Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

More documents

Recommendations

Info

ville vi nok ikke kjøpt plass hosSigno Vivo, forteller Taule.Den utfordringen tok SignoVivo på strak arm. Personalavdelingenog fagavdelingen gikksammen for å finne en løsning,for en slik arbeidstidsordningfantes ikke.– Vi kunne sagt nei, men vifant ut at det ofte finnes fleremuligheter enn vi har tenkt, sierpersonalsjef Morten Borge.Det tar tid å etablere et botilbudi Signo Vivo. Mer enn toår gikk det fra kommunen tokkontakt, til den nye beboeren varpå plass. Rita Hansen og AnneGrete Midtbø dro til Lindås for åbli bedre kjent med Hans Christianog det tilbudet Lindås (Kommunen)hadde bygget opp.Familien Holmaas og HansChristian besøkte Andebu flereganger underveis.– Det kan være helt avgjørendeå bli kjent med brukerenog lære seg å lese hans signaler.Her samarbeidet Signo Vivo godtmed Lindås kommune. Oppstartsperiodenhar vært veldig viktig idenne saken, forklarer Borge.MedleverePersonalsjefen så for seg problemermed arbeidsmiljøloven. Mensammen med de ansatte syddehan sammen en medleverordningfor Signo Vivo. Den innebærer atHans Christian har færre ansatteå forholde seg til, og at de ersammen med ham i lengre perioderenn ved en vanlig vaktturnus.– Jeg tror de fikk opp øynenefor at man kanskje kunne gjøredet på en annen måte, fortellerMorgan Taule som roser Borgeog hans medarbeidere for å hakjørt en god og ryddig prosess forå få dette på plass.– De kastet seg ikke ut i dettekun for å få et oppdrag. Signo Vivoer seriøse og har kompetansepå de tingene som skal til for atHans Christian skal få et godt liv.De har tjenester vi ikke kan tilbyselv, er seriøse og har tingene påstell, sier Taule.– Det koster å ha tilpassedetjenester, uansett om vi gjør detselv eller om Signo Vivo utførerdem. Mennesker som HansChristian skal ha et dag- ogdøgntilbud inkludert arbeid ogfritid. Men det vi får ut av ressursenenår vi velger Signo, giret bedre tilbud til Hans Christian,sier Taule.Pappa Lars Kristian Holmaaser takknemlig for kommunensengasjement og vilje til å finnegode løsninger. Som far synteshan Andebu var langt borte.– Men det var viktig at HansChristian fikk noe fornuftig oginteressant å holde på med. IAndebu var det flere muligheter,mye å velge i og et større miljø.Det blir et mer interessant liv ennbare å bli oppbevart et sted.Han understreker hvor viktigdet er for foresatte å oppleve atde spiller på samme lag somkommunen.Honnør til Lindås– Det blir fort en for tøff kampdersom du i tillegg til å ha etfunksjonshemmet barn, blirmotarbeidet av kommunen og deDet viktigste for meg somforelder er at jeg kan sitteher og være trygg på atsønnen min har et godt liv.Hjem kjære hjem: Huset heter Monteverde og i leiligheten er det tiskap. Her trives Hans Christian etter at han flyttet hjemmefra.Morgan Taule: - Signo hartjenester vi ikke kan tilby selv.som skal hjelp deg. All honnør tilLindås for det motsatte i dennesaken.Far og sønn snakker stadigpå tegnspråk via Skype.– Det virker som om hantrives, han smiler og er blid.Hadde det vært motsatt, haddehan ikke gått med på dette utenkraftige protester og diskusjon.Lars Kristian Holmaas fortellerat de ansatte tar kontakt hvisnoe er galt.– Det viktigste for meg somforelder er at jeg kan sitte her ogvære trygg på at sønnen min haret godt liv. lVåkneropp tilnytt liv 32 33
FAKTATaktilt tegnspråk ernødvendig når synet ikkeer tilstrekkelig til å avlesetegnspråk, i stedet måman føle språket.Tegnene blir da oppfattetved at den døvblindeholder sine hender overden som «tegner».Det finnes ervervetdøvblindhet og medfødtdøvblindhet.Bildeserie til venstre:Håndbak: – Vi kan gjerne ta enkamp, men det er jo du som vinner,Valborg. Daglig leder KjellFrydenlund-Moldestad tar seg tidtil en kosestund med beboerne.Til venstre:Hørehjelp: Janet Sævik Solsviksynger gjennom et høreapparatkoblet til Valborgs hodetelefoner.Under:Spiller: Flere av de ansatte kantilfeldigvis traktere både piano oggitar. Slikt blir det hygge av!Når syn og hørsel svikter er veien kort til isolasjon for eldre.Heldigvis finnes det noen som kan hjelpe til å finne veien tilbake.Tekst: Elisabeth Moe, Foto: Sigmund Rønsen AarhaugPå sykehjemmet på Signo Konowssenter i Bergen er det 20 plasserfor døve og døvblinde. De fleste avdem har et aldersrelatert sansetapog behersker ikke tegnspråk.Derfor er det viktig å finne alternativemåter å kommunisere på.Virksomhetsleder ved SignoKonows senter, Kjell Frydenlund-Moldestad kan fortelle om enslags oppvåkning etter at beboernehar flytter inn hos dem.– Vi erfarer stadig at eldremed ervervet døvblindhet blirsatt i stand til å kommuniseremed omverdenen via ulike tilrettelagtehjelpemidler. Dettetakket være arbeidet pleiernevåre gjør. Kommunikasjonen ertilpasset den enkeltes «restsanser»og ofte får det vi kalleren oppvåkning. Fra en stille oginnesluttet tilværelse, blomstrerde opp og kan gjenopprettekontakt med oss, familien sin ogmed gammelt nettverk.SanggledeI 2.etage finner vi Valborg Skjelfjord.Hun blir 96 i februar oghar alltid hørt og sett, men nå erhun registret døvblind. En litenhørsels- og synsrest brukes foralt det er verdt. Hun sitter i enstol inntil veggen i fellesstuenmed høretelefoner på hode ogen mikrofon i fanget. Det er fastesangstunder her.– Ja, nå kan vi godt ta en sang,selv om stemmen min er rusten idag. Huff denne forkjølelsen! Valborgsynger av full hals. Rynkenemellom øynene strammer seg til,konsentrasjonen er på topp.«Kostervalsen» blir akkompagnertav Gina Sævig Frantzenpå piano. Sykepleier Janet SævigSolsvik har satt seg på en krakkved siden av og holder mikrofonentett inntil munnen og følgerValborg. Det er 95-åringen fraLaksevåg som husker tekstenbest. Hun holder den siste tonenlenger enn alle.– Men hva med «Napoleonmed sin hær»? Den har jeg lagetet værs på selv, forteller Valborg:«Og alle hadde skiver med ektegeitost på.»Flere av de ansatte kan tilfeldigvisspille både på piano oggitar. Det slår alltid an.– Vi ser at sangen gir englød og begeistring hos beboernevåre, forteller Solsvik.Ingen grunn til å klageNå har Valborg kommet i sigetog skillingsvisa ”Han Ola drotil by`n” synges i et forrykendetempo. Janet med mikrofonenklarer så vidt å holde følge.Den gamle visa lærte Valborgav far som liten jente.– Han var sjømann og myeborte, men når han var hjemmevar det alltid sang, minnes hun.Det er en hyggelig atmosfærei stua, det sitter trebeboere i hver sin stol langsveggen. Mangelen på syn oghørsel gjør det vanskelig å34 35
Page 4 and 5: hun var på avslutningstur i Danmar
Page 6 and 7: Det bor 13 menneskerpå Signo døvb
Page 8 and 9: Språk eridentitetÅ ha et språk h
Page 10 and 11: 1807Kongen bestemmer at døveskolen
Page 12 and 13: Eget språk: Sammen har de utviklet
Page 14: Kjøp dronningensbarnebenkSnekkerve
Page 20 and 21: Kan tegn: Kirstens storesøster Sig
Page 22 and 23: FAKTAVarig tilrettelagt arbeid (VTA
Page 24: Returadresse:STIFTELSEN SIGNOPOSTBO

Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?