Det bor 13 menneskerpå <strong>Signo</strong> døvblindesenter.Allehar hvert sitt språk.Tekst: Øyvind WoieFoto: Sigmund Rønsen AarhaugSpråkmangfoldet i <strong>Signo</strong> er stort.Hver beboer har sitt eget språk.Bli kjent med tre <strong>av</strong> dem. Magasignohar møtt Idun Lyngar Owe,Aleksander Brodshaug og AnnKristin Opsahl.Noen bruker norsk tegnspråk,andre bruker tegn til tale og noenleser på leppene. Variasjonener nesten like stor som antalletbrukere. For <strong>Signo</strong> er det viktigsteat alle blir hørt og forstått, derformå hver enkelt bruker møtes utfra sine forutsetninger.Noen bruker tiår...På <strong>Signo</strong> døvblindesenter iAndebu leter personale og brukereseg frem til måter å kommuniserepå. Med tette team i «en tilen- oppfølging» og romslig medtid, bygges det uttrykk for uttrykkog ord for ord. Noen bruker tiår,andre er raskere, men alle skalfå muligheten til å uttrykke sinemeninger og ønsker.– Å ha et språk gir en heltannen livsopplevelse. Da kandu si at du har lyst å dra til IKEAeller at du tenker på mor og far.Det gir en bedre hverdag, fortellerAnne Kristin Runnerstrøm.Hun er leder på <strong>av</strong>delingenTegn på kjærlighet: Døvblinde Idunn Lyngar Owe har en liten hørsels- og synsrest. Når hun skal fortelle om noe hun har gjort, nynner hun gjerne en melodi.Tove Mansika har lært seg å nå inn til Idunn med tegn hun forstår.FAKTADøvblindhet er en betegnelsepå kombinert synsoghørselshemming hvorsansetapene gjensidigforsterker hverandre.Døvblindhet betraktessom en egen funksjonshemming.Med døvblind menesen person som har en såstor grad <strong>av</strong> kombinertsyns- og hørselsnedsettelseat det gir betydeligevanskeligheter i dagliglivet.Mange døvblinde haren syns-, hørselsresteller begge deler – menkombinasjonen <strong>av</strong> sansetapreduserer mulighetenefor å utnytte ensyns- eller hørselsrest.Svært få døvblinde er heltdøve og blinde.Vi skiller mellom togrupper døvblinde:Erhvervet døvblindhet:Når det kombinerte sansetapetoppstår etter <strong>av</strong>språket er etablert.Døvblindfødte: sansetapeter medfødt elleroppstått før språket eretablert. <strong>Signo</strong> gir tilbudtil begge gruppene.Bjørketun. Her bor det fire døvblinde.I snart 25 år har Run-overgang. Det er et tidkrevendemed foreldre for å skape en trygg ere på døvblindesentere.1313 menneskerspråknerstrøm og resten <strong>av</strong> personalgruppenhjulpet mennesker tilbake når du ser et menneske Døvblinde Idunn Lyngar Owe tararbeid men det gir ufattelig mye Syngende språkå finne sitt språk. <strong>Signo</strong> døvblindesenterhar brukere fra hele munisere med verden rundt seg ner på er en viktig del <strong>av</strong> hennesåpner seg og begynner å kom-en liten trall. Sangen hun nyn-landet. Mange <strong>av</strong> dem har bodd og gir uttrykk for sine ønsker og språk. Med den kan hun fortelleher store deler <strong>av</strong> sitt voksne liv. meninger, sier Runnerstrøm. noe hun har gjort i løpet <strong>av</strong> dagen.<strong>Signo</strong> døvblindesenter er Vi møter henne i klasserommetBygge trygge teamlandsdekkende og gir tilbud om på <strong>Signo</strong> grunn- og videregående– Vi begynner å jobbe sammen bolig og aktiviteter.skole.med den døvblinde opp til to år før Beboerne kan arbeide vedIdunn er rød i kinnene og synger«Jeg gikk en tur på stien». Ende flytter hit. Blir godt kjent, byggertrygge team og samarbeider skole. Det er 13 boliger og bebo-<strong>av</strong> de ansatte skjønner straks hva<strong>Signo</strong>s dagsenter og gå på <strong>Signo</strong>s12 13
Leter etter nye ord: Aleksander Brodshaug er veldig flink til å snappeopp ord. Men han trenger hjelp til å forstå nyansene.Idunn forsøker å fortelle. Hun harvært på skogstur!– Idunn er bevisst på sinesangvalg, jeg tror hun kan ubegrensetmed sanger. Jeg har opplevdat hun synger «Hompetitten»når vi er på biltur og når hun medhørselsresten sin registrerer enfugl triller alle fuglesanger hunkan ut, forklarer Runnerstrøm.Kjenne hennes verden– Vi bruker slike situasjoner til ålage taktile tegn (tegnspråk som<strong>av</strong>leses med hendene Red. anm)sammen med henne og lære hennemer presise måter å gi uttrykkfor det hun ønsker å si. For dersomdu skal forstå hva hun sier isangen, må du kunne tekstene forå tolke innholdet. Den synger ikkeIdunn.Runnerstrøm understrekerhvor viktig det er at de ansattekjenner godt til Idunns verden forå kunne forstå og hjelpe henne tilå utvikle seg.– Vi tar utgangspunkt i tegnspråk,men må tilpasse tegnenetil det Idunn faktisk klarer å fremføre,så det blir ofte et helt uniktspråk for den enkelte, sier AnneKristin Runnerstrøm.Kjenner igjen ordeneAleksander Brodshaug kommerfeiende inn i rullestolen sin iboligen Bjørketun. Selv om det ergråvær ute har han et par solbrillerpå nesa . De er pyntet med enfargerik regnbue som strekkerseg opp i panna. Dagens butikkrundesammen med miljøarbeiderTove Mansika er over. Nå skaldet lages fiskeboller til middag.Han snakker i vei med varmog stor stemme på et språksom høres uforståelig ut. MenRunnerstrøm og Mansika kjennerigjen ordene og sjekker vedhjelp <strong>av</strong> taktilt tegnspråk.– Jeg vil at du skal kjøpeDVD filmen «Fantorangens jul» ijuleg<strong>av</strong>e til meg, oversetter AnneKristin Runnerstrøm og forklarermed et smil at det kan ikke Aleksanderbestemme.Bekrefte ordene– Han bruker stemmen mye selvom han er døvblind, men vi måofte korrigere og bekrefte ordenehans. Aleksander er veldig flinktil å snappe opp nye ord, men hantrenger hjelpe til å forstå nyansenei språket slik at han brukerdem riktig, fortsetter hun.Anne Kristin og Aleksandersitter tett sammen, hendene ernærmest flettet inn i hverandre.Aleksander <strong>av</strong>leser tegnspråkettil Anne Kristin ved å kjenne påhennes hender.Han har mye på hjertet. Høyestemmer fyller stua. Det brukeskraftig volum på for å bekrefte ogvise at de forstår.– Ofte er det <strong>av</strong>gjørende å hagod kjennskap til hvilket temaAleksander er opptatt <strong>av</strong> akkuratnå, eller hva han har gjort i løpet<strong>av</strong> dagen, for å forstå. Det kreverat vi kjenner brukerne våre sværtgodt.Snakkebobler: Ei dagbok fylles med små tegninger og ord. Her <strong>av</strong>talerAnn Kristin Opsahl hva hun skal gjøre sammen med miljøarbeiderJulie Skaara Nyhus.Rosa samtalebokAnn Kristin Opsahl sitter i fellesrommetpå Bjørketun med e<strong>nr</strong>ingperm full <strong>av</strong> ark med småtegninger på. Under hver <strong>av</strong> demstår et ord. Hun blar frem og tilbake,bruker god tid. Så begynnerhun å peke på tegning etter tegning.Miljøarbeider Julie SkaaraNyhus tar opp ei rosa kladdebok,det kalles en samtalebok. Så begynnerhun å tegne og skrive.Først dukker det opp en rundingmed tre streker som stikkerrett opp. Det er Ann Kristinsitt «tegn» og viser at det er hunsom snakker. Julie har et smilefjesmed nese.– Da Ann Kristin begynte påSkådalen skole for døve og døvblinde,ble det jobbet mye med ålære henne tegnspråk, men detfungerte dårlig fordi hun ikke klarerå se bevegelser. Men da lærernebegynte med bilder, løsnetdet. Nå har hun 150 – 200 bilderog ord som hun setter sammentil lange setninger. Og vi utviderord og bildeforrådet stadig i nyesammenhenger og opplevelser,forklarer Anne Kristin Runnerstrøm.Gaffel og skje i kryss betyrspise, ei sky eller tenkeboble betyrtenker, samtalen vokser frempå papiret.Julie Skaara Nyhus brukerbåde bildet og ordet for å forståinnholdet. Like viktig er å leseAnn Kristins kroppsuttrykk.Sammen med tegnene utgjør dethennes kommunikasjonsform.– Skriver vi feil ord underresponderer hun på det, forklarerNyhus og fører inn det de blirenige om i ei <strong>av</strong>talebok.– Med et språk kan Ann Kristinta egne valg og planlegge selv hvahun ønsker å gjøre, enten det er ågå på besøk eller bestemme hvahun vil ha til middag, forklarerRunnerstrøm.Bedre hverdag– Hvordan hadde det vært forhenne hvis hun ikke var her?– Her blir hun stimulert og fårjobbe i sitt tempo fordi hun harpersonale rundt seg hele tiden.Når hun får et språk blir hun ogsåforstått. Det gir trygghet og enbedre hverdag. l14 15