Pasienter i tverrfaglig spesilisert rusbehandling 2010 - Helse Finnmark

helse.finnmark.no

Pasienter i tverrfaglig spesilisert rusbehandling 2010 - Helse Finnmark

RapportIS-1956Pasienter i tverrfaglig spesialisertrusbehandling 2010


Heftets tittel: Pasienter i TSB 2010Utgitt: Desember 2011Bestillingsnummer:IS-1956ISBN-nr. 978-82-8081-241-4Utgitt av:Kontakt:HelsedirektoratetAvdeling økonomi og analysePostadresse:Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloBesøksadresse:Sluppenveien 12 C, TrondheimTlf.: 810 20 050Faks: 24 16 30 01www.helsedirektoratet.noForfatter:Grafisk design:Solfrid LilleengKursiv Media AS


2 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


InnholdForord 1Innledning 4Sammendrag 61 Pasientene i døgnbehandling i TSB 81.1 Innledning 81.2 Varigheten av institusjonsoppholdene i TSB 81.3 Overføringer eller ny innleggelse etter utskrivning i TSB 91.4 Diagnoseprofilen blant utskrivningene i TSB – offentlige og private institusjoner 101.5 Kjennetegn ved døgnpasientene i TSB – hvem har tilbud fra psykisk helsevern? 111.6 Tilbudet fra psykisk helsevern til døgnpasientene og de andre pasientene i TSB 141.7 Avslutning 172 Poliklinisk rusbehandling 2010 192.1 Innledning 192.2 Kjennetegn ved de polikliniske pasientene 192.3 Poliklinisk tilbud innen TSB og bruk av fagområde RUS, LAR eller Spill innen PHV. 222.4 Geografisk fordeling av poliklinisk rusbehandling 232.5 Avslutning 263 LAR-pasienter 273.1 Innledning 273.2 Datagrunnlag og metode 273.3 Kjennetegn ved utvalget av LAR-pasienter 283.4 Døgntilbud i psykisk helsevern for utvalget av LAR-pasienter 293.5 Diagnosefordelingen i psykisk helsevern for utvalget av LAR-pasienter 303.6 Avslutning 31Vedlegg 33


InnledningPasienter i TSB 2010Sektorskillet mellom psykisk helsevern og TSB er basert på RHF-enes opplysninger omregionens enheter som tilbyr behandlingstjenester innen hhv psykisk helsevern og tverrfagligspesialisert rusbehandling.Institusjonene som tilbyr rusbehandling består både av offentlige enheter og private rustiltakeid og drevet av ideelle organisasjoner. De private rustiltakene inngår avtaler med RHF-eneom behandlingstjenester. Mens enkelte avtaler i realiteten er driftsavtaler; dog av kun 2-3 årsvarighet, er andre avtaler basert på fakturering etter avsluttet behandling. Kjøp av ad hocplasserbenyttes i mindre omfang sammenlignet med tidligere.I det første kapittelet er fokuset rettet mot døgnpasientenes behandlingstilbud. Institusjonenesdøgntilbud presenteres ved varigheten av døgnbehandlingen, i hvilken grad utskrivningeretterfølges med nytt døgnopphold og for hvilke diagnoser behandlingen tilbys. Institusjonsviseoversikter er presentert i vedlegg. Utgangspunktet for denne rapporten er pasientpopulasjonensom har mottatt behandling i TSB i 2010. En del pasienter mottar i tillegg behandling i psykiskhelsevern for voksne. Omfanget av denne pasientgruppen ble også estimert på bakgrunnav pasientdata 2009 1 . I denne rapporten blir pasientene beskrevet nærmere med hensyn påhovedtilstandene som ligger til grunn for behandlingen som mottas i psykisk helsevern. Videresammenlignes pasientgruppen med de øvrige pasientene i psykisk helsevern for voksne.I det andre kapittelet er polikliniske pasienter beskrevet. Et økende fokus på polikliniskbehandling har funnet sted innen TSB i løpet av de siste årene og for første gang presenteresanslag på dette tilbudet. Tilbudet er fordelt etter pasientens bostedsområde. Henvisninger tilrusbehandling som er rapportert som virksomhet innen psykisk helsevern er også inkludert idenne geografiske oversikten.LAR-pasienter er en pasientgruppe som er beskrevet gjennom de årlige statusrapportenefra SERAF som er basert på en egen registrering. Rapportering av henvisninger til LAR skali NPR-meldingen fremkomme med fagområdet LAR. Det er imidlertid grunn til å tro at detforekommer ulike måter å rapportere denne aktiviteten på; særlig når det gjelder LAR-enhetersom er organisert innen psykisk helsevern. På grunn av dette er kun et utvalg av LARpasienteneidentifiserbare. I kapittel tre er et utvalg LAR-pasienter beskrevet med hensyn påhvilke andre tilbud; her ser vi primært på døgnbehandling, dette utvalget har mottatt i 2010.1 Helsedirektoratet (2010): Behandlingstilbud til pasienter i TSB. IS-1893.4 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


SammendragBasert på de innrapporterte pasientdata til NPR kan vi anslå at 6 per 1000 voksne innbyggerehar fått behandling i sektoren TSB i 2010. Inkluderer vi i tillegg polikliniske rusbehandling ipsykisk helsevern for voksne, berører den tverrfaglige spesialiserte behandlingen en prosentav alle menn på 18 år eller eldre og en halv prosent av alle kvinner på 18 år eller eldre.Døgnbehandling i TSB utgjør om lag 80 prosent av ressursbruken målt ved årsverk. I alt 36prosent av pasientene har mottatt døgnbehandling i løpet av 2010, mens de øvrige kun harhatt poliklinisk kontakt med sektoren. Døgnbehandlingen har samlet sett median varigheten påto uke det vil si at halvparten av døgnoppholdene er avsluttet innen to uker etter innleggelse. Ialt 95 prosent av oppholdene er avsluttet innen 100 dager. I tillegg til døgnbehandlingen i egensektor har 40 prosent av døgnpasientene vært i behandling i psykisk helsevern i løpet av 2010og det er de unge pasientene som mottar dette tilbudet. Halvparten har fått en innleggelse ipsykisk helsevern; ofte ved sykehus, men gjennomgående av kortere varighet sammenlignetmed de øvrige pasientene mens den øvrige halvparten får poliklinisk behandling. Alkohologopiatrelaterte ruslidelser samt ruslidelse grunnet bruk av flere stoffer er oftere angitt somhovedtilstand for pasientene i denne pasientgruppen sammenlignet med de øvrige pasientenei psykisk helsevern for voksne.Nesten 90 prosent av pasientene i TSB har hatt en poliklinisk kontakt med sektoren i TSB.I tillegg inkluderer vi også poliklinisk rusbehandling i psykisk helsevern. Totalt er det daanslagsvis 9 per 1000 voksne menn som mottar poliklinisk tilbud for rusproblematikk ispesialisthelsetjenesten; dobbelt så høyt som for kvinner. Det høyeste ratenivået, både formenn og kvinner, finner vi for aldersgruppen 23-29 år hvor om lag en prosent av befolkningenhar hatt en poliklinisk kontakt for rusproblematikk i 2010. For menn dreier det seg om hele 1.4prosent av denne aldersgruppen.Når det gjelder den geografiske fordelingen av poliklinisk rusbehandling er denne oversiktenbasert på pasientdata som er korrigert med hensyn på de nasjonale nøkkeltall for TSB iSAMDATA samt supplert med henvisningene til rusbehandling i psykisk helsevern. Landsratener på om lag 80 kontakter per 1000 voksne innbygger. Blant regionene er det Sør-Østsom ligger høyest, mens Nord ligger lavest. Det er Lovisenbergområdet i Oslo, Vestfold ogSørlandet som ligger høyest. Over en femtedel av denne virksomheten utføres innen psykiskhelsevern for voksne. Av disse tre områdene er det bare Vestfold som har et stor andelkontakter i psykisk helsevern for voksne.Spesialisthelsetjenesten har ansvar for vurdering av oppstart med LAR for å sikre en helhetligvurdering av pasientens behov. Et utvalg av LAR pasienter er undersøkt med hensyn på åbelyse i hvilket omfang pasientgruppen mottar spesialisthelsetjenester fra psykisk helsevern.Det samlede tilbudet er kjennetegnet ved at LAR-pasienter mottar døgnbehandling i TSBpå linje med den gjennomsnittlige TSB-pasient. Mens 29 prosent av pasientene i TSB fårett behandlingstilbudet fra psykisk helsevern; innleggelse eller poliklinisk behandling, er det24 prosent av LAR-pasientene som mottar dette. Ser vi på døgntilbudet i psykisk helseverntil dette utvalget av LAR-pasienter og sammenligner det med døgntilbudet til andre TSB-6 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


pasienter, ser vi at færre av LAR-pasientene får døgnbehandling, ved døgnbehandling er detsjeldnere innleggelse ved sykehus, og ved innleggelse blir pasientene utskrevet raskere.Nesten to tredjedeler av LAR-pasientene i døgnbehandling i psykisk helsevern får dettetilbudet for ruslidelse grunnet bruk av flere rusmidler eller for schizofreni. Affektive lidelsereller ruslidelse grunnet bruk av opiater er også angitt som diagnose ved døgnbehandlingen ipsykisk helsevern.Resultatene her kan tyde på at LAR-pasientene ikke får mer spesialisthelsetjenestebehandlingenn andre pasienter.7


1 Pasientene i døgnbehandling i TSB1.1 InnledningI alt 36 prosent av pasientene i TSB har mottatt døgnbehandling i 2010. De øvrige harkun vært i kontakt med sektoren i form av dagbesøk eller poliklinisk kontakt. Selv omdøgnbehandling ikke tilbys flertallet av pasientene utgjør døgntilbudet ressursmessigden største andelen. Andel årsverk knyttet til døgnbehandling utgjør omlag 80 prosent avårsverkene i TSB 4 .I avsnitt 2, 3 og 4 i dette kapittelet er fokuset rettet mot institusjonene som tilbyrdøgnbehandlingen. Institusjonene er gruppert etter region og hvorvidt de er offentlige enhetereller private avtaleinstitusjoner. Dette er en ren formell inndeling av institusjonene. I avsnitt2 er varigheten av institusjonsoppholdene presentert. I avsnitt 3 er pasientflyten mellominstitusjonene belyst ved å se nærmere på hva som skjer etter utskrivning ved de ulikeinstitusjonene. I avsnitt 4 er tilbudet beskrevet i form av en oversikt over hvilke tilstanderpasientene er behandlet for. I vedleggsdelen er institusjonsvise oversikter presentert for disseområdene.Kjennetegn ved pasientpopulasjonen er presentert i avsnitt 5. Blant døgnpasientene er deten betydelig andel som mottar behandling i psykisk helsevern i tillegg til innleggelse i TSB.Fokuset i dette avsnittet er å sammenholde pasienter som kun behandles i TSB med pasientersom i tillegg får behandling i psykisk helsevern.I avsnitt 6 er nøkkeltall og kjennetegn ved behandlingstilbudet i psykisk helsevern presentert.Utgangspunktet er å beskrive døgnpasientenes tilbud, men også de øvrige pasientgruppenesom mottar behandling i psykisk helsevern er beskrevet her. Både døgnbehandling ogpoliklinisk behandling i psykisk helsevern er presentert.1.2 Varigheten av institusjonsoppholdene i TSBInstitusjonene som tilbyr døgnbehandling innen TSB kategoriseres her i offentlige og privatebehandlingsenheter innad i hver av regionene. Varigheten av de avsluttede døgnoppholdeneer i tabell 1.1 presentert for grupper av institusjoner. Grunnlaget for beregningeneer de faktiske pasientdata innrapportert til NPR. Varigheten er basert på avsluttedeinstitusjonsopphold og beskrevet ved nedre kvartil 5 , median 6 , øvre kvartil 7 og øvre trimpunkt 8 .I vedleggsdelens tabell 2 er en tilsvarende oversikt presentert for hver av institusjonene.4 Basert på informasjon om antall polikliniske årsverk innen TSB; innhentet av Helsedirektoratet i forbindelse med Samdata for2009 og 2010.5 Øvre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med korteste varighet.6 Grense for varigheten av institusjonsopphold hvor halvparten har kortere varighet og den andre halvparten har lengre varighet.7 Nedre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med lengst varighet.8 En beregnet grense for varighet av institusjonsopphold hvor 95 prosent av institusjonsoppholdene har varighet innenfor denne grensen.8 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 1.1 Varigheten (antall dager) av institusjonsoppholdene ved regionens institusjoner som har rapportertpasientdata til NPR. Avsluttede institusjonsopphold.2010.Institusjonenes tilknytning Nedre kvartil 1 Median 2 Øvre kvartil 3 Trimpunkt 4 Antall utskrivningerHelse Sør-Øst Offentlig 5 9 17 35 6 111Privat 7 41 126 304,5 2 444Alle 5 11 28 62,5 8 555Helse Vest Offentlig 24 64 134 299 121Privat 11 20 63 141 1 398Alle 12 21 67 149,5 1 519Helse Midt-Norge Offentlig 12 21 63 139,5 562Privat 6 13 33 73,5 869Alle 7 14 55 127 1 431Helse Nord Offentlig 7 19,5 50 114,5 588Privat 3 27,5 123,5 304,25 300Alle 7 21 65 152 888Totalt 6 13 42 96 12 3931Øvre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med korteste varighet.2Grense for varigheten av institusjonsopphold hvor halvparten har kortere varighet og den andre halvparten har lengre varighet.3Nedre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med lengst varighet.4En beregnet grense for varighet av institusjonsopphold hvor 95 prosent av institusjonsoppholdene har varighet innenfor denne grensen.Samlet sett er median varighet av institusjonsopphold i TSB på om lag 2 uker og 95 prosentav pasientene er skrevet ut innen 100 dager. I alt 75 prosent av oppholdene er avsluttet innen42 dager etter innleggelsestidspunktet.Forskjellene mellom de offentlige og private institusjonene er forskjellige i de fireregionene. Mens de private institusjonene i Sør-Øst og Nord gjennomgående tilbyr lengredøgnbehandlinger sammenlignet med tilbudet ved de offentlige behandlingsenhetene, ersituasjonen motsatt for Vest og Midt-Norge. Dette synliggjør at det private tilbudet er ulikti regionene. Når både offentlige og private enheter ses samlet, gir det et bilde på tilbudetsom regionen tilbyr sin befolkning. I Sør-Øst og Midt-Norge er tilbudet preget av korteredøgnbehandling sammenlignet med Vest og Nord. Utslaget for Sør-Øst beror særlig på at flereav de offentlige enhetene har en stor andel korte institusjonsopphold fordi tilbudet i stor grader rettet mot avgiftning og korttidsbehandling.1.3 Overføringer eller ny innleggelse etter utskrivning i TSBOrganiseringen av tilbudet mellom døgninstitusjonene påvirker varigheten avinstitusjonsoppholdene; avrusningsenheter har kortere opphold sammenlignet medbehandlingsenhetene som også tilbyr behandling i etterkant av avrusningsfasen. Av den grunner omfanget av overføringer eller ny innleggelse av interesse å se nærmere på. Denne delenav pasientenes forløp er her illustrert ved andel utskrivninger som enten avløses av overføringtil annen institusjon eller etterfølges av ny innleggelse ved samme eller annen institusjon pået senere tidspunkt. I tillegg til omfanget av utskrivninger som etterfølges av ny innleggelseer også median dager mellom utskrivning og ny innleggelse beregnet. I tabell 1.2 er dettepresentert for offentlige og private institusjoner i regionene. I vedleggsdelens tabell 3 erinstitusjonsvise resultater presentert.9


Tabell 1.2 Forekomst av ny innleggelse etter utskrivning. Avsluttede institusjonsopphold. Pasientdata TSB 2010.Institusjonenes tilknytningoverføring tilannen institusjonsamme dag (%)Andel utskrivninger etterfulgt avsamme institusjonandel(%)mediandagerny innleggelseannen institusjonandel (%)mediandagerAntallutskrivninger(N=)Offentlig 15 24 54 10 54 6 111Helse Sør-Øst Privat 3 25 29 9 63,5 2 444Alle 12 24 45 10 58 8 555Offentlig 2 16 40 7 146 121Helse Vest Privat 10 18 66,5 8 64 1 398Alle 10 18 66 8 65 1 519Offentlig 6 28 49,5 8 82 562Helse Midt-Norge Privat 18 26 43 4 63 869Alle 13 27 47 6 77 1 431Offentlig 7 26 39 6 62 588Helse Nord Privat 3 32 25 6 95,5 300Alle 6 28 32 6 90 888Totalt 11 24 45 9 62 12 393For en pasient som skrives ut fra en døgninstitusjon i TSB vil pasienten i 11 prosent avtilfellene overføres til en annen institusjon. Videre vil en fjerdedel av utskrivningene resultere ien ny innleggelse ved samme institusjon og halvparten av disse gjeninnleggelsene finner stedinnen 45 dager. Om lag 10 prosent av utskrivningene i 2010 etterfølges av en ny innleggelseved en annen institusjon. Halvparten av pasientene dette gjelder blir innlagt ved ny institusjoninnen to måneder etter utskrivning.Det er også her forskjeller mellom regionene i bruken av gjeninnleggelse ved sammeinstitusjon. Særlig i Vest er andel gjeninnleggelser lavere sammenlignet med de øvrigeregionene. I tillegg skjer gjeninnleggelsen mye lengre etter utskrivning sammenlignet medresultatene for de øvrige regionene. Det er liten forskjell mellom de private og de offentligeinstitusjonene når vi ser på omfanget av gjeninnleggelse. Det er imidlertid kortere tid tilgjeninnleggelse ved de private sammenlignet med de offentlige, med unntak av kategorienprivate institusjoner i Helse Vest.1.4 Diagnoseprofilen blant utskrivningene i TSB – offentligeog private institusjonerNår en pasient er klar for utskrivning, er det naturlig å forvente at det foreligger enhovedtilstandskode. Denne tilstandskoden forteller hvilken hovedlidelse behandlingstilbudeter rettet mot. Det er imidlertid ulik kompletthet i rapporteringen av denne tilstandskoden oginstitusjonsvise resultater over andel utskrivninger uten rapportert hovedtilstand, er presentert itabell 5 i vedleggsdelen.I tabell 1.3 er diagnoseprofilen ved institusjonene presentert på regionalt nivå. Deinstitusjonsvise tallene er presentert i tabell 4 i vedleggsdelen.10 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 1.3 Diagnosefordeling (prosent) for døgnpasienter i TSB. Offentlige og private rustiltak i regionene.Avsluttede institusjonsopphold. Pasientdata TSB 2010.Hovedtilstand ved utskrivningHelse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse NordOffentlig Privat Offentlig Privat Offentlig Privat Offentlig PrivatAntall utskrivninger (N=) 6 111 2 444 121 1 398 562 869 588 300Organiske lidelser (F0) 0,1 0 0 0 0 0 0 0Ruslidelse-alkohol (F10) 35 47 21 27 47 39 48 55Ruslidelse-opiater (F11) 33 12 9 47 13 27 20 10Ruslidelse-cannabinoider (F12) 4 5 6 5 4 7 6 12Ruslidelse-sedativa/hypnotika (F13) 4 5 0 3 3 4 3 *Ruslidelse-kokain (F14) 0,4 0,4 0 0 0 * 0 0Ruslidelse-andre stimulanter(F15) 6 8 4 8 13 14 14 9Ruslidelse-hallusinogener (F16) 0 0 0 0 0 0 0 0Ruslidelse-tobakk (F17) 0 0 0 0 0 0 0 0Ruslidelse-flyktige løsemidler (F18) 0 0 0 0 0 0 0 0Ruslidelse-multiple stoffer (F19) 12 10 50 5 15 5 5 10Schizofrenier (F2) 0,2 0 * * * * * 0Affektive lidelser (F3) 0,4 1 * * * 1 2 0Nevroser (F4) 0,5 5 * * 1 1 1 0Atferdssyndromer (F5) * 0 0 * 0 * 0 0Personlighetsforstyrrelser(F6) 0,3 1 * * 2 * * 0Psykisk utviklingshemming (F7) * * 0 0 0 0 * 0Utviklingsforstyrrelser (F8) * * * 0 * * 0 0Atferdsforstyrrelser (F9) 0,4 2 4 2 1 1 1 2Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,1 0 0 0 0 0 0 0Sykdommer i nervesystemet (G) * * 0 0 0 0 0 0Faktorer m bet helsetilstanden (Z) 4 4 0 * * * 1 0Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100ICD10 F,G og Z 0,3 1 2 * 0 * 0 *ICD10 mangler 11 11 8 16 36 3 12 57* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneTabellen viser at det er forskjeller i pasientpopulasjonen som behandles ved offentlige ogprivate institusjonene i regionene. De private institusjonene har gjennomgående en høyereandel alkoholrelaterte ruslidelser sammenlignet med de offentlige i samme region. Unntaketer de private rustiltakene i Midt-Norge. I Vest og Midt-Norge har de private vektlagt behandlingav opiatrelaterte ruslidelser, mens i Sør-Øst og Nord er dette en større pasientgruppe ved deoffentlige enhetene enn hos de private i regionen.1.5 Kjennetegn ved døgnpasientene i TSB – hvem har tilbud frapsykisk helsevern?Blant døgnpasientene er det noen av pasientene som i tillegg har fått tilbud i psykiskhelsevern for voksne i løpet av dette året. I tabell 1.4 ser vi nærmere på omfanget av TSBtjenestertil denne gruppen. Døgnpasientene i TSB deles opp i to kategorier: pasienter somkun har mottatt tjenester fra TSB og pasienter som i tillegg har mottatt tjenester fra psykiskhelsevern for voksne.11


Tabell 1.4 Døgnpasienter i TSB. Nøkkeltall. Pasientdata TSB 2010.Døgntilbud i TSBDøgnpasienter i TSB med tilbudkun i TSBbåde i TSB og PHVDøgnpasienteri TSBAntall pasienter (N=) 5 075 3 333 8 408Andel pasienter (%) 60 40 100Andel menn (%) 71 67 69Antall utskrivninger (N=) 7 291 5 102 12 393Andel utskrivninger (%) 59 41 100Median varighet (antall dager) 13 13 13Øvre trimpunkt for varigheten (95% grense) 98.5 86 96Antall oppholdsdøgn i 2010 (N=) 342 951 216 437 559 388Andel oppholdsdøgn i 2010 (%) 61 39 100Pasientene som får tilbud fra psykisk helsevern i tillegg utgjør om lag 40 prosent avdøgnpasientene i TSB i 2010. Denne pasientgruppen har også en tilsvarende andel av bådeutskrivningene og oppholdsdøgnene innen sektoren. Varigheten av døgnoppholdene er densamme for de to pasientgruppene; halvparten av institusjonsoppholdene er avsluttet innen touker. Pasienter fra som i tillegg mottar tilbud fra psykisk helsevern for voksne er i noe mindregrad representert blant pasientene med de aller lengste døgnoppholdene.I tabell 1.5 er aldersfordelingen blant døgnpasientene presentert. Oversikten vil avdekkehvorvidt det er spesielle aldersgrupper som mottar tilbud fra psykisk helsevern i tillegg tilinnleggelse i TSB.Tabell 1.5 Alder og kjønn for døgnpasienter i TSB. Pasientdata TSB 2010.Aldersfordelingen for pasienter med døgntilbud i TSBDøgnpasienter i TSB med tilbudkun i TSB både i TSB og PHVDøgnpasienter i TSBMenn (N=) 3588 2218 58060-14 år 1 0 115-17 år * * *18-22 år 4 8 623-29 år 16 24 1930-39 år 25 27 2640-49 år 25 22 2450-59 år 19 14 1760-69 år 8 4 770 år og eldre 1 0 1Totalt 100 100 100Kvinner (N=) 1487 1115 26020-14 år 2 0 115-17 år * * 0.218-22 år 9 16 1223-29 år 16 20 1830-39 år 22 23 2340-49 år 26 23 2550-59 år 18 15 1660-69 år 6 3 570 år og eldre 1 0.4 1Totalt 100 100 100*Færre enn 5 ligger til grunn for beregningene12 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Menn i aldersgruppen 18-29 år er i større grad representert i pasientgruppen som har mottatttilbud fra psykisk helsevern. For kvinner er det aldersgruppen 18-22 år som i større grad ennde andre aldersgrupper, har mottatt tilbud fra psykisk helsevern for voksne.I tabell 1.6 er diagnosefordelingen presentert for pasienter som kun har mottatt tilbud fra TSBog pasienter som i tillegg har mottatt behandling i psykisk helsevern for voksne. Fordelingener basert på siste registrerte hovedtilstand ved utskrivning fra institusjonen i TSB.Tabell 1.6 Diagnosefordeling (prosent) til døgnpasienter i TSB. Avsluttede institusjonsopphold.Pasientdata TSB 2010.DiagnosegrupperDøgnpasienter i TSB med tilbudkun i TSBbåde i TSB og PHVDøgnpasienter i TSBAntall utskrivninger (N=) 7291 5102 12393Organiske lidelser (F0) * 0.1 0.04Ruslidelse- alkohol (F10) 39 36 38Ruslidelse- opiater (F11) 29 26 28Ruslidelse- cannabinoider (F12) 4 5 5Ruslidelse- sedativa/hypnotika (F13) 3 5 4Ruslidelse- kokain (F14) 0.2 0.4 0.3Ruslidelse- andre stimulanter(F15) 7 9 8Ruslidelse- hallusinogener (F16) 0 0 0Ruslidelse- tobakk (F17) 0 0 0Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18) 0 0 0Ruslidelse- multiple stoffer (F19) 10 12 11Schizofrenier (F2) * 1 0.3Affektive lidelser (F3) 0.3 1 1Nevroser (F4) 2 1 1Atferdssyndromer (F5) * * *Personlighetsforstyrrelser (F6) 0.3 0.5 0.4Psykisk utviklingshemming (F7) * * 0.04Utviklingsforstyrrelser (F8) * 0.1 0.05Atferdsforstyrrelser (F9) 1 1 1Uspesifisert psykisk lidelse (F99) * * *Sykdommer i nervesystemet (G) * * *Faktorer med betydning for helsetilstanden (Z) 3 2 3Totalt 100 100 100ICD10 F,G og Z 1 0.3 0.5ICD10 mangler 13 13 13*Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneDiagnosefordelingen viser at behandlingstilbudet i TSB i stor grad er rettet mot pasientermed alkoholrelatert ruslidelse. For 2010 dekker denne pasientgruppen nesten 40 prosent avutskrivningene. Den nest største gruppen er pasienter med opiatrelatert ruslidelse som hargenerert 28 prosent av utskrivningene i TSB dette året. Pasienter som i tillegg har fått tilbudi psykisk helsevern har i noe mindre grad alkohol og opiatrelaterte ruslidelser og i noe størregrad ruslidelser grunnet bruk av andre rusmidler/multiple rusmidler som hovedtilstand vedutskrivning.13


1.6 Tilbudet fra psykisk helsevern til døgnpasientene og deandre pasientene i TSBI alt 40 prosent av døgnpasientene i TSB har i tillegg mottatt behandling fra psykisk helsevernfor voksne (tabell 1.4). Halvparten (om lag 20% av alle døgnpasientene) av disse pasientenehar hatt en innleggelse i psykisk helsevern, mens de øvrige kun har hatt poliklinisk kontaktmed denne sektoren.Døgntilbud i psykisk helsevernI dette avsnittet er fokuset på behandlingstilbudet i psykisk helsevern. Døgntilbudet eroppsummert i tabell 1.7. Tabellen presenterer nøkkeltall for døgntilbud til pasientene somvi vet har hatt et tilbud TSB i 2010 og de øvrige pasientene i psykisk helsevern for voksne.Spørsmålene vi ønsker å belyse her er hvor stor andel av tilbudet pasientene fra TSB harbenyttet dette året og om de skiller seg fra de øvrige pasientene i psykisk helsevern på noenmåte.Tabell 1.7 Døgnpasienter i TSB som mottar døgntilbud i psykisk helsevern for voksne. Andel pasientersom mottar døgnbehandling og varigheten av institusjonsoppholdene.Døgntilbud i PHVDøgnpasienter i TSBPasienter i TSB utendøgntilbud i TSBPasienter i PHV som ikkehar hatt kontakt med TSBTotalt PHVAntall pasienter (N=) 1 599 1 524 24 414 27 537Andel pasienter (%) 6 6 89 100Antall utskrivninger (N=) 3 463 2 980 45 739 52 182Ved sykehus 2 466 1 989 26 295 30 750Ved DPS 957 960 18 960 20 877Andel utskrivninger (%) 7 6 88 100Ved sykehus 71 67 57 59Ved DPS 28 32 41 40Ved andre 1 1 2 1Median varighet (antall dager) 4 5 8 8Ved sykehus 3 4 7 6Ved DPS 10 11 11 11Antall oppholdsdøgn (N=) 42 835 55 699 1 224 079 1 322 613Ved sykehus 22 897 29 553 699 920 752 370Ved DPS 17 465 22 817 469 244 509 526Andel oppholdsdøgn (%) 3 4 93 100Ved sykehus 53 53 57 57Ved DPS 41 41 38 39Ved andre 6 6 5 4Døgnpasientene fra TSB utgjør 6 prosent av alle pasientene i psykisk helsevern for voksne.Dersom vi også inkluderer de øvrige pasientene fra TSB utgjør de samlet 12 prosent avpasientene i psykisk helsevern for voksne. Målt ved andel utskrivninger og oppholdsdøgnlegger TSB-pasientene beslag på henholdsvis 13 og 7 prosent av det totale volumet. TSBpasienteneer i noe mindre grad innlagt ved sykehus, men ved innleggelse ved sykehus eroppholdet av betydelig kortere varighet sammenlignet med sykehusoppholdene for de øvrigepasientene i psykisk helsevern for voksne.14 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


I tabell 1.8 er diagnosefordelinger basert på den registrerte hovedtilstanden i løpet avdøgnbehandlingen i psykisk helsevern for voksne presentert.Tabell 1.8 Diagnosefordeling (prosent) for døgnpasientene i psykisk helsevern. Siste registrerte hovedtilstand.Avsluttede institusjonsopphold i psykisk helsevern for voksne.2010.DiagnosegrupperDøgnpasienteri TSBPasienter i TSButen døgntilbud iTSBPasienter i PHVsom ikke har hattkontakt med TSBTotalt PHVAntall utskrivninger (N=) 3 463 2 980 45 739 52 182Organiske lidelser (F0) 1 1 3 2Ruslidelse- alkohol (F10) 22 15 3 5Ruslidelse- opiater (F11) 5 3 0.3 1Ruslidelse- cannabinoider (F12) 2 2 0.4 1Ruslidelse- sedativa/hypnotika (F13) 3 2 0.5 1Ruslidelse- kokain (F14) 0.06 0.25 0.01 0.03Ruslidelse- andre stimulanter(F15) 5 5 1 1Ruslidelse- hallusinogener (F16) 0.2 * 0.03 0.04Ruslidelse- tobakk (F17) 0 0 0 0Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18) * * * 0.01Ruslidelse- multiple stoffer (F19) 27 17 2 4Schizofrenier (F2) 7 12 25 23Affektive lidelser (F3) 10 17 30 28Nevroser (F4) 6 9 15 14Atferdssyndromer (F5) 0 1 2 2Personlighetsforstyrrelser (F6) 8 9 9 9Psykisk utviklingshemming (F7) 0.03 * 1 1Utviklingsforstyrrelser (F8) 0.2 * 1 1Atferdsforstyrrelser (F9) 2 2 1 1Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0.3 1 1 1Sykdommer i nervesystemet (G) * 0 1 1Faktorer med betydning for helsetilstanden (Z) 3 4 5 5Totalt 100 100 100 100ICD10 F,G og Z 0.3 0.3 0.5 0.5ICD10 mangler 8 6 7 7* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneTSB-pasientene som har vært innlagt i psykisk helsevern for voksne er i betydelig gradbehandlet for alkoholrelatert ruslidelse. I tillegg er ruslidelse grunnet bruk av multiple stoffer enbetydelig pasientgruppe blant de som får behandling i to sektorer. Døgntilbud som behandlingfor affektive lidelser gjelder særlig ruspasientene uten døgnbehandling i TSB. Pasienter innlagtfor schizofreni har også i mindre grad hatt en innleggelse i TSB. Det samme gjelder pasienterbehandlet for nevroser. Andel utskrivninger med hovedtilstand personlighetsforstyrrelsegjenfinnes imidlertid i samme grad blant både pasientene fra TSB og de øvrige pasientene ipsykisk helsevern for voksne.15


Poliklinisk tilbud i psykisk helsevernPasienter fra TSB mottar også poliklinisk behandling i psykisk helsevern for voksne. I tabell1.9 er nøkkeltall for dette bidraget fra psykisk helsevern presentert.Tabell 1.9 Poliklinisk tilbud i psykisk helsevern for voksne fordelt på pasientkategorier. Pasientdata psykiskhelsevern for voksne. 2010.Poliklinisk tilbud i PHVDøgnpasienteri TSBPasienter i TSB utendøgntilbud i TSBPasienter i PHVsom ikke har hattkontakt med TSBTotalt PHVPasienterAntall pasienter (N=) 2 759 2 947 107 090 112 796Andel pasienter (%) 2 3 95 100HenvisningerAntall henvisninger (N=) 5 504 5 966 166 600 178 070Andel henvisninger (%) 3 3 94 100Antall henvisninger vurdert i 2010 4 074 4 642 109 400 118 116Andel henvisninger vurdert i 2010 (%) 74 78 66 66FagområdeAndel henvisninger PHV (320) (%) 72 87 96 95Andel henvisninger RUS(360) (%) 26 11 3 4Andel henvisninger LAR (365) (%) 1.9 1.4 0.2 0.2Andel henvisninger Spill (370) (%) 0 0.02 0.01 0.01KontakterAntall kontakter totalt (N=) 35 747 33 105 1 282 410 1 351 262Andel kontakter totalt (%) 3 2 95 100Antall kontakter med refusjon (N=) 32 946 28 217 1 103 983 1 165 146Andel kontakter med refusjon (%) 92 85 86 86Pasienter fra TSB utgjør 5 prosent av alle polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne.Det samme omfanget gjelder også om vi teller antall kontakter. Målt ved antall henvisningerutgjør tilbudet til TSB pasientene om lag 6 prosent. Over 70 prosent av henvisningene knyttettil døgnpasienter fra TSB dreier seg om henvisninger til psykisk helsevern for voksne. Forde øvrige TSB-pasientene er 87 prosent av henvisningene knyttet til henvisninger til psykiskhelsevern for voksne.Hvilke hovedtilstander TSB-pasientene er behandlet for i psykisk helsevern er presentert itabell 1.10.16 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 1.10 Diagnosefordeling (prosent) for polikliniske pasienter i psykisk helsevern. Siste registrertehovedtilstand. Henvisningsperioder i psykisk helsevern for voksne. 2010.DiagnosegrupperDøgnpasienteri TSBPasienter i TSButen døgntilbudi TSBPasienter i PHVsom ikke har hattkontakt med TSBAlle pasienterPHVAntall hevisningsperioder (N=) 5 504 5 966 166 600 178 070Organiske lidelser (F0) 0.2 0.2 1 1Ruslidelse- alkohol (F10) 13 5 1 2Ruslidelse- opiater (F11) 14 6 1 1Ruslidelse- cannabinoider (F12) 3 2 1 1Ruslidelse- sedativa/hypnotika (F13) 1.0 0.8 0.1 0.2Ruslidelse- kokain (F14) 0.11 * 0.01 0.02Ruslidelse- andre stimulanter (F15) 2.8 1.6 0.2 0.3Ruslidelse- hallusinogener (F16) 0.1 * 0.01 0.01Ruslidelse- tobakk (F17) 0 0 * *Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18) 0.1 0 * 0.004Ruslidelse- multiple stoffer (F19) 13 6 1 2Schizofrenier (F2) 2 5 14 13Affektive lidelser (F3) 7 12 22 21Nevroser (F4) 4 9 17 16Atferdssyndromer (F5) 2 1 2 2Personlighetsforstyrrelser (F6) 3 11 5 5Psykisk utviklingshemming (F7) * 0.1 1 0.5Utviklingsforstyrrelser (F8) 0.1 0.2 1 1Atferdsforstyrrelser (F9) 2 3 3 3Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 3 3 3 3Sykdommer i nervesystemet (G) * * 1 1Faktorer av betydning for helsetilstanden (Z) 31 33 27 28Totalt 100 100 100 100ICD10 F,G og Z 0.4 0.3 0.4 0.4ICD10 mangler 3 2 2 2*Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneAlkoholrelatert ruslidelse er angitt for 13 prosent av henvisningene til poliklinisk behandling ipsykisk helsevern. Opiatrelatert ruslidelse og ruslidelse grunnet bruk av multiple stoffer utgjørsammen med alkoholrelaterte ruslidelser de tre største tilstandsgruppene som døgnpasienterfra TSB får poliklinisk behandling for. Blant de øvrige TSB-pasientene er de viktigstetilstandsgruppene affektive lidelser, personlighetsforstyrrelser og nevroser. Om lag en tredjedelav henvisningene har imidlertid angitt Z-koder, noe som er et tegn på at det dreier seg omnylig igangsatte behandlingsforløp ved poliklinikkene.1.7 AvslutningDøgnbehandling i TSB utgjør om lag 80 prosent av ressursbruken målt ved årsverk. I alt 36prosent av pasientene har mottatt døgnbehandling i løpet av 2010, mens de øvrige kun harhatt poliklinisk kontakt med sektoren. I dette kapittelet er det døgnpasientene som beskrives.Innen TSB er det to typer institusjoner; offentlige behandlingsenheter og private avtaleinstitusjoner.Siden 2009 er det i større grad inngått avtaler for enkeltplasser ved de privaterustiltakene, og dette har medført at rapportering av pasientdata kan inkludere mere enn dendelen av virksomheten som er finansiert av spesialisthelsetjenesten. Ved enkelte offentligeinstitusjoner er det underrapportering av ettervernstilbud som gir for lave tall på virksomheten.17


I de nasjonale tallene 9 for døgnvirksomheten innen TSB er dette forsøkt korrigert ved bruk avinstitusjonsopplysninger fra SSB. I dette kapittelet er det imidlertid pasientdata som er lagt tilgrunn for beregning av institusjonsopphold og antall pasienter.Samlet sett er median varigheten av institusjonsopphold i TSB på to uker i 2010 og 95prosent av oppholdene er avsluttet innen 100 dager. Det er imidlertid forskjeller mellom deprivate og offentlige institusjonene i regionene og forskjellene er ulike mellom regionene.Forskjeller i varighet av døgnbehandlingen ved institusjonene kan bero på at institusjonenehar forskjellige pasientgrupper i behandling. Et annet bidrag til forskjellene i oppholdstid erat institusjonene har ulike funksjoner: Avrusningenheter, korttidsenheter og kollektiver harulike behandlingsopplegg som legger premissene for den forventede behandlingstiden. Deinstitusjonsvise oversiktene i vedleggsdelen vil gi utfyllende informasjon til resultatene påregionnivå.I tillegg til døgnbehandlingen i egen sektor har 40 prosent av døgnpasientene vært ibehandling i psykisk helsevern i løpet av 2010. Menn i aldersgruppen 18-29 år og kvinner ialderen 18-22 år får i større grad behandling i psykisk helsevern i tillegg til døgnbehandlingi TSB. Diagnosefordelingen viser at de største pasientgruppene; pasienter med ruslidelsegrunnet bruk av alkohol eller opiater er mindre blant pasientene som får behandling i psykiskhelsevern i tillegg.Halvparten av døgnpasientene fra TSB har en innleggelse i psykisk helsevern. Innleggelsener ofte ved sykehus, men er gjennomgående av kortere varighet sammenlignet med deøvrige pasientene. De har oftere alkoholrelatert ruslidelse eller ruslidelse på grunn av multiplerusmidler sammenlignet med de øvrige pasientene i psykisk helsevern.Den øvrige halvparten får poliklinisk behandling i psykisk helsevern og da dreier det seg ihovedsak om psykiatrisk behandling (72 prosent), men også om rusbehandling som tilbysinnen psykisk helsevern (se kapittel 2). Dette er i stor grad kontakter med refusjonsgivendetakst (HELFO). I alt 92 prosent av kontaktene til døgnpasientene fra TSB er refusjonsgivende,mens det for hele psykisk helsevern for voksne er 86 prosent av kontaktene som errefusjonsgivende. Både alkohol- og opiatrelaterte ruslidelser samt ruslidelse grunnet brukav flere stoffer er i større grad representert i denne pasientgruppen sammenlignet med hvatilfellet er for de øvrige pasientgruppene som mottar poliklinisk behandling i psykisk helsevernfor voksne.9 Helsedirektoratet (2011). Samdata spesialisthelsetjenesten 2010. IS-1921.18 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


2 Poliklinisk rusbehandling 20102.1 InnledningNesten 90 prosent av pasientene i TSB har mottatt poliklinisk behandling og over 60 prosenthar kun mottatt polikliniske tjenester. Enkelte LAR-enheter og vurderingsenheter er organisertinnen psykisk helsevern for voksne og noen ruspasienter mottar dermed de poliklinisketjenestene innen denne sektoren. I dette kapittelet presenteres tall for virksomheten samletsett. Henvisninger til rusbehandling i psykisk helsevern for voksne (fagområdene 360, 365og 370) og pasientdata fra TSB sammenstilles slik at vi får et samlet anslag på omfanget avrusrelatert poliklinisk virksomhet og pasientene som dette berører.I avsnitt 2 er antall pasienter presentert og pasientpopulasjonen beskrevet med hensyn påalder og kjønn. Selv om det er noen mangler i pasientdata med hensyn på rapportering avpoliklinisk oppfølging etter utskrivning og rapportering av konsultasjoner uten refusjon, eraldersspesifikke rater beregnet. Dette er å betrakte som minimumsestimat i forhold til hvorstor andel av befolkningen som får poliklinisk rusbehandling, men gir likevel en antydningom dekningsraten for dette tilbudet. Diagnosefordelingen er basert på siste registrertehovedtilstandskode for hver av henvisningene.I avsnitt 3 er volumet av polikliniske kontakter og andre nøkkeltall for det polikliniske tilbudetpresentert for denne populasjonen.I avsnitt 4 er den geografiske fordelingen av volumet i poliklinisk aktivitet presentert.Oversikten er basert på de nasjonale grunnlagstall fra SAMDATA og supplert medhenvisningene til rusbehandling i psykisk helsevern slik dette omfanget fremkommer ipasientdata. Den geografiske inndelingen er basert på pasientenes bostedsområder påtilsvarende vis som for oppholdsdøgn og innleggelser i SAMDATA.2.2 Kjennetegn ved de polikliniske pasienteneAlder og kjønnI tabell 2.1 presenteres aldersfordelingen for kvinner og menn som mottar polikliniskrusbehandling i TSB eller i psykisk helsevern. Blant de polikliniske pasientene i TSB skiller vimed hensyn på hvorvidt døgnbehandling er mottatt i tillegg.19


Tabell 2.1 Poliklinisk behandlede pasienter i TSB og pasienter med minst en henvisning til polikliniskrusbehandling (360,365 eller 370) i psykisk helsevern for voksne. Alder og kjønn. Pasientdata 2010.Pasienter i TSBPolikliniske pasienter Polikliniske pasienterBåde poliklinisk ogAldersfordelingen (prosent) Kun poliklinisk tilbudi PHVtotaltdøgntilbudMenn (N=) 9 390 3 954 4 414 16 8420-14 år 1 * * 0,415-17 år 1 * 1 118-22 år 7 6 14 923-29 år 16 19 26 1930-39 år 27 28 24 2640-49 år 25 24 18 2350-59 år 17 17 13 1660-69 år 6 6 4 570 år og eldre 1 1 0,4 1Totalt 100 100 100 100Kvinner(N=) 5 460 1 827 2 335 9 1710-14 år 1 * 0 115-17 år 2 * 2 218-22 år 8 12 19 1123-29 år 15 18 22 1730-39 år 21 24 19 2140-49 år 25 25 20 2450-59 år 19 16 13 1760-69 år 7 5 4 670 år og eldre 1 1 1 1Totalt 100 100 100 100* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneRusbehandling tilbys i større grad menn enn kvinner også innen det polikliniske tilbudet.Samlet sett utgjør menn 65 prosent av denne pasientpopulasjonen; både i TSB og innenpsykisk helsevern. For pasienter som i tillegg er innlagt i TSB er andelen noe høyere (68prosent).Forskjellene i aldersfordeling mellom menn og kvinner er knyttet til aldersgruppene 18-22 årog 30-39 år. Blant polikliniske pasienter uten døgntilbud er aldersgruppen 30-39 år istørre grad representert blant menn sammenlignet med kvinner. Dette gjelder også forde polikliniske pasientene fra psykisk helsevern. For denne pasientgruppen ser vi i tilleggat de yngste; aldersgruppen 18-22 år, i større grad er representert blant kvinnene som fårbehandling.Blant de yngste pasientene utgjør imidlertid kvinner opp mot 40 prosent av pasientene. Videreutgjør de yngste en større andel av de kvinnelige pasientene, sammenlignet med menn. Foraldersgruppen 30-39 er forholdet motsatt. Her en det en større andel menn enn kvinner.I tabell 2.2 er antall polikliniske pasienter per 1000 innbyggere presentert for de ulikealdersgruppene.20 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 2.2 Poliklinisk behandlede pasienter per 1000 innbyggere. Poliklinisk tilbud i TSB og henvisning tilrusbehandling (360,365 eller 370) i psykisk helsevern for voksne. Kvinner og menn. 2010.AldersgrupperRate per 1000 innbyggereMenn Kvinner TotaltRate ratio (menn/kvinne)0-14 år 0,1 0,2 0,1 0,915-17 år 1,1 1,6 1,3 0,718-22 år 8,7 6,6 7,7 1,323-29 år 14,1 7,2 10,7 2,030-39 år 12,8 5,8 9,4 2,240-49 år 10,7 6,4 8,6 1,750-59 år 8,7 5,2 7,0 1,760-69 år 3,4 2,1 2,8 1,670 år og eldre 0,6 0,3 0,4 1,918 år og eldre 8,8 4,7 6,7 1,9Samlet sett er det 8.8 pasienter per 1000 voksne menn som mottar poliklinisk tilbud forrusproblematikk i spesialisthelsetjenesten. For kvinner er det 4.7 pasienter per 1000 voksnekvinner som får dette tilbudet. Forholdstallet mellom ratenivået for menn og kvinner er på 2.For aldersgruppen 30-39 er det særlig stor forskjell mellom kvinner og menn ved at kvinnersratenivå ligger særlig lavt. Det høyeste ratenivået finner vi for aldersgruppen 23-29 år hvor omlag 1 prosent av befolkningen er i poliklinisk kontakt for rusproblematikk. For menn dreier detseg om 1.4 prosent av aldersgruppen.DiagnoseI tabell 2.3 er diagnosefordelingen for de polikliniske pasientene presentert. Fordelingen erbasert på den siste registrerte hovedtilstanden på henvisningene til rusbehandling hvor det harfunnet sted en kontakt i 2010.21


Tabell 2.3 Diagnosefordeling (prosent) for polikliniske pasienter i TSB og pasienter med minst en henvisningtil rusbehandling (fagområde 360,365 eller 370) i psykisk helsevern for voksne. Henvisningens sisteregistrerte hovedtilstand. Pasientdata 2010.DiagnosegruppeBåde polikliniskog døgntilbudPasienter i TSBKun poliklinisktilbudPolikliniskepasienter i PHVPolikliniskepasienter totaltAntall henvisninger (N=) 9 198 16 855 7 576 33 629Organiske lidelser (F0) 0 0,04 0,04 0,03Ruslidelse-alkohol (F10) 32 28 16 26Ruslidelse-opiater (F11) 31 18 16 21Ruslidelse-cannabinoider (F12) 5 8 9 7Ruslidelse-sedativa/hypnotika (F13) 3 3 1 2Ruslidelse-kokain (F14) 0,4 0,5 0,2 0,4Ruslidelse-andre stimulanter(F15) 7 5 5 5Ruslidelse- hallusinogener (F16) * 0,1 0,1 0,06Ruslidelse- tobakk (F17) 0 0 0 0Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18) 0 0 * *Ruslidelse- multiple stoffer (F19) 9 7 15 9Schizofrenier (F2) 0,1 0,4 1 0,5Affektive lidelser (F3) 1 2 5 3Nevroser (F4) 1 3 5 3Atferdssyndromer (F5) * 0,1 0,1 0,09Personlighetsforstyrrelser(F6) 0,4 4 3 3Psykisk utviklingshemming (F7) * * 0,1 0,03Utviklingsforstyrrelser (F8) 0,1 * 0,2 0,1Atferdsforstyrrelser (F9) 2 2 4 2Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 1 2 2 2Sykdommer i nervesystemet (G) 0 * * 0,02Faktorer m bet helsetilstanden (Z) 8 18 18 15Totalt 100 100 100 100ICD10 F,G og Z 0,3 0,1 0,1 0,1ICD10 mangler 8 4 6 5* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneDiagnosefordelingen viser at innslaget av ruslidelse grunnet alkoholbruk eller bruk av opiaterdominerer mer i TSB sammenlignet med pasientene i psykisk helsevern. Ruslidelse grunnetbruk av flere stoffer samtidig er en større pasientgruppe i psykisk helsevern sammenlignetmed TSB. Dette gjelder også affektive lidelser, nevroser og atferdsforstyrrelser. En betydeligandel av pasientene er tildelt Z-koder.2.3 Poliklinisk tilbud innen TSB og bruk av fagområde RUS, LAReller Spill innen PHV.Som de foregående avsnittene viser er en betydelig andel poliklinisk rusbehandling utførtinnen psykisk helsevern for voksne. I tabell 2.4 er nøkkeltall presentert for polikliniskrusbehandling innen spesialisthelsetjenesten basert på innrapporterte pasientdata.22 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 2.4 Poliklinisk tilbud i TSB og henvisninger til rusbehandling i psykisk helsevern for voksne.Pasientdata 2010.Poliklinisk tilbudBåde polikliniskog døgntilbudPasientene i TSBKun poliklinisktilbudPolikliniskepasienter iPHVPolikliniskepasienter totaltPasienterAntall pasienter (N=) 5 781 14 850 6 749 26 013Andel pasienter (%) 22 57 26 100HenvisningerAntall henvisninger 9 198 16 855 7 576 33 629Andel henvisninger (%) 27 50 23 100Antall henvisninger vurdert i 2010 5 530 8 088 3 923 17 541Andel henvisninger vurdert i 2010 (%) 60 48 52 52FagområdeAndel henvisninger PH (310/320) (%) 4 8 0 5Andel henvisninger RUS(360) (%) 85 81 94 85Andel henvisninger LAR (365) (%) 11 9 6 9Andel henvisninger Spill (370) (%) 0.1 1.7 0.3 0.9KontakterAntall kontakter totalt 74 606 140 680 67 666 282 952Andel kontakter totalt (%) 26 50 24 100Antall kontakter - henvisninger vurdert i 2010 26 958 42 207 24 418 93 583Andel kontakter - henvisninger vurdert i 2010 36 30 36 33Antall kontakter med refusjon 59 524 121 749 63 993 245 266Andel kontakter med refusjon (%) 80 87 95 87Oversikten viser at omfanget av poliklinisk rusbehandling som følge av en henvisning tilrusbehandling i psykisk helsevern for voksne utgjør en fjerdedel av all aktiviteten som er noeinnrapportert til NPR. Den polikliniske rusbehandlingen i psykisk helsevern dekker 26 prosentav pasientene, 23 prosent av henvisningene og 24 prosent av kontaktene. Men i og med atvi har underrapportering av poliklinisk aktivitet i pasientdata for TSB, er bidraget fra psykiskhelsevern reelt sett nærmere en femtedel av all poliklinisk aktivitet rettet mot rusbehandling.2.4 Geografisk fordeling av poliklinisk rusbehandlingDen geografiske fordelingen av poliklinisk rusbehandling er basert på pasientdata TSBkorrigert i henhold til nasjonale nøkkeltall for TSB publisert i SAMDATA. I de nasjonalenøkkeltall er det tatt hensyn til mistanke om underrapportering i pasientdata. I tillegg er,slik som i de foregående avsnitt, henvisningene til poliklinisk rusbehandling i psykiskhelsevern inkludert. I og med at vi har korrigert pasientdata ved hjelp av kontakter totalt påinstitusjonsnivå har vi ikke informasjon om hvor mange pasienter dette utgjør og følgelig kan viikke lage en geografisk fordeling basert på pasientrater.Rater basert på antall kontakter per 1000 voksne innbyggere er presentert i figur 1.23


Kontakter per 1000 voksne innbyggere0 50 100 150 200ØstfoldAhus-områdetOUS-områdetLovisenberg-områdetDiakonhjemmets områdeHovedstadsområdetInnlandets områdeVestre-Viken-områdetVestfold-områdetTelemarkSørlandetHelse Sør-Øst86808381741079911099130143178Stavanger-områdetFonna-områdetBergen-områdetSogn og FjordaneHelse Vest3154656693SunnmøreNordmøre og RomsdalSt.Olavs-områdetNord-TrøndelagHelse Midt-Norge4272586860HelgelandNordland-områdetUNN-områdetFinnmarkHelse Nord1543414740Landet81Figur 1 Polikliniske kontakter i TSB og kontakter knyttet til henvisninger til rusbehandling i psykisk helsevern. Kontakter per 1000 voksneinnbyggere. Bostedsområder. Pasientdata 2010.I figur 1 fremkommer de samlede ratene for poliklinisk rusbehandling i TSB og psykiskhelsevern og for 2010 er det 81 kontakter per 1000 voksne innbyggere. Det er betydeligeforskjeller mellom områdene. Ratene gjenspeiler volumet i dette behandlingstilbudet i og medat de er basert på kontakter og ikke pasienter. Ratene er å betrakte som estimerte råratersom ikke er korrigert for befolkningssammensetningen. Sør-Øst ligger høyt med hensyn påantall kontakter per voksne innbyggere, mens Nord ligger lavest. Lovisenbergområdet i Oslo,Vestfold og Sørlandet er de områdene som ligger særlig høyt med hensyn på polikliniskrusbehandling målt ved kontakter per innbygger. Lovisenbergområdet og Sørlandet liggerogså høyt med hensyn på oppholdsdøgn per innbygger, mens Vestfold ligger lavt.24 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


I figur 2 er bidragene fra psykisk helsevern illustrert på bostedsområdenivå.100%90%80%70%60%50%40%30%20%10%0%ØstfoldAhus-områdetOUS-områdetLovisenberg-områdetDiakonhjemmets områdeHovedstadsområdetInnlandets områdeVestre-Viken-områdetVestfold-områdetTelemarkSørlandetHelse Sør-ØstStavanger-områdetFonna-områdetBergen-områdetSogn og FjordaneHelse VestSunnmøreNordmøre og RomsdalSt.Olavs-områdetNord-TrøndelagHelse Midt-NorgeHelgelandNordland-områdetUNN-områdetFinnmarkHelse NordLandetTSB Rus i psykiskhelsevernFigur 2 Poliklinisk rusbehandling. Andel polikliniske kontakter fordelt på TSB og psykisk helsevern for voksne. Bostedsområder.Pasientdata 2010.Det er store forskjeller mellom bostedsområdene med hensyn på hvor stor andel av polikliniskrusbehandling bidragene fra psykisk helsevern utgjør. Dette dreier seg i betydelig grad omoppgavedeling mellom TSB og psykisk helsevern i helseforetakene. Aktivitet ved LAR enheter25


og ved vurderingsinstanser kan ofte ikke skilles ut fra psykisk helsevern på en enkel måte. Sålenge disse funksjonene ikke er avgrensede rapporteringsenheter i institusjonsstatistikken vilde ikke kunne inngå i sektorstatistikken for TSB, men bli værende i statistikken over psykiskhelsevern for voksne.2.5 AvslutningPoliklinisk rusbehandling i TSB inngår i sektorstatistikken som presenteres i SAMDATA. Deter imidlertid en betydelig aktivitet innen psykisk helsevern i forhold til poliklinisk virksomhetrettet mot russektoren. Fra tiden før rusreformen arbeidet de psykiatriske ungdomsteamene(PUT) mot unge mennesker med begynnende problematferd og sammensatte problemer medinnslag av rusproblematikk. Med rusreformen i 2004 ble sektoren TSB etablert. Nå har defleste helseforetakene egne TSB enheter innen døgnbehandling og dette betyr at gråsonenmellom TSB og psykisk helsevern er av lite omfang innen dette tilbudet. Men ved mangehelseforetak er det poliklinisk virksomhet som er rettet mot russektoren og det gjelder særligDPS-ene. Enten dreier dette seg om vurderingsinstanser for henvisninger til rusbehandlingeller LAR-sentre som i løpet av det siste året er integrert i spesialisthelsetjenesten. Flerehelseforetak har fremdeles PUT-er organisert innen psykisk helsevern. I den grad dette dreierseg om avgrensede enheter med egne årsverk og pasientpopulasjon vil det på sikt være muligå skille disse ut som TSB-enheter, men dette tar tid å få til. Når rusbehandlingstilbudet bestårav noen få ruskonsulenter, vil det ikke være like hensiktsmessig å skille denne virksomhetenut som egen enhet.I dette kapittelet er det kun aktivitet og ikke årsverk som ligger til grunn for å anslåomfanget av poliklinisk rusbehandling i psykisk helsevern. Noe av virksomheten kan væreunderrapportert i pasientdata og særlig gjelder dette polikliniske kontakter som ikke girrefusjon fra HELFO. De nasjonale anslag som presenteres her på poliklinisk rusbehandling iTSB og psykisk helsevern for voksne må derfor betraktes som minimumsestimater.Totalt er det anslagsvis 9 per 1000 voksne menn som mottar poliklinisk tilbud forrusproblematikk i spesialisthelsetjenesten og ratenivået for menn ligger på det dobbelteav ratenivået for kvinner. Det høyeste ratenivået, både for menn og kvinner, finner vi foraldersgruppen 23-29 år hvor om lag en prosent av befolkningen har hatt en poliklinisk kontaktfor rusproblematikk i 2010. For menn dreier det seg om hele 1.4 prosent av befolkningen idenne aldersgruppen.Når det gjelder den geografiske fordelingen av poliklinisk rusbehandling per voksne innbyggerer disse tallene korrigert med hensyn på nasjonale nøkkeltall for TSB fra SAMDATA. I tillegg eraktivitet fra psykisk helsevern inkludert og da blir landsraten på om lag 80 kontakter per 1000voksne innbyggere. Over en femtedel av denne aktiviteten utføres innen psykisk helsevern forvoksne. Det er Lovisenbergområdet i Oslo, Vestfold og Sørlandet som ligger høyest. Av dissetre områdene er det bare Vestfold som har en stor andel kontakter i psykisk helsevern forvoksne som utgjør hele 60 prosent av kontaktene. Det er ingen tegn på samvariasjon mellomratenivå for poliklinisk rusbehandling og omfanget av poliklinisk rusbehandling som utføres ipsykisk helsevern.26 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


3 LAR-pasienter3.1 InnledningLAR er tverrfaglig spesialisert behandling hvor behandling med opioidholdige legemidlerinngår som et deltiltak i et rehabiliteringsforløp. Behandlingstilbudet er organisertsom et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunene ogprimærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å vurdere henvisninger tilLAR for å sikre en helhetlig vurdering med tanke på eventuelle øvrige spesialisttjenesterpasienten har behov for. Spesialisthelsetjenesten har også ansvar for en eventuell avviklingav behandlingstilbudet 10 . LAR-pasientenes kontakt med spesialisthelsetjenesten vil avhengeav rollen denne tjenesten har i trepartssamarbeidet om rehabiliteringsforløpet i de ulikehelseforetakene. I tillegg kommer LAR-pasientenes behov for øvrige spesialisthelsetjenester.Ved utgangen av 2010 var 6015 pasienter i behandling i LAR 11 . I løpet av dette åretvar 1354 pasient kommet til mens 722 pasienter avsluttet behandlingen 12 . Bådevurdering av henvisninger til LAR og avslutning av LAR vil bli registrert som aktivitet ispesialisthelsetjenesten. Denne aktiviteten vil ligge til grunn for identifiserering av pasienter iLAR i pasientdata.I dette kapittelet ser vi på et utvalgt av pasienter i LAR som er identifisert i pasientdata.Utvalget beskrives med hensyn på alder og kjønn samt en oversikt over behandlingstilbudetpasientene har mottatt i TSB og psykisk helsevern dette året. Spesielt ses det nærmerepå døgntilbudet som pasientene har mottatt i psykisk helsevern for voksne; volumet avdøgnbehandlingen og hvilke hovedtilstander behandlingen er rettet imot.3.2 Datagrunnlag og metodeEn pasient med opioidavhengighet, som er på substitusjonsbehandling, kodes ved bruk avICD10 F11.22.Kriteriet for innrapportering av pasientdata til NPR forutsetter at det har funnet steden registrert aktivitet i spesialisthelsetjenesten for den aktuelle pasienten. Dersomårets behandlingstjenester til den aktuelle pasientgruppen ikke er utført innenspesialisthelsetjenesten, vil ikke pasientene gjenfinnes i pasientdata dette året.Basert på de foreliggende pasientdata innrapportert til NPR, kan det tyde på at denne kodenikke er innarbeidet ennå i og med at en betydelig andel pasienter ved LAR-enhetene ikke erkodet med denne tilstandskoden. En institusjonsvis oversikt over antall polikliniske pasienterinnen følgende kategorier er presentert i tabell 6 i vedleggsdelen:10 Helsedirektoratet (2010).Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiodavhengighet. IS-1701.11 Waal,H . Claussen,T,Håseth,A og Lillevold,PH (2011). Statusrapport 2010 - første år med nye retningslinjer. SERAF-rapport 4/2011.12 Tertialrapportering – tall fra SERAF27


1) Pasienter med fagområde LAR2) Pasienter med tilstandskode F11.22 i tillegg til fagområde LAR3) Pasienter med fagområde LAR og tilstandskode F11.22 og vurdering foretatt inneværendeårKategori 3 vil trolig være sammenfallende med antall nye pasienter i LAR. I alt 418 pasienterer identifisert i denne kategorien. Tallene fra SERAF viser, som tidligere nevnt, at det erkommet til 1 354 nye pasientene i LAR i løpet av 2010.Flere enheter (LAR-enheter identifisert gjennom institusjonsnavn, tjenesteenhet eller fagenhet)som primært tilbyr behandlingstjenester til denne pasientgruppen, bruker i tillegg annen kodingav sin aktivitet: Både fagområde RUS (360), tilstandskode F11.2, eller F11.2x hvor x er etannet siffer enn 2, er benyttet i den innrapporterte aktiviteten til NPR. Så lenge det praktiseresulik koding av pasienter på LAR, vil det være vanskelig å identifisere pasientgruppen ogdermed også å gi en fullstendig oversikt over det øvrige tilbud denne pasientgruppen mottari spesialisthelsetjenesten. Av samme grunn er det også for tidlig å kunne gi en geografiskoversikt over LAR-pasientene.Statistikk som er basert på et avgrenset materiale; et selektert utvalg, er det vi kan presentereher. Inklusjonskriteriet er at pasienten har vært tilknyttet en LAR-enhet, er vurdert for LAR; eneller flere ganger, i løpet av 2010 og kodet med ICD 10 F11.22. Pasienter med tilstandskodeF11.22 ved ruspoliklinikker hvor det ikke fremgår av pasientdata at det dreier seg om en LARenhet,inngår ikke. Dette kan imidlertid både dreie seg om polikliniske spesialisthelsetjenestersom ytes LAR pasienter eller om et desentralisert LAR-senter.Pasientene som er valgt ut er altså behandlet ved institusjoner/tjenesteenheter som har somhovedoppgave å delta i behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Totalt er 1370 pasienterkodet med fagområde LAR og tilstandskode F11.22 i pasientdata 2010 og utvalget inkludererto tredjedeler av disse. Utvalget inkluderer LAR Øst, ARP Utredning og metadon-teamet(Vestre Viken HF, sykehuset Buskerud), LAR ved Vestfoldklinikken, MAR Telemark, MARIA(Sørlandet sykehus), LAR i Stavanger, LAR-Midt og LAR-Nord.3.3 Kjennetegn ved utvalget av LAR-pasienterUtvalget av LAR-pasienter var på 843 pasienter og er beskrevet med hensyn på alder ogkjønn i tabell 3.1.Tabell 3.1 Andel pasienter; kvinner og menn, fordelt (prosent) etter aldersgruppe og andel menn i hveraldersgruppe. Utvalg av LAR-pasienter.AldersgruppeMenn(N=602)Kvinner(N=241)Totalt(N=843)18-22 år * 2 1 2023-29 år 8 12 9 6330-39 år 40 37 39 7340-49 år 35 37 36 7050-59 år 16 12 15 7660-69 år * 0 * 100Totalt 100 100 100 71* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneAndel menn28 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Majoriteten av pasientene er i alderen 30-49 år; samlet sett utgjør dette 75 prosent av allepasientene i utvalget. Over to tredjedeler av pasientene er menn.Tabell 3.2 Forekomst av behandlingstilbudet til utvalget av LAR-pasienter. Pasientdata TSB 2010.LAR-pasienter Døgnpasienter Kun poliklinisk behandlede Alle pasienterAntall pasienter(utvalg)i TSBpasienter i TSBTSBAntall pasienter (N=) 843 14850 8408 23258Tilbud fra TSB (%)Døgnbehandling 37 100 0 36Kun poliklinisk behandling 63 0 100 64Tilbud fra psykisk helsevern for voksne (%) 24 40 24 29Døgnbehandling 10 19 10 13Kun poliklinisk behandling 14 21 13 16Intet tilbud i 2010 76 60 76 71Samlet tilbud TSB og PHV (%)Kun døgntilbud TSB 27 60 0 22Døgn tilbud PH 10 19 10 13Poli PH 14 21 13 16Kun poli TSB 49 0 76 49Totalt 100 100 100 100Tabell 3.2 viser tilbudet til pasientene i LAR-utvalget. Resultatene viser at andelen avpasientene som mottar døgnbehandling i tillegg til LAR-tilbudet er på linje med andelen forTSB-pasientene som helhet. LAR pasientene i dette utvalget mottar imidlertid i noe mindregrad tilbud fra psykisk helsevern sammenlignet med TSB-pasientene samlet sett: En fjerdedelav LAR-pasientene får behandling i psykisk helsevern mot omlag 30 prosent når vi ser allepasientene i TSB under ett.3.4 Døgntilbud i psykisk helsevern for utvalget av LAR-pasienterVed beskrivelse av tilbudet i psykisk helsevern til pasientene i LAR-utvalget, er detteutvalget sammenlignet med to andre pasientgrupper uten LAR-pasienter i både TSB ogpsykisk helsevern. På grunn av den varierende kodingspraksisen er det usikkerhet omkringidentifisering av LAR-pasienter. For å være helt sikre på at potensielle LAR-pasienten bleekskludert fra sammenligningsgruppene er alle pasientene med minst en forekomst av F11.2,ekskludert fra pasientgruppene LAR-utvalget sammenlignes med. I tillegg er alle pasienterTSB og alle pasienter i psykisk helsevern tatt med.I tabell 3.3 er nøkkeltall for døgntilbudet i psykisk helsevern presentert.29


Tabell 3.3 Utvalg av LAR-pasienter som mottar døgntilbud i psykisk helsevern for voksne. Nøkkeltall. Pasientdatapsykisk helsevern for voksne 2010.Døgntilbud i PHVLAR-pasienter(utvalg)Pasienter i TSB(eksklusiveF11.2)Alle pasienterTSBPasienter i PHV(eksklusive F11.2)Alle pasienterPHVAntall pasienter i døgntilbud (N=) 84 2 393 3 123 24 215 27 537Antall pasienter totalt i PHV (N=) 206 5 110 6 832 113 695 121 444Andel pasienter i døgnbeh.(%) 41 47 46 21 23Antall utskrivninger (N=) 173 5 071 6 443 45 295 52 182Ved sykehus 87 3 460 4 455 26 014 30 750Ved DPS 84 1 555 1 917 18 806 20 877Ved andre 1 * 56 71 475 555Andel utskrivninger (%)Ved sykehus 50 68 69 57 59Ved DPS 49 31 30 42 40Ved andre1 (%) * 1 1 2 1Median varighet (antall dager) 3 5 5 8 8Ved sykehus 2 3 3 7 6Ved DPS 6 10 10 11 11Antall oppholdsdøgn (N=) 3 410 77 561 98 534 1 213 738 1 322 613Ved sykehus 1 005 42 709 52 450 693 597 752 370Ved DPS 1 936 31 414 40 282 466 227 509 526Ved andre1 469 3 438 5 802 53 914 60 717Andel oppholdsdøgn (%) 100 100 100 100 100Ved sykehus (%) 29 55 53 57 57Ved DPS (%) 57 41 41 38 39Ved andre1 (%) 14 4 6 4 51I denne kategorien inngår institusjoner som ikke er klassifisert som sykehus eller DPS. Dette dreier seg om psykiatriske sykehjem ellerbehandlingssentra med døgntilbud.* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningeneI denne tabellen ser vi på døgntilbudet til LAR-pasienter, andre pasienter i TSB og pasienteri psykisk helsevern for voksne ved bruk av noen utvalgte nøkkeltall. Disse nøkkeltallene giren summarisk oversikt over omfanget av døgnbehandling til disse pasientgruppene. LARpasientenei utvalget har i noe mindre grad hatt døgnbehandling i løpet av 2010 sammenlignetmed de øvrige pasientene fra TSB. For LAR-pasientene som har mottatt døgnbehandling hardette i mindre grad funnet sted ved sykehusene. Ved behandling i sykehus er varigheten avdøgnoppholdene kortere enn for de øvrige pasientene. Dette bidrar til at andel oppholdsdøgnved sykehus er lavere for denne pasientgruppen. LAR-pasientene i dette utvalget har ogsåmottatt behandling ved andre institusjoner, som i dette tilfellet dreier seg om Manifestsentret.3.5 Diagnosefordelingen i psykisk helsevern for utvalgetav LAR-pasienterI tabell 3.4 er diagnosefordelingen basert på avsluttede institusjonsopphold presentert forutvalget av LAR-pasienter som sammenlignes med øvrige kategorier som ikke inkludererpasienter behandlet for opiatavhengighet.30 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Tabell 3.4 Diagnosefordeling (prosent) for døgnpasientene i psykisk helsevern. Siste registrerte hovedtilstand.Avsluttede institusjonsopphold i psykisk helsevern for voksne.2010.DiagnosegrupperLAR-pasienterPasienter i TSB(eksklusiveF11.2)Alle pasienterTSBPasienter i PHV(eksklusiveF11.2)Alle pasienterPHVAvsluttede institusjonsopphold(N=)173 5 071 6 443 45 295 52 182Organiske lidelser (F0) * 1 1 3 2Ruslidelse- alkohol (F10) 0 23 19 3 5Ruslidelse- opiater (F11) 14 0.2 4 0.1 1Ruslidelse- cannabinoider (F12) 0 2 2 0.4 1Ruslidelse- sedativa/hypnotika (F13) 0 2 2 0.4 1Ruslidelse- kokain (F14) 0 0.1 0.2 0.01 0Ruslidelse- andre stimulanter(F15) * 5 5 1 1Ruslidelse- hallusinogener (F16) * 0 0.1 0 0Ruslidelse- tobakk (F17) 0 0 0 0 0Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18) 0 0.1 0.1 * 0.01Ruslidelse- multiple stoffer (F19) 34 18 22 2 4Schizofrenier (F2) 31 9 9 25 23Affektive lidelser (F3) 13 15 13 30 28Nevroser (F4) 4 8 8 15 14Atferdssyndromer (F5) 0 1 0.5 2 2Personlighetsforstyrrelser (F6) 0 9 8 9 9Psykisk utviklingshemming (F7) 0 0.1 0.1 1 1Utviklingsforstyrrelser (F8) 0 0.1 0.1 1 1Atferdsforstyrrelser (F9) 0 2 2 1 1Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0 0.4 0.5 1 1Sykdommer i nervesystemet (G) 0 * * 1 1Faktorer m bet for helsetilstanden (Z) * 4 3 5 5Totalt 100 100 100 100 100ICD 10 F, G og Z * 0.3 0.3 0.5 0.5ICD10 mangler 9 7 7 7 7*Færre enn 5 ligger til grunn for beregningenePasientene i LAR-utvalget er i større grad behandlet for ruslidelse forårsaket ved bruk avmultiple stoffer og schizofreni sammenlignet med de øvrige TSB-pasientene som er behandleti psykisk helsevern. Disse to tilstandsgruppene utgjør nesten to tredjedeler av LAR-pasientenesom får døgnbehandling i psykisk helsevern. Ruslidelse grunnet bruk av opiater og affektivelidelser er angitt som hovedtilstand for hhv 14 og 13 prosent av pasientene.3.6 AvslutningSpesialisthelsetjenesten har ansvar for vurdering av oppstart med LAR og eventuell avslutningav LAR-behandling. LAR-pasientene vil være registrert med en aktivitet i pasientdata fraspesialisthelsetjenesten ved oppstart (og også ved avvikling). I pasientdata ble om lag 400pasienter identifisert basert på bruk av ICD10 F11.22, fagområde LAR 13 og vurderingsår 2010.I alt er 1354 pasienter kommet til i LAR i løpet av 2010. Videre bruker enkelte LAR-enhetersom er organisert i psykisk helsevern fagområde RUS (360) i stedet for fagområde LAR (365).Dette tyder på at kodebruken ikke er innarbeidet godt nok til at LAR-pasienter kan identifiseresi pasientdata ennå.13 Fagområde etter vurdering av henvisningen. NPR-meldingen versjon 47.0.4.31


En god identifisering av pasienter i LAR i pasientdata vil forutsette bruk av ICD10 F11.22 ogfagområde LAR.Et utvalg av LAR-pasienter er basert på følgende utvalgskriterium: Pasientens kontakt erregistret med tilstandskode ICD F11.22 og knyttet til en henvisningen som er vurdert for LARi 2010 ved en LAR-enhet. Utvalget utgjør 843 pasienter. Utvalget av LAR-pasienter bestårav 71 prosent menn, 49 prosent av pasientene er yngre enn 40 år. Disse resultatene erganske sammenfallende med resultatene fra statusrapporten i 2010; publisert av SERAF, somomfatter alle pasienter i LAR i 2010.Dette utvalget av LAR-pasienter er laget for å kunne estimere omfanget på det samledespesialisthelsetjenestetilbudet; i dette tilfellet psykisk helsevern for voksne og TSB, som tilbysLAR-pasienter.Det samlede tilbudet er kjennetegnet ved at LAR-pasienter mottar døgnbehandling i TSB pålinje med den gjennomsnittlige TSB-pasient. Mens 29 prosent av pasientene i TSB får ettbehandlingstilbudet fra psykisk helsevern; innleggelse eller poliklinisk behandling, er det 24prosent av LAR-pasientene som mottar dette.Ser vi på døgntilbudet i psykisk helsevern til dette utvalget av LAR-pasienter og sammenlignerdet med døgntilbudet til andre TSB-pasienter, ser vi at færre av LAR-pasientene fårdøgnbehandling, ved døgnbehandling er det sjeldnere innleggelse ved sykehus, og vedinnleggelse blir pasientene utskrevet raskere.Nesten to tredjedeler av LAR-pasientene i døgnbehandling i psykisk helsevern får dettetilbudet for ruslidelse grunnet bruk av flere rusmidler eller for schizofreni. Affektive lidelser ellerruslidelse grunnen bruk av opiater er også angitt som hovedtilstand ved døgnbehandlingen ipsykisk helsevern.Resultatene her kan tyde på at LAR-pasientene ikke får noe merspesialisthelsetjenestebehandling enn andre pasienter. Når LAR-pasientene blir innlagt ipsykisk helsevern er i mindre grad ved sykehus sammenlignet med andre pasienter fra TSB.32 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


VedleggTabell 1 Kategorier (3 tegnskategorier) fra ICD 10 som er brukt i rapporten.ICD 10Kode BetegnelseBetegnelse i rapportenF00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser Organiske lidelser (F0)F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol Ruslidelse- alkohol (F10)F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater Ruslidelse- opiater (F11)F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider Ruslidelse- cannabinoider (F12)F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika Ruslidelse- sedativa/hypnotika (F13)F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain Ruslidelse- kokain (F14)F15Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av bruk av andre stimulanter,inklusive kaffeinRuslidelse- andre stimulanter(F15)F16 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av hallusinogener Ruslidelse- hallusinogener (F16)F17 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av tobakk Ruslidelse- tobakk (F17)F18 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flyktige løsemidler Ruslidelse- flyktige løsemidler (F18)F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer Ruslidelse- multiple stoffer (F19)F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser Schizofrenier (F2)F30-F39 Affektive lidelser stemningslidelser Affektive lidelser (F3)F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser Nevroser (F4)F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer Atferdssyndromer (F5)F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne Personlighetsforstyrrelser (F6)F70-F79 Psykisk utviklingshemming Psykisk utviklingshemming (F7)F80-F89 Utviklingsforstyrrelser Utviklingsforstyrrelser (F8)F90-F98Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne.ogungdomsalderAtferdsforstyrrelser (F9)F99 Uspesifisert psykisk lidelse Uspesifisert psykisk lidelse (F99)G00-G99 Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i nervesystemet (G)Z00-Z99 Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Faktorer med bet for helsetilstanden (Z)33


Tabell 2 Varigheten av institusjonsoppholdene. Institusjoner. Avsluttede institusjonsopphold.2010.Region InstitusjonVarigheten av institusjonsoppholdene (dager) AntallNedreØvreMedian2 Trimpunkt 1 utskrivningerkvartil 2 kvartil 43 (N=)Helse Sør-Øst RHF Østfoldklinikken 10 14 22 40 306Seksjon for langtidsbehandling rus og psykiatri 22 74.5 154 352 42Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Klosteret 8 11 19 35.5 327Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Illegale rusmidler 7 11 15 27 270Avdeling avgiftning 1 (ANA) 6 10 14 26 860Avdeling avhengighetsbehandling unge 5.5 22 129.5 315.5 92Avdeling avhengighetsbehandling voksne 11 31 78 178.5 145Avdeling avgiftning 2 (AAA) 4 7 10 19 1360Avdeling rusakuttmottak 1 2 2 3.5 438Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk-Hov 21 65 257 611 38Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk-Sanderud 5 7 10 17.5 409Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk-Sørlihaugen 28 52 135 295.5 25ARP Utredning og metadonteamet 5 14 28 62.5 347AURA/ Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 9 17 24 46.5 202Vestfoldklinikken 9 19 29 59 467Avd for rus og avhengighet, Kristiansand og Arendal 6 12 22 46 779Privat A-senteret 78 99 120 183 73Blå Kors Behandlingssenter Eina 84 174.5 266 539 54Borgestadklinikken 3 12 43.5 104.25 432Bragernes Behandlingssenter 10 20 35 72.5 230Fredheim Stiftelsen 165 364 373 685 25Incognito klinikk 33 59 82 155.5 149Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 7 55 128 309.5 26Langørjan Gård 81.5 170.5 312 657.75 36Loland Behandlingssenter BA 23 64 151 343 135Nybøle 68 309 366.5 814.25 28Origosenteret 51.5 195 307 690.25 68Phoenix Haga 32 97 365 864.5 65Renåvangen Stiftelsen 2 10 90 222 123Riisby Behandlingssenter 4 27.5 181 446.5 166Samtun AS 63 180 284.5 616.75 321 Øvre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med korteste varighet.2 Grense for varigheten av institusjonsopphold hvor halvparten har kortere varighet og den andre halvparten har lengre varighet.3 Nedre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med lengst varighet.4 En beregnet grense for varighet av institusjonsopphold hvor 95 prosent av institusjonsoppholdene har varighet innenfor denne grensen.34 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Varigheten av institusjonsoppholdene (dager) AntallRegion InstitusjonNedreØvreMedian2 Trimpunkt 1 utskrivningerkvartil 2 kvartil 43 (N=)Solliakollektivet Stiftelsen 59 176.5 257 554 32Trasoppklinikken Stiftelsen 9.5 44.5 69 158.25 284Tyrili, Kampen 149.5 229.5 364 685.75 136Valdresklinikken Stiftelsen 3 3 18 40.5 275Veslelien 99 315 369 774 75Helse Vest RHF Stavanger universitetssjukehus, avd. unge 46 118 162 336 22Privat Rogaland A-senter AS 8 14 20 38 329Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 27 77 158 354.5 27Frelsesarmeens behandlingssenter 28 48 119 255.5 19Helse Vest RHF Karmøy DPS, Rusbehandling 51.5 69.5 372.5 854 16Privat Haugaland A-senter 23 64 92 195.5 78Karmsund ABR Senter Stiftelsen 42 97 172 367 57Helse Vest RHF Kronstad DPS, Floenkollektivet 36.5 128.5 260 595.25 24Privat Stiftelsen Bergensklinikkene 10 15 28 55 713Askøy Blå Kors Klinikk 53 83 123 228 131Kalfaret Behandlingssenter 97.5 143 348.5 725 20Helse Vest RHF Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik 20 38 82 175 59Privat Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 85 124.5 202 377.5 24Helse Midt-Norge RHF Vestmo Behandlingssenter 8 14 54 123 435Veksthuset Molde 52 128 284 632 51Nidarosklinikken 73 139 292 620.5 46Ungdomsklinikken 25 81.5 170 387.5 30Privat Lade Behandlingssenter 6 13 24 51 807N K S Kvamsgrindkollektivet AS 75 154 323 695 41Tyrili Stiftelsen, Høvringen gård 89 149 266 531.5 21Helse Nord RHF Færingen terapeutiske samfunn 3 35 166 410.5 45Nordlandsklinikken 7 21 64 149.5 224Tromsklinikken 7 15 35 77 229Finnmarksklinikken 14 28 42 84 90Privat Fossen Rusbehandling AS 38 123 197 435.5 69Sigma Nord AS 3 15 92 225.5 216Stiftelsen Finnmarkskollektivet 5 105 310 767.5 151 Øvre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med korteste varighet.2 Grense for varigheten av institusjonsopphold hvor halvparten har kortere varighet og den andre halvparten har lengre varighet.3 Nedre grense for varigheten av institusjonsopphold for de 25 prosent institusjonsoppholdene med lengst varighet.4 En beregnet grense for varighet av institusjonsopphold hvor 95 prosent av institusjonsoppholdene har varighet innenfor denne grensen.35


Tabell 3 Overføring til ny institusjon på samme dag som utskrivning, ny innleggelse (1 dag eller senere) etter utskrivning og median dager til ny innleggelse.Avsluttede institusjonsopphold.. 2010RegionInstitusjonoverføring tilannen institusjonTSBAndel utskrivninger etterfulgt av:ny innleggelsesamme institusjon annen institusjon TSBAndelMediandagerAndel Median dagerAntallutskrivninger(N=)Helse Sør-Øst RHF Østfoldklinikken 10 32 86 3 26 306Seksjon for langtidsbehandling rus og psykiatri 0 14 13 * 15 42Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Klosteret 7 30 61 8 88 327Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Illegale rusmidler 17 13 76.5 10 62 270Avdeling avgiftning 1 (ANA) 21 22 57.5 13 63.5 860Avdeling avhengighetsbehandling unge 9 14 21 29 21 92Avdeling avhengighetsbehandling voksne 26 21 3 21 46 145Avdeling avgiftning 2 (AAA) 9 33 43 16 50 1360Avdeling rusakuttmottak 60 10 7 4 31 438Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Hov * * 58 * 111 38Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sanderud 19 19 63 12 46 409Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sørlihaugen * 4 17 40 10 25ARP Utredning og metadonteamet 5 24 35 3 65 347AURA/ Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 10 18 69 * 97.5 202Vestfoldklinikken 6 24 69.5 6 102 467Avd for rus og avhengighet, Kristiansand/Arendal 11 26 80 3 69 779Privat A-senteret * * 196 21 38 73Blå Kors Behandlingssenter Eina 0 0 - 20 42 54Borgestadklinikken 7 27 63 3 141.5 432Bragernes Behandlingssenter * 33 49 7 129 230Fredheim Stiftelsen * 0 - * 85 25Incognito klinikk 0 7 34 13 74 149Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 0 * 13 31 98.5 26Langørjan Gård * 19 1 * 69 36Loland Behandlingssenter BA * 31 9 17 63 135Nybøle 0 * 14 * 65 28Origosenteret * 0 - 13 62 68Phoenix Haga 0 0 - 9 51.5 65Renåvangen Stiftelsen * 53 65 3 71 123Riisby Behandlingssenter 4 45 21 11 39 166Samtun AS 0 25 5.5 * 8 32Solliakollektivet Stiftelsen 0 * 1 * 255.5 3236 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


RegionInstitusjonoverføring tilannen institusjonTSBAndel utskrivninger etterfulgt av:ny innleggelsesamme institusjon annen institusjon TSBAndelMediandagerAndel Median dagerAntallutskrivninger(N=)Trasoppklinikken Stiftelsen * 26 1 8 43 284Tyrili, Kampen * * 1 15 114 136Valdresklinikken Stiftelsen * 48 32 4 75 275Veslelien * * 81 11 155 75Helse Vest RHF Stavanger universitetssjukehus, avd. unge voksne 0 23 3 23 207 22Privat Rogaland A-senter AS 23 11 64 9 14 329Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 0 26 66 26 37 27Frelsesarmeens behandlingssenter * * 17 * 55 19Helse Vest RHF Karmøy DPS, Rusbehandling 0 * 4 0 . 16Privat Haugaland A-senter 0 10 114 * 115 78Karmsund ABR Senter Stiftelsen 0 * 79 * 270.5 57Helse Vest RHF Kronstad DPS, Floenkollektivet 0 * 97 0 . 24Privat Stiftelsen Bergensklinikkene 9 25 68 5 62 713Askøy Blå Kors Klinikk * 15 9 15 98 131Kalfaret Behandlingssenter 0 * 90 * 15 20Helse Vest RHF Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik * 17 89.5 * 59 59Privat Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad * * 109 21 156 24Helse Midt-Norge RHF Vestmo Behandlingssenter 6 34 52.5 6 89 435Veksthuset Molde 10 14 2 10 74 51Nidarosklinikken * * 105 17 102.5 46Ungdomsklinikken * * 27 23 60 30Privat Lade Behandlingssenter 19 27 45.5 3 54 807N K S Kvamsgrindkollektivet AS * 24 1 22 63 41Tyrili Stiftelsen, Høvringen gård * 0 - * 225 21Helse Nord RHF Færingen terapeutiske samfunn * 27 20 13 18.5 45Nordlandsklinikken 4 19 48 7 96.5 224Tromsklinikken 12 27 34 6 147 229Finnmarksklinikken * 42 59.5 * 61.5 90Privat Fossen Rusbehandling AS 10 * 29 7 76 69Sigma Nord AS * 43 25 6 126 216Stiftelsen Finnmarkskollektivet 0 0 - * 347 15* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningene37


Tabell 4 Forekomst av ruslidelser som hovedtilstand. Andel opphold i prosent av alle opphold med hovedtilstand fra kapittel F, G eller Z i ICD 10.Avsluttede institusjonsopphold. 2010.Region InstitusjonAlkoholF10OpiaterF11Ruslidelse som skyldes bruk av:CannabinoiderF12Sedativa/hypnotikaF13Andre stimulanterF15Multiplestoffer F19AndelF10-19totaltHelse Sør-Øst RHF Østfoldklinikken 13.3 56.1 6.5 6.1 16.0 * 98Seksjon for langtidsbehandling rus og psykiatri 21.4 19.0 11.9 * 23.8 16.7 98Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Klosteret * 0.0 0.0 * 0.0 * 83Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Illegale rusmidler * 36.9 8.0 3.0 12.9 35.4 98Avdeling avgiftning 1 (ANA) 0.9 65.0 2.7 4.0 4.6 0.9 79Avdeling avhengighetsbehandling unge 5.7 37.9 19.5 * 16.1 11.5 97Avdeling avhengighetsbehandling voksne 6.3 64.3 3.5 6.3 7.7 3.5 92Avdeling avgiftning 2 (AAA) 86.0 4.6 0.4 4.4 0.6 1.2 97Avdeling rusakuttmottak 45.4 40.6 1.1 3.4 7.3 * 99Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Hov * 18.5 * 0.0 * 22.2 74Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sanderud 28.4 43.1 2.8 3.0 3.0 10.9 91Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sørlihaugen 0.0 * 0.0 0.0 * * 100ARP Utredning og metadonteamet 11.9 37.4 11.9 4.7 17.8 13.6 98AURA/ Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 13.9 45.0 7.4 3.5 4.5 18.3 94Vestfoldklinikken 34.0 46.2 3.1 2.3 8.0 4.2 98Avd for rus og avhengighet, Kristiansand/Arendal 28.9 8.4 3.0 3.0 4.1 49.8 97Privat A-senteret 85.7 * * * * 0.0 95Blå Kors Behandlingssenter Eina 79.2 * 0.0 * * 9.4 94Borgestadklinikken 22.6 11.8 4.9 10.1 8.7 13.9 72Bragernes Behandlingssenter 86.5 * * 6.3 0.0 * 97Fredheim Stiftelsen * 0.0 0.0 0.0 0.0 92.0 100Incognito klinikk 79.1 * * 13.5 0.0 0.7 99Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 0.0 * * 0.0 53.8 0.0 77Langørjan Gård * * 0.0 0.0 * 35.7 61Loland Behandlingssenter BA 16.9 35.5 9.7 * 25.8 7.3 98Nybøle 0.0 18.5 0.0 0.0 0.0 0.0 19Origosenteret 9.1 43.6 21.8 * 16.4 * 100Phoenix Haga 4.1 18.4 18.4 * 16.3 34.7 100Renåvangen Stiftelsen 8.3 29.2 * 0.0 26.4 27.8 100Riisby Behandlingssenter 72.9 5.7 * 11.4 3.6 * 99Samtun AS * 0.0 28.1 0.0 15.6 50.0 100Solliakollektivet Stiftelsen 0.0 * * 0.0 0.0 50.0 9038 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Region InstitusjonAlkoholF10OpiaterF11Ruslidelse som skyldes bruk av:CannabinoiderF12Sedativa/hypnotikaF13AndrestimulanterF15MultiplestofferF19Tyrili, Kampen * 44.1 11.8 * 17.6 8.8 88Valdresklinikken Stiftelsen 59.3 * 2.5 * 7.3 9.8 81Veslelien 0.0 * 0.0 0.0 * * 100Helse Vest RHF Stavanger universitetssjukehus, avd. unge voksne 0.0 * * 0.0 0.0 76.2 90Privat Rogaland A-senter AS 27.4 50.8 9.1 1.8 6.1 4.0 99Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 19.2 38.5 * * * * 96Frelsesarmeens behandlingssenter 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 80.0 80Helse Vest RHF Karmøy DPS, Rusbehandling 0.0 * * 0.0 * 31.3 81Privat Haugaland A-senter 52.6 15.4 9.0 * 12.8 * 97Karmsund ABR Senter Stiftelsen * 50.9 0.0 1.8 3.6 27.3 87Helse Vest RHF Kronstad DPS, Floenkollektivet 0.0 42.1 0.0 0.0 5.3 42.1 89Privat Stiftelsen Bergensklinikkene 27.7 49.9 2.5 5.3 7.8 1.0 94Askøy Blå Kors Klinikk 27.2 42.4 * * 12.8 11.2 98Kalfaret Behandlingssenter * 47.4 * 0.0 * * 100Helse Vest RHF Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik 41.8 0.0 0.0 0.0 0.0 45.5 87Privat Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 0.0 100Helse Midt-Norge RHF Vestmo Behandlingssenter 59.5 11.3 3.6 3.6 12.8 6.6 97Veksthuset Molde 0.0 * * 0.0 0.0 80.5 85Nidarosklinikken * 44.1 * 0.0 26.5 * 88Ungdomsklinikken * 0.0 * 0.0 * * 100Privat Lade Behandlingssenter 41.4 26.5 7.2 4.0 12.5 4.6 96N K S Kvamsgrindkollektivet AS * 26.8 * 0.0 34.1 17.1 93Tyrili Stiftelsen, Høvringen gård * 33.3 * 0.0 * * 76Helse Nord RHF Færingen terapautiske samfunn * * 36.7 0.0 46.7 * 100Nordlandsklinikken 47.0 18.6 3.3 5.5 8.7 6.0 89Tromsklinikken 49.3 30.9 4.6 * 12.0 * 99Finnmarksklinikken 60.0 0.0 * 0.0 17.8 14.4 94Privat Fossen Rusbehandling AS * 35.3 0.0 0.0 0.0 * 76Sigma Nord AS 65.7 6.9 14.7 * 11.8 0.0 100Stiftelsen Finnmarkskollektivet 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 100.0 100AndelF10-19totalt* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningene39


Tabell 5 Registrering av hovedtilstand ved institusjonene. Avsluttede institusjonsopphold. 2010Region InstitusjonAndel utskrivninger (prosent) medhovedtilstand: HovedtilstandmanglerRuslidelse(F10-19)AnnenF-diagnose(andel av alle)AntallutskrivningerHelse Sør-Øst RHF Østfoldklinikken 98 1 4 306Seksjon for langtidsbehandling rus og psykiatri 98 * 0 42Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Klosteret 83 17 98 327Avdeling Rus og avhengighet, seksjon Illegale rusmidler 98 2 3 270Avdeling avgiftning 1 (ANA) 79 0 1 860Avdeling avhengighetsbehandling unge 97 * * 92Avdeling avhengighetsbehandling voksne 92 5 1 145Avdeling avgiftning 2 (AAA) 97 2 2 1360Avdeling rusakuttmottak 99 1 0 438Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Hov 74 22 29 38Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sanderud 91 5 4 409Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk -Sørlihaugen 100 0 72 25ARP Utredning og metadonteamet 98 2 3 347AURA/ Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 94 5 0 202Vestfoldklinikken 98 2 44 467Avd for rus og avhengighet, Kristiansand/Arendal 97 1 2 779Privat A-senteret 95 4 23 73Blå Kors Behandlingssenter Eina 94 6 2 54Borgestadklinikken 72 16 2 432Bragernes Behandlingssenter 97 3 3 230Fredheim Stiftelsen 100 0 0 25Incognito klinikk 99 1 1 149Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen 77 23 50 26Langørjan Gård 61 36 22 36Loland Behandlingssenter BA 98 2 8 135Nybøle 19 81 4 28Origosenteret 100 0 19 68Phoenix Haga 100 0 25 65Renåvangen Stiftelsen 100 0 41 123Riisby Behandlingssenter 99 1 16 166Samtun AS 100 0 0 32Solliakollektivet Stiftelsen 90 10 69 32Trasoppklinikken Stiftelsen 87 13 0 28440 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Region InstitusjonAndel utskrivninger medhovedtilstand:Ruslidelse(F10-19)Hovedtilstandmangler(andel av alle)Antall utskrivningerValdresklinikken Stiftelsen 81 0 0 275Veslelien 100 0 96 75Helse Vest RHF Stavanger universitetssjukehus, avd. ung 90 10 5 22Privat Rogaland A-senter AS 99 1 0 329Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 96 4 4 27Frelsesarmeens behandlingssenter 80 * 47 19Helse Vest RHF Karmøy DPS, Rusbehandling 81 * 0 16Privat Haugaland A-senter 97 0 0 78Karmsund ABR Senter Stiftelsen 87 13 * 57Helse Vest RHF Kronstad DPS, Floenkollektivet 89 * * 24Privat Stiftelsen Bergensklinikkene 94 6 28 713Askøy Blå Kors Klinikk 98 2 5 131Kalfaret Behandlingssenter 100 0 * 20Helse Vest RHF Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronv 87 * * 59Privat Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad 100 0 * 24Helse Midt-Norge RHF Vestmo Behandlingssenter 97 2 37 435Veksthuset Molde 85 * * 51Nidarosklinikken 88 12 26 46Ungdomsklinikken 100 0 73 30Privat Lade Behandlingssenter 96 3 3 807N K S Kvamsgrindkollektivet AS 93 * 0 41Tyrili Stiftelsen, Høvringen gård 76 24 0 21Helse Nord RHF Færingen terapautiske samfunn 100 0 33 45Nordlandsklinikken 89 10 18 224Tromsklinikken 99 1 5 229Finnmarksklinikken 94 4 0 90Privat Fossen Rusbehandling AS 76 18 75 69Sigma Nord AS 100 0 53 216Stiftelsen Finnmarkskollektivet 100 0 40 15* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningene41


Tabell 6 Antall pasienter med henvisning til fagområde LAR og herav omfanget av pasienter med ICD 10 F11.2 med vilkårlig 4-siffer eller ICD10 F11.22. Pasienter somhar mottatt polikliniske tjenester i TSB i 2010.Region InstitusjonTotalt antallpasienterF11.2x F11.22(N=) (N=) (%) (N=) (%)Helse Sør-Øst RHF Østfoldklinikken 72 61 85 52 72 19Sosialmedisinsk Poliklinikk Askim 32 30 94 17 53 7Sosialmedisinsk Poliklinikk Halden 23 20 87 14 61 6Sosialmedisinsk Poliklinikk i Fredrikstad 92 91 99 76 83 46Sosialmedisinsk Poliklinikk Moss 49 48 98 27 55 15Sosialmedisinsk Poliklinikk Sarpsborg 50 50 100 32 64 6AHUS - Grorud Rusmiddelpoliklinikk 0Jessheimklinikken, Rusmiddelpoliklinikke 0Lillestrømklinikken, Rusmiddelpoliklinik 0Langtidsbehandling unge 0Avdeling avhengighetsbehandling voksne 0Avdeling avgiftning 2 (AAA) 0Avdeling rusakuttmottak 0Avdeling spesialiserte poliklinikker - LAR Øst 507 484 95 329 65 119Follo DPS, sosialmedisinsk enhet 0Alna DPS, rusmiddelpoliklinikk 0Avdeling for personlighetspsykiatri 0Søndre Oslo DPS, Ruspoliklinikken 0Sykehuset Innlandet, Avd for rusrelatert psyk - Sanderud 0DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland - Rus *DPS Hamar, Poliklinikk Rus Hamar 5 * * * * *DPS Kongsvinger, Poliklinikk - Rus 0DPS Lillehammer, Poliklinikk Rus 0DPS Tynset, Poliklinikk Rus 0ARP Utredning og metadonteamet 271 267 99 * 1 *PSA, psykiatrisk ungdomsteam 0Sosialmedisinsk klinikk, Sandvika 9 7 78 6 67 *Vestfoldklinikken 360 121 34 10 3 0Vurderti 2010(N=)MAR-Telemark 46 45 98 44 96 41Avd for rus og avhengighet, Kristiansand /Arendal *Privat Tøyen DPS, Seksjon ruspoliklinikk 0A-senteret 042 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


Region InstitusjonBlå Kors Øst 0Borgestadklinikken *Bragernes Behandlingssenter 0Incognito klinikk *Loland Behandlingssenter BA 0Origosenteret 0Renåvangen Stiftelsen 0Solliakollektivet Stiftelsen 0Trasoppklinikken Stiftelsen 0Tyrili, Kampen 0Valdresklinikken Stiftelsen 0Veslelien 0Totalt ant pas F11.2x F11.22(N=) (N=) (%) (N=) (%)Helse Vest RHF Stavanger universitetssjukehus, avd. ung 362 359 99 358 99 64Karmøy DPS, Rusbehandling 0Kronstad DPS, Floenkollektivet 0Psykiatrisk ungdomsteam, Kronstad DPS 0Privat Rogaland A-senter AS 32 29 91 21 66 18Duedalen Blå Kors Behandlingssenter 0Frelsesarmeens behandlingssenter 0Blå Kors Poliklinikk Sandnes *Haugaland A-senter 0Karmsund ABR Senter Stiftelsen 0Stiftelsen Bergensklinikkene 243 227 93 191 79 39Askøy Blå Kors Klinikk 0Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad *Helse Midt-Norge RHF Vestmo Behandlingssenter 0Veksthuset Molde 0Nidarosklinikken 5 0 0 0 0 0Ungdomsklinikken 0LAR-Midt (LegemiddelAssistert Rehabilite 192 175 91 5 3 1Sykehuset Levanger 0Privat Lade Behandlingssenter 0N K S Kvamsgrindkollektivet AS 0Helse Nord RHF Nordlandssykehuset Bodø, Rusteam Bodø 0Færingen terapautiske samfunn 0Vurderti 2010(N=)43


Region InstitusjonTotalt ant pas F11.2x F11.22(N=) (N=) (%) (N=) (%)Tromsklinikken * * * * * *LARiNord 147 141 96 95 65 34Finnmarksklinikken 0Vurderti 2010(N=)* Færre enn 5 ligger til grunn for beregningene44 Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2010


HelsedirektoratetPb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloTlf.: 810 20 050Faks: 24 16 30 01www.helsedirektoratet.no

More magazines by this user
Similar magazines