1Vipe. Vatfeiltrs uanellrrs ........ 1 8 4 1 8 34 104 138Steinvender. Arenaria interpres . . 1 716 7 219 226Dvergsnipe. Calidris ~ninsta .... 1 18 5 - 3 3 33Temmincksnipe. C . temmmckii . . 263 20 19 39Fjæreplytt. C . maritima ........ 261 1 127 128Myrsnipe. C . alpina ............ 3 2 3 5 l 7 668 675Tundrasnipe. C . ferruginea ...... 388 - 2 2Polarsnipe. C . canuttrs .......... 5 946 - 242 242Sandlpper. Crocethia alba ...... 2 $3 5 112 112Brushane. Philomacbus pugnax . . 1 457 56 9 8 154Rustsnipe. Tryngites sitbrirficol ... - - 1 1Rdstilk. Trirrga totanus ...... 1 152 18 46 64Gluttsnipe. T . nebularia ........ 82 2 3 5Skogsnipe. T . ochroptrs ........ 82 5 1 6Grfinnstilk. T . glareola ........ 467 15 5 20Strandsnipe. T . bypoleucos ...... 2 68 3 l 19 7 8 197Lappspove. Lirnosa lapponica .... 876 - 2 9 29Storspove. Nunreniirs arqrrata .... 501 5 7 12Småspove. N . phaeoprs ........ 64 - 1 1Rugde. Scoiopax rusticola ...... 3 16 5 10 15Enkeltbekkasin. G . gallinago .... 969 18 2 6 44Dobbeltbekkasin. G . medio .... 47 - 2 2Svpmmesnipe. Phalaroptrs lobatits 963 4 3 66 370Polarsv~mmesnipe. Ph . frrlicarius . . 3 4 - 17 17Tyvjo. Slercorarius parasitirus . . 132 - 2 2Hettemike. Larus ridibund~s .... 27 5 57 13 8 7 8 216Sildemåke. L . fuscus .......... 4 056 30 169 199Gråmåke. L . argentatus ........ 11 589 8 129 137Svartbak. L . ntarinus .......... 8 641 - 121 121Fiskemåke. L . cattus .......... 32 009 2 6 393 419Krykkje. Rissa tridactyla ...... 1 6 22 5 9 503 512Makrellterne. Sterna hirundo .... 14 419 194 697 891Rpdnebbterne. S . paradisaea .... 4 671 - 172 172Alke. Alca torda .............. 669 12 7 19Lomvi. Uria aalge ............ 3 5 57 8 6 14Polarlomvi. U . lomvia ........ 52 5 18 4 22Teiste. Cepphtrs grylle ........ 994 24 6 303 03

I I Viit.TidligeremerketRingmerket i 1971Statens StavangerI Museum I SumLunde. Praferctrk arctica ...... 1 1 453 37 . 37Ringdue. Columba palumbrrs .... 763 3 20 23Skogduc. C . oenas ............ 45 3 3Tyrkerdue. Strept . decaocto .... 86 4 - 4Gjpk. Cucultrs canorus ........ 96 5 9 14Hubro. Bubo btrbo ............ 90 1 5 6Hornugle. Asio otus .......... 198 14 15 29Perleugle. Aegolitrs funereirs .... 608 26 27 53Spurveuglc. Glatrcid . passerinum .. 42 6 - 6Kattugle. Strix aluco .......... 959 41 75 116Nattravn. Capri?)z . europap~rs .... 18 1 3 4Tårnsvale. Apos apus .......... 2 318 30 112 142Vendehals. Jyrx torquilla ...... 2 5 I6 61 124 185Grpnnspett. Pictrs viridis ...... 187 12 12Graspett. P . carrus ............ 38 5 - 5Flaggspett. Derrdroco~os major .. 529 7 31 38Dvergspett. D . minor .......... 1 12 - 4 4Sandsvale. Riparia riparia ...... 7 321 4 432 436......Livesvale. Winrndo rtrstica i i 5-13 67 665 732Taksvale. Delichon urbica 5 23 i 44 350 394......Fjellerke. Ermophila alpestris .. 37 5 1 6Lerke. Alarrda arvensis ........ 776 9 26 35Trepiplerke. Anfhus trivialis .... 1 9 15 12 193 205Heipiplerke. A pratensis ...... 7 338 3 5 285 320Lappiplerke. A . cervinrrs ........ 63 - 1 1Sk jrrpiplerke. A . spinoletta .... l r 14 9 54 63Gulerle. Mofarilla flaua ........ l 73 i 36 171 207Vintererle. bi . cinerea ........ 24 l5 7 22Lincrle. M . alba .............. 17 265 81 880 961Tornskate. Lasiur collurio ...... 8 89 36 81 117Varsler. L . exctrbitor .......... 9 I 6 7 13Stxr. Stirrntcs vulgaris ........ 44 213 267 1 304 1 571Lavskrike. Perisoreus infatrstrrs 33 2 4 6Notteskrike. Garrrrlrrs glandariirs .. 426 30 24 54Skjare. Pica pica .............. 3 3 53 12 5 1 63Npttekdkc. Nuc . caryocatactes .. 3 1 1 2 3Kaie. Corvtrs monedula ........ 417 19 1 20Kornkråke. C . frtrgilegrrs ...... 23 3 13 - 13

lTidligeremerketlRingmerket i 1971Statens StavangerVilt. I Museum I SumKråke. C . cornix .............. 6 05 1 3 3 127 160Ravn. C . corax .............. 142 - 3 2 32Sidensvans. Bombycilla gorrulus . . 973 10 122 132Fossekall. Cmclus cinclus ...... 643 9 19 28Gjerdesmett. T . troglodytes .... 1 600 2 3 132 155Jernspunr. Prunella modularis . . 6 496 93 142 63 5Sumpsanger. Loc . lriscinioides .... - - 1 1Gresshoppesanger. L . naeuia .... 41 - 21 21ITannsanger. Acro . paludicoia .... - - t 1Sivsanger. A . schoenobaenrrs .... 5 $2 2 34 36Myrsanger. A . pairistris ........ 10 - 3 3Rprsanger. A . scirpaceris ...... l 096 2 1 220 241Gulsanger. HiPPolais icterina .... 509 25 29 54Hauksanger. Sylvia nisoria ...... 37 13 13Hagesmger. S . borin .......... 3 770 73 3 67 440Munk. S . atricapilla .......... 3 102 8 2 439 521Tornsanger. S . comrnunis ...... 2 945 63 3 10 413Mpller. S . cirrruca ............ 559 5 l 127 178Qvsanger. Pbyllosc . trochiltrs . . 26 3 12 903 2 810 3 713Gransanger. Ph . collybita ...... 2 3 3 3 2 5 202 227Bonellisanger. Ph . bonelli ...... - 1 - 1Mksanger. Ph . sibilatrix ........ 3 10 9 23 32Fuglekonge. Regulris regulrcs .... 8 636 41 41 1 452Svartl~vit. Firedrila hypolnica .... 47 460 161 773 934Liten flutsnapper. F . parva ...... 18 1 2 3Grå f~ucsnapper. Mtisc . striata . . 4 101 6 1 213 274Buskskvett. Saxicola rribetra .... 5 412 28 396 424Svartstr . buskskvett. S . torquata 1 - 1 1Steinskvett. Oe . oivtanthe ...... 7 108 64 190 254Rdstjert. Phocn . phocnictirtis .... 7 863 178 337 515Rodstrupe. Eritbaciis nrbecula . . 14 227 205 916 1161Nattergal. Lirscinia Irrscinia .... 2 - 1 1Blåstrupe. L . svecica .......... 1 923 52 101 153Gråtrost. Trirdris pilaris ........ 48 904 77 3 52 429Ringtrost. T . torquatus ........ 873 11 44 55Svarttrost. T . mmla .......... 17 198 244 688 932Rodvingetrost. T . iliacus ...... 15 574 5 5 410 101Måltrost. T . bhilomebs ........ 9 693 105 363 468

lRingmerket i 1971Tidligeremerker Statcns StavangerVilt . I Museum I sumDuetrost. T uiscivurrrs 97. ........Stjcrtmeis. Aegithalos caudatt~s .. 740Lpvmeis. Panis palrrstris ........ 3 137Granmeis. P ntontanics ........ 3 474Lappmeis. P cinclus .......... 87Toppmeis. P nistatus ........ 558Svartmeis. P . ater .............. 1 884Blåmeis. P . caenrleus .......... 8 541Kjgttmcis. P . major ............ 34 420Spettmeis. Sitta etrropaea ...... 808Trekryper. Certhia farniliaris .... 587Gråspurv. Passer domestictrs .... 4 337Pilfink. P . montanus .......... 1 203Bokfink. Fringilla coelebs ...... 14 189Bj~rkefink. F . montifringilla .... 11 01 8Grpnnfink. Cardtrelis cbloris .... 6 450Grg~sisik. C . spinrrs .......... 5 287Bergirisk. Acanthis flavirostris .. 4 019Tornirisk. A . cannabina ........ 1 726Gråsisik. A . flanrmea .......... 5 444Rosen fink. Carpodactrs eryfhrinrrs 7Konglebit. Pinicola enncleator .... 16Grankorsnebb. Loxia ctrruirostra 1 093Furukorsnebb. L . pytyopsittactrs .. 409Båndkorsnebb. L . lerrcoptera .... 95Dompap. Pyrrhtrla pyrrhila .... i 982Gulspurv. Embcriza citrinella 7 53 3....Hortulan. E . horttrlatra ........ 145Sivspurv. E . schoeniclrrs ........ 6 045Lappspurv. Calcarius ~apponicrrsr r OSn6spurv. PIectrojhenax nivalis .. 1 186Andre arter (other species) .... l l 971Sum ........................ 742458 6929 28044 34973

MERKING AV TOPPSKARV OG LUNDE PA ROSTSvein MyrbergetPå Hernyken i Rgst, Lofoten, har jeg sammen med medarbeiden:i 1964-1970 merket et starre antall toppskarv, Phalacrocoraxarisfotelis, og lunde, Fratercrtla arctica. Her vil bli redegjort forresultatene angående vandringer, levealder og dgdsårsaker. Deeksakte data for gjenfangster er publisert i

Tabcll 1. Antall toppskarv merkct på Hcrnyken, Rgst i 1964-1970. -Number of Shags marked at Rost in 1964-1970.År (Year) Ringmerket (Ringed) Vingemerket (Ving-tagged)Pull. Ad. Pull. Ad.1964 21965 33 11966 18 11967 58 42 56 41968 21 31969 167 341970 12Total 299 92 57 4Tabcll 2. Flytningsavstander i km sydover for toppskarv fra Rost. -Migration in km tmuards so~ith for Shags ringed at Rost.Avstand Ungfugl (Jsveniles) Eldrc(Distance) Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April (Older)0-100 2 l 1101-200 3 1 2201-300 4 4 2 1 2301-400 1 2 1 1401-500 1 2 8 5 3 2 1 5501-600 1 1601-700 1 1 1901-1000 l') 1Total 4 10 14 11 5 4 O 3 11') Merkct 14. august 1969, gjenfanget i garn samme esommer*.(Ringed in August, recovered the same "summer".)En skarv merkct som ungfugl i 1969 ble skutt 23. august 1971ved Smpla, altså i sin tredje sommer. Toppskarven blir dog vanligviskjgnnsmodcn som tre år gammel (Lack 1967).Aldersfordelitzg. - Aldersfordelingen i gjenfangstene er vist itabell 3. Det går fram at de aller fleste gjenfunn av fugl merket

som unger, kom i løpet av første leveår. Fordelingen er sikkertikke representativ for populasjonen. Av britiske skarv d ~ ca. r80% i f~rste leveår, og voksne skarv har en årlig d~delighet på7-1776 (Coulson & White 1917, Potts 1968). Også vårt lillegjenfangstmateriale av voksne skarv antyder lav dgdsrate.D~dsårsaker. - Tabell 4 gir en oversikt over de rapporterte ddsårsaker.De fleste skarv er gått i fiskeredskaper eller er skutt. Avde ringmerkete ungfugl ble i løpet av fprste leveår 10% rapportertdøde i fiskegarn, 4,776 som skutt. Av de ringmerkete voksne skarvble ialt 1 0/o gjenfunnet i fiskegarn, 3 % ble skutt. Materialet viseraltså at det i alt vesentlig er ungskarv som drukner i fiskeredskaper.Tabell 3. Antall ir fra merking til gjenfangst for toppskarv merket somunger eller som voksne pa Rgst. - Namber of years from ringing torecovery for Sbags from Rpst.År (Years) Unger (Pull.) Voksne (Adults)0-1 $1') 21-2 3 22-3 1 23-44-5 1Totd 56 6l) 3 3v disse vingemerket. (3 of these .tving-tagged.)Tabell 4. Rapportert ddsånak for toppskarv fra R~st. - Reported casseof deatb for Sbags from Rpst.Dgdsårsak Merket som Pull. (Marked as PulC.) Merket som Ad.(Cause of deatb) Ungfugl (Jirv.) Eldre (Older) (Marked as Ad.)Fiskegarn(Fisbing netr) 3 3 1 4Skutt (Shot) 14 3 2Funnet d@(Fmnd dead) 2 1Ukjent (Unknown) 2

Diskt~sjotl. - Da de fleste gjenfunn skyldes dgd grunnet menneskeligeaktiviteter, gir de oppgitte dgdsårsaker og aldersfordelingenikke representative data for populasjonen. Materialet viser imidlertiden betydelig d~delighet hos unge skarv på grunn av fiskeog jakt, totalt ca. 15 C/o. En må også regne med at en rekke funnemerker ikke er blitt innsendt, slik at d~deligheten grunnet disseto faktorer er noe hgyere.Merkingene antyder at området ved Smgla-Hitra-Fr~ya erden viktigste vinterlokalitet for toppskarv fra Rgst. Da de rapporterted~dsårsaker i alt vesentlig er fiske og jakt, vil gjenfangstlokalitetenei vesentlig grad avspeile intensiteten av fiske og skarvejakt.Det kan derfor f.eks. ikke utelukkes at en stØrre del av bestandenenn hva merkingene viser, tilbringer vinteren lengere motnord. Norskmerkete lomvier (Uria aalge) , som også i alt vesentligblir gjenfunnet ved fiske og jakt, har imidlertid en helt annenfordeling langs norskekysten vinterstid (Holgersen 1961), slik atgjenfunnene av toppskarv nok gir et noenlunde korrekt inntrykkav vinteroppholdsstedene.Også de fleste gjenfunn av skarv merket på Bleik i Vesterålenstammer fra området Smgla-Frflya (Schaanniq 1945). Et fåtallav disse skarv hadde imidlertid vandret litt nordover. Også skarvfra Runde viste et trekk mot samme område, i dette tilfelle envandring mot nordgst (Holgersen 1967). Trekket mot Sm~la-Hitra-Frflya synes å vxre en nxringsvandring mot de rike fiskefeltene(Haftorn 1971).Tabell 5. Antall lunde merket av oss i Røst og på Lovunden i 1964-1970.- Numbcr of Pirffins ringed by us in 1964-1970.År Hernyken, RØS~ Lovunden, Lurfly(Year) Pull. Ad. Pull. Ad.1964 18 321965 1083 6541966 528 5501967 1075 3491968 9 O 90 5 11969 89 9661970 1 566 71 228Total 2884 3207 76 229

Tabell 6. Gjenfangster av lunde merket i Rgst. - Recoveries of Ptiffitrsringd at Rgst.Lokalitet (Locality) Ungfugl (]uvetriles) Eldre (Adtrlts.)NorgeNordlandAlgre og Romsdal 1Fzrgyane 2 1Island 1 1Grgnland 1Newfoundland 1Total 6 6l) Merket som voksne, gjenfanget på line april/mai 150-250 km SSW.(Ringed as adtrlts, cairght on fishing litres April-May I 5 0-2 5 O kms SSW.),Tabell 7. Gjenfangster i Norge av lunde merket i utlandet. Data if~lgeH. Holgersen (pers. comm.) - Recoveries it> Norway of Puffins rhgedabroad.Gjenfangslokalitet Merkelokalitet (Localit y of ringing)(Localit y of recovery) England Wales Skottland IslandpNordland 1Sogn og Fjordane 3Hordaland 3Rogaland 3 2Vest-Agder 4Vestfold 2Z1)2Lunde.De aller fleste unger og voksne av lunde ble fanget i vertikalstiltefiskegarn (Myrberget 1968). Et fåtall voksne ble fanget medfleygo-stmg.Tabell 5 angir at vi i Røst merket 2884 unger og 3207 voksne,totalt 6091 lunde. Tabellen gir også et antall lunde (305 stk.)merket av oss på Lovunden, Lurpy, Nordland, i de samme år.Hittil er det gjenfanget 12 stykker, dvs. 0,2C/o. Herav var 10merket som unger (0,40Jo), og 2 som voksne (0,06%).

Tabell 8. Gjcnfangsrer av lunde merket ved andre norske kolonier. -Recoveries of Pacffins ringed at other Norwegian colonies.Gjenfangslokalitet(Locality of Runde, Lovunden, Spr-Fugløy, Bleik,recovery) Mpre og Romsdal Nordland Nordland NordlandNorgeFinnmarkNordlandM~re og RomsdalSogn og Fjordane3HordalandRogalandVest-AgderTysklandEnglandSkottlandGr~nlandTotal 3 17 1 81) To ad gjenfanget i Trenyken og Storfjellet, Rost, april/mai, ca. 250km SW, 3 og 4 Hr etter merkingen. De to andre gjenfangsccr i juni ogjuli. (Two recovered at the Puffitt colotties at Rost 250 kms SWApril/hiay 3 and 4 years after being ringed as adtrlts. The two othmrecoveries are front Jtctte and July.)Resultater. - De få gjenfangster gir ikke noe bilde av aldersfordelingen.Dette problem vil bli belyst i et annet arbeid pågrunnlag av levendekontroller av voksne fugl.Av de i2 gjenfunne lunder er syv rapportert skutt, to er tatt pålakseline, en er gått i fiskegarn og to er funnet d~de.Av tabell 6 gir det fram at fem av fuglene er gjenfunnet iNorge. De andre stammer fra FzrØyane, Island, Grønland ogNewfoundland.Disknsjor:. -- Våre gjenfangster overcnsstemmer godz med hvaman generelt vet om lundens vinterkvarterer. Den holder om vinterenvesentlig til i ytre kystfarvann, men sprer seg også overstorhavet (Tuck 1960). Også merkete lunder fra Storbritannia ergjenfanget helt borte ved Newfoundland (Lockley 1953, Dickin-

son 1959). Et forholdsvis stort antall britiske lunder er funnet påVestlandet (tabell 7). Av disse ble 11 gjenfunnet f~rste leveår,og minst 13 var blitt skutt i september-januar.Tabell 8 gir en oversikt over gjenfangstlokaliteter for lundemerket ved andre norske kolonier. Det går fram at lunde fraLovunden viste et helt avvikende trekkforhold enn lunde fraRgst: Et stort antall ungfugl ble gjenfunnet langs kysten avSyd-Norge, og utenlandsfunnene var fra Storbritannia og Tysk-

land (e.g. Myrberget 1962a, 1962b). Resultatene antyder såledeset mer sydlig trekk for lunde fra Lovunden enn fra Røst. Også enlunde fra Sør-Fugløy, Gildeskål, Nordland, ble gjenfunnet i Storbritannia.Lovunden ligger bare ca. 250 km S for Røst. Forskjellene ivandring mellom lunde fra Lovunden og fra Lofoten-Vester5lenkan skyldes at det er naturlig for fugler fraLofoten å vandre ut ihavet, mens fugl fra Lovunden heller fplger kystlinjen sydover.Av de 76 unger og 229 voksne lunde som ble merket på Lovundeni 1968-1970 (se tabell j), har vi ingen gjenfangster. For1952-19 57 ble det av 105 unger merket på Lovunden skutt 8 iSyd-Norge første levevinter. Antall merkete lundeunger ved de toundersøkelser på Lovunden er imidlertid forholdsvis lite, slik atavviket kan skyldes tilfeldigheter.De to utenlandsfunn av lunde merket på Bleik i Vesterålenstammer fra Grønland (tabell 8), og er overensstemmende medresultatene fraRgst. (Myrberget (1962a) har anført at tre lunderfra Blcik er blitt gjenfunnet ved Granland. Denne feil skyldes atin av disse lundene er inntatt i to påfølgende gjenfunnsrapporterfra Stavanger Museum.) En lunde fra Bleik vandret østover og blegjenfunnet i Sgr-Varanger, Finnmark, 530 km EtN.Av lunde merket på Runde, Mpre og Romsdal, har vi tregjenfangster; alle hadde vandret mot nordøst, 45-230 km.Dette kan antyde et nzringstrekk mot nordgst også for lundefra Runde, slik som påvist for toppskarv (se ovenfor) og forteiste (Cepphs grylle) fra de samme områder (Myrberget 1973).Collett (1921) hevder at ungfugl av lunde om vinteren liggerlangs kysten av Vest- og Sprlandet. Ringmerkingene antyder atdette i alt vesentlig må dreie seg om lunde fra Lovunden ellersydligere norske kolonier, til dels også fra Storbritannia.SUMMARY: RINGING OF SHAGS AND PUFFINS AT RØST,NORTH NORWAYIn 1964-1970 we ringed 391 Shigs, Phalacrocorax aristotelis, and 6091Puffins, Fratercirla arctica, at Hernyken (67' 25' N-11' 52' E), Rgst,Lofoten (Tables 1 and 5). In addition, 61 Shags were wing-tagged. Thecatching methods are described by Myrberget (1968).

Most Shags were recovered during their first winter 400-100 kmssouth of Røst, on the fishing grounds around Hitra, Sør-Trøndelag,which is an important wintering area also for other Norwegian Shagpopulations. Of the nnged young 10% were reported caught in fishingnets and 5% shot during the first year.Table 6 shows loc9ties for the i2 recovered Puffins ringed at Rgst.Puffins ringed at Lovunden, situatcd only about 210 krns south of RP~,had a more southwesterly migration than Puffins from R ~st (Table 8).Most juvenile Puffins wintering along the coast of South Norway probablyoriginate from Lovunden and other more southern Norwegiancolonies, and partly also from Britain (Tablc 7).LITTERATURCollett, R. 1921: Norges Fugle I11 (ved Q. Olsen). - Kristiania(Aschehoug), 41 7 pp.Coulson, J. C. & White, E. 1957: Mortality rates of the shag estimatedby two independent methods. - Bird Stirdy 4: 166-1 77.Dickinson, H. 1959: Puffis and burrows. - Skokholrn Bird Observa-tory Rep. 1958: 27-34.Haftorn, S. l97 1 : Norges Fugler. - Oslo-Bergen-Troms#(Universi-tetsforlaget), 862 pp.Holgersen, H. 1961: Norske iomviers vandringer. - Stertra 4: 229-240.Holgersen, H. 1967: Ringmerkingsoversikt 1965. - Stertra 7: 297-330.Lack, D. 1967: Interrehtionship in breeding adaptions as shown by marinebirds. - Proc. XIV Int. Om. Congr. Oxford 1966: 3-42.Lockley, R. M. 1953: Puffins. - London (Dent & Sons Ltd.), 186 pp.blyrberget, S. 19623: Lundefuglens vand~ger. - Fauna 11: 157-164.Myrberget, S. 1962b: Nytt gjenfunn av ringmerket lunde. - Fauna 1 5:236.Myrberget, S. 1968: Metoder for fangst av sjøfugl for merking. -Sterna 8: 105-109.Myrberget, S. 1973 : Ringmerking av teiste langs den skandinaviskevestkyst. - Sterna 12: 33-40.Potts, G. R. 1969: Influencc of movements, age, popuhtion size andother factors of the survival of the shag. - 1. Aninr. Ecol. 38:53-102.Schaanning, H. T. 1945: Fortsatte resultater (XIII) fra den internasjonaleringmerking vedrgrende norske trekkfugler. - Stavanger Mus.Årsh. 1942-43: 99-1 37.Tuck, L. M. 1960: The Murres. - Canad. Widl. Ser. l: 1-260.

NY LOKALAVDELING PÅ LISTALista Ornitologiske Klubb ble startet av Gunnar Langhelle i 1969.På årsmfltet i 1972 ble det enstemmig vedtatt 3 sake N.O.F. om statussom lokalforening. Saken ble tatt opp på hovedforeningens styremgte7. april 1973 og ny lokalavdeling ble godkjent under forutsetning av atnavnet forandres til Norsk ornitologisk forening, avdeling Lista. Detteer blitt etterfulgt, og N.O.F. avd. Lista er da det nyeste skudd p3stammen.Styrets sammensetning er:Formann: Lars Bergersen, Kalleberg, 4560 Vanse.Nestformann: Torry Hægeland, Bringsjord, 4580 Lyngdal.Sekretær: Ottar M. Osaland, Lokkeveien 24, 4510 Farsund.Kasserer: Sverre Tveit, V. Hauge, 4560 Vanse.Styrcmedlem: Tyge Reisvåg, Hovden, 4550 Farsund.h.1edlemskontingenten er f.t. kr. 3,00 for skoleelever og kr. 5,00 forandre. Minstealder er 14 år. Lokalforeningen utgir medlemsbladet

SITRONERLE, EN NY ART FOR NORGEEgil Soglo, Ragnar Sjii~ertsers og Jan MichaelsenUnder ringmerkingsarbeid i Prestergdkilen i Tgnsberg, Vestfold,hgsten 1970, ble det om ettermiddagen den 1. oktober fangeten erle som tydelig skilte seg ut fra de norske artene av slektenMotacilla. På grunn av mangel på n~dvendig litteratur for artsbestemmelseble fuglen samlet inn som belegg for nærmere identifikasjon.Fuglen kunne senere bestemmes til en ung hunn avsitronerle (Motacilla citreola Pallas), en østlig art som tidligereikke er registrert i Skandinavia. Eksemplaret er nå oppbevart iskinnsamlingene ved Universitetets zoologiske museum i Oslo.Følgende mål er tatt: Vekt 21 g, vinge 81 ,I mm, hale 77 mm,nebb/fjærkant 11,8 mm, tars 24,7 mm og totallengde 180 mm.Voksne hanner av sitronerle skiller seg lett ut fra andre europeiskeMotacilla-arter ved at hele hodet og undersiden er rent gul ogoversiden grå med svart nakkekrave. To hvite vingebånd fremtrertydelig hos begge kj~nn, men hunnen har ellers brunere og matterefargedrakt og mangler det svarte båndet. Ungfuglen er meget lysmed en hvitaktig underside, som har anstrgk av gulbrunt på brystet,og grå overside (Bruun et al. 1972, Peterson et al. 1972).For nærmere beskrivelse henvises til Williamson og Ferguson-Lees(1955).Artens utbredelsesoinride er ifølge Dementiev et al. ( 1970)Vest- og Øst-Sibir, midtre Asia og østlige deler av Russland (fig.1). Her opptrer arten i 3 raser, M. c. citreola, M. c. werae og M. c.calearak (Vaurie 1959). Lars Svensson, Stockholm, har hatt Tønsberg-eksemplarettil underqkelse og opplyser (in litt.) at rasebestemmelsetrolig ofte er mulig for gamle fugler, først og fremsthanner. Da sitronerlen fra Prester~dkilen var en juvenil hunn, erdet trolig umulig å avgj~re rasen på denne. Målene sier ingentingdefinitivt om rasen, men de ligger innenfor overlappingsområdetmellom Ntreola citreola og citreola tucrac (Svensson in litt.).Etter utbredelsesområdet er det også disse to rasene som går lengstvest (fig. 1).

Fig. 1. Utbredelsesområde for rasene av sitronerle (Motacilh citreola). -Distribxtion of Citrine \Vagtail (Motacilla citrcola). 1 - M. c. citrcola,2 - M. c. wcrae, 3 - M. c. calcarata.Etter Vaurie (1959), Voous (1960) og Dementiev et al. (1970).Sitronerlen er tilknyttet tuete myrområder og våte enger, oftenar elver. Hgsttrekket starter i august, og vinterkvartene ligger ide sydlige deler av hekkeområdene og syd for disse, særlig i India.Arten er også påtruffet vinterstid i Midt-Østen (Dementiev etal. 1970).Vest for hekkeområdene er arten påtruffet i Finland, på Helgoland,i Storbritannia og Østerrike (Peterson et al. 1972). Inntil1970 var det gjort 8 observasjoner av sitronerle i Finland, og avdisse var samtlige bortsett fra en gjort om hgsten, i septembernovember.Alle h~st-eksemplarene var ungfugl (Hilddn in litt.).The British Ornithologists' Union (1971) angir 13 funn i Storbritanniai tiden 1954-1968, alle om hgsten.

SUMMARY: CITRINE WAGTAIL, THE FIRST RECORDFOR NORWAYA young female Citrine Wagtail, Motacilla citreola, was capturcd inPrestergdkilen, Tgnsberg, in Vestfold County, SE-Norway, on 1st Octobcr1970. This eastern species has not prcviously bcen reported fromScandinavia. The specimen was collected and is now preserved at theZoological Museum in Oslo.Author's addresses: Soglo, Trudvangveicn 44 D , 3 100 T~nsberg.Syvertsen, Reinveien 8, 3 100 Tginsberg.Michaelsen, Gyldenlgves gt. 27 B, 3 100 Tginsberg.LITTERATURThe British Ornithologists' Union 197 1: The statirs of Mrds in Britainand Ireland. Oxford (Blackwell), 333 pp.Bruun, B. et al. 1972: Cappelens filglehåndbok. El~ropas frigler i farger(Norsk utgave ved G. Lid). Oslo (Cappelen), 317 pp.Dementiev, G. P. et al. 1970: Birds of the h iet Union. V. Jerusalem,957 pp.Peterson, R. T. et al. 1972: Europas fligler. (Norsk utgave ved H. Holgersen), Oslo (Tiden), 3 86 pp.Vaurie, C. 1959: The Birds of the Palearctic Fauna. Order Passeriformes.London (Witherby), 762 pp.Voous, K. H. 1960: Atlas of Eirropeatt birds. London (Nelson), 284 pp.Williamson, K. og Ferguson-Lecs, I. J. 1955: Plumage and structure ofMotacilla citreola. British Birds 48: 3 5 8-3 62.

NORSK ORNITOLOGISK FORENINGRegnskap 1 . januar-3 1 . desember 1972Beholdning pr . 1 januar 1972 .......... kr . 29 875. 88Inntekter:Kontingentcr ....................... > 33 274. 96Lossalg av Sterna .................... w 1 523. 00Bankrenter for 1971 .................. a 724. 08Refundert for ekstra særtrykk .......... w 112. 00Trykn.bidrag fra Stavanger Museum .... r, 2 573. 00Bidrag fra N.A.V.F. .................. D 16 000. 00Annonser etc ....................... x> 2 01 8. 80Salg av samlepermer. brevkort m.m ..... 2 7 721. 66Diverse ............................ D 87. 14Mottatt for lokalavdelinger ............ B 202. 00Utgifter:Frakt og porto ......................Trykning av Sterna (4 hefter) ........Kontonitgifter ......................Årsmotet ...........................Kontingenter CIPO og NNV ..........Brevkort (tillegg trykn.utgifter) .......Samlepermer ........................~edlemsmerker ......................Brosjyrer m/giroblankett ..............Bidrag Telemarksavd., lysbildemateriale ..Bidrag Aust-Agder avd . av N.O.F. ......Ferie og fritid (utstilling Sj~lyst) ......Utbetalt lokalavdelinger ...............Balanse:Beholdning pr . 3 1.1 2.1972:Kontanter .............. kr . 135. 81Postgiro ................ D 3 873. 03Oslo Sparebank .......... w 1 5 464. 8 1Postsparebanken (res.konto) a 10 801 . 00 30 278. 69Revidert:Oslo den 1 . januar/2 1 . januar 1973Kaja Faye. kasserer .Tor Sorlie (reg . revisor). Otto Frcngrta .Kr . 94 516. 52 Kr . 94 556. 12

Svein MyrbergetErnæringen til voksne liryper, Lagopirs lagoptcs, er studert avflere norske forskere, i fprste rekke Olstad & Lid (1923) ogHolmboe (1 924).Her vil bli redegjort for kroinnholdet i en del liryper innsamletom hosten i Tranpy kommune, Senja, Troms fylke. Hensiktenmed unders~kelsen var å komme frem til de viktigste næringsemnerfor lirype på stedet, og det er lagt lite vekt på sjelden benyttetenæringsemner.Materialr og metodcrIalt ble 102 liryper innsamlet i september og oktober 1964 og1965,46 i september og 56 i oktober. Rypenc ble skutt av TrygveEidissen og Gabriel Olsen, begge fra Trangy.Kroinnholdet ble underspkt under sorteringslupe. Plantematerialetble ikke talt opp eller veid, men de ulike funne planteslag blekarakterisert som dominerende i prgven ellcr ikke dominerende.Det kan ikke hclt utelukkes at enkelte sparsomt forekommendeplanteslag kan være oversett.I sju tilfelle var to plnnteslag si jevnbyrdige at begge ble karakterisertsom dominerende. I alle disse tilfelle var blåbxr en av de toarter.For de oftcst forekommende planteslag ble det også beskrevethvilken del av planten som var dominerende, f.eks. bær eller blad.Sorteringsarbeidec ble for det meste utfgrt av fagassistinteneArne Krohn og Martin Håker.RentltaferAv kroene var 19 stykker uten kroinnhold.I tabell 1 er anfgrt antall ryper sam hadde spist ulike planteslag.Da rypejakten starter 15. september, angår materialet fra septemberbare siste halvdel av måneden. Under forarbeidet til tabellenble oktober måned delt i to like deler, men denne oppdeling anty-1973, Sterna 12:321-325321

det ingen vesentlig forskjell i ernæringen i de to perioder, og materialetfor oktober ble slått sammen.Det går fram av tabell 1 at om hosten er blåbxr den viktigstenæringsplante for lirype på Senja. Av andre lyngarter var kreklingforholdsvis alminnelig. Tre tilfelle da krekling dominerte,gjaldt bxr. I oktober var det et sterkere innslag av trær og buskerenn i september, det gjelder i fprste rekke bjørk, dvergbjørk ogvier. Dette har trolig sammenheng med at marken på denne tid foren stgrrc del er dekket av sng.Tabell 2 angir hvilke deler av blåbaer som dominerte til ulikeperioder. Forekomsten av blåborblad var forholdsvis minst i oktober,da stilker dominerte. Dette har sin årsak i at blåbærplanteneom hgsten gradvis mister sine blader. Forekomsten av bær varomtrent den samme i de to måneder.DiskusjotaSammenlignet med undersgkelsene ved Olstad & Lid (1923) iGudbrandsdalen er forekomsten av vier langt mer beskjeden ikroinnholdet fra Senja. Også forekomsten av rpsslyng er mer beskjedenenn hva som er kjent fra andre norske kysttrakter (e.g.Holmboe 1924). Ingen av de andre norske undersgkelser angirblåbxr som den viktigste naeringsplante for liryper om hasten.Rajala (1966) og Tanhuanpai & Pulliainen (1969) angir imidlertidat blåbær er en hpyt preferert nxringsplante på denne årstid.Egne tilfeldige observasjoner fra Senja antyder at blåbær er denviktigste naringsplante for lirype også under hflysommeren.Også i Murmansk-området, USSR, er blåbxr en viktig naeringsplantefor lirype om hgsten (Semenow-Tjan-Sanskij 1960). Ideler av Alaska, USA, er bzr av blokkbxr viktigste næring (West& Meng 1966). Også på Newfoundland, Canada, er bxrlyngVaccinirrm sp., den viktigste h~stnxring, både bar, blader og stilker(Pcters 19 58).I Skottland er rpsslyng viktigste nxringsplante for den skotskelirype til de fleste årstider (Jenkins et al. 1963, Eastman & Jenkins1970). Der er r~sslyng den alminneligst forekommende næringsplantei rypeområder, og lyngen blir ofte fornyet ved beitingav husdyr eller brenning. Moss et al. (1972) har vist at sxrliggammel rgsslyng er lite preferert rypefpde, og på Senja er røss-

Wh>WTabell 1. Antall ryper som hadde spist ulike planteslag.Numbers of groirse that bad eaten different plants.Planteslag September OktoberPlant Dom.') Ikke dom.') Dom.') Ikke dom.*) TotalGress (Gramincae)Starr (Cypcraceae)Siv (Juncaceae)UrterMarimjelle (Melampyru»a sp.)Fjcllsyre (Oxyria digytta)LyngBlåbzr (Vaccinirrm myrtillus) 2 3 8 4 88Blokkebxr (V. t~liginostrm) 3 1 4Tyttebxr (V. Vitis-idaea) 3 4 7Rgsslyng (Cal!una vulgaris) 1 1Kvitlyng (Andromeda polifolia) 2 1 2 5Rypebxr (Arctostaphylos alpino) 1 1Krekling ( Empctrum sp. ) 3 11 2 9 21Trar og buskerBjgrk (Betirla ptrbescens) 2 4 5 l lDvergbjgrk (B. nana) 2 5 4 11Vier (Saiix sp.) Z3) 3 5Rogn (Sorbrrs aircuparia) 1 1 2l) Dominerende planteslag (Dominating platrt)Ikke dominerende (Not dontinatitsg)9 1 med musbre (1 with S. herbacea)

Tabell 2. Antall ryper som hadde spist ulike deler av blåbxr.NlrntLcrs of grouse that bad eateir different parts of Vaccinirim myrtillus.Plantedel September Oktobcr(Part of plal) Dom.') Ikke dom.') Dom.') Ikke dom.2). -Bxr (Berrier) 7 2 2 8 15Blad (Leaves) 2 8 6 11 13Skudd (Stcms) 6 11 28 7l) Domincrende planteslag (Dotttirtatit~g Bart of plant)') Ikke dominerende (Not doniinating)lyngen mange steder meget gammel. Dette kan i en viss utstrekningforklare den sparsomme forekomst av rgsslyng i v3rt mateiiale,men lirypa har på Senja også et vidt spekter av andre lyngartersom nok til dels er hpyere preferert.Mine undersgkelser på Senja understreker hva som er kjent fraen rekke andre arbeider at der hvor bzrlyng forekommer rikelig,utgjgr disse arter ofte det viktigste næringsgrunnlag for lirype påsensommeren og om høsten. Når snNn dekker bakken, går lirypeneover til å spise knopper, kvister og rakler av ulike trær ogbusker, i fgrste rekke Bettrin sp. og Salis sp.SUMMARY: AUTUMN FOOD OF WILLOW GROUSE ON SENJA,NORTH NORWAYThe crop contents of i02 Willo\v Grouse, Lagop~is lagopus, shot inTrangy, Co. Troms, in the period i 5 th September-3 l st October 1964 and1961 werc examined. Of these, 19 crops were empty. Lcrves, stems, andberries of Vacciniirtn rnyrtilltrs werc thc most important food items.REFERERT LITTERATUREastman, D. S. & Jenkins, D. 1970: Comparative id habits of red grousein northcast Scotland, using fecal analysis. - 1. Wildl. Mgn~t. 34:612-620.

Holmboe, J. 1924: Hvad lirypen lever av i Norge. - Bergens Mus. Aarb.1922-23, Nat. vid. Række 1: 1-54.Jenkins, D., Watson, A. & Miller G. R. 1963: Population scudies on redgrouse, Logopus lagopus scoticus (Lath.), in northeast Scotland. -J. Anim. Ecol. 32: 317-376.Moss, R., Miller G. R. & Allen, S. E. 1972: Sclection of heatlicr bycaptive red grouse in rclation to the age of the plant. - J. Appl.Ecol. 9: 771-78 1.Olstad, O. & Lid, J. 1923: Undcrsokelscr over lirypens nxring. - Repr.N. J. 6F. F. Tids. (3), 20 pp.Peten, S. S. 1958: Food habits of the Newfoundland willow ptarmigan.- J. Wildl. Mgint. 22: 384-394.Rajala, P. 1966: On the choice of plant diet and feeding in trees of thewillow grouse (Lagopus lagoptrs) and ptarmigan (Lagobs mlitus)in winter - Suomen Riista 19: 79-93. (Finsk med summary.)Semenow-Tjan-Sanksij, O. J. 1960: Die Okologie der Birkbtrhnvogcl(Tetraoniden). - (Oversatt fra russisk, Sveriges NFR 106/G),304 pp.Tanhuanpaa, E. & Pulliainen, E. 1969: Major fatty acid composition ofsomt organ fats in the willow grouse (Lagoptis lagoktis) and therock ptarrnigan (Lagoptrs muttis). - Ann. Acad. Sc. Fem, A, IVBiol. 141: 1-14.West, G. C. & Meng, Martha S. 1966: Nutrition of willow ptarmiganin northern Alaska. - Auk 83: 603-615.NORSK ORNITOLOGISK FORENINGÅrsmpte 1973Norsk ornitologisk forenings årsmate ble avholdt Iprdag 7. april 1973kl. 18.30 i aulaen på Skien gymnas. (Årsmgtet er nå lagt til vdrcn for 3komme i takt med kalender- og regnskapsår.)Formannen i Telemark lokalavdeling, Andreas Cleve, onskec de ca. 70fremmatte velkommen. Til mateleder ble valgt Andreas Clcve, og tilreferent Jan Erik Tangen. En gikk deretter over til saksbehandlingen.Sekretxren, Jon Suul, leste styrets beretning for perioden fra foregåendeårsmpite (november 1972).Regnskapet, som ble opplest av kassereren Kaja Fayc, ble godkjent utenkommentarer. Frk. Faye ~nsket n3 avloming fra vervet som kasserer. Hun

le av Gunnar Lid overrakt gaver og takket for den innsats og velviljehun har vist. - Ny kasserer er nå Gerd Fosså, Stavanger.Valget ble ledet av Otto Frengen. Det kom flere benkeforslag til endringeri styret, og det var også innkommet flerc forhåndsstemmer. Resultatetav det skriftlige valget ble at styrets sammensetning for det fglgendeår ble denne:Formann: Alv Ottar Folkestad, Hareid/Trondheim.Viseformann: Gunnar Lid, Oslo.Styremedlemmer: Holger Holgersen, Stavanger, Svein Haftorn, Trondheim,Jon Suul, Trondheim, Jostein Grastveit, Vad*, Ragnar Syvertsen,Tgnsberg, og Karl Hagelund, Oslo.Varamenn: Andreas Cleve, Skien, og Ingvar Byrkjedal, Bergen.Olav Johansen, Runde, ble valgt til ny formann i feltutvalget etterAlv Ottar Folkestad.Valgkomiteen ble gjenvalgt, og den består av Otto Frengen, Trondheim,Jan Michaelsen, Tgnsberg, og Jan Erik Tangen, Porsgrunn.Arskontingenten for 1974 ble vedtatt uforandret, men styret fikkmandat til å 9ke den om ndvendig. Årsaken er de mange som har unnlattå betale sin kontingent, eller betaler den alt for sent. Felgen er storemerutgifter til purringer og sxrskilt forsendelse av Sterna nbr og hvis deendelig betaler, og et betydelig merarbeid. For juniormedlemmer vil kontingenteni alle tilfelle bli den samme ogsi neste år.Årsm~tet 1974 ble vedtatt lagt til Stavanger med Rogalandsavdelingensom arranggr, og tidspunktet antas b bli slutten av mars.Formannen redegjorde si for en del av de mange saker som styretarbeider med. Årsmgtet ga sin tilslutning til at styret fremmer dissesakene.Ordet ble så overlatt naturvernkonsulent Magnar Norderhaug somholdt foredrag med tittelen

NOEN ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER FRA MYRERI HEDMARK I 1971 OG 1972Eirik Skatttrm og Geir A. SonerltdI regi av IBP-CT-Telma under~kte vi fuglefaunaen på en delmyrer i Hedmark i tidsrommene 9.-26. juni 1971 og 8.-28. juni1972. Fglgende myrer ble opp~kt: Østamyra i Rendal (ca. 4 km2,260-270 m.o.h.), Stenmyra i Trysil (ca. 1 km2, 470 m.o.h.),Tufsingdalen/Tufsingdeltaet i Tolga/Os (ca. 5 km2, 662-670m.o.h.), Hjellkismyra i Engerdal (ca. 1 km" 650-660 m.o.h.),myrene ved den østre delen av Rokosjaen i Løten (ca. l km2, 215m.o.h.), Flgta i Lfiten (ca. 0,s km2, 200 m.o.h.), myrene vedRogbergstjerna i Åsnes (ca. 1 km5ca. 250 m.0.h.) og Rgnnåsmyrai Grue (ca. l km', ca. 150 m.0.h.).Fuglelivet på myrene ble under~kt kvalitativt og delvis kvantitativt,men her vil vi begrense oss til å nevne en del spredte observasjonersom vi mener kan være av almen ornitologisk interesse.Knekkand, Anas qiterqriedtrla. - Østamyra 26. juni 1971: dsammen med 4 krikkender i et tjern på myra.Vandrefalk, Falco peregritttrs. - Myrene ved Rokosjpen 12. juni1971: Ad. d jaktet lavt over et av myrpartiene.Vaktel, Coturnix cottrrrtix. - Tufsingdalen 26.-28. juni 1972:Oppdaget p.g.a. sin karakteristiske låt. Fuglen spilte kl. 1545-1615og kl. 1930-1940 den 26. og ble dessuten skremt opp kl. 1845.Natten til den 28. hfirte vi fuglen meget hyppig i tidsrommet0100-0700. Biotopen var atypisk: Delvis tuet, relativt tgrr agrasmyr,med multeplanter på tuene, ca. 250 mX40 m og beliggendeved pstbredden av Tufsinga, vel 3 km fra kulturmark. (Haftorn(1971 ) angir at arten aunngår myrlende,.)Brushane, Philotttach~rs ptrgnax. - Vi fant 3 mye, hekkelokaliteterfor arten:1973. Sterna 12:327-3313 27

Østamyra: Stasjonær 9 med typisk hekkeoppf~rsel observerthver dag under vårt besgk i 1971 (20.-24. juni). Reir med 4 eggfunnet på akkurat samnie sted 20. juni 1972.Stenmyra: 2 reir, hvert med 4 egg 16. juni 1971, dessuten entredje engstelig 9. Ett reir med 4 egg 16. juni 1972.Tufsingdalen/Tufsingdeltaet: 26.-28. juni 1972 fant vi 7 forskjelligeQ9 med typisk reir/unge-oppf~rsel, hos en av dem 3pull. ca. i uke gamle. Dessuten et forlatt reir (4 egg). I deltaetobscrverte vi en flokk på 13 CId i praktdrakt.Storspove, Nxmenitrs arqtrafn. - Arten synes 3 hekke mer tallriktoppover ostlandet enn Haftorn (1971) gir inntrykk av :Østaniyra: Hekking ikke påvist i 1971, men 3-4 opphissede par.I 1972 ble 3 hekkinger påvist, og i tillegg et annet par med hekkeatferd.Stenmyra: Neppe hekking i 197 1, men enkeltindivider stadigobservert. Ett par med hekkeoppfgrsel i 1972.Myrene ved Rokosjaen: I 1971 2 hekkinger påvist, dessuten 2andre stasjonxre par med engstelig atferd. Seks reirfunn 8.-10.juni 1972, i tillegg et annet par med territorial atferd.Flgta: To reirfunn 9. juni 1971 og antakelig ytterligere 2 hekkendepar. Den 12. juni 1972 påvist 2 ungekull, men neppe flerehekkinger.Svpmmesnipe, PI~alaropus lobatjis. - Tufsingdalen/Tufsingdeltaet1972: Ganske tallrik. I deltaområdet obscrverte vi minst 9 forskjelligeindv., flest QQ. Dessuten 3 stasjonsre indv. i et par myrtjerninnenfor deltaet.Fiskemåke, Laras cartus. - Myrene ved Rokosjgen: 8.-10. juni1972 gjennomfprte vi en grundig og systematisk reirleting på alleholn~ene, flytetorvene og myrene. Dette resulterte i 78 reirfunn,som vi mener er temmelig nær det virkelige antall reir i området.Kullstgrrelsene varierte slik: 11 X 1 egg, 16x2 egg, 44x3 egg,1 X4 egg, 2 X2 unger, 2X 3 unger, 1 X 1 egg+ 2 unger og 1 X2egg+i unge (Det lave antall egg i en del reir skyldes antakeligreirplyndring av b1.a. mennesker.)

Heipiplerke, AnfrSlrs pratettsis. - Rokosjøen 8.- 10. juni 1972: Etpar med minst en såvidt flygedyktig unge. I tillegg en syngende d'.R~nnåsmyra 14. juni 1971: 2 syngende Od. (Haftorn (1971)oppgir at arten amangler som rugefugl i lavlandet i SØ~-Norge,bortsett fra kystdistriktene~.)Sorlig gulerle. Motacilla flava flava. - Myrene ved Rokosjøen9. juni 1972: O av denne rase observert sammen med en gulerle 9som antakelig også var av s~rlig rase. Ikke tegn til hekking.Bgksanger, Phyllosco~usibilaf rjx. - Østamyra 20.-2 5. juni 1972:I syngende d i bratt, uret og åpen furu- og bjerkeskog like ~ s tfor myra.Vierspurv, Emb~riza rttstica. - Iflg. Haftorn (1971) er det tidligerebare påvist 3 hckkinger av arten her i landet: d med 2 juv.25. juli 1960 i Gratangen i Troms; 9 med 2 juv. 10. juli 1969 vedHalsjoen i Viler i Hedmark, få km fra riksgrensen mot Sverige;ct reir med 5 friske egg asom temmelig sikkert tilhgrte vierspurvv24. mai 1938 i grensegata til Sverige ved Murusj~en i Nordli iNord-Trgndelag. Disse grensetraktene mot Sverige i Lierne regnesfor å vxre dc eneste områdene her i landet med en noenlunde fastbestand av vierspurv.Vire iakttakelser fra 1971 og 1972 tyder imidlertid på at ogsågstlandson~rådet har en fast hckkebestand:Østamyra: I asumpskogenr, langs vestkanten av myra observertevi i 1972 flere utflpyne vierspurvkull daglig i tiden 21.-25. juni.I alle tilfellene unntatt ett holdt ungfugler og voksne sammen,og dc forskjellige kullene virket temmelig stasjonxre fra dag tildag. Vurdert ut fra kullenes ulike utviklingstrinn og sammenholdtmed geografisk fordeling på myra dreide det seg om minst3, sannsynligvis 4 forskjellige kull. I tillegg kommer et stasjonortpar ca. 1,s km fra det nzrmeste av de ~vrige. Etter oppf~rselen ddømme hekket hgyst sannsynlig også dette paret.I 1971 observerte vi 2 territoriale par (ca. 4 km fra hverandre)og 1 stasjonær syngende G (midt mellom parene) i asumpskogcn~i tiden 22.-24. juni. Begge parcne var svært stasjonære fra dagtil dag og varslet tildels hissig innenfor sm3 territorier. Men tross

leting i tilsammen et par timer lyktes det oss ikke å finne reireller utfløyne unger. Vi regner det likevel for meget trolig (b1.a.ut fra våre iakttakelser av oppførselen hos de hekkende par i1972) at begge disse parene hekket i 1971. - Den enslige Cfsang nesten kontinuerlig innenfor et område på ca. 30 mX30 mhver gang vi passerte den.Vierspurvbiotopene skilte seg som regel ut fra resten av sumpskogenved et markert innslag av ca. 6-10 m høy, delvis vannsykoskrapgran~. Underskogen var oftest dominert av 2-8 m h ~ ybjørk, gjerne ispedd litt or. Som overalt ellers i sumpskogen bestoskogbunnen av store tuer med vann mellom. - Bortsett fra degangene d6 som holdt sammen med utflgyne unger sang noenstrofer, fgrte arten en megct anonym og skjult tilværelse i dentemmelig tette og vanskelig farbare sumpskogen. Ofte var detbare tilfeldigheter som gjorde at vi oppdaget fuglene, til tross forat våre sanser fullt og helt var innstilt på vierspurv.Stenmyra: 6 observert 16. juni 1971. Sang store deler av dageni to atskilte biotoper. Fprste biotop besto av 10-12 m høyrelativt tett, halvtgrr myrfuruskog med litt småbjørk inniblant.Annen biotop lå på den andre siden av et vel 150 m bredt, åpentmyrparti og besto av hgyvokst blandingsskog av furu og granispedd noe småbjørk, og med en del skrapgran ut mot myra.Tprr skogbunn. - Den 26. juni samme år besgkte vi myra igjen,og observerte denne gangen en 9 i biotop nr. 2. Fuglen forsvantetter min.Sammen med Ken A. Jensen fant vi (uavhengig av myrundersøkelsene)et vierspurvpar med minst 4 nyutfløyne unger nærBekkesaetra ved elva Vesleflisa ca. 1 km sør for Håsj~n i Elverumkommune 16. og 17. juni 1972. Biotop: Tgrre rabber medstore furuer pluss noe bjgrk og gran rundt ei oversvgmmet starrmyrmed tgrre småfuruer i kantene. Rett nord for dette partieten meget fuktig blandingsskog med innslag av skrapgran, undcrvegetasjonav einer og vier (mer typisk vierspurvbiotop).

SUMiiARY: ORNITHOLOGICAL OBSERVATIONS FROMMARSH-FIELDS IN HEDMARK COUNTY IN 197 1 AND 1972Sponsored by IBP-CT-Telma eight marsh-fields in Hedmark in SE-Norway were explored. This was done on a quality basis, and in some casesalso from a quantitative point of view. The Rustic Bunting (Embetizarustica) W ~ the S most interesting of those species not having bcen registeredas breeding in these arers before. In 1972 at least 4, probably 5,brecding prirs were found, 3 or 4 of them at Østarnyra in Rena, at whichthe behaviour indicated breeding also in 197 i.LITTERATURHaftorn, S., 1971: Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 s.Authors' addresses: Skattum,Torfinns gt. 122300 HamarSonerud,H. Hardrides gt. 232300 Hamar

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 1974Norsk ornitologisk forenings 3rsmgte 1974 vil bli holdt i Stavanger23. og 24. mars med Rogalandsavdelingen som vertskap. Motet blir holdti Stavanger Museums foredragssal lgrdag 23. mars kl. 17.00.Sakliste:1. \'alg av mgteleder og referent.2. Årsberetning og regnskap for 1973.3. Valg av formann, 2 styremedlemmer og 1 varamann. For tur til å treut av styret står formannen Alv Ottar Folkestad, styremedlemmeneSvein Haftorn og Gunnar Lid, samt varamannen Andreas Cleve. Pågrunn av det tidlige tidspunkt for innkalling er ikke valgkornitiensinnstilling klar. Eventuelle forslag til kandidater kan sendes valgkomitienv/ Jan Michaelsen, Gyldenl@ves gt. 27 B, 3100 Tonsberg.Eventuelle forhåndsstemmer for valget må vzrc sekretsren i hende igod tid fgr irsmgtet; adr.: Jon Suul, Riddersvolds gt. 17 B, 7000Trondheim.4. Fastsetting av årskontingent for 1975.5. Tid og stcd for årsmgtet 1971.6. Saker og innstillinger fra styret.I. Organisasjonssp@rsmål:a) Demokratisering av saksbehandling - kommunikasjon mellomstyret og lokalavdelingcr/medlcmmer.b) Endra valgordning - desentralisert stemmegiving.C) Representasjon fra lokalavdelingene - evt. stemmeforc?clingmellom lokalavdelinger, bundet mandat.d) Oppbygging av studieaktivitet.e) Omorganisering av feltutvalget.11. Naturrcrnspgrsmål:a) Malmleting i Anarjokka.b) Verneforslag for Rinnlciret, Levanger.c) Verneforslag for Eidsbotn, Levanger.d) \'erneforslag for Munkefjord.e) I'rucde arter, jfr. WWF's forslag.f) Evt. innkomne saker.Ill. EDB-behandling av innsamla data.11'. Brosjyre for NOF.V. Evt. innkomne saker.7. c

Til kåseriet ca. kl. 20.00 har ogd ikke-medlemmer adgang. PS selveårsmatet har bare medlemmer av hovedforeningen adgang og stemmerett,ikke de som er medlemmer bare av en lokalavdeling, men disse er ogsåvelkomne til kåseriet (se ovenfor).Styret.Sondag 24. mars arrangerer Rogalands-avdelingen ekskursjon, vesentligberegnet på de tilreisende, med privatbiler (forutsatt det ikke blir kjgreforbud).Påmelding til Ivar Thorsen, Kirkegt. 22, 4300 Sandnes. Mil:Orrevatnet og Revtangen. Nsrrnere på årsmptet.RINGMERKING AV FOSSEKALLI Finland, Sverige, Danmark og Tyskland er det etterkvart danna grupperav ringmerkarar som vinterstid og i trekktidene spesialiserer seg påfangst og ringmerking av fossekall. Ein stor del av fuglane som derved erblitt ringmerkte, har vist seg å vere norske. Minst 4 finske, 6 svenske,I danske og 1 tysk er hittil funne igjen i Noreg, mange av dei i hekketida.Dessutan føreligg 1 observasjon av ein fargemerkt svensk fossekallher i landet. I tillegg til dette kjem 3 norskmerka fuglar som er blittkontrollerte om vinteren av det stadig meir effektive utanlandske nettet,i Sverige og Danmark.Ein del av fossekallane i Sverige og Danmark blir i tillegg til den vanlegeringen merkte med ein eller fleire fargeringar. Observasjonar avslike fargemerkte individ bor straks noterast ned. Det er då viktig å leggemerke til kva fot dei forskjellige ringane sit på, korleis ringane er plassertei forhold til kvarandre, og fargane som er brukte.Underteikna oppfordrar herved alle om å vere på utkikk etter fargeringmerkteeventuelt berre ringmerkte fossekallar, og setje alt inn på åfå kontrollert fuglar med ring som kan tenkjast å ikkje vcre merkte iområdet. Penonar som sjplvc ikkje har fangstreiskapar til å fange innringmerkte fossekallar, kan setje seg i kontakt med underteikna, som dåvil prove å ordne dette så langt det lar seg gjere; anten ved oppmate sjalv,eller ved i kontakte eventuelle ringmerkarar med nctrlgyvc som bor nzrmareobservasjonsstaden. Detre siste gjeld spesielt for individ ved reir,eller slike som tydeleg opphelt! seg i området over lenger tid.Likc viktig er det at alle merkarar som har hpve til det, ringmerker såmange reirungar og vaksnc av fossekall som mogeleg. Sjansen for Rontrollari utlarrdet er no ekstra stor.Ringstorleik: Stavanger Museum 8+.

Med tanke på samarbeid sgkjer eg kontakt med ringmerkarar som kantenkje seg å spesialisera seg litt p3 denne svært interessante arten.Svein Efteland, 4060 Kleppe, er framleis interessert i opplysningar omfossekall, m.a. om hekking, reirplassering, overvintring og anna som kanvere av verdi.Kjell Mork, 6060 Hareid.FOR RINGMERKEREStavanger Museum minner om at resterende merkelister for 1973 måsendes inn snarest mulig etter årsskiftet og ikke senere enn utgangen avjanuar 1974. Gi samtidig en fortegnelse over de ringer som fremdeles has(oppgi nr./nr.-serier), så vi kan kontrollere om det skulle vsre merkingervi ikke har fått lister over. Bare de som sender inn lister og slike oppgaveri tide, vil få nye ringer og trykt legitimasjonskort for 1974. Adresse:4000 Stavanger.De som har merket for Viltundersfikelsene henvises til det rundskrivde mottok for en tid siden og anmodes om omgående å sende inn merkelisterog ubrukte ringer til Statens Viltundersgkelser, 1432 Ås-NLH -om de ikke alt har gjort det.På forhånd takk!PARABOLSK JEWSkjerm i glassfiberarmert last, dizm. 775 mm, vekt ca. 2,3 kg. Leveresuten ekstra utstyr. Sendes ovcr hele landet i jernbaneetterkrav. Pris kr.1 jO,OO pluss frakt og etterkravsgebyr.Trygve ThfimdRundvegen 13, 23 12 Ottestdd

KONTINGENT 1974ivlcd dette hcftc fplgcr giroblankett for innbetaling av kontingcnt for1974. \'i ber alle son1 ikkc allerede har gjort dcc, vennligst sende bclppctsa snart som mulig og i hvert fall ikke sencrc enn utgangen av januar.Opplaget av Sterna blir beregnet ut fra dcc antall medlemmer som harbetalt. og de som kommcr for sent, risikerer a ikkc fa forste hefte.Kontingenten er uforandret fra 1973, storrelsen star pa blanketten.I~amiliemedlem kan bctale sammen med hovcdmcdlem, men vil pa anmodningfa tilscndt egen blankett om dct er pnskelig med sarskilt kvittering.1:oreningcns postgironumnier er 81 57. Kontingenter som scndcs tilandre adresser kan forcningen ikkc piita scg noc ansvar for.IHeinzel/Fitter/ParslowFugle-lel

"... det rustrade brystet,l rae irr-grønne larvene,gresset. .!lNikkormat med 300 mm Nikkor-Auto. M-ring og El-ring.111 sek., f/4,6. Kodachrome X.Foto: Jon Kvæstad4 :;.,,ig% T=- a ,+--I., .. i, . \,i& -Nikon og Nikkar cr reg. varemerker for kameraer og opiikk fra Nippon Kogaku K K. JapanImportar. InterfoIo A.S. Hiinkon Vll's gt 5. Oslo 1