Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

Lek og læring påhjemmebaneBesøker Kirsten: To-tre ganger i året reiser Anni Lise Ellefsen og Kirsti Grøtting til Lillehammer, der demøter Kirsten og nettverket rundt henne.Med språkråd og veiledning i kofferten reiserSigno rundt til landets kommuner. Magasignofikk bli med på besøk til sjuåringen KirstenJøranli Sundgaard på Søre Ål skolei Lillehammer.Tekst og foto: Bjørn Tore BrøskeKom Nina!: Spesialpedagog NinaThommesen på Søre Ål skole finnertonen med Kirsten, konstaterer AnniKirsten stortrives sammen medvennene sine på Søre Ål skole.I dag kommer Signo skole- ogkompetansesenter på besøk.Den smilende sjuåringendeltar ivrig i lek og læring, ogskolekameratene svarer like ivrigmed tegnspråk når Kirsten lederan med artige påfunn.Den aktive andreklassingenhar cerebral parese og epilepsi oghar brukt hørselshjelpemiddeletcochleaimplantat (CI) siden hunvar ett år.På barneskolen, der undervisningenforegår i landskap og eleveneer organisert i storgrupper, erKirsten så absolutt en av gjengen.Det er gjort fysiske tilpasninger ibyggene og skolen har vært flinktil å løfte opp tegnspråk og gjøredet attraktivt.Nyttig veiledning– Signos veiledning har værtveldig nyttig for oss, for eksempeli forhold til hvordan og hvor detskal brukes tegn.Det sier Marie Evensen, kontaktlærerfor andreklassegruppensom Kirsten går i.– Skoledagen starter medegen samlingsstund for de yngste,men andreklassingene harogså fast samling med de størsteelevene en til to ganger gang iuken. Da er det naturlig med tegnfor Kirsten, og i gruppene velgervi aktivitet ut fra hva hun kanvære med på. Klassen henneshar lært de vanligste ordene oguttrykkene på tegnspråk, og påmandagssamlingene lærer de et«ukas tegn», forteller Evensen.Møter dem hjemmeTo-tre ganger i året reiser rådgiverneog spesialpedagogene AnniLise Ellefsen og Kirsti Grøtting fraSigno skole- og kompetansesenteri Andebu til Lillehammer, derde har hatt kontakt med Kirsten ifire-fem år nå.– Sentralt for fagavdelingener å kunne gi individuell hjelp inærmiljøene der det er mulig. Vireiser mye, men det er et privilegiumå få så mange spennendemøter. Det å bli kjent med ungeneer som en skattejakt, sier AnniLise Ellefsen, som har jobbet påkompetansesenteret siden 1995.Nært forhold– Vi møter ungene i hjemmemiljøetderes, der vi kan være medpå å se potensialet hos den enkelte.Slik kan vi hjelpe til med åbevisstgjøre de ulike aktørene ogarenaene rundt personen, fortellerKirsti Grøtting, som har værti fagavdelingen i fem år. SignoLise Ellefsen og Kirsti Grøtting.38 39