Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

Klarer seg: Jeg klarer megmer eller mindre på tegnspråk,avhengig av hva dumener med å kunne et språk.Her med tegnet for «kaffe»eller «jobbe».Slik alminneliggjør vi det, sierVonen.Han synes det er en selvfølgeat vi har et eget norsk tegnspråk,og at det har utviklet seg pånøyaktig samme måte som dethørbare språket.– Hadde den historiske bakgrunnenvært annerledes og Nordenhatt en felles oppvekstarenafor alle barn, så hadde det muligensvært naturlig med et felles,nordisk tegnspråk. Men slik er detikke. Det norske tegnspråket eren del av vår historiske arv, og deter noe vi skal være glade og stolteover, sier han.SpråkåretDirektøren gleder seg over atdet neste år er 200 år siden IvarAasen ble født, som skapte detnynorske skriftspråket. Samtidiger det jubileum for Det NorskeTeatret, altså et dobbeltjubileum,noe som ga ideen til Språkåret2013.– Nynorsk er et eksempel pådet språklige mangfold vi har iNorge, nemlig to skriftspråk. Vihar altså to tradisjoner. Det erogså en viktig del av vår kulturelleidentitet. Og dette er en glimrendeanledning til å feire det språkligemangfoldet vi har, og vise at detteikke er et problem, men heller enberikelse. Her hører tegnspråknaturlig hjemme, påpeker han.Variasjon innen tegnspråkHan oppfordrer organisasjonersom Signo til å bruke dette somen mulighet til å vise variasjoneninnen tegnspråk, og la folk fåinnblikk i hva det egentlig er. Alleer velkomne til å bidra med egneprosjekter. Språkrådet er medpå å planlegge aktiviteter i DøvesUke i september 2013 sammenmed Norges Døveforbund.– Det er viktig å ha et språkår.Det er blitt utbredt i Europa atman heller ønsker å feire hvertlands språklige mangfold, enn åundertrykke det. Veldig mangeland har marginaliserte språkgrupper,som man fra gammeltav ikke ville anerkjenne fordihvert land skulle ha kun ett fellesspråk.Konsekvenser og tidsskiller- Denne holdningen må vi bortfra, det handler om å vise toleranseog at alle bidrar på sin måtetil samfunnet. Hvert språk er enkilde til kulturell rikdom.Han påpeker at vi i Norge varveldig heldige siden regjeringeni 1981, da den første tegnspråkforskningenforelå, kun bruktefire år på å lage en stortingsmeldingder det sto at tegnspråk varet eget språk, og at dette måtte fåkonsekvenser.En enorm anerkjennelse– Det betydde veldig mye for tegnspråkbrukerne,at de skjønte at dehadde et eget, selvstendig språk.Ikke en nødløsning for de somikke hadde tilgang til ordentlignorsk, som om de ikke kunnespråk. Så det å få vite, førstgjennom forskning og så fra densittende regjeringen, at «dere haret språk», var en enorm anerkjennelse,sier Vonen.Tegnspråk er en berikelse.Det hører naturlig hjemmei det språklige mangfoldet.Han siterer den kjente psykiaterenTerje Basilier: «Hvis jegsier ja til en annen persons språk- har jeg sagt ja til personen. Hvisjeg sier nei til et språk - har jegsagt nei til personen fordi språketer en del av oss selv.»– Dette sa Basilier på 70-tallet,han var en av dem som tidligforsto sammenhengen mellomanerkjennelse av språk oganerkjennelse av mennesker. Hanjobbet for øvrig ved det som i dager stiftelsen Signo. Jeg har snakketmed mennesker som huskertiden før dette, hvordan velmenendelærere og andre omsorgspersonerprøvde å lære døve noesom lignet norsk, og trodde deville klare seg bedre da. Det varen aha-opplevelse for dem å fået eget språk, og i 1997 fikk manogså rett til opplæring i og påtegnspråk. Dette var et tidsskille,sier han.Et nytt tidsskille kom i 2008,da Språkmeldinga kom og sa atnorsk tegnspråk er et selvstendigspråk, uavhengig av hvem sombruker det, og en del av vår kulturarv- et språk med egenverdi.Språklige rettigheter– Vi tenker lett på tegnspråk somde døves språk, men det finnesmange hørende barn som vokseropp med tegnspråk som sitt morsmål,og de har også språkligerettigheter. Det går smått om sennfremover, men det tar tid. Medmer kunnskap får vi flere og bedrelæremidler, som igjen fører til atvi kan spre kunnskapen, som giralminneliggjøring, sier Vonen. l18 19