Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

sjon som du skal prøve å baledeg ut av… Enten så dukkerdu under eller så må du gjørenoe. Jeg tenkte at vi driver engård, jeg har ikke tid til sånttull. Så der og da bestemtejeg meg for at jeg skulle læremeg tegnspråk.Bodin ville lære tegnspråk.Hun ville snakke vedhjelp av hendene, fingreneog mimikk, uten å behøve åbruke stemmen. En døv trøndersom tok henne med påtegnspråkkurs, hjalp hennepå veien.– Så da lærte jeg trøndersktegnspråk, ler Bodin.Hun begynte å jobbe iDøveforeningen, paralleltmed at hun tok grunnfag itegnspråk på Universitetet iOslo. Og hun begynte også ålære folk rundt seg å snakketegnspråk.Fant seg selvI dag jobber Ingrid Bodin påSigno Conrad Svendsen senter,et senter drevet av Signofor voksne døve og døvblindemed behov for særlig tilrettelagtetjenester.– At jeg måtte bli 35 før jegkom til en fase der jeg finnermeg sjøl, og der jeg kan slappeav og bruke tegnspråk…Hun lar det henge i lufta.– Når jeg ser tilbake, tenkerjeg: Går det an å være sånaiv og så uvitende? Jeg måbare erkjenne at ja, det gjørfaktisk det.– Hva var det du fant itegnspråket?– Trygghet. Identitet. Kommunikasjonsmuligheter.Megsjøl.Ingrid Bodin tar pausemellom hvert ord og lar detsynke inn.– Jeg tror først og fremstjeg fant en trygghet i at jegkunne finne min egen identitet.At jeg kunne senkeskuldrene og slappe av. At jegslapp å jakte på noe som jegikke visste hva var. lIKT lærling: – Du ser alle disse ledningene her! Jeg fikser og kobler opp ledninger inni serveren. Det er koblinger til blant annet teksttelefon og nettverk.- Stolt av språket mitt!Da Jørgen var liten var han livredd for at andreskulle se at han snakket tegnspråk. I dag erhan tospråklig.Tekst og foto: Elisabeth MoeJørgen César Augusto AnguloTadeo Kalvik (18) er adoptert fraEcuador og bor i Lier. Han ble døvsom barn. I dag har han CI (cochleaimplantat) på begge ørene. Bådetegnspråk og talespråk er naturlig.Jørgen jobber som IKT-lærlingi Signo. Han har alltid vært opptattav ny teknologi og har som mål å bliforsker.– Jeg vil utvikle teknologi somennå er helt ukjent for oss, slik athverdagen blir lettere for oss.18-åringen bodde i bokollektivfor døve elever ved Signo ConradSvendsen senter på Nordstrandmens han gikk på videregående ihovedstaden. Han er vokst opp medhørende foreldre i et tospråkligmiljø og bytter lett mellom tegnspråkog norsk tale.– Jeg lærte tegnspråk av morog far i to- tre årsalderen. Ja, da defleste andre lærer å prate.Jørgen fikk den første CI-operasjonenda han var 3 år. Det andreøret ble operert da han var 12.– Den første fungerte bra, deandre fungerte supert.Det var undervisning påtegnspråk på skolen.– Jeg gikk sammen medtunghørte og vi lærte bådetegnspråk og norsk tale. Påvideregående gikk jeg integrerti en hørende klasse, det gikkveldig fint fordi de snakkettydelig. Ikke noe ekskluderendeheller, en fin og samla gjeng.– Jeg liker tegnspråk ogtalespråk like godt. Men jegtrenger teleslynge og tegnspråknår jeg er i en stor gruppe.Jørgen har aldri opplevdutestengning eller mobbingfordi han er døv.– Men jeg har døve vennersom har blitt mobbet og holdtutenfor av hørende.Han valgte «tegnspråkkollektivet»i Signo for å holdespråket sitt ved like. I tilleggtil at pendlingen til Oslo ble formye hver dag.Hvorfor ville du bli lærling iSigno?– Jeg vokste jo opp i et tospråkligmiljø. Så visste jeg atSigno har et to-språklig arbeidsmiljø.Her på serviceavdelingenjobber jeg sammen medbåde hørende og døve. Medbåde tale og tegn. Helt perfekt!Er du stolt av tegnspråketditt?– Ja! Veldig stolt! Da jeg varliten ville jeg ikke at mammaskulle vise at vi snakket tegn,men nå er jeg trygg og stolt avspråket mitt!… Og på fritiden?– Svømming, sykling, slalåm,langrenn er kjedelig! Jegelsker å reise! l- Sitt påhendene– Da Signo (den gang kalt Hjemmetfor Døve) opprettet en barneavdelingi Andebu i 1948 ble det oppfattet somen kraftig protest mot de statligedøveskolene som ikke tillot døve barnå lære seg tegnspråk, fortellerSolveig Askjem.KontroversieltI dag er Askjem pensjonist etteret langt liv innen utdanning avdøve- og døvblindetolker. Hunhar stor kjennskap til døveshistorie.– Det var temmelig kontroversielt.Debatten om døveskulle bruke tegnspråk varknallhard, både i avisene og fagmiljøene.De døve ville ha det, mendøvelærerne følte seg angrepet.Døveskolene ble drevet av staten.De ansatte var opplært i munnavlesningog artikulasjon. Det var denoffisielle utdanningspolitikken fordøve.– Sitt på hendene, var beskjedenelevene fikk hvis de forsøkte å bruketegnspråk.Døvelærerne var alliert medbarnas foreldre som også var motstandereav tegnspråk.– De ville ikke at de døve barnaderes skulle ha synlige handikap ogtrodde opplæring i munnavlesningkunne hjelpe.Tegnspråkets statusAskjem mener Signo har hatt en sværtviktig rolle for tegnspråkets status iNorge.– Tegnspråk var noe av ConradSvendsens kongstanke. Han ble denførste døvepresten og startet medkonfirmasjonsundervisning av døve påtegnspråk allerede i 1898.Svendsen mente at dersom deskulle forstå dybden i budskapet vartegnspråk det eneste som dugde.– For mange var kontakten meddøveprestene i Signo den eneste mulighetende hadde til å snakke ordentligmed hørende. l10 11